Del 3
Andre saker

7 Sektorovergripende miljøpolitikk

Regjeringens miljøpolitikk tar sikte på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling basert på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Hensynet til en bærekraftig utvikling innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk.

Dette kapitlet presenterer Fiskeri- og kystdepartementets samlede arbeid med å integrere miljøvernpolitikken innenfor eget ansvarsområde. Presentasjonen er laget med utgangspunkt i departementets reviderte miljøhandlingsplan som ble lagt fram i 2005. Miljøhandlingsplanen inneholder en gjennomgang av status og utfordringer, mål og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder. Rapporteringen er derfor lagt opp i forhold til disse resultatområdene.

Det vises for øvrig til omtale av mål, resultater og prioriteringer under de respektive kapitlene i proposisjonen. For rapportering på ressursforskning og forvaltning av fiskebestander vises det til omtale under kapitlene 1020, 1023 og 1030.

7.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold"

Fiske og fangst

Mål

Videreutvikle en bærekraftig fiskeriforvaltning

Resultater 2005-2006

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har et hovedansvar for overvåkingsaktiviteter og kartleggingsoppgaver under Fiskeri- og kystdepartementet.

Havforskningsinstituttet har innrettet sin virksomhet slik at det skal kunne gjennomføres en økosystemtilnærming i forvaltningen i tråd med Johannesburgerklæringen. Dette innebærer at forskning og helhetlig rådgivning fra økosystembaserte programmer nå leveres samlet for de ulike havområdene. Tidligere ble rådgivningen levert sektorvis fra de ulike fagsentrene innenfor instituttet. Med de store kyst- og havområdene som Norge har forvaltningsansvaret for, er et godt oppbygd overvåkingsprogram vesentlig for en optimal forvaltning.

For å studere de fysiske miljøforholdene har Havforskningsinstituttet i 2005 gjennomført forskningsprosjekter innenfor områdene havklima, effekter på økosystemene og operasjonell oseanografi. Studiene søker å identifisere, forstå og kvantifisere prosessene som styrer havets klimasvingninger og utvikle metoder for å lage klimaprognoser. Videre arbeides det med å forstå klimaets direkte og indirekte betydning for de ulike økosystemene, inklusive kyst- og fjordområdene.

Havforskningsinstituttet har etablert et langsiktig overvåkingsprogram for Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og kysten for overvåking av kjemisk forurensing. Målet er å dokumentere hvordan forurensing påvirker livsbetingelsen for og kvaliteten på de marine ressursene. Som en del av oljeselskapenes pålagte tilstandsovervåking har instituttet i oppgave å overvåke om offshorevirksomheten medfører kvalitetsforringelse og effekter på fisk. I 2005 er innsamlingen utvidet på oppdrag fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) for deres overvåking av kvalitet på fisk som menneskeføde.

Kunnskap om de lavere ledd i næringskjeden er essensiell for å utvikle helhetlig forståelse og forvaltning av havområdene. Sesongvis og geografisk utbredelse av plante- og dyreplankton overvåkes derfor systematisk for å vurdere økosystemets bæreevne for produksjon av fisk, inkludert vurdering av fiskebestandenes beitepress på byttedyrene.

For å beregne energiflyt mellom de ulike nivåene i de marine næringskjedene tas mageprøver av lodde, torsk, kolmule og sjøpattedyr. Havforskningsinstituttet har sammen med Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography (PINRO) i Murmansk samlet magedata siden 1984. Et fagforum for forskere og teknikere fra de to institusjonene ble etablert i 2005. Målet er å gjøre innsamlet materiale mer tilgjengelig for videre forskning. Kolmule er en ny art i Barentshavet. Det er derfor satt i gang et arbeid for å undersøke hva kolmule spiser for å vurdere hvilken effekt den nye arten har på økosystemet.

Som et ledd i utviklingen av økologiske kvalitetsmål for Barentshavet, har Havforskningsinstituttet satt i gang et prosjekt for å forstå hvordan biodiversiteten i et fiskesamfunn varierer i tid og rom, og hvordan denne variasjonen er relatert til klimasvingninger og fiske. Det er påvist at artsmangfoldet av bunnfisk har variert lite over tid, men at der er et romlig mønster som kan skyldes at det er lavere diversitet der det er mye fiskeriaktivitet, og/eller at mye torsk og hyse påvirker tett­heten av andre bunnfiskarter negativt.

I forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, har Havforskningsinstituttet arbeidet med å utvikle miljøkvalitetsmål og tilstandsindikatorer. Arbeidet har gitt verdifull kunnskap for det videre arbeid med forvaltningsplaner for de øvrige havområdene.

Havforskningsinstituttet har arbeidet for å styrke arbeidet til International Council for the Exploration of the Sea (ICES) med utvikling av økosystemhensyn i rådgivningen, inkludert føre-var-tilnærming. Det er imidlertid et omfattende og langsiktig arbeid å implementere en forståelse av økosystemet i beregningene.

Etablering av forvaltningsmål for de kommersielt viktigste bestandene er høyt prioritert. Forvaltningsstrategier for torsk, hyse og lodde er utviklet og det arbeides med forslag til forvaltningsstrategi for blåkveite. Forvaltningsstrategien for sei vil bli evaluert så snart den er fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet samarbeider med Norsk regnesentral for å utvikle beregningsmodellene til å håndtere usikkerhet.

I kvotefastsettelse søkes det å beregne usikkerhet. Usikkerhet er knyttet til naturlige svingninger i bestanden, beregningsmåten og selve fangststatistikken. Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle systemer som reduserer usikkerheten, og har i 2005 og 2006 prioritert forvaltningsmessig utfordrende bestander, som for eksempel kysttorsk. Arbeidet med å redusere usikkerhet i fangststatistikken er konsentrert om å kvantifisere omfanget av uregistrert fiske av norsk arktisk torsk i Barentshavet. Dette er fulgt opp i samarbeid med Fiskeridirektoratet, forskere fra det russiske fiskeriforskningsinstituttet PINRO og gjennom arbeidet i ICES.

For å gi sikrere bestandsberegninger arbeides det kontinuerlig med å utvikle ny og mer effektiv metodikk for overvåking og prøvetaking.

Forvaltning av et økosystem krever helhetlig innsats også på andre målarter enn de som overvåkes regelmessig. Mer kunnskap om dyphavsressurser som lange, brosme, blålange og breiflabb skaffes bl.a. gjennom analyse av landingsdata, og gjennom utbygging av en referanseflåte for hav og kyst som gir et verdifullt supplement til instituttets egen overvåking.

Ekspedisjonen MAR-ECO på den midtatlantiske rygg har ledet til intensivert forskning på fiskesystematikk, bl.a. gjennom to internasjonale arbeidsgrupper.

For raskt å kunne skille skrei fra kysttorsk i fangster er det utviklet genetiske metoder. Genetiske analyser viser en kompleks bestandsstruktur, med mange lokale bestander.

Fiskeridirektoratet foretok i 2005 garnopprydning i Norskerenna og Norskehavet utenfor kysten av Møre, Trøndelag, Nordland og Troms. Til sammen 537 garn ble hentet opp. Norge har bidratt til at garnopprydning er satt på dagsorden i EU.

Fiskeriforvaltningen har spilt en aktiv rolle i internasjonalt miljøarbeid, bl.a. i Convention on Biological Diversity (CBD), Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR) og tekniske arbeidsgrupper under disse organisasjonene. Sentrale tema har vært vern av korallrev, marine verneområder, miljøkvalitetsmål i Nordsjøen og EUs marine strategi.

Arbeidet med å sikre et mest mulig ansvarlig og bærekraftig fiske er gjennom Norges forskningsråd hovedsakelig ivaretatt gjennom programmene MARE og Fiskeriteknologi samt strategiske programmer. Programmet MARE – Marine ressurser, miljø og forvaltning ble avsluttet i 2005, og anses å ha vært meget vellykket. Programmet Fiskeriteknologi ble også avsluttet i 2005.

Forskningsprogrammet Havet og kysten startet i 2005. Hovedmålet til programmet er å styrke Norges posisjon blant de internasjonalt ledende innen marin økosystemrelatert forskning, å være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljøet og å gi et forskningsbasert grunnlag for langsiktig og helhetlig forvaltning og grunnlag for verdiskaping knyttet til marine ressurser. Programmet hadde den første utlysningen i 2005.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystdepartementets strategi har som mål å fremme bærekraftig høsting av marine ressurser og bruk av kyst- og havområdene, og å ivareta det biologiske mangfoldet.

Havforskningsinstituttet skal videreutvikle sin kunnskap og kompetanse med hensyn til økosystemforvaltning. Det er behov for utvikling av kvantitative indikatorer som avspeiler tilstanden i økosystemet og synliggjør prosessene på en måte som gjør det mulig for forvaltningen å vurdere ressursutnyttelse og andre aktiviteter i et helhetlig økosystemperspektiv.

Økt forståelse av prosesser og dynamikken i kommersielle og fritidsrelaterte fiskerier er viktig for å kunne si noe om deres effekt på økosystemet. Ny kunnskap om fiskets fordeling i tid og rom er viktig for å kunne si mer om reelt fangstuttak og andre miljøeffekter. Slik kunnskap vil sikre et godt grunnlag for spesifikke råd om økosystembasert forvaltning.

Det er nødvendig å forbedre og videreutvikle metodikk for bestandsovervåking, samt å forbedre analyseverktøy og modeller for å gi mer realistiske bestandsanslag.

Det vitenskapelige arbeidet med å utvikle redskaper og metoder som høster ressurser på en bærekraftig og miljøvennlig måte er prioritert. Denne forskningen er vesentlig for Fiskeridirektoratets arbeid med ressursforvaltning.

Videre arbeider Havforskningsinstituttet med å definere referanseområder for å kartlegge om artsmangfoldet i området endres.

Effektene av fiske og fangst på det marine miljøet for øvrig er også et viktig tema, hvor tre hovedområder peker seg ut: Effekten av fiske på bunnhabitater, effekten på arter som tas som bifangst og effekten på gensammensetningen.

Forskning på kysttorsk vil fortsatt bli prioritert.

Fiskeridirektoratet vil i 2007 spesielt fokusere på ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet. Det skal arbeides bredt nasjonalt så vel som bilateralt og multilateralt.

Det vil også bli gjennomført garnopprydning i regi av Ordningen for fiskeforsøk og utviklingstiltak, som er et prosjekt under Fiskeridirektoratet.

Fiskeriforvaltningen vil også i 2007 delta aktivt i det internasjonale miljøarbeidet.

Havbruk

Mål

Hovedmål: Havbruksforvaltningen skal sikre at hensynet til miljø blir en grunnleggende premiss for den videre utvikling og vekst i næringen.

Delmål:

• Treffe tiltak for reduksjon av antallet rømte oppdrettsfisk.

• Overvåke, forebygge og bekjempe lakselus.

• Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid.

• Legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overstiger naturens tåleevne.

Resultater 2005 - 2006

Den nye akvakulturloven som trådte i kraft 1. januar 2006 har en sterkere og klarere miljøprofil enn den tidligere oppdrettsloven, og vil bedre fange opp helheten og sikre de overordnete styringsbehov når det gjelder miljøregime og miljøutfordringer framover. Miljøbegrepet i loven er vidt, og dekker både forurensing og økologiske effekter. Bestemmelsene i loven skal sikre at hensynet til miljø ivaretas i alle trinn i produksjonskjeden.

Rømming er fortsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk.

Det er knyttet forvaltningsmessige utfordringer til genetikk, økologi og spredning av sykdommer. I tillegg medfører rømming til økonomiske tap for næringen i tillegg til svekket omdømme.

Fiskeri- og kystdepartementet har et sterkt fokus på tiltak for å hindre rømming, og har som mål at rømming skal holdes på et absolutt minimum. Det arbeides på mange fronter for å få rømmingstallene ned, bl.a. gjennom kartlegging av årsaker til rømming, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer og kontroll.

Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte sommeren 2006 en fast kommisjon for rømming av oppdrettsfisk. Kommisjonen skal innhente informasjon og forestå undersøkelser for å opplyse årsaken til alvorlige rømninger og anleggshavari. Kommisjonen skal arbeide systematisk for å redusere risiko for rømninger og havarier ved å belyse og informere om sitt arbeid, og ved å foreslå endringer i standarder, regelverk og andre former for rammebetingelser som oppfattes som utslagsgivende. Alle arbeidsdokumenter, åstedsrapporter, undersøkelsesrapporter og møtereferater skal offentliggjøres i et nettbasert system for offentlig erfaringsdeling. Fiskeridirektoratet stiller sekretariat til rådighet for kommisjonen, som rapporterer til direktoratet.

Det stilles strenge tekniske krav til oppdrettsanlegg, i tillegg til omfattende krav til drift. Alle etablerte anlegg skal ha dugelighetsbevis. Fiskeri­direktoratets kontrollarbeid i 2006 har satt et særlig fokus på å kontrollere at anlegg oppfyller de tekniske kravene i NYTEK-forskriften i tillegg til kontroll av driftskrav. Dette gjelder både for anlegg med laks, regnbueørret og torskeanlegg. I tillegg til dette er det utført en egen uanmeldt kontroll­offensiv i alle regioner. Kontrollene i 2006 blir utført med flere verktøy enn tidligere for å oppnå større effekt i arbeidet. Dette innbefatter bruk av revisjonskontroller og tekniske kontroller som dekker et bredt spekter av kontrollparametre. Fokusområdet er her særlig rømming og faktorer som påvirker risiko for rømming, i tillegg til at miljøundersøkelser er foretatt og at miljøtilstanden er akseptabel. Kontrollene skal dessuten omfatte alle lokaliteter av laksefisk innenfor de nasjonale laksefjordene.

Det er også satt i gang et arbeid med å revidere de tekniske kravene til anlegg. Målet er å justere kravene i forhold til ny kunnskap og erfaringer hos næringen, utstyrsleverandører, inspeksjonsorganer og forvaltningen.

Fiskeridirektoratet har våren 2006 utarbeidet en 29-punkts tiltakspakke mot rømt oppdrettsfisk – Visjon nullflukt. Tiltakspunktene omfatter arbeid med bedre regelverk og bedre forvaltningsverktøy, mer målrettet kontrollinnsats og bedre samhandling med politi og påtalemyndighet, Kystvakten og andre aktører. Tiltaksplanen omfatter også flere utredninger.

Arbeidet med å ferdigstille ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) er godt i gang. Det vil bli fremmet en egen stortingsproposisjon om dette i løpet av 2006. Arbeidet med proposisjonen ledes av Miljøverndepartementet og gjennomføres i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og andre berørte departementer. I samarbeid med Miljøverndepartementet har Fiskeri- og kystdepartementet etablert et nasjonalt overvåkings- og evalueringsprogram for å følge opp ordningen. Overvåkingsprogrammet skal gi tilstrekkelig kunnskap om bestandsutviklingen, følge utviklingen av de enkelte påvirkningsfaktorer både i vassdrag og fjorder, samt etablere gode rapporteringsrutiner som sikrer en helhetlig oversikt. Overvåkingsprogrammet skal både gi grunnlag for en mest mulig effektiv beskyttelse av bestandene og gi tilstrekkelig kunnskap for evalueringen av ordningen.

Fiskeri- og kystdepartementet har et ansvar for å overvåke rømmingssituasjonen, skaffe tilstrekkelig kunnskap om effektene av tiltak mot rømminger, overvåke sykdomssituasjonen og kartlegge effekter av tiltak mot lakselus og annen sykdom. I oppdrettsanlegg kommer dette i tillegg til den regelmessige helsekontrollen som akvaveterinærer eller fiskehelsebiologer gjennomfører i alle anlegg. Det er også satt i gang et arbeid for å sammenstille og systematisere data fra privat og offentlig overvåking av sykdoms- og helsetilstanden til oppdrettsfisk. Det legges også stor vekt på sykdomsforebyggende tiltak og krav til næringsutøverne i forbindelse med etablering og drift av oppdrettsanlegg. Ved alle nyetableringer og utvidelser av anlegg foretar Mattilsynet en konkret vurdering av smittefaren for det omsøkte anlegget og det omkringliggende miljøet. I forbindelse med transport av fisk og slakting av fisk er det krav om smitteforebyggende tiltak. Kravene er ekstra strenge i forbindelse med håndtering, transport og slakting av fisk som er rammet av smittsom sykdom.

I forbindelse med utredning av merkemetoder for oppdrettlaks er det startet opp et utprøvingsprosjekt i Hardangerfjordregionen i samarbeid med havbruksnæringen og miljøvernmyndighetene. Metoden er et alternativ til obligatorisk fysisk merking av oppdrettsfisk, og er basert på å ta i bruk den informasjonen som allerede ligger i fisken. Metoden tar i bruk kjemiske og biokjemiske parametere. Siktemålet med dette er bl.a. å kunne bruke slike metoder til å forebygge rømming ved sporing av rømt fisk til lokalitet.

Utslipp av næringssalter og organisk materiale fra oppdrettsvirksomhet har generelt sett ikke store regionale miljøeffekter, men kan ha negative lokale virkninger avhengig av lokaliteten. Det er derfor viktig med gode miljøovervåkingssystemer og avgrensningssystemer, ikke minst ved videre produksjonsøkinger pr. anlegg og ved oppstart av nye arter med uavklarte toleransekrav til miljøet.

I 2005 ble det innført et nytt system for avgrensning av konsesjoner for laks og ørret, med grenser for maksimal tillatt konsesjonsvolum i oppdrettsanleggene. Dette systemet, kombinert med innføring av miljøundersøkelser ved tildeling og miljøovervåking under driften, ivaretar hensynet både til bærekraftig og miljøtilpasset produksjon og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd.

Prioriteringer 2007

Arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk er høyt prioritert, og Fiskeridirektoratets tiltaksplan Visjon nullflukt skal følges opp.

Utfordringene med å få ned rømmingstallene i fiskeoppdrett vil bli fulgt opp på mange fronter, blant annet gjennom årsakskartlegging, forskning og utvikling, regelverksforbedringer, driftskrav og kontroll. Rømmingskommisjonen vil få en sentral rolle i å kartlegge årsaksforhold og bygge opp kunnskapsbase knyttet til havarier. Kommisjonen vil systematisk arbeide for å redusere risiko for rømminger og havarier.

Havbrukskontrollen prioriteres, og risiko­basert kontroll vil bli implementert i Fiskeridirektoratets ordinære drift.

Det skal arbeides for å sikre bedre statistikkgrunnlag og mer pålitelige rømmingstall. Mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner vil også bli kartlagt med økt fokus på å utvikle funksjonelle overvåkingsrutiner som grunnlag for forvaltningsråd. Rømmingssituasjonen skal overvåkes, og det vil bli arbeidet med å framskaffe mer kunnskap om effektene av tiltak mot rømminger.

Utprøvingsprosjektet om merkemetoder i Hardangerfjordregionen skal følges opp i nært samarbeid med havbruksnæringen, forskningsmiljøene og miljøvernmyndighetene. Ulike metoder for sporing av rømt fisk til lokalitet skal prøves ut praktisk og vitenskapelig.

Det vil bli arbeidet videre med utvikling, modifisering og tilpasning av gode styringssystemer som fastsetter bæreevne, dvs. hvor mye en kan produsere uten å overskride grenser for tillatt påvirkning, og sikrer at denne bæreevnen ikke overskrides. Bestemmelsene om miljøundersøkelser og miljøovervåking ved oppdrettsanleggene skal videreutvikles.

Det skal generelt legges større vekt på prioritering av miljøhensyn i akvakulturforskningen. Forskningen skal fokusere mer på problemstillinger i akvakulturnæringene som kan utgjøre en miljørisiko. Dette inkluderer både effekter av oppdrettsaktivitetene på det omkringliggende miljøet, helse, sykdommer, smittespredning og velferd hos oppdrettsorganismer.

Havbruksanleggenes bæreevne, plassering, størrelsesavgrensning, utforming og drift er vesentlige lokaliseringsfaktorer for en bærekraftig næring.

Havforskningsinstituttet vil intensivere studiene av hvordan tilførsel av organisk materiale påvirker villfisk og bunndyr kvalitativt og kvantitativt.

Sykdommer hos ville akvatiske organismer med mulige konsekvenser for artenes eksistens

Mål

Målene med arbeidet innenfor dette området er å

• ha oversikt over sykdomsproblemer hos ville bestander som kan true artenes eksistens i Norge

• ha planer for effektive og realistiske tiltak mot slike sykdommer i Norge

• ha god samhandling med miljømyndighetene i denne sykdomsforvaltningen.

Resultater 2005-2006

De mest aktuelle sykdommene som kan true eksistensen til ville akvatiske arter i Norge er krepsepest som er en alvorlig trussel for edelkrepsen, parasitten Gyrodactylus salaris som angriper oppvoksende laksunger i elvene, og lakselus som er en trussel for utvandrende smolt. Sykdommen bonamiose som nær har utryddet flatøstersen i store deler av Europa, har ennå ikke kommet til norskekysten. I 2005 fikk Norge på basis av et omfattende overvåkingsprogram offisiell fristatus for bonamiose av ESA/EU.

I 2005 ble det påvist krepsepest på Østlandet i grensevassdrag mot Sverige. Krepsepest har to ganger tidligere truet edelkrepsbestanden på Østlandet, men det lyktes da å bekjempe pesten ved å innføre forbud mot krepsing og andre tiltak for å hindre smitten i å spre seg. Enkelte av tiltakene for å bekjempe pesten, som det å stenge sluser i Haldenvassdraget, har store samfunnsmessige konsekvenser. Signalkreps er en kompliserende faktor i bekjempelsen av krepsepest. Signalkreps kan overføre smitte uten at den selv blir syk og dør. Den er en fremmed art i nordisk fauna, men er satt ut ulovlig på svensk side.

I 2005 ble det gjennomført storskala forsøk i Lærdalselva med bruk av sur aluminiumløsning som en mer miljøvennlig metode for bekjempelse av Gyrodactylus salaris enn rotenon, som tidligere var enerådende. I 2006 er det foretatt en avsluttende behandling av Lærdalselva, samt en fullskala behandling av Steinkjervassdragene med surt aluminium som hovedkomponent. Erfaringene fra forsøkene er noe varierende. Foreløpige resultater fra forsøket i Lærdalselva er lovende.

Lakselus er en trussel både mot vill laks og laks i oppdrett, og det er dokumentert sammenheng mellom forekomstene av lus i oppdrett og lus på vill laks. Arbeidet med å følge opp den nasjonale handlingsplanen mot lakselus er derfor videreført, herunder dokumentasjon av forekomst av lus i oppdrettsanlegg og villfisk. I oppdrettstette områder skjer oppformering av lus hovedsakelig i oppdrett. Avlusing av oppdrettsfisk ved lusepåslag over definerte grenser er derfor viktig. På regional basis gjennomføres i tillegg samordnede vinteravlusinger.

Prioriteringer 2007

Planlegging og gjennomføring av overvåking og tiltak mot Gyrodactylus salaris, lakselus og krepsepest må gjøres i nært samarbeid med miljømyndighetene, som har sektoransvar for forvaltning av akvatiske ferskvannsarter.

Forvaltningsmessig håndtering av krepsepest, signalkreps og edelkreps kan ikke ses uavhengig av hverandre, og krever stor grad av koordinering mellom veterinær- og miljømyndigheter. Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning skal i fellesskap utarbeide en helhetlig strategi for forvaltningen.

Det arbeides videre med uvikling av nye tiltak mot lakse- og torskelus, inkludert utvikling av vaksiner og samordning av avlusingstiltak.

Fellesoppgaver for fiskeri og akvakultur

Mål

Fiskeri- og kystdepartementet skal følge og delta i debatten rundt sporbarhet og merking, og arbeide for at slike systemer tas i bruk i næringen.

Resultater 2005-2006

Sporbarhet og merking av oppdretts- og villfisk er temaer som er blitt mer aktuelle de siste årene. Bakgrunnen for dette er bl.a. behovet for å i større grad kunne beskytte og ivareta både menneskers helse, dyrehelse og miljø, samt forbrukerpolitiske og næringspolitiske motiver.

Internasjonalt har det de siste årene vært spesielt stor oppmerksomhet omkring miljømerking av fisk og fiskeprodukter. I 2003 førte dette til at FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) satte i gang en prosess for å utarbeide internasjonale retningslinjer for merking av fisk fra bærekraftige fiskerier. De endelige retningslinjene ble vedtatt i 2005. Blant miljømerkene som er i bruk i dag, er miljømerket til den private stiftelsen Marine Stewardship Council (MSC) det mest dominerende på internasjonalt nivå. For norsk fiskerinæring er opprinnelsesmerking og sporing av lovlig fanget fisk mer aktuelt enn private miljømerkeordninger som MSC.

Prioriteringer 2007

På det nasjonale plan vil det bli innledet en prosess overfor den norske sjømatnæringen for å komme fram til bedre, mer enhetlige og mer kompatible systemer og standarder for sporing av sjømat ”fra fjord til bord”. På det internasjonale plan vil det bli lagt vekt på å arbeide både innenfor FAO og andre fora for å sette sporing enda høyere på dagsordenen. Fiskeri- og kystdepartementet vil også følge den internasjonale utviklingen når det gjelder bruk av private miljømerker nøye, og eventuelt bistå næringen med nødvendig informasjon for å kunne nyttiggjøre seg slike private ordninger.

7.2 Resultatområde ”Introduksjon av nye organismer”

Mål

Unngå spredning og skadelige virkninger av fremmede organismer og genmodifiserte organismer.

Resultater 2005-2006

Stillehavsøsters er en fremmed art i norsk fauna, men ble i 1978 innført til Norge for oppdrettsformål. Denne virksomheten var kortvarig, men det importeres fortsatt levende stillehavsøsters til konsum. Slik østers skal ikke settes ut i norske farvann. Det er den siste tiden gjort to funn av stillehavsøsters i norske farvann. Det ene funnet er gjort i Kragerø-skjærgården, det andre på Tysnes i Hordaland på en lokalitet der det tidligere ble oppbevart innført stillehavsøsters for konsum. Mye tyder på at stillehavsøstersen som er funnet her stammer fra utsatte eksemplarer, noe som i tilfelle innebærer at stillehavsøstersen formerer seg i norsk farvann.

Kartlegging av kongekrabbens utbredelse har vært prioritert. Effektstudier viser bl.a. at kongekrabbens beiting endrer bløtbunnsfaunaen, og at den beiter på lodde- og rognkjeksegg.

Havforskningsinstituttets arbeid med introduserte arter gjøres gjennom deltakelse i internasjonale arbeidsgrupper. Der utveksles informasjon om strategier for å forhindre introduksjoner med skipsfart, og om situasjonen i de ulike verdensdelene. Instituttet har også bidratt med innspill om introduserte arter og skipsfart til Forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Ett prosjekt har studert den nylig introduserte rødalgen japansk sjølyng. Denne algen finnes nå langs kysten opp til Trondheimsfjorden, uten at artsrikdommen i området er påvirket.

Prioriteringer 2007

Stillehavsøstersen er opprinnelig en asiatisk østersart, som er innført til en rekke land. Den er robust og tilpasningsdyktig, og regnes i dag som en art som kan dominere faunaen og fortrenge andre arter. Når den nå er påvist på to lokaliteter blir det viktig å kartlegge videre utbredelse av stillehavsøsters i norske farvann og mulig påvirkning på andre bestander, spesielt på flatøsters.

De framtidige behovene for forskning på kongekrabbe kan ut fra dagens situasjon grovt deles i tre: Forskning for kommersiell utnyttelse, forskning på kongekrabben som en introdusert art, og samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kongekrabben. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om forvaltningen av kongekrabbe.

Felles for de fleste arter som introduseres til nye leveområder, er muligheten for at de fortrenger naturlig forekommende arter og dermed endrer økosystemet. Det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av de artene som allerede er introdusert, deres utbredelse og hvordan disse påvirker fauna og flora langs kysten. I tillegg er det behov for kunnskap om mulige tiltak for å begrense spredning av fremmede arter.

Forskningsrådets program Biologisk mangfold avsluttes i 2007. Forskning på introduserte arter i det marine miljøet vil bli videreført i programmet Havet og kysten.

7.3 Resultatområde ”Bruk og vern av kyst- og havområder”

Mål

Ta vare på det rike mangfoldet av marine naturtyper og arter i norske kystområder.

Resultater 2005-2006

Fiskeri- og kystforvaltningen deltar i aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, herunder kommuneplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, fylkesplaner, verneplaner etter naturvernloven og Plan for marine beskyttede områder.

Fiskeri- og kystforvaltningen deltar også i arbeidet med iverksetting av EUs rammedirektiv for vann, herunder prosjekt for karakterisering av norske vannforekomster og prosjekt for overvåking av norske vannforekomster.

Videre driver Fiskeridirektoratet kunnskapsformidling innen kystsoneforvalting for andre offentlige aktører, bl.a. gjennom å arrangere kurs og seminarer innen integrert kystsoneplanlegging og bruk og vern av hav og kystsone.

Fiskeridirektoratet har inngått en samarbeidsavtale med Nansensenteret om klorofyllmålinger og algeovervåking ved hjelp av satellittbilder fra den engelske kanal til Trøndelag.

Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Fiskeri- og kystdepartementet har deltatt aktivt i arbeidet med Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Et overvåkingsprogram av stortarehøsting og tareskoghabitat startet i 2003. I Sør-Trøndelag er denne aktiviteten utvidet pga. nedbeiting av tareskog forårsaket av kråkeboller. Det er også satt i gang et arbeid for å framskaffe oversikt over tareforekomstene langs kysten.

Fiskeriforvaltningen har i samarbeid med andre berørte parter arbeidet med revidering av regionale taretrålingsforskrifter. For Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er en revidert forvaltningsplan på plass. Det pågår arbeid for å få på plass en revidert forvaltningsplan også for Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført tilsynsmøte med Fiskeridirektoratet hvor bl.a. krisehåndtering i kystsonen sto på dagsorden. Fiskeridirektoratet har vært engasjert i flere beredskapshendelser.

Havforskningsinstituttet har opprettet en egen forskningsgruppe for å øke kunnskapsgrunnlaget om naturtyper ved havbunnen. Forskning på ulike habitaters økologi og betydning for biologisk mangfold er styrket, med særlig vekt på sårbare habitater og nøkkelarter som for eksempel korallrev. Gjennom et EU-prosjekt om biodiversitet er nye koraller utenfor Vesterålen kartlagt. Sammen med Sjøkartverket vurderes det hvordan kjente korallrev skal markeres på sjøkartene.

I programmet Marin arealdatabase for norske kyst og havområder (MAREANO) arbeides det med å få på plass et kartgrunnlag med beskrivelse av habitater og natur- og fiskerressurser. I 2006 startet MAREANO for fullt, og deler av Tromsøflaket i Barentshavet er kartlagt.

Havforskningsinstituttet deltar i arbeidet med plan for marine beskyttede områder. Instituttet prioriterer naturtypekartlegging, biologiske verdier for høstbare ressurser og kunnskapstilfang om bestandsstruktur, bestandsdynamikk, økologiske betingelser og total beskatning.

I arbeidet med å utarbeide Forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har Havforskningsinstituttet vært en sentral aktør i arbeidet med konsekvensanalyser, faktagrunnlag og deltakelse i arbeidsgrupper. Fram mot 2010 er det behov for styrket forskning på de felt som er definert som kunnskapshull i planen. Instituttet vil i 2007 særlig styrke arbeidet med olje- og fiskrelaterte problemstillinger. Instituttet er gitt ansvar for å lede den rådgivende gruppen for en samordnet, systematisk overvåking av Barentshavet. Foruten egen overvåking av nordområdene, skal ressurs- og miljøovervåkingen til flere forskningsmiljøer koordineres, overvåkingsresultater sammenstilles, og informasjon tolkes i forhold til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser. Instituttet vil også ha en sentral rolle i det faglige forum for økosystemtilnærming og det faglige forum for miljørisiko.

Havforskningsinstituttet deltar i Nasjonalt råd for operasjonell marin overvåking og varsling, som har som formål å samordne havmiljøovervåkingen.

Gjennom Havforskningsinstituttets ordinære toktvirksomhet og datafangst samles også informasjon til andre institusjoner, bl.a. om fremmedstoffer i norsk sjømat.

Forskningsrådets program Marked og Samfunn ble avsluttet i 2005. Programmet bidro til å etablere forskning knyttet til kystsone som et prioritert tema og det ble i 2005 videreført flere prosjekter knyttet til kystsonen.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystforvaltningen vil fortsatt delta aktivt i aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, herunder kommuneplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, fylkesplaner verneplaner etter naturvernloven og Plan for marine beskyttede områder.

Fiskeri- og kystforvaltningen fortsetter arbeidet mht. implementering av EUs rammedirektiv for vann, herunder delta aktivt i karakteriserings- og overvåkingsprosessene.

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet vil delta aktivt i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold i kommunene.

Fiskeri- og kystforvaltningen vil delta aktivt i arbeidet med oppfølgingen av Forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Arbeidet i MAREANO videreføres i 2007. I samarbeid med Universitetet i Bergen vil Havforskningsinstituttet starte utviklingen av en strømmodell som skal øke forståelsen av hvorfor korallrevene vokser der de vokser.

Arbeidet med å få på plass en revidert forvaltningsplan for tarehøsting i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag videreføres.

Forskning på bruk og vern i kystsonen og optimalisering av arealbruk vil fortsatt bli prioritert.

7.4 Resultatområde "Friluftsliv"

Mål

Ta vare på sjøområdene som verdifulle rekreasjonsområder

Resultater 2005-2006

Fisketurisme er en viktig del av reiselivsnæringen, og skaper både sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Denne type beskatning av fiskeressursene må i likhet med øvrig beskatning skje innenfor ansvarlige og bærekraftige rammer. Det er derfor innført en utførselskvote som begrenser mengden fisk enkeltpersoner kan bringe med seg ut av landet.

Havforskningsinstituttet har undersøkt betydningen av turistfiske i to områder på Skagerrakkysten.

Innenfor Forskningsrådets program Havet og kysten er det innvilget tre nye prosjekter knyttet til forskning på grunnlaget for turistfiske i kystnære områder og tilførsel av kjemikalier til kystsonen fra rekreasjonsaktiviteter.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystforvaltningen vil følge opp igangsatte prosjekter for kartlegging av fisketurismens omfang og virkninger, med særlig vekt på bestandshensyn samt evaluering av iverksatte tiltak.

Norges forskningsråds program for areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL) vil prioritere satsing på bruk og vern samt arealplanlegging i kystsonen, og gjennom det bidra til å legge til rette for mer naturbasert reiseliv. For øvrig vil arbeidet med å stimulere samarbeid mellom reiseliv og fiskerinæringen fortsette.

7.5 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"

Mål

Øke innsatsen for å ta vare på kulturverdier på land og i sjø som er typiske for ulike tidsepoker, ulike områder på kysten og ulike drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen.

Resultater 2005-2006

Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring blir iverksatt tiltak for å ta vare på kystkulturen. På departementets budsjett er det en tilskuddsordning for kystkultur, jf. omtale under programkategori 16.10.

Kystverket eier et stort antall eiendommer, anlegg og installasjoner. En del av disse er fredet etter kulturminneloven, hovedsaklig fyreiendommer. Kystverket har også andre objekter som har bevaringsverdi. Kystverket har kommet godt i gang med registreringen av bevaringsverdig eiendom som er en del av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.

Kystverket har i perioden avhendet 14 fyrstasjoner til fylkeskommuner, kommuner og ideelle lag/organisasjoner. Det er en del av kontrakten at disse fyreiendommene skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. Én fyrstasjon er solgt til private, men også her er det satt krav om at fyrstasjonen skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. De resterende fyrstasjoner som er i Kystverkets eie blir enten vedlikeholdt av Kystverket selv eller helt eller delvis av leietakere. I slike tilfeller er det etablert standard leiekontrakter, som har rom for individuell tilpasning for de enkelte fyrstasjoner. Gjennom leiekontrakter med andre aktører har Kystverket sikret at bevaringen av kulturminnene skjer gjennom aktiv bruk. Samtidig legges det til rette for at fyreiendommene kan være arenaer for stedsutvikling og lokal og regional næringsutvikling og at eiendommene er tilgjengelig for allmennheten.

Foruten vedlikehold av de fysiske kulturminnene har Kystverket lagt vekt på å dokumentere og formidle etatens kulturhistoriske utvikling. Fjernsynsdokumentasjonen "Et lysglimt i mørke" er vist på NRK 1. Det er også satt i gang arbeid med å skrive etatens historie.

Det tverrsektorielle kystkultursamarbeidet mellom Riksantikvaren, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling), Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet er videreført i 2006. Dette nettverket har laget utkast til en felles handlingsplan for kystkultur, og samarbeider om å arrangere statlige kystkulturseminarer.

Kystverket har deltatt i en rekke større og mindre samarbeidsprosjekt med både offentlige og frivillige aktører, der hensikten har vært å fremme kystkulturinteressene innen Kystverkets virkefelt og ivareta sektoransvaret på området.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsette samarbeidet med Kystverket for å etablere en helhetlig verneplan for etaten. Arbeidet vil bli avsluttet i 2007.

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette samspillet er det en viktig målsetting at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten. På denne bakgrunn ble det i 2003 opprettet en tilskuddsordning. I 2006 er det bl.a. gitt tilskudd til Fyrmuseumsnettverket, et kystkultursamarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fiskerimuseenes Nettverksråd, i tillegg til at det er gitt mindre tilskudd til en rekke andre tiltak.

7.6 Resultatområde "Forurensing av kyst- og havområder"

Mål

Hovedmål: Forhindre forurensende utslipp til kyst- og havområder som kan forringe det marine miljøet på kort og lang sikt.

Delmål:

• Redusere utslipp til miljøet fra sjømatnæringen, spesielt fra oppdrettsnæringen.

• Redusere innvirkning av forurensing av miljøgifter mv. i produksjonsskjeden for å sikre sjømattrygghet.

• Minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og fiskeindustri i områder hvor konsentrasjonen er så høy at det kan ha skadevirkninger.

• Stimulere til at biprodukter, vann og annen avrenning får anvendelse.

• Legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider naturens tåleevne.

• Bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensing, og unngå at forurensing fører til negative effekter på levende marine organismer.

• Hindre og begrense skadelige konsekvenser av akutt forurensing.

Resultater 2005-2006

Det benyttes i dag kjemikalier og kobber i akvakulturnæringen som kan ha uønskede miljøeffekter. Det arbeides derfor med å utvikle og ta i bruk alternative begroingshindrende metoder til erstatning for bruk av kjemikalier og kobber til rengjøring, vask og impregnering av oppdrettsnøter. Notvaskeriene er pålagt rensing av avløpsvannet. Stadig flere anlegg benytter mekaniske metoder som spyling og tørking av nøter.

Medisinering av oppdrettsfisk gjennom fôr påvirker miljøet ved utslipp av antibiotikarester. Det satsets derfor mye på sykdomsforebyggende arbeid gjennom drift, rutiner, vaksiner og vaksinasjonsstrategier. Dette bidrar til å begrense bruken av legemidler. Det totale antibiotikaforbruket for oppdrettsnæringen sett under ett er meget lavt. Det har likevel vært en svak økning de siste årene, noe som delvis skyldes produksjonsøkningen i torskeoppdrett.

For at Norge skal fortsette å være en av verdens største sjømateksportører er det en forutsetning at norsk sjømat er produsert i områder med lavest mulig nivå av forurensende stoffer. Videre må det gjennom ulike overvåkings- og kontrollprogrammer kunne dokumenteres at fremmedstoffer ikke påvirker produksjonskjeden på en uakseptabel måte. Dette er grunnleggende for at forbrukerne i ulike markeder og ulike importlands mattilsynsmyndigheter skal ha tillit til norsk sjømat.

Selv om det er en lang rekke uønskede fremmedstoffer som slippes ut til det marine miljøet, er det relativt få som per i dag utgjør et potensielt problem mht. mattrygghet. Rapporten Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold, utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, påpeker at det hovedsakelig er kvikksølv, dioksin og dioksinliknende PCB (polyklorerte bifenyler) som kan utgjøre en potensiell risiko ved konsum av fisk og annen sjømat i Norge. Torskelever, rognleverpostei og brunmat fra krabbe har de høyeste konsentrasjonene av dioksiner og dioksinliknende PCB, og storkonsumenter av disse matvarene vil kunne få betydelige overskridelser av grenseverdiene. De høyeste nivåene av metylkvikksølv finnes i stor ferskvannsfisk, for eksempel stor gjedde, samt marin rovfisk som stor kveite. Men selv for storkonsumenter av fisk er bidraget av metylkvikksølv fra fisk langt under den tolerable inntaksverdien. For gravide, som er en spesielt sårbar gruppe, foreligger det spesielle kostholdsråd for fisk som kan ha høyt innhold av metylkvikksølv.

Det viktigste tiltaket for å sikre lavest mulig nivå av fremmedstoffer i sjømat er å redusere utslippene til naturen av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Industriell aktivitet langs kysten har opp gjennom årene ført til at visse havner og fjorder har blitt forurenset med miljøgifter. Selv om slike områder ofte ikke har betydning for yrkesfiskere, er fiske og fangst også en viktig del av friluftslivet for privatpersoner.

Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Statens forurensingstilsyn publiserte i november 2005 en oppdatert gjennomgang av kostholdsråd for norske havner og fjorder. Rapporten viser at det i dag er kostholdsråd for 31 geografisk avgrensede områder i norske fjorder og havner, og at det var en kraftig økning i antall kostholdsråd fra 1998 til 2002. Økningen skyldes en bevisst satsing på kartlegging av miljøgifter i fjorder og havner. Kartleggingen førte til funn av kraftige overkonsentrasjoner av miljøgifter i en rekke fjorder og havner som det tidligere ikke var gitt kostholdsråd for.

Miljøgiftene som har ført til kostholdsråd for norske havner og fjorder er bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner og furaner, PCB (polyklorerte bifenyler), PAH (polyaromatiske hydrokarboner) samt HBCD (heksabromcyklododekan). Det er PAH- og PCB-forurensing som dominerer når det gjelder kostholdsråd.

Miljødatabasen ved NIFES er utvidet til å inkludere flere arter og posisjoner, samt analyse av flere forskjellige miljøgifter. Gjennom egne overvåkingsprogrammer og en rekke overvåkingsprogrammer utført for Mattilsynet, bidrar NIFES til at det framskaffes data som er helt vesentlig for å sikre og dokumentere mattrygghet knyttet til norsk sjømat.

Det pågår en prosess i EUs organ for matvaresikkerhet, European Food Safety Authority (EFSA), for å utvikle modeller for å undersøke miljøeffekter av tilsetningsstoffer i fiskefôr. Dette blir viktig for næringen i framtiden. Forskere fra NIFES og Havforskningsinstituttet har vært medlemmer i en arbeidsgruppe for EFSA, og har skrevet et dokument som danner grunnlaget for å vurdere miljørisiko av tilsetningsstoffer i fiskefôr. Dokumentet ble offentliggjort for høring på EFSAs webside i juni 2006.

En av Kystverkets hovedoppgaver er å redusere risikoen for at uønskede hendelser innen sjøtransport med fare for akutt forurensing skal inntreffe. Videre skal Kystverket sørge for iverksettelse av konsekvensreduserende tiltak dersom en situasjon med akutt forurensing faktisk oppstår i norske farvann. Lostjeneste, trafikksentraler, merking av farleder og elektroniske navigasjonshjelpemidler er sentrale forebyggende virkemidler på området, og kvaliteten på disse tjenestene har vært opprettholdt på et høyt nivå. Fra 2005 er en landbasert AIS-kjede (automatisk identifikasjonssystem) satt i drift. AIS har medført en forbedring av overvåkingen av sjøtrafikken, og gjør det også mulig å følge skip med farlig og forurensende last spesielt.

De konsekvensreduserende virkemidlene omfatter privat og offentlig beredskap mot akutt forurensing. Kystverket har ansvaret for koordineringen av den samlede beredskapen. Kystverket har videre ansvaret for at den statlige beredskapen er dimensjonert for den aktuelle miljørisikoen og for å iverksette skadereduserende tiltak ved større skipsuhell med fare for akutt forurensing.

Kystverket har også tilsynsansvaret for miljørisiko og for å utvikle generell kunnskap om og verktøy til raskest mulig å kunne bekjempe akutt forurensing, uavhengig av hvem som står for opprydding og type forurensing.

Inntil nå har hovedfokus vært å undersøke eventuelle virkninger av produsert vann fra oljevirksomheten på marine organismers reproduksjon og vekst. I 2005 ble innsamlingen av prøver av fisk intensivert både i Nordsjøen og i overgangsområdet mellom Norskehavet og Barentshavet. Resultatene publiseres i 2006.

Studier av miljøgifter og radioaktive stoffers nivå, transport og effekter på de marine ressurser, viser at nivået er lavt både i Nordsjøen og Norskehavet. Det arbeides fortløpende med prøvetaking av vann og fisk. Nivået av cesium-137 og technetium-99 er lavt både i Nordsjøen og Norskehavet. Årlig overvåkes noen få faste stasjoner. Hvert tredje år gjennomføres det grundigere undersøkelser.

Det ble i 2005 gjennomført undersøkelser for å kunne vurdere den akutte forurensningsfaren fra den tyske u-båten U-864 som ble senket utenfor Fedje under andre verdenskrig. Forurensningsfaren skyldes at u-båten skal ha hatt store mengder kvikksølv om bord. Det har vært gjennomført et forprosjekt med kartlegging av vraket og området rundt for å avklare hvordan faren for kvikksølvforurensning best kan håndteres. Det er nå satt i gang ytterligere undersøkelser av vraket for å sikre at de tiltak som gjennomføres vil få best mulig effekt. Det vises til St.prp. nr. 48 (2005-2006) Om endringar i løyvingar for 2006 under Fiskeri- og kystdepartementet sitt område mv.for nærmere omtale av saken.

Prioriteringer 2007

Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet vil i samarbeid med næringen styrke arbeidet med å stimulere til ytterligere reduksjon av kjemikaliebruk og kobber i oppdrett. I dette arbeidet inngår forskningsprosjekter i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond for utvikling av mer effektiv og optimal bruk av kobber og utvikling av mer miljøvennlige impregneringsmidler.

For å sikre at sykdoms- og parasittbekjempingen drives mest mulig miljøvennlig skal det legges vekt på å utvikle alternative miljøvennlige metoder der dette er mulig. Kunnskapsoppbygging og forskningsprosjekter skjer i samarbeid med næringen.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier spres bl.a. i det marine miljøet, og kan for noen stoffer oppkonsentreres i næringskjeden slik at fastsatte grenseverdier for trygg mat overskrides. Det er derfor viktig å kartlegge hvordan slike stoffer akkumuleres i matproduksjonskjedene.

Overvåkingen og dokumentasjonen av fremmedstoffer i miljø og sjømat foreslås styrket, bl.a. ved at bevilgningen til Nasjonalt senter for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) foreslås økt med 2,5 mill. kroner og ved et tettere samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og NIFES om dette arbeidet.

Gjennom de siste årene er grenseverdiene for dioksiner og dioksinliknende PCB i mat senket. Det er forutsatt en markant senking av disse grenseverdiene innen 2008 ned mot de verdier som det da vil være teknisk mulig å oppnå gjennom rensing av fiskeolje og fiskemel som brukes i fôr til oppdrettsfisk.

Restriksjoner på utslipp vil først etter lang tid ha effekt på villfanget fisk og annen sjømat. Oppdrettsfisk og tran/kosttilskudd er imidlertid eksponeringskilder som kan påvirkes innenfor en rimelig tidshorisont, og vil kunne redusere befolkningens eksponering for organiske miljøgifter som dioksiner og dioksinliknende PCB.

De overordnede mål som følger av EUs rammedirektiv for vann skal ivaretas gjennom en omfattende overvåking av miljøparametre langs hele den norske kysten.

Fiskeri- og kystdepartementet prioriterer å styrke sikkerheten til sjøs for å redusere risikoen for miljøforurensing fra sjøtransporten. Det er derfor viktig å opprettholde beredskapsnivået i forhold til miljørisiko og å utvikle kunnskap om og verktøy til raskest mulig å kunne bekjempe akutt forurensning til sjøs dersom en situasjon skulle oppstå. Oppfølgingen av St. meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap er sentral i arbeidet. Dette er nærmere omtalt under programkategori 16.60.

7.7 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"

Mål

Bidra til bedre utnyttelse av utkast og biprodukter fra fiskeri- og akvakulturnæringen

Resultater 2005 - 2006

Det samlede biproduktvolumet fra fisk og skalldyr i 2005 er stipulert til 623 000 tonn, hvorav rundt 457 000 tonn er utnyttet. Både samlet biproduktvolum og utnyttet volum er økt i forhold til 2004. Utnyttelsesgraden har økt fra 71 til 73 pst.

For å hindre at biproduktråstoffer dumpes er det avgjørende at disse råstoffene kan utvikles til lønnsomme produkter. Utnyttelse av marine råstoffer til human ernæring kan gi betydelig verdiskaping. En slik utnyttelse vil imidlertid være avhengig av dokumentasjon av ernæringsmessig sammensetning og eventuelle fremmedstoffer. Gjennom stiftelsen Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge (RUBIN) koordineres og støttes generiske prosjekter med målsetting å dokumentere effekter av en rekke marine råstoffer.

Den totale anvendelsen av biprodukter til konsum og andre høyverdige produkter er på om lag 50 000 tonn.

Det er forholdsvis lite miljøproblemer forbundet med biprodukter fra villfisk. Det som har kommet til land av biprodukter har i grove trekk blitt utnyttet, men det er fortsatt en betydelig dumping i forbindelse med sløying ombord. Sløyebiprodukter som kastes over bord langt fra land har liten negativ miljømessig betydning.

Biprodukter fra oppdrett tas i hovedsak hånd om, og skaper få miljøproblemer.

Når det gjelder skalldyr har det vært dumping av både rekeskall og krabbeskall. Dette har sannsynligvis ikke medført miljøproblemer, siden dumpingen har foregått på godkjente dumpeplasser til havs.

Prioriteringer 2007

RUBIN har som overordnet mål å sikre større lønnsomhet og høyere verdiskaping av biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen, samt bedre totalutnyttelse av fiskeråstoff for å bidra til en bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbrukssektoren.

Det ligger et betydelig uutnyttet verdiskapingspotensiale i biproduktene. Det bør være mulig å mangedoble dagens verdiskaping. RUBINs strategi for å få realisert målene er å initiere og gjennomføre prosjekter og markedstiltak, og bidra til en samordnet innsats på biproduktsektoren innenfor og på tvers av næringer, myndigheter, finansieringsinstitusjoner og forskning.

RUBINs handlingsplan for 2005-2009 fokuserer på

• utvikling av norsk biomarin ingrediensindustri rettet mot de internasjonale markedene innen "life science"-sektoren

• generisk og produkt- og markedsrettet dokumentasjon av marine ingredienser når det gjelder helse og ernæring

• økt eksport av konsumprodukter

• utvikling og tilrettelegging for økt uttak av ferske, sorterte biprodukter i flåte og landindustri

• utvikling av teknologi for prosessering og utnyttelse av biprodukter

• informasjon og overvåking av varestrømmer

• utvikling av regelverk.

Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å gi et tilskudd på 3 mill. kroner til RUBIN i 2007.

7.8 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"

Mål

• Videreføre deltakelsen i det internasjonale arbeidet med å begrense luftforurensning, støy og utslipp av klimagasser.

• Bidra til å unngå unødig støy knyttet til havnevirksomhet.

Resultater 2005-2006

For å studere de fysiske miljøforholdene har Havforskningsinstituttet i 2005 hatt mange oppdragsfinansierte forskningsprosjekter innenfor områdene havklima, effekter på økosystemene og operasjonell oseanografi. Studiene søker å identifisere, forstå og kvantifisere prosessene som styrer havets klimasvingninger og å utvikle metode for å lage klimaprognoser. Videre arbeides det med å forstå klimaets direkte og indirekte betydning for de ulike økosystemene, inklusive kyst- og fjordområdene.

Gjennom Forskningsrådets program for satsing på klimaforskning (NORKLIMA) er det satt i gang omfattende forskning på havets rolle i klimasystemet, klimaendringer i havet og konsekvenser for marint miljø og marine ressurser.

Kystverket har vært aktivt med i arbeidet med ny støyforskrift og nye retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder.

Prioriteringer 2007

En kommende klimaendring vil få store konsekvenser for fiskeriene. Havforskningsinstituttet vil derfor videreføre sin aktivitet knyttet til å studere effekter av klima på det marine økosystemet, herunder effekter på rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

Det vil bli satt fokus på konsekvenser av klimaendringer for fiskerinæringen og fiskeriforvaltningen. Kunnskap om klimaendringer er også avgjørende for forvaltningen av marine økosystemer og ressurser i nordområdene, og Forskningsrådets program NORKLIMA prioriterer dette.

Kystverkets arbeid mot støy skal videreføres, herunder kompetanseheving på området.

7.9 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"

Mål

Fiskeri- og kystdepartementet skal arbeide internasjonalt for å sikre en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, herunder en bærekraftig forvaltning og bedre totalutnyttelse av sjøpattedyr, og bidra til redusert forurensning av havområdene.

Resultater 2005-2006

Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og forskningsinstitusjonene deltar i en rekke internasjonale og regionale organisasjoner som arbeider med forvaltning av fiskeressursene. Disse er nærmere omtalt under programkategoriene 16.10 og 16.30.

Et viktig utviklingstrekk i internasjonal hav- og fiskeripolitikk de siste årene er at fiskeripolitikk og miljøpolitikk er blitt sterkere integrert. Et konkret eksempel på integrering av fagfeltene er bl.a. innføring av nye forvaltningsprinsipper som økosystemtilnærming og føre-var-prinsippet. Viktige retningslinjer og prinsipper med stor betydning for de marine næringene fastlegges i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltingen og Havforskningsinstituttet deltar derfor aktivt i internasjonalt miljøsamarbeid i skjæringsflaten mellom ressursforvaltning og miljøpolitikk.

Norge har på flere områder vært en pådriver i dette arbeidet, med fokus på å utvide mandatet til de regionale fiskeriorganisasjonene til også å inkorporere hensyn til biologisk mangfold.

Generelt har vern av sårbare områder som korallrev og dyphavsfjell både innenfor og utenfor lands økonomiske soner fått stor oppmerksomhet i internasjonale miljøfora det siste året. Basert på et norsk initiativ har Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) vedtatt å stenge fem nærmere angitte områder i internasjonalt farvann for bunntråling og fiske med faststående redskaper. Vedtaket fra NEAFC og den norske forskriften gjelder fra 1. januar 2005. Saken er en milepæl i NEAFCs arbeid som regional fiskeriorganisasjon.

Fiskeriforvaltningen deltar også i arbeidet i flere fora innenfor FN-systemet. På bakgrunn av et norsk initiativ vedtok FNs generalforsamling i november 2004 bl.a. en oppfordring om å styrke de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonenes rolle i vern av sårbare områder. Under FNs møte under havrettskonvensjonen var økosystembasert forvaltning et tema. Det arbeides også innenfor Biodiversitetskonvensjonen med temaet marine verneområder, bl.a. var dette et sentralt tema på statspartsmøtet i 2006.

I NEAFC har Norge vært aktiv i arbeidet med å etablere et forvaltningsregime for dyphavsressurser, og spørsmål knyttet til oppfølging av FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske er behandlet. Forholdet til internasjonale miljø- og fiskeriprosesser, herunder bunntråling og marine verneområder har også vært tatt opp i organisasjonen.

Det er et stadig økende press i CITES (Convention on International Trade of Endangered Species) for å liste marine organismer, inkludert kommersielle fiskeslag. Fra norsk side har det vært viktig å sikre at behandlingen av kommersielle akvatiske arter og utformingen av listekriteria i CITES er basert på vitenskapelig dokumentasjon og er hensiktsmessig i forhold til forvaltningen av marine ressurser både nasjonalt og internasjonalt.

Det er inngått en avtale mellom Norge og Russland om gjensidig bistand for bekjempelse av akutt oljeforurensning i Barentshavet. Avtalen har som mål å

• utvikle hensiktsmessige beredskapstiltak og systemer for å oppdage og rapportere oljeutslipp innenfor ansvarsområdet for den enkelte part

• stille til rådighet midler for umiddelbart å iverksette tiltak for å forhindre ytterligere utbredelse av akutt oljeutslipp

• legge til rette for at aktuelle ressurser kan bli skaffet til veie og stilt til rådighet ved oljeuhell.

København-avtalen er en avtale om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark med Færøyene og Grønland. Avtalen regulerer handlemåter ved varsling og bistand ved akutte hendelser innen olje- og kjemikaliebekjemping i sjø. I tillegg er det under København-avtalen utviklet en regional beredskapsavtale mellom Sverige og Norge som regulerer de samme forholdene, der det gjennomføres årlige felles øvelser mellom Norge og Sverige med ressurser fra begge land.

Bonn-avtalen om gjensidig bistand ved akutt oljeforurensning i Nordsjølandene regulerer handlemåte ved gjensidig varsling og bistand ved akutt oljeforurensning.

Gjennom Helsingfors-kommisjonen underskrev Norge i januar 2005 en avtale om utveksling av informasjon fra AIS-systemer med landene rundt Østersjøen. På denne måten kan Norge få informasjon om farlige skip i god tid før de passerer Norge og Danmark.

EUs handlingsprogram mot akutt oljeforurensning til sjøs regulerer samarbeidet mellom EUs medlemsland og EFTA-land vedrørende forurensning til det marine miljøet og videreutvikling av utstyr og overvåkning av kyst og hav. En viktig del av dette arbeidet er etableringen av EUs ekspertorganisasjon innen sikkerhet til sjøs, EMSA (European Maritime Safety Agency). EMSA er bl.a. teknisk, vitenskapelig og kunnskapsmessig kompetansesenter for oljevernberedskap i Europa.

Samarbeidet mellom norske og russiske myndigheter er videreført innen områdene sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene. Det arbeides bl.a. med å utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs norskekysten. For å koordinere arbeidet er det nedsatt en styringskomité med deltakelse fra Fiskeri- og kystdepartementet og transportministeriet i Russland og to arbeidsgrupper. Den ene arbeidsgruppen har fokus på overvåking av oljetransport og etablering av varslingssystem. Den andre arbeidsgruppen arbeider bl.a. med å revidere og videreutvikle den eksisterende oljevernavtalen mellom Norge og Russland, utvikle beredskapsplaner og gjennomføre opplæring innen oljevernberedskap i Arkhangelsk og Murmansk. Det er også innledet et samarbeid for å utvikle ulike typer oljevernutstyr.

Prioriteringer 2007

Norge er en stor havnasjon, og har viktige interesser i og ansvar for forvaltning av havet i internasjonal sammenheng. Det er derfor viktig at det utvikles en samordnet politikk for det marine og maritime området, og at dette målbæres effektivt i internasjonale fora.

Norge skal bidra til at global og regional forvaltning av marine ressurser skjer i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Videre er det en viktig oppgave å bidra til å sikre at det folkerettslige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser blir overholdt, både ved forvaltningen i våre egne fiskerisoner, på det åpne hav og i andre nasjoners fiskerisoner. Det er derfor viktig å delta i internasjonale fora og prosesser som er viktig for utviklingen av kyst- og havpolitikken på globalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Debatten om marine ressurser i media og i det internasjonale samfunn har de siste tiårene hatt beskyttelse og vern som hovedfokus. De siste årene har det vært økende oppmerksomhet om bruken og utnyttelsen av de marine ressursene, og at relasjonen mellom bruk og vern må balanseres bedre. Fokus må være på tilrettelegging for bærekraftig høsting og optimal produksjon.

De siste årene har det skjedd en utvikling der fiskerispørsmål i økende grad berøres av prosesser og beslutninger i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltningen tar sikte på å videreføre sin innsats på dette feltet. Målsettingen er å sikre en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, herunder en bærekraftig forvaltning og bedre totalutnyttelse av sjøpattedyr, og bidra til redusert forurensing av havområdene. For norsk forvaltning av marine ressurser er det et grunnleggende prinsipp at beskatning skal baseres på bestandens tilstand, dvs. at det skal skje på best mulig vitenskapelig grunnlag. Dette prinsippet blir lagt til grunn i arbeidet i de aktuelle internasjonale foraene.

Innsatsen inkluderer bl.a. arbeider særlig rettet mot Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), havdebatten i FNs generalforsamling og FNs matvareorganisasjon (FAO).

Et viktig tema for fiskeriforvaltningen er drøftingene som pågår i internasjonale miljøfora vedrørende etablering av marine verneområder, både innenfor og utenfor nasjonal jurisdiksjon.

I de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene vil Norge arbeide for at økosystembetraktninger og biodiversitetshensyn inkorporeres i organisasjonenes arbeid og mandater.

Listing av truede marine arter er også et sentralt tema for fiskeriforvaltningen. Listing av arter er nå et aktuelt tema i mange miljøvernfora, enten for å regulere internasjonal handel som i CITES, eller for å markere behov for særlig beskyttelse.

Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsette samtalene med Russland om en videreføring og utvidelse av samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene.

Kystverket vil videreføre arbeidet knyttet til avtaler med andre land om gjensidig bistand ved akutt forurensing, slik som København-avtalen og Bonn-avtalen.

7.10 Oppfølging av grønn stat

Fiskeri- og kystdepartementet skal gjennomføre sine oppgaver med en minst mulig negativ påvirkning på miljøet. Hensynet til miljøet skal ivaretas i planlegging og utførelsen av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter. Den miljøfaglige kompetansen skal økes. Tiltakene som er gjennomført, og skal gjennomføres, er rettet inn mot økt bruk av videokonferanser framfor reiseaktivitet, utvidet og effektiv bruk av fellestjenester for regjeringskvartalet så som felles post, bud, distribusjon og trykkeritjenester, samt større fokus på bruk av IKT-systemer i saksbehandlingen og kommunikasjonen med andre. Et annet viktig tiltak er kompetanseheving blant innkjøpere og de ansatte forøvrig.

Alle etatene under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde er i ferd med å implementere miljøledelse i virksomheten.

7.11 Oversikt over den samlede miljø- politiske satsingen under Fiskeri- og kystdepartementet

8 Ny avgift på utslipp av nitrogenoksider (NO_x)

8.1 Generelt om avgiften

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på utslipp av nitrogenoksider (NO_x) fra 2007. Avgiften vurderes som et nødvendig tiltak for å nå de forpliktelsene Norge har i henhold til Gøteborg-protokollen. Avgiften foreslås geografisk avgrenset i tråd med Gøteborg-protokollen. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke blir omfattet av avgiften. Det foreslås at avgiftssatsen settes til 15 kroner pr. kg NO_x-utslipp fra 1. januar 2007. Analyser over utslippsreduserende tiltak tyder imidlertid på at det er behov for å øke satsen fram mot 2010 for å sikre oppfyllelse av Gøteborg-protokollen. Regjeringen vil i senere budsjetter vurdere utvidelse av avgiftsområdet og behovet for satsendringer for å sikre en best mulig oppnåelse av Norges forpliktelser.

Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for en samlet omtale av forslaget til ny avgift.

For nærmere omtale av konsekvensene for sjøtransporten vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Nærings- og handelsdepartementet. Det gis i det følgende en nærmere omtale av anslåtte konsekvenser og foreslåtte kompensasjonsordninger under Fiskeri- og kystdepartementet.

8.2 Konsekvenser og kompensasjoner for fiskeflåten

Fra 1. januar 2007 foreslås det at fartøy med en samlet effekt på framdriftsmaskiner på 750 kW eller mer (ca. 1000 HK) skal omfattes av en ny NO_x-avgift. Basert på Fiskeridirektoratets fartøyregister, som bare omfatter aktive fiskefartøy, tyder det på at til sammen 270 fiskefartøy har maskinkraft på 750 kW (1000 hk) eller mer, fordelt med 233 i havfiskeflåten (over 28 meter) og 37 i kystfiskeflåten (under 28 meter). Av de 270 fartøyene er det 254 fartøy som har levert fangst i 7 måneder eller mer i 2004 (såkalte helårsdrevne fartøy).

Det anslått at for fiskefartøy vil om lag 70 pst. av NO_x-utslipp bli omfattet om det settes en nedre grense på 750 kW. Basert på dette antas det et samlet proveny fra en NO_x-avgift på 15 kroner per kg NO_x på til sammen 340 mill. kroner fra fiskefartøy i 2007. Hvis en legger til grunn at 270 fiskefartøy vil omfattes av avgiften, vil dette gjennomsnittlig innebære en avgiftsbelastning på 1,26 mill. kroner per fartøy i 2007 (før eventuelle NO_x-reduserende tiltak). Belastningen er imidlertid svært ulik for de forskjellige fartøyene, og anslås å variere fra rundt 0,5 mill. kroner til i overkant av 5 mill. kr. Det er også usikkerhet knyttet til det faktiske utslippet. Det er videre anslått at en del fiskefartøy ikke vil gjennomføre NO_x-reduserende tiltak. Dette kan skyldes bl.a. at kostnadseffektiviteten ikke blir god nok for eksempel pga. at fartøyets gjenværende levetid er kort, at det må foretas større ombygginger mv.

Det finnes ulike teknologier for NO_x-reduksjon på fiskefartøy. Tiltakene med best reduksjonseffekt med dagens teknologi er gassdrift og SCR (Selective Catalytic Reduction). Det kan også være aktuelt med motortekniske ombygninger for enkelte fartøy. Dette gir lavere NO_x-reduksjon enn de to andre tiltakene, og kan være vel så kostnadskrevende som installasjon av SCR-anlegg. Det vil være det enkelte fartøys egenskaper som avgjør hva som er mulig og hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt.

Med dagens flåtestruktur og tiltakskostnader vil det for dagens fiskefartøy i første omgang være mest aktuelt med installasjon av katalysator (SCR) eller motortekniske ombygninger. På noe lengre sikt, avhengig av kostnadene, vil det også være aktuelt med gassdrift. Det vil også på kort sikt kunne være aktuelt med gassdrift for nye fiskefartøy.

Analyser viser at de billigste NO_x-reduserende tiltakene finnes i sjøfart og fiske. Basert på en tiltaksrapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Fiskebåtredernes forbund beregnet de samlede investeringskostnadene for fiskeflåten til å være rundt 300 mill. kroner. Dette er basert på at det gjøres tiltak på alle fartøy over 20 meter hvor dette er mulig. Dersom det bare gjøres tiltak på fartøy som omfattes av avgiften fra 2007, vil investeringskostnadene bli noe lavere. I tillegg til investeringskostnadene vil noen tiltak kunne medføre netto økte driftskostnader.

Regjeringen legger vekt på at utslippene av NO_x også reduseres på den beste måten for samfunnet, og uten at den økonomiske belastningen for næringene blir unødvendig høy. Det foreslås derfor betydelige kompensasjoner til næringene som blir berørt av avgiften. For å ytterligere å stimulere til at det gjennomføres NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten foreslår Regjeringen å etablere en egen tilskuddsordning for NO_x-reduserende tiltak for fiskeflåten fra 2007. Det legges opp til å gi inntil 100 pst. investeringstilskudd til NO_x-reduserende tiltak som kan dokumenteres å være tilstrekkelig kostnadseffektive. Det vises til nærmere omtale under kap. 1050 post 77 Tilskudd til NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten.

Selv med 100 pst. statlig tilskudd til NO_x-reduserende tiltak vil det imidlertid gjenstå et restutslipp som vil medføre en økt avgiftsbelastning. Samtidig vil enkelte fartøy ikke kunne gjøre tilstrekkelig kostnadseffektive tiltak. For disse fartøyene vil den økte avgiftsbelastningen innebære en merkostnad.

9 Likestilling

9.1 Økt kvinneandel i fiskeri- og havbruksnæringen

Tilstandsvurdering - utfordringer

Fiskeri- og havbruksnæringen har gjennomgående lav kvinneandel. I overkant av 2 pst. av de som har fiske som hovedyrke er kvinner. Om lag 10 pst. av de tilsatte i havbruksnæringen er kvinner. I fiskeindustrien er andelen kvinner i overkant av 40 pst.. Andelen kvinnelige ledere er gjennomgående lav i de ulike delene av fiskerinæringen.

Alle offentlige styrer, råd og utvalg innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde følger nå likestillingslovens krav, med ett unntak: Sjøpattedyrrådet følger lovens krav når det gjelder faste medlemmer, men ikke for varamedlemmene. Ved reoppnevning skal også dette rådet følge likestillingslovens krav til kjønnsrepresentasjon.

Kvinneandelen i styrer, råd og utvalg i den private delen av fiskeri- og havbruksnæringen er lav. Lovreglene med krav om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper trådde i kraft 1. januar 2006. Per 1. juli 2006 oppfylte 2 av 14 allmennaksjeselskap innen fiskeri- og havbruksnæringen kravet. Fristen for å fylle kravene til kjønnsrepresentasjon er 1. januar 2008.

Det er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen å arbeide bevisst for å få kvinner sterkere inn, slik at næringen får ta del i den kunnskapen og kompetansen kvinner har.

Mål og strategier - tiltak

Handlingsplan for økt kvinneandel i fiskeri- og havbruksnæringen

På bakgrunn av skjev kjønnsfordeling i fiskeri- og havbruksnæringen generelt, og ved oppnevning til styrer, råd og utvalg spesielt, er det etablert en arbeidsgruppe for å utarbeide en handlingsplan for økt kvinneandel i fiskeri- og havbruksnæringen. Arbeidsgruppen har deltakelse fra Fiskeri- og kystdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Norges Fiskarlag, Fiskerisalgslagenes samarbeidsråd, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Landsorganisasjonen og Norges fiskarkvinnelag.

Handlingsplanen omfatter all deler av næringen og forvaltningen, og inneholder forslag til å

• øke kvinneandelen i næringen generelt

• øke representasjonen av kvinner i statlige styrer, råd og utvalg

• øke representasjonen av kvinner i styrene i fiskerisamvirket

• øke andelen kvinner i ledelsen i fiskeri- og kystforvaltningen.

Det tas sikte på å legge fram planen i løpet av høsten 2006.

9.2 Likestilling i Fiskeri- og kystdepartementet og underliggende etater

Flere av etatene under Fiskeri- og kystdepartementet er sammensatt av yrkesgrupper som tradisjonelt har vært og fortsatt er mannsdominerte. Arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i underliggende etater både generelt og spesielt blant lederne er viktig, men tidkrevende. Dette er og vil være et fokusområde for departementet.

Nedenfor redegjøres det for status i departementet og kort for situasjonen i underliggende etater. I tillegg redegjøres det for igangsatte og planlagte tiltak i departementet.

Fiskeri- og kystdepartementet

Kjønnsfordeling

Av de tilsatte i Fiskeri- og kystdepartementet er 56 pst. kvinner. I toppledergruppen er kvinneandelen 20 pst. og på mellomledernivå er det 54 pst. kvinner.

Av ti nyrekrutteringer i 2005 var fem kvinner. Ti av tolv deltidsansatte er kvinner.

Lønn

Det er ingen forskjell av betydning i lønnsnivået mellom kvinnelige og mannlige tilsatte på mellomleder- og rådgivernivå. Når det gjelder seniorrådgiverne er gjennomsnittslønnen noe høyere (fire lønnstrinn) blant de mannlige tilsatte.

Igangsatte og planlagte tiltak

Med unntak av arkiv- og kontortjenesten er kjønnsfordelingen i departementet tilfredsstillende. Ved eventuell nyrekruttering til arkiv- og kontortjenesten vil departementet legge vekt på å bedre kjønnsbalansen.

Departementet vil videreføre ordningen med hjemmearbeid/fjernarbeid og ellers legge til rette for fleksible arbeidstidsordninger for ansatte med behov for tilpasninger av arbeidstiden.

Departementet legger videre vekt på at alle ansatte skal ha muligheter til egenutvikling og kompetanseheving, gjennom både interne og eksterne kompetansetiltak. Arbeidet med å legge til rette et karriere- og egenutviklingsprogram for ansatte som inntil nå i mindre grad har fått dekket sine kompetansehevingsbehov, videreføres. Her utgjør kvinner flertallet.

Fiskeridirektoratet

I Fiskeridirektoratet er det i overkant 45 pst. kvinner. Andelen kvinnelige ledere er 25 pst. Det er ikke konstatert lønnsmessige forskjeller basert på kjønn.

Kystverket

I Kystverket er det en kvinneandel på 14 pst. På toppledernivå og mellomledernivå utgjør andelen kvinner henholdsvis 6 pst. og 17 pst.

Havforskningsinstituttet

I Havforskningsinstituttet er kvinneandelen totalt 35 pst. Andelen kvinnelige ledere er i underkant 20 pst. Andelen kvinner er lavest blant ledere og forskere, og høyest i administrasjonen.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Her utgjør andelen kvinner totalt 60 pst. Øverste leder er mann, mens det på mellomledernivå er 70 pst. kvinner.

10 Sikkerhet og beredskap

Fiskeri- og kystdepartementet har beredskapsansvar som sektormyndighet bl.a. knyttet til trygg sjømat, fiskehelse, havnesikkerhet, sikker sjøtransport og akutt forurensning i sjø. I dette ansvaret ligger at departementet må sørge for gjennomføring av beredskapsrelaterte tiltak ved hendelser og trusler på området. Departementet skal vurdere risiko og sårbarhet i sektoren løpende, og ha et system som sikrer at beredskapen er dimensjonert i forhold til risiko og trusler. Departementets underliggende virksomheter er operative enheter som skal sikre at korrekt informasjon gis, at tiltak settes i verk og at resultatene evalueres. Dette gjelder alt fra miljøtrusler mot norsk sjømat til oljeverntiltak på kysten.

Mattrygghet og omdømme

Norge er en av verdens største sjømateksportører. Det er et internasjonalt fokus på mattrygghet, med økende krav til dokumentasjon.

Det konstitusjonelle ansvaret etter matloven er fordelt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Ansvaret for alle forhold som omfatter innsatsvarer og primærproduksjon er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, avhengig av om produksjonen er akvatisk eller knyttet til landbruket. For leddene etter primærproduksjonen har Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret for alle regler som er fastsatt av hensyn til folkehelsen.

Det oppstår hyppig situasjoner med fokus på sjømattrygghet, markedsadgang og omdømmet til sjømatnæringen. Situasjonene håndteres fortløpende på bakgrunn av en avtalt rollefordeling mellom departmentsnivå, Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og de aktuelle forskningsinstitusjonene som gir faglige råd til Mattilsynet. I tillegg samler Eksportutvalget for fisk informasjon fra hele verden om hvordan slike situasjoner fortløpende påvirker de ulike markedene. Vitenskapskomiteen og de ulike kunnskapsinstitusjonene vurderer risiko og gir uavhengige faglige råd til Mattilsynet, som har et operativt ansvar for å sette i verk konkrete tiltak.

Helse- og miljøberedskap i akvakultur

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for regelverket som skal ivareta helse-, velferds- og miljøforhold knyttet til etablering og drift av akvakulturanlegg. I henhold til regelverket plikter alle anlegg til enhver tid å ha en oppdatert beredskapsplan. Den skal gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde dyr.

Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, skadelig vann temperatur og akutt forurensning. Planen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming skal oppdages og begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder forholdsregler ved sleping av merder og håndtering av fisk og merder under lasting og lossing.

Sjøsikkerhet og oljevernberedskap

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for statens beredskap mot akutt forurensning og for forebyggende sjøsikkerhet gjennom trygging av farvannet og drift av maritim infrastruktur og tjenester for sikker sjøverts ferdsel. Kystverket er operativ etat på området, og er delegert myndighet etter forurensningsloven. En god sjøsikkerhet og ulykkeshåndtering er avhengig av god samhandling mellom flere etater.

I St.meld. nr. 14 (2004-2005) ble det foretatt en analyse av risiko som følge av sjøtransporten i norske farvann. Det er iverksatt og under planlegging en rekke tiltak for å forebygge ulykker.

Terrorberedskap i havner

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for regelverket knyttet til terrorberedskap i havner. Dette er forankret i regelverk i IMO (FNs maritime organisasjon) og EU-regelverk, og er implementert i norsk rett ved forskrifter. Tilsynsansvaret er delegert til Kystdirektoratet, som skal etterse at havnene og de offentlig godkjente sikkerhetsorganisasjonene opererer i samsvar med regelverket. Det skal innen 1. juli 2007 gjennomføres en nasjonal sårbarhetsanalyse for å vurdere behovet for utvidet virkeområde for regelverket om bedre havnesikkerhet.

Det operative ansvaret for håndtering av konkrete hendelser ligger til politiet, nødetatene osv. Kystverket har ansvaret for håndtering av eventuell akutt forurensning, farvannsregulering og stenging av havnen.