Betre kunnskap om omstilling og styringsforhold

I fleire tiår har fokuset i omstillingsarbeidet i offentleg sektor har vore retta mot oppsplitting, utskiljing, konkurranseutsetjing og selskapsdanning. Departementet vil no rette meir merksemd mot dei fragmenterande effektane av desse reformene. Regjeringa si forvaltningspolitiske plattform skal vere tufta på kunnskap om korleis ulike organisasjons- og styringsformer verkar, kunnskap om korleis endringane innanfor offentleg sektor dei siste åra har verka på sentrale politiske mål og dei erfaringane andre land har gjort seg i sitt fornyingsarbeid. Fornyingsarbeidet skal òg byggje på ei brei deltaking frå relevante fagmiljø, brukarar og dei tilsette sine organisasjonar. Slik deltaking skal sikre at viktige omsyn kjem fram i prosessen.

Med dei til dels omfattande omstillingane som har skjedd innafor staten dei seinare åra, er det no trong for meir systematisk å hente inn kunnskap om kva for føresetnader som må vere på plass for at omstillingar og innføring av ny teknologi skal gi dei venta effektiviseringsgevinstane. Departementet vil evaluere nokre utvalde omstillingar for å betre kunne gi råd i samband med omstillingar og innføring av ny teknologi i statsforvaltninga. Departementet arbeider òg med å utvikle ein metodikk for betre å kunne vurdere kostnadene ved omstillingar.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil, i nært samarbeid med dei departementa det gjeld, gå gjennom ulike sider ved tilhøvet mellom departement og underliggjande verksemder. Gjennomgangen skal danne grunnlag for å finne fram til moglege generelle tiltak og verkemiddel som kan betre den politiske styringa og sikre betre samordning og varetaking av heilskapssynet innafor dagens varierte struktur. Departementet vil mellom anna sjå nærare på organiseringa av klagesakshandsaminga i statsforvaltninga.

Forvaltningsdatabasen er eit register over alle einingar i departementa og alle statlege verksemder som er eller har vore direkte knytte til departementa i åra 1947-2006. Databasen vert nytta til forsking om statsforvaltningas oppbygging og verkemåte, og er viktig for å utvikle ein kunnskapsbasert forvaltningspolitikk i staten. Departementet legg vekt på formidling av kunnskap om utviklinga i forvaltninga og om organisering, styring og leiing i staten, blant anna gjennom ulike rettleiarar og den årlege utgjevinga av Forvaltningsutsyn.

Styring og leiing for å fremje kvalitet

I styringa og leiinga av underliggjande statlege verksemder må ein leggje vekt på omsyn til fagleg kvalitet, at innbyggjarane skal vere tilfredse med tenestene, eit arbeidsmiljø som fremjar god helse og ei kontinuerleg oppbygging av kompetansen i verksemda, samstundes som ein har god kostnadskontroll. Ein gjennomgang av ulike modellar for styring og leiing i statlege verksemder, som Statskonsult AS har gjort på oppdrag frå FAD, syner at leiarar arbeider med fleire av desse kvalitetselementa, men at dei sjeldan blir sette i samanheng. I samarbeid med andre departement vil FAD søkje å utvikle kvalitetsmål som tek slike omsyn, og som, på tvers av sektorane, kan nyttast i mål- og resultatstyringa av verksemdene.

Prosjektet «Betre statleg styring» skal byggje opp, systematisere og spreie kunnskap om styringsverkemiddel. Her blir det lagt vekt på korleis rammevilkåra og insentivstrukturen for verksemdene kan gjere at ein meir effektivt når måla som er sette for verksemdene. Dette arbeidet vil bli ført vidare i 2007.

Eit inkluderande arbeidsliv

Avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv frå oktober 2001 til desember 2005 er vidareført for perioden fram til desember 2009. Den nye avtalen set meir konkrete mål for arbeidet både nasjonalt og på verksemdsnivå.

Verksemdene i det statlege tariffområdet skal vere ein del av eit meir inkluderande arbeidsliv prega av mangfald. Departementet vil samarbeide med hovudsamanslutningane i staten om oppfølginga av avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv. Ein viktig del av arbeidet er å rekruttere og integrere personar med nedsett funksjonsevne og å auke den reelle pensjoneringsalderen. Eit viktig mål er òg auka etnisk mangfald mellom dei statleg tilsette. Eit arbeidsliv som legg vekt på å vere inkluderande og målet om større mangfald skal vere ein sjølvsagt og naturleg del av statleg personal- og rekrutteringspolitikk. Mellom anna er det sett i verk tiltak for å få statlege arbeidsgivarar til å auke rekrutteringa av tilsette med innvandrarbakgrunn og integrere dei betre. I tariffperioden 2006-2008 er det sett av kompetansemidlar som statlege verksemder m.a. skal nytte til å styrkje si rekruttering og integrering av personar med innvandrarbakgrunn, jf. kap. 1502. Planen med mål om at 5 pst. av dei nytilsette i statleg sektor skal vere personar med nedsett funksjonsevne vert evaluert, og det vert utvikla tiltak for å hindre at eldre arbeidstakarar blir utstøytte.

FAD vil gjennomføre eit trainee-program for personar med nedsett funksjonsevne og som har høgre utdanning. Kvart departement skal ha ansvaret for ein deltakar i programmet.

Større mobilitet

Departementet legg vekt på leiing som eit viktig virkemiddel i fornyingsarbeidet, og det er viktig å auke mobiliteten blant leiarar. Ordninga med mobilitet har mellom anna vore ei hjelp for kvinner som har potensial til å bli leiarar. I 2006 vil eit prosjekt som har vurdert ulike hospiteringsformer, bli avslutta og oppsummert. Samstundes vurderer departementet om det bør vere sterkare krav til tverrsektoriell erfaring, gjerne òg internasjonal erfaring ved rekruttering til toppleiarstillingane i staten.

Forsøk med redusert arbeidstid

I Soria Moria-erklæringa står at «Regjeringen vil bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet». Eldre arbeidstakarar er ei gruppe der arbeidstida kan vere utslagsgivande for kor mykje dei arbeider, og departementet har komme til at dette er ei interessant gruppe for forsøk. Forsøket går ut på å undersøkje om tilpassa arbeidstid kan medverke til at eldre arbeidstakarar ventar med å gå av med pensjon.

Det er gjort lite forsking om samanhengen mellom redusert arbeidstid og sjukefråvær, pensjoneringstidspunkt, deltidsarbeid, offentlege finansar osv. Det er naudsynt å skaffe fram betre kunnskap om verknadene av arbeidstidsreformer, mellom anna 6-timarsdag. Regjeringa vil difor gjennomføre eit prosjekt om arbeidstid fram mot 2009. Prosjektet vil omfatte forsøksverksemd om arbeidstidsreformer i samarbeid med partane i arbeidslivet, samt forsking for å sjå korleis redusert arbeidstid verkar.

Hovudmålet med forsøka og forskinga vil vere å hjelpe til med å nå målet om å auke den effektive arbeidsstyrken.

Regjeringa gjer no framlegg om å løyve 20 mill. kroner for 2007 på kap. 1500 post 21 til å gjennomføre analysar av og forsøk med arbeidstid. Departementet skal mellom anna få utført ein makroøkonomisk analyse av konsekvensane av redusert normalarbeidstid, tinge forsking basert på registerdata og undersøkje folks ønske om arbeidstid. Det er òg naudsynt å vise verknadene av forsøk og gje andre bidrag til forsøk i andre sektorar.

Nokre kommunar og private verksemder gjennomfører forsøk med ulik arbeidstid, til dømes meir føremålstenlege skiftordningar, utvida driftstid og redusert arbeidstid for å førebyggje sjukefråvær eller tidleg pensjonering. I 2006 har departementet henta inn innspel frå fem forskingsinstitusjonar om korleis forsøk bør leggjast opp for å sikre at dei gir sikker kunnskap. Vidare er det utarbeidd ei oversikt over europeisk forsking om redusert arbeidstid og ei historisk oversikt over arbeidstid i Noreg 1880-2005.

Forsøk med redusert arbeidstid kan vere krevjande å gjennomføre, både metodisk, praktisk og i forhold til avtaleverket. Det er difor teke utgangspunkt i at forsøka med kortare arbeidsdag for eldre arbeidstakarar skjer i statlege verksemder. Forsøk skal innrettast slik at tenesta som vert utført, ikkje vert svekt, dvs. verksemda får kompensasjon slik at tapte arbeidstimar kan dekkjast opp med fleire tilsette.

Forsøket skjer i 2007-2008, medan resultata vil liggje føre i 2009.

Over halvparten av eldre sysselsette kunne tenkje seg å gå av med pensjon før dei fyller 67 år, jamfør «Avgang fra arbeidslivet», tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå, 1. kvartal 2006. Fleirtalet vil gå av ved fylte 62 år. Det viser seg at eldre med høg utdanning arbeider lengst, og mange er òg aktive på arbeidsmarknaden med jobbyte, kursdeltaking med meir. Forskjellen mellom kvinner og menn når det gjeld yrkesdeltaking, har samla sett vorte mykje mindre dei siste tiåra for alle aldersgrupper, og reduksjonen har vore størst blant dei eldste (60 år og over).

Nye årskull med kvinner over 55 år har både høgre utdanning og høgre yrkesdeltaking enn tidlegare. Eldre personar med høg utdanning er gjennomgåande meir yrkesaktive enn personar med låg utdanning, særleg i åra før pensjonsalder. Etterkrigskulla nærmar seg no ein alder der prosentdelen sysselsette fell kraftig. Sidan årskulla også er store, inneber dette at eit stort tal sysselsette kan forsvinne ut av arbeidsmarknaden kvart år framover. Til dømes bestod befolkninga i 2004 av 38 000 62-åringar, medan det i 2009 vil vere om lag 62 000 62-åringar.

Det er trong for meir kunnskap om kva arbeidstida har å seie for pensjoneringsalderen. I Statistisk sentralbyrås spørjeundersøking vart sysselsette som planlegg å pensjonere seg før dei fylde 67 år spurde om kva faktorar som kunne påverke dei til å vere lenger i jobb. Kortare eller meir fleksibel arbeidstid var viktigast, saman med å vere ønskt på jobben. Endra arbeidsoppgåver eller fysisk tilrettelegging var mindre viktig. Spørsmålet vart òg stilt til personar som allereie har gått av med pensjon, og desse gav den same rangeringa, med kortare eller meir fleksibel arbeidstid som viktigast. Om lag halvparten i begge grupper meinte at ingen av dei forholda som er omtalte i svaralternativa ville ha nokon innverknad på pensjoneringstidspunktet.

Både dei langsiktige utfordringane i norsk økonomi og arbeidet med seniorpolitikken tilseier at det vil vere interessant å gjennomføre eit forsøk i staten der det vert undersøkt korleis redusert arbeidstid påverkar pensjoneringstidspunktet. Gjennomført på ein god måte vil forsøket gi viktig kunnskap om arbeidstid og pensjoneringsåtferd i staten, ein sektor med mange seniorar. Staten er forskjellig frå mange andre sektorar med omsyn til yrke, utdanningsnivå, arbeidsvilkår med meir. Resultat frå forsøka kan dermed ikkje ukritisk overførast til andre typar tilsette og verksemder. Men eit godt gjennomført forsøk i staten bør kunne vere grunnlag for viktige refleksjonar også om moglege tiltak i forhold til seniorar for andre einskilde sektorar eller for heile arbeidsmarknaden.

Departementet vil konkretisere forsøket i nært samarbeid med organisasjonane til dei tilsette og relevante departement.

Offentleg elektronisk postjournal - OEP.

Det skal utviklast ei ny teneste på Internett som skal gi ålmenta tilgang til offentleg elektronisk postjournal. Denne tenesta skal komme i staden for den gamle ordninga som skriv seg frå 1993, og som har vore avgrensa til eit utval medieredaksjonar. 

Målet med denne tenesta er å medverke til eit ope og demokratisk samfunn ved at det for alle, og ikkje berre for eit avgrensa utval, vert lett å finne opplysningar om dokument i forvaltninga. Samstundes skal ein syte for at personvernet òg vert ivareteke. Alle departementa og Statsministerens kontor vil vere med i den nye tenesta frå starten. Det er òg eit mål at denne tenesta med elektroniske postjournalar seinare skal kunne omfatte store delar av offentleg sektor.

Ein tek sikte på at ny allmenn teneste for publisering av offentleg elektronisk postjournal (OEP) vil bli sett i gang etter at forskriftene til den nye offentleglova er på plass. Planen er at dette skal skje innan 01.01.2008.

Styrkja tillit til statsforvaltninga

I 2005 sette departementet i verk retningslinjer for karantene ved overgang frå politisk stilling til stilling i departementa. Departementet har vidare sett i verk retningslinjer for karantene og saksforbod for embets- og tenestemenn ved overgang til ny stilling utanfor staten. Stortinget gav våren 2005 tilslutning til at det òg skal innførast reglar om karantene for politiske stillingar ved overgang til anna stilling utanfor staten. Det vart i oktober 2005 oppretta eit permanent, uavhengig utval som har teke avgjerd i dei einskilde sakene om karantene og saksforbod knytt til overgang frå politiske stillingar.

Ved handsaming av St.prp. nr. 52 (2004-2005) om pensjonar frå statskassa, jf. Innst.S. nr. 215 (2004-2005) gav Stortinget samtykke i at arbeidstakarar i staten som vert pålagde karantene ved overgang til stilling utanfor statstenesta, kan få pensjon frå statskassa for karantenetida i fall det trengst. Departementet tek sikte på å leggje fram forslag om endringar i lov om Statens Pensjonskasse, slik at ein for framtida vil kunne godskrive karantenetida med heimel i lov.

Betre dokumentasjon av statleg ressursbruk og resultat

I 2006 vart det sett i verk ein gjennomgang av eksisterande konsekvensanalysar innafor ulike sektorar. Gjennomgangen synte at det er store manglar når det gjeld vår kunnskap om samanheng mellom ressursbruk og resultat. Departementet følgjer dette opp mellom anna gjennom arbeidet med StatRes.

StatRes skal gi alle betre informasjon om statleg ressursbruk og kva den skapar, gjennom å utvikle og formidle kunnskap om ressursbruk, produksjon og resultat. Via Internett skal innbyggjarar, offentleg tilsette, forskarar og andre - kunne følgje med i korleis staten sine pengar vert brukte, og dei skal kunne følgje utviklinga i indikatorar knytte til statlege sektorar og verksemder.

Statistisk sentralbyrå utviklar StatRes på oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet og i nært samarbeid med involverte fagdepartement og etatar. Det skal lagast ei brukarvenleg løysing med relevante, etterrettelege og oppdaterte data. Prosjektet held seg i stor grad til internasjonale standardar, noko som legg til rette for framtidige samanlikningar med andre land i dei høve det gir meining. Systemet er planlagt lansert i 2007 og vil då dekkje ei avgrensa mengd pilotområde, mellom anna høgare utdanning. I løpet av 2007 vil det òg liggje føre ein plan for vidare utvikling av systemet og inkludering av andre delar av statleg sektor.

Eit betre grunnlag for avgjerder

Utgreiingsinstruksen stiller krav til utgreiing av ulike verknader, mellom anna nytte og kostnader, før offentlege tiltak vert vedtekne. Instruksen set òg krav til korleis utgreiingane skal skje. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for instruksen og for å rettleie og gi råd til sentralforvaltninga. I 2007 vil departementet særleg arbeide med korleis konsekvensane av å inngå internasjonale avtalar og konvensjonar kan komme betre fram, jf. Innst.S. nr. 252 (2004-2005) til St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati.

Departementa sitt fagpanel for økonomiske konsekvensanalysar støttar og gir råd til departementa i arbeidet med økonomiske konsekvensanalysar. Målet er å gi støtte som betrar kvaliteten på grunnlaget for avgjerdene i departementa og som samstundes aukar kompetansen. Fagpanelet vart oppretta i 2005 som ei toårig prøveordning og vert nytta på fleire vis:

• Rettleiing i planlegginga av konsekvensanalysar.

• Gjennomføre konkrete analysar i fasar av utgreiingsarbeidet om det ikkje er mogleg å bruke annan intern eller ekstern kompetanse.

• Støtte med å utforme tinging til eksterne konsulentar.

• Kvalitetssikre analysar som er utførte eller er under arbeid.

Fagpanelet er sett saman av personar frå Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet og vert leidd av eit sekretariat i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Krav til brukarundersøkingar

I samanheng med oppfølging av Soria Moria-erklæringa og arbeidet med ein ny plan for fornying av offentleg sektor vil regjeringa følgje opp kravet om at alle statlege etatar skal gjennomføre systematiske brukarundersøkingar og at resultata som hovudregel skal offentleggjerast. Dette vil gi meir openheit om offentlege tenester, og samstundes verte ein del av grunnlaget for kontinuerleg fornyingsarbeid i etatane.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vidare teke initiativ til gjennomføring av ei større nasjonal undersøking om kor tilfredse innbyggjarane er med offentlege tenester.

Forenkla offentleg innkrevjing

Hausten 2005 vart det sett ned eit offentleg utval med mandat til å vurdere heilskapen i offentleg innkrevjing av midlar, samt fremje tiltak og utbetringar. Utvalet skal lever si utgreiing i 2006. Departementet vil i 2007 fylgje opp utgreiinga til utvalet.

Forenkle lov- og regelverk

Regjeringa legg vekt på maktspreiing og desentralisering. Større lokalt handlingsrom, blant anna på det administrative området, vil medverke til betre brukartilpassing av tenestene og sikre god ressursutnytting. Departementet går difor kritisk gjennom dei sentrale administrative føresegnene for å forenkle og fjerne unødige sentrale reguleringar. I 2005 og 2006 blei det gjennomført delegering og forenkling av 27 personaladministrative føresegner fastsette av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Departementet vil halde fram med gjennomgangen av personaladministrativt regelverk og sentrale avtalar i 2007.

I samarbeid med hovudsamanslutningane i staten vil departementet sjå nærmare på trongen for endringar i Lov om statens tenestemenn (tenestemannslova). Dette arbeidet vil starte opp i løpet av 2006.

Det eksisterer i dag eit omfattande regelverk for informasjonstryggleik, fordelt på 21 lovar og 19 forskrifter. Koordineringsutvalet for informasjonstryggleik (leidd av Fornyings- og administrasjonsdepartementet) består av representantar for dei ulike regelverksforvaltarane. Sommaren 2005 sette utvalet i gang eit forprosjekt for å gjennomgå regelverket. På bakgrunn av kartlegginga vil koordineringsutvalet utarbeide forslag til forenkling, samordning og enklare handheving av regelverket.

Tiltak for sikring av regjeringsbygningar og områda rundt

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i eigenskap av objekteigar og overordna departement for Servicesenteret for departementa (DSS) og Statsbygg eit hovudansvar for forhold som gjeld tryggleik i regjeringskvartalet. Departementet vil gjennom eit etablert prosjekt, sett saman av representantar frå departementet, DSS og Statsbygg, implementere tilrådde sikringstiltak i regjeringskvartalet og tilhøyrande bygningar når det gjeld teknisk og fysisk sikring. Prosjektet vert vidareført i 2007.

Departementet er òg rådgivande instans når det gjeld tryggingsspørsmål knytte til departementas eigne interne tryggingsrutinar og ansvarsområde innanfor det som direkte følgjer av Statsbyggs og DSS sitt kompetanseområde og oppgåver.

Statens kulturhistoriske eigedommar

Prosjektet Statens kulturhistoriske eigedommar (SKE) starta opp ved årsskiftet 2003/2004. Fornyings- og administrasjonsdepartementet leier prosjektet som har ei referansegruppe sett saman av representantar frå Miljøverndepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet, Forsvarsdepartementet, Riksantikvaren, ABM-utvikling og Statsbygg. Føremålet med prosjektet er å utføre ei systematisk vurdering av dei kulturhistoriske verdiane som staten sin eigedomsmasse representerer. Dette vert gjort ved at kvart einskilt departement lagar ein landsverneplan for sin sektor. Ein landsverneplan er ei samla oversikt over ei utvald gruppe kulturminne og kulturmiljø innanfor ein statleg sektor, vurdert i nasjonal samanheng med sikte på at dei skal vernast.

Fleire statlege selskap og føretak samarbeider òg med prosjektet om utarbeiding av landsverneplanar. Helseføretaka har mellom anna sett i gang eit omfattande arbeid med å kartleggje bygningsmassen sin. Denne representerer meir enn det dobbelte av den bygningsmassen som Statsbygg forvaltar. Samla sett er nær 10 mill. kvm bygningsmasse eigd av staten, statlege selskap og føretak til vurdering i prosjektet.

Det store omfanget prosjektet har fått, kombinert med sein oppstart av landsverneplanarbeidet i fleire sektorar, inneber at departementet vil vidareføre prosjektsekretariatet i 2007 og 2008. Sekretariatet yter støtte til departement og statlege verksemder i arbeidet deira med landsverneplanane. Sekretariatet driftar dessutan det eigedomsregisteret som er etablert på Internett. Registeret inneheld bilete og informasjon om alle eigedommane i dei ulike sektorane. Registeret er utforma slik at sider herfrå kan nyttast direkte som sider i ein landsverneplan. Dette vil effektivisere arbeidet vesentleg.

Det er i 2006 utarbeidd ein strategi for forvaltning av staten sine kulturhistoriske eigedommar. Denne omfattar overordna føresegner som er fastsette i form av kongeleg resolusjon, samt ein rettleiar til bruk for departement og statlege verksemder i forvaltninga og deira bruk av staten sine kulturhistoriske eigedommar.

Rapport for prosjektet for 2005 er tidlegare sendt Stortinget, jf. også prosjektet si heimeside www.statenskulturhistoriskeeiendommer.no.

Forsking og utvikling

IKT-sårbarheit og -tryggleik

For å styrkje den norske forskingskompetansen innan IT-tryggleik vart det i 2003 etablert eit femårig strategisk forskingsprogram for IKT-sårbarheit og -tryggleik (IKT SoS) under leiing av Noregs forskingsråd. IKT SoS har som målsetjing å føre fram og gjere tilgjengeleg ny kunnskap som kan medverke til å auke tryggleiken og redusere sårbarheita ved bruk av dagens og morgondagens IT-systemer og -nettverk.

Gjennom sine støttemidlar skal programmet gjennom forsking m.a. medverke til å:

• Styrkje den nasjonale kompetansen innan informasjonssikring i djupn og bredde.

• Byggje og vidareutvikla dei faglege nettverka nasjonalt og internasjonalt og medverke til å koordinere norske aktivitetar for å oppnå betre utnytting av forskingsmiljøa sitt arbeid.

• Støtte nasjonale strategiar innan IT-sårbarheit og -tryggleik.

• Styrkje norske forskingsmiljø på eit høgt fagleg nivå slik at dei kan arbeide vidare med viktige spørsmål og utfordringar knytte til tryggleik i IT-system og -nettverk.

• Finne løysingar og bringe fram resultat som kan gi eit grunnlag for nasjonal industri og utvikling av næringsverksemd innafor tryggleiksområdet og som kan hevde seg i ein internasjonal marknad.

• Finne metodar for å utvikle ein kultur for trygg bruk av elektronisk forretningsverksemd i norske verksemder og ved annan bruk av IT-samfunnet.

Hovudtyngda av prosjekta fokuserer på fagområde som ein ventar vil få mykje å seie for framtidig norsk nærings- og samfunnsliv. Aktivitetar der resultata kan medverke til å auke tilliten til elektronisk samhandling har blitt prioritert.

Konkurransefagleg forsking

Departementet ønskjer å prioritere fornyingstiltak innan andre viktige område, og vil ikkje vidareføre det konkurransefaglege forskingsprogrammet til den førre regjeringa.

Budsjett

Allmenn omtale

I hovudtariffavtalen for 2006-2008 mellom Staten og hovudsamanslutningane vart det i lønsoppgjeret 2006 sett av til saman 40 mill. kroner til kompetanseutvikling for tariffperioden, jf. St.prp. nr. 69 (2005-2006).

Av desse midlane er det sett av 30 mill. kroner til å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekt innanfor ulike kompetansetiltak innan organisasjons- og leiarutvikling, metodar og verktøy for kompetanse- og karriereutvikling, kompetanseutvikling for å hindre utstøyting m.a. ved omstillingar, oppfølging av IA-avtalen, samt å kunne dra betre nytte av kompetansen til personar med etnisk minoritetsbakgrunn. Vidare er det sett av 10 mill. kroner til felles opplærings- og utviklingstiltak for leiing og tillitsvalde i samarbeidskompetanse og medverknad, med særleg utgangspunkt i Hovudavtalen og Hovudtariffavtalen i staten.

Avsetninga er gjord med ei løyving på 20 mill. kroner i 2006 og 20 mill. kroner i 2007.

Departementet og hovudsamanslutningane fastset retningslinjer for avsetninga.

Rapport

Partane vil i fellesskap evaluere ordninga.

Allmenn omtale

Løyvinga er ein del av hovudtariffavtalen for perioden 01.05.2006-01.05.2008.

Staten og organisasjonane har tariffavtale om at staten skal løyve tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen vart oppretta etter mønster av tilsvarande avtale mellom LO og NHO. Ordningar er òg etablerte i andre tariffområde i privat sektor og i kommunesektoren.

Etter avtalen skal midlane nyttast som støtte til organisasjonane si opplæring av tillitsvalde i staten, m.a. i organisasjons- og tillitsvaldarbeid, miljø- og vernearbeid, sjukefråvær, medbestemming, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.

Etter gjeldande tariffavtale er prosentsatsen for tilskot fastsett til totalt 0,24 pst. av årleg utbetalt løn etter hovudregulativet (A-tabell). Forslaget er berekna på grunnlag av årsverk og lønsmasse i staten per 01.10.2005. Beløpet vert korrigert når løns- og sysselsettingsstatistikken per 01.10.2006 ligg føre våren 2007.

Arbeidstakarane medverkar til finansieringa ved trekk på 200 kroner per år av bruttoløn etter A-tabellen. Arbeidstakaranes bidrag kjem fram under post 71. Arbeidsgivaranes tilskot er ført opp under post 70.

I samband med overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet med verknad frå 01.05.2004, er det semje om å leggje til rette for ein omstillingsperiode frå 01.05.2004 til 30.04.2008. Eitt av elementa er at det vert løyvd OU-midlar over post 70 til undervisningspersonalet sine organisasjonar med høvesvis 20 mill. kroner i 2004 og 2005, og 10 mill. kroner i 2006 og 2007, likevel ikkje meir enn tilsvarande for statstilsette.

Staten er pliktig til å følgje opp avtalen med tilsvarande opplærings- og informasjonstiltak på arbeidsgivarsida. Desse utgiftene må dekkjast av budsjetta til dei einskilde verksemdene.

Rapport

Midlane vert fordelte av Fornyings- og administrasjonsdepartementet til hovudsamanslutningane og dei frittståande organisasjonane med forhandlingsrett. Organisasjonane utarbeider årlege rapportar der det vert gjort greie for bruken av midlane.

Allmenn omtale

Noreg.no/Norge.no vart gjort om til eiga verksemd frå 01.01.2005. Noreg.no har ved utgangen av 2006 26 årsverk. Verksemda har auka med 12 årsverk frå Noreg.no vart eiga verksemd.

Noreg.no har nasjonale forvaltningsoppgåver knytte til mellom anna å gjere det enklare for brukarane å finne fram til offentlege tenester og offentleg informasjon, og medverke til auka kvalitet og betre samordning av offentlege tenester på Internett. Ei sentral oppgåve i denne samanhengen er forvaltningsansvaret for MiSide som Noreg.no fekk i juni 2006. På MiSide vil den einskilde innbyggjar få utført offentlege tenester, få innsyn i informasjon om seg sjølv i offentlege register og ei sikker elektronisk postkasse for meldingar til og frå forvaltninga. MiSide vil gjere kvardagen enklare for den einskilde ved at tenester frå ulike offentlege verksemder kan nåast frå ein og same stad, og vi får ei meir open forvaltning som gjer det mogleg å få betre innsyn.

Ei anna viktig oppgåve er å vere pådrivar for brukarkvalitet. Noreg.no utviklar kvalitetskriterium for offentlege nettsider og kvalitetsvurderer kvart år over 700 offentlege nettsider. Noreg.no skal arbeide for at offentlege nettløysingar tek i bruk krav til universell utforming, i tillegg til å overvake at offentlege nettstader følgjer den såkalla WAI-standarden (Web Accessibility Initiative frå World Wide Web Consortium). Noreg.no gjennomfører brukarundersøkingar for å kartleggje kor nøgde brukarane er med tilgangen til elektronisk informasjon og elektroniske tenester frå det offentlege. Noreg.no har eit ansvar for å leggje til rette for betre samarbeid mellom offentlege nettportalar i Noreg og Norden med sikte på å gjere det mogleg å forenkle og samordne tenester og ressursbruk. Noreg.no har ansvaret for å drifte og utvikle tre nettsider: www.noreg.no, www.norge.no og www.norway.no

Noreg.no måler omfanget av brukarkontakten gjennom talet på sidevisningar og unike brukarar på nettsidene. I tillegg vert det registrert kor mange som tek kontakt med Noreg.no for å finne fram i det offentlege. I 2005 registrerte Noreg.no 19,7 millionar sidevisningar på nettsidene fordelte på 3,9 millionar unike brukarar. I tillegg fekk 33 287 personar hjelp til å finne fram i det offentlege gjennom Noreg.no sine publikumstenester. Kontaktane til publikumstenesta fordeler seg på telefon 58 pst., nettprat 27,3 pst., e-post 13,7 pst. og SMS 1 pst. Talet på elektroniske kontaktar aukar mest og nettprat er den kommunikasjonsforma som veks raskast med ein auke på 11,3 pst. i 2005. I 2006 er det venta at trafikken til Noreg.no sine nett- og publikumstenester aukar med 15 pst.

Rapport

Noreg.no

Målet for 2005 i tildelingsbrevet frå departementet var at Noreg.no sine nettportalar skulle ha 40 000 sidevisningar og 10 000 unike brukarar i gjennomsnitt dagleg. I gjennomsnitt hadde Noreg.no 53 981 sidevisningar dagleg i 2005, medan portalane hadde 10 684 unike brukarar dagleg. Dei mest populære tema på Noreg.no er arbeid, skatt, skole og utdanning og trygd. For publikumstenesta var målet at talet på kontaktar skulle auke med 10 pst. frå 2004 og at talet på elektroniske kontaktar skulle aukast til 40 pst. Statistikken viser ein auke i talet på kontaktar med 5,6 pst. I alt registrerte publikumstenesta til Noreg.no 33 287 kontaktar i 2005. 41 pst. av kontaktane vart gjorde elektronisk via e-post eller nettprat. Noreg.no utførte elles ei omfattande vidareutvikling av nettportalane i 2005. Den viktigaste endringa vart gjord gjennom omlegging av menyar og strukturar på nettsidene, frå fokus på organiseringa av offentlege etatar til eit brukarfokus med organisering av informasjon og tenester etter emne. Noreg.no lanserte fleire nye tenester i 2005. Dei viktigaste var

• Ditt nærområde der brukarane kan finne informasjon og tenester i sin eigen kommune

• Dekningskart som gir informasjon om geografisk plassering av offentlege kontor

• Temastrukturen vart endra til 14 hovudtema som er kopla til 41 undertema.

• Kunnskapsspelet der brukarane kan teste kunnskapen sin om offentlege tema.

• Taleportalen som gir tilgang til Noreg.no sine nettenester via telefonen.

Noreg.no har eit pådrivaransvar for å oppnå auka kvalitet på offentlege nettstader. I dette ansvaret ligg òg kvalitetsmerking av offentlege nettsider. I 2005 vurderte Noreg.no kvaliteten på 700 offentlege nettsider. Resultata viser at det er stor skilnad i kvaliteten. Vurderingane vart gjorde på kor tilgjengeleg, brukartilpassa og nyttig innhaldet er. Størst skilnad i kvaliteten er det på brukartilpassinga. Noreg.no har formidla informasjon om kvalitetsarbeidet på nettsidene, delteke i arbeidsgrupper, halde foredrag og skrive rapportar som ein lekk i arbeidet med å oppnå auka kvalitet på dei offentlege tenestene.

MiSide

Første versjon av MiSide vart utvikla i 2005, men er førebels ikkje lansert. I løpet av 2006 har ein vidareutvikla den tekniske løysinga, mellom anna med funksjonalitet for sikker utveksling av meldingar mellom forvaltninga og innbyggjarane samt tilpassingar for å kunne inkludere tenester frå kommunane. Hausten 2006 vil ein i tillegg utvikle ei førebels innloggingsløysing for MiSide. Noreg.no har bygd opp ein forvaltningsorganisasjon med 5 tilsette for å forvalte og vidareutvikle MiSide. Noreg.no har etablert dei naudsynte forvaltningssystema for MiSide, i tillegg til tenesteutvikling knytt til løysinga.

Resultatmål

Noreg.no skal i 2007 vidareføre og vidareutvikle informasjonsportalen Noreg.no og dei tilhøyrande tenestene. Ivaretaking av forvaltningsansvaret for MiSide skal følgjast opp. Det er viktig å sjå utviklinga av Noreg.no si rolle i samsvar med utviklinga innanfor MiSide. Brukarundersøkingar og brukarfokus, medrekna oppfølging av offentlege nettstaders bruk av WAI-standardar, og rettleiing og informasjon om dette skal stå sentralt. Norge.no skal i 2007 arbeide for at MiSide inkluderer alle personlege tenester frå både statlege og kommunale verksemder. Etaten skal ha særskilt fokus på å etablere ein felles sikker postkasse for dialogen med forvaltninga.

Budsjett

Allmenn omtale

Retten til personvern er eit grunnleggjande prinsipp i ein rettsstat. I mange tilfelle vil det vere interessefellesskap mellom sektorstyresmakter, brukarane og næringslivet i utvikling av nye tenester og i å få til betre innhenting og spreiing av informasjon. Det er då ikkje gitt at personverninteressene blir vigde stor nok merksemd. Òg krava om gode offentlege tenester tilpassa den einskilde, effektiv sakshandsaming, innsyn og openheit kan i nokre tilfelle komme i konflikt med personvernet. Det er ei stor utfordring å finne fram til rutinar, praktiske løysingar og til eksempel bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som tek omsyn til personvernet og samstundes medverkar til betre tenester og ein meir effektiv offentleg sektor.

På oppdrag frå det dåverande Moderniseringsdepartementet og Datatilsynet, vart det i 2005 undersøkt korleis innbyggjarane og offentlege og private verksemder stiller seg til personvern. Undersøkinga avdekte at folk stoler på at andre tek vare på deira personvern, at fleirtalet trur at dei fleste verksemdene i Noreg følgjer krava i personopplysningslova og at personvernet er så godt ivareteke i Noreg at ein trygt kan gi frå seg opplysningar om seg sjølv. Langt dei fleste verksemdene på si side, kjenner ikkje til krava til informasjonstryggleik og krava dei etter lova har til å gi informasjon til dei som opplysningane gjeld. Justisdepartementet i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet reviderer no personopplysningslova og -forskrifta. Den første endringa som vil bli sendt på høyring er framlegg om nye reglar om arbeidsgivar sin rett til innsyn i e-posten til dei tilsette.

Gjennom aktivt tilsyn og sakshandsaming skal Datatilsynet kontrollere at lover og forskrifter for handsaming av personopplysningar vert følgde, og at feil og manglar vert retta. Tilsynet skal halde seg orientert og informere om den nasjonale og internasjonale utviklinga i handsaming av personopplysningar, og om dei problema som knyter seg til dette feltet. Vidare skal Datatilsynet identifisere farar for personvernet og gi råd om korleis dei kan verte unngått eller avgrensast. Deltaking i råd og utval er difor ein viktig del av arbeidet til Datatilsynet. Som høyringsinstans i saker som kan ha konsekvens for personvernet, har Datatilsynet òg innverknad på samfunnsutviklinga.

Datatilsynet hjelper bransjeorganisasjonar med å utarbeide bransjevise normer for framferd, og gir bransjar og einskilde verksemder råd om sikring av personopplysningar. Datatilsynet motiverer og hjelper verksemder til å velje sine eigne personvernombod. Datatilsynet har òg ei viktig ombodsrolle. Einskildpersonar som tek kontakt med tilsynet, får råd og informasjon. Publikum vert i fyrste rekkje nådd gjennom aktiv mediekontakt og publisering på eigen nettstad. For å skape merksemd og interesse omkring personvernspørsmål deltek Datatilsynet aktivt i den offentlege debatten og legg stor vekt på å praktisere utvida innsyn.

Nokre prinsipp står sentralt i oppbygginga av personvernlovgivinga. Prinsippa byggjer på eit grunnleggjande ideal om at den einskilde skal ha råderett over personopplysningar om seg sjølv.

Blant dei sentrale prinsippa er:

• Handsaming av personopplysningar skal vere sakleg grunngitt. Opplysningane skal samlast inn til klare og legitime føremål og brukast i samsvar med desse.

• Registrering av personopplysningar skal i størst mogleg grad vere basert på frivillig, tydeleg og informert samtykke. Opplysningar i offentlege register der registrering er pliktig, skal vere lovheimla.

• Ved innhenting av personopplysningar har den einskilde rett til uoppfordra å få vite om det er frivillig eller obligatorisk å gi frå seg personopplysningane, kva føremål opplysningane skal brukast til og om dei vil verte utleverte til andre.

• Den behandlingsansvarlege skal hjelpe den registrerte med å gi innsyn i kva opplysningar som er lagra, kva dei skal brukast til og kor dei er henta frå.

• Opplysningar som vert registrerte skal vere korrekte. Feil opplysningar skal endrast, slettast eller sperrast. Overskotsinformasjon og opplysningar som ikkje lenger er naudsynte for føremålet med registreringa, skal slettast.

• Informasjonstryggleiken skal ivaretakast.

• Borgarane skal ha krav på å kunne ferdast anonymt. Når nye teknologiske løysingar vert tekne i bruk, skal retten til anonym ferdsel takast vare på.

Rapport

St.meld. nr. 40 (2004- 2005) om Datatilsynet og Personvernnemnda sine årsmeldinger for 2004 gir utfyllande informasjon.

Tilsynsaktiviteten

Tilsynsverksemda er eit verkemiddel i Datatilsynet sitt arbeid med å fremje eit godt personvern i samfunnet. I tillegg til å kontrollere om verksemdene etterlever regelverket, er tilsyn òg ein viktig kanal for dialog og kunnskapsoverføring. Datatilsynet gjennomførte 130 tilsyn i 2005. Generelt verkar det som om mange verksemder ikkje er klare over at dei er innanfor området for regelverket. Det er liten kjennskap til personopplysningslova sjølv om det no er 5 år sidan lova vart sett i kraft.

Informasjonsverksemda

Kommunikasjon vart vektlagd som verkemiddel, m.a. gjennom mediekontakt, Datatilsynet si heimeside og ei juridisk svarteneste på telefon og e-post. Datatilsynet lanserte i 2005 ei ny og meir funksjonell heimeside. Den nye sida gjer det mogleg å ha breiare informasjon innanfor fleire tema enn det som var mogleg med den gamle. Den nye nettsida oppnådde eit særs tilfredsstillande resultat i Noreg.no si evaluering av offentlege nettstader.

Datatilsynet var i 2005, saman med det dåverande Moderniseringsdepartementet, oppdragsgivar for ei større undersøking om personvern. Personvernundersøkinga indikerer tydeleg at befolkninga har mangelfull kunnskap om eigne rettar med omsyn til personvern, men stor tillit til at alle dei verksemdene som behandlar personopplysingar etterlever lovgivinga. Dei nedslåande funna frå personvernundersøkinga stadfestar det klare inntrykket Datatilsynet har danna seg gjennom tilsynsverksemda og gjennom anna sakshandsaming. Urovekkjande mange av verksemdene manglar kunnskapar om regelverket, og berre eit fåtal har sett i gang tiltak for å møte pliktene dei har etter personvernlovgivinga. Med bakgrunn i personvernundersøkinga har Datatilsynet utarbeidd ein handlingsplan for målretta informasjon om plikter og rettar innan personvern. I handlingsplanen vert det skissert tiltak som tek sikte på å gi dei aktuelle verksemdene relevant og målretta informasjon om innhaldet i personvernlovgivinga. Datatilsynet har i 2006 sett i verk tiltak i tråd med planen. Tiltaka vert retta mot barn og ungdom og mot næringsverksemd i små og mellomstore føretak. I samband med desse informasjonstiltaka er Datatilsynet tilført prosjektmidlar i 2006, og løyvinga er i 2007 auka med 2 mill. kroner.

Fristar for sakshandsaminga

Målet om sakshandsaming i løpet av 5 veker for enkle saker og 10 veker for kompliserte saker vart nådd. Det er gjennomført stikkprøver som viser at tidsbruken ikkje overstig dei nemnde fristane. Med eit nytt sakshandsamingssystem vil ein få ut rapportar om tidsbruken i alle saker.

Høyringsfråsegner

Datatilsynet gav tilsvar i 88 av 139 innkomne høyringsfråsegner. Fleire var svært ressurskrevjande med svarfristar så korte at det i nokre tilfelle vart vurdert om det var tilrådeleg å gi tilsvar. Datatilsynet si oppfatning er at det sjeldan vart teke omsyn til merknader gitt i høyringsfråsegner.

Oppfølging av regelverk på personvernområdet

Saman med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Lovavdelinga i Justisdepartementet arbeider Datatilsynet med regelverkutvikling. I løpet av 2006 vil forslag til endringar i personopplysningslova verte sende på høyring. I denne perioden vil òg forskrifta vere under revisjon.

Internasjonalt arbeid

I aukande grad merkar Datatilsynet eit internasjonalt engasjement i personvernspørsmål. EU, Europarådet, OECD o.a. set i dag standarden for mykje av den personverntenkinga som vert gjeldande her til lands. Det er difor viktig for Datatilsynet å kunne delta i internasjonale fora.

Resultatmål

Datatilsynet skal i 2007:

• Gjennomføre minst 130 tilsyn innan prioriterte område

• Medverke til at personvernet blir tilstrekkeleg vektlagt, bl.a. ved deltaking i råd, utval og samarbeidsfora nasjonalt og internasjonalt og gjennom høyringsfråsegner.

• Gjennom ei ekstra satsing på kommunikasjonstiltak skal innbyggjarane setjast betre i stand til å vareta sitt eige personvern, samtidig som verksemdene skal gjerast meir kompetente med omsyn til å vareta pliktene sine etter personvernlovgivinga.

• Handsame enkle saker innan 5 veker og kompliserte saker i gjennomsnitt innan 10 veker.

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Allmenn omtale

Med verknad frå 01.01.2004 vart Statskonsult endra til eit heileigd statleg aksjeselskap. Det tidlegare Statskonsult sine eigneluter, rettar og plikter vart førte over til Statskonsult AS som tinginnskot for staten. Stortinget vedtok òg å føre vidare retten til fortrinnsrett og venteløn i ein periode på tre år for dei som ved omdanninga var tilsette i Statskonsult. Desse overgangsordningane fell difor bort ved utgangen av 2006, jamfør Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) og Innst.O. nr. 43 (2003-2004).

Statskonsult AS skal fremje god forvaltningsutvikling og tilby tenester som evalueringar, utgreiingar, rådgiving og kompetanseutvikling.

Rapport

Statskonsult AS har i samsvar med føresetnader ved omdanninga til aksjeselskap arbeidd med å omstrukturere verksemda. Regjeringa har starta arbeidet med gjennomgang av det forvaltningspolitiske verkemiddelapparatet. Statskonsult er ei av fleire einingar som vil inngå i ei slik heilskapleg utgreiing.

Budsjett

Allmenn omtale

Servicesenteret for departementa (DSS) skal vere eit kompetent og effektivt verktøy for departementa og Statsministerens kontor (SMK). Verksemda skal sørgje for administrative fellestenester som er i samsvar med behovet, og innhald og kvalitet på tenestene skal vere etter avtale med departementa. Vidare skal verksemda ha eit kostnadsmedvite fagmiljø på tenesteområda.

DSS skal mellom anna levere følgjande interne tenester til departementa og Statsministerens kontor:

• teknisk og fysisk trygging i form av tilgangskontroll og vakt- og resepsjonsteneste

• sentralbord og basis infrastruktur for datanettverk og telefoni

• utvikling og drift av regjeringa.no sine interne web-tenester

• IKT (inkludert tryggleik)

• økonomitenester

• reinhald, intern postfordeling og kopiteneste

• produksjon og utsending av publikasjonar i tråd med designprogrammet for departementa

• bedriftshelseteneste og fellesbibliotek

• assistanse til innkjøp (e-handel)

DSS vart skipa 01.01.2006 og har fått eit større ansvar for administrative fellestenester i departementa og SMK enn den tidlegare verksemda, Statens forvaltningsteneste, hadde. Det inneber mellom anna at oppgåver innanfor IKT, løn og rekneskap er samla i DSS. I samanheng med den fyrste fasen er vel 50 årsverk overførte frå departementa. For å styrkje medverknaden frå brukarar, er det skipa eit rådgivande brukarråd med representantar frå den administrative leiinga i departementa.

Omlegginga starta i 2006 og vil halde fram til og med 2008. Fordelt på desse tre åra vil startkostnadene verte om lag 50 mill. kroner. Samlinga av tenestene vil føre til ein gradvis reduksjon i årlege kostnader til drift, utrekna til over 20 mill. kroner per år når omlegginga er venta å ha full effekt i 2010.

Finansieringsmodellen til DSS er ei blanding av brukar- og løyvingsfinansiering. Det er sett i gang eit arbeid der føremålet er å få på plass ein framtidig modell som skal sørgje for ein effektiv bruk av ressursane. Departementet tek sikte på at ein slik modell vil vere på plass i 2008.

Rapport 2005

Hovudmålet for verksemda i 2005 var å gjennomføre effektiviseringstiltak og å utvikle kundeorienteringa mot departementa.

• Dei gjenståande effektiviseringstiltaka som starta i 2004 er sluttførte. I samanheng med at verksemda overtok fleire IKT- og løns- og rekneskapsoppgåver frå departementa, er prosentdelen av dei indirekte kostnadene redusert. Dei nye oppgåvene er overtekne utan at administrasjonskostnadene har auka tilsvarande.

• Brukarorienteringa er styrkt. Brukarundersøkinga som vart gjennomført i 2005 gav positive resultat, og den viste at brukarane er meir nøgde enn i 2003 og i 2000 når ein samanlikna med resultata frå desse åra.

• I tillegg har verksemda arbeidd kontinuerleg med utvikling og levering av tenester. I perioden har det vore fokus på følgjande:

  • Nivået på vakthald og tryggleik har vore i samsvar med dei gjeldande trusselvurderingane, medrekna IKT-tryggleik.

  • Alle hovudtenester på IKT-området har vore stabile og i samsvar med dei respektive tenesteavtalane.

  • Odin-/regjeringa.no- redaksjonen har vorte styrkt. Ei ekstra løyving i St.prp. nr. 65 (2004-2005) vart mellom anna nytta til investering i ei ny teknologisk plattform. Pilotprosjektet med syntetisk tale på nettsidene til AID er sluttført. Det har vore gjennomført eit prosjekt for å redusere kostnader til trykking, lagerhald og distribusjon.

  • Tenestetilbodet til ei avgrensa brukargruppe på departementas sikre datanettverk er under arbeid. Det er ei kontorstøtteløysing for gradert utveksling av informasjon. Utrulling av tenesta til departementa kan gjennomførast i løpet av 2007.

  • Innkjøpstenesta for departementa (DepKjøp) skal hjelpe departementa ved kjøp av alle typar varer og tenester. Alle departementa, Statsministerens kontor og Riksadvokaten har ein abonnementsavtale for bruk av tenester og rådgiving for innkjøp. Det har vore ein auke i bruken av tenesta på 20 pst. samanlikna med tal frå 2004.

  • Ulike rådgivande aktivitetar, særleg gjeld dette innkjøpstenesta.

Resultatmål

Utfordringane til DSS i åra framover vil vere å vidareutvikle (leggje til rette for) kostnadseffektive fellestenester. DSS skal syte for at tenestene har høg kvalitet og er i samsvar med det som departementa og Statsministerens kontor treng. Løyvinga skal nyttast i samsvar med dei nemnde føremål og hovudoppgåver. I 2007 skal DSS prioritere følgjande for å møte utfordringane:

• Føre vidare prosessen med å

  • styrkje brukarorienteringa og kvalitetsutviklinga på alle område, mellom anna halde fram med referansemålingar av tenestene og undersøkingar som kartlegg om brukarane har vore nøgde

  • starte med å fase systema til departementa inn i eit nytt sentralt driftsmiljø innan utgangen av 2008

• Yte fellestenester med vekt på å

  • sikre nivå på vakthald og tryggleik som er i samsvar med gjeldande trusselvurdering, medrekna IKT-tryggleik.

  • levere IKT-tenester av høg kvalitet, mellom anna basert på fleire standardiserte prosessar og eit nytt system for brukarstøtte.

  • levere økonomitenester av høg kvalitet, mellom anna basert på effektive støttesystem og auka elektronisk samhandling

  • utvikle regjeringa.no og etablere ei felles plattform for dei interne web-løysingane til departementa.

Det statlege servicesenteret i Engerdal:

DSS skal leggje til rette for ei stabil telefonteneste for brukarar av Det statlege servicesenteret i Engerdal.

Servicesenteret starta opp 1. mars 2006 med åtte tilsette. Ei utfordring i 2007 vil vere å auke oppdragsmengda.

Budsjett

For budsjettåret 2007 vert pris- og finansieringsmodellen frå 2006 vidareført. Hovuddelen av DSS si verksemd vil framleis vere finansiert gjennom løyvinga.

Allmenn omtale

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) og tilhøyrande føresegner

Den nye partilova (lov 17.6.2005 nr. 102) trådde i kraft 1. januar 2006. Målet med lova går fram av § 1 første ledd:

• «å legge til rette for valg etter lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjennom en offentlig registreringsordning for de politiske partiene,

• å etablere rammer for partienes finansielle forhold som bidrar til å sikre dem et finansielt grunnlag gjennom offentlige tilskudd og ellers bidra til å øke partienes selvfinansieringsevne og uavhengighet og

• å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet.»

Dei administrative oppgåvene i tilknyting til lova ligg til Fornyings- og administrasjonsdepartementet og fylkesmennene. Statistisk sentralbyrå (SSB) skal hente inn, stille saman og offentleggjere informasjon om partia sine inntekter.

Departementet har med grunnlag i partilova § 9, § 22 tredje ledd og § 27 fastsett «Forskrift om visse forhold vedrørende de politiske partiene (Partilovforskriften - FOR-2006-03-16-321)». Føresegnene har reglar om registrering av politiske parti, innrapportering av partiinntekter, tilbakehalding av partistøtte og dessutan reglar om Partilovnemnda.

Ved kgl.res av 3. mars 2006 vart Partilovnemnda oppnemnd med fem medlemmer etter § 25 i partilova.

Plikt til å innrapportere inntekter

Kapittel 4 i lova om innrapportering av dei politiske partia sine inntekter og inntektskjelder vart sett i verk den 1. juli 2005 med verknad frå 1. januar 2005. Etter § 18 første ledd pliktar alle registrerte politiske parti, medrekna òg dei einskilde partiledd som er omfatta av lova, å sende inn årlege inntektsrekneskapar etter ein mal i § 19. Ei forenkla innrapportering gjeld dei minste partilaga, det vil seie parti eller partiledd som i rekneskapsåret totalt ikkje har hatt meir enn 10 000 kroner i inntekt etter frådrag av all offentleg stønad. Det krevst i slikt høve berre ei erklæring frå partiet eller partileddet om at inntektene har vore under dette nivået. Frist for innrapportering og erklæringar til SSB er i lova sett til utgangen av juni.

Ei full oversikt over populasjonen «politiske parti og partiledd» er ein føresetnad for ei velfungerande og rettferdig innrapporteringsordning. Berre slik vil ålmenta kunne sjå kven som følgjer opp innrapporteringsplikta i lova og kven som ikkje gjer dette. Registrerte politiske parti i Noreg har organisert seg ulikt. Einskilde partiledd er førte opp som juridiske personar i Einingsregisteret med særskild organisasjonsnummer - andre er ikkje det. Det har ut i frå offentleg statistikk tidlegare ikkje vore mogleg å kartleggje heile populasjonen når det gjeld grunndata. Gjennom m.a. søknadsordninga for dei politiske partia og kontakt med partia direkte, har SSB registrert at i alt 3 174 parti og partiledd er omfatta av lova. Likevel kan det faktiske talet vere noko høgare.

SSB laga eit rapporteringsskjema med rettleiar som i juni 2006 er sendt alle 3 174 parti og partiledd. Departementet har skipa eit eige domene (partifinansiering.no) for offentleggjering av inntektsrekneskap og namn på givarar bak gåver over grensene i §20 i lova. Websida vil verte drifta av SSB. Ein tek sikte på å offentleggjere inntektsrekneskap mv. for 2005 innan hausten 2006.

Partilovnemndas tilråding om stønad til partia sine ungdomsorganisasjonar

Partilovnemnda har i sak 05-06 av 22. juni 2006 uttalt seg om departementet si bruk av partilova §§ 11 og 12 tredje ledd om stønad til ungdomsorganisasjonar. I St.prp. nr. 1 (2005 og 2006) frå dåverande Moderniseringsdepartementet går departementet si tolking av lova på dette punktet fram på side 68. Nemnda sitt vedtak finst på følgjande lenke: http://partilovnemnda.no

Departementet har ved bruk av dei nemnde reglane lagt til grunn intensjonen i Ot. prp nr 84 (2004-2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene side 25:

«Departementet viser til at støtten på post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner fordeles etter de samme kriteriene som gjelder for støtten på post 70. Departementet foreslår at støtten til ungdomsorganisasjonene fordeles slik at kun de organisasjoner hvor morpartiet er berettiget grunntilskudd etter post 70, har rett til støtte over post 76 - og at denne støtten fordeles forholdsmessig etter morpartienes stemmetall. Begrunnelsen for forslaget er at støtten til ungdomsorganisasjonene i dag er begrenset (5,7 mill. kroner). En oppsplitting og fragmentering av støttebeløpet antas å føre til at den samfunnsmessige effekten av støtten blir redusert. I praksis vil dette innebære at støtten over post 76 blir fordelt etter samme kriterier som i dag.»

Departementet har i brev av 3. mai 2006 til Partilovnemnda uttalt at denne intensjonen ikkje kan seiast å vere følgd opp i tilstrekkeleg grad i lovteksten §§ 11 og 12 tredje ledd. I staden for «stemmestøtte» burde det her stått «grunnstøtte».

Partilovnemnda har einstemmig tilrådd at ein, inntil Stortinget eventuelt endrar partilova, følgjer ordlyden i § 11 tredje ledd og § 12 tredje ledd.

Dette inneber at det ved tildeling av statleg partistøtte på post 75 Tilskot til partia sine fylkesorganisasjonar og post 76 Tilskot til dei politiske partia sine sentrale ungdomsorganisasjonar, ikkje skal setjast vilkår om at morpartiet har rett til grunnstønad etter §§ 11 og 12 andre ledd i lova. Nemnda si tilråding inneber vidare at eit høgare stemmetal enn tidlegare vert lagd til grunn ved utrekning av satsane på desse postane, noko som isolert sett gir lågare satsar for 2007. Det vert i den samanheng vist til teksten nedanfor.

Budsjett

Den nye partilova inneber at all statleg partistøtte vert løyvd over kap. 1530. Stønaden til folkevalde organ på lokalt og regionalt plan (tidlegare post 72 og 74) har sidan 1. januar 2006 gått inn i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane, jf St.prp nr. 1 (2005 og 2006) frå dåverande Moderniseringsdepartementet.

Det vart i St.prp. nr. 1 (2005-2006) løyvd monaleg meir på post 70 Tilskot til dei politiske partia sine sentrale organisasjonar for å dempe dei negative verknadene som den nye partilova har ført med seg når det gjeld fordelinga av løyvinga til dei største partia, jf også Partifinansieringsutvalet sitt forslag i NOU 2004:25 «Penger teller, men stemmer avgjør». Det vart også gjort ei mindre styrking av støtta til kommune- og fylkespartia (post 71 og 73). Post 73 Tilskot til dei politiske partia sine fylkesorganisasjonar vart som utgangspunkt ført vidare på det nivået som svarte til høgste sats i 2005, dvs. satsen som tidlegare gjaldt for parti med fylkesungdomsorganisasjon. Vidare vart stønaden til partia sine fylkesungdomsorganisasjonar lagd på ein einskild budsjettpost (post 75) ved at 5 pst. av løyvinga på post 73 vart plassert på denne posten.

Stortinget vedtok i samband med revisjon av statsbudsjettet i juni 2006, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006), å auke stønaden til kommunepartia og fylkesungdomslaga med i alt 16,28 mill. kroner - fordelt som ein auke på 2,86 mill. kroner på post 71 Tilskot til dei politiske partia sine kommunale organisasjonar og 13,42 mill. kroner på post 75 Tilskot til partia sine fylkesungdomsorganisasjonar. Målet med dette var å gjere tilpassinga til den nye partilova enklare på lokalplan og dessutan å føre vidare stønaden til fylkesungdomsorganisasjonane på same nivå som i 2005. Det vart i St.prp. nr. 66 (2005-2006) uttrykt at Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2007 vil gjere ei ny vurdering av støtta til fylkesorganisasjonane og til fylkesungdomsorganisasjonane.

Regjeringa foreslår på dette grunnlag at støtta på post 70 Tilskot til partia sine sentrale organisasjonar, post 71 Tilskot til dei politiske partia sine kommunale organisasjonar og post 76 Tilskot til dei politiske partia sine sentrale ungdomsorganisasjonar vert ført vidare i 2007 på same realnivå som i saldert budsjett 2006. Støtta på post 75 Tilskot til partia sine fylkesungdomsorganisasjonar vert ført vidare på same nivå som ved St.prp. nr. 66 (2005-2006). Vidare, at løyvinga for 2007 på post 73 Tilskot til dei politiske partia sine fylkesorganisasjonar om lag tilsvarer nivået frå saldert budsjett 2006. Forslaget inneber ei styrking av stønaden til partia sine fylkesorganisasjona samanlikna med nivået i 2006.

Allmenn omtale

Ordninga omfattar visse grupper som ikkje har opptente pensjonsrettar i Statens Pensjonskasse. Pensjonar av statskassa vert utbetalte gjennom Statens Pensjonskasse.

Det er to hovudgrupper som mottek pensjon av statskassa:

• Arbeidstakarar som har hatt statlege tenesteforhold utan høve til å verte medlem av Statens Pensjonskasse, kan ytast tilleggspensjon når dei seinare er blitt medlemmer og har rett til pensjon derifrå. Det er særlege retningslinjer om pensjon for krigsteneste.

• Stadleg tilsette arbeidstakarar ved norske utanriksstasjonar kan givast vederlagspensjon av statskassa ut frå tilhøva på staden. Denne ordninga vert administrert i samarbeid med Utanriksdepartementet, og pensjonen vert utbetalt gjennom utanrikstenesta.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet dekkjer utgifter til ytingar som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover, skal utbetalast av Statens Pensjonskasse. Vidare dekkjer kapitlet utgifter til avtalefesta førtidspensjon (AFP). Pensjonar frå Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefesta pensjon, enkje-/enkjemannspensjon og barnepensjon.

Rapport

Netto auke i talet på pensjonar var på 7 095 frå 01.01.2005 til 31.12.2005.

Samordning

Det meste av samordningsfrådraga er frådrag for pensjon frå folketrygda. Ytingane frå folketrygda er regulerte med verknad for samordninga. Pr. 01.05.2006 utgjer grunnbeløpet i folketrygda (G) 62 892 kroner og særtillegget (i pst. av G) 79,33 pst. for einslege og 74,0 pst. for ektefellar.

Overføringar frå statskassa

Differansen mellom utgifter og inntekter utgjer overføringar frå statskassa. Overføringane i 2005 utgjorde 5,5 mrd. kroner, ein auke på 1,2 mrd. kroner frå 2004. Auken kjem i hovudsak av høgare pensjonsutbetalingar i 2005 i forhold til året før.

Budsjett

Løyvingsforslaget for 2007 byggjer på følgjande føresetnader:

• Vekst i talet på pensjonsutbetalingar ekskl. AFP: 3,5 pst.

• Nullvekst i talet på spesielle førtidspensjonar.

• Vekst i talet på AFP-pensjonar: 9 pst. pr år, samt ein vekst i gjennomsnittleg utbetalt beløp på 2,3 pst.

• Grunnbeløp i folketrygda: 62 892 kroner frå 01.05.2006.

• Berekningane legg i hovudsak til grunn at dei verksemder som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, held fram med medlemskapen.

Finansieringssystemet i Statens Pensjonskasse byggjer på eit utlikningssystem som inneber at dei årlege pensjonsutbetalingane delvis vert dekte av Statens Pensjonskasses jamlege inntekter.

Etter § 41 i lov om Statens Pensjonskasse skal den delen av netto pensjonsutgifter som ikkje vert dekt av pensjonsinnskot og fondsavkastning, dekkjast av staten ved årlege tilskot.

I følgje § 16 i loven skal alle medlemmer betale innskot med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. Vidare er ei rekkje verksemder pålagde å yte ein del frå arbeidsgivar. Arbeidsgivardelen vert rekna aktuarielt for rundt 100 verksemder, og som ein fellessats for grupper, som til dømes skuleverket. Arbeidsgivardelen vil difor variere frå verksemd til verksemd, eller for ulike grupper av verksemder, avhengig av til dømes lønsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder.

Budsjettering og rekneskapsføring er for ca. 40 pst. av medlemmene ordna etter ein nettometode, dvs. at ein utelukkande budsjetterer med løn etter frådrag av pensjonsinnskot. Arbeidstakarane i desse institusjonane får utbetalt løn fråtrekt pensjonsinnskotet, men det blir ikkje overført pensjonsinnskot eller arbeidsgivardel til Statens Pensjonskasse. Statstilskotet må difor oppfattast som eit «en bloc-innskot» frå dei verksemder som ikkje er pålagde å yte innskot direkte.

Allmenn omtale

Postane omfattar arbeidsgivaravgift til folketrygda av berekna arbeidsgivardel og medlemsinnskot for verksemder som ikkje er pålagde å betale arbeidsgivardel og medlemsinnskot direkte til Statens Pensjonskasse. Dette omfattar arbeidsgivaravgift for statsforvaltninga og for andre medlemmer i Statens Pensjonskasse som ikkje betaler premie til Pensjonskassa.

Budsjett

Reduksjonen i berekna tilskot i forhold til føregåande år kjem av oppdaterte berekna premiegrunnlag for dei ikkje-premiebetalande medlemsverksemdene i Statens Pensjonskasse. Kapitlet utgjer ei teknisk berekning av arbeidsgivaravgifta.

Allmenn omtale

I hovudtariffavtalen er det reglar om ei låneordning som staten som arbeidsgivar skal ha for sine tilsette. Statens Pensjonskasse administrerer ordninga.

Ordninga vert finansiert ved hjelp av fondet til Statens Pensjonskasse og ved løyvingar over statsbudsjettet når midlane i fondet ikkje strekk til. Lån vert gitt for å skaffe bustad eller for å refinansiere bustadlån. Lån vert gitt mot tryggleik innanfor 80 pst. av lånetaksten til bustaden. Lånet har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der tre år kan vere avdragsfrie.

Renta på bustadlån i Statens Pensjonskasse følgjer normrenta, og satsen kan endrast inntil 6 gonger per år. Maksimalt lånebeløp blei endra frå 750 000 kroner til 1 250 000 kroner med verknad frå 01.06.2006.

Rapport

I 2005 utbetalte Statens Pensjonskasse 3 947 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2005 på 12,2 mrd. kroner, noko som utgjer ein auke på 2,3 pst. frå 2004. Talet på lån har vore stabilt gjennom 2005, og ved utgangen av året var det 29 985 lån i ordninga.

Resultatkravet for 2005 var ei sakshandsamingstid på ein månad for søknader om nye lån og refinansiering. Statens Pensjonskasse oppfylte resultatkravet.

Budsjett

Allmenn omtale

Alle som gjer arbeid i teneste for arbeidsgivar er omfatta av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av Hovudtariffavtalen i staten er i tillegg dekte av reglane i avtalen om ytingar ved yrkesskadar. Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som kjem av arbeidsulykker og sjukdomar som kjem av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sjukdomen skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida.

Frå 01.01.1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det blir kravd ein premie av arbeidsgivarar kvart år som skal dekkje kostnadene for dei skadane som vert konstaterte dette året, også om skaden vert meldt og gjort opp fleire år seinare. Når Statens Pensjonskasse behandlar saker der skaden vart konstatert før 01.01.1996, utbetalar Statens Pensjonskasse erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgivaren. Skadar konstaterte etter 01.01.1996 vert dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekkje andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanom tenestemannslova og hovudtariffavtalen.

For nokre grupper av arbeidstakarar, eller personar i arbeidsliknande tilhøve, har krav om yrkesskadeerstatning vorte behandla av dei ulike fagdepartementa. Frå 01.01.2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringslova behandlast av Statens Pensjonskasse.

Skadeomfanget for gruppene er enno ikkje heilt kjent. Overføringa vil for 2007 få administrative og økonomiske verknader både for Statens Pensjonskasse og for dei departementa saker vert overførte frå.

Rapport

I 2005 hadde Statens Pensjonskasse 187 utbetalingar i yrkesskadesaker. I omlag 83 pst. av sakene vart forsikringssummane utbetalte innan fire veker etter at naudsynt dokumentasjon låg føre. Resultatkravet for 2005 var at minst 80 pst. av forsikringssummane skulle utbetalast innan fire veker.

Budsjett

Allmenn omtale

Løyvinga gjeld § 23 i hovudtariffavtalen.

Rapport

I 2005 vart det utbetalt forsikring etter 195 personar med til saman 72 mill. kroner. Forsikringssummane vart utbetalte i snitt fem dagar etter at Statens Pensjonskasse hadde motteke alle opplysningane om kven som hadde rett til å motta summen. Resultatkravet i 2005 var at forsikringssummane skulle utbetalast innan to veker etter at alle opplysningane var mottekne.

Budsjett

Allmenn omtale

Statens Pensjonskasse administrerer den statlege tenestepensjonsordninga og pensjonsordningane for apoteketaten, statsrådar, stortingsrepresentantar, kunstnarisk personale ved Den norske Opera og følgjeperson i utanrikstenesta. Verksemda er i hovudsak regulert i lov om Statens Pensjonskasse, lov om folketrygd, lov om samordning av pensjons- og trygdeytingar, og dei einskilde særlover knytte til dei andre ordningane som Statens Pensjonskasse administrerer.

Det er per 31.12.2005 ca. 930 000 medlemmer som er knytte til pensjonsordningane som Statens Pensjonskasse administrerer. Av desse er det omlag 215 000 pensjonistar, 295 000 yrkesaktive medlemmer og 420 000 med rett til framtidig pensjon. Medlemmene er statstilsette, lærarar i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, arbeidstakarar i ein del fristilte statlege verksemder, samt arbeidstakarar i ein del ikkje-statlege ideelle og humanitære verksemder der dette er særleg vedteke i Stortinget.

Statens Pensjonskasse er ei forvaltningsbedrift. Det er eit klart skilje mellom pensjons- og forsikringsordningane og det administrative apparatet i verksemda som forvaltar og administrerer ordningane. Rekneskapsmessig er det skipa ei eining for pensjons- og forsikringsordningane, SPK Forsikring, og ei eining for administrasjonsapparatet, SPK Forvaltningsbedrift.

Løyvinga under dette kapitlet gjeld for SPK Forvaltningsbedrift som står for økonomien i driftsorganisasjonen. SPK Forvaltningsbedrift har ein aktivitetsbasert økonomimodell der verksemda får betalt for dei einskilde tenestene som vert utførte for pensjonsordningane. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastset prisane for tenestene.

Rapport

Statens Pensjonskasse hadde reine pensjonsutbetalingar for 13,41 mrd. kroner i 2005. Då er rente- og avskrivingskostnader ikkje inkluderte. Når ein inkluderer avskrivingskostnadene, vart det utbetalt pensjonar for 13,44 mrd. kroner i 2005. Tilsvarande tal for 2004 var 12,57 mrd. kroner. Dette tilsvarer ein auke i pensjonsutbetalingane på 6,9 pst. frå 2004 til 2005. Dei auka utbetalingane kjem av fleire pensjonistar og verknaden av trygdeoppgjeret 2005. Det vart i 2005 sett i verk totalt 14 585 nye alders-, uføre- og etterlatnepensjonar, mot 13 794 i 2004. Det tilsvarer ein auke på 5,7 pst.

Statens Pensjonskasse skal utbetale korrekt berekna pensjon til rett tid. I 2005 vart alle nye pensjonar som er omfatta av utbetalingsgarantien til pensjonskassa, utbetalte til rett tid. Utbetalingsgarantien seier at dersom ein søkjer om pensjon i tide, skal pensjonen utbetalast første månad etter lønsopphøyr. Dette gjeld alderspensjonar, uførepensjonar og etterlatnepensjonar.

Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å auke kvaliteten i pensjonsberekninga, dvs. sørgje for korrekt berekning og utbetaling av pensjon. Av nye pensjonar skal minst 95 pst. utbetalast riktig ved første gongs utbetaling. For 2005 totalt vart resultatet 96,2 pst. I 2005 vart det utbetalt renter for til saman 7,6 mill. kroner. Av dei totale pensjonsutbetalingane på 13,44 mrd. kroner tilsvarer dette 0,57 promille, noko som er 1,03 promille­poeng betre enn resultatkravet.

For dei andre ordningane som Statens Pensjonskasse administrerer, vert det vist til rapportdelen under dei respektive kapitla.

Statens Pensjonskasse har i all hovudsak gjennomført forsikringstekniske oppgjer innan fastsett frist for verksemder med fiktive fond i pensjonskassa.

Informasjon og service

Kundesenteret i Statens Pensjonskasse svara på ca. 83 000 telefonar og 9 000 brev i 2005. Talet på brev har auka med 44 pst. i høve til året før. I tillegg kom det 7 100 e-postmeldingar mot 4 700 i 2004. Gjennom utvikling av internettløysingar arbeider Statens Pensjonskasse med å betre tilgang til og flyt av informasjon. Somme arbeidsgivarar har direkte tilgang til å kontrollere og rette opp eigne data i systemet til Statens Pensjonskasse. Medlemmene har høve til å kontrollere si eiga pensjonsopptening, og alle lånesøknader kan sendast elektronisk til Statens Pensjonskasse.

Om lag 97,8 pst. av alle telefonar blei svara på ved førstegongs oppringing, mot 97,0 pst. i 2004. Brev vert i hovudsak svara på innan fire veker, eller med førebels svar innan fire veker.

Det er våren 2006 gjennomført ei kundeundersøking mot aktive medlemmer og pensjonistar som gav god tilbakemelding på service, brev og brosjyrar.

Statens Pensjonskasse har prioritert ulike informasjonstiltak knytte til utvikling i pensjonsordninga til dei ulike premiebetalande kundane. Kundar med tildelte fond får no betre oppfølging og informasjon enn tidlegare.

Kvalitetssikring av medlemsdata

Ei viktig oppgåve for Statens Pensjonskasse er å ta i mot og/eller ta vare på medlemsdata for alle medlemmene. Kvar einskild arbeidsgivar har plikt til å sende inn nødvendige medlemsdata til Statens Pensjonskasse. Totalt omfattar dette i overkant av 1 600 arbeidsgivarar.

Medlemsdata vert nytta til fleire formål. Dei vert brukte til å berekne korrekt pensjonspremie for arbeidsgivarane, berekne korrekt pensjon for pensjonistane, samt gi informasjon om framtidig pensjon til medlemmene. Vidare er medlemsdata kritisk for berekning av forpliktingane og andre analyseformål. Kvaliteten på medlemsdata er heilt sentral for at Statens Pensjonskasse skal kunne vere ein profesjonell, kunderetta aktør.

Kvaliteten på medlemsdata er framleis ikkje god nok. Statens Pensjonskasse har i fleire år arbeidd med å betre kvaliteten på historiske data. I tillegg til det interne arbeidet med å rette opp data, arbeider Statens Pensjonskasse saman med kundane for å betre rutinane for innrapportering.

Resultatmål

Statens Pensjonskasse skal i 2007:

• Utbetale korrekt pensjon til rett tid.

• Drive målretta informasjon med særleg vekt på dei rettar og oppgåver/plikter som medlemmene og arbeidsgivarane har.

• Vidareføre arbeidet med å sikre driftsstabilitet ved kjerneverksemdas datasystem og med det redusere risikoen for problem i samband med tenesteproduksjonen.

• Vidareføre arbeidet med å betre kvaliteten i medlemsdatabasen. SPK Forvaltningsbedrift skal sørgje for at medlemsopplysningane som vert henta inn og lagde i medlemsdatabasen, er av tilfredsstillande kvalitet. SPK Forvaltningsbedrift skal òg arbeide vidare med å rydde opp i gamle medlemsdata.

• Prioritere arbeidet med informasjon retta mot den premiebetalande delen av kundemassen, spesielt knytt til utviklinga i pensjonsordninga for kvar einskild medlemsverksemd.

• Prioritere arbeidet med forsikringstekniske berekningar. Det skal gjennomførast årlege forsikringstekniske oppgjer innan 1. juni for verksemder med fiktive fond.

• Vidareføre arbeidet med service mot medlemmene og generelt yte god service overfor kundane målt i forhold til å vere tilgjengeleg, ha låge restansar og høg brukartrivsel.

• Vidareutvikle informasjonsteknisk verktøy for å effektivisere drifta og yte tenester av høg kvalitet til medlemmene.

• Behandle søknader om nye lån og refinansiering innan éin månad.

• Utbetale forsikringsbeløpa under gruppelivsforsikring innan éi veke etter at nødvendig dokumentasjon er motteken.

• Utbetale minst 80 pst. av forsikringsbeløpa under yrkesskadeforsikringa innan fire veker etter at nødvendig dokumentasjon er motteken.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet er budsjettering av renteinntekter knytte til bustadlånsordninga i Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1544. Frå 01.03.2006 har renta vore 2,75 pst. Renta vert sett opp til 3,25 pst. frå 1. september 2006.

Budsjett

Generell omtale

Den viktigaste oppgåva til Konkurransetilsynet er å føre tilsyn med konkurransetilhøva i norsk økonomi. Det rettslege grunnlaget for tilsynets verksemd er konkurranselova og EØS-konkurranselova. Konkurransetilsynet skal mellom anna føre kontroll med føretakssamanslutningar og handheve forboda mot misbruk av ei dominerande stilling og mot samarbeid som reduserer konkurransen.

Konkurranselova vert handheva av Konkurransetilsynet, men det er verksemdene sjølve som skal sjå til at føresegna i lova vert følgde. Strenge reaksjonar ved ulovlege kartellavtalar og misbruk av dominerande stilling gjer at verksemdene konkurrerer slik at ein ikkje skader konkurransen og forbrukarane.

Rapport

Handheving av forboda i konkurranselova

Lærdommen etter to år med ny konkurranselov syner at det blir stilt nye krav til verksemda knytte til handheving av konkurranselova. Den nye konkurranselova fører mellom anna til at det ikkje lenger er mogleg å gje dispensasjon frå forboda i lova. Det er vidare innført eit forbod mot misbruk av dominerande stilling. Følgjene av desse endringane er at det er meir krevjande å skilje mellom tradisjonelle etterforskingssaker og andre saker knytte til konkurransehemmande samarbeid. Vidare er det viktig å nytte etterforskingsmetodar og -heimlar i saker om misbruk av dominerande stilling i større grad enn tidlegare. Dette stiller nye krav til korleis tilsynet innrettar etterforskinga.

Tilsynet kan gi overtredingsgebyr for brot på konkurranselova. Følgjeleg vil fleire saker avsluttast av tilsynet sjølv. Tilsynet har fatta avgjerd i saka mot SAS-Braathen for ruta Oslo - Haugesund. Oslo Tingrett oppheva avgjerda i juni 2006. Tilsynet har anka avgjerda. Vidare varsla tilsynet i september 2005 TINE om at det vurderer å gi selskapet eit gebyr på inntil 45 mill. kroner for å ha misbrukt si dominerande stilling ved å inngå avtale med REMA 1000 om at TINE skal vere eineleverandør av ost. Saka er framleis til handsaming i tilsynet.

I 2005 vart òg fleire saker etter gammal konkurranselov avslutta. Mellom anna gav Økokrim to matmjølprodusentar førelegg på til saman 6,5 mill. kroner for ulovleg prissamarbeid. Førelegga vart vedtekne. Konkurransetilsynet melde to selskap til Økokrim for ulovleg prissamarbeid ved anbod på vedlikehald av mellom anna installasjonar ved kraftverk.

Konkurransetilsynet har tidlegare meldt fire transportselskap for ulovleg prissamarbeid. Søksmålet enda med rettsforlik. Etter gjennomført rettsmekling i Oslo tingrett aksepterte selskapa å betale til saman over 3,7 mill. kroner i bot.

Handsaming av inngrep og dispensasjonar

Retningslinjer og skjema for melding av føretakssamanslutningar er oppdaterte, og det er samtidig blitt enklare å melde fusjonar elektronisk via Altinn-portalen.

I 2005 fatta Konkurransetilsynet for fyrste gong sju avgjerder om gebyr på 10 000 kroner for brot på meldeplikta ved fusjonar eller oppkjøp. Tilsynet valde å avgrense storleiken på gebyret av di det var fyrste gong tilsynet ila eit gebyr for eit slikt brot på meldeplikta. I mai 2006 vart det fatta 28 nye avgjerder om gebyr. Det høgste gebyret var på 90 000 kroner.

Tilsynet har fatta avgjerd om inngrep mot føretakssamanslutningar i totalt seks saker etter den nye konkurranselova. Dette gjaldt følgjande saker:

• Telenor - Tiscali

• National Oilwell - Varco International

• Swarco - Peek Trafikk

• BBS - ZebSign

• Prior - Norgården

• Orkla - Collett Pharma.

I mai 2005 oppheva departementet tilsynet si avgjerd i Swarco - Peek Trafikk fordi tilsynet hadde sete over fristen for å fatte avgjerd. I november 2005 godtok departementet samanslåinga av National Oilwell og Varco og oppheva tilsynets avgjerd om at norske dotterselskap måtte seljast. Årsaka var at departementet meinte tilsynet bygde avgjerda på ei for snever avgrensing av den relevante marknaden. I februar 2006 bestemte regjeringa at Prior skulle få kjøpe Norgården, men selskapet måtte selje aksjane Nordgården hadde i Eggprodukter. Årsaka til opphevinga var landbrukspolitiske omsyn.

I to saker om føretakssamanslutningar som tidligare har vore behandla av Konkurransetilsynet, fatta departementet i 2005 avgjerd om inngrep:

• Billettservice - Ticnet

• Norbetong - NCC

Offentlege reguleringar og reguleringsreform

Etter konkurranselova § 9e skal Konkurransetilsynet påpeike konkurranseregulerande verknader av offentlege tiltak, eventuelt ved å leggje fram forslag med sikte på å styrkje konkurransen og gjere det lettare for nye konkurrentar å kome inn i marknaden. Tilsynet har teke opp ei rekkje saker på dette grunnlaget.

Konkurransetilsynet har utarbeidd ein rapport for departementet om frie yrke som juristar, arkitektar o.a. I rapporten blir det mellom anna peikt på at det offentlege bør syte for at regulering av desse næringane legg til rette for fungerande konkurranse. Tenestene som dei frie yrka tilbyr, er som regel regulerte gjennom autorisasjonsordningar, krav til selskapsform, eigarskap o.a. Konkurransetilsynet peiker i rapporten på alternative måtar å sikre forbrukaranes rettar på.

Konkurransetilsynet peikte i 2005 på dei konkurransehemmande effektane av livselskapas kopling av risikodekning ved dødsfall og uføre på den eine sida, og forvaltning av pensjonsmidlar på den andre sida. På denne bakgrunnen fremja Kredittilsynet eit forslag om at livselskapa må tilby separat forvaltning av pensjonsmidlar og pensjon ved dødsfall eller uføre. Seinare foreslo Finansdepartementet eit utvida forbod mot produktpakker i finansnæringa. Dette er i tråd med påpeikinga frå tilsynet og vil gi auka konkurranse om innskotsbaserte pensjonsordningar.

Skattefunn

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vedtok den 7. februar 2006 forskrift om kompensasjon for ulønt arbeidsinnsats i Skattefunngodkjende forskings- og utviklingsprosjekt for åra 2002, 2003 og 2004. Bakgrunnen for forskrifta var Stortingets vedtak om å gi kompensasjon for ulønt arbeidsinnsats i Skattefunngodkjende forskings- og utviklingsprosjekt. Fristen for å søkje om kompensasjon var 7. april 2006.

Konkurransetilsynet har no behandla alle krav frå søkjarar som har sett fram krav om skattefrå­drag for den ulønte arbeidsinnsatsen i sjølvmeldinga utan å få frådrag for dette. Utbetaling av kompensasjon i forhold til desse vedtaka vil bli sett i verk når vedtaka er rettskraftige. Konkurransetilsynet arbeider no med å behandle søknadene frå dei som ikkje har kravd skattefrådrag for den ulønte arbeidsinnsatsen i sjølvmeldinga. Det har kome inn ca. 300 søknader i denne kategorien. Dette er langt fleire enn forventa. Tilsynet tek sikte på å ha behandla alle søknadene i løpet av hausten 2006.

Kvalitetssikring av verksemda

Konkurransetilsynet arbeider heile tida med å heve kvaliteten på sakshandsaminga. Tilsynet har vedteke nye interne retningslinjer for etterforsking og kontroll. Disse gir ei oversikt over dei rettslege rammene for etterforskinga av moglege brot på konkurranselova og formar korleis tilsynet skal organisere arbeidet med sakene i tida framover. Vidare er retningslinjene for behandling av opplysningar som medfører teieplikt reviderte.

Som del av arbeidet med fornying og effektivisering av organisasjonen i Konkurransetilsynet, har tilsynet etter 2004 arbeidd med EFQM-metoden som grunnlag for forbetring av verksemda. Tilsynet har våren 2006 gjennomført ei omfattande intern evaluering av verksemda, med fokus på verkemiddelbruk og resultat. Denne evalueringa er eit viktig fundament i arbeidet med ytterlegare tiltak for forbetring i tilsynet. I tillegg er det gjennomført ei rekkje større og mindre forbetringsprosjekt, mellom anna kartlegging og kvalitetssikring av prosessar knytte til sakshandsaminga i tilsynet. Eit tilsvarande prosjekt for leiings- og styringsprosessar samt administrative støtteprosessar starta sommaren 2006.

Gjennomgang og dokumentasjon av rutinar har òg samanheng med innføring av verksemdsportal og tilrettelegging for elektroniske arbeidsprosessar i portalen. Portalprosjektet utgjer eit viktig verktøy i arbeidet med å gi betre service eksternt og auka effektivitet internt.

Internasjonalt arbeid

Konkurransetilsynet deltek i handsaminga av regelverkssaker og enkeltsaker til EU-kommisjonen og EFTAs overvakingsorgan (ESA). Moderniseringsreforma i EØS om desentralisert handheving trådde i kraft i mai 2005. ESA har i samarbeid med konkurransestyresmaktene i EFTA etablert eit nettverk av konkurransemyndigheiter for å betre samarbeidet mellom EFTA-landa. I saker der konkurranselova §§ 10 og 11 vert nytta, må norske konkurransemyndigheiter ta i bruk EØS-avtalen artikkel 53 og 54 parallelt om samhandelen mellom EØS-land kan påverkast.

Konkurransetilsynet arbeider med å bli fullverdig medlem av European Competition Network (ECN) og har blitt invitert til dei fleste møta i ECN-undergruppene, mellom anna om miljøvern, jernbanetransport, energi og media.

Konkurransetilsynet har delteke i OECD med skriftlege bidrag på rundebordskonferansar og har mellom anna vore eksaminator av Tyrkia.

Dei nordiske konkurransemyndigheitene har årlege konferansar. I 2006 blei konferansen arrangert i Bergen.

Ei nordisk arbeidsgruppe avla rapporten «Fra jord til bord» i desember 2005. Rapporten presenterte tal som tyder på at prisnivået for norske matvarer er høgt samanlikna med andre nordiske og europeiske land. Med utgangspunkt i at det er eit politisk mål å oppretthalde landbruksreguleringane, gav rapporten konkrete forslag til korleis konkurransen kan styrkjast innan foredling og detaljistar.

Tilsynet har delteke på «the Nordic Energy Day» mellom dei nordiske styresmaktene med ansvar for tilsyn med kraftsektoren. Det er også blitt arrangert møte mellom dei nordiske konkurransetilsyna om kraftsektoren i Bergen, Stockholm og København.

Flytting av Konkurransetilsynet til Bergen

Flyttinga av Konkurransetilsynet til Bergen går etter planen. Tilsynet vil ved utgangen av 2006 vere etablert i Bergen i tråd med Stortingets føresetnader. Alle tilsette i Oslo har tilbod om å flytte med til Bergen. Sommaren 2006 hadde 16 medarbeidarar nytta dette tilbodet. 12 av desse var tilsette i tilsynet før Stortingets flyttevedtak. I tillegg er det inngått flytteavtale for fire medarbeidarar som flyttar i løpet av 2006.

For dei som har valt å ikkje flytte med til Bergen har Konkurransetilsynet frå sommaren 2003 gjennomført ei rekkje tiltak med sikte på å forenkle omstillingsprosessen for kvar einskild tilsett. Svært mange har fått anna arbeid utanfor tilsynet. Sommaren 2006 er det ingen tilsette som har gått ut i arbeidsløyse.

Trass i at flytteprosessen til Bergen har kravd store administrative ressursar, har tilsynet makta å oppretthalde produksjonen. Tilsynet har klart å oppretthalde eit godt arbeidsmiljø og ei positiv stemning og pågangsmot hos dei tilsette. Ei undersøking gjennomført blant dei tilsette årsskiftet 2005/2006 viste at dei tilsette hadde særs positive haldningar til sin eigen arbeidsplass. Dette forsterkar inntrykket frå ei liknande undersøking gjennomført i 2004.

Omdømme

Konkurransetilsynet har gjennomført haldningsundersøkingar i 2002, 2004 og sist ved årsskiftet 2005/2006. Analysen viser at tilsynet si posisjon er blitt styrkt på alle viktige område, og både dei tilsette, brukarane og befolkninga er meir positive til Konkurransetilsynet og føler at dei kjenner tilsynet betre enn i dei tidlegare undersøkingane.

Hovudfunna i den siste undersøkinga kan samanfattast slik:

• Konkurransetilsynet har eit godt omdømme, og prosentdelen av befolkninga som har eit godt inntrykk har auka.

• I dei profesjonelle miljøa er det blitt fleire som seier dei har god kjennskap til tilsynet.

• Tilsynet er profesjonelt og kompetent.

• Tilsynet er ein pådrivar for konkurransepolitikken i Noreg.

• Vedtaka til tilsynet har god gjennomslagskraft og er fagleg godt grunngitte.

• Tilsynet er viktig for eit konkurransedyktig næringsliv og gjer ein effektiv innsats mot kartellverksemd.

• Tilsynet gir rask og relevant tilbakemelding på førespurnader.

Klagenemnda for offentlege innkjøp (KOFA)

Sekretariatet til nemnda vart frå 21. mars 2005 lagt inn under Konkurransetilsynet. KOFA-sekretariatet var frå 1. januar 2006 på plass i Bergen, og er bemanna med fire stillingar.

Det er sommaren 2006 gjort konkrete tiltak for å styrkje bemanninga ved sekretariatet, med sikte på å korte ned sakshandsamingstida og redusere etterslepet av saker.

Resultatmål og krav

Konkurransetilsynet skal syte for at konkurranselova og EØS-konkurranselova blir handheva effektivt. I handhevinga skal Konkurransetilsynet prioritere marknader der føresetnadene for effektiv konkurranse er mangelfulle. Konkurransetilsynet skal syte for:

• Effektiv handheving av forbodsføresegna i konkurranselova

• Effektivt tilsyn etter føresegna i konkurranselova om føretakssamanslutningar.

• At etterspurnadssida i marknadene skal fungere effektivt.

• At det blir lagt tilstrekkeleg vekt på konkurranseomsyn på andre politikkområde.

• Føremålseffektivitet, ressurseffektivitet og forbrukarorientering.

• Oppfølging av særskilde bransjar, så som programvare, skadeforsikring, bøker og daglegvare.

• Forsking og utgreiingar for å underbyggje arbeidsoppgåvene.

• Å forvalte kompenasjonsordninga for ulønt arbeid i Skattefunn i samsvar med regelverket.

Budsjett

Allmenn omtale

Løyvingsforslaget gjeld investeringar i bygg utanfor husleigeordninga der Statsbygg er byggherre. Eigedommane skal etter ferdigstillinga forvaltast av det einskilde departementet eller den einskilde verksemda sjølv.

Budsjett

Allmenn omtale

Statsbygg tek hand om statens eigaransvar for Stiftsgarden i Trondheim, Gamlehaugen i Bergen og Det Kgl. Slott, Bygdøy Kongsgard og Oscarshall slott i Oslo. For eigedommane i Trondheim og Bergen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utomhusareal. For eigedommane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid. Det er inngått skriftlege avtalar mellom Det Kongelege Hoff og Statsbygg som skal sikre klare ansvarsforhold innanfor eigedomsforvaltninga.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet omfattar løyvingar til Statsbyggs administrative handsaming av investeringar i infrastruktur, opprydding i forureina grunn, sal, frådeling og forvaltning av dei statlege eigedommane på Fornebu i Bærum kommune.

Rapport

Utviklingsprosjektet på Fornebu er under avslutning. Oppryddinga i forureiningar og salet av statens tomter vert avslutta i 2006. I alt 750 dekar grøntområde, både rekreasjonsareal langs sjøen og naturreservat med buffersoner, vert verande i statleg eige og forvalta av Direktoratet for naturforvaltning.

Utbygginga av teknisk infrastruktur og grøntområde vert vidareført etter planen. Ny Snarøyveg vert overførd Statens vegvesen i løpet av fyrste halvår 2006. Det er inngått avtale med Fornebu Boligspar om drift av sentralparken og anna grøntareal.

Prosjektet legg stor vekt på gjenbruk av massar frå eige gjenvinningsanlegg på området. Gjenvinningsanlegget tek imot massar frå utbygginga og produserer ferdigvarer til bruk ved bygging av vegar, VA-anlegg og grøntområde på Fornebu. Etter fyrste kvartal 2006 viste resultatet for gjenbruk av massar ein prosentdel på 96. Sidan starten i 2001 er det samla produsert 238 000 tonn jord, 410 000 tonn pukk/betong/stein og 70 000 tonn gjenbruksasfalt på anlegget. I alt er det teke i mot 717 000 tonn lokale massar på anlegget.

Budsjettrevisjonen i 2006 viser at forventa kostnader til vegar, tekniske anlegg og landskapstilpassing har gått ytterlegare noko ned. Reduksjonen har samanheng med at prosjektet har komme lenger i gjennomføringa, slik at uvisse og risiko er redusert. Av førebels overslag går det fram at staten i 2007 skal dekkje 31 pst. og Oslo kommune 69 pst. av dei samla utgiftene, jf. inngått avtale om deling av kostnader.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet blei oppretta for å gi oversikt over staten sine investeringar og driftsutgifter ved utviklinga av Pilestredet Park, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Statsbyggs prosjekt vert avslutta i 2006 og gjennomført innanfor kostnadsramma.

Rapport

Utbygginga av infrastrukturen og uteområda er gjennomført i takt med utbygginga elles i området. Eit miljøoppfølgingsprogram som gjeld for heile området, har lege til grunn for utbygginga. Programmet utgjer eit rammeverk for miljømedviten satsing og har vore grunnlaget for planlegging og bygging. Alle planlagde sal av statlege eigedommar i Pilestredet Park er gjennomførte.

Budsjett

Kostnadsramma for prosjektet var på 149,8 mill. kroner per 01.07.2006, og midlane vart sluttløyvde i 2006.

Allmenn omtale

Kap. 2445 omfattar Statsbygg sitt driftsbudsjett, utgifter til drift og vedlikehald av eigedommane som Statsbygg forvaltar, i tillegg til investeringsbudsjett med løyvingar til byggjeprosjekt som skal inngå i den statlege husleigeordninga.

Statsbygg er ei forvaltningsbedrift og er staten sin byggherre, eigedomsforvaltar og eigedomsutviklar i sivil sektor. Statsbygg er dessutan rådgivar overfor andre statlege etatar i byggje- og eigedomssaker. Statsbygg har om lag 650 tilsette, hovudkontor i Oslo og regionkontor i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hovudformålet er å syte for funksjonelle lokale til statlege verksemder og å realisere samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur og statlege planinteresser, kulturminnevern og miljø.

Statsbygg organiserer, planlegg og gjennomfører for tida om lag 200 større og mindre prosjekt i ulike fasar. Inntektene til Statsbygg er i hovudsak leigeinntekter frå statlege verksemder, og utgjer dryge 2,6 mrd. kroner. Samla investeringsbudsjett for 2007 er om lag 3,25 mrd. kroner. Dette gjeld både investeringar på eigedommar Statsbygg forvaltar sjølv (innanfor husleigeordninga) og på eigedommar som vert forvalta av andre statlege verksemder (utanfor husleigeordninga), jf. kap. 1580, 1581 og 1582.

Statsbygg er i stor grad ein innkjøpsorganisasjon. Dette gjeld særleg for byggjeprosjekta, der så godt som alle innsatsfaktorar vert kjøpte etter konkurranse i marknaden. Innan eigedomsforvaltninga vert om lag 70 pst. av dei utførte tenestene kjøpte. Eigenproduksjonen innanfor eigedomsforvaltninga utgjer med andre ord om lag 30 pst., og består i hovudsak av eige driftspersonell med ansvar for den daglege drifta på eigedommane.

Budsjett