Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av natur­ressursene.

1.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er en internasjonal næring og virksomheten i Norge påvirkes av den internasjonale utviklingen. Det internasjonale energibildet har de siste årene vært preget av sterk økning i etterspørselen etter energi, tiltakende mangel på produksjonskapasitet og økning både i produksjons­kostnadene og markedsprisene på energi. Dette bildet forventes ikke å ville endre seg vesentlig de nærmeste årene. De internasjonale forutsetningene legger føringer på virkemiddelbruken og mulighetene til å nå målene en setter seg i energipolitikken.

Petroleumsvirksomheten er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2005 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på om lag 300 mrd. kroner og sektoren bidro med 25 pst. av den totale verdiskapingen i Norge.

Norsk oljeproduksjon har holdt seg på platå på om lag 3 mill. fat olje per dag siden 1995. Gassalget er økende, og i 2005 var det på rundt 85 mrd. Sm³. I de kommende årene forventes en ytterligere økning i gassalget. Oljeproduksjonen forventes å gå ned på noe sikt.

Departementets tall og prognoser viser at det er høy aktivitet i oljenæringen. 2006 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på kontinental­sokkelen, med investeringer på opp mot 100 mrd. kroner 1. Også for den kommende femårsperioden er det forventet et høyt investeringsnivå.

Det høye aktivitetsnivået i Norge og internasjonalt har bidratt til høyere kostnader innenfor oppstrømsvirksomheten og press på kapasiteten i leverandørindustrien. Noe av kostnadsøkningen kan trolig tilskrives økonomisk vekst i andre deler av verden og en høy etterspørsel etter innsatsfaktorer. Prisene på stål, som er en viktig innsatsfaktor i petroleumsvirksomheten, har for eksempel økt den siste tiden.

Det er betydelig gjenværende olje- og gassressurser på norsk kontinental­sokkel. For Norge representerer disse ressursene store verdier. Ressursene er også store i internasjonal målestokk og utnyttelse av ressursene vil bidra til å dekke verdens økende behov for olje og gass. I en verden som trenger mer energi, har Norge også et ansvar og en forpliktelse til å utnytte ressursene på kontinentalsokkelen.

De høye prisene på olje og gass vi har nå gjør det mulig å få utnyttet en større del av ressursene og gjennomført tiltak og prosjekter som ellers ville vært vanskelig eller umulig å få til. Oljeselskapene har betydelige løpende overskudd og større evne til å satse på prosjekter med høy risiko eller hvor avkastningen kommer langt ut i tid. Høye priser gjør det mer lønnsomt å satse på utvikling og uttesting av ny teknologi som for eksempel teknologier for økt oljeutvinning. Myndighetene og industrien må i fellesskap gripe de mulighetene som høye priser gir gjennom en offensiv satsing på norsk sokkel.

De viktigste målene og hensynene for petro­leumsvirksomheten er verdiskaping, bærekraftig virksomhet og industriell utvikling.

For petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, hvor kostnadsnivået er relativt høyt, er en oljepris på et rimelig høyt nivå viktig. Oljeprisen påvirker i stor grad også prisen på norsk gass. De siste årene har oljeprisen økt mye; mens oljeprisen i 1990-årene lå mellom 15 og 20 USD/fat har prisen de siste to til tre årene variert mellom 40 og 75 USD/fat.

Departementet forventer at oljeprisen vil ligge på et relativt høyt nivå også de neste årene. Det er et stort potensial for økt oljeforbruk i land som Kina, India og i utviklingslandene. Forbruket ventes å øke særlig mye i transport­sektoren, der det per i dag ikke foreligger reelle alternativer til oljebaserte drivstoffer. Anvendelse av biodrivstoff øker, men kan neppe bli en erstatning for oljebaserte drivstoffer. Økte kostnader innenfor oljeutvinning, ressurs­knapphet og usikre forhold i flere viktige produsentland underbygger at oljetilbudet bare vil øke i moderat tempo.

Utviklingen i olje- og gassmarkedene de siste årene, med stigende priser og usikker forsyningssituasjon, bidrar til endringer i energipolitikken i mange land. Sterkere tegn til klimaendring og en mer ambisiøs klimapolitikk får også konsekvenser for energipolitikken. Endringer i landenes energipolitikk representerer i et lengre perspektiv et usikkerhetsmoment for etterspørselen etter olje og gass. Kjernekraft og kull kombinert med CO₂ fangst og lagring kan fremstå som alternativer til naturgass i større grad enn hva som har vært tilfelle de siste 10 til 20 årene.

Vektlegging på forsyningssikkerhet kan imidlertid også representere et fortrinn for norsk gass, ettersom Norge over tid har demonstrert å være en stabil og pålitelig leverandør av gass. Det er et viktig hensyn i norsk petroleumspolitikk å sikre at Norge fremstår som en stabil og forutsigbar eksportør av energi.

Norsk petroleumsproduksjon er i internasjonal målestokk effektiv og miljøvennlig. Utslippene per produsert enhet er lavere i Norge enn i de fleste andre land. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å gjøre norsk petroleums­produksjon enda mer miljøvennlig.

For regjeringen er det et overordnet mål å holde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i næringen på et høyt nivå slik at ressursene på norsk sokkel blir påvist og produsert på en effektiv måte.

Et viktig element for å oppnå dette er å sikre konkurranse og bredde i aktørbildet på norsk sokkel, samtidig som aktørene har tilstrekkelig tilgang til leteareal. I desember i fjor ble det tildelt 45 utvinningstillatelser til i alt 26 selskaper i TFO 2005 (tildeling i forhåndsdefinert område). Målt i antall utvinningstillatelser er dette den største tildelingen på norsk sokkel noensinne.

Regjeringen vil videre gjennomføre endringer i arealavgiften for å styrke selskapenes insentiv til effektiv utnyttelse av allerede tildelt areal. Endringene består blant annet i at områder hvor det foregår produksjon eller aktiv leting av et visst omfang, vil bli fritatt for arealavgiftordningen som implementeres 1. januar 2007.

I januar 2006 ble det innført en forskrift om andres bruk av innretninger for å stimulere til leting og utvinning av ressurser som ligger i nærheten av eksisterende infrastruktur. Forskriften skal bidra til å effektivisere forhandlingsprosessen og gi rammer for utformingen av tariffer og andre vilkår i forbindelse med tredjeparts bruk av eksisterende plattformer og rørledninger.

En stor del av de gjenværende ressursene finnes i de største produserende oljefeltene. Mer enn 40 pst. av all påvist olje er i de 20 største feltene, og økt utvinning på felt i drift er viktig for reservetilveksten på norsk sokkel. Det er en målsetting å øke utvinningen med 5 mrd. fat olje innen 2015. Brutto økning i oljereserver i løpet av 2005 var på nærmere 1 mrd. fat, så målet synes å være innen rekkevidde. På sikt kan for eksempel bruk av CO₂ være med på å øke utvinningen på felt i drift. Myndighetene vil legge til rette for at målsettingen nås ved å tilpasse rammebetingelsene til utfordringen som er på sokkelen. For å få et bedre grunnlag for å strukturere og prioritere oppfølgingen av virksomheten på felt i drift har Olje- og energi­departementet i år innført et nytt system som innebærer at operatørene årlig rapporterer ulike parametere til departementet.

Tyngdepunktet i norsk petroleumsvirksomhet er i dag i Nordsjøen og Norskehavet. Det er her olje- og gassproduksjonen finner sted og det meste av investeringene gjøres. I nordområdene er Snøhvit foreløpig eneste feltutbygging. Dette er områder med stort potensial, men som samtidig er lite utforsket. Det er nå stor interesse for leting i nordområdene. Regjeringen legger også stor vekt på at det blir skapt ringvirkninger i Nord-Norge av petroleumsaktivitet i området.

I kommende konsesjonsrunder vil regjeringen legge grunnlaget for en effektiv utforskning av også nordområdene. Forvaltningsplanen (St.meld. nr. 8 (2005–2006)) legger rammene for letevirksomheten i de nordlige områdene i inneværende stortingsperiode. Sameksistens mellom ulike næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsaktivitet er selve grunntanken i forvaltningsplanen.

Energidimensjonen har endret det globale og nasjonale perspektiv på nordområdene, og er en av grunnene til at regjeringen ser nordområdene som et særdeles viktig strategisk satsingsområde i årene som kommer.

Russland er Norges viktigste partner i nordområdene. Som naboland med felles ansvar for bærekraftig forvaltning av ressursene i Barentshavet, er det enighet om å samarbeide om denne forvaltningen, herunder å arbeide for høye standarder og prinsipper for å sikre bærekraftig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Verdiskapingen i petro­leumsvirksomheten er avhengig av at vi har en effektiv offentlig forvaltning av virksomheten. Den offentlige forvaltningen og den norske forvaltningsmodellen fungerer i dag godt. Petroleums­næringen er imidlertid under stadig endring, og med det også kravene til forvaltningen. Regjeringen vil kontinuerlig arbeide for å effektivisere og fornye petroleumsforvaltningen.

1.2 Energiforsyning

Et moderne samfunn er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi. Det gjelder for folk flest i hverdagen og for verdiskaping og arbeidsplasser.

Norge har et samlet energiforbruk per innbygger som ligger noe over gjennomsnittet i OECD-landene. Elektrisitet brukes imidlertid i større omfang enn i andre land. Det henger sammen med en stor kraftintensiv industri og en omfattende bruk av elektrisitet til oppvarming. I 2005 var det samlede energiforbruket innenlands 225 TWh (mrd. kilowattimer) og elektrisitetsforbruket var om lag 126 TWh.

Vannkraften er fortsatt helt dominerende i strømproduksjonen. Produksjonen av vannkraft er beregnet til om lag 119 TWh i år med normal nedbør, men produksjonen kan variere så mye som fra 90 til 150 TWh i året. I 2005 var produksjonen på 137 TWh.

Gjennomsnittlig kraftpris på kraftbørsen i 2005 var 23,5 øre/kWh. Dette er 0,7 øre/kWh lavere enn i 2004. Gjennomsnittlig nettleie for husholdninger var i 2005 42,1 øre/kWh, inklusive el-avgiften på 12,35 øre/kWh.

De siste årene har det vært en viss økning i investeringene i ny elektrisitetsproduksjon, særlig vindkraft og småkraft. I 2005 ble det satt i produksjon anlegg med en produksjonskapasitet på om lag 1,1 TWh/år. Av dette var om lag 0,8 TWh/år vannkraft og 0,3 TWh/år vindkraft.

Det ble i 2005 gitt konsesjon til vannkraftprosjekter med en samlet anslått produksjon på vel 0,6 TWh/år. Av det gjaldt vel 0,4 TWh/år småkraftverk. Nesten alle prosjektene som fikk konsesjon ble pålagt miljøtiltak som minstevannsføring og andre avbøtende tiltak.

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Satsing på energi­effektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet er sentrale elementer i denne politikken. For å styrke utviklingen av miljøvennlig energi er det viktig å ha langsiktige og stabile rammebetingelser. Det statlige selskapet Enova SF skal fortsatt være det sentrale organet for energiomleggingen.

Enovas virksomhet finansieres i dag ved et påslag på nettleien på 1 øre/kWh. For å styrke satsingen foreslår regjeringen i tillegg å etablere et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Det foreslås bevilget et innskudd på 10 mrd. kroner i fondet i 2007. Det vil bli foreslått å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. Avkastningen fra grunnfondet anslås å bli i størrelsesorden 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner. Det innebærer at de årlige inntektene til Energifondet vil bli mer enn doblet. Det legges opp til en betydelig styrking av satsingen gjennom Enova allerede i 2007. Regjeringens mål er at gjennom finansierings­ordningen skal samlet produksjon av fornybar energi (som vindkraft og bioenergi) og energieffektivisering i 2016 være 30 TWh mer enn i 2001.

Den økte rammen gir grunnlag for å styrke satsingen på alle områder innen fornybar energi og energieffektivisering. Høsten 2006 tar departementet sikte på å reforhandle avtalen med Enova. En styrket satsing på infrastruktur for fjernvarme vil være et viktig element i en slik satsing. Departementet tar sikte på å etablere en støtteordning til infrastruktur. Enova skal også støtte utvikling av umodne teknologier (for eksempel tidevannskraft) som bidrar til energiomlegging på lang sikt. Dette skjer dels i et samarbeid med Norges forsk­ningsråd. Regjeringen vil presentere et forslag til en innmatingsordning for fornybar el-produksjon.

I løpet av 2005 har Enova inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på 2 TWh/år. I gjennomsnitt ble hver kWh ny produksjon eller sparing støttet med 32 øre. Dette tilsvarer en støtte på om lag 3 øre/kWh dersom det hadde vært tildelt som driftsstøtte over 15 år. For 2005 anslås de inngåtte kontraktene å gi 0,6 TWh/år økt vindkraftproduksjon og 0,4 TWh/år økt varmeproduksjon. I 2005 brukte Enova 204 mill. kroner til å effektivisere energibruken med et beregnet resultat på 1 TWh/år. Enova ligger godt an til å klare målet på 12 TWh/år i 2010.

Det arbeides videre med et gassrør til Grenland med avgrening til Agder og videreføring til Østfold og Vest-Sverige. Gassco arbeider videre med å kartlegge det kommersielle grunnlaget for et slikt rør. Ordningen med tilskudd til utvikling av naturgass i regi av Enova videreføres. Satsingen på dette området kan gi betydelige gevinster for ­miljøet.

Kraftsystemet er blitt mer sårbart for svingningene i vannkraftproduksjonen. En mer robust kraftforsyning vil kreve økt produksjon, en mer effektiv energibruk, og en fortsatt utvikling av overføringsforbindelsene.

I et år med normal nedbør og temperatur er det beregnet at det er nødvendig å importere 5 til 7 TWh elektrisk energi. I tørre år vil importen bli betydelig høyere. I år med mye nedbør vil Norge fortsatt være netto eksportør av strøm, slik vi var i 2005. Det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet er viktig for å jevne ut svingningene i produksjonen og begrense sårbarheten i systemet. Overføringsforbindelsene til utlandet er gradvis blitt forbedret. Ved årsskiftet 2007–2008 vil det etter planen bli satt i drift en kabel mellom Nederland og Norge.

Sikkerheten i overføringene har i mange land fått økt oppmerksomhet de senere årene, særlig ved at ekstremvær har forårsaket betydelig skade. NVEs avbruddsstatistikk viser at mengden strøm som ikke blir levert på grunn av avbrudd har gått ned. Det var i hovedsak stabile driftsforhold i nettet i 2005, 0,13 promille av leveringene kom ikke fram til kundene på grunn av avbrudd i forsyningen. Om lag 36 pst. av den uteblitte kraftleveransen var varslet på forhånd.

Reguleringen av nettselskapenes økonomiske vilkår skal legge til rette for effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet. Samtidig skal hensynet til forsyningssikkerheten sikres, jf. blant annet «Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge for gode insentiver til å investere i nett. NVE forbereder en ny regulering fra 2007 hvor hensynet til nettinvesteringer og forsyningssikkerhet skal ha stor vekt.

Regjeringen er opptatt av at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet og opprettholder den statlige tilskuddsordningen.

Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås.

Norge baserer seg helt og holdent på utnyttelse av vannfall til kraftproduksjon. Produksjon av vannkraft gjør det nødvendig med sterk offentlig styring og kontroll med disponeringen av vannkraftressursene ut fra hensynet til kraftforsyningssikkerheten.

Regjeringen skal sikre et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser. Hjemfallsordningen står sentralt for å sikre offentlig eierskap. Hjemfall innebærer at vannkraftressursene tilfaller staten vederlagsfritt ved konsesjonstidens utløp. Regjeringen vil videreføre praktiseringen av gjeldende hjemfallsordning slik at det offentlige eierskapet sikres.

Produksjon og forsyning av kraft forutsetter sterk statlig styring og kontroll. Det er nødvendig å effektivisere plan- og konsesjonsprosessene for energitiltak. I arbeidet med ny plan- og bygningslov skal det vurderes mekanismer som forhindrer unødvendige og forsinkende planprosesser parallelt med konsesjonsbehandlingen av energitiltak.

Regjeringen ønsker å styrke den regionale og nasjonale koordineringen av utbyggingen av småkraft og vindkraft gjennom retningslinjer og regionale planer. I utvalgte regioner vil behandlingen av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg og over­føringsledninger samordnes i tid. Dette skal bidra til en bedre vurdering av de samlede virkninger av flere potensielle utbygginger innenfor en region, og styrke grunnlaget for en mer effektiv og forutsigbar konsesjonsbehandling.

Det er et mål for regjeringen å sikre norsk kraftintensiv industri forutsigbare og gode rammebetingelser, som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Regjeringen er opptatt av å beholde og videreutvikle kraftintensiv industri i Norge. I tråd med Soria Moria-erklæringen arbeider derfor regjeringen med å finne ordninger for denne industrien innenfor rammen av EØS-avtalen. Handlingsrommet avhenger blant annet av utviklingen i EU.

1.3 Vannressurser og arealdisponering

Norge har store vannressurser med mange og ulike interesser knyttet til bruken av disse. Norsk vassdragsnatur er unik, og vi har et ansvar overfor oss selv og andre for å verne om og forvalte denne naturarven. Regjeringen ser det som sentrale mål å sikre en bærekraftig forvaltning av vassdragsnaturen og samtidig fremme effektiv og miljømessig akseptabel utnyttelse av vann­ressursene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er den sentrale institusjonen i vannressursforvaltningen.

Regjeringen prioriterer arbeid for å forebygge skader fra flom, erosjon og ras langs vassdrag. Økt flom- og rasfare som følge av endret nedbørsmønster må kartlegges, og behovet for å redusere konsekvensene av klimaendringene må legges til grunn for statlig og kommunal planlegging. Regjeringen foreslår å styrke NVEs innsamling av data og modellering av hydrologiske forhold, kartlegging av faresoner og oppfølging av kommunenes arealplanlegging. Flommene på Vestlandet høsten 2005 og i Trøndelag vinteren 2006 viste hvor viktige slike tiltak er.

Endrede temperatur- og nedbørsforhold vil også påvirke vannkraft­produksjonen. Hensynet til drift og utbygging av vannkraft gjør det nødvendig å styrke NVEs hydrologiske datagrunnlag og analyseevne.

Produksjon og overføring av energi medfører miljøkonflikter, for eksempel ved inngrep i vassdrag og bruk av arealer. Et viktig mål er å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til en lavest mulig miljøkostnad. Regjeringen ønsker økt bruk av vindkraft og små-, mini- og mikrokraftverk, samtidig som naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier må sikres. Regjeringen arbeider med spørsmålet om vern av Vefsna.

For å forvalte vannkraftressursene på en økonomisk og økologisk bærekraftig måte er det sentralt at eksisterende vannkraftinstallasjoner utnyttes så effektivt som mulig. NVEs sikkerhets- og miljøtilsyn skal kontrollere at miljøkrav fastsatt i konsesjoner blir fulgt.

1.4 Næringsutvikling, internasjonalisering, forskning og teknologiutvikling

Næringsutvikling og internasjonalisering

Norge har en velutviklet og konkurransedyktig industri innen petroleum, vannkraft og annen fornybar energi. De industrielle aktørene i disse sektorene er de viktigste pådrivere for nyskaping og økt konkurransekraft. Departementet vil arbeide for videre­utvikling og internasjonalisering av næringsvirksomheten sammen med industrien.

For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det avgjørende at vi opprettholder og videreutvikler et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen. Regjeringen vil fortsette samarbeidet med industrien og ulike kompetansemiljøer for å styrke konkurransekraften til olje- og gassindustrien.

Departementet vil bidra til et godt samspill mellom norskbasert leverandørindustri og operatører på norsk sokkel. Et velfungerende marked for varer og tjenester på norsk sokkel samt insentiver for innovasjon og teknologiutvikling er viktig for næringens konkurransekraft.

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gassindustri skal bidra til verdiskaping også utover ressurspotensialet på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelse av ressurs­grunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

I 2005 omsatte petroleumsnæringen for om lag 50 mrd. kroner internasjonalt. Dette er en betydelig økning siden 2003 da omsetningen var om lag 35 mrd. kroner. Næringen er verdensledende på blant annet undervannssystemer og boreutstyr. De viktigste markedene for petroleumsnæringen er Storbritannia, USA (Mexicogulfen), Vest-Afrika og Sørøst-Asia.

Når det gjelder nordområdene, er særlig Russland et viktig samarbeidsland. Departementet vil arbeide for å tilrettelegge mulighetene for norskbasert olje- og gassindustri i Russland. Dette vil skje i samarbeid med INTSOK og andre aktører som arbeider for næringsutvikling i nordområdene både på norsk og russisk side.

I 2006 startet en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett. Dette er en felles satsing hvor Olje- og energidepartementet samarbeider med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet. Hensikten er å gjøre den samlede norske petroleumskompetanse tilgjengelig for land som etterspør assistanse innenfor ressursforvaltning samt forvaltning av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Norsk olje- og gassindustri besitter også relevant kompetanse og vil derfor involveres gjennom INTSOK og Petrad. Også Hydro og Statoil vil bli trukket med i dette arbeidet.

Norge har som verdens sjette største vannkraftprodusent bygget opp en ledende internasjonal kompetanse innen utbygging og drift av vannkraft, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Videre har Norge god kompetanse knyttet til energi og miljø. Denne kompetansen er også kommet til nytte i en rekke utviklingsland.

Aktiviteten har vært relativt lav i Norge de siste årene når det gjelder utbygging av nye kraftprosjekter, men det ser nå ut til å bli en økning knyttet til blant annet småkraftverk og opprusting/utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Dette vil gi nye muligheter for leverandørindustrien.

Aktørbildet i Norge er svært sammensatt og departementet har derfor arbeidet med å forbedre samspillet mellom aktørene innenfor kraftsektoren. Målet er å styrke sektorens konkurransekraft gjennom blant annet økt samarbeid. Departementet har etablert en møteplass hvor departementet og aktørene kan drøfte problemstillinger av felles interesse. Dette arbeidet vil bli prioritert i 2007.

Tilgangen på energi er en nøkkelfaktor for økonomisk utvikling. Norsk innsats i utviklingen av kraftsektoren i våre samarbeidsland vil være et viktig bidrag for å sikre tilgang på energi. Lokale og utslippsfrie fornybare naturressurser som vannkraft står sentralt i å skape bærekraftig utvikling.

Olje- og energidepartementet ser det som en viktig oppgave å bidra til at norsk kraftkompetanse internasjonaliseres i enda større grad enn i dag. Dette er viktig for å vedlikeholde kompetansen i Norge og for å styrke rekrutteringen til bransjen. Norsk kompetanse i verdensklasse kan bidra positivt til å styrke kraftsektoren i utviklingsland med vannkraftpotensial. En sterk kompetansebase bygd opp i Norge er et godt utgangspunkt for å være innovativ og konkurransedyktig internasjonalt.

Forskning og teknologiutvikling

Regjeringens mål med forskning og utvikling innenfor petroleums-, energi- og vannressurssektoren er å bidra til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Satsingen på forskning og utvikling (FoU) er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Petroleums- og energinæringenes forsknings- og teknologiprosjekter er de sentrale bidragene til langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft innenfor den norske olje- og energisektoren. Den offentlige FoU-innsatsen er viktig for å utløse forskning og teknologiutvikling som ellers ikke ville vært iverksatt. Samlet bidrar satsingen på forskning og teknologiutvikling til å sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Som nasjon har Norge et særskilt ansvar, og samtidig et nasjonalt fortrinn, innen energisektoren. Vår kunnskap og kompetanse vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser fra produksjon og anvendelse av energi.

Petroleumssektoren er en stor inntektskilde for staten. Det er en klar sammenheng mellom bevilgninger til forskning og utvikling og kompetanseoppbygging og utviklingen av den norske petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri. Den fremtidige verdiskapingen innenfor olje- og gassektoren avhenger av hvor effektivt vi klarer å utnytte de gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel.

Oljedirektoratet anslår at to tredjedeler av de utvinnbare ressursene på den norske kontinentalsokkelen ennå ikke er utnyttet. Fremtidig utvikling og verdiskaping på norsk sokkel vil imidlertid være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tilfellet har vært til nå. For å møte disse utfordringene, ble det etablert en nasjonal teknologistrategi for olje- og gassnæringen (OG21) i 2001. Strategien ble revidert i 2005 for å bedre tilpasse de utfordringene bransjen står overfor i dag.

Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norske felt er i dag på 46 pst. Forskning og fremtidig teknologi vil være avgjørende for hvor mye olje og gass som kan utvinnes fra feltene i fremtiden og vil spille en viktig rolle i arbeidet med å nå målet om 5 mrd. fat ekstra oljereserver innen 2015.

Regjeringen har som mål å videreutvikle kompetanse som setter oss bedre i stand til å operere i nordområdene på en bærekraftig måte. Erfaringene fra Nordsjøen og Norskehavet danner et solid fundament for utviklingen av teknologi for de nordlige områdene. Basert på denne kunnskapen, vil videre forskning og utvikling knyttet til teknologier og løsninger være avgjørende for å sikre bærekraftig leting etter og utbygging av petroleumsforekomster i nordområdene.

Rekrutteringen av studenter til matematisk-, naturvitenskapelige og teknologiske fag har i flere år vært bekymringsfull lav. Regjeringen har som mål å snu denne tendensen, blant annet for å bidra til å sikre fremtidig verdiskaping gjennom nødvendig utvikling av petroleumsnæringen.

Med regjeringens budsjettforslag anslås det at den samlede offentlige satsingen på petroleumsrelatertforskning blir om lag 400 mill. kroner i 2007.

Regjeringen vil fortsatt satse bevisst på forsk­ning og teknologiutvikling innen olje- og gass­næringen.

Hovedmålene som er satt for energiforskningen er å bidra til økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser, bidra til energi­omlegging og utvikle internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og næringsliv.

Energiforskningen er et ledd i satsingen på ny miljøvennlig energiteknologi. Det legges derfor vekt på at nye muligheter følges opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet. Gjennom avtalen Olje- og energidepartementet har med Enova SF om forvaltningen av Energifondet, er forholdene lagt til rette for støtte til teknologier som omfattes av Energifondets virkeområde. Den samlede bevilgningen til energiforskning vil bli om lag på samme nivå som for 2006. Regjeringen ønsker fortsatt å satse bevisst på forskning og teknologi­utvikling innen miljøvennlig energi.

Olje- og energidepartementet har satt i gang et innledende arbeid for å etablere en strategi som kan bidra til en mer helhetlig og styrket forsknings- og teknologiinnsats for energisektoren. Arbeidet gjøres i samarbeid med representanter fra energinæringen og skal ferdigstilles i 2006. Det tas sikte på å etablere et konkret strategiarbeid fra årskiftet.

1.5 CO₂-håndtering og kjeder for CO₂

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er en viktig årsak til regjeringens satsing på fangst og håndtering av CO₂. Målet er at Norge skal være et foregangsland på området.

I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i 2008–2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 pst. høyere enn i 1990. Utbygging av gasskraftverk vil i utgangspunktet føre til at de norske utslippene av CO₂ og andre klimagasser øker. For å bidra til å oppfylle Norges Kyoto-forpliktelser og for ytterligere å styrke gassens posisjon som miljøvennlig energikilde, vil fangst og lagring av CO₂ fra gass- og prosessanlegg kunne bli et viktig virkemiddel. Regjeringen vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi bidra til at fremtidsrettede og effektive teknologier for CO₂-håndtering kan realiseres.

Det er avdekket teknologiske og økonomiske utfordringer som må møtes for å kunne realisere målene for fangst og lagring av CO₂ i Norge. Det er et stort behov for teknologiutvikling og -demonstrasjon. Gassnova og Forskningsrådet disponerer betydelige midler til forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier gjennom Climit-programmet. En sentral forutsetning for å lykkes i dette arbeidet, er at industrien kommer opp med gode prosjekter. Gjennom samarbeid mellom myndigheter og industri vil aktivitetsomfanget kunne komme opp i flere hundre millioner kroner i året. Dette er meget betydelig i en internasjonal målestokk og en oppfordring til industriell satsing i Norge.

Regjeringen har som målsetting at en større andel av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel skal tas i bruk innenlands. Gass til energiformål vil bli et viktig område. Frem til i dag er det gitt seks energikonsesjoner for gasskraftverk på Kårstø, Kollsnes, Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad og Melkøya. Kårstø, Kollsnes, Skogn og Melkøya er gitt utslippstillatelse. Foreløpig er kun Melkøya og Kårstø under utbygging. Produksjon av gasskraft skal skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det internasjonale kvotesystemet.

Gasskraftverk med CO₂-håndtering er ikke lønnsomt med dagens teknologi, prisforholdet mellom elektrisitet, gass og CO₂-utslipp. Dersom oljeselskapene finner det teknologisk mulig og kommersielt interessant å benytte CO₂ til økt oljeutvinning, vil dette kunne bidra til å redusere kostnadene ved CO₂-håndtering.

Soria Moria-erklæringen har ambisiøse mål for å realisere kjeder for CO₂. En CO₂-kjede omfatter fangst av CO₂ fra en utslippskilde, transport og bruk av CO₂ til økt oljeutvinning, eventuelt ren lagring.

Våren 2006 utarbeidet Gassco på oppdrag fra Olje- og energidepartementet en rapport om CO₂-kjeder. Selskapet har i samarbeid med Petoro og Gassnova kartlagt foreløpig kostnads- og inntektsgrunnlag for potensielle CO₂-kjeder. Rapporten identifiserer seks oljefelt som geologisk egner seg for CO₂-injeksjon for økt oljeutvinning: Brage, Draugen, Gullfaks, Gyda, Oseberg Øst og Volve. Disse feltene, sammen med eksisterende og planlagte CO₂-kilder i Norge og i utlandet, danner utgangspunkt for tolv alternative CO₂-kjeder. Ingen av kjedene har positiv nåverdi. Det negative gapet målt i nåverdi før skatt varierer mellom 4 400 og 11 800 mill. kroner. Rapporten viser dermed at det er svært lav eller ingen betalingsvillighet hos de kommersielle aktørene. Videre viser rapporten at det ikke er et kommersielt grunnlag for en verdikjede, og at en eventuell videre satsing vil kreve store statlige bevilgninger.

Arbeidet med prosjekteringen av et fangstanlegg på Kårstø har kommet i gang. NVE innhenter kostnadsanslag og forventet leveringstid for ulike løsninger i samarbeid med relevante leverandører. NVE arbeider med konseptstudier som vil gi ytterligere klargjøringer av hva aktuelle leverandører kan tilby av garantier og kostnader for et renseanlegg. Det ses på ulike løsninger for et fangstanlegg på Kårstø. Arbeidet vil gi bedre grunnlag for å vurdere kostnader og framdriftsplan. Det er klarlagt at det per i dag er lite aktuelt å ta i bruk CO₂ fra Kårstø til økt oljeutvinning. Kårstø vil levere for lite CO₂ med for lav regularitet i forhold til behovet på oljefelt med potensial for økt utvinning med CO₂-injeksjon. Deponering er derfor eneste alternativ for CO₂ fra Kårstø. Dersom det på et senere tidspunkt etableres CO₂-kjeder kan CO₂ fra Kårstø eventuelt inngå i disse.

Det er for tidlig å konkludere med hensyn til hvordan og eventuelt hvor i en CO₂-kjede staten skal bidra økonomisk. Det statlige engasjementet må blant annet være robust i forhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Olje- og energidepartementet er i en prosess for å avklare mulighetsrommet med henhold til det statlige engasjementet i CO₂-kjeder. Det vil bli gjort et betydelig arbeid knyttet til juridiske avklaringer i løpet av 2006. Vurderinger og utredninger knyttet til juridiske og organisatoriske problemstillinger knyttet til statlig engasjement er erfaringsmessig svært tid- og ressurs­krevende, og det må forventes at arbeid på dette området ikke vil være avsluttet før tidligst i 2007.

Regjeringen vil holde Stortinget orientert om utviklingen i arbeidet med CO₂-håndtering og kjeder for CO₂.

2 Oversikt over budsjettforslaget

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2007 helt eller delvis kan foretas i 2008 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, kap. 1825, post 74 og kap. 1833, post 21 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.