Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Budsjettforslaget er basert på at Kultur- og kirkedepartementet får et samlet ansvar for å koordinere statens virksomhet overfor frivillige organisasjoner fra 1. januar 2005. Utenom dette er det lagt til grunn uendret aktivitetsnivå i forhold til 2004.

Økningen på 7,5 mill. kroner fra 2004 til 2005 kan spesifiseres slik:

• prisomregning: 0,5 mill. kroner

• kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2004: 2,7 mill. kroner

• økte fellesutgifter til Statens forvaltnings­tjeneste: 1,2 mill. kroner

• omlegging av el-avgiften: 0,2 mill. kroner

• økte husleieutgifter: 0,2 mill. kroner

• lønns- og driftsmidler til frivillighetsforvaltning: 2,7 mill. kroner, hvorav 3 stillinger og 1,7 mill. kroner er overført fra Helsedepartementet

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Lotteri- og stiftelses­tilsynet. Bevilgningen skal også dekke utgifter til oppgaver som utføres av Statens innkrevingssentral, samt utgifter knyttet til Brønnøysundregistrene. Det er videre avsatt midler til drift av Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet m.m.

Bevilgningsforslaget innebærer en reell reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til 2004. Reduksjonen skyldes redusert behov for kjøp av tjenester i Justervesenet og Statens innkrevingssentral og oppgave- og aktivitetstilpasning i Lotteri- og stiftelsestilsynet i forbindelse med at Norsk Tipping AS fra 2006 får enerett til drift av utbetalingsautomater, jf. Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) og Innst. O. nr. 124 (2002-2003). Det er avsatt midler til 48 faste stillinger inkl. kontrollenheten på Hamar og Lotterinemndas sekretariat, samt i tillegg to nye årsverk knyttet til administrasjon og forvaltning av nye oppgaver etter stiftelsesloven.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3305, postene 02 og 03. Aktivitet tilknyttet oppgaver etter stiftelsesloven er forutsatt dekket fullt ut av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3305, post 04 Avgift, gebyr - stiftelser. Sistnevnte forutsetter stortingsvedtak i samsvar med forslag i Ot.prp. nr. 88 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelses­loven).

Det er lagt til grunn at tilsynsarbeidet knyttet til stiftelser isolert sett vil kreve om lag 10 årsverk avhengig av organisering av tilsynet, jf. pkt. 2.4 i Ot.prp. nr. 88 (2003-2004). En samlokalisering og samorganisering med eksisterende tilsyn av lotteri og pengespill forventes å gi mer rasjonell administrasjon av tilsynsvirksomheten gjennom utnyttelse av eksisterende ressurser og kompetanse. På grunn av endringene i spille- og lotterilovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 44 (2002-2003), vil Lotteri­tilsynets oppgaver endres og bli noe mindre i omfang. Samorganisering av Lotteri- og stiftelsestilsynet vil derved kunne bidra til å opprettholde antall statlige arbeidsplasser i Førde.

Det vil også bli vurdert om en overføring av politiets nåværende forvaltningsoppgaver etter ­lotteriloven til tilsynsvirksomheten i Førde vil kunne gi tilsvarende synergieffekter.

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Med virkning fra spilleoverskuddet for 2002 har Stortinget endret reglene for fordelingen av spilleoverskuddet, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den delen av overskuddet som tidligere ble fordelt til forskning, og inntektsført i statsbudsjettet, nå skal fordeles likt mellom kultur og idrett. Spilleoverskuddet til forskning er med dette faset ut fra 2005. For 2005 skal overskuddet fra Norsk Tipping fordeles med en halvpart til idrett og en halvpart til kultur. Samtlige spillemidler til idrettsformål skal som før fordeles av ­Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen.

På samme måte som for idrettsformål, må til­delingen av spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet (1/3) fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings årsmøte. Den resterende del av spilleoverskuddet til kulturformål i 2005 (2/3) blir inntektsført i statsbud­sjettet etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleår er godkjent i årsmøtet. Utgifter til kulturformål blir på samme måte som andre statsutgifter bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kulturformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS. Prognosen fra Norsk Tipping AS over forventet spilleoverskudd i 2004 er noe lavere enn i 2003. Dette gir etter fondsavsetning, jf. programkategoriomtalen ovenfor, samme tildeling til idrett og kultur i 2005 som i 2004 (1200 mill. kroner).

Post 02 Gebyr - lotterier

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 305, post 01. Som følge av automatreformen vil gebyrinntekter fra oppstilling av automater i det vesentlige bortfalle. Den foreløpige inntektsrammen foreslås derfor redusert med 42,8 mill. kroner i forhold til 2004 til 3,4 mill. kroner.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, jf. kap. 305, post 01. Som følge av automatreformen får Lotteri- og stiftelsestilsynet nye oppgaver knyttet til kontroll og tilsyn med Norsk Tippings drift av utbetalingsautomater, samt i forbindelse med kontrollen med avviklingen av den eksisterende automatdriften. Samlede utgifter til kontroll i tilknytning til Norsk Tipping og Norsk Rikstotos spill foreslås derfor økt med 33,6 mill. kroner i forhold til 2004 til 42,5 mill. kroner.

Post 04 Avgift, gebyr - stiftelser

Posten gjelder årsavgift og registreringsgebyr i tilknytning til opprettelsen av et stiftelsesregister. Inntektene skal dekke kostnader ved opprettelse og drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven. Den foreløpige inntektsrammen for 2005 foreslås fastsatt til 2 mill. kroner.

Post 05 Utjevningsfondet

Utjevningsfondet ble opprettet i 1992 for å sikre seg mot svingninger i inntektene fra Norsk ­Tippings spillevirksomhet. Det er ikke lenger samme behov for en slik sikkerhetsmekanisme og fondet vil bli avviklet over årene 2005 og 2006. Det inntektsføres i denne forbindelse i statsbudsjettet 158,8 mill. kroner tilsvarende 85 pst. av fondets kapital pr. 31. desember 2003, jf. også Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) og omtalen under programkategori 08.10.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen skal sikre økonomisk lik behandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, ved at disse får en tilsvarende bevilgning pr. medlem som statskirken. Tilskuddsordningen har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna, og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Det blir gitt tilskudd pr. medlem. Tilskudds­satsen blir beregnet på grunnlag av budsjetterte utgifter og medlemstall i Den norske kirke.

Samfunnene skal hvert år sende årsrapport og årsregnskap til fylkesmannen, som sender rapport til departementet.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddet videreføres for 2005 i samsvar med gjeldende lov. Det er tatt hensyn til forventet økning i medlemstallene. Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskot til livssynssamfunn er endret slik at det kan kreves fødselsnummer for alle tilskuddsberettigede medlemmer av tros- og livssynssamfunn, jf. Ot.prp. nr. 9 (2003-2004) og Innst. O. nr. 24 (2003-2004). Endringen skal gi bedre grunnlag for beregning av det enkelte tilskuddet. Kultur- og ­kirkedepartementet har tilbudt alle tros- og livssynssamfunn å delta i en felles framskaffelse av fødselsnummer begrenset til innføringsfasen for ordningen.

Fra 2004 er Den norske kirke omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner. Tilsvarende skattefritak gjelder for gaver til tros- og livssynssamfunn utenfor Den ­norske kirke, forutsatt at de er landsomfattende og har ett sentralledd som kan oppfylle kravene fra forskriftsmyndighetene. Regjeringen foreslår at også trossamfunn og ikke-religiøse livssynssamfunn som ikke har nasjonalt omfang, gis anledning til å opprette en registreringsenhet for administreringen av gavefradagsordningen, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005).

Post 75 Tilskudd til private kirkebygg

Formålet med tilskuddsordningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Departementet foreslår en bevilgning til nye byggeprosjekter i 2004 på 8,8 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er et viktig organ når det gjelder å skape dialog over tros- og livssynssgrenser. Regjeringen foreslår derfor å øke det årlige tilskuddet til Samarbeidsrådet med kr 250 000.

Tilskuddet vil etter dette bli fordelt slik:

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn: kr 593 000, Norges frikirkeråd: kr 824 000 og ­Norges kristne råd: kr 934 000.

Det er videre ført opp kr 250 000 til øvrige ­dialogprosjekter, herunder ­stipend.

Kr 500 000 er satt av til utgifter knyttet til nytt system for beregning av korrekte tilskuddsbeløp, jf. omtale under post 70.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det foreslås en bevilgning på 139,3 mill. kroner til tilskudd til kompensasjon for merverdiavgift på ­tjenester i 2005. Dette er en økning på 4,6 mill. ­kroner fra 2004, jf. kap. 1632, post 70.

I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett viste et flertall i finanskomiteen til at merverdiavgiftsreformen ville gi merutgifter for frivillige organisasjoner. Flertallet mente det var uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene ble svekket som følge av reformen og at det derfor måtte gjennomføres tiltak for at organisa­sjonene skulle kompenseres fullt ut for merkostnadene ved merverdiavgiftsreformen. Flertallet ba derfor regjeringen komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) om å gi Finansdepartementet fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner i 2002 som kompensasjon for merkostnader i 2001 og 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002). I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggs­bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 foreslo regjeringen en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning. Ordningen ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet.

Av Budsjett-innst S. nr. 1 (2002-2003) framgår det at finanskomiteen mener ordningen for merverdiavgiftskompensasjon ikke har funnet sin endelige form med tanke på effektivitet og treffsikkerhet og at det må innføres en sjablongordning for fordeling av det restbeløp som gjenstår etter utbetaling av tilskuddet til organisasjoner som har søkt merverdiavgiftskompensasjon på grunnlag av dokumenterte utgifter. Komiteen mente videre at en slik ordning burde utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig forsk­ningsinstitusjon og Frivillighetens Samarbeids­organ (FRISAM). Komiteen ba om at en varig ­ordning legges fram for Stortinget i revidert nasjonal­budsjett for 2003.

I St. prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet mv. foreslo regjeringen å overføre ansvaret for administrasjon og utbetaling av restbeløpet av de bevilgede midlene til FRISAM med sekretariat i Sosial- og helsedirektoratet. Komiteen tok dette til orientering, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). I St. prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet ble det redegjort for at arbeidet med å utforme en varig kompensasjonsordning og organisatoriske tilpasninger hadde vist seg mer omfattende enn forutsatt og at en tok sikte på å legge fram forslag til varig ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Ved behandlingen av budsjettforslaget for 2004 viste finanskomiteen til at Stortinget har åpnet for at kompensasjonen kan utbetales etter en sjablongordning, bl.a. for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag, og komiteen forutsatte at regjeringen legger dette til grunn ved fordelingen av kompensasjonen for 2003 og i arbeidet med en varig ordning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

På denne bakgrunn ba Sosialdepartementet FRISAM om å foreslå kriterier for en varig ordning for fordeling av bevilgningen til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester med utgangspunkt i opplegget for fordeling av kompensasjonen for 2003. I brev til Sosialdepartementet 17.6.2004 har FRISAM foreslått en skisse til en varig ordning for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner som bl.a. innebærer opprettelse av et register over frivillige organisasjoner. Registeret skal fungere i forhold til flere offentlige ordninger, og den årlige kompensasjonen skal gis som delvis refusjon for alle utgifter til merverdiavgift en organisasjon har hatt i regnskapsåret. FRISAM har påpekt at skissen må utredes nærmere.

Regjeringen vil i tråd med FRISAMs anbefaling arbeide videre med forslaget om et frivillighets­register og komme tilbake til Stortinget med saken.

Fordi det verken finnes eksakte opplysninger om hvilke organisasjoner som er påført merkost­nader som resultat av merverdiavgiftsreformen eller om omfang av merkostnadene, må en kompensasjonsordning utformes etter generelle kriterier. Sosialdepartementet fastsatte 25.5.04, på bakgrunn av innspill fra FRISAM, retningslinjer for kompensasjon for 2003. Retningslinjene følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen jf. vedlegg 5.

Departementet har hatt kontakt om saken med større frivillige organisasjoner, organisasjonssammenslutninger og FRISAM Organisasjonsforum. På denne bakgrunn foreslås det at midlene til merverdiavgiftskompensasjon i 2005 fordeles med utgangspunkt i retningslinjene av 25.5.04 med nødvendige tilpasninger som følger av at tilskuddsordningen er overført til Kultur- og kirkedepartementet. Ordningens målgruppe, sjablongfordeling av midlene mellom kategorier av organisasjoner og fordelingskommisjonen som vurderer om søker faller innenfor målgruppen, vil bli videreført. Fordelingskommisjonen avgir innstilling til departementet om fordelingen av tilskuddene, og departementet fatter vedtak om tildeling til den enkelte søker.

For å forenkle departementets arbeid med merverdiavgiftskompensasjon, og for å involvere frivillig sektor i dette arbeidet, blir sekretariatet for ordningen i 2005 lagt til Norsk musikkråd, som har bred erfaring med fordeling av offentlige midler.

Det forutsettes at arbeidet med fordelingen av tilskuddet til merverdiavgiftskompenasjon i 2005 bl.a. kan videreføre relevante administrative støttesystemer som register m.m. som er etablert i Sosial- og helsedirektoratet. Øvrige utgifter til sekretariatstjenester, annonsering, informasjon, møteutgifter m.m. dekkes innenfor ordningen med inntil 0,75 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Formålet med bevilgningen er å stimulere etablering av frivillighetssentraler og legge til rette for økt lokalt engasjement og frivillig innsats. Sentralene mobiliserer, formidler og samordner lokal frivillig innsats. Sentralene skal fungere som møteplasser og være et bindeledd mellom folk som ønsker å yte en frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner, menigheter, kommuner og andre som kan nyttiggjøre seg den frivillige innsatsen.

Det foreslås at det bevilges 63,2 mill. kroner til frivillighetssentraler for 2005. Dette er en økning på 4 mill. kroner fra 2004, jf. kap. 621, post 71, noe som både gir rom for å øke antallet sentraler og for å justere tilskuddsnivået. Inntil 3,5 mill. kroner av den delen av bevilgningen som ikke går til driftstilskudd til sentralene, kan benyttes til informasjon, kompetanseutvikling, rådgivning, evaluering mv. knyttet primært til frivillighetssentralene. Et nytt frittstående interessepolitisk samarbeidsorgan som er under etablering, jf. post 73, skal høres vedrørende endringer i retningslinjer og prinsipper for tildeling til sentralene. Departementet vil vurdere retningslinjene for frivillighetssentralene i 2005, herunder FRISAMs forslag framsatt i brev til Sosialdepartementet 17.12.03. Det er en forutsetning at sentralenes sosialpolitiske innretning blir opprettholdt, samtidig som det på sikt er ønskelig å bidra til å utvikle sentralene til mer sektorovergripende nærmiljøsentraler.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

Fra 2005 er bevilgningen til Frifond samlet under Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Bevilgningen skal gå til barns og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. Midlene til Frifond musikk blir fordelt gjennom Norsk musikkråd, midlene til Frifond ­teater gjennom Norsk teaterråd (tidligere Norsk Amatørteaterråd) og midler til andre kulturaktiviteter for barn og unge blir fordelt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Frifond barn og unge.

Hver av de tre paraplyorganisasjonene blir tildelt midlene som rundsumtilskudd. Det vil være paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt å rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det vil fra statens side ikke bli fastsatt detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene som vil bli gitt i tilsagnsbrevene. Dette er i tråd med det opplegget som tidligere er lagt til grunn for Kultur- og kirkedepartementets forvaltning av Frifond­midlene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene.

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner fordelt med 9,3 mill. kroner til Landsrådet for ­Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 4,5 mill. kroner til Norsk musikkråd og 1,2 mill. kroner til Norsk teaterråd. I tillegg kommer midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS som i 2005 ventelig vil utgjøre omlag 120 mill. kroner og som vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. Samlet tilskudd til Frifond øker fra 122 mill. kroner i 2004 til 135 mill. kroner i 2005.

De tre paraplyorganisasjonene har ved brev av 14.7.04 henvendt seg til departementet vedrørende utviklingen av Frifond. Departementet vil vurdere saken i 2005.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Sekretariatstjenester for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet ble i 2004 utført av Sosial- og helsedirektoratet. Organisasjonenes interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og er­faringsutveksling må imidlertid ivaretas av organisasjonene selv. Regjeringen har derfor besluttet å skille denne virksomheten ut fra statsforvaltningen. For å bidra til at de frivillige organisasjonene fortsatt skal kunne ha et samarbeidsorgan, foreslås det å bevilge et tilskudd til et sekretariat for organisasjonenes interessepolitiske arbeid. Kultur- og kirkedepartementet har orientert organisasjonene i FRISAM Kontaktforum og andre større frivillige organisasjoner og organisasjonssammenslutninger om dette. Departementet har videre tatt opp med organisasjonene muligheten for å danne en organisatorisk overbygning med et styre som kan være mottaker av tilskuddet, ansvarlig for at tilskuddet anvendes etter forutsetningene, samt være arbeidsgiver for de ansatte i sekretariatet. Det er ønskelig at samarbeidsorganet kan være bredt sammensatt, og det forutsettes at alle frivillige organisasjoner som ønsker det kan være representert. Det foreslås at det for 2005 bevilges 1.4 mill. kroner til etablering og drift av et sekretariat for denne virksomheten. Beløpet inkluderer midler til eventuell nødvendig grunnkapital ved etablering av den organisatoriske overbygningen. Ved tilsetting av ansatte i sekretariatet, skal det tas hensyn til eventuelle rettigheter ansatte fra FRISAM senter i Sosial- og helsedirektoratet måtte ha. Spørsmålet om medlemskap i Statens pensjonskasse for disse ansatte vil bli tatt opp med Moderniseringsdepartementet med sikte på at disse opprettholder sitt medlemskap i Pensjonskassen ved eventuell tilsetting i sekretariatet.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond, tilskudd til en rekke faste tiltak, og er tillagt sekretariatsfunksjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkl. sekreta­riatsfunksjoner. Videre blir utgifter til kultur­statistikk, evalueringer og oppfølging av operahusprosjektet dekket her. Det er i tillegg lagt inn 1,1 mill. kroner til gjennomføring av Østersjø­landenes syvende kulturministerkonferanse ­høsten 2005.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Norsk kulturfond

Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte ny­skapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

Hovedfordelingen for disponeringen av bevilgningen til Norsk kulturfond fastsettes i henhold til vedtektene for Norsk kulturfond ved kongelig resolusjon etter forslag fra Norsk kulturråd.

Tilskuddet til musikkensembler er styrket med 1 mill. kroner.

Den statlige støtten til Førde Internasjonale ­Folkemusikkfestival ble i 2004 gitt fra Norsk kulturfond. Forslaget for 2005 om å gi Førde Interna­sjonale Folkemusikkfestival status som knutepunkt­institusjon jf. kap. 323, post 72, innebærer ikke tilsvarende reduksjon i bevilgningen til Norsk kulturfond som dermed får større handlefrihet innenfor festivalstøtteordningen.

Gjennom spillemidler øremerket til den kulturelle skolesekken er scenekunstfeltet for skoleåret 2004-2005 tilgodesett med 6 mill. kroner av de midlene som fordeles sentralt. Av dette disponeres 3 mill. kroner av Norsk kulturråd til scenekunstproduksjoner for elever i grunnskolen og 3 mill. kroner disponeres av Norsk Scenekunstbruk til formidling av scenekunst til samme målgruppe.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges.

Til gjennomføring av EU-direktiv om opphavsrett er det foreslått en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere i tillegg til en videreføring av den eksisterende kollektive ordningen under denne posten, jf. omtale under kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70. Samlet foreslås det bevilget 52 mill. kroner under kap. 337, post 70 og kap. 320, post 51, hvorav den kollektive delen under sistnevnte post utgjør vel en tredjedel.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på ­kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2005 gjelder dette oppfølging av bevilgningen til ­program for kulturforskning (2003-2007).

Post 53 Samiske kulturformål

Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirke­departementets budsjett er samlet under denne posten, med unntak av midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01 og midler til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 72. Fra 2005 foreslås, i samråd med Sametinget og Riksarki­varen, 0,7 mill. kroner til samisk arkiv under denne posten overført til det statlige Arkivverket, jf. omtale under kap. 329, post 01. Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget.

Midlene skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipend­komitevederlag, utstillingsvederlag til sam­iske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Teáhter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek, mobil bibliotek­tjeneste og samiske museer.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Over denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet, og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet.

Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Investeringsplan for nasjonale kulturbygg

Formål og innhold

Det foreligger udekkede behov og mange urealiserte kulturbyggplaner og prosjekter. For å få et bedre beslutningsgrunnlag for tilskudd til nasjonale kulturbygg har departementet de seneste årene lagt fram en investeringsplan for kulturbygg.

I tillegg til å være et styringsdokument i beslutning om kulturbygginvesteringer i kommende fireårsperiode, skal planen gi en oversikt over prosjekter som er aktuelle etter fireårsperioden. Planen inneholder derfor anslag over bevilgningsmessige konsekvenser for de mest aktuelle prosjektene, mulig realiseringstid og prioritering mellom prosjekter. Den oppdateres hvert år og presenteres for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.

Forslag om investeringstilskudd i 2005 omtales nedenfor. Realiseringen av investeringstiltak i perioden etter 2005 vil avhenge av størrelsen på bevilgningene i det enkelte år i perioden.

Kultur- og kirkedepartementet må ta forbehold om at noen av prosjektene som kan være aktuelle fra 2006 og senere, er på et forberedende stadium og at kostnadsanslag ikke er basert på gjennomført prosjektering. Anslagene er derfor bare fore­løpige illustrasjoner av tilskuddsbehov. Først når nødvendig informasjon og dokumentasjon av ansvar foreligger vil departementet i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen ta stilling til kostnadsrammer og statlig finansiering. Anslått bevilgningsbehov i årene etter 2005 vil derfor måtte justeres for prosjekter som nå er i utrednings- eller planleggingsfasen og for prosjekter som ennå ikke er avklart. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til dette i den årlige rulleringen av investeringsplanen.

Alle beløp for årene etter 2005 er foreløpige plantall og innebærer ikke tilsagn om statlig tilskudd.

Tilskudd til prosjekter i 2005

I 2005 foreslås tilskudd til følgende 8 nasjonale ­kulturbygg og tusenårssteder: Eidsvoll 1814 – Riks­politisk senter, Kvæntunet, Glomdalsmuseets romaniavdeling, Fredriksten festning, Østsamisk museum i Neiden, Hringariki – Veien kulturminnepark, Telemarkskanalen og Hålogaland Teater.

Tilskudd i 2005 til tusenårsstedet i Sogn og Fjordane, Gulen, og i Nordland, Petter Dass-museet, gis fra kulturdelen av spillemidlene. Det samme gjelder tilskuddsbehov til tusenårsstedene Øystese i Hordaland og Oslo middelalderby.

Nye prosjekter i perioden 2006-2008

Det legges opp til at følgende nye prosjekter skal realiseres med statstilskudd i perioden 2006-2008:

Nationaltheatret gjennomførte i 1999 første byggetrinn i ombyggingen av Amfiscenen. Teatret har planer om å videreføre ombyggingen og gjennomføre andre nødvendige investeringsbehov innenfor en ramme på 15 mill. kroner.

Våren 2003 ble Bergen Kunstmuseums nye lokaler i Lysverkbygningen åpnet. Bygningen har et bruksareal på 6 878 kvm. I samsvar med investeringsplanen som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det foreløpig ført opp et statstilskudd på 18,7 mill. kroner i 2006.

Det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy skal formidle Knut Hamsuns forfatterskap. Senteret skal omfatte utstillingsarealer, bibliotek, lesesal, kafé og auditorium. Departementet legger til grunn en tilskuddsramme på 30 mill. kroner. Av dette er 1 mill. kroner bevilget.

Ája samisk senter i Kåfjord planlegger ut­videlse med 1 556 kvm. for å huse bibliotek, bokbussgarasje, duodji, verksted, miljø- og kulturvernavdeling for Sametinget, museum og språksenter. En delutbygging av senteret finansieres av senteret med tilskudd fra Troms fylkeskommune, Sametinget og Kåfjord kommune. Kostnadene for den resterende delen er anslått av Statsbygg til 21,3 mill. kroner.

Til Samisk Kunstmuseum er det ført opp et planleggingstilskudd på 1 mill. kroner i 2006. Det forutsettes at kunstmuseet inngår som en avdeling av De Samiske Samlinger. Tilskuddsanslaget på 30 mill. kroner er basert på foreløpig estimat. Endelig ramme må fastsettes etter at programmering og forprosjekt er gjennomført.

Agder naturmuseum og botaniske hage planlegger utbygging av museet med 2 282 kvm. Tilbygget skal inneholde rom for utstillinger, undervisnings­virksomhet, kontorer, verksted, magasin og personalrom. Kostnadsanslaget på 61,9 mill. kroner inkluderer estimert prisstigning fram til ferdigstillelse i juni 2008.

Bok- og blueshuset i Notodden er planlagt til 3 240 kvm. Det skal inneholde bluesutstilling, bibliotek, bluesteater, bluesklubb, kurs- og konferanselokaler, øvingsrom, musikkstudio, butikk, kafé og kontorer. Kostnadene er anslått til 69 mill. kroner. Notodden kommune har vedtatt tilsagn på 7,5 mill. kroner. I og med at hoveddelen av prosjektet er et lokalt ansvar, kan statens bidrag bli maksimalt 30 mill. kroner.

Norsk Industriarbeidermuseum har i mange år hatt planer om å bygge om den tidligere reservekraftstasjonen på Rjukan til museumsformål. Tilskuddsestimatet er basert på tidligere anslag fra museet.

Haugesund kommune planlegger et informasjonssenter i tilknytning til monumentet Haraldshaugen. Bygningen skal være på 500 kvm. og vil gi rom for utstillinger og undervisning. Informasjonssenterets kostnader er av kommunen beregnet til 14 mill. kroner, som etter kommunens plan skal finansieres med 6 mill. kroner fra Haugesund kommune, 6 mill. kroner i tilskudd fra staten og 2 mill. kroner i private tilskudd.

Tilskudd til følgende nasjonale kulturbygg prioriteres i perioden 2005-2008:

Det er kun prosjekter med forslag til bevilgning i 2005 som gis bindende tilsagn om statstilskudd etter 2005. Departementet må ta forbehold om at det ikke har vært foretatt budsjettmessig behandling av prosjektene som er ført opp fra 2006 og 2007. For disse prosjekter er tallene å anse som foreløpige plantall, der en må ta forbehold om den videre bearbeidelsen av prosjektene og den årlige budsjettbehandling.

Også andre prosjekter kan være aktuelle for tilskudd i 2006 og 2007. Departementet tar sikte på å opprettholde et bevilgningsnivå som skissert i tabellen ovenfor, men finner å måtte arbeide videre med øvrige prosjektsøknader før konkrete prioriteringer foreslås. For øvrig vises det til oversikten nedenfor.

Prosjekter som er aktuelle etter 2006

Kultur- og kirkedepartementet gjør oppmerksom på at planene som er listet opp under dette punktet varierer i graden av bearbeiding og avklaring, fra ideer til prosjekterte tiltak. Departementet tar forbehold om at byggesakene ikke er ferdigbehandlet. Listen må derfor ses på som illustrasjon på hvilke typer prosjekter som er aktuelle etter 2006. I alfabetisk rekkefølge foreligger følgende ideer og planer:

Gjennom de ordinære budsjettsøknadene er Kultur- og kirkedepartementet i tillegg kjent med foreløpige planer om investeringstiltak ved en rekke kulturinstitusjoner. Dels gjelder dette planer og ideer som må utvikles mer eller vurderes nærmere av relevant fagmyndighet før de kan presenteres i investeringsplanen, og dels gjelder det ­planer og tiltak som departementet vil vurdere i forhold til den delen av spillemidlene som vil gå til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.

Statlige kulturbygg

I tillegg til prosjekter som omfattes av investeringsplanen bevilges det under Moderniseringsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, midler til bl.a. nytt operahus. Under Moderniseringsdepartementets kap. 2445 Statsbygg bevilges midler til statlige bibliotek, kunstmuseum og arkiv. Følgende statlige kulturbygg gjennomføres eller planlegges:

Operahusprosjektet

Rapport for 2003

I 2003 ble det arbeidet med detaljprosjektering, i hovedsak relatert mot grunnarbeidene, byggets bærekonstruksjoner/tett bygg og teatertekniske utrustning. Ombygging av Bispelokket ble avsluttet, og øvrig infrastruktur ble tilrettelagt for oppstart av selve byggeprosjektet.

Offisiell byggestart var 17. februar 2003. Arbeidene dreide seg i hovedsak om spuntearbeider samt utgraving av masser på Bjørvikautstikkeren og de deler av bygget og skipsbarrieren som ligger ute i selve havnebassenget. Massene som ble fjernet var til dels betydelig forurenset. Statens forurensningstilsyn foretok flere inspeksjoner av arbeidene. Det ble ikke konstatert forurensninger som følge av arbeidet. I forbindelse med grunnarbeidene ble Norsk Sjøfartsmuseum engasjert for arkeologisk overvåking av gravearbeidene. Det er gjort flere interessante funn, men funnene har ikke forsinket fremdriften.

Neste trinn i byggeprosessen som ble startet i 2003 var fundamenteringsarbeidene. Disse ble startet med pæling ned til fjell. Totalt vil det bli satt ned 28 km pæler, både under den delen av bygget som ligger på land og den delen som vil ligge på et kaidekke ute i Bjørvika.

Status 2004

Hittil i 2004 har detaljprosjektering pågått for fullt, og i underkant av 20 entrepriser har vært ute på anbud. Blant de større entreprisene har vært ­teaterteknikk, råbygg, steinleveranse til tak og forplass, glassfasader og yttervegger.

Når det gjelder valg av stein til tak, fasader og forplass gjennomførte Statsbygg en prekvalifisering av aktuelle leverandører før anbudskonkurransen. Prekvalifiseringen hadde til hensikt å klarlegge hvilke leverandører som kunne tilby stein som oppfyller kravene til kvalitet og estetikk. Sju leverandører ble prekvalifisert på grunnlag av innleverte steinprøver og besøk i flere av steinbruddene. Seks av leverandørene med til sammen ni steintyper ga tilbud ved anbudskonkurransen våren 2004. Alle steintypene har gjennomgått en omfattende fysisk testing ved SINTEF.

Som angitt i anbudsmaterialet er evalueringskriteriene for steinene basert på pris, teknisk kvalitet, arkitektoniske og estetiske forhold og organisering av leveransen.

Anbudsprosessen er gjennomført i samsvar med Innst. S. nr 234 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 48 (2001-2002) Om nytt operahus i Bjørvika, og i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Lov og forskrift er en implementering av EUs direktiv 93/97.

Etter omfattende evalueringsarbeid anbefalte Statsbygg leverandøren Campolonghi med marmoren «Bianco Carrara La Foccatia». Dette til­budet oppfylte de fastsatte kriteriene best. På grunn av faglige innvendinger som ble reist, valgte Kultur- og kirkedepartementet i forståelse med Statsbygg å foreta noen tilleggsundersøkelser før kontrakt undertegnes.

Hovedaktiviteten ute på byggeplass har i første halvår 2004 vært videreføring av pæling, støping av kaidekket og utgraving av dypkjeller under underscenen. Gravearbeidene er avsluttet. I august har det vært oppstart av arbeider relatert til råbygg og heissjakter. Skipsbarrieren vil bli ferdigstilt høsten 2004. Grunnsteinen for operahuset ble lagt ned 3. september.

Statsbygg har i samarbeid med Den Norske Opera og Kultur- og kirkedepartementet gjennomført forprosjektet for brukerutstyr i operahus­prosjektet, jf. omtale i Moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon.

Ved utgangen av juli 2004 var det utbetalt 626 mill. kroner, som er i samsvar med budsjettet. Prosjektet har totalt forpliktet 1 412 mill. kroner. Pr. september er prosjektet økonomisk og framdriftsmessig i rute.

Hovedaktivitet i 2005

I 2005 vil detaljprosjekteringsarbeidene avsluttes med utsending av de siste entreprisene på anbudskonkurranse.

Den andre store grunnarbeidsentreprisen vil bli avsluttet, og råbygget vil stå ferdig i midten av året. Arbeidene med yttervegger/tak, glass­fasader, innredningsarbeider og VVS-arbeider startes. I store sal vil det bli oppstart med montering av stålkonstruksjoner og mekaniske konstruksjoner.

Bevilgning til videreføring av prosjektet er foreslått over Moderniseringsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, med 730 mill. kroner.

Nasjonalbiblioteket

Nytt underjordisk magasin på 5 031 kvm. for ­avdelingen i Oslo ble ferdig i juni 2004 og er overtatt av Nasjonalbiblioteket. Nåværende nasjonal­bibliotekbygg i Oslo blir gjenstand for omfattende rehabilitering og ombygging med sikte på ferdigstillelse i 2005, jf. omtale under kap. 326, post 01.

Arkiv

Statsarkivet i Trondheim er i dag lokalisert i Høgskoleveien og Dora-bunkeren på Nyhavna. I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:149 (2001-2002) om eventuell flytting av Nordlandsdelen av statsarkivet, uttalte flertallet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité at tilpasning av lokaler i Dora-bunkeren kombinert med en ny bygning utenfor bunkeren kan fremstå som et fullgodt alternativ til utbygging i Høgskoleveien. Komiteen pekte også på synergier ved eventuell etablering av ABM-senter i Dora-bunkeren. Etter å ha innhentet leietilbud for lokaler i Høgskoleveien og Dora, konkluderte departementet at Dora-alternativet både inneholder bedre potensialer for ABM-senter og vil bli økonomisk mer fordelaktiv enn en samlokalisering i Høgskoleveien. På dette grunnlag har departementet inngått leieavtale med Dora AS om sam­lokalisering av Statsarkivet i Dora-bunkeren og tilbygg til denne.

Riksarkivbygningen i Oslo skal bygges om og utvides for å gi plass til bl.a. nye kontorer, møterom, undervisningsrom, utstillingsarealer og lesesal. Etter planen vil byggeprosjektet være ferdig i august 2005.

Det vil i løpet av de nærmeste årene være behov for utvidelse av Statsarkivet i Bergen og magasinene ved arkivanlegget i Oslo.

Bevilgningsforslag 2005

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i 2005 en bevilgning på 167,8 mill. kroner under denne ­posten.

Forslag til fordeling av bevilgningen til nasjonale kulturbygg:

Det vil bli fremmet forslag om å øke bevilgningen under kap. 320, post 73 til Hålogaland Teater med 30 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2004. Etter dette vil behovet for tilsagnsfullmakt i 2005 være 30,9 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Bevilgningsforslagene til statlige kulturbygg er ført opp under Moderniseringsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg.

Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, tusenårssted Akershus

Selve bygget ferdigstilles i oktober 2004. Fram til åpningen av nybygget for publikum i mai 2005 vil utstillinger og innredning monteres.

Det foreligger planer om etablering av Arne Ekeland-galleri i eksisterende bygning i nærheten av Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter. Planene videreføres under ledelse av Akershus fylkeskommune.

Fredriksten festning, tusenårssted Østfold

Arbeidet med 1905-utstillingen, utvikling av møteplassen og oppgradering av festningsanlegget skal etter planen ferdigstilles i 2005.

Østsamisk museum i Neiden, samisk tusenårssted

I samråd med Sametinget er det opprettet styre for museet. Prosjektering igangsettes høsten 2004 med sikte på byggestart sommeren 2005.

Hringariki – Veien kulturminnepark, tusenårssted Buskerud

Et rekonstruert jernalderlanghus ferdigstilles høsten 2004. Planleggingen av et nytt opplevelses­senter videreføres. Etter planen skal opplevelsessenteret ferdigstilles ultimo 2005.

Telemarkskanalen/Skien, tusenårssted Telemark

Arbeidet med utsmykking av vannfronten ved Skien; istandsetting og oppgradering av sluser og brygger langs kanalen; og kulturprosjekter videreføres og skal etter planen være ferdig til sommeren 2005.

Kvæntunet

Byggingen er igangsatt. Bygget ferdigstilles sommeren 2005.

Romaniavdeling, Glomdalsmuseet

Byggingen er igangsatt. Selve bygget skal etter planen ferdigstilles i juni 2005. Glomdalsmuseet vil deretter etablere utstillinger og innrede bygget. Åpning for publikum kan skje høsten 2005.

Hålogaland Teater, tusenårssted Troms

Prosjektets styringsramme og tilskuddsramme er justert til henholdsvis 269,9 mill. kroner og 188,9 mill. kroner i prisnivå juli 2005. Byggingen er igangsatt. Selve bygget ferdigstilles sommeren 2005. Hålogaland Teater vil deretter flytte inn slik at det kan åpnes for publikum høsten 2005. Statsbygg har varslet at likviditetsbehovet i 2004 vil bli større enn tidligere forutsatt. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2004.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten er det ført opp midler til tiltak på områdene allmenne kulturformål, musikk og scenekunst. Forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltakene på denne posten er lagt til Norsk kulturråd.

Norsk kulturråd har innenfor de føringer som gis i de årlige budsjetter anledning til å behandle de ulike tiltakene ut fra en faglig vurdering når bevilgningen under posten skal fordeles. Norsk kulturråd evaluerer de tiltakene som får tilskudd fra denne posten. Rapport skal foreligge høsten 2004 og kan føre til omprioriteringer.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2005 under kap. 320, post 74 og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2004, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Det er lagt inn et tilskudd til drift av Grenland Friteater på 3 mill. kroner. Dette betyr en økning av tilskuddet til teatret på om lag 1,5 mill. kroner i forhold til 2004.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

EUs første rammeprogram for kultur, Kultur 2000-programmet, ble vedtatt i 2000 for perioden 2000 – 2004. Europaparlamentet og Rådet vedtok 31. mars i år en forlengelse av det eksisterende kultur­programmet med to år, for perioden 2005 - 2006. Det er ingen endringer i programmet ut over forlengelsen og tilføring av nødvendige midler for de to nye årene.

Stortinget har tidligere gitt samtykke til del­takelse i EØS-beslutningen om innlemmelse av rammeprogrammet for perioden 2000 – 2004 i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 37 (1999-2000) og Innst. S. nr. 132 (1999 - 2000). Det er forventet at EØS-komiteen fatter vedtak om innlemmelse av forlengelsen av rammeprogrammet i EØS-avtalen i løpet av høsten 2004. Stortinget gav 17. juni i år forhåndstilslutning til deltakelse i EØS-komiteens planlagte beslutning om deltakelse i det forlengede programmet, jf. St.prp. nr. 67 (2003 - 2004) og Innst. S. nr. 258 (2003-2004).

Programmet omfatter hele kulturfeltet. Hoveddelen av midlene ble brukt til utøvende kunst i 2003 og kulturarvsformål i 2004. Det vil ikke være sektorvise prioriteringer i 2005. Støtte vil bli gitt til prosjekter innen visuell kunst, utøvende kunst, kulturarvsformål, litteratur og oversettelse.

EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. På bakgrunn av Stortingets beslutning om deltakelse i programmet også for 2005 og 2006, er det avsatt midler til norsk deltakelse over ­Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Det samlede bidraget skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kultur 2000-programmet. Det er også avsatt midler til pilotprosjekter for et planlagt nytt rammeprogram for kultur.

De årlige bidragene varierer med de faktiske utbetalingene Kommisjonen planlegger for programmet. Utbetalingene til Kultur 2000-programmet har for de første årene vært lavere enn årsgjennomsnittet av Norges samlede bidrag for hele programperioden. Det forventes derfor at utgiftene i resten av programperioden vil være høyere enn for første del. Økningen kommer av Norges forpliktelser i henhold til deltakelsen i den første perioden av programmet. I tillegg kommer variasjoner i eurokursen.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres

Stortinget vedtok 15. desember 1998 at:

«Kulturdepartementet kan gi tilsagn om statstilskudd til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000 – 2005 for inntil 215 mill. ­kroner ut over gitt bevilgning under kap. 320, post 76.»

Fra 1. januar 2001 skiftet selskapet navn til Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS (Norge 2005).

Selskapet finansierer sin virksomhet gjennom statlige bidrag og egeninntekter, særlig overskudd fra salg av minnemynter, sponsormedvirkning og lisensbasert salg. Det er tidligere redegjort for selskapets organisering og virksomhet, jfr. St.prp. nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr.3 (1997-1998), St.prp. nr. 55 (1997-1998), St.prp. nr.1 (1998-1999) og senere budsjettproposisjoner.

Selskapet skal gjennomføre hundreårsmarkeringen 1905 – 2005. Dette innebærer at selskapet er tildelt ansvaret for å sammenstille og presentere et helhetlig program for markering av oppløs­ningen i 1905 av unionen med Sverige. Hundreårsmarkeringens formål er å utvide perspektivet på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter.

Viktige sentrale deler av programmet for 2005 ble presentert 7. juni 2004. Den offisielle åpningen av markeringen blir 5. februar 2005, og avslutningen blir 27. november 2005. Programmet består av et stort antall offentlige og private initiativ, og det er planlagt arrangementer gjennom hele 2005 og over hele landet.

Selskapet har valgt «Verdensborger i hundre år» som ramme for markeringen. Innenfor denne rammen gis det mulighet til å rette søkelyset mot vårt lands historie, våre verdier og våre framtidsmuligheter, og å vurdere dette med nye øyne. Tre prioriterte dimensjoner er lagt til grunn for markeringen;

• Norges rolle innenfor fredsmekling og konfliktløsning

• Norges forvaltning av naturressursene

• Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon, med mangfold, fornyelse og spisskompetanse som kjennetegn.

Det legges vekt på at markeringen skal være utadvendt og inkluderende, og programmet skal skape engasjement, innlevelse og debatt om hvilke veivalg Norge står ovenfor nasjonalt og internasjonalt. Det er knyttet kontakt med en rekke ulike kultur­institusjoner og –organisasjoner, universiteter og andre utdanningsinstitusjoner, kirken, frivillige organisasjoner med mer. Skolene vil gjennomføre særlige undervisningsopplegg i tilknytning til markeringen. Kommuner og lokalmiljøer er aktive med planlegging av lokale aktiviteter. Det er også en lang rekke norsk-svenske samarbeidsprosjekter som skal gjennomføres i tilknytning til markeringen. Selskapet har også etablert kontakt med film- og fjernsynsmiljøer for å sikre at alle de viktigste begivenhetene gjennom året når ut til hele landet. Selskapet tar sikte på å samle og koordinere alle opplysninger om de ulike aktivitetene, og gjøre disse tilgjengelige gjennom et eget nettsted.

I budsjettforslaget av 9. juni 2004 søker sel­skapet om å få tilført 36,5 mill. kroner i 2005. Budsjettforslaget følger proposisjonen som utrykt vedlegg. Selskapets forslag til aktiviteter for 2005 framgår av følgende oppstilling:

For hundreårsmarkeringen har Norges Bank vedtatt utgivelsen av en serie på seks minnemynter. De første myntene ble lansert 27. november 2003. Finansdepartementet har gitt sin tilslutning til at overskuddet ved utgivelsen skal tilfalle Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS, til finansiering av selskapets allmennyttige virksomhet. I tillegg er det inngått avtaler med samarbeidspartnere og sponsorer for enkeltarrangementer og prosjekter i tilknytning til hundreårsmarkeringen. Inntektene for 2005 ut over statstilskuddet er budsjettert på bakgrunn av regnskapstall for salg av minnemyntene i 2003, avtaler med samarbeidspartnere som er inngått og prognoser for sponsorinntekter og andre inntekter.

Departementet vil foreslå en bevilgning til selskapet på 35 mill. kroner i 2005.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til en rekke faste tiltak. Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2005 under denne posten og hvilke beløp som ble avsatt til disse i 2004, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mot­takere. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om tilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 46 (2000-2001) vedtok Stortinget å be regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité om å legge til rette for at Nobels Fredssenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen med sikte på åpning i juni 2005.

Nobels Fredssenter vil inneholde en permanent utstilling over alle fredsprisvinnere. I tillegg vil senteret gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne formidle informasjon om Alfred Nobel, Nobels Fredspris og aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats. Fredssenteret åpner for publikum 11. juni 2005.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) orienterte regjeringen om ombyggingen av stasjonsbygningen og bakenforliggende godshall til bruk for Nobels Fredssenter. Investeringsmidlene bevilges over Moderniseringsdepartementets budsjett. Statsbygg er byggherre for ombyggingen og utleier av lokalene, mens Nobels Fredssenter er leietaker. Fredssenterets husleieutgifter skal kompenseres med tilsvarende tilskudd over Kultur- og kirke­departementets budsjett. I tillegg er det fastsatt at departementet skal gi driftstilskudd til Fredssen­teret. Husleie med brukeravhengige kostnader er beregnet til 11,8 mill. kroner. Driften av virksomheten krever i tillegg 4,4 mill. kroner i tilskudd. Det foreslås 16,2 mill. kroner i tilskudd til Nobels Fredssenteret, i 2005.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipen­diater. Departementet fremmer forslag om fire nye statsstipend til henholdsvis Åge Haavik, Amy Lightfoot, Arild Stubhaug og Øystein Rottem. ­Stipendet er tidsavgrenset til stipendiaten oppnår pensjonsalder, for tiden 67 år. Stipendiatene følger kode 1017 Stipendiat i statens lønnsplaner som for tiden gir nye stipendiater innplassering i ltr. 37.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Pr. 2004 er stipendet på kr 21 280 for hvert år i det normerte studieløpet for den respektive utdanning. Studenter som tar avkortet utdanningsløp kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad tildeles avkortet ­stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, har ansvaret for administrasjonen av ordningen. Statens kunstnerstipend baserer ­stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til æres­stipend/-lønn, stipend for eldre, fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre ny­etablerte kunstnere, reise-, studie- og vikar­stipend, etablerings- og materialstipend.

Det var 205 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere i 2004.

Departementet anser arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene framover, bl.a. ved at det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter til arbeidsstipend, jf. også St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014.

Det foreslås opprettet 10 nye ordinære arbeidsstipend i 2005. Utgiftene til de nye arbeidsstipendene utgjør ca. 1,9 mill. kroner. Av dette beløpet dekkes 1 mill. kroner ved omdisponering av midler fra fem ledige garantiinntekter. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 158 000 til kr 163 500 pr. år.

Stipendkomiteene bestemmer selv antall ­stipend og stipendbeløp innenfor de rammer som er gitt og de maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for de ulike typer av såkalte diverse­stipend (reise- og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend m.m.).

Fire æresstipend og en æreslønn á kr 200 000 videreføres i 2005.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også utgifter til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere om fordeling av midlene.

I statsbudsjettet for 2004 ble midlene til aspirantordningen redusert med 3,5 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S nr. I (2003-2004). Ordningen ble likevel videreført i 2004 ved at Norsk kulturråd benyttet midler fra tidligere tilsagn fra Norsk kulturfond som ikke kom til utbetaling. Det er lagt inn midler for å dekke alle forpliktelser knyttet til ordningen i 2005, men det er ikke lagt opp til at det skal tas inn nye aspiranter. Departementet vil komme tilbake til ordningen i budsjettproposi­sjonen for 2006.

Post 74 Garantiinntekter, overslags­bevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om garantert inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Tilskuddet avkortes i forhold til annen inntekt.

Den maksimale garantiinntekten svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før. Mottakeren av garantiinntekt kan trekke fra et fribeløp før avkortningsregelen får virkning. Fra og med 2004 tilsvarer fribeløpet grunnbeløpet i folketrygden. Av ledige garantiinntekter foreslås fem omdisponert til nye arbeidsstipend i 2005, jf. omtale under post 73. Det vil bli videreført støtte til om lag 509 kunstnere i form av garantiinntekter.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og TONO-vederlag for framføring av musikk innen Den Norske kirke og øvrige trossamfunn.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987. Bibliotekveder­laget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere til skapende arbeid, i første rekke forfattervirksomhet. Midlene blir fordelt til fond opprettet av organisasjoner med forhandlingsrett til bibliotekvederlag, og fordelt videre bl.a. som stipend. Fordelingen mellom fondene foretas av de vederlagsberettigede organisasjonene.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993.

Vederlaget framkommer ved at foregående års visningsvederlag først gis et prosentvis tillegg for årlig tilvekst. Denne summen multipliseres der­etter med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Det er inngått avtale om visningsvederlag for perioden 2002-2005.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger, og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

TONO-vederlag

Det inngås årlig avtale mellom Kultur- og kirke­departementet og TONO om vederlag for den framføring av musikkverk med eller uten tekst som skjer innen Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget/kompensasjonen omfatter fremføring ved alle gudstjenester og musikkan­dakter. Med musikkandakt forstås kirkekonsert med fri adgang og religiøs forkynnelse. Departementet fremmer tilbud om nytt avtalebeløp på bakgrunn av generell prisomregning og resultatet av lønnsoppgjøret i staten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Riksutstillinger og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Det er lagt inn en økning i bevilgningen til Utsmykkingsfondet for å dekke økt husleie og utgifter i forbindelse med flytting til nye lokaler.

Fordeling av bevilgningen:

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten går i hovedsak til inventar og utstyrsinvesteringer i Riksutstil­linger.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Bevilgningen skal benyttes til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Midler til utsmykking av statlige bygg tildeles av Moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg, og kommer i tillegg til rammen over post 50.

Departementet fremmer forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen i 2005, jf. forslag til vedtak III.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Staten dekker hele det offentlige tilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum.

Fordeling av bevilgningen:

Departementet forutsetter at billedkunstinstitusjonene setter av midler innenfor budsjettrammen til å arbeide i samsvar med intensjonene med ­knutepunktfunksjonen.

Når staten går inn som tilskuddspart, må ­knutepunktinstitusjonene forplikte seg til å betale utstillingsvederlag i tråd med avtalen staten har med kunstnerorganisasjonene. Statstilskuddet inkluderer midler til utstillingsvederlag.

Det forutsettes at alle kunstmuseene vil inngå i det nasjonale museumsnettverket på linje med alle øvrige museer som får statstilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Det vises til omtale under kap. 328, post 70. Forutsetningen for deltakelse i et slikt nettverk er en tilstrekkelig sterk institusjonell basis, og departementet vil se positivt på at også kunstmuseene inngår i regionale konsolideringer med andre typer museer der det kan ligge til rette for en slik løsning.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Målet med Nasjonalmuseet for kunst er å skape en sterk kunst- og museumsfaglig institusjon for formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Nasjonalmuseet ble etablert som egen stiftelse 1. juli 2003. Museet har fått på plass ny organisasjonsstruktur, og slik sett er den første fasen i ­etableringen av institusjonen avsluttet.

Den store utfordringen for museet de kommende årene er å finne løsninger på de betydelige bygningsmessige behovene. Museet skal våren 2005 flytte store deler av personalet samt bibliotek og dokumentasjonsarkiv til Kristian Augusts gate. Dette innebærer et viktig skritt videre når det gjelder å gi museet formålstjenlige lokaler. Nasjonalgalleriets bygning frigis til ytterligere utstillings- og formidlingstiltak.

I samsvar med St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 4 har departementet i samarbeid med museet igangsatt et utredningsarbeid for å få oversikt over museets totale bygningsbehov og hvordan eksisterende bygninger i Tullinløkka-området kan brukes i en totalløsning. Departementet vil senere komme tilbake til Stortinget med sine konklusjoner.

Den delen av Nasjonalmuseet som gjelder arkitektur, ser ut til å finne en bygningsmessig løsning på Bankplassen 3. Etter planen skal prosjektet være ferdig slik at Nasjonalmuseet kan ta bygningene i bruk i 2006.

Nasjonalmuseet for kunst er i ferd med å skape en sterkere plattform for formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. I 2005 blir Nasjonalmuseets planlagte utstillingsmanifestasjon på Tullinløkka, «Kyss frosken!», spesielt viktig. For første gang vil publikum kunne møte det poten­sialet som Nasjonalmuseet representerer. Norge 2005 AS bidrar substansielt til denne markeringen. I bevilgningsforslaget på 145,7 mill. kroner er det lagt inn midler til dekning av økte husleieutgifter og nødvendige flytteutgifter som følge av at store deler av administrasjonen flytter til Kristian Augusts gate i 2005. I tillegg gir bevilgningsfor­slaget noe rom for styrking av den faglige oppbyggingen av institusjonen, som omtalt i ABM-meld­ingen, kulturmeldingen og opptrappingsplanen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 4.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak gå til dekning av kostnader ved driften av Norsk Form og til prosjekter institusjonen har ansvaret for. Bevilgningen omfatter også tilskudd til Galleri ROM, Institutt for Romkunst, samt til enkelte andre tiltak og prosjekter innenfor området offentlig rom, arkitektur og design.

Departementet foreslår et tilskudd på om lag 18,6 mill. kroner til Norsk Form.

Norsk Form og Norsk Designråd skal samlokaliseres fra oktober 2004 og vil sammen kunne skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og utvikling.

Post 77 Henie Onstad Kunstsenter

Bevilgningen til Henie Onstad Kunstsenter skal dekke deler av kostnadene ved den museumsfaglige driften.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2005 under denne posten, og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2004, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2. Tilskuddet til Sogn og Fjordane kunstmuseum på 1,8 mill. kroner er overført til Det nasjonale museumsnettverket, jf. kap. 328, post 70.

Office for Contemporary Art Norway (OCA) har som formål å skape en plattform for internasjonalt samarbeid og formidling på området samtidskunst. OCA ble etablert for en prøveperiode på 3 år. Prøveperioden går ut 31. desember 2004. En evaluering av stiftelsen ble gjennomført vår/sommer 2004. På bakgrunn av bl.a. evalueringsrapporten går Utenriksdepartementet og Kultur- og ­kirkedepartementet inn for videreføring av virksomheten. Som oppfølging av rapporten skal det vurderes eventuelle endringer av stiftelsens vedtekter, styresammensetning etc. Driftstilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet videreføres på samme nivå som i 2004. Ytterligere midler vil bli bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.

Tilskuddet til samtidskunstfestivalen Momentum i Moss videreføres, slik at institusjonen kan gjennomføre en festival i 2005. Festivalen som fant sted sommeren 2004, var den første som fikk støtte fra departementet. Det tas sikte på å gjennomføre årlige festivaler, med tema billedkunst og design. Det er inngått et utvidet samarbeid mellom Momentum, Galleri F-15, Moss kommune og Østfold fylkeskommune.

Nasjonalmuseet for kunst

Nasjonalmuseet for kunst ble formelt etablert som stiftelse med virkning fra 1. juli 2003. Den nye institusjonen har arbeidet systematisk med å finne en formålstjenlig organisatorisk løsning for kunstmuseet. Både 2003 og til en viss grad 2004 er overgangsår der Nasjonalmuseet skal få på plass de nødvendige strukturer og arbeidsmåter. Det ble i 2003 arbeidet med et nytt organisasjonskart for institusjonen der de fire opprinnelige museene forenes i én struktur med avdelingene kommunikasjon, utstillinger, samling og administrasjon.

Årsresultatet for 2003 må sees i sammenheng med denne overgangen. Driftsunderskuddet og den negative egenkapitalen i 2003 skyldes i hovedsak overgang til nytt regnskapsprinsipp (fra kontantprinsippet til regnskapsloven) etter etableringen av stiftelsen 1. juli 2003. Institusjonen måtte bl.a. utgiftsføre ekstraordinære kostnader relatert til feriepenger og arbeidsgiveravgift. Hadde regnskapet blitt ført etter kontantprinsippet hele 2003, ville resultatet ha blitt positivt. Regnskapsrapporten pr. 30. juni 2004 indikerer at den negative egenkapitalen for 2003 blir dekket fullt ut i 2004.

Det var i 2003 en omfattende utstillingsvirksomhet ved de fire museale arenaene som inngår i Nasjonalmuseet. Nasjonalgalleriet hadde om lag seks utstillingsmønstringer og ga 725 omvisninger i tilknytning til dem. Utlånene av kunstverk til utstillinger i inn- og utland utgjorde også en viktig del av formidlingsvirksomheten. Museet for samtidskunst hadde 13 utstillinger, herunder temautstillinger som presenterte utvalg fra samlingen. Aktiviteten på omvisnings- og arrangementsiden var høy. Kunstindustrimuseet foretok en omfattende ombygging i 2003 og måtte av den grunn stenge store deler av den faste samlingen. Det ble vist fem temporære utstillinger ved museet som ble ledsaget av et bredt spekter av formidlingsaktiviteter. Arkitekturmuseet viste fire hovedutstillinger og tre mindre utstillinger i tillegg til den permanente mønstringen av norsk arkitektur gjennom 1000 år. I utlandet ble det vist fire forskjellige arkitekturutstillinger i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Riksutstillinger

Riksutstillinger feiret i 2003 femtiårsjubileum. Økt aktivitetsnivå, markeringer og presseoppmerksomhet i forbindelse med jubileet har antakelig bidratt til en markant økning i besøkstallet i 2003. Riksutstillinger hadde over 400 turnéstopp – mer enn 100 flere enn i 2002 – og besøkte alle fylker. Totalt ble 30 utstillinger og kunstprosjekter turnert, mot 23 i 2002. Riksutstillinger drev rådgivning og kompetanseoppbyggende virksomhet for lokale arran­gører, i tillegg til utstillingsvirksomheten.

I 2003 ble det igangsatt en evaluering av virksomheten i Riksutstillinger. Evalueringen, som ble lagt fram i mai 2004, vurderer om Riksutstillinger oppfyller mandatet. Det blir videre gjort rede for sterke sider og forbedringspotensial i institu­sjonen. Vurderingen er overveiende positiv. Riksutstillinger blir vurdert som en viktig aktør innenfor samtidskunsten i Norge, og bidrar til pluralisme i norsk kunstliv. Ifølge evalueringen har Riksutstillinger likevel et klart forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjon og dialog med andre ­aktører. Departementet vil følge opp evalueringen.

Utsmykkingsfondet

Utsmykkingsfondet har som oppgave og mål å styrke formidlingstilbudet for kunst i Norge med sikte på å nå flest mulig gjennom forvaltningen av tre ulike utsmykkingsordninger. Ordningene bidrar til at det skapes kunst i statlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg samt i kommunale- og fylkeskommunale bygg og uterom.

Utsmykkingsfondet hadde i 2003 i alt 239 prosjekter i arbeid, herav 71 i statlige, 155 i kommunale og fylkeskommunale bygg og 13 i offentlige uterom. I alt 27 nye utsmykkingsprosjekt er igangsatt under den statlige ordningen i 2003, mot 10 nye i 2002 og fire nye i 2001. Arbeidet med de store utsmykkingsprosjektene fra 2002 som nytt operabygg, Forsvarsbygg Utbyggingsprosjekt, Nobels Fredssenter, Vestbanen m.fl. fortsatte i 2003. I tillegg til dette fikk Utsmykkingsfondet i løpet av 2003 flere andre større utsmykkingsoppdrag som Svalbard Forskningspark, Høgskolen i Bodø, ­Statlig kontrollområde Svinesund, Høgskolen i ­Stavanger og Studentsenteret ved Universitetet i Bergen, alle med over 2 mill. kroner i utsmykkingsbudsjett.

Styrking av utsmykkingsmidlene over post 50 i 2002 ga Utsmykkingsfondet et løft og en mulighet til en sterkere satsing på kommunale/fylkeskommunale bygg og innkjøp av kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg, en satsing som er videreført i 2003.

Kunstverkene som fondet produserer i statlige bygg, blir nå forvaltet gjennom skriftlige avtaler som inngås med brukeretatene og ved registrering i fondets database og billedarkiv. I forbindelse med omorganisering og flytting av statlige virksom­heter er det en stor utfordring å følge opp kunstens tilstand og plassering. Omorganisering av statlige virksomheter, herunder det pågående arbeid for å omorganisere Statsbygg, har, og vil i økende grad gi, stor innvirkning på Utsmykkingsfondets virksomhet og arbeidsform.

Norsk Form

Stiftelsen Norsk Form, som arbeider for å skape større forståelse og samordnet innsats for offentlig rom og formgiving, rettet søkelyset mot kvaliteten på de fysiske omgivelsene og design i ulike fora i 2003. Arbeidet med å øke kompetansen på utforming av fysiske omgivelser i kommunene ble ­videreført. Norsk Form markerte sitt tiårsjubileum i 2003 med blant annet en større konferanse om bruk av byen. Norsk Form arrangerte også utstillinger knyttet til arkitektur og design, og la bred vekt på formidlingsarbeid gjennom seminarer, utsending av informasjonsmateriale o.a. Institu­sjonen administrerte bruken av Villa Stenersen, som er etablert som et senter for arkitektur, design og estetikk, der både publikum og et bredt fagmiljø har adgang. I 2003 ble det holdt totalt 48 arrangementer i villaen.

Norsk Form skrev i 2003 kontrakt om leie av nye lokaler i Hausmanns gate 16 sammen med Norsk Designråd. Flytting vil skje høsten 2004. De to institusjonene dannet selskapet Norsk Senter for Design og Arkitektur. Målet er å skape en arena for formidling av og debatt om samtidsarkitektur, design, byplanlegging og byutvikling.

De første ti år av Norsk Forms virksomhet er i 2003 og 2004 blitt evaluert i regi av Norsk kulturråd. Ifølge evalueringen befinner Norsk Form seg ved et veiskille etter tiårs virksomhet, noe som krever en grundig drøftelse av organisasjonens framtid, herunder ansvarsområde og organisasjonsform. Evalueringen vil være et utgangspunkt for departementets vurdering av Norsk Forms videre rolle på feltet offentlig rom, arkitektur og design.

Tilgjengelighet og formidling

Institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud, og flere har spesielle prosjekter på dette området. Eksempelvis har Riksutstillinger inngått samarbeidsavtaler som dekker 11 av landets fylker under området «Kunstarena skole». Utsmykkingsfondet, Norsk Form og Norsk kulturråd har samarbeidet om et pilotprosjekt som har som hovedmål å heve barn og unges estetiske bevissthet gjennom utsmykking og utforming av skole/skoleanlegg. Bergen Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum fikk i 2003 tildelt særskilte midler fra den kulturelle ­skolesekken for å styrke formidlingen til barn og unge.

Ny teknologi har gitt institusjonene på området en ny mulighet både til katalogisering og formidling. Kunstverkdatabasen IMAGO er tatt i bruk ved flere institusjoner og vil på sikt komme samtlige kunstmuseer i Norge til gode. Kunstverkdatabasen til Utsmykkingsfondet inneholder informasjon om statlige utsmykkinger utført med midler fra fondet i perioden 1977 til i dag. Totalt er det registrert 684 bygg/prosjekter som inneholder over 5 000 kunstverk. Ny teknologi åpner samtidig for nye muligheter for elektronisk baserte kunstuttrykk. Utsmykkingsfondet har satset på dette gjennom kunstprosjektet Digitale rom på ODINs hjemmeside.

Knutepunktinstitusjonene hadde et variert og omfattende utstillingstilbud med prosjekter av ulik størrelse og karakter.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter av seminarer m.m. ved Riksutstillinger, jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til Rikskonsertene. Økningen, ut over lønns- og priskompensasjon, skal i sin helhet dekke økte utgifter til husleie og drift av lokaler for øvrig.

Rikskonsertene er en sentral produsent og leverandør av kvalitetskonserter innenfor alle musikksjangre til et hundretalls konsertarran­gører over hele landet. Institusjonen har ansvaret for landets skolekonsertordning og samarbeider med fylkeskommunene om produksjoner, slik at elever i alle deler av landet møter et stort uttrykksmessig mangfold. Fra skoleåret 2004/2005 omfatter ordningen 46 nye kommuner. Rikskonsertene har fått tildelt 19 mill. kroner fra den kulturelle ­skolesekken til denne utvidelsen av skolekonsertordningen. Totalt er nå 412 kommuner med i ordningen.

Rikskonsertene skal legge til rette for å skape rom for kunstnerisk og formidlingsmessig utvikling og nyskaping. INTRO-programmene lanserer unge norske utøvere innenfor klassisk musikk og jazz. Institusjonen engasjerer årlig om lag 700 musikere, fra alle deler av landet og fra utlandet. Det legges økende vekt på kompetanseutvikling når det gjelder repertoar og markedsføring for å øke publikumsoppslutningen om konserter. Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet, i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD. For tiden gjennomføres bl.a. større programmer i Sør-Afrika, Palestina og India.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og til Stiftelsen ­Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Orkesterselskapene har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Departementet vil følge opp kulturmeldingens ambisjoner om opprusting av orkestrene, men har ikke funnet rom for å igangsette dette i 2005-budsjettet. Departementet vil i kommende budsjettår i første omgang prioritere Tromsø Symfoniorkester og Bergen Filharmoniske Orkester, ikke minst i lys av det sistnevnte orkesterets betydelige innsats de siste årene ut over hovedarenaen i Bergen.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Fordeling av bevilgningen:

Som omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) blir Østfold fylkeskommunes tilskudd til Det Norske Blåseensemble anno 1734 faset inn over tre år. Fra 2005 dekker Østfold fylkeskommune hele sin andel av det offentlige tilskuddet.

Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Fordeling av bevilgningen:

Det er lagt inn en styrking av tilskuddet til Molde International Jazz Festival.

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival foreslås gitt status som knutepunktinstitusjon fra 2005 under forutsetning av at regionen bidrar med sin prosentvise andel av det offentlige tilskuddet.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark, Nordnorsk Jazzsenter og Festspillene Turné. Med unntak av tilskuddet til Festspillene Turné dekker staten 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet og tilskudd til utenlandsturnéer for Den Norske Opera, symfoni­orkestrene og Det Norske Kammerorkester.

Det er lagt inn midler til Oslo-Filharmonien for å dekke husleieøkning i Oslo konserthus som følge av utbedring av de akustiske forhold i konserthuset.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2005 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2004, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 01 Inntekter ved Rikskonsertene

Posten gjelder inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Riksteatret samt visse fellestiltak.

Riksteatret viser et bredt repertoar med 8–10 forestillinger årlig på hvert av sine faste spille­steder. Repertoaret omfatter i tillegg til ordinære teaterforestillinger, særskilte forestillinger for barn og unge, danseforestillinger og figurteater. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte, dels forestillinger produsert i samarbeid med andre teatre og frie grupper eller innkjøpt fra andre.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Driftstilskuddet til Den Norske Opera foreslås økt med 12,7 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Hålogaland Teater flytter inn i nytt teaterhus høsten 2005. Det foreslås en økning av driftstilskuddet på 4,6 mill. kroner for å dekke økte driftsutgifter i det nye huset.

Fordeling av bevilgningen:

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder drifts­tilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Fordeling av bevilgningen:

Post 75 Dans

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de tiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Disse tiltakene fikk tidligere bevilget sine driftstilskudd under post 78.

Det er lagt inn en økning på 3 mill. kroner til helårsdrift av Scene for Dans/Dansens Hus. ­Scenen driftes av Senter for Dansekunst og er midlertidig lokalisert til Det Norske Teatret.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til ulike faste tiltak.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2005 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2004, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Nordland Teater flytter i 2005 inn i nytt teaterhus. Det er lagt inn omlag 1,0 mill. kroner til økt husleie, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Post 01 Inntekter ved Riksteatret

Inntektene gjelder salg av billetter og program m.m., jf. kap. 324, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til ABM-utvikling. Bevilgningen dekker også drift og utvikling av Kulturnett Norge samt sekretariats- og samordningsfunksjoner, herunder drift av nettsted for prosjektet «Den kulturelle skolesekken», som ABM-utvikling ivaretar.

Bevilgningen videreføres på samme nivå som i 2004.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter under kap. 3325, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke oppdragsvirksomhet ved ABM-utvikling og sekretariatsfunksjonen for den nordiske litteratur- og bibliotekkomiteen NORDBOK. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som ABM-utvikling får i merinntekter under kap. 3325, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II.

Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet.

Prosjektmidler er en viktig forutsetning for at ABM-utvikling skal fungere etter hensikten. Midlene kan brukes både til egeninitierte prosjekter og til å støtte tiltak i regi av andre aktører.

Hoveddelen av midlene blir utlyst av ABM-utvikling. En forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.

Områder som vil bli særlig prioritert, er samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer, nye former for samarbeid innenfor de enkelte sektorene og på tvers av forvaltningsgrenser, formidling i form av kompetanseoppbygging, nye metoder og bruk av nye medier, bevaring, herunder kompetanseoppbygging og samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring, ny bruk av digital teknologi i bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av kunnskaps- og opplevelseskilder, utvikling av metoder for bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt skapt informasjon, dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og det multikulturelle samfunn.

ABM-utvikling kan også gi økonomisk støtte til film- og videoopptak for å sikre ny kulturhistorisk dokumentasjon som inngår i institusjonens faglige virksomhet. Videre kan det gis støtte til vitensentre. Dette er ment å være interaktive tilbud til barn og unge for å gi mulighet til læring gjennom eksperimenter og erfaring.

Bevilgningen videreføres på samme nivå som i 2004.

Rapport 2003

ABM-utvikling kom i ordinær drift 1. januar 2003. Det første året har fokus hovedsakelig vært på gjennomføringen av omstillings- og sammenslåingsprosessen, samtidig med arbeidet med nyskapning og omdefinering av oppgaver.

Institusjonen har fått flere nye oppgaver, herunder forvaltning av prosjektmidler for den kul­turelle skolesekken og driftstilskudd til museer. Endringer i bibliotekloven har dessuten ført til økte tilsynsfunksjoner, men også behov for utredning av det videre arbeidet med lovverket på dette feltet.

De tilgjengelige prosjektmidlene har hoved­sakelig blitt benyttet til færre og større prosjekter. ABM-utvikling driver aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Dette gjøres ved å sette institusjonene og sektorene bedre i stand til å løse faglige oppgaver og til å møte nye utfordringer i samfunnet, samt arbeide med hele spekteret av funksjoner innenfor arkiv, bibliotek og museum. ABM-utvikling arbeider dessuten på tvers av faglige sektorgrenser og ivaretar departementsovergripende samarbeidsoppgaver i tilknytning til arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.

ABM-utvikling arbeider til enhver til med interne og eksterne prosjekter. Prosjektene skal reflektere ABM-utviklings hovedsatsningsområder som er å:

• fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museer

• utvide nettbasert tilgang til kunnskap og kultur

• kartlegge og utvikle regionale og lokale arkiv­institusjoner

• utvikle ny bibliotekpolitikk som avspeiler endringene i samfunnet i forhold til teknologi, kunnskapsbehov og kultur

• heve kvaliteten til museene gjennom museumsreformen, jf. omtale under kategoriinnledningen og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

• synliggjøre arkivenes, bibliotekenes og muse­enes funksjoner og roller i samfunnet.

I 2003 fordelte ABM-utvikling 27,2 mill. kroner i prosjektmidler. Midlene ble fordelt slik:

• prosjekter for hele ABM-sektoren: 4,0 mill. ­kroner

• fellesprosjekt for arkiv og museum: 0,1 mill. kroner

• prosjekt for arkivsektoren: 2,6 mill. kroner

• prosjekt for biblioteksektoren: 11,8 mill. kroner

• prosjekt for museumssektoren: 5,6 mill. kroner

• prosjekt Kulturnett Norge: 3,1 mill. kroner.

Kulturnett Norge

Kulturnett.no er den offisielle inngangsdøren til norsk kultur på nettet. Nettstedet blir driftet av ABM-utvikling og omfatter også nettstedene kunstnett.no, museumsnett.no, biblioteknett.no og arkivnett.no. Kulturnettet tilbyr bl.a. nyheter fra norsk kulturliv og stoff om ABM-institusjonene. I 2003 har ABM-utvikling arbeidet med en ny versjon av kulturnett.no, med lansering i juli 2004. I den nye versjonen blir delnettene lagt ned og samordnet på nettstedet kulturnett.no. Det blir i tilknytning til nettstedet bl.a. etablert et norsk kunstnerregister og et institusjonsregister. Arbeidet med den nye versjonen av kulturnett skjer i samarbeid med både regionale og faglige samarbeidspartnere, som for eksempel Kunstnernes Informasjonskontor (KIK). Det er nå etablert regionale kulturnett i Akershus, Hordaland, Sogn og Fjordane, Troms, Østfold og Nord-Trøndelag. I tillegg ble det i 2003 bevilget utviklingsmidler til samarbeid for både Trøndelagsfylkene, Nordland, Vestlandsfylkene og Vestfold.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved ABM-utvikling, jf. kap. 325, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter ved ABM-utvikling, jf. kap. 325, post 21.