Del 3
Andre saker

6 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter proposisjonen her av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer, og disponeringen av disse bevilgningene har ikke betydning for kjønns- og likestillingsmessige forhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i en del tilfeller likestillingsmessige konsekvenser. Likeledes har departementets og dets etaters personalpolitikk slike konsekvenser.

6.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn når det gjelder tilsetting, kompetanseutvikling og avansement til høyere stillinger.

En intern arbeidsgruppe i Finansdepartementet foretok i 2004 en systematisk gjennomgang av likestillingssituasjonen i departementet og de virkemidler som departementet har til disposisjon. En rapport fra arbeidsgruppen danner grunnlag for det videre arbeidet med likestilling i departementet.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 43 pst. per 31. desember 2005. Andelen kvinnelige ledere var 21 pst. ved utgangen av 2005. Kvinneandelen for nyansatte akademikere har vært på om lag 45 pst. i de senere årene. Det er størst andel kvinnelige søkere blant siviløkonomer og jurister. Ved utgangen av 2005 hadde om lag 9 pst. av ansatte kvinner og 5 pst. av ansatte menn redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn.

Gjennom forskjellige tiltak, for eksempel ordninger for hjemme-PC mv., har Finansdepartementet lagt til rette for at medarbeiderne skal ha bedre muligheter for tilpasning mellom jobb- og familiesituasjonen.

Tilgjengelige sammenlikninger av lønn viser små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på samme stillingsnivå i departementet.

6.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2005 samt en kort omtale av status.

Kredittilsynet

Likestillingsarbeidet i Kredittilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget. En egen tillitsvalgt for likestilling møter fast i utvalget. Utvalget behandler rutinemessig lønnsstatistikk for hver stillingsgruppe og Kredittilsynet som helhet, for å følge utviklingen på likelønnsområdet. En handlingsplan for likestilling er utarbeidet. Kredittilsynet har ellers oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kvinner til lederstillinger. For å bedre mulighetene for intern rekruttering på mellomledernivå satses det også på kompetansehevende tiltak for erfarne medarbeidere.

Toll- og avgiftsetaten

Likestilling er tatt inn i toll- og avgiftsetatens tilpasningsavtale og er integrert i etatens personalpolitikk. I etatens overordnede lønnspolitiske retningslinjer er likestilling omtalt, og ved ledighet i lederstillinger søkes det å rekruttere kvinner.

Ved utgangen av 2005 var andelen kvinnelige ledere i etaten 29,8 pst. Andelen kvinner i lederstillinger er høyere i direktoratet (44,0 pst.) enn i tollregionene (26,4 pst.).

Skatteetaten

Skatteetaten har utarbeidet en handlingsplan for likestilling.

I tillegg har etaten også satt i verk bl.a. følgende tiltak for å øke antall kvinner i lederstillinger:

• Likestillingsaspektet er tema i etatens ledelsesopplæring.

• Likestillingsarbeidet ses i sammenheng med etatens strategiske plan og andre overordnede styringsdokumenter.

• De kvinnelige nettverksgruppene gjør en god jobb over hele landet med å sette likestilling på dagsorden. Årlig arrangeres en konferanse for deltakere i nettverksgruppene hvor søkelyset rettes mot likestilling.

• Etaten har for tredje år på rad gjennomført et mentorprogram spesielt rettet mot kvinnelige ledere og mulige framtidige kvinnelige lederkandidater.

Statistisk sentralbyrå

Likestilling er integrert i Statistisk sentralbyrås personalpolitikk, og virksomheten ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en personalpolitikk som bygger på likeverd og at alle medarbeidere gis like muligheter, uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Som en integrert del av personalpolitikken har Statistisk sentralbyrå en livsfasepolitikk som vektlegger den enkelte medarbeiders livssituasjon og behov gjennom hele yrkesløpet.

Som en del av likestillingspolitikken satte Statistisk sentralbyrå høsten 2004 ned en gruppe som fremmet forslag til hvordan virksomheten kan arbeide aktivt, planmessig og målrettet med likestilling. Eventuelle nye tiltak skal iverksettes der det kan påvises systematiske forskjeller mellom kvinner og menn.

Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring ble opprettet 1. januar 2004. Per 31. desember 2005 var det en kvinneandel på 45,0 pst. i toppledelsen og 37,5 pst. på mellomledernivå. Det legges stor vekt på at kvinner og menn skal ha like muligheter og behandles likt med tanke på kompetanseutvikling og nye utfordringer.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har en kvinneandel blant lederne på 70 pst., og likestilling er integrert i etatens personalpolitikk. Selv om kvinneandelen både samlet og blant ledere er høy, vil karriere- og lønnsutvikling for kvinner bli fulgt nøye. I den personalpolitiske planen for etaten er likestilling et eget område. Likestilling er tatt med som eget punkt i lønnspolitikken og er lagt vekt på ved rekruttering, spesielt i enheter hvor kvinner har vært lite representert, for eksempel i IT-avdelingen.

6.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har en høy andel kvinner i lederstillinger og andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Ved Statsministerens kontor var det ved utgangen av 2005 tilsatt like mange kvinner som menn. Kvinneandelen i embetsstillinger var 38 pst. (totalt 8 stillinger). For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 36 pst. (totalt 11 stillinger). I rådgiver- og saksbehandlerstillinger var kvinneandelen 54 pst. (totalt 24 stillinger).

7 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 108,3 mill. kroner for 2007, jf. tabell 7.1.

7.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Den norske stat har som følge av Kyotoprotokollen påtatt seg en forpliktelse for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i perioden 2008-2012. Dette betyr at Norge må kjøpe en betydelig mengde kvoter under Kyoto-mekanismene for å oppfylle Kyotoprotokollen. For 2007 foreslås en bevilgning på 100,0 mill. kroner til kjøp av klima­kvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover foreslått bevilgning for inntil 100,0 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2007 anslås til 1,9 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

• Finansiering av klimarelatert økonomisk forsk­ning og utredning.

• Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene.

7.1.1 Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet la fram sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Nedenfor følger en statusrapport for arbeidet.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. Det enkelte departement har et oppfølgingsansvar på sitt område.

Bondevik II-regjeringen la fram en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling høsten 2002 og en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppfølgingen av handlingsplanen ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 2005 og Nasjonalbudsjettet 2006. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble det også lagt fram et sett med indikatorer for bærekraftig utvikling. Statistisk sentralbyrå har en viktig rolle i det videre arbeidet med slike indikatorer og presenterte i august 2006 oppdaterte indikatorer med tilknyttete analyser.

Arbeidet med bærekraftig utvikling er et viktig tema i Nasjonalbudsjettet 2007. Regjeringen vil presentere en oppdatert, nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet 2008.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av miljøavgiftspolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene kan benytte for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst.

I felleserklæringen fra Soria Moria varslet Regjeringen at den ville ha en omlegging av bilavgiftene for å stimulere til sikrere og mer miljøvennlige biler. I budsjettet for 2007 foreslås det derfor å erstatte slagvolum med CO₂-utslipp som beregningsgrunnlag for engangsavgiften. Det foreslås i tillegg å utvide grunnlaget for autodieselavgiften til også å omfatte fritidsbåter. Forslagene blir nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen i januar 2002 og har forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NO_x) til maksimalt 156 000 tonn NO_x. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006 at den tar sikte på å innføre en avgift på utslipp av NO_x. Hovedmålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NO_x-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. I budsjettet for 2007 foreslås det derfor å innføre avgift på utslipp av NO_x fra 1. januar 2007. Avgiften vil bli sett i sammenheng med kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Avgiften og kompensasjonene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Gul bok 2007.

CO₂-avgiften ble innført i 1991 og omfatter CO₂-utslipp fra mineralolje, bensin og forbrenning av olje og gass på kontinentalsokkelen. I felleserklæringen fra Soria Moria ble det varslet at Regjeringen skal gjennomgå systemet for CO₂-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Det foreslås derfor å innføre CO₂-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. I tillegg foreslås det, som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006, at det gis fritak fra CO₂-avgift for andel bioetanol i bensin. Endringene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sluttbehandlingsavgiften ble innført i 1999 og skal prise miljøkostnader ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. På bakgrunn av en miljøfaglig gjennomgang som Statens forurensningstilsyn har foretatt av avgiftssatsene, foreslås det å endre avgiftssatsene for krom og CO₂, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

7.2 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for utslipp til luft er et prioritert område. Prioritering av statistikk for utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen, og prioritering av statistikk for langtransportert forurensning er en følge av Gøteborgprotokollen. Videre er statistikk over lokale utslipp til luft, spesielt svevestøv, prioritert.

Statistikk for avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU. Det er i tillegg omfattende internasjonal og nasjonal etterspørsel etter statistikk for vannressurser og rensetiltak for avløp.

Viktige – og etter hvert etablerte områder – er statistikk over sammenhengen mellom økonomisk utvikling og miljøutvikling, miljøvernkostnader, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk. Nyere satsingsområder er statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Det er økende etterspørsel etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer som f.eks. EUs strukturindikatorer, OECDs miljøindikatorpublikasjon, EEAs transport- og miljøindikatorer (TERM) m.m. EUs bærekraftindikatorer henter data fra eksisterende rapporteringer, der miljøstatistikk er en viktig del.