Strategiske satsinger

Flere av tidligere års strategiske satsinger i Norges forskningsråd har blitt innarbeidet i de nye programmene innenfor medisin og helse. Dette gjelder næringsrettet bio- og genteknologi, mat og helse, drikkevannsforskning, antibiotikaresistens/forebygging av sykehusinfeksjoner samt legemiddelforskning.

Kvinnehelse

Regjeringen mener det er behov for å stimulere til intensiv og samlet forskningsinnsats på kjønnsforskjeller innenfor temaene sykdomsrisiko, diagnostikk, medisinsk behandling, legemiddelbruk, helsetjeneste og forebygging. Bedre kunnskap om kjønnsforskjeller i helse er en viktig forutsetning i arbeidet med å utvikle og implementere gode forebyggings- og behandlingsstrategier på en rekke områder. Det har blitt satt av noe midler til Norges forskningsråd til osteoporoseforskning og noe midler til forskning på psykisk helse i Nasjonalt folkehelseinstitutt. I 2005 har man bidratt til å sikre gjennomføringen av Den norske mor og barn-undersøkelsen i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Videre har man bidratt med oppstartsmidler av en ny helseundersøkelse i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Disse midlene foreslås videreført i 2006.

Prosjekter med særlig eller utelukkende relevans for kvinners helse inngår i mange av programmene i Norges forskningsråd. Norges forskningsråd stimulerer til at kjønn og kjønnsforskjeller blir drøftet og analysert i alle relevante forskningsprosjekter. I de nye programplanene til Norges forskningsråd er det lagt tydelige føringer for å ivareta kjønnsperspektivet i forskningen og forskning på kvinners helse. I den totale portefølgen var det i 2004 i overkant av 60 prosjekter med spesiell relevans for kvinners helse. Hovedvekten av prosjektene var innenfor osteoporose, brystkreft og reproduktiv helse. En rapport om forskning på kvinners helse utarbeidet av Norges forskningsråd viser et stort behov for økt forskning på flere relevante temaer innenfor kvinnehelse. Særskilt framheves svak dekning om fibromyalgi, minoritetskvinner og helse og kjønnsperspektivet ved mentale lidelser. Satsingen foreslås økt med 1 mill. kroner for 2006.

Forskning på stamceller fra fødte mennesker

Forskning på stamceller fra fødte mennesker har vært et prioritert område for regjeringen siden 2002. Tilskuddene skal nyttes til forskning på stamceller fra fødte mennesker med sikte på å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller til pasienter med alvorlig sykdom. Forskning på stamceller fra fødte mennesker er et viktig forskningsområde som har et stort potensial innen regenerativ medisin, kreftdiagnose/terapi mv.

Kreftforskning

Kreft er, etter hjerte- og karsykdommer, den hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er et stort potensiale for utvikling av ny og mer effektiv diagnostikk og behandling, samt økt forskning som sikrer overføring av forskningsresultater mellom basalforskning og klinikken (translasjonsforskning). Det ble under Nasjonal kreftplan (1998–2003) utarbeidet en strategi for offentlig kreftforskning i regi av Norges forskningsråd. Fra 2002 er det bevilget om lag 20 mill. kroner årlig gjennom Forskningsrådet til prosjekter innenfor kreftforskning. Satsingen videreføres i 2006. Det ble i 2004 utarbeidet en rapport, Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen – kompetanse, kvalitet og kapasitet (juni, 2004) med forslag til hvordan utfordringene innenfor kreftomsorgen skal følges opp i årene framover. I rapporten understerkes det bl.a. at mulighetene for en uavhengig og forskerinitiert klinisk forskning må forbedres. På bakgrunn av tilrådningene og høringsuttalelsene vil departementet utarbeide en nasjonal kreftstrategi. jf. omtale i del III.

EUs strålevernprogram

Euratoms forskningsprogrammer er en del av EUs rammeprogram for forskning, men omfattes ikke av EØS-avtalen. Norge har deltatt på prosjektbasis innen Euratoms forskningsprogrammer fra 3. rammeprogram (1989). EUs 5. rammeprogram for forskning ble videreført av 6. rammeprogram ved årsskiftet 2002–2003. EU åpner for at Norge fortsatt kan delta på prosjekt til prosjekt-basis innen Euratoms forskningsprogrammer. Strålevern og avfall er identifisert som mest aktuelt for norsk deltakelse. Deltakelsen samfinansieres av Helse-og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Miljø og helse

St. meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge omtaler planlegging etter plan- og bygningsloven som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og lanserer en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen. Tiltakene er i hovedsak knyttet til infrastruktur og organisering, utvikling av planleggingsverktøy og oppbygging av plan- og prosesskompetanse i helsesektoren.

Helsekonsekvensutredninger er å vurdere effekten, direkte eller indirekte, på folkehelsen av en politikk, strategi, program eller prosjekt. Formålet er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for helsen eller helsetjenesten. Sosial og helsedirektoratet har etablert en kompetanseenhet for helsekonsekvensutredninger som skal drive metodeutvikling og erfaringsoppsummering, kompetanseoppbygging, nettverksarbeid og veiledning ovenfor fylker og kommuner, samt gi faglig støtte og rådgivning ovenfor Helse- og omsorgsdepartementet. Midler til drift av denne enheten er videreført på kap 720 post 01. Det er et mål at helsekonsekvensutredninger skal utvikles til å bli et viktig verktøy i det lokale folkehelsearbeidet. Det skal legges vekt på veiledning til kommunene og videreføring av det utviklingsarbeidet som ble gjennomført i forbindelse med veileder for miljørettet helsevern.

Utvikling av kommunehelseprofiler skal gjøre data om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og tjenester mer tilgjengelig for kommunene. Arbeidet ledes av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet. Sosial- og helsedirektoratet la ved utgangen av 2004 fram en rapport med forslag til indikatorer og organisering av det videre arbeidet. Kommunehelseprofilene skal være operative i løpet av første halvår 2006.

Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet et utprøvingsopplegg i et utvalg kommuner for hvordan plan- og bygningsloven og planleggingsverktøyet som er under utvikling, kan brukes til å forankre og styrke folkehelsearbeidet. Utprøvingen er organisert som et prosjekt med forankring i Sosial- og helsedirektoratet og den inkluderer forslag til tiltak som på kort og lang sikt skal styrke plan- og prosesskompetansen i helsesektoren.

Det er stor interesse for interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern etter at lovendring i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven åpnet for delegering av myndighet til interkommunale enheter. Per 31. desember 2004 var det utenom Oslo registrert 25 slike enheter i Norge. Disse omfatter 152 kommuner og over 1,6 millioner innbyggere. Det interkommunale samarbeidet omfattet miljørettet helsevern, smittevern og en rekke andre samfunnsmedisinske oppgaver.

Som oppfølging av WHOs 4. ministerkonferanse om miljø og helse i Budapest 2004 skal det utarbeides en nasjonal plan for barns miljø og helse i Norge. Siktemålet er å utarbeide et overordnet kortfattet dokument som skal være et redskap for å løfte fram og synliggjøre de helse- og miljøutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge. Dokumentet skal bidra til å realisere vedtatt politikk og samtidig legge premisser for videre utforming av politikk for å møte utfordringene på feltet. Dokumentet vil være todelt. En faktadel skal beskrive nåsituasjonen gjennom en kunnskapsoppsummering og avdekking av kunnskapshull. Dokumentet vil videre omfatte en strategisk handlingsdel med et tiårsperspektiv. Sju departementer samarbeider om utarbeidelsen av planen under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet. Sekre­tariatet ivaretas av Sosial- og helsedirektoratet.

Det vises videre til kapittel om sektorovergripende miljøvernpolitikk i del III.

Ernæring og mattrygghet

Folkehelsearbeidet omfatter både arbeid for å bedre kostholdet i befolkningen og arbeidet med trygg mat. Det faglige ansvaret på det matpolitiske området er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, herunder et delt faglig forvaltningsansvar for Mattilsynets virksomhet.

Kostholds- og ernæringsspørsmål er et særskilt ansvar for Helse- og omsorgsdepartementet. Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører tiltak for å bedre kostholdet i ulike befolkningsgrupper. Arbeidet med å sikre tilstrekkelig dokumentasjonsgrunnlag for tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen er sentralt. Nye nordiske næringsstoffanbefalinger med anbefalinger også for fysisk aktivitet ble godkjent av Nordisk Ministerråd høsten 2004. Norsk utgave av anbefalingene er publisert i 2005. Matvaredatabasen for næringsinnhold i matvarer legges ut på internett i løpet av 2005.

Arbeid for å styrke skolemåltidet har vært prioritert bl.a. gjennom videreføring av de to prosjektene Skolefrukt og Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Skolefruktordningen er nærmere omtalt under kap. 719 post 74.

Andre innsatsområder har vært oppfølging av EU-direktiv om barnemat og tiltak i tilknytning til overvekt, herunder ferdigstilling av rapporten Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten, og påbegynt arbeid med utarbeidelse av retningslinjer for høyde- og vektmåling av barn.

Utkast til en handlingsplan for å fremme amming og småbarnsernæring ble ferdigstilt i begynnelsen av 2005 og vil bli behandlet videre i tilknytning til generelle strategier for ernæringsarbeidet. Som oppfølging av gjennomføringen av EU-direktiv for barnemat planlegges en landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant spedbarn. Planleggingsarbeidet foregår i 2005 og undersøkelsen er planlagt gjennomført i 2006. Det legges også vekt på å bedre kunnskapen om kosthold og måltidssituasjonen i skole og barnehage, blant annet gjennom en nasjonal kartlegging av mattilbudet i barnehager som gjennomføres våren 2005. Kartleggingen vil danne grunnlag for utvikling av tiltak.

Informasjonsarbeid er en sentral del av ernæringsarbeidet, og det satses mye på målrettet informasjon til nøkkelgrupper som skoleansatte og helsepersonell. Sosial- og helsedirektoratet bidrar til arbeidet med Matportalen i samarbeid med Mattilsynet og andre institusjoner. Kontakt med matvarebransjen er en del av arbeidet, blant annet i forhold til arbeidet for å redusere forbruket av sukker. Det vises også til del III om Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes.

Behov og muligheter for styrket innsats innen klinisk ernæring i helsetjenesten utredes i 2005. Bedre kunnskap om og styrket innsats rettet mot kostholdet i helseinstitusjoner, herunder ernæringssituasjonen blant eldre, vil være et aktuelt arbeidsområde i 2006.

Et aktuelt tema innen matområdet er genmodifisert mat. Det er en nasjonal målsetning at genmodifisert mat skal være trygg. Helsemyndighetene har derfor endret regelverket slik at det nå også er krav om godkjenning av aromastoffer og tilsetningsstoffer hvis disse er genmodifiserte. Det er også innført strengere merkekrav. Selv om regelverket er blitt styrket, er det fortsatt usikkerhet i befolkningen om helsemessige langtidsvirkninger ved bruk av genmodifisert mat. Institutt for genøkologi i Tromsø er et kompetansesenter på dette området, og har en tverrfaglig tilnærming til problematikken. Departementet mener det er viktig å stimulere til undersøkelser av virkningene ved bruk av genmodifisert mat, og foreslår at 2,8 mill. kroner i driftsstøtte til instituttet videreføres i 2006, jf. kap. 719 post 79.

For nærmere omtale av Mattilsynets virksomhet vises det til kap. 1115 under Landbruks- og matdepartementet. Ny lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) trådte i kraft 1. januar 2004, samtidig som det nye Mattilsynet ble etablert. Helse- og omsorgsdepartementet har det faglige ansvaret for Mattilsynets virksomhet i forhold til alle regler etter primærproduksjonen som er fastsatt av hensyn til folkehelsen. I tillegg omfatter ansvaret en rekke regler som både skal ivareta folkehelse- og forbrukerhensyn, for eksempel generelle merkeregler for mat, regler om tilsetnings- og fremmedstoffer, genmodifisert materiale i mat og regler for produksjon av drikkevann langs hele produksjonskjeden. Departementet har også ansvar for Mattilsynets arbeid med kosmetikk. Oppfølging av ny lov om kosmetikk og kroppspleieprodukter vil bli prioritert i 2006.

Røykfrihet

Etter endringen i tobakksskadeloven § 6, som innebærer at røyking i serveringssteder ikke er tillatt, har Sosial- og helsedirektoratet i 2004 gjennomført en større massemediekampanje overfor publikum og gitt informasjon til bransjen og tilsynsmyndighetene. En evaluering viser at informasjonstiltakene bidro til en smidig overgang til røykfrie serveringssteder. Høsten 2004 stilte 79 pst. av befolkningen seg positive eller nøytrale til røykfrie serveringssteder, en økning fra 71 pst. i tilsvarende undersøkelse våren 2004.

Direktoratet utga de nasjonale retningslinjene Røykeavvenning i primærhelsetjenesten som skal bidra til å styrke allmennlegers arbeid med røykeavvenning. Retningslinjene omhandler tema om endringsfokusert veiledning.

Direktoratet arbeidet med å styrke det lokale tobakksforebyggende samarbeidet i 2004 gjennom tettere kontakt med fylkesmannsembetene. Tilbud om lokale røykesluttkurs faller inn under samarbeidsområdet.

Utover dette gjennomførte direktoratet ulike tiltak rettet mot bl.a. skole, ungdom, helsepersonell, gravide og småbarnsforeldre.

Salget av tobakk gikk ned med 11 pst. fra 2003 til 2004. Den største nedgangen ser man på rulletobakk, mens snussalget gikk opp en del. Hovedforklaringene ligger sannsynligvis i avgiftsøkningen på rulletobakk i 2004 og innføringen av røykfrie serveringssteder.

Nye undersøkelser viser at det er 26,0 pst. av befolkningen i alderen 16–74 år som sier at de røyker daglig i 2004. Det vil si ca 950 000 personer som røyker daglig i Norge. Blant kvinner er det 24,8 pst. som sier de røyker daglig. Blant menn er det 27,2 pst. I tillegg var det rundt 11 pst. som sa at de røykte av og til. I 2004 røykte rundt 24 pst. av unge i alderen 16–24 år daglig. I tillegg var det rundt 17 pst. som sa at de røykte av og til. Disse tallene har holdt seg nokså stabile fra 2003.

Satsingen innenfor tobakksområdet fortsetter med vekt på å forebygge røykestart, hjelp til røykeslutt og vern mot passiv røyking.

I det forebyggende arbeidet skal det rettes en særlig innsats mot å redusere ungdomsrøykingen. Skoleprogrammet VÆR røykFRI har vist svært god effekt og skal revideres i henhold til ny læreplan som trer i kraft høsten 2006. Forslag om å innføre en statlig tilsynsordning for overholdelse av aldersgrensen 18 år ved salg av tobakksvarer er under arbeid. Forskning i andre land viser at tilsyn med aldersgrensebestemmelse for salg av tobakksvarer er et effektivt tiltak for å begrense ungdomsrøykingen.

Det skal gjennomføres en omfattende massemediekampanje 2005/2006 som retter fokus på sammenhengen mellom tobakksrøyk og ulike helseskader.

Hjelp til røykeslutt skal gis gjennom gratis veiledningstjeneste på Røyketelefonen. Det skal arbeides aktivt for å legge til rette for at helsepersonell snakker med pasienter om røykeslutt.

For å beskytte barn mot eksponering av tobakksrøyk i mors liv og under oppveksten skal det iverksettes tiltak overfor gravide og småbarnsforeldre.

Sosial- og helsedirektoratet arbeider for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom bruk av snus og helse. Enkeltstudier viser økt risiko for helseskader som følge av snusbruk, men forskningen på området er begrenset og de resultatene som foreligger, er ikke entydige. På bakgrunn av en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil tiltak bli vurdert.

Sosial- og helsedirektoratet har også under arbeid forslag til en strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet for en kommende femårsperiode.

Grønn resept

Ordningen med grønn resept har vært i bruk fra oktober 2003. Ordningen forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet og finansieres over kap. 720 post 01. Ordningen omfatter en stimuleringstakst for legen og faglig veiledningsverktøy til bruk i konsultasjon og oppfølging av pasienten. Taksten er avgrenset til bestemte diagnoser og utløses når grønn resept forskrives som alternativ til medisiner. Det faglige verktøyet og resepten kan brukes overfor alle pasienter som vurderes å ha nytte av livsstilsveiledning og hjelp til omlegging av helseatferd, selv om legen ikke utløser taksten.

Takstbruksundersøkelsen for perioden 1. juli 2004 til 1. juli 2005 utført av Rikstrygdeverket viser at taksten er utløst 28 400 ganger. Dette er en økning på om lag 2 000 ganger sammenliknet med innføringsåret. En delevaluering basert på legers erfaringer er viktig for videreutvikling av ordningen. Som ledd i videreutviklingen av ordningen skal det faglige veiledningsmateriellet revideres, og det skal legges vekt på å styrke kompetansen hos leger bl.a. gjennom videre- og etterutdanningstilbud. Arbeidet med å utvikle modeller for oppfølgingstiltak for pasienter på grønn resept videreføres og evalueres i del II som kommer i 2007.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi et helhetlig og samordnet tilbud til gravide og til barn og ungdom 0–20 år. Det skal satses på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Tjenesten skal ha fokus på barn og unge i risikosonen for å kunne sette inn tiltak på et tidligst mulig tidspunkt. I Opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2008 er det økt fokus på forebyggende psykososialt arbeid blant barn og unge. Innen utgangen av 2008 er helsestasjons- og skolehelsetjenesten planlagt styrket med 800 årsverk, jf. Opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2008. Det vises til omtale under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse post 62.

I St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse er Helse- og omsorgsdepartementet gitt i oppdrag å evaluere et språkkartleggingsprosjekt ved fireårskontrollen på noen helsestasjoner. Dette er et samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Målsettingen er best mulig oppfølging av barn med innvandrerbakgrunn i førskolealder for å sikre gode norskkunnskaper ved skolestart. Evalueringen gjennomføres høsten 2005. Deretter vil en prøveordning bli igangsatt i noen utvalgte kommuner med midler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås å flytte 39,5 mill. kroner til drift og administrasjon av miljø og helsetiltakene, skolefruktordningen, arbeidet med tobakksskadeforebygging, fysisk aktivitet, ernæring og enkelte andre folkehelsetiltak fra kap. 720 post 01 til kap. 719 post 21.

Videre foreslås 12 mill. kroner flyttet fra kap. 719 post 21 til kap. 719 post 79. Dette er tilskudd til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, befolkningsundersøkelsen HUNT, Norsk institutt for genøkologi og Ammehjelpen.

Merknad til budsjettforslaget

Posten foreslås opprettet for å dekke utgifter som har vært ført opp under kap. 720 post 01. Det foreslås flyttet 13,5 mill. kroner til ordningen for partnerskap for folkehelse og 11,2 mill. kroner til forebyggende arbeid med kost, mosjon og røykfrihet fra kap 720 post 01 til kap 719 post 60.

Merknad til budsjettforslaget

Posten foreslås styrket med 3 mill. kroner til arbeidet med å forebygge antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner. Posten foreslås redusert med 1,1 mill. kroner som overføres til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt post 01 til drift av referanselaboratorium for tuberkulose. Dette er en permanent oppgave for instituttet og er pålagt i medhold av tuberkulosekontrollforskriften.

Elektronisk samhandling

Formål og hovedprioriteringer

Sosial- og helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for å samordne og legge premisser for en hensiktsmessig IT-utvikling i sosial- og helsesektoren. Dette omfatter ansvar for gjennomføring av strategi og tiltak beskrevet i den nasjonale strategien for elektronisk samarbeid S@mspill 2007. Sentralt i dette arbeidet er optimal bruk av helsenettet, sørge for etablering og vedlikehold av nødvendig terminologi og standarder, bidra til god informasjonsflyt og at flere aktører deltar i det elektroniske samarbeidet.

Visjonen for S@mspill 2007 er helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samarbeid. Strategien konsentreres gjennom to hovedsatsinger:

• Styrke informasjonsflyten i sektoren gjennom tiltaksområdene infrastruktur, informasjonsstruktur, informasjonssikkerhet, elektroniske pasientjournaler, meldingsutveksling og fagstøtte.

• Inkludere flere aktører, med fokus på pasienter og brukere, apotek og kommunal helse- og sosialtjeneste tettere i pasient- og brukerforløpet. Videre vil innsatsen for å bidra til at leger og legekontor deltar i den elektroniske samhandlingen over helsenettet videreføres.

Det skal legges økt innsats i måling og dokumentasjon av status, utvikling og gevinster i hele planperioden.

Resultatrapport 2004

En viktig konklusjon fra evaluering av den foregående strategiplanen Si @! var at planen hadde bidratt til økt fokus på elektronisk samhandling i sektoren og at etablering av det nasjonale helsenettet hadde vært et vesentlig bidrag til infrastrukturen. Nåværende strategiplan – S@mspill 2007 ble lagt frem i mars 2004 og gjelder for perioden 2004–2007. Strategien viderefører gode tiltak og resultater fra tidligere planer, og er laget i nært samarbeid med regionale helseforetak og sektoren forøvrig.

Av sentrale tiltak og resultater oppnådd i 2004 kan nevnes:

De 5 regionale helsenettene er knyttet sammen med sentral infrastruktur til et sammenhengende nasjonalt helsenett. Selskapet Norsk Helsenett AS ble stiftet 27. september 2004, med de 5 regionale helseforetakene som eiere. Selskapet har et nasjonalt ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av basis kommunikasjonstjenester med høy kapasitet og tilgjengelighet, for sikker og effektiv samhandling i helsevesenet. Dette er det første store samarbeidstiltaket de regionale helseforetakene gjennomfører på IT-siden.

10,6 mill. kroner var avsatt i budsjettet for å sikre at legekontorene skulle koble seg til Norsk Helsenett. I samarbeid mellom direktoratet, Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening ble partene enige om et tilbud til landets fastleger som innebar at de kunne få dekket alle investeringsutgiftene til oppkobling til helsenettet og en betydelig støtte til PKI-etablering. Responsen på tilbudet var god.

Det er etablert et kommuneprogram som bygger på avtalen mellom Regjeringen og KS om kvalitetsutvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Prosjekter i seks fyrtårnskommuner skal, gjennom å synliggjøre muligheter og dokumentere gevinster, vise vei og virke stimulerende for andre kommuner. De valgte fyrtårnsprosjektene er Trondheim, Stavanger, Sandefjord, Kongsvinger/Eidskog, seks kommuner i Nord-Gudbrandsdal og Ses@m Tromsø.

Tilstandsvurdering

Fokus i det nasjonale arbeidet med elektronisk samarbeid har de siste årene særlig vært rettet mot helseforetak og allmennleger. Forutsetninger og løsninger for at de skal kunne samhandle elektronisk er på plass. Det er nå behov for å ta tak i utfordringer knyttet til oppkobling av flere aktører som privatpraktiserende spesialister og kommunale helse- og omsorgstjenester til Norsk Helsenett. Behovet for å utvikle en bedre samhandling mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste blir understreket i flere offentlige utredninger, blant annet gjennom NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. Flere utredninger peker på elektroniske løsninger som et vesentlig bidrag til å møte utfordringene.

Mange kommuner har, eller er i ferd med å ta i bruk IT i pleie- og omsorgssektoren. Etter hvert som løsningene også skal brukes til elektronisk samarbeid med andre aktører, vil nye utfordringer bli identifisert. For å møte utfordringene, må det tas et nasjonalt koordineringsgrep. Koordinering innebærer å utarbeide standarder, bli enige om det faglige innholdet, sikre enhetlige og gode sikkerhetsløsninger, tilpasse fagsystemer og tilrettelegge organisasjon og rutiner for denne typen samarbeid. Men det må også iverksettes hensiktsmessige virkemidler for å forankre satsningen i kommunene og motivere til deltakelse.

Satsingsområde og resultatmål for 2006

Gjennomføringen av S@mspill 2007 skal skje skrittvis, fokusert og ved å ansvarliggjøre de som skal dra nytte av satsingene. Strategien skal følges opp av årlige planer hvor satsningsområdene konkretiseres med definerte tiltak ut fra prioriterte mål. I 2006 vil følgende områder være i fokus:

• Arbeidet med oppkobling av fastleger og kommuner til Norsk Helsenett må videreføres. Det er også en utfordring å få med privatpraktiserende spesialister og andre viktige samhandlingsparter i helse- og sosialtjenesten.

• Arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for elektroniske pasientsystemer med sikte på bedre og mer fleksibel informasjonsutveksling og informasjonsdeling videreføres.

• Alle helseforetak og Rikstrygdeverket skal ha tatt i bruk standard løsning for meldingsutveksling med PKI (virksomhetssertifikat) og tilrettelegge for elektronisk forsendelse og mottak av meldinger, som epikrise, legeregning og henvisning over Norsk Helsenett.

• Løsninger for elektronisk samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og helseforetak, samt gode referansemodeller for oppkobling av kommuner til Norsk helsenett skal være klar for bred spredning.

• Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren skal ligge til grunn for sektorens informasjonssikkerhetsarbeid.

Kodeverk og pasientklassifikasjonssystemer

Behovet for entydige og oppdaterte kodeverk er stadig økende. For å kunne utvide den aktivitetsbaserte finansieringen til alle områder innenfor spesialisthelsetjenesten, arbeides det med å utvikle klassifikasjonssystemer i likhet med DRG-systemet som brukes i Innsatsstyrt finansiering. Sosial- og helsedirektoratet er gitt et samlet ansvar for å lede og koordinere det pågående utviklingsarbeidet som trengs for dette formål. Utvikling av pasientklassifikasjonssystemer krever at det utvikles primærkodeverk og at aktivitets- og kostnadsinformasjon blir tilgjengelig. Etter dette kan det utvikles pasientklassifikasjonssystemer som senere kan benyttes som grunnlag for finansiering.

I 2004 ble det gjennomført en rekke utviklingstiltak. En ny versjon av kodeverket for primærhelsetjenesten er tatt i bruk. Det er startet opp et arbeid med å utvikle nye kodeverk for laboratorier som kan gi grunnlag for nye klassifikasjoner og betalingssystemer for prøver og analyser foretatt både ved private og offentlige medisinske laboratorier. Det er videre startet utprøving av nyutviklet kodeverk som gir komplett mulighet til å beskrive prosedyrer for poliklinisk behandling/dagbehandling og innleggelser. Dette arbeidet skal kunne gi et felles ISF-system for begge omsorgsnivå i fremtiden. Det er også startet et utviklingsarbeid for nye pasientklassifiseringssystemer med hensikt å utvide dagens ISF-ordning til nye pasientgrupper innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering.

Utstyrsregistrering

Formålet med utstyrsregistrering er å sikre oversikt over hvem som er ansvarlig for medisinsk utstyr som tilbys på det norske markedet. En slik registrering er opprettet som en følge av § 7 i forskrift om medisinsk utstyr av 12. januar 1995. Et utstyrsregister har vært drevet av Leverandørforeningen for helsesektoren, på oppdrag og med tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sosial- og helsedirektoratet forvalter tilskuddet.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2004 vurdert utstyrsregistreringen og driften av denne i Norge. Sosial- og helsedirektoratet har på bakgrunn av erfaringer og endrede behov besluttet å overta driften av det norske utstyrsregisteret fra og med 2006. Dette er i tråd med praksis i andre EU/EØS land.

Merknader til budsjettforslaget for 2006

Det foreslås følgende budsjettmessige overføringer fra kap. 720 post 21:

• 4,2 mill. kroner til drift av Fritt sykehusvalg overføres til kap. 720 post 01

• 0,8 mill. kroner i tilskudd til Dopingtelefonen foreslås flyttet til kap. 728 post 70

Det foreslås en nedsetting av bevilgningen med 3 mill. kroner for å finansiere andre prioriterte oppgaver. Reduksjonen er knyttet til arbeidet med standardisering av informasjonssystemer og informasjonsutveksling, samt utvikling, drift og distribusjon av kodeverk, klassifikasjon og termer. Som følge av innføringen av ordningen med provenynøytral merverdiavgift for statsforvaltningen er bevilgningen foreslått redusert med 6,607 mill. kroner.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Formål og hovedprioriteringer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) er en selvstendig etat, underlagt Sosial- og helsedirektoratet. SAFHs to hovedoppgaver er utstedelse av autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet og administrasjon av turnustjeneste for leger og kiropraktorer. I tillegg forvalter SAFH tilskuddsordning til sykehus og opptreningsinstitusjoner for turnusleger og fysioterapikandidater, samt tilskuddsordning for kiropraktorkandidater i turnustjeneste. SAFH behandler også søknader fra turnusleger om tilskudd til dekning av reise- og flytteutgifter for å tiltre turnustjeneste.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell skal behandle søknader for helsepersonell raskt og med sikte på å ivareta den enkelte søkers rettssikkerhet på forsvarlig måte. Det skal etterstrebes så god kvalitet på avgjørelsene at man sikrer at søkere som får autorisasjon har de kvalifikasjoner som kreves, slik at man ivaretar pasientenes sikkerhet, bidrar til god kvalitet på helsetjenestene og dermed sørger for at befolkningen har tillit til helsevesenet.

Resultatrapport 2004

SAFH fattet i 2004 omlag 19 650 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens, hvorav omlag 1500 avslag. Antall mottatte søknader var 20 172, noe som var omtrent som i 2003. Siden 2001 har det vært en betydelig økning i antall autoriserte med utdanning fra land utenfor EØS-området (fra 257 i 2001 til 1 015 i 2003). Administrasjon av turnustjenesten for leger har økt betydelig på grunn av økt antall kandidater som søker turnusplass og økt antall turnusleger. I 2005 utgjør det årlig omlag 1200 turnusplasser. Omlag 400 saker må behandles særskilt fordi turnusleger søker om særplass.

Fra 2003 ble gebyrene økt med sikte på at driften av SAFH i hovedsak skulle bli selvfinansiert. Dette skjedde ikke, hovedsakelig på grunn av avtagende antall søknader etter overgangsforskriften for de 11 nye yrkesgruppene som fikk profesjonsgodkjenning ved ikrafttredelse av helsepersonelloven fra 1. januar 2001. Overgangsordningen utløper 1. januar 2008, men det forventes et begrenset antall nye søknader fra disse gruppene i årene fremover.

Mål for 2006

Det antas at antallet søknader om autorisasjon eller lisens vil holde seg på samme nivå i 2006 som i 2005. Det er usikkert hvilken betydning EU-utvidelsen fra mai 2004 vil få for søknadsmengden fra helsepersonell fra de nye medlemslandene. I 2004 mottok SAFH bare omlag 300 søknader fra de ti nye EU-landene, hvilket var omtrent samme antall man mottok fra disse landene før de ble medlemmer i EU. Antall turnusleger forventes å være om lag 1200–1300. Det er et viktig mål for SAFH at saksbehandlingen er effektiv og forsvarlig og i henhold til internasjonale forpliktelser. Det foreslås et budsjett på 18,5 mill. kroner.

Det vises til for øvrig til kap. 3724 post 02 der gebyrinntekter til SAFH er ført opp.

Rekrutteringstiltak/faglig utvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med tilskuddsordningen er å bedre legesituasjonen i distrikts- og utkantkommuner og bidra til forskning og fagutvikling i allmennmedisin og i allmennlegenes samhandling med andre. Målet er å sikre befolkningen tilgang på likeverdige legetjenester uavhengig av geografi, økonomi og sosiale forhold. Tiltakene omfatter bl.a. turnustjenesten, rekruttering og stabilisering i allmennlegetjenesten, interkommunalt samarbeid samt særskilt fagutvikling innen legevaktmedisin og distriktsmedisin. Posten dekker også direkte kostnader knyttet til forvaltningen av midlene.

Resultatrapport og tilstandsvurdering

I forbindelse med og etter innføringen av fastlegeordningen har det skjedd en betydelig økning i årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten. Per 30. juni 2005 var det 89 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister), mens det ved innføringen av fastlegeordningen per 30. juni 2001 var 277 ledige lister. Andelen hjemler uten fast lege er forsatt høy i enkelte fylker, spesielt i Sogn og Fjordane og Finnmark. Situasjonen er spesielt vanskelig i enkelte kommuner i indre Finnmark, og da særlig i områder hvor en stor del av befolkningen er samer. Andelen ubesatte fastlegehjemler har i en periode vært relativt høy i Nordland og enkelte fylker på Østlandet, men er nå noe bedret. De fleste hjemlene uten fast lege har vært besatt med vikarer for kortere perioder.

Veiledningsordningen for turnusleger i kommunehelsetjenesten ble i 2004 utvidet til å omfatte alle fylker. Evalueringer viser at turnuslegene er meget godt fornøyd med ordningen. I 2005 ble det bevilget omlag 5,9 mill. kroner til veilederordningen.

Departementet ga i 2004 Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i oppdrag å følge opp særskilte tiltak for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane. Høgskolen i Sogn og Fjordane gjennomførte i 2004 en spørreundersøkelse blant fastlegene i fylket samt blant de legene som hadde sluttet i løpet av de fem siste årene. Målet var å kartlegge hvilke faktorer som avgjorde legenes valg. Undersøkelsen viste at én av de viktigste rekrutteringsfaktorene er kvaliteten på turnustjenesten, og at leger som slutter kommer fra kommuner med høy vaktbelastning. Tiltakene har derfor vært spesielt rettet inn mot interkommunale legevaktordninger, kvalitetssikring av turnustjenesten, mulighet for spesialisering i allmennmedisin for unge leger i indre Sogn og fagutvikling i kommunehelsetjenesten. Det siste har blant annet hatt fokus på behandling av diabetes. Med bakgrunn i gode erfaringer fra veiledningsordningen i kommunene, har fylkesmannen og Helse Førde startet et toårig prøveprosjekt med gruppeveiledning av turnusleger på sykehusene i Helse Førde som supplement til veiledningen ved de respektive sykehusavdelingene.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har også utviklet en nettløsning for turnusleger som skal velge plass i kommunehelsetjenesten. Ordningen har store effektiviseringsgevinster, og vil fra høsten 2005 tas i bruk i alle fylker. Det ble i 2005 bevilget 0,5 mill. kroner til fylkesmannen i Sogn og Fjordane til tiltak for forbedring av turnustjenesten for leger.

Et senter for distriktsmedisin ved Universitetet i Tromsø har fra 2002 vært drevet som et prosjekt – Nasjonalt nettverk for distriktsmedisin. Senteret omfatter også prosjektet Program for forskning og fagutvikling. Formålet med prosjektene har vært å styrke rekruttering og stabilitet innen allmennlegetjenesten i utkantstrøk i Nord-Norge, styrke forskning, fagutvikling og nettverksbygging, og vedlikeholde og styrke kapasiteten til undervisning og veiledning av legestudenter og turnusleger i disse områdene.

Det er fra høsten 2004 gitt tilskudd til etablering og oppbygging av et Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen, jf. Stortingets behandling av St. meld. nr. 43 (1999–2000) Om akuttmedisinsk beredskap og Innst. S. nr. 300 (2000–2001). Senteret er tilknyttet UNIFOB AS ved Universitet i Bergen og faglig forankret ved Seksjon for allmennmedisin. Senteret skal bl.a. bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling, etablere nødvendige nasjonale, faglige standarder, drive forskning, nasjonal kompetanseoppbygging og spredning av kompetanse. En sentral oppgave er å øke kunnskapen om akuttmedisinsk beredskap, blant annet i forhold til sårbare grupper innenfor rus og psykiatri. Kompetansesenteret forventes å være i full drift i løpet av 2007.

Utviklingsprosjektet Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms ble etablert i 2003 og skal etter opprinnelig plan avsluttes ved årsskiftet 2005/2006. Prosjektet har som målsetting å bedre rekruttering, stabilitet og faglig kvalitet i den kommunale helse- og sosialtjenesten i 10 kommuner i Midt-Troms. Prosjektet skal også bidra til å øke tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetjenestene gjennom interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom desentraliserte spesialisttjenester. Tiltaket er forankret i kommunene og i Helse Nord og administreres fra Lenvik kommune. Fokusområder i 2004 har blant annet vært interkommunalt samarbeid om legevakt, kompetansenettverk mellom pleie- og omsorgstjenestene, samfunnsmedisinsk arbeid, samt etablering av et interkommunalt nettverk for kvalitetsutvikling i helse- og sosialtjenesten (LØKTA). Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har blant annet som mål å stimulere til helhetlige pasientforløp (polikliniske spesialisthelsetjenester, desentraliserte sengeposter innenfor geriatri, medisinsk rehabilitering og palliativ behandling, og dialyse). I tillegg deltar senteret i et internasjonalt samarbeid i prosjektet Sustainable Rural Health Care Networks sammen med Høgskolen i Tromsø, Utviklingssenteret og institusjoner i Sverige, Skottland, Island og Finland. Prosjektet er bl.a. finansiert med betydelige midler fra EU. Samarbeidsprosjektets hovedutfordring er å identifisere kritiske faktorer og på denne bakgrunn utvikle, prøve ut og evaluere nye modeller for samhandling og kompetanseoppbygging i helsetjenesten i perifere befolkningsområder. Utover disse aktivitetene er det etablert et byggeprosjekt som planlegger og prosjekterer et bygg som skal samle de interkommunale fellestjenester og desentraliserte spesialisthelsetjenester. I 2005 ble det bevilget til sammen 2,0 mill. kroner i støtte til prosjektet Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms og til prosjektering av nytt bygg som skal samle de forskjellige tjenester.

Støtte til deltakelse i veiledningsgrupper for spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin i indre Finnmark og Nordland ble i 2005 utvidet til hele Nord-Norge. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen i Finnmark og har stor betydning for stabiliteten i legetjenesten.

I 2004 ble det bevilget nærmere 4 mill. kroner til tilleggsutdanning i «nasjonale fag» for utenlandske leger (203 godkjente leger/kandidater) og til norske studenter som studerer medisin på kjøpte plasser med gebyrstipend i utlandet (31 godkjente kandidater). Ordningen vil gradvis kunne bli trappet ned ut fra redusert behov, dels grunnet nye regler for gjensidig godkjenning innen EU/EØS, og dels grunnet bedre tilgang på leger utdannet i Norge.

Satsningsområder og mål for 2006

For å møte rekrutterings- og stabiliseringsutfordringene i deler av allmennlegetjenesten samt behovet for forskning og fagutvikling foreslår departementet å videreføre tilskudd til de omtalte aktiviteter.

Nasjonalt kompetansesenter for legevakt i Bergen forutsettes å trappe opp sin aktivitet i henhold til vedtatte forutsetninger. Dette omfatter en styrking med 1,1 mill. kroner til forskning i allmennmedisin (legevaktmedisin). Tilskudd til rekruttering og stabilisering i allmennlegetjenesten i Sogn og Fjordane og Finnmark videreutvikles. Når det gjelder prosjektet Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms involverer dette helse-, sosial- og næringsutvikling i midt-Tromsregionen, og har i løpet av prosjektperioden blitt svært synlig både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samhandling innen og mellom nivåer og sektorer gir prosjektet et viktig bidrag til stabilisering i regionen slik at befolkningens tilgjengelighet til nødvendige tjenester kan sikres. Det utvikles erfaringer som har stor overføringsverdi til andre regioner. I sin innstilling til statsbudsjettet for 2005 anmoder sosialkomiteen departementet «om å legge til rette for videre prosjektering og realisering av distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms», jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005). Departementet foreslår at det gis tilskudd som sikrer at utviklingsprosjektet kan videreføres i perioden 2006–2007. Departementet tar også sikte på tilskudd som kan brukes til veilederfunksjon overfor andre kommuner og helseforetak som planlegger aktiviteter av tilsvarende karakter.

Når det gjelder fremtidig status for prosjektet i distriktsmedisin ved Universitetet i Tromsø, vil dette bli tatt stilling til ved vurderingen av forslag til fremtidig organisering av forskning i allmennmedisin, se under.

For 2006 foreslås det at tilskudd videreføres og fordeles på følgende tiltak:

• Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen

• Rekruttering og stabilisering av legesituasjonen i Sogn og Fjordane

• Videreutdanning av primærleger i Nord-Norge

• Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms

• Veiledningsprogram for turnusleger i kommunehelsetjenesten

• Utviklingsarbeid innen distriktsmedisin i Nord-Norge

• Kvalifiseringstiltak for leger utdannet i utlandet

Evaluering av fastlegereformen 

Departementet har en løpende oppfølging av fastlegeordningen i samarbeid med Rikstrygdeverket, Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Gjennom et 5-årig program koordinert av Norges forskningsråd er det foretatt en forskningsbasert evaluering. Oppdraget til Forskningsrådet avsluttes i 2005. Oppfølgingen av reformen skjer også i samarbeid med KS, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

Departementet ferdigstilte i desember 2004 en statusrapport om fastlegeordningen som omfattet perioden fra innføringen 1. juni 2001 til 31. desember 2003. Hovedinnholdet i denne ble omtalt i 2005-budsjettet.

Innfrielse av de rettigheter innbyggerne gis gjennom fastlegeordningen forutsetter tilstrekkelig legedekning. Ved utgangen av andre kvartal 2005 sto fortsatt 62 000 innbyggere (1,3 pst.) på en liste betjent av vikar. Registerdata fra Rikstrygdeverket viste på samme tid at 112 kommuner hadde uttilfredsstillende mulighet for legebytte. Til sammenligning gjaldt dette 146 kommuner rett etter innføringen av fastlegeordningen og 103 kommuner ved utgangen av 2003. Legedekningen er spesielt mangelfull i noen mindre sentrale områder, jf. omtale foran under Stimuleringstiltak innen allmennlegetjenesten.

Det har funnet sted en generell styrking av legeårsverkene i kommunehelsetjenesten de senere år. Veksten i årsverk innenfor allmennmedisinsk offentlig legearbeid har imidlertid vært mindre enn ønsket. Undersøkelser viser at kommunene i gjennomsnitt ikke har utnyttet fullt ut den muligheten den individuelle fastlegeavtalen gir til å styrke allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Årsaker til dette undersøkes nærmere i et forskningsprosjekt administrert av Forskningsrådet. Prosjektet forventes sluttført i løpet av høsten 2005. Se for øvrig omtale av legetjenesten i sykehjem under programkategoriomtalen til 10.60 Omsorgstjenester.

Kommunene har ansvar for å sikre tilstrekkelige ressurser til de legeoppgaver det er behov for. Departementet har i rundskriv I-3/2005 bedt kommunene om både å sikre tilstrekkelige legeressurser til allmennmedisinsk offentlig legearbeid og om å sikre kapasitet på fastlegenes lister slik at det er listeplass til alle som ønsker det, reell valgmulighet ved legebytte, kapasitet til å ta imot tilreisende og personer som ikke er tilknyttet fastlegeordningen med mer. Kommunene som kontraktspart er også bedt om å følge opp at fastlegene overholder sine forpliktelser blant annet med hensyn til tilgjengelighet.

Departementet vil videreføre en forskningsbasert evaluering i 2006, men i et mindre omfang enn hittil. Det er spesielt behov for kunnskap om hvordan fastlegeordningen fungerer for brukere med sammensatte og/eller spesielle behov som for eksempel kronisk syke, eldre med demens og asylsøkere. I tillegg vil departementet vurdere evalueringsbehovet på grunnlag av Forskningsrådets oppsummeringsrapport fra det oppdrag de har gjennomført i løpet av 5-årsperioden når rapporten foreligger på nyåret 2006.

I behandlingen av sosialkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2005 ba Stortinget gjennom romertallsvedtak «Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin», jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005). Komiteen sluttet seg til beskrivelsen som ble gitt av departementet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) vedrørende behov for forskning og fagutvikling innen allmennmedisinen. Komiteen la vekt på at forskningen og fagutviklingen må ha som målsetting å styrke kunnskapsgrunnlaget for praktisk utøvende allmennmedisin og derfor må knyttes nært opp mot praktiserende allmennleger. Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet av høsten 2005 ferdigstille en utredning med forslag til hvordan et slikt utviklingsarbeid kan organiseres og finansieres. Departementet vil komme tilbake med et forslag for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2006 etter vurdering av direktoratets forslag og etter drøfting med berørte aktører.

For 2006 foreslås forskning i allmennmedisin styrket med 1,1 mill. kroner. Det vises til omtale foran hvor det framgår at denne styrkingen skal skje på området legevaktmedisin.

Departementets forberedelse, innføring og oppfølging av fastlegeordningen har i perioden 2003 til 2005 vært gjenstand for forvaltningsrevisjon i regi av Riksrevisjonen. Riksrevisjonen avleverte i april 2005 sin endelige rapport «Riksrevisjonens undersøkelse om forvaltning av og måloppnåelse i fastlegeordningen» (Adm. rapport nr. 1 2005). Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om fastlegeordningen har ført til bedre styring og kontroll med kostnadene og tjenestetilbudet, og i hvilken grad ordningen har bidratt til kvalitet og kostnadseffektivitet i allmennlegetjenesten.

Riksrevisjonen understreker forskjellene mellom kommuner av ulik størrelse når det gjelder styring og kontroll med fastlegeordningen. Departementet følger opp de anmodninger som gis i rapporten i samarbeid med aktuelle instanser/aktører.

Det foreslås tilskudd i 2006 til videre evaluering av fastlegereformen samt til forskning og fagutvikling innen allmennmedisin, statistikkutvikling og aggregering av data for forsknings- og styringsformål.

Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten

Departementet ga i 2003 Statistisk sentralbyrå (SSB) i oppdrag å videreutvikle prosjektet Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SEDA), basert på uttrekk fra den elektroniske journalen til et utvalg allmennleger. Formålet med SEDA er å gi data til legenes kvalitetsutvikling i egen praksis, statistikkutvikling og aggregering av data for forsknings- og styringsformål. Prosjektet har et stort potensial, blant annet når det gjelder å utvikle statistikk over henvisninger og epikriser.

I 2005 gjennomfører SSB datauttrekk fra journaler for tre utvalgte måneder. I 2006 vil innkomne data bli analysert. SSB vil i tillegg gi sine vurderinger av muligheten for videreutvikling og drifting av datainnhenting på permanent basis. I den forbindelse vil SEDA også bli sett i sammenheng med oppfølging av Nordisk medicinalstatistisk komités (NOMESKO) anbefalinger om etablering av statistikk for ikke-innlagte pasienter.

Departementet ser behov for å etablere en offentlig statistikk fra allmennlegetjenesten. Statistikkutvikling vil kunne bli et viktig ledd i kunnskapsbasert planlegging og styring og i sikring av større helhet i pasientforløp gjennom effektivt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Dataene vil også kunne gi grunnlag for forskning og fagutvikling for bedre å kunne møte pasientenes/brukernes behov, jf. omtale under Evaluering av fastlegereformen. I tillegg er det ønskelig å stimulere til en generell kvalitetsheving av allmennlegepraksis.

Departementet vil etter at SSB har avlevert sin rapport, i samarbeid med berørte aktører ta stilling til hvordan nasjonal statistikk for allmennlegetjenesten bør innhentes, og i hvilket omfang. Dette vil bli vurdert i forhold til andre former for tilsvarende datainnsamling og databehandling/tilbakemelding innen allmennmedisinske miljøer, for eksempel i NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). Det er et sentralt prinsipp at rapportering gjøres på en for allmennlegene enkel og troverdig måte.

Departementet vil gi tilskudd i samsvar med aktuell framdrift av prosjektet.

Utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2005 disponeres 11 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Handlingsplanen er en oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Av disse midlene er 5,4 mill. kroner overført til Sametinget til finansiering av 2 fagstillinger til oppfølging av helse- og sosialsaker, videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet. Sosial- og helsedirektoratet forvalter de øvrige 5,6 mill. kroner til iverksetting av de andre tiltak i planen. Av disse midlene er Senter for samisk helseforskning i 2005 tildelt 4,3 mill. kroner til ordinær drift og analyse av data fra helse- og levekårsundersøkelsen i samiske områder.

Handlingsplanen utløper ved utgangen av 2005. Departementet har i samråd med Sametinget besluttet at arbeidet skal videreføres i 2006. De prinsipielle vurderinger gjort i Mangfold og likeverd vil danne grunnlaget for videre arbeid, men uten at det formuleres noe nytt plandokument. Fylkesmannen i Finnmark vil få en sterkere rolle i iverksettingsarbeidet. En samarbeidsgruppe på administrativt nivå mellom Sametinget, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, aktuelle underliggende etater og fagmiljøer vil bli etablert i løpet av høsten 2005. Gruppen skal komme med forslag til tiltak for å utvikle likeverdige tjenester, blant annet gjennom videre oppfølging av Mangfold og likeverd.

Det vises for øvrig til kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse for omtale av utvikling av nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning innen psykisk helsevern.

For 2006 foreslås bevilget 11,5 mill. kroner til tilskudd til driftsmidler til Sametinget, til prosjektvirksomhet som forvaltes av Sametinget, driftsmidler til Senter for samisk helseforskning og til iverksetting av tiltak videreført fra handlingsplanen. Økningen fra 2005 skal primært styrke forskningsaktiviteten.

Grenseløst i Nord

Rapporten Grenseløst i nord om grensekommunesamarbeid mellom tre kommuner i Nord-Finland og ni kommuner i Finnmark og Nord-Troms ble overlevert til statsminister Vanhanen og statsminister Bondevik i Uleåborg den 18. mai 2004. Etablering av en grensesamarbeidskoordinator som skal se situasjonen i helse- sosialtjenesten i begge land under ett, er et viktig tiltak innenfor helse- og sosialsektoren. Koordinatoren skal være en sakkyndig kontaktperson som kan beskrive og forklare landenes ulike tjenestesystem i forhold til bl.a. organisering, finansiering og personellbruk. Oppdraget er forankret hos fylkesmannen i Finnmark og skal videreutvikles i 2006. En tilsvarende stilling er under etablering i Finland.

Alternativ behandling

Organisasjoner med utøvere innen alternativ behandling er invitert til å søke Sosial- og helsedirektoratet om godkjenning etter forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling. De første organisasjonene er godkjent, og direktoratet har flere søknader om godkjenning til behandling. Registerordningen ble i løpet av høsten 2004 etablert som elektronisk register i Brønnøysundregistrene.

Forbrukerombudet har i 2005 videreført aktivt tilsyn med markedsføring av alternativ behandling.

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utført utredninger om utdanningene innen homøopati og akupunktur, og behandlingsformene naprapati, osteopati og manuellterapi med sikte på vurdering av autorisasjon etter lov om helsepersonell. Direktoratet har anbefalt fireårige høyskoleutdanninger innen både akupunktur og homøopati, samt etablering av bransjeinterne krav for ulike grupper autorisert helsepersonell som anvender akupunktur. Direktoratet har ikke tilrådd autorisasjon av noen nye grupper, men foreslår at manuellterapeuter får beskyttet spesialisttittel hjemlet i forskrift om spesialistutdanning. Departementet har utredningene til vurdering og vil på et senere tidspunkt komme tilbake til oppfølging av utredningene.

Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG), som er en bransjeorganisasjon etablert på departementets initiativ, omfatter stadig flere av medlemsorganisasjonene innen alternativ behandling. Sosial- og helsedirektoratet gir driftsstøtte til sekretariatet. Arbeid med kontaktforum for dialog mellom utøverorganisasjoner (i og utenfor SABORG), pasientorganisasjoner og helsemyndighetene er videreført i 2005. Sosial- og helsedirektoratet koordinerer disse tiltakene.

Høsten 2003 startet departementet i samarbeid med Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), forprosjektering av et offentlig informasjonssenter om alternativ behandling, lokalisert til Tromsø. Hensikten med tiltaket er å bidra til å ivareta behovet til pasienter, pårørende, helsepersonell, forvaltningen og andre om nøytral, forretningsuavhengig informasjon om alternativ behandling. I 2005 ble det bevilget 2,2 millioner kroner til etablering av informasjonssenteret. Det tas sikte på at informasjonssenteret er i full drift i løpet av 2006.

Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ behandling (NAFKAM) ble i 2000 etablert i samarbeid mellom Norges forskningsråd (NFR) og Universitetet i Tromsø. I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv, sluttet Stortinget seg til forslaget om en styrking og utvidelse av NAFKAMs drift og vitenskapelige aktivitet. I 2005 er NAFKAM gitt tilskudd direkte fra departementet i tillegg til midler fra kap. 701 post 50 Norges forskningsråd mv. Kontrakten med NFR utgikk 1. august 2005. Etter dette opphørte NFRs bidrag til finansiering av NAFKAM, og departementet overtok avtaleforholdet til Universitetet i Tromsø og det direkte ansvaret for grunnbevilgningen til NAFKAM. Virksomheten er forankret i et strategidokument for NAFKAMs forskningsvirksomhet, undervisning om alternativ behandling, rådgivningsoppgaver og nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

For 2006 foreslås tilskudd til drift og videre utvikling av NAFKAM, til etablering og drift av informasjonssenter om alternativ behandling i Tromsø, til drift av den frivillige registerordningen ved Brønnøysundregistrene, til drift av kontaktforum, til støtte til sekretariatets funksjon for SABORG, til oppfølging av utredningsarbeidene og eventuelt til andre tiltak omtalt i Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) Om lov av alternativ behandling av sykdom mv. Arbeidet med feltet skal også omfatte samarbeid og erfaringsutveksling mellom nordiske myndigheter knyttet til rettslige og utenomrettslige tiltak på området. Når det gjelder forskning innen feltet alternativ behandling, vises også til omtale under kap. 701 Forskning.

Helsesamarbeidet med Kina

Helsesamarbeidet med Kina er forankret i Memorandum of Understanding inngått mellom helseministrene i henholdsvis Kina og Norge i 1999, i en treårig samarbeidsavtale inngått i 2002 og en Addendum til Memorandum of Understanding som eksklusivt konsentreres om samarbeid innen tradisjonelle kinesisk medisin, undertegnet høsten 2004.

Over kap. 724 post 21 disponeres 1,3 mill. kroner til utvekslingstiltak, herunder tiltak innen tradisjonell kinesisk medisin koordinert av NAFKAM. Over kap. 719 post 70 er det bevilget 0,4 mill. kroner til tiltak mot hiv/aids i Kina i samarbeid med norske frivillige organisasjoner. I tillegg kommer 2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet som er kanalisert via NORAD til hiv-/aidsforebyggende tiltak i Kina. Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjett for samarbeidet med Kina er 1,7 mill. kroner for 2005. Det foreslås at tilskudd til samarbeid med Kina videreføres i 2006.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Stortinget behandlet våren 2005 Stortingsmelding nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Regjeringen varslet i denne meldingen at den ønsker å sette et skarpere søkelys på den voksende innvandrerbefolkningens spesielle helseproblemer og behov for tilpassede virkemidler. Spesielle utfordringer er knyttet til det å kunne tilby adekvate helsetjenester når forfølgelse, flukt og eksiltilværelse har gitt, eller kan gi, helse- og sykdomsmessige konsekvenser.

Sosial- og helsedirektoratet har etablert en ekstern faglig ressursgruppe og Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (SOHEMI). Økt brukermedvirkning og styrking av egen fagkompetanse blir vektlagt. På bakgrunn av resultatene fra Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med helsetjenesten til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente (2004) har direktoratet iverksatt ulike tiltak som skal bidra til bedre helsetjenester overfor de aktuelle grupper.

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), med seksjon for Flyktninghelse og tvungen migrasjon er omtalt under kap. 743 Statlige stimuleringtiltak for psykisk helse.

For 2006 foreslås bevilget tilskudd til oppfølging av forslagene i Stortingsmelding nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse og St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Norge – om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar og av Stortingets behandling av disse meldingene. Videre foreslås midler til videreføring av arbeidet med de etablerte ressurs- og rådgivningsgruppene, samt midler til utarbeidelse, oversettelse og utgivelse av relevant brosjyre- og informasjonsmateriell. Det foreslås også midler til oppfølging av arbeidet mot kjønnslemlestelse, oppfølging av resultatene fra Helsetilsynets landsomfatende tilsyn med helsetjenesten til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og andre tiltak som har som mål å utvikle helsetjenesten slik at den blir bedre tilpasset en flerkulturell befolkning. Arbeidet skal også inkludere utvikling av forslag om målbare og konkrete mål for det politiske målet om likeverdige helsetjenester (jf. Vedlegg til Kommunal- og regionaldepartementets St.prp. nr. 1 (2005–2006) om inkludering av innvandrere).

Nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Sosial- og helsedirektoratet publiserte våren 2005 nye, faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Det er også utgitt en publikumsversjon med mål å tydeliggjøre og styrke gravides kunnskap om det anbefalte innholdet i svangerskapskontrollene. Det vil bli utarbeidet informasjon om rettigheter og det norske systemet når det gjelder svangerskap, fødsel og barseltid for minoritetskvinner og -familier. Tiltak for å heve kompetansen hos jordmødre og leger i svangerskaps- og fødselsomsorgen er startet og videreføres i 2006.

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lagt fram en ny Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten – …og bedre skal det bli! Forslaget har vært på bred høring og har vært drøftet med departementet før ferdigstillelse av strategien. Målet er god kvalitet på sosial- og helsetjenestene i alle ledd. Dette innebærer at tjenestene:

• Er virkningsfulle

• Er trygge og sikre

• Involverer brukerne og gir dem innflytelse

• Er samordnet og preget av kontinuitet

• Utnytter ressursene på en god måte

• Er tilgjengelige og rettferdig fordelt

Det er etablert arbeidsgrupper med sikte på å utvikle handlingsplaner som skal styrke brukeren og utøveren, bedre ledelse og organisasjon samt styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene.

Viktige tiltak som skal bidra til og understøtte kvalitetsforbedring i tjenestene, er etablering av kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre, samt utvikling av faglige retningslinjer. For spesialisthelsetjenestens del vises det til omtale under kap. 728 post 21 Spesielle driftsutgifter. Når det gjelder primærhelsetjenesten og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, er faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen et eksempel, se over.

Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten (GRUK) ble etablert som en stiftelse i 1999 med mål å fremme god kvalitet i sosial- og helsetjenesten i samarbeid med helsemyndigheter og institusjonseiere. GRUK er i dag et fagmiljø med bred kompetanse på områder som kvalitetsforbedring og -monitorering, prosjektstyring, prosessforbedring, IKT-utvikling mot helse- og sosialsektoren og samhandling i tjenestene. Departementet og Sosial- og helsedirektoratet ser at det i forbindelse med implementeringen av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten vil være behov for den kompetanse GRUK innehar.

Stiftelsen GRUK sin virksomhet har til nå vært fullt ut oppdragsfinansiert. Departementet ønsker å sikre den videre driften av GRUK gjennom en viss basisfinansiering fra 1. januar 2006. En arbeidsgruppe med representanter fra departementet, Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og GRUK utreder høsten 2005 nærmere den videre organisasjonsform for GRUK.

For 2006 gis tilskudd til direktoratet til å følge opp Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, utvikle faglige retningslinjer og til drift av GRUK.

Fysioterapitjenesten

Den kommunale fysioterapitjenesten ble senest gjennomgått i forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 36 (1989–1990) Røynsler med lova om helsetenesta i kommunane. Etter den tid har denne tjenesten, som den eneste av de kommunale helsetjenester, ikke vært gjenstand for en bredere gjennomgang.

Departementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å foreta en kartlegging av den kommunale fysioterapitjenesten. I oppdraget inngår blant annet å utarbeide en oversikt over utviklingen av fysioterapitjenesten fra kommunehelsetjenesteloven ble innført i 1984 og frem til i dag når det gjelder:

• De funksjoner fysioterapeutene ivaretar når det gjelder forebyggende tjenester, kurative tjenester, rehabilitering/habilitering, innen pleie- og omsorgssektoren mv.

• Kunnskapsgrunnlaget som de ulike deler av fysioterapitjenesten i kommunen baserer sin virksomhet på

• Hvordan funksjonene ivaretas, og årsverksinnsats på de ulike funksjoner, med geografisk fordeling

• Beskrivelse av samarbeid og samhandling med andre tjenesteområder

• Antall fysioterapeutårsverk knyttet til fastlønnsstillinger og driftsavtalepraksiser for de ulike funksjoner, inkludert utbredelsen av praksiser med oppsplitting av avtalehjemler

• Kostnadsutviklingen av fysioterapivirksomheten, knyttet til de ulike funksjoner og tilknytningsformer, inkludert trygdens kostnader

Videre har departementet bedt om at en også kartlegger fysioterapifagets kunnskaps- og kompetanseutvikling de siste årene.

Kartleggingen skal danne grunnlaget for en evaluering av tjenesten. Departementet vil komme tilbake til omtale av arbeidet når kartleggingen er gjennomført.

Budsjettforslag for 2006

For 2006 foreslås 10 mill. kroner overført fra kap. 724 post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen til å dekke utgifter til implementering av utvidet krav til veiledet tjeneste for å få adgang til å utøve selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor en nasjonal trygdeordning.

Jordmorutdanningen er omorganisert ved at høgskoleutdanningen er utvidet fra ett til to år. Den 1-årige turnustjenesten som Helse- og omsorgsdepartementet har hatt ansvar for, opphører i løpet av 2006. Departementet har forpliktet seg til å rammeoverføre midler til UFD. Det foreslås at 3,96 mill. kroner overføres til UFD.

For 2006 foreslås bevilget 146,8 mill. kroner til aktivitetene som er beskrevet ovenfor.

Satsningsområder 2006

Det foreslås bevilget 13,671 mill. kroner til NHV, WHO-stipend og til NIOM.

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et selvstendig forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Senteret har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Kunnskapssenterets overordnete mål er å bidra til effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helsetjenester ved å sette helsetjenesten og forvaltningen bedre i stand til å fatte beslutninger som kommer pasienter og befolkningen til gode. Kunnskapssenterets bidrag er å sørge for at forskningsbasert kunnskap er oppsummert på en systematisk måte og er tilgjengelig for alle som trenger det for å fatte beslutninger på ulike nivåer.

Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er kunnskapshåndtering og kvalitetsmåling. Forskning, undervisning og formidling er viktige aktiviteter som skal understøtte kjerneaktivitetene.

Senteret prioriterer problemstillinger der det er faglig uenighet, varierende praksis, usikkerhet om tiltakets nytteverdi, problemstillinger som omfatter store pasientgrupper eller alvorlige tilstander, som har stor interesse for allmennheten og tiltak som vil koste samfunnet store summer å ta i bruk eller investere i.

Resultatrapportering 2004

Sosial- og helsedirektoratet er Kunnskapssenterets største oppdragsgiver og har særlig etterspurt kunnskapsgrunnlag innen psykisk helsevern, folkehelsearbeid og screening i forbindelse med utvikling av nasjonale retningslinjer. De regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk og helsepersonell er andre viktige bestillere.

Kunnskapssenteret har blant annet bidratt med utredninger om behandling og forebygging av influensa ved en verdensomspennende epidemi, organisering av behandling ved akutt hjerteinfarkt og vurdering av refusjon for parathormon ved osteoporose.

Kunnskapssenteret har i 2004 oppsummert forskningsbasert kunnskap i form av oversikter, metodevurderinger og varsling om nye metoder innenfor legemidler, diagnostikk, utstyr og prosedyrer. Spørsmål om effekt av behandling eller diagnostisering og kostnad-nyttevurderinger er særlig aktuelt.

Kunnskapssenteret har hatt ansvar for den norske delen av det nordiske Cochrane Centre og er redaksjon for Cochrane Methodology Review Group. Flere av Kunnskapssenterets prosjekter handler om å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for publikum.

Innen kvalitetsmåling (monitorering) har Kunnskapssenteret blant annet gjennomført store pasienterfaringsundersøkelser (PasOpp) i somatiske og psykiatriske poliklinikker og kartlagt helsetilstand og bruk av helsetjenester blant barn og unge i Akershus.

Samarbeidet med Norsk intensivregister om utvikling av et individbasert kvalitetsregister er videreført.

Tilstandsvurdering

Kunnskapssenteret er nasjonal koordinator for arbeidet med de internasjonale databasene Cochrane Collaboration (helsetjenesten) og Campbell Collaboration (sosial- og velferdstjenestene).

Senteret arbeider for at kunnskapshåndtering får en plass i studieplanene for helsepersonell ved universiteter og høgskoler.

Innen kvalitetsmåling arbeider Kunnskapssenteret særlig med å innhente pasientenes erfaringer med spesialisthelsetjenesten (Pas-Opp-undersøkelsene).

Kunnskapssenteret støtter Sosial- og helsedirektoratet i arbeidet med å koordinere og videreutvikle nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Globale helseutfordringer med vekt på problemstillinger i fattige land, utgjør en begrenset, men sentral del av Kunnskapssenterets aktiviteter, blant annet. gjennom samarbeid med NORAD og Verdens helseorganisasjon.

Satsingsområder for 2006

Kunnskapshåndtering

Kunnskapssenteret skal prioritere kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak innen psykisk helse, rusomsorg og rusbehandling, folkehelse, screening og kreftbehandling.

Kunnskapssenteret skal følge opp intensjonene i St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk og etablere seg som et myndighets- og produsentuavhengig organ for kunnskap og informasjon om effekt av legemidler. Aktiviteten skal konsentreres om effekt, bivirkninger og kostnad-nyttevurderinger av legemidler som vurderes for refusjon eller ved utarbeidelse av retningslinjer.

Kunnskapssenteret skal, i dialog med Sosial- og helsedirektoratet, Legemiddelverket og regionale helseforetak, etablere et system for å vurdere ny teknologi (legemidler, diagnostikk, utstyr og prosedyrer) før teknologien innføres i helsetjenesten.

Senteret skal bidra i arbeidet med å etablere nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling i samarbeid med direktoratet og de kliniske fagmiljøene.

Kunnskapssenteret skal støtte de nasjonale medisinske kompetansesentrene i å etablere felles metoder for bruk av forskningsbasert kunnskap i rådgivning.

Videre skal Kunnskapssenteret bidra til å utvikle gode ordninger som sikrer tilgjengelighet og bruk av forskningsbasert kunnskap i primærhelsetjenesten.

Monitorering

Kunnskapssenteret skal utvikle sin rolle som et nasjonalt kompetansemiljø innen kvalitetsmålinger.

Senteret skal videreutvikle de nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene i tråd med departementets beslutning. Det skal legges større vekt på hvordan resultater skal fremlegges og brukes.

Merknader til budsjett 2006

Det foreslås en styrking av driftsrammen med 1,75 mill. kroner til oppfølging av legemiddelmeldingen, jf. omtale ovenfor.

Bevilgningsforslaget er redusert med 1,3 mill. kroner som følge av innføringen av ordningen med provenynøytral merverdiavgift for statsforvaltningen.

Formål og oppgaver

Tjenester som ytes som ledd i en habiliterings-/rehabiliteringsprosess skal ivareta brukerperspektivet, være samordnet, tverrfaglige, planmessige, og gis så nær brukerens hjem og vante miljø som mulig. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal gis til alle som har behov for sammensatt og koordinert bistand, både barn, unge og voksne, uavhengig av funksjonsnedsettelse og årsak til funksjonsnedsettelse. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 21 (1998–1999) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk, og Stortingets behandling av denne.

Resultatrapport 2004

Habilitering av barn

I forbindelse med oppfølging av Strategiplan for habilitering av barn ble det i 2004 gitt støtte til 14 utviklingsprosjekt fordelt på alle helseregioner. De fleste prosjekt har som mål å bedre tilbudet om intensiv habilitering til barn og deres familier. Habiliteringsprosjektet i Vest-Agder, som har som mål å utvikle en ny norsk modell for intensiv habilitering, ble videreført i 2004 og skal etter planen avsluttes i 2006.

Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet (BNS) har startet arbeidet med å evaluere effekt av trening etter Doman-metoden. BNS har fått støtte til å ivareta rollen som «lokomotiv» for utviklingen innen barnehabilitering. Dette innebærer at BNS skal bidra med veiledning, både faglig og forskningsmessig, til de utviklingsprosjekt som igangsettes innen barnehabilitering. BNS skal videre være en pådriver for forskningsutvikling på feltet. Det ble satt av midler til videreutdanning i konduktiv pedagogikk i Tromsø. Studiet ble ikke igangsatt i 2004 på grunn av for få søkere.

Habilitering av voksne

Sosial- og helsedirektoratet ble bedt om å gjennomgå voksenhabiliteringstjenesten i Norge. Formålet er å klargjøre hvordan voksenhabiliteringstjenesten fungerer med hensyn til brukergrupper, innhold, kompetanse og samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten og øvrig hjelpeapparat. Sosial- og helsedirektoratet har bedt Nordlandsforskning om bistand. Arbeidet ble startet opp i 2004. Rapport ble avgitt 1. juli 2005.

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)

Avtalen med Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) ble forlenget i 2004 i henhold til den femårige avtalen.

Det ble i 2004 gjennomført 13 etterutdanningskurs i rehabilitering og individuell plan, og er utarbeidet en nettbasert utdanning i individuell plan. Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid, var hovedfokuset på gjennomføring av nettverkssamlinger i et kommuneprogram, med overordnet mål å framskaffe og formidle eksempler på god rehabiliteringspraksis, med særskilt fokus på individuelle planer, koordinerende enhet og kommunedelplaner for rehabilitering. Det har vært arrangert regionvise nettverkssamlinger med over 700 deltakere. Innenfor forskning rapporteres produktiviteten å ha vært god.

«Det nytter»-prisen

«Det nytter»-prisen, som har vært delt ut årlig siden 1990 til prosjekter innen sosial- og helsesektoren, legger vekt på brukermedvirkning, effektiv ressursutnyttelse og samarbeid på tvers av nivåer, etater og faggrenser. Førsteprisen gikk til Oslo kommune ved ti sykehjem og Ullevål universitetssykehus for et organisatorisk og faglig samarbeid om akutt syke sykehjemsbeboere.

Handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede

Sosial- og helsedirektoratet har som oppgave å følge opp handlingsplanen, som ble lagt fram i desember 2002. Hovedhensikten med planen er samordning av tjenestetilbudet til hørselshemmede både tverrfaglig og tverretatlig. Våren 2004 ble det avholdt samhandlingskonferanser i alle helseregioner. Kompetansen er i stor grad konsentrert på 2. linjenivå. Det mangler fremdeles kompetanse i kommunene. En utfordring er å samordne eksisterende kompetanse, og å styrke kommunenes kompetanse på hørselsområdet. Likemannsordninger, som for eksempel Hørselshjelpordningen, er kjent i hele landet. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Det nasjonale lærings- og mestringssenteret ved Aker universitetssykehus og Hørselshemmedes Landsforbund gjennomført en dagskonferanse om hørselshemmede og deres behov. Ved noen lærings- og mestringssentre er hørselshemmede og tinnitusrammede en del av målgruppen. Det har vært gjennomført en folkeopplysningskampanje. Hørselshemmedes Landsforbund har hatt ansvaret for utforming og gjennomføring av kampanjen. Kompetansenettverk for personer som helt eller delvis mister hørselen som voksne (ReSonare), ble sommeren 2002 igangsatt som et 3-årig modellforsøk. Gjennomføringen av forsøket er forankret i Utdanningsdirektoratet.

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)

Verdens helseorganisasjons klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) ble lansert i januar 2004 med nasjonal konferanse, utgivelse av bok, elektronisk versjon og brukerveiledning. Lanseringen ble fulgt opp med 5 regionale konferanser, deltakelse i internasjonalt prosjekt om kjernesett og stønad til prosjekter.

Tilstandsvurdering

Habiliteringstjenesten og rehabiliteringstjenesten har et bredt arbeidsfelt. For å ivareta alle oppgaver på en god måte er det behov for økte ressurser både i mange kommuner og innenfor spesialisthelsetjenesten. I bestillerdokumentet for 2005 til de regionale helseforetakene er det gitt uttrykk for at de regionale helseforetakene skal prioritere utviklingen av tilbudet innenfor rehabilitering og habilitering. Det går fram av bestillerdokumentet at de regionale helseforetakene skal sørge for rehabiliterings- og habiliteringstjenester til de pasienter som trenger det, herunder nødvendig utredning, kartlegging, trening, opplæring og veiledning av pasienter/pårørende og personell. Tiltak beskrevet i strategiplan for habilitering av barn skal følges opp. Det er presisert at det skal settes av tilstrekkelige ressurser til å ivareta funksjonshemmedes og kronisk syke barns behov for habiliteringstjenester. Veiledningsansvaret overfor familier med funksjonshemmede barn er understreket. Kapasiteten er forutsatt opprettholdt på minst samme nivå som i 2004. Det skal legges til rette for ambulante team i det omfang som er nødvendig. Det regionale helseforetaket skal, i samarbeid med kommunen, vurdere økonomisk og praktisk støtte til familier med funksjonshemmede barn for å kunne muliggjøre valg av treningsmetoder, herunder Doman-metoden. De regionale helseforetakene skal samarbeide slik at det blir størst mulig likhet i vurderingene, slik at barn med forholdsvis like problemstillinger blir behandlet mest mulig likt, uavhengig av hvor i landet de bor. Tilbudet til pasienter med alvorlig hodeskade skal styrkes. Veiledning til kommuner ved utflytting av unge personer fra eldreinstitusjoner skal ivaretas ved behov.

Midlene til utviklingsarbeid innen barnehabilitering for 2004 og 2005 har ført til igangsetting av en rekke prosjekter, med mål å bedre tilbudet om intensiv habilitering. Det er også andre områder innenfor barnehabilitering som trenger et kvalitativt og kvantitativt løft. En ser nå starten på en prosess som på sikt vil kunne gi et bedre tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier.

På bakgrunn av evaluering i 2003 er SKUR vedtatt videreført ut 2006. Forsøks- og utviklingsarbeid og forskning skal prioriteres. Etterutdanningen evalueres og gjennomgås i 2005 i forhold til erfaringer med programmet. For få personer som har rett til å få utarbeidet en individuell plan, har fått individuell plan. Sosial- og helsedirektoratet utarbeider veileder som vil være tilpasset ny forskrift om individuell plan. Kommuneprogrammet Samsynt og framsynt i regi av SKUR, vektlegger kompetanseheving på rehabiliteringsfeltet, herunder å øke bruken av individuell plan.

På hørselsområdet er det manglende kompetanse i kommunene og innen hjelpemiddelformidlingen. Høreapparatformidlingen og høreapparattilpasningen er utilfredsstillende. Mange døve har profitert hørselsmessig på overgang til den nye generasjon høreapparat. Effekten av muligheten den nye teknologien kan gi, forutsetter godt koordinerte rehabiliteringstjenester både teknisk, medisinsk og pedagogisk. Cohlea-implantat vil skape endringer i behovene framover. Gjennom modellforsøket ReSonare er det framskaffet oversikt over omfanget av personer som må betegnes som døvblitte/sterkt tunghørtblitte. Ut fra erfaringer til nå i forsøket synes rehabiliteringsbehovet til døvblitte/sterkt tunghørtblitte å være omfattende og kompetansekrevende.

Arbeidet med implementering av den internasjonale klassifikasjonen ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemninger og helse) videreføres.

Det er gitt støtte til Cerebral Parese Foreningen for å arrangere tilrettelagte sommerleire for personer med cerebral parese med sammensatte funksjonshemninger på Eidene Senter i Vestfold.

Satsingsområder og mål i 2006

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker fortsatt å fokusere på habilitering av barn og styrking av rehabiliteringstilbudet til alvorlig hodeskadde. Tilbudet til synshemmede og helhetlig hørselsomsorg skal styrkes. Videre ønsker Helse- og omsorgsdepartementet å fokusere på voksenhabilitering, som oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å utarbeide utkast til en nasjonal plan for rehabilitering. Når planutkastet foreligger vil departementet utarbeide en ramme for utvikling av rehabiliteringsområdet.

Finansieringsansvar og bestilleransvar for opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene mv. og lungesykehusene skal overføres til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2006.

Det vises til omtale under kap. 732 post 70.

Habilitering av barn

Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger ofte et bredt og langsiktig habiliteringstilbud. Habilitering av barn vil fortsatt være et prioritert område. I sin innstilling til statsbudsjettet for 2005 uttalte sosialkomiteen følgende: «Komiteen vil understreke at foreldre med hjerneskadde barn som trenger habilitering, må sikres et likeverdig tilbud om råd og veiledning, uavhengig av bosted. Opprettelse av et kompetansesenter for habilitering av barn med hjerneskade ved Øverby-prosjektet på Gjøvik er et virkemiddel som bør vurderes i den sammenheng.»

Sosial- og helsedirektoratet peker på at landets barnehabiliteringstjenester, som er en del av spesialisthelsetjenesten og organisert innenfor helseforetakene, fungerer i dag som betydelige kompetansemiljøer. Habilitering av barn er et satsingsområde som i flere regioner følges opp med økte midler til utviklingsarbeid og til utvidelse av kapasiteten. Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet er tiltenkt en funksjon som «lokomotiv» for utvikling innen barnehabilitering i Norge. Sosial- og helsedirektoratet ser ikke at det er grunnlag for å etablere et eget kompetansesenter for habilitering av hjerneskadde barn. Sosial- og helsedirektoratet ser imidlertid behov for å styrke de kompetansemiljøene som allerede eksisterer rundt om i landet og som er en del av spesialisthelsetjenesten.

På bakgrunn av Sosial- og helsedirektoratets vurdering finner ikke departementet grunnlag for å opprette et kompetansesenter for habilitering av barn med hjerneskade ved Øverby-prosjektet. En mer langsiktig og varig faglig styrking av tilbudet innen barnehabilitering er viktig. Videreføring av igangsatte prosjekter vil bli prioritert. Nye habiliteringstilbud som utvikles gjennom disse prosjektene forutsettes videreført som varige tiltak innenfor de regionale helseforetakenes ramme. I det videre utviklingsarbeidet vil det bli satset på fortsatt utvikling av intensive habiliteringstilbud, utarbeiding av standardiserte oppfølgingsprogram, mer brukerrettet praksis, informasjonsarbeid rettet mot familier, bl.a. gjennom oppretting av en egen nettportal. «Lokomotiv»-funksjonen innen barnehabilitering forutsettes videreutviklet. Videreutdanning i konduktiv pedagogikk forutsettes igangsatt høsten 2005 ved Høgskolen i Tromsø, som en prøveordning, dersom det melder seg nok søkere.

I forbindelse med 2-årssatsingen i regi av Sosial- og helsedirektoratet knyttet til tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, er individuell plan et viktig tema både i opplæringsprogrammet og på konferansene som skal holdes fylkesvis i 2006.

Habilitering av voksne

Helse- og omsorgsdepartementet mottok Sosial- og helsedirektoratets gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten 1. juli 2005. Det går fram av kartleggingen at voksenhabiliteringstjenesten fortsatt i stor grad er en tjeneste for personer med psykisk utviklingshemning. Det er derfor brukere med store behov, for eksempel voksne med cerebral parese, som ikke har mottatt tjenester fra voksenhabiliteringstjenesten. Det framgår av rapporten at mange innen målgruppen har behov for betydelig bedre oppfølging i flere deler av spesialisthelsetjenesten enn de får i dag. Voksenhabiliteringstjenesten er ulikt organisert, noe som kan føre til at tjenesten utvikler seg ulikt og gir ulike tilbud. Innholdet og kompetansen i voksenhabiliteringstjenesten er preget av de gruppene som det ytes tjenester til, primært psykisk utviklingshemmede. Sosial- og helsedirektoratet viser til at det er liten bredde i kompetansen, noe som gir begrensninger i forhold til å ivareta andre diagnosegrupper. Kompetansen er vernepleier-/miljøarbeiderdominert, og er preget av lav legedekning. Det er også mangel på psykologtjenester. Det er store ulikheter i henvisningsprosedyrer. Samarbeidet med andre deler av spesialisthelsetjenesten ser ofte ut til å være problematisk. Sosial- og helsedirektoratet vil arbeide videre med forslag til konkrete tiltak for habiliteringstjenesten for voksne, og herunder oppgavefordeling mellom voksenhabilitering og øvrig spesialisthelsetjeneste.

Helhetlig tjenestetilbud til mennesker med hørselshemninger

Sosial- og helsedirektoratet vil også i 2006 arbeide med å gjennomføre og følge opp tiltak i handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Fokus vil være på videreføring av arbeidet med retningslinjer for hørselssentralene, «hørselshjelperordningen» sin rolle, oppfølging av tiltaksplanen for pleie- og omsorgstjenestene til eldre hørselshemmede, videreutvikling av lærings- og mestringssentrene som arena i hørselsomsorgen, tverrfaglige oppfølgingsrutiner når det gjelder Cochlea implantat, videreføring av treårig modellforsøk i Nordland, oppfølging av initiativ vedrørende kompetanseheving når det gjelder de audiologifaglige yrkesprofesjonene. På bakgrunn av kapasitetsproblemer knyttet til operasjoner med Cochlea implantat, er det tatt initiativ til å øke den samlede kapasiteten. Rikshospitalet HF har landsfunksjon for Cochlea implantatoperasjoner for barn. I tillegg vil Rikshospitalet HF operere noen voksne. Haukeland Universitetssjukehus og St. Olavs hospital har et operasjonstilbud for voksne under oppbygging. Sosial- og helsedirektoratet har anslått behovet for operasjoner hos voksne til om lag 200 personer per år. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å utarbeide faglige retningslinjer for operasjoner med Cochlea implantat. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet har avgitt rapport om behandlingstilbud for tinnitusrammede i juni 2005. Den påpeker at tilbudet er for dårlig i forhold til utredning, behandling og rehabilitering. Personer med tinnitus bør i utgangspunktet hjelpes på lavest mulig behandlingsnivå. Kommunenes ansvar vil være å oppdage behov, foreta grunnleggende utredning og behandling, henvise til spesialistbehandling og gi oppfølging under og etter behandling. Det er foreslått en rekke tiltak for å styrke kompetansen og bedre tilbudet til denne gruppen. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet vurdere egnet oppfølging av arbeidsgruppens forslag til tiltak.

Styrking av rehabiliteringstilbudet til mennesker med synshemminger

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet et utkast til plan for rehabiliteringstilbudet, hvor det overordnede målet er at voksne synshemmede skal få dekket sine behov for rehabilitering uavhengig av bosted, og med tilstrekkelig kompetanse. Forslagene skal vurderes i forbindelse med Nasjonal plan for rehabilitering.

Tilbud til pasienter med alvorlig hodeskade

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag, i samarbeid med de regionale helseforetakene, å vurdere hva rehabiliteringstilbudet til mennesker med alvorlig hodeskade bør inneholde og hvordan det bør organiseres. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å planlegge hvordan en kan få til en styrking av tilbudet. Sosial- og helsedirektoratet har foreslått en tre-fase-modell for tjenestetilbudet, slik denne modellen er utviklet i bl.a. Danmark. Fase 1 innebærer tidlig behandling og tidlig rehabilitering. Denne funksjonen foreslås knyttet til hvert av sykehusene som har nevrokirurgisk enhet (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø). Spesialisert rehabilitering i fase 2 foreslås knyttet til rehabiliteringsavdeling eller rehabiliteringssykehus i hver av de fem helseregionene. Det er en forutsetning at hver enhet får tilstrekkelig mange pasienter årlig til å utvikle og opprettholde kompetanse i tidlig spesialisert nevrorehabilitering. Rehabilitering etter sykehusopphold (fase 3) omfatter ambulant virksomhet, poliklinikk, senfasetilbud og kommunale tjenester.

Rehabilitering i forhold til mennesker med alvorlig hodeskade forutsettes tatt inn i Nasjonal plan for rehabilitering. Pasienter med alvorlig hodeskade får tjenester i alle helseregioner. Ullevål Universitetssykehus, Sunnaas sykehus og Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand gir tilbud til denne pasientgruppen i Helse Øst og Helse Sør. I Helse Vest gis det tilbud ved Haukeland universitetssjukehus og Nordåstunet. I Helse Midt-Norge er det tilbud ved St. Olavs Hospital, og ved Ålesund sykehus har en arbeidet med pasienter med alvorlig hodeskade i flere år. I Helse Nord er det tilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. I alle regioner arbeider en med å utvikle tilbudet, og ser på tilbudene i Danmark som gode modeller. Ovennevnte forslag vil kunne bidra til en helhetlig utvikling og styrking av tilbudet til personer med alvorlig hodeskade i alle regioner.

Tilbud til mennesker med Huntington sykdom

Sosial- og helsedirektoratet ga sin tilråding om tilbudet til denne gruppen 1. juli 2005. På bakgrunn av Sosial- og helsedirektoratets tilråding vil det bli arbeidet videre med spørsmålet knyttet til boformer med heldøgns omsorg og pleie, veiledning og kompetansespredning og styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra mv.

Det vises til omtale under kap. 732 post 70.

Resultatrapport 2004

Legemiddelassistert rehabilitering

Som følge av rusreformen ble også LAR-sentrene fra 1. januar 2004 overført til de regionale helseforetakene. Virksomheten ved sentrene er definert som tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk og således en del av spesialisthelsetjenesten og organisatorisk lagt inn under ulike HF. Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har regionale spesialistsentra med inntaks-, oppstart-, og veiledningsfunksjoner for sine respektive helseregioner. Helse Midt-Norge har organisert rusbehandling, herunder LAR-senteret i Trondheim, som eget helseforetak (Rusbehandling Midt-Norge HF). Helseregion Vest har også et eget tiltak for Rogaland. Helseregion Sør er organisert gjennom samarbeidsfunksjoner mellom Buskerud, Vestfold og Telemark og mellom Vest- og Aust-Agder. Etter rusreformen ble Senter for legemiddelassistert rehabilitering i Oslo (MARIO) delt i en statlig funksjon og en kommunal funksjon. Medikamentassistert rehabilitering i Helse Øst (MAR Øst) er, ved siden av å være regionsenter for helseregion Øst, nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering. Den kommunale funksjonen (MAR OSLO) har oppfølgingsansvaret for LAR-brukere i Oslo kommune. Fra 2004 inngår også kostnader til drift av sentrene samt legemiddelkostnadene i LAR i rammebevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732.

Rehabiliteringsarbeidet i LAR foregår i regi av kommunens sosial- og helsetjeneste. Stortinget sluttet seg i 2001 til en desentralisert modell for legemiddelassistert rehabilitering. Alle regioner har meldt om at modellen er implementert og i god utvikling, men med noen særlige utfordringer for de større byene, jf. kapittel 761 post 63 om kommunal oppfølging av rusmiddelmisbrukere i LAR. Det rapporteres om at stadig flere fastleger tar del i rehabiliteringsarbeidet.

Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitet i Oslo avholder regelmessige regionsvise kurs i rusmiddelmedisin for leger og psykologer. Forskningsprosjektet Medikamentassistert abstinensorientert rehabilitering: Et alternativ til vedlikeholdsbehandling (Forsøk med nedtrapping ved bruk av legemidler til yngre heroinmisbrukere), ble igangsatt i 2002 og skal avsluttes i 2005.

Ved utgangen av 2004 var 3003 pasienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering – 522 flere enn ved forrige årsskifte. 475 personer stod på vente- og søkerliste ved utgangen av 2004 – en nedgang på 75 personer sammenlignet med samme tidspunkt i 2003.

På landsbasis var fordelingen slik per 31.12.04:

En helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering ble startet opp i 2003 og levert høsten 2004.

Satsingsområder og mål i 2006

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006–2008. Som en oppfølging av handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005 er det utarbeidet årlige statusrapporter om rusmiddelsituasjonen. Siste rapport av juli 2005 kan vise til at mye av arbeidet for å redusere de sosiale og helsemessige skadene ved rusmiddelmisbruk har god effekt. Samtidig står vi overfor utfordringer på flere områder som vil bli fulgt opp i den nye handlingsplanen. Innenfor helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde vil særlig innsatsen på følgende områder bli prioritert i ny planperiode: Øke andelen misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstiltak kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet. I samarbeid med justissektoren er det også et mål at flere innsatte rusmiddelmisbrukere får et tilpasset behandlings- og rehabiliteringstilbud.

Stortinget gjorde følgende vedtak 3. mars 2005 i samsvar med kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2003–2004: «Komiteen er gjort kjent med at Regjeringen ikke ser seg i stand til å fremme sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005, og forutsetter at sak om en plan for å øke kapasiteten i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere fremmes så snart som mulig i 2005».

Regjeringen vil innenfor rammen av den nylig fremlagte Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008, som ledd i oppfølgingen av evalueringen av legemiddelassistert rehabilitering, gjennom styringskanalen mot de regionale helseforetakene og forslag til bevilgningsmessig styrking i budsjettforslaget for 2006, følge opp Stortingets vedtak. En evaluering av rusreformen vil bli lagt fram ved utgangen av 2006. Sosial- og helsedirektoratet, som har fått i oppdrag å iverksette tiltak for gjennomføring av evalueringen, har etter utlysning gitt oppdraget til Rogalandsforskning. Evalueringen skal gi svar på hvorvidt rusmiddelmisbrukere som følge av rusreformen har fått et bedre og mer helhetlig tilbud. Samordning av tjenester, den nye henvisningsordningen og implementering av pasientrettighetene er sentrale temaer i evalueringen. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme nærmere tilbake til egnet oppfølging av evalueringen.

I bestillerdokumentet for 2005 til de regionale helseforetakene, er det gitt et klart budskap om at behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere og tilbudet innen psykisk helsevern skal styrkes. Det forutsettes at denne prioriteringen reelt gjenspeiles i de regionale helseforetakenes ressurs- og budsjettdisponering for 2005, slik at den prosentvise vekst innenfor rus og psykisk helsevern skal være sterkere enn innen somatikken. Regjeringen vil legge tilsvarende prioritering til grunn også i 2006. Kravet om større prosentvis vekst for rus enn somatikk vil bli gjort gjeldende for spesialisthelsetjenesten og regionale helseforetak også i 2006. Fylkeskommunene registrerte ikke ventelister og ventetider ved de tidligere fylkeskommunale behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere på en enhetlig måte, og det foreligger derfor ikke sammenlignbare tall for ventelister og ventetider. Rapporter fra de regionale helseforetakene i 2004 viser store variasjoner i ventetid til de ulike behandlingstiltakene, fra en måned opptil ti måneder, bl.a. avhengig av om pasienten er rettighetspasient eller ikke. I løpet av 2005 vil Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med Norsk Pasientregister, utarbeide et system for ventelisteregistrering på rusområdet som etter planen iverksettes fra 2006. Ventelisteregistreringen vil da være samordnet med øvrig ventelisteregistrering innen spesialisthelsetjenesten.

Etter iverksetting av rusreformen fra 2004, har det årlig vært en klar budsjettmessig styrking av bevilgningen til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk i regi av de regionale helseforetakene, jf kap. 732 for nærmere omtale.

I tillegg til kapasitetsmessig styrking, vil det etter rusreformen bli arbeidet videre med kvalitetsutvikling av det samlede behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Et strateginotat utsendt fra Helsedepartementet i juli 2004 «Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Perspektiver og strategier» og rapport med forslag til nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten til rusmiddelmisbrukere, vil være viktige bidrag i det videre utviklingsarbeidet på området. Et helhetlig, tilgjengelig og kvalitativt godt tilbud til rusmiddelmisbrukere, forutsetter et bredt register av gode kommunale tjenester. Flere rapporter og undersøkelser har imidlertid påpekt mangler ved tjenestene, herunder manglende oppfølging fra den kommunale sosialtjenesten og manglende ivaretakelse av rettssikkerheten. Det vises til programkategori 10.60 for nærmere omtale.

Legemiddelassistert rehabilitering

Resultatene fra en uavhengig og helhetlig evaluering av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering forelå i november 2004. Hovedfunnene er følgende: Systematisk rehabiliteringsinnsats og oppfølging av LAR-brukere gir resultater, blant annet ved at mange LAR-brukere er blitt bedre i stand til å dra nytte av andre tiltak og behandlingsformer, mange, men på langt nær alle LAR-brukere har kommet ut av belastet rusmiljø, antall overdoser er betydelig redusert – LAR har åpenbart reddet mange liv, og mange LAR-brukere har fått vesentlig bedre fysisk og sosial funksjonsevne og bedre livskvalitet. LAR anses således langt på vei som en vellykket strategi for rehabilitering av opiatavhengige og et utmerket skadereduserende tiltak. Evaluators beregning viser dessuten at nytte/kostnadsforholdet for LAR, sammenlignet med «ikke-LAR» er klart positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Ifølge evalueringen har tiltaket imidlertid et klart forbedringspotensiale blant annet ved at resultater med hensyn til rusfrihet og rehabilitering varierer markert på landsbasis, og at ventetid til LAR varierer mye og er til en viss grad bostedsavhengig. Ventetid til LAR på evalueringstidspunktet var ifølge evalueringen generelt sett lang, varierende fra 1 år i Oslo til 2 år i Helse Midt/Nord. Det er også dokumentert store variasjoner i organisering, innhold, praksis og grad av behovsdekning. Ifølge evalueringen fremstår ikke LAR som et likeverdig tilbud i hele landet.

Sosial- og helsedirektoratet overleverte, som svar på oppdrag om å vurdere gjeldende regelverk og organisering av tilbudet, våren 2005 sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratets hovedanbefaling er integrering av LAR organisatorisk i helseforetakene (i tverrfaglig spesialisert behandling), alminneliggjøring faglig som del av det generelle tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og regulering gjennom samme lovgivning som annen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Forslaget innebærer at de særskilte inntaks- og utskrivingskriterier for LAR bortfaller og erstattes av faglig vurdering basert på opiatavhengighet, forsvarlighet og effekt av behandling. Det utarbeides faglige retningslinjer for utredning, behandling og rehabilitering. Hovedmodellen som et trekantsamarbeid (spesialist-fastlege-sosialtjeneste) videreføres.

Helse- og omsorgsdepartementet har etter dette avholdt en høringskonferanse med bred deltakelse fra tjenestene, organisasjoner og brukerrepresentanter. Høringsinstansene var gjennomgående opptatt av betydningen av kommunal oppfølging og forpliktende kommunal deltakelse i LAR. Når det gjelder framtidig regulering av tilbudet og anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet, er synspunktene delte. Om lag halvparten støtter direktoratets anbefaling og ønsker integrering organisatorisk i helseforetakene og samme regulering som annen rusbehandling. Den andre halvparten ønsker i hovedsak å beholde dagens retningslinjer; særlig påpekt ble viktigheten av å opprettholde krav om at LAR med avhengighetsskapende medikamenter, ikke skal være førstevalget innen rusbehandling.

Det legges til grunn at kvalitet og kapasitet i LAR skal styrkes. Det er et mål at flest mulig som har behov for og nytte av det, skal få et behandlingstilbud og at LAR skal framstå som et bedre og mer tilgjengelig tilbud når det vurderes som aktuelt. Det framtidige LAR-tilbudet må dessuten i større grad framstå som et enhetlig tilbud nasjonalt.

Som oppfølging av evalueringen av LAR og de faglige anbefalinger som er gjort på bakgrunn av denne, vil Helse- og omsorgsdepartementet gi Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer for LAR og for annen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere. Berørte aktører skal trekkes inn i dette arbeidet. De faglige retningslinjene vil særlig inkludere samordning mellom behandling i spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene.

I det kommende arbeidet vil en rekke problemstillinger få en bred gjennomgang, bl.a. vurdering av tiltak som kan sikre kommunal oppfølging, inklusive avveining mellom kommunale LAR-tiltak og andre kommunale tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Vurdering av tiltak for inntak og kontroll, samt hensynet til å unngå utilsiktede og uheldige vridningseffekter vil inngå.

Departementet vil arbeide ut fra at det skal fastsettes en egen forskrift. Denne vil kunne gi løsninger på ovennevnte problemstillinger, så langt disse ikke fanges opp av de faglige retningslinjer. Den lovmessige hjemlingen av forskriften vil bli nærmere vurdert. Faglige retningslinjer og en egen forskrift vil erstatte gjeldende rundskriv for LAR.

Kostnader ved aktuelle tiltak, herunder kommunale kostnader, vil bli kartlagt og vurdert i det kommende arbeidet med faglige retningslinjer og forskrift. Kommunenes merkostnader knyttet til endringer i LAR-opplegget kompenseres.

Arbeidet vil bli lagt opp og gjennomført i nært samarbeid med berørte aktører. Det tas sikte på at faglige retningslinjer og forskrift kan erstatte gjeldende rundskriv fra 1. januar 2007.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (Drug Court)

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 81 (2004–2005) Om lov om endringer i straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll), sluttet seg til Regjeringens forslag som gir grunnlag for forsøk med narkotikaprogram med domstolskontroll. Det vises også til St.prp. nr. 65 (2004–2005) og Stortingets tilslutning til forslag om tilleggsbevilgning i 2005 til oppstart av to pilotprosjekter annet halvår 2005. Narkotikaprogram med domstolskontroll er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg for tungt belastede rusmiddelmisbrukere som ledd i en strafferettslig reaksjon. Som vilkår for betinget dom kan retten fastsette at domfelte gjennomfører programmet. Programmet vil blant annet kunne inneholde et behandlingsopplegg for den enkelte deltaker i tillegg til andre tiltak som vurderes som viktig for den enkeltes rehabilitering og integrering i samfunnet. Narkotikaprogrammet har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme kontroll over rusmiddelmisbruket.

Budsjettforslag 2006

Regjeringen ser det som avgjørende å sikre god tilgjengelighet og kapasitet i det samlede behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere, samtidig som innholdet og kvaliteten i tilbudet bedres for derigjennom å oppnå bedre behandlingsresultater, reduksjon i antallet overdosedødsfall, reduksjon i helse- og sosialproblemer og bedret livskvalitet for den enkelte rusmiddelmisbruker. Utgangspunktet må være en helhetlig satsing der utfordringer når det gjelder kapasitet er et av flere viktige elementer. Samlet foreslås det over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett bevilget 113 mill. kroner til styrking og videreføring av følgende tiltak for rusmiddelmisbrukere i 2006:

På bakgrunn av foreliggende rapporter som tyder på en økning i antall personer som samlet sett henvises til og står på venteliste til behandling, foreslår Regjeringen å videreføre styrkingen av bevilgningen til de regionale helseforetakene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2005 med i alt 51,6 mill. kroner.

Når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering, har det de senere år vært en jevn økning i antall i behandling samtidig som antallet personer på venteliste fortsatt er høyt. Regjeringen ønsker å fortsette utbyggingen av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering slik at flere som kan ha nytte av et slikt tilbud får det. Det foreslås derfor å videreføre styrkingen av bevilgningen til formålet vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2005 med i alt 30 mill. kroner. Med utgangspunkt i regnskapstall for 2004, vil dette gi en økning i antall inkluderte i LAR med om lag 600. Midlene fordeles på kap. 732 post 71–75, kap. 2752 post 70 og kap. 2755 post 70 og skal benyttes til økt behandlingskapasitet.

Når det gjelder oppfølging lokalt og i kommunene, foreslås også styrkingen av bevilgningen til tannhelsetilbud for rusmiddelmisbrukere under behandling i institusjon og tannbehandling som del av lavterskel helsetiltak og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid videreført, jf. nærmere omtale under programkategori 10.60.

Det foreslås avsatt 5 mill. kroner over kap. 726 post 70 til Helse- og omsorgsdepartementets andel av utgifter til Narkotikaprogram med domstolskontroll og gjennomføring av to pilotprosjekter i 2006. Midlene skal nyttes til stipulerte behandlingskostnader for anslagsvis 30 deltakere i 2006 samt kostnader til teamrepresentanter fra helse- og sosialsiden.

Formål og hovedprioriteringer med tilskuddene

Midlene under denne posten har som hovedformål å bidra til tilstrekkelig tilgang på kvalifisert tannhelsepersonell, sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer, økt innsats på forebyggende tannhelsearbeid, sikre et godt tjenestetilbud og stimulere til organisatorisk utviklingsarbeid i fylkeskommunene. Det siste innebærer både fylkeskommunale prosjekter for utprøving av ulike organisatoriske modeller for samarbeid mellom privat og offentlig sektor og øvrig oppfølging av Tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Det faglige samarbeidet på nordisk og europeisk nivå videreføres for bl.a. å utvikle bredere kunnskapsbasis på tannhelsefeltet.

Resultatrapportering 2004 og tilstandsvurdering 2005

Oppfølging av tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid

De to siste årene har personellsituasjonen i den offentlige tannhelsetjenesten blitt bedret. Bedringen kan delvis forklares med en aktiv rekruttering av tannleger fra utlandet. Ved inngangen til 2005 utgjorde tannleger rekruttert fra Tyskland omlag 13–14 pst. av alle tannleger i offentlige sektor. I de kommende år står vi overfor en situasjon hvor avgangen av tannleger i offentlig og privat sektor samlet sett, på grunn av oppnådd pensjonsalder, vil være større enn tilveksten fra de norske utdanningsinstitusjonene. Det er også geografiske forskjeller i tannhelsetilbudet i de ulike landsdeler og fylker. Utfordringen blir å sikre at alle deler av landet har tilstrekkelig med tannhelsepersonell til å gi nødvendig tannhelsehjelp til hele befolkningen. I samarbeid med KS, Den norske tannlegeforening og Norsk tannpleierforening utarbeidet departementet i 2004 en tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid.

Tiltaksplanen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005) under kap. 724 post 21 Tiltak til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten. Flere av tiltakene er basert på informasjons- og opplysningsarbeid rettet mot befolkningen og arbeidsgiversiden. Formålet er å oppnå bedre geografisk fordeling av tannhelsepersonell, en mer hensiktsmessig oppgavefordeling og samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Iversettingen av tiltakene er så langt godt ivaretatt av de som har samarbeidet om planen. Sosial- og helsedirektoratet koordinerer deler av dette arbeidet. Den norske tannlegeforening har innhentet et bedre faktagrunnlag gjennom en praksisundersøkelse blant sine medlemmer. Undersøkelsen skal danne grunnlag for foreningens oppfølging.

Som en del av tiltaksplanen ble tilskudd til følgende tiltak videreført i 2005:

• Midler til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området.

• Rekruttering av tannleger fra EØS-land i regi av A-etat i samarbeid med fylkeskommunene.

• Rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/distrikter med spesielle problemer, som omfatter Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark.

Videre- og spesialistutdanning av tannleger

Det er en geografisk skjevfordeling av tannleger med klinisk spesialkompetanse. For å kunne påvirke fordelingen på landsbasis og sikre befolkningen nødvendig tilgang på spesialkompetanse, gis tilskudd til videre- og spesialistutdanning av tannleger ved universitetene i Oslo og Bergen og til desentralisert utdanning av spesialister ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN). Spesialiststrukturen for tannleger er til vurdering i departementet. Før eventuelle endringer fastsettes, vil forslag bli sendt på høring til aktuelle instanser.

Øvrige tiltak til videreutdanning for tannhelsepersonell

Kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell ble gjennomført i studieåret 2003/2004. Nytt kurs gjennomføres i studieåret 2005/2006. Det er gitt midler til prosjektering/oppstart av et påbyggingsår for tannpleiere med 2-årig utdanning ved hhv Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Oslo.

Etablering av regionale odontologiske kompetansesentra

Departementets tilskudd til etablering og drift av regionale odontologiske kompetansesentra skal sikre odontologiske spesialisttjenester i alle helseregioner og bidra til faglig utvikling av tannhelsetjenesten. Når slike sentra er kommet i drift vil tilskudd fra departementet knytte seg til desentralisert videre- og spesialistutdanning samt forskning og utviklingsarbeid. Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) har i samme periode mottatt tilskudd til planlegging, prosjektering og utvikling og drift av senteret. Det har i 2004 og 2005 pågått et arbeid med å ferdigstille de avtaler som er hjemlet i en intensjonsavtale som ble inngått i 2003. Avtalene omfatter blant annet samlokaliseringen av TkNN i det kliniske bygget for tannlegeutdanningen, og statlige tilskudd til drift av kompetansesenteret. I 2005 ble det vedtatt at et regionalt kompetansesenter for Sør-Norge skal plasseres i Arendal, jfr. St.prp. nr. 65 (2004–2005). Kompetansesenteret skal lokaliseres til Sørlandet Sykehus Arendal. Det er gitt tilskudd i 2005 til Aust-Agder fylkeskommune for å starte prosjektering, investering og utviklingsarbeid for etablering av senteret. Det ble sommeren 2005 inngått en intensjonsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Aust-Agder fylkeskommune om etablering og drift av kompetansesenteret. Det har i 2004 og 2005 pågått et arbeid med å avklare den videre prosessen omkring planleggingen av et regionalt kompetansesenter i Midt-Norge.

Tannbehandlingsmaterialer

Det er gitt tilskudd både i 2004 og 2005 til prosjekter/aktiviteter i regi av Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM). Tilskuddene skal bidra til bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Videre er midler gitt til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG). BVG utreder bl.a. pasienter som antar at deres helseplager skyldes tannfyllingsmaterialer. I 2004 og 2005 gjennomføres en evaluering av Bivirkningsgruppens virksomhet. Evalueringen omfatter pasientevaluering, evaluering av organisasjonen i forhold til mål, rammer og mandat og en overordnet vurdering av samfunnsnytten av en organisasjon som Bivirkningsgruppen.

Sikkerheten ved bruk av tannbehandlingsmaterialer og tannlegeutstyr vurderes kontinuerlig. Sosial- og helsedirektoratet utga i 2003 nye retningslinjer for bruk av tannbehandlingsmaterialer. Disse vil bli revidert ved behov. I 2005 gjøres det en kunnskapsoppsummering på fagfeltet og arbeidet med en veileder for utredning av pasienter som antar at deres helseplager skyldes tannfyllingsmaterialer blir påbegynt. For å ivareta sikkerhet på materialer/utstyr kan man bl.a. utføre produkttesting. På nordisk nivå har departementet tatt initiativ til et samarbeid mellom de statlige helsemyndigheter for å opprette en felles produktdatabase for odontologiske biomaterialer med hensikt å bidra til sikker bruk av tannfyllingsmaterialer. Det er også tildelt midler i 2004 og 2005 for å videreføre et nordisk prosjekt for testing av holdbarhet på «hvite fyllinger» (KVIT-prosjektet).

Som et ledd i oppfølgingen av Miljøverndepartementets handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv fra 2005, er det igangsatt et arbeid med å vurdere eventuelt forbud mot bruk av tannfyllingsmaterialer som inneholder kvikksølv (amalgam), og medisinsk utstyr. Sosial- og helsedirektoratet deltar i dette arbeidet.

Utviklingstiltak i fylkeskommunene

Ett av tiltakene i tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid er utviklingstiltak i fylkeskommunene. Tilskuddet ble etablert i 2003 er gradvis økt hvert år. Midlene skal benyttes til planlegging og utprøving av ulike driftsformer innenfor dagens rammeverk. Formålet er en mer hensiktmessig oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleier og et formalisert samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Erfaringer fra slike prosjekter skal samles i en erfaringsbank.

Forebyggende tannhelsearbeid og kartlegging av tannhelseforhold

Tannhelsetilbudet som ble gitt i en forsøksordning med utvidet tannhelsetilbud til nye grupper (gjennomført i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag), er videreført i 2004 og 2005. De nye gruppene var: Brukere av andre kommunale hjemmetjenester enn hjemmesykepleie, personer med et pleiebehov som ivaretas av pårørende, personer i rusmiddelomsorgen og personer under psykisk helsevern. Erfaringer fra forsøksordningen viser og dokumenterer store tannhelseproblemer og stort behov for tannbehandling hos de gruppene som deltok i prosjektet. Vurderingen av om tannhelsetilbudet gitt til gruppene i forsøksordningen skal bli en landsomfattende ordning vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2005: 11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. Tilbudet i prosjektet videreføres inntil aktuell oppfølging er iverksatt. Når det gjelder tannhelsetilbud til pasienter i rusinstitusjon og i kommunale lavterskeltilbud, vises det til omtale under kap. 761 post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak.

Det er siden 2003 gitt tilskudd til gjennomføring av prosjektet «Tenner for livet – ny giv i helsefremmende og forebyggende arbeid». Det er foretatt en nasjonal kartlegging av tannhelsen blant sykehjemsbeboere. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2005, men satsing på helsefremmede og forebyggende tannhelsearbeid vil videreføres på lokalt nivå.

Bred utredning på tannhelsefeltet

Et offentlig utvalg ble oppnevnt våren 2004. Mandatet til utvalget var å utrede det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. Innstillingen ble avgitt 16. juni 2005 som NOU 2005: 11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet – Et godt tilbud til de som trenger det mest. Utredningen er sendt på høring med frist for uttalelse 1. november 2005. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om oppfølging etter oppsummering og behandling av høringssvarene.

Satsingsområder og resultatmål for 2006

Oppfølging av Tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid

• Midler til rekruttering av tannleger fra EØS-land i regi av Aetat i samarbeid med fylkeskommunene foreslås videreført. Rekruttering av tannleger fra de nye EU-landene vurderes nærmere i 2006 dersom tilgangen på tannleger fra Tyskland avtar.

• Kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning utenfor EØS-området videreføres i 2006 på egnet måte, avhengig av antall søkere og deres kvalifikasjon. Tiltaket rettes primært mot søkere som bor eller oppholder seg i Norge.

• Vikarordningen for tannleger. Det foretas årlig en vurdering av hvilke distrikter/fylker ordningen skal gjelde for, og betingelsene for ordningen.

• Midler til ulike utviklingstiltak i fylkeskommunene.

• Informasjon og opplysningsarbeid rettet mot befolkning, tannhelsepersonell og arbeidsgivere. Den Norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og KS samarbeider med Sosial- og helsedirektoratet.

Videre- og spesialistutdanning av tannleger

Midler til videre- og spesialistutdanning av tannleger videreføres. For å bedre den geografiske fordelingen vil desentraliserte utdanningsprogrammer ved kompetansesentre prioriteres ved eventuell økning av tilskuddene. Det er også behov for tannleger med videre- og spesialistutdanning som kan tiltre stillinger i de regionale odontologiske kompetansesentrene som er under etablering. Videre skal midlene bidra til å sikre lærestedene tilgang på tannleger med dobbeltkompetanse (forskerkompetanse og klinisk spesialkompetanse) der det forventes stor aldersavgang blant vitenskapelig ansatte.

Øvrige tiltak til videreutdanning for tannhelsepersonell

Midler til drift av kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell vil bli nærmere vurdert i 2006. Midler kan også nyttes til utvikling av videreutdanningstilbud for tannpleiere.

Etablering av regionale odontologiske kompetansesentra

Tilskudd til Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) vil følge avtaler som skal inngås mellom Troms fylkeskommune og Helse- og omsorgsdepartementet etter hvert som disse ferdigstilles. Inntil avtalene er klare gis tilskudd til prosjektbasert utvikling og drift av kompetansesenteret. Tilskudd til videre planlegging og etablering i Arendal foreslås økt til 4 mill. kroner. Når det gjelder planleggingen av etableringen av et kompetansesenter i Midt-Norge, vil fremdriften avklares med Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Tannbehandlingsmaterialer

Det foreslås å videreføre tilskudd til prosjekter, standardiseringsarbeid og etablering av en nordisk produktdatabase for å bidra til bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Når evalueringen av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer foreligger, vil resultatene danne grunnlaget for en vurdering av fremtidig tilskudd til dette arbeidet.

Kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten

Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten ble påbegynt i 2005 og videreføres i 2006. Hensikten er å utarbeide gode indikatorer som kan dokumentere kvaliteten på tjenestetilbudet som ytes. Indikatorene skal være et virkemiddel både for brukerne, eierne, fagmiljøer og politikere i arbeide med å utvikle og gi en tjeneste av god kvalitet.

Kvalitets- og styringsinformasjon

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) er i dag etablert som et avidentifiserbart register med konsesjon fra Datatilsynet. Registeret har som formål å gi grunnlag for administrasjon, styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten. NPR eies av Helse- og omsorgsdepartementet og driftes av SINTEF Helse.

Dagens avidentifiserbare registerform legger begrensninger i nytteverdien av NPR som informasjons- og planleggingsverktøy for spesialisthelsetjenesten, herunder muligheten for å kontrollere datakvaliteten. For at NPR skal bli et egnet verktøy for å bedre kvaliteten i helsetjenesten har Helse- og omsorgsdepartement foreslått å utvide registerets formål til å omfatte epidemiologisk og klinisk forskning, og til å danne grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre. Denne typen forskning er et nødvendig grunnlag for kvalitetssikring av pasientbehandlingen og for planlegging og utforming av helsepolitikken. For å ivareta disse formålene på en tilfredsstillende måte foreslås at NPR etableres som et personidentifiserbart register uten samtykke.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i september 2005 på høring et forslag om å etablere NPR som et personidentifiserbart register uten samtykke. Forslaget innebærer at det må gjennomføres en endring i helseregisterlovens § 8 tredje ledd. Etter planen skal saken legges fram for Stortinget våren 2006.

SAMDATA

SAMDATA prosjektet gir styringsinformasjon til beslutningstakere og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten. Prosjektet gir datagrunnlag, indikatorer og analyser av utviklingstendenser innen spesialisthelsetjenesten. Prosjektet gjennomføres ved SINTEF Helse, som publiserer årlige rapporter om utviklingen.

Kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre

Nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten ble etablert i 2003. I februar 2005 ble det publisert data for 15 ulike indikatorer, der 9 omfatter somatiske sykehus og 6 psykisk helsevern. I 2005 blir tre nye indikatorer innenfor psykisk helsevern implementert i kvalitetsindikatorsettet. Seks nye indikatorer innenfor somatikk vurderes.

Kvalitetsinformasjonen, sammen med informasjon om ventetider, inngår i grunnlaget for pasienters rett til fritt sykehusvalg. I tillegg skal data og resultater være et grunnlag for kvalitetsarbeid, gi ledelses- og styringsinformasjon for ledere og beslutningstakere på ulike nivå, og bedre faktagrunnlaget for den offentlige debatt om sykehusenes situasjon og utvikling.

Sosial- og helsedirektoratet skal videreføre og videreutvikle systemet med nasjonale indikatorer innenfor spesialisthelsetjenesten i 2006. Målet er å få flere indikatorer som fokuserer på resultat av behandling. Flere områder av helsetjenesten skal omfattes, herunder helsetjenesten til rusmiddelmisbrukere (jf. omtale under kap. 726 post 21), pleie- og omsorgssektoren (jf. omtale under kap. 0761 post 21) og primærhelsetjenesten (jf. omtale under kap. 724 post 21).

Målet med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetssikring og forbedring av de helsetjenester som ytes. Regionale helseforetak har fått i oppdrag å etablere hvert sitt nasjonale kvalitetsregister i 2004 og 2005 (jf. omtale under kap. 732).

Det er et mål å etablere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige medisinske fagområder ved sykehusene. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å sikre nasjonal samordning ved etablering av nye og videreføring av etablerte registre.

Faglige retningslinjer

Faglige retningslinjer er faglige råd utarbeidet etter internasjonalt anerkjente metoder som skal være et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell skal gjøre for å yte forsvarlige og riktige helsetjenester.

Sosial- og helsedirektoratet er tillagt ansvaret for utforming, kvalitetssikring og formidling av faglige retningslinjer for helsetjenesten. En liste over prioriterte retningslinjer utformes i 2005, samt etablering av en database for faglige retningslinjer i Norge. Databasen skal bidra til formidling og implementering av de faglige retningslinjene, og til enhver tid gi oversikt over retningslinjenes oppdatering og status. Databasen skal også gi nødvendige linker til andre lands databaser for faglige retningslinjer.

Faglige retningslinjer er et prioritert område for utvikling av kvalitet på helsetjenestene. Databasen med faglige retningslinjer må utvikles gjennom tilførsel av et betydelig antall nye retningslinjer i 2006 og de nærmeste årene, samtidig som eksisterende retningslinjer regelmessig revideres.

Trygge tjenester – forebygging av uønskede hendelser i helsetjenesten

Et viktig element i kvalitetsarbeid som skal bidra til gode og sikre helsetjenester er meldeordninger der tjenesten melder uønskede hendelser til felles enhet, og der det skjer en lokal oppfølging av informasjonen med sikte på å lære av, og forebygge liknende hendelser. Meldesystemene kan også ha andre formål, for eksempel tilsyn. En slik ordning er meldeplikten som er knyttet til Statens helsetilsyn; der spesialisthelsetjenestelovens § 3,3 pålegger meldeplikt om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av utøvelse av helsetjeneste. Også hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade skal meldes.

I statsbudsjettet for 2005 redegjorde Helse- og omsorgsdepartementet for arbeid med videreutvikling av meldesystem, herunder Sosial- og helsedirektoratets forslag om å innføre et nasjonalt system for registrering, analyse og forebygging av uønskede hendelser og feilbehandling i somatiske sykehus. Departementet har mottatt et foreløpig forslag til et meldesystem for uønskede hendelser, med hovedformål å fremskaffe læringsinformasjon for forbedringsarbeid i helsetjenesten. I utkastet foreslås det et nytt nasjonalt pasientsikkerhetsregister som skal inkludere alle uønskede hendelser som har betydning for pasienters sikkerhet, som har læring som formål og er «ikke-straffende» ved at opplysningene ikke skal kunne brukes eller gjøres tilgjengelige for påtale- eller tilsynsformål.

Eventuell etablering av et slikt register må sees i sammenheng med den nåværende meldeplikten som er hjemlet i spesialisthelsetjenestelovens § 3,3. Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn har hatt kontaktmøter i utredningsarbeidet. I arbeidet har de blant annet sett på likheter og forskjeller mellom de to ordningene, og vurdert hensiktsmessigheten med å ha felles portal. Statens helsetilsyn konkluderer i sitt arbeid med at selv om utgangspunktet for meldeordningene er likt – å lære av uønskede hendelser, har meldeordningene klare ulikheter med hensyn til meldingskilder, meldingsinnhold, meldingsbehandling og meldingsformål. Både Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet ønsker på sikt en felles portal av de to ordningene, men peker samtidig på en rekke spørsmål som må finne en avklaring.

Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at bruk av meldinger skal bli et bedre brukt redskap for å utvikle gode og sikre tjenester. Samtidig legger departementet vekt på at virkemidlet må brukes på en koordinert måte. Dette innebærer blant annet at det skal være enkelt for tjenesten å forholde seg til meldeordningen. Ideelt sett bør tjenesten kunne forholde seg til én meldeordning for forebygging og læring av feil. Videre må ordningen være utformet slik at den er koplet til helsetjenestens egne systemer for å lære av feil og utvikle god praksis. En meldeordning må derfor ha god lokal forankring og fremstå som et verktøy som er enkelt og nyttig å bruke for helsetjenesten selv.

Ut fra de vurderingene som så langt er medtatt, mener departementet at det er behov for nærmere avklaring av forholdet mellom de to meldesystemene. Departementet har satt i gang et prosjekt, der blant annet Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og de regionale helseforetakene deltar, med sikte på å utvikle og etablere ett meldesystem for uønskede hendelser som er enkelt for helsetjenesten å forholde seg til og som fremmer læring lokalt. Inntil nye tiltak er gjennomført vil departementet legge vekt på og understøtte at eksisterende meldeordning (§ 3,3) best mulig skal understøtte gode og sikre tjenester.

Evaluering av sykehusreformen

Departementet har iverksatt en tredelt evaluering for å belyse og vurdere sykehusreformens virkninger, egnethet og resultater. En prosessevaluering av sykehusreformen ble sluttført i april 2005. Evalueringen har hatt fokus på effektivitet og kommunikasjon i styringssystemet, hvordan staten som eier og myndighetsutøver har utøvet sin funksjon, og hvordan regionale helseforetak har forholdt seg til ny eierstruktur, foretaksmodellen og den overordnede politiske styringen

I 2005 gjennomføres en evaluering som har til formål å belyse helseforetaksmodellens egnethet både helhetlig og i forhold til enkeltstående sentrale egenskaper ved modellen. Dimensjoner som belyses, er blant andre eier/myndighetsdimensjonen, bestiller/utførerdimensjonen, kostnadskontroll og demokratieffekt.

Det tredje tiltaket er en resultatevaluering, administrert av Norges forskningsråd, som skal evaluere reformens resultater på sykehusenes hovedoppgaver. Departementet vil komme tilbake med hovedresultater fra evalueringen i statsbudsjettet for 2007, ut fra hvor langt evalueringen er kommet.

Kommersialisering av innovasjon i helsesektoren

Departementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet finansiert driften av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren (InnoMed) ved SINTEF Helse. Formålet med InnoMed har vært å styrke verdiskapningen og konkurransekraften i norsk helseindustri, samt forbedre helsetjenesten ved å bidra til at det produseres bedre produkter og tjenester for helsesektoren. Avtalen om drift av InnoMed er utgått. På bakgrunn av en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet har departementet gitt direktoratet i oppdrag å ta det overordnede ansvaret for det fremtidige arbeidet med kommersialisering av innovasjon i helsesektoren. For å sikre at det nye InnoMed får en klarere forankring inn mot helsetjenesten har direktoratet opprettet et nytt sekretariat tilknyttet Helse Midt-Norge RHF. Direktoratet har opprettet et programstyre, og det nasjonale nettverket med regionale innovasjonsrådgivere videreføres.

Medisinsk nødmeldetjeneste og felles nødnett

Sosial- og helsedirektoratet er konsesjonær av helseradionettet på vegne av helsetjenesten, og tildeler tilskudd til drift av radionettet til helseforetakene. Direktoratet har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av kravspesifikasjoner, testing av utstyr, samarbeid med andre nødetater og fagutvikling innen feltet.

Direktoratet tildeler tilskudd til nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). KoKom har som hovedoppgave å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste, dvs. det landsdekkende, organisatoriske og kommunikasjonsteknologiske systemet for kommunikasjon innen helsetjenesten.

Stortinget vedtok i desember 2004 å bygge ut et felles digitalt nødnett med brannvesen, politi og helsetjenesten som kjernebrukere. Det første utbyggingsområdet omfatter Østfold, Oslo, Akershus og søndre del av Buskerud. Første område skal være utbygget innen utgangen av 2006. Intensjonen er et landsdekkende nødnett innen 2009. Sosial- og helsedirektoratet ivaretar helsemyndighetenes oppgaver ved utbyggingen av et felles digitalt nødnett.

Datatilsynet ga i mars 2004 varsel om pålegg om kryptering av helseradionettet av hensynet til personopplysningsloven. På grunn av vedtak om realisering av nytt digitalt radionett for nødetatene har Datatilsynet, som en midlertidig ordning, godtatt bruk av mobiltelefon for kommunikasjon av personidentifiserbare opplysninger.

Forsøksprosjekt for spesialistutdanning av leger

I regi av NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo blir det utprøvd nye undervisningsformer i spesialistutdanningen av leger. Det tas i bruk undervisning i små grupper, nettbasert undervisning og ferdighetslaboratorier. Forsøkene ble igangsatt i 2003 og omfatter åtte spesialiteter (barne- og ungdomspsykiatri, psykiatri, anestesiologi, barnesykdommer, geriatri, patologi, fordøyelsessykdommer og klinisk farmakologi). I 2006 vil midlene bli brukt til å fullføre forsøkene, samt evaluere og implementere de vellykte delene i den ordinære spesialistutdanningen.

Kompetansenettverk for sykehusplanlegging

Målsettingen med kompetansenettverket er å oppdatere kunnskap fra norsk og internasjonal sykehusplanlegging, samt systematisere og gjøre kunnskapen tilgjengelig. Tjenesten skal bidra til faglig god og effektiv planlegging, utvikling og utbygging av sykehus. Målgruppen er primært planleggere, utbyggere, regionale helseforetak, helseforetak og statlig godkjenningsmyndighet.

Behandling av overvekt og fedme

Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager. Forebygging anses for å være blant de viktigste tiltakene og inngår i det generelle folkehelsearbeidet, jf. kap. 719 Folkehelse. I tillegg trenger personer med alvorlig overvekt gode behandlingstilbud i helsetjenesten.

På oppdrag for departementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet rapporten Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten ble de regionale helseforetakene gjennom styringsdokumentet for 2004 og bestillerdokumentet for 2005 pålagt å utvikle regionale og flerregionale behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Det har ført til at alle regionale helseforetak i dag tilbyr kirurgisk behandling, og at de fleste har iverksatt eller har under planlegging behandlingstilbud som er mer langsiktig og livsstilsorientert.

I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle flere faglige retningslinjer om utredning og behandling av alvorlig overvektige. Disse retningslinjene retter seg inn mot primærhelsetjenesten, og omfatter både forebygging, utredning, diagnostisering og behandling.

Det påpekes i ovennevnte rapport at det finnes få behandlingstilbud til alvorlig overvektige barn og unge og at forskningsbasert kunnskap om effekten av slike behandlingstilbud er begrenset. Flere regionale helseforetak har derfor utviklet behandlingstilbud for denne pasientgruppen. Departementet har understøttet en slik utvikling ved å tildele midler til prosjekter som skal bidra til å utvikle gode behandlingstiltak for alvorlig overvektige barn og unge samt evaluere effekten av dem. Departementet foreslår at det avsettes midler til å videreføre utviklingen av slike behandlingstilbud.

Hjertestarterprosjektet

Stortinget har bedt Regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for hjertestartere, jf. Innst. S. nr. 300 (2000–2001) romertallsvedtak nr. 1. Departementet inngikk våren 2002 et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som skal realisere prosjektet gjennom innsamlede midler.

Hjertestarterne tildeles til kommuner som har søkt om dette, og til nå er det utplassert om lag 170 defibrillatorer i 137 kommuner. Det er satt som mål at alle utplasseringer skal være ferdig ved årets utgang, totalt 250 defibrillatorer.

Videre er personell med beredskapsansvar, inkludert politi og brannvesen, opplært i bruken av hjertestarterne.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg

Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble opprettet våren 2002. Rådet har bistått de regionale og lokale helseforetakene og fagmiljøene i omstillingsprosessen knyttet til desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Omgjøring av små fødeavdelinger til fødestuer har vært vanskelig og er ikke avsluttet. Det har skjedd en positiv holdningsendring i fagmiljøene til å utvikle et differensiert fødetilbud ved fødeavdelinger og kvinneklinikker. Rådets arbeidsområder vil derfor i 2006 være mer rettet mot de større fødeavdelingene.

Rådet deltar i flere planlagte og påbegynte prosjekter. Rådet ser det som ytterst viktig å samordne arbeidet fra svangerskapsomsorgen og fødselsomsorgen ved bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten for derved å få et helhetlig tilbud til de gravide.

Rådets sekretariat er forankret i Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonal perinatal database

Det ble ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002–2003) vedtatt å etablere en nasjonal perinatal database, basert på eksisterende «Nasjonalt nyfødtmedisinsk nettverk» ved Rikshospitalet. Hensikten med databasen er aktivitetsregistrering hvor innsamlet datamateriale skal bidra til kvalitetssikring og klinisk forskning.

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Rikshospitalet arbeidet med å opprette databasen. Det arbeides med å etablere et hjemmelsgrunnlag for registeret.

Nasjonal toksikologisk dokumentasjonsdatabase (GISBAS)

GISBAS prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2001–2008. Hovedmålet for GISBAS er å få kvalitetssikret, standardisert dokumentasjon elektronisk tilgjengelig på en hensiktsmessig måte for besvarelse av henvendelser om akutte forgiftninger. Elektronisk registrering av alle telefonhenvendelser til Giftinformasjonen er en del av prosjektet.

Det vil i 2006 arbeides med å utarbeide og kvalitetssikre dokumentasjon for elektronisk innlegging i GISBAS.

Nasjonalt Ryggnettverk

Nasjonalt Ryggnettverk er et tverrfaglig kompetanseforum og samarbeidsorgan for aktive ryggforskere og behandlere av pasienter med rygglidelser. Nettverket ble opprettet av Sosial- og helsedepartementet i 1999. Formålet med ryggnettverket er å drive fagutvikling, bidra til forskning og heve kompetansen gjennom å fremme ny kunnskap om forebygging, diagnostikk behandling og oppfølging, samt formidle kunnskap og erfaringer til pasienter og alle ledd i utrednings- og behandlingsfasen.

Ryggnettverket har bestått av to enheter, en forskningsenhet i Bergen og en formidlingsenhet i Oslo. Det ble i 2002–2003 foretatt en evaluering av ryggnettverket. Evalueringen konkluderte blant annet med at arbeidet kunne styrkes gjennom en noe endret struktur og styring. Departementet vurderer på hvilken måte Ryggnettverkets aktiviteter kan videreføres innenfor allerede etablerte rammer.

Aktiv rygg

Aktiv Rygg er et prosjekt som ledes av Spesialsykehuset for Rehabilitering HF, avdeling Stavern (SSR) i samarbeid med Nasjonalt Ryggnettverk, Formidlingsenheten, Oslo. Prosjektets hovedmål er med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap å redusere konsekvensene av ryggplager i befolkningen, og øke evnen til mestring og bedre livskvalitet. Målet er også at prosjektet på kort og lang sikt vil medføre besparelser for arbeidsliv, trygdeetat og samfunnet totalt.

Prosjektet er organisert i fire delprosjekt rettet mot hhv. befolkning, arbeidsliv, helsepersonell og trygdeetat. Prosjektet vil avsluttes ved utgangen av 2005.

Budsjettforslag for 2006

Det foreslås følgende rammeoverføringer fra kap. 728 post 21:

• 14,3 mill. kroner foreslås overført til kap. 728 post 70 knyttet til tilskudd til Stiftelsen organdonasjon, SINTEF Helse, kliniske etikkomiteer og Medisinsk museum

• 0,8 mill. kroner til dekning av utgifter i Sosial- og helsedirektoratet knyttet til nasjonal koordinator for donorsykehus og oppfølging av Biobankloven foreslås overført til kap. 720 post 01

• 35,623 mill. kroner til tilskudd til forsøk og utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten foreslås flyttet til kap. 724 post 21

• 2,6 mill. kroner foreslås overført til kap. 720 post 01 til å dekke driftskostnader til tidligere prosjektmedarbeidere som nå er fast ansatte i Sosial- og helsedirektoratet

Det foreslås følgende rammeoverføringer til kap. 728 post 21:

• 9,5 mill. kroner knyttet til prosjektene Nasjonalt Ryggnettverk og Aktiv rygg foreslås overført fra kap. 720 post 01.

Pasientombudene

Formål og hovedprioriteringer:

Pasientombudsordningen ble forankret i lov ved vedtagelsen av pasientrettighetsloven i 1999. Formålet med Pasientombudet er i henhold til pasientrettighetsloven, at det skal arbeides for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Pasientombudet skal kunne utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig.

På bakgrunn av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, ble ansvaret for pasientombudene overført fra fylkeskommunene til Staten fra 1. januar 2003. Ved overføringen til statlig ansvar ble det lagt vekt på en tilknytningsform som sikrer ombudenes habilitet, troverdighet og legitimitet. Ombudene er administrativt en del av Sosial og helsedirektoratet, men utøver sitt faglige virke på uavhengig grunnlag.

Resultatatrapportering og tilstandsvurdering:

Arbeidsområdet for pasientombudet er offentlige spesialisthelsetjenester, med unntak av Oslo. Direktoratet har 1. mars 2004 inngått avtale med Oslo kommune om godkjent drift av pasientombudsordningen på vegne av staten utført av Helse- og sosialombudet i Oslo.

I 2004 ble det inngått avtale med Hamar kommune om kjøp av tjenester fra Pasientombudsordningen i Hedmark og Oppland. Ordningen omfatter tjenester som brukerombud for Hamar kommune. Tidligere er det inngått avtale med Larvik kommune om kjøp av tjenester fra pasientombudet i Vestfold.

Ut fra opplysninger innhentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste er antall saker samlet for pasientombudene økt fra 2003 til 2004 med 4 pst, fra 9191 saker til 9597. Enkelte kontor har en økning på opptil 26 pst, mens andre kontor har en nedgang på opptil 20–30 pst., noe som kan skyldes bl.a. sykefravær. Kontorene er små og sårbar for fravær og gir fort utslag i nedgang i antall behandlede saker. Datagrunnlaget er innsamlet over to år, og er noe spinkelt for å vurdere aktiviteten over tid.

I 2004 bevilget Stortinget en øremerket ramme gjennom direktoratets budsjett. I 2005 var det ikke øremerkede midler til pasientombudene, men direktoratet bevilget til drift av pasientombudsordningen samme beløp som i 2004.

Pasientombudene har for 2005 søkt om styrking av budsjettet for tilnærmet 6 nye stillinger med bakgrunn i økt arbeidsmengde. Innenfor 2005-rammen har det ikke vært mulig å godkjenne økning av antall stillinger. Antall årsverk er totalt 39 fordelt på 43 ansatte.

Satsningsområder og resultatmål for 2006:

Pasientombudene utfører en svært viktig jobb for pasientene og flere pasientombud rapporterer om økt aktivitet og større og vanskeligere saker. Gjennom ordningen iverksettes det prosesser som fører til bedre kvalitet i spesialisthelsetjenesten og som må videreføres.

Før statlig overtakelse i 2003, var pasientombudsordningen et fylkeskommunalt ansvar. Ved overtakelse av ordningen var driften og ansatte ved pasientombudskontorene noe ulik ut fra fylkeskommunale prioriteringer. Et mål er å gjennomgå ordningen slik at de ansatte har samme arbeidsforhold i forhold til arbeidsmengde.

Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet

Dispensasjons- og klagenemnda har vært organisert under Trygderetten siden Trygderetten var en underliggende virksomhet til det daværende Sosial- og helsedepartementet. Nemnda, som er en av Helse- og omsorgsdepartementets underliggende virksomheter, blir administrativt overført til Helse- og omsorgsdepartementet fra og med 1. januar 2006.

Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet er hjemlet i pasientrettighetsloven § 7-2 annet ledd og bioteknologiloven § 2-14. Dette er et organ med selvstendig avgjørelsesmyndighet som ikke er underlagt departementets instruksjonsmyndighet. Nemndas sekretariat er lagt til Trygderetten. Nærmere regler om nemndas sammensetning og saksbehandling er gitt i forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

Dispensasjons- og klagenemnda har to oppgaver. For det første skal den behandle klager fra pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp og som har fått avslag på nødvendig helsehjelp i utlandet selv om det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Dette er i samsvar med de oppgavene som Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet utførte. Dessuten skal nemnda behandle saker etter bioteknologiloven § 2-14. Av bioteknologiloven § 2-14 annet ledd følger det at nemnda, dersom spesielle hensyn taler for det, skal kunne gi tillatelse til genetisk undersøkelse av befruktede egg ved alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter.

Nemnda skal bestå av fem medlemmer med personlige vararepresentanter. Når nemnda behandler saker angående dispensasjon fra bioteknologiloven, skal nemnda ha ytterligere tre medlemmer.

Dispensasjons- og klagenemndas viktigste mål/prioriteringer i 2004 har vært å fatte vedtak som er forståelige for dem det gjelder, holde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på to måneder og å behandle like saker likt. Nemnda har i all hovedsak hatt god måloppnåelse på disse områdene i 2004. Antall innkomne saker i 2004 var 90 klagesaker og to dispensasjonssøknader, mens antall behandlede saker var 68 klagesaker og en dispensasjonssøknad. Fem klagesaker og en dispensasjonssøknad ble innvilget i 2004.

Satsingsområder og mål for 2006

Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet skal ha følgende mål/prioriteringer i 2006:

• Godt pedagogisk utformede vedtak

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal være på to måneder

• Like saker skal behandles likt

Budsjettet for Dispensasjons- og klagenemnda er forutsatt å dekke utgifter til sekretariatet med to årsverk, årlige nemndsmøter samt drifts- og administrasjonsutgifter. Det foreslås bevilget 2,1 mill. kroner for 2006.

Rapport 2004 og status 2005

For å styrke kvaliteten og kontrollapparatet med ISF-ordningen ble det i 2004 overført 5,0 mill. kroner fra kap. 732 postene 71–75 til kap. 732 post 21 for å styrke innsatsen knyttet til koderevisjon og standardisering av koding. Midlene er stilt til disposisjon til SINTEF Helse og arbeidet skjer i regi av SINTEF Helse gjennom et samarbeid med Dnlf og de medisinske fagmiljøene. Midlene er videreført i 2005. Det er gitt en nærmere omtale av dette arbeidet under kap. 732 post 76.

Arbeidet med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten ble i hovedsak gjennomført i 2001 og 2002. Etter dette har det vært aktiviteter knyttet til overføringer av formuesposisjoner fra fylkeskommunene til staten og bistand knyttet til arbeidet med å etablere åpningsbalanser for sektoren.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Rikstrygdeverket utført en kontroll av utbetalingsgrunnlaget på bevilgningene under kap. 732 post 77 og kap. 2711 post 76. Det vises til nærmere omtale under postene. Rikstrygdeverket analyserer også aktiviteten til offentlige og private laboratorier og røntgeninstitutter. Prosjektrapporten skal være ferdig i løpet av 2005.

Budsjett 2006

Det foreslås å bevilge 15,2 mill. kroner under kap. 732 post 21 i 2006. Bevilgningen for 2006 vil i hovedsak gjelde departementets videre oppfølging og kontroll av sektoren. Arbeidet med å styrke kvaliteten og kontrollapparatet med ISF-ordningen videreføres i 2006. I tillegg vil bevilgningen benyttes til videreføring av igangsatte aktiviteter som for eksempel måling av forskningsresultater i helseforetakene, norsk og nordisk DRG-programvare og Nordisk senter for klassifisering av sykdommer. Det er i tillegg avsatt 4,0 mill. kroner til landsvernplan for kulturhistoriske eiendommer.

Prosjektet «Stol på egne krefter» – rekruttering og stabilisering av legespesialister i Helse Finnmark

Helse Finnmark har etablert prosjektet «Stol på egne krefter» som har til hensikt å bidra til rekruttering og stabilisering av legespesialister i Helse Finnmark. Prosjektet innebærer at legene under spesialisering gis sikkerhet for fullført spesialisering innen normert tid. Dette gjøres ved at Helse Finnmark tilrettelegger tjenesten, og også inkluderer nødvendig gruppe 1 tjeneste. I tillegg etableres faglige nettverk, hospiteringsordninger og satsning på fagutviklingsprosjekter/forskning for etablerte legespesialister, blant annet slik at Helse Finnmark kan vedlikeholde og utvikle attraktive kompetansemiljøer. Departementet yter tilskudd til prosjektet i 2006.

Innledning

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til de regionale helseforetakene skjer på separate poster, postene 71–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig at det også bevilges midler over en felles post (post 70). Bevilgningsforslaget under post 70 på totalt 3 308,2 mill. kroner dekker tilskudd til følgende formål:

De enkelte tilskuddene er nærmere omtalt nedenfor.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med tilskuddet er å styrke tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus. Tilskuddet i 2005 var på 15,0 mill. kroner og benyttes i hovedsak til tiltak i kommunehelsetjenesten og enkelte tiltak i regi av private/ideelle organisasjoner. Det foreslås at midlene knyttet til prosjekter innen lindrende behandling utenfor sykehus overføres til kap. 761 ny post 67 Tilskudd til spesielle tiltak i 2006.

Pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell

Ansvaret for pasienttransport, oppholdsutgifter og transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten ble overført fra trygdeetaten til regionale helseforetak i 2004. Målsetningen med overføringen er å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til pasienttransport. Ved å samle ansvaret for spesialisthelsetjeneste og pasienttransport vil det være lettere å se disse tjenestene i sammenheng.

Finansieringsansvaret for pasienttransport har i 2004 og 2005 vært delt mellom staten og regionale helseforetak. Regionale helseforetak tilføres midler til pasienttransport over kap. 732 post 70, mens statens utgifter har vært dekket over kap. 732 post 80 Pasienttransport.

Resultat 2004 og status 2005

Ansvaret for pasienttransport tilligger helseforetakene slik at behandlingstilbud og transport kan koordineres. Det er gjennomført anbudsrunder med drosjenæringen og inngått nye kontrakter innenfor de fleste områder. De totale utbetalingene til pasienttransport (inkl. oppholdsutgifter) var på 1585 mill. kroner i 2004. Dette tilsvarer en økning på om lag 2 pst. i nominelle priser fra 2003. En har da tatt hensyn til økningen av egenandeler fra 1. januar 2004. Dette representerer en lavere utgiftsvekst sammenlignet med årene 1999–2002, da økningen hvert år var på over 10 pst. Det antas at anbudsrunder med transportører har bidratt til dette.

En årsprognose basert på regnskapstallene for de seks første måneder i 2005 tilsier at utbetalingene til pasienttransport, herunder oppholdsutgifter, vil øke med om lag 4 pst. sammenlignet med 2004. En har da tatt hensyn til økningen av egenandeler fra 1. januar 2005.

Mål 2006

Det vises til St.prp. nr. 65 (2004–2005) der Helse- og omsorgsdepartementet foreslo at alle utgifter (100 pst.) til pasienttransport skal dekkes av regionale helseforetaks rammer fra 2006. Forslaget innebærer at risikodelingen av ansvaret mellom stat og de regionale helseforetakene opphører. Dette innebærer at midler flyttes fra kap. 732 post 80 til kap. 732 post 70.

Regionale helseforetak har siden 2004 vært ansvarlig for anbudsrunder og inngåelse av transport- og oppgjørsavtaler med transportører. Det vises til St.prp. nr. 65 (2004–2005) der det ble redegjort for at ansvaret for direkte oppgjør (utbetaling og kontroll) til transportører bør ligge hos helseforetakene. Dette er tjenester som regionale helseforetak i dag kjøper fra trygdeetaten. I tillegg til direkte oppgjør med transportører omfatter kjøpet også behandling av enkeltsaker på lokale trygdekontor (førstelinjen). De regionale helseforetak og Rikstrygdeverket har startet forhandlinger med sikte på å inngå en ny avtale gjeldende fra 1. januar 2006. I avtalene må det tas høyde for framtidig forvaltningsansvar på helseområdet, jf. St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Formålet med fritt sykehusvalg er å stimulere til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser. En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion, medfører store reisekostnader som må dekkes av den regionen pasienten hører hjemme. Det foreslås at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes fra 220 kroner til 400 kroner hver vei fra 1. januar 2006, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur. SINTEF Helse har foretatt en undersøkelse av bruken av fritt sykehusvalg. I 2003 ble bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion benyttet ved 0,75 pst. av alle planlagte reiser inn til sykehusene (innleggelser og polikliniske konsultasjoner). Undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom antall sykehusopphold og fritt sykehusvalg. Jo flere sykehusopphold siste 12 måneder, dess mindre er tilbøyeligheten til å benytte seg av fritt sykehusvalg. Om lag 70 pst. av de som benyttet seg av fritt sykehusvalg ville også benyttet ordningen selv om egenandelen økte til 400 kroner hver vei.

Forslaget om økt egenandel må følges opp med endring av § 6 tredje ledd i forskrift av 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. Barn under 7 år er fritatt for egenbetaling ved helsetjenester. Det foreslås å utvide fritaket til å omfatte barn under 12 år fra 1. januar 2006. Det regnes med netto merutgifter på 50 mill. kroner under denne posten som følge av dette. Forslag til økte egenandeler og utvidelse av fritaket er hensyntatt i forslag til bevilgning under kap. 732 post 70.

Bevilgningen til pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell over kap. 732 post 70 blir med dette 1772,6 mill. kroner. Midlene fordeles som følger mellom regionale helseforetak:

Opptreningsinstitusjoner

Formål og hovedprioriteringer

Det er besluttet at finansieringsansvar og bestilleransvar for opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra mv. og lungesykehusene skal overføres til regionale helseforetak. Overgangsperioden for overføringen startet i 2003. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) heter det:

«Flertallet mener at gjeldende finansieringsordning for 2004 bør videreføres også i 2005. Dette vil da medføre at opptreningsinstitusjonene fra 2006 får hele sin finansiering gjennom de regionale helseforetakene. Flertallet legger til grunn at de regionale helseforetakene i 2005 forbereder avtaler med institusjonene om hvilke oppgaver institusjonene skal ha og prisen på tjenestene. Avtalene skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2006. I en overgangsperiode bør det stilles krav om at regionale helseforetak inngår avtaler minst tilsvarende det beløp som er overført.»

Resultat 2004

I 2004, som var det andre året i overgangsperioden, ble 40 pst. av den totale bevilgningen til opptreningsinstitusjoner og helsesportsentre mv. overført som et basistilskudd via de regionale helseforetakene. I løpet av våren 2004 var alle avtaler mellom regionale helseforetak og opptreningsinstitusjonene undertegnet. Disse avtalene omfattet den totale sengekapasitet disse institusjonene er godkjent for.

Status 2005

Også i 2005 ble 40 pst. av den totale bevilgningen til opptreningsinstitusjoner overført som et basistilskudd via de regionale helseforetakene. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005) å øke bevilgningen under kap. 732 post 70 med 20,0 mill. kroner for å lette en vanskelig økonomisk situasjon for opptreningsinstitusjonene. De regionale helseforetakene har i inneværende år startet arbeidet med å inngå avtaler med opptreningsinstitusjonene som skal gjelde fra 1. januar 2006. De regionale helseforetakene skal inngå avtaler med private opptreningsinstitusjoner som tilsvarer aktivitetsnivået i 2004. Gjennom avtalene forutsettes det at tjenestene som de private opptreningsinstitusjonene yter blir en del av en helhetlig rehabiliteringstjeneste på spesialisert nivå i regionen.

Departementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet utarbeide et utkast til Nasjonal plan for rehabilitering, som vil foreligge høsten 2005. Departementet vil drøfte direktoratets utkast med berørte parter før planen ferdigstilles. Nasjonal plan for rehabilitering vil legge et viktig grunnlag for videre utvikling av det samlede rehabiliteringstilbudet som spesialisthelsetjeneste.

Budsjettforslag 2006

For 2006 foreslås det å overføre hele bevilgningen til opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra mv. og lungesykehus til de regionale helseforetakene. Det forslås at det flyttes midler fra kap. 2711 post 78 i 2006. Bevilgningen til opptreningsinstitusjoner over kap. 732 post 70 blir med dette på 919,5 mill. kroner og fordeles mellom regionale helseforetak etter institusjonenes geografiske plassering:

Ved overgang til ny finansieringsordning for opptreningsinstitusjonene mv. vil regninger etter kurdøgnsystemet for en del opphold i 2005 først komme til utbetaling i 2006. Det er tatt hensyn til dette etterslepet ved at 100 mill. kroner av bevilgningen blir liggende igjen på kap. 2711 post 78 i 2006. Regionale helseforetaks avtalenivå i 2006 skal tilsvare aktivitetsnivået i 2004, dvs. totalt 1020 mill. kroner i 2006-priser.

I 2007 tas det sikte på å fordele midlene etter nytt inntektssystem, jf. St.meld. nr. 5 (2003–2004).

Luftambulansetjenesten

Resultat 2004 og status 2005

Luftambulansen ANS ble opprettet 1. januar 2004. Luftambulansen ANS er et felles ansvarlig selskap som ivaretar den operative del av luftambulansetjenesten, herunder forvaltningsoppgaver som regionale helseforetak og Sosial- og helsedirektoratet har ivaretatt tidligere. Samlet bevilgning for luftambulansetjenesten i 2004 utgjør anslagsvis 420,0 mill. kroner, hvorav 55,5 mill. kroner er bevilget over kap. 732 post 70 til ivaretakelse av tiltak av nasjonal karakter innen luftambulansetjenesten, herunder risikoreduserende og sikkerhetsrelatert virksomhet. I 2005 er det bevilget 57,5 mill. kroner til Luftambulansetjenesten over kap. 732 post 70.

Budsjettforslag 2006

Det foreslås bevilget 59,2 mill. kroner til Luftambulansetjenesten i 2006 over kap. 732 post 70.

Nasjonale kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger

Formål

Det er etablert 12 landsdekkende kompetansesentra/-systemer for sjeldne funksjonshemninger. Målgruppene er barn, unge og voksne med sjeldne tilstander og deres pårørende, og fagpersoner i det øvrige hjelpeapparatet. Sentrene skal bygge opp kunnskap og spre kunnskap til enkeltpersoner og fagpersonell. Sosial- og helsedirektoratet skal ivareta forvaltningsoppgaver og gi faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet om kompetansesentrene.

Resultat 2004 og status 2005

I 2004 ble Trenings- og rådgivingssenteret (TRS) og Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) tilknyttet Helse Øst og Institutt for sjeldne diagnoser (ISD) ble tilknyttet Helse Sør. TRS gir tilbud til og veileder personer med aktuelle diagnoser, deres pårørende og det tverrsektorielle tjenesteapparat, i tillegg til undervisning og forskning. TAKO har tilbud til alle med sjeldne tilstander som har oralmedisinske problemer. TAKO har i 2004 arbeidet med kompetanseoppbygging og spredning av informasjon nasjonalt og internasjonalt.

Ytterligere tre kompetansesentra for små og mindre kjente grupper funksjonshemmede ble overført til regionale helseforetak fra 1. januar 2005. Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi (NK) og Frambu er knyttet til Helse Øst, mens Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (SSSS) er tilknyttet Helse Sør. NK arbeider med diagnosegrupper som har høyere forekomst enn det som regnes som sjeldne og lite kjente tilstander. NK gir hovedsakelig veiledning til fagpersoner i det tverrsektorielle tjenesteapparatet. Frambu har ansvar for åtte diagnoseklynger, inklusiv sjeldne tilstander uten klar diagnose, totalt 60 ulike diagnoser.

ISD og SSSS har i 2004 gitt tilbud til og veiledet personer med i alt 45 sjeldne diagnoser, deres pårørende og det tverrsektorielle tjenesteapparatet, i tillegg til undervisning og forskning. For å legge til rette for felles tiltak og bedre ressursutnyttelse blir ISD og SSSS i 2005 samlokalisert og drevet som ett senter.

Prosessen med overføring av kompetansesentre for små og mindre kjente grupper til regionale helseforetak er videreført når det gjelder Det statlige kompetansesystemet for døvblinde og Nasjonalt kompetansenettverk for autisme. Det statlige kompetansesystemet for døvblinde består av fire regionale kompetansesentre og to sentre med landsdekkende oppgaver. En sentral koordinerende enhet (SKI) er fra høsten 2004 flyttet fra Statped til Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonalt kompetansenettverk for personer med autisme skal sikre utvikling av tiltak og tjenester for mennesker med autisme og Asperger syndrom.

Mål 2006

Departementet foreslår å overføre ansvaret for Det statlige kompetansesystemet for døvblinde og Nasjonalt kompetansenettverk for autisme til regionale helseforetak fra 1. januar 2006. Med denne overføringen vil alle kompetansesentra for små og mindre kjente grupper være overført regionale helseforetak. Det foreslås følgende overføringer til kap. 732 post 70:

• Det foreslås overført 59,3 mill. kroner fra kap. 761 post 75 i forbindelse med overføring av ansvaret for Det statlige kompetansesystemet for døvblinde og Nasjonalt kompetansenettverk for autisme til regionale helseforetak fra 1. januar 2006. Av disse forutsettes 40,8 mill. kroner benyttet til finansiering av Det statlige kompetansesystemet for døvblinde, og 18,5 mill. kroner til finansiering av Nasjonalt kompetansenettverk for autisme. Det statlige kompetansesystemet for døvblinde vil bli overført til Helse Øst. Når det gjelder Nasjonalt kompetansenettverk for personer med autisme (Autismeenheten og knutepunktfunksjonene) vil Autismeenheten bli overført til Helse Sør og midlene til knutepunktfunksjonene vil bli fordelt mellom regionale helseforetak til etablering av regionale fagmiljøer for autisme.

• Det foreslås overført 3,6 mill. kroner fra kap. 230 post 01 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Av disse midlene forutsettes 1,5 mill. kroner overført til Døvblindesystemet og 2,0 mill. kroner til Autismenettverket.

Det har vært ytt et særskilt tilskudd til spesialisthelsetjenester knyttet til botilbudet på Nøkkelbo ved Andebu Døvblindesenter. Dette tilskuddet har de siste årene ikke vært nyttet til spesialisthelsetjeneste. Det vil ikke bli øremerket et særskilt tilskudd til spesialisthelsetjenester. Den statlige garantien knyttet til salg av botilbud ved Andebu Døvblindesenter vil ikke bli videreført, jf. kap. 761 post 73.

Budsjettforslaget for 2006 utgjør 62,9 mill. kroner og utbetales til de regionale helseforetak med følgende fordeling:

Finansieringsansvaret for Frambu er lagt til Helse Øst gjennom en ramme- og ytelsesavtale. Det foreslås overført 51,0 mill. kroner til Helse Øst under kap. 732 post 78.

Tilskudd til Viken senter

Viken senter for psykiatri og sjelesorg, som etableres i Bardu kommune, er delfinansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2004 og 2005 ble det utbetalt henholdsvis 30,0 mill. kroner og 31,0 mill. kroner til investeringer over kap. 732 post 70. Byggeprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2005 og senteret forventes å være i drift i 2006. Driften vil i hovedsak finansieres via statlige opptrappingsmidler over kap. 743 post 75. Fra 2006 vil investeringsmidlene inngå som del av regionale helseforetaks basisbevilgninger sammen med øvrige investeringsmidler gitt over Opptrappingsplanen, jf. kap. 732 postene 71–75.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Det vises til St.prp. nr. 1 (2003–2004) hvor det ble lagt inn midler i basisbevilgningen (postene 71–75) som kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 2005 ble disse midlene overført til og utbetalt over kap. 732 post 70. Budsjettforslaget for 2006 utgjør 494,0 mill. kroner og utbetales til de regionale helseforetak med følgende fordeling:

Samlet vil midlene på 3 308,2 mill. kroner under kap. 732 post 70 blir fordelt mellom de regionale helseforetak som følger:

• 938,9 mill. kroner til Helse Øst RHF

• 384,7 mill. kroner til Helse Sør RHF

• 373,4 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 492,4 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 1 118,7 mill. kroner til Helse Nord RHF

Formål

ISF er et finansieringssystem rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange pasienter som får behandling.

Gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering påtar staten seg et delansvar for kostnader ved flere pasientbehandlinger enn det som er planlagt. Slik risikodeling er et viktig rasjonale bak ordningen og legger til rette for at de regionale helseforetakene kan aktivitetsfinansiere underliggende helseforetak. Aktivitetsfinansiering gir insitamenter til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Kostnadskontroll ivaretas gjennom de rammer som de regionale helseforetakene får stilt til disposisjon gjennom basisbevilgningen og ved at stykkprisandelen gjennom ISF ikke dekker marginalkostnaden. ISF-systemet skal ikke være styrende for de prioriteringene som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som skal tilbys behandling. Refusjonene er ikke ment å dekke marginalkostnadene ved økt behandlingskapasitet. De aktivitetsbaserte utbetalingene skal avspeile reell behandlingsaktivitet.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen omfatter pasienter som behandles ved innleggelse, dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer ved offentlig godkjente somatiske sykehus samt dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende spesialister. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetak. I 2005 er ISF-satsen 60 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. Resterende 40 pst. dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Prisen som regionale helseforetak betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger på bakgrunn av faktiske kostnader, og bør ikke kobles direkte til størrelsen på ISF-refusjonen.

ISF bygger på DRG-systemet som omfatter om lag 510 diagnoserelaterte grupper. Disse diagnoserelaterte gruppene kostnadsberegnes jevnlig (se boks 6.1 for nærmere forklaring av ISF-systemet). Innenfor hver enkelt diagnosegruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Hyppige revisjoner av kostnadsvektene skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig utstrekning avspeiler kostnadsforholdene på en riktig måte. Målet er å ha et mest mulig oppdatert system, men medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke være mulig å være à jour med den medisinsktekniske utviklingen til enhver tid.

Under behandlingen av St.meld. nr. 5 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003–2004), ba Stortinget departementet vurdere en hyppigere justering av DRG-vektene. I dag oppdateres vektene hvert annet år. Nye kostnadsvekter ble sist tatt i bruk i 2004. Departementet har i 2005 arbeidet med en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike behandlingsformene med sikte på at dette skal legges til grunn for ISF-refusjonene i 2006, ut fra målsetningen om mest mulig oppdaterte kostnadsvekter. Departementet legger opp til årlig justering av DRG-vektene fra 2006.

Departementet arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på ISF-systemet. Det er igangsatt et arbeid for å få på plass bedre registreringssystemer og bedre kostnadsinformasjon om den enkelte pasient. Bedre kostnadsinformasjonssystemer vil gi et bedre grunnlag for å vedlikeholde ISF-systemet, gi mulighet for etablering av (tilleggs-)ordninger for spesielt kostnadskrevende pasienter (såkalt «outlierfinansiering«) og gi bedre styringsinformasjon når pengene skal fordeles fra de regionale helseforetakene. Etablering av et slikt kostnadsinformasjonssystem basert på faktiske kostnader per pasient vil ta noe tid.

Utbetalinger gjennom ISF-systemet baseres på medisinske registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forutsettes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt koding skal ekspertise på medisinske kodeverk og DRG-systemet kontaktes (KITH eller SINTEF Helse). Det er opprettet et uavhengig og faglig utvalg (Avregningsutvalget) som skal gi råd til departementet når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen.

Fra 2004 er det innført tertialvis lukking av ISF-grunnlaget. Med det menes at data som leveres hvert tertial vil være det endelige beregningsgrunnlaget i ISF. Refusjonene utbetales til det regionale helseforetak a konto i 12 terminer basert på budsjettert aktivitet med en endelig avregning året etter basert på faktisk innrapportert aktivitet.

Kvaliteten på den medisinske kodingen

Fra sommeren 2003 er det på nasjonalt nivå satt i verk en nasjonal strategi med forbedringstiltak i samarbeid med SINTEF Helse. Sentrale elementer i strategien er:

• SINTEF Helse gjennomfører et samarbeidsprosjekt med Legeforeningen og de ulike spesialforeningene for å skape felles forståelse og faglig basert konsensus i forhold til regelverket.

• Kodingsovervåking for å kartlegge om kodepraksis som grunnlag for ISF-finansiering samsvarer med diagnosesettingen.

• Aktiv bruk av Avregningsutvalget som rådgivende organ i de tilfeller der kodepraksis kan skape tvil om ISF-grunnlaget.

• Aktiv seminar- og informasjonsvirksomhet.

I 2004 gjennomførte KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet) en journalgjennomgang av innrapporterte data for utvalgte opphold ved 15 somatiske sykehus. Innrapporterte koder fra sykehusenes pasientadministrative systemer ble sammenholdt med informasjon om diagnosesetting i pasientjournal. En av målsetningene med journalgjennomgangen var å se på hvorvidt utbetalingene innenfor ISF er i overensstemmelse med intensjonene bak finansieringsordningen. Korrekte medisinske data er av sentral betydning for anvendelighet og legitimitet av NPR-datene, både til forskning, statistikk, styringsinformasjon og som grunnlag for finansiering. Undersøkelsen viser at det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom hva som dokumenteres i journalen og hvordan dette uttrykkes gjennom kodeverk. Størrelsen på de endringer som er foreslått i denne journalgjennomgangen er noe lavere enn ved forrige gjennomgang.

SINTEF Helses rapport, som oppsummerer resultatene av journalgjennomgangen, konkluderer med at journalgjennomganger i all hovedsak er egnet for å si noe kvaliteten på den medisinske kodingen på sykehusene, og i mindre grad bør anvendes for å si om statens utbetalinger gjennom ISF-systemet er for høye eller for lave. For å kunne besvare dette er en avhengig av å vite hvordan kodepraksis er i forhold til grunnlaget for beregning av kostnadsvekter og i hvilken grad kodepraksis er endret siden forrige kostnadsrevisjon. Rapporten oppsummerer med at det er viktig at en gjennomfører journalgjennomganger for å overvåke kvaliteten på den medisinske kodingen som finner sted på sykehusene og bekrefter at det er viktig å videreføre og forbedre arbeidet med kodestandardisering på sykehusene.

Departementet og de regionale helseforetakene har et felles ansvar for at arbeidet med kodestandardisering intensiveres, jf. departementets forsterkede kontrollstrategi og de forhold som er omtalt i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene for 2004 og 2005. Departementet viser også til den årlige konferansen om ISF, som arrangeres i samarbeid med Legeforeningen, og som er en arena for informasjonsutveksling og erfaringsoverføring.

Resultatrapport 2004

Vedtatt budsjett for 2004 forutsatte om lag uendret aktivitet fra 2003 til 2004. Analyser av indeksveksten viser at omfanget av registreringsendring i 2004 kan anslås til om lag 1,5 pst. Dette er 1,3 pst. lavere enn anslaget på 2,8 pst. i enhetsprisen for 2004 og innebærer at en større andel av DRG-poengene i 2004 er knyttet til reell aktivitet enn forutsatt. Dette tilsier en vekst i aktiviteten på om lag 1 pst. i 2004.

Avregningen for 2004 tar høyde for tidligere avgjørelser i Avregningsutvalget. Det er videre lagt til grunn at tilleggsrefusjonene for palliativ (lindrende) behandling skal ligge innenfor en ramme på 30 mill. kroner, jf. tilsvarende håndtering i 2003. Registreringsgrunnlaget for palliativ behandling tilsier om lag 50 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2005.

Tilstandsvurdering 2005

Vedtatt budsjett for 2005 ga grunnlag for om lag videreføring av aktivitetsnivået i 2004. Den ISF-finansierte aktiviteten målt i antall DRG-poeng har økt med om lag 2 pst. fra 1. tertial 2004 til 1. tertial 2005. Ny informasjon om endret registreringspraksis fra 2004 til 2005 kan tyde på 1 pst. aktivitetsvekst. En prognose for hele året basert på aktivitetstall for 1. tertial er usikker. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at de regionale helseforetakene er bedt om å videreføre aktiviteten fra 2004 til 2005, og legger derfor til grunn at antall DRG-poeng i 2005 tilsvarer bestillerdokumentene til regionale helseforetak. Eventuelle budsjettkonsekvenser av indeksanalysene vil på vanlig måte tas i den endelige avregningen for 2005.

Budsjettforslag 2006

For 2006 foreslås det bevilget 13 502 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for å kunne videreføre gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2006, på omlag samme høye nivå som anslått etter første tertial for 2005. Refusjonssatsen er foreslått redusert fra 60 til 40 pst. og basisbevilgningen er foreslått økt tilsvarende. Som en følge av dette er det overført 6 762,7 mill. kroner fra kap. 732 post 76 til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 post 71 til 75. Med samme aktivitet i 2006 som i 2005, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd som før reduksjonen i satsen. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet. Tilbudet til psykisk helse og rusmiddelmisbrukere skal prioriteres. En lavere refusjonsandel til ISF som dekker somatisk behandling vil understøtte et slikt mål og faren for uønskede vridningseffekter reduseres.

Enhetsprisen for 2006 foreslås satt til 31 614 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn en prisomregning på 2,93 pst. fra 2005 til 2006. Enhetsprisen for 2005 er videre fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet (jf. boks 5.1). Enhetsprisen er derfor isolert sett satt ned slik at det tilsvarer utbetalinger på om lag 1 pst. til anslått effekt av endret registreringspraksis i 2006. Ny informasjon om endret registreringspraksis fra 2004 til 2005 kan tyde på at enhetsprisen for 2005 er satt om lag 1 pst. for lavt. Det legges derfor foreløpig til grunn at nivået på enhetsprisen ikke må settes ytterligere ned i 2006 slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som her er lagt til grunn, vil det bli korrigert i endelig avregning.

Fra 2006 vil tilleggsrefusjonene for utvalgte høykostnadsprosedyrer fra og med 2006 samordnes med ISF-ordningen for øvrig og utbetales til pasientens bostedsregion. Det vises til omtale under post 71–75.

Forslaget om å overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere til regionale helseforetak innebærer at det flyttes 10,0 mill. kroner fra post 76 til kap. 732 postene 71–75. Dette innebærer at tilleggsrefusjonen for bruk av Remicade opphører fra 1. juni 2006.

Fra og med 2005 er institusjoner under Sykehuset Østfold slått sammen til en institusjon. I ISF-ordningen er det forutsatt at ingen enheter skal tjene eller tape på rene organisasjonsendringer. Organisatoriske endringer som medfører endringer i grunnlaget for ISF-refusjon korrigeres i basisbevilgningen. Det er derfor lagt inn en korrigering i basistilskuddet til Helse Øst på 13,4 mill. kroner.

Dyre legemidler i sykehus

Det vises til St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, der det er gitt en omtale av finansiering av legemidler på sykehus. Det vises også til St.prp. nr. 65 (2004–2005) der det foreslås at det igangsettes et arbeid med å gjøre de pasientrettede aktivitetene fakta og kunnskapsbaserte ved at det etableres felles nasjonale standarder for behandling på sykehus. Dette er et arbeid som i første omgang vil omfatte kreftbehandling.

Departementet har startet opp et arbeid med å bedre kvaliteten på ISF-systemet. Dette innebærer blant annet bedre registreringssystemer og bedre kostnadsinformasjon om den enkelte pasient. Bedre kostnadsinformasjon vil kunne danne grunnlag for et mer oppdatert finansieringssystem i forhold til endringer i medisinsk praksis. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), ble det bevilget 18,0 mill. kroner fordelt på basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Denne bevilgningen foreslås videreført i 2006, jf. også omtale under kap. 732 postene 71–75.

Det ble samtidig bevilget 2,0 mill. kroner under kap. 720 post 01 Sosial- og helsedirektoratet knyttet til utarbeidelse av nasjonale standarder for kreftbehandling i sykehus. Det foreslås å bevilge 5,0 mill. kroner til videreføring av dette arbeidet i 2006, jf. omtale under kap. 720 post 01.

Organisatorisk forankring av forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering

For å kunne utvide den aktivitetsbaserte finansieringen til områder som i dag ikke er inkludert, slik som forutsatt i St.meld. nr. 5 (2003–2004), arbeides det med å utvikle nye kodeverk og klassifiseringssystemer, jf. omtale under kap. 720 post 21. Ansvaret for å styre og koordinere dette arbeidet er lagt til Sosial- og helsedirektoratet.

Innsatsstyrt finansiering ble innført i 1997. Viktige oppgaver knyttet til drift og utvikling har vært gjennomført på oppdrag utenfor den sentrale forvaltning, av SINTEF Helse. Ordningen anvendes i dag på somatikk, men vil etter fullført utviklingsarbeid dekke hele spesialisthelsetjenesten. Dette utviklingsarbeidet gir økt behov for koordinering, kontroll og styring med de aktivitetsbaserte finansieringsordningene. I tillegg har organisering av spesialisthelsetjenesten og den sentrale helseforvaltningen gitt endrede rammebetingelser etter at flere av de understøttende funksjonene ble etablert. Forvaltnings- og driftsoppgaver knyttet til finansieringsordningene er tett koblet opp mot departementets myndighets- og eierstyring og bør derfor forankres i en statlig institusjon. Også i Danmark og Sverige er tilsvarende oppgaver organisert som en del av den sentrale helseforvaltningen. Departementet vil derfor overføre ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering til Sosial- og helsedirektoratet. Departementet ser det som en styrke at ett organisatorisk ledd får et helhetlig ansvar for både kode- og klassifikasjonsarbeid og forvaltning/utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger. Siktemålet er også en tettere oppfølging slik at eventuelle systemsvakheter i den aktivitetsbaserte finansieringen fanges opp og korrigeres så tidlig som mulig.

En viktig premiss for en god utvikling av fremtidige ordninger, er å styrke den samlede kompetansen på dette området. Det vil i løpet av 2006 avklares hvilke oppgaver knyttet til drift og utvikling av innsatsstyrt finansiering som eventuelt skal konkurranseutsettes og hvilke som hører inn under den statlige forvaltningen. Departementet vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 redegjøre for status i saken, herunder eventuelle behov for omdisponeringer av midler.

Formål

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner, inklusive poliklinisk radiologi og laboratorievirksomhet. Det er en målsetting at refusjonssystemet skal gi et så effektivt pasientbehandlingssystem som mulig ved å stimulere til bruk av poliklinisk behandling og bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren.

Resultatrapport 2004

Endringer i takster mv.

Takstene for somatisk pasientbehandling og psykisk helsevern ble prisjustert med 3,4 pst. i 2004, mens takster for laboratorie- og røntgenvirksomhet ble videreført nominelt uendret. Alle refusjonstakster ble korrigert som følge av økte egenandeler fra 1. januar 2004.

Poliklinikksatsene ble redusert i samme omfang som for ISF-satsen og basisbevilgningen økt tilsvarende reduksjonen i satsene fra 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) og St.meld. nr. 5 (2003–2004).

Det kodeverksbaserte refusjonssystemet for radiologi ble noe endret fra 1. januar 2004 etter forutgående høring. En feil i datamaterialet medførte vanskeligheter med å bestemme korrekt enhetspris i forhold til forutsetningene. Ny enhetspris ble fastsatt og Rikstrygdeverket iverksatte et eget opplegg for etterbetalinger, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004).

Som en oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003–2004), utbetales polikliniske refusjoner direkte til det enkelte regionale helseforetak fra 1. januar 2004. For aktivitet utført i 2003 ble det likevel utbetalt midler direkte til helseinstitusjonene i 2004. Folkehelseinstituttet er fremdeles direkte mottaker av midler. Fra 1. januar 2004 reduserte Helsedepartementet tidsfristen for å fremme refusjonskrav fra seks til fire måneder. Hensikten var å få bedre styring og kontroll med utbetalingene. En gjennomgang av refusjonskrav fra 2004 viser at tiden fra behandlingsdato til utbetaling har gått ned, og er nå i gjennomsnitt 1,5 måneder.

Refusjonstakstene for laboratorie- og røntgenvirksomhet ble nedjustert 7 pst. fra 1. juli 2004, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004).

Utgiftsutvikling

Regnskapet viser at det i 2004 ble utbetalt 3 689 mill. kroner i refusjoner til poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Dette er en reduksjon på 14,3 pst. fra 2003. Utgiftsreduksjonen skyldes overnevnte satsreduksjon på refusjonstakstene til somatisk pasientbehandling og psykisk helsevern.

Tabellen nedenfor viser endring i utbetaling fra 2002 til 2004 knyttet til de enkelte hovedgrupper av spesialiteter.

Regnskapsførte utgifter til poliklinisk virksomhet

I perioden fra 2002 til 2004 er det en samlet nedgang i utbetalingene på 5,1 pst. Tall fra SAMDATA viser en vekst i polikliniske konsultasjoner fra 2003 til 2004 svarende til 4,1 pst. for somatisk pasientbehandling og 9 pst. for psykisk helsevern for voksne. Tallene viser også at det ble behandlet 17 pst. flere pasienter innenfor psykisk helsevern for barn og unge.

Tilstandsvurdering 2005

Aktivitet

Budsjettet for 2005 er en videreføring av aktivitet fra 2004. Basert på regnskapstall for perioden januar til juli, er samlede utbetalinger i 2005 anslått til 3 750 mill. kroner. Dette er om lag 270 mill. kroner over budsjett. Mens de regnskapsførte utgiftene ble redusert med 14,3 pst. fra 2003 til 2004, har de vist en økning på 3,7 pst. i 1. halvår 2005 sammenliknet med samme periode i fjor. Økningen kommer først og fremst i de offentlige laboratoriene. Korrigert for takstendringene, viser de regnskapsførte utgiftene hittil i år en underliggende vekst på om lag 8 pst. for somatikk, om lag 18 prosent for voksenpsykiatri, 1,5 pst. for barne- og ungdomspsykiatri, om lag 21 pst. for offentlige laboratorier og 5,3 pst. for radiologi.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2005 basert på oppdaterte prognoser.

Endringer i takster mv.

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 3,4 pst. fra 1. januar 2005. Egenandelene ble økt med 8 pst. fra 1. juli 2005.

Takststrukturen for psykisk helsevern ble innenfor et budsjettnøytralt opplegg lagt om fra 1. januar 2005. Samtidig ble disse takstene også åpnet for å omfatte behandling ved ruspoliklinikkene ved at det ble overført 36,7 mill. kroner til posten. I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det varslet at utgiftsutviklingen ville bli fulgt opp og at det eventuelt ville bli foretatt korreksjoner i takstene dersom omleggingen ikke skjedde etter hensikten. Departementet har foreløpig vurdert omleggingen til å ha skjedd etter forutsetningene.

Fra 1. juli 2005 ble det innført refusjonstakst for testing for Human papiloma virus (HPV) for offentlig og private laboratorier.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003–2004), har Stortinget vedtatt å halvere satsen for refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet fra 1. september 2005. Dette innebærer at til sammen 170 mill. kroner er flyttet fra kap. 732 post 77 til kap. 732 postene 71–75.

Refusjonssystemet for poliklinisk radiologisk virksomhet er kodeverksbasert. I St.prp. nr. 1 (2004– 2005) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å iverksette endringer i systemet fra 1. januar 2005. Beregninger viste at endringene ville innebære for store omfordelingseffekter for enkelte private røntgeninstitutter, og departementet fant det derfor ikke tilrådelig å foreta omleggingen fra 1. januar 2005. På denne bakgrunn har Rikstrygdeverket iverksatt et kontrollopplegg der utbetalingsgrunnlaget for 2004 er gjennomgått.

Refusjonssystemet for poliklinisk radiologi er i 2005 evaluert av Sosial- og helsedirektoratet og sendt på høring.

I 2004 ble det innført takst for pasientopplæring som gjelder uavhengig av diagnose, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003–2004). Taksten er under evaluering.

Budsjettforslag 2006

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å bevilge 3 053,1 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2006. Budsjettet legger opp til at den polikliniske aktiviteten i sykehusene kan videreføres på om lag samme nivå som i 2005. Refusjonstakstene for somatisk pasientbehandling og laboratorie- og røntgenvirksomhet er ikke fullt ut prisjustert, mens refusjonstakstene til psykisk helsevern og rusmiddelmisbruk prisjusteres med 2,93 pst. Underreguleringen av refusjonstakstene for somatisk pasientbehandling og laboratorie- og røntgenvirksomhet svarer til 67 mill. kroner og er begrunnet med den sterke veksten i refusjoner. Forslaget inkluderer en økning tilsvarende 6,2 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering.

Barn under 7 år er fritatt for egenbetaling ved helsetjenester. Det foreslås å utvide fritaket til å omfatte barn under 12 år fra 1. januar 2006. Det regnes med netto merutgifter på 50 mill. kroner under denne posten. Dette er hensyntatt i bevilgningsforslaget.

Halvering av takster for laboratorie- og røntgenvirksomhet

I forbindelse med satsreduksjonen for refusjoner for laboratorie- og røntgenvirksomhet fra 1. september 2005, ble det overført midler svarende til provenyet av satsreduksjonen til regionale helseforetaks basisbevilgning, jf. omtale i St.prp. nr. 65 (2004–2005). I budsjettforslaget for 2006 er det lagt til grunn at helårsvirkningen av satsreduksjonen på 650 mill. kroner flyttes til regionale helseforetaks basisbevilgning. Midlene fordeles mellom postene 71–75 i forhold til pasientens bostedsfylke slik dette er registrert i poliklinikkenes refusjonskrav. For et enkeltstående tilfelle, der en poliklinikk ikke hadde registrert pasientenes bostedsfylke, er fordelingen beregnet separat.

Regionale helseforetak har fra 1. september 2005 fått et større ansvar for å planlegge hele tilbudet av laboratorie- og radiologitjenester. Aktiviteten innenfor privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet har økt i 2005. Overføringen til regionale helseforetak i 2006 er ikke fullt ut kompensert for aktivitetsøkningen i 2005. Effektiviseringskravet avhenger av aktivitetsnivået på offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester i 2006. Dersom regionale helseforetak legger opp til en videreføring av dagens nivå i 2006, tilsvarer dette et effektiviseringskrav på om lag 125 mill. kroner.

Assistert befruktning – nye takster og endring av pasientbetaling

I 2002 ble det innført en engangs pasientbetaling på 18 000 kroner for inntil tre forsøk med assistert befruktning. Det vises til Innst. S. nr. 255 (2001–2002) og omtale under kap. 2751 post 70 i St.prp. nr. 1 (2001–2002) jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001–2002). Pasientbetalingen er ikke omfattet av frikortsordningen. Pasientbetalingen er delt, slik at pasientene betaler maksimalt 15 000 kroner for de hormonpreparater som skal anvendes i behandlingen. Eventuelt overskytende beløp dekkes over folketrygdens bidragsordning. For selve behandlingen betaler pasientene maksimalt 3 000 kroner for inntil tre forsøk. For behandlingen kan sykehusene i tillegg kreve polikliniske takster.

Det er klar anbefaling fra fagmiljøene at pasientbetalingen bør knyttes til hvert enkelt forsøk, i stedet for gjeldende ordning der betalingene gjelder for «inntil tre forsøk». På denne måten kan det i større grad sikres at tilbud om andre og tredje behandlingsforsøk er medisinsk begrunnet. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor å fastsette en maksimal pasientbetaling pålydende 1 500 kroner per forsøk med assistert be­fruktning. Beløpet er beregnet på bakgrunn av statistikk på gjennomsnittlige antall forsøk. Pasientgruppen sett under ett vil derfor ikke betale mer med den foreslåtte løsningen enn under dagens løsning. Den foreslåtte ordningen blir slik at dersom et par trenger tre forsøk vil man med den foreslåtte ordningen betale maksimalt 4 500 kroner mot tidligere 3 000 kroner. Det er likevel ikke alle som trenger tre forsøk. Dersom et par trenger bare et forsøk blir betalingen 1 500 kroner i stedet for 3 000 kroner.

Assistert befruktning kan foregå ved hjelp av flere metoder. IVF (In vitro fertilisering) og IVF med ICSI (mikroinjeksjon av sædcelle) er befruktning utenfor kroppen og er med i dagens refusjonstakster. Inseminasjonsbehandling med partners sæd (AIH) eller donorsæd (AID) foregår ved at sæd insemineres i kvinnen. Økt forekomst av flerlingesvangerskap med den risiko dette påfører mor og barn har vært en sideeffekt av befrukting utenfor kroppen. I større grad enn tidligere, er praksis å bare sette tilbake ett egg, gitt visse kriterier som går på kvinnens alder, antall tidligere forsøk og kvaliteten på de befruktede eggene. Denne metoden kalles elektiv single embryo transfer. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å legge om takststrukturen for assistert befrukting slik at alle overnevnte metoder omfattes av refusjonstakster.

Utvikling av nytt kodeverk for poliklinisk virksomhet

Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang utvikling av et enhetlig ikke-kirurgisk kodeverk for poliklinisk virksomhet. Det nye kodeverket vil danne et godt grunnlag for utarbeiding av et nytt pasientklassifiseringssystem for poliklinisk virksomhet som kan integreres med dagens DRG-system som benyttes under Innsatsstyrt finansiering (ISF), jf. St.meld. nr. 5 (2003–2004) og Innst. S. nr. 82 (2004–2005). Arbeidet med det nye pasientklassifiseringssystemet må gjennomføres i faser og er tidkrevende.

PET-nettverk

PET-nettverket er organisatorisk forankret i Helse Sør, men er forutsatt å komme alle regionale helseforetak til gode. Driftskostnader og investeringer finansieres innenfor regionale helseforetaks basisbevilgning.

Formål

Tilskuddet består av tre deler:

• Tilskudd til forskning skal virke som et insentiv og et økonomisk bidrag til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Det resultatbaserte tilskuddet fordeles ut i fra en fordelingsnøkkel basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Tilskudd til utdanning kompenserer for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinstudenter i den kliniske virksomheten. Tilskuddet foreslås fra 2006 lagt inn i de regionale helseforetakenes basisbevilgning.

• Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra skal gi et økonomisk bidrag for sentrene til å drive forskning, kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning over hele landet.

Resultat 2004

Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra ble etablert i 2004. Samlet utbetaling var på 953,6 mill. kroner. Beløpet inkluderte overføring av 240,3 mill. kroner fra Helse Sør sin basisbevilgning kap 732 post 72. Tilskudd til forskning var på 370,0 mill. kroner. Resultatmålingen i 2003 viste at de regionale helseforetakene i 2003 bidro til 26 pst. av i alt 5 800 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale tidsskrifter. Det ble rapportert inn 109 avlagte doktorgrader fra de regionale helseforetakene i 2003. Registrert økning i gjennomsnittlig publiseringspoeng var på 9 pst. fra 2002 til 2003. Tilskuddet til utdanning var på 446,7 mill. kroner. Økningen gikk til å dekke sykehusenes merkostnader i tråd med vedtatt opptrapping av antall medisinstudenter ved universitetene. Det ble tildelt totalt 136,4 mill. kroner til nasjonale medisinske kompetansesentra i 2004. Departementet har mottatt regnskap og rapporter for bruken av tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra for 2004.

Status 2005

I tråd med de føringer som er gitt i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, er det lagt til rette for en samordning og koordinering av det nasjonale målesystemet for forskning i helseforetakene og nytt resultatbasert målesystem i Universitets- og høgskolesektoren. Det er foretatt flere endringer i målesystemet for å ivareta dette. Fra 2005 vil alle forfatteradresser påført vitenskapelige publikasjoner gi lik uttelling. Videre vil kun vitenskapelige artikler indeksert som «articles» og «reviews» inngå i systemet. Endringene gir utslag i publiseringspoeng, slik at måleresultatene ikke kan sammenlignes direkte med fjorårets resultater. Informasjon om målesystemet og måleresultater er gjort tilgjengelig på internett http://www.odin.no/hod/norsk/sykehus/utdanningforskning/. De regionale helseforetakene bidro i 2004 til 24 pst. av i alt 5 765 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Det ble rapport inn 129 avlagte doktorgrader fra de regionale helseforetakene i 2004, en økning med 20 fra året før. Antallet artikler er litt redusert, vesentlig som følge av at letters og notes ikke lenger tas med. Det er målt følgende endringer ved bruk av tre års gjennomsnitt for poengberegningen:

Utdanning av helsepersonell er en hovedoppgave for helseforetakene, og en forutsetning for forsvarlig og best mulig pasientbehandling. I bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene er det stilt kvalitative krav, samt krav til antall praksisplasser som skal stilles til disposisjon for studenter fra universiteter og høgskoler. For å sikre et godt, forpliktende samarbeid med utdanningsinstitusjonene, er det etablert samarbeidsorgan og inngått rammeavtaler/avtaler i samtlige av helseregionene.

Departementet har vedtatt opprettelse av to nye nasjonale medisinske kompetansesentra i 2005 i Helse Sør; Nasjonalt ammesenter og Nasjonalt kompetansesenter for studier av langtidseffekter ved behandling av kreft. Det er iverksatt en prosess for overføring av ansvaret for kompetansesentre for små og mindre kjente grupper funksjonshemmede til de regionale helseforetak, jf. kap. 732 post 70.

Budsjettforslag 2006

Tilskudd til forskning på 393,6 mill. kroner er prisjustert og fordeles med henholdsvis 157,5 mill. kroner i basistilskudd som fordeles likt mellom alle helseforetakene, og 236,1 mill. kroner som fordeles i henhold til forskningsresultater for perioden 2002–2004.

Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra er prisjustert og foreslås bevilget med 251,2 mill. kroner. Midler til drift av Frambu, inkl. Frambu barnehage og skole, ble i 2005 overført til kap. 732 post 70. Finansierings- og driftsansvaret for Frambu er i 2005 tillagt Helse Øst. I tråd med dette foreslås det at midler for drift av Frambu på 51,0 mill. kroner overføres til Helse Øst under kap. 732, post 78 Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra. Helse Sør har i 2004 og 2005 mottatt et økonomisk bidrag på 0,2 mill. kroner fra hver av de øvrige regionale helseforetakene for å bidra til finansiering av nasjonalt ammesenter. I forbindelse med at Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet er godkjent som nasjonalt kompetansesenter foreslås det å overføre 0,2 mill. kroner fra henholdsvis kap. 732 post 71, 73, 74 og 75 til Helse Sør under kap. 732 post 78 Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra.

Stortinget ba i Innst. S. nr. 82 (2003–2004) departementet sørge for en mer likeartet praksisfinansiering for studenter fra universiteter og høgskoler (jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). Praksisundervisning for medisinstudenter er i dag finansiert gjennom tilskuddet til utdanning, mens øvrige studentgruppers praksisfinansiering, og også foretakenes øvrige utdanningsoppgaver finansieres gjennom de regionale helseforetakenes basisbevilgning.

Ulike alternativer, herunder aktivitetsbasert finansiering er vurdert. Sentrale premisser er at det ikke forefinnes sikre anslag om hva en praksisplass for de ulike studentgruppene faktisk koster, og at det ut i fra nasjonale behov, ikke er behov for å etablere insentiver for å øke utdanningskapasiteten for studentgruppene. Det foreslås derfor at tilskuddet til utdanning på 491,8 mill. kroner fra 2006 legges inn i de regionale helseforetakenes basisbevilgning. På denne måten etableres en likeartet praksisfinansiering for studenter fra universiteter og høgskoler, samt enhetlig finansiering av foretakenes oppgaver i relasjon til grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av helsepersonell. For å understøtte endringen og samtidig sikre ivaretakelse av kvalitative og kvantitative krav, vil departementet gjennomføre en styrket styring av området i 2006, samt vurdere rammebetingelser og eventuelle andre tiltak. Dette vil gjøres i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet. Departementene vil i tillegg følge opp at endringen og den styrkede styringen av området virker som forutsatt, og eventuelt revurdere endringen.

Tilskuddet er prisjustert og konsekvensjustert i samsvar med den vedtatte opptrapping av antall medisinerstudenter i Helse Nord (1,4 mill. kroner) og Helse Midt-Norge (1,6 mill. kroner). Det nåværende tilskudd til utdanning foreslås overført til helseregionenes basisbevilgning med henholdsvis 99,3 mill. kroner til Helse Øst (kap 732 post 71), 99,5 mill. kroner til Helse Sør (kap. 732 post 72), 132,6 mill. kroner til Helse Vest (kap 732 post 73), 91,0 mill. kroner til Helse Midt-Norge (kap 732 post 74) og 69,4 mill. kroner til Helse Nord (kap 732 post 75).

Samlet foreslås en bevilgning på 644,8 mill. kroner.

Fordeling av tilskuddet på de regionale helseforetak er som følger (beløp i mill. kroner):

Formål

Posten omfatter utgifter til pasienttransport, herunder oppholdsutgifter og utgifter til nødvendig ledsager. Formålet er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige reiseutgifter til lege, sykehus mv. i forbindelse med undersøkelse eller behandling. Som hovedregel dekkes reise med billigste forsvarlige transportmiddel til nærmeste sted der helsetjenesten kan gis. Formålet er videre å gi delvis kompensasjon for pasientens nødvendige utgifter til opphold i forbindelse med reise til lege, sykehus mv. Stønad gis til pasienten selv og eventuell nødvendig ledsager.

Utgiftene under post 80 er bestemt av regelverket for pasienttransport mv. Staten har i 2005 dekket 75 pst. av regnskapsførte utgifter til pasienttransport over kap. 732 post 80. Regionale helseforetak har dekket de resterende 25 pst. av utgiftene gjennom tildelte rammer under kap. 732 post 70.

Resultat 2004 og status 2005

I 2004, som var det første året regionale helseforetak hadde et delansvar for utgiftene, dekket staten 50 pst. av de regnskapsførte utgiftene. De totale utbetalingene til pasienttransport (inklusiv oppholdsutgifter) var på 1 585 mill. kroner i 2004. Dette tilsvarer en økning på om lag 2 pst. i nominelle priser fra 2003. En har da tatt hensyn til økningen av egenandeler fra 1. januar 2004. Dette er en lavere utgiftsvekst enn årene 1999–2002. Det antas at anbudsrunder med transportørene har bidratt til dette.

I statsbudsjettet for 2005 er det bevilget 423,5 mill. kroner over denne posten som skal dekke 25 pst. av utbetalingene til pasienttransport, herunder oppholdsutgifter. En årsprognose basert på regnskapstallene for de seks første måneder i 2005 innebærer en økning i utbetalingene til pasienttransport, herunder oppholdsutgifter, sammenlignet med 2004 på om lag 4 pst. En har da tatt hensyn til økningen av egenandeler fra 1. januar 2005.

Mål 2006

Det vises til St.prp. nr. 65 (2004–2005) der Helse- og omsorgsdepartementet foreslo at ansvarsdelingen av utgiftene endres slik at alle utgifter (100 pst.) til pasienttransport skal dekkes av regionale helseforetaks ramme fra 2006. Forslaget innebærer at risikodelingen av ansvaret mellom stat og de regionale helseforetak opphører. Dette innebærer at midler flyttes til kap. 732 post 70.

Det foreslås bevilget 35,0 mill. kroner på posten i 2006. Bevilgningen gjelder etterslep av statens utgiftsandel på 25 pst. fra 2005, det vil si utbetalinger i 2006 for aktivitet de siste ukene i 2005. Midlene under post 80 stilles til disposisjon til trygdeetaten som utbetaler hele oppgjøret til transportører og deretter sender fakturaer til regionale helseforetak for 75 pst. av utbetalingene. Opplegget innebærer at utgiftene over post 80 nettoføres. Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til at helseforetakenes utgifter til pasienttransport kan krediteres som utgiftsreduksjon under kap. 732 post 80.

Nye Ahus

Styret for Helse Øst vedtok i desember 2003 å gjennomføre Nye Ahus-prosjektet. Igangsetting av selve utbyggingen skjedde i mars 2004. Nye Ahus er planlagt i drift fra høsten 2008. Byggeprosjektet er i rute både når det gjelder fremdrift og kostnader. I 2004 utgjorde statens bidrag 208,0 mill. kroner. For 2005 vil det utbetales 344,0 mill. kroner i investeringstilskudd til prosjektet.

Budsjettforslag for 2006

For 2006 foreslås det bevilget 557 mill. kroner i investeringstilskudd til Helse Øst i forbindelse med realisering av Nye Ahus

Ny universitetsklinikk i Trondheim

Fase 1

Stortinget vedtok allerede i 2002 igangsetting av fase 1 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Statens bidrag til gjennomføringen av prosjektet ble ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004–2005) fastsatt til 2,9 mrd. kroner. Fase 1 som utgjør om lag halvparten av det nye sykehuset er forventet ferdigstilt primo 2006. Prosjektet er i rute både når det gjelder fremdrift og kostnader.

Budsjettforslag for 2006

Samlet investeringstilskudd på 2,9 mrd. kroner til fase 1 av nevnte byggeprosjekt skal utbetales i perioden 2005–2007. Det legges til grunn at en vesentlig andel av samlet tilskudd utbetales høsten 2005 og det resterende i 2007.

Fase 2

Statens ekstraordinære bidrag til sykehusdelen av fase 2 ble fastsatt allerede høsten 2003. Det ble gjort klart at planleggingen måtte skje innenfor fastlagte fremtidige rammebetingelser og at eventuelle merkostnader ut over forutsatt kostnadsnivå vil være et anliggende for det regionale helseforetaket. I St.prp. nr. 65 (2004–2005) ble det gitt en orientering om at planlagt kostnadsnivå for fase 2 synliggjorde økonomisk tilleggsutfordring utover tidligere fastsatte rammer. Videre ble det reist spørsmål om hvordan Helse Midt-Norge ville kunne håndtere kostnadsbelastningen som påhviler regionalt helseforetak i forbindelse med St. Olavs-prosjektet. Det ble derfor lagt til grunn at før Helse Midt-Norge beslutter igangsetting av fase 2 skal det foreligge tilstrekkelige analyser og planer for håndtering av den samlede økonomiske belastningen knyttet til utbyggingen av St. Olavs Hospital, sett i et regionalt perspektiv. Videre ble det lagt til grunn at gjennomføring av analysene i utgangspunktet ikke er til hinder for igangsetting av fase 2 i år, men er et påkrevet tiltak som kan føre til behov for planomgjøring. Helse Midt-Norge har etter styrebehandling videreført prosjekteringsarbeidet for fase 2, men har ennå ikke fattet endelig utbyggingsvedtak. I tråd med det etablerte ansvarssystemet og av hensyn til prosjektets langsiktige bindinger er det påkrevet at Helse Midt-Norge gjennomfører tiltak som gir sikkerhet for at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor fastlagte rammebetingelser.

Mulig utbygging av et psykiatrisenter som ledd i utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim har tidligere vært omtalt, senest i St.prp. nr. 1 (2004–2005), hvor departementet la til grunn at utbygging av et psykiatrisenter ikke vil la seg realisere som en del av byggefase 2 jf. også Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005). Med dette som bakgrunn har Helse Midt-Norge nå bearbeidet planene, som viser visse modifikasjoner i forhold til tidligere planer. Foreliggende planer forutsetter særskilt finansieringsløsning utover etablerte rammer for helseregionen. Helse Midt-Norge får tilført betydelige økonomiske ressurser til sykehus og investeringstiltak som strekker seg langt ut over tilførsler til andre regioner. Departementets vurderer situasjonen derfor fortsatt slik at ytterligere satsing på investeringstiltak i denne regionen ikke kan prioriteres.

Budsjettforslag 2006

For 2006 foreslås bevilget 137,5 mill. kroner i investeringstilskudd til Helse Midt-Norge til realisering av fase 2 ved St. Olavs Hospital.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2006 foreslås det bevilget 297,7 mill. kroner til formålet.

Nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital

Styret i Helse Sør RHF ga i januar 2004 sin tilslutning til igangsetting av nytt forskningsbygg innenfor en ramme på 1 mrd. kroner. Igangsetting av selve utbyggingen skjedde i august 2005. Bygget skal etter planen tas i bruk primo 2009. Framdriften i prosjektet så langt har vært i henhold til tidligere fastsatte fremdrift- og kostnadsplaner.

I 2004 utgjorde statens bidrag til gjennomføring av prosjektet 21,0 mill. kroner. I 2005 vil det utbetales 40,0 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet.

Budsjettforslag 2006

For 2006 foreslås bevilget 133 mill. kroner i investeringstilskudd til Helse Sør til realisering av nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet.

Rapportering 2004

Det ble bevilget 2,75 mrd. kroner til formålet. Per 31.12.04 utgjorde totalt låneopptak 5,58 mrd. kroner med følgende fordeling pr foretak:

I tabellen over viser de tre første kolonnene fordeling av lånebevilgning i perioden 2002–2004. Siste kolonne viser total lånesaldo pr 31.12.04 hvor både renter og avdrag er hensyntatt. I tillegg til lånebevilgningen på 2,75 mrd. kroner, påløp det i 2004 opptrekksrenter på 60,4 mill. kroner, jf. omtale under post 91. Disse rentene er tillagt lånebeløpet, slik at samlet låneopptak i 2004 utgjorde om lag 2,81 mrd. kroner.

Av samlet låneopptak på 5,58 mrd. kroner er 2,3 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag påløper. Det resterende beløpet tilsvarende 3,28 mrd. kroner er videreført som byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

For 2004 er store andeler av lånerammen medgått til finansiering av Nye Ahus og nytt St. Olavs Hospital.

I 2005 utgjør samlet lånebevilgning til de regionale helseforetakene 3 mrd. kroner.

Budsjettforslag 2006

Det foreslås bevilget 2,75 mrd. kroner i låneramme i 2006.

Behov for driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor fastsatte rammer adgang til å ta opp driftskredittlån hos sin private bankforbindelse. I 2004 utgjorde samlet ramme for driftskreditter 4.5 mrd. kroner, og ved utgangen av 2004 har tre av fem regionale helseforetak tatt opp driftskreditter, som samlet beløper seg til om lag 1 mrd. kroner. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2004–2005) fikk de regionale helseforetakene adgang til å ta opp driftskredittlån innenfor en ramme 5,5 mrd. kroner.

Som følge av flere år med driftsmessige underskudd samt innbetalinger av høye reguleringspremier knyttet til pensjoner, er likviditetssituasjonen blitt betydelig strammere i 2005. For 2006 vil likviditetssituasjonen bli strammere enn for 2005, blant annet fordi helseforetakene også for 2006 vil måtte betale vesentlige høyere pensjonspremier enn det som skal kostnadsføres i driftsregnskapene.

For å sikre en stabil driftssituasjon og en forsvarlig likviditetsreserve bes det om Stortingets samtykke til å gi de fem regionale helseforetakene adgang til å ta opp driftskredittlån innenfor en ramme på 6,5 mrd. kroner.

Formål

Kreftregisteret, Institutt for befolkningsbasert kreftforskning, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterets hovedmål er registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften.

Resultat 2004

Hovedmål 1 Registrering

Over 98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge er registrert i Kreftregisteret. Brystkreftprøver som ledd i mammografiprogrammet og livmorhalsprøver tatt i og utenfor cervixprogrammet er 100 pst. rapportert. Det samme er tilfelle for tykk- og endetarmprøver i NORCCAP 1-prosjektet. Registreringen er dermed i tråd med målsetningen om registerets kompletthet. Oppmøtetallene for mammografiprogrammet er 77 pst., for masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 80 pst., og for NORCCAP om lag 65 pst. Dette er godt, spesielt sett i et internasjonalt perspektiv, men det er likevel igangsatt tiltak for å øke oppmøtet.

Det er etablert spesialregistre for tykk-/endetarmkreft, brystkreft, livmorhalskreft, prostatakreft, eggstokkreft og lungekreft. Spesialregistre er også under etablering for lymfekreft, blodkreft, øre/nese/hals-kreft, CNC (hjernekreft), sarkomer, malignt melanom (hudkreft), kreft i øvre gastrointestinaltraktus og blære-/testikkelkreft. Hensikten er, som første land i verden, å få komplette, befolkningsbaserte data over sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon og utfall. Nordisk barnekreftregister for solide svulster har registrert samtlige slike svulster hos barn under 15 år, anonymt, siden 1985. Norge melder komplett til dette registeret.

Innledende prosjekter for elektronisk overføringer av patalogimeldinger og kliniske kreftmeldinger til Kreftregisteret er gjennomført i 2003–2005.

Hovedmål 2 Forskning

Ved årsskiftet 2004/2005 driftet Kreftregisteret 64 forskningsprosjekter, og deltok i 29 prosjekter hvor hovedansvaret lå utenfor instituttet. Flere av studiene er basert på internasjonalt samarbeid. Forskningen er konsentrert om risikofaktorer for kreftutvikling, registerbasert klinisk forskning, helsetjenesteforskning (kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling) og i noen grad grunnforskning. 5 doktorgradsarbeider utgikk fra Kreftregisteret i 2004. Ansatte i Kreftregisteret bidro til 72 vitenskapelige artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter.

Hovedmål 3 Rådgivning og informasjon

«Kreft i Norge 2002» ble publisert i juli 2005. Rapporten kommer ut årlig. I tillegg ivaretas en betydelig informasjonsvirksomhet gjennom foredrag, besvarelser av enkelthenvendelser om kreft og en mye besøkt nettside (www.kreftregisteret.no) mv.

Tilstandsvurdering

Det ble i 2002 rapportert 22 694 nye tilfeller av kreft i Norge, hvorav 11 497 blant menn og 11 197 blant kvinner, jf. rapporten «Kreft i Norge 2002» (juli 2005). Utbredelsen av kreft har totalt sett økt med om lag 80 pst. fra de første registreringene i 1953 til 2002. Lungekreft (særlig hos kvinner), føflekkreft, testikkelkreft og prostatakreft øker mest.

Kreft rammer alle aldersgrupper, men særlig eldre. 87 pst. av alle tilfeller blant menn og 80 pst. av alle tilfeller blant kvinner finnes i aldersgruppen over 54 år. En nordisk framskrivningsstudie gjennomført av Kreftregisteret viser en betydelig økning i antall krefttilfeller fram til 2020, særlig med bakgrunn i befolkningens alderssammensetning.

Den vanligste kreftformen er brystkreft blant kvinner og prostatakreft blant menn. Lungekreft og tykk/endetarmkreft opptrer hyppigst uavhengig av kjønn. Røyking utgjør en betydelig risikofaktor for lungekreft, og røykeslutt er den enkeltfaktor som vil kunne forebygge flest krefttilfeller. Studier tilsier at 80–90 pst. av alle lungekrefttilfeller kunne vært unngått ved total røykeslutt i befolkningen. Også kostholdets sammensetning og fysisk aktivitet innvirker på forekomst av de ulike kreftformer. For menn har også visse yrker stor betydning. En rapport viser at 20 pst. av lungekrefttilfellene hos menn kan forklares ut fra yrke. Det forventes en nedgang i dette tallet mot år 2020 med bakgrunn i asbestforbudet fra 1980.

I perioden 1998–2002 fikk årlig om lag 140 barn (under 15 år) kreft. Utbredelsen har økt de siste 50 år uten at man har noen forklaring på økningen.

Det er til dels store forskjeller i kreftforekomst mellom fylkene i Norge. I hovedsak har de mest urbaniserte fylkene høyest kreftforekomst.

Andelen som lever fem år etter diagnose har de seneste 40 år økt fra 38 til 58 pst. for kvinner og fra 25 til 50 pst. for menn. Dette skyldes blant annet bedret allmenntilstand hos enkeltindividene, tidligere og mer nøyaktig diagnostikk, mer kunnskapsbasert behandling og økt kunnskap hos pasientene om egen sykdom. Kombinasjonen av økt forekomst av kreft på grunn av økt risiko, økende levealder og økt langtidsoverlevelse innebærer nye utfordringer både når det gjelder primærdiagnostikk og -behandling, oppfølging og pleie og omsorg. Kvalitetssikring av alle faser ved sykdommen blir stadig viktigere. Kreftregisteret søker i økende grad å bli i stand til å belyse kvaliteten av helsetjenestene.

Satsningsområder og mål for 2006

Hovedmål 1 Registrering

• Registrere alle nye tilfeller av kreft for året 2004. Arbeidet med å innhente etterslepet (p.t. 2-3 år) er prioritert.

• Melde til Rikstrygdeverket nye tilfeller av kreft som kan være forårsaket av pasientens tidligere yrke eller arbeidsplass til med tanke på yrkesskadeerstatning.

• Videreføre registrering av forstadier til kreft og utviklet kreft i forbindelse med masseundersøkelsene for livmorhals- og brystkreft

• Følge opp prøveprosjektet NORCAAP1 – Masseundersøkelsen mot tykk-endetarmskreft, herunder bearbeiding av data fra livstilsprosjektet.

• Fortsette planleggingen av NORCCAP 2.

• Utvide arbeidet med iverksetting av et nytt melde- og overvåkingssystem for naturlig kreftforløp, diagnostikk og behandling.

• Videreføre tiltak for å øke frammøtet i den nasjonale masseundersøkelsen mot livmorhalskreft og det landsdekkende mammografiprogrammet til minst 80 pst.

• Videreføre registrering av solide barnesvulster i Norden.

• Videreføre overvåking av kontrollopplegget for polyposefamiliene og satsning på overvåking av andre arvelige krefttilfeller.

Hovedmål 2 Forskning.

Forskningen framover vil være konsentrert om risikofaktorer for kreftutvikling og betydningen av diagnostikk- og behandlingsformer for forløpet av kreftsykdommene.

Hovedmål 3 Rådgivning og informasjon

Kreftregisteret vil formidle fra sitt arbeid til offentlig forvaltning, fagmiljøer og publikum. Publikasjonen «Kreft i Norge 2004» planlegges utgitt i løpet av året.

Merknader til budsjettforslaget for 2006

Det foreslås en bevilgning på 75,5 mill. kroner i 2006. Det vises til Stortingets merknader til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2005 om statlig overtakelse av Janusbanken, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Stillingene er på bakgrunn av komiteens merknad lagt til Kreftregisteret og posten foreslås styrket med 2,0 mill. kroner.