Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de ledende, nyskapende, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. I Soria Moria-erklæringen er marin sektor utpekt som ett av fem satsingsområder.

Regjeringen vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen er opptatt av å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen vil opprettholde råfiskloven og deltakerloven.

Store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord, og betydelige fiskebestander har sine gyte- og oppvekstområder her. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk er en sentral dimensjon i Regjeringens helhetlige nordområdesatsing.

Det er viktig å sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over de levende marine ressursene. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig problem både miljømessig og økonomisk, og må stoppes.

Verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser skal i størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbud av fersk fisk er en viktig del av denne strategien.

Det skal føres en fiskeri- og havbrukspolitikk som gjør at ungdommen både skal ønske, og kunne finne, en plass i næringen. Regjeringen har et bredere perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske. I tillegg til at politikken danner rammebetingelsene for bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen, skal politikken også ha positive konsekvenser for utviklingen i lokalsamfunnene. Regjeringens politikk skal legge til rette for at folk skal kunne utnytte ressursene i fjord og hav. Folk skal kunne bosette seg der de vil. Det skal lyse i husene langs kysten.

Regjeringen ser det som en styrke at næringen har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Det skal legges til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som best mulig kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff.

Kyst-Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Derfor er sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap en viktig og naturlig del av den totale transportpolitikken. Regjeringen ønsker å legge til rette for sikker transport langs kysten, med bedre merking og vedlikehold av farleder, utvikling av moderne navigasjonssystem og sjøkart.

Bærekraftig ressursforvaltning

Norge skal ha en internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og ansvar som havnasjon og kyststat på en helhetlig måte.

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Langsiktig og bærekraftig forvaltning basert på god kunnskap er avgjørende for å beskytte produksjonsevnen i havet slik at samfunnet skal kunne fortsette å høste havet også i framtiden. Økt vekt på økosystembasert forvaltning er viktig for å lykkes med dette.

En kjerneoppgave innen havressursforvaltning er å sikre at avtaler blir holdt og å føre kontroll med ressursuttaket. Denne oppgaven omfatter aktiviteter både i norske farvann og internasjonalt, der kontrollen med ressursuttaket må utøves i samarbeid med andre land.

Regjeringen har økt kontrollinnsatsen, preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelse av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen har en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger.

Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet er tilsvarende viktig. Norge deler om lag 90 pst. av bestandene vi høster av med andre stater. Vi deler dermed også de samme grunnleggene behovene for kunnskap, forvaltning og kontroll. Et godt samarbeid om felles forvaltning og kontroll er grunnleggende for at vi skal lykkes i Norge. Det legges derfor stor vekt på å reise disse problemstillingene i politiske kontakter med andre stater.

Norge skal bidra til at global og regional forvaltning av marine ressurser skjer i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Norge har en sentral interesse i å bidra til å sikre overholdelse av det folkerettslige grunnlaget for bærekraftig forvaltning i våre egne fiskerisoner, på det åpne hav og i andre nasjoners fiskerisoner. Det er derfor viktig å delta i internasjonale fora og prosesser som påvirker utviklingen av kyst- og havpolitikken på globalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Internasjonale miljøorganisasjoner og konvensjoner setter i økende grad rammebetingelser for forvaltning av marint miljø og levende marine ressurser. Dette har direkte konsekvenser for utformingen av norsk forvaltningspolitikk og dermed rammebetingelsene for de marine næringene.

Fundamentet for norsk havpolitikk er kunnskap om og overvåking av havets ressurser og miljø, herunder klimaeffekter. Havforskningsinstituttet har en sentral rolle på dette området.

En helhetlig politikk for marin næringsutvikling

Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden.

Gjennomføring av en troverdig og bærekraftig ressurs- og havbruksforvaltning vil påvirke sluttverdien av sjømaten. Næringens konkurranseevne og verdien av produktene bestemmes av rammevilkårene, hvordan bedriftene selv håndterer, foredler og presenterer produktene og av betalingsviljen i sluttmarkedene. Denne utfordringen berører hele den marine verdikjeden. Næringens konkurranseevne er også avhengig av et høyt nivå på FoU-innsatsen og utvikling av kunnskapstunge produkter.

Rammevilkår og offentlige virkemidler for fiske og havbruksproduksjon skal utformes med utgangspunkt i krav og muligheter i markedene. Målet er å sikre størst mulig verdiskaping i verdikjedene samlet sett. Det er en utfordring for næringen som helhet, myndigheter og virkemiddelapparat å samarbeide slik at det markedsbaserte verdikjedeperspektivet blir førende for marin produksjon og reguleringer, innenfor rammer satt av hensynet til miljø og naturressurser og på en måte som siker at verdiskapingen kommer de fiskeriavhengige lokalsamfunnene til gode.

Regjeringen vil trekke opp en nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringen, som utnytter vårt fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet.

Strukturtiltak for fiskeflåten skal utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som best mulig kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Regjeringen satte derfor ned et utvalg for å vurdere om de strukturtiltakene som er gjennomført virker i forhold til disse målene. Utvalget leverte sin rapport 19. august 2006. Regjeringen vil følge opp innstillingen.

Tilgang på arealer og infrastruktur er vesentlige innsatsfaktorer for marin næringsvirksomhet i kystsonen. Det er en viktig oppgave å avveie ulike interesser gjennom arealplanlegging, og legge til rette for utvikling av infrastruktur.

De naturgitte gode betingelsene for akvakultur er viktige konkurransefortrinn for Norge. Artsmangfoldet i oppdrett, produksjonsformer, fôrproduksjon og utnyttelse av marin biomasse øker stadig i omfang. Mulighetsrommet og verdiskapingspotensialet i norsk havbruk er meget stort.

Fisk og fiskeprodukter er fremdeles ett av de mest beskyttede vareområder i verdenshandelen, og norske eksportører av sjømat møter i varierende grad handelshindringer i form av toll og avgifter og ikke-tollmessige hindringer som kvantitative restriksjoner, antidumpingtiltak, lisenser og veterinære og sanitære krav. Arbeidet med å bedre markedsadgangen for norske marine produkter har derfor høy prioritet.

Trygg sjømat og høy standard knyttet til miljø, fiskehelse og fiskevelferd

Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Fangst, produksjon og produkter skal holde en høy standard med hensyn til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd.

Norsk sjømat skal være trygg, sunn, velsmakende og av riktig kvalitet. Produksjon og høsting skal være etisk, samtidig skal politikken på området bygge på et nytteperspektiv.

Regelverket for mattrygghet blir utformet i samsvar med internasjonal utvikling som kommer til uttrykk blant annet i EØS-avtalen og avtaler knyttet til WTO. Myndighetene i de ulike markedene stiller minimumskrav til hvordan sjømaten produseres og mattrygghet og kvalitet knyttet til det ferdige produktet.

Ansvaret for å sikre trygg mat og for å etterleve regelverket ligger i den enkelte virksomhet. Målrettet tilsyn og god veiledning fra Mattilsynet om regelverket er viktig i denne sammenhengen.

Det skal arbeides nasjonalt og internasjonalt for å dokumentere og kommunisere på en balansert måte til forbrukerne de helsemessige effektene av å spise sjømat. I denne forbindelse er det også viktig å kunne dokumentere miljøtilstanden i norske havområder.

Det skal etableres en frivillig merkeordning for norske sjømatprodukter som har en kvalitet vesentlig høyere enn minstekravene i regelverket.

Helse- og miljøtilstanden i oppdrettsnæringen er fortsatt under god kontroll. Dette er en følge både av næringens bevisstgjøring på helse- og miljøområdet og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkårene. Rømming er imidlertid fortsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk, og fører til utfordringer knyttet til genetikk, økologi og risiko for spredning av sykdommer. For næringen medfører rømming økonomiske tap i tillegg til svekket omdømme.

Det arbeides på mange fronter for å få rømmingstallene ned. Dette omfatter bl.a. kartlegging av årsaker til rømming, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer og kontroll. Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte sommeren 2006 en fast kommisjon for rømming av oppdrettsfisk. Kommisjonen skal innhente informasjon og forestå undersøkelser for å søke å finne årsaken til alvorlige rømminger og anleggshavari. Kommisjonen skal arbeide systematisk for å redusere risiko for rømminger og havarier ved å belyse og informere om sitt arbeid, og ved å foreslå endringer i standarder, regelverk og andre former for rammebetingelser som oppfattes som utslagsgivende.

For å lykkes med fiskeoppdrett er det helt nødvendig å ha god kontroll med fiskens helse- og sykdomssituasjon. En grunnleggende forutsetning i dette arbeidet er å ha oversikt over de viktigste sykdommer og helseplager i dagens oppdrett. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utvikle et offentlig meldesystem for helse- og sykdomsovervåking i fiskeoppdrettsanlegg, der tapstall (spesielt dødelighet) under produksjonen koples med faktorer (spesielt sykdom) som kan forklare tapene.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at fisken og sjømaten som omsettes er fanget og produsert under etisk akseptable forhold. De spesielle forholdene som gjelder fisk skal tas hensyn til på en betryggende måte slik at fiskens velferd blir godt ivaretatt. Dette gjøres bl.a. gjennom et funksjonelt regelverk tilpasset de ulike fangst- og produksjonsmåter og de ulike arters behov.

Forskning, nyskaping og regional utvikling

Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon.

Forskning inngår som grunnlag for forvaltningens beslutninger knyttet bl.a. til kvotefastsetting, miljøovervåking, fiskehelse, sjømattrygghet og markedsforståelse. En betydelig innsats innen forskning og nyskaping legger også grunnlaget for lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i alle ledd av den marine verdikjeden.

Norge har lange tradisjoner innenfor marin forskning, og forskningen holder høy internasjonal standard på flere områder. Regjeringen har høye ambisjoner for både den næringsrettede og forvaltningsrettede marine forskningen. Satsing på nordområdene, bl.a. ved oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og det internasjonale polaråret, er viktige innsatsområder i tiden framover.

Tiltretteleggingen for nyskaping i marin sektor skal baseres på en forståelse av hele den marine verdikjeden med utgangspunkt i markedet. Det er et viktig mål å øke merverdien i Norge per enhet ilandbrakt råstoff. I tillegg til tradisjonell sjømat omfatter den marine verdikjeden også framtidig utnytting og produksjon av marine ressurser som i dag er lite utnyttet, som genressurser, biprodukter og marine bioingredienser. Innovasjon Norge er det viktigste operative instrumentet for tilrettelegging for marin innovasjon. Fylkeskommunene har også betydelig påvirkning på marin næringsutvikling. Fiskeri- og kystdepartementet vil styrke dialogen med fylkeskommunene om regionale og nasjonale strategier på området.

Konkurransedyktig og sikker sjøtransport

Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap.

Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Hovedtyngden av befolkning og næringsliv holder til nær kysten, og sjøtransport er viktig i det norske transportsystemet. Det vil derfor bli lagt til rette for at havnene utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og som kobler det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnettverket.

Transport til sjøs er en miljøvennlig og sikker transportform. Konsekvensene av en ulykke til sjøs kan likevel være alvorlige. Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning er derfor viktige elementer i arbeidet med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne og effektiv transportform. Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot å hindre skipsulykker. Samtidig er det viktig å kunne begrense miljøskadene dersom ulykker inntreffer.

Økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side vil gi økt sjøtransport. Dette gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Fiskeri- og kystdepartementet har iverksatt eller har under arbeid en rekke tiltak for å styrke sjøsikkerheten og beredskapen i den nordlige landsdelen. Tilrettelegging av effektive og sikre transportkorridorer i nordområdene er også viktig for å styrke transportløsningene for å frakte varer mot relevante markeder og bidra til næringsutvikling i nordområdene.

Navigasjonsinnretninger er sentrale virkemidler for å opprettholde et høyt nivå på sjøsikkerheten og forhindre ulykker til sjøs. Navigasjonsinnretninger omfatter tradisjonelle fysiske installasjoner som fyr og merker så vel som elektronisk navigasjon, radionavigasjon og satellitteknologi.

Sjøtransport er i sin natur internasjonal, og havner inngår som viktige knutepunkt i en samlet transportkjede. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport settes derfor i stor grad utenfor Norges grenser. Fiskeri- og kystdepartementet deltar gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO og ulike EU-organer med politikkutforming og strategier for sjøtransport, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2007 har en utgiftsramme på 2 980,255 mill. kroner og en inntektsramme på 933,305 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell økning i utgiftsrammen på 182,913 mill. kroner eller 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Inntektsrammen foreslås økt med 5,325 mill. kroner, dvs. 5,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

I tillegg foreslås det en utgiftsramme på 40 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner. Det foreslås en økning på 2 mill. kroner på departementets driftsbudsjett for å finansiere en ny fiskeriråd knyttet til EU-delegasjonen i Brüssel.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2007 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 6,4 mill. kroner eller 6,3 pst. i forhold til Saldert budsjett 2006.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon

Forskning og utvikling utgjør en vesentlig andel av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, og er et sentralt virkemiddel for marin sektor. Satsingen på marin forskning under programkategori 16.20 videreføres på et høyt nivå. Relevans og høy vitenskapelig kvalitet er viktige kriterier for forskningen innen sektoren.

Det foreslås opprettet et marint verdiskapingsprogram, med en bevilgning på 75 mill. kroner. Verdiskapingsprogrammet skal bidra til økt markedsorientering av norsk sjømatnæring. Programmet skal videreføre innrettingen i det marine innovasjonsprogrammet som ble startet opp i 2006 med en bevilgning på 40 mill. kroner, gjennom en forsterket og utvidet satsing.

Hoveddelen av økningen på 35 mill. kroner skal gå til styrking av lønnsomt marint næringsliv i områder med særlig omstillingsbehov. Denne delen av programmet skal samordnes med regjeringens distrikts- og regionalpolitikk.

Faglig vil programmet i hovedsak rettes inn mot torsk i oppdrett og fangstbasert akvakultur, økt tilbud av ferskfisk, økologiske nisjemarkeder, marine biprodukter og bioteknologi, merking/sporing, logistikk, teknologi, kompetanse og tjenester i kystnære samfunn og klynger, samt marint basert næringsliv.

Midlene vil i hovedsak bli forvaltet av Innovasjon Norge, jf. nærmere omtale under kap. 2415.

Det er satt i gang et norsk-indisk samarbeid innen vaksineforskning. Som en oppfølging av dette samarbeidet foreslås det en bevilgning på 20 mill. kroner til vaksinerelatert forskning innenfor dyre- og fiskevaksiner, som settes av innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd. Denne satsingen vil bl.a. legge til rette for norsk samarbeid med India i utvikling og forbedring av fiskeoppdrett i India og for at norske oppdagelser og produktutvikling kan markedsføres globalt gjennom produksjonssamarbeid med India.

Havforskningsinstituttets budsjett foreslås styrket med 2 mill. kroner til oppfølging og evaluering av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Det foreslås videre en økt bevilgning på 6 mill. kroner til kostnadseffektive tiltak for å redusere utslippene av nitrogenoksid (NO_x) på Havforskningsinstituttets havforskningsfartøy. I tillegg foreslås bevilgningen til drift av forskningsfartøyer økt med 4,4 mill. kroner til som kompensasjon for merkostnader knyttet til ny NO_xNO_x-avgift.

Forbrukerne på alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer, med særlig fokus på nordområdene.

Som en del av arbeidet med omorganisering av de fiskeri-, havbruks- og landbruksvitenskapelige forskningsmiljøene (blå-grønn matallianse) skal den næringsrettede forskningsaktiviteten innenfor marin sektor samles i et eget holdingselskap. Interimselskapet NOFIMA A/S er opprettet for å etablere grunnlaget for det endelige holdingselskapet, og det foreslås å bevilge 2 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett til driftskostnader for selskapet i 2007.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2007 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 58 mill. kroner eller 5,7 pst. i forhold til Saldert budsjett 2006, når det justeres for flytting av kap. 2415 Innovasjon Norge fra programkategori 16.30 til programkategori 16.20.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.30 er en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og fornying og brukerorientering av forvaltningen.

Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 7,5 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet.

Arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk er høyt prioritert. I 2006 la Fiskeridirektoratet fram en tiltakspakke, Visjon nullflukt, og det ble oppnevnt en rømmingskommisjon for oppdrettsfisk. Fiskeridirektoratets budsjett foreslås styrket med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, herunder kostnader knyttet til rømmingskommisjonen.

Tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene foreslås videreført på samme nivå som i Saldert budsjett 2006.

For å oppfylle Norges forpliktelser knyttet til utslipp av nitrogenoksid (NO_x) i Gøteborg-protokollen, innføres det fra 1. januar 2007 en avgift på NO_x-utslipp. Avgiften vil bl.a. omfatte skip og fiskefartøy med samlet framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW (ca. 1000 HK). Samtidig blir det innført et tilskudd til NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten, med en bevilgning på 75 mill. kroner i 2007. Tilskuddet kan dekke inntil 100 pst. av tiltakskostnaden for å redusere utslippene, forutsatt at tiltakene ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2007 innebærer en nominell økning under programkategori 16.30 på om lag 91,7 mill. kroner eller 26,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2006, når det justeres for flytting av kap. 2415 Innovasjon Norge fra programkategori 16.30 til programkategori 16.60.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.60 er å planlegge og utvikle en infrastruktur for sjøtransport og som legger til rette for økt verdiskaping for sjøtransport som legger til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Det er avgjørende at sikkerheten ivaretas og at det er god beredskap for å begrense skadevirkningene ved akutt forurensning. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og fornying av forvaltningen har høy prioritet.

Det foreslås å styrke Kystverkets budsjett med 13,5 mill. kroner knyttet til arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås at disse kostnadene finansieres av brukerne ved at det innføres en årsavgift for de havneterminalene som er omfattet av regelverket. Budsjetteknisk posteres den nye årsavgiften som en ny sektoravgift som legges på nytt kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet.

Bevilgningen til utbygging av fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavner foreslås videreført på samme nivå som i 2006.

Det foreslås å øke bevilgningen til Kystverket med 3,6 mill. kroner som en kompensasjon for kostnader til NO_x-avgift for etatens fartøyer.

Det fremmes forslag om en bevilgning på 19,67 mill. kroner til utbygging av trafikksentralen i Vardø i tråd med investeringsplanen. 2007 er det første driftsåret til trafikksentralen, og avsetningen til driftskostnader foreslås derfor økt med om lag 5,5 mill. kroner.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2007 innebærer en nominell reduksjon under programkategori 16.60 på om lag 10,3 mill. kroner eller 0,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2006. Reduksjonen skyldes delvis reduksjonen i tilskuddet til Redningsselskapet på 10 mill. kroner, men også at bevilgningen til bygging av ny trafikksentral i Vardø er redusert i tråd med nødvendige sluttbevilgninger i 2007.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

3.1 Årsverk under Fiskeri- og kystdepartementet

3.2 Aksjekapital og fond

NORUT Gruppen, som ble etablert i 1992, er et forskningskonsern for anvendt forskning og utvikling på bred faglig basis med utgangspunkt i forskningsmiljøene i Tromsø, Alta og Narvik. Fiskeri- og kystdepartementet er medeier i NORUT Gruppen med 11,6 pst. av aksjene, og NORUT Gruppen er igjen morselskapet til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), med 51 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst.

Fiskeriforskning driver forskning for å stimulere til næringsutvikling innenfor marin bioteknologi, fiskeri- og havbruksteknologi, økonomi, marked, havbruk og marine ressurser. Fiskeriforskning mottar årlig bevilgning fra Fiskeri- og kystdepartementet til utvikling av avlsprogram for torsk, forskning på forebyggende fiskehelse, fiskevelferd, marked, fôrutvikling og miljøintegrert produksjon innen havbruk. Vi viser til omtalen av Fiskeriforskning under programkategori 16.20 Forskning og utvikling. I 2002 ble det inngått avtale med Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) om sammenslåing, slik at SSF nå er etablert som en egen avdeling av Fiskeriforskning i Bergen. Fiskeriforskning AS stiftet i 2003 sammen med stiftelsen Norconserv og Rogalandsforskning et felles aksjeselskap Norconserv AS, hvor Fiskeriforskning har aksjemajoriteten på 51 pst.

Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) har som formål å drive allmennyttig virksomhet innenfor akvakulturforskning. Fiskeri- og kystdepartementet har en aksjepost på 5 pst.

Havforskningsinstituttet, NIFES og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Grunnlaget for videre drift av selskapet er fortsatt under vurdering, bl.a. på grunn av den pågående prosessen knyttet til å etablere et nytt forskningskonsern for forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektoren.

Eksportutvalget for fisk (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringens felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapingen innenfor næringen ved økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. EFF ble fra 1. september 2005 omdannet til aksjeselskap. Navnet på det nye selskapet er Eksportutvalget for fisk AS. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom markedsavgiften. Styret for selskapet oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet etter forslag fra næringen.

Kystverket Produksjon ble fra 1. januar 2005 omdannet til et statlig aksjeselskap, Secora AS. Hovedoppgaven til selskapet er utbygging og utbedring av fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Aksjekapitalen er 55 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og –aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling, og ble overført fra Miljøverndepartementet som en del av overføringen av statens beredskap mot akutt forurensning.

NOFIMA AS (Norsk fiskeri- og matforskning) har en aksjekapital på 100 000 kroner, og eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet. Hovedoppgaven til selskapet er å forberede etableringen av et holdingselskap og datterselskaper innenfor de rammer og føringer som er skissert for omorganiseringen av forskningsinstitutter innenfor den blå-grønne sektoren. Vi viser til nærmere omtale under pkt. 4.2 og programkategori 16.20.

4 Fornying, organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet

4.1 Fornying, brukerretting og effektivisering av forvaltningen

Fiskeri- og kystforvaltningen skal være brukerorientert og effektiv. De siste årene har det derfor vært et særskilt fokus på organisering, utvikling og forenkling av regelverk, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT løsninger.

Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Kystverket har gjennomgått til dels betydelige organisasjonsendringer, både internt og gjennom utskillelse av oppgaver og enheter. Havforskningsinstituttet er i ferd med å gjennomføre en intern omorganisering, og arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektor videreføres.

Regelverksutvikling er en kontinuerlig prosess, der målet blant annet er å utforme lett tilgjengelige og oversiktlige regelverk. Departementet legger blant annet vekt på å bygge opp forskriftene så like som mulig, forenkle innholdet og redusere antallet.

Lov om akvakultur trådte i kraft 1. januar 2006. Loven opphevet oppdrettsloven og havbeiteloven og innebærer blant annet en modernisering av virkemidlene.

Det arbeides med en ny havressurslov som skal gjelde forvaltningen av alle ville levende marine ressurser med tilhørende genetisk materiale. I lovforslaget vil det blant annet bli lagt vekt på å tydeliggjøre internasjonale forpliktelser i ressursforvaltningen.

På IKT-området legges det til rette for elektronisk innrapportering, opprydding i registre og å få på plass løsninger som gir forenkling for brukere og publikum.

Departementet legger fortsatt vekt på å delegere beslutningsmyndighet til underliggende etater både sentralt og regionalt, slik at beslutningene tas så nær brukerne som mulig.

Fiskeridirektoratet, Kystverket og avdelingene i departementet har siden høsten 2004 jevnlig rapportert om saksbehandlingstiden i virksomhetene. Rapportene viser at antallet saker som er eldre enn tre måneder er betydelig redusert. For sikre at denne positive utviklingen videreføres og at saksbehandlingsgarantien overholdes, er det midlertidig innført månedlig rapportering om saksbehandlingstiden i de to direktoratene og departementet.

Det er satt i gang evaluering av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

4.2 NOFIMA AS

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) redegjorde regjeringen for arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektoren. NOFIMA AS arbeider med å etablere grunnlaget for det endelige holdingselskapet i henhold til de føringer som er lagt. Dette innebærer blant annet analyse og gjennomføring av økonomiske og administrative forhold rundt omorganiseringen, herunder vurdering av behov for egenkapital til selskapet.

I forbindelse med omorganiseringen skal forsk­ningsaktiviteten opprettholdes og videreutvikles på de nåværende lokaliseringene.

Vi viser til nærmere omtale under programkategori 16.20.

5 Nordområdetiltak under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

Høsting av de levende marine ressursene i de nordlige havområdene sammen med utnytting av kystområdenes velegnethet til havbruksvirksomhet og de ringvirkninger dette gir er helt vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene. Betydningen av de nordlige havområdene understrekes ved at de viktigste fiskeslagene i Nordøstalanteren har deler av eller hele sin livssyklus her.

Prinsippet om en bærekraftig høsting ligger til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene, noe som blant annet krever gode kunnskaper om de marine økosystemene. Dette fordrer betydelig innsats på forskning og overvåkning og internasjonalt samarbeid spesielt med Russland. Norge har en over hundreårig tradisjon for forsk­ning og overvåking av de levende ressursene og det marine miljøet i nord, der Havforskningsinstituttet er den største aktøren med en samlet budsjett for nordområdeinnsats i 2006 på om lag 290 mill. kroner, finansiert både fra Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd. For å styrke arbeidet i nord har Havforskningsinstituttet etablert en egen avdeling i Tromsø.

I Tromsø er det også etablert flere viktige institusjoner med tilknytning til Fiskeri- og kystdepartementet. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS – Fiskeriforskning, holdingselskapet for den næringsrettede forskningen innenfor den blå-grønne sektoren og MABIT-programmet (Marin Bioteknologi i Tromsø). Det satses også på utvikling av bioprospekteringsbasert kompetanse med tilhørende næringsutvikling. Selv om institusjonene og arbeidet som utføres er knyttet til nasjonale oppgaver og ansvar, vil dette være et kompetansegenererende virkemiddel regionalt og ha stor betydning for næringsutvikling i nord.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) gjennomfører overvåking av fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringen. Den delen av virksomheten som er knyttet til nordområdene er i 2006 anslått til om lag 6 millioner kroner. For å styrke overvåkingen av fremmedstoffer i sjømat med spesiell fokus på Barentshavet foreslås det å styrke bevilgningen til NIFES med 2,5 mill. kroner i 2007.

Myndighetene har en betydelig kontroll- og forvaltningsaktivitet knyttet til havbruk, fiske og fangst. Fiskeridirektoratet som myndighetsorgan har delegert dette ansvaret til sine regionkontorer, og det er ett regionkontor i hvert av de tre nordligste fylkene. En vesentlig del av kontroll- og oppfølgingsvirksomheten foregår imidlertid i direktoratet sentralt. Spesielt er det knyttet stor aktivitet til det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fisket). Fiskeridirektoratets samlede innsats i nordområdene i 2006 er beregnet til om lag 140 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet med 7,5 mill. kroner for å styrke arbeidet mot UUU-fiske, med særlig fokus på det ulovlige fisket i Barentshavet.

Den økende sjøtransporten i nordområdene gjør at sjøsikkerheten og oljevernberedskapen blir stadig viktigere. Kystverket har ansvar for den maritime infrastrukturen som inkluderer fiskerihavner, farleder og navigasjonstjenester og andre maritime tjenester som lostjenester og trafikksentraltjenester (VTS). I tillegg har Kystverket ansvar for statens beredskap mot akutt forurensning, herunder slepebåtberedskap i nord. Kystverkets samlede innsats knyttet til dette arbeidet i 2006 er beregnet til i underkant av 350 mill. kroner.

Samarbeidet med Russland innen fiskeriforvaltning har lange tradisjoner, og bygger på det faktum at høstingen av de levende marine ressursene skjer på bestander som vandrer mellom de to lands økonomiske soner. Det nære naboskapet har alltid vært av betydning for samarbeidet som ikke bare er knyttet til fiskeriforvaltning, men også i spørsmål om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Den systematiske kartlegging og styrking av kunnskapen om havbunnen videreføres gjennom MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for nordlige havområder). Programmet er et samarbeid mellom blant annet Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk - sjø. Det er satt av til sammen 23,6 mill. kroner til programmet, likt fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.