Del 3
Andre saker

7 Sektorovergripende miljøpolitikk

Regjeringens miljøpolitikk tar sikte på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling basert på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Hensynet til en bærekraftig utvikling innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk.

Dette kapitlet presenterer Fiskeri- og kystdepartementets samlede arbeid med å integrere miljøvernpolitikken innenfor eget ansvarsområde. Presentasjonen er laget med utgangspunkt i departementets miljøhandlingsplan som ble vedtatt høsten 1999, og som presenterer hovedtrekkene i departementets miljøpolitikk. Handlingsplanen inneholder en gjennomgang av status og utfordringer, mål og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder.

Rapporteringen er lagt opp i forhold til ovennevnte resultatområder. I tillegg til det som rapporteres under dette avsnittet vises det til omtale av mål, resultater og prioriteringer under de respektive kapitlene i proposisjonen. Det er funnet hensiktsmessig ikke å rapportere i særlig grad om ressursforskning og forvaltning av fiskebestander i miljøomtalen, siden dette omfatter svært sentrale områder av departementets virksomhet og gis bred omtale andre steder i proposisjonen. Det vises spesielt til omtale under kapitlene 1020, 1023 og 1030.

7.1 Resultatområde «Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder»

Fiske og fangst

Det er et mål å

• sikre at fiskeriene drives i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling og bærekraftig produksjon og forbruk, herunder implementere føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Resultater 2004-2005

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har et hovedansvar for overvåkingsaktiviteter og kartleggingsoppgaver under Fiskeri- og kystdepartementet. Havforskningsinstituttets organisasjonsstruktur er utformet for å møte framtidens kunnskapskrav.

I en økosystembasert forvaltning av havets ressurser er det viktig å finne sammenhengene i naturen. I perioden er kunnskapen om slike sammenhenger styrket, bl.a. mellom planktonproduksjon og loddebestanden i Barentshavet.

Det internasjonale prosjektet MAR-ECO (Mid-Atlantic Ridge ecosystems) koordinert av Havforskningsinstituttet foregikk på den midtatlantiske rygg fra Island til Azorene. Prosjektet genererte store datamengder som vil være under analyse i det internasjonale forskernettverket framover. MAR-ECO bidrar med grunnkunnskap til rådgivningen i Atlanterhavet og styrker kompetanse og teknologi for dyphavsstudier i fjerne og nære havområder.

Under garnopprydding utenfor Nordvestlandet og Nord-Norge ble det i 2004 tatt opp flere hundre garn. Problemet med utkast av fisk som har stått for lenge i garnene og «spøkelsesfiske» på grunn av tapte garn har vært tatt opp i de årlige forhandlinger med EU og i NEAFC, og Norge har nå et godt samarbeid med EU-kommisjonen bl.a. ved at norsk ekspertise bidrar til igangsetting av opprydding i EU-områder.

Bestanden av norsk kysttorsk har avtatt siden 1994. Fiskeri- og kystdepartementet innførte derfor fra 1. mai 2004 ulike tiltak for å begrense yrkesfisket og fritidsfisket av kysttorsk. Med enkelte justeringer er disse tiltakene videreført i 2005. For å øke kunnskapen om kysttorsk er det oppnevnt en referansegruppe med representanter fra næring, forskning og forvaltning.

I 2004 er det gjort en betydelig innsats i det forpliktende kontrollsamarbeidet med EU knyttet til pelagisk fiskeri, og med Russland knyttet til norsk-arktisk torsk i Barentshavet, der en fra norsk side søker å være den drivende kraft for utvikling av samarbeidet.

Det pågår kontinuerlig forskning og arbeid med å videreutvikle selektive redskaper og fangstmetoder.

Prioriteringer 2006

Utviklingen mot en økosystembasert forvaltning av våre marine områder krever mer kunnskap. Prognoser for miljøfaktorer må bedres, og modeller og verktøy for bestandsvurdering bør videreutvikles for å integrere et større spekter av data. Det er videre behov for utvikling av kvantitative indikatorer som avspeiler tilstanden i økosystemet og synliggjør prosessene på en måte som gjør det mulig for forvaltningen å vurdere ressursutnyttelse og andre aktiviteter i et helhetlig økosystemperspektiv.

Det er viktig å få kunnskap om effektene av fiske og fangst på det biologiske mangfoldet. Tre hovedområder peker seg ut: Effekter av fiske på bunnhabitater, effekter på arter som tas som bifangst og effekter på gensammensetningen. Det er derfor en prioritert oppgave å utvikle selektive fiskeredskaper og metoder som reduserer uønsket bifangst og skadelig påvirkning av bunnhabitater m.v.

MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Programmet er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Forskningsprogrammet Havet og kysten kombinerer forskning på marine økosystemer og bestander med forskning på økosystempåvirkninger og forvaltning.

Det vil bli lagt vekt på kartlegging og overvåking av biologisk mangfold som oppfølging av regjeringens handlingsplan for biologisk mangfold og EUs rammedirektiv for vann. Fiskeri- og kystforvaltningen har en aktiv rolle i dette arbeidet.

Fiskeridirektoratets årlige opprensking av tapte garn og andre fiskeredskap på fiskefeltene vil bli videreført. I tillegg vil samarbeidet med EU på dette området bli fulgt opp.

Ulovlig russisk fiske og omlastning i Barentshavet har blitt tatt opp med russiske myndigheter på høyt nivå ved flere anledninger i 2005. Fra norsk side opplever man nå at de øverste sentrale russiske myndigheter tar problemstillingen på alvor, og vil arbeide for å bekjempe ulovlighetene. Fiskeri- og kystministeren har anmodet sine kolleger i Spania og Portugal og EUs fiskerikommisær om samarbeid om styrket havnestatskontroll for å hindre hvitvasking av ulovlig fanget eller omlastet fisk i EU-havner. Kontrollsamarbeidet med EU og Russland vil fortsatt bli gitt høy prioritet.

Havbruk

Det er et mål å:

• overvåke, forebygge og bekjempe lakselus

• treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk

• videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid.

Resultater 2004 - 2005

Rømt fisk utgjør en potensiell risiko i forhold til ville bestander av anadrom laksefisk, både ved potensiell sykdomsspredning og genetisk påvirkning, og medfører i tillegg store tap for næringen. Det arbeides derfor på mange felt for å få rømmingstallene ned. Arbeidet omfatter både årsakskartlegging, forskning og utvikling, regelverksforbedringer, tekniske krav, driftskrav og kontroll.

Norge innførte i 2004, som første land i verden, en ordning med krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet, NYTEK. Formålet er at anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet skal ha forsvarlig teknisk standard, samt forsvarlig vedlikehold, for å gjøre anleggene bedre rustet til å stå imot ytre påvirkninger og dermed rømming. For nye anlegg er det innført krav om produktsertifisering etter 1. april 2004. For alle anlegg innføres det krav om dugelighetsbevis fra 1. januar 2006. For alle anlegg kreves det i tillegg lokalitetsklassifisering.

Forskriften om krav til internkontroll som oppfyller akvakulturlovgivningen, IK – Akvakultur, trådte i kraft fra 1. januar 2005 og vil gi gevinster i form av en mer effektiv og forenklet kontrollform.

Det ble fastsatt en ny akvakulturdriftsforskrift 22. desember 2004. Den nye forskriften, som er hjemlet både i oppdrettsloven, matloven og dyrevernloven, omfatter både landbaserte og sjøbaserte lokaliteter for produksjon av alle arter akvakulturdyr. Forskriften inneholder en rekke forbedringer mht. rutiner og krav, herunder kompetansekrav som tiltak for å redusere rømming, utvidelser i kravet til beredskapsplaner, krav til godkjente driftsplaner og krav om brakklegging av anlegg med laksefisk. I samme forskrift er det også innført krav om miljøundersøkelser og et nytt system for avgrensning av konsesjoner. I tillegg er en rekke bestemmelser som gjelder fiskevelferd inkludert.

Fiskeridirektoratets regionkontorer utfører hvert år anleggstekniske kontroller av 1/3 av alle matfiskanlegg/lokaliteter for å forhindre rømming av oppdrettsfisk. Kontrollene omfatter i tillegg til tekniske forhold også kontroll av helse, miljø og drift. I forbindelse med oppdretternes egenrapportering av havbruksdata kontrolleres også tetthet, biomasse m.m. Informasjon om rømming legges fortløpende ut på direktoratets hjemmeside.

Det er avsatt egne midler til delfinansiering av FoU-prosjekter vedrørende rømming, i tillegg til at forskningsmiljøene har rømming som et prioritert felt.

I forbindelse med utredning av merkemetoder for oppdrettlaks er det startet opp et utprøvingsprosjekt i Hardangerfjordregionen i samarbeid med næringen og miljøvernmyndigheter. Prosjektet skal være praktisk og vitenskapelig utprøving av den såkalte case-metoden (beredskapstilnærming). Metoden er et alternativ til obligatorisk fysisk merking av oppdrettsfisk, og er basert på å ta bruk den informasjonen som allerede ligger i fisken. Metoden tar i bruk kjemiske, biokjemiske og geokjemiske parametre. Siktemålet med dette er bl.a. å kunne bruke slike metoder til å forebygge rømming ved sporing av rømt fisk til lokalitet.

Arbeidet med å ferdigstille ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) er godt i gang. Det er opprettet et samarbeidsutvalg for villaksforvaltningen, med deltakelse fra Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Direktoratenes samarbeidsutvalg har deltatt i utformingen av forslag til et overvåkings- og evalueringsprogram i forbindelse med opprettelsen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. De særskilte bestemmelsene for NLV og NLF skal innarbeides i en egen forskrift, forankret i den nye akvakulturloven.

Arbeidet med å følge opp Nasjonal handlingsplan mot lakselus har vært i en overgangsfase i 2005. Overvåkingen av lakselusforekomsten i ville bestander av laksefisk har derfor vært noe redusert. Overvåking og tiltak knyttet til oppdrettsfisk med luspåslag over definerte grenser i sommerhalvåret er gjennomført som tidligere. I tillegg gjennomføres det regionale vinteravlusninger.

Prioriteringer 2006

Fiskeri- og kystdepartementet vil i samarbeid med Miljøverndepartementet etablere et overvåkings- og evalueringsprogram for å følge opp ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Overvåkingsprogrammet skal både gi grunnlag for en mest mulig effektiv beskyttelse av bestandene og gi tilstrekkelig kunnskap for evaluering av ordningen. Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsområde vil programmet inkludere overvåking av rømt oppdrettsfisk og overvåking av lakselus i ville bestander.

Utfordringene med å få ned rømmingstallene i fiskeoppdrett vil bli fulgt opp på flere fronter, blant annet gjennom årsakskartlegging, forskning og utvikling, regelverksforbedringer, driftskrav og kontroll.

Forebyggingsarbeidet når det gjelder rømming, drifts-, hygiene-, velferds- og helsemessige forhold på anleggene skal videreutvikles. Fiskeridirektoratets tekniske kontroller og kontroll av helse, miljø og drift ved 1/3 av matfiskkonsesjonene og –lokalitetene skal også videreføres. Innføring av egnede krav til propellbeskyttelse for båter nyttet i oppdrettsnæringen er under utredning.

Mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner vil også bli kartlagt med økt fokus på å utvikle funksjonelle overvåkingsrutiner som grunnlag for forvaltningsråd.

Fiskeri- og kystdepartementet vil arbeide nært med miljøvernmyndighetene, næringen og forskningsmiljøene i det videre arbeidet med beredskapstilnærming som metode for å forebygge rømming.

Havforskningsinstituttet skal intensivere arbeidet med å utarbeide nye kriterier for lokalisering og avgrensning av oppdrettslokaliteter.

I 2006 skal det gjennomføres undersøkelser for å studere overføring av smittestoffer mellom ulike oppdrettsorganismer og mellom ville og oppdrettede bestander. Det skal arbeides videre med utvikling av nye tiltak mot lakselus og torskelus inkludert vaksiner og systematiske avlusingstiltak. Lakseluslarvenes spredningsøkologi skal studeres for å bedre kunnskapsgrunnlaget for systematiske tiltak mot spredning av lakselus.

Introduksjon av nye arter

Det er et mål å:

• bidra til å hindre uønsket/utilsiktet introduksjon av arter til vårt marine miljø

• forvalte allerede introduserte og etablerte arter, herunder kongekrabbe, slik at eventuelle negative økologiske virkninger blir minst mulig.

Resultater 2004-2005

Kongekrabbe ble opprinnelig satt ut av russiske forskere på 1960-tallet. Forskning viser at store individer av muslinger og børstemark blir borte i områder hvor det finnes kongekrabbe, men det er ingen tegn til at diversiteten i bunndyrsamfunnene endres.

Kartlegging av forekomsten av amerikansk hummer i våre kystområder tyder så langt ikke på at bestanden er i vekst. Fare for nye utsettinger er imidlertid fortsatt til stede.

Stillehavsøsters er en fremmed art i norsk fauna, men har tidligere vært innført til Norge for oppdrettsformål. Utbredelsen av denne arten i oppdrett og eventuelt i ville bestander er usikker.

I FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, er det vedtatt en internasjonal konvensjon om behandling av ballastvann. Konvensjonen omfatter alle skip i internasjonal fart, og innebærer at skip i en overgangsperiode må skifte ut ballastvann på åpent hav. Dette vil gi en reduksjon av risikoen for introduksjon av fremmede organismer. Etter overgangsperioden, fra 2009 til 2016, avhengig av når skipet bygges og størrelsen på ballastvanntanken, må skip rense ballastvannet i henhold til rensekrav. Alle skip som blir bygget etter 2009 må leveres med rensesystemer. Konvensjonen trer først i kraft ett år etter at 30 land som representerer minst 35 pst. av verdensflåten har ratifisert den.

Snøkrabbe er en ny art i det østlige Barentshavet. Arten har etter hvert spredt seg inn i norsk sone, og ser ut til å kunne formere seg. Det er ikke kjent at snøkrabben har noen effekter på det opprinnelige økosystemet. Siden 1996 har rødalgen japansk sjølyng blitt den viktigste makroalgen på Vestlandet. Det er satt i gang et forskningsprosjekt for å undersøke biologi og økologisk betydning av denne algen.

Forskningsprogrammene Biologisk mangfold og MARE har satt i gang flere prosjekter som omhandler introduksjon av fremmede arter i marine økosystemer.

Prioriteringer 2006

Det igangsatte programmet for kartlegging og overvåking av kongekrabbe skal videreføres. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal evaluere den norske forvaltningen av kongekrabbe. Utbredelsen av snøkrabbe vil bli overvåket. Utvikling av forekomsten av amerikansk hummer vil bli registrert gjennom innmeldte eksemplarer. Utbredelsen av stillehavsøsters vil bli kartlagt av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Mattilsynet.

Når IMOs konvensjon om ballastvann er ratifisert, må ballastvann skiftes i åpent farvann med dyp over 1800 meter. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for utslipp fra skipene, mens Kystverket har ansvaret for skipsledene og å finne fram til egnede områder for ballastvannskifte. Fiskeri- og kystdepartementet følger arbeidet med ballastvann og innføring av nye arter.

Vern og bruk av kyst- og havområder

Det er et mål å:

• ta hensyn til det rike mangfoldet av marine naturtyper og arter som finnes i norske sjøområder gjennom egne forvaltningstiltak og ved deltakelse i verneprosesser etter naturvernloven.

Resultater 2004-2005

I den marine delen av nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er det i 2004 gjennomført pilotprosjekter på regionalt nivå i Nordland og Hordaland. I 2005 arbeides det med å ferdigstille materialet til kommunene basert på de tidligere pilotprosjektene i 2003 og 2004.

Undersøkelser av korallrev langs norskekysten har vist at omfanget av korallrev er langt større enn tidligere antatt. Dette understreker betydningen av at det forskes på korallenes økologiske betydning, og at kartlegging og tilstandsvurdering av revene fortsetter.

Havforskningsinstituttet har prioritert dokumentasjon og kartlegging av gyte-, oppvekst- og leveområder for levende marine ressurser. Kartleggingen vil være en del av grunnlaget for Fiskeri- og kystdepartementets videre arbeid med arealbruk i kystsonen.

Fiskeri- og kystforvaltningen deltar i et arbeid ledet av Direktoratet for naturforvaltning for å vurdere bruk av lovverk og valg av referanseområder i forbindelse med utarbeidelse av Plan for marine beskyttede områder.

Et overvåkingsprogram av stortarehøsting og tareskoghabitat startet i 2003. I Sør Trøndelag vil denne aktiviteten bli utvidet pga. nedbeiting av tareskog forårsaket av kråkeboller. Videre er det satt i gang et arbeid for å framskaffe oversikt over tareforekomstene langs kysten.

Fiskeriforvaltningen har i samarbeid med andre berørte parter arbeidet med revidering av regionale taretrålingsforskrifter. Dette arbeidet har medført behov for endringer i den nasjonale forskriften om høsting av tang og tare. Revidert nasjonal forskrift ble fastsatt 26. november 2004. Fiskeriforvaltningen arbeider videre med å utarbeide reviderte regionale forskrifter.

Fiskeri- og kystforvaltningen deltar aktivt i arbeidet med implementeringen av EUs rammedirektiv for vann i Norge.

Som et grunnlag for forvaltningsplan for Barentshavet er bl.a. konsekvensene av fiskeriaktivitet og skipstrafikk utredet. Utredningene ble sendt på bred høring i juni 2004, og arbeidet med å oppsummere høringskommentarene ble ferdigstilt i april 2005.

Fiskeri- og kystforvaltningen har prioritert arbeidet med kommunale og regionale planprosesser i henhold til plan- og bygningsloven, samt arbeidet med verneplaner i medhold av naturvernloven.

Det er satt i gang forskningsprosjekter knyttet til en rekke ulike problemstillinger innefor kystsoneforvaltningen.

Prioriteringer 2006

Implementering av EUs rammedirektiv for vann krever oppfølging også i kommende periode.

Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet videreføres.

I 2006 vil arbeidet med å kartlegge korallrev bli konsentrert til Troms, Finnmark og Barentshavet. I tillegg bør det vurderes om det skal settes i gang overvåkning av utvalgte korallrev.

Havforskingsinstituttet skal legge vekt på å få en oversikt over arters utbredelse i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Bunndyr og bunnhabitat søkes integrert i økosystemtilnærmingen og rådgivingen om dette, og erfaringen tilsier at det fortsatt er stort behov for å kartlegge arter og habitater.

Fiskeri- og kystforvaltningen skal delta i arbeidet med Plan for marine beskyttede områder.

Fiskeri- og kystforvaltningen viderefører sin deltakelse i utvikling av ulike typer verneplaner og kartlegging av marint biologisk mangfold. Fiskeri- og kystforvaltningen arbeider kontinuerlig med å legge forholdene bedre til rette for plandeltakelse etter plan- og bygningsloven. Arbeidet med arealprosesser og forholdet mellom bruk og vern vil fortsatt bli prioritert.

Fiskeri- og kystforvaltningen skal intensivere arbeidet med å tilrettelegge geodata for utveksling med andre relevante brukere. Geodata fra etatene skal ha god kvalitet og være oppdaterte. Det skal etableres rutiner som sikrer at endringsmeldinger håndteres og at data blir oppdatert raskt og gjort tilgjengelig i nye revisjoner. Bruk av moderne kartverktøy i saksbehandlingen skal forenkle arbeidet med behandling av saker som gjelder arealbruk i kystsonen. Det skal videre legges vekt på å presentere forsknings- og kartleggingsdata på en måte slik at disse kan nyttes i kartverktøy og derved i saksbehandlingsprosessene.

7.2 Resultatområde «Kulturminner og kulturmiljøer»

Det er et mål å:

• medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringens og kystkulturens utvikling og historie.

Resultater 2004-2005

Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring blir iverksatt tiltak for å ta vare på kystkulturen. På departementets budsjett er det en tilskuddsordning for kystkultur, jf. omtale under programkategori 16.10.

Kystverket eier et stort antall eiendommer, anlegg og installasjoner. En del av disse er fredet etter kulturminneloven, hovedsaklig fyreiendommer, men også andre objekter har bevaringsverdi. Fredede og bevaringsverdige eiendommer som er i aktiv tjeneste blir vedlikeholdt av Kystverket. Når det gjelder eiendommer som delvis eller helt disponeres av leietakere, er det i større grad utarbeidet bevarings- og vedlikeholdsplaner som ivaretar fredningsbestemmelser som følges opp av leietakere som en del av leieavtalen. Bevaring gjennom bruk er et viktig prinsipp i denne sammenhengen.

Foruten vedlikehold av de fysiske kulturminnene har Kystverket lagt vekt på å dokumentere og formidle etatens kulturhistoriske utvikling. Dessuten har Kystverket startet registreringsarbeidet knyttet til prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer, og vil gjennom dette arbeidet lage en helhetlig verneplan for etaten.

Kystverket arbeider jevnlig i en arbeidsgruppe sammen med Riksantikvaren, ABM-utvikling og Fiskeridirektoratet for å fremme kystkultur og bidra til ny bruk og verdiskaping knyttet til kystens kulturminner, jf omtale av etatsmuseum for Kystverket under Programkategori 16.10.

Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har etablert en dialog om videre oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. I stortingsmeldingen framholdes kystkultur som et prioritet område.

Prioriteringer 2006

Det pågående arbeidet innenfor kulturminner og kulturmiljøer fortsetter. Fiskeri- og kystdepartementet vil i samarbeid med Kystverket utarbeide en forvaltningsplan for etatens kulturhistoriske eiendommer. Departementet vil videreføre arbeidet som er startet opp med sikte på etablering av et etatsmuseum for Kystverket.

7.3 Resultatområde «Friluftsliv»

Det er et mål å:

• legge til rette for en hensiktsmessig utvikling av turist- og fritidsfiske

• arbeide for å bedre samspillet med friluftsinteresser gjennom økt satsing på kystsoneplanlegging.

Resultater 2004-2005

Det er ingen avgifter for å drive sports- og fritidsfiske i sjøen i Norge, verken for norske eller utenlandske statsborgere. Fritids- og turistfisket som rekreasjon, sport og matauk har lange tradisjoner i Norge. Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å opprettholde dette.

På grunn av ressurssituasjonen for norsk kysttorsk innførte Fiskeri- og kystdepartementet 1. mai 2004 en øvre grense på 3000 kg torsk rund vekt som den enkelte fritidsfisker kan omsette. 1. januar 2005 ble denne grensen redusert til 2000 kg torsk rund vekt.

Fiskeri- og kystdepartementet har vedtatt retningslinjer for godkjenning og drift av anlegg som tilbyr fiske i merd, innhegning eller annet avstengt område. Fiske i tilrettelagte merder bidrar til et samspill mellom fiskeri og turisme. Dette er en ny type virksomhet hvor det har manglet et regelverk som er forutsigbart for næringsutøverne og som legger til rette for en positiv næringsutvikling. Det absolutte forbudet mot fiske i og omkring ordinære oppdrettsmerder står ved lag. Den nye ordningen gjelder merder som er spesielt anlagt for å kunne tilby fiske.

Prioriteringer 2006

Bestandssituasjonen for norsk kysttorsk forventes å være dårlig også i 2006. Det tas sikte på å gjennomføre en informasjonskampanje om ansvarlig fiske og gjeldende minstemål i det ordinære fisket i samarbeid med reiselivsnæringen.

7.4 Resultatområde «Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)»

Det er et mål å:

• legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider naturens tåleevne

• minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og fiskeindustri i områder hvor konsentrasjonen er så høy at det kan ha skadevirkninger

• stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse

• bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning, og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer.

Resultater 2004-2005

Dette avsnittet må sees i sammenheng med avsnittene om helse- og miljøfarlige kjemikalier og avfall og gjenvinning.

Fra 1. januar 2005 er det innført et nytt system for avgrensning av konsesjoner for laks og ørret. Det tidligere avgrensningssystemet av konsesjoner basert på beregnet merdvolum i kubikkmeter (12 000 m³ pr normalkonsesjon) er erstattet av maksimal tillatt biomasse fisk i oppdrettsanleggene. Den nye avgrensningsformen kombinert med innføring av miljøundersøkelser ved tildeling og miljøovervåking under driften vil ivareta hensynet både til bærekraftig og miljøtilpasset produksjon og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd.

Oljeutvinningen i norske havområder medfører utslipp av forskjelligartede kjemikalier og oljeholdig vann fra produksjonen. Det pågår flere forskingsprosjekter på området. Prosjektene inkluderer feltstudier av fisk fanget i område nær oljevirksomhet og modellstudier mht. forventede biologiske effekter ved eksponering for produksjonsvann. Resultater så langt viser at utslipp av produksjonsvann fra oljeindustrien kan ha biologisk effekt på fisken, men det ser ikke ut til å bety noe for sjømattryggheten. Laboratorieforsøk på førstegangsgytende torsk har vist at selv små utslipp kan gi reproduksjonseffekter i torsk. Utviklingen av rogn og melke kan bli betydelig forsinket selv ved små utslipp.

Nordisk Ministerråd har finansiert et prosjekt for å utrede sjømattrygghet i relasjon til oljesøl. Rapporten fra prosjektet fokuserer på at potensielt kreftframkallende stoffer (PAH) kan spres i det marine miljøet. Kunnskapen fra dette prosjektet vil være viktig i forhold til de utfordringene Norge kan møte som følge av økt oljetransport langs norskekysten fra Russland.

En av Kystverkets hovedoppgaver er gjennom ulike forebyggende tiltak å redusere risikoen for at uønskede hendelser i de kystnære farvann skal inntreffe med fare for akutt forurensning. Lostjenesten, trafikksentraltjenesten, merkingen av farledene og elektroniske navigasjonshjelpemidler er sentrale virkemidler. Kvaliteten på disse tjenestene har vært opprettholdt på et høyt nivå, og fra 2005 er også et landbasert automatisk identifikasjonssystem (AIS) satt i drift. Det gjør det mulig å overvåke skip med farlig og forurensende last.

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet ivaretar fiskeriinteressene i forhold til petroleumssektoren ved bla å avgi uttalelser til konsekvensutredninger, seismiske undersøkelser, leteboring og drift.

Prioriteringer 2006

Det vil bli arbeidet videre med utvikling, modifisering og tilpasning av gode styringssystemer som fastsetter bæreevne innenfor akvakultur, dvs. hvor mye en kan produsere uten å overskride grenser for tillatt påvirkning, og sikre at bæreevnen ikke overskrides.

Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet har utarbeidet en felles instruks til fylkesmannsembetene og Fiskeridirektoratets regionkontor om forvaltning av de nye bestemmelsene om miljøundersøkelser og miljøovervåking for akvakultur. Kravene er utformet slik at også forurensningsmyndighetenes behov for opplysninger om miljøtilstanden i hovedsak er dekket. Det vil i 2006 bli foretatt en gjennomgang og evaluering av de erfaringer som er gjort ved håndtering av forskriften.

Forskning på virkningene av utslipp fra petroleumsindustrien på marint miljø videreføres, spesielt knyttet til langtidsvirkninger av stoff i produsert vann og tilførte kjemikalier.

Arbeid med sjømattrygghet knyttet til oljesøl vil bli prioritert, spesielt mht. ulike potensielt kreftframkallende stoffer som det nå skal fastsettes internasjonale grenseverdier for i matvarer.

Etter SOLAS-konvensjonen (International Convention for the Safety of Life at Sea) kan kyststater søke IMO om etablering av påbudte seilingsleder og trafikkseparasjonssystemer i sjøområder utenfor territorialgrensen. Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppdrag å utforme et framlegg til IMO om etablering av seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø – Røst. Hovedmålsetningen med å etablere en slik led er å forebygge ulykker og faren for akutt forurensning gjennom bedre tid til respons dersom et fartøy skulle komme i drift, samtidig som man vil få skipstrafikken klar av de kystnære fiskebankene i større grad. Departementet vurderer nå Kystverkets forslag. Kystdirektoratet er også bedt om å vurdere, som et første steg, fastsettelse av påbudte seilingsleder innenfor territorialgrensen langs Sørlandskysten.

Den statlige slepebåtkapasiteten for Nord-Norge videreføres i 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet prioriterer å styrke sikkerheten til sjøs for å redusere risikoen for miljøforurensinger fra sjøtransporten. Beredskapsnivået mot akutt forurensning skal opprettholdes. Oppfølging av St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil være sentralt i dette arbeidet. Dette er nærmere omtalt under programkategori 16.60.

Gjennom EUs rammedirektiv for vann har det blitt sterkere fokus på overgjødsling og transport av næringsstoffer fra ferskvann til sjø. Det er derfor behov for forskning på hvordan fjorder og kystnære farvann påvirkes av tilførsler fra kontinentet og fra norske vassdrag, fra atmosfæren og fra land.

7.5 Resultatområde «Helse- og miljøfarlige kjemikalier»

Det er et mål å:

• videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk

• begrense bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

• sikre og dokumentere at norsk sjømat er sunn og trygg mat.

Resultater 2004- 2005

Det er arbeidet videre med å utvikle og ta i bruk alternative begroingshindrende metoder til erstatning for bruk av kjemikalier til rengjøring, vask og impregnering av oppdrettsnøter. Notvaskeriene er fra 2004 pålagt rensing av avløpsvannet. Stadig flere anlegg benytter mekaniske metoder som spyling og tørking av nøter.

Det er blitt satset mye på sykdomsforebyggende arbeid i oppdrett av fisk gjennom drift, rutiner, vaksiner og vaksinasjonsstrategier. Bruken av kjemikalier og legemidler viser en stadig nedgang.

Det er økende oppmerksomhet fra nasjonale og internasjonale interessegrupper og media vedrørende innhold av komponenter i sjømat med mulige negative helsemessige effekter. Det blir fokusert på stadig nye stoffer og dokumentasjon av evt. tilstedeværelse av disse i sjømaten. Norsk sjømat er på denne måten kontinuerlig i rampelyset.

Det pågår flere prosjekter rettet mot forurensning i marint miljø. Forskningen er knyttet til spredning og effekter av miljøgifter, utlekking fra forurensede sedimenter, tilførsler av næringssalter og spredning av radioaktive stoffer.

Ved matproduksjon akkumuleres fremmedstoffer i næringskjeden. Produksjonskjeden for sjømat er lang sammenlignet med landbruksbasert matproduksjon, noe som påvirker oppkonsentreringen. Den eneste måten å redusere innholdet av fremmedstoffer i sjømat som fanges, er å redusere utslipp av slike stoffer til miljøet.

Det er satt i verk nasjonale tiltak i forhold til opprydding i fjorder, havner og deponier. Dette arbeidet krever innsikt i tiltaksplaner, alternative løsninger og miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av slike tiltak.

Stoffgruppen bromerte flammehemmere reduserer eller hemmer brannfaren i tøy og plast og ulike typer elektroniske produkter som er vanlige i husholdningene. Særlig høye verdier av bromerte flammehemmere er funnet i ferskvannsfisk, men stoffene er også funnet i landlevende dyr. Det er foreløpig usikkert hvilke effekter denne miljøgiften representerer, men den er funnet å skade nerveceller, immunsystemet og indre organer.

Nivåene av fremmedstoffer i oppdrettsfisk kan prinsipielt kontrolleres gjennom riktig nivå av aktuelle stoffer i fôret. Videreutvikling av fôr med lavere konsentrasjoner av uønskede stoffer er derfor sentralt. Alternativt kan ulike renseteknologier for marine råvarer prøves ut og vurderes i et helhetsperspektiv.

Norge har gitt tilslutning til EUs tretrinnsplan for å redusere innholdet av dioksiner og dioksinlignede PCB i fôrmidler og mat . Fra 2002 ble det innført strengere grenseverdier for dioksin. Fra sommeren 2005 vil det også være grenseverdier for såkalte dioksinlignende PCB. I 2007 skal disse grenseverdiene vurderes på nytt med tanke på ytterligere innskjerping.

Det er viktig å ha kunnskap og beredskap når helse og miljøfarlige stoffer mer eller mindre uventet kommer i fokus. For eksempel er det behov for modeller som kan si noe om hvor sannsynlig det er at et stoff har bestemte effekter ut fra en sammenligning med liknende stoffer. Det er videre behov for kunnskap om samvirkende effekter mellom faktorer. Klimaendringer vil kunne ha en stor effekt på transport og spredning av miljøgifter.

Bunnsedimentene i havner og farleder kan inneholde miljøgifter som for eksempel TBT, PCB, PAH og ulike tungmetaller. I forbindelse med utdypingstiltak i fiskerihavner og farleder gjennomfører Kystverket undersøkelser av bunnsedimentene etter krav fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. De forurensede sedimentene tas opp under kontrollerte forhold og videre håndtering av massene skjer i henhold til tillatelse fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Pålagte tiltak øker kostnadene ved havne- og farledsutbedringer, men kan være effektive for å fjerne forurensning i bunnsedimentene.

Prioriteringer 2006

Miljøfremmede stoffer som blir tilført hav- og kystområdene fra befolkningen, industri og jordbruk skal fortsatt overvåkes, og det skal fortsatt undersøkes hvordan kjemisk forurensing påvirker havmiljøet og livsbetingelsene for våre marine levende ressurser. Det er behov for økt kunnskap om nye helse- og miljøfarlige stoffer og om konsekvensene av at fremmedstoffer ofte opptrer i blandinger og derved kan forsterke hverandres virkning. Økt kunnskap om potensielle kilder og spredning av miljøfarlige stoffer er også viktig i forhold til å sikre og dokumentere mattryggheten knyttet til norsk fisk og fiskeprodukter.

Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet vil i samarbeid med næringen styrke arbeidet med å stimulere til ytterligere reduksjon av kjemikaliebruken som for eksempel kobber i oppdrett.

For å sikre at sykdoms- og parasittbekjempingen innenfor akvakulturnæringen drives mest mulig miljøvennlig skal det legges vekt på å utvikle alternative miljøvennlige metoder der dette er mulig.

Forurensede bunnsedimenter ved mudring i fiskerihavner og farleder skal bli behandlet i tråd med retningslinjene fra miljøvernmyndighetene.

Det nasjonale rådet for forurensede sedimenter vil konsentrere sitt arbeid om å gi råd av overordnet og prinsipiell karakter. Rådet avslutter sitt arbeid i 2006.

7.6 Resultatområde «Avfall og gjenvinning»

Det er et mål å:

• fremme totalutnyttelse av de marine ressursene ved å ta vare på og utnytte biproduktene.

Resultater 2004-2005

Biprodukter fra fiskeri og havbruk utgjør verdifulle ressurser. I 2004 var kvantum biprodukter cirka 614 000 tonn. Av dette ble 436 000 tonn utnyttet, først og fremst til forråstoffer som fiskemel, ensilasje og pelsdyrfôr.

For å hindre at biprodukter dumpes er det helt avgjørende at disse produktene kan utvikles til en viktig ressurs med høy egenverdi. Utnyttelse av nye marine råstoffer til human ernæring vil kunne gi betydelig verdiskaping. En slik utnyttelse vil imidlertid være helt avhengig av en dokumentasjon av det aktuelle råstoffet med tanke på ernæringsmessig sammensetning og ikke minst innhold av eventuelle fremmedstoffer. I tillegg vil det kunne være avgjørende at det nye råstoffet innehar nye og bedre egenskaper enn eksisterende produkter. Gjennom stiftelsen RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge) koordineres et generisk prosjekt som har som målsetning å dokumentere effekter av en rekke marine råstoffer for norske og utenlandske industriaktører.

Utformingen og forståelsen av EUs forslag til biproduktdirektiv med tilhørende bestemmelser vil ha stor betydning for de hygieniske og driftsmessige rammebetingelser for bruken av diverse typer marint råstoff i næringskjeden.

Prioriteringer 2006

Det skal legges til rette for å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer. RUBIN-programmet videreføres.

EUs nye biproduktbestemmelser skal implementeres i norsk regelverk.

7.7 Resultatområde «Klimaendringer, luftforurensning og støy»

Det er et mål å:

• bidra til at fiskeflåtens utslipp av NOx blir redusert i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge har tiltrådt

• bidra til å redusere luftforurensning forårsaket av fiskeindustrien

• bidra til å unngå unødig støy knyttet til havnevirksomhet

• framskaffe, forstå og utnytte kunnskaper om regionale og globale klimaendringer og den direkte og indirekte virkningen dette har for rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

Resultater 2004-2005

Samferdselssektoren står samlet for over 25 pst. av de nasjonale klimautslippene, mens kysttrafikken utgjør om lag 4 pst. av de nasjonale utslippene. Sjøtransporten har lave utslipp av CO₂ og høy energieffektivitet sett i forhold til transportarbeidet dvs. transporterte tonn per km. Det er derfor et viktig mål i klimapolitikken å overføre mer godstransport fra veg over til sjø.

Gjennom Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere sine årlige utslipp av NOx. Tiltaksanalyser viser at en del av de rimeligste tiltakene finnes innenfor sjøfart og fiske. En viktig del i dette arbeidet vil være å vurdere miljøavgifter og miljødifferensierte gebyrer/avgifter rettet mot sjøtransporten. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider aktivt med oppfølgingen av Gøteborgprotokollen, bl.a. gjennom deltakelse i Interdepartemental styringsgruppe for klima og sur nedbør.

Kystverket har vært aktivt med i arbeidet med de nye retningslinjene for arealbruk i støyutsatte områder, samt ny støyforskrift.

Havforskningsinstituttet har en omfattende aktivitet knyttet til å studere effekter av klima på rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk. Instituttet har flere store prosjekt med finansiering fra Norges Forskningsråd for å framskaffe viten om klimaets innvirkning på fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet.

Prioriteringer 2006

Med utgangspunkt i sjøtransportens komparative miljøfordeler vil Fiskeri- og kystdepartementet arbeide for å styrke sjøtransportens konkurranseevne.

Arbeidet med oppfølging av Gøteborgprotokollen vil bli videreført. Fiskeri- og kystdepartementet vil også videreføre sin deltakelse i styringsgruppen for klima og sur nedbør.

Kystverket har hatt økende fokus på støy og har satset på heving av kompetansen på området. Dette arbeidet skal videreføres.

Havforskningsinstituttet vil videreføre sin aktivitet knyttet til å studere effekter av klima på rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

7.8 Resultatområde «Internasjonalt miljøsamarbeid»

Det er et mål å:

• medvirke til å etablere internasjonalt forpliktende ordninger som sikrer en forsvarlig forvaltning av levende marine ressurser

• ivareta fiskerinæringens interesser i det internasjonale miljøsamarbeidet.

• utvikle og anvende internasjonale avtaler innen akutt forurensing om gjensidig bistand og samarbeid slik at det gir optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Resultater 2004-2005

Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og forskningsinstitusjonene deltar i en rekke internasjonale og regionale organisasjoner som arbeider med forvaltning av fiskeressursene. Disse er nærmere omtalt under programkategoriene 16.10 og 16.30.

Et viktig utviklingstrekk i internasjonal hav- og fiskeripolitikk de siste årene er at fiskeripolitikk og miljøpolitikk er blitt sterkere integrert. Et konkret eksempel på integrering av fagfeltene er bl.a. innføring av nye forvaltningsprinsipper som økosystemtilnærming og føre-var-prinsippet. Viktige retningslinjer og prinsipper med stor betydning for de marine næringene fastlegges i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltingen og Havforskningsinstituttet deltar derfor aktivt i internasjonalt miljøsamarbeid i skjæringsflaten mellom ressursforvaltning og miljøpolitikk.

Norge er på flere områder en pådriver i det internasjonale havmiljøarbeidet. Fiskeriforvaltningen har den siste perioden særlig fokusert på arbeidet i den rådgivende komiteen for havmiljø under ICES, Biodiversitetskonvensjonen, CITES (konvensjonen om internasjonal handel med utryddelsestruede arter) og OSPAR (Oslo-Paris-konvensjonen).

Generelt har vern av sårbare områder som korallrev og dyphavsfjell både innenfor og utenfor lands økonomiske soner fått stor oppmerksomhet i internasjonale miljøfora det siste året. Basert på et norsk initiativ har Den Nordøstatlantiske Fiskerikommisjonen (NEAFC) vedtatt å stenge fem nærmere angitte områder i internasjonalt farvann for bunntråling og fiske med faststående redskaper. Vedtaket fra NEAFC og den norske forskriften gjelder fra 1. januar 2005. Saken er en milepæl i NEAFCs rolle som regional fiskeriorganisasjon. Fiskeriforvaltningen deltar også i arbeidet i flere fora innenfor FN-systemet. På bakgrunn av norsk initiativ vedtok FNs generalforsamling i november 2004 bl.a. en oppfordring om å styrke de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonenes rolle i vern av sårbare områder. Sentrale tema under FNs møte i den uformelle konsultative prosessen under havrettskonvensjonen var ulovlig, uregulert og urapportert fiske, særlig i forhold til flaggstatsansvar, økosystembasert forvaltning, opprettelse av marine verneområder og bunntråling på det åpne hav. Det arbeides også innenfor Biodiversitetskonvensjonen med temaet marine verneområder.

I NEAFC har Norge vært aktiv i arbeidet med å etablere et forvaltningsregime for dyphavsressurser, behandlet spørsmål knyttet til FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske, og behandlet forholdet til internasjonale miljø- og fiskeriprosesser, herunder bunntråling og marine verneområder. Etter norsk initiativ, arbeides det nå i NEAFC med å utvikle regler for havnestatskontroll. I NAFO (den nordøstatlantiske fiskeriorganisasjonen) er det arbeidet med å etablere system for svartelisting av fartøy som har drevet ulovlig, uregulert og urapportert fiske.

Det er et stadig økende press i CITES for å liste marine organismer, også kommersielle fiskeslag. Fra norsk side har det vært viktig å sikre at behandlingen av kommersielle akvatiske arter i CITES samt utforming av listekriterier er basert på vitenskapelig dokumentasjon og er hensiktsmessig i forhold til forvaltningen av marine ressurser både nasjonalt og internasjonalt.

Det er inngått en avtale mellom Norge og Russland om gjensidig bistand for bekjempelse av akutt oljeforurensning i Barentshavet. Avtalen har som mål å:

• utvikle hensiktsmessige beredskapstiltak og systemer for å oppdage og rapportere oljeutslipp innenfor ansvarsområdet for den enkelte part

• stille til rådighet midler for umiddelbart å iverksette tiltak for å forhindre ytterligere utbredelse av akutt oljeutslipp

• legge til rette for at aktuelle ressurser kan bli skaffet til veie og stilt til rådighet ved oljeuhell.

København-avtalen er en avtale om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark med Færøyene og Grønland. Avtalen regulerer handlemåter ved varsling og bistand ved akutte hendelser innen olje- og kjemikaliebekjemping i sjø. I tillegg er det under København-avtalen utviklet en regional beredskapsavtale mellom Sverige og Norge som regulerer de samme forhold, der det gjennomføres årlige felles øvelser mellom Norge og Sverige med ressurser fra begge land.

Bonn-avtalen om gjensidig bistand ved akutt oljeforurensning i Nordsjølandene regulerer handlemåte ved gjensidig varsling og bistand ved akutt oljeforurensning.

Gjennom Helsingfors-kommisjonen (HELCOM) underskrev Norge i januar 2005 en avtale om utveksling av informasjon fra AIS-systemer (automatisk identifikasjonssystem) med landene rundt Østersjøen. På denne måten kan Norge få informasjon om farlige skip i god tid før de passerer Norge og Danmark.

EUs handlingsprogram mot akutt oljeforurensning til sjø regulerer samarbeidet mellom EUs medlemsland og EFTA-land vedrørende forurensning til det marine miljøet og videreutvikling av utstyr og overvåkning av kyst og hav. En viktig del av dette er etableringen av EUs ekspertorganisasjon innen sikkerhet til sjøs, EMSA (European Maritime Safety Organisation). EMSA er bl.a. teknisk, vitenskapelig og kunnskapsmessig kompetansesenter for oljevernberedskap i Europa. Samarbeidet mellom norske og russiske myndigheter er videreført innen områdene sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene. Det arbeides bl.a. med å utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs norskekysten. For å koordinere arbeidet er det nedsatt en styringskomité og to arbeidsgrupper. Den ene arbeidsgruppen har fokus på overvåking av oljetransport og etablering av varslingssystem. Den andre arbeidsgruppen arbeider bl.a. med å revidere og videreutvikle den eksisterende oljevernavtalen mellom Norge og Russland, utvikle beredskapsplaner og gjennomføre opplæring innen oljevernberedskap i Arkhangelsk og Murmansk. Det er også innledet et samarbeid for å utvikle ulike typer oljevernutstyr.

Prioriteringer 2006

Debatten om marine ressurser i media og i det internasjonale samfunn har de siste tiårene hatt beskyttelse og vern som hovedfokus. De siste årene har det vært økende oppmerksomhet om bruken og utnyttelsen av de marine ressursene, og at relasjonen mellom bruk og vern må balanseres bedre. Fokus må være på tilrettelegging for bærekraftig høsting og optimal produksjon.

De siste årene har det skjedd en utvikling der fiskerispørsmål i økende grad berøres av prosesser og beslutninger i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltningen tar sikte på å videreføre sin innsats på dette feltet. Målsettingen er å sikre en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, herunder en bærekraftig forvaltning og bedre totalutnyttelse av sjøpattedyr, og bidra til redusert forurensning av havområdene. For norsk forvaltning av marine ressurser er det et grunnleggende prinsipp at beskatning skal baseres på bestandens tilstand, dvs. at det skal skje på best mulig vitenskapelig grunnlag. Dette prinsippet blir lagt til grunn i arbeidet i de aktuelle internasjonale foraene.

Innsatsen inkluderer bl.a. arbeider særlig rettet mot Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige atlanterhav (OSPAR), havdebatten i FNs generalforsamling og FNs matvareorganisasjon (FAO).

Et viktig tema for fiskeriforvaltningen er drøftingene som pågår i internasjonale miljøfora vedrørende etablering av marine verneområder, både innenfor og utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Forberedelsene til evalueringskonferansen for FN-avtalen om fiske på det åpne hav vil stå sentralt.

I de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene vil Norge arbeide for at økosystembetraktninger og biodiversitetshensyn inkorporeres i organisasjonenes arbeid og mandater.

Listing av truede marine arter er også et sentralt tema for fiskeriforvaltningen. Listing av arter er nå et aktuelt tema i mange miljøvernfora, enten for å regulere internasjonal handel som i CITES, eller for å markere behov for særlig beskyttelse.

Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsette samtalene med Russland om en videreføring og utvidelse av samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene.

Kystverket vil videreføre arbeidet knyttet til avtaler med andre land om gjensidig bistand ved akutt forurensning, slik som København-avtalen og Bonn-avtalen.

7.9 Oppfølging av grønn stat

Fiskeri- og kystdepartementet skal gjennomføre sine oppgaver med en minst mulig negativ påvirkning på miljøet. Hensynet til miljøet skal ivaretas i planlegging og utførelsen av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter. Tiltakene som er gjennomført, og skal gjennomføres, er rettet inn mot økt bruk av videokonferanser framfor reiseaktivitet, utvidet og effektiv bruk av fellestjenester for regjeringskvartalet så som felles post, bud, distribusjon og trykkeritjenester, samt større fokus på bruk av IKT-systemer i saksbehandlingen og kommunikasjonen med andre. Et annet viktig tiltak er kompetanseheving blant innkjøpere og de ansatte forøvrig.

Fiskeri- og kystdepartementets har stilt krav om at underliggende virksomheter høsten 2005 skal rapportere om arbeidet med oppfølging av arbeidet med grønn stat henhold til retningslinjene som er angitt på www.gronnstat.no. Alle etatene under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde er i ferd med å implementere miljøledelse i virksomheten.

7.10 Oversikt over den samlede miljøpolitiske satsingen under Fiskeri- og kystdepartementet

8 Likestilling

8.1 Økt kvinneandel i fiskeri- og havbruksnæringen

Tilstandsvurdering - utfordringer

Fiskeri- og havbruksnæringen har gjennomgående lav kvinneandel. Andelen kvinner av de som har fiske som hovedyrke er 2,2 prosent. Om lag 15 prosent av de tilsatte i havbruksnæringen er kvinner.

Kvinneandelen i styrer, råd og utvalg i den private delen av fiskeri- og havbruksnæringen er lav. Offentlige styrer, råd og utvalg innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde følger likestillingslovens krav, med unntak av Reguleringsrådet og Sjøpattedyrrådet, der det har vært nødvendig å søke dispensasjon fra lovbestemmelsene. Det arbeides for å øke kvinneandelen også i disse rådene.

Det er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen å arbeide bevisst for å få kvinner sterkere inn, slik at næringen får ta del i den kunnskapen og kompetansen kvinner har. Det trengs bedre forståelse for hvilke faktorer som spiller inn når kvinner ikke satser på en karriere i fiskeri- og havbruksnæringen, og næringen må satse bevisst på å fjerne barrierer for kvinners deltakelse.

Mål og strategier - tiltak

Handlingsplan for økt kvinneandel i fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeri- og kystministeren har ved flere anledninger lagt press på næringen spesielt i forhold til bedre kjønnsbalanse når det gjelder oppnevning til offentlige styrer, råd og utvalg.

Fiskeri- og kystministeren og Barne- og familieministeren inviterte den 4. mai 2005 til et møte med representanter for organisasjonene i Fiskeri- og havbruksnæringen. Formålet med møtet var å sette fokus på arbeidet for å øke kvinneandelen i marin sektor generelt, og i styrer, råd og utvalg spesielt.

Det ble bestemt på møtet at departementene og organisasjonene i fellesskap skal utarbeide en handlingsplan for å øke kvinneandelen i marin sektor. Handlingsplanen skal omfatte all deler av fiskeri- og havbruksnæringen, og skal inneholde forslag til å

• øke kvinneandelen i næringen generelt

• øke representasjonen av kvinner i statlige styrer, råd og utvalg

• øke representasjonen av kvinner i styrene i fiskerisamvirket.

For å følge opp dette er det satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra Fiskeri- og kystdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Norges Fiskarlag, Fiskerisalgslagenes samarbeidsråd, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Landsorganisasjonen.

Det tas sikte på å ferdigstille handlingsplanen i løpet av høsten 2005.

8.2 Likestilling i Fiskeri- og kystdepartementet og underliggende etater

Fiskeri- og kystdepartementet vil innenfor egen sektor være en pådriver for å sikre likestilling i underliggende etater der dette er et behov. Det er store utfordringer på dette området, med etater som har hatt og fremdeles har en sterk overvekt av menn blant de tilsatte. Bakgrunnen for dette er at etatene er sammensatt av yrkesgrupper som tradisjonelt har vært mannsdominerte. Å øke antallet kvinnelige ledere i sektoren er et område som krever spesiell oppmerksomhet.

Nedenfor redegjøres for status når det gjelder likestilling i departementet og underliggende etater, og hvilke tiltak som er satt i gang eller under planlegging.

Fiskeri- og kystdepartementet

Kjønnsfordeling

Det er 47 pst. menn og 53 pst. kvinner blant de tilsatte i Fiskeri- og kystdepartementet.

I de enkelte stillingskategoriene er fordelingen slik:

• På ekspedisjonssjefsnivå er tre av fire ledere menn.

• På mellomledernivå er det et flertall av kvinnelige ledere (57 pst.)

• Blant seniorrådgivere er andelen menn 64 pst.

• Blant rådgiverne er det like mange kvinner som menn.

• I kontor- og arkivgruppen, som utgjør om lag 15 pst. av det tilsatte, er det tilsatt én mann.

Av ti nyrekrutteringer i 2004 var tre kvinner og sju menn.

Lønn

Forskjellene i lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige tilsatte på henholdsvis mellomleder- og rådgivernivå er utjevnet siste år. Det er derfor i dag utbetydelige kjønnsforskjeller i lønn i de to stillingsgruppene. Blant seniorrådgiverne er gjennomsnittslønnen høyere blant de mannlige tilsatte enn blant de kvinnelige. Forskjellen i gjennomsnittslønn er på 4,5 lønnstrinn.

Arbeidstid

Åtte av ti deltidstilsatte er kvinner. Overtid er mer utbredt blant menn enn blant kvinner. I 2004 ble om lag 70 pst. av alt overtidsarbeid utført av menn.

Igangsatte og planlagte tiltak

Det er et mål å unngå skjevheter i balansen mellom antall kvinner og menn i departementet, samt unngå systematiske forskjeller når det gjelder intern lønns- og karriereutvikling. Departementet holder et stadig fokus på dette området gjennom intern personalpolitikk, rekruttering og lederutvikling.

Kjønnsfordelingen i Fiskeri- og kystdepartementet er tilfredsstillende. Unntaket er innen arkiv- og kontortjenesten, der det er et mål å få en jevnere fordeling av kvinner og menn. Dette vil departementet ha et særskilt fokus på ved eventuell nyrekruttering.

Forut for lokale lønnsforhandlinger gjennomgås lønnsstatistikken i departementet med tanke på å avdekke kjønnsbetingede lønnsforskjeller innad i de ulike stillingskategoriene. Departementet vil videreføre og utvikle disse metodene.

Tilsatte i Fiskeri- og kystdepartementet kan fra 2005 inngå avtaler om hjemmearbeid/fjernarbeid. Tiltaket er blant annet rettet mot tilsatte med omsorgsforpliktelser. Departementet vil også videreføre praksisen med fleksible arbeidstidsordninger for tilsatte med behov for tilpasninger av arbeidstiden.

Departementet legger vekt på at alle tilsatte skal ha like muligheter til egenutvikling og kompetanseheving. Tilsatte deltar i ulik grad på interne og eksterne kompetansetiltak. Et spesielt karriere- og egenutviklingsprogram er planlagt igangsatt i 2005 for tilsatte som til nå i liten grad har fått dekket sine kompetansehevingsbehov gjennom interne opplæringstiltak i departementet. Kvinner utgjør flertallet i denne gruppen.

Kystverket

Kvinner er sterkt underrepresentert i Kystverket, og utgjør bare 14 pst. av det totale antall tilsatte. Målet om økt rekruttering av kvinner til lederstillinger som tradisjonelt har vært mannsdominerte videreføres.

Fiskeridirektoratet

I Fiskeridirektoratet er det 45 pst. kvinner og 55 pst. menn. Andelen kvinnelige ledere i Fiskeridirektoratet er gått noe tilbake som følge av organisatoriske endringer de siste årene. I 2004 var 24 pst. av lederne i direktoratet kvinner.

Havforskningsinstituttet

I Havforskningsinstituttet har andelen kvinnelige tilsatte gått noe opp siden 2003, men instituttet er fortsatt en mannsdominert arbeidsplass. Det er fortsatt et mål å øke andelen kvinnelige ansatte, spesielt blant forskere og tilsatte i ledende stillinger. Andelen kvinnelige ledere i Havforskningsinstituttet er 16 pst.

I 2004 ble det inngått en likestillingsavtale mellom instituttet og de tilsattes organisasjoner. Det er enighet om er opprettelse av et likestillingsutvalg og iverksettelse av utviklingsprogram og kompetanseutvikling for kvinner.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

I NIFES er det 38 pst. menn og 62 pst. kvinner. Det er like mange kvinnelige som mannlige forskningssjefer. Alle lederne ved laboratoriene er kvinner.

NIFES har en overvekt av kvinner i utdanningsstillinger (stipendiater). Flere kvinner enn menn tar doktorgrad, og det er flertall kvinner blant de som avlegger hovedfagseksamen ved instituttet.

Menn er underrepresentert i tekniske stillinger ved laboratoriene. Når ledige stillinger lyses ut, oppfordres derfor menn spesielt til å søke. Det er også ønskelig å rekruttere flere mannlige studenter, og NIFES samarbeider med Universitetet i Bergen for å oppnå dette.

Instituttet vil fortsatt prioritere arbeidet med tilrettelegging av arbeidstid og mulighet for hjemmekontor for både mannlige og kvinnelige ledere med omsorgsansvar.

9 Sikkerhet og beredskap

Fiskeri- og kystdepartementet har beredskapsansvar som sektormyndighet bl.a. knyttet til trygg sjømat, fiskehelse, havnesikkerhet, sikker sjøtransport og akutt forurensning. I dette ansvaret ligger at departementet må sørge for gjennomføring av beredskapsrelaterte tiltak ved hendelser og trusler på området. Departementet skal vurdere risiko og sårbarhet i sektoren løpende, og ha et system som sikrer at beredskapen er dimensjonert i forhold til risiko og trusler. Departementets underliggende virksomheter er operative enheter som skal sikre at korrekt informasjon gis, at tiltak settes i verk og at resultatene evalueres. Dette gjelder alt fra miljøtrusler mot norsk sjømat til oljeverntiltak på kysten.

Arbeidet knyttet til trygg sjømat og fiskehelse er omtalt nærmere under programkategori 16.30, og arbeidet knyttet til havnesikkerhet, sikker sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing i sjø er omtalt nærmere under programkategori 16.60.