Mål og strategier

Fiskeri- og kystdepartementets overordnede prioriteringer er:

• en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring

• en enklere hverdag for de næringsdrivende

• god sjøsikkerhet.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen. Dette innebærer blant annet forvaltning av det sentrale regelverket knyttet til fiske, akvakultur og utvikling av ny næringsvirksomhet basert på bioteknologisk utnytting av marine ressurser. Dessuten omfattes produksjon og omsetning av fisk og fiskevarer, herunder arbeidet med å sikre trygg sjømat og helse og velferd hos akvatiske organismer. Fiskeri- og kystdepartementet ivaretar Norges deltakelse i internasjonalt arbeid på området. Til kystforvaltning ligger ansvaret for å ivareta sjøtransport, framkommelighet og sikkerhet i farledene langs kysten og beredskap mot akutt forurensning. Departementet forvalter regelverket knyttet til havner og farvann, samt lostjenesten.

Fra 1. januar 2003 fikk departementet ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning, og fra 1. januar 2004 fikk departementet ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer.

Departementet har som overordnet mål for sin virksomhet å:

• sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning og annen marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens

• styrke sjøtranportens konkurranseevne, øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs.

Fiskeri- og kystdepartementet har følgende hovedmål:

• markedsadgang for norske marine produkter som er minst like god som våre konkurrenters, samt godt tilrettelagte ordninger for omsetning og eksport av marine produkter

• realisere det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfoldet

• realisere vekstpotensialet for havbruk og havbeite gjennom bærekraftig og miljøriktig utnyttelse av naturgitte fortrinn og tilgang til nødvendig sjøareal, samt sikre god fiskehelse og ivareta fiskevelferd

• realisere utvikling av bioteknologisk og annen industri med basis i biprodukter og nye marine råstoffkilder

• aktiv og samordnet ivaretakelse av Norges interesser som havnasjon i internasjonalt handels-, miljø- og ressurssamarbeid

• at norsk sjømat er trygg og av riktig kvalitet og oppleves slik i alle markeder

• en fiskeflåte og en fiskeindustri som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak

• en fiskeri- og havbruksnæring som har dekket sitt behov for kompetanse og for rekruttering av arbeidskraft

• en sikker og effektiv sjøtrafikk og miljøsikre farleder. Havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk. Havner skal være effektive knutepunkter i transportkorridorer til og fra Norge

• en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende.

Fiskeri- og kystdepartementets strategi revideres høsten 2005.

Fiskeri- og kystdepartementets kjerneoppgaver er å være sekretariat for politisk ledelse, utøve forvaltning og drive etatsstyring. I tillegg har departementet en viktig rolle ved å ivareta sektoransvaret for fiskeri- og kystpolitikk i forhold til prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået. Departementet har en viktig rolle som tilrettelegger for innovasjon og næringsutvikling gjennom utvikling av regelverket, etats- og eierstyring og budsjettmessige virkemidler.

Som et ledd i arbeidet med å finne fram til en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver innenfor fiskeri- og kystforvaltningen, vil økt delegering av oppgaver til Fiskeridirektoratet og Kystverket fortsatt være viktig. Modernisering og forenkling av lov- og forskriftsverket vil som tidligere stå sentralt som et grunnlag for kontinuerlig effektivisering av forvaltningsoppgavene. Saksbehandlingstiden i departementet og underliggende etater skal reduseres. Det er innført en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare kan fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer m.v.

Departementet legger stor vekt på å utvikle etats- og eierstyringen, herunder videreutvikling av mål- og resultatsstyringssystemet. Det arbeides med å utvikle resultatindikatorer for alle de underliggende etatene. Når departementets strategi er revidert, skal det også utvikles resultatindikatorer for departementets egen virksomhet. Evaluering av departementets virkemidler er en viktig oppgave.

Fiskeri- og kystdepartementet skal ha en fleksibel og omstillingsorientert organisasjon, som samtidig har en profil som forholder seg til næringens behov for en tilretteleggende forvaltning.

Våren 2005 ble det gjennomført en brukerundersøkelse som omfatter Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver vil fortsette. Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling.

Resultater 2004-2005

Fiskeri- og kystdepartementet tar initiativ til eller deltar i aktiviteter innenfor hele departementets ansvarsområde, i samspill med underliggende etater og andre samarbeidsparter. Departementets internasjonale arbeid er omtalt bl.a. under kap. 1001, arbeidet knyttet til forskning og innovasjon er omtalt under programkategori 16.20, arbeidet knyttet til fiskeri- og havbruksforvaltning er omtalt under programkategori 16.30 og arbeidet knyttet til kystforvaltning er omtalt under programkategori 16.60. Vi viser til omtalen under de enkelte programkategoriene.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette arbeidet er det en viktig målsetning at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten.

Tilskuddsordningen ble opprettet i 2003. I 2005 er det gitt tilskudd til bl.a. Fyrmuseumsnettverket, kystkultursamarbeidet med Sogn og Fjordane fylkeskommune og forprosjektet Havressurssenter i Måløy, i tillegg til at det er gitt mindre tilskudd til en rekke andre tiltak.

Etatsmuseum for Kystverket

Ulikt en del andre etater, som for eksempel Statens vegvesen og Jernbaneverket, har ikke Kystverket opprettet et særskilt etatsmuseum. Stortinget har derfor ved flere anledninger pekt på behovet for å etablere et etatsmuseum for Kystverket.

Fiskeri- og kystdepartementet opprettet våren 2004 en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med etablering av et etatsmuseum for Kystverket. Arbeidsgruppen har vurdert de forslagene til modeller som er lagt fram, og har særlig lagt vekt på nettverksløsninger. Arbeidsgruppen har også vurdert hvilken rolle lokale og regionale aktører kan spille i arbeidet med å etablere et nasjonalt etatsmuseum for Kystverket.

Arbeidsgruppen har anbefalt at en tar utgangspunkt i den allerede etablerte Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som driftsorganisasjon for etatsmuseet. Nettverkssamarbeidet anbefales videreført ved at Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum inngår avtaler og yter tilskudd til de tre andre enhetene (Tungenes fyr og samlingene Dalsfjorden og Lofotmuseet) innenfor de rammene som etatsmuseet får. Dette innebærer at det etableres et etatsmuseum for Kystverket på den eksisterende fyrstasjonen Lindesnes, i tilknytning til Vest-Agder fylkeskommunes tusenårssted. Etatsmuseet vil i følge arbeidsgruppen kunne drives i et samarbeid mellom Kystverkets egne krefter og den museumsfaglige kompetanse som fylkeskommunen besitter, og vil være hovedsetet for Kystverkets historiedokumentasjon.

Fiskeri- og kystdepartementet er enig i hovedpunktene i arbeidsgruppens konklusjoner. Lindesnes bør ha en sterk stilling som koordinator for Kystverkets etatsmuseum. Det forutsettes at lokal og regional delfinansiering kommer på plass slik at også de tre andre enhetene i nettverket kan ut­vikles videre. Dette kan for eksempel skje ved at disse enhetene organisatorisk innpasses i sine respektive fylkers museumsplaner, slik tilfellet er med Lofotmuseet. Samtidig vil etatsmuseet gjennom nettverkssamarbeidet få en langt bedre geografisk utbredelse og bedre muligheter for formidling av etatens historie enn om virksomheten skulle begrenses til ett sted. Enheten på Lindesnes bør være en koordinator for at Tungenes fyr, samlingene i Dalsfjorden og Lofotmuseet etablerer det nødvendige samarbeid med regionale aktører slik at midlene som bevilges til fyrmuseumsnettverket også kan utløse regionale og lokale bidrag. Spesielt vil det være en utfordring for enheten i Dalsfjorden å koble seg opp til andre museumsaktiviteter i kommunen og fylket slik at man kan nyttiggjøre seg samlingen også i ulike samarbeidsprosjekter.

Denne løsningen tar hensyn til Stortingets uttrykte ønske om en nettverksmodell. Den tar også hensyn til det sterke og forpliktende engasjementet som er etablert på Lindesnes som en følge av tusenårsprosjektet, samtidig som den åpner for at også andre museer (for eksempel lenger nord enn Lofotmuseet) kan knyttes til nettverket på et senere tidspunkt. Det forutsettes at et etats­museum for Kystverket etter hvert vil omfatte hele Kystverkets historie og virkeområde. Kystdirektoratet skal spille en aktiv rolle i dette arbeidet.

Forslaget innebærer at det ikke avsettes egne investeringsmidler til museumsbygg over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Til tiltak knyttet til fyrmuseum er det blitt bevilget 200 000 kroner i 2003, 600 000 kroner i 2004 og 650 000 kroner i 2005. I den kommende budsjettperioden er det departementets intensjon å videreføre bevilgninger til fyrmuseumsnettverket. Bevilgningens størrelse vil måtte gjøres avhengig av de enkelte års totale bevilgninger til kystkultur. På lengre sikt er målsettingen å øke bevilgningen til kystkultur, slik at det blir mulig å få etablert en fastere finansiering av Kystverkets etatsmuseum.

Fiskerimuseenes nettverksråd er et samarbeidsorgan som i dag omfatter ca. 30. museer. Både i forhold til Fiskerimuseenes nettverksråd og nettverket av fyrmuseer vil det bli vurdert en økning i bevilgningen for de kommende år for å sikre en større forutsigbarhet for driften av nettverkene.

Fyrtårnprisen

Fyrtårnprisen for 2005 ble tildelt Forbundet KYSTEN. Forbundet KYSTEN fikk prisen for sin store innsats for fartøyvern og i arbeidet for å fremme kystkulturen og gjøre kystkultur til et allment kjent begrep. Pengene som følger prisen er øremerket prosjektet Kystled, et spennende tilbud til miljøvennlig ikke-motorisert friluftsliv langs kysten.

Budsjettforslag 2006

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning inklusive regelverket for sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd. Norge må opprettholde en sterk posisjon i disse organisasjonene.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utformingen av internasjonalt sanitært og etisk regelverk langs hele produksjonskjeden innen fiskeri og havbruk, i utviklingen av internasjonal havrett og i forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene, herunder om beskatningen og andre reguleringer av fisket. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. Ny strategi for ICES ble vedtatt på årsmøtet i 2002. Departementet har deltatt i prosessen med sikte på at strategien utformes på en måte som norsk fiskeri- og havmiljøpolitikk er best mulig tjent med. ICES arbeider nå med tilpasninger slik at organisasjonen kan gi råd basert på en økosystemtilnærming.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren; Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Dette gjelder blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmålet om kontroll og tvisteløsningsmekanismer.

NEAFC har økende betydning i forhold til regulering av bestandene i områdene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet. Medlemmene i NEAFC arbeider nå med å få vedtatt forvaltningsregime for kolmule. Det er vedtatt et delvis forvaltningsregime for dyphavsarter, der innsatsen reguleres etter antall fiskedøgn. Reguleringen omfatter nå alle dyphavsarter i NEAFC-området. Det ble for 2005 vedtatt å redusere antall fiskedøgn for å dempe fiskepresset på dyphavsarter.

NEAFC har etter forslag fra Norge vedtatt vern av særlig sårbare områder bl.a. gjennom forbud mot bunntråling og annet fiske. Det arbeides videre aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett. NEAFC har blant annet vedtatt å etablere en liste over fartøy som driver ulovlig, uregulert og uregistrert fiske i NEAFC-området. Norge har videre fremmet forslag om et regime for havnestatkontroll som skal sikre kontrollen med ressursuttaket i det nordøstlige Atlanterhavet.

NEAFC har inngått ny leieavtale for hovedkvarteret i London. Leieavtalen har en varighet på 12 år.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. Det arbeides aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett. Det arbeides med å utarbeide et rammeverk for svartelisting av ikke-medlemmers fartøy som har deltatt i illegalt og uregulert fiske i NAFO-området. Det arbeides også med et tilsvarende rammeverk for medlemsstater.

Det er tegn som tyder på at makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann, og Norge deltar derfor i arbeidet i Kommisjonen for forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT). Norge har deltatt som fullt medlem fra og med 2004, og fikk nasjonal kvote fra og med 2005.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som blir etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. I tillegg til at Norge har fiskeriinteresser i Sørøst-Atlanteren, vil denne organisasjonen ha betydning for rettsutviklingen med hensyn til fiske på vandrende bestander.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forsk­ning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske aspekter ved interaksjon mellom sjøpattedyr og fiskeriene i Nord-Atlanteren.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til sentral- og østeuropeiske lands oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer m.m. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift. Norge hadde formannskapet i 2004, og Kroatia har formannskapet i 2005.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning, der kontingent ikke bevilges over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett: Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), Nordsjøkonferansen, Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, North Atlantic Conference (NAC), Nordatlantisk Fiskeriministerkonferanse (NAFMC), FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og havdebatten i FNs generalforsamling.

I 2006 vil Norge være vertskap for den 11. nordatlantiske fiskeriministerkonferansen (NAFMC) og den 3. nordatlantiske konferansen om fiskeri og havmiljø (NAC).

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten i Den internasjonale havne­vesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen (The Bonn Agreement) er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensning, samt bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og hindre miljølovbrudd.

Sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd

Norges medlemskap i disse organisasjonene dekkes over budsjettene til Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Norge er medlem av WTO/SPS-komiteen. Komiteen er det globale forumet for å løse handelskonflikter knyttet til sjømat mellom WTO-medlemmer som er begrunnet i mattrygghet eller forhold knyttet til fiskehelse.

Norge er medlem i to internasjonale organisasjoner på det sanitære området. Codex Alimentarius er en internasjonal organisasjon for matvarestandarder, som er etablert i fellesskap mellom FAO og WHO. OIE er en internasjonal dyrehelseorganisasjon. Begge organisasjonene er spesifikke referansepunkter under WTO/SPS-avtalen. Et land som følger retningslinjer og standarder utarbeidet av disse organisasjonene, kan ikke anklages for urettmessige handelshindringer. Retningslinjer utarbeidet i disse organisasjonene påvirker i stor grad EU-regelverket, og gir mer forutsigbare betingelser mht. markedsadgang for norsk sjømat til land også utenfor EØS-området.

Handelskonflikter knyttet til sjømat som er begrunnet i ulike lands kvalitetsregelverk, sorterer under WTO/TBT-komiteen, der Norge er medlem. Arbeidet i komiteen er bl.a. viktig for å få etablert et grunnlag i WTO for å sammenligne om ulike lands mattilsynssystemer er likeverdige mht. effekt selv om de er bygget opp på ulike måter (ekvivalens).

Norge er medlem av Europarådet, og har signert og ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr. I regi av Europa­rådet utarbedes det nå anbefalinger om etiske standarder og forhold ved hold av ulike arter, bl.a. oppdrettsfisk.

Fiskeri- og kystdepartemetnet deltar i embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål under Nordisk ministrerråd. I denne komiteen legges bl.a. grunnlaget for å fremme den felles nordiske modellen for mattrygghet og matkvalitet mv. i ulike internasjonale fora.

Globale risiskovurderinger mht. mattrygghet gjøres av ulike FN-organer. Joint FAO/WHO Committee on Food Additives (JECFA) utfører globale risikovurderinger av fremmedstoffer i mat. I regi av FAO og WHO arrangeres også ekspertkonsultasjoner ved behov for å ha grunnlag for å lage globale matvarestandarder. Høsten 2004 var Norge vertskap for en slik ekspertkonsultasjon på området algegifter i skjell.

Budsjettforslag 2006

Innledning

Havforskningsinstituttet har hovedlokalitet i Bergen, avdeling i Tromsø, forskningsstasjoner i Austevoll og Matre og forsøksstasjon i Flødevigen. Instituttet er ordinært forvaltningsorgan underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, men har eget styre. Havforskningsinstituttet er et av verdens største marine forskningsinstitutter, og nyter høy internasjonal anerkjennelse.

Havforskningsinstituttets primære oppgave er å drive forvaltningsrettet forskning, overvåking og rådgiving for Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttets forskning og rådgivning har en sentral rolle som grunnlag for fiskeri- og havbruksforvaltningens beslutninger, bl.a. ved at de er en viktig bidragsyter til kvoterådgivningen gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Havforskningsinstituttet eier og driver også forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Gode forskningsplattformer er en sentral forutsetning for å levere gode forskningsresultater.

Matre havbruksstasjon er under utbygging og oppgradering. Stasjonen vil bli ferdigstilt tidlig i 2006, og vil medføre en økt husleiekostnad for Havforskningsinstituttet på 13-14 mill. kroner årlig. Videre utbygging og oppgradering av Austevoll havbruksstasjon og Flødevigen forsøksstasjon er stilt i bero i 2006, da det innenfor gjeldende budsjettrammer ikke er mulig å dekke de økte årlige kostnadene disse utbyggingene vil medføre. Det vil bli foretatt en ny vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling samarbeider om miljø og klimaforskning innenfor Bjerknes senter for klimaforskning, som har status som senter for fremragende forskning.

Det er et tett samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen om drift av forskningsfartøy, og mellom instituttet og universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo når det gjelder veiledning av kandidater.

Havforskningsinstituttet er organisert i 19 faglig baserte forskningsgrupper, ett fagsenter for samarbeid med utviklingsland og avdelinger for administrasjon, rederidrift og forskningsteknisk infrastruktur. Råd til forvaltningen er basert på fire rådgivingsprogrammer; programmene for Barentshavet, Norskehavet/Nordsjøen, kystsone og akvakultur.

Havforskningsinstituttet har inngått samarbeidsavtaler med forsknings- og forvaltningsinstitusjoner i Norge og utlandet, og deltar i europeiske og verdensomspennende organisasjoner. I 2005 har instituttet hatt ledervervet i Consultative Committee i ICES (Det internasjonale råd for havforsk­ning).

Havforskningsinstituttet har en betydelig innsats i programmet Bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning som er finansiert av NORAD. Programmets mål er å utvikle effektive forskningsbaserte forvaltningssystemer og institusjoner i utviklingsland. Programmet omfatter instituttets aktivitet knyttet til fiskeriforskning i utviklingsland og driften av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», jf. nærmere omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia er personell fra Havforskningsinstituttet engasjert i oppfølgingsprosjekt i området.

Havforskningsinstituttet fikk i 2004 om lag 52 pst. av inntektene direkte fra Fiskeri- og kystdepartementet. I tillegg kommer fangstinntekter gjennom kvotetildeling fra den norske forskningskvoten som i hovedsak går til leie av fiskefartøyer for forskning og overvåkning. Om lag 10 pst. av inntektene kom fra Norges forskningsråd. Tabell 6.x gir en oversikt over de totale drifts- og fartøykostnadene ved instituttet, slik de framkommer i instituttets virksomhetsplan for 2005, samt budsjett og regnskapstall for 2004.

Mål

Havforskningsinstituttets virksomhet er inndelt i fire rådgivnings- og forskningsprogram :

• Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

• Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Norskehavet og Nordsjøen

• Rådgivnings- og forskningsprogram akvakultur

• Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem kystsonen

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

Havforskningsinstituttet skal gi økosystembasert rådgivning for helhetlig forvaltning av Barentshavet med følgende mål:

• bærekraftig høsting av fiskebestander og sjøpattedyr

• rent hav

• minst mulig økosystemeffekter av fiske og annen menneskelig aktivitet.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

Gjennom tilstrekkelig overvåkning og relevant forskning skal Havforskningsinstituttet frambringe kunnskapsgrunnlag for rådgivning til nasjonale og internasjonale forvaltningsmyndigheter om tilstanden i økosystemet og økosystemkomponentene i Norskehavet og Nordsjøen, og gi råd om bærekraftig høsting av fiskebestander og sjøpattedyr.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem kystsone

Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for balansert og framtidsrettet bruk og vern av økosystemene i kystsonen.

Rådgivnings- og forskningsprogram akvakultur

Havforskningsinstituttets akvakulturforskning skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at det store verdiskapingspotensialet som ligger i akvakultur utnyttes med sikte på en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk akvakulturnæring, samtidig som produksjonen skjer innenfor akseptable rammer når det gjelder areal- og ressursbruk, fiskevelferd og miljøeffekter.

Resultater 2004-2005

Forskning og rådgivning

I arbeidet med Forvaltningsplan Barentshavet har Havforskningsinstituttet ansvar for ledelse av prosjektgruppen som koordinerer arbeidet med utredninger under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Instituttet har levert betydelige bidrag i utvikling av forvaltningsplanen, spesielt knyttet til utviklingen av miljøkvalitetsmål og indikatorer.

Havforskningsinstituttet gir råd om mer enn 40 bestander. Rådene er basert på en betydelig ressurs- og miljøovervåking i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen samt omfattende bestands­beregninger.

I et samarbeid med russiske forskere er det startet et forprosjekt for å utvikle et omforent, økosystembasert verktøy for bestandsberegning av norsk vårgytende sild.

Havforskningsinstituttet kartlegger og overvåker forekomstene av introduserte arter i kystsonen. I 2004 ble informasjon om endringer i kongekrabbens utbredelsesområde oppdatert, og effektene av kongekrabben på økosystemene i kystsonen vurdert. Til tross for fri fangst av kongekrabbe vest for 26 grader øst blir det registrert krabbe i nye områder vest for Nordkapp i Finnmark og i Troms.

Foreløpige resultater viser at kongekrabben bidrar til å strukturere faunaen på bløtbunn ved at store individer av muslinger og børstemark blir borte. Det er foreløpig ingen tegn til at diversiteten i disse bunndyrssamfunnene endres. Imidlertid er kongekrabben et økende problem i garnfisket etter rognkjeks. I garnfisket etter torsk er bifangst av kongekrabbe omtrent på samme nivå som tid­ligere år.

Havforskningsinstituttet overvåker utviklingen av vekst og utbredelse hos snøkrabben, som er en ny art i Barentshavet. Norge har innført utkastforbud for snøkrabbe.

Biologien og den økologiske betydningen av den nylig introduserte rødalgen japansk sjølyng undersøkes i et eget prosjekt. Denne algen er siden 1996 blitt en av de vanligste makroalgene langs Vestlandet og finnes på lokaliteter i Skagerrak og langs hele kysten fra Egersund til Trondheimsfjorden, til dels i betydelige mengder.

Havforskningsinstituttet er involvert i et landsomfattende kartleggingsprogram av marine naturtyper og biologiske verdier i sjø. I denne sammenheng har instituttet gitt høy prioritet til dokumentasjon og kartlegging av gyte-, oppvekst- og leveområder for levende ressurser.

Sammen med Meteorologisk institutt og Nansensenteret har instituttet utviklet en operasjonell metode for miljøovervåking og havvarsling. Modellen leverer inntil sju dagers varsler av strøm, temperatur, saltholdighet, næringssalter, klorofyll, alger og oksygen i Skagerrak og langs kysten av Vestlandet.

Målinger viser at oksygenforbruket i fjorder langs Skagerrakkysten kan være over 80 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 1930-1975. Dette har ført til forverrede oksygenforhold i en rekke fjorder og kystbasseng langs kysten av Skagerrak.

Det er påvist at variasjonene i den atlantiske innstrømningen til Norskehavet og Barentshavet er større enn tidligere antatt.

Overvåkningen av organiske miljøgifter, bl.a. dioksiner, i Grenlandsområdet gir fortsatt grunnlag for kostholdsråd.

Forskning på laks og torsk i oppdrett har produsert resultater som kan bedre effektivitet og lønnsomhet i næringen.

Instituttet har utarbeidet et helhetlig konsept for regulering av miljøvirkninger fra havbruk (MOLO). Konseptet omfatter både beregning av bæreevne, lokalisering og miljøkontroll, og inkluderer de viktigste miljøvirkningene av oppdrett.

Havforskningsinstituttet startet en forsøksserie med simulerte rømminger av laks fra en rekke kommersielle lokaliteter fra Hordaland til Nordland i 2005 for å studere hvordan den rømte fisken sprer seg i forhold til fiskestørrelse, lokalitet og årstid. I tillegg startet instituttet et prosjekt etter rømmingen i Altafjorden sommeren 2005. I alt 1000 laks er fanget, merket og sluppet på ny for å følge den videre spredningen av fisken.

Lakselustellingene i Sognefjorden viser fortsatt nedgang i mengde lakselus hos vill lakesfisk. Det er nå også startet opp tilsvarende årlige lakselustellinger i Hardangerfjorden. Hardangerfjordprosjektet studerer lakselus både på villfisk og på utsatt fisk i merder.

Det er dokumentert sammenheng mellom produksjonsforhold og virvelstyrke i laksesmolt, som kan ha betyding for feilutvikling hos laks.

Det er dokumentert at tilleggslys med høy lysintensitet stopper tidlig kjønnsmodning hos torsk.

Det er påvist at laks kan smittes med nodavirus fra kveite og utvikle sykdom. Det er kjent at sykdommen kan overføres mellom en lang rekke ulike fiskearter. Dette gir grunn til varsomhet ved samlokalisering av laks og marine arter i oppdrett.

Havforskningsinstituttet har ledelse og sekretariat for det internasjonale prosjektet MAR-ECO (Patterns and Processes of the Ecosystems of the Northern mid-Atlantic) sammen med Universitetet i Bergen. Prosjektet har deltakere fra 16 land, og er et element i det globale Census of Marine Life. Ekspedisjonen med «G.O. Sars» sommeren 2004 genererte store datamengder og samlinger som vil være under analyse i det internasjonale forskernettverket i årene framover. MAR-ECO bidrar med grunnkunnskap til rådgivningen i internasjonalt område i Atlanterhavet og styrker kompetanse og teknologi for dyphavsstudier i fjerne og nære havområder. Toktleder Odd Aksel Bergstad fikk Forskningsrådets formidlingspris som hovedansvarlig for det omfattende formidlingsprosjektet knyttet til MAR-ECO.

I 2004 publiserte Havforskningsinstituttet DNA-profiler for de fem største oppdrettslinjene for atlantisk laks i Norge sammen med profiler for et utvalg villaksbestander. Ved hjelp av DNA-profilene kunne de fem oppdrettslinjene identifiseres med om lag 97 pst. presisjon, og det var mulig å skille mellom oppdrettslaks og villaksen med 96 pst. presisjon. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for videre arbeid med identifisering og sporing av rømt laks.

Havforskningsinstituttet har utviklet en effektiv testvaksine mot lakselus. En vaksine mot lakselus vil kunne fjerne ett av de største problemene i norsk lakseoppdrett.

I 2004 etablerte instituttet en bestand av genetisk merket torsk. Denne bestanden vil fra 2006 gjøre det mulig å gjennomføre studier for å klarlegge effekten av rømt fisk og gyting i merd.

Havforskningsinstituttet har utviklet et nytt konsept for bruk av bakterier som virker positivt på fordøyelsen til marine fiskelarver. Disse bakteriene fester seg ikke til fiskelarvenes overflater, men kan undertrykke vekst av sykdomsframkallende bakterier i levendefôrkulturer og larvetanker.

Nye genetiske analyser av torsk viser en kompleks bestandsstruktur langs kysten. Hver fjord har sin lokale torskebestand.

Nye vaksinekonsepter for marin fiskeyngel er utviklet. Nodavirus, som er årsak til en alvorlig sykdom hos torsk og kveite, er hovedmodell i dette arbeidet.

Det er utviklet en atferdsindikator for kveitevelferd. Studier av individuell atferd og vekst hos kveite viser at både atferd, fôrinntak og vekst påvirkes sterkt av miljøbetingelsene. Det er store individuelle variasjoner i hvordan enkeltfisk mestrer oppdrettsbetingelsene og hvilke mestringsstrategier de velger. Forsøk har vist at måltidsforing av kveitelarver gir bedre yngelkvalitet enn kontinuerlig foring.

Det er påvist store områder med tette svermer av krill og amfipoder i Norskehavet. Fangstene har imidlertid vært små. Forsøk viser at det er mulig med en betydelig innblanding av krillmel i fiske­fôret uten vekstmessige eller andre negative konsekvenser. Raudåteolje kan være en god erstatning til fiskeolje i dietter til laks.

Det er utført vellykkede forsøk med teknologi for fangst og lagring av levende fisk.

Formidling og kommunikasjon

Det har vært en betydelig publiseringsaktivitet innenfor områder som klimapåvirkning, plankton­økologi, effekter av utslipp fra oljevirksomheten til havs, og bunnhabitater.

I 2004 ble det publisert 168 artikler i tidsskrift med ekspertvurdering av 167 forskere ved Havforskningsinstituttet. Om lag halvparten av disse artiklene er skrevet i samarbeid med forskerkolleger fra utenlandske institusjoner. Det ble publisert 123 rapporter i egen rapportserie og 102 i eksterne rapportserier. Antall foredrag og populærvitenskaplige artikler fra forskere ved Havforskningsinstituttet var i alt 325.

Havforskningsinstituttet har arrangert en workshop med tittelen «Animal welfare in aquaculture & fisheries».

En nærmere omtale av Havforskningsinstituttets aktiviteter og forskningsresultater er å finne på instituttes nettsted www.imr.no.

Doktorgrader

Det ble avlagt fire doktorgrader ved instituttet i 2004. Antall doktorgradsstipendiater har steget jevnt de siste årene. Ved utgangen av 2004 hadde Havforskningsinstituttet 33 stipendiatstillinger. I 2004 hadde 120 av 167 forskere ved Havforskningsinstituttet doktorgrad.

Prioriteringer 2006

Havforskningsinstituttets kjernevirksomhet er å levere kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene og råd om hvordan økosystemene bør forvaltes.

I 2006 vil oppgraderingen av havbruksstasjonen på Matre bli ferdigstilt. Denne stasjonen vil videreutvikle og styrke Norges internasjonalt sterke posisjon innenfor havbruksforskning. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1020 post 01 med reelt 5 mill. kroner til delvis dekning av hus­leiekostnader for havbruksstasjonen.

Toktvirksomheten vil bli lagt om til mer økosystempregede undersøkelser. Dette innebærer utvikling av undersøkelsesstrategier og -metodikk for økosystemobservasjoner og analyse, inkludert kompetanseutvikling. Omleggingen vil innebære at observasjonsseriene utvides med overvåking av forurensningssituasjonen, næringssalter og plante- og dyreplankton, artsmangfold og benthos (dyr og planter som lever på havbunnen).

Havforskningsinstituttet fører an i arbeidet med å videreutvikle økosystembasert rådgivning til fiskeriforvaltningen. Det vil bli satset videre på å integrere miljødata i fiskebestandsprognoser. For å øke kunnskapen om hvordan prognoser for miljøfaktorer kan utvikles videre til bruk i fiskeriforvaltningen vil Havforskningsinstituttet samarbeide med andre institusjoner.

Det er et mål å øke kunnskapen om bestandenes geografiske overlapping og gjensidig påvirkning i et økologisk perspektiv. Dette vil også ha betydning for kunnskapen om årsakene til variasjoner i årsklassestyrke, fordi interaksjonene vil bli studert for alle aldersgrupper.

Instituttet deltar i planlegging av forsknings­aktiviteter i forbindelse med det internasjonale polaråret (IPY). Mange av forskningsaktivitetene i Barentshavet og Norskehavet er relevante for IPY.

Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle et web-basert identifiseringssystem for fisk og skalldyr basert på DNA-teknikk eller andre biokjemiske kriterier. Det forutsettes at Havforskningsinstituttet benytter tilgjengelig publisert materiale i dette arbeidet i tillegg til at instituttet selv utvikler systemer for kommersielt viktige bestander. Det tas sikte på å publisere metoder for torsk/kysttorsk, hyse, sei, hummer og amerikansk hummer.

Instituttets innsats i programmet bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning skal videreføres.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystem Barentshavet

Gjennom Den norsk-russiske fiskerikommisjon er beskatningsstrategier (Harvest Control Rules) utviklet og implementert for lodde og torsk, hyse og kongekrabbe. Norge arbeider med å utvikle beskatningsstrategi for sei. Kommisjonen har bestilt et større norsk-russisk arbeid for å klarlegge langsiktig ambisjonsnivå for høsting av de viktigste bestandene i Barentshavet.

Stor usikkerhet i fangststatistikken gir tilsvarende usikkerhet i bestandsberegninger og prognoser, spesielt for norsk-arktisk torsk og kysttorsk. Det er en prioritert oppgave å redusere denne usikkerheten, blant annet gjennom å styrke og utvikle metodene som brukes og utvikle samarbeidet som gir verdifulle data fra fiskeflåten.

Det mer enn femti år lange samarbeidet med russiske forskere er en vesentlig forutsetning for å skape kunnskapsgrunnlag for en god forvaltning av Barentshavet. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har vedtatt at det skal utarbeides forvaltningsregler og forslag til framtidig ambisjonsnivå for langsiktig høsting. Det er også vedtatt at de felles forskningsprogrammene på blåkveite og kongekrabbe skal videreføres.

Bestandssituasjonen for kysttorsken representerer en betydelig utfordring for forvaltningen. Fiskeri- og kystdepartementet opprettet våren 2005 en referansegruppe med representanter for næring, forskning og forvaltning for å øke kunnskapen om kysttorsken. Referansegruppens rapport vil legge føringer for den forskning som skal foregå på denne arten.

Forskningsaktiviteten på området omfatter i dag:

• testing av operasjonelle genetiske feltmetoder for klarlegging av bestandstilhørighet i fangstene under Lofotfisket

• seiens predasjon på yngel av kysttorsk

• prøvetaking av fangster ved utvalgte fiskemottak i Romsdalen og Lofoten

• etablering av en referanseflåte av kystfiskefartøyer for datainnsamling

• bruk av bildebehandling til analyse av mønster i ørestein.

Det er tatt flere skritt i retning av økosystembasert rådgiving, i første rekke etablering av økosystemtokt i samarbeid med det russiske polare havforskningsinstituttet PINRO. I flerbestandssammenheng skal det fokuseres spesielt på diettanalyser av sjøpattedyr og å inkludere dette i bestandsberegningsmodeller, først for norsk-arktisk torsk. Satellittmerking av grønlandssel skal gjennomføres i samarbeid med PINRO.

Havforskningsinstituttet skal overvåke og gi råd til forvaltningen om kort- og langsiktige effekter av klimaendringer på produksjon, utbredelse og vandring hos viktige bestander (torsk, hyse, lodde, kolmule, sei, sjøpattedyr).

Petroleumsvirksomheten i den norske delen av Barentshavet vil øke. Oljetransporten fra Russland øker betydelig, og det forventes etter hvert petroleumsvirksomhet i den russiske delen av Barentshavet. Dette vil kreve at overvåkingsdata tilrettelegges slik at de kan nyttes som grunnlag for vurdering av økt petroleumsvirksomhet, men også for å kunne vurdere effekten av uhellsutslipp av olje.

Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet skal ferdigstilles i 2006 og operasjonaliseres fra 2006/2007. Havforskningsinstituttet vil være sterkt engasjert både i plan- og implementeringsarbeidet.

MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Programmet er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Rådgivnings- og forskningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

Overvåking og bestandsvurdering av de store pelagiske bestandene som norsk vårgytende sild, kolmule, makrell og nordsjøsild samt bunnfiskbestandene i Nordsjøen skal videreføres.

Det må framskaffes bedre kunnskap om kolmulens biologi, utbredelse og rekruttering. Fra 1995 økte rekrutteringen til denne bestanden kraftig, noe som skapte grunnlag for et stort fiske. Bestandsmålingen i mars/april 2005 viser imidlertid en vesentlig reduksjon i bestanden, og det er viktig at rådgivningen framover bygger på solid kunnskap om bestandens biologi og populasjonsdynamikk. For å bedre presisjonen i rådgivningen på kolmule skal det i løpet av 2006 etableres en rekrutteringsindeks som viser størrelsen på nye årsklasser før de kommer inn i fisket.

Norsk vårgytende sild rekrutterte i 2002 en årsklasse som trolig er den største på mange tiår. En langsiktig forvaltningsstrategi for norsk vår­gytende sild skal sikre at denne bestanden kan gi grunnlag for et rikt fiske i årene som kommer.

De kommersielt viktige fiskebestandene i Nordsjøen som sild, tobis, øyepål, torsk og hyse har de siste årene hatt marginal rekruttering, og sammen med et for høyt fiskepress gjør dette at flere av bestandene er på historiske lavmål. For å finne ut av den dårlige rekrutteringssituasjonen og framskaffe kunnskaper som bidrar til å gjenoppbygge bestandene, har Havforskningsinstituttet sammen med Danmarks Fiskeriundersøkelser tatt initiativ til et tiårig økosystemprogram i Nordsjøen. Programmet starter i 2006, og innebærer blant annet en omlegging til økosystemtokter der miljø og fiskebestander kartlegges og overvåkes i sammenheng. Det skal videreutvikles numeriske modeller for å framskrive hvordan fysiske forhold som temperatur, saltholdighet, inn- og utstrømming og miljøpåvirkning fra næringssalter og forurensning påvirker biologisk produksjon og dermed grunnlaget for vekst i fiskebestandene.

Hav- og kystområdene blir kontinuerlig tilført miljøfremmede stoffer fra befolkning, industri og jordbruk. Havforskningsinstituttet skal videreføre overvåkningen av hvordan kjemisk forurensning påvirker havmiljøet og livsbetingelsene for våre levende marine ressurser. Solid dokumentasjon av miljøtilstanden i norske kyst- og havområder er avgjørende for vurdering av kvaliteten på norsk sjømat.

I samarbeid med NIFES skal det i løpet av 2006 etableres en utvidet nettbasert Miljødatabase som viser forekomsten av miljøgifter i sjøvann, sedimenter, tang og tare, skalldyr, fisk og sjøpattedyr i de store marine økosystemene som Norge høster fra.

Offshore olje- og gassindustri ligger midt oppe i viktige oppvekst- og leveområder for fisk. Industriens aktiviteter medfører utslipp av olje og kjemikalier. Virkninger av akutte utslipp er nokså godt kjent, mens eksempelvis langtidsvirkningene av operasjonelle utslipp av produsert vann er mindre godt kjent. Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier på fisk er en prioritert oppgave.

Med basis i kunnskaper om fiskeatferd og fangstteknologi skal det arbeides videre med å utvikle fiskeredskaper som gir grunnlag for en bærekraftig fiskerinæring der fisket utøves på en miljømessig forsvarlig måte. Arbeidet med å bedre redskapenes seleksjonsegenskaper for å redusere bifangst og utkast videreføres. Videre arbeides det med å videreutvikle fangstmetoder med tanke på redusert energiforbruk.

Rådgivings- og forskningsprogram økosystem kystsone

Turist- og fritidsfisket er økende, og kan ha betydelig effekt på lokale bestander av bl.a. kysttorsk. Arbeidet med å få bedre oversikt over omfanget og effektene av dette fisket fortsetter. Hummer er en art som har betydd mye for lokale kystsamfunn. Havforskningsinstituttet vil følge opp Fiskeridirektoratets arbeid for å øke bestanden gjennom nye forvaltningstiltak og bidra til overvåkningen i de planlagte hummerreservatene på Skagerrakkysten.

Det er en prioritert oppgave å kartlegge naturtyper og biologiske verdier i kystsonen, samt habitater for levende ressurser som høstes. Instituttet vil kombinere dette med å øke kunnskapen om kystressursers bestandsstruktur, dynamikk, økologiske betingelser og totale beskatning. Det er behov for å bedre kunnskapen om økosystemer i kystsonen, med vekt på deres oppbygging, virkemåte, variabilitet og tålegrense.

Instituttet skal bidra til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosesser i kystsonen og for å dekke de krav EUs rammedirektiv for vann stiller. Det er også viktig å videreføre kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som bl.a. gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold. Det tas sikte på å videreføre arbeidet med det internettbaserte verktøyet «Veileder i marinøkologisk planlegging i kyst­sonen».

Overvåking av miljøforholdene i utvalgte fjorder fra svenskegrensen til Varangerfjorden vil fortsette i 2006. Overvåking av planktonalger langs kysten opprettholdes.

Regulær overvåking av tareskogsområder og trålfelt mellom Rogaland og Sør-Trøndelag skal videreføres, for å vurdere de økologiske effektene av ressursuttaket og fortsette utvikling av forvaltningsrettet forskning på området. I tillegg skal arbeidet med å øke kunnskapen om tareressursene langs kysten videreføres. Arbeidet omfatter kartlegging og overvåking av tareressursene, vurdering av de økologiske effektene av ressursuttaket og videre utvikling av forvaltningsrettet forskning innen dette området. Fra 2006 skal også årlige akustiske registreringer av tare inngå.

Rådgivings- og forskningsprogram akvakultur

Havforskningsinstituttet skal være fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskevelferd. I dette arbeidet skal instituttet samarbeide tett med andre forskningsinstitutter, særlig med Veterinærinstituttet, med sikte på å oppnå synergieffekter.

Havforskningsinstituttet skal bidra med forskningsbasert forvaltningsstøtte innen fiskehelse. Dette vil særlig gjelde spørsmål som angår smittsomme sykdommer hos marine arter i oppdrett og ville bestander, samt sykdomstilstander som er knyttet til drifts- og produksjonsforhold. Innspill på fiskehelseområdet skal koordineres av Veterinærinstituttet som er fiskerimyndighetenes primære kompetansesenter innen fiskehelse.

Det er et sentralt mål å forstå årsaker og utvikling ved sykdomstilstander som observeres i intensivt oppdrett av laksefisk og torsk. Eliminering eller reduksjon av forekomst av disse tilstandene vil gi bedret velferd for fisken og bedre økonomi for oppdretterne. Så langt ser det ut til at det er en rekke ulike faktorer som kan utløse sykdommer og deformiteter, og en bredt anlagt grunnleggende forskning må til for å forstå hvordan de ulike organer og vev vokser og utvikler seg normalt for å kunne forebygge slike problemer. I oppdrett av laksefisk vil også kjønnsmodning av fisk i sjøvann representere et velferdsproblem, og en trenger mer kunnskap for å blokkere eller utsette denne modningen.

Tidlig kjønnsmodning representerer et av de største problemene i matfiskoppdrett av torsk, bl.a. fordi dette fører til en betydelig større ressursbruk for å få fisken opp i en gitt størrelse. Det er derfor behov for å intensivere forskning på dette området for å finne løsninger som både er etisk forsvarlige og kostnadseffektive for oppdretterne.

Havforskningsinstituttet vil holde spesiell fokus på forvaltnings- og samfunnsrettede problemstillinger knyttet til akvakultur. Her er forhold som utgjør en miljørisiko spesielt viktige sammen med forhold som på sikt vil begrense mulighetene til å realisere verdiskapingspotensialet i norsk akvakultur. I dagens situasjon er lakselus og rømt oppdrettsfisk de største miljøutfordringene norsk akvakultur står overfor. Utvikling av en vaksine mot lakselus skal gis høy prioritet. Det legges også vekt på studier av atferd, vandringsmønster og overlevelse hos rømt laks for å etablere målrettede tiltak mot skader forårsaket av rømt oppdrettsfisk.

Nasjonale laksevassdrag og fjorder er nå etablert. Det er nødvendig med et grundig arbeid for å dokumentere effekten av tiltakene. Havforsk­ningsinstituttet skal gå aktivt inn i dette arbeidet.

Det vil i framtiden bli mangel på gode lokaliteter for oppdrett. Det må derfor settes i gang forsk­ning på overlevelse og spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer i det marine miljøet og på lokal og regional bæreevne for organiske utslipp som grunnlag for en revurdering av dagens lokaliseringskriterier.

Det vil også bli arbeidet med å finne løsninger på biologiske og tekniske flaskehalser i dagens akvakulturproduksjon. Mangel på marint fett er et område der det vil bli arbeidet med både alternative kilder og andre biologiske metoder for å hindre at dette skal bli en flaskehals for norsk havbruksnæring.

Budsjettforslag 2006

Budsjettforslag 2006

Innledning

Kapitlet omfatter driften av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy «G.O. Sars», «Johan Hjort» og «G.M. Dannevig», samt instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av «Fangst» om lag 200 dager per år og «Jan Mayen» 75 dager per år, i tillegg til bemanning og drift av «Dr. Fridtjof Nansen» som NORAD eier og finansierer, og bemanning og drift av «Håkon Mosby» og «Hans Brattström» som Universitetet i Bergen eier, men som brukes og finansieres av Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen i fellesskap.

Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr, samt lager for vitenskapelig utstyr.

Forskningsmessige brukerbehov skal være styrende for driften av forskningsfartøyene. Når det gjelder resultatkrav og prioriteringer knyttet til miljø- og ressurskartleggingen, vises det derfor også til nærmere omtale under kap. 1020.

Mål

Forskningsfartøyene skal være en plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt. Driften av fartøyene skal være best mulig koordinert og effektiv.

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Resultater 2004-2005

Havforskningsinstituttet har en høy utnyttelsesgrad av fartøyene, med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre rutiner og drift av fartøyene for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av kapasiteten.

For fartøyene som omfattes av kapitlet, er drift og bruk planlagt og samordnet gjennom årlige tokt­planer og samarbeid med andre institusjoner for å gi en best mulig utnyttelse av forskningstiden på havet. Bruken av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging. Forskere og medarbeidere fra andre institusjoner kan dermed delta på planlagte tokt.

Oppgraderingen av havforskningsfartøyene startet i 2002 og vil pågå i flere år framover.

I forbindelse med den interdepartementale utredningen om samordnet forskningsfartøydrift er det etablert et samarbeid mellom brukere og eiere av forskningsfartøyene. Som en følge av dette samarbeidet, er det etablert en nasjonal toktkomité og en nasjonal instrumentpool. I tillegg har de samme eiere og brukere av forskningsfartøyer gått sammen om å lage et forslag til en nasjonal fornyelsesplan for forskningsfartøyer.

Prioriteringer 2006

Samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert for å få best mulig samfunnsmessig nytte av de norske forskningsfartøyene, herunder videreutvikling av samarbeidet i den nasjonale toktkomitéen og nasjonal instrumentpool.

Det vil fortsatt bli arbeidet med å få til flere driftsavtaler enn de Havforskningsinstituttet har med NORAD for driften av «Dr. Fridtjof Nansen» og med Universitetet i Bergen for drift og bruk av «G.O. Sars», «Håkon Mosby», «Hans Brattström» og annet vitenskapelig utstyr.

Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha et samarbeid med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet «Jan Mayen».

Havforskningsinstituttet vil fortsette det sterke fokuset på sikkerhet om bord på sine fartøyer.

Det er foreslått en realøkning på 1 mill. kroner for å dekke deler av anslåtte merkostnader knyttet til bunkers.

Budsjettforslag 2006

Mål og oppgaver

NIFES skal bidra til å realisere Fiskeri- og kystdepartementets visjon Verdier fra havet – Norges framtid gjennom å drive forskning og overvåkning og utvikle analysemetoder innenfor området trygg og sunn sjømat. Forskningen skal konsentreres om akvakulturernæring, trygg sjømat og sammenhengen mellom sjømat og helse, samt dokumentasjon og overvåking av fôr og sjømat.

NIFES skal være internasjonalt ledende innen forskning og forvaltningsstøtte mht. fremmedstoffer i sjømat, sammenhengen mellom konsum av sjømat og helse og problemstillinger knyttet til ernæring i oppdrett. Dette er en forutsetning for gjennomslag i internasjonale fora som EFSA (European Food Safety Authority) og for at instituttet skal være en attraktiv samarbeidspartner i internasjonalt forskningssamarbeid.

Som ledd i gjennomføringen av statens forbrukerpolitikk på matområdet og statens forpliktelser i forhold til miljøinformasjonsloven, er det også et mål at NIFES har nødvendig uavhengighet, kapasitet og kompetanse om risikofaktorer og ernæringsmessige forhold knyttet til sjømat.

NIFES koordinerer prosjektet «Sustainable aquafeeds to maximize the health benefits of farmed fish for consumers» (Aquamax), som er et stort integrert prosjekt i EUs 6. rammeprogram. Prosjektet har 30 deltakere fra 12 land, og prosjektet har en tidsramme på fire år. Prosjektet vil gi svært viktig kunnskap for å utvikle europeisk akvakultur både for myndigheter og industriaktører.

Program for trygg sjømat

Forskningsaktiviteten under dette programmet har som mål å øke kunnskapen om organiske og uorganiske miljøgifter, tilsettingsstoffer, legemidler til oppdrettsorganismer, viktige mikroorganismer og parasitter i både dyrefôr og sjømat som har betydning for fôr- og mattrygghet, samt forskning knyttet til bruk av alternative fôrråvarer. Programmet gir forskningsbasert forvaltningsstøtte til Mattilsynet.

Program for sjømat og helse

I dette programmet forskes det på helseeffekten av å spise sjømat og marine næringsstoffer, deres samvirke og effekt på vår helse. Et viktig mål med programmet er å framskaffe vitenskapelig basert kunnskap om helsefremmende effekter av å spise sjømat. Det legges vekt på å få fram data og dokumentasjon når det gjelder de gunstige næringsstoffene i sjømat.

Program for akvakulturernæring

Programmet skal bidra til kunnskap for å sikre en bærekraftig akvakulturproduksjon. Det arbeides med ernæring hos stamfisk og ernæringens betydning for utvikling av marin yngel. Forskningen omfatter optimalisering av fôr til marine larver, stamfisk og yngel. Det forskes på fôr laget av alternative råstoffkilder, både marint råstoff (spesielt krill) og plante­råstoff. Kunnskap fra denne forskningen er viktig i rådgivning knyttet til regelverket for fiskefôr og fiskevelferd

Program for dokumentasjon og overvåking

Programmet omfatter overvåkning og dokumentasjon av fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat. Programmet skal videre utvikle og få aksept for nye analysemetoder knyttet til sjømatproduksjon. Programmet baserer seg på forskningsbasert kunnskap som er generert gjennom program for trygg sjømat.

Resultater 2004-2005

Program for trygg sjømat

Det avdekkes jevnlig nye potensielle risikofaktorer knyttet til miljøgifter og sjømat som det i dag er lite kunnskap om. Det forskes for å kartlegge mengden av ulike kjemiske former av uønskede fremmedstoffer som kan utgjøre et mattrygghetsproblem. Slik kunnskap er viktig for å kunne justere grenseverdier for fremmedstoffer i sjømat i takt med ny kunnskap. For eksempel er det er nå mulig å skille mellom den ugiftige formen av arsen som det er mest av i sjømat og den giftige formen som det er mest av i mat fra landdyr.

Dokumentasjon som er framskaffet og bearbeidet av dioksinlaboratoriet ved NIFES er formidlet til ulike internasjonale organer samt den norske vitenskapskomiteen for mat, og brukes i risikovurderinger som skal danne grunnlag for fastsettelse av grenseverdier for at maten skal være trygg.

Det forskes på alternative metoder for å senke nivåer av dioksiner og andre fremmedstoffer i oppdrettsfisk ved å utvikle fôr med lavere konsentrasjoner av uønskede stoffer. Resultater publisert nylig viser at 100 pst. erstatning av fiskeolje med vegetabilsk olje i fiskefôr fører til en kraftig nedgang i innholdet av dioksin i laks. På den andre siden øker risikoen for misdannelser hos laks som fôres med en fettkilde bestående av 100 pst. planteolje.

Parasitter utgjør et kvalitets- og trygghetsproblem for norsk sjømat. I egenskap av å være nasjonalt referanselaboratorium for parasitter i sjømat, opptrer NIFES som faglig rådgiver og sakkyndig instans. Kveis (innkapslede larver av rundmark) i fiskefilét har i det siste fått mye fokus internasjonalt. I tillegg har NIFES påvist en ny parasitt som forringer kvaliteten av makrell og som ikke har vært påvist i norske farvann tidligere. Det er nødvendig å forske på disse områdene.

Informasjon om parasittforekomst benyttes aktivt i dialogen med andre lands matvaremyndigheter, og har gitt viktige kunnskapsbidrag til næringsaktørene. Kunnskapen brukes ved utarbeidelse av strategier for å redusere problemer som skyldes parasitter, slik at norsk sjømat ikke stanses fordi den ikke oppfyller importlandets krav.

I samarbeid med sjømatnæringen har NIFES undersøkt forekomst av bakterier i sjømat som kan gi sykdom hos mennesker. Det er gitt råd til næringsaktørene i arbeidet med å forhindre slike problemer.

I samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet er det utarbeidet og publisert statistikk og beskrevet trender i legemiddelbruken innen norsk akvakultur over tid. Denne informasjonen er etterspurt i inn- og utland og viser ytterligere reduksjoner i legemiddelbruken, noe som gir norsk sjømat et markedsfortrinn.

Program for sjømat og helse

Spørsmålet om sammenhengen mellom ernæring og helse har fått sterkere fokus, også for sjømat. Det utføres nå balanserte risikovurderinger, dvs. de positive ernæringsmessige aspektene ved å spise fisk vurderes i forhold til potensielt negative aspekter, knyttet til evt. innhold av fremmedstoffer i fisk.

Sentrale forskningsprosjekter i programmet undersøker opptak og tilgjengelighet av marine næringsstoffer hos mennesker. Komponenter i sjømat som kan brukes til å forbedre helsetilstanden til pasienter med tarm- og immunologiske sykdommer identifiseres og karakteriseres. Det utvikles nye bruksområder for sjømat og marine råmaterialer.

For første gang er det publisert resultater fra forsøk hvor hjertepasienter har spist laks med ulik mengde omega-3 innhold for å studere helseeffekten. Fisk som ble brukt i forsøket fikk ulike typer fôr. Den gunstigste effekten på hjertepasienter ble funnet i gruppen som fikk laks hvor fettet i fiskefôret bestod av ren fiskeolje. Prosjektet er tverrfaglig og involverer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Ullevål universitetssjukehus, Norges veterinærhøgskole og Nutreco ARC. I det samme prosjektet ble også innhold av enkelte organiske miljøgifter analysert. Dermed er det etablert en plattform for videre forskning på både positive og negative bidrag fra sjømaten på human helse.

Program for akvakulturernæring

I dag benyttes 74 pst. av fiskeoljen på verdensmarkedet til produksjon av laksefisk. Med en forventet volumøkning i oppdrett, er det nødvendig å framskaffe kunnskap om anvendelse av andre fettkilder som er ressursvennlige, kostnadseffektive, som laksen kan nyttiggjøre seg og som samtidig gir sunn og trygg sjømat.

NIFES har vært en betydelig kunnskapsleverandør for næringen innenfor bruk av vegetabilske oljekilder i fôr. Resultater viser at laks som har fått planteoljer i fôret vokser like godt som laks som har fått fiskeoljer, og at blandinger av spesifikke planteoljer i riktige mengder gir best resultat. Nyere data viser at man må være bevisst på innblanding av ulike vegetabilske oljer dersom fiskens helse skal ivaretas. Fôroljens sammensetning har også stor betydning for hvordan fett forbrennes og deponeres i fisk. Dess mer av en type fettsyre som blir gitt i fôret, jo mer blir brutt ned. Blir det lite av en type fettsyre, blir denne tatt vare på i fiskens vev. Fettsyresammensetningen i fisken reflekterer på denne måten relativt sett fettsyresammensetningen i fôret.

Program for akvakulturernæring er med i et nettverksprosjekt i EU som danner bindeledd mellom ulike internasjonale forskningsmiljøer som arbeider med alternative fôrråvarer. Nettverket utveksler nye forskningsresultater fra en rekke prosjekter innen EUs rammeprogram, som omhandler alternativer til fiskemel og fiskeolje i fôr til fisk. Nettverket formidler også resultater til næring og forvaltning i EU for å sikre brukerne av kunnskapen tilgang til de nyeste resultatene.

Et viktig ledd i forskning på bruk av planteproteiner i fôr, er å undersøke effekten av genmodifiserte produkter på laks. Om lag 60 pst. av soyaen og 40 pst. av maisen på verdensmarkedet kommer fra genmodifiserte planter. Når en fôringrediens byttes ut med en genmodifisert planteråvare, må det være sikkert at denne er like trygg for fisken, forbrukeren og miljøet som den tradisjonelle ingrediensen.

Det forskes på hvordan produksjonen kan legges til rette for å sikre fiskeevelferd, for å få fram overlevingsdyktige, normalutviklede larver av kveite og torsk oppdrettet ved intensiv metode. Misdannelser viser seg å ha sammensatte årsaker. Riktig ernæring er avgjørende for et godt resultat. Grunnleggende studier for å identifisere næringsstoffenes betydning kan nå utføres ved bruk av stamcellekulturer. NIFES har som det første forskningsinstituttet i verden etablert stamcellekulturer for piggvar, torsk og kveite. Bruk av disse kulturene gjør det mulig å teste flere næringsstoffer over kortere tid enn det fôringsforsøk tillater, og samtidig begrense bruken av forsøksfisk.

Program for dokumentasjon og overvåking

Dette programmet baserer seg på forsknings­basert kunnskap som er generert under program for trygg sjømat, og forsyner Mattilsynet med dokumentasjon som bl.a. brukes i attestasjon som utstedes ved eksport av partier med norsk sjømat.

Miljødatabasen ble etablert i 1994, og inneholder analyseresultater mht. fremmedstoffer i norsk sjømat. Resultatene omfatter om lag 80 enkeltstoffer i 20 av de viktigste fiskeartene som eksporteres. Resultater fra overvåking av fremmedstoffer i sjømat er lagt ut på hjemmesiden til NIFES for å være lett tilgjengelig for offentligheten. I tillegg inneholder basen noen analyseresultater for kveite. Nye fremmedstoff ble inkludert i databasen i 2004. I løpet av 2005 inkluderes også nærings­stoffanalyser.

Risikovurdering og kommunikasjon

Det er økende etterspørsel etter NIFES’ kompetanse og dokumentasjon av fremmedstoffer i sjømat. Det gjennomføres mange møter med representanter for andre lands myndigheter og utenlandske journalister, og det er mange henvendelser fra norsk sjømatindustri og norske media.

NIFES har som mål å være proaktiv i formidling av forskningsresultater bl.a. via internettsiden www.nifes.no. Målet er å popularisere forskningsresultatene på en slik måte at materialet blir lett tilgjengelig for brukerne samtidig som instituttets faglige integritet ivaretas.

Modernisering, effektivisering og brukerorientering

NIFES er i avslutningsfasen av å innføre et nytt datasystem som vil modernisere og effektivisere laboratoriedriften og gjøre relevante analysetall lettere tilgjengelig slik at instituttet raskt kan besvare henvendelser fra sine brukere.

Prioriteringer for 2006

Bevilgningen til NIFES er økt reelt med 3 mill. kroner for å styrke innsatsen knyttet til trygg sjømat.

NIFES skal gi forskningsbasert forvaltningsstøtte til Mattilsynet bl.a. i form av rådgiving innen fagfeltet. NIFES skal også kunne bidra med forskningsbasert støtte i form av dokumentasjon til Vitenskapskomiteen for Mat, Europakommisjonen og globale organisasjoner som utfører risikovurderinger.

NIFES skal formidle forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt, og bidra til risikokommunikasjon gjennom internasjonale tidskrifter på høyt faglig nivå, populærvitenskaplig nivå og gjennom undervisning.

NIFES og Veterinærinstituttet har et forskningsfaglig samarbeid, og overlapper hverandre på noen få områder innen rådgivningsfunksjonen. NIFES leverer forskningsbasert forvaltningsstøtte på områdene tungmetaller og organiske miljøgifter knyttet til sjømattrygghet, mens Veterinærinstituttet er hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte til Mattilsynet på det mikrobiologiske området når det gjelder sjømattrygghet. Bare i de tilfellene analysemateriale som brukes i fremmedstoffsammenheng ved NIFES også inngår i et mikrobiologisk program, utføres slike analyser fortsatt ved NIFES for å redusere transport og administrasjonsutgifter.

Overvåkningsprogrammet ved NIFES har fra 1994 dokumentert nivået av fremmedstoffer i norsk sjømat, og publisert resultatene i Miljødatabasen. Prøvetaking og analyser koordineres med Havforskningsinstituttets overvåkingsprogrammer. Denne dokumentasjonen er et viktig bidrag til at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i markedene.

Forskning på både miljøgifter og positive næringsstoffer i sjømat har hovedsakelig vært gjort med enkeltkomponenter og hver for seg, mens det fremtidige behovet vil være kunnskap som omfatter både de negative og de positive komponentene i sjømat i et helkjedeperspektiv. Dette vil bidra til at det kan utføres en balansert risikovurdering knyttet til inntak av sjømat, som igjen danner grunnlag for vurderinger om inntak av sjømat så vel som internasjonale og nasjonale regelverk på øvre grenseverdier i fôr og mat. Sjømat har relativt høye bakgrunnsnivåer av flere miljøgifter i forhold til andre matvarer, men er samtidig en hovedkilde til en rekke positive næringsstoffer.

Prognoser viser at norsk akvakultur og norske fiskerier etter hvert vil bli jevnstore med hensyn til produksjon av sjømat. Dette gir en betydelig utfordring knyttet til tilgang på fôrressurser til akvakultur. NIFES skal derfor fortsatt ha kompetanse på den komplette kjeden fra fôrressurser via optimal sammensetning av fiskefôr til sjømat som sunn og trygg mat i forbrukerens kosthold. Store endringer i bruken av fôrråstoff, blant annet større andel av vegetabilske råvarer, vil endre risikofaktorene mht. ulike produksjonssykdommer og ernæringsmessige sider ved sluttproduktet.

Innledning

Kapitlet omfatter Veterinærinstituttet, tilskudd til fiskeri- og havbruksforskning og forskning innenfor havne- og farvannsspørsmål i Norges forskningsråd, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og tilskudd til utviklingstiltak.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap som en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten innenfor marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forskning.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til Norges forskningsråd skal bidra til:

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig høsting av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Resultater 2004-2005

Det er lagt vekt på å utnytte midlene over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i synergi med andre offentlige og private midler. Midler fra departementet er brukt til å finansiere tolv forskningsprogrammer. Alle programmene hadde i tillegg finansiering fra andre departementer eller fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Strategiske programmer rettet mot de marine næringene hadde også medfinansiering fra andre departementer og FHF.

I 2004 ble om lag 35 mill. kroner bevilget til brukerstyrte prosjekter innenfor forskningsprogrammene, det vil si prosjekter i kontrakt med bedrifter og organisasjoner innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Denne bevilgningen utløste en bevilgning på om lag 83 mill. kroner fra andre kilder, hovedsakelig fra næringen selv, slik at totalt prosjektomfang for de brukerstyrte prosjektene var om lag 118 mill. kroner. Også Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i kontrakt med FoU-institusjonene – universiteter, høgskoler og institutter – utløser forskningsmidler fra andre kilder. Dette er vesentlig offentlige midler bevilget av flere departementer direkte til institusjonene, men også mindre beløp fra næringslivet.

Marked

Markedsadgang, internasjonalisering og handels- og miljøproblematikk har vært sentrale satsingsområder. Det har vært arbeidet med ulike problemstillinger knyttet til effekter av avtaler og deres funksjon, risikoproblematikk, aktørstudier og handelspotensial i ulike markeder. Flere prosjekter er rettet mot ulike aspekter av en økt globalisering av handelen. Det er startet opp nye prosjekter som blant annet har fokus på markedsadgang og utenlandsinvesteringer, og på konsekvensene av handelsbarrierer for norske eksportører. Et prosjekt skal se nærmere på hvordan norske fiskeeksportører best kan utnytte Eksportutvalget for fisk (EFF) sin generiske markedsføring av norsk sjømat i utlandet. Det er også startet et prosjekt som skal studere internasjonal handelspolitikk i et bærekraftig perspektiv. Det er bevilget midler til flere brukerstyrte prosjekter, blant annet to prosjekter i regi av EFF. Fortsatt kompetanseoppbygging innenfor fiskerirettet markedsforskning er prioritert.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Markedsstrukturen for laksefisk i Japan: Et prosjekt ved Senter for fiskeriøkonomi (SNF) har studert markedsstrukturen for laksefisk i Japan. Stor oppdrettsørret er en del av det japanske laksemarkedet, og oppdrettsørret fra Chile og Norge konkurrerer svært tett med hverandre og med oppdrettet laks. Vill laks fra Nord-Amerika inngår i det samme markedet, spesielt når det er større volum tilgjengelig. Resultatene indikerer at det primært er valutasituasjonen som i dag gir norsk laks et konkurranseproblem i Japan og Sørøst-Asia.

Produkt-, teknologi og prosessutvikling

For å gjøre foredlingsindustrien mer konkurransedyktig er det er satt i gang prosjekter innenfor pre-rigor-trimming, porsjonskutting og pinnebeinfjerning i oppdrettslaks og prosjekter for å øke kunnskapen om faktorer som influerer på tekstur i muskel hos vill torsk og oppdrettstorsk under kjølelagring. Det har videre vært lagt vekt på forskning som kan bidra til å øke den industrielle foredlingsgraden gjennom økt utnyttelse av biprodukter, bifangst og avfall. Andre prosjekter tar for seg nye anvendelser som superkjøling av laks og hvitfisk og utvikling av nye, mer optimale emballasjeformer. Det har vært lagt vekt på å studere ulike fiskefôr med hensyn til kvalitet og næringsmessig verdi av fisken, å utvikle teknikker for å påvise opprinnelse og lagring av fisk og marine oljer, å optimalisere nye og produkttilpassede konserveringsmetoder og å detektere og utvikle en kommersiell metode for påvisning og fjerning av kveis i fiskefilet.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Kvalitetsbestemmelse av klippfisk. Næringen har et stort behov for å få utviklet pålitelige, objektive og ikke minst hurtige metoder for kvalitetsbestemmelse av fisk. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har sammen med Matforsk, UMB, Fiskeriforskning, SINTEF IKT, SINTEF Fiskeri og havbruk, WestFish og Jangaard Export utviklet et skreddersydd system for online måling av vanninnhold i klippfisk. Det er vist at systemet også egner seg godt til online målinger av fettinnholdet i laksefileter, fett i kjøttstykninger og sammensetning av ost med mer. Titec Visionsort har søkt om patent på måleprinsippet, og systemet vil sannsynligvis bli kommersialisert i løpet av 2005.

Trygg sjømat

Det er arbeidet med nye kjøleprosesser for produkter med bedre og sikrere kvalitet, optimalisering av konserveringsmetoder for fisk og fiskeråstoff, kartlegging av naturlig forekomst av skadelige mikroorganismer i sjømat og utvikling av metoder for å måle harskning i saltet torsk. Sporbarhet, identifisering av fisk og sjømatprodukter, antibiotikaresistens samt analyseteknologi for miljøgifter i marine oppdrettsarter har også vært sentrale tema. Det har i tillegg vært forsket på påvisning av virus i skjell og på algetoksiner. Flere prosjekter har hatt som målsetting å identifisere, kvantifisere og dokumentere marine komponenter som kan gi positive helseeffekter hos konsumenter gjennom å forebygge tetting av blodårer og blodpropp, kreft, diabetes og andre kroniske sykdommer. Satsingen inkluderer også utvikling av nye typer laksefôr som kan føre til både sunnere laks og laks med forbedret helseeffekt.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Dokumentasjon av mulig innhold av fremmedstoffer og miljøgifter. Forskning ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har vist at hovedinntaket til bromerte flammehemmere er via maten, og det er derfor utviklet og validert en følsom og robust metode for bestemmelse av de viktigste typene som finnes i sjømat. Instituttet har også arbeidet med metoder for risikovurdering i forbindelse med overføring av uønskede stoffer fra fôr til fisk. Forskningen kan gjennom resultater og nye metoder som er utviklet bidra til å sikre det miljømessige grunnlaget for framtidig verdiskaping.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljø

Arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet og økt sikkerhet i bestandsvurderingene har vært videreført. Det er satt i gang flere prosjekter for å rekruttere forskningskandidater med kunnskap innenfor marin taksonomi. Et prosjekt om kongekrabbens påvirkning på andre arter er avsluttet. Det har vært gjennomført telletokt for vågehval, og den andre seksårsperioden er godt i gang. Forskningssamarbeidet med Grønland er fulgt opp, og Forskningsrådet har ivaretatt koordinering og kvalitetssikring av prosjektene innenfor dette samarbeidet. Forskning rettet mot miljømessige problemstillinger har stått sentralt, og det pågår flere prosjekter rettet mot forurensning i marint miljø. Forurensningsforskningen omfatter forskning knyttet til spredning og effekter av miljøgifter, utlekking fra forurensede sedimenter, tilførsler av næringssalter og spredning av radionuklide­r.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Vurdering av usikkerhet omkring mengdemåling ved bruk av ekkolodd.Et prosjekt ved Norges fiskerihøgskole har hatt som mål å framskaffe ny innsikt i nøyaktigheten ved bruk av ekkointegreringsmetodikk for mengdemåling av lodde. Det er vist at ekkoevnen til lodde avhenger av orientering og dyp. Resultatene antyder at den tradisjonelle formelen under- eller overestimerer fisketettheten når loddeforekomstene er under eller over et bestemt dyp. Det er derimot ikke funnet noen klar effekt av fartøyunnvikelse på den beregnede fisketettheten. En annen oppdagelse er at sammenhengen mellom størrelsen på fisken og den maksimale ekkoevnen blir mer direkte og er nøyaktigere dersom lengden til svømmeblæren i fisken brukes som lengdemål. På bakgrunn av resultatene fra dette prosjektet vil det bli satt i gang rutinemessig bruk av en nyutviklet dybdekorreksjonsmodell ved ekkointegreringen.

Fiske og fangst

Arbeidet med å sikre et mest mulig ansvarlig og bærekraftig fiske er videreført. Et sentralt tema har vært forskning knyttet til effekter av seleksjon basert på grunnleggende kunnskap om fiskeatferd. Det er gjennomført forskning i tilknytning til nye seleksjonsløsninger i torsketrål med et spesielt montert nett, som har vist svært gode seleksjonsresultater. Videre har studier av utilsiktet fiskedødelighet i trålfisket dokumentert at en betydelig andel bunnfisk unnslipper under trålgearet i kommersielt fiske. Det er også påvist at rundt halvparten av fisken som unnslipper har ytre skader. Når det gjelder presis manøvrering i undersjøiske landskap, er det utviklet et konsept som vil ha betydning både når det gjelder energiøkonomi, bevaring av bunnfauna og tilpasset fangst etter aktuelle fiskearter og størrelser.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Utvikling av fangstmåler:Ved å automatisere behandlingen av fangsten om bord, legges det til rette for bedret konkurranseevne. Bedriften Scantrol A/S arbeider sammen med Havforskningsinstituttet med et prosjekt som har som mål å utvikle en fangstmåler som blant annet kan artsklassifisere og sortere fisk. Foreløpige resultater er positive. En utgave av fangstmåleren har vist en kapasitet på 5000 fisk per time, noe som ligger over det en kommersiell tråler prosesserer i dag. Måleren kan håndtere, klassifisere og måle nøyaktig lengde på fisken, og vil også få innbygget et lasersystem for automatisk måling av fiskens tredimensjonale form. Dermed vil den også kunne registrere volum og vekt.

Havbruk

Flere utredninger har konkludert med at det kan bli mangel på de tradisjonelle fôrmidlene fiskemel og fiskeolje i løpet av få år, og at det blir vanskeligere å benytte fiskeressurser til produksjon av fôrråvarer til havbruk. For å kunne ha tilgjengelig nok fôrråvarer med tilstrekkelig kvalitet, er det behov for både å utnytte bedre de tilgjengelige fôrråvarene, øke utnyttelsen av biprodukter og vurdere alternative fôrråvarer. Gjennom bruk av ulike virkemidler har Forskningsrådet hatt virksomhet knyttet til en rekke av disse problemstillingene.

Arbeidet med å få fram nye arter i kommersielt oppdrett er en viktig oppgave i havbruksforskningen. Forskningsmessig ligger det betydelige utfordringer knyttet til kunnskap om stamfisk, yngelproduksjon, fôr og ernæring, produksjonsbiologi, produksjonsteknologi, helse, avl og genetikk samt kunnskap om produkt, marked og salg. Den største oppmerksomheten og innsatsen har vært rettet mot torsk. Deformasjoner på fisken er et betydelig problem i fiskeoppdrett. Det gjelder både oppdrett av laks og oppdrett av nye arter som torsk. Flere forskergrupper har arbeidet med dette temaet, og en norsk forskergruppe deltar nå sammen med flere europeiske forskningsmiljø i et EU-prosjekt der målet er å lete etter årsakene til misdannelser hos bl.a. laks, regnbueørret og torsk.

Eksempler på resultat fra forskningen:

• Vannkvalitet ved intensiv produksjon av smolt:Ved intensiv produksjon av smolt reduseres både mengde vann og kvaliteten på vannet smolten lever i. For å kompensere for liten vannmengde og dårlig vannkvalitet er det brukt metoder som kalking, CO₂-utlufting, økt oksygenmetning eller tilsetting av sjøvann. Det er nødvendig med god kunnskap om dette for å unngå sykdom, redusert vekst og dårligere overlevelse ved utsetting i sjøvann. Et forsk­ningsprosjekt som inkluderer vannkjemikere, fysiologer, akvakulturforskere og økologer i et tverrfaglig samarbeid skal kartlegge hvordan ulike faktorer påvirker vannkvaliteten, og hvilke konsekvenser dette har for smoltkvaliteten. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Akvaforsk, Fiskeriforskning, UMB, NIVA, NINA, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Norges Veterinærhøgskole og NIFES sammen med Marine Harvest og internasjonale miljøer. Resultatene fra prosjektet kan få stor betydning for framtidens smoltproduksjon i Norge og verdiskaping og lønnsomhet i lakseoppdrettsnæringen.

• Utvikling av vaksine mot lakeslus:Lakselus har vært et problem for oppdrettsnæringen siden starten, og blir kontrollert ved hjelp av leppefisk og legemidler. Forskning ved Havforskningsinstituttet med sikte på å kunne utvikle en vaksine mot lakselus har pågått i flere år. Nye resultater viser nå at det er mulig å vaksinere laks mot lakselus. Resultatene viser bl.a. at vaksinert laks hadde en reduksjon av lakselushunner på 75 pst. i forhold til ikke vaksinert fisk. I tillegg ble det funnet langt færre skader på den vaksinerte fisken. Testvaksinen er laget av protein (antigen) som er renset direkte fra lakselus. Det er enda ikke klart om dette kan framstilles på en måte som gir grunnlag for en kommersiell vaksine. Selv om de komponentene som ble benyttet i dette første vaksineforsøket ikke lar seg fremstille i stor nok skala til å lage en kommersiell vaksine, viser forsøket at lakselusvaksine kan bli en realitet i framtiden.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

FoU-aktivitetene har vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområder innenfor trafikkovervåking og navigasjonssikkerhet, redusert miljøbelastning og flyt av gods og informasjon i intermodale transportsystemer, herunder sjøtransport. Forskningsrådets maritime program MAROFF har i 2004 støttet prosjekter som gjelder trafikkovervåking, sikkerhet, miljøvern og effektive havner som knytter land- og sjøtransport bedre sammen. Forskning om sikkerhet og miljøvern knyttet til sjøtransport gjennomføres blant annet i prosjektet Sjøtransportens informasjonsmodul for dynamisk beredskap (Sea-IT). Det er også gitt tilskudd til prosjektet Innovativ bruk av AIS-data, som skal starte i 2005. Kystverket vil med dette bidra til at skipsfarten kan få full nytte av det kystdekkende AIS-nettverket. Forskningsrådets program for tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) har i 2004 avsluttet prosjektet ARKTRANS. I Nasjonal transportplan anbefales det at ARKTRANS legges til grunn for utviklingen av IKT-løsninger innenfor transportområdet. I 2005 er PULS-prosjektet Effektive terminalerstartet opp. Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) hadde sitt første fulle driftsår i 2004. Det er etablert prosjekter innenfor alle de tre hovedtemaene: Visjoner for transportsikkerhet, Risikoforståelse og et samfunnsperspektiv på transportrisiko, Organisering av risikohåndtering. De fleste prosjektene dekker alle transportområdene.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Beslutningsstøtte i forbindelse med kystnære skipsuhell og utslipp: Prosjektet «Sjøtransportens informasjonsmodul for dynamisk beredskap» (Sea-IT) skal utvikle en informasjonsmodul for beslutningsstøtte i forbindelse med kystnære skipsuhell og utslipp. Modulen skal kunne brukes av myndigheter, operative beredskapsenheter og av rederier og navigatører. Prosjektet er en oppfølging av virksomheter i regi av EU og ESA tilpasset norske behov. Blant funksjonene til systemet skal inngå integrering av meteorologiske og oseanografiske data, beregning av skipsdrift, oljedrift og miljørisiko. Kystverket er en av prosjektpartnerne, og ivaretar hvordan informasjon fra trafikksentralene (VTS) og Automatisk Identifikasjons System (AIS-data) skal innarbeides i informasjonsmodulen.

Samfunnsforskning

Fiskeri- og kystdepartementets midler til samfunnsfaglig forskning går hovedsakelig til fiskerirettet markedsforskning. I tillegg er det bl.a. igangsatt et prosjekt som skal vurdere regelverket for lakseoppdrett og drøfte behovet for artsspesifikke regelverk i oppdrett. Det er også startet et prosjekt som skal se nærmere på miljømerking og handelsregler for forvaltning av fiskebestander. Det er satt i gang undersøkelser av ulike beskatningsstrategier for torsk, herunder årsakene til kappfiske. Ett prosjekt studerer effektene på verdiskapingen av ulike reguleringsmodeller i torskefiskeriene. Videre foregår det forskning for å finne ut hvordan fangstreguleringene påvirker ulike ledd i verdikjeden og evnen til å generere verdifulle produkter. Det er også startet nye prosjekter knyttet til kystsonen. Disse prosjektene tar opp arealkonflikter, brukerkonflikter og planmodeller for bærekraftig forvaltning og harmonisering av de institusjonelle prosessene.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Alternative forvaltningsregimer for norske fiskerier: Et prosjekt ved Senter for fiskeriøkonomi (SNF) har undersøkt alternative forvaltningsregimer for norske fiskerier. Målet har vært å bidra til at ulike problemstillinger knyttet til kapasitetstilpasning og kapasitetsutnytting, posisjonering, fordeling mellom fiskere og mellom distrikt, konsentrasjon og fleksibilitet for den enkelte til å fangste på flere arter løses på en mer effektiv måte. To laboratorieeksperiment er brukt til å studere omsettbare kvoter og et system med auksjonerte sesongkvoter. Metoden er eksperimentell, og er tidligere benyttet til å analysere ulike markedssystem og auksjonsformer, ofte i nær kontakt med myndigheter og markedsinstitusjoner. Regimer med maksimalkvoter, fartøy/enhetskvoter, omsettbare kvoter og auksjonerte kvoter er undersøkt.

Basisbevilgninger

Norges forskningsråd har i 2004 hatt basisbevilgningsansvar for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Figuren nedenfor viser driftsresultatet for hvert av de tre instituttene i perioden 2000-2004. Figuren viser at alle instituttene har hatt negativt driftsresultat ett eller flere år i femårsperioden. I 2004 hadde alle de tre instituttene driftsoverskudd.

Instituttenes driftsinntekter kommer fra ulike kilder, og det er betydelige forskjeller mellom instituttene. Figuren nedenfor viser fordelingen av driftsinntektene for instituttene i 2004. Figuren viser at Fiskeriforskning får den forholdsmessig største basisbevilgningen gjennom Forskningsrådet, og at instituttet er det eneste som får bevilgning direkte fra departementet knyttet til bestemte forskningsoppgaver. Norconserv har den største andelen oppdragsinntekter fra næringslivet, mens SINTEF Fiskeri og havbruk har den største andelen av inntekter fra utlandet og oppdragsinntekter fra Forskningsrådet.

Forskerrekruttering

Gjennom en prioritering av forskerrekruttering de siste årene har antallet forskerrekrutter innenfor fiskeri- og havbrukssektoren som Forskningsrådet finansierer vært økende. Det ble i 2004 finansiert 158 årsverk doktorgradsstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, mens det ble finansiert 143 årsverk i 2003. Kvinneandelen var 48 prosent, den samme som i 2003. Det ble i 2004 finansiert 85 årsverk postdoktorstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, mens det ble finansiert 58 årsverk i 2003. Kvinneandelen var på 42 prosent. Det ble avlagt 30 doktorgrader innenfor sektoren i 2004, herav 19 kvinner og 11 menn.

Fondet for forskning og nyskaping

Hovedhensikten med Fondet for forskning og nyskaping er at det skal gi grunnlag for en langsiktig og stabil finansiering av forskning på tvers av sektorene. Fondet blir benyttet til særskilte ordninger for økt kvalitet, og til å følge opp sentrale tematiske satsinger. Noe over halvparten av avkastningen går til de tematiske satsingene i forskningsmeldingen. Disse midlene kanaliseres primært gjennom Store programmer. Den andre halvparten går til langsiktig grunnleggende forskning generelt, slik som Sentre for fremragende forskning (SFF) og Store forskerinitierte prosjekter (Storforsk).

Fondsavkastningen for 2004 var for Forskningsrådet 607 mill. kroner. Av dette ble i underkant av 160 mill. kroner eller om lag 26 prosent bevilget til marin forskning. Innenfor ordningen Sentre for fremragende forskning har tre av sentrene (Aquaculture Protein Centre, Bjerknes Centre for Climate Research og Ships and Ocean Structures) en betydelig andel marin forskning. Dette gjelder også satsingen på funksjonell genomforskning ( FUGE) og de store programmene HAVBRUK og NORKLIMA. Andre marine satsinger i 2004 var innenfor næringsrettede kompetansefelt, marine oppdrettsarter, bioinformatikk, overvåking og bioprospektering. Det ble også gitt støtte til SARS-senteret i Bergen.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2004 er gitt i Forskningsrådets årsrapport som er å finne på Forskningsrådets nettside: www.forskningsradet.no.

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementets strategiplan og St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker er førende for Forskningsrådets prioriteringer.

Mange av de forskningsmessige utfordringene som marin sektor står overfor involverer kunnkapsgenerering på tvers av flere departement. Det skal legges til rette for at Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar for både den grunnleggende, strategiske og den brukerstyrte forskningen innenfor departementets ansvarsområde blir godt ivaretatt. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmer og virkemidler er også viktig. I tillegg er det nødvendig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke hører under Fiskeri- og kystdepartementet. Dette gjelder særlig i forhold til strategisk og brukerstyrt teknologiutvikling for dagens og morgendagens marine næringsliv.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor departementets ansvarsområde. Midlene skal styrke den kystbaserte FoU-aktiviteten i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets strategier.

Forskningsrådets nåværende programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet avsluttes i 2005. Forskningsrådet har gjennomført en gjennomgang av virkemidler for den grunnleggende og den innovasjons- og næringsrettede forskningen. Samtidig er det gjennomført et omfattende arbeid for å etablere nye programmer for primærnæringene og avledet virksomhet. Med bakgrunn i dette vil hoveddelen av forskningen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren være organisert i fire programmer fra 2006: Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL), HAVBRUK - en næring i vekst, Havet og kysten og Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land. I tillegg vil aktiviteter med klar relevans for fiskeri- og havbrukssektoren også inngå i andre programmer, bl.a. i NORKLIMA – Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

Det er viktig å sikre en bred og god deltakelse fra alle relevante forskningsmiljø i EUs rammeprogram for forskning. Forskningsrådet har satt i verk en ordning med delfinansiering av egenandelen når instituttene får tildelt prosjekt fra EU. Instituttene hører inn under sektoransvaret til flere departement. Midlene blir bevilget over budsjettene til Utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Forsk­ningsrådet skal forvalte disse midlene som en felles ordning. Det er øremerket 3,5 mill. kroner til ordningen innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Forskningsrådet i 2006.

I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Departementet har satt i gang prosesser for å følge opp regjeringens strategi for forskningssamarbeid med Nord-Amerika.

Det foreslås å sette av midler innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke den internasjonale satsingen i tråd med regjeringens prioritering.

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. I budsjettforslaget styrkes satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping). Målet med satsingen er at flere forskningsprosjekter i marin sektor skal kommersialiseres og derved fremme etablering av nytt kunnskaps­drevet næringsliv.

Nærmere omtale av forskningsprogrammer

Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (2006-2011)

Programmet har som hovedmål å styrke innovasjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnretning for norsk matproduksjon i et hjemmemarked og i et internasjonalt marked og slik at etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Programmet skal også bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sine risikovurderinger og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk. Programmet vil dekke hele verdikjeden fra primærproduksjon til markedet. Programmet skal bidra med forskning som fører til at matproduksjonen i Norge effektiviseres, og at det utvikles nye prosesser og foredlede produkter med høy markedsverdi. Dokumentasjon av marin sjømat som trygg og helsefremmende vil stå i fokus. Tematisk vil programmet inkludere

• matmarkeder

• innovative produkter og entrepenørskap

• konkurransedyktig råvareproduksjon

• helsefremmende mat, matvaretrygghet og livskvalitet

• produksjons- og prosessteknologi og logistikk

• innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen.

Areal- og naturbasert næringsutvikling - AREAL (2006-2011)

Programmet har som hovedmål å

• utvikle kunnskap som er til nytte for nærings­etablerere innenfor primærnæringene, med fokus på å fremme tilleggsnæringer og bidra til innovasjoner

• utvikle kunnskap for fiskeri, havbruk og landbruk når det gjelder handelspolitikk, næringspolitikk og offentlig virkemiddelbruk.

Programmet består av to tematiske hovedsatsingsområder: Arealressurser, innovasjon og næringsutviklingvil i stor grad være rettet mot aktørene i markedet og samfunnet. Næringspolitikk og offentlige virkemidler har fokus på den offentlige sektors rolle i forhold til ulike typer næringsvirksomhet innenfor fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk og reiseliv. Spørsmål knyttet til markedsadgang, internasjonalisering og handels- og miljøproblematikk vil være sentrale satsingsområder i programmet. Kystbasert reiseliv kan bli en viktig vekstnæring. Det er et økende press på arealbruken i kystsonen, og behov for forskning for å belyse endringsprosesser og effekter som grunnlag for en mer helhetlig kystsoneplanlegging og -forvaltning.

HAVBRUK – en næring i vekst (2006-2015)

Programmet skal være ett av sju store programmer i Forskningsrådet. En foresightanalyse av norsk havbruk ble avsluttet våren 2004, og er et viktig grunnlag for programmet. Resultatene fra analysene er presentert i flere ulike sammenhenger, og også på internasjonale møter.

HAVBRUK – en næring i vekst (2006-2015) har som hovedmål å

• framskaffe kunnskap som grunnlag for en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon

• sikre at forskningsmiljøer og norsk havbruksnæring utvikler kunnskap på høyt internasjonalt nivå innenfor områder som er viktige for utvikling av næringen.

Programmet skal omfatte oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden, samt deler av fangstbasert havbruk og havbeite fram til markedet for lite bearbeidete produkter. Programmets målgruppe er alle ledd i havbruksnæringen inkludert leverandørnæringen og ulike kundegrupper, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Gjennom sitt ansvar for forvaltning av ressursene og ansvar for å legge til rette for næringsutvikling innenfor sektoren er også myndighetene en viktig del av programmets målgruppe.

Programmet har definert følgende målområder:

• lønnsomhet og verdiskaping i næringen

• bærekraft, fiskevelferd, miljø og trygg mat

• kunnskapsoppbygging og innovasjon i alle ledd i verdikjeden, forskning, næring og forvaltning.

Programmets virksomhet knyttes til viktige forsk­ningstemaer som produksjonsbilologi og miljøforhold, forebygging og bekjemping av sykdommer, alternative fôrråvarer og ernæringsmessige behov, produksjonsteknologi, produktkvalitet – sunn mat, utvikling og implementering av nye teknologier. Markedsforskning og samfunnsfaglig forskning gjennomføres i samarbeid med andre program. Virksomheten omfatter både grunnleggende forskning og forskning for problemløsende tiltak i verdikjeden. Samarbeid nasjonalt og internasjonalt vektlegges.

NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge (2004-2013)

Programmet skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Viktige problemstillinger er forbedring av de regionale klimamodellene for å skaffe sikrere prognoser for framtidens klima, koblinger mellom hav, atmosfære og land, klimaendringer og biogeokjemiske kretsløp, interaksjoner mellom arter under endret klima og samfunnsmessige virkninger av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, fiskeriforvaltning og -politikk, samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring er fokusert i programmet.

Havet og kysten (2006-2015)

Programmet har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljøet. Det tematiske grunnlaget for programmet er havets økosystem, kystens ressurser, samt utvikling av teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Menneskelig påvirkning gjennom forurensninger utenfra, gjennom akutte utslipp eller tilsig fra deponier eller forurensede sedimenter, langtidsvirkninger av utslipp fra petroleumsvirksomheten, introduserte og/eller giftige arter, samt effekter av fiskerier og konsekvenser av arealbruksendringer vil bli fokusert. Økosystemtilnærming vil være sentral. Programmets satsingsområder er synliggjort ved tematiske delprogrammer og tverrgående delaktiviteter. De tverrgående delaktivitetene er innsatsområder som skal styrke integreringen og internasjonaliseringen av marin forskning. Dette innebærer økt vekt på metode- og teknologiutvikling, styrket modellering, styrket samarbeid og mer effektiv ressursutnyttelse. De fem tematiske delprogrammene er knyttet til programmets delmålsettinger:

• marine økosystemer

• økosystempåvirkning

• langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten

• forvaltning og konfliktløsning

• grunnlag for verdiskaping.

Kommersialisering

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. I budsjettforslaget styrkes satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping). Målet med satsingen er at flere forskningsprosjekter i marin sektor skal kommersialiseres og derved fremme etablering av nytt kunnskaps­drevet næringsliv. Landbruks- og matdepartementet vil også bevilge midler til denne ordningen.

Andre programmer og satsinger innen marin og maritim sektor

Biologisk mangfold (1998-2007) har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold.

Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2006) skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet samt styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi.

Strålevern og radioaktiv avfallshåndtering under EUs 6. rammeprogram har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for bedre beskyttelse mot stråling.

Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) (2002-2009) skal bidra til forskning og innovasjon bl.a. rettet mot logistikk og transport av fisk. Programmet vil fra 2006 også videreføre relevant aktivitet knyttet til fartøyteknologi fra programmet Fiskeriteknologi som avsluttes i 2005.

Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2002–2007) dekker virksomhet i alle transportgrener, inkludert sjøtransport. Alle typer konsekvenser av ulykker er inkludert, herunder også miljøskader og risiko for å bli skadet ved ulykker.

Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) (2002-2009). Relevante forskningstema for Fiskeri- og kystdepartementet er bl.a. utvikling av effektive havneterminaler som fremmer intermodularitet og effektiv håndtering av gods mellom ulike transportformer, herunder sjøtransport. Andre tema er sporbarhetssystemer for fisk, avanserte ruteplanleggingssystemer, nye systemkonsepter som styrker sjøtransporten, mer effektiv maritim og landbasert elektronisk infrastruktur og beslutningsstøtte for navigasjon, trafikkovervåking og kystsoneforvaltning.

Forskerrekruttering

Høyt kvalifisert personale er en forutsetning for å løse de utfordringene primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustrien står overfor. Vedlikehold og videreutvikling av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innenfor fiskeri- og havbrukssektoren har derfor høy prioritet. Forskerrekruttering finansiert av Forskningsrådet rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren vil i 2006 finne sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller instituttenes basisbevilgninger. Noe av rekrutteringen vil også skje gjennom virkemidlet frie prosjekter.

Basisbevilgninger

Strukturen for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene (Fiskeriforskning, Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk) videreføres uendret i 2006 i påvente av oppfølgingen av St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning når det gjelder nytt finansieringssystem og tildelingsregime for basisbevilgninger til instituttene og nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Veterinærinstituttet er et forskningsinstitutt innen dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Veterinærinstituttet er organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Veterinærinstituttet får bevilgning til oppgavene innen dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet fra Landbruks- og matdepartementet. Oppgavene til forvaltningsstøtte innen fiskehelse og sjømattrygghet finansieres med bevilgning fra Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet får basisbevilgning til forskning fra Norges forskningsråd.

Mål og strategier

Veterinærinstituttets mål er å være en sentral nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap og kompetanse innen mattrygghet, og helse og velferd hos dyr og fisk. Ett av delmålene er å være ledende nasjonal og internasjonal kunnskapsleverandør innen fiskehelse generelt. Veterinærinstituttet har nasjonalt ansvar for diagnostikk, beredskap og referansefunksjoner når det gjelder fiskesykdommer. Med sin kompetanse skal Veterinærinstituttet bidra til at Fiskeri- og kystdepartementet når sine mål om lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.

Resultater 2004-2005

Helsetilstanden hos fisk og akvatiske organismer i Norge har vært tilfredsstillende i perioden. Resultatene av de diagnostiske undersøkelsene ved Veterinærinstituttets laboratorier viser få tilfeller av bakterielt betingede fiskesykdommer som furunkulose og vibriose. Overvåking av alvorlige smittsomme sykdommer 1 dokumenterer fortsatt fravær av disse sykdommene. Når det gjelder andre virussykdommer, er det grunn til å følge utviklingen nøye. Antallet nye tilfelle av infeksiøs lakseanemi (ILA) er relativt stabilt, men sykdommen påvises i nye områder. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) forekommer utbredt i populasjonen, og er fortsatt en viktig tapsfaktor i næringen. Antallet av «nye» virussykdommer, som pankreassykdom (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) ser ut til å øke.

Parasitter blir mer og mer vanlig som årsak til fiskesykdommer. Når det gjelder bekjempelse av Gyrodactylus salaris, er resultatene i 2004 oppløftende. Ved hjelp av aluminiumssalter og lav surhetsgrad er det mulig å drepe parasitten, uten at øvrig liv i vassdraget blir påvirket i vesentlig grad. Det er sannsynlig at dette prinsippet kan danne grunnlaget for en mer miljøvennlig metode for kontroll av parasitten.

Prioriteringer 2006

Bevilgningen under kap. 1023 post 51 gjelder midler til forskningsbasert forvaltningsstøtte mv. innen fiskehelseområdet samt mikrobiologi knyttet til sjømattrygghet. Midler til forskning på disse områdene bevilges også fra Norges forskningsråd.

En god helsesituasjon hos oppdrettsfisk er avgjørende for videre utvikling av akvakulturnæringen i Norge. Veterinærinstituttet skal være fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskehelse og hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte innen dette området til forvaltningen. I dette arbeidet bør Veterinærinstituttet legge vekt på et tett samarbeid med andre forskningsinstitutter, spesielt med Havforskningsinstituttet, med sikte på å oppnå synergieffekter. Som referanselaboratorium for diagnostikk av fiskesykdommer må Veterinærinstituttet etablere systemer og prosedyrer som sikrer god dokumentasjon av håndteringen av de diagnostiske prøvene.

Veterinærinstituttet skal ikke være hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte innen fiskevelferd, men likevel bidra med aktuell kompetanse ved behov på direktorats- eller departementsnivå. Dette vil særlig gjelde spørsmål der helsemessige forhold er vesentlig for vurderingen. Innspill skal koordineres av Havforskningsinstituttet som også er primærleverandør av kompetanse til forvaltningen på dette området.

Veterinærinstituttet skal være hovedleverandør for forvaltningsstøtte på det mikrobiologiske området når det gjelder sjømattrygghet. På fremmedstoff- og miljøgiftområdet ivaretas denne oppgaven av NIFES.

Oppdrett av torsk og annen marin fisk er i positiv utvikling. Samtidig er det indikasjoner på at sykdom kan bli en tapsfaktor. Selv om det på mange måter er likhet mellom laksefisk og marine fiskearter når det gjelder diagnostikk og forebyggende tiltak ved sykdommer, er det også vesentlige forskjeller. Veterinærinstituttet skal prioritere forskning og forvaltningsstøtte på helse og sykdommer hos torsk og andre marine fiskearter for på den måten å bidra til god økonomi i næringen og tillit til sjømat hos forbrukerne.

Infeksjonssykdommer hos villfisk har stor samfunnsmessig betydning fordi ville fiskearter kan representere en smittekilde for oppdrettsfisk. Enkelte sykdommer som gyrodaktylose og krepsepest er dessuten viktig både fordi de har økologisk og økonomisk betydning, og fordi de svekker grunnlaget for utnyttelse av vassdrag til rekreasjonsformål.

Både hos laksefisk og marin fisk oppstår det sykdomsproblemer der årsaksforholdene i utgangspunktet er ukjente. Oppklaring av slike tilstander krever høy kompetanse og bred erfaring innen ulike diagnostiske fagfelt som patologi, epidemiologi og infeksjonsmedisin. Veterinærinstituttet skal ha kompetanse, og tilgang til nødvendige laboratorier og forsøksfasiliteter som beredskap for å bidra til å løse sykdomstilstander hos fisk og andre akvatiske organismer.

Resultater og data fra diagnostiske undersøkelser må kunne sammenstilles i oversikter og analyseres med epidemiologiske verktøy for å danne et grunnlag for gode faglige beslutninger. Veterinærinstituttet skal lede utviklingen av et offentlig system som kan brukes til å overvåke helse- og sykdomssituasjonen hos akvatiske organismer, i første rekke fisk. På bakgrunn av innsamling og sammenstilling av data må systemet kunne benyttes til å beskrive tap som følge av sykdom, og derved også til å identifisere sykdommer som over tid påvirker fiskehelsen i så stor grad at det er grunnlag for tiltak mot sykdommene enten i offentlig eller privat regi.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS – Fiskeriforskning (jf. post 70)

Fiskeriforskning er et datterselskap av forskningskonsernet Norut Gruppen AS. Norut Gruppen eier 51 pst. av aksjene i Fiskeriforskning, mens Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier dessuten 11,7 pst. av aksjene i Norut Gruppen AS. Bevilgningen til Fiskeriforskning over kap. 1023 post 70 er på 48,2 mill. kroner i 2005. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er på 23,8 mill. kroner.

Mål

Fiskeriforsknings aktiviteter som er finansiert gjennom tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å bygge opp under Fiskeri- og kystdepartementets strategi «Verdier fra havet – Norges framtid» gjennom å drive forskning og utvikling for å fremme økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeriforsknings organisasjon og oppgaver

Fiskeriforskning har om lag 160 ansatte og er lokalisert i Tromsø og Bergen. Fiskeriforskning har som formål å drive forskning og utvikling som skal gi en framtidsrettet og konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring og en bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Videre er rådgivning til myndigheter og næringsutøvere, samt formidling av kunnskap og forskningsresultater til næring og allmennhet sentrale oppgaver. Gjennom næringsrettet forskning og utviklingsarbeid skal instituttet bidra til utvikling av etterspurt sjømat, aktuelle oppdrettsarter, bioteknologiske produkter og teknologiske løsninger. Instituttets fagprofil bygger på et helhetlig marint verdikjedeperspektiv, kombinert med spisskompetanse på internasjonalt nivå innen sentrale fagtema. I tillegg har instituttet et laboratorium som betjener næringen med akkrediterte analyser.

Fiskeriforskning eier og driver Havbruksstasjonen i Tromsø AS sammen med Universitetet i Tromsø. Havbruksstasjonen er en sentral del av den nasjonale infrastrukturen innen havbruksforskning, og består av et landanlegg med eksperimentelle fasiliteter i små skala, et fiskehelselaboratorium for studier av fiskesykdommer og et sjøbasert anlegg for forsøk i stor skala. Det nye sjøanlegget som ble tatt i bruk høsten 2004, er en avansert flytende konstruksjon bestående av en serviceflåte med eksperimentelle fasiliteter og merdanlegg.

Fiskeriforskning eier 51 pst. av Norconserv AS. Norconserv er et forsknings- og oppdragsinstitutt lokalisert i Stavanger. Hovedaktivitetene er forskning, utvikling og opplæring knyttet til industriell fremstilling av matvarer med forlenget holdbarhet.

Fiskeriforskning eier 33,3 pst. av MonAqua AS, som er et selskap som selger benchmarkingstjenester og økonomiske analyser til havbruksnæringen.

Resultater 2004-2005

Innen havbruksforskning har torsk som oppdrettsart særlig prioritet. Avlsprogrammet er i rute, og Fiskeriforskning har nå verdens største avlspopulasjon av torsk, med mer enn 150 nye familiegrupper fra gytesesongen 2005. Produksjonen vil fra 2005 foregå i den nye avlsstasjonen lokalisert på Kraknes utenfor Tromsø. Oppdrettstorsken har blitt godt mottatt i markedet. Forsøk innen fangstbasert havbruk viser mulighet for betydelig økt kvalitet og økonomisk merverdi ved levendefangst og lagring av torsk.

Innenfor den industri- og markedsrettede forskningen har Fiskeriforskning presentert en rekke næringsrelevante løsninger knyttet til råstoffkvalitet, industriell foredling, marin bioteknologi og markedsbasert produktutvikling. Fiskeriforskning er sammen med utstyrsleverandører blant annet involvert i utvikling og implementering av teknologi som kan automatisere manuelle operasjoner i filetlinjen på en lønnsom måte for norsk fiskeindustri.

De internasjonale aktivitetene ble ytterligere styrket gjennom utvidet samarbeid med flere europeiske og nordamerikanske forskningsmiljø, blant annet med nederlandske fiskeriforskningsinstituttet RIVO og kanadiske AquaNet, som er Canadas «Network of Centres of Exellence» innen akvakulturforskning. Fiskeriforskning har også samarbeidet med Industrial Technology Institute på Sri Lanka om utnyttelse av biproduktene fra landets fiskerinæring. EU-prosjektet TRACE involverer mer enn 50 europeiske organisasjoner, og Fiskeriforskning har ledelsen av sporbarhetsdelen i prosjektet.

Fiskeriforskning må som et forskningsinstitutt for næringsrettet forskning balansere det vitenskapelige arbeidet med utviklingsarbeid. Dette reflekteres også i publikasjonsratene per forskerårsverk som i 2004 var 0,64 for vitenskapelige publikasjoner, 0,72 for rapporter og 2,93 for andre formidlingsformer som foredrag og populærvitenskapelige artikler.

Prioriteringer 2006

Bevilgningen under kap 1023 post 70 omfatter midler til videre utvikling av avlsprogrammet for torsk, forskning på forebyggende fiskehelse, fiskevelferd, fôrutvikling og miljøintegrert produksjon innen havbruk.

Det vurderes som nødvendig at avlsprogrammet på torsk i en startfase drives i offentlig regi. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i avlsarbeidet og den stabilitet og langsiktighet som er nødvendig i denne typen arbeid. På sikt er det likevel en forutsetning at oppdrettsnæringen selv skal overta ansvaret for avl på torsk, slik det tidligere er gjort for laks. Bevilgningen til torskeavlsprogrammet økes med 6,6 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2005.

Bevilgningen til driftstilskudd knyttet til havbruksstasjonen i Kårvika videreføres. Tilskuddet for å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg videreføres i 2006.

Innsatsen knyttet til industri- og markedsrettet forskning skal fremme norsk fiskeindustris konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Innenfor dette området prioriteres arbeidet for å øke utbudet av norsk fersk og bearbeidet sjømat, automatisering og effektivisering for å imøtekomme forbrukernes krav til kvalitet og lettvint tilberedning. Innsatsen skal rette seg mot alle aktører i næringen, og skal legge grunnlag for en mer effektiv og lønnsom drift og et mer attraktivt arbeidsmiljø. Hospiteringsordningen med utplassering av forskere i industrien videreføres.

Forskning og utvikling for å styrke anvendelse av biprodukter, bioprospektering og bruk av bioteknologiske prosesser for utvikling av nye produkter prioriteres.

Økonomi- og markedsforskningen skal framskaffe kunnskaper som kan anvendes ved markedsbasert produktutvikling, markedsstudier og næringsøkonomiske analyser. Innenfor dette området videreføres arbeidet med måling av forbruker- og ekspertoppfatninger av nye produkter og oppdrettsarter. Videreføring av markedskompetansen om Russland anses som særlig viktig. Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien gjennomføres også i 2006.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å:

• øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og sette næringen bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater innen marin sektor

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, samt gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren.

Resultater 2004-2005

Samlet disponibelt beløp for 2005 utgjør 34,264 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2005 på 31,1 mill. kroner og overførte udisponerte midler fra 2004 på 3,164 mill. kroner.

Programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) har samlet mottatt 39,5 mill. kroner fra departementet i perioden 1997-2005. Departementet tar sikte på å videreføre finansieringen av programmet til og med 2008. I 2005 er det satt av 5 mill. kroner til programmet.

Det er satt av 2 mill. kroner til kommersialisering av marin bioteknologi. Midlene er overført til Fiskeriforskning, som skal bruke midlene til kommersialiseringsprosjekter i samarbeid med bedrifter, bl.a. pilotproduksjon, markedsundersøkelser og verifiseringsarbeid.

I 2003 ble det etablert et program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Fiskeri- og kystdepartementet bidrar i 2005 med et tilskudd på 3,5 mill. kroner til dette programmet, og deltar aktivt i arbeidet.

Departementet har i 2005 fortsatt støttet opp om arbeid med å etablere en marin biobank i Tromsø (MarBank), og det er satt av 4 mill. kroner til å dekke etablerings- og driftskostnader.

Det er satt av 1 mill. kroner til å styrke den markedsrettede forskningen, med særlig fokus på innenlandsmarkedet.

I et prøveprosjekt er Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag tilført den samlede regionale vedtakskompetanse etter opprettsloven, havne- og farvannsloven, matloven samt forurensningsloven. En styringsgruppe bestående av representanter for de ulike sektormyndigheter har satt i gang evaluering av prosjektet i tillegg til at det gjennomføres brukerundersøkelser. Foreløpige resultater viser at saksbehandlingstiden har blitt kortere samtidig som den faglige kvaliteten på vedtakene er god.

Departementet har i 2005 gitt tilskudd til praktisk og vitenskapelig utprøving av metoder basert på beredskapstilnæring for sporing av rømt oppdrettsfisk til lokalitet. Prosjektet vil pågå i Hardangerfjordregionen og er et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, miljøvernmyndighetene, næringen og Havforskningsinstituttet.

Departementet har gitt tilskudd til revisjon av NS 9410 Miljøovervåking av matfiskanlegg og NS 9415 Flytende oppdrettsanlegg – krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift.

Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) har gjennomført utredninger knyttet til tekniske handelshindringer ved internasjonal handel med sjømat med fokus på WTO/SPS-avtalen (veterinære og plantesanitære forhold) og WTO/TBT-avtalen (tekniske handelshindringer). Utredningene danner grunnlag for norske posisjoner i fora som utvikler regler for internasjonal handel med mat. I perioden har det vært fokusert på handelsfremmende tiltak, bl.a. retningslinjer for ekvivalens og gjensidig aksept av ulike lands kontrollsystemer på fiskehelse-, sjømattrygghet- og kvalitetsområdet.

Kystverket har etablert en arbeidsgruppe for statistikk for havner og sjøtransport. Prioriterte oppgaver er kartlegging av svakheter og mangler i forbindelse med innhenting og registrering av statistikk og tiltak for å forbedre dette arbeidet, samt etablering av rutiner og systemer som kan utnytte allerede tilgjengelige rådata til statistikkrapporter. Kystverket tar i bruk både eksterne og interne ressurser i dette arbeidet. Arbeidsgruppens prosjekter finansieres delvis innenfor Kystverkets egen ramme og delvis over kap. 1023 post 71.

Departementet har bidratt med midler til arbeidet til Sekretariatet for nasjonal transportplan 2006-2015, og har prioritert arbeidet med å inkludere sjøtransporten i utviklingen av transportmodeller. I 2004 er det blitt satt av midler til implementering av fisketransporter i den nasjonale transportmodellen NEMO. SINTEF har utarbeidet en modell for fisketransporter fra fangstområde til levering i fiskerihavn. Modellen er tenkt å inngå i vurderingen av konsekvenser for leveringsmønstre ved utbygging av framtidige fiskerihavner

EU har etablert programmet Marco Polo som gir tilskudd til forbedring av godstransportens miljøegneskaper. Programmet er ett av flere tiltak for å nå ambisjonen om å overføre hele veksten i godstransporten til bane, nærskipsfart og indre vannveger, og kan bidra til å kommersialisere forskningsprosjekter gjennom støtte til utviklingsfasen av disse prosjektene. Programmet går over perioden 2003 – 2007, og Norge deltar som fullverdig medlem i programmet fra 2004. Norsk deltakelse i Marco Polo innebærer at også norske aktører kan søke om midler ved prosjektutlysninger.

Et annet tiltak som EU-kommisjonen har lansert for å nå målsettingen om økt godstransport på sjø er etableringen av et nettverk av nasjonale sentre for promotering av nærskipsfart, Short Sea Shipping Promotion Centre (SPC). Norge ble tilknyttet nettverket i 2002 med støtte fra bl.a. Fiskeridepartementet. Senteret har også fått støtte i 2003 og 2004. SPC-Norway arbeider for at vareeiere kan tilbys dør-til-dør transportløsninger som inkluderer sjøtransport, og vil dermed kunne fungere som en katalysator i arbeidet med å etablere slike transporttilbud.

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra med tilskudd til utviklingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål. Det gis tilskudd både til større programmer og enkeltprosjekter.

Programmet MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø) ble i 2003 forlenget for en ny femårsperiode (2004-2008). I budsjettet for 2006 foreslås det satt av 5 mill. kroner til programmet.

Det er et mål å utnytte biprodukter fra sjømatproduksjonen bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er stiftelsen RUBIN, og det foreslås satt av 3 mill. kroner til dette programmet i budsjettet for 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet har i perioden 2003-2005 bevilget til sammen 12 mill. kroner til etablering og drift av en marin biobank i Tromsø (Marbank), og derigjennom fulgt opp forpliktelsene knyttet til etableringen av biobanken. Biobanken åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger Fiskeri- og kystdepartementet opp til å gi et tilskudd på 2 mill. kroner til drift av banken i 2006.

Det foreslås satt av 3,5 mill. kroner til å styrke markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø.

Etableringen av trafikksentralen i Vardø er en sentral brikke i Fiskeri- og kystdepartementets helhetlige arbeid med sjøsikkerhet og oljevern i Nord-Norge. Samtidig vil etablering og drift av trafikksentralen være et godt grunnlag for samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører og samarbeid med regionale russiske aktører innen sjøsikkerhet og oljevern. Fiskeri- og kystdepartementet ser det som viktig at trafikksentralen i Vardø kan gi mulighet for ny næringsutvikling i regionen og utløse synergieffekter i et samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv. Departementet vil derfor etablere et samarbeidsprosjekt forankret i Vardø, og vil bidra økonomisk til prosjektet. Prosjektet skal kartlegge mulige samarbeidsområder og hvordan det kan oppnås synergieffekter og bygge opp om næringsutvikling på bakgrunn av trafikksentralen og den voksende sjøtrafikken i farvannene.

BluePlanet er et nasjonalt initiativ med global rekkevidde. Foretaket er etablert av ledende norske havbruks-, kapital- og sjømataktører i nært samarbeid med ulike offentlige instanser. BluePlanet har fokus på aksen kapital, marked og kompetanse. Gjennom World Aquaculture Forum i Stavanger i 2006 – en konferanse som bygger videre på AquaVision-konferansene – vil organisasjonen blant annet sette søkelys på matvaresikkerhet og sporbarhet. Konferansen blir et samlingssted for beslutningstakere på strategisk nivå i global akvakultur og sjømatnæring. Fiskeri- og kystdepartementet mener dette er en viktig satsing for havbruksnasjonen Norge, og tar sikte på bidra økonomisk til etableringen.

Prosjektet «Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi» vil få tilskudd fra departementet også i 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet vil også i 2006, i samarbeid med Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet sikre videre grunnfinansiering til matprofileringsprogrammet «A taste of Norway».

Fiskeri- og kystdepartementet dekker en tredel av Norges bidrag til Marco Polo-programmet, som er et EU-program som gir tilskudd til forbedring av godstransportens miljøegenskaper. Resten av det norske bidraget dekkes av Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2006 inngå instituttavtaler med relevante fagmiljøer. Det kan også bli aktuelt å gå inn med støtte til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, herunder utredninger og arbeidsgrupper knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Budsjettforslag 2006

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende organet i fiskeri- og havbruksforvaltningen, og har i tillegg en viktig rådgivningsfunksjon for Fiskeri- og kystdepartementet. Direktoratet skal betjene og yte service til de næringsdrivende.

Fiskeridirektoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Direktoratet sysselsatte 424,6 årsverk i 2004. Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt inn i tre hovedområder: Ressursforvaltning, havbruksforvaltning og konkurrerende bruk av hav og kystsone. Mer informasjon om Fiskeridirektoratet finnes på etatens nettsider www.fiskeridir.no.

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring med fokus på økt verdiskaping, regelforenkling og service for brukerne.

Modernisering og brukerretting

Fiskeridirektoratet skal ha fokus på kvalitetssikring i all saksbehandling. Avgitte serviceerklæringer skal etterleves, og utviklingen i restanser blir fulgt nøye opp gjennom månedlig rapportering til departementet.

Våren 2005 ble det gjennomført en brukerundersøkelse som omfattet departementet og Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver til ytre etat vil fortsette.

Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling. Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet vil på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen gjennomføre nødvendige tiltak. Det skal gjennomføres en ny brukerundersøkelse av fiskeri- og havbruksforvaltningen i 2006.

I Fiskeridirektoratets arbeid med lover og forskrifter har regelverksforenkling topp prioritet. I alt 21 tekniske forskrifter på ressursforvaltningsområdet er blitt samlet i én forskrift, og 11 forskrifter innen havbruksforvaltning er samlet i to forskrifter. Delegeringsarbeidet pågår for fullt, og vedtakskompetanse flyttes fra direktoratet sentralt til ytre etat på alle områder der det ligger til rette for det.

I 2004 og 2005 har Fiskeridirektoratet gjennomført en rekke tiltak med sikte på å modernisere oppgaveløsningen, bl.a. ved økt bruk av IKT. Fiskeridirektoratets IKT-plan er basis for arbeidet med å realisere den elektroniske fiskeriforvaltningen.

Fiskeridirektoratet har de to siste årene redusert antallet årsverk med om lag 11 pst. I samme periode har antall innkomne saker økt med 15 pst. og antall restanser har gått ned fra om lag 2 000 til under 150. Dette er gjort mulig bl.a. gjennom etablering av ny organisasjonsstruktur og innføring av elektronisk saksbehandling.

Havbruksforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.

Fiskeridirektoratet skal:

• sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensning, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

• på basis av oppdrettsloven (akvakulturloven fra 1. januar 2006) og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte målsettinger, og sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes

• bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

• om nødvendig ta i bruk lovens sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt, for å sikre overholdelse av bestemmelsene

• fremskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om havbruksnæringen, bl.a. på vegne av Statistisk sentralbyrå

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT, herunder bruk av AltInn.

Resultater 2004-2005

I løpet av rapporteringsperioden er bl.a. disse tiltakene gjennomført:

• Det har i hele perioden vært klart fokus på forenklingsarbeid så vel i lov- og forskriftsarbeid som i saksbehandlingsrutiner. Havbruksområdet i Fiskeridirektoratet har en egen «forenklingsjeger».

• Elleve forskrifter er slått sammen til to, én for laks og én for andre arter. Arbeidet resulterte i reduksjon på til sammen 40 paragrafer.

• Ny felles akvakulturdriftsforskrift er utarbeidet sammen med Mattilsynet, noe som innebar opphevelse av tre forskrifter. Bestemmelser om fiskevelferd ble også innlemmet i den nye akvakulturdriftsforskriften. Antall paragrafer ble gjennom prosessen redusert fra 92 til 63.

• Innenfor havbruksområdet er det igangsatt et kvalitetssikringsprosjekt, og et målrettet kompetansearbeid med fokus på saksbehandling er sentralt.

• I 2004 ble det fastsatt en ny internkontrollforskrift. Fiskeridirektoratets og Mattilsynets ansatte er kurset i denne. Det er utarbeidet en Internett-basert veileder til denne forskriften som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside.

• NYTEK-forskriften, som fastsetter tekniske krav til oppdrettsanlegg, har vært revidert to ganger.

• Nødvendige forskriftsendringer i forbindelse med innføring av maksimal tillatt biomasse fisk (MTB) er innarbeidet.

• Det har vært sterkt fokus på rømming. Virkemidler og reaksjonsmidler for å redusere rømming vurderes.

• Tidligere fôrkvoterapportering via Havbruksdata I opphørte ved årsskiftet 2004/2005 og er erstattet med MTB-rapportering i Havbruksdata II via AltInn-portalen.

• Det er gjennomført kontroll av helse, miljø, drift og tekniske forhold ved 33 pst. av lokalitetene for laks og ørret.

• Oppdrettsstatistikk, nøkkeltall og lønnsomhetstall utarbeides så snart data foreligger og kvalitetssikring er foretatt.

Prioriteringer 2006

Fiskeridirektoratet skal følge opp og videreutvikle arbeidet med å gjøre havbruksforvaltningen mer brukerorientert, rasjonell og effektiv når det gjelder oppgaveløsning.

Dette innebærer bl.a.:

• brukerne skal være i fokus

• serviceerklæringene skal oppfylles

• registrene skal være oppdaterte og troverdige, og saksbehandlingen skal kvalitetssikres

• det skal legges til rette for elektroniske kommunikasjonsløsninger

• innrapportering fra oppdretterne skal gå gjennom AltInn

• forenklingstanken skal legges til grunn ved revidering av forskriftsverket

• rømming skal fokuseres, målet er at rømmingstallene skal halveres

• havbrukskontrollen skal prioriteres også i 2006

• Fiskeridirektoratets IKT-plan legges til grunn for bl.a. videreutvikling av havbruksregisteret og applikasjon for oppdrettsstatistikk.

Ressursforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Fiskeridirektoratet skal:

• bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

• bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av ressursene til disposisjon for norsk fiskerinæring

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• starte arbeidet med å innarbeide verdien av fisketillatelser i lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2004-2005

Ressursforvaltning

For å bidra til å sikre et best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring, har Fiskeridirektoratet bl.a.:

• basert på tilrådning fra Overvåkingstjenesten foretatt stenging og åpning av felt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller for stor innblanding av bifangst. I 2004 var det mindre behov for å stenge områder for fiske med torsketrål og snurrevad enn i 2003, mens det i Svalbardsonen var mye stenging og åpning av rekefelt

• tatt i bruk en rekke nye saksbehandlingsverktøy hvor brukertilgjengelighet og enklere regelverk har stått i fokus under utviklingen

• erstattet 23 forskjellige forskrifter med én permanent forskrift om utøvelse av fiske

• foretatt garnopprydding utenfor kysten av Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Flere hundre garn er tatt opp. Dette har medført en reduksjon i uregistrert beskatning på flere tusen kg fisk av ulike arter

• gjennomført ett prosjekt for å redusere garntap og ett prosjekt for å gjenfinne tapte garn

• gjennomført prosjekt for automatisk linedraging med formål å redusere tap av fisk og redusere skade på fisk

• informert om hvordan det kan drives garnfiske etter torsk med redusert innblanding av kongekrabbe, og hvordan fiske etter kongekrabbe kan drives mer rasjonelt

• utarbeidet beskatningsstrategi for norsk-arktisk sei

• arbeidet med ny havressurslov og levert bakgrunnsmateriale i forbindelse med å utvikle indikatorer for nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling

• spilt en aktiv rolle innenfor nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid

• bidratt i utredning om ressursrente i norske fiskerier.

I 2005 er det opprettet en ordning for fiskeforsøk og utvikling, som er organisert som et prosjekt under Fiskeridirektoratet. Ordningen erstatter den tidligere ordningen for fiskeforsøk og veiledning som lå under Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag (Fiskeriavtalen).

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har i perioden spilt en aktiv rolle i arbeidet med å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid.

I NEAFC har arbeidet med et forvaltnings­regime for dyphavsressurser stått sentralt, og direktoratet har deltatt i arbeidsgruppen for regulering av uer. Videre har FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske hatt fokus. Norge ledet den tekniske konsultasjonen om havnestatskontroll som ble avholdt høsten 2004.

I NAFO er det arbeidet med implementering av FAOs aksjonsplan gjennom kontrollkomiteen STACTIC.

I samarbeid med EU er det gjennomført et pilotprosjekt for elektronisk rapportering via satellitt. Norge og EU er enige om at grensen senkes til 18 meter for satellittsporing for de fartøy som skal underlegges sporing.

For å styrke kontrollen med omlastinger på havet og landinger i tredjeland, har Norge og Russland forsøkt å utarbeide et harmonisert helhetlig system i Det permanente utvalg.

Det er etablert et samarbeid med EU om spøkelsesfiske og garnopprydding.

Det har i perioden vært arbeidet med å etablere en totalregulering av kolmule og norsk vårgytende sild i sekspartsmøter, og makrell i trepartsmøter.

Fiskeridirektoratet har representert norske styresmakter i en rekke internasjonale miljøfora, blant annet biodiversitetskonvensjonen og OSPAR (Oslo-Paris-kommisjonen).

Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet bistått Sør-Afrika og Vietnam i arbeidet med å etablere fiskeriforvaltningsregimer og fiskerilovgivning. Arbeidet finansieres av NORAD, og antall oppdrag er økende.

Ressurskontroll

For å sikre at ressursuttaket er i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser, har Fiskeridirektoratet bl.a.:

• gjennomført planleggingsmøter før sesongen startet med de øvrige kontrolletater og andre relevante aktører

• konsentrert mer av ressursbruken til sildekontroll i nord og pelagisk fiskeri i sør

• koordinert og styrt kontrollen gjennom de etablerte regionale operasjonssentralene. To regioner har koordinert den sjøgående kontrollen

• redusert antall dokumentkontroller noe til fordel for flere fullkontroller. Reaksjonsfrekvensen har gått noe opp

• deltatt i forpliktende kontrollsamarbeid med Russland for norsk-arktisk torsk, og med EU for pelagisk fiskeri

• arbeidet for å oppnå bedre effektivitet på de høyest prioriterte områder for kontrollutførelsen ved å benytte det nyutviklede systemet for strategisk og taktisk risikoanalyse. Det nye systemet bidrar til at det i større grad kan settes inn kontrollaktivitet på rett sted, til rett tid og med tilstrekkelig innsats

• samarbeidet nært med Kystvakten, salgslagene i Ressurskontrollgruppe nord, tolletaten og skatteetaten, og med Økokrim og politiet

• automatisert deler av kontrollen med vågehvalfangsten ved bruk av ferdsskriver på et utvalg av båter

• installert satellittsporingsutstyr ved alle regionkontorene og derved utnyttet den effekt sporingen kan gi i kontrollsammenheng

• arbeidet for at Norge og Russland får etablert et omforent, samlet og effektivt system for kontroll med ressursuttaket i Barentshavet

• gjennomført landingskontroller i samarbeid med Tyskland, England og Nederland

• fremmet forslag i NEAFC om et regime for havnestatkontroll.

Fiskeflåten

For å bidra til å opprettholde et troverdig merkeregister med aktive fartøy, som et grunnleggende verktøy for ressursforvaltningen, er det innført en årsavgift for å stå i Merkeregisteret. Innføringen av årsavgift medførte en oppdatering av navn og adresser mot det sentrale folkeregisteret. Drøye 1700 fartøy ble slettet i Merkeregisteret i 2004. Hovedtyngden var fartøy som ikke hadde vært i aktivitet, og der eierne ønsket fartøyet slettet.

IKT

Arbeidet med implementering av administrativt system for avregning av kvoter går etter planen og skal sluttføres i 2005.

Bruken av ferdsskriver i vågehvalfangsten ble trappet opp i 2005. Behovet for inspektører om bord blir derved gradvis redusert.

Arbeidet med kravspesifikasjon for elektronisk fangstdagbok for trålere er ferdigstilt og kontrakt inngått med leverandør. Prototype leveres og testes høsten 2005.

Felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakten er tatt i bruk fra 1. juli 2005.

Fiskeridirektoratets J-meldingsdatabase er gjort tilgjengelig på Internett.

Kjøperregisteret er også lagt ut på Internett. Saksbehandlingen delegeres til Region Nordland, men noe arbeid gjenstår.

Mer effektiv dokumentflyt og raskere og kvalitativt bedre saksbehandling er stikkord for det fornyelsesarbeid som er gjennomført i forhold til utviklingen av elektroniske skjema og standardisering av saksbehandlingsprosedyrer.

Delegasjon av myndighet til Fiskeridirektoratets ytre etat

For de oppgavene som hittil er delegert innen ressursforvaltning, har det blitt gjennomført seminar i alle regionene. Seminarene har tatt for seg forvaltningsrettslige problemstillinger og forholdet mellom vedtak og registerføring.

Følgende sakstyper er delegert fra Fiskeridirektoratet sentralt til Fiskeridirektoratets regionkontorer sommeren 2005:

• ervervstillatelse og deltakerrettigheter for konvensjonelle fartøy over 28 meter

• avgrenset nordsjøtillatelse

• loddetråltillatelse for kystfartøy

• tillatelse til bruk av snurrevad.

Prioriteringer 2006

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet skal bl.a.:

• fortsette arbeidet med forenkling av lov- og forskriftsverk

• gjennomføre plan for delegasjon av vedtakskompetanse til regionalt nivå

• oppdatere og kvalitetssikre deltakerregistre og kvoteregistre

• påse at merkeregisteret inneholder den aktive fiskeflåten og at opplysningene er troverdige. Utviklingen i registeret må evalueres

• gjennom overvåkingstjeneste påse at felt med for stor innblanding av undermåls fisk og felt med for stor andel bifangst holdes stengt for fiske

• utvikle beskatningsstrategier for fisk og sjøpattedyr i et økosystemperspektiv i samarbeid med Havforskningsinstituttet, med det mål å sikre et langsiktig optimalt utbytte

• fortsette arbeidet med å utvikle mer selektive redskaper

• sluttføre arbeidet med regionale forskrifter for taretråling, for tilrettelegging av høsting

• påse at det blir tatt nødvendig miljøhensyn i forvaltningen av tang og tare og at fiskeriaktivitetene ikke gir skade på korallrev og bunnforhold for øvrig

• lede arbeidsgruppen for evaluering av forvaltningen av kongekrabbe.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet skal:

• effektivisere utnyttelsen av de samlede kontrollressursene. Prosjektorganiseringen skal videreføres og kontrollopplegget samordnes i Fiskeridirektoratet internt og i forhold til Kystvakten og salgslagene

• avregne salgslagenes landingsrapporteringer mot direktoratets kvoteregister automatisk

• bidra til å gjøre rapporteringsrutiner og regelverk så enkelt og entydig som mulig

• bidra i arbeidet med å få fastsatt standardiserte rutiner for satellittbasert rapportering

• bidra til utvidet bruk av ny teknologi i fiske og fangst, for eksempel fangstmåler i pelagisk fiske og ferdsskriver i vågehvalfangst

• bidra til at EU og Norge kan harmonisere sine bestemmelser for veiing, kontroll og vanntrekk

• være en pådriver og få styrket det internasjonale samarbeidet om ressurskontroll.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet skal:

• møte i relevante internasjonale organisasjoner der Norge er medlem

• bidra til at det arbeides forpliktende i internasjonale organisasjoner, og at det inngås avtaler bilateralt og multilateralt. Dette er avgjørende for å kunne sikre en bærekraftig utvikling i fiskebestandene og for å sikre et optimalt langtidsutbytte. Arbeidet i NAFO og NEAFC, og forvaltningen og kontrollsamarbeidet med EU og Russland er spesielt viktig for Norge

• bidra i de internasjonale miljøprosesser som pågår i regi av OSPAR, FAO, CBD og CITES

• ha ansvar for prosjekter i regi av NORAD innen lovgivning og kunnskapsoverføring på fiskeriforvaltningsområdet i de land Norge yter bistand til.

IKT

Fiskeridirektoratets plan for elektronisk fiskeriforvaltning spesifiserer direktoratets utfordringer og løsninger på IKT-området. Innenfor ressursforvaltningsområdet prioriteres følgende:

• kvoteavregningsmodulen skal utvikles til og anvendes som internt saksbehandlingsverktøy

• informasjonsflyten skal forbedres. Data og statistikk skal gjøres lettere tilgjengelig for brukerne, og tilbudet på elektronisk skjemakommunikasjon skal utvides og forbedres

• kvalitetssikring av data og systemer skal ha høy prioritet.

Konkurrerende bruk av hav og kystsone

Mål

Fiskeridirektoratet skal arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeridirektoratet skal:

• være premissleverandør for andres bruk av havet og kystsonen slik at de interesser direktoratet forvalter blir best mulig ivaretatt

• ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i petroleumsrelaterte utbygginger til havs

• ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i verneprosesser

• gå aktivt inn i offentlig planlegging på alle nivå for å fremme fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov og sikre overordnede nasjonale mål for utnyttelse av de marine ressursene i kystsonen

• delta i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

• ivareta samfunnets og fiskerinæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder

• bidra med fiskerifaglige vurderinger i forbindelse med planlegging og prioritering av fiskerihavner

• fortsette arbeidet med geografiske informasjonssystem (GIS, Arealis) i fiskeriforvaltningen, herunder utveksling av elektroniske data, og i større grad ta i bruk kartverktøy i saksbehandlingen.

Resultater 2004-2005

Bruk og vern

Fiskeridirektoratet har deltatt i alle aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, bl.a. 27 egengodkjente kommuneplaner, én konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og 13 verneplaner i medhold av naturvernloven. Direktoratet har bidratt til utredning av oppdrett av marine arter i Leknesøyene naturreservat – tolkning av verneforskriften. Direktoratet har også deltatt i rådgivende utvalg for marine verneområder.

Fiskeridirektoratet har bidradd med foredrag innen kystsoneforvaltning for andre offentlige aktører og arrangert kurs og seminarer innen integrert kystsoneplanlegging og bruk og vern av kystsone.

Fiskeridirektoratet har hatt ansvar for prosjektene Nordisk kystsoneforvaltning og EUs rammedirektiv for vann. I to prosjekter for norske vannforekomster har regionene representert direktoratet.

GIS

Eksisterende fiskeri- og havbruksdata gjennomgås, systematiseres, kvalitetssikres og oppgraderes til ny standard for implementering i GIS. I regi av Fiskeri- og kystdepartementet pågår det forhandlinger med Norge Digitalt om deltakelse fra Fiskeridirektoratets side.

Beredskap/overvåking

Fiskeridirektoratets varslings- og beredskapsplan for krisehåndtering i kystsonen revideres hvert år og distribueres til Fiskeridirektoratets samarbeidspartnere. Regionene har tilsvarende regionale planer.

I løpet av perioden har Fiskeridirektoratet hatt beredskapssituasjoner knyttet til forlis, grunnstøtinger og oljeutslipp. Videre har det vært noen mindre algeoppblomstringer og ett tilfelle av fiskedød. Fiskeridirektoratet har for øvrig deltatt i en større oljevernøvelse og ett beredskapsseminar.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har bevilget 100 000 kroner til prosjektet Fiskeridirektoratets beredskapsportal. Portalen er opprettet på Fiskeridirektoratets internettsider og gir sammen med en veileder til oppdrettsnæringen informasjon om tiltak ved algeoppblomstringer, manetinvasjoner m.m.

Prioriteringer 2006

Fiskeridirektoratet skal:

• delta i all arealplanlegging i offentlig regi i kystsonen for å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for areal

• prioritere arbeidet med verneplaner som berører sjø

• videreføre arbeidet i forhold til petroleumsindustrien og ivareta fiskeriinteressene på en best mulig måte

• være rådgiver i spørsmål om seismiske undersøkelser

• godkjenne fiskerikyndig person på seismikkfartøy

• benytte egnet plan- og kartverktøy i arbeidet med kystsoneforvaltning

• gjøre geodata om fiskeri og havbruk tilgjengelig

• fortsette arbeidet med implementering av EUs rammedirektiv for vann

• gi fylkeskommunene faglige råd ved søknader om uttak av skjellsand

• bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø

• gjennomføre en effektiv beredskap innen eget ansvarsområde og ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering

• delta i nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Næringsutvikling og samfunnsplanlegging

Fiskeridirektoratet skal bidra til arbeidet for marin verdiskaping i de regionale partnerskapene. Direktoratets kompetanse trekkes inn i premissene for utviklingsarbeidet, dessuten har direktoratet en viktig rolle å spille i regionenes kystsoneplanlegging. Fiskeridirektoratet skal ikke engasjere seg i bedriftsrettet marin næringsutvikling, som ivaretas av Innovasjon Norge. Fiskeridirektoratet skal også samarbeide med Kystdirektoratet i spørsmål om lokalisering av fiskerihavner med sikte på best mulig samlet effekt av den marine næringsutviklingen.

Budsjettforslag 2006

Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m. (jf. post 70)

Hovedavtalen for fiskerinæringen (Fiskeriavtalen) er sagt opp med virkning fra 1. januar 2005. Ordningene garantilott, føringstilskudd, selfangststøtte og tilskudd til opprydding av tapte fiskerired­skaper videreføres innenfor bevilgningen på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Resultater 2004-2005

Det ble brudd i forhandlingene mellom Norges Fiskarlag og staten om støtte for 2004. Stortinget vedtok en bevilgning på 50 mill. kroner tilsvarende statens siste tilbud i støtteforhandlingene.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 71)

Innledning

Strukturavgift og strukturfond for kondemnering av kystfiskefartøy under 15 meter ble iverksatt fra 1. juli 2003. Strukturfondet består av innkrevde avgiftsmidler og et statlig bidrag. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. I 2004 ble det bevilget 70 mill. kroner på kap. 1040 post 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten. Av dette var 35 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, mens statlig medfinansiering var 35 mill. kroner. Fra 2005 er bevilgningen til strukturtiltak flyttet til kap. 1050 post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten.

Resultater 2004-2005

I 2004 ble det gjennomført to kondemneringsrunder. Totalt fikk 176 søkere tilsagn om kondemnering. Av disse aksepterte 114 tilbudet, og det er gjennomført kondemnering for et samlet beløp på 60 mill. kroner. Kondemneringsrundene i 2005 er omtalt under kap. 1050 post 76.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Midlene på posten benyttes til å dekke de ordningene som ble videreført etter at Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble sagt opp med virkning fra 1. januar 2005. I statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 50 mill. kroner på posten. Disse midlene ble brukt til føringstilskudd, tilskudd til selfangstnæringen, garantilottordningen, opprydning av tapte fiskeredskap og utvikling av ferdsskriver for hvalfangsten.

Mål

Formålet med tilskuddet på posten er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet. I tillegg skal tilskuddet bidra til at de fastsatte kvotene på klappmyss og grønlandssel blir tatt.

Beskrivelse av de enkelte ordningene

Føringstilskudd

Tilskudd til føring av fisk har som formål å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra mottak til produksjonsanlegg og fra områder med mottaksproblemer til områder med ledig kapasitet er viktig for den mindre kystflåten. I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områder. Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av fiskesalgslagene. I 2005 ble det gitt 25 mill. kroner i føringstilskudd.

Selfangst

Formålet med ordningen er å bidra til at de fastsatte kvotene på klappmyss og grønlandssel blir tatt.

Av hensyn til balansen i økosystemet i havet er det nødvendig å beskatte selbestandene. Det er svak lønnsomhet næringen, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å kunne opprettholdes. Næringen står fortsatt overfor betydelige utfordringer, særlig på markedssiden. Tilskuddet til selfangst økte fra 12 mill. kroner i 2004 til 16 mill. kroner i 2005. Dette medførte at flere fartøy deltok i selfangsten og fangsten målt i antall dyr økte. Størstedelen av tilskuddet gis til de deltakende fartøyene. I tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet. Departementet fastsetter årlig retningslinjer for utbetaling av tilskudd til fartøy og mottak.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil.

Garantilottordningen administreres av Garantikassen for fiskere i henhold til forskrift for garantiordningen for fiskere. Garantibeløpet og egen­garantiperioden fastsettes av departementet. Det ble satt av 8 mill. kroner til ordningen i 2005.

Fiskeforsøk og utvikling

Tilskuddet til ordningen med fiskeforsøk og utvikling skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Fra 2005 er det opprettet en ny ordning for fiskeforsøk og utvikling. Ordningen erstatter den tidligere ordningen med fiskeforsøk og veiledning som lå under Fiskeriavtalen. Ordningen med fiskeforsøk og utvikling er organisert som et prosjekt administrert av Fiskeridirektoratet. Prosjektet har i 2005 bl.a. administrert arbeidet med opprydning av tapt fiskeredskap. Tapte garn kan bli liggende og fiske i mange år, og er derfor viktige å få fjernet. Norge er i verdenstoppen når det gjelder slik garnopprydding, og bidrar med sin kunnskap i internasjonale sammenhenger. Det ble gitt et tilskudd på 1 mill. kroner til garnopprydning i 2005.

Ferdsskriver for hvalfangsten

Det er gitt 900 000 kroner i tilskudd til å sluttføre utviklingen av en ferdsskriver for hvalfangsten, som etter planen skal benyttes i kontrolløyemed fra og med fangstsesongen 2006. Ferdsskriveren skal erstatte ordningen med inspektører om bord på alle fartøyene som delar i hvalfangsten. Dette vil være kostnadsbesparende, samtidig som hensynet til dyrevelferd blir ivaretatt. Utviklingsprosjektet er gjennomført i samarbeid med Norges Fiskarlag og Veterinærhøgskolen, og avsluttes i 2005.

Prioriteringer for 2006

Det vil fortsatt være behov for å videreføre ordningene med føringstilskudd, tilskudd til selfangsten og garantilott. Arbeidet med garnopprydning skal også videreføres. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner på posten. Det foreslås at avsetningen til føringstilskudd økes i forhold til 2005.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 76)

Bevilgningen på posten brukes til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang.

Det foreslås at tilgangen til ordningen begrenses til fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling under 10 meter, jf. tekstboks 6.10 og vedlegg 3.

Det fremmes forslag om å bevilge 10 mill. kroner på posten i 2006. Av dette er 5 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, jf. kap. 4050 post 01, mens statlig medfinansiering utgjør 5 mill. kroner.

Resultater 2004-2005

I forbindelse med søknadsrunden som er gjennomført første halvår 2005 er det gitt tilbud om kondemnering til 40 fartøyeiere med et samlet beløp på 20 mill. kroner.

DNA-register for vågehval (jf. post 78)

Bevilgningen på posten dekker kostnader i forbindelse med drift av DNA-register for vågehval, dvs. bearbeiding, lagring og analyse av prøver, kvalitetssikring og faglig rådgivning. Ansvaret for oppbygging og drift av DNA-registeret er lagt til Fiskeridirektoratet.

Mål

DNA-registeret skal sikre kontroll med eksport av vågehvalprodukter ved at det skal kunne avklare om hvalprodukter på markedet stammer fra lovlig norsk fangst eller om det kommer fra uregulert fangst. På sikt vil registeret også kunne brukes til å beregne bestandsstørrelsene på vågehval.

Resultater 2004-2005

Registeret omfatter analyseresultater fra all fangst av vågehval fra og med 1997. Prøvene fra fangstsesongene 2003-2004 er nå analysert og vil bli lagt inn i DNA-registeret i løpet av høsten 2005. Prøvene for 2005-sesongen vil bli analysert og lagt inn i registeret i 2006.

Prioriteringer 2006

Arbeidet med DNA-registeret vil bli videreført i tråd med etablerte prosedyrer for prøvetaking, analyse og løpende oppdatering av registeret.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, herunder sjøpattedyr.

Mål

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, herunder sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltningen, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Resultater 2004-2005

Den allmenne kunnskapen om norsk ressursforvaltning er ofte preget av påstander fra verneorganisasjoner som ikke er basert på vitenskapelig grunnlag.

For å skape en motvekt til feilinformasjon, har departementet hatt et samarbeid med ulike organisasjoner for å fremme vårt syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Departementet har også i 2005 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet.

Prioriteringer 2006

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Oppfølgingen av St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk vil fortsatt nødvendiggjøre aktiv informasjonsvirksomhet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser står sentralt i dette arbeidet.

For å kunne gi en helhetlig, bred og oppdatert presentasjon av norsk forvaltning av marine ressurser vil det bli etablert en engelskspråklig webside. Målgruppen for informasjonen vil være konsumenter, innkjøpere i næringsmiddelbedrifter, journalister, miljøbevegelsen, politikere og embetsverk fra andre land. Beskrivelse og vurdering av tilstanden for de viktigste kommersielle bestandene vil være sentralt.

Budsjettforslag for 2006

Innledning

Innovasjon Norges (IN) tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Bedrifters kompetanse og innovasjonsevne blir en stadig viktigere konkurransefaktor i en globalisert økonomi. Utvikling og utnyttelse av kompetanse i den enkelte bedrift er derfor en forutsetning både for effektive produksjons- og forretningsprosesser, og i forbindelse med innovasjons- og omstillingsprosesser. Bedriftene skal stå i fokus for Innovasjon Norges arbeid, og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelig gjennom en enhetlig brukerfront.

Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter overordnede fiskeripolitiske retningslinjer for virkemidler IN, fylkeskommunene og kommunene forvalter mot fiskeri- og havbruksnæringen. Disse retningslinjene ble sist revidert 11. juni 2003 og er fastsatt med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996. Retningslinjene vil bli revidert i løpet av 2006.

Innovasjon Norge spiller en sentral rolle i marin sektor, og skal gjennom sin virksomhet bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for næringen. Med utgangspunkt i tildelingsbrev og de fiskeripolitiske retningslinjer forvalter Innovasjon Norge midler fra bl.a. Fiskeri- og kystdepartementet knyttet til utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester fra marin sektor.

Fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked der globaliseringen fører til stadig hardere konkurranse. Organiseringen av moderne matvaremarkeder mot krevende kunder, bedre global infrastruktur og logistikkløsninger samt industriell utvikling i nye regioner medfører skjerpet konkurransesituasjon på råstoffsiden så vel som for konsumprodukter. Et sentralt eksempel på dette er at norsk frossen og ubearbeidet torsk har blitt en tilgjengelig og attraktiv ressurs også for utenlandske aktører. Slike utfordringer innebærer at norsk marin sektor må revurdere tradisjonelle konkurransestrategier og tilpasse hele verdikjeden til nye betingelser og muligheter, eksempelvis mot godt betalende markeder for høykvalitets fersk torsk.

Slike endringer krever sterkere fokus på innovasjon, nyskaping og markedsretting i den marine verdikjeden. Uten et slikt fokus vil norsk fiskeri- og havbruksnæring vanskelig bli lønnsom og følgelig ha begrensede muligheter til å bidra til fremtidig vekst og verdiskaping.

Innovasjon Norge skal arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping. Dette innbefatter behandling av lån og tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, initiering av tiltak for kompetanse­heving i bedrifter, etablering og oppfølging av marine nettverksdannelser.

Innovasjon Norge skal bidra til best mulig kvalitet på utviklingsarbeidet gjennom å kople sin marine og innovasjonsfaglige kompetanse. Videre skal IN ta i aktiv og koordinert bruk sitt apparat som spenner fra internasjonale markeder til kundefronten langs kysten med sikte på helhetlig og verdibasert utvikling av næringen. Innovasjon Norge ivaretar en viktig rolle inn mot de regionale partnerskapene og bidrar med kompetanse og premisser for det marine utviklingsarbeidet i fylker og regioner. I denne rollen skal IN fremme sammenheng innen marin verdiskaping på tvers av fylker og regioner med sikte på størst mulig nasjonal effekt. Det er viktig at Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet gjennom gode rutiner sammen styrker det premissgivende marine arbeidet inn mot fylkene.

Fiskeri- og kystdepartementet og Innovasjon Norge initierte våren 2005 en prosess for å styrke dialogen mellom nasjonale og regionale myndigheter om marint utviklingsarbeid. Departementet imøteser videre samarbeid med IN i denne prosessen.

Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2004 var 892 millioner kroner, mens samlede tilsagn i 2003 var 935 mill. kroner.

Marint innovasjonsprogram (jf post 75)

I 2003 ble det opprettet et marint innovasjonsprogram. I strategien for programmet er etablering av nye arter i oppdrett identifisert som den viktigste oppgaven, med hovedvekt på torsk og blåskjell.

Erfaringene med dette programmet er gode. Programmets begrensede omfang og nedslagsfelt er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse det potensial marin sektor har for økt lønnsomhet og verdiskaping. Det foreslås derfor å etablere et nytt marint innovasjonsprogram med en ramme på 40 mill. kroner.

Det nye marine innovasjonsprogrammet skal bidra aktivt til økt lønnsomhet og konkurransekraft gjennom markedsrettet omstilling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneutfordringen for programmet sførste fase er å styrke oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til markedstilpasning og markedsdrevet innovasjon.

Det nåværende marine innovasjonsprogrammet inkorporeres i det nye innovasjonsprogrammet.

Resultater 2004-2005

Innovasjon Norge videreførte arbeidet med nye arter i oppdrett, regionale utviklingsplaner samt utviklings- og kompetansehevingsprosjekt som ble startet i 2003. Rammen på 10 mill. kroner er fordelt med 5 mill. kroner til prosjekter innen oppdrett av nye arter, 2 mill. kroner til regionale utviklingsplaner og 3 mill. kroner til kompetansetiltak.

Det har vært en bred satsing på forskning og nyskaping knyttet til nye oppdrettsarter. Eksportverdien av artene har vært jevnt stigende. Innsatsen på torsk er fulgt opp mot hele verdikjeden, jf. Innovasjon Norge og Forskningsrådets felles strategi. Det er lagt særlig vekt på smitteforebyggende tiltak for den minste yngelen, da dette representerer en sentral flaskehals for oppskalering. Innen skjellnæringen er det arbeidet aktivt med reorganisering av hele verdikjeden med sikte på å bedre konkurranseevnen og verdiskapingen. Dette arbeidet har gitt resultater ved at norske skjell har bedre tilgang til det europeiske markedet.

Arbeidet med regionale utviklingsplaner er videreført i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet.

Innovasjon Norge har med midler fra programmet og i samarbeid med RUBIN finansiert et flerårig prosjekt med siktemål å dokumentere effekter av marine ingredienser. De foreløpige resultatene gir grunnlag for optimisme når det gjelder å kunne dokumentere positive helsemessige effekter.

Prioriteringer 2006

Det foreslås å etablere et nytt, markedsfokusert marint innovasjonsprogram med en bevilgning på 40 mill. kroner fra 2006. Det vises til omtale i boks 6.11.

Programmet som tidligere har vært finansiert på denne posten inkorporeres i det nye programmet.

Budsjettforslag 2006

Innledning

Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og samferdsel til sjøs. Kystverkets visjon er å trygge, utvikle og beskytte kysten for alle. Kystverket skal arbeide aktivt for en effektiv sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for framkommelighet og velfungerende havner. Kystverket skal forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensing, og medvirke til en bærekraftig utvikling av kystsonen.

Hovedmålene for Kystverket er å:

• bidra til sikker ferdsel og god framkommelighet langs kysten

• tilpasse farledene til endringer i trafikkmønsteret

• akseptabel statlig beredskap i forhold til risiko for akutt forurensning

• knytte havnene effektivt til det øvrige transportnettet.

Satsingsområdene til Kystverket er:

• å utvikle god beredskap og sikkerhet i forhold til økt trafikk i Nord-Norge og Skagerrak

• å tilpasse hovedledene langs kysten og innseilingen til de viktigste havnene til endringer i brukernes behov og trafikkmønster

• å forenkle administrative rutiner, regelverk og forskrifter

• ledelses- og kompetanseutvikling.

Kystverket arbeider nå med en gjennomgang av etatens visjon og hovedmål. Siktemålet med dette arbeidet er å få synliggjort hele etatens arbeidsområde, herunder implementeringen av statens beredskap mot akutt forurensning.

Kystverket består av Kystdirektoratet i Ålesund med Beredskapsavdelingen i Horten, Kystverket Rederi i Ålesund og fem distriktskontorer som er lokalisert i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg.

Kystverket Produksjon ble fra 1. januar 2005 skilt ut som et eget aksjeselskap, Secora AS. Aksjeselskapet er 100 pst. eid av Fiskeri- og kystdepartementet.

Kystverkets styringsmodell er basert på følgende virksomhetsområder:

• maritim infrastruktur

• maritime tjenester

• statens beredskap mot akutt forurensing

• transportplanlegging og kystforvaltning.

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, navigasjonsinstallasjoner (herunder fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsvarere), elektroniske navigasjonshjelpemidler herunder DGPS (differensiell globalt posisjoneringssystem), AIS (automatisk indentifikasjonssystem) og meldingssystemer (herunder bølgevarsling, navigasjonsvarsler og drift og oppfølging av EU-direktiv om varsling av fartøybevegelser). Maritime tjenester omfatter los og trafikksentraler. Transportplanlegging omfatter blant annet arbeidet med Nasjonal transportplan og Kystverkets handlingsprogram. Kystforvaltning omfatter regelverksutforming og myndighetsutøvelse spesielt knyttet til havne- og farvannsloven, losloven og forurensningsloven. Statlig beredskap mot akutt forurensning omfatter beredskap mot og aksjoner ved akutt forurensning, samt myndighetsutøvelse ved aksjoner.

Kystdirektoratet skal rapportere om oppnådde resultater i henhold til følgende overordnede mål:

• sikkerhet

• framkommelighet

• miljø

• distrikts- og næringsutvikling.

Aktivitetene på de ulike virksomhetsområdene skal bidra til måloppnåelse på Kystverkets overordnede resultatområder. De resultater som Kystverkets ulike aktiviteter produserer, kan i de fleste tilfeller ikke knyttes til bare ett av de overordnede resultatområdene. Tabell 6.7 gir en indikasjon på hvordan den totale aktiviteten innenfor et virksomhetsområde har effekt på resultatområdene sikkerhet, framkommelighet, miljø og distrikts- og næringsutvikling. For eksempel viser tabellen at tiltak innen bredskap mot akutt forurensning i hovedsak antas å bidra til å nå miljømål (70 pst.), men tiltakene antas også å bidra til økt sikkerhet (30 pst.).

Mer informasjon om Kystverkets virksomhet finnes på etatens hjemmeside på Internett, www.kystverket.no.

Mål, status og utfordringer

Virksomhetsområdet Maritim infrastruktur

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, navigasjonsinstallasjoner, navigasjonshjelpemidler og meldingssystemer. Satsing på utbygging og utbedring av maritim infrastruktur skal bidra til bedre sikkerhet, bedre framkommelighet og reduserte kostnader forbundet med sjøtransport, og slik legge til rette for næringslivet i distriktene. Samtidig reduserer dette også faren for skipsulykker som kan få store miljømessige konsekvenser.

Det kan være vanskelig å isolere effekten av Kystverkets innsats fra andre påvirkningsfaktorer. Andre etaters og næringslivets aktiviteter, konjunktursvingninger, kunnskapen hos skipsførerne, kvaliteten på skipene, klimatiske forhold med videre påvirker også effektene.

Vedlikehold av maritim infrastruktur i havner og i skipsleden gir også et bidrag til kulturvernet på kysten.

Retningslinjer, vurderinger og prioriteringer som er trukket opp i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og den årlige budsjettrammen danner grunnlaget for Kystverkets arbeid innenfor maritim infrastruktur.

Fiskerihavner

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen prioriteres. Videre vil tiltak som skal bidra til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn være viktig.

Effektive og trygge fiskerihavner er en forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Norge har en værhard kyst, og hensynet til sikkerhet krever et godt tilrettelagt havnemønster med nærhet til fiskefelt langs kysten. Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som ny skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar. Det er imidlertid et behov for å tilrettelegge for ulike tiltak som trygger bruk av disse havnene. I tillegg er det behov for å yte tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak.

Den framtidige utviklingen av strukturen både på flåte- og industrisiden vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde i mange fiskerihavner. Videre vil transport av fisk og fiskeprodukter til markedene også kunne være av betydning for utbygging av fiskerihavner. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller med fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene vil kunne sette større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.

Kystdirektoratet skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Dette innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene i deres arbeid for marin verdiskaping.

Økte miljøkrav til opprydding øker kostnadene ved utdyping hvor det er forurensede bunnsedimenter. Disse kostnadene vil ofte måtte bæres av tiltakshaver, som i dette tilfellet vil være Kystverket. Sammen med krav om mer omfattende planprosesser før arbeid kan startes opp, gjør dette at de samlede kostnadene ved et prosjekt blir høyere enn tidligere. Planleggingen av nye tiltak i fiskerihavner er beskrevet i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

Fiskerinæringens behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringen. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere samt vedlikehold av andre fiskerihavner. Det er så langt avhendet to anlegg, som har gitt en inntekt på 198 000 kroner. Kystverket har som målsetting å avhende totalt tre anlegg i 2005.

Mål

• Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift.

• Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner.

• Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 innenfor gitt budsjettramme.

• Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner.

Resultatmål

• Gjennomføre utbyggingsprosjekter i henhold til årlig disponeringsplan.

• Gjennomføre reparasjon og vedlikehold i henhold til årlig plan.

• Gjennomføre planer og undersøkelser i henhold til planprogram etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

• Salg av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikling av bunnkjettingsanlegg.

• Tildeling av tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg i tråd med Stortingets retningslinjer for 2006.

Resultater 2004-2005

Utbygging av fiskerihavner har i hovedsak fulgt planene i 2004, med noen unntak:

• Arbeidet med å kartlegge tilstanden på moloer og fiskerihavneanlegg er forsinket, og oppgaver knyttet til eiendomsforvaltning, avhending av ikke næringsaktive fiskerihavner og veiledning til kommuner er i flere distrikter prioritert ned til fordel for havnesikkerhetsarbeidet. Innføringen av nye internasjonale sikkerhetsregler for havnene har blitt prioritert for å sikre at norske havneterminaler fortsatt kan anløpes av skip i internasjonal fart.

• Funn av miner i Svelvikstrømmen har medført endret framdrift for dette prosjektet og for utdypingen i Drøbaksundet.

Dette gir endret framdrift for enkelte prosjekter, men avvikene er styrt slik at kostnadene har vært holdt innenfor de avsatte totalrammene. Det har også vært lagt vekt på en tydelig avgrensing av prosjekter som var tildelt Kystverket Produksjon, for å sikre en ryddig prosess knyttet til avklaring av medfølgende portefølje i forbindelse med utskillingen av virksomheten som eget aksjeselskap fra 1. januar 2005.

I 2004 fullførte Kystverket tre fiskerihavner, Reine og Ballstad i Nordland og Svartnes i Finnmark. I 2005 utfører Kystverket arbeid på fire fiskerihavner, Hitra i Sør-Trøndelag, Lovund i Nordland, Skjervøy i Troms og Vadsø i Finnmark.

Arbeidet med avviklingen av bunnkjettingsanlegg i de tre nordligste fylkene er videreført. Arbeidet krever imidlertid mye saksbehandling, og er nedprioritert til fordel for arbeidet med havnesikkerhet. Det har i alt vært 114 bunnkjettingsanlegg. Ved utgangen av 2004 gjenstod 66 anlegg.

Kystverket forvalter tilskuddsordningen for utbygging av og infrastruktur i kommunale fiskerihavner som bevilges over kap. 1062 post 60 Tilskudd til fiskerihavner. Utbyggingen må være i regi av en kommune, som har ansvar for bruk og framtidig vedlikehold av anleggene. Midlene over kap. 1062 post 60 dekker en andel av de totale kostnadene for prosjektene. Arbeidene ved fiskerihavneanlegg som har fått tilskudd forutsettes startet opp innen ett år fra tilsagnet er gitt, hvis ikke bortfaller tilskuddet. Det stilles også krav til framdrift og fullføring for at tilsagnet ikke helt eller delvis skal falle bort.

Det ble i 2004 gitt statlig tilskudd til 21 kommunale utbyggingsprosjekter, mens det i disponeringsplanen for 2004 er det satt opp 41 anlegg med planlagt utbetaling i 2004. Kystverket stiller nå strengere krav til kommunene om framdrift i prosjektene, noe som innebærer at Kystverket vil be om statusrapport for prosjekter som ikke følger godkjent framdriftsplan. Hvis statusrapporten ikke er tilfredsstillende, vil det bli sendt ut varsel om mulig tilbaketrekking av tilskuddet.

18 kommunale utbyggingsprosjekter er fullført i 2004.

I samsvar med inngått avtale med Secora AS (tidligere Kystverket Produksjon) fullføres det tre fiskerihavner i 2005. Bygging av en molo er lyst ut på anbud våren 2005.

Innenfor rammene til vedlikehold prioriteres reparasjon av stormskader på moloer i fiskerihavner. Vinterstormene i 2004/2005 påførte skader på moloanlegg som var betydelig større enn det som må påregnes i et normalår. Moloskadene var av en art som gjorde at utsettelse av utbedringene ville medføre en stor risiko for at skadene kunne bli enda større, og dermed at utbedringskostnadene kunne bli høyere enn nødvendig. For å få utbedret skadene fremmet Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett 2005 forslag om at kap. 1062 post 30 ble økt med 7,5 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette.

Utskilling av Kystverkets produksjonsvirksomhet som eget aksjeselskap, Secora AS, innebærer at nye prosjekter og arbeid som ikke er en del av den medfølgende ordreporteføljen til Secora AS vil bli lagt ut på anbud. Det er forutsatt at økt konkurranse vil gi lavere kostnader til anleggsarbeidene, men det forventes også økte svingninger i prisene på det åpne markedet.

Prioriteringer 2006

I 2006 prioriteres to større moloreparasjoner, Laukvik og Berlevåg. Videre vil det bli startet opp to nye fiskerihavneanlegg, Værøy og Melbu i Nordland. En nærmere omtale av prosjektene følger som uttrykt vedlegg.

Farleder

Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen. Tilstrekkelig dybde, bredde og rom for manøvrering er nødvendig for tilfredsstillende framkommelighet og sikkerhet til sjøs.

Som en konsekvens av utviklingen mot større og mer dyptgående fartøyer er det et stort investeringsbehov i utdyping og bedre seilingsløp i farledene. Tiltakene omfatter både modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleder og innseiling til fiskerihavner. Utdyping og oppretting av seilingsleder vurderes sammen med og som alternative tiltak til oppmerking av ledene.

Mål

• Gjennomføre utbedring av farleder i samsvar med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

Resultatmål

• Gjennomføre nyanlegg i farleder i henhold til godkjent årsplan.

• Gjennomføre planer og undersøkelser i henhold til planprogram etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 innenfor gitte budsjettrammer.

Resultater 2004-2005

I 2004 fullførte Kystverket tre farledsprosjekter, Tjuasundet og Fedje i Hordaland og Oksebåsen i Møre og Romsdal. I 2005 utfører Kystverket arbeid på tre farleder, Drøbaksundet i Akershus/Buskerud, Svelvikstrømmen i Buskerud/Vestfold og Tjeldsundet i Nordland.

For å støtte opp om arbeidet for sikkerhet og framkommelighet i kystfarvannene har Kystverket etablert et farledssystem der ledene er kategorisert i hovedled, biled, lokalled og fiskeriled. Ledsystemet, informasjon om fyr og merker, sammen med annen relevant informasjon om fyr og merker er samlet i Kystverkets farledsdatabase. Farledsdatabasen er under revisjon i forbindelse med utarbeidelse av en ny farledsnormal.

Prioriteringer 2006

I 2006 vil fullføring av igangværende prosjekter bli prioritert. Kystverket vil arbeide videre med revisjon av farledsdatabasen i 2006.

Navigasjonsinstallasjoner

Kystverket er nasjonal myndighet for navigasjonsinstallasjoner i Norge. Det innebærer:

• forvaltning av alle navigasjonsinstallasjoner i farledene og kystfarvannet, med unntak av de som tilbys og forvaltes av lokale myndigheter eller andre

• revisjon og inspeksjon av alle navigasjonsinstallasjoner, inkludert de som forvaltes av lokale myndigheter eller andre

• godkjenning av etablering, fjerning eller endring av navigasjonsinstallasjoner.

Navigasjonsinstallasjoner omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer, faste merker, staker og radarsvarere. Det er om lag 20 000 installasjoner, hvorav om lag 4 700 aktivt sender ut lyssignal eller signal som vises på radar, mens de øvrige er passive i sin virkemåte. Kystverket holder ved like en oversikt som omfatter alle navigasjonsinstallasjonene. Av utgiftene til utbygging, drift og vedlikehold finansieres 34 pst. av brukerne gjennom kystgebyret.

Navigasjonsinstallasjoner er til hjelp for:

• posisjonsbestemmelse

• anvisning og varsling av navigasjonsfarer

• anvisning av trafikkreguleringer.

De er viktig at sjøtrafikken i farledene og kystfarvannet kan foregå sikkert og effektivt og med begrenset risiko for skade på det marine miljø. Det er også viktig for næringsaktiviteten i distriktene.

Navigasjonsinstallasjonene er beregnet for bruk sammen med sjøkart. Sjøkart viser de fysiske kjennetegn i farvannene, inkludert dybder og andre forhold under vann, bebyggelse og annet som er nødvendig for å føre et fartøy forsvarlig.

Behovet for navigasjonsinstallasjoner er under endring. Det er økt krav til installasjoner til bruk i nærnavigasjon, særlig for hurtiggående fartøy. Behovet for kystfyr med lang rekkevidde, dvs. visuelle signaler med rekkevidde over 10 nautiske mil, er synkende. Bakgrunnen for dette er bruk av alternative navigasjonssystemer.

Mål

• Tilby navigasjonsinstallasjoner i samsvar med de behov som de sjøfarende har.

• Opprette nye navigasjonsinstallasjoner spesielt i leder som anvendes av hurtiggående fartøy og ro-ro passasjerferger.

• Modernisere og fornye navigasjonsinstallasjoner.

• Forestå effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene.

Resultatmål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i ledene og kystfarvannet.

• Tilgjengelighet skal opprettholdes i samsvar med fastsatte mål.

• Navigasjonsinstallasjoner skal opprettes og fornyes i henhold til årlig plan.

• Det skal være effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene.

• Fyrstasjoner skal avvikles i henhold til plan.

• Der bygningsmassen ved en fyrstasjon er ledig, skal den søkes avhendet eller det skal finnes alternativ bruk.

Mål om tilgjengelighet

Mål om tilgjengelighet er i samsvar med retningslinjer gitt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities). I praksis beregnes tilgjengelighet for installasjoner som gir lys- eller radarsignal, og det er lagt til grunn at disse installasjonene er av kategori 1.

Tilstandsbeskrivelse

Navigasjonsinstallasjonene er utsatt for slitasje og store påkjenninger, og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Vedlikeholdet har enkelte steder vært mangelfullt, slik at bygningsmessig standard på installasjonene ikke har blitt opprettholdt.

Bakgrunnen for dette er blant annet at det i perioden 1990-1995 gikk med betydelige ressurser til gjennomføring av moderniseringsprosjekter som elektrifisering av innretninger drevet med olje og gass og senere til nyanlegg av navigasjonsinstallasjoner som er sterkt etterspurt. Samtidig er driften av navigasjonsinstallasjonene prioritert for å opprettholde sikkerheten til sjøs. Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag har vedlikeholdsarbeidet blitt styrket. Nye vedlikeholdsmetoder som gir økt produktivitet er prøvd ut og tatt i bruk. Dette gjelder særlig for lykter/lanterner.

Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer har blant annet opprettet et web-basert register som skal gi en god oversikt over og kunnskap om statens kulturhistoriske eiendomsmasse. Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket har etablert et prosjekt for å følge opp prosjektet Nasjonal verneplan for fyrstasjonene. Nasjonal verneplan for fyrstasjonene ble utgitt i 1997 og er en samlet oversikt over fredede fyrstasjoner. I tillegg til denne planen skal det utarbeides en samlet forvaltningsplan som også vil omfatte fyrstasjoner som ikke er fredet.

Resultater 2004 - 2005

Det er i 2004 ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

For 4 724 installasjoner som sender ut lys- eller radarsignaler ble det i 2004 oppnådd en tilgjengelighet på 99,84 pst., noe som betyr at målet om tilgjengelighet er oppfylt. Det var i alt 866 slukninger, som ga 2 790 slukkedøgn.

I 2005 vil merking for hurtigbåt i Rogaland og strekningen Brønnøysund - Sandnessjøen bli ferdigstilt. Ny led for hurtigbåt og fergesamband på strekningene Brekstad – Froan og Brekstad – Valsholmen vil bli merket, og merking for hurtigbåt i Hordaland og strekningen Sandnessjøen – Bodø startes opp. I tillegg kommer noen enkeltanlegg i hoved- og bileder.

På fem fyrstasjoner vil det bli opprettet fyrlykter til erstatning for fyret. Det vil bli foretatt fornyelse av navigasjonsinstallasjoner enkeltvis eller gjennomgående for deler av leden. Havarerte jernstenger vil bli reetablert og flytende merker vil bli erstattet med faste installasjoner. Om lag 100 fyrlykter vil få endret og kontrollert sektorgrensene i 2005.

Følgende fyr ble avbemannet i 2004: Oksøy, Torungen, Lyngør, Utvær, Ytterøyane, Halten, Nordøyane, Sklinna, Hekkingen og Helnes. I 2005 er følgende fyr avbemannet: Færder, Svinøy, Skrova, Makkaur og Slettnes.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det fremmet forslag om at det skulle avhendes fyreiendommer for 10 mill. kroner i 2005. Stortinget sluttet seg til dette. Kystverket er godt i gang med dette arbeidet, og har per 1. august 2005 oppnådd enighet om avhending av åtte fyrstasjoner til en anslått salgssum på om lag 3 mill. kroner. Kystverket forventer å avhende totalt 21 fyrstasjoner i 2005, til en samlet anslått salgssum på 10 mill. kroner.

For å utføre tilsyn og skadebegrensende vedlikehold ble det i 2004 opprettet nye tilsynslag i Kystverket Sørøst og Midt-Norge. Fra tidligere har det vært tilsynslag i Kystverket Sørøst, Vest, Midt-Norge og Troms og Finnmark. Tilsynslagene er opprettet med tidligere fyrbetjening. Det er gitt opplæring i nye arbeidsoppgaver og personlig sikkerhet.

Kystverket inngikk i 2005 en samarbeidsavtale om meteorologiske observasjonsstasjoner med Meteorologisk institutt. Avtalen legger til rette for at Meteorologisk institutt kan opprettholde observasjonsstasjoner på fyrene etter avbemanning og et samarbeid om tilsyn.

Lysdioder (LED) benyttes stadig mer som lyskilde da det oppnås bedre utnyttelse av energien og mindre vedlikehold. Denne teknikken gir Kystverket mulighet til i større grad å benytte nettuavhengige anlegg, noe som vil være en fordel mange steder på kysten.

Fjernovervåking av installasjoner benyttes forsøksvis. Erfaring viser at dette vil kunne gi verdifull informasjon om tilstanden på installasjoner som kan brukes for å optimalisere drift og vedlikehold.

Kystverket har under innføring et IKT-basert system for forvaltning, drift og vedlikehold. Systemet skal samle og systematisere informasjon for oppfølgingen og planleggingen av vedlikeholdet av navigasjonsinstallasjonene.

Kystverkets installasjoner påføres enkelte år skader som følge av uvær, og slike skader utbedres vanligvis dels ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved at utbedringene kan utsettes og tas som en del av det ordinære vedlikeholdet. Det ekstreme uværet vinteren 2004/2005 medførte skader som var betydelig større enn det som påregnes i et normalår. Disse skadene ble delvis utbedret midlertidig for at de sjøfarende skulle kunne få nødvendig informasjon for trygg seilas. Det var imidlertid også et stort behov for å utføre permanente reparasjoner, og i flere tilfeller også reetablering av installasjonene som ble feid på havet. For å få utbedret skadene permanent fremmet Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett 2005 forslag om at kap. 1062 post 01 ble økt med 8,8 mill. kroner 2005. Stortinget sluttet seg til dette.

Prioriteringer 2006

I 2006 prioriteres det videreføring av pågående prosjekter samt oppstart og sluttføring av nyanlegg i Hordaland. Kystverket vil også i 2006 prioritere fornying og vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene, herunder:

• forbedret forebyggende vedlikehold

• fornying gamle anlegg og utbedring av anlegg som har hatt hyppige feil

• gjennomgang og evt. forbedring av batterikapasitet.

Avbemanning av fyr vil fortsette og det er planlagt å avbemanne de tre siste fyrene i 2006. Det gjelder Bøkfjord, Torsvåg og Fruholmen.

Det er lagt opp til å selge fyreiendommer for 2 mill. kroner i 2006, jf. forslag til bevilgning under kap. 4062 post 03.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Elektroniske navigasjonshjelpemidler omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (automatisk identifikasjonssystem).

DGPS-tjenesten leverer korreksjonssignaler til GPS-mottakere, som er tilknyttet forskjellige posisjons-, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr på skip, offshore og på land. Brukerne får større nøyaktighet på posisjonen og økt integritet (bedre signalkvalitet) på systemet. DGPS har vært en stabil tjeneste i 2004 og stasjonstilgjengeligheten er stort sett i henhold til de krav som er stilt av IMO.

AIS er et system til bruk skip til skip for kollisjonsavverging. AIS er også et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip og dermed bedre sjøsikkerheten gjennom å kunne følge trafikken.

Kystverket har ansvaret for etableringen av landbasert AIS for overvåking av skip langs hele kysten. Det er spesielt fokus på overvåking av skip med farlig og forurensende last, skip med slepekapasitet samt større slep.

IMO har innført krav om at lastefartøy over 300 BT, samt alle passasjerskip og tankere i internasjonal fart, skal være utrustet med AIS. EU har videre pålagt fiskefartøy over 45 meter som anløper havn innenfor EU/EØS-området å gå med AIS. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til AIS ombord i passasjer- og lasteskip over 300 BT, hurtigbåter over 150 BT og fiskefartøy over 45 meter i innenriks trafikk. For lasteskip i innenriks trafikk vil det skje en gradvis innføring av AIS fram imot 1. juli 2007.

Kystverkets landbaserte AIS-nettverk består av totalt 35 AIS-basestasjoner. Hver basestasjon mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøy innenfor sitt dekningsområde. AIS-meldingene blir samlet og gjort tilgjengelig for brukerne. Nettverket inneholder også databaser for lagring av alle mottatte AIS-meldinger.

Bruk av data fra AIS-nettverket krever at så vel skip som trafikksentraler og andre anlegg har installert utstyr som muliggjør slik overvåking. Det vil da være mulig å overvåke områder hvor radardekningen ikke er fullstendig, og f.eks. formidle trafikkbildet til skip som har et slikt system. AIS-nettverket kan også formidle annen informasjon, i første rekke sikkerhetskritiske meldinger. Kystverket har i 2005 tilpasset sine trafikksentraler til mottak av data og formidling av informasjon fra AIS-nettverket.

Informasjon fra Kystverkets AIS-nett stilles til rådighet for andre offentlige brukere.

Mål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemidler, herunder AIS-nettverket eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

• Offentlige brukere/etater skal sikres tilgang til data fra AIS-nettverket.

• AIS-data skal utnyttes optimalt.

Resultatmål

• Tilgjengeligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS basestasjon bør være 99,5 pst. eller bedre, regnet over en toårsperiode.

• Det skal være minst 99,5 pst. tilgjengelighet (i tid innenfor en gitt tidsperiode) for elektroniske navigasjonshjelpemidler (DGPS) i kystfarvann og innenskjærs farvann med liten risikograd.

• Det skal være minst 99,8 pst. tilgjengelighet i kystfarvann og innenskjærs farvann med stor risikograd.

• Kystverkets trafikksentraler skal sikres tilgang til AIS-data med maksimalt ett sekund forsinkelse.

• Øvrige brukere i Kystverket samt offentlige etater med behov skal sikres tilgang til AIS-data med maksimalt to sekunder forsinkelse.

• Kystverket skal arrangere brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og bidra til optimalt utnyttelse av slike data.

• Kystverket skal utrede forhold rundt tilgang til AIS-data til brukere ut over det offentlige.

Krav til oppetid for AIS-nettverket er i samsvar med kravene som er fastsatt i overensstemmelse med anbefalinger gitt av den internasjonale organisasjonen for navigasjonshjelpemidler IALA.

Resultater 2004-2005

DGPS-tjenesten ble satt i operativ drift i 2003, etter flere års prøvedrift. Tilbakemeldingene og erfaringene så langt er gode. Tilgjengelighetsgraden for noen av de tolv stasjonene har i 2004 vært lavere enn resultatmålet. Kystverket har hatt fokus på å forbedre driften på utsatte steder, og har skiftet ut en del elektrisk utstyr på noen stasjoner.

Kystverkets landbaserte AIS-nettverk er ferdigstilt, og vil bedre overvåkingen langs kysten. AIS-nettverket ble satt i operativ drift i 2005. Utbyggingen er foretatt innenfor fastsatte budsjettrammer.

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller svikt i elektroniske navigasjonshjelpemidler. Målene for tilgjengelighet er i stor grad opprettholdt, med unntak av problemer med enkelte stasjoner.

Prioriteringer 2006

Kvaliteten på DGPS-tjenesten skal opprettholdes.

Kystverkets AIS-nettverk skal ha stabil drift, og det skal sikres optimal tilgang til og bruk av data fra systemet. Kvalitet og anvendelse av data fra systemet skal forbedres. Det skal utredes tilgang til AIS-data for brukere ut over det offentlige.

Meldingssystemer

Kystverket driver flere meldingstjenester og meldingssystemer for registrering av skipsrelatert informasjon om blant annet farlig eller forurensende last (SafeSeaNet), farledsvarsler (NAVCO), ismeldingstjenesten, samt bølge- og strømvarsling.

SafeSeaNet er et felleseuropeisk overvåkings- og informasjonssystem for maritim trafikk vedtatt gjennom EU-direktiv 2002/59. Kystverket har vært sentral i utvikling og etablering av dette systemet, som skal ivareta behovet for elektronisk innhenting og utveksling av informasjon om sjøtransport og maritim trafikk på vei til eller i EU/ EØS-farvann.

Mål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker hvor årsaken kan tilskrives mangelfull meldingstjeneste på kysten om navigasjonsvarsler, farlig og forurensende last og bølge- og strømvarsler.

Resultater 2004-2005

Det er ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til mangelfulle meldingstjenester i farleder på kysten.

Meldings- og informasjonssystemet SafeSeaNet ble satt i drift 1. juli 2004 og har bidratt til å få en enklere og bedre oversikt over viktige data om farlig og forurensede last i norsk farvann.

I 2004 er det mottatt totalt 2 273 meldinger, hvorav 925 gjaldt seilaser med farlig last om bord. Antall meldinger har som forventet steget for hver måned som er gått, bortsett fra i desember. Både antall meldinger og kvaliteten på innholdet i meldingene forventes med planlagte tiltak å øke utover i 2005. Kystverket vil i løpet av 2005 innføre obligatorisk bruk av SafeSeaNet.

I løpet av 2004 er det etablert bølge- og strømvarsling for strekningen Trondheim - Kristiansund. Fra før er det etablert bølgevarsling for Stad.

Prioriteringer 2006

Det skal være god og sikker kvalitet på alle meldingstjenestene som Kystverket har ansvaret for. Meldingstjenestene skal videreutvikles og tilpasses brukerkrav og ny teknologi. Obligatorisk rapportering skal kontrolleres, og brudd på rapporeringsplikten skal følges opp.

Kystverket vil arbeide for å oppnå høy kvalitet på meldinger som registreres i SafeSeaNet, slik at nytten av opplysningene blir størst mulig. Bruken av dataene vil bli utviklet i samarbeid med andre land.

Virksomhetsområdet Maritime tjenester

Maritime tjenester omfatter lostjenesten, trafikkovervåking og trafikkontroll. Virksomhetsområdet skal bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann og beskyttelse av det marine miljøet mot akutt forurensning.

Lostjenesten og driften av trafikksentralene (VTS) skal være selvfinansierende. Lostjenesten omfatter lostjenestens administrasjon, inkludert faktureringsoppgaver, los, losformidlere, losbåtførere, drift av og investeringer i losbåter.

Los

Mål

• Bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap.

• Tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet.

• Arbeide for høy kvalitet gjennom opplæring, etterutdanning, trening av personell og tilrettelegging for bruk av moderne navigasjonshjelpemidler i tjenesten.

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste.

• Minst 97 pst. av losoppdrag som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, skal ha en ventetid på under en time. Sikkerhetsmessige hensyn er imidlertid viktigere enn kravet om kort ventetid.

Resultatindikatorer

• Antall skipperbevis, losoppdrag, farledsbevis og dispensasjoner.

• Antall ulykker med skip hvor årsaken kan tilskrives enten losen om bord eller navigatør med farledsbevis, eller det er gitt dispensasjon fra losplikten.

• Antall ganger ventetiden overstiger én time forutsatt at bestillingsfristen for los overholdes, i prosent av totale losoppdrag som er etterspurt innenfor fastlagte bestillingsfrister (skal være mindre eller lik 3 pst.).

Resultater 2004-2005

Det er i 2004 registrert fem uhell for skip med los om bord. I fire av tilfellene er det konkludert med at uhellet helt eller delvis ikke kan tilskrives losen. I tillegg er det registrert 14 uhell med navigatør med farledsbevis om bord. Over 97 pst. av de losoppdragene som har vært etterspurt innenfor den fastlagte bestillingsfristen, har hatt kortere ventetid enn én time. Driften av lostjenesten i 2004 gikk i økonomisk balanse.

Ved utgangen av 2004 var det ansatt 261 loser, seks færre enn året før. Stor lospliktig trafikk i ferieperioden har til tross for en nedgang i det totale antall losoppdrag på 1,6 pst., ført til noe økt bruk av overtid for å innfri resultatkravet om ventetid. Fra januar 2005 er det ansatt 15 losaspiranter.

Det er pr. 1. september 2005 ikke registrert vesentlig ventetid for bestillinger som er gjort innenfor gitte frister. Til og med juli 2005 er det regnskapsført 15,3 mill. kroner i overtidskostnader.

Lostjenesten forsøker å dimensjonere loskorpset mest mulig optimalt på bakgrunn av vurdering av forventet trafikkgrunnlag og tilgang på loser. Kystverket har startet arbeidet med å se på endringstiltak som kan gjøre lostjenesten enda mer kostnadseffektiv. Her vil Kystverket vurdere endringer i kravene om å benytte los og kriteriene for utstedelse og bruk av farledsbevis. Dette må også sees i lys av strengere regler fra IMO. Eksempler er høyere kompetansekrav til fartøyenes mannskap, strengere krav til fartøyenes konstruksjon (doble skrog), krav til moderne navigasjonsutstyr (sjøkart og AIS) og innføring av ISM-koden (kvalitetssystemer). I tillegg vil Kystverket vurdere muligheten for å ytterligere effektivisere lostilbringertjenesten.

Kystverket har økt kontrollen med farledsbevisordningen, og har i 2003 og 2004 avdekket flere brudd på regelverket og betingelsene for å inneha farledsbevis. For 2004 er det rapportert 97 saker mot 161 i 2003. Ett farledsbevis er inndratt og 13 saker er anmeldt. Sakene dreier seg i hovedsak om brudd på hviletidsbestemmelsene.

Kystverket har behov for en fornyelse av losfartøyene, og jobber med en tilstandsbeskrivelse for alle fartøyene. Denne tilstandsbeskrivelsen skal danne grunnlag for et fornyingsprogram. Kystverket planlegger å bestille to nye losbåter i 2005, for levering i 2005/2006.

Prioriteringer 2006

I 2006 skal det arbeide videre for at kvaliteten på lostjenesten opprettholdes. Dette innebærer blant annet fornyelse av losbåter. Videre vil det fortsatt være sterkt fokus på å effektivisere tjenesten for å holde kostnadsnivået nede.

Trafikksentraler (VTS)

Det sentrale verktøyet for koordinering av trafikkovervåking og trafikkontroll er trafikksentralene. Trafikksentraltjenester (Vessel Traffic Services – VTS) har som formål å bedre sikkerheten for sjøtrafikken og å beskytte det marine miljøet. Tjenesten skal ha mulighet for å samvirke med trafikken og respondere på trafikksituasjoner som utvikler seg i området.

VTS-tjenesten bygger på informasjon blant annet fra radar, AIS-kjeden, fartøysrapportering/andre datakilder, VHF-kommunikasjon, kamera og meteorologiske stasjoner.

I samsvar med internasjonale anbefalinger deles VTS-tjenestene inn i følgende kategorier:

• Informasjonstjenester.

• Navigasjonsveiledning.

• Trafikkregulering.

• Beredskapsfunksjoner.

Mål

• Fremme effektivitet og sikkerhet i farleder og havner samt beskytte det marine miljøet gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpassede VTS-tjenester.

• Bidra til å redusere omfang og konsekvens av inntrufne hendelser/ulykker gjennom samhandling med Kystverkets øvrige beredskapsorganisasjon.

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene.

Resultatindikatorer

• Antall inngrep fra trafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller korrigere kurs og/eller hastighet på fartøy.

• Antall ulykker med skip i VTS-området.

• Antall ulykker med skip i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten, eller manglende håndhevelse av regelverk.

• Antall rapporterte avvik / brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser.

Resultater 2004-2005

I 2004 var det to ulykker innenfor trafikksentralenes virkeområde, og én nestenulykke.

Kystverket har fire trafikksentraler i operativ drift: Horten, Brevik, Fedje og Kvitsøy. Fra 2007 skal i tillegg den nye trafikksentralen i Vardø være operativ.

Driften av trafikksentralene finansieres gjennom sikkerhetsgebyrer som kreves inn av Kystverket. Driftsregnskapet for trafikksentralene viste et underskudd på 3,67 mill. kroner i 2004, mot et underskudd på 9,59 mill. kroner i 2003. Gebyrsatsene ble justert opp i 2004 for oppnå balanse mellom inntekter og kostnader, og for å få dekket inn en andel av underskuddet fra 2003. Underskuddet i 2004 skyldes i hovedsak ekstraordinære kostnader knyttet til linjeleie til Forsvaret og nødvendig opplæring av personell. Det er prognosert et overskudd i 2005, noe som vil innebære at deler av det tidligere underskuddet vil bli dekket inn i 2005. Kystverket vil dekke inn gjenstående underskudd innenfor driftsbudsjettet for trafikksentralene i løpet av påfølgende toårsperiode. Dette innebærer en forskyvning av tidligere nedbetalingsplan med ett år. Inndekningen vil gjøres ved en kombinasjon av tiltak på kostnadssiden og inntektssiden.

Prioriteringer 2006

Kostnadsnivået skal holdes så lavt som mulig, samtidig som kravene til sikker seilas og et forsvarlig nivå på trafikksentraltjenestene skal ivaretas.

Arbeidet med å etablere en trafikksentral i Vardø skal videreføres i tråd med oppsatt plan, med sikte på operativ drift fra 2007.

Fiskeri- og kystdepartementet ser det som viktig at trafikksentralen i Vardø kan gi mulighet for ny næringsutvikling i regionen. Det er derfor satt av midler på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak til et samarbeidsprosjekt. Det vises til nærmere omtale under kap. 1023 post 71.

Virksomhetsområdet Statens beredskap mot akutt forurensing

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning. Det omfatter følgende oppgaver:

• Tiltak for å hindre og begrense skadeomfanget ved uønskede hendelser som kan true sjøsikkerheten og/eller føre til miljøskader.

• Tilsyn med og bistand ved aksjoner mot akutt forurensning ledet av kommuner og private.

• Tiltak overfor skipsvrak som representerer en miljørisiko.

• Drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning.

• Drift og utvikling av statens aksjonsorganisasjon mot akutt forurensning.

• Internasjonalt beredskapsarbeid.

• Utrednings- og analysearbeid.

Mål

• Akseptabel nasjonal beredskap mot akutt forurensing

Dette innebærer å arbeide for:

• å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko

• redusert risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp og andre stoffer fra skip og vrak

• velfungerende nasjonal bekjemping av akutt forurensning på sjø og land

• å utvikle og anvende nasjonale og internasjonale avtaler innen akutt forurensning om gjensidig bistand og samarbeid

• å finne og realisere mulige koordineringsgevinster mht lokalisering av lagre

• å bedre utnyttelsen og samordningen av private og statlige ressurser innenfor statlig beredskap mot akutt forurensning

• å videreutvikle slepebåtberedskapen

• å sikre at det finnes nødvendig kompetanse i alle ledd i beredskapen.

Resultatindikatorer

• Antall påbegynte og gjennomførte aksjoner.

• Antall avsluttede aksjoner.

• Antall gjennomførte kurs og øvelser.

• Antall meldinger til beredskapsvakten.

• Antall planleggings- og utredningsoppdrag som innvirker på beredskapsnivå.

Resultater 2004-2005

I 2004 mottok Kystverkets beredskapstelefon 946 meldinger, noe som er en økning på 81 fra 2003.

Den siste tidens utvikling i oljerelaterte aktiviteter i Barentsregionen har endret risikobildet og ført til behov for en styrking av beredskapen i regionen. I tillegg har økende oljetransporter ut gjennom Skagerrak økt fokuset på denne delen av landet. Det vises til St.meld. nr. 14 (2004 – 2005) På den sikre siden - om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko:

• En miljørisikoanalyse for hele kysten er utarbeidet i forbindelse med St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap

• Det er satt i gang et prosjekt for å framskaffe forslag til konkrete tiltak som skal sikre at den offentlige beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til foreliggende risiko for akutt kjemikalieforurensning av marint miljø.

• Prosedyrer om nødhavn og strandsettingsplasser er innført i Kystverkets planer.

• Det ble i 2004 inngått ny avtale om flyovervåking med Helitrans AS. Den nye avtalen inkluderer en døgnkontinuerlig beredskap som medfører at overvåkingsflyet kan mobiliseres på maksimalt fire timer.

Det er gjennomført ny anbudsrunde for å sikre tilfredsstillende slepebåtdekning i Nord-Norge i 2005 og 2006.

Det er utviklet et felles beredskapsplanverk for hele Kystverket. Beredskapsplanverket beskriver ansvarsforholdene og det sett av tiltak Kystverket, innenfor sitt myndighetsområde, iverksetter for å hindre eller redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Planverket ble innført i mai 2005.

Oljevernutstyret i depotene langs kysten er fortsatt under oppbygging for å nå det anbefalte utstyrsnivået. Hoveddepotet på Fedje er overflyttet til Florø fra januar 2005, samtidig ble det opprettet et mellomdepot på Fedje. Det er nå etablert ti mellomdepoter. Samtidig begynner noe av det utstyret som tidligere er anskaffet å gå ut på dato, og det er derfor behov for å fornye deler av dette utstyret i årene som kommer. I perioden fra 2002 til 2004 er investeringene i oljevernutstyr i hovedsak benyttet til oppfølging av nivåanbefalingene i beredskapsanalysen, og i svært liten grad til utskifting av utrangert utstyr. For få et godt grunnlag for å utarbeide en langsiktig utskiftingsplan, arbeider Kystdirektoratet med å sluttføre en levetidsanalyse og en samlet statusrapport for alt statlig oljevernmateriell.

Det finnes 2 325 registrerte vrak langs kysten. Det ble i perioden 1993-2000 gjennomført en vrakundersøkelse av 36 av disse vrakene som kunne representere en forurensningsfare. Det er hittil fokusert på forurensningsfaren fra olje (last og bunkers). Det er behov for å vurdere tiltak for å hindre uakseptabel forurensning også fra annen last i disse vrakene. Vraket av den russiske krysseren «Murmansk» utenfor Sørvær i Hasvik kommune er et eksempel på at selv om det ikke foreligger fare for akutt forurensning, kan vraket være til sjenanse.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å redusere risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp fra skip og vrak:

• Det er iverksatt arbeid med sikte på å vurdere den akutte forurensningsfaren ved U-864 (tysk ubåt senket under 2. verdenskrig) og utarbeidelse av forslag til tiltak. Kystverket avleverte sommeren 2005 en rapport til Fiskeri- og kystdepartementet. På bakgrunn av rapporten er det igangsatt et forprosjekt i regi av Kystverket for å avklare hvordan faren for kvikksølvforurensning fra den senkede u-båten ved Fedje kan elimineres. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 79 (2004-2005) Om endringer av bevilgninger for 2005 under Fiskeri- og kystdepartementets område, hvor det foreslås bevilget 14,7 mill. kroner for å gjennomføre forprosjektet. Forprosjektet skal kartlegge vrakets og lastens tilstand, og vil danne grunnlaget for at det i 2006 vil bli trukket en konklusjon om hvordan forurensningsfaren kan fjernes.

• Det er gjennomført rutinemessig overvåking av de skipsvrakene som representerer den største risikoen for akutt forurensning langs norskekysten.

Kystverket holder i samarbeid med lokale myndigheter oppsyn med vraket av den islandske tråleren «Gudrun Gisladottir», og det må foretas en løpende vurdering om eventuell heving. For å bedre kunnskapen om lokale effekter på de marine økosystemet fra skipsvrak, har Havforskningsinstituttet foreslått at det etableres et prosjekt for overvåking av Gudrun Gisladottir over tid. Prosjektet er til vurdering. Det er også vært fremmet et eksternt forslag om utvikling av proaktive fiskehus. Dette prosjektet er imidlertid ikke vurdert som aktuelt å gå videre med, da kostnadene ikke står i forhold til nytten.

Høsten 2003 ble det gjennomført en kartlegging og analyse av risiko for akutt kjemikalieforurensning av marint miljø forårsaket av skip i norske farvann. Hensikten med analysen var å skape et grunnlag for en framtidig dimensjonering av statlig kjemikalievernberedskap. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at risikoen er liten. I enkelte geografiske områder har imidlertid skipstransport av miljøfarlige kjemikalier økt. I slike områder bør risikoreduserende tiltak vurderes. En anbefaling om tiltak ble sendt Fiskeri- og kystdepartementet i første kvartal 2005. Departementet vil på egnet måte komme tilbake til saken.

Informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere er utarbeidet i 2005 i tråd med ny OSPAR-veileder (Oslo-Paris- konvensjonen).

Det er gjennomført en rekke kurs, seminarer og øvelser for å styrke beredskapen og redusere risiko for miljøskade.

Internasjonalt arbeid

Kystverket har dialog med EMSA (European Maritime Safety Authority) og andre fora som omhandler sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadebegrensende beredskapen i nordområdene. Det er bl.a. gjennomført to oljevernkurs i Murmansk, og det er satt i gang prosjekter for å få kunnskap om russiske råoljer samt et prosjekt for videreutvikling av oljevernutstyr i samarbeid med Russland. I tillegg er det gjennomført rutinemessig øvelse og erfaringsutveksling med russiske samarbeidspartnere i Murmansk og i forbindelse med øvelsen Barents Rescue 2005.

Satellittovervåking

SatHav-programmet er et nasjonalt marint program for å utnytte satellittdata rettet mot nasjonale behov og for å få til en koordinert nasjonal innsats som sikrer offentlige brukere muligheten til å utnytte satellittdata på en kostnadseffektiv måte.

Innenfor rammen av SatHav-programmet gjennomførte K-SAT (Kongsberg Satellite Services) og Kystverket et første pilotprosjekt for overvåking av oljeforurensning i siste tertial 2003. Et nytt pilotprosjekt ble gjennomført siste halvdel av 2004. Dette pilotprosjektet hadde fokus på kvalitet av leveranse, og dette danner nå grunnlaget for en eventuell videreføring av satellittovervåking av oljesøl.

Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble det bedt om at Regjeringen vurderer bruk av Forsvarets fly i satellittovervåking og småfly i forhold til oljevernberedskap, jf. Innst. S. nr. 178 (2004-2005). Fiskeri- og kystdepartementet har på denne bakgrunn bedt Kystdirektoratet foreta en vurdering av saken i samarbeid med berørte myndigheter, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

«Aksjon Rocknes»

Kostnadene knyttet til opprensking av oljesølet etter «Rocknes»-forliset er foreløpig anslått til 134 mill. kroner. Det gjenstår ett uavklart forhold. Staten har fremmet krav om dekning av utgifter i overensstemmelse med regelverket i forurensningsloven og begrensningsreglene i sjøloven. Det er reist søksmål mot staten hvor kravet bestrides.

Prioriteringer 2006

Oppfølging av tiltakene som omtales i St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil bli prioritert i 2006.

Innsatsen konsentreres om disse hovedområdene:

• Oppbygging av nødvendig beredskap mot akutt forurensning i tråd med gjennomførte utredninger og analyser.

• Analyse av utstyrskapasitet for å holde den etablerte beredskapen på definert nivå.

• Videreføring og utvikling av den operative beredskapen gjennom økt innsats på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner.

En prioritert oppgave i 2006 vil være å følge opp analysen av utstyrsstandarden, slik at oljevernkapasiteten møter behovene.

I perioden 5. – 9. september 2005 ble det gjennomført en større rednings- og oljevernøvelse utenfor Honningsvåg, «Barents Rescue 2005». Øvelsen er nå under evaluering. Erfaringene fra øvelsen vil kunne påvirke prioriteringene for 2006. Foreløpige vurderinger tilsier at det bør settes av økte midler til ytterligere oljevernutstyr i Nord-Norge, samt økt øvelsesaktivitet med Russland.

I St.meld. nr 14 (2004-2005) ble det orientert om arbeidet knyttet til fastsettelse av seilingsleder i og utenfor territorialgrensen. Det tas sikte på å sende forslag til IMO i 2005 om seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst. Det tas sikte på å sende forslag til IMO i 2006/2007 om seilingsleder utenfor territorialfarvannet langs kysten av Vestlandet. Innst. S. nr 178 (2004-2005) bes det om at det også må vurderes å sende forslag om seilingsleder utenfor territorialfarvannet for Skagerrak. Departementet har bedt Kystdirektoratet ta dette med i det videre arbeidet. Kystdirektoratet er også bedt om å vurdere om, som første steg, det skal fastsettes påbudte seilingsleder innenfor territorialgrensen langs Sørlandskysten.

I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) ber flertallet i Samferdselskomiteen om at det utarbeides en plan om oppgradering og styrking av hoved- og mellomdepotene. Fiskeri- og kystdepartementet har på denne bakgrunn bedt Kystdirektoratet utarbeide en slik plan, med sikte på at planen skal være utarbeidet i løpet av 2006.

Oljeverndepot på Fedje

Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2004-2005) ble depotet på Fedje særskilt diskutert. Depotet på Fedje har blitt omgjort til et mellomdepot, mens depotet i Florø er oppgradert til hoveddepot. Bakgrunnen for dette er at det var et behov for å oppruste kyststrekningen rundt Florø, samtidig som kyststrekningen rundt Fedje har en god beredskap knyttet opp til de ulike aktivitetene rundt Mongstad og Sture. I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) framholder flertallet i komiteen at det var gode grunner for at det ble etablert et hoveddepot i Florø. Det pekes videre på at det i tillegg kan være grunnlag for å gjenopprette Fedje som eget hoveddepot. Regjeringen ble bedt om å legge fram en egen sak om dette. Foreløpige beregninger viser at reetablering av Fedje som hoveddepot vil koste rundt 25 mill. kroner. Stortingets anmodning vil bli fulgt opp, men det er ikke funnet rom for å reetablere depotet på Fedje innenfor rammen av budsjettet for 2006. Saken vil bli vurdert som en del av den samlede planen for oppgradering av hoveddepoter.

Som Stortinget tidligere har blitt informert om i brevveksling knyttet til behandlingen av St.meld. nr 14 (2004-2005) har departementet bedt Kystdirektoratet vurdere slepebåtkapasiteten langs norskekysten, jf. vedlegg til Innst. S. nr. 178 (2004-2005). For 2006 vil den statlige slepebåtkapasiteten for Nord-Norge bli videreført. Dette innebærer at det i vinterhalvåret vil være tre fartøyer og i sommerhalvåret to fartøyer i beredskap i området fra Vesterålen til Grense Jakobselv. I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) ber komiteen om at det etableres en dialog med de private slepebåtselskapene med sikte på å tydeliggjøre ansvar og rolle disse selskapene har i den totale beredskapen. Dette elementet vil inngå i det arbeidet Kystdirektoratet nå utfører.

Styrking av kompetanse innen strandsoneberedskap

I St.meld. nr. 14 (2004-2005) framholdes at profesjonalitet og utholdenhet til beredskapsorganisasjonen er avgjørende for utfallet av en oljevernaksjon og at Fiskeri- og kystdepartementet vil se på muligheten for samarbeid mellom Kystverket, Norges Brannskole og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) om styrking av opplæringen innen strandsoneberedskap. I Innst. S. nr. 178 (2004-2005) understreket komiteen betydningen av en satsing på kompetanse og opplæring i oljevern og framholdt at Norges Brannskole ville være den sentrale aktøren i forbindelse med opplæring innen strandsoneberedskap.

Både Kystverket, Norges Brannskole og NOFO gjennomfører i dag forskjellige kurs og opplæring for personell som er eller kan bli involvert i oljevernaksjoner. Virksomheten er imidlertid ikke tilstrekkelig koordinert mellom de ulike aktører. Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket, Norges Brannskole og NOFO om utvikling av en helhetlig opplæring innen strandsoneberedskap.

Nødlosseutstyr for bunkersolje

Nødlossing av olje fra havarist før den lekker ut på sjøen er meget effektivt både med hensyn på å unngå miljøskader og når det gjelder kostnader. Kystverket har anbefalt at det etableres ni nødlossepakker for bunkersolje, geografisk spredd langs kysten slik at tiden fra beslutning om nødlossing og fram til første pakke er på plass ved havarist er maksimalt 24 timer, og responstiden for frambringelse av andre pakke er maksimalt 30 timer. Som framholdt i St.meld. nr. 14 (2004-2005) går utviklingen i retning av større fartøyer, og dermed større bunkerbeholdning. Dette gir et økt behov for nødlosseutstyr for bunkerolje. Det er derfor foreslått en økt bevilgning i 2006 for å fortsette arbeidet med etablering av nødlosseutstyr for bunkerolje.

Virksomhetsområdet Transportplanlegging og kystforvaltning

Transportplanlegging omfatter langsiktig planarbeid på et overordnet nivå. Planlegging av tiltak innen maritim infrastruktur skal gi økt sikkerhet og framkommelighet til sjøs, ivareta miljøhensyn og medvirke til distrikts- og næringsutvikling. Tiltakene omfatter både utbygging, drift og vedlikehold. Transportplanlegging inkluderer også plan- og forvaltningsoppgaver knyttet til havner og farleder. Sentrale oppgaver er deltakelse i det tverrsektorielle NTP-arbeidet og utarbeidelse av etatens eget handlingsprogram.

Kystforvaltning omfatter kystsoneplanlegging, regelverksutforming og myndighetsutøvelse, spesielt knyttet til havne- og farvannsloven, losloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven, samt Kystverkets administrasjon.

Transportplanlegging

Mål

• Utvikle havnene til effektive intermodale knutepunkter (omlastningsterminaler).

• Styrke sjøtransportens rolle i transportsystemet.

• Utvikle grunnlagsmateriale til bruk for beslutninger om tiltak for sjøtransporten.

• Øke framkommeligheten i farledene.

Resultatmål

• St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 og Kystverkets eget handlingsprogram for samme periode skal følges opp.

• Beslutningsgrunnlaget skal ha god kvalitet.

Tilstandsbeskrivelse

Stadig økende aktivitet i kystsonen og nære havområder stiller Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket overfor nye utfordringer innen kystforvaltning og transportplanlegging til sjøs. Aktivitetsøkningen knytter seg blant annet til utviklingen av havbruksnæringen med tilhørende anlegg i sjø, igangsetting av petroleumsvirksomhet i Barentshavet, planer om offshore vindmølleparker, etablering av verneområder og generelt økt aktivitet langs kysten knyttet til fritid og rekreasjon. Dette stiller store krav til arbeidet med å sikre god framkommelighet og høy sikkerhet for nyttetrafikken til sjøs. For å møte utfordringene er det en forutsetning at Kystverket har tilstrekkelige ressurser til plan- og utredningsoppgaver. Økt fokus på sjøsikkerhet og oljevernberedskap medfører også betydelige ressurser til plan- og utredningsoppgaver. Fra og med 2003 er statens beredskap mot akutt forurensning overført fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til Kystverket. Dette har gitt gode synergieffekter ved at forebyggende sjøsikkerhetsarbeid og oljevernberedskap er samlet i én etat. Samtidig medfører ansvaret for beredskap mot akutt forurensning også betydelige administrative og juridiske ressurser. Dette gjelder både i det forebyggende beredskapsarbeidet og den juridiske oppfølgingen av oljevernaksjoner.

Kystdirektoratet ble 1. januar 2002 flyttet til Ålesund. Samtidig ble det foretatt en omorganisering av hele etaten, hvor myndighet og oppgaver ble delegert til Kystverkets distriktskontorer. Videre er distriktskontorenes ressurser til plan- og forvaltningsoppgaver styrket, mens Kystdirektoratet er tilsvarende slanket. Det er en målsetting at omorganiseringen av Kystverket skal bidra til en omdisponering av ressurser fra intern administrasjon til plan- og utredningsoppgaver, samt bedre tjenesteytingen overfor Kystverkets brukere. Det arbeides derfor med tiltak for å effektivisere Kystverkets administrasjon, herunder innføring av elektroniske administrative systemer.

Resultater 2004-2005

Kystverket har bidratt til å utarbeide grunnlagsmaterialet til St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006 – 2015 (NTP). Med basis i Nasjonal transportplan har etaten utarbeidet et forslag til handlingsprogram. Handlingsprogrammet har vært på en fylkeskommunal høring, og fastsettes høsten 2005.

Etaten har deltatt aktivt i det tverrfaglige arbeidet som skal lede fram til en samlet forvaltningsplan for Barentshavet.

Gode grunnlagsdata som beskriver sjøfart og godsstrømmer, er en av de viktigste forutsetningene for å etablere gode analyse- og beslutningsgrunnlag for prosjektering av fiskerihavner og farleder og for arbeidet med forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Det arbeides derfor med å forbedre statistikkgrunnlaget for sjøtransport og utvikle bedre modellverktøy for person- og godstransporter. Kystverket arbeider med å systematisere data fra ulike kilder, og samler disse i en egen database for sjøtrafikk.

En farledsnormal med spesifikasjon av hvordan farleden skal fremstå, er under utarbeidelse. Denne vil sammen med en farledsgjennomgang gi grunnlag for prioriteringer av fysiske tiltak i stamleden langs kysten. Utarbeidelse av en håndbok for samfunnsøkonomiske analyser vil også gi etaten et bedre beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak.

Det arbeides også med internasjonale prosjekter gjennom EU, bl.a. innenfor sjøsikkerhet.

Innføringen av et nytt sikkerhetsregime for sjøtransport og havner har vært en prioritert oppgave, og har til dels medført en omprioritering av de samlede planressurser. Arbeidet med terrorberedskap i havner er nærmere omtalt i eget avsnitt i programkategoriomtalen.

Gjennom NTP og handlingsprogrammet har Kystverket arbeidet for å bedre den langsiktige planleggingen i etaten slik at de sentrale målsettingene kan nås. Et revidert sett med overordende mål og strategier for Kystverket er utformet, og vil være førende for prioriteringen av aktiviteter og prosjekter.

Prioriteringer 2006

Innenfor transportplanlegging prioriteres:

• deltakelse i det tverretatlige arbeidet med forberedelser til neste NTP

• gjennomføring av etatens eget handlingsprogram

• etablering av en god og oppdatert prosjektdatabase for farledstiltak, fiskerihavner og navigasjonsinstallasjoner

• å arbeide for en effektiv havnestruktur, gjennom blant annet å vurdere standarden på veg- og banetilknytningen til viktige havner og effektivisering i havneterminalene

• å delta i miljøutredninger og følge opp miljøspørsmål som vedkommer sjøtransport, herunder forurensede sedimenter i havner og innføring av nye retningslinjer for støy fra havnevirksomhet

• å utarbeide og vedlikeholde sentrale veiledere og håndbøker, herunder håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

• å etablere og kvalitetssikre en database for sjøtrafikktall

• videreføre det tverretatlige arbeidet med trafikkmodeller blant annet for bruk i NTP

• avklare og styrke Kystverket som nasjonal havnemyndighet

• deltakelse i nasjonale og internasjonale utredningsgrupper innenfor transportfaglige emner.

Kystforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven og losloven med underliggende forskrifter, og deler av forurensningsloven. Hovedtyngden av saker etter havne- og farvannsloven består av behandling av søknad om tiltak i kystsonen.

Mål

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen, blant annet gjennom effektiv saksbehandling.

Resultatindikatorer

• Andel saker der foreløpig svar/tilbakemelding er gitt innen tre uker.

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som er ferdigbehandlet i perioden.

• Antall omgjøringer av vedtak pga feil saksbehandling eller lovanvendelse.

Resultater 2004-2005

Saksmengden til Kystverket har vært stabil i perioden. Etaten har brukt ressurser på flere krevende saker:

• Rådgivningsarbeid knyttet til myndighetsutøvelse og erstatningsansvar i forbindelse med statlige aksjoner ved fare for akutt forurensning, særlig etter forlisene av MS «Rocknes» og tråleren «Gudrun Gisladottir».

• Utskillelsen av Kystverket Produksjon til statlig aksjeselskap.

• Deltakelse i arbeidet med ISPS-koden og annet regelverksarbeid knyttet til terrorsikring av havnene.

I 2004 har annen myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven ved distriktskontorene vært prioritert ned ved at personell har vært omdisponert til arbeid på heltid med innføringen av ISPS-koden. Konsekvensen av prioriteringen har vært lengre saksbehandlingstider og mindre deltakelse i planprosesser og deltakelse i arbeidet med etatens egen handlingsplan.

Prioriteringer 2006

Arbeidet med sikkerhet i havnene vil fortsatt være høyt prioritert. Kystverket vil også prioritere kompetansehevning knyttet til myndighetsutøvelse innen hele regelverket som Kystverket forvalter.

Det vil videre være et mål at Kystverket engasjerer seg mer internasjonalt i regelverksarbeid som senere skal innføres i norsk rett innenfor etatens ansvarsområde.

Prioriteringer 2006 for Kystverket

Hovedutfordringene for Kystverket er å:

• utvikle og vedlikeholde oppmerking og navigasjonsinstallasjoner slik at sjøtransporten kan foregå uten hindringer og uønskede situasjoner

• utvide overvåkingen av skipstrafikken til å gjelde hele norskekysten, og med spesiell oppmerksomhet viet fartøy med farlig og forurensende last

• utforme en enhetlig standard for farledene med utfyllende seilingsregler som tar hensyn til utvikling av skipstyper, nye navigasjonshjelpemidler og endrede trafikkmønstre

• etablere og vedlikeholde utstyr for bekjempelse av oljeforurensning

• følge opp offentlige og private trafikkhavner i forhold til krav og kriterier i Nasjonal Transportplan

• legge til rette for intermodale løsninger gjennom samarbeid med andre transportetater, lokale myndigheter og private aktører

• bidra til at fiskerihavnene inngår som nyttig infrastruktur i samarbeid med lokale/regionale myndigheter og brukere

• avvikle ikke næringsaktive fiskerihavner.

NSSR – Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål

Redningsselskapets primære formål er å redde liv og verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs norskekysten og i tilgrensende havområder hvor det måtte oppstå behov for Redningsselskapets tjenester.

Redningsselskapet skal:

• ha redningsskøytene i kontinuerlig beredskap

• drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine fartøy og mannskaper langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. Departementet, Kystverket og NSSR vurderer områder hvor samarbeidet kan utvides, og vil videreutvikle dette. I 2004 deltok for eksempel Kystverket i Redningsselskapets forebyggende sjøsikkerhetsarbeid rettet direkte mot publikum. Det vil videre bli utviklet områder hvor NSSRs operative ressurser kan være en ressurs for Kystverket, slik at de samlede ressursene innen sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet brukes kostnadseffektivt.

Resultater 2004-2005

Redningsselskapet mottok i 2004 et statlig tilskudd på 57,5 mill. kroner, mens tilskuddet i 2005 er 60,1 mill. kroner. Et utdrag av Redningsselskapets redningsstatistikk for 2003, 2004 og pr. 30. august 2005 framgår av tabellen under.

28 redningsskøyter har vært i drift og bemanning i 24 timer i døgnet gjennom hele året i 2004, mens to fartøyer har vært i reserve. NSSR har også tolv operative sjøredningskorps hvor medlemmene har bemannet fartøyene. I tillegg utføres losskyss med et fartøy i Trondheim.

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket vil fortsette samarbeidet med NSSR, herunder foreta en gjennomgang av dagens samarbeid mellom frivillig og offentlig innsats. Ett av formålene vil være å vurdere selskapets rolle i den totale ressursbruken knyttet til ressurs- og kystforvaltningen.

Tilskuddet til NSSR skal dekke en andel av driftsutgiftene forbundet med søke- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå.

På grunn av stramme budsjettrammer for 2006 og behovet for å prioritere styrking av oljevern, foreslås det at tilskuddet reduseres til 50 mill. kroner i 2006, mot 60,1 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

Budsjettforslag 2006

Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet samordner budsjettet for driften av Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver denne, og yter i dag tjenester til Loran-C, Det norske meteorologiske institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet på øya. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) driver Samfunnet Jan Mayen og Loran-C stasjonen på øya på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene.

Kap. 1070 omfatter har til og med 2005 omfattet driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa. De norske Loran-C stasjonene vil imidlertid bli lagt ned etter 2005. Det vil derfor kun være avviklingskostnadene som bevilges over kap. 1070 i 2006.

Mål, utfordringer og status

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) sluttet Stortinget seg til at Norge skal si opp avtalen NELS (Northwest European Loran-C System) Dette er en avtale mellom Danmark, Tyskland, Nederland, Irland, Frankrike og Norge om etablering og drift av det landbaserte, sivile radionavigasjonshjelpemidlet Loran-C. Stortingets flertall har videre sluttet seg til at driften ved de norske Loran-C stasjonene kan avvikles etter 2005, jf. Innst. S nr. 178 (2004-2005).

Overordnede nasjonale og utenrikspolitiske hensyn tilsier at det fortsatt skal være en norsk tilstedeværelse på Jan Mayen. Øya vil også kunne ha betydning for utvikling av sjøsikkerheten i nordområdene.

Resultater 2004-2005

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til NELS.

Prioriteringer 2006

Loran-C vil bli lagt ned med virkning fra 1. januar 2006.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det redegjort for Regjeringens syn på spørsmålet om norsk tilstedeværelse på Jan Mayen ved en avvikling av Loran-C. Regjeringens vurdering er at norsk tilstedeværelse på Jan Mayen bør videreføres også etter at driften av Loran-C avvikles. Norsk tilstedeværelse på Jan Mayen har en egenverdi. Øya ligger sentralt i forhold til norske fiskeriaktiviteter i Norskehavet. Videre vil det fortsatt være behov for de andre tjenestene som utøves etter at Loran-C legges ned fra 1. januar 2006. Driften av den meteorologiske stasjonen bør fortsette, og den fjernstyrte kystradiostasjonen bør opprettholde sin drift. Vedlikehold på kystradiostasjonen foretas av personell på øya. Seismiske målestasjoner på øya inngår i overvåkingen av prøvesprengingsavtalen. Videre vil Jan Mayen spille en rolle ved å være stasjon for reservelager for drivstoff til fly og helikoptre. I forbindelse med etablering av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, er det reist spørsmål om etablering av en stasjon i nordområdene. Etableringen av en stasjon vil kunne være et bidrag til å sikre god dekning på de nordlige breddegrader. Dette spørsmålet er ikke avklart, og Fiskeri- og kystdepartementet vil følge denne saken videre.

Ved en avvikling av Loran-C ved utløpet av 2005 vil det være naturlig å vurdere behov for infrastruktur og bemanning av Samfunnet Jan Mayen knyttet til de aktivitetene som blir igjen på øya. Bygningsmassen er av eldre dato, og det er et generelt behov for modernisering og utskifting av utstyr på øya. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til saken.

Budsjettforslag 2005