Rapport 2005

Statsministerens kontor har bistått statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene.

Regjeringsskiftet i oktober 2005 medførte betydelig ekstraarbeid og økte utgifter tilknyttet etterlønn, flytting, sikkerhetstiltak mv.

Statsministerens kontor innførte i 2005 et nytt IKT-system ved kontoret. I tillegg ble kontorets kommunikasjons- og beredskapssystemer styrket.

Budsjett 2007

Budsjett 2007

Rapport 2005

Antallet saker hos Regjeringsadvokatembetet øker. I 2005 kom det inn 1 008 nye saker. Dette utgjør en økning på 10,6 pst. fra 2004.

Av mange grunner er Regjeringsadvokaten ikke tjent med å øke antall advokater. Den økte arbeidsbelastningen løses ved å sette ut saker til private advokater.

Budsjett 2007

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2005

Stortinget har hatt 96 møter, Odelstinget 39 og Lagtinget 11 møter i 2005. Det er behandlet til sammen 392 stortings-, odelstings- og budsjettinnstillinger. I tillegg er det behandlet 345 private forslag (dokument 8), odelstings- og stortingsmeldinger, odelstings- og stortingsproposisjoner, og 1 284 spørsmål er besvart.

De store utbyggings- og ombyggingsprosjektene som har pågått i flere år, er nå avsluttet. Dette gjelder komitéhuset, nybygget under Wessels plass med bl.a. nytt lærings- og opplevelsessenter, Tollbugt. 31 og ombygging av Stortingskvartalet.

Budsjett 2007

Budsjettforslaget for 2007 er om lag som regnskapet for 2005. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Hovedoppgaver

Nemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Saker av prinsipiell karakter, eller som har allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomité, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Også utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes over kap. 42.

Rapport 2005

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda rapport om sin virksomhet til Stortinget (Dok. nr. 5). Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende rapport til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas rapport for 2005 framgår at det samlede klageantall er stabilt. Stadig flere saker løses gjennom veiledning per telefon. Disse sakene registreres ikke.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets rettigheter mv.

Ved sine befaringer søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret. Nemnda har uttalt tilfredshet med Forsvarsdepartementets oppfølging av befaringsrapportene.

Budsjett 2007

Budsjettforslaget er basert på samme virksomhetsnivå som i 2006.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer, senest ved lov av 16. januar 2004 nr. 3, og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 2. desember 2003.

Ombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene/inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

Rapport 2005

Ombudsmannens årsmelding for 2005 ble overlevert Stortinget i mars 2006. Meldingen er inntatt i Dok. nr. 4 (2005-2006).

Mål og budsjett 2007

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å kunne øke omfanget av utadrettede tiltak.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Rapport 2005

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2005 gjennomført 23 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 19 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 5 inspeksjonsreiser. Det har i 2005 innkommet 14 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 18 saker av eget tiltak. Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding (Dok. nr. 16 (2004-2005)).

Budsjett 2007

Posten dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv. Enkelte fellestjenester, som regnskapsføring mv., blir utført av Stortingets administrasjon.

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonslovens § 1.

Riksrevisjonens oppgaver, som følger av riksrevisjonsloven, er:

• å revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)

• å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• å kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)

• gjennom revisjonen å bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

• å veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2005

Riksrevisjonen oversendte følgende dokumenter til Stortinget i 2005:

• Dokument nr. 1 (2005-2006), resultatet av den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2004.

• Dokument nr. 2 (2005-2006), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2004

• Dokument nr. 3-serien, dvs. resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner, og enkelte andre saker (17 dokumenter)

I Dokument nr. 2 (2005-2006), som ble lagt fram for Stortinget 5. april 2006, har Riksrevisjonen orientert om virksomheten i 2005.

Organiseringen av statlig virksomhet og oppgaver er under kontinuerlig utvikling og endring. Endringene påvirker i større eller mindre grad også Riksrevisjonens virksomhet og kan påvirke organisering, ressursdisponering og -behov og arbeidsoppgaver. Dette kan videre medføre endret kompetansebehov hos Riksrevisjonens ansatte. Den digitale utviklingen stiller store og til dels endrede krav til Riksrevisjonens revisjonsmetoder, revisjonsverktøy og kompetanse.

Det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Riksrevisjonen må derfor være i stand til å beholde og rekruttere medarbeidere med høyt faglig nivå. Selv om alle nyansatte i revisjonsavdelingene har høyere utdanning, satses det betydelig på kompetanseutvikling og spesialisering på ulike fagområder.

Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen. 1. januar 2005 ble det innført nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen. De nye standardene er lagt til grunn for revisjonsarbeidet fra og med revisjonsåret 2005.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsted. Det samme er Riksrevisjonens offentlige journal.

Mål og budsjett for 2007

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter og IKT-utvikling.

Riksrevisjonen utfører flere revisjonsoppdrag internasjonalt, og sammen med øvrig internasjonal virksomhet bidrar også dette til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Regjeringen har signalisert i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utenriksdepartementet at den i arbeidet med å bekjempe korrupsjon vil bidra ytterligere til å styrke de uavhengige, statlige kontrollfunksjonene, som for eksempel riksrevisjoner i samarbeidslandene. Utenriksdepartementet har uttalt at det ser positivt på et sterkere engasjement fra Riksrevisjonens side i dette arbeidet. På denne bakgrunn tar Riksrevisjonen sikte på å etablere en enhet med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Riksrevisjonen har etablert en dialog med Utenriksdepartementet for å sikre at bl.a. utvikling av riksrevisjoner skjer i tråd med norske utenriks- og bistandspolitiske målsettinger.

Riksrevisjonen ser det som mest hensiktsmessig at midler til slike samarbeidsprosjekter med andre lands riksrevisjoner dekkes over bistandsbudsjettet, eventuelt av midler bevilget til demokratiutvikling i nærmere angitte områder, men Riksrevisjonens engasjement må synliggjøres både på utgifts- og inntektssiden i Riksrevisjonens eget budsjett.

Når saken er utredet nærmere, vil Riksrevisjonen eventuelt ta opp behovet for økte ressurser med Stortinget.

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig gjeldsforvaltning

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med formuesforvaltning, som bl.a. omfatter:

   • investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland, og Statens pensjonsfond – Norge

   • oppfølging av Norges Banks og Folketrygdfondets operative forvaltning

   • oppfølging av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Kredittilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

Rapport

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Formuesforvaltning

Statlig formuesforvaltning har stått sentralt det siste året. Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 basert på tidligere Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Utkast til retningslinjer for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond – Norge, som departementet skal fastsette med virkning fra 1. januar 2007, ble lagt fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Det ble høsten 2005 etablert et eksternt strategiråd som skal gi departementet råd om investeringsstrategien for utenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Etikkrådet for Statens pensjonsfond – Utland, ble opprettet høsten 2004. Departementet har behandlet en rekke tilrådninger fra Etikkrådet om uttrekk av selskaper fra fondet, basert på de etiske retningslinjene.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Finansdepartementet samordnet funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet fra 1. januar 2004. Formålet med samordningen var å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Omstillingsprosessen ble avsluttet i 2005.

Senter for statlig økonomistyring har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, utarbeide veiledningsmateriell og drive rådgivning, kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet om regelverket. SSØ har i 2005 bl.a. gitt ut en veiledning om risikostyring i staten, og har startet et arbeid med å videreutvikle metoder for resultatmåling.

Finansdepartementet har fulgt opp forslag til utprøving av nye regnskapsprinsipper og synliggjøring av flerårskonsekvenser i statsbudsjettet, jf. omtale i Gul bok 2004 og Stortingets behandling av dette. Det ble i Gul bok 2004 anbefalt at periodiseringsprinsippet tas i bruk i statlig regnskapsføring i det omfang og i den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering av nytte og kostnader. Det er lagt opp til skrittvis å vurdere bruk og innføring av periodiseringsprinsippet, i første omgang på virksomhetsnivå. Det ble også lagt til grunn at bevilgningsvedtakene fortsatt baseres på kontantprinsippet.

Finansdepartementet har utviklet en rekke standarder for regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter, og ti pilotvirksomheter har prøvd ut standardene i 2005, jf. omtale i Gul bok 2004 og Stortingets behandling av dette. Arbeidet er utført i samarbeid med Senter for statlig økonomistyring, pilotvirksomhetene og deres overordnede departementer. Det er også arbeidet med å dokumentere hvordan ny kostnadsinformasjon kan brukes i styringen internt i virksomhetene og mellom departement og virksomhet.

Regjeringen har fra og med budsjettforslaget for 2005 presentert helhetlige budsjettframskrivinger for tre år utover budsjettforslaget, jf. kap. 11 i Gul bok 2005.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Regjeringens forslag til endringer i eigedomsskattelova er vedtatt med virkning fra og med skatte­året 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 77 (2005-2006). Etter dagens regler har kommunene bare adgang til å skrive ut eiendomsskatt i de deler av kommunen som anses utbygd på byvis eller på verk og bruk. Disse reglene videreføres, samtidig som det innføres en alternativ adgang for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Også de gjeldende reglene om obligatoriske og frivillige fritak for eiendomsskatt videreføres uendret, med det unntak at det frivillige fritaket for jord- og skogbrukseiendom gjøres obligatorisk.

I Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) ble det foreslått endringer i skattelovens tidfestingsregler som tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapslovgivningen. Forslaget som i hovedsak innebar inn­føring av realisasjonsprinsippet som generell tidfestingsregel for inntekter og kostnader også for regnskapspliktige skattytere, ble vedtatt 9. desember 2005 og har virkning fra og med inntektsåret 2005.

Rederiskatteutvalget avgav sin innstilling til Finansdepartementet 7. mars 2006, jf. NOU 2006: 4. Utvalgets flertall anbefalte en avvikling av skattefavoriseringen av rederinæringen. Utvalgsinnstillingen har vært på høring. Finansdepartementet vil i 2007 videreføre arbeidet med opp­følging av utvalgets innstilling.

Fra 1. januar 2006 er det vedtatt innført nye skatteregler for elektronisk kommunikasjon. Hensikten har vært å forenkle regelverket og stramme inn praksis på området slik at private fordeler i større grad kommer fram til beskatning.

Fra 1. januar 2006 ble det innført vesentlige endringer i skattereglene knyttet til hjemme-PC. Hensikten med endringene var å hindre en utilsiktet utnyttelse av reglene og bidra til at datautstyr som anskaffes etter ordningen, skal være relevant for arbeidsforholdet.

Regjeringen gikk i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006 inn for å fjerne det vesentligste av skattefavoriseringen knyttet til individuelle pensjonsavtaler og individuelle og kollektive livrenter. Varselet følges opp med forslag til konkrete lovendringer i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer.

Regjeringen har utarbeidet nye regler for regional differensiert arbeidsgiveravgift. Den nye ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, inkludert en fribeløpsordning, vil omfatte hele 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Regjeringen har kommet til en forståelse med ESA som sikrer en ordning som er tilnærmet lik den som gjaldt før 2004.

Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet et utkast til forskrift til ny skattebetalingslov. Departementet sendte utkastet på høring 10. juli 2006. Departementet vurderer ikrafttredelse fra 1. januar 2008.

Fra 1. januar 2006 ble det innført engangsavgift ved førstegangs registrering av lette lastebiler mellom 3,5 og 7,5 tonn.

Fra 1. juli 2006 er taxfree-kvotene for vin økt. Kvotene er nå 1,5 liter vin (2 flasker) dersom det medbringes 1 liter brennevin, eller 3 liter vin (4 flasker) dersom det ikke medbringes brennevin. Endringen innebærer et større samsvar mellom kvotene og de fysiske enhetene som er i salg, og med den alminnelige rettsoppfatningen.

Fra 1. september 2006 er det innført merverdiavgift ved omsetning av overnattingstjenester og formidling av slike tjenester. Merverdiavgiftssatsen er 8 pst. Samtidig får de avgiftspliktige full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser.

En arbeidsgruppe er i sluttfasen av arbeidet med å vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene. Bakgrunnen er et anmodningsvedtak fra Stortinget av 26. mai 2005. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Finansdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vurdert den generelle ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og private produsenter av enkelte tjenester som kommunen er pålagt ved lov å utføre. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Et forslag til nye regler om internprising, herunder nye regler om oppgave- og dokumentasjonsplikt, blir sendt på alminnelig høring i løpet av høsten 2006.

Et høringsnotat med forslag til endring av reglene om kredit for skatt som er betalt i utlandet, ble sendt på alminnelig høring i mars 2006. Departementet tar sikte på å fremme forslag til nye regler i løpet av 2006.

Departementet arbeider med et høringsnotat om innføring av kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Norge til personer bosatt i utlandet. Arbeidet er noe forsinket. En tar sikte på å sende ut et høringsnotat i løpet av høsten 2006.

Finansmarkedsområdet

Finansdepartementets arbeid med regelverk på finansmarkedsområdet består dels av gjennomføring av EØS-forpliktelser og andre internasjonale forpliktelser i norsk rett, og dels av annen modernisering og oppdatering av regelverk gjennom endringer i lov og forskrift. Departementet behandler i tillegg et stort antall enkeltsaker på finansmarkedsområdet.

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har også i stortingssesjonen 2005-2006 resultert i mange lovforslag:

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon. Forslaget var en oppfølging av Stortingets vedtak av 26. mai 2005, og bygde på utredning nr. 13 fra Banklovkommisjonen, NOU 2005: 15, som ble avgitt 1. juli 2005. Loven ble vedtatt av Stortinget 20. desember 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Loven, som sikrer minstekrav til tjenestepensjon for ansatte i privat sektor, må ha økonomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli 2006.

I Ot.prp. nr. 44 (2005-2006) fremmet departementet forslag til endringer i lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven), lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven), lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) og enkelte andre lover. Lovforslaget omfattet bl.a. endringer i reglene om autorisasjon av og tilsyn med regnskapsførere, endringer i reglene om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner for regnskapsførere og revisorer (EØS-krav) og nye regler om likviditetskrav for banker. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 1. juni 2006.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 52 (2005-2006) forslag til lov om endringer i forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for premieberegning). Bakgrunnen for forslaget var følgende anmodning fra Stortinget, vedtatt ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) om lov om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon:

«Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane for livsfor­sikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar.»

Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2006.

I Ot.prp. nr. 66 (2005-2006) fremmet departementet forslag om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og i enkelte andre lover (nytt kapitaldekningsregelverk). Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2006, og loven trådte i kraft 1. juli 2006.

Departementet gir hvert år en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i en egen stortingsmelding, Kredittmeldinga. Det gis derfor ikke en redegjørelse om fastsatte forskrifter og avgjørelser i enkeltsaker her. Disse stortingsmeldingene inneholder også en redegjørelse for virksomheten i Kredittilsynet og Norges Bank. Kredittmeldinga 2005 ble fremmet som St.meld. nr. 13 (2005-2006).

Departementet har hittil i 2006 mottatt fire utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg på finansmarkedsområdet:

• Eiendomsmeglingslovutvalgets innstilling – NOU 2006: 1 Eiendomsmegling (delutredning II)

• Verdipapirmarkedslovutvalgets innstilling – NOU 2006: 3 Om markeder for finansielle instrumenter (delutredning II)

• Banklovkommisjonens utredning nr. 14 – NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser

• Banklovkommisjonens utredning nr. 15 – NOU 2006: 17 Kredittforening som konsern­spiss

Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt 2.3.

Budsjett 2007

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2007. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2006.

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2007. Politikken, og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007.

Formuesforvaltning

Arbeidet med oppfølging av Statens pensjonsfond vil stå sentralt i 2007. Det vises til nærmere omtale i pkt. 2.1 i proposisjonens del I og St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Senter for statlig økonomistyring vil i 2007 stå overfor utfordringer med å konsolidere og videreutvikle sine tjenester for å bidra til at statlige virksomheter har effektiv ressursbruk.

Senter for statlig økonomistyring vil få en sentral rolle i departementets arbeid med å tilrettelegge for og prøve ut statlige virksomheters føring av sine virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. Pilotene og departementene som har deltatt i arbeidet, har i hovedsak positive erfaringer med bruk av periodisert regnskapsinformasjon. Utprøvingsperioden har imidlertid vært for kort til at det kan trekkes endelige konklusjoner. Finansdepartementet legger opp til å forlenge utprøvingen til og med 2008, for å høste erfaringer over tid og dokumentere nytte og styringsmessige gevinster tydeligere. Den utvidede forsøksperioden vil omfatte videre utprøving av de foreløpige standardene og videre utprøving og dokumentering av hvordan periodisert regnskapsinformasjon kan benyttes i virksomhetenes interne styring og i etatsstyringen. Regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet vil gi virksomhetene bedre informasjon om kostnader og ressursbruk. Sammen med gode metoder for resultatmålinger i statlige virksomheter forventes dette å gi bedre muligheter for å vurdere effektiv resursbruk i virksomhetene. Det vises også til omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring og til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2007.

Finansdepartementet vil løpende følge opp arbeidet med kvalitetssikring av større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2007 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Revisjon av skattereglene for Svalbard

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2006 ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for endringer i skattereglene for Svalbard. Gruppen skal avslutte sitt arbeid i løpet av 2007. Deretter vil det bli arbeidet med en oppfølging av utvalgets forslag.

Utveksling av grunndata på personinformasjons­området

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som er gitt i mandat å kartlegge behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data. Gruppen er i gang med sitt arbeid, og skal blant annet avklare formål for folkeregisteret med gjennomgang av de brukerinteresser som bør tilgodeses. Gruppen skal også foreslå avgrensing av folkeregisterets omfang av grunndata. Arbeidsgruppen skal avgi sluttrapport til Finansdepartementet innen 1. april 2007.

Revisjon av reglene i ligningsloven § 6-10 om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Etter anmodning fra Stortinget ble ligningsloven § 6-10 endret i 2004 slik at rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker ble utvidet til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere innen alle bransjer. I Ot.prp. nr. 77 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er det uttalt at Finansdepartementet ser det som usikkert om utvidelsen av rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker er forenlig med EØS-regelverket. Det ble derfor besluttet å utsette ikrafttredelsen av deler av den utvidede rapporteringsplikten og å revidere hele rapporteringsordningen. På denne bakgrunn oppnevnte departementet 7. februar 2006 en arbeidsgruppe som skulle revidere rapporteringsreglene i ligningsloven § 6-10 nr. 1 til 3 og merverdiavgiftsloven § 49a. Gruppen, som har bestått av representanter fra skatteetaten og én representant fra departementet, avgav sin rapport 23. mai 2006. Finansdepartementet tar sikte på å sende et forslag til nye rapporteringsregler på høring i løpet av høsten 2006 og legge fram forslag til nye rapporteringsregler i løpet av 2007.

Ny merverdiavgiftslov

En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet har utarbeidet et utkast til ny teknisk revidert merverdiavgiftslov. Formålet med revisjonen er å gjøre merverdiavgiftsregelverket mer tidsmessig, oversiktlig og strukturert. Det tas sikte på å sende et forslag til ny merverdiavgiftslov på høring i løpet av vinteren 2006-2007. Et forslag til ny lov vil deretter bli fremmet. Samtidig med framleggelsen av lovforslaget vil det bli igangsatt et arbeid med å revidere forskriftene på området.

Ny tollgrunnlagslov

Forslag til ny lov om toll og vareførsel ble sendt på høring 17. januar 2006 med høringsfrist 3. mai 2006. Departementet gjennomgår nå høringsuttalelsene og vil deretter legge fram forslag til ny lov. Det er også igangsatt et arbeid for å revidere forskriftene på området.

Omlegging av bilavgiftene

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det lagt fram forslag om omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Det er blant annet foreslått innført en CO₂-utslippskomponent i beregningsgrunnlaget i engangsavgiften for kjøretøy som har dokumentert CO₂-utslipp. Det er også foreslått endringer i avgiftsleggingen av lette lastebiler og enkelte andre kjøretøygrupper. Departementet vurderer å fjerne dagens omregistreringsavgift og erstatte den med merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøy. Det vurderes å beholde en lav og flat omregistreringsavgift. Departementet vil i løpet av 2006 sende et forslag om dette på høring, med sikte på å vurdere endringer i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2007. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i årene som kommer. Bl.a. tar en sikte på å innføre en miljødifferensiert årsavgift i budsjettet for 2008.

Avgift på utslipp av NO_x

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på NO_x-utslipp, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Hovedformålet med avgiften er å oppfylle NO_x-forpliktelsen etter Gøteborgprotokollen. Avgiften vil omfatte båter, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk, samt kjeler og turbiner i energianlegg. Det er samtidig lagt opp til kompensasjoner for de mest berørte næringer. Avgiften er foreslått innført fra 1. januar 2007.

Nye regler for avgiftslegging av brukte kjøretøy som innføres

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har konkludert med at de norske reglene for fastsettelse av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy (bruksfradragene) strider med EØS-avtalen. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring med frist 12. april 2006. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden arbeides det nå i Finansdepartementet med å etablere et nytt system som kan tre i kraft så snart det er praktisk mulig. Arbeidet skjer i dialog med ESA.

Utvalg – merverdiavgift på idrett og kultur

På kultur- og idrettsområdet er det omfattende unntak fra merverdiavgiftsplikten, noe som har gjort regelverket komplisert å praktisere. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, vil Regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiften til å omfatte disse områdene.

Utvalg – særavgifter

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, foreslår Regjeringen å sette ned et utvalg som skal gå gjennom særavgiftene. Det tas sikte på at utvalget skal avgi sin innstilling før sommeren 2007.

Internprising

Departementet tar sikte på å fremme forslag til nye regler om internprising, herunder nye regler om oppgave- og dokumentasjonsplikt, i løpet av våren 2007.

Utenlandstillegg

Et forslag om forenkling av reglene for beskatning av godtgjørelse til dekning av økte levekostnader til tjenestemenn i utlandet (utenlandstillegg) var på høring i 2000. Arbeidet med dette forslaget og høringsuttalelsene viste at det er behov for en bredere gjennomgang av reglene. Departementet tar sikte på å foreta en ny vurdering og sende ut et eventuelt forslag til nye regler i løpet av 2007.

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet legges det også i 2007 opp til et omfattende regelverksarbeid. Dette er dels gjennomføring av EØS-forpliktelser (nye regler for verdipapirforetak og verdipapirmarkedet, nye kapitaldekningsregler), og dels modernisering og gjennomgang av rammelovgivning som ikke er EØS-initiert (regler om felles pensjonskasse for uavhengige foretak, og regler om administrative gebyrer i verdipapirhandel). Det er redegjort nærmere for prioriterte regelverksoppgaver i proposisjonens del I, pkt. 2.3.

Nettbasert finansportal for å bedre informasjonen til sluttbrukerne i finansmarkedet

Informasjon til forbrukerne om finansielle tjenester og produkter kommer i hovedsak fra produkt- og tjenestetilbyderne eller fra media. Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Kredittilsynet har utarbeidet en rapport som konkluderer med at det er behov for en ny, uavhengig, internettbasert informasjonskanal rettet mot privatkunder i finansmarkedet, og som kan hjelpe forbrukerne til å orientere seg i et marked med kompliserte finansielle produkter og tjenester. Rapporten ble oversendt Barne- og likestillingsdepartementet og Finansdepartementet 9. juni 2006.

Barne- og likestillingsdepartementet har, i samhandling med Finansdepartementet, sendt rapporten på høring med frist 1. desember 2006. Arbeidet med å avklare forankring, organisering og etablering av finansportalen vil begynne umiddelbart etter at høringen er avsluttet.

Barne- og likestillingsdepartementet og Finansdepartementet foreslår at det bevilges midler til å avklare organiseringen av og informasjonsinnholdet til portalen, samt til å forestå at finansportalen blir operativ, slik at dette kan fullføres i 2007. Det foreslås å bevilge 2,0 mill. kroner over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett og 4,0 mill. kroner over Finansdepartementets budsjett til etablering av en slik internettbasert finansportal.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstra­ordinære hendelser.

En hovedutfordring innen finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende også under sikkerhets­politiske kriser, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes.

Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapsarbeidet i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette er det etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Beredskapsutvalget har som hovedoppgaver å

• komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen.

• forestå nødvendig koordinering av beredskapssaker innenfor finansiell sektor, herunder å samordne utarbeidelse og iverksettelse av varslingsplaner og beredskapstiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig.

BFI ledes av Norges Bank og har deltakere fra myndighetsorganer og andre sentrale aktører i finansiell sektor. Det er lagt opp til at arbeidet med beredskapsspørsmål innen finansiell sektor samordnes innenfor rammen av BFI på grunnlag av beredskapsutvalgets mandat. Utvalget erstatter ikke den enkelte institusjons selvstendige ansvar for å utvikle stabile driftsløsninger og gode reserve- og beredskapsløsninger i egen virksomhet.

Finansdepartementet legger opp til å arrangere to møter i året mellom Kredittilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet på høyt nivå, dels for å vurdere utsiktene til finansiell stabilitet, og dels for å drøfte koordinering av beredskap. Det vises her til nærmere omtale i St.meld. nr. 13 (2005-2006) Kredittmeldinga, kap. 7.6.3.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven), og i de ulike sær­lovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynets overordnede mål er å arbeide for at finansforetak og markeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester, og for at de som utfører virksomheten har hensiktsmessige rammebetingelser.

Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold og til at brukerne kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter sin hensikt. I tillegg til sitt forebyggende arbeid skal Kredittilsynet ha beredskap for å bidra til å løse problemer som kan oppstå. Kredittilsynet legger til grunn at norsk virksomhet skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land.

Arbeidet er innrettet mot fire områder: Foretak, markeder og markedsplasser, brukere av finansielle tjenester og Kredittilsynets virksomhetsutøvelse.

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2006 en bemanning tilsvarende 197 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Kredittilsynet arbeider med en strategiplan for perioden fram til 2009. Utgangspunktet vil være hovedmål om finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Følgende oppgaver vil være viktige:

Foretak

• Følge opp at foretakene har egnet ledelse og utvikler systemer for styring og kontroll i samsvar med endrede risikofaktorer og rammebetingelser.

• Påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer. Det er viktig å sikre god soliditet og bygge opp reserver i gode år.

• Gjennomføre analyser av makroøkonomiske utviklingstrekk og strukturendringer som tidlig kan gi indikasjoner om endringer i finansforetakenes risiko.

• Utvikle et risikobasert tilsyn for å tilpasse tilsynsmetodene til endringene i finansmarkedene og endringer i kapitaldeknings- og annet regelverk.

• Følge opp overvåking av operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området.

• Sikre revisorenes uavhengighet, og en tilfredsstillende utførelse av andre tjenester.

Markeder og markedsplasser

• Bidra til en hensiktsmessig regulering av markeder og markedsplasser og følge opp endringene i den internasjonale reguleringen av verdipapirområdet.

• Overvåke utviklingstrekk og institusjoner innenfor infrastrukturen.

• Bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom tiltak for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

• Sikre at det er klare og hensiktsmessige atferdsregler i verdipapirmarkedet.

• Bidra til at det gis god, rettidig og samtidig informasjon til markedet fra de verdipapirutstedende foretakene.

Brukere av finansielle tjenester

• Arbeide for at finansmarkedet er preget av en effektiv konkurranse og prisdannelse.

• Påse at foretakene har rutiner og systemer som sikrer at kontrakter og finansielle avtaler overholdes, og at kundemidler behandles forsvarlig.

• Se til at foretakene har personale og kunderådgivere med høy kompetanse som gir pålitelig og objektiv informasjon.

• Samarbeide med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedre informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

Kredittilsynets virksomhetsutøvelse

• Sikre en effektiv ressursbruk ved jevnlig å foreta en systematisk gjennomgang av forenklings- og effektiviseringsmuligheter innenfor ansvarsområdet.

• Øke bruken av elektroniske løsninger i rapporteringen fra tilsynsenhetene og i interne systemer.

• Følge internasjonale standarder for tilsyn og videreutvikle metodikk for tilsyn av enkeltinstitusjoner.

• Overvåking av tilstanden i finansmarkedet og finansiell stabilitet.

• Legge vekt på offentlighet og aktiv informasjon om forvaltning og håndheving av regelverket for å sikre forutsigbarhet og for å forebygge overtredelser.

• Det skal årlig fastsettes konkrete mål for saksbehandlingstid for forvaltningssaker som er viktige for brukerne, og for inspeksjonsrapporter og -merknader. Målene og resultatoppnåelsen offentliggjøres.

Rapport 2005

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med ca. 3,9 pst. fra 2004 til 2005 (7 årsverk). Økningen var 5 årsverk lavere enn planlagt. Dette skyldtes at stillinger ble besatt senere enn planlagt, og at antallet vakanser har økt. Når det gjelder ressursinnsatsen rettet mot de ulike tilsynsgruppene, var det størst økning på områdene regnskapskontroll (ny oppgave), og verdipapirområdet sammenliknet med 2004, jf. tabell 5.1.

Når det gjelder ressursinnsatsen fordelt på ulike aktivitetsområder, var økningen størst for dokumentbasert tilsyn og kompetanse- og organisasjonsutvikling. Antall stedlige tilsyn økte, men mindre enn planlagt. Som ledd i den generelle overvåking av finansmarkedet ble det også for 2005 utarbeidet en «Tilstandsrapport for finansmarkedet» som ble offentliggjort sammen med årsmeldingen for 2005.

Fra 2003 har Kredittilsynet fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstider for et utvalg av forvaltningssaker og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssaker er målet at 90 pst. skal være behandlet innen 30 dager. For enkelte kompliserte sakstyper er det satt lengre frist. Fristen for tilsynsrapporter og -merknader varierer noe mellom de ulike tilsynsområder. Det blir rapportert om måloppnåelse hvert kvartal, og detaljerte resultater blir publisert på Kredittilsynets nettsted. I 2005 var måloppnåelsen for forvaltningssaker 90,8 pst. for saker med frist på 30 dager og 47,0 pst. for saker med lengre frist. Totalt var måloppnåelsen 78,6 pst. Tilsynsrapporter og –merknader hadde i 2005 en måloppnåelse på henholdsvis 74,5 pst. og 80,0 pst. Samlet sett var måloppnåelsen noe svakere enn i 2004. Dette skyldes i hovedsak flere kompliserte saker på verdipapirområdet.

Organisasjonen FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering), som arbeider med tiltak mot hvitvasking og finansiering av terrorisme, gjennomførte i 2005 en evaluering av norske tiltak på området. Rapporten for Norge påpeker at hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften ikke fullt ut gjennomfører FATFs anbefalinger. Som oppfølging skal det opprettes et lovutvalg, blant annet for å gjennomføre EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett og ta hensyn til internasjonale forpliktelser og anbefalinger, inkludert FATFs anbefalinger.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2005. For en mer detaljert gjennomgang vises det til St.meld. nr. 13 (2005-2006) Kredittmeldinga, som ble lagt fram 7. april 2006.

Bank og finans

Finansinstitusjonenes lønnsomhet, soliditet og risikoeksponering er gjenstand for regelmessige analyser. I tillegg blir det gjennomført ad hoc-analyser av aktuelle problemstillinger. Bankenes resultater i 2005 var gode, hovedsakelig som følge av meget lave utlånstap og lavere kostnader. Kredittilsynet undersøkte også i 2005 bankenes praksis for utlån med pant i bolig. Som i 2004 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant lånekunder for å få belyst i hvilken grad disse fikk, og oppfattet, informasjonen fra bankene om privatøkonomiske konsekvenser av låneopptaket. Videre har Kredittilsynet undersøkt bankenes risikoeksponering mot utvalgte næringer og bankenes lånefinansiering for kjøp av verdipapirer. Når det gjelder tilsyn med de enkelte foretakene prioriterte Kredittilsynet i 2005 å utarbeide samlede risikovurderinger for de ni største bankkonsernene. Risikovurderingene brukes i dialogen med konsernene, og inngår i forberedelsene til å møte kravene i det nye kapitaldekningsregelverket (Basel II). Kredittilsynet har utviklet vurderingsmetodikk for kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko og gjennomførte undersøkelser i 2005. I hovedsak er situasjonen tilfredsstillende, men med enkelte unntak. Det ble gjennomført en egen temaundersøkelse av internrevisjonsfunksjonen i ti av de største bankene. Samlet sett var inntrykket positivt mht. standard og kompetanse. Noen kritiske punkter ble påpekt. I 2005 utarbeidet Kredittilsynet en ny metodikk for å vurdere operasjonell risiko. Modellen er testet i en bank, og er planlagt revidert i 2006. Som del av risikovurderingen av enkelte av de større bankene er det pekt på at sterk ekspansjon og rask endringstakt kan øke den operasjonelle risikoen. To av de største bankene har iverksatt komplekse integrasjonsprosjekter i sine IT-miljøer. Prosjektene blir fulgt tett opp gjennom IT-tilsyn.

Kredittilsynet inspiserte tre filialer av utenlandske foretak for å kontrollere etterlevelsen av hvitvaskingsloven.

Avtalen mellom finanstilsynene i de nordiske landene om tilsynet med Nordea-konsernet forutsetter løpende informasjonsutveksling. Hovedprioriteringen i 2005 var å utarbeide samlet risikovurdering for Nordea-konsernet og behandling av Nordeas søknad om bruk av interne rating-modeller for beregning av kapitalkrav. I 2005 ble det også etablert samarbeid med det islandske tilsynet om tilsyn med BNbank, Kredittbanken og Íslandsbanki.

Forsikring og pensjonskasser

I overvåkningen av forsikringsbransjen ble det også i 2005 lagt vekt på analyser av forsikringsselskapenes lønnsomhet på bakgrunn av selskapenes aktivasammensetning og fortsatt lavt rentenivå. Det lave rentenivået gjør det vanskelig for livsforsikringsselskapene å bygge opp tilstrekkelig bufferkapital samtidig som den garanterte avkastningen til kundene tilfredsstilles. I 2005 ble det utarbeidet regelmessige analyser av den løpende utviklingen i lønnsomhet, soliditet og risiko, og dessuten ad hoc-analyser av aktuelle problemstillinger. Det ble lagt betydelig vekt på bruk av stresstester for å vurdere selskapenes sårbarhet for endringer i renter, aksjepriser og eiendomsverdier. Skadeforsikringsselskapene har gjennom flere år økt premieinntektene. Samtidig har utviklingen i erstatninger og kostnader vært stabil. Dette har bedret selskapenes forsikringstekniske resultater. I 2005 var resultatene i skadeforsikringsselskapene meget gode, både som følge av teknisk resultat og høye finansinntekter. I 2005 ble det gjennomført analyser av utviklingen i lønnsomhet og risiko i skadeforsikringsselskapene. Pensjonskassenes resultater var gode i 2005 som følge av oppgangen i aksjemarkedene. Dette gjaldt særlig de private pensjonskassene.

Kredittilsynet har inngått samarbeidsavtaler med andre nordiske tilsynsmyndigheter om tilsynet med If og Sampo. Basert på samarbeidsavtalene utarbeidet tilsynsmyndighetene i 2005 samlet risikovurdering for If-konsernet og Sampo-konsernet. Kredittilsynet samarbeider også med de andre nordiske tilsynsmyndigheter om tilsynet med TrygVesta-konsernet. I regi av det danske Finanstilsynet blir det årlig utarbeidet samlet risikovurdering for det nordiske konsernet.

Kredittilsynet bruker betydelige ressurser på regelverksutvikling og forvaltningsarbeid på forsikrings- og pensjonsområdet.

Verdipapirmarkedet

I utvelgelsen av foretak til stedlig tilsyn blir det benyttet risikobaserte kriterier. Slike kriterier kan være likviditet, kapitaldekning, inntjening, kundeklager og mistanker om brudd på god forretningsskikk. I 2005 ble det gjennomført et generelt tilsynsprogram for verdipapirforetak, men det ble også lagt vekt på å følge opp foretak som driver ulovlig virksomhet. I Kredittilsynets arbeid med å avdekke og stoppe ulovlig verdipapirhandel har oppmerksomheten vært rettet mot nettmegleres bruk av formidlere. Resultatet var at en rekke foretak måtte stanse virksomheten sin. Våren 2005 ble det undersøkt omfang og struktur på egenhandel i verdipapirforetak. Det ble avdekket store forskjeller i omfang. Som ledd i oppfølgingen av forvaltningsselskapene følger Kredittilsynet opp selskapenes verdsetting av andeler i forbindelse med tegning og innløsning.

Kredittilsynet har tilsynsansvar med markedets infrastruktur. Dette innebærer tilsyn med Verdi­papirsentralen ASA, Oslo Børs ASA, NOS Clearing ASA, Nord Pool ASA, Nord Pool Clearing ASA og Imarex. Konsekvensene av driftsavbrudd eller feil hos viktige institusjoner som utgjør infrastrukturen, kan være store. Kredittilsynet legger i sitt tilsynsarbeid stor vekt på å forhindre at det oppstår alvorlige problemer så vel i enkeltinstitusjoner som i større deler av finansnæringen. Det har skjedd endringer i organiseringen av infrastrukturen i det nordiske verdipapirmarkedet ved at børsene i Stockholm, Helsinki og København har slått seg sammen til ett konsern. Videre har det finske verdipapirregisteret innledet samarbeid med det svenske verdipapirregisteret. Oslo Børs har et nært samarbeid med de andre nordiske børsene gjennom NOREX-samarbeidet.

Kredittilsynet har ansvar for tilsynet med håndhevingen av de generelle atferdsregler fastsatt i verdipapirhandelloven, herunder forbudet mot ulovlig innsidehandel og kursmanipulasjon. Det ble også i 2005 foretatt undersøkelser i en rekke saker hvor det har vært mistanke om overtredelse av verdipapirhandellovens atferdsregler. Mange av atferdssakene som ble utredet i 2004, var oversendt fra Oslo Børs. Når det gjelder oppfølgingen av anmeldte forhold, bistod Kredittilsynet påtalemyndigheten i langt større grad i 2005 enn tidligere. I september 2005 ble det satt i gang en undersøkelse av forvaltere med tillatelse fra Kredittilsynet til å opptre i Verdipapirsentralen. Resultatene så langt har vist at en rekke forvaltere har problemer med å levere opplysninger til Kredittilsynet om de bakenforliggende eierne. Flere av disse fikk i desember 2005 forhåndsvarsel om tilbakekallelse av sine tillatelser. Det har gjennom året vært arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom Kredittilsynet, Oslo Børs og ØKOKRIM. Kredittilsynet har også hatt et godt samarbeid med Nord Pool.

Andre forhold

Det var stor ekspansjon i eiendomsmeglingsbransjen i 2005, med sterk økning i totalverdi på formidlede eiendommer, antall formidlinger og meglervederlag. Det synes imidlertid som det skjer en overetablering i bransjen. For flere foretak var egenkapitalen tapt. Konkurser hører likevel til unntaket. Foretak som ikke klarer å drive lønnsomt, avvikles stort sett gjennom ordinær nedleggelse.

Finansdepartementet oppnevnte i 2004 et lovutvalg for revisjon av eiendomsmeglingsloven. En delutredning ble avgitt i mai 2005, og den endelige utredning ble avgitt ved utgangen av 2005. I utredningen er det flere forslag som tar sikte på å skape bedre ryddighet, orden og oversiktlighet i markedet, men som også kan medføre økte tilsynsoppgaver.

Inkassobransjen viser stor stabilitet. Det er fortsatt en økning i tallet på saker som sendes til inkasso, men økningen er forholdsvis moderat. I inspeksjonsvirksomheten i 2005 ble det i enkelte tilfeller avdekket svake rutiner og regelbrudd ved behandlingen av klientmidler. Dette førte blant annet til vedtak om tilbakekalling av personlige inkassobevillinger. Det ble i en inspeksjon hos en av de største aktørene avdekket alvorlige regel­overtredelser. På bakgrunn av tiltak selskapets styre iverksatte, fant Kredittilsynet det likevel ikke nødvendig å tilbakekalle bevillingen.

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenningen av revisorer. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Annethvert år gjennomføres det et dokumentbasert tilsyn med samtlige revisorer. Høsten 2005 ble det gjennomført et slikt tilsyn med 5 495 revisorer og 569 revisjonsselskap. Rapporteringen skjedde via Altinn, noe som representerer en betydelig forenkling. Det er etablert en samordning av Kredittilsynets tilsynsvirksomhet og Den norske Revisorforenings kvalitetskontroll med revisorer, og som fungerer godt.

Kredittilsynets oppgaver overfor regnskapsførere er godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn. Et høyt antall saker, kombinert med mange henvendelser, medførte relativt lang saksbehandlingstid i 2005. Det ble i 2005 også utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom Kredittilsynet og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) om kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere. Ordningen bygger på NARFs kvalitetskontroll av sine medlemmer.

Fra og med 2005 må børsnoterte foretak benytte de internasjonale regnskapsstandardene (International Financial Reporting Standards – IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Kredittilsynet har ansvar for å se til at dette skjer på en riktig måte. Kontrollen omfatter alle norskregistrerte foretak som er notert på børs, autorisert markedsplass i Norge eller i regulert marked i andre EØS-land. Kontrollen gjelder foretakenes periodiske rapportering, som årsregnskap på konsern- og selskapsnivå, årsberetning og delårsregnskapene. Når det gjelder hvilke foretak som velges ut for kontroll, er dette basert på en kombinasjon av teknikker. Det legges opp til en modell som innebærer at noen foretak blir valgt ut på grunn av innrapporteringer, og andre på bakgrunn av en risikoanalyse gjennomført på basis av en innrapportering via Altinn. Det gjennomføres en rotasjonsordning som sikrer at alle foretaks finansielle rapportering blir fulgt opp innenfor en gitt tidsperiode.

Budsjett 2007

Budsjettforslaget for 2007 innebærer en nominell økning på 11,9 pst. fra 2006. Det er behov for å øke ressursinnsatsen som følge av nye kapitaldekningsregler og utvikling av et risikobasert tilsyn. Det nye regelverket trer i kraft 1. januar 2007. Kredittilsynets kontrollfunksjon med regnskapene til de børsnoterte foretak etter innføringen av IFRS følges opp, og det er avsatt midler til en nødvendig styrking. Kredittilsynet har behov for økte ressurser til gjennomføringen av nytt verdipapirmarkedsdirektiv og oppfølging av direktivene om markedsmisbruk, transparency og oppkjøpstilbud. Det er også avsatt midler til forberedelse av et IT-system for registrering av transaksjoner i børsnoterte foretak.

Prioriterte oppgaver i 2007:

• Påse at lover og regelverk blir fulgt, og raskt og effektivt håndtere brudd som måtte forekomme, og dessuten sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Følge opp det nye kapitaldekningsregelverket fra EU (Basel II) som innføres fra 1. januar 2007, herunder påse at bankene har en kapitaldekning som står i forhold til sin risikoprofil. Kredittilsynets arbeid legges opp i tråd med anbefalingene fra den europeiske banktilsynskomitéen (CEBS). Kartlegging av de store bankenes risikoprofil skal skje gjennom den risikobaserte tilsynsmetodikken.

• Påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer. Det er viktig å sikre god soliditet og bygge opp reserver i gode år.

• Gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang, blant annet for å sikre at foretakenes ledelse er egnet og at risikoen står i rimelig forhold til soliditet og kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer.

• Oppfølging av operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser.

• Oppfølging av kreditt- og likviditetsrisiko i bankene, herunder situasjonen for husholdninger og for boligmarkedet.

• Fortsatt oppfølging av solvens- og bufferkapital i livsforsikringsselskapene, og vurdering av utviklingen i lønnsomhet. Se til at aktivasammensetningen står i forhold til selskapenes risikobærende evne (soliditet).

• Overvåking av finansiell stabilitet gjennom å følge utviklingen i struktur og endringer i norsk og internasjonal økonomi av betydning for finansinstitusjoner og finansmarkeder. Det legges vekt på konsekvenser av den sterke kredittveksten.

• Fortsatt prioritere tilsynet med de største revisjons- og regnskapsførerselskapene.

• Bidra til nødvendige lovendringer og tilsynsmessige tilpasninger som følge av nytt revisjonsdirektiv som må gjennomføres i løpet av 2008.

• Oppfølging av EU-direktiver på verdipapirområdet, blant annet bidra i lov- og forskriftsarbeid.

• En effektiv håndheving av atferdsreglene i verdipapirmarkedet og markedet for kraftderivater.

• Fortsette arbeidet med å sikre en god gjennomføring av børsnoterte foretaks finansielle rapportering, herunder oppfølging av obligasjonsutstedernes og norske USA-noterte foretaks overgang til IFRS i 2007.

• Se til at virksomheten i foretakene drives i samsvar med god forretningsskikk, at kundemidler behandles forsvarlig, og at finansiell rådgiving er mest mulig objektiv.

• Økt bruk av elektroniske løsninger i virksomhetsutøvelsen.

• Følge opp Oslo Børs’ kontroll av finansiell rapportering i prospekter.

• Fortsette samarbeidet med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedret informasjon til brukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

• Prioritere arbeidet med effektivisering og forenkling, både i tilsynsarbeidet og på det administrative området.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, og sikre riktig deklarering, fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å

• kontrollere gods, reisende og transportmidler

• forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer statens toll- og avgiftsinntekter

• tilrettelegge for grensepassering for næringslivet og for reisende

• avdekke unndragelser av toll og avgifter og annen ulovlig virksomhet

• forvalte og modernisere dagens regelverk, samt gjøre informasjon om regelverk og bestemmelser tilgjengelig for brukerne

Etaten er organisert med et sentralt direktorat, seks tollregioner med 21 underliggende tollsteder og fire kontroll- og ekspedisjonsenheter.

Per 1. mars 2006 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 667 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I. Årsverksressursene var fordelt med 85,5 pst. i tollregionene og 14,5 pst. i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Mål og resultater 2005

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og underretning for å avdekke profittmotivert smugling. Erfaringsmessig varierer beslagene fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet.

Antall kontrollerte objekter i 2005 var 172 765 med 17 960 treff. Dette utgjør en treffprosent på 10,4. Til sammenlikning var treffprosenten 9,8 i 2004. Den samlede treffprosent anses tilfredsstillende. Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende. Etaten arbeider spesielt med å bedre treffprosenten i godskontrollen.

Det var en nedgang i antall narkotikabeslag i 2005 i forhold til de to siste år, en trend politiet også har registrert i sin narkotikastatistikk for 2005. Toll- og avgiftsetatens statistikk viser en nedgang i mengde og antall beslag for cannabis, heroin og amfetamin, mens det var en økning for kokain. Et beslag av 153 kg kokain nevnes spesielt, da det er det største beslaget av kokain i Norge noensinne. Det ble i 2005 foretatt tre større narkotikabeslag i trafikken ut av landet, noe som kan indikere at Norge har en rolle som transittland.

Når det gjelder alkoholbeslagene, er resultatene i 2005 i samsvar med mønsteret som har avtegnet seg de siste årene – antall spritbeslag reduseres, mens beslagene av vin og øl øker. En vedvarende konsekvens av den såkalte metanol-saken er at beslaget av sprit for fjerde år på rad ble redusert fra året før. I 2005 ble det beslaglagt kun 371 liter sprit, mot hele 254 787 liter i 2001. Beslagene av øl er i mengde økt med 42 pst. sammenliknet med 2004, mens beslagene av vin økte med 38 pst.

Antall beslaglagte sigaretter ble redusert med vel 30 pst. fra 2004 til 2005. Nær halvparten av beslaglagte sigaretter er knyttet til profittmotivert smugling. Det var seks beslag på mellom 100 000 og 1 000 000 stk. og 32 beslag på mellom 20 000 og 100 000 stk. 25 av disse store beslagene ble gjort i Tollregion Øst-Norge.

I 2005 ble det inngått en avtale med Kystvakten som innebærer at to tollere er fast utplassert på indre kystvaktfartøy i Tollregion Nord-Norge. Utplasseringen er et ledd i arbeidet med å øke tollkontrollen i nord.

Toll- og avgiftsetaten har to mobile skannere som gjør det mulig å plukke ut interessante kontrollpunkter i last på vogntog og i containere. Dette gjør kontrollen mer målrettet ved at man kan konsentrere kontrollarbeidet om deler av lasten. Begge skannerne er organisasjonsmessig plassert i Tollregion Øst-Norge, men benyttes også i kontrollaksjoner andre steder. Det er gjort færre kontroller og beslag ved bruk av skannere i 2005 enn i 2004, og etaten arbeider for å bedre utnyttelsen av skannerenhetene. Bl.a. er opplæring av flere tjenestemenn gjennomført.

Ved Stortingets behandling av 2005-budsjettet ble dette økt med 20 mill. kroner til styrking av grensekontrollen. Denne økningen er bl.a. anvendt til rekruttering av 25 tollaspiranter, innkjøp av mobil radioaktivitetsdetektor, sikkerhetsutstyr, sigaretthund og gjennomføring av flere store kontrollaksjoner. Opplæring av nye tollaspiranter tar tid, og en del av effektene av budsjettøkningen vil derfor først vise seg noe senere.

Hovedmål 2: Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

I 2005 var antall inn- og utførselsdeklarasjoner samlet om lag 5,4 millioner, jf. tabell 5.4. Dette er en økning på om lag 308 000 deklarasjoner fra 2004. Alle deklarasjonene blir kontrollert og behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), og i overkant av 200 000 deklarasjoner tas ut til dokument- og/eller fysisk kontroll, hvor toll- og avgiftsetaten sjekker informasjon i deklarasjonene nærmere mot underliggende dokumentasjon. Kontrollene i 2005 medførte at deklarasjonene ble rettet med 233,4 mill. kroner til fordel for statskassen, og med 814,3 mill. kroner til fordel for næringslivet. Det er gjennomført systematiske informasjons- og opplæringstiltak hos deklarantene de siste årene. Erfaringene viser at disse tiltakene må følges opp for å bedre kvaliteten over tid.

I tillegg til fastsettelseskontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap og lagerhold. I 2005 ble det gjennomført 1 076 virksomhetskontroller, og dette var en økning på 19 pst. fra 2004. Kontrollene medførte at det ble etterberegnet 324 mill. kroner i toll, særavgift og merverdiavgift. Det utføres også en rekke bistandskontroller på forespørsel fra andre lands myndigheter.

1. januar 2005 ble valutaregisteret tatt i bruk, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Valutaregisteret ble opprettet for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til riktig innbetaling av skatter og avgifter. Systemet har vakt internasjonal oppmerksomhet, og registeret benyttes nå aktivt av kontrollmyndighetene i samsvar med intensjonene. Ved utgangen av 2005 inneholdt registeret ca. 85 mill. transaksjoner. Skatteetaten, Politiet/Økokrim og Statistisk sentralbyrå benytter også registeret, og tilbakemeldingene fra disse er meget positive. Alle rapporteringspliktige rapporterer nå til registeret.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av toll og avgifter

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 154,2 mrd. kroner i 2005, en økning fra foregående år på om lag 13,5 mrd. kroner, jf. tabell 5.5. Inntektene har økt i alle fire hovedgrupper av avgifter. Tollinntektene lå på omtrent samme nivå som i 2004, med en økning på 16 mill. kroner (1 pst.).

Inntektene fra merverdiavgiften økte med 9,4 mrd. kroner (13 pst.) fra 2004. Økningen kan bl.a. ses i sammenheng med endring av merverdiavgiftssatser fra 1. januar 2005 og økt importvolum.

Inntektene fra motorvognavgiftene økte med i alt 2,3 mrd. kroner (5,8 pst.) fra 2004. Det var størst økning i inntektene fra engangsavgiften (1,4 mrd. kroner), mineraloljeavgiften (503 mill. kroner) og årsavgiften (320 mill. kroner).

Inntektene fra øvrige særavgifter økte med totalt 1,9 mrd. kroner (6,6 pst.) fra 2004. Av økningen gjaldt 1,5 mrd. kroner forbruksavgiften på elektrisk kraft. Størst økning for øvrig var det i inntektene fra produktavgift på brennevin og vin (366 mill. kroner), mens den største reduksjonen var i inntektene fra produktavgift på øl (83 mill. kroner).

I tillegg til ovenstående krevde etaten inn 620 mill. kroner i avgifter, forelegg og gebyrer for andre. Dette omfatter bl.a. eksportavgift på fisk og gebyr på import av hvitevarer, elektriske produkter og batterier.

Toll- og avgiftsetatens restanser ble redusert også i 2005, og etaten fikk inn 99,83 pst. av fastsatte krav. Tilsvarende tall var til sammenlikning 99,80 pst. i 2004. Dette anses som gode resultater.

Hovedmål 4: God service til brukerne

Toll- og avgiftsetaten har i 2005 arbeidet med mange tiltak for å yte god service til brukerne. 1. januar 2005 hadde alle regioner etablert regionale informasjonssentre, og i september 2005 ble det etablert ett, felles nummer til informasjonssentrene – 0 30 12.

En omdømmeundersøkelse foretatt av Opinion i desember 2005, viser at åtte av ti har stor eller ganske stor tillit til toll- og avgiftsetatens arbeid med å forhindre at narkotika kommer inn til Norge. Dette er samme nivå som i 2002. Tiltroen til etaten er på linje med tiltroen til politiet og domstolene. En undersøkelse blant særavgiftspliktige om deres informasjonsbehov og deres tilfredshet med toll- og avgiftsetatens tilrettelegging og bistand viser at de fleste er fornøyd med informasjonen de mottok sist de var i kontakt med etaten. Seks av ti særavgiftspliktige mener de får den informasjonen de har behov for. Toll- og avgiftsetaten arbeider kontinuerlig med å forbedre målrettede informasjons- og opplæringstiltak.

I 2005 ble etatens nye nettsider, www.toll.no, lansert. Sidene skal gjøre det enklere for brukerne å finne fram til den informasjonen de trenger. Toll- og avgiftsetaten har et mål om at nettsidene skal være brukernes foretrukne kanal for informasjon og tjenester på etatens forvaltningsområde.

Samlet resultatvurdering

I forhold til fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene som tilfredsstillende. I grensekontrollen varierer beslagene fra år til år, men resultatene for 2003 til 2005 viser en mer systematisk nedgang i antall narkotika- og spritbeslag, og en økning i vin- og ølbeslag. Treffprosenten på 10,4 i grensekontrollen vurderes som bra. På fastsettelsesområdet er resultatene gjennomgående bedre enn i 2004, og det er positivt at andelen avdekkede alvorlige overtredelser har økt. Finansdepartementet er tilfreds med at restansenivået i avgiftsinnkrevingen gikk ytterligere ned i 2005. Toll- og avgiftsetatens service til brukerne vurderes som tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetatens sentrale utfordringer er først og fremst knyttet til næringslivets behov for effektive rutiner, samfunnsbeskytterrollen knyttet til grensepassering og vareflyt, befolkningens reisevaner, samt de trusselbilder som foreligger til enhver tid. For å bidra til effektiv handel og redusere næringslivets kostnader ved overholdelse av regelverket, er det viktig å legge til rette for at grensepassering, deklarering, fastsettelse og fristilling av varer kan skje så enkelt som mulig, samtidig som de samfunnsbeskyttende oppgavene ivaretas.

Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak nærmere beskrevet.

Redusere svart økonomi

Toll- og avgiftsetaten samarbeider bl.a. med skatteetaten, Politiet/Økokrim og Fiskeridirektoratet i kampen mot svart økonomi. Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten har jevnlige samarbeidsmøter på regionalt nivå, hvor felles bransjesatsing og utveksling av kontrollplaner er blant temaene. Etaten legger spesiell vekt på de alvorlige overtredelsene, og en stor del av disse er knyttet til import av båter og biler.

Internasjonalt samarbeid

Det internasjonale samarbeidet knyttet til handel er stadig viktigere, og toll- og avgiftsetaten må ivareta de krav som stilles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandelsavtaler som Norge har inngått (bl.a. gjennom EFTA). Den vesentligste delen av norsk handel skjer med andre europeiske land. Det er derfor viktig å harmonisere regelverk, prosedyrer, metoder og verktøy med våre europeiske handelspartnere. I bilaterale relasjoner legges det vekt på å utvikle tollsamarbeidet med land hvor Norges handelsforbindelser har spesiell betydning. Samtidig gjennomføres tiltak i etaten for å heve kompetansen og bedre forståelsen av internasjonalt tollsamarbeid.

Toll- og avgiftsdirektoratet har igangsatt arbeid med å klarlegge de faktiske konse­kvenser av EUs beslutning om å innføre en såkalt «24-timers varslingsplikt» ved innførsel og utførsel av varer. Dette er fulgt opp bl.a. ved deltagelse i EFTA/EØS (COCE/WGCM) og med direkte kontakt med EU-systemet og Kommisjonen.

Gjennom Europol er direktoratet med i det europeiske operative og strategiske samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse. Toll- og avgiftsetaten får direkte tilgang til informasjon som er viktig i det operative kontrollarbeidet og i forbindelse med risikovurderinger.

Toll- og avgiftsetaten er også representert i tollsamarbeidsgruppen under Barentsrådet. Gruppens arbeid finansieres delvis av de respektive lands utenriksdepartementer. Arbeidet bidrar for Norges del til å effektivisere tollkontroll og varebehandling på grensen mellom Norge og Russland.

Samfunnsbeskyttende oppgaver

Internasjonale hendelser har i løpet av de siste årene ført til økt oppmerksomhet om trusler som berører samfunnets sikkerhet. Slike trusler kan dreie seg om narkotika, terror, ulike former for organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer og dyrehelse.

Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepasseringen, kan samfunnets sikkerhet økes. Toll- og avgiftsetaten skal styrke sin innsats gjennom brukerdifferensiering, videreutvikling av eksisterende kontrollrutiner og -metoder og riktig lokalisering og organisering. Toll- og avgiftsetaten vil videreutvikle og forsterke samarbeidet med andre myndigheter som har samfunnsbeskyttende oppgaver.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Tiltaket dreier seg om en nødvendig modernisering av TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet.

Konverteringen av dagens TVINN til et moderne programmeringsverktøy pågår. Flere leveranser er ferdigstilt og tatt i bruk med gode resultater. Det gjenstående konverteringsarbeidet vil bli gjennomført i løpet av 2007.

Utviklingen av ny funksjonalitet med mulighet for forenklinger i tollprosedyrer var planlagt gjennomført i perioden 2005-2008. Det er imidlertid endringer i de opprinnelige forutsetningene, bl.a. EUs arbeid med å innføre forhåndsvarsling, etableringen av et elektronisk transitteringssystem i EU/EFTA-området og autoriserte mottakere. For å ta hensyn til de aktuelle endringene i arbeidet med ny funksjonalitet i TVINN, har det vært nødvendig å revidere prosjektplanen. Arbeidet med kartlegging av endringsbehov og framtidige krav, beskrivelse av framtidige virksomhetsprosesser og IT-løsninger, samt forankring hos relevante aktører pågår, og arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2007. Realisering av nødvendige endringer, inkludert utvikling av nødvendig IT-støtte, vil skje etter at det pågående planleggingsarbeidet er fullført.

Prisjustert kostnadsramme for utvikling av ny funksjonalitet i TVINN og utskifting av infrastruktur er 175,2 mill. kroner. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til utviklingsarbeidet. I budsjettet for 2007 er det foreslått avsatt 25,0 mill. kroner til Nye TVINN.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Nye Autosys

Nye Autosys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Samferdselsdepartementet. Målet for delprosjektet Avgiftshåndtering er å oppnå en mest mulig sikker, riktig og effektiv løsning for kundene og staten knyttet til avgiftshåndtering for kjøretøy.

Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger knyttet til kjøretøy og eier, og at registeret bygges opp med nødvendig grad av fleksibilitet. Det må gjennomføres omfattende tilpasninger i toll- og avgiftsetatens IT-systemer som en følge av Nye Autosys. Tilpasningene er i hovedsak planlagt ferdigstilt i løpet av 2007. Framdriftsplanen er stram.

Det er foreslått avsatt 29,0 mill. kroner til toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Nye Autosys i 2007.

Automatisk registrering av grensepassering i toll- og avgiftsetatens elektroniske transitteringssystem (TET)

Toll- og avgiftsetaten har utredet mulighetene for å utvikle en løsning for automatisk avlesing/registrering av grensepasseringer i TET, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Etaten har konkludert med at det ikke er tilrådelig å starte utvikling av en slik løsning. Dette skyldes i hovedsak flere og betydelige usikkerhetsfaktorer knyttet til framtidig omfang av registreringer og derav redusert bruk av transitteringsprosedyren på forsendelser fra EU til Norge.

Fortollingsautomat

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten ut­vikler en løsning der reisende selv kan deklarere for varer innført som reisegods, og betale med betalingskort før de passerer kontrollsonen. I 2007 vil det bli gjennomført et pilotprosjekt med fortollingsautomater på flyplassene Flesland og Gardermoen, og ved fergeankomst til Kristiansand.

Elektronisk fakturering

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten har etablert en løsning med eFaktura for årsavgift, som kunne benyttes av publikum fra og med 2006. Arbeidet med utredning av mulige løsninger for elektronisk fakturering for dagsoppgjørs- og tollkredittordningen er påbegynt. For å kartlegge kundenes behov gjennomføres det høsten 2006 en spørreundersøkelse blant et utvalg av dagsoppgjør- og tollkredittkunder. I 2007 skal tilbud innhentes og avtale med leverandør inngås. Utvikling og gjennomføring er planlagt i 2007-2008.

Elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten har startet arbeidet med å etablere et system for elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver. Løsningen vil innebære en vesentlig forenkling for næringslivet, og vil bl.a. medføre raskere deklarering og færre feil ved innrapporteringen.

Betalingskort trafikkstasjonene

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Innføring av elektronisk innbetaling av avgifter til toll- og avgiftsetaten på trafikkstasjonene er blitt forsinket grunnet datatekniske problemer i Statens vegvesen. En løsning for betaling av omregistreringsavgift og årsavgift med betalingskort vil være i drift innen utgangen av 2006. Løsningen vil medføre en vesentlig bedring av brukerservicen.

Avgift på utslipp av NO_x

I St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2006-2007) er det foreslått innført en generell avgift gradert etter NO_x-utslipp. Hovedformålet med avgiften er å oppfylle NO_x-forpliktelsen etter Gøteborgprotokollen. Avgiften vil omfatte båter, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk, samt kjeler og turbiner i energianlegg. Det er samtidig lagt opp til kompensasjoner for enkelte berørte næringer. Avgiften er foreslått innført fra 1. januar 2007.

Nye regler for avgiftslegging av brukte kjøretøy som innføres

Det vises til omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006, kap. 2.4. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring. Et nytt regelverk er nå under utarbeidelse i Finansdepartementet, og dette vil tre i kraft så snart det er praktisk mulig. Arbeidet har skjedd i dialog med ESA.

Endringer i bilavgiftsreglene – engangsavgift mv.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, er det lagt fram forslag om omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Engangsavgiften, som betales ved første gangs registrering i Norge, beregnes i dag ut fra kjøretøyets egenvekt, slagvolum og effekt. For å gi incentiv til kjøp av biler med lave CO₂-utslipp er det foreslått at slagvolumskomponenten erstattes av en CO₂-komponent. Vektingen av de ulike komponentene er også foreslått noe endret. For kjøretøy hvor det ikke foreligger data for CO₂-utslipp, vil avgiften fortsatt beregnes ut fra kjøretøyets egenvekt, motoreffekt og slagvolum. Endringene vil tre i kraft 1. januar 2007. Det er også foreslått endringer som får betydning for bl.a. lette lastebiler, og det er varslet at et forslag om å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avanse vil bli sendt på høring i løpet av 2006. Det vises her til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Mål og budsjett 2007

For toll- og avgiftsetaten er det fastsatt følgende hovedmål for 2007:

• Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

• Rettidig innbetaling av toll og avgifter

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2007. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2007 tilsvare dem som ble anvendt for 2005, og tilsiktede resultater i 2007 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2005, jf. rapportomtalen foran.

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme for 2007 foreslås satt til 1 178,1 mill. kroner. Dette er en økning på 6,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med de mål og utviklingsstrategier som er omtalt foran.

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver kan inndeles på følgende måte:

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• kontroll og tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• folkeregistrering

• informasjon og veiledning til publikum

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor og 98 likningskontor med folkeregistre, i tillegg til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. I tillegg er det 183 etatskontor underlagt likningskontorene, og skatteetaten deltar ved over 100 offentlige servicekontor. Per 1. mars 2006 hadde etaten en bemanning tilsvarende 5 930 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I.

Mål og resultater 2005

Skatteetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skatter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2005 ble det fastsatt 667 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde, og fastsatt beløp utgjorde til sammen 77,6 mrd. kroner mer enn forrige år, jf. tabell 5.7. Det var størst økning i skatt på inntekt og formue (23,1 mrd. kroner), petroleumsskatt (34,8 mrd. kroner) og merverdiavgift (12,2 mrd. kroner). Økning i fastsatt skatt fra petroleumsvirksomheten kan i hovedsak forklares med endringer i oljeprisene. Økning i andre fastsatte skatter og avgifter kan i hovedsak forklares med en generelt positiv samfunnsøkonomisk utvikling. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2005

For inntektsåret 2005 ble det i desember 2004 skrevet ut om lag 3,3 mill. skattekort. I løpet av 2005 ble 26,6 pst. av skattekortene endret. Dette representerte en nedgang på 0,9 prosentpoeng sammenliknet med 2004. For de siste fire årene er det registrert en nedgang på hele 9,9 prosentpoeng. Nedgangen skyldes blant annet at skatteetaten har økt treffsikkerheten i den sentrale forskuddsutskrivingen.

Likning for inntektsåret 2004

I 2005 behandlet skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2004 fra 3 191 000 lønnstakere og pensjonister, 330 000 personlig næringsdrivende og 163 000 selskaper, jf. tabell 5.8.

Skatteetaten mottok 41,7 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med skatteoppgjøret i 2005. Av disse oppgavene var 7,4 mill. lønns- og trekkoppgaver og over 20 mill. saldo- og renteoppgaver. Andel uidentifiserte saldo- og renteoppgaver for 2005 var godt innenfor resultatmålet. I alt ble 99,4 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med godkjent kvalitet innen produksjonsstart for den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette var på samme nivå som for 2004.

Av selvangivelsene som ble sendt ut i 2005, ble 98,9 pst. returnert innen fristen. Antall skattytere som leverte selvangivelsen for sent, økte med 12 pst. i forhold til året før. I 2005 ble det ilagt forsinkelsesavgift med om lag 76 mill. kroner.

I 2005 ble det innført en ny og bedre Internettbasert selvangivelse, hvor tilnærmet alle lønns­takere og pensjonister kan gjøre endringer eller tilføyelser på samtlige 250 selvangivelsesposter, mot tidligere 35 poster. Alle pliktige vedlegg til selv­angivelsen er integrert i løsningen, og brukerne hadde enkel og rask tilgang til ulike former for elektronisk informasjon og hjelp ved utfyllingen. I alt 1 801 000 lønnstakere og pensjonister valgte å levere selvangivelsen elektronisk i 2005, jf. figur 5.2. Dette var en økning med 52 pst. fra 2004. Om lag 1 255 500 valgte å levere selvangivelsen over Internett, 580 200 flere enn året før. Brukerundersøkelse viser at ordningen ble svært godt mottatt av publikum. Tjenesten ble av Norge.no og Kommunal Rapport kåret til årets offentlige nettjeneste i 2005.

Fra og med 2004 ble det innført ny årssyklus for likning av næringsdrivende og selskaper. Samtidig ble nytt system for likning av næringsdrivende (SLN) satt i landsdekkende drift, og det ble stilt krav om at all elektronisk innrapportering fra næringsdrivende og selskaper skal foretas via Altinn. Kvaliteten på innsendte oppgaver fra avgiverne var bedre i 2005 enn tidligere år. Hele 325 000 selvangivelser fra forskuddspliktige næringsdrivende og etterskuddspliktige selskaper ble levert elektronisk. Dette var en økning på 71 pst. fra 2004. Endret årssyklus for næringsdrivende førte til flere kontroller for inntektsåret 2003 enn for tidligere år. Analyse av virkningene av ny årssyklus har høy prioritet.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2004

For inntektsåret 2004 utgjorde utskrevet forskudd 101,4 pst. av utliknet skatt. Dette var innenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2004 ble klart i juni 2005 for om lag 90 pst. av skattyterne. De resterende fikk skatteoppgjør i oktober 2005 pga. sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller ytterligere kontroll. Kontonummertabellen for utbetaling av til gode skatt ble i 2005 utvidet til også å omfatte lånekonti og driftskonti. Ved skatteoppgjøret i juni ble for mye innbetalt skatt for noen skattytere overført til feil konto. Feilene ble identifisert og rettet i god tid innen skatteoppgjøret for oktober. I 2005 ble skatteoppgjøret for første gang gjort tilgjengelig for skattyterne på Internett. Per 28. juni 2005 hadde om lag 500 000 skattytere benyttet tjenesten.

Færre skattytere fikk restskatt i 2005 enn i 2004, mens antallet med tilgodebeløp økte. Gjennomsnittlig restskattebeløp var 17 300 kroner, og dette er en økning fra 2004 hvor restskattebeløp i gjennomsnitt var 15 700 kroner. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var 8 700 kroner. Dette var på samme nivå som i 2004.

Ved utlegg av likningen ble det i 2005 oppdaget tekniske feil for 1,3 pst. av forskuddspliktige skattytere. Dette var på samme nivå som i 2004. Tekniske feil omfatter blant annet registreringsfeil, maskinelle feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson. Feilraten var etter departementets vurdering på et akseptabelt nivå.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet og petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2005 om lag 3 200 selskaper, og det ble utliknet skatt for om lag 11,4 mrd. kroner, en økning på 2,6 mrd. kroner fra 2004. Antall selskaper som ble liknet i 2005, var omtrent som i 2004.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker registrerte om lag 38 700 utenlandske arbeidstakere og personer på oppdrag i Norge eller på norsk sokkel i 2005. Dette er en økning på 30 pst. fra 2004. Det alt vesentlige av registreringen på land er knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Nye arbeidstakere fra Polen og Litauen står for 75 pst. av den samlede økningen. Det ble totalt liknet 27 700 forskuddspliktige og sjømenn i 2005, og dette er en økning på 44 pst. fra 2004. Utliknet skatt på forskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2004 var nesten 1,1 mrd. kroner. Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet til sammen 640 selskaper og næringsdrivende, en økning på 130 fra 2004. Totalt utliknet skatt utgjorde vel 1,1 mrd. kroner i 2005, en økning med om lag 100 mill. kroner fra 2004.

Oljeskattekontoret liknet 44 selskaper i 2005, og utliknet skatt var om lag 131,9 mrd. kroner. Dette er 34,8 mrd. kroner mer enn i 2004.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2005 var det registrert om lag 321 000 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet i alt 1,5 mill. omsetningsoppgaver i løpet av året. Sammenliknet med 2004 ble en større andel av oppgavene levert rettidig, og det ble foretatt færre skjønnsfastsettelser på grunn av manglende oppgaver. Videre ble en større andel av omsetningsoppgavene kontrollert, og behandlingstiden for negative merverdiavgiftsoppgaver tatt ut til kontroll og behandlingstid for skjønnsfastsettelser, ble redusert. Etaten vil prioritere tiltak for å oppnå ytterligere bedringer på området.

Arve- og gavemeldinger

I 2005 behandlet skatteetaten om lag 46 000 arve- og gavemeldinger. Antallet behandlede oppgaver har vært stabilt de senere årene. Alle arve- og gavemeldinger ble registrert innen 3 uker etter mottak. Dette gjaldt også i hovedsak for skifteattester og øvrige innberetninger. I 2005 ble 86 pst. av arve- og gavemeldingene behandlet innen 6 måneder. Dette var en nedgang fra 2004, da andelen var 89 pst. Målet er 90 pst. For klagesaker er målet at alle saker skal behandles innen 3 måneder. I 2005 var resultatet 77 pst. Dette var en nedgang fra 2004, da andelen var 89 pst., men på samme nivå som i 2003. Ved utgangen av 2005 var det 207 ubehandlede klager, hvorav 48 var eldre enn 3 måneder. De noe svakere resultatene for saksbehandlingstid på arveavgiftsområdet kan for en stor del forklares med en sterk økning i antall mottatte arve- og gavemeldinger siste halvår 2005, som følge av innføring av aksjonær- og deltakermodellen.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

Hensikten med kontrollarbeidet er å avdekke skatteunndragelser og øke skattyters opplevde risiko for å bli oppdaget. En vesentlig del av skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten og skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder stedlige kontroller. Det utarbeides en felles kontrollplan i hvert fylke, som gir en samlet oversikt over planlagte og gjennomførte kontroller. Planen skal sikre at etatens samlede kontrollressurser styres ut fra felles prioriteringer i fylket. Det ble i 2005 gjennomført 17 300 stedlige kontroller, hvorav om lag 9 300 ble gjennomført av likningskontor og fylkesskattekontor. Skatteoppkreverne gjennomførte i 2005 om lag 8 000 arbeidsgiverkontroller. Samlet antall stedlige kontroller var omtrent på samme nivå som i 2004. Det er et mål å øke omfanget av stedlige kontroller, jf. også nedenfor om etatens arbeid for å bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet.

Skatteetaten har lagt vekt på å øke antallet formalkontroller (kontroll av at formelle krav oppfylles). Slike kontroller gir god kontakt med skattyterne, virker preventivt og er mindre ressurskrevende enn de stedlige kontrollene. Overfor nyetablerte næringsdrivende gjennomfører fylkesskattekontorene og likningskontorene dessuten informasjonsmøter om mva-regler, regnskapsregler og krav til bokføring. De største skatteoppkreverkontorene satser også på forebyggende arbeid i form av informasjonsmøter for arbeidsgivere. Andre tiltak som bidrar til økt etterlevelse, er informasjon, veiledning og et godt samarbeid med regnskapsførere og revisorer.

Saker behandlet i klagenemnder

Fra 1. januar 2004 ble det innført nye regler for valg, sammensetning og geografisk virkeområde for liknings- og overlikningsnemnder. Endringene innebærer at det nå er én likningsnemnd og én overlikningsnemnd for hvert likningskontor. Tabell 5.9 viser at antall saker som er blitt behandlet i likningsnemnd og overlikningsnemnd, har gått ned i perioden 2003-2005. Fra 2004 til 2005 var det også en nedgang i saker behandlet i Riksskattenemnda. Den markerte nedgangen i antall saker til liknings- og overlikningsnemnd skyldes for en stor del ny årssyklus, som muliggjør saksbehandling etter utlegg av likningen.

Skatteetaten har over flere år hatt en målrettet innsats for å redusere saksbehandlingstiden i Klagenemnda for merverdiavgift. Ved utløpet av 2005 var 90 pst. av sakene til nemnda behandlet innen 6 måneder, og det var i samsvar med resultatkravet. Dette er en bedring fra 2004, da 85 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder.

Hovedmål 2: Skatter skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne. Skatteetaten er faglig overordnet skatteoppkreverne og skal føre kontroll og tilsyn med deres oppgaveutøvelse. Skatteetaten er ansvarlig for innkreving av merverdiavgift og arveavgift.

Akkumulert restanse

Samlet aktiv restanse var 20,1 mrd. kroner per 31. desember 2005, om lag 1,1 mrd. kroner lavere enn samme tidspunkt året før. Det var en reduksjon i restansene både for skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, jf. tabell 5.10. Det er likevel fortsatt grunnlag for forbedring på dette området.

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2006 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,6 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2005. Dette var samme resultatet som året før. Videre var samlede innbetalinger av etterskuddsskatt og arbeidsgiveravgift henholdsvis 99,2 pst. og 99,8 pst. av sum krav, som innebar en resultatforbedring i forhold til året før, jf. tabell 5.11. Totalt innbetalt restskatt var 85,3 pst. av sum krav for inntektsåret 2004. Dette var en økning på 2,9 prosentpoeng. I 2005 var det en positiv utvikling for innbetalt restskatt for inntektsåret 2004 i 17 av landets fylker. Det har vært en økning både for frivillig innbetalt og for innfordret restskatt. Den positive utviklingen kan blant annet skyldes færre skjønnsfastsettelser det siste året og en høyere innbetalingsprosent for skjønnskrav. Også innføring av debitortilpasset innkreving ved skatteoppkreverkontorene i Oslo og Bergen har gitt gode resultater.

Merverdiavgift

Per 31. desember 2005 var 99,3 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2004 innbetalt, jf. tabell 5.12. Resultatet var i samsvar med målsetting, og en bedring med 0,2 prosentpoeng sammenliknet med året før. Ved utgangen av 2005 utgjorde aktiv restanse, eksklusive krav i konkursbo, 323 mill. kroner.

Debitortilpasset innkreving

Debitortilpasset innkreving er et satsingsområde for å tilpasse tiltaksbruk i innkrevingen til den enkelte debitor. Erfaringer fra debitortilpasset innkreving av restskatt ved skatteoppkreverne i Oslo og Bergen, er gode. Påleggstrekk og betalingsoppfordringer er i stor grad erstattet av betalingsoppfordringer per telefon og skriftlige henvendelser tilpasset den enkelte debitor. Dette har bidratt til at andel innbetalt restskatt ved disse skatteoppkreverkontorene var noe høyere enn ved de øvrige skatteoppkreverkontorene. I 2007 er det planlagt å innføre debitortilpasset innkreving for restskatt i 11 nye kommuner, og prøveprosjekt ved flere skattefogdkontor for debitortilpasset innkreving av merverdiavgift.

Skatteoppkreverfunksjonen i kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold/oppdrag på land eller sokkel i Norge (og som ikke har tilknytning til andre kommuner), knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen.

1. juli 2002 ble skatteoppkreverfunksjonen for krav fastsatt ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, overført fra skatteoppkreveren i Stavanger til Rogaland skattefutkontor. Ved utgangen av 2005 var opprydningsarbeidet som ble iverksatt i tilknytning til overføringen, avsluttet. Kvaliteten på skatteregnskapet for kommune 2312 anses som god. Regnskaps- og avstemmingsarbeidet er á jour, og det foreligger tilfredsstillende rutiner for oppgaveløsningen. Den akkumulerte restansen per 31. desember 2005 var om lag 519 mill. kroner. Dette er en nedgang på 36 mill. kroner fra året før. Den positive utviklingen er knyttet til forbedret styring av innkrevingsarbeidet. Økt arbeidsinnvandring, og det store antall skattytere hjemhørende i land som Norge ikke har bistandsavtale med, vil også i framtiden gi økt saksmengde og utfordringer i oppgaveløsningen.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Skatteetaten overtok fra 1. juli 2004 ansvaret for kontroll av skatteregnskapet hos skatteoppkreverne. Kontrollen utføres av regionale kontrollenheter, som administrativt er underlagt fem skattefogdkontor. I 2005 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteoppkreverfunksjonen ved nesten alle kemnerkontorene.

Kontroll av skatteoppkrevernes innkrevingsarbeid og arbeidsgiverkontroll ble samlet ved de fem skattefogdkontorene med regional kontrollenhet fra 1. januar 2006. Samling av skatteetatens tilsynsvirksomhet overfor skatteoppkreverne vil gjøre det enklere å målrette og koordinere innsatsen på området.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt. Informasjon og tiltak overfor skifterett, sykehus, kirke med flere ble prioritert i 2004. Virkningen av dette tiltaket avtok i 2005, og saksbehandlingstider for flere meldingstyper økte noe sammenliknet med 2004. Etaten har iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstidene. Skatteetaten avholder jevnlige møter med Arbeids- og velferdsetaten og andre store brukere av folkeregisteret for å heve kvaliteten. I 2005 ble det også innledet samarbeid med Posten med sikte på koordinering av flyttemeldinger og utveksling av adresseopplysninger.

Fylkesskattekontorenes behandling av klager i bostedssaker ble gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Folkeregistrene har fått nye oppgaver som følge av ny navnelov. Etter endring av ekteskapsloven har folkeregistrene dessuten overtatt oppgaven med å prøve ekteskapsvilkår. Det er ikke meldt om spesielle problemer knyttet til de nye oppgavene.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige. Utvikling av etatens tjenester gjør det også enklere for skattyterne å handle i tråd med de reglene etaten forvalter. Som nevnt ovenfor, ble den nye, nettbaserte selvangivelsen for personlige skattytere kåret til årets nettjeneste i 2005.

I 2005 gjennomførte skatteetaten en brukerundersøkelse overfor næringsdrivende. Undersøkelsen viste at totalinntrykket av etaten i all hovedsak er godt – over halvparten svarer at de har et godt inntrykk av etaten. Resultatene er omtrent uendret fra 2001 da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført. Faktorer som påvirker næringslivets totalinntrykk av etaten, er god informasjon om formålet med kontroll, tilfredsstillende tilbakemeldinger om resultatet av kontroll, og at kontrollen ble gjennomført på en profesjonell og ryddig måte.

Som nevnt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet fulgte Skattedirektoratet i 2004 opp en undersøkelse foretatt i 1999 som var rettet mot lønnstakere og pensjonister. Andelen med godt inntrykk av etaten hadde økt fra 49 pst. til 68 pst. Tilsvarende undersøkelse skal gjennomføres i 2006.

Av tiltak for å bedre brukertilgjengelighet ytterligere, nevnes:

• Nettbasert selvangivelse for næringsdrivende

• Etablering av service- og informasjonssentre

• Skatteattestordningen, som gjør at den skatte- og avgiftspliktige nå får utstedt fullstendig skatteattest ved henvendelse til ett skatteoppkreverkontor eller skattefogdkontor.

• Bindende forhåndsuttalelser fra likningskontorene, som er et servicetilbud til skattytere med enklere skattespørsmål, ble innført i 2005.

• Registerinfo – som er et landsdekkende informasjons- og servicesenter for byggenæringen. Her kan aktørene i næringen få den informasjon de trenger for å vurdere anbudsgiveres seriøsitet før kontrakt inngås. Enheten var i drift fra januar 2005.

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2005 på fastsettingsområdet som tilfredsstillende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen, blir stadig bedre, og en større andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. Hele 56 pst. av selvangivelsene for lønnstakere og pensjonister ble levert elektronisk. Det er en betydelig økning fra tidligere år. Økningen skyldes i stor grad innføring av nettbasert selvangivelse. Det var også en stor økning i innlevering av elektroniske selvangivelser fra næringslivet. Ny årssyklus for likning av næringsdrivende medførte flere kontroller for inntektsåret 2003 enn tidligere år. Arbeidet med å analysere effektene av ny årssyklus har høy prioritet. For merverdiavgift var det på de fleste områder en fin framgang fra 2004 til 2005.

Resultatene på innkrevingsområdet var gjennomgående bedre i 2005 enn i 2004. Det var en positiv utvikling både for skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Framgangen for innkreving av restskatt i 2005 kan delvis knyttes til debitortilpasset innkreving, som ble innført ved skatteoppkreverne i Oslo og Bergen kommuner.

Resultatene i 2005 for folkeregisterfunksjonen viste en viss tilbakegang fra 2004 for saksbehandlingstider for registrering av flere meldingstyper. Etaten har en tett oppfølging av området.

Departementet vurderer etatens service overfor brukerne som tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Skatteetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Etaten skal bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet

Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste innsatsområder. Svart økonomi undergraver intensjonene i skatte- og avgiftssystemet og svekker det offentliges inntektsgrunnlag. I tillegg bidrar det til at andre, viktige skattepolitiske mål ikke blir nådd på en tilfredsstillende måte.

Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og omfang som krever økt innsats og nye virkemidler i arbeidet med å avdekke og sanksjonere unndragelser. Det er for eksempel en klar tendens at kompleksiteten i sakene som avdekkes er økende, blant annet som følge av mer bruk av informasjonsteknologi og sofistikerte selskapsstrukturer. For å kunne møte disse utfordringene, er det viktig at skatteetaten har tilstrekkelige kontrollressurser, riktig kompetanse og at ressursene utnyttes effektivt.

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland og med f.eks. arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner. Samarbeid med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner bidrar til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Revisorer, regnskapsførere og advokater er viktige samarbeidspartnere. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med andre kontroll­etater, eksempelvis toll- og avgiftsetaten, politiet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten.

Det nordiske samarbeidet og Østersjøsamarbeidet fungerer tilfredsstillende, og etaten samarbeider også godt med for eksempel de russiske skattemyndighetene.

Skattekrimenhetene er fem regionale spesial­enheter som har blitt opprettet de siste par årene. Skattekrimenhetene skal på en tydelig og effektiv måte konsentrere etatens innsats mot alvorlig og omfattende skattekriminalitet, blant annet ved å samle kompetanse i spesialiserte fagmiljøer. Enhetene skal ha faglig tyngde og en bred sammensetning av kompetanse. Det er blant annet lagt vekt på å rekruttere medarbeidere med erfaring fra politiet og kontrollmyndigheter skatteetaten samarbeider med.

Skatteetaten har de senere årene økt innsatsen mot alvorlige skatteunndragelser. For å sikre at etterforskning av sakene som anmeldes ikke stopper opp, vil antall bistandsrevisorer bli økt. Det er per i dag 14 skatterevisorer som bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. En evaluering av bistandsrevisorordningen i 2004 viste at ordningen har bidratt til at økokrimsakene gis høyere prioritet enn tidligere, at operativt samarbeid med politiet er bedret, og at det er en positiv utvikling i behandlingen av økokrimsaker innenfor skatte- og avgiftsområdet. I budsjettet for 2007 er det avsatt 10,0 mill. kroner for å øke antall bistandsrevisorer, slik at dette blir en landsdekkende ordning. Det legges opp til å tilføre flere stillinger i fylker hvor politiet erfaringsmessig har liten kapasitet til å følge opp anmeldelser.

Organisering

Reorganisering av skatteetaten

Skatteetaten har foreslått en reorganisering av skatteetaten som innebærer en reduksjon fra tre til to myndighetsnivåer og en inndeling av ytre etat i fem regioner underlagt direktoratet. Videre foreslås innført riksdekkende vedtakskompetanse og en sterkere satsing på landsdekkende og regiondekkende oppgaveansvar. Ny organisering vil gi en mer fleksibel og slagkraftig organisasjon, med bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet. Dette vil i sin tur medføre riktigere skatteinngang. Etter Finansdepartementets vurdering taler både forvaltningspolitiske og skattefaglige hensyn for en slik organisering. Regjeringen har derfor gitt sin tilslutning til hovedtrekkene i direktoratets forslag, jf. omtale i proposisjonens innledning, pkt. 2.5. For 2007 er det foreslått avsatt 46,0 mill. kroner til forberedelser og igangsetting. I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) fremmes de nødvendige lovendringer.

Organisering av skatteoppkreverne

I NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving, gikk et flertall i utvalget inn for å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen. Finansdepartementet gav i 2005 Skattedirektoratet som faglig ansvarlig for skatteoppkreverfunksjonen, i oppdrag å foreta en oppfølgende utredning av både en statlig overtakelse av skatteinnkrevingen, og en fortsatt kommunal skatteinnkreving, men med et sterkere statlig styringsgrep. Utredningsarbeidet er sluttført, og rapporten Bedre skatteoppkreving – videre utredning ble overlevert departementet i mars 2006. Departementet vil komme tilbake til saken i 2007.

Oppfølging av skattereformen

Skjermingsmetoden for deltakere i deltakerliknede selskaper og for eiere av enkeltpersonforetak

Det vises til Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) og Innst. O. nr. 125 (2004-2005) vedrørende endringer i beskatningen av enkeltpersonforetak og deltakerliknede selskaper. Endringene vil i startfasen medføre økte kostnader for skatteetaten, hovedsakelig som følge av behov for utvikling av systemteknisk løsning. I tillegg vil det påløpe kostnader til informasjon, opplæring, kontrollarbeid og drift. I budsjettet for 2007 er det foreslått avsatt 10,7 mill. kroner til dette formålet.

Innføring av aksjonærmodellen mv.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) om endringer i beskatningen av personlige aksjonærer. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Det framgår der at det er behov for omfattende endringer i aksjonærregisteret for å kunne ivareta vedtatte endringer. Det vil videre bli en krevende oppgave å kvalitetssikre opplysninger som skal legges inn i registeret. Aksjonærmodellen er implementert ved å videre­utvikle Aksjonærregisteret samt etablere et Fonds- og samvirkeregister (FONSA). Når disse registrene er ferdig utviklet, vil skatteobjektene aksjer og grunnfondsbevis behandles i Aksjonærregisteret, mens fondsandeler og samvirkeandeler behandles i FONSA.

Aksjonærregisteret vil 1. januar 2007 være ferdig utviklet for å håndtere aksjonærmodellen etter intensjonene i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

FONSA blir kun etablert med en minimumsfunksjonalitet for inntektsåret 2006. Videreutvikling for å håndtere aksjonærmodellen etter intensjonene i Besl. O. nr. 16 (2004-2005) for FONSA vil derfor pågå i 2007 og ferdigstilles tidlig i 2008.

Kostnadsrammen for omleggingene ble i 2006 fastsatt til 206,6 mill. kroner. Årlige transaksjonskostnader ved at opplysninger leveres via Altinn, vil bli om lag 14 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i kostnadsrammen. For 2007 er det foreslått avsatt 48,6 mill. kroner til arbeidet med innføring av aksjonærmodellen mv.

Effektiv utnyttelse av teknologi og IT-systemer

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

Det vises til omtale av SKARP-prosjektet senest i St.prp. nr. 66 (2005-2006). I SKARP-prosjektet utvikles et nytt innkrevings- og regnskapssystem for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere.

Basisversjonen av nytt system for skatteinnkreving er i pilotdrift ved fire kemner-/kommunekassererkontor. Landsdekkende innføring basert på en utvidet versjon av systemet vil starte opp høsten 2006 og foregå i puljer. De fleste store kontorene vil etter planen ta i bruk systemet våren 2007, og alle de små kommunene i løpet av høsten 2007. Oslo kommune, som i dag benytter et eget system, vil etter planen ta i bruk systemet i løpet av første halvår 2008. Det er en forsinkelse på om lag 6 måneder i forhold til tidligere framdriftsplan. Innføring av systemet på landsbasis er en betydelig utfordring.

Gjeldende kostnadsramme for prosjektet er fastsatt til 975,1 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). En ny gjennomgang viser at det ikke er realistisk å gjennomføre prosjektet innenfor gjeldende kostnadsramme, uten at konsekvensene er mangelfull kvalitet og mangelfull støtte til de kommunale skatteoppkreverne ved innføringen av systemet. Kostnadsøkningen skyldes at det har vært nødvendig med mer ekstern bistand enn forutsatt, og at regelendringer og nye internettbaserte løsninger har gitt behov for å utvikle funksjonalitet ut over det som lå til grunn ved utarbeidelsen av gjeldende kostnadsramme. Pilotdriften har vist at de faglige oppgavene ved drift av systemet både ved innføring og ordinær produksjon er mer omfattende enn opprinnelig beregnet.

Det foreslås at kostnadsrammen økes til 1 055,5 mill. kroner. I budsjettet for 2007 er det foreslått avsatt 164,6 mill. kroner til prosjektet.

Foreløpige effekter av innføring av nytt forvaltningssystem for merverdiavgift (MVA3)

I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det stilt krav til at det nye forvaltningssystemet for merverdiavgift (MVA3) skulle gi effekter for skatteetaten, for de avgiftspliktige, og for avgiftsinnkrevingen. Systemet ble satt i drift 1. juli 2001. Skattedirektoratet foretok i 2005 en kartlegging av foreløpige effekter av MVA3 for å se om Finansdepartementets krav til systemet er oppfylt. Kartleggingen viser at merverdiavgiftsforvaltningen har blitt effektivisert og forbedret. Mange rutineoppgaver er automatisert, og ressurser er flyttet til tyngre saksbehandling. Bedret rapportfunksjonalitet gir mer informasjon om de avgiftspliktige, slik at det kan gis bedre og raskere veiledning til de avgiftspliktige. Den bedrede informasjonen brukes også til å utføre mer målrettet kontroll- og innkrevingsaktivitet. Innføringen av MVA3 la også grunnlaget for elektronisk innberetning. Finansdepartementet er tilfreds med de effekter MVA3 så langt har gitt for forvaltningen av merverdiavgiften.

Utvikling av nytt system for arveavgift

Skattedirektoratet utvikler et nytt system for reskontro-, regnskapsføring og innfordring av arveavgift. Systemet skal samhandle med fastsettelse av arveavgift i dagens system og integreres i dagens merverdiavgiftssystem. Systemet er forventet satt i produksjon i løpet av første halvår 2007, noe etter plan. Etaten har også startet utvikling av modul for fastsettelse av arveavgift. Denne modulen er planlagt ferdigstilt i løpet av første halvår 2008.

Utvikling av nytt system for likning og saksbehandling (SL)

System for likning og saksbehandling (SL) er et nytt, helhetlig likningssystem som vil omfatte saksgangen knyttet til forhåndsutfylling og individuell tilpassing av selvangivelsen, skattyters eget arbeid med selvangivelsen og etatens saksbehandling av denne. Systemet utvikles som en utvidelse av System for likning av næringsdrivende (SLN). Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Prisjustert kostnadsramme for prosjektet er 165,5 mill. kroner. Prosjektet vil pågå i perioden 2006-2009, og for 2007 er det foreslått avsatt 57,6 mill. kroner til prosjektet.

Mål og budsjett 2007

Det er fastsatt følgende hovedmål for skatteetaten for 2007:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2007. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2007 tilsvare dem som ble anvendt for 2005, og tilsiktede resultater i 2007 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2005, jf. rapportomtalen foran.

Skatteetatens budsjettramme for 2007 foreslås satt til 3 915,0 mill. kroner. Dette er en økning på 2,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006.

Hovedoppgaver og organisering

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge § 3-1 i statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha for å fylle sin rolle nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har eget styre og virksomhet både i Oslo og Kongsvinger. Det var 558 ansatte i Oslo og 390 i Kongsvinger ved utgangen av 2005. Per 1. mars 2006 hadde Statistisk sentralbyrå en bemanning tilsvarende 896 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I. Det er 19 rådgivende utvalg, med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder. Statistikkrådet, med rundt 20 statlige institusjoner som medlemmer, bidrar til å koordinere den offisielle statistikken i Norge.

Rapport 2005

I 2005 publiserte Statistisk sentralbyrå 791 statistikker, 24 færre enn året før, jf. tabell 5.14. Nedgangen skyldes at statistikk om vannmagasinenes fyllingsgrad, som har 50 frigivninger årlig, ble overtatt av Norges vassdrags- og energidirektorat fra 1. januar 2005.

Det var 127 ordinære publikasjonsutgivelser i 2005. Dette er færre enn året før. Utviklingen er i tråd med Statistisk sentralbyrås strategi om færre tabellpublikasjoner på papir, styrket analysevirksomhet og økt elektronisk publisering på Statistisk sentralbyrås nettsider, der en også får tilgang til Statistikkbanken.

Statistisk sentralbyrå har i flere år satset mye på å utvikle webtjenesten for formidling av offisiell statistikk. I 2005 var det totalt vel 54 millioner oppslag på ssb.no, sammenliknet med 43 millioner i 2004. Websidene er tilrettelagt for å være godt tilgjengelig via søkemaskiner. Søkemaskiner, som f.eks. Google, sto for ca. 30 pst. av oppslagene i 2005. I Statistikkbanken kan brukerne selv velge statistikk og hvordan de vil ha den i tabellform.

Statistikkbanken inneholdt 1 848 tabellmatriser ved utgangen av 2005. Det er en økning på 38 pst. på ett år. To tredeler av alle statistikker som ble publisert i 2005, hadde full dekning med tall i Statistikkbanken, mot bare en tredel i 2004. Målt ved antall tabelluttak økte bruken av materialet fra Statistikkbanken med 47 pst. fra 2004 til 2005.

Internasjonalt – og i Norge – er det krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk skal varsles på forhånd. I 2005 kom 90 pst. av statistikkene til varslet tidspunkt. Dette er omtrent på nivå med resultater for tidligere år.

Statistikkens aktualitet måles i antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir publisert. Aktualiteten i statistikkproduksjonen i Norge er god, sammenliknet med en rekke andre land, særlig for måneds- og kvartalsstatistikken. De siste årene har Statistisk sentralbyrå satset mye på å bedre aktualiteten for årsstatistikkene, og aktualiteten er bedret med 4 uker siden 2001, jf. tabell 5.15. Fra 2004 til 2005 har aktualiteten bedret seg for både månedsstatistikkene, kvartalsstatistikkene og for årsstatistikkene.

For å lage statistikk med tilstrekkelig god kvalitet, er det viktig med høye svarprosenter. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser er høye både for frivillige undersøkelser og undersøkelser med oppgaveplikt, jf. tabell 5.16.

Internasjonal publisering kan indikere god kvalitet og er viktig for forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå. I 2005 var det flere publiseringer i utenlandske bøker og bokartikler enn i 2004, jf. tabell 5.17. Samtidig ble det publisert noe færre artikler i utenlandske tidsskrifter i den samme perioden. Årlig omfang av artikler i internasjonale tidsskrifter varierer, bl.a. som følge av etterslep fra artiklene ferdigstilles til de blir publisert i internasjonale tidsskrifter.

Statistisk sentralbyrås strategi for å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig består av flere elementer. Gjenbruk av administrative data og egne data, som er samlet inn for andre sta­tistikkformål, er et viktig element. Andre elementer er:

• uttrekk av bedriftenes egne fagsystemer

• innsamling av data fra tredjepart

• forenkling av skjema og skjemautfylling.

Det arbeides nå særlig med å samordne utvalgene for å redusere oppgavebyrden på det enkelte foretak og fordele oppgavebyrden jevnere mellom foretakene. I tillegg satses det på å redusere detaljeringsgraden i spørreskjemaene.

Alle oppgavegivere får tilbud om å rapportere elektronisk, og oppslutningen om Statistisk sentralbyrås elektroniske innrapporteringsløsning er økende. I 2005 ble totalt 33 pst. av Statistisk sentralbyrås skjema overfor næringslivet levert elektronisk via Idun eller Altinn. 288 000 næringsdrivende benyttet Altinn for regnskapsåret 2004, mot 175 000 året før. Rapportering fra 105 kjedekontorer bidrar i stor grad til å redusere oppgavebyrden for næringslivet. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre skjemaene.

Oppgavepliktregisterets beregninger viser at byrden for næringslivet i tilknytning til besvarelser av undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå utgjør mindre enn 2 pst. av den totale oppgavebelastningen ved utfylling av skjema fra det offentlige. For 2005 er oppgavebelastningen for næringslivet anslått til 102 årsverk, jf. tabell 5.18. Dette er en økning på 5 årsverk fra 2004, og skyldes oppgaveinnhenting til statistikk over valutatransaksjoner. Tidligere var det Norges Bank som samlet inn disse dataene. Denne overføringen til Statistisk sentralbyrå har bidratt til å redusere næringslivets oppgavebyrde.

Inntektene fra brukerfinansierte oppgaver i 2005, var 157,1 mill. kroner, jf. tabell 5.19. Dette er en økning på 25,6 mill. kroner fra 2004. Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne, og bidrar med om lag 54 pst. av de brukerfinansierte inntektene.

Ressursbruk og produktivitetsmålinger

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en analyse av produktivitetsutviklingen for statistikkproduksjonen og foretatt sammenlikninger med andre land. Disse beregningene tyder på at totalproduktiviteten i Statistisk sentralbyrå økte med om lag 2 pst. årlig i perioden 1999-2004. Analysene viser videre at Norge ligger om lag på linje med andre land i Vest-Europa i kostnader per innbygger til statistikkformål.

Koordineringsansvar for offisiell statistikk i Norge

Kravene til rapportering og koordinering av statistikkproduksjonen, både nasjonalt og internasjonalt, er økende. Statistikk for Norge finnes i databaser i en rekke internasjonale organisasjoner og er gjengitt i flere internasjonale statistiske oversikter. Gjennom statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvaret for å koordinere all norsk statistikk. Et viktig skritt for nasjonal koordinering ble tatt gjennom etableringen av Statistikkrådet i 2004.

Systematisk kvalitetsarbeid

Statistisk sentralbyrå har i flere år prioritert systematisk kvalitetsarbeid for å produsere statistikk og analyser så effektivt som mulig, med best mulig kvalitet. Det er gjennomført prosjekter som kan gi bedre kvalitet på produktene, herunder arbeidet med å forbedre prisstatistikken, forvaltning av statistiske enheter og revisjon av nasjonalregnskapet. Det arbeides også kontinuerlig med å bedre dokumentasjonen av sentrale deler av statistikkproduksjonen.

Informasjonssikkerhet

Statistisk sentralbyrå legger stor vekt på informasjonssikkerhet, og virksomheten vil arbeide videre med å bygge ut infrastruktur og rutiner for å bedre informasjonssikkerheten på alle områder og gjennom hele produksjonsprosessen. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven. Gjenbruk av opplysninger er helt nødvendig, bl.a. for å redusere oppgavebyrden. Dette stiller krav om sporbarhet, oversiktlighet og godt dokumenterte dataarkiver. Av hensyn til oppgavegiverne og for å ha kontroll og oversikt, er det viktig at innsamlet datamateriale lagres forsvarlig. Arbeidet med dataforvaltning vil alltid ha høy prioritet.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen

Strategi 2007 -

Hoveddelen av målene som ble utformet i strategien fra 2002, er helt eller delvis nådd. Det gjennomføres en strategirevisjon i løpet av 2006. Hovedstrategien og delstrategier på flere sentrale områder vil danne utgangspunkt for arbeidet i 2007 og i årene framover.

Statistikk for et samfunn i stadig forandring

Framveksten av tjenestesamfunnet har økt behovet for ulike typer tjenestestatistikk. Statistisk sentralbyrå har prioritert dette området det siste t­iåret, men det er fremdeles behov for utbygging. Oppmerksomheten rundt og etterspørselen etter informasjon om offentlige tjenester har økt særlig sterkt, blant annet til bruk i evaluering og referansetesting. Dessuten har næringslivet i større grad enn før oppdaget nytten av detaljert statistikk som markedsinformasjon, samtidig som det er blitt større oppmerksomhet rundt oppgavebyrden. Parallelt med dette har deregulering av økonomien, integrering av markeder på tvers av landegrenser og friere flyt av kapital og arbeidskraft komplisert datafangsten på viktige områder.

Populasjonsforvaltning

Statistisk sentralbyrå har tre statistiske populasjonsregistre. Ett register omfatter personer, familier og husholdninger, et annet gir oversikt over bedrifter, foretak og konsern, og i et tredje register er informasjon om eiendommer, adresser, bygninger og boliger samlet. Registrene henter data fra Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet, Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene og Registeret over grunneiendommer, adresser og bygninger i Statens kartverk. Enhetene i de tre registrene inngår som basisenheter i Statistisk sentralbyrås statistikksystemer.

Populasjonsregistrene er tilrettelagt for felles bruk med adresse som koblingsnøkkel i et felles registersystem. Dette gir en koordinert og hensiktsmessig forvaltning av basisenhetene i statistikkproduksjonen.

Ny næringsstandard

For å være hensiktsmessige og i tråd med utvikling i næringsliv og samfunnsforhold, revideres næringsstandardene fra tid til annen. Både EUs næringsstandard – NACE – og FNs næringsstandard – ISIC – er under revisjon. Dette betinger en gjennomgang av det nasjonale nivået i næringsstandarden i samarbeid med bransjene og statistikkbrukerne. Næringskoden inngår som viktig grunndatainformasjon om enheter i næringslivet. Overgangen i Norge vil skje bl.a. ved at ny standard innføres i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister, etter planen fra 1. januar 2008.

Folketellingsstatistikk

Framtidige folke- og boligtellinger skal være registerbasert. Det arbeides for å oppnå ønsket kvalitet i boligadresseregisteret. I forkant av framtidige registerbaserte folketellinger vil det være behov for å oppdatere utdanningsregisteret med informasjon om utdanningsnivå for innvandrere som er kommet til landet etter siste skjemaundersøkelse i 1999. Det vil også være behov for å gjennomføre kvalitetskontroller av registergrunnlaget for tellingen, særlig for husholdnings- og familievariable.

Statistikk for offentlig sektor

Det samordnede systemet for kommunalstatistikk – KOSTRA – dekker virksomheten i kommunene på en helhetlig måte. De fleste kommunene er aktive brukere av KOSTRA, blant annet i budsjettarbeid og i analyser av driften på ulike områder.

På oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Statistisk sentralbyrå i 2006 igangsatt prosjektet StatRes (Statlig Ressursbruk og Resultater). Planen er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer for statens virksomhet, med sikte på å belyse statlig ressursbruk på en mer systematisk måte enn tidligere. Fornyings- og administrasjonsdepartementet delfinansierer Statistisk sentralbyrås arbeid knyttet til utviklingen av StatRes.

KOSTRA-modellen brukes for spesialisthelsetjenesten etter at tjenestene ble overført til staten i 2002, og fra 2004 også for det kommunale barnevernet og for de barne- og familievernoppgaver som staten i 2004 overtok ansvaret for.

Omlegging av valutastatistikken

Statistisk sentralbyrå har overtatt ansvaret for valutastatistikken fra Norges Bank. I juni 2005 ble utenriksregnskapet publisert for første gang basert på nytt datagrunnlag. Det nye opplegget for datafangsten innebærer at data hentes inn direkte fra foretak som har økonomisk aktivitet med utlandet. I 2006 blir konsolidering av det nye driftsopplegget prioritert. Opplegget vil fremdeles være under tilpasning og utvikling på flere områder.

Overtakelse av Norges Banks statistikkvirksomhet

Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har i brev av 21. august 2006 til Finansdepartementet opplyst at de vil gjennomføre endring i arbeidsdelingen mellom Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet for utarbeidelse av finansmarkedsstatistikk. Institusjonene mener at statistikkoppgaver som i dag utføres i Norges Bank, bør overføres til Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet. En slik overføring av ansvar og oppgaver vil også innebære at Statistisk sentralbyrå vil overta ansvaret for personell som i dag er ansatt i Norges Banks statistikkavdeling. Institusjonene tar sikte på at en overføring gjøres gjeldende fra årsskiftet 2006-2007.

En overføring av ansvaret for utarbeidelse av finansmarkedsstatistikk til Statistisk sentralbyrå vil være i tråd med en rendyrking av institusjonenes kjernevirksomheter. Fram til nå har Norges Bank finansiert utarbeidelsen av finansmarkedsstatistikken som en del av sin ordinære virksomhet. Overtakelsen av oppgaver og personell er anslått å utgjøre om lag 35 mill. kroner i ekstra kostnader for Statistisk sentralbyrå.

En overføring fra årsskiftet 2006-2007 kan skje ved at Norges Bank kjøper denne statistikktjenesten av Statistisk sentralbyrå som et markedsoppdrag over kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. I budsjettforslaget for 2007 er kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter, derfor økt med 35 mill. kroner.

Finansdepartementet vil vurdere, og eventuelt senere fremme forslag til Stortinget om, finansie­ring over statsoppdraget av den delen av statistikken som naturlig omfattes av den offisielle statistikken.

Nasjonalregnskapet og hovedrevisjon 2006

De siste årene er det blitt satset mye på å bedre kvaliteten og aktualiteten i nasjonalregnskapet. Kvaliteten på nasjonalregnskapet skal dessuten styrkes gjennom etablering av satellittregnskaper, som for eksempel egne systemer for helseregnskap og turisme. Det planlegges blant annet satellittregnskap for utdanning og for forskning og utvikling.

Hovedrevisjonen 2006 skal fullføres og publiseres i begynnelsen av desember 2006. Publiseringen dekker både årlige og kvartalsvise tall for årene 1995-2005. Tall tilbake til 1970 vil bli publisert i juni 2007. Det legges opp til tallrevisjoner av nasjonalregnskapet om lag hvert femte år.

Priser og prisindekser

God prisstatistikk er av stor betydning for kvaliteten av den økonomiske statistikken. Statistisk sentralbyrå arbeider med å utvikle bedre prisstatistikk for varer og tjenester. Arbeidet følger internasjonale krav og anbefalinger, og det tas hensyn til kvalitetsendringer i produkter og tjenester i større grad enn før. Det er satt i gang en rekke prosjekter siden 2004, og i løpet av de nærmeste årene vil et titalls nye tjenesteprisstatistikker være i regulær drift.

Regnskapsdata og regnskapsstatistikk

Tilgangen på regnskapsdata har de siste årene blitt stadig bedre som en konsekvens av økt elektronisk innrapportering. På sikt forventes det at regnskapsstatistikken vil bli heldekkende. Dette krever at næringsoppgaven også i framtiden kan baseres på at driftsregnskapet er artsinndelt. Det internasjonale standardiseringsarbeidet har åpnet for å benytte andre inndelinger enn etter art, noe som vil føre til at næringsoppgavens spesifikasjoner og årsregnskapets oppstillingsplan vil kunne avvike. Dette vil få konsekvenser for all regnskapsstatistikk i Statistisk sentralbyrå, enten det gjelder finansielle eller ikke-finansielle foretak, privat eller offentlig sektor.

Arbeidsmarked

Utvikling og samordning av tilgjengelig statistikk for arbeidsmarked fortsetter. Den frie bevegelsen av arbeidskraften i EØS-området skaper store utfordringer for datafangsten. Som følge av store bevegelser av arbeidskraft og produksjon over landegrenser kreves det særlig større innsats for å holde oversikt over populasjonen som skal ligge til grunn for statistikkene.

Elektronisk samhandling

Effektiv elektronisk samhandling med oppgavegivere, brukere og andre statistikkprodusenter både nasjonalt og internasjonalt blir stadig viktigere. Et mål i dette arbeidet er å holde oppgavebyrden så lav som mulig, der elektroniske løsninger spiller en sentral rolle. Dette forutsetter innsats særlig knyttet til standardisering, både av definisjoner, innhold og teknologi.

Alle brukere og oppgavegivere har nå et elektronisk tilbud. Dette innebærer bedre informasjon og tilbakemelding til oppgavegiverne. Internettbasert informasjon vil etter hvert ta helt over for den papirbaserte. Denne satsingen er samlet i prosjektet Elektronisk samhandling, som omfatter:

• Videre samarbeid om utvikling av samvirkende løsninger for brukervennlig innrapportering til offentlig sektor, blant annet med samordning av elektronisk datamottak

• Gjenbruk og utveksling av informasjon mellom offentlige etater

• Samordnet formidling av all offisiell statistikk i Norge.

Forskning og analyse

Forskningen i Statistisk sentralbyrå skal bidra til ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder politiske tiltak. Forskningen skal også bidra til å ut­vikle nye metoder for produksjon og kvalitetsforbedring av statistikken. Viktige eksempler på dette er prisprosjektet, revisjon av nasjonalregnskapet, prosjekter knyttet til utdanningsstatistikk og sta­tistikk for fordeling og levekår.

Prioritering innenfor ulike områder av forsk­ningen er gitt nedenfor:

• Skatteanalyser og offentlig økonomi. Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for forvaltningen, og servicen overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Arbeidet med å for­bedre og utvikle nye mikrobaserte atferds­modeller for analyse av skattepolitikk fortsetter.

• Ressurs- og miljøøkonomi. Modellutvikling og analyser av nord-europeiske energimarkeder videreføres. Koblingen mellom energianalyser, miljøforhold og makromodeller oppdateres. Det legges vekt på analyser av betydningen av teknologiske endringer for energibruk og miljø. Det skal arbeides med å presentere, analysere og videreutvikle indikatorer for bærekraftig utvikling.

• Makroøkonometriske modeller. Modellene oppdateres, og servicen overfor tradisjonelle brukere opprettholdes. En vil søke å styrke arbeidet med makroøkonometrisk modellbygging. Omfanget av anvendte modellanalyser, inkludert konjunkturrapporter, videreføres om lag på dagens nivå. Analyser av strukturreformer vil bli videreført.

• Mikroøkonometriske analyser. Atferdsanalyser av bedrifter og husholdninger, basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata, fortsetter og utnyttes i mikro- og makromodellene.

• Analyser av befolkningsutviklingen. Arbeid med analyser som kan gi økt innsikt i befolkningsutviklingen, fortsetter. Analyser av endringer i husholds- og familiestruktur på grunnlag av data fra Folke- og boligtelling 2001 vil bli prioritert.

• Utvikling av levekår. Analyser av samspillet mellom befolkningsutviklingen, levekårsutviklingen og av mekanismer og prosesser som kan forklare nivå og fordeling av ulike levekårskomponenter, vil bli prioritert.

Budsjett 2007

Statistisk sentralbyrås budsjettramme for 2007 foreslås satt til 586,8 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i all hovedsak kan videreføres.

Det sentrale målet for Statistisk sentralbyrå, også i 2007, er å utvikle statistikk for områder som har manglet dekning og opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen, med minst like god kvalitet og aktualitet som før. I tillegg vil det bli satset videre på å effektivisere datainnsamlingen og på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på ssb.no. Det vil bli lagt stor vekt på informasjonssikkerhet og arbeidet med å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2005 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende områder:

• styrking av Senter for statlig økonomistyrings arbeid med tiltak for kompetanseutvikling og rådgivning for departementene og statlige virksomheter

• utvikling av veiledere innenfor sentrale deler av regelverket for økonomistyring i staten, herunder et metodedokument for risikostyring og internkontroll og oppstart av arbeid med et metodedokument for resultatmåling

• utvikling og utprøving av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet

• delfinansiering av en portalløsning i Senter for statlig økonomistyring som gir bedre brukertilgang til veiledning om økonomistyring i staten

• delfinansiering av et prosjekt for innføring av nytt lønns- og personalsystem (OPAL) og et prosjekt for innføring av en elektronisk fakturaløsning til kunder hos Senter for statlig økonomistyring

For 2007 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2006:

• tiltak for kompetanseutvikling og rådgivning for departementene og statlige virksomheter

• metodeutvikling innenfor økonomistyring i staten, herunder resultatmåling

• tiltak for videreutvikling og bruk av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2007

For 2007 anslås utgifter på til sammen 9,5 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises for øvrig til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2007, kap. 9.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har rammeavtale med Finansdepartementet. Det ble 10. juni 2005 inngått ny rammeavtale, hvor ordningen ble utvidet til også å gjelde konseptvalget. Det er gjort nærmere rede for dette i Gul Bok 2005, kap. 10.2. Kvalitetssikringen utføres etter dette i to trinn:

• Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Det er per 1. september 2006 foretatt 3 avrop (bestillinger) på den nye rammeavtalen vedrørende KS 1 og 12 avrop vedrørende KS 2. Forskjellen i antall skyldes i det vesentligste at det er lagt til grunn en gradvis implementering av KS 1-ordningen.

For å følge opp kvalitetssikringsarbeidet ble det allerede i forrige rammeavtaleperiode etablert et eget forskningsprogram – Concept-programmet. Programmet involverer et bredt spekter av akademiske fagområder, men er organisatorisk for­ankret ved NTNU. Hovedprogramfasen startet i 2002, med fullfinansiering over denne budsjettposten.

Utvidelsen av kvalitetssikringssystemet medfører nye utfordringer for Concept-programmet av både kvantitativ og kvalitativ art. Forskningsaktivitetene vil heretter inkludere både KS 1 og KS 2, og resultatene vil få et bredere nedslagsfelt. Det vil bli behov for å følge flere kvalitetssikringer, det må utvikles nye metodiske grep, og resultatene må formidles på en måte som gjør dem praktisk anvendbare for et større tilfang av statlige beslutningstakere. Vesentlige deler av metodeutviklingen forutsetter en tverrfaglig tilnærming som kan være krevende, og som typisk vil være av langsiktig karakter.

I den forrige rammeavtaleperioden ble det foretatt 52 avrop. Mange av disse prosjektene er nå i gang, og en del er fullført. Datatilfanget i disse prosjektene nærmer seg et nivå hvor det med målrettet innsats skal bli mulig å trekke ut erfaringer på tvers av prosjektene. Framover vil det derfor bli lagt større vekt på å bearbeide dataene og formidle resultatene.

Det vil for øvrig fortsatt bli gjennomført forskningsaktiviteter knyttet til avgrensede, spesifiserte problemstillinger.

Med de økte utfordringene som følger av KS 1-ordningen og behovet for å bearbeide et stadig økende datatilfang fra fullførte prosjekter, anslås utgiftene til Concept-programmet i 2007 til 7,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Formål, hovedmål og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble etablert 1. januar 2004. SSØ er et ekspertorgan for økonomistyring i staten. Hovedfunksjonene er knyttet til forvaltning av økonomiregelverket i staten og konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning, og til å levere økonomitjenester til statlige forvaltningsvirksomheter. SSØ skal bidra til effektiv ressursbruk i staten ved å levere økonomitjenester og tilrettelegge for god økonomistyring.

Det er fra 2006 etablert hovedmål for SSØ som markerer at organisasjonen har gått over fra en etableringsfase til en fastere driftssituasjon:

• SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter.

• SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling.

• SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov.

• SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk.

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks regionkontorer – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Underlagt regionkontoret i Tromsø er det også et kontor i Vadsø. SSØ hadde per 1. mars 2006 en bemanning tilsvarende 265 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I. Årsverksressursene er fordelt med en firedel i sentral­enheten og tre firedeler ved regionkontorene.

Mål og resultater 2005

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs hovedmål og resultater for driften i 2005.

Hovedmål 1: Gjennomføre omstillingen innen utgangen av 2005

Formell organisasjon og ledelsesapparat var på plass i 2004, og omstillingene gjennom 2004 og 2005 ble gjennomført som planlagt.

Omorganiseringene med bl.a. regionalisering i seks regionkontorer og en sentralenhet, ble sluttført tidlig i 2005.

Hovedmål 2: Levere økonomitjenester av høy kvalitet

Økonomitjenestene skal dekke kundenes behov for effektive og brukervennlige økonomitjenester, samtidig som SSØ gjennom felles forvaltning og utvikling av tjenester tilpasset statlige virksomheter, kontinuerlig arbeider for å ta ut stordriftsfordeler på vegne av staten. SSØ har ca. 70 pst. av statlige virksomheter som kunder på ett eller flere av tjenesteområdene lønn, personal, regnskap og budsjett.

I 2004 startet utrullingen av et nytt lønns- og personalsystem basert på SAP HR til SSØs kunder. Forutsetningene som ble lagt til grunn for arbeidsdelingen mellom SSØ og kundene ved bruk av det nye systemet, er noe endret. Det ble opprinnelig lagt til grunn at kundene selv skulle utføre en vesentlig del av lønnsarbeidet, basert på bruk av det nye systemet. Denne løsningen har vist seg å være mer ressurskrevende enn en mer sentralisert modell. Særlig for små og mellomstore virksomheter har det nye lønns- og personalsystemet vært krevende, og kundene har også hatt behov for mer omfattende støtte i forbindelse med innføringen enn forutsatt. Høsten 2005 ble derfor utrullingsstrategien revurdert. Det vises til omtale nedenfor.

SSØ etablerte i 2005 tilbud om elektronisk fakturabehandling for statlige virksomheter. Kundene fases inn puljevis, og per 1. juli 2006 har 19 pst. av regnskapskundene (44 av 236) tatt løsningen i bruk.

SSØ har gjennom rådgivning og kompetanseutviklingstiltak rettet større oppmerksomhet mot tjenester som bedrer økonomistyringen hos kundene ut over leveransen av lønns- og regnskapstjenester. I tillegg har SSØ bidratt ved forbedring av organiseringen av kundenes økonomifunksjon.

I 2005 ble ny webportal for statlig økonomistyring, herunder et nytt kundenett, lansert. Kundenettet er en viktig informasjonskanal og et sentralt virkemiddel for mer effektivt samarbeid med kundene.

Hovedmål 3: Opprettholde rask tilgang til statlig betalingsformidling og sørge for at statsregnskapet er à jour

Statsregnskapet medregnet folketrygden

SSØ har behandlet regnskapsrapporter fra virksomhetene og departementene og har oppdatert og avstemt statsregnskapet i henhold til oppsatt tidsplan i alle månedene. Statsregnskapet er oppdatert og rapportert uten forsinkelser.

SSØ har utredet og vurdert behovet for utfasing av eksisterende databaseplattform for statsregnskapet, herunder alternativer for videreutvikling. Basert på disse vurderingene har SSØ i 2006 startet arbeidet med å etablere en ny databaseplattform.

Konsernkontoordningen og rammeavtaler om statlig betalingsformidling

SSØ forvalter virksomhetenes oppgjørskontoer i Norges Bank og forvalter statens rammeavtaler med private banker om betalingstjenester for statlige virksomheter. Leveransene har vært innenfor fastsatte krav og frister. SSØ har i 2005 bidratt i arbeidet med inngåelse av tilleggsavtaler for valutakonti.

Det skal i løpet av 2006 inngås nye rammeavtaler med banker om betalingstjenester for statlige virksomheter. Finansdepartementet har i 2006 gitt SSØ fullmakt til å inngå slike rammeavtaler.

Hovedmål 4: Tilrettelegge for god økonomistyring i staten

Et hovedmål for etableringen av SSØ var å styrke økonomistyringen i staten generelt. SSØ har siden etableringen gradvis økt ressursinnsatsen når det gjelder kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgivning, i tillegg til analyse og informasjonsformidling. Det er også bygd opp kompetanse innenfor samfunnsøkonomiske analyser. Forvaltningsoppgavene som SSØ ivaretar, innebærer også å behandle henvendelser fra statlige virksomheter om forståelse av og god tilpasning til regelverket for økonomistyring.

Også i 2005 bygde SSØ opp kapasitet og kompetanse på forvaltnings- og analyseoppgaver. Utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak for statlige virksomheter har vært prioritert. Tilbudet omfatter grunnopplæring innenfor statlig budsjett- og regnskapsarbeid og økonomiregelverket. I tillegg tilbys kurs innenfor blant annet samfunns­økonomiske analyser, evalueringer og tilskuddsforvaltning. Kurstilbudet blir videreutviklet parallelt med SSØs arbeid med nye veiledere og metode­dokumenter. I 2005 ble et metodedokument om risikostyring i staten publisert. SSØ har videre deltatt i departementets arbeid med å ut­vikle og utprøve regnskapsstandarder etter perio­diseringsprinsippet i staten.

Utfordringer og tiltak

Utfordringer

SSØs utfordringer i årene framover tar utgangspunkt i Finansdepartementets mål om effektiv ressursbruk i staten, der SSØs rolle er å tilrettelegge for økonomistyring i staten og levere økonomitjenester til statlige virksomheter. En spesiell utfordring vil være å innføre ny teknologi, herunder SSØs nye lønns- og personalløsning hos statlige virksomheter, OPAL, som er omtalt nedenfor. I tillegg til dette vil de viktigste utfordringene for SSØ i årene framover være å bidra til:

• at kompetansen på økonomistyring i statlige virksomheter øker

• at risikostyringen blir mer systematisk i statlige virksomheter, og at statlige virksomheter øker bruken av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer

• at kostnadsinformasjon og resultatmålinger forbedres og standardiseres for bruk i statlige virksomheter

• at statlige virksomheter får frigjort ressurser gjennom økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser

• at ledere i statlige virksomheter får bedre styringsinformasjon

• at kvaliteten på rapporteringen til statsregnskapet opprettholdes

• at det etableres nye rammeavtaler med banker for å gi et godt tilbud innenfor statlig betalingsformidling, i samsvar med statlige virksomheters behov.

Tiltak

SSØ vil fortsette styrkingen av kompetansetiltak og rådgivning overfor statlige virksomheter, i tillegg til å utvikle veiledningsmateriell og metodikk for viktige deler av økonomiregelverket. Samtidig vil SSØ satse videre på utvikling av økonomitjenester som gir bedre ledelsesinformasjon, og økt bruk av elektroniske verktøy i arbeidsprosessene.

Senteret må effektivisere de operative funksjonene for å frigjøre ressurser til tjenesteutvikling, veiledning, rådgivning og kompetansetiltak.

Nytt lønns- og personalsystem

I september 2000 startet Skattedirektoratet et prosjekt for valg og tilpasning av et nytt lønns- og personalsystem for statlige virksomheter, det såkalte OPAL-prosjektet. Ved etableringen av SSØ 1. januar 2004 overtok senteret prosjektet og ansvaret for å rulle ut løsningen til sine kunder.

Overgangen til nytt system innebærer at SSØs kunder tar i bruk en tidsmessig løsning som erstatter gammel teknologi. SAP HR vil gi store virksomheter nye muligheter innenfor personal- og kompetanseadministrasjon, og kan gi disse virksomhetene effektiviseringsgevinster, avhengig av intern organisatorisk tilrettelegging.

Når det gjelder små og mellomstore virksomheter, vil statens realisering av gevinster av det nye systemet forutsette en samkjøring av lønnsforvaltningen på tvers av virksomhetene. Disse virksomhetene kan ikke hver for seg hente ut de samme gevinstene som store virksomheter.

Vinteren 2005-2006 har derfor Finansdepartementet og SSØ revurdert den opprinnelige strategien for arbeidsdeling mellom SSØ og kundene. Utrullingstakten er midlertidig senket, og prosjektet er i øyeblikket under replanlegging med sikte på å tilby små og mellomstore kunder en lønnssentralfunksjon i regi av SSØ fra årsskiftet 2006-2007. En slik sentralisert løsning vil avlaste de små virksomhetenes egen administrasjon, og vil forhindre oppbygging av parallell kompetanse mange steder i staten. Systemløsningen videreutvikles samtidig med vekt på økt brukervennlighet for sluttbrukerne, bl.a. ved å tilby en integrert rekrutteringsløsning og bedre tilgang til god styrings- og ledelsesinformasjon på personal- og lønnsområdet.

Det er en forutsetning for effektiv drift at data registreres så nær kilden som mulig. SSØ vil derfor dekke utgiftene til kjøp av brukerlisenser for en selvbetjeningsløsning hvor den enkelte ansatte selv kan registrere egne data. SSØ vil også tilby et tilpasset opplæringsprogram for kundene.

Prosjektet planlegges sluttført ved utgangen av 2008. Det legges til grunn en kostnadsramme for prosjektet i perioden 2004-2008 på om lag 210 mill. kroner. Av dette belastes om lag 28 mill. kroner kundene i form av viderefakturering av lisenskostnader. Bevilgningsbehovet for 2007-2008 er på til sammen 133,8 mill. kroner. Dette beløpet omfatter både prosjektkostnader, investeringer og prosjektrelaterte driftsutgifter i SSØ.

Etter at prosjektet er avsluttet, antas SSØs årlige driftsutgifter til lønnssentraltjenester å ligge om lag 35 mill. kroner over 2006-nivået. Denne sentraliserte løsningen vil avlaste SSØs små og mellomstore kunder for driftsoppgaver som det ville være betydelig mer ressurskrevende å ivareta i den enkelte virksomhet.

For 2007 er det foreslått avsatt 67,7 mill. kroner til prosjektet.

Budsjett 2007

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. SSØs budsjettramme for 2007 foreslås satt til 302,0 mill. kroner. Dette er en økning på 50,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen skyldes i all hovedsak ny arbeidsdeling med kundene innenfor lønns- og personalforvaltning. I tillegg er utgifter og inntekter i forbindelse med viderefakturering av tredjepartskostnader til teknisk drift og lisenser tatt inn i budsjettrammen. Disse transaksjonene er tidligere blitt håndtert gjennom bruk av merinntektsfullmakt.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI skal også drifte SIAN – et felles saksbehandlersystem for de alminnelige namsmenn og SI – og utføre tjenester som regnskapssentral for politi- og lensmannsetaten.

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana, og den hadde per 1. mars 2006 en bemanning tilsvarende 300 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I. I 2005 hadde SI 16 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2005

SIs driftsresultater vurderes i forhold til tre fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkreving av krav skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og av avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter.

Tabell 5.20 viser at antall registrerte krav og inntektsført beløp økte marginalt fra 2004 til 2005. Det var en betydelig økning både av inntektsført og innregistrert beløp fra forelegg i trafikksaker. I 2005 ble det inntektsført 578 mill. kroner, mot 484 mill. kroner i 2004. Det ble innregistrert 626 mill. kroner i nye krav i 2005, mot 507 mill. kroner i 2004. Inntektsført beløp fra forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven gikk ned i 2005. Reduksjonen skyldes i hovedsak at de som leverte regnskapet elektronisk gjennom Altinn, ble gitt en måned lengre innleveringsfrist.

For å kunne vurdere om hovedmålet er nådd, har SI satt mål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt. Mål og resultater for 2005 er vist i tabell 5.21.

Tabellen viser at for krav utstedt av justismyndighetene, var resultatet for bøter og erstatninger bedre enn resultatmålet. For inndragninger og saksomkostninger var resultatet noe svakere enn resultatmålet. For krav utstedt av andre statlige virksomheter enn justismyndighetene, var resultatet bedre enn resultatmålet for tre kravtyper. For misligholdt NRK-lisens og gebyr etter sjødyktighetsloven var resultatet marginalt under resultatmålet. Som tabellen viser, er resultatmålet vesentlig lavere for misligholdte studielån enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at SI mottar sakene først etter at det er konstatert grovt og vedvarende mislighold.

Resultatene viser en forbedring av resultatene for sju av ni kravtyper i forhold til 2004. Samlet vurderes den relative måloppnåelsen som høy, noe som indikerer en formålseffektiv drift. Resultatene må imidlertid også ses i sammenheng med forhold som skyldnernes betalingsevne og den generelle konjunktursituasjonen.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

SI skal utnytte sine ressurser best mulig og vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

Det ble for 2005 anvendt tre indikatorer som kan belyse virksomhetens produktivitet. Det er fastsatt resultatmål for to av indikatorene.

Innkrevd beløp per årsverk økte med 5,8 pst. sammenliknet med 2004, mens antallet ferdigbehandlede saker per årsverk hadde en marginal økning i perioden, jf. tabell 5.22. Totale kostnader som andel av innkrevd beløp økte med 0,2 prosentpoeng i forhold til 2004. Årsaken til denne utviklingen er økte kostnader som følge av en rekke større utviklingsprosjekter og systemtilpasninger knyttet til nye oppgaver. Samlet sett indikerer dette etter departementets vurdering en fortsatt tilfredsstillende kostnadseffektivitet.

Kvalitet

SI fikk helt eller delvis medhold i alle 48 tvangsinnkrevingssaker som ble rettslig ferdigbehandlet i 2005. Resultatet anses som meget tilfredsstillende.

Resultatene for saksbehandlingstid i kreditoravdelingen og namsmannsavdelingen viser at SI har forholdsvis rask betjening av telefonhenvendelsene, og kort behandlingstid for skriftlige henvendelser, jf. tabell 5.23.

Hovedmål 3: Regnskapssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2005, ble realisert. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse knyttet til økonomitjenestene, og resultatene fra denne undersøkelsen var gjennomgående positive.

Samlet resultatvurdering

I forhold til fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer departementet driftsresultatene som klart tilfredsstillende. Innkrevingen av de ulike typer krav indikerer formålseffektiv drift. Antall innregistrerte krav og inntektsført beløp økte fra 2004 til 2005. Det har også vært en økning i innkrevd beløp per årsverk. Resultatet tyder på kostnadseffektiv drift, men må også ses i sammenheng med den gode økonomiske situasjonen i Norge. Innkrevingssentralen har forholdsvis rask betjening av telefoner og kort behandlingstid på skriftlige henvendelser, og departementet vurderer SIs service overfor brukerne som god.

Sentrale utfordringer og tiltak

Effektiv utnyttelse av ny teknologi og nye IT-systemer

SI har de siste årene utviklet og innført nye systemer som benyttes i innkrevingsarbeidet. Også i de kommende år vil det pågå utviklingsarbeid som vil gi grunnlag for ytterligere bedring av oppgaveløsningen. I 2006 vil det blant annet bli utviklet et nytt system for elektroniske søk mot registre for formuesobjekter.

Samarbeid mellom SI og det ordinære namsmannsapparatet

Det vises til omtale av felles saksbehandlerløsning for SI og politi- og lensmannsetaten (SIAN) i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for hhv. Finansdepartementet og Justis- og politidepartementet. Den nye saksbehandlerløsningen ble tatt i bruk av alle namsmenn tidlig i 2006. Etter at systemet ble tatt i bruk, er det foretatt flere forbedringer og utvidelser av funksjonaliteten. I 2. halvår 2006 vil funksjonalitet for å behandle gjeldsordninger bli satt i prøvedrift. Denne delen av systemet skal etter planen tas i bruk av alle namsmenn i løpet av 1. halvår 2007. Det vises også til omtale av samordning av utleggstrekk i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006. SI vil i løpet av 2006 utvikle en database der utlegg fra både alminnelige namsmenn og særnamsmenn blir registrert. Systemet skal etter planen tas i bruk i 2007.

Overføring av oppgaver fra Statens lånekasse for utdanning til SI

Det vises til omtale av overføring av innkrevingsrelaterte oppgaver knyttet til misligholdte studielån, fra Statens lånekasse for utdanning til SI, senest i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Overføringen skal skje gradvis og i to faser. Første fase, med konvertering av krav, ble gjennomført 2. halvår 2005.

Andre fase omfatter overføring av arbeidet med å saksbehandle rettighetsspørsmål etter utdanningsstøtteloven. Tidspunktet for gjennomføring av fase to er foreløpig ikke fastsatt, fordi det avhenger av arbeidet med ny IKT-løsning i lånekassen. Det vises i den forbindelse til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet.

Mål og budsjett 2007

For 2007 er det fastsatt følgende hovedmål for SI:

• Innkreving av krav skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

• Regnskapssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2007. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2007 tilsvare dem som ble anvendt for 2005, og tilsiktede resultater i 2007 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2005, jf. rapportomtalen foran.

Budsjettrammen for SI foreslås satt til 228,1 mill. kroner for 2007. Dette er en økning på 3,0 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen skyldes hovedsakelig kostnader til drift av felles saksbehandlersystem for SI og politi- og lensmannsetaten (SIAN).

Formål

Den norske stat har som følge av Kyotoprotokollen påtatt seg en forpliktelse for utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012. Forpliktelsen kan oppfylles gjennom nasjonale tiltak og Kyoto-mekanismene. Utslippsframskrivninger tyder på at de norske klimagassutslippene vil overskride Kyotokvoten på 50,3 mill. tonn CO₂-ekvivalenter med om lag 9 mill. tonn i gjennomsnitt per år, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2007.

Dette betyr at Norge må kjøpe en betydelig mengde kvoter under Kyoto-mekanismene for å oppfylle Kyotoprotokollen. Kyoto-mekanismene er bl.a. beskrevet i NOU 2000: 1 Et kvotesystem for klimagasser. De tre Kyoto-mekanismene er:

• Handel med utslippskvoter

• Felles gjennomføring (JI)

• Den grønne utviklingsmekanismen (CDM).

De siste par årene har de fleste land som har behov for å kjøpe kvoter i samsvar med Kyotoavtalen, etablert statlig finansierte programmer. For at Norge med stor grad av sikkerhet skal kunne oppfylle Kyotoprotokollen på en effektiv måte, er det viktig å starte med kvotekjøp allerede i 2007.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås det bevilget 100,0 mill. kroner til kjøp av klimakvoter gjennom Kyoto-mekanismene og 5,0 mill. kroner til kjøp av ekstern bistand og andre driftsutgifter. Det legges til grunn at inntil halvparten av utgiftene ved kjøp av klimakvoter betales når kontrakt inngås, og resten ved levering av kvotene. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover foreslått bevilgning for inntil 100,0 mill. kroner under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningsforslaget for 2007 utgjør kun en liten del av de totale bevilgningene som antas å være nødvendig for å oppfylle Kyotoprotokollen. Departementet vil komme tilbake til dette i senere budsjettår.