Mål og oppgaver

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen. Departementet har det sentrale ansvaret for bærekraftig forvaltning av de norske hav- og kystområdene, og er samtidig et næringsdepartement for marin sektor. En hovedoppgave for departementet er å bidra til å opprettholde og styrke de marine næringenes konkurransekraft. De fleste utfordringene knyttet til bærekraftig forvaltning og marin næringsutvikling er av global karakter.

Departementet har blant annet ansvar for forvaltningen av de marine levende ressursene og for omsetning av fisk og fiskevarer, herunder arbeidet med å sikre trygg sjømat og helse og velferd hos akvatiske organismer. Høsting av marine ressurser er avhengig av at økosystemene som helhet fungerer og forutsetter omfattende kunnskap om havmiljøet. Fiskeri- og kystdepartementet er derfor hovedaktør innen forskning og overvåkning knyttet til marine økosystemer.

Fiskeri- og kystforvaltningen skal være effektiv og faglig sterk. Fiskeri- og kystdepartementet har et hovedansvar for å sikre fiskeri- og havbruksforvaltningens troverdighet og omdømme. En god forvaltning er også viktig for fiskeri- og havbruksnæringens og produktenes omdømme.

Departementets organisasjon og arbeidsformer skal understøtte disse målene, og sikre en best mulig måloppnåelse knyttet til departementets faglige hovedmål.

Departementets oppgaver er

• å være sekretariat for politisk ledelse

• forvaltning av havet og kystsonen

• tilrettelegging for næringsvirksomhet

• styring av underliggende etater.

I tillegg har departementet en viktig rolle ved å ivareta sektoransvaret for fiskeri- og kystpolitikk i forhold til prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået.

Fornying og forenkling av lov- og forskriftsverket står sentralt som et grunnlag for kontinuerlig effektivisering av forvaltningsoppgavene. Det er innført en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare kan fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer m.v.

Departementet legger stor vekt på å utvikle etats- og eierstyringen, herunder videreutvikling av mål- og resultatstyringssystemet. Det arbeides med å utvikle resultatindikatorer for virksomheten til departementet og de underliggende etatene. Evaluering av departementets virkemidler er en viktig oppgave.

Arbeidet med å revidere departementets strategi avsluttes høsten 2006.

Resultater 2005-2006

Fiskeri- og kystdepartementet har tar initiativ til eller deltatt i aktiviteter innenfor hele departementets ansvarsområde, i samspill med underliggende etater og andre samarbeidsparter. Departementets internasjonale arbeid er omtalt bl.a. under kap. 1001, arbeidet knyttet til forskning og innovasjon er omtalt under programkategori 16.20, arbeidet knyttet til fiskeri- og havbruksforvaltning er omtalt under programkategori 16.30 og arbeidet knyttet til kystforvaltning er omtalt under programkategori 16.60. Vi viser til omtalen under de enkelte programkategoriene.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette samspillet er det en viktig målsetting at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten. På denne bakgrunn ble det opprettet en tilskuddsordning i 2003. I 2006 er det gitt bl.a. tilskudd til Fyrmuseumsnettverket, kultursamarbeidet med Sogn og Fjordane og Fiskerimuseums Nettverksråd, i tillegg til at det er gitt tilskudd til enkelte andre tiltak.

Sektorovergripende samarbeid

Siden 2003 har det pågått et samarbeid om kystkultur mellom Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Foruten å skape arenaer og utvikle samarbeidsnettverk, har det i 2005 vært lagt vekt på å utarbeide en felles handlingsplan for konkrete prosjekter innen kystkultur. Handlingsplanen sikter særlig mot å samordne ressurser i prosjekter der de ulike sektorene har felles interesser. Det tverrsektorielle samarbeidet på direktoratsnivået vil fortsette i 2007.

Sektoransvar

Kystverket har et sektoransvar for kulturminner. Kystverket har i 2005 og 2006 bl.a. arbeidet med en sektorverneplan og skriving av etatshistorien i forbindelse med dokumentasjonsprosjektet Statens Kulturhistoriske Eiendommer. I 2007 vil dette fortsette i samråd med Riksantikvaren, som vurderer hvilken grad av vern og eventuelle andre virkemidler som skal iverksettes for å sikre Kystverkets faste kulturminner for framtiden.

Noen fyreiendommer er avhendet i 2005 og 2006, i hovedsak til kommuner, fylkeskommuner og ideelle organisasjoner. De fleste fyreiendommene blir forvaltet av Kystverket gjennom samarbeid med leietakere, som tilrettelegger disse for allmennyttige bruksformål. Det legges stor vekt på å sikre allmennhetens tilgang til fyreiendommene. Dette har betydning for lokal steds- og næringsutvikling, som i sin tur er med på å opprettholde livskraftige kystsamfunn.

Fyrtårnprisen

Med Fyrtårnprisen ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å framheve og synliggjøre personer, institusjoner eller organisasjoner som gjør en særlig innsats for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon.

Prisen ble i 2006 utdelt for tredje gang. I 2004 fikk Kystvakten prisen for sin innsats for å sikre en effektiv forvaltning av fiskeriressursene. I 2005 fikk Forbundet KYSTEN prisen for sitt omfattende arbeid for fremme av kystkulturen. Prisen for 2006 ble tildelt Kystaksjonen for tsunamiofrene.

Kystaksjonen ble etablert like etter tsunamien i Asia av Norges Naturvernforbund og Utviklingsfondet med støtte fra Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforbund. Ideen bak var å lage en solidaritetsaksjon fra kyst til kyst.

Kystaksjonen har konsentrert seg om arbeid på Sri Lanka og arbeidet er gjennomført med to lokale samarbeidspartnere. I samarbeid med den norskeide redskaps- og båtprodusenten AJ Fishing og selskapets eier Arnulf Sandvik har Kystaksjonen bygd opp et nett av reparasjonsenheter for båter og motorer nord og øst på Sri Lanka. Til sammen 20 stasjoner har vært i drift, basert på lokal ekspertise og i nært samarbeid med fiskernes kooperativer.

Budsjettforslag 2007

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning inklusive regelverket for fiskeriforvaltning, sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd. Norge må opprettholde en sterk posisjon i disse organisasjonene. En sentral målsetting for deltakelsen i de internasjonale organisasjonene er å sikre internasjonale rammebetingelser som støtter en bærekraftig høsting av de marine, levende ressursene.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utformingen av internasjonalt sanitært og etisk regelverk langs hele produksjonskjeden innen fiskeri og havbruk, i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. ICES arbeider nå med tilpasninger slik at organisasjonen bedre kan gi råd basert på en økosystemtilnærming.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren; Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. Norge har fremmet forslag om et regime for havnestatkontroll som skal sikre kontroll med ressursuttaket i området.

NEAFC spiller en aktiv rolle i forhold til reguleringen av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. Det arbeides aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett.

Makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann hvis den blir forvaltet på en bærekraftig måte. Norge deltar derfor i arbeidet i Kommisjonen for forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT). Norge har deltatt som fullt medlem fra og med 2004, og fikk nasjonal kvote fra og med 2005.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske aspekter ved interaksjon mellom sjøpattedyr og fiskerier i Nord-Atlanteren. I Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) er arbeidet med et revidert forvaltningsregime (RMS) gått i stå, og Norge må derfor fortløpende vurdere hvilket forum som er best egnet for å håndtere spørsmål om forvaltning av de store bardehvalene.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til sentral- og østeuropeiske lands oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer m.m. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner og forum som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning, der det ikke bevilges kontingent over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett: Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, Nordatlantisk Fiskeriministerkonferanse (NAFMC), FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), uformelle statspartsmøter og revisjonskonferanser for FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og havdebatten i FNs generalforsamling. Under årets evalueringskonferanse av FN-avtalen om fiske på det åpne hav ble partene enige om å utarbeide et nytt legalt instrument for havnestatskontroll under FAO.

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensning, samt bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og hindre miljølovbrudd.

Sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd

Norges medlemskap i disse organisasjonene dekkes over budsjettene til Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Norge er medlem av WTO/SPS-komiteen. Komiteen er det globale forumet for å løse handelskonflikter mellom WTO-medlemmer som er begrunnet i mattrygghet eller forhold knyttet til dyrehelse/fiskehelse.

Norge er medlem i to internasjonale organisasjoner på det sanitære området. Codex Alimentarius er en internasjonal organisasjon for matvarestandarder, som er etablert i fellesskap mellom FAO og WHO. OIE er en internasjonal dyrehelseorganisasjon. Begge organisasjonene er spesifikke referansepunkter under WTO/SPS-avtalen. Et land som følger retningslinjer og standarder utarbeidet av disse organisasjonene, kan ikke anklages for urettmessige handelshindringer. Retningslinjer utarbeidet i disse organisasjonene påvirker i stor grad EU-regelverket, og gir mer forutsigbare betingelser mht. markedsadgang for norsk sjømat til land også utenfor EØS-området.

Handelskonflikter knyttet til sjømat som er begrunnet i ulike lands kvalitetsregelverk, sorterer under WTO/TBT-komiteen, der Norge er medlem. Arbeidet i komiteen er bl.a. viktig for å få etablert et grunnlag i WTO for å sammenligne om ulike lands mattilsynssystemer er likeverdige mht. effekt selv om de er bygget opp på ulike måter (ekvivalens).

Norge er medlem av Europarådet, og har signert og ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr. I regi av Europarådet utarbeides det nå anbefalinger om etiske standarder og forhold ved hold av ulike arter, bl.a. oppdrettsfisk.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål under Nordisk ministerråd. I denne komiteen legges bl.a. grunnlaget for å fremme den felles nordiske modellen for mattrygghet og matkvalitet mv. i ulike internasjonale fora.

Globale risikovurderinger mht. mattrygghet gjøres av ulike FN-organer. Joint FAO/WHO Committee on Food Additives (JECFA) utfører globale risikovurderinger av fremmedstoffer i mat. I regi av FAO og WHO arrangeres også ekspertkonsultasjoner ved behov for å ha grunnlag for å lage globale matvarestandarder.

Budsjettforslag 2006

Mål

Havforskningsinstituttet har som visjon å frambringe kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder.

Instituttets strategi (2006-2011) innebærer en ambisjon om å være internasjonalt ledende innen marin forskning og rådgivning. Instituttet skal fremme bærekraftig verdiskaping i marine næringer og fremme fiskehelse og fiskevelferd. Det er et mål å kunne foreta en grundig overvåking av økosystemene, slik at forvaltningen kan ivareta nasjonens interesser som havnasjon og kyststat på en helhetlig måte.

Følgende mål er sentrale for instituttets arbeid:

• Bedre vitenskapsbasert rådgivning for bærekraftig høsting av enkeltbestander, ved økt bruk av økosysteminformasjon i bestandsberegninger og forventet bestandsutvikling.

• Rent hav – som grunnlag for sunne økosystemer og sunn produksjon av sjømat.

• Reduserte økosystemeffekter av fiske – ved å utvikle fiskemetoder som er mer selektive og miljøvennlige enn dagens.

• Utvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk akvakulturnæring ved å sikre at verdiskapingen skjer innenfor akseptable rammer når det gjelder areal- og ressursbruk, fiskevelferd og miljøeffekter.

Instituttets sluttprodukter innen forskning og forsk­ningsbasert rådgivning leveres i tråd med ovennevnte mål gjennom de tverrfaglige programmene Økosystem Barentshavet, Økosystem Nors­kehavet og Nordsjøen, Økosystem Kystsonen og Akvakultur.

Mål for programmene

Økosystem Barentshavet

Havforskningsinstituttet skal levere økosystembasert rådgivning for helhetlig forvaltning av Barentshavet. Gjennom overvåking og relevant forskning som gir datagrunnlag om utviklingen i fiskebestander og miljø er målet å gi råd om beskatningsnivåer, å bruke økosysteminformasjon som bestandsinteraksjoner og klima i rådgivningen og vurdere konsekvensene av forskjellige typer menneskelig aktivitet og endrede økologiske parameter for ressurser og miljø.

Økosystem Norskehavet og Nordsjøen

Gjennom tilstrekkelig overvåking og relevant forskning skal Havforskningsinstituttet frambringe kunnskapsgrunnlag for rådgivning til nasjonale og internasjonale forvaltningsmyndigheter om tilstanden i økosystemet og økosystemkomponentene i Norskehavet og Nordsjøen, og gi prognoser for råd om bærekraftig høsting av fiskebestander og sjøpattedyr.

Økosystem Kystsonen

Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for balansert og framtidsrettet bruk og vern av økosystemene i kystsonen.

Akvakultur

Havforskningsinstituttets akvakulturforskning skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at det store verdiskapingspotensialet som ligger i akvakultur utnyttes med sikte på en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk akvakulturnæring. Samtidig skal det sikres at produksjonen skjer innenfor akseptable rammer når det gjelder areal- og ressursbruk, fiskehelse, fiskevelferd og miljøeffekter.

Forskningsteknisk infrastruktur

Havforskningsinstituttets landbaserte forskningstekniske infrastruktur skal utnyttes optimalt gjennom koordinert og kostnadseffektiv drift, og gi et veltilpasset tilbud for instituttet og samarbeidspartnere.

Resultater 2005-2006

Havforskningsinstituttet har en sentral rolle som rådgiver for forvaltningen. Overordnet tilstandsvurdering av økosystemene er presentert under ”Status miljø og ressurser” under programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning.

Program: Økosystem Barentshavet

Økosysteminformasjon i bestandsberegninger og prognoser

Arbeidet i programmet er utført i henhold til vedtak i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Det er organisert et norsk-russisk prosjekt, hvor all tilgjengelig økosysteminformasjon skal utredes for optimalt uttak av de viktigste kommersielle bestandene i Barentshavet. Resultatene vil kontinuerlig bli søkt implementert i arbeidet til ICES Arctic Fisheries Working Group.

Artsmangfoldet

Havforskningsinstituttet arbeider med å definere referanseområder for å kartlegge om artsmangfoldet i Barentshavet holder seg uforandret eller er i endring. Økosystemtoktet blir det viktigste virkemidlet på dette feltet.

Sameksistens olje, fisk og miljø

Havforskningsinstituttet har deltatt i arbeidet med å vurdere sameksistens mellom olje, fisk og miljø i nordområdene. Arbeidet ble ledet av Olje- og energidepartementet, og var et viktig grunnlag i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Arbeidsgruppen la fram rapporten ”Sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten i området Lofoten-Barentshavet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling” i april 2006.

Forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Havforskningsinstituttet har vært sentral i arbeidet med forvaltningsplanen. Konsekvensanalyser ble ferdigstilt i 2004, og i 2005 har instituttet levert faktagrunnlag og deltatt i arbeidsgrupper. Regjeringen la fram forvaltningsplanen 31. mars 2006, jf. St.meld. nr. 8 (2005-2006).

MAREANO

Havforskningsinstituttet har den koordinerende ledelse av samarbeidsprogrammet MAREANO (Marin arealdatabase for nordlige havområder). MAREANO er et program for å systematisk kartlegge havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø. Norges geologiske undersøkelser, Statens kartverk - Sjøkartverket, Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet er med i styringsgruppen. I 2005 startet kartlegging på Tromsøflaket. Samtidig utvikles databaser for beslutningsstøtte og kunnskap om det marine miljø.

Usikkerhet i fangststatistikk

Arbeidet med å forbedre fangstatistikken er konsentrert om norsk arktisk torsk for på den ene siden å kvantifisere usikkerhet i prøvetaking, og på den andre siden kvantifisere omfanget av uregistrert fiske i Barentshavet. Dette er fulgt opp i samarbeid med Fiskeridirektoratet og forskere fra det russiske fiskerforskningsinstituttet PINRO gjennom arbeidet i ICES Arctic Fisheries Working Group.

Forskningssamarbeid med Russland

Havforskningsinstituttet har hatt omfattende samarbeid med Russland i 2005, bl.a. gjennom forskermøte, fellessymposium i Murmansk og prosjektarbeid.

Klimaeffekter på produksjon, utbredelse og vandring av fiskebestander

Det er målt vesentlig høyere temperaturer i forhold til gjennomsnittet i Barentshavet i 2005. Høyere temperaturer er gunstig for biologisk produksjon, men er alene ikke nok, og må ses i sammenheng med økt vanntransport inn i området for å forklare økt produksjon. Temperaturen har også betydning for utbredelsesområdet til flere fiskearter. Det observeres nå vesentlige mengder kolmule i Barentshavet, og makrell er observert lenger nord enn vanlig. Begge arter beiter på fiskelarvene som skal inn i oppvekstområdene i Barentshavet. Slike mye forhold er eksempler på kompliserende faktorer i økosystemet som kan tilskrives klimaeffekter.

Program: Økosystem Norskehavet og Nordsjøen

Metoder for økosystembasert rådgivning og forvaltning

Havforskningsinstituttet vil øke forståelsen av økosystemet gjennom modellering. Høstingsstrategier vil bli evaluert for å gi bedre rådgivning.

Forskning og rådgivning på fiskeressurser

I 2005 deltok Havforskningsinstituttet i en bred kartlegging av kolmule. Kunnskapen om artens utbredelse og biologi er mangelfull, og dette gjenspeiles i usikre bestandsestimat. Usikkerhet i beregningen av nordsjøtorsk og makrell skyldes først og fremst en svært upålitelig fangststatistikk. Kunnskapen om tilstanden til bestandene av lange og brosme baseres vesentlig på fangstdata. Kunnskapen gir informasjon om bestandsutviklingen, men kan ikke brukes til å predikere den.

Føre-var-tilnærming og økosystembasert forvaltning

Råd om gytebestand og rekruttering gis ut fra føre-var-prinsippet. Å implementere økosystemforståelsen i beregningene er et omfattende og langsiktig arbeid. I dag brukes kunnskapen om oseanografi og planktonproduksjon kvalitativt i vurdering av fiskevandring, vekst og rekrutteringsmuligheter. I Nordsjøen har det vært rekrutteringssvikt for flere viktige bestander de siste tre årene.

Det marine miljøet

Inntil nå har hovedfokus vært å undersøke eventuelle virkninger av produsert vann fra oljevirksomheten på fisk når det gjelder reproduksjon og vekst. I 2005 ble innsamling av prøver fra fisk i Nordsjøen og i overgangsområdet mellom Norskehavet og Barentshavet intensivert. Resultatene publiseres i 2006. Miljøgifter og radioaktive stoffers nivå, transport og effekter på de marine ressursene er studert. Nivåene er lave både i Nordsjøen og Norskehavet.

Dyphavskorallrev og andre bunnhabitater

Koraller kartlegges gjennom et EU-prosjekt om biodiversitet. Nye koraller utenfor Vesterålen er kartlagt. Instituttet samarbeider med Norges geologiske undersøkelser (NGU) og oljeindustrien for å studere langtidsvirkning av oljeboring tidlig på 90-tallet. Sammen med Sjøkartverket arbeides det med hvordan kjente korallrev skal markeres på sjøkartene.

Program: Økosystem Kystsonen

Miljøtilstand og biologisk produksjon

Omfattende overvåking langs hele norskekysten ivaretar de overordnede målene som følger av EUs rammedirektiv for vann. Overvåking av tare er videreført i henhold til plan utarbeidet i 2002. Skadelige algeforekomster er også overvåket og varslet.

Marint biologisk mangfold og effekt av havbruk

Instituttet har skaffet oversikt over gyteområder, oppvekstområder, tilstand og sammensetning av fiskesamfunn for å gi myndighetene råd ved inngrep og utbygging. Forekomst av introduserte arter, inkludert kongekrabbens utbredelsesområde, har vært prioritert. Kongekrabben endrer bløtbunnsfaunaen, og beiter på lodde- og rognkjeksegg. Det er ikke kjent hvilke effekter dette har. Den nylig introduserte rødalgen japansk sjølyng finnes nå langs kysten opp til Trondheimsfjorden, uten at artsrikdommen i området synes påvirket.

Kystbestander, inklusive vandring og trofiske relasjoner

Fordi kysttorskbestandene er i nedgang har Havforskningsinstituttet studert rekrutteringsmekanismer i lokale bestander, og dødelighet i yngel- og ungfiskstadiene. Genetiske analyser viser en kompleks bestandsstruktur med mange lokale bestander.

Landsdekkende steinkobbetelling resulterte i et estimat på ca. 5800 dyr. Dette er en betydelig nedgang sammenlignet med tilsvarende telling av ca. 7800 kobber i 1996 – 1998.

Program: Akvakultur

Økologiske effekter av akvakultur

Genetiske endringer i ville laksestammer er undersøkt.

De utviklete metodene for miljøundersøkelser og miljøovervåking ved oppdrettsanlegg er tatt i bruk i regelverket. Instituttet er i ferd med å videreutvikle et helhetlig konsept for regulering av miljøvirkninger fra havbruk (MOLO). Konseptet omfatter både beregning av bæreevne, lokalisering og miljøkontroll, og inkluderer de viktigste miljøvirkningene av oppdrett. I 2005 er det utarbeidet planer for oppgradering av simuleringsmodellene, og metodikk for kobling av disse modellene i MOLO til geologiske informasjonssystemer (GIS).

Studier av oppdrettslokaliteter viser at bunnpåvirkningen er moderat selv fra store oppdrettsanlegg på gode lokaliteter. Avfallet fra merdene blir spist eller spredt utover, og det er ingen opphoping under anleggene. Antall bunndyr øker sterkere enn på upåvirkede referanseområder. Fôravfall finnes igjen i reker og fisk.

Studier av fødetilgang, strømhastigheter og produksjon i blåskjellanlegg har gitt grunnlag for modeller som benyttes i rådgivning om hvordan utforming av anlegg best kan tilpasses miljøforholdene.

Reproduksjonsstudier av hummer i havbeite og vill hummer på Kvitsøy viser at havbeite har bidratt vesentlig til å styrke gytebestanden, og havbeite vil derfor kunne styrke bestander også i andre områder langs kysten.

Tidlig kjønnsmodning kan øke risikoen for genetiske og økologiske effekter på villfisk. Oppdrettstorsk som gyter i merdene kan representere en genetisk påvirkning av villtorsken. Instituttet har vist at laksens kjønnsmodning kan stoppes ved lysstyring, og hos torsk har en klart å forsinke modningen til sommermånedene – uten helt å stoppe modningen.

Fiskevelferd og oppdrettsmiljø

Det er utviklet ny, grunnleggende kunnskap for å sikre god fiskevelferd. Instituttet har studert grunnleggende mekanismer som basis for å utvikle velferdsindikatorer for laks og andre oppdrettsarter som kan løse konkrete problemstillinger. Fra 2006 er fangstbasert akvakultur og fiskeri inkludert. I 2007 vil metodikk og tverrfaglige kompetanse på dette relativt nye forskningsfeltet bli videreutviklet.

Det er vist at torsk har overraskende avansert læringsevne og god hukommelse, og at dens lukkede svømmeblære begrenser bevegelsesfriheten i merd.

Laksen regulerer kroppstemperatur og lysnivå aktivt ved å endre svømmedyp. Dette har konsekvenser for hvor tett fisken svømmer i merden.

Deformiteter i skjelett har tidvis vært et problem i oppdrett både av laks og torsk. Havforskningsinstituttet har funnet at årsaken til virvelkompresjonene skyldes lavt mineralinnhold i beinet. Denne grunnleggende kunnskapen er viktig for å vurdere hvordan ulike miljøforhold og produksjonsregimer (f.eks. lysstyrt halvårssmolt) gir risiko for deformiteter.

Fiskehelse og fiskesykdom

Nodavirus, som forårsaker sykdom hos en rekke marine fiskeslag, er påvist også å gi sykdom hos laks. Havforskningsinstituttet har utviklet teknologi for å kunne utvikle vaksine mot lakselus. Teknologien har også stor anvendelse innen andre forskningsområder.

Nye marine fôrråstoff

Havforskningsinstituttet har testet om plankton egner seg som råstoff i fiskefôr. Flere arter av krill samt amfipoder og rødåte synes å være velegnet som erstatning for fiskemel og fiskeolje, og gir generelt tilsvarende vekstrater og fôrutnytting.

CodGen – kartlegging av torskens genom

Betydelig informasjon om torskens genom er opparbeidet. En rekke gen som er viktige for kjønnsmodning hos torsk er kartlagt. Det er etablert metoder for å studere hvordan disse genene blir uttrykt, og disse metodene vil bli brukt når det gjelder steril fisk, kontroll av kjønnsmodning med lys og optimalisering av stamfiskhold for å få god eggkvalitet.

Infrastruktur for forskning

Utbyggingen av Matre havbruksstasjon ferdigstilles høsten 2006. Stasjonen blir ett av verdens mest moderne laboratorier for marin forskning. Det nye anlegget inneholder teknologi som åpner for en helt ny type forskning og nøyaktig dokumentasjon. Eksempel på slik bruk kan være eksperimentell forskning for å studere olje/fisk-problematikk og effekter av miljøgifter.

Havforskningsinstituttet har ansvar for å forvalte og gjøre tilgjengelig marine data som samles inn av de forskjellige forsknings- og undervisningsinstitusjoner i Norge. Datamengden øker betydelig hvert år.

Prioriteringer 2007

Program: Økosystem Barentshavet

Rammen for instituttets satsing i program Økosystem Barentshavet er blant annet definert i forvaltningsplanen, jf. St. meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og gjennom konkrete føringer i protokollen fra Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.

Oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

I årene framover er det behov for å styrke forskningen der forvaltningsplanen har identifisert kunnskapshull. Flere forskningsmiljø samarbeider om forskningen. Videre skal Havforskningsinstituttet blant annet lede den rådgivende gruppen for en samordnet, systematisk overvåking av Barentshavet. Instituttet er også tiltenkt en viktig rolle i det faglige forum for økosystemtilnærming som Norsk Polarinstitutt skal lede, og vil delta i forum for miljørisiko som ledes av Kystverket.

Råd for bærekraftig høsting av levende marine ressurser

Arbeidet med forvaltningsstrategier og moderne bestands- og prognosemodeller vil ha høy prioritet. I 2007 arbeides det med forvaltningsplan for blå­kveite. Forvaltningsplanen for sei vil bli evaluert så snart den er fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet vil samarbeide med Norsk Regnesentral for å forbedre beregningsmodellene. I et prosjekt sammen med Russland legges det vekt på at sjøpattedyr skal innarbeides i økosystemundersøkelsene.

Råd for minimale økosystemeffekter av fiske, og bevaring av et mest mulig forurensningsfritt miljø

Forskning for å utvikle skånsomme redskaper som også sikrer god seleksjon og overleving, er et forskningsfelt som er viktig for alle økosystemene.

Overvåking av forurensning vil tillegges særlig vekt de kommende år, særlig gjennom arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanen.

Kartlegging

Den systematiske kartleggingen av havbunnen skal videreføres gjennom MAREANO-programmet. I første omgang vil behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten bli prioritert.

Arbeidet med sammensetningen av ikke-kommersielle arter i trålfangstene skalvidereføres. Det vil bli opprettet referanseområder for bunnhabitater ved å styrke prøvetakingen og systematisere data på ikke-kommersielle fiskebestander og bunndyr.

Program: Økosystem Norskehavet og Nordsjøen

Metoder for økosystembasert rådgivning og forvaltning

I 2007 vil innsatsen bli rettet mot å teste hvordan økosystemindikatorer kan brukes for å forbedre bestandsberegninger og prognoser.

Forskning og rådgivning på fiskeressurser

Overvåking og bestandsvurdering av de store pelagiske bestandene er en del av instituttets kjerneaktivitet. I 2007 gjennomføres ICES’ koordinerte måling av makrell- og taggmakrellbestanden i vestlige og sørlige områder av Norskehavet og Nordsjøen. Havforskningsinstituttet har ansvar for å koordinere analysene av gytekapasiteten. Fundamentet for en god tilstandsvurdering er de biologiske og fysiske tidsseriene. En viktig tidsserie viser forurensing, og brukes til å studere hvordan ikke-nedbrytbare forurensingskomponenter påvirker organismene. Radioaktiv forurensing overvåkes årlig, men hvert tredje år gjennomføres en grundigere undersøkelse og i 2007 står Nordsjøen/Skagerrak for tur.

Føre-var-tilnærming og økosystembasert forvaltning

Forskning som fokuserer på rekrutteringssvikten i Nordsjøen prioriteres. I denne forbindelse skal forskningen på tobis gis økt prioritert, fordi denne bestanden har en sentral rolle i økosystemet. Basert på erfaringer fra 2006 er målet å få på plass en effektiv overvåking og forvaltning før tobissesongen 2007. Da det spesielt er stor usikkerhet rundt bestandsberegningene av makrell og nordsjøtorsk på grunn av uregistrert dødelighet og fangst, er det behov for å framskaffe en mer reell internasjonal fangststatistikk for disse bestandene.

Det marine miljøet

Klimaet er i endring. Grunnleggende forskning må til for å forstå klimaprosessene, effektene av disse og konsekvensene på økosystemene - og derved på norske fiskerier. Klimaeffekter på fiskens utbredelse, vandring, vekst og rekruttering må ikke komme overraskende.

Under ledelse av Olje- og energidepartementet vil arbeidet med gjenomgang av Norskehavet og Nordsjøen bli satt i gang i 2006.

Reduserte økosystemeffekter av fiske

Fiskeri- og kystdepartementets strategi har som mål å fremme bærekraftig næring og fangst og å ivareta det biologiske mangfoldet. Derfor er det vitenskapelige arbeidet med å utvikle redskaper og metoder som bidrar til at fisket foregår på en bærekraftig og miljøvennlig måte viktig. For eksempel har flytetrål fått økt interesse fordi den ikke påvirker bunnhabitatene under fisket, men likevel fanger fisk tett ved bunnen. Det er også økende interesse for å fiske makrell og sild med trål for å unngå bifangst av torsk, sei og hyse.

Program: Økosystem Kystsonen

Marint biologisk mangfold

For å styrke grunnlaget for et bærekraftig forvaltningssystem langs kysten, er det behov for kartlegging av marine naturtyper og organismer i kystsonen. Forskning på introduserte arter skal videreføres med vekt på økologiske effekter av kongekrabbe. Havforskningsinstituttet er i ferd med å utvikle et webbasert identifiseringssystem for fisk og skalldyr basert på DNA-teknikk eller andre biokjemiske kriterier. Overvåking av planktonalger opprettholdes, og kunnskapen prioriteres for å møte kravene fra en voksende skjellnæring og fra EUs rammedirektiv for vann. Forskning på kysttorsk opprettholdes, og tareovervåking videreføres i henhold til plan.

Naturtypekartlegging, biologiske verdier og habitater for høstbare ressurser vil bli prioritert, kombinert med kunnskapsgenerering om kystressursenes bestandsstruktur, dynamikk, økologiske betingelser og totale beskatning. Arbeidet med det internettbaserte verktøyet Veileder i marinøkologisk planlegging i kystsonen fortsetter.

Metodeutvikling for tallfesting

Økosystemene i fjordene er vanskelig å overvåke med samme metoder som på havet. Det vil bli prioritert å bidra til bedre observasjons- og måleteknologi, modeller og høstingsredskaper som samtidig ivaretar kravene til god fiskevelferd.

Program: Akvakultur

Miljøeffekter av akvakultur

En fortsatt vekst i norsk oppdrettsnæring forutsetter at miljøpåvirkningen holdes innenfor akseptable grenser. Kunnskap om direkte effekter av påvirkning fra fiskeoppdrett og om økologiske samspill er viktig for regelverksutformingen. Havforskningsinstituttet har benyttet sin flerfaglige kompetanse til å måle og predikere miljøeffekter av havbruk, utarbeide planer for effektive overvåkingsprogram samt evaluere og utarbeide videre tiltak mot uønsket miljømessig påvirkning. Arbeidet har allerede gitt et stort kunnskapsløft, og vil være viktig for videre forvaltningen av norsk oppdrett.

Arbeidet konsentreres om disse problemstillingene:

• Spredning av lakselus og andre sykdomsframkallende organismer

• Rømt fisk, økologisk og genetisk påvirkning

• Kontroll av kjønnsmodning – steril fisk

• Økologiske effekter av havbruk og havbeite

• Lokalisering av oppdrettsanlegg.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er etablert ut fra føre-var-prinsippet. Det er nødvendig med et grundig arbeid for å dokumentere effekten av tiltakene. I evalueringen av nasjonale laksevassdrag og –fjorder påligger det fiskerimyndighetene å gjennomføre overvåking og evaluering av rømt oppdrettslaks og regnbueørret. Det foreslås å øke bevilgningen til Havforskningsinstituttet med 2 mill. kroner til oppfølging av dette.

Havforskningsinstituttet skal særlig fokusere på å kvantifisere effektene av oppdrettsvirksomhet på de ville laksebestandene. I dette arbeidet inngår arbeid med genetisk profil av rømt laksefisk.

Utprøvingsprosjektet om merkemetoder i Hardangefjordregionen skal følges opp i nært samarbeid med havbruksnæringen, forskningsmiljøer og miljøvernmyndighetene, jf. utvikling av verktøy for å spore rømt laks tilbake til kilde.

Arbeidet med å utvikle metoder for effektiv gjenfangst av rømt fisk skal intensiveres.

Mangelen på marine råvarer til fôrproduksjon er pekt på som en trussel mot oppdrettsnæringen. Havforskningsinstituttet vil fortsette arbeidet med plankton som fôr, og studere økosystemeffekter på lavere trofiske nivåer.

Betydningen av ville reservoarer av vanlige fiskesykdommer ser ut til å være undervurdert. Parasitter og virussykdommer på torsk kan bli et betydelig problem. Havforskningsinstituttet vil ta et nasjonalt initiativ for forebyggende helse med spesielt fokus på oppdrettsarter som torsk og kveite.

Velferd hos akvakulturorganismer

Havforskningsinstituttet skal være fiskerimyndighetenes kompetansesenter, og yte forvaltningsstøtte innen fiskevelferd. Instituttet skal generere kunnskap om fiskevelferd, og delta aktivt og være en premissleverandør når det gjelder fiskevelferd i internasjonalt arbeid i OIE (World organisation for animal health), Europarådet og EU. Instituttet vil i 2007 fortsette arbeidet med å utvikle velferdsindikatorer for laksefisk og andre oppdrettsarter. Fangstbasert akvakultur og fiskeri er områder hvor det er behov for økt kunnskap om fiskevelferd, og kunnskapen om fiskevelferd innen disse områdene skal videreutvikles.

Kartlegging av torskens genom

CodGen har som mål å kartlegge torskens genom for å kunne bruke kunnskapen til å løse problemer knyttet til miljø, akvakultur og fiskeri. Prosjektet inngår i et nasjonalt prosjekt som omfatter både genomsekvensering og funksjonelle studier på torsk. Prosjektet består tre delprosjekter: A) Utvikling av genressurser, B) Torskens reproduksjon og C) Immunologi. Med utgangspunkt i genteknologiske metoder har Havforskningsinstituttet startet karakterisering av torskens genomstruktur.

Arealtilgang i kystsonen

Havbruksanleggs bæreevne, plassering, størrelsesavgrensning, utforming og drift er vesentlige lokaliseringsfaktorer for å utvikle produksjonspotensialet bærekraftig. Arbeidet med slike problemstillinger vil bli prioritert, og det vil bli analysert hvordan tilførsel av organisk materiale påvirker villfisk og bunndyr kvalitativt og kvantitativt.

Utviklingen av system for mer miljøvennlig arealbruk og miljøtilpassing av havbruksnæringen (MOLO) skal videreføres. Systemet skal omfatte modeller som kan simulere miljøvirkningene av havbruk med bruksopplysninger fra geografiske informasjonssystemer (GIS), og beskrive hvordan miljøvirkningene skal overvåkes i eksisterende anlegg. For å sikre trygg sjømat må det rettes innsats mot økotoksikologi i kystområdene.

Budsjettforslag 2007

Budsjettforslag 2007

Innledning

Kapitlet omfatter drift av forskningsfartøyene "G.O. Sars", "Johan Hjort" og "G.M. Dannevig", samt instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av "Fangst" om lag 200 dager per år og ”Jan Mayen” 75 dager per år, bemanning og drift av "Dr. Fridtjof Nansen" som NORAD eier og finansierer, og bemanning og drift av "Håkon Mosby" og "Hans Brattström" som Universitetet i Bergen eier. Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet har samarbeidsavtale om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr, samt lager for vitenskapelig utstyr.

Forskningen er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020.

Mål

Forskningsfartøyene skal være en plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt.

• Driften av fartøyene skal være best mulig koordinert og effektiv.

• Forskningsfartøyene skal være tilpasset institusjonenes forskningsbehov.

Resultater 2005-2006

De store fartøyene har en høy utnyttelsesgrad, med over 300 operative toktdøgn hver. Gjennom årlig toktplanlegging samordnes bruk av fartøyene, slik at personell fra andre institusjoner kan delta på tokt.

I 2005 ble det etablert en nasjonal toktkomité og instrumentpool, med deltakelse fra de fleste eiere og brukere av forskningsfartøyer.

Havforskningsinstituttet har ledet et arbeid vedrørende faglig begrunnelse for bygging av et isgående forskningsfartøy, samt to kystgående forskningsfartøy. Disse er ment å være nasjonale ressurser som skal kunne eies og brukes av flere forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Rapporten ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i mars 2006, og er under vurdering.

Prioriteringer 2007

Samarbeid med andre institusjoner vektlegges ut fra faglig og samfunnsmessig nytte. Samarbeidet med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet "Jan Mayen” videreføres. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler med andre institusjoner. Opprettelsen av en nasjonal toktkomité og instrumentpool er et ledd i denne satsingen. For å kompensere for merkostnader knyttet til ny NO_x-avgift fra 2007 foreslås det å øke bevilgningen med til sammen 12,4 mill. kroner, fordelt med 6,4 mill. kroner i kompensasjon for økt avgift på kap. 1021 post 01 og 6 mill. kroner i investeringsmidler over kap. 1021 post 45 for å gjennomføre kostnadseffektive NO_x-reduserende tiltak.

Budsjettforslag 2007

Mål og oppgaver

NIFES skal bidra til å realisere Fiskeri- og kystdepartementets mål gjennom å

• drive forskning og utvikle analysemetoder innenfor hovedområdene trygg og sunn sjømat i hele produksjonskjeden fra fjord til bord. Dette omfatter dokumentasjon og overvåking av fôr og sjømat, samt forskning på ernæring innen akvakultur. NIFES gir sitt bidrag til forskning på sjømat i human ernæring når det anses som nødvendig for å bidra til helhetlig rådgivning.

• være en troverdig og nøytral kunnskaps- og premissleverandør på sitt område både for myndigheter og næringsaktører.

• bidra innen sitt fagområde med forskningsbasert forvaltningsstøtte og rådgivning til Mattilsynet og departementet, bl.a. knyttet til myndighetenes risikovurdering.

• formidle forskningsresultater gjennom internasjonale tidsskrifter på høyt faglig nivå, populærvitenskapelig nivå og gjennom undervisning med videre.

NIFES skal være en internasjonalt ledende forskningsinstitusjon på sitt område. Dette er en forutsetning for gjennomslag i aktuelle internasjonale faglige fora, bl.a. i EU, og for at instituttet skal være en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt.

Som et ledd i gjennomføringen av statens forbrukerpolitikk på matområdet og statens forpliktelser i forhold til miljøinformasjonsloven, er det også et mål at NIFES har nødvendig uavhengighet, kapasitet og kompetanse på risikofaktorer og ernæringsmessige forhold knyttet til sjømat.

Forskningsaktiviteten til NIFES er delt inn i fire programmer som ivaretar forskning og dokumentasjon fra fôrråvarene til effekter på human helse; trygg og sunn sjømat i et helkjedeperspektiv.

Program for trygg sjømat

I programmet arbeides det for å øke kunnskapen om organiske og uorganiske miljøgifter, tilsettingsstoffer, legemidler brukt i oppdrett, mikroorganismer og parasitter i dyrefôr og sjømat som kan virke inn på fôr og mattrygghet. Interaksjonene mellom uønskede stoffer og næringsstoffer er et viktig forskningsområde. Forskningsresultatene er en viktig del av forvaltningsstøtten til Mattilsynet, Vitenskapskomiteen, Fiskeri- og kystdepartementet og internasjonale fora som EFSA (European Food Safety Authority).

Program for sjømat og helse

Sjømat består av positive komponenter, som omega-3-fettsyrer og vitaminer, men kan også inneholde komponenter med uønsket effekt. Programmet forsker på hvordan sjømat og marine næringsstoffer virker inn på helsen vår. Programmet legger særlig vekt på å få fram interaksjoner mellom de positive komponentene og komponenter med uønsket effekt. Forskningsresultatene er viktig for at nasjonale og internasjonale myndigheter skal kunne gi forbrukerne riktige kostholds- og ernæringsanbefalinger.

Program for akvakulturernæring

I programmet arbeides det med ernæring hos fisk. Det arbeides med alternative fôrråvarer, inkludert genmodifiserte råvarer. Resultater fra forskningen er viktig for nasjonale og internasjonale myndigheter i utformingen av regelverk. Kunnskapen skal også bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av akvakulturproduksjon.

Program for dokumentasjon og overvåking

I programmet overvåkes og dokumenteres nivåer av fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat og fiskefôr, som ligger til grunn for nasjonale og internasjonale myndigheters risikoanalyser. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle nye analysemetoder, som ved aksept kan bli referansemetoder for flere land og institusjoner. Resultatene er viktig for Mattilsynet, Fiskeri- og kystdepartementet, næringsaktører og internasjonale fora, som f. eks. EFSA.

Resultater 2005-2006

Program for trygg sjømat

Matematisk modell for beregning av miljøgifter i oppdrettslaks

Det er mange fremmedstoffer i sjømat som forvaltningen ikke kjenner godt nok. Giftigheten til et stoff kan variere avhengig av hvilken kjemisk form det befinner seg i, og et stoff kan ha en annen kjemisk form i havet enn på land. I tillegg vet man for lite om samvirket mellom fremmedstoffer og næringsstoffer i fisk og mennesker. For å sikre at fremmedstoffene ikke innebærer noen risiko for mattryggheten er det utarbeidet internasjonale grenseverdier for flere fremmedstoffer, men fortsatt er det vitenskapelige grunnlaget for fastsettelse av grenseverdier for en rekke stoffer og deres ulike kjemiske former mangelfullt.

Dioksiner og dioksinliknende PCB er tungt nedbrytbare miljøgifter som akkumuleres i den marine næringskjeden, og som er produsert av mennesker. Fiskeolje fra pelagisk fisk er hovedkilden til dioksiner og dioksinliknende PCB i fiskefôr. Resultater fra NIFES viser at forholdet mellom de ulike kjemiske former av dioksiner og dioksinliknende PCB er forskjellig i fiskefôr og i oppdrettsfisk. Dette skyldes at laksen tar opp og omsetter forskjellige former av disse stoffene fra fôret. NIFES har utarbeidet en matematisk modell som kan forutsi hvor mye dioksiner og dioksinliknende PCB som overføres fra fiskefôr til oppdrettslaks. Modellen kan brukes av oppdrettsnæringen og myndigheter for å produsere trygg mat.

Ny metode finner kveisen i fiskefileten

Parasitter er en av de viktigste kvalitetsreduserende faktorene i fiskerisektoren. Det skaper problemer bl.a. i forhold til eksport. Det er krav om at sjømatvirksomheter gjennomfører stikkprøver for å påvise og fjerne synlige parasitter på fisk som skal brukes til mat. En slik kontroll påviser imidlertid bare 7-10 pst. av kveisen i en fiskefilet. NIFES er kommet langt i utviklingen av en ny, effektiv og rimelig metode som kan påvise 100 pst. av kveisen i fileten. Metoden kan sette en ny standard for pelagisk prosessindustri.

Program for sjømat og helse

Helhetlig vurdering av sjømat som ernæring

Sjømat består både av positive komponenter, som omega-3-fettsyrer, vitamin D, B12, selen, jod med flere, og komponenter med uønsket effekt, som dioksiner, dioksinliknende PCB, kvikksølv, kadmium, bly med flere. Kvikksølv, kadmium og bly fins også naturlig i sjøvann, mens PCB er menneskeskapt. NIFES forsker på gjensidig påvirkning mellom de positive og de uønskete komponentene.

I et forsøk fikk hjertepasienter laks som var fôret med enten ren fiskeolje, en blanding av fiskeolje og vegetabilsk olje eller bare vegetabilsk olje. Hos alle pasientene kunne det påvises positive helseeffekter, og de som spiste fisk med høyest nivå av marine omega-3-fettsyrer fikk flest positive helseeffekter. Problemet er imidlertid at denne fisken også inneholder de høyeste nivåene av fremmedstoffer som PCB og dioksiner. Studien følges opp.

Fordeler med marint omega-3

Det vestlige kostholdet har endret seg vesentlig de siste 100 årene. Vi spiser mer vegetabilske omega-6-fettsyrer og mindre marine omega-3-fettsyrer. Data indikerer at omega-3-fettsyrer kan påvirke psykisk helse positivt.

NIFES arbeider sammen med andre forskningsmiljøer videre med problemstillingen.

Kalsium fra fiskebein som helsekost

Beinskjørhet er en vanlig lidelse i Norge. Kalsium fra fiskebein regnes som en god kalsiumkilde flere steder i verden, men dette er lite dokumentert. Resultat fra forsøk hos NIFES viser at griser absorberte kalsium fra fiskebein renset med enzym merkbart bedre enn kalsium fra kommersielle kalsiumtabletter.

Fiskebeina brukt i forsøket var restprodukter fra oppdrettsindustrien. Hvert år blir 150 000 tonn fullverdig fiskeavskjær degradert til biprodukter i Norge.

Program for akvakulturernæring

Sammensetning av fôr til oppdrettsfisk

Det er forventet at etterspørselen etter sjømat vil øke i årene som kommer. På grunn av hardt pressede villfiskbestander vil økt etterspørsel blant annet dekkes av akvakulturproduksjon.

Knapphet på fiskemel og fiskeoljer gjør at fiskefôr i dag kan inneholde opp til 60 pst. vegetabilske oljer og 65 pst. vegetabilske protein av det totale olje- og proteininnholdet. Fiskefôret påvirker fiskens helse og fiskemuskelens ernæringsverdi. Nye fôrråvarer kan føre til at fisk i oppdrett ikke får tilfredsstilt sine ernæringsbehov.

Tilsetninger av planteolje i fôret gir en planteoljeprofil i laksemuskelen, men man kan skreddersy en marin fettsyreprofil ved å gi et slaktefôr med høyt innhold av marine oljer de siste fem månedene før slakting. Det er også funnet at høye fôrnivåer av planteoljer kan påvirke fiskens helse negativt, eksempelvis ved utvikling av øyeforandringer.

Ved å erstatte fiskemel med krillmel vokser og utnytter laks, ørret, torsk og kveite fôret godt. Fisken utvikler imidlertid diaré dersom krillmengden overskrider ca. 40 pst. fiskemelserstatning. Krillmel har også et høyt nivå av fluor. Foreløpige data frambrakt i samarbeid med Trygg sjømat-programmet tyder imidlertid på at fluor ikke blir avleiret i laksens muskler eller bein, men at andre fremmedstoffer kan utgjøre et potensielt problem for utnyttelse av krill som råvare.

Virkninger av å bruke genmodifiserte råvarer i fôret

Selv om det ikke er lov å dyrke genmodifiserte planter i Norge, gjøres dette mange steder i verden. Genmodifiserte planter er heller ikke godkjent til bruk i fiskefôr i Norge.

I et prosjekt er det funnet forandringer i laksens tarm avhengig av nivået av og type genmodifiserte råvarer i fôret. Det viser seg også at opptaksmønsteret til glukose endrer seg når råvaren er genmodifisert.

Fôr til fiskelarver

De siste årene har det vokst fram produksjon av oppdrettstorsk. I intensiv produksjon er det bare 5-30 pst. av torskelarvene som overlever 70 dager etter klekking. Torskeyngelen kan i tillegg utvikle forskjellige former for deformiteter på larvestadiet på grunn av mangel på viktige næringsstoffer.

Torskelarver i oppdrett spiser rotatorier (hjuldyr). Rotatoriene har lave verdier av jod, mangan, kobber, selen, sink og tiamin. Forskningsmiljøet har lykkes med å anrike rotatorier med vitaminer og jod, slik at torskelarver kan få nok av disse næringsstoffene.

Kveite og piggvar i landbaserte anlegg kan utvikle feilpigmentering. Dette skyldes blant annet ernæring på fiskens larvestadium.

Bruk av stamceller som verktøy

Stamceller er uspesialiserte celler som kan dele seg mange ganger. De er opphavet til spesialiserte celler, som pigmentceller. Vitamin A og fettsyren DHA er med på å bestemme hvilke celler stamcellene skal utvikle seg til i larvens tidlige livsstadier, bl.a. er det vist at feil vitamin A- og DHA-nivå fører til feilpigmentering. NIFES arbeider med å kartlegge hva som vil være riktig mengde og form av vitamin A og fettsyrer, slik at larvene får en normal utvikling. Instituttet har etablert kulturer av stamceller fra fosterstadier til piggvar, torsk og kveite.

Stamceller er et viktig verktøy for å finne mekanismer bak interaksjonene mellom næringsstoff og fremmedstoff. Verktøyet brukes nå i alle forskningsprogrammene hos NIFES.

Program for dokumentasjon og overvåking

Hvert år landes og eksporteres det flere millioner tonn villfisk og oppdrettsfisk her i landet. God dokumentasjon av sjømat er viktig for å opprettholde tillit hos forbrukerne. NIFES overvåker og kartlegger innholdet av fremmedstoffer i fiskefôr, fisk og fiskeprodukter regelmessig. Regelmessigheten varierer avhengig av art, tidstrender, antall prøver, posisjon og økonomisk verdi.

Rent vann er en av forutsetningene for å kunne produsere trygg sjømat. Overvåking av fremmedstoffer er også viktig, både i forhold til trygg mat og for å kunne følge utviklingen i miljøet over tid.

Forvaltningen bruker resultatene til å vurdere om sjømaten er trygg å spise. Resultatene er tilgjengelig for allmennheten på NIFES` hjemmeside via Sjømatdata.

I 2005 meddelte russiske myndigheter at de hadde funnet svært høye verdier av bly og kadmium i norskimportert oppdrettslaks og -ørret. Som et resultat av dette ble all import av norsk fersk fisk til Russland stoppet. Flere bedrifter opplevde tap i omsetning og permitteringer, og omdømmet til norsk fisk kan ha blitt svekket.

Norske myndigheter kunne vise til overvåking hos NIFES helt tilbake til 1995 som viser at oppdrettslaks ligger godt under EUs grenseverdier for bly og kadmium.

Nederlandske myndigheter har funnet nivåer av kvikksølv i blåkveite som oversteg EUs øvre grenseverdi et parti russisk fanget blåkveite. Fisken var fanget i Barentshavet i februar 2006. På denne bakgrunn analyserte NIFES kvikksølvinnholdet i blåkveite fra norske havområder. Mattilsynet har på bakgrunn av resultatene konkludert med at norsk blåkveite er sunn og trygg å spise.

Prioriteringer for 2007

NIFES skal gjøre forskningsresultatene tilgjengelige for andre nasjonalt og internasjonalt gjennom internasjonale tidskrifter på høyt faglig nivå, og gjennom undervisning og populærvitenskapelige kanaler.

Som ledd i oppfølgingen av forvaltningsplanen for Barentshavet skal overvåking av fremmedstoffer i økosystemet styrkes ved samordning og mer systematisk prøvetaking. NIFES og Havforskningsinstituttet skal samordne sine ressurser for bedre utnyttelse av samlet kapasitet.

Sjømat har relativt høye bakgrunnsnivåer av flere miljøgifter i forhold til andre matvarer, bl.a. kadmium, bly og dioksiner, som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Resultatene vil bli publisert i Sjømatdata på internett. Det foreslås å øke bevilgningen til NIFES reelt med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer i Barentshavet.

Det er opprettet et overvåkingsprogram for parasitter i pelagisk fisk, som i 2007 utvides til også å omfatte oppdrettsfisk. NIFES vil fortsette å forske på effektene av fremmedstoffer i sjømat.

Det prioriteres å forske på interaksjoner mellom de positive næringsstoffene selen og marine omega-3-fettsyrer og negative effekter av metylkvikksølv i relasjon til mental helse og livsstilssykdommer, i tillegg til effekter på utvikling og adferd. Videre vil det bli arbeidet med å dokumentere ernæringsmessige forhold knyttet til sjømat som for eksempel forholdet mellom omega-6 og marine omega-3-fettsyrer, sjømatens betydning for beinhelse og samspillet mellom fiskeproteiner og marine omega-3-fettsyrer. Dette er et viktig bidrag til en helhetlig rådgivning, og for at nasjonale og internasjonale myndigheter skal kunne gi forbrukeren riktige kostholds- og ernæringsanbefalinger.

Det prioriteres videre arbeid med stamceller som verktøy for å finne mekanismer som beskriver hvordan næringsstoffene vitamin A og fettsyren DHA virker og interagerer med fremmedstoffet metylkvikksølv. Det vil bli prioritert å finne markører for differensiering av celler til pigmentceller, og metoder for funksjonell genomforskning vil tas i bruk i samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere.

Forskningen på alternative fôrråvarer vil bli prioritert. Hittil har enten fiskemel eller fiskeoljedelen av fôret vært byttet ut, og effekter av den ene komponenten er vurdert alene. I EU-prosjektet AquaMax vil både fiskemel og fiskeoljedelen av fôret byttes med alternative planteråvarer, og samspillseffektene mellom protein og fett kan derfor undersøkes. Forskningen på bruk av genmodifiserte råvarer vil fortsatt være prioritert i 2007.

Arbeidet opp mot EUs 7. rammeprogram vil fortsette.

Innledning

Kapitlet omfatter Norges forskningsråd, Veterinærinstituttet, tilskudd til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og tilskudd til utviklingstiltak.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap som er en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten innenfor marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forskning.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til Norges forskningsråd skal bidra til

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig høsting av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Resultater 2005-2006

Programstrukturen innen marin forskning ble lagt om fra og med 2006. De tidligere programmene rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet hadde programperiode 2000-2005. En vesentlig del av Fiskeri- og kystdepartementets midler til Forskningsrådet har i denne perioden vært kanalisert gjennom programmene Bioteknologi i primærnæringene, Fiskeriteknologi, Havbruk – produksjon av akvatiske organismer, Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE), Marked og samfunn og Næringsmidler. Sluttrapporter og andre sluttpublikasjoner for disse programmene er utarbeidet, og flere av programmene har arrangert sluttkonferanser. Det er gjennomført et omfattende arbeid for å etablere og sette i gang nye programmer for primærnæringene og avledet virksomhet. Programplaner og programstyrer for de fire nye programmene HAVBRUK - en næring i vekst, Havet og kysten, Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land og Areal- og naturbasert næringsutvikling var klare i løpet av våren 2005, og programmidler ble utlyst gjennom flere utlysingsrunder høsten 2005.

Det er lagt stor vekt på å utnytte midlene over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i synergi med andre offentlige og private midler. Midler fra departementet er brukt til å finansiere tolv forskningsprogrammer. Alle programmene hadde i tillegg finansiering fra andre departementer eller fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

I 2005 ble om lag 38 mill. kroner bevilget til brukerstyrte prosjekter innenfor forskningsprogrammene, det vil si prosjekter i kontrakt med bedrifter og organisasjoner i fiskeri- og havbruksnæringen. Denne bevilgningen utløste en bevilgning på om lag 82 mill. kroner fra andre kilder, hovedsakelig fra næringen selv, slik at totalt prosjektomfang for de brukerstyrte prosjektene var om lag 120 mill. kroner. Også Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i kontrakt med FoU-institusjonene – universiteter, høgskoler og institutter – utløser forskningsmidler fra andre kilder. Dette er vesentlig offentlige midler bevilget av flere departementer direkte til institusjonene, men også mindre beløp fra næringslivet.

Marked

Fiskerirettet markedsforskning har hatt høy prioritet, med vekt på temaene organisasjon og ledelse, markedsadgang og markedsutvikling. Det har vært utlyst særskilte midler til globale marine problemstillinger, særlig knyttet til handelsregimer for fisk. Fortsatt kompetanseoppbygging er prioritert, og det er disponert midler til kurs og stipendiatoppfølging for å bedre tilretteleggingen av studietilbudet for forskerrekrutter innenfor markedsforskningen. Det har vært lagt vekt på å engasjere næringen i markedsforskningen, og det har vært igangsatt flere brukerstyrte prosjekter.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• En åpen dør til det kinesiske markedet? Senter for Næringslivsforskning (SNF) har analysert sjømatproduksjonen i Kina, og vist at det er sterk vekst i innenlandsk etterspørsel etter sjømat. Fortsatt vekst i samme tempo som nå indikerer et ressursbehov på inntil 30 millioner tonn pr. år innen 2020. Kina synes ikke å kunne møte veksten i etterspørsel ved å øke sjømatproduksjonen med egne fiskeressurser. Veksten i oppdrett av akvatiske organismer hemmes også av sterk forurensing. Etterspørselen etter norsk fisk vil høyst sannsynlig øke i landet. Dette kan også ha konsekvenser når det gjelder konkurransen fra Kina i de internasjonale markedene.

Produkt-, teknologi og prosessutvikling

Det er satt i gang prosjekter for å utvikle nye, unike emballasje- og distribusjonsløsninger for sjømat og for å øke foredling og eksport av fersk norsk sjømat. For havfiskeflåten er det startet arbeid med ny teknologi og nye prosesser for foredling og utvikling av nye produkter. Det er videre startet opp prosjekter for å finne nye sammensetninger av alginat og komponenter til bruk i mat for å øke utnyttelsen i næringsmiddelindustrien. Andre prosjekter har tatt for seg superkjøling av laks og hvitfisk, og nye pakkemetoder som inkluderer bruk av modifisert atmosfære i emballasjen for å øke holdbarheten av sjømat. Det har vært arbeidet med teknikker for å påvise opprinnelse og sporbarhet for fisk, og for å optimalisere nye og produkttilpassede konserveringsmetoder. Forskning som vil bidra til å øke den industrielle foredlingsgraden gjennom økt utnyttelse av biprodukter, bifangst og avfall er prioritert. Det er videre bevilget midler til et nytt prosjekt om foredling av marine oljer, inkludert selolje. Prosjektet viderefører tidligere forskning som har vist positive effekter av bruk av selolje som kosttilskudd.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Bruk av fiskegelatin i stedet for gelatin fra dyr: Etter debatten om overføring av prionsykdommer fra dyreprodukter, er det undersøkt om det kan lages fiskegelatin med gode fysikalske egenskaper. Produksjon av fiskegelatin er en mulighet til å utnytte avfall fra norsk fiskeindustri i verdiskaping for næringen. Det har vært problematisk å få riktig smeltepunkt i slik gelatin. Institutt for bioteknologi ved NTNU har nå kommet fram til nye produksjonsbetingelser og blandingsforhold av fiskegelatin og andre stoffer som gir fiskegelatinprodukter som kan skreddersys for bruk i næringsmiddelindustrien. I tillegg har slike produkter stort potensial som film til bruk i kapsler og kosmetikk. Prosjektet blir nå videreført i samarbeid med Probio i Tromsø og BIOlink i Sandfjord.

Trygg sjømat

Det er arbeidet med en modell for å kunne forutsi innhold av dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk når innholdet av disse fremmedstoffene i fiskefôret er kjent, og med å utvikle analyseverktøy for å undersøke opptak og omsetning av syntetiske antioksidanter i laks. Det er videreført prosjekter for bedre kjøleprosesser, bedre og sikrere kvalitet av sjømat og for å kartlegge naturlig forekomst av de viktigste gruppene av sykdomsfremkallende og kvalitetsforringende mikroorganismer i sjømat. Sporbarhet og antibiotikaresistens har vært sentrale tema, og betydningen av informasjon og dokumentasjon for forbrukertillit til sjømat er studert. Det er under utvikling en genetisk metode for identifisering og kvantifisering av fisk og sjømat. Metoden vil kunne brukes til kontroll av matvarer og sikre at forbrukeren får det varedeklarasjonen lover. Det er startet opp et nordisk prosjekt for å få fram ny kunnskap for å forebygge og kontrollere for bakterien Listeria monocytogenes i produksjonskjeden for marine næringsmidler. Det er også startet opp nye prosjekter innenfor forskning på omega-3-fettsyrer og laks med økt innhold av vitamin D. Virusforskning innenfor sjømat samt forskning om algetoksiner er videreført.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Økt kunnskap om trygg sjømat: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har økt sin kunnskap på dette området. De har definert sjømatprodukter som i noen tilfelle kan inneholde for høye verdier av uønskede fremmedstoffer som PCB, dioksiner, kadmium, arsen og bromerte flammehemmere. De har forbedret flere metoder for måling av slike fremmedstoffer, og har etablert en modell for å kunne forutsi nivåene av dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk når nivåene av disse fremmedstoffene i fiskefôret er kjent. Dette er svært viktig mht. risikovurdering ved overføring av uønskede stoffer fra fôr til fisk, spesielt for Norge som er en nasjon som både spiser og eksporterer mye oppdrettsfisk. Prosjektet har blitt utført i samarbeid med et større EU-prosjekt Researching Alternatives to Fish Oils in Aquaculture (RAFOA) for best mulig utnyttelse av ressursene.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljøet

Arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet og økt sikkerhet i bestandsvurderingene er videreført. Det er satt i gang et arbeid for å endre modellen som brukes ved beregning av kvoter til vågehvalfangst slik at det biologiske grunnlaget gjenspeiles på en riktig måte. Det har vært gjennomført telletokt for vågehval. Forskningssamarbeidet med Grønland er fulgt opp, og Norges forskningsråd har ivaretatt koordinering og kvalitetssikring av prosjektene innenfor dette samarbeidet. Det er videreført flere prosjekter knyttet til kystsonen, innen areal- og brukerkonflikter, og planmodeller for bærekraftig forvaltning og harmonisering av de institusjonelle prosessene. Det har også pågått arbeid for å utvikle mer kompetanse om rettslige problemstillinger innenfor kystsoneforvaltning knyttet til henholdsvis oppdrett og havbeite og forvaltning av kystsonen og til rettsstillingen for private rettigheter i møte med offentlige reguleringer.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Fremmede arter i norske farvann: Sammen med et nettverk av nasjonale og internasjonale forskningsgrupper har Akvaplan-Niva undersøkt introduksjoner og overføringer av fremmede arter fra shipping og maritimt relaterte kilder i Norge. Introduksjon av organismer er en hendelse med lav sannsynlighet, men med høy potensiell kostnad. Med økt internasjonal handel kan organismer overføres til nye områder for eksempel via ballastvann. Den største trusselen mot Nord-Norge knyttet til introduksjon av arter fra ballastvann er giftige blågrønnalger og oppblomstring av disse.

Havbruk

Forskning knyttet til nye arter, alternative fôrressurser, miljøeffekter av havbruk, produksjonsbiologi og produksjonsteknologi er videreført. En rekke prosjekter er avsluttet i 2005, blant annet prosjekter knyttet til intensiv yngelproduksjon av torsk og kveite og prosjekter om nye fôrressurser. Resultatene gir grunnlag for forbedrede tiltak og for videre forskning. Materialet som forelå fra arbeidet med Foresight-prosjektet Havbruk 2020 er lagt til grunn for prioritering av nye tiltak. Med bakgrunn i ekstra midler fra Fondet for forskning og nyskaping er det satt i gang noen større prosjekter med tverrfaglig samarbeid. Det er satt i gang et nytt prosjekt for å studere hvordan og hvorfor torsk rømmer fra merdene, et prosjekt om etisk slaktelinje for torsk og et prosjekt som vil gi bedre grunnlag for å hindre begroing på oppdrettsanlegg. Det er videre startet opp nye prosjekter innenfor avl og genetikk på torsk og laks, samt nye prosjekter om forskning på alternative fôrressurser. Flere bedrifter har satt i gang brukerstyrte prosjekter, blant annet om uttesting og kommersialisering av lysregimer hos torsk, jerntoksisitet i settefiskanlegg og tørrlagring av levende blåskjell.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Krill og amfipoder kan erstatte fiskemel som proteinkilde i fiskefôr: Forsøk med fôrråstoff fra nye marine kilder har vist at mel fra krill og amfipoder kan erstatte fiskemel som proteinkilde til laks, torsk og kveite. Laks og torsk som er fôret med krillmel kommer like godt ut i kvalitetstester som fisk fôret på fiskemel. Dagens begrensninger ligger først og fremst i kunnskap om økologiske forhold ved bruk av krill og plankton, utvikling av en lønnsom fangst, og i å løse en del utfordringer knyttet til høyt innhold av uønsket stoff som kan forekomme i mel fra krill og amfipoder. Verken kveite eller torsk opplever negative effekter ved å få tilført store mengder krill i fôret. På grunnlag av dette og tidligere studier konkluderes det med at fluorinnholdet i disse alternative fôrkildene ikke hindrer eller er en begrensende faktor når det gjelder produksjon av fôr til oppdrettsfisk i saltvann.

Fiskehelse og fiskevelferd

Forskning om virussykdommer (ILA, IPN og PD) er aktuelle tema innenfor fiskehelseforskningen. Flere prosjekter om dette er avsluttet, og resultatene fra denne forskningen har gitt sikrere og raskere diagnostikk og bedre grunnlag for tiltak mot sykdommene. Lakselus er fortsatt et problem i oppdrett. Et flerårig prosjekt om lakselus er avsluttet. Resultatene tyder på at det er mulig å utvikle en vaksine mot lakselus. Immunologi og vaksinologi er også prioriterte tema innenfor fiskehelseforskningen, og flere større prosjekter er videreført. Det er igangsatt nye prosjekter knyttet opp mot ”nye” fiskesykdommer som hjerte-, skjelett-, muskel- og gjellebetennelse. Innenfor fiskevelferd er det gjennomført prosjekter knyttet til forskning om ryggdeformiteter og andre former for misdannelser både hos laks og andre arter. Kunnskap fra denne forskningen vil ha betydning både for omdømmet og for økonomien i oppdrett. Forskningsresultatene har også bidratt til at norske miljøer har sentrale posisjoner i et større europeisk prosjekt innenfor temaet. Et større strategisk instituttprogram om velferd hos oppdrettsfisk er avsluttet.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Settefiskanlegg er viktige med hensyn til overføring av IPN:Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) er et av de største helseproblemene i norsk oppdrettsnæring i dag. Studier av IPN har vist at settefiskanlegg er viktige med hensyn til overføring av IPN-virus. De virusgenotypene som fisken infiseres med i ferskvannsfasen finnes igjen etter sjøsetting, selv om fiskegrupper fra ulike settefiskanlegg blandes. Det er også påvist at omfanget av IPN-virus er avhengig av genotype, og det ser ut til at stammer med stor evne til å framkalle sykdom har raskere spredningsprofil i en populasjon enn varianter med mindre evne til å framkalle sykdom. Som en konsekvens av dette kan det synes som at gjenopptreden av IPN etter sjøsetting er en reaktivering av en smitte som fisken har pådratt seg i ferskvannsfasen.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

FoU-aktivitetene har vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområder innenfor trafikkovervåking og navigasjonssikkerhet, redusert miljøbelastning og flyt av gods og informasjon i intermodale transportsystemer, herunder sjøtransport.

Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) har igangsatt flere prosjekter innenfor temaene transport av farlig gods, samfunnssikkerhet samt opplevelse av transportrisiko og endringsprosesser. Et prosjekt tar sikte på utvikling av metodikk for risikoanalyse i sektorene jernbane, luft og sjø. Et annet prosjekt er rettet mot å utvikle egnede risikostyringsverktøy som kan brukes av de ulike aktørene med ansvar for transport av farlig gods. Resultatene vil være relevante for vurdering av overføring av gods fra vei til sjø og bane. Programmet Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner (MAROFF) har støttet prosjekter som gjelder trafikkovervåking for sikkerhet og miljøvern og effektive havner for å knytte land og sjøtransport bedre sammen, og flere slike prosjekter er avsluttet. Gjennom et prosjekt om innovativ bruk av AIS-data bidrar Kystverket til at skipsfarten kan få full nytte av det kystdekkende AIS-nettverket. Program for tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) har i samarbeid med MAROFF startet opp prosjektet ”Virtual Integration of Terminal Services and Resources” (VITSAR) med Trondheim havn som kontraktspartner.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• SAFESHIP: Dette var et brukerstyrt prosjekt mellom kompetansebedriftene LMG Marin AS og Det norske Veritas (DnV), tre skipsrederier og to store vareeiere. Prosjektet har utviklet en risikoledelsesmetode for intermodal transport der skipstransport inngår som et viktig ledd i transport- og verdikjeden. Metoden behandler kommersiell risiko, miljørisiko og sikkerhetsrisiko, og den er anvendt og verifisert på fem realistiske cases utviklet av rederiene og vareeierne. LMG Marine AS bruker kompetanse fra prosjektet i EU-prosjektet LOGBASED der de er koordinator. Prosjektet forventes å styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom strukturert forretningsutvikling hos prosjektdeltakerne, og ved salg av tjenester fra LMG Marine og DnV til rederier og vareeiere. På sikt kan dette bidra til at mer last blir overført fra vegtransport til sjøtransport i Norge og Europa.

Basisbevilgninger

Norges forskningsråd har i 2005 hatt basisbevilgningsansvar for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Instituttenes driftsinntekter kommer fra ulike kilder og det er betydelige forskjeller mellom instituttene. Figuren nedenfor viser fordelingen av driftsinntektene for instituttene i 2005.

Figuren viser at Fiskeriforskning har forholdsmessig den største basisbevilgningen gjennom Forskningsrådet, og at instituttet samtidig er det eneste som får bevilgning direkte fra departementet knyttet til bestemte forskningsoppgaver. Norconserv har den største andelen oppdragsinntekter fra næringslivet, mens SINTEF Fiskeri og havbruk har de største andeler av inntekter fra utlandet, oppdragsinntekter fra offentlig forvaltning og oppdragsinntekter fra Forskningsrådet.

Forskerrekruttering

Gjennom en prioritering av forskerrekrutteringen de siste årene har antallet forskerrekrutter innenfor fiskeri- og havbrukssektoren som Norges forskningsråd finansierer vært økende. Det ble i 2005 finansiert i alt 174 årsverk doktorgradsstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, mens det ble finansiert 158 årsverk i 2004. Kvinneandelen var 48 pst., den samme som i 2004. Det ble i 2005 finansiert 109 årsverk postdoktorstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, mens det ble finansiert 85 årsverk i 2004. Kvinneandelen var på 39 pst. Det ble avlagt 32 doktorgrader i 2005, herav 13 kvinner og 19 menn.

Fondet for forskning og nyskaping

Avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping har gitt mulighet til å etablere sentrale nye ordninger som Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Fondet har også bidratt til å styrke programmer og ordninger som i første rekke er finansiert fra andre kilder, for eksempel Forskningsrådets Store programmer.

Fondsavkastningen for 2005 var på 640,5 mill. kroner. Noe under halvparten av avkastningen gikk til de tematiske satsingene i forskningsmeldingen. Satsingen på marin forskning var om lag 140 mill. kroner. Innenfor SFF-ordningen har tre av sentrene (Aquaculture Protein Centre, Bjerknes Centre for Climate Research og Ships and Ocean Structures) en betydelig andel marin forskning. Dette gjelder også innenfor satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE), og innenfor de store programmene HAVBRUK og NORKLIMA. Andre marine satsinger i 2005 var innenfor næringsrettede kompetansefelt og bioprospektering. Det ble også gitt støtte til SARS-senteret i Bergen.

Prioriteringer 2007

Det skal legges til rette for at Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar for både den grunnleggende, strategiske og den brukerstyrte forskningen innenfor departementets ansvarsområde blir godt ivaretatt. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmer og virkemidler er også viktig. I tillegg er det nødvendig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke hører under Fiskeri- og kystdepartementet.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor departementets ansvarsområde. Midlene skal styrke den kystbaserte FoU-aktiviteten i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets strategier i særlig grad knyttet til aksen Bergen - Tromsø.

For å stimulere til økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram er det etablert en ordning som gjør at institutter som får godkjent prosjekter i EU får nasjonal støtte til Integrerte prosjekter og Målrettede prosjekter. Ordningen videreføres i 2007.

I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang prosesser for å følge opp regjeringens strategi for forskningssamarbeid med Nord-Amerika. Departementet vil sammen med Norges forskningsråd følge opp arbeidet som ble igangsatt i 2005.

Det er satt i gang et norsk-indisk prosjekt innen vaksineforskning. Som en oppfølging av dette samarbeidet avsettes det 20 mill. kroner i 2007 til vaksinerelatert forskning innen dyre- og fiskevaksiner på kap. 1023 post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd.

Fra og med 2006 er hoveddelen av forskningen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren og finansiert gjennom Norges forskningsråd organisert i fire programmer:

• Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

• Areal- og naturbasert næringsutvikling - AREAL

• HAVBRUK – en næring i vekst

• Havet og kysten.

I tillegg inngår aktiviteter med relevans for fiskeri- og havbrukssektoren i andre programmer i Forskningsrådet, herunder flere av de store programmene og kommersialiseringsprogrammet FORNY.

De prioriterte programmene og satsingsområdene i 2006 videreføres i 2007.

Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene skal prioriteres. Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar er dette særlig aktuelt innenfor forskningsprogrammene Havet og kysten, HAVBRUK – en næring i vekst, NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge og Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF).

Innenfor den økte avkastningen fra forskningsfondet i 2007 er Det internasjonale polaråret (IPY), temaene Mat og Hav og brukerstyrt forskning og innovasjon prioriterte områder.

Nærmere omtale av forskningsprogrammer

Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (2006-2011)

Programmet skal styrke innovasjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnretning for norsk matproduksjon i hjemmemarkedet og det internasjonale markedet. Programmet skal også bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sine risikovurderinger, og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk. Programmet dekker hele verdikjeden fra markedene til primærproduksjon, og skal bidra til effektivisering og nye prosesser og produkter med høy markedsverdi. Dokumentasjon av marin sjømat som trygg og helsefremmende står i fokus. Tematisk inkluderer programmet satsingsområdene Markedsforskning, Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap, Produksjons-/prosessteknologi og logistikk, Konkurransedyktig råvareproduksjon, Helse- og livskvalitet knyttet til mat samt Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen.

Areal- og naturbasert næringsutvikling - AREAL (2006-2011)

Programmet har som hovedmål å utvikle

• kunnskap som er til nytte for næringsetablerere innenfor primærnæringene med fokus på å fremme tilleggsnæringer og bidra til innovasjoner

• kunnskap for andre næringsaktører som bidrar til viktig relasjonsbygging og som styrker tjenesteproduksjon i blågrønn sektor

• kunnskap for fiskeri, havbruk og landbruk samlet når det gjelder handelspolitikk, næringspolitikk og offentlig virkemiddelbruk.

Programmet har to temaområder. Området ”Arealressurser, innovasjon og næringsutvikling” dekker hele verdikjeden og er rettet mot aktørene i markedet og samfunnet og fokuserer på arealer og landskap som næringsgrunnlag, markedsrettet produksjon, samt på organisering, kompetanse og ledelse. Området ”Næringspolitikk og offentlige virkemidler” har fokus på den offentlige sektors rolle som regulerende og stimulerende instans for ulike typer næringsvirksomhet innenfor fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk og reiseliv. Utviklingen i internasjonal handelspolitikk og i internasjonale markeder gir økt behov for ny kunnskap for politikkutforming. Dette prioriteres av programmet.

HAVBRUK – en næring i vekst (2006-2015)

Programmet er ett av Forskningsrådets sju Store programmer, og er en videreføring av tidligere havbruksprogram og andre havbruksrelaterte prosjekter. Programmet har som mål å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for en markedsrettet, miljø- og ressursvennlig produksjon av akvatiske organismer i hele verdikjeden fram til markedet. Dette inkluderer kunnskap for å videreutvikle oppdrett av laksefisk, og for å utvikle kommersiell produksjon av andre arter. Programmet innbefatter satsingene produksjonsbiologi, produksjonsteknologi, fôr og ernæring, helse, nye arter og bærekraft. Foresight-analysen av norsk havbruk er et viktig grunnlag for programmet.

NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge (2004-2013)

Programmet er ett av Forskningsrådets sju Store programmer, og skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Viktige problemstillinger er forbedring av prognoser for framtidens klima, klimaendringer og konsekvenser i nordområdene, koblinger mellom hav, atmosfære og land, effekter på økosystemer og samfunnsmessige virkninger av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, fiskeriforvaltning og -politikk, samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring er fokusert i programmet.

Havet og kysten (2006-2015)

Programmet skal framskaffe ny kunnskap om havets økosystem samt utvikle teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning, herunder nordområdene. Menneskelig påvirkning gjennom forurensing utenfra, gjennom akutte utslipp eller tilsig fra deponier eller forurensede sedimenter, langtidsvirkninger av utslipp fra petroleumsvirksomheten, introduserte og/eller giftige arter, samt effekter av fiskerier og konsekvenser av arealbruksendringer blir fokusert. Økosystemtilnærming er i fokus i programmet. Programmet består av fem delprogrammer (Marine økosystemer, Økosystempåvirkning, Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, Forvaltning og konfliktløsning samt Grunnlag for verdiskaping) og to tverrgående aktiviteter (Metoder, modeller og teknologi samt Forskningssamarbeid).

Kommersialisering

Program for kommersialisering av FoU-resultater (FORNY) er det eneste landsdekkende virkemidlet overfor universiteter, høgskoler og FoU-instituttene for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. FORNY har i perioden 1996-2005 bidratt til ca. 390 kommersialiseringer fra norske FoU-miljøer. Det er spesielt i forbindelse med prosjektutvikling og verifisering av teknologiske konsepter at midler fra Fiskeri- og kystdepartementet spiller en viktig rolle. Prosjekter hvor teknologien er utprøvd har større potensial for å lykkes, og dette gjelder i særlig grad marin sektor.

Andre programmer og satsinger innen marin og maritim sektor

Biologisk mangfold (1998-2007) har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. Flere marine problemstillinger er sentrale i programmet, og disse vil bli videreført i Havet og kysten. For øvrig vil programmet bli faset inn i et nytt Miljøforskningsprogram (Miljø 2015) i løpet av 2007.

Programmet Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) avsluttes i 2006. Aktiviteter i programmet videreføres i regi av Norges forskningsråd på en hensiktsmessig måte.Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2007) skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet samt styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi.

Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) (2002-2009) skal bidra til å øke lønnsomheten, konkurransekraften og veksten i maritim sektor og omfatter blant annet forskning og innovasjon rettet mot sjøtransport av fisk, havbruksteknologi og fiskefartøy- og brønnbåtteknologi.

Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2002–2007) dekker virksomhet i alle transportgrener, inkludert sjøtransport. Alle typer konsekvenser av ulykker skal inkluderes, herunder også miljøskader og risiko for å bli skadet ved ulykker.

Strålevern og radioaktiv avfallshåndtering videreføres også i EUs 7. rammeprogram, og har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for bedre beskyttelse mot stråling.

Forskerrekruttering

Høyt kvalifisert personale er en forutsetning for å løse de utfordringene primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustrien står overfor. Vedlikehold og videreutvikling av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innenfor fiskeri- og havbrukssektoren har derfor høy prioritet. Forskerrekruttering finansiert av Forskningsrådet rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren vil i 2007 finne sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller instituttenes basisbevilgninger. Noe av rekrutteringen vil også skje gjennom virkemidlet frie prosjekter.

Basisbevilgninger

Strukturen for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene videreføres uendret i 2007 i påvente av oppfølgingen av St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning når det gjelder nytt finansieringssystem og tildelingsregime for basisbevilgninger til instituttene og nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Veterinærinstituttet er et forskningsinstitutt innen dyre- og fiskehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrhygiene. Instituttet er organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Veterinærinstituttet er fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskehelse. Med sin kompetanse skal instituttet bidra til at Fiskeri- og kystdepartementet når sine mål om en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.

Oppgavene innen dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet finansieres over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Oppgavene til forvaltningsstøtte innen fiskehelse og sjømattrygghet finansieres over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Veterinærinstituttet har nasjonalt ansvar for diagnostikk, beredskap og referansefunksjoner når det gjelder fiskesykdommer, og skal bistå med overvåking og rådgiving i forhold til sykdoms- og helsesituasjonen innenfor akvakultur og ville akvatiske bestander.

Veterinærinstituttet skal ha en grunnleggende kompetanse og erfaring innen patologi, mikrobiologi, epidemiologi og andre deler av infeksjonsmedisinen, og skal ha tilgang på laboratorie- og forsøksfasiliteter med sikte på forutseende beredskap og for å kunne fylle disse funksjonene.

Resultater 2005-2006

Veterinærinstituttets sammenstilling av resultatene av egne diagnostiske undersøkelser i 2005 og rapporter fra fiskehelsetjenestene viser svært få tilfeller av bakteriesykdommene furunkulose, kaldtvannsvibriose og klassisk vibriose. Disse infeksjonene holdes under kontroll gjennom vaksinasjon. Vintersår ansees å være viktigste årsak til antibiotikabehandling av laks, men effekten av slik behandling varierer, og vaksinene mot sykdommen har usikker effekt. Lidelsen har også konsekvens for fiskevelferden.

Antallet nye tilfelle av infeksiøs lakseanemi (ILA) og pankreassyke (PD) var noe lavere enn foregående år, men sistnevnte sykdom ser ut til å ha etablert seg i nye områder (Rogaland og Finnmark). En mulig årsak er at levende fisk transporteres over lange avstander i forbindelse med omsetning. Andre sykdommer med antatt virusårsak, som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og ”hjertesprekk” (CMS) ser ut til å øke. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) meldes fra et stort antall oppdrettsanlegg, og er fortsatt en viktig tapsfaktor i næringen.

Parasitter har fortsatt stor betydning som årsak til fiskesykdommer. Tiltakene mot lakselus har vist god effekt, og har ført til nedgang i gjennomsnittlig antall påviste parasitter. Gyrodactylus salaris er ikke påvist i nye vassdrag, men er funnet på nytt i to elver som var rotenonbehandlet tidligere. Den nye behandlingsmetoden basert på tilsetning av aluminiumssalter i vannet er tatt i bruk i Lærdalselva, og erfaringene så langt er gode.

Krepsepest ble på nytt påvist hos ville bestander av edelkreps i Glomma- og Haldenvassdraget i 2005. Disse vassdragene har vært regnet som fri for sykdommen i flere år etter å ha vært infisert tidligere. I forbindelse med de nye utbruddene ble soppen som er årsak til krepsepest identifisert for første gang i Norge ved bruk av en nyutviklet molekylærbiologisk metodikk, og ved mikrobiologisk dyrking.

Svulster er generelt svært sjeldne hos oppdrettet fisk i Norge, men i 2005 ble ondartede tarmsvulster med spredning til andre organer påvist hos laks og regnbueørret fra enkelte stamfisklokaliteter. Det arbeides med å klarlegge mulige årsaksforhold. Kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) ble funnet i forhøyede konsentrasjoner i fôret som fisken hadde fått, men uten at det har vært mulig å fastslå en sammenheng med forekomsten av svulster. Effekten på tarmen med økt bruk av vegetabilier i fôret er et annet spørsmål som utredes.

Bakteriesykdommer har større betydning hos oppdrettet marine fisk enn hos laksefisk, og en ny bakterieinfeksjon hos torsk, forårsaket av en Francisella-art, ble beskrevet for første gang. Sykdommen fører til kroniske betennelsesknuter i indre organer. Vibriose hos torsk er den viktigste bakterieinfeksjonen, og sykdommen er trolig hovedårsaken til at det benyttes relativt mer antibiotika til denne fiskearten. En vibrio-art som kan oppfattes som en Stillehavsart ble påvist for første gang i Norge i 2005. Atypisk furunkulose påvises både hos torsk, kveite og steinbit.

Kunnskapen om helsen til norsk oppdrettsfisk er i stor grad basert på passiv overvåking som følge av undersøkelser ved sykdomsutbrudd. I 2006 startet Veterinærinstituttet arbeidet med å utvikle et offentlig system for å overvåke helse- og sykdomssituasjonen hos oppdrettsfisk, basert på systematisk innsamling og sammenstilling av helsedata fra anlegg via ulike registre.

Målrettet overvåking av alvorlige smittsomme sykdommer 1 dokumenterer fortsatt fravær av disse. Et nytt overvåkingsprogram for bakteriell nyresyke hos laksefisk er igangsatt i 2005. Disse overvåkingsprogrammene gjennomføres i Mattilsynes regi. Veterinærinstituttet har gitt faglig støtte til planlegging og gjennomføring.

Prioriteringer 2007

Den faglige aktiviteten innen fiskehelse, sjømattrygghet og fôrhygiene videreføres i 2007. Veterinærinstituttet skal være ledende nasjonal og internasjonal kunnskapsleverandør innen fiskehelse. I motsetning til innen landdyrhelse, må kunnskapen på dette feltet i stor utstrekning utvikles nasjonalt. Kompetansen innen kjerneområdene skal utvikles basert på egen forskning og forskning ved andre nasjonale og internasjonale forskningsinstitutter. Særlig skal samarbeidet med Havforskningsinstituttet og NIFES utvikles.

Som nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium for diagnostikk av fiskesykdommer må Veterinærinstituttet sørge for kvalitetssikringssystemer for håndteringen av de diagnostiske prøvene.

I forbindelse med Mattilsynets gjennomgang av sykeliste og implementering av nytt fiskehelseregelverk i EU/EØS, vil Veterinærinstituttets utvikle og innrette sin kompetanse slik at de kan bistå Mattilsynet i arbeidet med å lage tiltaksplaner for sykdommer. Viktige elementer vil være å definere realistiske mål for kontrollen med de enkelte sykdommer, hvilke tiltak som er nødvendige, men også tilstrekkelige, for å nå målene. Dette vil kunne innbære tiltak både for å forebygge, overvåke og bekjempe spredning innenfor smittede områder, men også til områder hvor sykdommen (eller smitten) ikke er registrert.

Arbeidet med utvikling og etablering av et offentlig system for overvåking av helse- og sykdomssituasjonen hos oppdrettsfisk videreføres. Systemet skal både kunne gi en statusbeskrivelse og beskrive en utvikling over tid med hensyn til sykdom og helserelaterte tapsfaktorer i norske fiskeoppdrettsanlegg.

Utviklingen i oppdrettsnæringen preges av større mangfold når det gjelder arter. Dette skaper nye utfordringer for den kunnskapsmessige beredskapen. De nye sykdommene innen oppdrett av torsk og andre marine arter krever oppbygging av kompetanse innen mange områder som grunnlag for bekjempelse, kontroll og forebyggende tiltak.

Arbeidet med å utvikle kunnskap med sikte på å bekjempe og forebygge gyrodaktylose, krepsepest og andre lignende sykdommer hos ville akvatiske organismer har viktig samfunnsmessig betydning.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS – Fiskeriforskning (jf. post 70)

Fiskeriforskning er et datterselskap av forskningskonsernet Norut Gruppen AS. Norut Gruppen eier 51 pst. av aksjene i Fiskeriforskning, mens Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier dessuten 11,7 pst. av aksjene i Norut Gruppen AS. Bevilgningen til Fiskeriforskning over kap. 1023 post 70 er på 57,3 mill. kroner i 2006. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er på 24,6 mill. kroner.

Mål og oppgaver

Fiskeriforsknings aktiviteter som er finansiert gjennom bevilgningen fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å bygge opp under Fiskeri- og kystdepartementets strategi gjennom å drive forskning og utvikling for å fremme økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeriforskning har om lag 160 ansatte, og er lokalisert i Tromsø og Bergen. Fiskeriforskning har som formål å drive forskning og utvikling som skal gi en framtidsrettet og konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring og en bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Gjennom næringsrettet forskning og utviklingsarbeid skal instituttet bidra til utvikling av etterspurt sjømat, aktuelle oppdrettsarter, bioteknologiske produkter og teknologiske løsninger. Instituttets fagprofil bygger på et marint verdikjedeperspektiv, kombinert med spisskompetanse på internasjonalt nivå innen sentrale fagtema. Instituttet har også et laboratorium som betjener næringen med akkrediterte analyser.

Fiskeriforskning eier og driver Havbruksstasjonen i Tromsø AS sammen med Universitetet i Tromsø. Havbruksstasjonen er en sentral del av den nasjonale infrastrukturen innen havbruksforskning.

Fiskeriforskning eier 51 pst. av Norconserv AS. Norconserv er et forsknings- og oppdragsinstitutt lokalisert i Stavanger. Hovedaktivitetene er forskning, utvikling og opplæring knyttet til industriell framstilling av matvarer med forlenget holdbarhet.

Fiskeriforskning er også medeier i benchmarkingsselskapet MonAqua AS (eier 33,3 pst.), og det matfaglige kompetansesenteret Gastronomisk Institutt AS (eier 10 pst.).

Resultater 2005-2006

Fiskeriforskning har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Samlet tilskudd til avlsprogrammet i 2005 var 28 mill. kroner. Produksjonen foregår på Kraknes rett utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Stasjonen ble offisielt åpnet høsten 2005. Avlsprogrammet baseres på mer enn 200 familiegrupper. I 2006 kunne stasjonen for første gang levere rogn også til kommersielle torskeoppdrettere.

Andre satsingsområder innen havbruksforskning er fôrutvikling, sykdomsforebygging, fiskevelferd og miljøintegrert produksjon. Den faglige aktiviteten har gitt flere innovative og næringsrettede resultater. Spesielt har instituttets arbeid innen fangstbasert havbruk og fôr til nye oppdrettsarter fått stor interesse fra næringen.

Den industri- og markedsrettede forskningen omfatter sentrale problemstillinger innen næringsøkonomi og markedsstudier. Fiskeriforskning gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Dette er et materiale som blir hyppig brukt i andre utredninger og forskningsprosjekter. Videre har en rekke næringsrelevante løsninger knyttet til råstoff, industriell foredling, produktutvikling og marin bioteknologi blitt presentert. Det nyåpnete bioteknologiske prosesslaboratoriet er en viktig infrastrukturenhet for pilotskalaprosesser i den bioteknologiske satsingen i Tromsø.

Fiskeriforskning har et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Instituttet har bl.a. et solid europeisk engasjement gjennom flere EU-prosjekter, og samarbeider tett med flere nordamerikanske forskningsmiljø.

Fiskeriforskning må som et forskningsinstitutt for anvendt forskning balansere det vitenskapelige arbeidet med utviklingsarbeid. Dette reflekteres også i publikasjonsratene per utførte forskerårsverk som i 2005 var 0,25 for vitenskapelige publikasjoner, 0,94 for rapporter og 3,40 for andre formidlingsformer, som foredrag og populærvitenskapelige artikler.

Prioriteringer 2007

Forslaget til bevilgning til aktivitetsområdet havbruk under kap. 1023 post 70 omfatter midler til videre utvikling av avlsprogrammet for torsk, samt forskning på forebyggende fiskehelse, fiskevelferd, fôrutvikling og miljøintegrert produksjon.

Det vurderes som nødvendig at avlsprogrammet på torsk i en startfase drives i offentlig regi. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i avlsarbeidet, og den stabilitet og langsiktighet som er nødvendig i denne typen arbeid. Fremavlet fisk ble levert fra avlsstasjonen i 2006. Eventuelle inntekter fra avlsstasjonen i 2007 skal gå til drift av stasjonen. Det forutsettes at oppdrettsnæringen på sikt selv skal overta ansvaret for avl på torsk, slik det tidligere er gjort for laks. Tilskuddet til torskeavlsprogrammet foreslås videreført på samme nivå som tidligere år.

Driftstilskuddet knyttet til havbruksstasjonen i Kårvika videreføres. Tilskuddet for å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg videreføres i 2007.

Forskning i og for nordområdene er et viktig satsingsområde i 2007. Forskning som kan bidra til å øke kunnskapen om næringsutvikling i nordområdene skal prioriteres.

Innsatsen knyttet til industri- og markedsrettet forskning skal fremme norsk fiskeindustris konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Innenfor dette området prioriteres arbeidet for å øke utbudet av norsk fersk og bearbeidet sjømat, automatisering og effektivisering for å imøtekomme forbrukernes krav til kvalitet og lettvint tilberedning. Innsatsen skal rette seg mot alle aktører i næringen, og skal legge grunnlag for en mer effektiv og lønnsom drift og et mer attraktivt arbeidsmiljø. Hospiteringsordningen med utplassering av forskere i industrien videreføres.

Det er et mål å øke verdiutnyttelsen av marine fôrressurser (bioprodukter, industrifisk og plankton). For å kunne utvikle potensialet, er høy kompetanse innen ernæring og marin bioprosesering (teknologi) viktig.

Forskning og utvikling for å styrke anvendelse av biprodukter, bioprospektering og bruk av bioteknologiske prosesser for utvikling av nye produkter prioriteres.

Økonomi- og markedsforskningen skal framskaffe kunnskaper som kan anvendes ved markedsbasert produktutvikling, markedsstudier og næringsøkonomiske analyser. Innen markedsforskningen bygges det spisskompetanse innen kjøpsadferd og markedsføringsstrategi, der forskerutdanning og styrking av internasjonale nettverk inngår. Arbeidet med måling av forbruker- og ekspertoppfatninger av nye produkter og oppdrettsarter videreføres, og det vil etableres en kompetansebase knyttet til differensiering og markedsføring av laks. Styrking av markedskompetansen om Russland anses som særlig viktig. Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien gjennomføres også i 2007.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer, og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og sette næringen bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater innen marin sektor.

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, samt gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren.

Resultater 2005-2006

Samlet disponibelt beløp for 2006 utgjør 33,41 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2005 på 30,85 mill. kroner, og overførte udisponerte midler fra 2005 på 2,56 mill. kroner.

Programmet MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø) ble i 2003 forlenget for en ny femårsperiode (2004-2008). I 2006 er det satt av 5 mill. kroner til programmet.

Det er et mål å utnytte biprodukter fra sjømatproduksjonen bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er stiftelsen RUBIN, og det ble i 2006 satt av 3 mill. kroner til dette programmet.

Det er satt av 3,5 mill. kroner til et markedsforskningsprogram ved Fiskeriforskning i Tromsø.

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold avsluttes i 2006. Programmet ble opprettet som følge av Biomangfoldmeldingen, og er et samarbeid mellom flere departementer. Miljøverndepartementet leder arbeidet. Programmets overvåkingsdel tenkes videreført knyttet til marin kartlegging i kommunene. Fiskeri- og kystdepartementet bidrar i 2006 med et tilskudd på 3,1 mill. kroner til dette programmet, og deltar aktivt i arbeidet.

Fiskeri- og kystdepartementet har i perioden 2003-2006 gitt tilskudd på til sammen 14 mill. kroner til etablering og drift av en marin biobank i Tromsø (Marbank). I 2006 ble det satt av 2 mill. kroner til driftsstøtte i oppstartsfasen.

Den statlige, kommunale og private beredskaps- og aksjonsplikt ved akutt forurensing er lovregulert. Den samlede beredskapen forutsetter samarbeid og koordinering mellom disse aktørene. Fiskeri- og kystdepartementet har gitt et tilskudd på 1 mill. kroner til Prosjekt opplæring oljevernberedskap. Prosjektet ledes av Kystverket i samarbeid med Norges Brannskole og Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO). Prosjektets hovedmål er å utarbeide enhetlige opplæringsprogram for kompetanse påkrevd innen strandsoneberedskap på ulike nivå.

EU har etablert programmet Marco Polo som gir tilskudd til forbedring av godstransportens miljøegenskaper. Programmet er ett av flere tiltak for å nå ambisjonen om å overføre hele veksten i godstransporten til bane, nærskipsfart og indre vannveger, og kan bidra til å kommersialisere forskningsprosjekter gjennom støtte til utviklingsfasen av disse prosjektene. Programmet går over perioden 2003-2007, og Norge deltar som fullverdig medlem i programmet fra 2004.

EU-kommisjonen har tatt initiativ til å etablere et nettverk av nasjonale sentra for promotering av nærskipsfart, Short Sea Shipping Promotion Centre (SPC). Norge ble tilknyttet nettverket etter initiativ fra norske myndigheter. Prosjektet er delvis finansiert med offentlige midler og delvis av sjøtransportnæringen selv. SPC arbeider for å øke oppmerksomheten rundt utvikling av sjøtransporttilbud som er interessante for markedet.

Kystverkets arbeid med Nasjonal transportplan 2006-2015 har vist at det mangler et godt statistikkgrunnlag og gode transportmodeller for å utarbeide virkningsberegninger av investeringer i maritim infrastruktur. For å bedre kunnskapen om modellering av transport av fisk er det gjennomført en case-studie av en råfiskmodell i nettverksmodellen NEMO. Det er arbeidet med forbedring av godstransportmodellen.

Departementet har gitt tilskudd til sluttføring av revisjon av NS 9415 Flytende oppdrettsanlegg – krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift, og NS 9410 Miljøovervåking av matfiskanlegg.

Fiskeri- og kystdepartementet har gitt tilskudd til utredninger av ulike alternativ til ny samordnet modell som effektiviserer søknadsbehandlingen av akvakultursaker. Utredningene skal bl.a. trekke på erfaringer fra Trøndelagsmodellen.

I forbindelse med det interdepartementale arbeidet med å gjennomgå akvakulturnæringens konkurranseforhold har Fiskeri- og kystdepartementet gitt tilskudd til flere utredninger og analyser. I dette inngår sammenlignende analyse av rammebetingelser mellom Norge og Chile.

Fiskeri- og kystdepartementet har gitt tilskudd til VESO til utarbeiding av faglig grunnlag for tiltak mot fiskesykdommen Pankreassyke (PD).

Departementet har gitt tilskudd til stiftelsen BluePlanet til gjennomføring av havbrukskonferansen Aqua Vision 2006.

Fiskeri- og kystdepartementet har i samarbeid med Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet sikret tilskudd til videre grunnfinansiering til matprofileringsprogrammet ”A taste of Norway”.

Det er gitt et tilskudd på 100 000 kroner til sluttføring av et samfunnsregnskap for Båtsfjord.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystdepartementet gir tilskudd til utviklingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål. Det gis tilskudd både til større programmer og enkeltprosjekter.

Det foreslås satt av 5 mill. kroner til programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT).

Den marine biobanken (Marbank) i Tromsø åpnet høsten 2005. Det foreslås satt av 1,5 mill. kroner til drift av biobanken i oppstartsfasen.

Det foreslås satt av 3 mill. kroner til stiftelsen RUBIN for videre arbeid med utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer.

Satsingen på styrking av markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø videreføres med 3,5 mill. kroner.

Det foreslås satt av 3,1 mill. kroner til oppfølging av nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, med fokus på marin kartlegging i kommunene.

I samarbeid med Landbruks- og matdepartementet tas det sikte på å etablere en nasjonal plattform for alternativ til bruk av dyr i forsøk.

Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, herunder utredninger knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Budsjettforslag 2007

Innledning

Bedrifters kompetanse og innovasjonsevne blir en stadig viktigere konkurransefaktor i en globalisert økonomi. Innovasjon Norges tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Samarbeid og god koordinering med Norges forskningsråd og det øvrige apparatet for fremme av innovasjon, står sentralt. Bedriftene skal stå i fokus for Innovasjon Norges arbeid, og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelig gjennom en enhetlig brukerfront.

Innovasjon Norge spiller en sentral rolle i marin sektor, og skal gjennom sin virksomhet bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for næringen. Med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996, fastsetter Fiskeri- og kystdepartementet overordnede fiskeripolitiske retningslinjer for virkemidler Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene forvalter rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeri- og kystdepartementet vil høsten 2006 ta initiativ til en revisjon av retningslinjene. Som ledd i departementets engasjement overfor regionene med sikte på bedre sammenheng mellom nasjonale og regionale strategier for marin verdiskaping, vil kystfylkene bli invitert til å medvirke i denne prosessen.

Med utgangspunkt i tildelingsbrev og de fiskeripolitiske retningslinjene forvalter Innovasjon Norge midler fra bl.a. Fiskeri- og kystdepartementet knyttet til utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester fra marin sektor. Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2005 var 667 mill. kroner, mens samlede tilsagn i 2004 var 892 mill. kroner.

Fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked der globaliseringen fører til stadig hardere konkurranse. Organiseringen av moderne matvaremarkeder mot krevende kunder, bedre global infrastruktur og logistikkløsninger samt industriell utvikling i nye regioner medfører skjerpet konkurransesituasjon på råstoffsiden så vel som for konsumprodukter. Et sentralt eksempel på dette er at norsk frossen og ubearbeidet torsk har blitt en tilgjengelig og attraktiv ressurs også for utenlandske aktører. Slike utfordringer innebærer at norsk marin sektor må revurdere tradisjonelle konkurransestrategier og tilpasse hele verdikjeden til nye betingelser og muligheter, eksempelvis mot godt betalende markeder for høykvalitets fersk torsk.

Slike endringer krever sterkere fokus på nyskaping og markedsretting i den marine verdikjeden. Innovasjon Norge skal arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping. Dette omfatter behandling av lån og tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, initiering av tiltak for kompetanseheving i bedrifter og etablering og oppfølging av marine nettverksdannelser. Et særlig satsingsområde innen Innovasjon Norges marine arbeid er oppfølgingen av bevilgningen til det marine innovasjonsprogrammet som ble initiert i 2006 over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. I 2007 etableres det et marint verdiskapingsprogram som bygger videre på innovasjonsprogrammet, men forsterker og utvider satsingen.

Innovasjon Norge arbeider for å styrke deltakelsen av kvinner i næringslivet, og kvinner er derfor en prioritert målgruppe. I marin sektor er dette en særlig utfordring, da store deler av dette næringslivet har en lav andel kvinner. Fiskeri- og kystdepartementet ser Innovasjon Norges innsats på området som et viktig bidrag for å kunne styrke kvinners deltakelse i de marine næringer. I 2005 gikk 22 pst. av midlene i innovasjonsprogrammet til kvinnerettede prosjekter.

Innovasjon Norge skal bidra til best mulig kvalitet på utviklingsarbeidet gjennom å kople sin marine og innovasjonsfaglige kompetanse. Videre skal Innovasjon Norge ta aktiv i bruk sitt apparat som spenner fra internasjonale markeder til kundefronten langs kysten med sikte på helhetlig og verdibasert utvikling av næringen. Innovasjon Norge ivaretar en viktig rolle overfor de regionale partnerskapene og bidrar med kompetanse og premisser for det marine utviklingsarbeidet i fylker og regioner. I denne rollen skal Innovasjon Norge fremme sammenheng innen marin verdiskaping på tvers av fylker og regioner med sikte på størst mulig nasjonal effekt. Det er viktig at Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet, gjennom gode rutiner, sammen styrker arbeidet overfor fylkene.

Innovasjon Norge har etablert en samarbeidsavtale med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge er observatører i styret og deltar i arbeidet med den årlige handlingsplanen til fondet. I 2005 forvaltet Innovasjon Norge vel 7 mill. kroner på vegne av FHF. Fiskeri- og kystdepartementet gjennomfører en evaluering av FHF, som også omfatter samarbeidet med Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge administrerer Strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten, jf. omtale under kap. 1050 post 76.

Marint verdiskapingsprogram (jf. post 75)

Resultater 2005-2006

Det ble bevilget 10 mill. kroner på posten i 2005. Av dette gikk 5 mill. kroner til prosjekter innen oppdrett av nye arter, og 5 mill. kroner til ulike kompetanse- og utviklingsprosjekter.

Nyskapingsinnsatsen på torsk ble fulgt opp mot hele verdikjeden, jf. Innovasjon Norges og Forsk­ningsrådets felles strategi. Det er lagt særlig vekt på arbeid for å forhindre smitte og rømming. Innovasjon Norge har sammen med andre sentrale aktører deltatt i prosjekter med fokus på en levedyktig blåskjellnæring i Midt Norge. I samarbeid med RUBIN har Innovasjon Norge finansiert et flerårig prosjekt med siktemål å dokumentere effekter av marine ingredienser. De foreløpige resultatene gir grunnlag for optimisme knyttet til mulighetene for å dokumentere positive helsemessige effekter. Sluttrapport for prosjektene vil foreligge i 2007.

I 2006 ble det etablert et nytt, markedsrettet marint innovasjonsprogram, med en bevilgning på 40 mill. kroner. Hovedmålet med programmet er å bidra til økt markedsorientering av norsk sjømatnæring i alle ledd av verdikjeden. Målet skal nås gjennom å satse på utvikling og styrking av kommersielle bedriftsnettverk med internasjonalt markedspotensial.

Målgruppen for programmet er de marine bedriftene som vil utvikle en strategisk orientering mot globale og norske sjømatmarkeder. Med basis i initiativ fra bedrifter i ulike ledd av den marine verdikjeden skal det dannes forpliktende, markedsrettede nettverk.

Programmet skal

• styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

• omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

• fremme en sjømatnæring som øker verdiskapingen gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer

• bidra til bedre koordinering av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping.

Innovasjon Norge har bistått Fiskeri- og kystdepartementet i utarbeidelsen av programmets innhold og er ansvarlig for gjennomføringen. En referansegruppe for arbeidet med programnotatet besto av representanter fra Norges fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforbund, Norske Sjømatbedrifters Landsforbund, Eksportutvalget for fisk, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og fylkeskommunene. Programplanene er forankret i næringen gjennom en førevaluering og en felles workshop.

Hovedinnsatsen i programmet vil bli rettet inn mot de kommersielle nettverkene og et kompetanseprogram tilpasset deltakende bedrifter. Høsten 2006 gjennomføres forprosjekter til nettverkene, med sikte på utvelgelse til hovedprosjektfasen av om lag ti nettverk som vurderes å ha best potensial for verdiskaping.

Alle de 11 distriktskontorene langs kysten har hatt dialog med bedrifter som vurderer samarbeidsløsninger mot marked. Totalt er 40 nettverk under mobilisering som ledd i forprosjektfasen, med et geografisk tyngdepunkt på Vestlandet. Eksempler på forprosjekter er laks som opprinnelsesbasert merkevare, landsdekkende samarbeid mellom mindre sjømatbedrifter mot norske matvarekjeder, utvikling av fortrinn ved pre rigor-filetering av torsk, samarbeid for å øke markedsverdien av torskebiprodukter, felles markedstiltak for verdikjeden for pelagiske konsumprodukter, økt verdiskaping i autolineflåten og utvikling av sjømatretter for storhusholdning.

Det har vært betydelig interesse for programmet. Kravene til spissing mot marked og forpliktelsene ved deltakelse representerer en utfordring.

Budsjettforslag 2007

Fornying og brukerretting

Fiskeridirektoratet har gjennomført en rekke tiltak med sikte på å modernisere oppgaveløsningen, bl.a. ved økt bruk av IKT. Fiskeridirektoratets IKT-plan er basis for arbeidet med å realisere den elektroniske fiskeriforvaltningen.

Direktoratet har arbeidet med forenklingstiltak både når det gjelder lov- og forskriftsarbeidet som i saksbehandlingsrutinene. Det produseres en større saksmengde enn tidligere, med lavere årsverksinnsats. Restansene har stabilisert seg på et lavt nivå.

Elektronisk rapportering av biomasse via AltInn er etablert. Det er etablert et system for automatisk import av data fra Altinn til Fiskeridirektoratets biomassedatabase. Rapportering av miljødata via AltInn er under utvikling.

Arbeidet med forenkling av regler for rapportering fra fiskefartøy er videreført, herunder forenkling av regler for føring av fangstdagbok gjennom utvikling av elektronisk fangstdagbok. Det er gjennomført testperioder for nye sporingssystemer.

Det er etablert et nytt system for elektronisk presentasjon av fartøy, eier, konsesjoner, deltakeradganger, kvoter og fangst på fartøynivå

Fiskeridirektoratet deltar i Finansdepartementets prosjekt for utprøving av periodiseringsprinsippet i statlig regnskapsføring.

Akvakulturforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal fremme en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring

Fiskeridirektoratet skal

• sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensning, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

• på basis av og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte mål, og sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes

• bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

• ha et spesielt fokus på rømningshindrende tiltak og bidra til å redusere effektene av rømt oppdrettsfisk

• framskaffe og bearbeide nødvendige statistisk materiale om havbruksnæringen, bl.a. på vegne av Statistisk sentralbyrå

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT, bl.a. gjennom bruk av AltInn

• videreføre sitt arbeid med modernisering og effektivisering av akvakulturforvaltningen med sikte på å videreutvikle tilrettelegging for næringsutvikling innenfor bærekraftige rammer, samt rasjonell og brukerorientert oppgaveløsning.

Resultater 2005-2006

I forbindelse med etablering av Akvakulturregisteret, har Fiskeridirektoratet i samarbeid med Brønnøysundregistrene gjennomgått og etablert nye rutiner. En permanent gruppe i Fiskeridirektoratet ivaretar etatens delansvar for registerkvaliteten, herunder endringsbehov og kvalitetskontroll. I påvente av endelig versjon av akvakulturregisterets nettportal er ajourførte registeropplysninger lagt ut på Fiskeridirektoratets internettsider.

Det er gjennomført en evaluering av modellen for samordnet saksbehandling av akvakultursøknader som har vært gjennomført som et prøveprosjekt i Trøndelag, og bl.a. på grunnlag av dette er det satt i gang en vurdering av hva som bør være den framtidige modellen for søknadsbehandling.

NYTEK-forskriften fastsetter tekniske krav til oppdrettsanlegg der formålet er å hindre rømming. Standard for tekniske krav til oppdrettsanlegg (NS 9415) har vært revidert to ganger på kort tid, og det pågår ytterligere en revisjon. Alle eiere av flytende akvakulturinstallasjoner skulle innen 1. januar 2006 kunne dokumentere forsvarlig teknisk standard på installasjonen enten gjennom utstedt dugelighetsbevis eller ved produktsertifiserte akvakulturinstallasjoner. Et stort antall søknader om dispensasjon fra krav om dugelighetsbevis er avslått.

Internkontroll for akvakultur (IK-akvakultur) er regulert gjennom egen forskrift, og er blitt et vesentlig kontrollverktøy. Denne kontrollen utføres som revisjon hos bedriftene av Fiskeridirektoratets og Mattilsynets regionale forvaltning i fellesskap. Det er utarbeidet en veileder til forskriften som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside.

Styrket planlegging av revisjon av IK-akvakultur, teknisk kontroll og kontrolloffensiv startet i 2005, og styrking av kontrollinnsatsen ble iverksatt fra mars 2006. Eksisterende rømmingsinstruks er revidert.

I 2005 er det startet opp arbeid med risikobasert akvakulturkontroll – AKVARISK.

Fiskeridirektoratet la våren 2006 fram en tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk – Visjon nullflukt. Tiltaksplanen inneholder 29 punkter for arbeidet mot rømt oppdrettsfisk, og det legges opp til oppfølging i perioden 2006-2007.

Prioriteringer 2007

Forenkling og kvalitetssikring

Fiskeridirektoratet vil følge opp og videreutvikle arbeidet med å gjøre akvakulturforvaltningen mer brukerorientert, rasjonell og effektiv når det gjelder oppgaveløsning. Dette innebærer at

• registrene skal være oppdaterte og troverdige, og saksbehandlingen skal kvalitetskontrolleres. Samarbeidet med Brønnøysundregistrene videreføres

• det legges ytterligere til rette for elektroniske kommunikasjonsløsninger med næringen og andre, herunder felles portal til Akvakulturregisteret og innrapportering gjennom AltInn

• Fiskeridirektoratets IKT-plan legger til rette for bl.a. videreutvikling av akvakulturregisteret og øvrige registre samt nødvendige applikasjoner for oppdrettsstatistikk

• forenklingstanken legges til grunn ved revidering av forskriftsverket

• oppfølging av tiltaksplanen mot rømt oppdrettsfisk Visjon nullflukt

• systemet for risikobasert akvakulturkontroll (AKVARISK) implementeres i Fiskeridirektoratets ordinære drift i løpet av 2007

• kvalitetssikringssystemet utvides til å omfatte flere saksløp og nødvendige overbygninger.

Helse- og miljøaspektene i akvakulturnæringen

Fiskeridirektoratet vil

• drive en kunnskapsbasert forvaltning av helse- og miljøaspektene ved akvakultur

• samarbeide med Mattilsynet om relevante forvaltningsoppgaver og regelverksutforming, som felles internkontrollforskrift og samordnet internkontrollrevisjon

• samarbeide med miljømyndighetene om felles miljøovervåking (MOM).

Akvakulturkontroll

Fiskeridirektoratet vil:

• sette risikobasert akvakultur kontroll (AKVARISK) i ordinær produksjon

• sikre at minimum 33 pst. av alle aktive fiskeoppdrettsanlegg blir kontrollert i løpet av 2007

• bruke ulike kontrollverktøy vurdert ut fra hensiktsmessighet, herunder revisjon, stikkprøvekontroll og kontrollaksjoner

• sørge for at overtredelser følges opp på en effektiv og adekvat måte

• ferdigstille effektive regler og verktøy knyttet til lovens sanksjonshjemler.

Havressursforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom utnyttelse og vern.

Fiskeridirektoratet skal

• bidra til at Norge har en velrenommert, effektiv og faglig sterk fiskeriforvaltning

• legge til rette for en serviceorientert og rask saksbehandling

• ivareta brukernes behov for en god og riktig veiledning

• bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

• sikre at ressursuttaket er i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser, herunder drive en effektiv og målrettet ressurskontroll både nasjonalt og internasjonalt

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig bærekraftig og økonomisk lønnsom utnyttelse av de marine ressursene

• bidra til utviklingen av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet både til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene

• bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid

• være pådriver i arbeidet for å bedre internasjonal fiskeriforvaltning og kontroll

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• fortsette utviklingen og forbedringen av administrative registre, og innføre rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2005-2006

Ressursforvaltning

For å sikre best mulig balanse mellom utnyttelse og vern av våre havressurser og bidra til et best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring, har Fiskerdirektoratet

• basert sine råd og forslag til departementet på best mulig kunnskap hvor en miljømessig og bærekraftig tilnærming innenfor en lønnsom fiskerinæring er lagt til grunn

• utarbeidet forslag til og iverksatt regulering av ca. 30 viktige kommersielle fiskerier, herunder oppfølging og overvåkning av fiskeriene

• fortsatt arbeidet for å oppnå felles forvaltningsstrategier og kontrollsamarbeid, særlig med EU og Russland

• drevet kontinuerlig overvåking av Norges havområder og foretatt midlertidige stengninger av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller for stor innblanding av bifangst

• bidratt til at det er etablert kontrollsamarbeidsavtale med Grønland og Portugal, Litauen og Marokko, og t arbeidet med å revidere tidligere inngåtte avtaler med Island, Færøyene og Irland.

• foretatt garnopprydding i Norskerenna og Norskehavet utenfor kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms, for å redusere faren for skjult og uregistrert beskatning.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet har i perioden hatt særlig fokus på det russiske overfisket i Barentshavet. Det har også vært særlig fokus på FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske).

Fiskeridirektoratet har

• tilsatt nytt kontrollpersonell

• arbeidet med kontrollspørsmål direkte med russisk fiskeriforvaltning og kontroll gjennom Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU), som er et norsk/russisk samarbeidsutvalg. Under DPU er det etablert et utvalg med deltakelse også av norske og russiske påtalemyndigheter samt toll- og skattemyndigheter

• arbeidet bredt for å få på plass en ordning med havnestatskontroll som forplikter de landene som mottar fisk til å kontrollere og rapportere om fiske er lovlig og rapportert

• etablert en felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakten, og påbegynt arbeidet med en videreutvikling for å forbedre utnyttelsen av tilgjengelig informasjon til bruk i risikovurdering og analyse

• avholdt møter med samarbeidspartnerne Kystvakten, tolletaten, skatteetaten og politi/påtalemyndigheten

• deltatt som forelesere på kurs både for kystvakten og politi- og påtalemyndigheten

• kontrollsamarbeidet mellom salgslagene og Fiskeridirektoratet er kartlagt gjennom et eget prosjekt. Rapporten fra prosjektet skal danne grunnlaget for en arbeidsgruppe som skal foreslå rutiner for bedre utnyttelse av salgslagenes og Fiskeridirektoratets samlede kontrollressurser

• etablert et elektronisk lisensieringsregister for norske fartøy i EU-sonen, russisk og færøysk sone, samt register for notifiseringsmeldinger til/fra EU

• satt i ordinær drift et elektronisk kontrollsystem (blue box) for montering på hvalfangstfartøy

• innført risikovurdering i ressurskontrollen, noe som har ført til mer målrettet kontroll. Summen av advarsler og anmeldelser lå på samme nivå i 2005 som i 2004, men antallet kontroller var færre og det ble brukt mer tid per kontroll

• lagt om og rasjonalisert Lofotoppsynet. Under Lofotfisket i 2006 ble den offentlige ressursbruken ytterligere redusert uten at dette fikk negative konsekvenser for avviklingen av fisket.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har også i denne perioden spilt en aktiv rolle i arbeidet med å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid.

Fiskeridirektoratet har

• deltatt i arbeidet bilateralt og i regionale organisasjoner med å få på plass avtaler om fellesforvaltning av blant annet kolmule, sild, uer, makrell og diverse dyphavsarter. Det er oppnådd enighet i NEAFC om et totalregime for artene kolmule, uer, makrell og dyphavsarter

• fortsatt arbeidet for å oppnå fellesforvaltning og fordeling på artene breiflabb, tobis, øyepål og hestmakrell i forhandlinger med EU

• gjennomført konkrete samarbeidsprosjekter med EU knyttet til elektronisk rapporteringssystem, satellittsporing, elektronisk fangstdagbok og elektroniske lisensieringsprosedyrer

• samarbeidet med medlemsland i EU om garnopprensking i EU-sonen, samt bidratt til at teknisk regelverk for garnfiske i EU-sonen er satt på dagsorden

• gjennomført en rekke møter med russiske myndigheter for å få på plass felles forvaltningsregler for fiske i Barentshavet

• bidratt til etablering av et regime for vern av sårbare bunnhabitater (bl.a. koraller) i internasjonalt farvann innenfor NEAFC-området

• arbeidet både bilateralt og multilateralt med å få på plass et internasjonalt regime for havnestatkontroll

• deltatt i en rekke internasjonale miljøfora, bl.a. har Norge nominert marine verneområder i OSPAR

• gjennom NORAD-prosjekter bistått Sør-Afrika, Kina og Vietnam i etableringen av fiskeriforvaltningsregimer og fiskerilovgivning, samt forberedt en evt. deltakelse i fiskeriforvaltningsarbeidet i Namibia, Mosambik og Nicaragua.

Prioriteringer 2007

Fiskeridirektoratet vil i 2007 ha særlig fokus på ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet, og arbeide bredt nasjonalt, bilateralt og multilateralt for å få slutt på denne type kriminalitet.

Fiskeridirektoratet vil fortsette arbeidet med forenkling av lover og forskrifter, med særlig fokus på rapporteringsbestemmelser. Som ledd i forenklingsarbeidet vil direktoratet videreutvikle elektroniske verktøy, samt oppdatere og vedlikeholde de forskjellige registrene som er utviklet.

Kvalitetssikring og utvikling av elektroniske datasystemer prioriteres fortsatt høyt.

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet vil

• bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av de marine ressursene

• prioritere arbeidet rundt Det permanente utvalg (norsk-russisk samarbeidsorgan knyttet til fiskeriforvaltning og kontrollspørsmål)

• forberede og iverksette samordnede kvalitetsforbedringstiltak på regionkontorene (FISK-prosjektet), og gjennom slike tiltak blant annet sikre likebehandling i regionene

• oppdatere og kvalitetssikre deltaker- og kvoteregistre og forbedre registrenes troverdighet i forhold til brukerne

• foreta en gjennomgang og ajourføring av forskriftene fastsatt med hjemmel i deltakerloven

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• fortsette arbeidet med å utvikle og forbedre administrative registre, og innføre rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT

• arbeide for å innføre elektronisk fangstdagbok for alle dagbokspliktige fartøy som er underlagt sporingsplikt og som fisker i norske farvann

• gjennomføre prosjekter og arbeidsgrupper, herunder utvikle mer selektive fiskeredskaper for å forbedre fiskebeskatningen i Nordsjøen og Skagerrak

• gjennomføre garnopprydding.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet vil

• sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

• arbeide med et internasjonalt kontrollregime basert på havnestatskontroll, herunder også arbeide bilateralt for å få på plass gode kontakter og rutiner med andre land for å få slutt på ulovlig, urapportert og uregistrert fiske i Barentshavet

• gjennomføre målrettet ressurskontroll, basert på forutgående risikovurdering og analyser av hver sak

• aktivt utnytte nytt kontrollpersonell i nært samarbeid med eksisterende personell, for å avdekke eventuell grov økonomisk kriminalitet, herunder øke omfanget av omsetningskontroller og videreutvikle kontrollmetodene

• gjennomføre kontroller rettet mot å avdekke norske aktørers rolle i handel med ulovlig fisk fra Barentshavet

• gjennomføre en rekke kontrollaksjoner i EU-havner alene og sammen med russiske inspektører

• effektivisere utnyttelsen av de samlede kontrollressursene gjennom å videreutvikle inspeksjonsdatabasen og samarbeidet med norske tollmyndigheter, skatteetaten, påtalemyndigheten og Kystvakten

• styrke samarbeidet med fiskesalgslagene med sikte på bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene

• utvide samarbeidet med andre lands kontroll- og påtaleetater, med særlig fokus på ulovlig fiske i Barentshavet, herunder uregistrert og urapportert omlasting

• fortsatt være en pådriver for å styrke det internasjonale samarbeidet om ressurskontroll.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet vil bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon gjennom internasjonalt samarbeid vedrørende ressursforvaltning, herunder arbeide for at fiskeriressursene gir optimalt langtidsutbytte både økonomisk og sosialt samtidig som det tas tilstrekkelig hensyn til relevante marine økosystemer.

Fiskeridirektoratet vil

• utarbeide beslutningsnotat og beregninger til bruk i forhandlinger med andre land

• delta og eventuelt lede norske delegasjoner i forhandlinger med andre land

• arbeide i relevante internasjonale organisasjoner både regionalt og globalt, herunder bidra til at det inngås avtaler for å sikre en bærekraftig utvikling av fiskebestandene

• ha særskilt ansvar for arbeidet i de regionale forvaltningsorganisasjonene CCAMLR, NAFO og SEAFO

• bidra til arbeidet i relevante internasjonale miljøorganisasjoner, herunder CBD og OSPAR

• delta i arbeidet med å utvikle og forbedre rammeverket vedrørende marin ressursforvaltning i FN og FAO

• ha særlig fokus på inngåelse og implementering av internasjonale avtaler vedrørende havnestatskontroll for å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske

• ha ansvar for prosjekter i regi av NORAD innen lovgivning vedrørende fiskeriforvaltning i de land Norge yter slik bistand til

• fremme forvaltningens behov for god vitenskapelig rådgiving, bl.a. gjennom møter i Det internasjonale råd for havforskning (ICES)

• sikre nødvendig koordinering av internasjonale standarder for produksjon av fiskeristatistikk gjennom deltakelse i EUROSTAT.

Bruk av hav og kystsone

Mål

Fiskeridirektoratet skal arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og akvakulturnæringen.

Fiskeridirektoratet skal

• framstå som en troverdig og inkluderende totalforvalter av kystsonen til samfunnets beste

• ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i petroleumsrelaterte utbygginger til havs

• ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i verneprosesser på en balansert måte

• gå aktivt inn i offentlig planlegging for å sikre overordnede nasjonale mål for utnyttelse av de marine ressursene i kystsonen, og sikre fiskeri- og havbruksnæringen tilstrekkelige rammebetingelser for en bærekraftig utvikling

• delta i arbeidet med implementering av EUs rammedirektiv for vann

• ivareta samfunnets interesser i arbeidet med planprosesser og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven

• ivareta samfunnets interesser gjennom deltakelse i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold i kommunene

• ivareta samfunnets og fiskerinæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder

• bidra med fiskerifaglige vurderinger i forbindelse med planlegging, bruk og eventuell avhending av fiskerihavner

• bedre beslutnings- og kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og kommunikasjonen mellom sektorene gjennom arbeid med geografiske informasjonssystem (GIS, Norge Digitalt) i fiskeriforvaltningen, herunder utveksling av elektroniske data, og i større grad ta i bruk kartverktøy i saksbehandlingen

• bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø slik at allmennheten kan få opplevelser og forståelse av forskjellige kulturverdier i kystsonen.

Resultater 2005-2006

Hav- og kystsoneforvaltning

Fiskeridirektoratet har deltatt i aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, herunder kommuneplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, fylkesplaner, verneplaner etter naturvernloven samt arbeidet med marin verneplan. Direktoratet har også bidratt i arbeidet med offentlige utredninger og lov- og forskriftsarbeid, herunder NOU 2004:28 Naturmangfoldloven og NOU 2005:10 Havressursloven.

Fiskeridirektoratet har vært sentral i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Direktoratet har deltatt i arbeidet med å gjennomgå nordområdene med sikte på sameksistens mellom olje, fisk og miljø. Arbeidet ble ledet av Olje- og energidepartementet, og var et viktig grunnlag for arbeidet med forvaltningsplanen.

Fiskeridirektoratet har bidratt med foredrag og annen kunnskapsformidling innen kystsoneforvaltning for andre offentlige aktører, og har arrangert kurs og seminarer innen integrert kystsoneplanlegging og bruk og vern av kystsone.

Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet med EUs rammedirektiv for vann gjennom Direktoratsgruppen for implementeringen av direktivet, karakteriseringsprosjekt av norske vannforekomster samt overvåkingsprosjekt av norske vannforekomster.

Fiskeridirektoratet har i samarbeid med andre berørte parter arbeidet med revidering av de regionale taretrålingsforskriftene. For Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er en revidert forvaltningsplan på plass.

Direktoratet har også spilt en aktiv rolle innenfor nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid.

Geografiske informasjonssystemer (GIS)

Eksisterende fiskeridata gjennomgås nå og systematiseres, kvalitetssikres og oppgraderes til ny standard for implementering i GIS. I regi av Fiskeri- og kystdepartementet pågår det forhandlinger med Norge Digitalt om deltakelse fra Fiskeridirektoratets side.

Beredskap/overvåking

Fiskeridirektoratets varslings- og beredskapsplan for krisehåndtering i kystsonen revideres hvert år og distribueres til Fiskeridirektoratets samarbeidspartnere. Regionene har tilsvarende regionale planer etter samme mal.

I løpet av perioden har Fiskeridirektoratet hatt beredskapssituasjoner knyttet til forlis, grunnstøtinger og oljeutslipp. Videre har Fiskeridirektoratet vært rådgiver for Kystdirektoratet vedrørende vraket av u-båten U-864 utenfor Fedje. Fiskeridirektoratet har for øvrig deltatt i oljevernøvelser og beredskapsseminarer.

Fiskeridirektoratet har deltatt på øvelser og seminarer i regi av Statens strålevern, og er også medlem av strålevernets faglige råd.

Kystkultur

Fiskeridirektoratet har etter oppdrag fra Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet påbegynt arbeidet med en fireårig handlingsplan for kystkultur.

Prioriteringer 2007

Fiskeridirektoratet vil

• gå inn i all planlegging i offentlig regi i kystsonen – primært for å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for areal innenfor bærekraftige rammer

• prioritere arbeidet med verneplaner som berører sjø

• videreføre arbeidet i forholdet til petroleumsindustrien og ivareta fiskeriinteressene på en best mulig måte

• være rådgiver i spørsmål om seismiske undersøkelser

• bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø

• gjennomføre en effektiv beredskap innen eget ansvarsområde og ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering

• benytte egnet plan- og kartverktøy i arbeidet med kystsoneforvaltning

• få på plass en revidert forvaltningsplan for tarehøsting i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Følgende oppgaver vil bli prioritert høyest:

• Gjøre geodata om fiskeri og havbruk tilgjengelig for brukerne

• Fortsette arbeidet med implementering av EUs rammedirektiv for vann, herunder

  • delta aktivt i karakteriserings- og overvåkingsprosessene

  • delta i arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner for vannressursene

  • delta i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold i kommunene

  • ivareta oppgaven som ansvarlig myndighet for tiltak som omfattes av konsekvensutredningsbestemmelsene.

Næringsutvikling og samfunnsplanlegging

Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet for marin verdiskaping i samarbeid med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og andre etater i de regionale partnerskapene. Direktoratets kompetanse trekkes inn i arbeidet med premisser for utviklingsarbeidet, dessuten har direktoratet en viktig rolle å spille i regionenes kystsoneplanlegging.

Fiskeridirektoratet skal ikke engasjere seg i bedriftsrettet marin næringsutvikling, dette ivaretas av Innovasjon Norge.

Fiskeridirektoratet skal samarbeide med Kystdirektoratet og Innovasjon Norge i spørsmål om lokalisering av fiskerihavner, med sikte på best mulig samlet effekt av den marine næringsutviklingen.

Budsjettforslag 2007

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Midlene på posten benyttes til å dekke de ordningene som ble videreført etter at Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble sagt opp fra 1. januar 2005. I 2006 ble det bevilget 50 mill. kroner på posten. Bevilgningen ble benyttet til føringstilskudd, tilskudd til selfangstnæringen, garantilottordningen og opprydning av tapt fiskeredskap.

Mål

Formålet med tilskuddet på posten er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet.

Beskrivelse av de enkelte ordningene

Føringstilskudd

Tilskudd til føring av fisk har som formål å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra mottak til produksjonsanlegg og fra områder med mottaksproblemer til områder med ledig kapasitet er viktig for den mindre kystflåten. I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områder. Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av salgslagene. I 2006 ble det bevilget 25 mill. kroner i føringstilskudd, det samme som for 2005.

Selfangst

Formålet med ordningen er å bidra til at de fastsatte kvotene på klappmyss og grønlandssel blir tatt.

Av hensyn til balansen i økosystemet i havet er det nødvendig å beskatte selbestandene. Det gis derfor tilskudd til norsk selfangstnæring for å bidra til at de fastsatte kvotene på klappmyss og grønlandssel blir tatt. Det er svak lønnsomhet næringen, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Næringen står fortsatt overfor betydelige utfordringer, særlig på markedssiden. Det ble gitt et tilskudd på 16 mill. kroner til selfangstnæringen i 2006, det samme som for 2005. I 2006 deltok seks fartøy i selfangsten, men som følge av vanskelige fangstforhold for fire av fartøyene ble fangsten i 2006 målt i antall dyr noe dårligere enn året før. Størstedelen av tilskuddet gis til de deltakende fartøyene. I tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet. Departementet fastsetter årlig retningslinjer for utbetaling av tilskudd til fartøy og mottak.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil.

Ordningen med garantilott sikrer fiskerne en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil. Ordningen fungerer som et sikkerhetsnett, i første rekke for de mindre fartøyene. Garantilottordningen administreres av Garantikassen for fiskere i henhold til forskrift for garantiordningen for fiskere. Garantibeløpet og egengarantiperioden fastsettes av departementet. Det ble satt av 5,5 mill. kroner til ordningen i 2006. Reduksjonen i forhold til tidligere år skyldes redusert etterspørsel etter ordningen og overførte midler fra tidligere år.

Fiskeforsøk og utvikling

Tilskuddet til ordningen med fiskeforsøk og utvikling skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Ordningen for fiskeforsøk og utvikling er et prosjekt administrert av Fiskeridirektoratet, og erstatter den tidligere ordningen for fiskeforsøk og veiledning som lå under Fiskeriavtalen. Prosjektet har i 2006 bl.a. administrert arbeidet med opprydning av tapt fiskeredskap. Tapte garn kan bli liggende å fiske i mange år og er derfor viktige å få fjernet. Norge er i verdenstoppen når det gjelder slik garnopprydding, og bidrar med sin kunnskap i internasjonale sammenhenger. Regjeringen ønsker å videreføre dette arbeidet. Det ble som i 2005 gitt 1 mill. kroner i tilskudd til garnopprydning i 2006.

Prioriteringer for 2007

Det vil fortsatt være behov for å videreføre ordningene med føringstilskudd, tilskudd til selfangsten, garantilott og garnopprydding. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 50 mill. kroner på posten i 2007.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning (jf. post 76)

Bevilgningen på posten brukes til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang.

Strukturavgift og strukturfond for kapasitetstilpasning i fiskeflåten ble iverksatt fra 1. juli 2003. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. I 2006 ble det bevilget 10 mill. kroner til ordningen. Av dette var 5 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, og statlig medfinansiering var 5 mill. kroner.

Resultater 2005-2006

I 2005 var tilskuddet utlyst to ganger. Våren 2005 ble det innvilget 40 søknader for til sammen 22,5 mill kroner. Av disse ble 31 tilbud akseptert og utbetalt, til sammen 14,9 mill. kroner. Høsten 2005 ble det innvilget 69 søknader med et samlet beløp på 35,3 mill kroner. Av disse er 56 akseptert, og det er utbetalt til sammen 27,2 mill. kroner. I søknadsrunden som ble gjennomført første halvår 2006 ble det gitt tilbud om kondemnering til 40 fartøyeiere med et samlet beløp på 20 mill. kroner.

Prioriteringer for 2007

Det fremmes forslag om å bevilge 10 mill. kroner på posten i 2007. Av dette er 5 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, jf. kap. 4050 post 01, mens statlig medfinansiering utgjør 5 mill. kroner.

Tilskudd til NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten (jf. post 77)

Mål

Bevilgningen på posten skal dekke investeringstilskudd til kostnadseffektive NO_x-reduserende tiltak for fiskefartøy som til enhver tid er omfattet av den nye avgiften på NO_x-utslipp. Tilskuddet skal bidra til at det blir gjennomført kostnadseffektive tiltak, og derigjennom bidra til å nå målet om reduserte NO_x-utslipp i henhold til Gøteborgprotokollen. De fiskefartøyene som kan gjennomføre kostnadseffektive tiltak vil gjennom lavere NO_x-utslipp få redusert merkostnadene knyttet til den nye NO_x-avgiften.

Prioriteringer 2007

Det foreslås en egen tilskuddsordning hvor fiskefartøy som til enhver tid omfattes av NO_x-avgiften kan få inntil 100 pst. tilskudd til NO_x-reduserende tiltak som ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet. I saksbehandlingen vil det ved eventuelle behov for å prioritere mellom søknader foretas en prioritering hvor tiltak med laveste kostnader pr. kg redusert NO_x-utslipp prioriteres først.

Det vil også kunne vurderes å gi tilskudd der det ikke vil være mulig å foreta kostnadseffektive tiltak på eksisterende motor og fartøy. Det vil da kunne gis tilskudd innenfor det fastsatte kravet til kostnadseffektivitet.

Fiskeri- og kystdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for tilskuddsordningen. Det tas sikte på at Sjøfartsdirektoratet skal forvalte tilskuddsordningen.

Det foreslås en bevilgning på 75 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner i 2007, jf. forslag til eget romertallsvedtak. Forslagene er basert på antatt etterspørsel etter tilskudd i 2007. Det er betydelig usikkerhet i forhold til det anslåtte behovet i 2007.

DNA-register for vågehval (jf. post 78)

Bevilgningen på posten dekker kostnader i forbindelse med drift av DNA-register for vågehval, dvs. bearbeiding, lagring og analyse av prøver, kvalitetssikring og faglig rådgivning. Ansvaret for oppbygging og drift av DNA-registeret er lagt til Fiskeridirektoratet.

Mål

DNA-registeret skal sikre kontroll med eksport av vågehvalprodukter ved at det skal kunne avklare om hvalprodukter på markedet stammer fra lovlig norsk fangst eller om det kommer fra uregulert fangst. På sikt vil registeret også kunne brukes i arbeidet med å beregne bestandsstørrelsene for vågehval.

Resultater 2005-2006

Registeret omfatter analyseresultater fra all fangst av vågehval fra og med 1997. Prøvene for 2005-sesongen vil bli analysert og lagt inn i registeret i 2006.

Prioriteringer 2007

Arbeidet med DNA-registeret vil bli videreført i tråd med etablerte prosedyrer for prøvetaking, analyse og løpende oppdatering av registeret.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, herunder sjøpattedyr.

Mål

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, herunder sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltningen, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Resultater 2005-2006

Den allmenne kunnskapen internasjonalt om norsk ressursforvaltning er ofte preget av påstander fra verneorganisasjoner som ikke er basert på vitenskapelig grunnlag.

For å skape en motvekt til feilinformasjon har Fiskeri- og kystdepartementet hatt et samarbeid med ulike organisasjoner for å fremme Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Departementet har også i 2005 og 2006 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet.

Regjeringen lanserte 9. mai 2006 Norges offisielle nettsted om norsk fiskeri, fangst- og havbruksforvaltning, www.fisheries.no, for å bedre tilgangen på informasjon om hvordan Norge forvalter sine marine ressurser. Sidene er engelskspråklige.

Prioriteringer 2007

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Sjøpattedyrforvaltningen er stadig på dagsorden, og det er behov for aktiv informasjonsvirksomhet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet.

Budsjettforslag for 2007

Sjøtransport og havner

Avinor AS, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket har et tett samarbeid med felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. De fire transportformene dels konkurrerer og dels utfyller hverandre. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler, der havner er knutepunkt mellom land og sjø. Offentlige og private havner er viktige premisser for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Kystverkets ansvar som havneetat er en av hovedoppgavene både som forvaltningsmyndighet og som ansvarlig for egen planlegging og tilrettelegging for sjøtransport.

Internasjonal utvikling

Produksjon, handel og konsum blir stadig mer globalisert og medfører økt transport og framvekst av nye transportmønstre.

De internasjonale trendene innen transport påvirker også Norge. Utviklingen går i retning av økt bruk av containere og større og raskere skip.

Dette stiller krav til at farledene blir oppgradert tilsvarende i forhold til dybde, fri seilingshøyde, god navigasjonsrettledning og tilstrekkelig manøvreringsrom. I takt med økte krav til effektivisering vil havnene stå overfor store utfordringer knyttet til godskonsentrasjon i færre knutepunkt, større arealeffektivitet, nytt og kostbart håndteringsutstyr for containervirksomhet og god kobling mot vei og jernbane.

Fra veg til sjø og bane

Den overordnede målsettingen om å overføre gods fra veg til sjø og bane er viktig for å gjøre transport mer miljøvennlig. Ved å overføre gods til transport på sjø og bane vil presset på vegnettet reduseres og i en viss utstrekning også bedre trafikksikkerheten. For å få til en overføring av gods må havneterminalene videreutvikles som intermodale knutepunkter, og effektiviteten må ytterligere forbedres slik at næringslivets behov kan møtes og sjøtransporten kan fremstå som konkurransedyktig.

Stamnettet langs kysten

Det er utarbeidet et forslag til en ny farledsnormal hvor det er definert et stamnett for sjøverts ferdsel. Sammen med stamvegnettet og stamnettet for jernbane utgjør det transportnettverket i Norge. Det er en utfordring å legge til rette for at de ulike stamnettene bindes sammen på en god måte og at de sammen utgjør et effektivt transportnettverk.

En helhetlig stamnettstruktur for transport i Norge vil medvirke til at næringslivets transportbehov blir bedre dekket samtidig som man vil kunne planlegge transport i intermodale kjeder.

For sjøtransportens del er det viktig at havneterminalene i en slik sammenheng ses på som et av flere transportknutepunkter i et nasjonalt transportstamnett.

Krav til sikkerhet i norske havner - Kystverket

Kystverkets arbeid i forhold til sikkerhet i norske havner må ses i sammenheng med Fiskeri- og kystdepartementets arbeid som er omtalt i programkategoriomtalen.

Kystverket har som nasjonal havneetat ansvar for å følge opp arbeidet med innføringen av IMO-regelverket og forordning om sikkerhet og terrorberedskap (EU-forordning 725/2004) i norske havner, herunder godkjenning av sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner, samt verifikasjon og påfølgende tilsyn og kontroll med iverksetting og etterlevelse av tiltakene i norske havner.

Arbeidet med innføringen av ISPS-regelverket fortsetter i 2006. I tillegg har EU vedtatt en forordning som regulerer Kommisjonens inspeksjoner i medlemsstatene. Kommisjonen er allerede i gang med sine inspeksjoner, og det kan forventes slike inspeksjoner også i Norge.

Med basis i IMO-regelverket og EU-forordningen, ble det høsten 2005 vedtatt et EU-direktiv om bedre havnesikring. Direktivet omfatter de deler av havnevirksomheten som faller utenfor tidligere regelverk. Direktivet skal være innført innen 1.juli 2007. Innføring og oppfølging av havnesikringsdirektivet vil kreve ytterligere innsats og ressurser fra havnene og Kystverket.

Kystverket har foretatt omprioritering av oppgaver og ressurser for å ivareta myndighetsoppgavene knyttet til IMO-regelverket og EU-forordningen. Oppgavene er av løpende karakter, og det vil kreve permanente organisatoriske endringer for å løse eksisterende og nye oppgaver innen havnesikring. Ressursbehovet forventes å øke med 11 årsverk fordelt på tilsyns- og kontrollarbeid, og overordnet arbeid med styrende dokumenter. Innføringen og oppfølgingen av havnesikringsdirektivet øker det permanente ressursbehovet med ytterligere 4 årsverk basert på en minimumstilnærming av direktivets virkeområde.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at Kystverket skal ha en fast organisering av oppgavene med havnesikkerhet, og fremmer forslag om at dette finansieres av brukerne av disse tjenestene fra og med 2007. Disse kostnadene foreslås dekket ved en årsavgift per havneterminal. Inntektene fra avgiften budsjetteres på kap. 5575 post 72, jf. programkategori 16.30. De totale kostnadene til Kystverkets arbeid med havnesikring er beregnet til 13,5 mill. kroner i 2007. Det er pr. 15. september 558 godkjente ISPS-terminaler.

Mål

• God saksbehandling av sårbarhetsanalyser og sikkerhetsplaner ISPS.

• Effektive kontrolloppgaver og godkjenninger av sikkerhetstiltak i ISPS-havner.

• God kvalitet på planer og innspill i det tverretatlige arbeidet med Nasjonal transportplan.

• Forberedelse av et handlingsprogram for Kystverket og årlige revisjoner.

• Forbedre statistikken for havner og sjøtransport.

• Gode analyser av samfunnsøkonomiske effekter av egne tiltak.

Resultater 2005 - 2006

Kystverket har fulgt opp myndighetsrollen i forhold til nye sikkerhetskrav for sjøtransport. Etatens oppgaver knyttet til innføringen av ISPS-koden har krevd betydelige ressurser på området plan og forvaltning, og har medført strenge prioriteringer i forhold til innsatsen på andre områder. Arbeidet med fysisk sikring (security) i havner har blitt ivaretatt, og det er ikke rapportert om vesentlige avvik for sjøverts trafikk i internasjonal fart.

Arbeidet med Nasjonal transportplan har resultert i en rekke analyser og innspill til det tverretatlige plandokumentet fra etatene. Sjøtransport og havner er blitt en likestilt del av disse analysene og vurderingene. Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006-2015 er blitt utformet i henhold til gitte økonomiske planrammer og de transportpolitiske vedtak i oppfølgingen av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Prioriteringer 2007

• Utarbeidelse av underlagsmateriale for rullering av Nasjonal Transportplan.

• Oppfølging av sikringstiltakene i norske havner (ISPS).

Resultatindikatorer for 2006-2007

• Løpende rullering av Kystverkets handlingsprogram.

• Innspill og kvalitet på planer til neste Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Godkjenning av sårbarhetsanalyser og sikkerhetsplaner i havner.

• Verifisering av ISPS-havner – utstedelse av sertifikat (SOC).

Kystsoneforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven og losloven med tilhørende forskrifter, og deler av forurensingsloven. Hovedtyngden av saker etter havne- og farvannsloven består av behandling av søknader om tiltak i kystsonen. Kystverket fremmer prosjektplaner for kystsonen gjennom farledsplanlegging og bidrar med rådgivning og innspill til kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Kystverkets omfattende planmedvirkning skal ivareta sjøtransportens interesser på vegne av havnene og sjøtransportørene. Krav til framkommelighet og sikker ferdsel er sentrale element som etaten vektlegger i en helhetlig kystsoneforvaltning.

Mål

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen, blant annet gjennom effektiv saksbehandling.

• God kvalitet på innspill i lokal og regional kystsoneplanlegging.

• Ivareta Kystverkets ansvar i forhold til Vanndirektivet.

Resultater 2005-2006

Saksmengden innenfor området kystsoneforvaltning har vært stabil. Annen myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven og planmedvirkning etter plan- og bygningsloven har vært nedprioritert til fordel for operative og strategiske oppgaver knyttet til terrorsikring av havner. Konsekvensen av prioriteringen har vært lengre saksbehandlingstider og mindre deltakelse i planprosesser.

Kystverket har fastsatt en rekke forskrifter etter delegert myndighet etter havne- og farvannsloven, bl.a. lokale forskrifter om fartsbegrensninger til sjøs, opprettelse av havnedistrikt samt stadfesting av kommunale forskrifter om orden i og bruk av havner.

Kystverket har utarbeidet en veileder for arbeid med lokale fartsforskrifter innenfor og utenfor havnedistrikt. Det er også utarbeidet en intern veileder for saksbehandling etter havne- og farvannsloven. Formålet med disse veilederne er å bidra til en effektiv saksbehandling og lik behandling av like saker.

Kystverket har behandlet søknader og gitt tre tillatelser til omlasting av olje og gasskondensat ved såkalte STS-operasjoner (skip til skip) i Bøkfjorden utenfor Kirkenes.

Kystverket har lagt ned et stort plan- og utredningsarbeid i tilknytning til arbeidet med Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og områder utenfor Lofoten.

Prioriteringer 2007

• Arbeidet med sikkerhet i havnene vil fortsatt være høyt prioritert.

• Kystverket vil også prioritere kompetanseheving knyttet til myndighetsutøvelse innen hele regelverket som etaten forvalter.

• Kystverket skal engasjere seg mer som faglig bidragsyter til Fiskeri- og kystdepartementet i regelverksarbeid som senere skal innføres i norsk rett.

• Kystverket skal gå inn i planlegging i offentlig regi i kystsonen, primært for å ivareta kystforvaltningens behov for areal innenfor bærekraftige rammer.

• Implementeringen av EUs rammedirektiv for vann videreføres, herunder utvikling av forvaltningsplaner for vannressursene.

Resultatindikatorer for 2006-2007

• Andel saker der foreløpig svar/tilbakemelding er gitt innen tre uker.

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som er ferdigbehandlet i perioden.

• Innspill til kommunale og regionale planer etter plan- og bygningsloven.

• Faglige innspill til nasjonale planer, utredninger og meldinger.

Fiskerihavner

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig.

Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar, men det er behov for å yte tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak.

Den framtidige utviklingen av strukturen både på flåte- og industrisiden vil være av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre framkommeligheten i farledene. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller med fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene setter større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.

Kystverket skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Økte miljøkrav til opprydding i havner og farleder øker kostnadene ved utdyping hvor det er forurensede bunnsedimenter. Kostnadene vil ofte måtte bæres av tiltakshaver, som i dette tilfellet vil være Kystverket. Når det i tillegg er nye krav om mer omfattende planprosesser før arbeid kan startes opp, fører det til at de samlede kostnadene til prosjektene blir høyere enn tidligere. Planleggingen av nye tiltak i fiskerihavner er beskrevet i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006-2015.

Fiskerinæringens behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringen. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere samt vedlikehold av andre fiskerihavner. Det er i 2005 avhendet to anlegg.

Mål

• Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift.

• Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner.

• Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

• Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner.

Resultater 2005-2006

I 2005 fullførte Kystverket tre utbygginger av fiskerihavner: Lovund i Nordland, Skjervøy i Troms og Vadsø i Finnmark. I 2006 har Kystverket startet reparasjon av moloen i Berlevåg i Finnmark. I tillegg fullføres moloen ved Kuøya i Hitra. Planlagt ombygging av moloen i Laukvik i Vågan i Nordland er midlertidig utsatt for å gjennomføre nye undersøkelser og kostnadsvurderinger. Det gjøres mindre reparasjonsarbeider på Laukvikmoloen i løpet av 2006. Arbeidet med å kartlegge tilstanden på moloer og fiskerihavneanlegg fortsetter.

Arbeidet med avviklingen av bunnkjettingsanlegg i de tre nordligste fylkene er videreført. Det er avviklet eller overført 23 anlegg i løpet av 2005. Av i alt 114 bunnkjettingsanlegg gjenstår det 43.

Kystverket forvalter tilskuddsordningen for utbygging av infrastruktur i kommunale fiskerihavner som bevilges over kap. 1062 post 60 Tilskudd til fiskerihavner. Utbyggingen gjøres i regi av kommunene som har ansvar for bruk og framtidig vedlikehold av anleggene. Midlene over kap. 1062 post 60 dekker en andel av de totale kostnadene for prosjektene. Arbeidene ved fiskerihavneanlegg som har fått tilskudd forutsettes startet opp innen ett år fra tilsagnet er gitt. Det stilles også krav til framdrift og fullføring for at tilsagnet ikke helt eller delvis skal falle bort.

Det er i 2005 utført kontroll av og foretatt utbetaling til 32 kommunale fiskerihavneprosjekt hvor tilsagn ble gitt i perioden 2000 - 2005. I 2006 er det gitt tilsagn til 35 nye anlegg. I revidert budsjett 2006 ble det bevilget 2,5 mill. kroner til moloskader i fiskerihavner i forbindelse med stormen Narve, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006.

Prioriteringer 2007

Prioriteringer for 2007 framkommer i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultatindikatorer for 2006-2007

• Gjennomførte utbyggingsprosjekter.

• Gjennomførte reparasjoner og vedlikehold.

• Gjennomførte planer og undersøkelser i henhold til planprogram etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

• Salg av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikling av bunnkjettingsanlegg.

• Tildeling av tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg i tråd med Stortingets retningslinjer for 2007.

Sjøsikkerhet

Retningslinjene, vurderingene og prioriteringene som er trukket opp i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og St.meld. nr. 14 (2004-2005), og den årlige budsjettrammen danner grunnlaget for Kystverkets arbeid med sjøsikkerhet. Målet for arbeidet er bedre sikkerhet, bedre framkommelighet og reduserte kostnader forbundet med sjøtransport. Samtidig forebygger det skipsulykker, som kan medføre store miljømessige konsekvenser.

Utbedring av farleder

Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen. Det stilles gitte krav til dybde, bredde, fri seilingshøyde og navigasjonsinnretninger i farledene. Navigasjonsinnretningene gir veiledning ved posisjonsbestemmelse, anvisning og varsling av navigasjonsfarer. Innretningene er beregnet for bruk sammen med sjøkart som viser de fysiske kjennetegnene i farvannet som er nødvendig for å føre et fartøy forsvarlig.

En konsekvens av at fartøyene blir mer dyptgående er et stort investeringsbehov i utdyping og forbedret seilingsløp i farledene. Tiltakene omfatter både modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleder og innseilingene til fiskerihavnene.

For å støtte opp om arbeidet for sikkerhet og framkommelighet i kystfarvannene, har Kystverket utarbeidet et forslag til en farledsnormal der ledene er kategorisert i hovedled, biled, lokalled og fiskeriled. Ledsystemet og informasjon om fyr og merker er samlet i Kystverkets farledsdatabase.

Mål

• Gjennomføre utbedring av farleder i samsvar med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

• Fastsette ny farledsnormal.

Resultater 2005 - 2006

Utdypingen av Drøbaksundet i Akershus/Buskerud ble ferdigstilt vinteren 2005/2006 og ny oppmerking er under arbeid. Utdypingen av Svelvikstrømmen i Buskerud ble ferdigstilt i 2006, mens ny oppmerking blir utført i 2007. Oppmerkingen av Tjeldsundet i Nordland ferdigstilles i løpet av 2006. Utdyping av innseilingen til Ulvan i Hitra i Sør-Trøndelag er også utført i 2006.

Farledsdatabasen er under revisjon i forbindelse med utarbeidelse av en ny farledsnormal.

Kystverket utarbeidet i 2004/2005 forslag til nytt kapittel i sjøtrafikkforskriften som dekker innseilingene til Melkøya og Hammerfest havn. Forslaget omfattet også endring i lospliktforskriften. Forskriftsendringene trådte i kraft 2. desember 2005. Forslag til regulering av farvannet ved Nyhamna i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange er under arbeid.

Prioriteringer 2007

Prioriteringer for 2007 fremkommer i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen. Kystverket vil arbeide videre med revisjon av farledsdatabasen og ferdigstilling av farledsnormalen i 2007.

Resultatindikatorer for 2006-2007

• Gjennomføre nyanlegg.

• Gjennomføre planer og undersøkelser i henhold til planprogram etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015.

• Ny farledsnormal er fastsatt.

Merking av farleden

Navigasjonsinnretningene omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer, faste merker, staker og radarsvarere. Det er om lag 20 000 innretninger, hvorav om lag 5 000 aktivt sender ut lyssignal eller signal som vises på radar, mens de øvrige er passive i sin virkemåte.

Av utgiftene til utbygging, drift og vedlikehold finansieres 34 pst. av brukerne gjennom kystgebyret.

Behovet for navigasjonsinnretninger er under endring som følge av at metoder for posisjonsbestemmelse basert på radar, globale satellittnavigasjonssystemer og elektroniske sjøkartsystemer benyttes i økende grad. Samtidig er det et fortsatt udekket behov for navigasjonsinnretninger til bruk for nærnavigasjon i leder som benyttes av hurtiggående fartøy. Det fører til et økt antall innretninger med forholdsvis kort rekkevidde (på hvilken avstand innretningen kan ses).

Mål

• Tilby navigasjonsinnretninger i samsvar med de behov som de sjøfarende har.

• Opprette nye navigasjonsinnretninger spesielt i leder som anvendes av hurtiggående fartøy og ro-ro passasjerferger.

• Modernisere og fornye navigasjonsinnretninger.

• Forestå effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene.

• Opprettholde en tilgjengelighet for innretninger som gir lys- eller radarsignal, (installasjonene av kategori 1) i samsvar med retningslinjer gitt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Tilstandsbeskrivelse

Navigasjonsinnretningene er utsatt for slitasje og store påkjenninger, og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Vedlikeholdet har enkelte steder vært mangelfullt, slik at bygningsmessig standard på innretningene ikke har blitt opprettholdt. Årsaken er blant annet at det tidligere har medgått betydelige ressurser til gjennomføring av moderniseringsprosjekter som elektrifisering av innretninger drevet med olje og gass og senere til nyanlegg av navigasjonsinnretninger for å dekke endringene i behovet. Samtidig er driften av navigasjonsinnretningene prioritert for å opprettholde sikkerheten til sjøs.

Tabellen viser type og antall innretninger for navigasjonsveiledning.

Resultater 2005 - 2006

Det er i 2005 ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger i oppmerkede leder langs kysten.

For 4 979 innretninger som sender ut lys- eller radarsignaler ble det i 2005 oppnådd en tilgjengelighet på 99,8 pst., noe som betyr at målet om tilgjengelighet er oppfylt. Det var i alt 901 slukninger, som ga 4 068 slukkedøgn.

Kystverkets innretninger påføres enkelte år skader som følge av uvær, og slike skader utbedres vanligvis dels ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved at utbedringene kan utsettes og tas som en del av det ordinære vedlikeholdet. Det ekstreme uværet vinteren 2004/2005 medførte skader som var betydelig større enn det som påregnes i et normalår. Disse skadene ble delvis utbedret midlertidig for at de sjøfarende skulle få nødvendig informasjon for trygg seilas. Det var imidlertid et stort behov for å utføre permanente reparasjoner, og i flere tilfeller også reetablering av installasjonene som var havarert. For å få utbedret skadene permanent ble Kystverket tildelt ytterligere 8,8 mill. kroner i forbindelse med revidert budsjett 2005. I revidert budsjett 2006 ble det bevilget 7,5 mill. kroner til navigasjonsinstallasjoner, jf. St.prp. nr 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006, da skadene på Kystverkets installasjoner var større vinteren 2006 enn i et normalår.

Fyrstasjonene Færder, Svinøy, Skrova, Slettnes og Makkaur ble avbemannet i 2005. De siste bemannede fyrstasjonene Torsvåg, Bøkfjord og Fruholmen vil bli avbemannet i 2006.

I de senere årene har vedlikeholdsarbeidet blitt styrket ved at nye vedlikeholdsmetoder som gir økt produktivitet er prøvd ut og tatt i bruk. Det gjelder særlig for lykter/lanterner. I større grad enn tidligere velger en å foreta en fullstendig fornyelse av innretningene ut i fra en kost/nytte-vurdering.

Fjernovervåking av innretninger benyttes forsøksvis. Erfaring viser at slik overvåking vil kunne gi verdifull informasjon om tilstanden på innretningene, og på den måten optimalisere drift og vedlikehold.

Kystverket har i 2005 arbeidet med innføringen av et IKT-basert system for forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretninger. Systemet skal samle og systematisere informasjon for oppfølging og planlegging av vedlikeholdet av navigasjonsinnretningene. Systemet forventes å være i full drift i 2006.

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2006 orienteres det om avhending av fyr. Det foretas nå en gjennomgang av forvaltningen av fyrstasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Prioriteringer 2007

Kystverket vil også i 2007 prioritere fornying og vedlikehold av navigasjonsinnretningene, herunder

• forbedre forebyggende vedlikehold

• fornying av gamle anlegg og utbedring av anlegg som har hatt hyppige feil

• gjennomgang og forbedring av batterikapasitet.

Arbeidet med utvikling av nye løsninger for navigasjonsinnretninger vil fortsette i 2007. Det omfatter bl.a. nye innretninger som ikke krever tilknytning til elektrisitetsnettet til bruk i leder som spesielt merkes for hurtigbåter, samt batterier som krever lite vedlikehold, er relativt lette og som kan lagre mye energi.

Resultatmål for 2006-2007

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i ledene og kystfarvannet.

• Tilgjengelighet skal opprettholdes i samsvar med fastsatte mål.

• Navigasjonsinnretninger skal opprettes og fornyes.

• Det skal være effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene.

• Der bygningsmassen ved en fyrstasjon er ledig, skal den søkes avhendet, eller det skal finnes alternativ bruk.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Elektroniske navigasjonshjelpemidler omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (automatisk identifikasjonssystem).

DGPS-tjenesten leverer korreksjonssignaler til GPS-mottakere som er tilknyttet forskjellige posisjons-, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr på skip, offshore og på land. DGPS-tjenesten tilbyr brukerne bedre posisjonsnøyaktighet og integritetsvarsel (varsel ved feil i GPS systemet).

Kystverket har etablert et landbasert AIS-nett bestående av 35 basestasjoner for overvåking av skip langs hele kysten. Basestasjonene mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøyene i dekningsområdet og informasjonen er gjort tilgjengelig for andre statsetater.

AIS bidrar til å øke sikkerheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. AIS er et viktig hjelpemiddel i skip-til-skip-situasjoner for å forhindre kollisjoner, som et virkemiddel for kyststater til å innhente informasjon om et skip og dets last og som et VTS-verktøy i skip-til-land-sammenheng.

IMO har innført krav om at lastefartøy over 300 BT (bruttotonn), samt alle passasjerskip og tankere i internasjonal fart, skal ha AIS. EU har videre pålagt fiskefartøy over 45 meter som anløper havn innenfor EU/EØS-området å ha AIS. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til AIS ombord i passasjer- og lasteskip over 300 BT, hurtigbåter over 150 BT og fiskefartøy over 45 meter i innenriks trafikk. For lasteskip i innenriks trafikk vil det skje en gradvis innføring av AIS fram til 1. juli 2007.

EU har lagt fram forslag til sin tredje sjøsikkerhetspakke. Sjøsikkerhetspakken består av forslag til sju nye rettsakter. Ett av forslagene innebærer en utvidelse av AIS-kravene til å omfatte fiskefartøy ned til 15 meter.

Mål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemidler, herunder AIS-nettet eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

• Offentlige brukere/etater skal sikres tilgang til data fra AIS-nettet.

• AIS-data skal utnyttes optimalt til fremme av sjøsikkerhet.

Resultater 2005-2006

Kystverkets DGPS-tjeneste har oppnådd noe dårligere tilgjengelighet enn fastsatt resultatmål. Årsaken er problem med utstyr samt vanskelig atkomst til enkelte utsatte stasjoner som gjør at disse ved feil er blitt stående ute av drift lenger enn ønskelig.

Kystverkets landbaserte AIS-nett er ferdigstilt, og vil bedre overvåkingen langs kysten. AIS-nettet ble satt i operativ drift i 2005. Utbyggingen er foretatt innenfor fastsatte budsjettrammer.

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller svikt i elektroniske navigasjonshjelpemidler. Målene for tilgjengelighet er i stor grad opprettholdt, med unntak av problemer med enkelte DGPS-stasjoner.

Prioriteringer 2007

Signaltilgjengeligheten for DGPS-tjenesten skal oppfylle resultatmålet.

Kystverkets DGPS-tjeneste nærmer seg grensen for teknisk levealder. I løpet av 2007 vil det bli gjort en vurdering av om tjenesten skal legges ned eller fornyes med tanke på videre drift. Internasjonalt er det en rekke land som opererer med tilsvarende tjenester. Igjennom IALA arbeider disse landene med anbefalinger for framtiden til tjenesten. Kystverket deltar også i dette arbeidet. Viktige momenter som vil ligge til grunn for en beslutning om framtiden til Kystverkets DGPS-tjeneste er brukerbehov, eventuell innføring av bærekrav til differensielle mottakere ombord i fartøy samt ytelse og tilgang til alternative tjenester. Dersom tjenesten blir besluttet nedlagt vil dette tidligst kunne skje i 2010 for å gi brukerne tid til å gå over til alternative tjenester. En beslutning om videre drift vil kreve nyinvestering av teknisk utstyr samt nyutvikling av tjenesten i tråd med utviklingen som har vært og vil komme innen de satellittbaserte navigasjonssystemene GPS, GLONASS og Galileo.

Kystverkets AIS-nett skal ha stabil drift, og det skal sikres optimal tilgang til og bruk av data fra systemet. Kvalitet og anvendelse av data fra systemet skal forbedres. Det skal utredes tilgang til AIS-data for brukere ut over det offentlige. Det vil opprettes tre nye AIS-stasjoner i forbindelse med arbeidet med seilingsleder utenfor territorialfarvannet i Nord-Norge.

Resultatindikatorer for 2006-2007

• Tilgjengeligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS-basestasjon bør være 99,5 pst. eller bedre, regnet over en toårsperiode.

• Kystverkets DGPS-tjeneste bør innenfor sitt dekningsområde ha en signaltilgjengelighet på minst 99,5 pst. beregnet over en toårsperiode.

• Kystverkets trafikksentraler bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt ett sekund forsinkelse.

• Øvrige brukere i Kystverket samt offentlige etater med behov bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt to sekunder forsinkelse.

• Kystverket skal arrangere brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og bidra til optimalt utnyttelse av slike data.

Los

Lostjenesten skal være selvfinansierende og omfatter los, losformidlere, losbåtførere, drift av og investeringer i losbåter og lostjenestens administrasjon. Tjenesten skal bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann og beskyttelse av det marine miljøet mot akutt forurensning.

Mål

• Bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap.

• Tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet.

• Arbeide for høy kvalitet gjennom opplæring, etterutdanning, trening av personell og tilrettelegging for bruk av moderne navigasjonshjelpemidler i tjenesten.

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste.

• Minst 97 pst. av losoppdrag som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, bør ha en ventetid på under en time. Sikkerhet prioriteres framfor kort ventetid.

Resultater 2005-2006

Den lospliktige trafikken i 2005 inkludert dispensasjoner og fartøy på farledsbevis, har samlet økt med 3,3 pst. i forhold til 2004. Det har medført en kostnadsøkning på driften av lostjenesten som en følge av blant annet økt overtidsforbruk og flere driftstimer på losbåtene.

Det er i 2005 registrert åtte uhell med los om bord i fartøy. I alle tilfellene er det konkludert med at uhellet ikke kan tilskrives losen. I tillegg er det registrert 18 uhell med navigatør med farledsbevis. Over 97 pst. av de losoppdragene som har vært etterspurt innenfor den fastlagte bestillingsfristen, har hatt kortere ventetid enn én time. Driften av lostjenesten i 2005 ga 5,1 mill. kroner i overskudd som utgjør 1,2 pst. av kostnadene.

Kontrollen med farledsbevisordningen har i 2005 avdekket 82 brudd på regelverket og betingelsene for å inneha farledsbevis. Tre farledsbevis er inndratt og fem saker er anmeldt. Det er en betydelig nedgang i forhold til 2004 og viser at kontrollen Kystverket utfører har virkning.

Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Kystverket sette i gang et utredningsarbeid med sikte på en revisjon av lospliktreglene og regelverk knyttet til lostjenesten generelt. Her vil Kystverket vurdere endringer i kravene om å benytte los og kriteriene for utstedelse og bruk av farledsbevis. Også forholdet mellom losplikt og farvann dekket av en trafikksentral vil bli nærmere vurdert.

Kystverket har i 2005 utarbeidet en plan for fornying av losbåter og har inngått kontrakt for levering av en isforsterket losbåt. Den skal leveres i mars 2007. I tillegg arbeides det med å inngå avtale om levering av ordinære losbåter i henhold til fornyingsplanen. Det tas sikte på kontrahering av disse fartøyene i 2007.

Prioriteringer 2007

I 2007 skal det arbeides videre for at kvaliteten på lostjenesten opprettholdes og at den utføres kostnadseffektivt. I det arbeidet legger Kystverket stor vekt på å ivareta sikkerheten og miljøet på kysten. I tillegg vil Kystverket prioritere arbeidet med kontraheringen av nye losbåter.

Resultatindikatorer

Måling av losaktiviteten gjennom:

• Antall skipperbevis, losoppdrag, farledsbevis og dispensasjoner.

• Antall ulykker med skip hvor årsaken kan tilskrives enten losen om bord, navigatør med farledsbevis eller der det er gitt dispensasjon fra losplikten.

• Antall ganger ventetiden overstiger én time forutsatt at bestillingsfristen for los overholdes, i prosent av totale losoppdrag som er etterspurt innenfor fastlagte bestillingsfrister (skal være mindre eller lik 3 pst.).

Trafikksentraler (VTS)

Trafikksentralene forestår trafikkovervåking og -kontroll av skipstrafikken. Trafikksentraltjenester (Vessel Traffic Services – VTS) har som formål å bedre sjøsikkerheten og beskytte det marine miljøet. Tjenesten skal samvirke med fartøyene og respondere på trafikksituasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser.

VTS-tjenesten bygger på informasjon fra radar, AIS-nettet, fartøysrapportering/andre datakilder, VHF-kommunikasjon, kamera og meteorologiske stasjoner.

I samsvar med internasjonale anbefalinger deles VTS-tjenesten inn i kategoriene:

• Informasjonstjenester.

• Navigasjonsveiledning.

• Trafikkregulering.

• Beredskapsfunksjoner.

Fra 1. januar 2007 settes trafikksentral Nord-Norge, Vardø i ordinær drift, og da er det i alt fem trafikksentraler i drift. For sentralene Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje er kravet at driften skal være selvfinansierende. Det samme kravet kan ikke stilles til Vardø VTS fordi den skal overvåke den passerende trafikken som i hovedsak befinner seg utenfor norsk territorialfarvann hvor det ikke finnes hjemmel til å pålegge skipsfarten gebyr. Det fremmes derfor forslag om bevilgning til driften av Vardø VTS.

Mål

• Fremme effektivitet og sikkerhet i farleder og havner samt beskytte det marine miljøet gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpassede VTS-tjenester.

• Bidra til å redusere omfang og konsekvens av inntrufne hendelser/ulykker gjennom samhandling med Kystverkets øvrige beredskapsorganisasjon.

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene.

Resultater 2005 – 2006

Utbyggingen av Vardø trafikksentral følger de oppsatte planer både framdriftsmessig og økonomisk. Driften av trafikksentralene finansieres gjennom sikkerhetsgebyret. Driftsregnskapet for trafikksentralene viste et overskudd på 0,5 mill. kroner i 2005, mot et underskudd på 3,7 mill. kroner i 2004. Tjenesten har et akkumulert underskudd fra tidligere år som med overskuddet fra 2005 er redusert til 12,8 mill. kroner. Gebyrsatsene ble justert opp i 2005 for oppnå balanse mellom inntekter og kostnader, og for å få redusert det akkumulerte underskuddet. Arbeidet med å bringe tjenesten i økonomisk balanse fortsetter i 2006. I 2005 var det seks ulykker innenfor trafikksentralenes virkeområde, men ingen av disse kan føres tilbake til svikt i trafikksentraltjenesten.

Prioriteringer 2007

Kostnadsnivået skal holdes så lavt som mulig, samtidig som kravene til sikker seilas og et forsvarlig nivå på trafikksentraltjenestene skal ivaretas.

Trafikksentralen i Vardø skal følges tett opp for å sikre at den fungerer driftsmessig og operativt i henhold til gitte krav.

Resultatindikatorer for 2006-2007

• Antall inngrep fra trafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller korrigere kurs og/eller hastighet på fartøy.

• Antall ulykker med skip i VTS-området.

• Antall ulykker med skip i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten, eller manglende håndhevelse av regelverk.

• Antall rapporterte avvik/brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser.

Beredskap mot akutt forurensing

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Det omfatter følgende:

• Ha en beredskapsorganisasjon som utnytter Kystverkets samlede kapasitet og kompetanse, og som samarbeider med eksterne aktører i beredskapen mot sjøulykker og akutt forurensning.

• Gjennomføre opplæringstiltak og realistiske øvelser for å være best mulig forberedt på å håndtere aksjoner.

• Ha tilgjengelig egnet utstyr med en geografisk hensiktsmessig fordeling for å sikre kort responstid og redusere skadevirkninger ved uønskede hendelser.

Mål

• Akseptabel nasjonal beredskap mot akutt forurensing i forhold til risiko.

• Velfungerende beredskapsorganisasjon med nødvendig utstyr og kompetanse i alle ledd for bekjemping av akutt forurensing på sjø og land

• Utvikle og anvende nasjonale og internasjonale avtaler om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensing.

• Bedre utnyttelsen og samordningen av private, kommunale og statlige ressurser innenfor den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing.

• Redusert risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp og andre stoffer fra skip og vrak.

• Finne og realisere mulige koordineringsgevinster mht lokalisering av lagre.

• Ha tilstrekkelig slepeberedskap langs hele norske­kysten.

Resultater 2005-2006

I 2005 mottok Kystverkets beredskapstelefon 1 032 meldinger. Det er en økning på 86 fra året før.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko:

• Analyse av slepeberedskapen langs norskekysten og Svalbard – en risikobasert vurdering av behov for slepekraft.

• Det er utarbeidet veileder til utvelgelse av nødhavner basert bl.a. på miljørisiko og nautiske vurderinger.

Kystverkets felles beredskapsplanverk er videreutviklet, særlig i forhold til håndteringen i førstelinjen der trafikksentralene og lostjenestens ressurser nå benyttes mer aktivt.

Det er gjennomført en rekke kurs, seminarer og øvelser for å styrke beredskapen og redusere risiko for miljøskade. Deltakelse i øvelsen Barents Rescue i september 2005 var viktig for testing av beredskapsorganisasjonen og ga et stort faglig utbytte. Kystverkets øvrige kurs-, trenings- og øvelsesvirksomhet er viktig for å opprettholde kompetanse, men også for å knytte faglige kontakter som kan trekkes på ved en oljevernaksjon.

Forvaltning av beredskapsressurser

Kystverket har utført en analyse av levetiden for alt oljevernmateriell på statlige depoter. Analysen skisserer en utskiftingsplan for oljevernutstyret. Planen er til vurdering i Fiskeri- og kystdepartementet. Det er i 2006 anskaffet to av i alt ni planlagte nødlossepakker for bunkersolje. Disse er plassert i Horten og Hammerfest. To indre kystvaktfartøyer er utstyrt med oljevernutstyr i form av mellomtung oljelense og oljeopptaker.

Det er i 2005 gjennomført to pilotprosjekter med bruk av satellittdata innenfor rammen av SatHav-programmet, henholdsvis for overvåking av oljeforurensing samt kvalitet og leveranse. Kystverket har valgt å videreføre satellittovervåking av oljesøl i 2006.

Oppfølging av gamle vrak

Det finnes 2 325 registrerte vrak langs kysten. Det er igangsatt et arbeid for å fremskaffe status for 29 potensielt miljøfarlige vrak (vurdert ut fra oljeinnhold i vrakene) som ble undersøkt i 1993, 1996, 1999 og 2000. Formålet med arbeidet er å utarbeide en anbefaling med prioriterte tiltak for de nærmeste årene. Arbeidet er videreført i 2006.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å redusere risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp og annen forurensing fra skip og vrak:

• Det er i 2005 gjennomført undersøkelser for å kunne vurdere den akutte forurensningsfaren fra den tyske ubåten U-864 som ble senket utenfor Fedje under 2. verdenskrig, og utarbeidelse av forslag til tiltak. Forurensningsfaren skyldes at ubåten skal ha hatt store mengder kvikksølv om bord. Det har vært gjennomført et forprosjekt med en kartlegging av ubåtvraket og området rundt for å avklare hvordan faren for kvikksølvforurensning best kan håndteres. Det er satt i gang med ytterligere undersøkelser av U- 864, for å sikre at de tiltak en vil gjennomføre for å redusere forurensningsfaren vil få best mulig effekt. Det vises i denne forbindelse til St. prp. nr. 48 (2005-2006) Om endringar i løyvingar for 2006 under Fiskeri- og kystdepartementet sitt område mv.som omtaler saken nærmere.

• Det er gjennomført rutinemessig overvåking av de skipsvrakene som representerer den største risikoen for akutt forurensning langs norskekysten.

Arbeidet med informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere i tråd med ny OSPAR-veileder (Oslo-Paris-konvensjonen) er inne i sluttfasen og forventes avsluttet i løpet av høsten 2006.

Internasjonalt arbeid

Kystverket deltar i arbeider i regi av EMSA (European Maritime Safety Agency) og andre fora for sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadebegrensende beredskapen i nordområdene. Det er bl.a. gjennomført oljevernkurs i Murmansk og sammen med norsk industri og forskningsmiljø er det tatt initiativ til å etablere et laboratorium i Murmansk for å bedre kunnskapen om russiske råoljer. I tillegg er det gjennomført rutinemessig øvelse og erfaringsutveksling gjennom øvelsen Barents 2006, og med øvrige russiske samarbeidspartnere i Murmansk.

Norsk oljevernutstyr til Libanon

Den siste tids krigshandlinger i Libanon har ført til omfattende oljeutslipp i Middelhavet og betydelig forurensing av den libanesiske kystlinjen. Regjeringen har etter anmodning fra EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering stilt norsk oljevernutstyr til disposisjon for å avhjelpe situasjonen. Det aktuelle utstyret er beregnet på kystnære operasjoner og består av lenser, absorbenter, håndredskaper og to mindre fartøyer for operasjoner i strandsonen.

Aksjon Rocknes

Staten har truffet vedtak om at rederiet skal refundere kostnadene ved oljevernaksjonen i overensstemmelse med regelverket i forurensningsloven og begrensningsreglene i sjøloven. Motparten har tatt ut stevning mot staten med påstand om ugyldig forvaltningsvedtak. Det er opprettet et begrensningsfond ved Bergen tingrett. Begrensningsfondets størrelse er imidlertid bestridt av rederiet og ikke rettskraftig avgjort.

Aksjon Fjord Champion

Det har i 2005 vært gjennomført en stor aksjon tilknyttet Fjord Champion. Fartøyet kom i brann, mistet framdriften og grunnstøtte sør for Kristiansand i mars 2005. Gunstige værforhold gjorde at en unngikk forurensing.

Prioriteringer 2007

St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap følges opp.

Innsatsen konsentreres om disse hovedområdene:

• Oppbygging av nødvendig beredskap mot akutt forurensing i tråd med gjennomførte utredninger og analyser med anskaffelse av pakker for nødlossing av bunkersoljer, samt anskaffelse av oljevernutstyr til to indre kystvaktfartøyer og ett ytre kystvaktfartøy. Med dette tiltaket er samtlige kystvaktfartøyer tilpasset oljevern utstyrt med oljevernutstyr.

• Oppfølging av levetidsanalysen for oljevernutstyr på de statlige depotene for å holde den etablerte beredskapen på definert nivå.

• Videreføring og utvikling av den operative beredskapen gjennom økt innsats på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner.

• Løpende vurdering av slepeberedskapen

Resultatindikatorer 2006-2007

• Antall påbegynte og gjennomførte beredskapsaksjoner.

• Antall avsluttede beredskapsaksjoner.

• Antall gjennomførte kurs og øvelser for å videreutvikle kompetanse i den operative beredskapen.

• Antall meldinger til beredskapsvakten.

NSSR – Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål

Redningsselskapets primære formål er å redde liv og berge verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs norskekysten og i tilgrensende havområder hvor det måtte oppstå behov for Redningsselskapets tjenester.

Redningsselskapet skal:

• ha redningsskøytene i kontinuerlig beredskap.

• drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine fartøy og mannskaper langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. Departementet, Kystverket og NSSR vurderer løpende områder hvor samarbeidet kan utvides.

Resultater 2005-2006

Redningsselskapet mottok i 2005 et statlig tilskudd på 60,1 mill. kroner. Et utdrag av Redningsselskapets redningsstatistikk for 2004, 2005 og per 30. august 2006 framgår av tabellen under.

26 redningsskøyter har vært i drift og bemannet 24 timer i døgnet gjennom hele året i 2005, mens to fartøyer har vært i reserve. NSSR har også fjorten operative sjøredningskorps hvor frivillige medlemmer har bemannet fartøyene. I tillegg utføres losskyss med ett fartøy i Trondheim.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket vil fortsette samarbeidet med NSSR. NSSR har stått overfor organisasjonsmessige utfordringer i 2005 og 2006. Fiskeri- og kystdepartementet har på denne bakgrunn tatt initiativ til en dialog med selskapet.

Tilskuddet til NSSR skal dekke en andel av driftsutgiftene forbundet med søke- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå. På grunn av stramme budsjettrammer foreslås tilskuddet redusert fra 50 til 40 mill. kroner i 2007.

Budsjettforslag 2007

Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet samordner budsjettet for driften av Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, det norske meteorologiske institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet på øya. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) driver Samfunnet Jan Mayen og Loran-C-stasjonen på øya på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene.

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.

Resultater 2005-2006

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til NELS.

Prioriteringer 2007

Regjeringen går inn for å videreføre driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet (Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Vesterålen (Nordland), Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen ut 2009. Bakgrunnen er en fornyet interesse for dette bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa som et backup-system for satellittbaserte navigasjonshjelpemidler. Fiskeri- og kystdepartementet har blant annet fått oppfordringer fra EU og britiske og franske styresmakter om å videreføre driften av Loran-C. Storbritannia har startet en nasjonal prøvedrift av Loran-C, mens Frankrike skal videreføre systemet til 2015. Russland har også vist interesse for videre norsk drift, og et mulig samarbeid med det tilsvarende russiske navigasjonssystemet Chayka.

Det vil i 2009 bli gjort en ny vurdering av videre drift av de fire norske Loran-C-stasjonene. Vurderingen vil blant annet bygge på konklusjonene i den europeiske radionavigasjonsplanen knyttet til valg av backup-system.

Budsjettforslag 2007