Resultatrapport 2005 for Olje- og energi-departementet

Petroleum

Olje- og energidepartementet har i 2005 opprettholdt fokuset på tildeling av leteareal. I 2005 gjennomførte OED tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen (TFO 2005). Målt i antall utvinningstillatelser var dette den største tildelingen noen gang på norsk sokkel. OED utlyste også 19. konsesjonsrunde i 2005. Tildeling i 19. konsesjonsrunde ble gjennomført 31. mars 2006.

I 2005 ble det foretatt myndighetsgodkjennelse for utbygging og drift av feltene Vilje, Volve, Fram Øst, Enoch, Blane, Oseberg Delta og Ringhorne Øst, samt av prosjektene Njord gasseksport, Skinfaks/Rimfaks IOR, Statfjord senfase, Tordis IOR og endret PUD for Norne og Gullfaks.

Myndighetene godkjente videre plan for anlegg og drift (PAD) av gassrørledningen Tampen Link som forbinder Statfjordfeltet med britisk gassinfrastruktur. Sammen med britiske petroleumsmyndigheter undertegnet Norge i april 2005 en ny rammeavtale mellom de to land om petroleumssamarbeid over grenselinjen. Avtalen innebærer blant annet at det norske regimet for kapasitetsfordeling og regulert adgang til Langeled også gjelder for den delen av rørledningen som ligger på britisk sokkel, samt en forenkling av de to lands godkjenningsprosedyrer for grenseoverskridende felt.

OED utarbeidet i 2005 en forskrift om andres bruk av innretninger for prosessering og transport av petroleum. Formålet med forskriften er å oppnå effektiv bruk av innretninger for å sikre rettighetshavere gode insentiver til lete- og utvinningsvirksomhet.

En mindre del av beredskapsbeholdningene av petroleumsprodukter ble solgt som følge av iverksettelse av IEAs krisehåndteringsplan. Arbeidet med endring av modellen for beredskapslagring, herunder utarbeidelse av utkast til ny lov og utfyllende forskrifter, ble videreført. OEDs nye krisehåndteringsplanverk for fred ble testet gjennom en tabletop-øvelse.

I februar 2005 reduserte staten sin eierandel i Statoil ASA med 5,4 pst. til 70,9 pst. gjennom et aksjesalg til institusjonelle investorer og privatpersoner.

Det ble gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen med fokus på verdiendringen fra året før. Departementet forbeholdt seg SDØE-andeler i åtte utvinningstillatelser på vegne av staten i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen (TFO 2005).

Energi og vannressurser

I 2005 var det stor politisk oppmerksomhet om sentrale sider ved energipolitikken. Særlig var dette knyttet til kraftsituasjonen, rensing av CO₂ fra gasskraftverk, energiomleggingspolitikken og industrikraftspørsmål. Departementet brukte mye ressurser på arbeid med disse problemstillingene.

Departementet arbeidet både med virkemiddelbruken i forhold til kraftsituasjonen og med analyser av kraftmarkedet.

Det ble gjennomført et omfattende arbeid i forbindelse med planene om et renseanlegg på Kårstø. Det ble også arbeidet videre med utvikling av miljøvennlige gassteknologier, blant annet i forhold til utviklingen av Gassnova, som er statens senter for miljøvennlig gassteknologi.

Det ble også gjennomført et omfattende arbeid knyttet til den videre utformingen av energiomleggingspolitikken. Departementet forberedte etableringen av et pliktig el-sertifikatmarked mellom Norge og Sverige. Det var omfattende kontakt med svenske myndigheter. Det ble gjennomført omfattende analyser. Det ble videre forberedt en odelstingsproposisjon og det ble arbeidet med forskrifter til loven. Videre ble det også arbeidet med utformingen av politikken i regi av Enova. Departementet forlenget avtalen med Enova SF om forvaltning av Energifondet med ett år. Det ble satt et mål for samlet økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering på 7 TWh i 2006 sammenlignet med 2001. Departementet fortsatte oppfølgingen av notifiseringen av Energifondet i 2005 og EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente ordningen i mai 2006.

I forhold til industrikraftspørsmål ble blant annet problemstillinger knyttet til et eget industrikraftmarked vurdert.

Som oppfølging av Stortingsvedtak nr. 116 (2003–2004) redegjorde departementet for NVEs regulering av nettvirksomhetens inntekter med hensyn på stabilitet i tariffene og tariffutviklingen fremover, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

En evaluering av energiloven, der oppdekningsplikt og forsyningssikkerhet sto i fokus, ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005).

Departementet arbeidet for økt bruk av naturgass innenlands med ulike tiltak.

Arbeidet med konsesjonsbehandling av vannkraftprosjekter ble prioritert i 2005. Det gjelder både nye prosjekter og opprustnings- og utvidelses­prosjekter. Samlet ble det ved kgl.res. gitt konsesjon til nye vannkraft­prosjekter tilsvarende en produksjonsøkning på anslagsvis 309 GWh/år. Dette kommer i tillegg til konsesjoner tildelt av NVE på anslagsvis 327 GWh/år.

Et stort antall klagesaker knyttet til energiloven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og oreigningsloven ble sluttbehandlet av departementet.

Rettssaken mellom Norsk Hydro og staten vedrørende gyldigheten av departementets oppfølging av Stortingets vedtak om å ta skatter ut av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen startet opp med rettsforhandlinger for Oslo tingrett i november 2005.

Det ble også behandlet et stort antall saker om konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven knyttet til omorganisering og erverv av aksjer i selskaper med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter.

Det ble i 2005 arbeidet med utredninger knyttet til utvikling av lovverk på flere områder, herunder i tilknytning til hjemfall og gjennomføringen av EUs direktiv om bygningers energibruk. Det ble arbeidet videre med utvikling av forskrifter og generell oppfølging av spørsmål knyttet til vannressursloven som trådte i kraft i 2001 og dokumenter for gjennomføringen av EUs vanndirektiv ble utviklet.

Utkast til endringer i energiloven og naturgassloven som følge av gjennomføring av el–direktiv II, gassmarkedsdirektiv II og forordningen om grensehandel med elektrisitet (energimarkedspakken) ble utarbeidet og sendt på høring våren 2005. Høringsforslaget omfattet også gjennomføringen av bestemmelsene om opprinnelsesgarantier i fornybar­direktivet og CHP–direktivet. Energimarkedspakken ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 2. desember 2005.

Departementet har fulgt opp nye forslag til EU-direktiver innenfor energiområdet. Departementet har også fulgt opp løpende energiprogrammer hvor Norge deltar innen rammen av EØS-avtalen.

Departementet har fulgt opp det internasjonale samarbeidet i Koalisjonen for fornybar energi som ble etablert i Johannesburg under FNs Verdens­toppmøte for bærekraftig utvikling i 2002.

Resultatrapport 2005

Resultatmål 1: Kostnadseffektiv leting

OD har bidratt til gjennomføringen av 19. konsesjonsrunde og TF0 2005. Utlyste blokker i 19. konsesjonsrunde fordelte seg med 34 i Norskehavet og 30 i Barentshavet, et areal på til sammen 24 451 km². 24 selskaper søkte om tildelinger. I forbindelse med TF0 2005 fikk 26 selskaper tilbud om i alt 45 utvinningstillatelser i modne områder.

OD har samlet inn geologisk prøvemateriale fra fem grunne boringer i det nordlige Barentshav, noe som har gitt verdifulle datapunkter i nord­områdene. Videre arbeid i tilknytning til disse, vil danne grunnlag for innsamling av ny geologisk og geofysisk informasjon de nærmeste årene. Dette for å kunne anbefale hvilke områder som er mer attraktive enn andre i forhold til en eventuell framtidig gradvis åpning.

Til tross for at leteaktiviteten på sokkelen ble atskillig lavere enn prognosert, har resultatet vært positivt med flere betydelige funn. Det ble påbegynt tolv letebrønner, hvorav ni er undersøkelsesbrønner og tre er avgrensnings­brønner. Det ble gjort seks nye funn og ressurstilveksten utgjorde vel 50 pst. av produksjonen.

I alt ni nye selskaper ble i løpet av 2005 prekvalifiserte som rettighetshavere eller operatører på norsk sokkel. Ved årsskiftet var ytterligere ti selskaper under vurdering. Fra ordningen ble etablert i 2000 er til sammen 34 selskaper prekvalifiserte. 23 av disse er prekvalifiserte som operatører, mens elleve er prekvalifiserte som rettighetshavere.

Resultatmål 2: Kostnadseffektivt uttak av petroleum, utnyttelse av infrastruktur og samordning på tvers av utvinningstillatelser

OD har videreutviklet et system for kartlegging og systematisering av rettighetshavernes planer slik at myndighetene kan ha en god oversikt over ressurser og verdier som ligger i modne deler av den norske kontinental­sokkelen. Endringer på felt over tid, planer og tiltak for å realisere disse verdiene, samt hvilke utfordringer som kan hindre at verdiene realiseres, inngår i systemet. Videre omfattes planer for økt utvinning fra produserende felt og planer for innfasing av funn og prospekter nær eksisterende infrastruktur. Spesifikke problemstillinger på sokkelen er blitt fulgt opp. I samarbeid med OED har OD videreutviklet et prestasjons­indikatorsystem. Målet er å kunne ha en bedre omforent oppfølging på felt fra myndighetenes side.

OD har funnet det mer hensiktsmessig å gå over til å bruke en økning av oljereserver som målestokk for om reservoarene utnyttes effektivt, heller enn en gjennomsnittlig utvinningsgrad, og har satt som nytt mål at oljereservene de neste ti årene skal øke med 5 mrd. fat.

For å videreføre myndighetenes fokus på kostnadsutviklingen, ble det igangsatt et arbeid rettet mot driftsfasen og hvor det ble lagt vekt på å beskrive sammenhengene mellom driftkostnadene og ressurstilvekst, utvikling av driftkostnadene, de viktigste faktorene som påvirker drifts­kostnadene samt potensialet og mulighetene for kostnadsreduksjoner på sokkelen.

For å ivareta både ODs funksjon som pådriver i forhold til næringen og rådgiver i forhold til OED innen gassforvaltning, har OD i 2005 utviklet sin sokkelanalysemodell med fokus på forestående utbyggingsplaner i Troll-Gjøa-området. Videre startet OD i samarbeid med Gassco arbeidet med å utvikle en perspektivanalyse. Perspektivanalysen skal sikre sokkelanalyser med en tidshorisont som strekker seg utover de mest modne ressursene på norsk sokkel.

I 2005 behandlet OD åtte planer for utbygging og drift (PUD) (Vilje, Skinfaks/Rimfaks IOR, Volve, Fram øst, Statfjord Senfase, Oseberg Delta, Tyrihans og Ringhorne Øst) og en endret PUD (Tordis). Plan for anlegg og drift (PAD) for Tampen Link ble behandlet samtidig med Statfjord Senfase. Det ble behandlet en søknad om PUD-fritak. Videre behandlet OD en avslutningsplan.

OD har gjennomført fiskal kvantumsmåling av produsert petroleum.

E-driftforum ledes av Oljedirektøren og har avholdt halvårlige møter med om lag 120 deltakere.

Resultatmål 3: Faktagrunnlaget

Et oppdatert og kvalitetssikret faktagrunnlag er en forutsetning for å løse ODs og OEDs mange oppgaver. OD har arbeidet kontinuerlig med å høyne kvaliteten og lette tilgangen av data og informasjon fra petroleums­virksomheten. ODs nettsted er blitt mer og mer brukt for å gjøre informasjonen raskt tilgjengelig for næringen, myndighetene og nye aktører på sokkelen og får gode tilbakemeldinger både fra industri, universiteter, media og andre brukere.

OD har oppdatert anslagene over ressursene på norsk kontinentalsokkel og publisert en ny ressursrapport. De totale utvinnbare ressursene er nå beregnet til å være mellom 10,6 og 16,3 mrd. Sm³ oljeekvivalenter (o.e.) med 12,9 mrd. Sm³ o.e. som forventningsverdi. Anslaget over det som gjenstår å finne er 3,4 mrd. Sm³ o.e. Ressursrapporten berører blant annet også kostnadseffektive miljøkrav og fakling.

OD har videreført arbeidet med å fastsette den ytre grensen for kontinental­sokkelen blant annet gjennom innsamling av dybdedata og seismikk i Polhavet med isbryter. Dette for å bidra til ferdigstillelse av Norges eventuelle krav ovenfor FN kommisjonen «Commission on the Limits of the Continental Shelf» innen juli 2006.

Resultatmål 4: Ytre miljø

OD har i 2005 hatt en tett oppfølging av næringen for å påse at industrien legger forholdene til rette for en kostnadseffektiv minimering av utslipp for innfrielse av miljøkrav og bidrar til at nasjonale mål og internasjonale forpliktelse innfris.

OD har i 2005 gjort en vurdering av CO₂-avgiftens virkning og rapportert resultatene til Finansdepartementet og OED. Videre har OD ledet en arbeidsgruppe som foretok en vurdering av mulige NOx-reduserende tiltak på sokkelen som er realistiske å implementere fra 2010. Utredningen dannet grunnlag for arbeidet med vurdering av tiltak for reduksjoner av NOx-utslippene i tråd med Norges forpliktelsene i henhold til Gøteborg-protokollen.

OD har arbeidet for å møte utfordringene mellom ulike næringsinteresser fra petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipsfart og konsekvenser i forhold til det ytre miljø. OD har deltatt i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og kommet med innspill til de forskjellige utredningene som inngår i forvaltningsplanen, samt deltatt i en faggruppe som sammenstilte bakgrunnsutredningene.

OD har deltatt i en direktoratsgruppe, sammen med SFT og Sjøfarts­direktoratet, hvor formålet med arbeidet var å fremskaffe et beslutnings­grunnlag slik at Norge kan få gjennomført de tiltak for reduksjon av NOx som er mest kostnadseffektive, både på kort og lang sikt, og at man får oversikt over den totale utslippsreduksjonen av ulike tiltak.

Resultatmål 5: Beredskap og sikkerhet

I halvårlige fagmøter knyttet til beredskapsarbeid har departementet og OD drøftet hvordan det beredskapsmessige ansvaret for leveransesikkerhet mest hensiktsmessig kan videreutvikles for sektoren, herunder ODs rolle. Endringer i petroleumsforskriften, blant annet angående varslings- og rapporteringsplikten - ny § 79 a - ble fastsatt ved kgl.res. av 20. januar 2006 og trådte i kraft samme dato.

Resultatmål 6: Internasjonal virksomhet og samarbeid med NORAD

I løpet av 2005 har OD organisert og tilrettelagt for en rekke internasjonale besøk. De fleste besøk er etter ønske fra OED og oljeselskapene, men noen er også blitt arrangert i direkte kontakt med OD.

NORAD-samarbeidet har fulgt oppsatt plan. Hovedmengden av arbeidet er knyttet til samarbeidet med Øst-Timor, Mosambik, Vietnam og Vest–Afrika, hvor samarbeidet med DPR i Nigeria har hatt høy prioritet. Samarbeidet med Petrad og INTSOK er videreutviklet gjennom økt kontakt og samordning av virksomhet overfor de fleste land hvor partnerne kan utfylle hverandre.

Resultatrapport 2005

I NVEs årsrapport for 2005 er det gitt en bred gjennomgang av NVEs arbeid og prioriteringer. Nedenfor er noen hovedpunkter gjengitt.

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

Arbeidet med EUs vanndirektiv krevde stor innsats i 2005. NVE har deltatt i karakterisering av alle norske vannforekomster. NVE har også deltatt nasjonalt og internasjonalt med å tilrettelegge for den faglige gjennomføringen av direktivet.

NVE driver en omfattende overvåking av landets vannressurser gjennom det nasjonale hydro­logiske stasjonsnettet. I 2005 ble det gjennomført oppgradering og modernisering av 40 måle­stasjoner og investert i noen nye stasjoner.

En veileder om miljøtilsyn ved vassdragsanlegg ble ferdigstilt. Det ble gjennomført miljøtilsyn basert på internkontroll­forskriften hos om lag 20 konsesjonærer og kontroll med overholdelse av minstevanns­førings­pålegg er gjort ved om lag 60 målepunkter. Mye arbeid ble lagt ned i behandling og godkjenning av detaljplaner for småkraftverk og oppfølgingen av disse i byggetiden.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen

Det ble til sammen brukt om lag 30 mill. kroner til ordinære sikringstiltak i vassdrag. Om lag 70 tiltak ble gjennomført eller var under gjennomføring i 2005.

Som følge av to ekstreme nedbørsperioder på Vestlandet høsten 2005 oppsto det mange flomskader på bebyggelse og infrastruktur. NVE kom i 2005 i gang med flere krisetiltak i forbindelse med flommene som følges opp med sikringstiltak i 2006.

Program for økt sikkerhet mot leirskred har gått som planlagt. Totalt er om lag 33,8 mill. kroner nyttet til programmet. I løpet av 2005 er alle de tidligere kartlagte kvikkleireområdene i Trøndelag og Sør-Norge klassifisert etter skredfare, konsekvens og risiko. I Flomsonekartprosjektet ble det ferdigstilt 17 nye delprosjekter i 2005. Med dette er totalt 81 av 134 delprosjekter ferdigstilt og fremdriften har gått som forutsatt.

NVEs prognose- og flomvarslingstjeneste har vært operativ hele året og varslingsrutinene har i 2005 blitt omlagt og forenklet. Antall hydrologiske målestasjoner som benyttes i flomvarslingen har økt.

NVE har i 2005 behandlet om lag 750 kommuneplaner, kommunedelplaner, og regulerings- og bebyggelsesplaner og gitt kommunene råd og veiledning om hvordan hensynet til sikkerhet og miljø langs vassdragene skal ivaretas.

NVE har fortsatt arbeidet med å utvikle og implementere et helhetlig beredskapskonsept, og samarbeider med andre myndigheter og aktører i Norge, Norden og Europa. Arbeidet baseres i hovedsak på anbefalinger gitt i Sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000: 24) og BAS III-prosjektet.

NVE har i 2005 igangsatt revisjon av alle selskapene i kraftforsyningen for å få status på gjennomføringen av tiltak hjemlet i beredskaps- og rasjoneringsforskriften. NVE har utviklet administrative systemer for å ivareta funksjonen som rasjoneringsmyndighet og har videreutviklet beredskapsarbeidet.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

Det var i 2005 en sterk økning i antall småkraftverksøknader. Ved årets slutt hadde NVE 150 ­søknader til behandling. I 2005 ga NVE 33 konsesjoner på til sammen 327 GWh/år og oversendte også flere innstillinger til OED hvorav syv ble sluttbehandlet i 2005. Til sammen fikk 636 GWh/år ny vannkraft konsesjon i 2005, hvorav 423 GWh/år gjaldt småkraftverk. Det ble gitt avslag på tre søknader om bygging av småkraftverk og en søknad om større vannkraftutbygging, tilsvarende en samlet produksjon på 115 GWh/år. Nesten alle prosjektene som fikk konsesjon ble pålagt miljøtiltak som minstevannsføring og/eller andre avbøtende tiltak som flytting av inntak og/eller utløp av hensyn til landskapstilpasning og biomangfold.

NVE har løpende fokusert på forenkling og effektivisering av konsesjons­prosessen blant annet gjennom utlegging av veiledningsmateriell og søknadsmaler på internett.

NVE meddelte i 2005 ingen nye konsesjoner for vindkraft, men meddelte 32 utrednings­program og avholdt 61 offentlige møter i tilknytning til behandling av meldinger og søknader med gjennomførte utredninger. NVE påbegynte i 2005 behandlingen av 18 meldinger og åtte søknader om vindkraftprosjekter.

I 2005 la NVE ned betydelig innsats i arbeidet med tematiske konflikt­vurderinger og forberedelsen av retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Tematiske konfliktvurderinger ble gjennomført for 19 konsesjonssøkte og 48 meldte vindkraftverk innenfor natur- og kulturmiljø-, reindrift- og forsvarsinteresser.

Av andre produksjonsanlegg har særlig arbeidet med gasskraft vært betydelig i tilknytning til søknadsbehandling av tre prosjekter. NVE har i ­tillegg mottatt søknad om et pilotprosjekt for ­offshore vindkraft og meddelt utrednings­program for offshore vindkraftanlegg på Møre-kysten.

NVE beregner og fordeler konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Arbeidet med å etablere en forutsigbar og forenklet metodikk for å effektivisere saksbehandlingen har vært prioritert i 2005. Det tidligere store etterslepet av saker er redusert.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

I 2005 ble det lagt ned betydelige ressurser i konsesjonsbehandling av en rekke større overføringsanlegg, herunder nødvendige nettforsterkninger. Disse sakene er ofte omstridt og krever en stadig økende ressursinnsats.

I 2005 gjennomførte NVE revisjon av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. NVE startet høsten 2005 et arbeid for å kontrollere nettselskapenes nøytralitet gjennom kontroll­besøk til utvalgte nettselskaper.

NVE la i 2005 frem på høring forslaget til ny regulering av nettvirksomhetens økonomiske vilkår fra 2007. Enkelte forhold ble lagt fram våren 2006.

NVE fulgte i 2005 opp regelverket knyttet til mer- og mindreinntekt for nettselskapene. NVE ba 35 nettselskaper med betydelig akkumulert mindreinntekt om å redegjøre for dette. De fleste tar sikte på å være i balanse ved utgangen av 2006.

NVE reviderte i 2005 forskriften om leveringskvalitet. NVE har i 2005 fokusert på forbedring av rutiner for rapportering av feil og avbrudd. NVE fulgte opp sine kontroll- og rapporteringsrutiner knyttet til Statnett SFs utøvelse av systemansvaret, og gjennomførte tilsyn med at vilkårene i utenlandskonsesjonene til Statnett SF og Nord Pool ble overholdt.

NVE deltar i internasjonalt samarbeid med regulerings­myndighetene i andre land og som observatør i EUs rådgivende komité for energi­regulering.

NVE har i 2005 igangsatt arbeidet med å vurdere om dagens regulering av fjernvarme er hensiktsmessig. Dette er gjort gjennom samarbeidsprosjekter med Enova SF og eksterne utredninger.

Andre innsatsområder

Internasjonalt bistandsarbeid

NVEs internasjonale bistandsarbeid bidrar til gjennomføringen av regjeringens utviklingspolitikk innen sektorene vann og energi. NVEs internasjonale bistandsarbeid er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og NORAD/UD. Arbeidet utgiftsføres over kap. 1820, post 21 som dekkes inn over kap. 4820, post 02. Prosjekter og aktiviteter knyttet direkte opp mot NORAD/UD inkluderte i 2005 faglig rådgivning i forhold til initiering og oppfølging av prosjekter i utviklingsland, opplæring gjennom kurs for deltagere fra utviklingsland og utarbeidelse av håndbøker og studier. I 2005 ble det også gjennomført 19 samarbeids­prosjekter innen institusjonsutvikling i ni land, og det ble utført 14 rådgivningsoppdrag for NORAD/UD.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

I 2005 ble det utbetalt 29,5 mill. kroner under ordningen, som omfattet tolv distribusjonsnett med til sammen om lag 43 500 sluttbrukere. Tilskuddet lå mellom om lag 1,0 og 7,8 øre/kWh.

Resultatrapport 2005

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2005 ble midlene i hovedsak benyttet til kontingent for Norges deltagelse i Intelligent Energy - Europe programmet, samt til medfinansiering av norske deltakere i programmet.

Enova står for den operative oppfølgingen av den norske deltakelsen i programmet. Dette innebærer både veiledning og informasjon til potensielle søkere, og tilbud om forprosjektstøtte og nasjonal medfinansiering til prosjektgjennom­føring.

Energifondet

I 2005 ble energiomleggingen utelukkende finansiert av et påslag på nettariffen på 1 øre/kWh. Virksomheten har derfor ikke hatt en egen post på statsbudsjettet. For å gi et bilde av Enovas virksomhet gjengir departementet i St.prp. nr. 1 de mest sentrale resultatene for virksomheten.

I løpet av 2005 ble det inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på 2 TWh/år, jf. tabell 3.5. Dette er et resultat som fremkommer ved å legge sammen energimengdene i kontraktene Enova tegner med aktørene som er tildelt midler til sine prosjekter. Prosjektene som inngår i resultatrapporteringen er derfor ikke nødvendigvis ferdigstilte i løpet av 2005. En betydelig andel av prosjektene gjennomføres over flere år. Utbetaling av støttemidler kan derfor også skje over flere år. I gjennomsnitt ble det gitt om lag 32 øre i tilskudd for hver utløste kilowattime, spart eller produsert. Dette tilsvarer en støtte på om lag 3 øre/ kWh dersom den hadde vært tildelt som driftsstøtte over 15 år.

Enova SF hadde en disponibel ramme på om lag 837 mill. kroner i 2005. Enova benyttet om lag 789 mill. kroner av rammen i tilsagn og administrasjon.

Det er gitt tilsagn om støtte for om lag 204 mill. kroner i 2005 til prosjekter innen programområdet Energibruk. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 999 GWh/år. Programmet retter seg mot energibruk i bygg, anlegg, næringsvirksomhet og industri.

Enovas programmer for vindkraft retter seg mot aktører som investerer i bygging av nye vindkraftanlegg. Det ble i 2005 gitt tilsagn om støtte for om lag 287 mill. kroner til tre prosjekter med et kontraktsfestet energiresultat på 585 GWh/år.

Enovas varmeprogram retter seg mot aktører både innen varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er gitt tilsagn om støtte for om lag 143 mill. kroner til totalt 33 prosjekter i 2005. Dette gir et kontraktsfestet energiresultat på 409 GWh/år.

I tillegg til å oppnå konkrete resultater i form av energibesparelser eller ny fornybar energiproduksjon er Enova pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester. Hensikten med arbeidet har vært å øke oppmerksomheten om energibruk og energiløsninger og å øke kjennskapen til Enova som aktør i energiomleggingen.

Som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny og mer kostnadseffektiv struktur for landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste har Enova etablert en nasjonal svartjeneste. Denne svartjenesten består av et grønt nummer for å betjene husholdninger, samt en svartjeneste for profesjonelle aktører for å gi råd om Enovas programmer. Svartjenesten har besvart om lag 22 000 henvendelser i 2005.

Enova SF har i løpet av 2005 utført en rekke analyser og utredninger for å sikre beslutningsgrunnlaget ved utformingen av sine virkemidler.

I 2005 mottok Enova SF 45 mill. kroner fra Energifondet i administrasjons­honorar, inkludert merverdiavgift. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av Energifondet. Foretaket hadde et årsoverskudd på om lag 2,7 mill. kroner.

Post 74 Naturgass

Enova SF inngikk avtaler om å dekke kostnader for tjenester av allmenn økonomisk betydning knyttet til realisering av mottaks- og lageranlegg for LNG i Kristiansand, Mosjøen og på Melkøya. De samlede forpliktelsene i disse avtalene beløper seg til 38,4 mill. kroner. Anleggene vil være i drift senest i løpet av 2008. Utbetalinger til prosjektene vil finne sted fra 2006 til og med 2008. Utbetalinger i 2005 i forbindelse med tidligere inngåtte prosjektavtaler utgjorde 12,6 mill. kroner.

Tilskuddsordningen til utvikling av naturgassinfrastruktur gjennom Enova ble høsten 2005 evaluert av Samfunns- og næringslivsforskning. Evalueringen viser at ordningen har ført til større initielle prosjekter enn man ellers ville hatt, og at noen av prosjektene kan ha blitt fremskyndet i tid.

Det ble utbetalt om lag 3,9 mill. kroner til Norsk Gassenter - det nasjonale kompetansesenteret for demonstrasjon og opplæring i praktisk anvendelse av gass.

Det ble utbetalt 2 mill. kroner til Enova sin administrasjon av ordningen.

Petroleumssektoren

I Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet finnes store potensialer for videre utvinning av de norske petroleumsressursene. Oljedirektoratet anslår at to tredjedeler av de utvinnbare ressursene på den norske kontinental­sokkelen ennå ikke er utnyttet. En betydelig del av petroleums­ressursene er ennå ikke påvist. De største utfordringene for petroleums­sektoren er knyttet til utvikling av nye, effektive leteteknologier for å finne nye drivverdige felt, samt økt utvinning av eksisterende felt. Forskning og teknologiutvikling vil være avgjørende i forhold til å mestre utfordringene knyttet til å få mest mulig ut av olje- og gassressursene, samt i arbeidet med å nå målet om 5 mrd. fat ekstra oljereserver i tiårsperioden fra 2005 til 2015.

I 2001 ble det etablert en nasjonal teknologi­strategi for olje- og gassvirksomheten i Norge, Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Strategien ble revidert i 2005 for å oppnå en bedre tilpasning til de utfordringene bransjen står overfor i dag. Den reviderte strategien har definert åtte teknologiområder som vil være avgjørende for den videre utviklingen av petroleumsaktiviteten:

• fremtidens miljøteknologi,

• leting og reservoarkarakterisering,

• økt utvinning,

• kostnadseffektiv boring og intervensjon,

• integrerte operasjoner og sanntidsreservoar­styring,

• undervannsprosessering og transport,

• dypvanns- og undervannsproduksjonsstrategi og

• gassteknologi.

Det er viktig med et best mulig samspill mellom de ulike kompetansemiljøene i olje- og gassnæringen. Samarbeidet gjennom OG21 er med på å sikre en mest mulig effektiv og målrettet forskningsinnsats i den norske petroleumssektoren.

Regjeringen har som mål å videreutvikle kompetanse som setter oss bedre i stand til å operere i nordområdene på en bærekraftig måte. Erfaringene fra Nordsjøen og Norskehavet danner et solid fundament for utviklingen av teknologi for de nordlige områdene. Basert på denne kunnskapen, vil videre forskning og utvikling knyttet til teknologier og løsninger være avgjørende for å sikre forsvarlig leting etter og utbygging av petroleumsforekomster i nordområdene.

Som stor ressurseier har staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetansebygging, forskning og utvikling. Regjeringens budsjettforslag innebærer at den samlede offentlige satsingen knyttet til petroleumsrelatertforskning holdes på om lag 400 mill. kroner i 2007. Midlene bevilges i hovedsak over Olje- og energidepartementets budsjett og fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, men også andre departementers bevilgninger bidrar til petroleumsrelatert forskning og utvikling. Regjeringen vil fortsatt satse bevisst på forskning og teknologiutvikling innenfor olje- og gassnæringen.

Myndighetens satsing på petroleumsforskning forvaltes i hovedsak gjennom programmene PETROMAKS og Demo 2000. Disse programmene er myndighetenes viktigste virkemiddel for å følge opp den nasjonale teknologistrategien.

PETROMAKS – program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, samt anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS ble etablert i 2004, og programmet er planlagt for en tiårsperiode. PETROMAKS arbeider med utgangspunkt i OG21s teknologistrategi.

PETROMAKS henvender seg til norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Gjennom etablering av prosjekter, vil PETROMAKS skape en portefølje som stimulerer til langsiktig kunnskap og kompetansebygging i Norge. Porteføljen innrettes også mot næringsutvikling med fokus på innovasjon, entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer, produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter som EUs rammeprogram og nasjonale programmer i USA og Russland.

Oljeindustrien vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden. PETROMAKS finansierer forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til å kvalifisere kandidater på postdoc-nivå. Også utenlandske stipendiater deltar i noen av prosjektene. Kandidatene som finansieres av programmet rekrutteres ofte til oljeselskapene eller til leverandørindustrien. På denne måten bidrar PETROMAKS til verdifull kompetanseheving i bransjen, og letter fremtidig rekruttering til industrien.

Gjennom PETROMAKS-programmet finansieres forskning på arktiske problemstillinger som er relevante for petroleumsvirksomheten. De fleste problemstillingene som er relevante for nordområdene er også relevante for andre områder på norsk kontinentalsokkel. Unntaket er problemstillinger knyttet til ekstremt klima, håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander. Forskningsrådet har ikke organisert egne programmer for nordområdene. Nordområderelevant forskning er integrert i hele bredden av Forskningsrådets virksomhet, herunder PETROMAKS-programmet. PETROMAKS oppfordrer i sine utlysninger til prosjektforslag at disse er innrettet mot problemstillinger knyttet til nordområdene.

PROOF

PROOF er et program som har som hovedmål å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Dette skal bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av virksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Et viktig delmål er å sikre rekruttering og kompetanseutvikling på feltet i relevante norske forskningsmiljøer.

Fra og med 2006 inngår PROOF som et delprogram i programmet «Havet og kysten», som er planlagt for perioden 2006–2015. Gjennom partnerskap i prosjektene har PROOF et utstrakt samarbeid med internasjonale miljøer.

Demo 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinnings­kostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi slik at man får testet ut nye løsninger. Erfaringsmessig har dette imidlertid vist seg å være en utfordring. Årsaken er ofte at ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Demo 2000 er et program som har som mål å bidra til å redusere kostnader og risiko for industrien og kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til pilotering og demonstrasjon.

Demo 2000 har internasjonalt samarbeid med Deepstar i USA og PROCAP 3000 (Petrobras) i Brasil. Sammen med INTSOK, leverandørbedrifter og oljeselskaper arbeider Demo 2000 for å identifisere muligheter for feltutprøving og pilotering internasjonalt.

Demo 2000-programmet satser også på utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold. Programmet har utlysninger der det legges spesiell vekt på utfordringer knyttet til nordområdene. Forskningsrådet har ikke organisert egne programmer for nordområdene. Istedenfor er nordområderelevant forskning integrert i hele bredden av Forskningsrådets virksomhet, herunder Demo 2000-programmet.

Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning – nytt program

Petroleumsvirksomheten har stor betydning for Norge både i dag og langt inn i fremtiden. Norge er en stor eksportør av både olje og gass og dette kombinert med prisoppgangen de siste årene gir vesentlig bidrag til BNP og statens inntekter. Tilgang på ny kunnskap om forhold som påvirker utviklingen av petroleumsvirksomheten er derfor viktig for norsk økonomi og samfunn.

Det samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet, Petropol, er avsluttet i 2006. I regi av Forskningsrådet skal et nytt program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning opprettes.

Det nye programmet skal gi innsikt og kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Når det gjelder internasjonale forhold, skal det fokuseres på de regionene som er mest sentrale for norske interesser, spesielt det europeiske gassmarkedet, Midt–Østen og Russland.

GASSMAKS – nytt program

Forskningsrådet har gjennomført en vurdering av potensialet for verdiskaping fra industriell foredling av naturgass, og kommet frem til at det er behov for økt forskning på dette området. Prioriterte tema i GASSMAKS er konvertering og bruk av naturgass til plastråstoff, plast, syntesegass, syntetiske drivstoff, energiprosesser, karbonmaterialer, metallurgiske prosesser og næringsstoff som proteiner og fett. En slik innretning av GASSMAKS vil gi naturlige grenser til relaterte forskningsprogrammer. GASSMAKS vil starte i 2007 og ha en varighet på åtte til ti år. Programmet vil omfatte både grunnleggende kompetansebyggende forskning og industrielt rettet FoU. Det foreslås at GASSMAKS tildeles midler fra avkastningen av Fondet for forskning og nyskapning. Disse midlene bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett, og utgjør 25 mill. kroner i 2007. I tillegg vil Nærings- og handelsdepartementet bevilge 1 mill. kroner til programmet.

Strategiske instituttprogrammer og strategiske universitetsprogrammer

For instituttene inngår bevilgninger til strategiske instituttprogrammer (SIP) som del av basisbevilgningen slik denne er definert av Kunnskapsdepartementet. Et viktig mål for de strategiske institutt- og universitetsprogrammene innen fagområdet petroleum er at de skal bidra til kompetanseoppbygging på områder som er knyttet til reservoarkarakterisering og reservoarstyring, samt til utvikling av teknologi for optimal leting/prospektidentifisering.

Energi- og vannressurssektoren

Bevilgningen til energiforskning skal bidra til å utløse potensialet som Norges rike energiressurser og betydelige kompetanse gir for fortsatt verdiskaping. Innenfor energi- og vannressurssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.

Gjennom satsingen på energiforskning skal det:

• utvikles teknologi og kompetanse som bidrar til en effektiv energi­omlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge,

• utvikles nye, konkurransedyktige produkter og tjenester som kan gi grobunn for ny næring og økt verdiskaping i Norge,

• frembringes kunnskap og analyser som grunnlag for utvikling av myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet.

Energiforskningen skal organiseres på en måte som sikrer godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter, og bidra til at nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi tas i bruk så raskt som mulig. Potensialet for næringsutvikling i Norge er betydelig. Dette gjelder spesielt i markedet for nye fornybare energikilder, som er et av de raskest voksende markedene internasjonalt.

Det er en kontinuerlig utfordring for den brukerstyrte forskningen å dekke de kortsiktige kunnskapsbehov som endringer i energisektoren krever. Samtidig er det et mål å stimulere industri og næringsliv til samarbeid med forsknings­miljøer, både med hensyn til fremtidig næringsutvikling og som grunnlag for et fremtidig energisystem karakterisert av energieffektivitet og miljøvennlig ressursforvaltning.

Forskningsinnsatsen skal være robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Bred deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer er viktig.

Forskningsrådet skal i tett samarbeid med Enova, Gassnova og NVE bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målene innenfor energisektoren på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte. Særlig viktig er den felles satsingen som Forskningsrådet og Enova har for å virkeliggjøre innovative energiløsninger og øke anvendelsen av ny energiteknologi. Det er også viktig med et tett samspill med det virkemiddelapparatet som finnes i Innovasjon Norge.

Olje- og energidepartementet har satt i gang et innledende arbeid for å etablere en strategi som kan bidra til en mer helhetlig og styrket forsknings- og teknologiinnsats for energisektoren. Arbeidet gjøres i samarbeid med representanter fra energinæringen og skal ferdigstilles 1. november 2006. Det tas sikte på å etablere et konkret strategiarbeid fra årskiftet.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Det meste av forskningen og teknologiutviklingen innenfor energiproduksjon og energibruk er organisert i ett stort program kalt RENERGI – Fremtidens rene energisystem. Temamessig dekker programmet storparten av den energirelaterte forskningen, med unntak av forskning relatert til miljøvennlig gasskraftteknologi. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og samfunnsfaglig forskning som underlag for politikkutforming.

Programmet skal utvikle kunnskap og ny energiteknologi som skal gi grunnlag for bærekraftig forvaltning av landets energiressurser utenom petroleum og en konkurransedyktig næringsutvikling. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte. Samtidig skal det stimuleres til nødvendig teknologiutvikling og langsiktighet i energiforsyningen.

Sentrale forskningstemaer innenfor RENERGI er:

• fornybare energikilder,

• energiproduksjon uten forurensende utslipp,

• effektiv og fleksibel energibruk hos slutt­bruker,

• energisystem,

• hydrogen – produksjon, lagring og anvendelse,

• bruk av naturgass til energiformål og

• samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler i klima- og energipolitikken.

På kort og mellomlang sikt vil RENERGI ha følgende forskningsprioriteringer:

• Nye teknologier, systemer og løsninger som bidrar til energiomlegging gjennom effektivisering av energiproduksjon og energibruk, økt energitilgang og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

• Miljøvennlig energisystem gjennom reduserte utslipp av klimagasser, annen luftforurensning, arealbruk med mer.

• Nye internasjonalt konkurransedyktige varer og tjenester tilknyttet energisektoren.

• Kunnskap som gir støtte til myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet og utforming av offentlige virkemidler.

• Internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer på prioriterte fagområder, med omfattende samarbeid med internasjonale forsk­ningsmiljøer og ulike typer brukere.

Det tas sikte på å styrke den brukerstyrte forskningen, spesielt innenfor nye fornybare energikilder som bio-, bølge-, vind-, tidevanns- og solenergi og hydrogen. Satsingen på nye fornybare energikilder og hydrogen er i vekst internasjonalt, og åpner nye muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i et relativt nytt marked for norske bedrifter. RENERGI-programmet står også sentralt i myndighetenes strategi og tilhørende plattform for videre satsing på hydrogen som energibærer, både i stasjonær energiforsyning og i transportsektoren. Mer om hydrogenplattformen kan leses på www.hydrogenplattformen.no.

Strategisk forskning

Strategisk forskning dekker grunnleggende energiforskning i strategiske programmer som gjennomføres utenfor RENERGI-programmet. Det gis også støtte til relevant internasjonal virksomhet.

Programmet KOSK - Katalyse og organisk syntetisk kjemi - foreslås videreført i en ny programperiode (2007–2012). KOSK er et nettverksprogram som skal gi støtte til grunnleggende forskning innenfor temaene katalyse og organisk syntetisk kjemi. OED støtter katalysedelen, mens Kunnskapsdepartementet dekker organisk syntetisk kjemi. Programmet har på katalysesiden en særlig innretning mot prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier (for eksempel metanol og drivstoffer) og dette åpner muligheter for å utvikle ny verdiskapende næringsvirksomhet. Det legges opp til en videreføring av finansieringen fra OED med 5,5 mill. kroner i 2007.

Støtten til strategiske institutt- og universitetsprogrammer (SIP/SUP) innenfor energiforskningen foreslås videreført med 4 mill. kroner i 2007. Støtten skal gå til grunnleggende forskning som har som mål å etablere FoU-kompetanse av høy internasjonal kvalitet i instituttene og universitetene innenfor rammen av de prioriteringer som er gitt for kompetansefeltet energi. Relevansvurderingen ved behandling av SIP/SUP-søknader legger til grunn de samme prioriteringer som gjelder for RENERGI.

Ordningen med støtte til et strategisk universitetsprogram om energirett ved Norsk institutt for sjørett ved UiO videreføres med 1,5 mill. kroner.

Miljøvennlig gasskraftteknologi

Midlene til FoU innenfor miljøvennlig gasskraftteknologi overføres Forskningsrådet og inngår i Climit-programmet. Climit administreres av Gassnova og Forskningsrådet i samarbeid, og finansieres dels fra Forskningsrådets midler til miljøvennlig gasskraftteknologi og dels av avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi, jf. kap. 1831, post 50.

Climits mål er å bidra til lønnsom gasskraft med CO₂-håndtering i Norge. Programmet skal dekke hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende forskning til å støtte prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologier. Forsk­ningsrådet har ansvaret for FoU-delen, mens Gassnova har ansvaret for å støtte demonstrasjonsprosjekter. Utviklingsprosjekter, studier og forprosjekter ligger mellom disse ytterpunktene, og støtte kan gis av Forskningsrådet eller Gassnova avhengig av innholdet i prosjektene.

Prosjektporteføljen vil i særlig grad være innrettet mot teknologiløsninger for fangst av CO₂ på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Videre prioriteres utvikling av kunnskap og løsninger for sikker og pålitelig lagring av CO₂ i geologiske formasjoner. På kort sikt er målene å:

• kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst fra gasskraftverk og

• etablere metodikk for sikker geologisk lagring av CO₂.

På lengre sikt er målene å:

• forbedre eller utvikle teknologier med potensial for signifikant forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet innen kraftproduksjon med CO₂-fangst og

• utvikle metodikk for lagring av CO₂ som oppfyller kravene for klimatiltak i henhold til internasjonale avtaler.

I forbindelse med teknologiutvikling, legges det vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Det er en utfordring for Norge at det nasjonalt er få teknologileverandører med evne til større satsinger innenfor utvikling av teknologier for fangst og lagring av CO₂. Teknologifeltet er globalt, og det er viktig med samarbeid med utenlandsk industri.

Resultatrapport 2005

Petroleumssektoren

PETROMAKS

I 2005 hadde PETROMAKS en portefølje bestående av 210 prosjekter. Nær halvparten av prosjektene i porteføljen omfattet områdene «Leting og reservoarkarakterisering» og «Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring». Porteføljen omfatter forskerprosjekter, kompetanseprosjekter, innovasjonsprosjekter og forprosjekter.

Selv om 2005 bare var andre virkeåret for PETROMAKS, har mange av prosjektene i porteføljen allerede gitt synlige og viktige resultater både med hensyn til grunnleggende innsikt og praktiske løsninger. Dette skyldes delvis at prosjektporteføljen til PETROMAKS også omfatter prosjekter som inngikk i programmets forløper «Olje- og gassprogrammet».

PETROMAKS har i 2005 finansiert om lag 100 doktorgradsårsverk. Dette er viktig kompetansebygging for petroleumsbransjen og en viktig rekrutteringsmulighet for næringslivet.

PETROMAKS har, i tråd med programplanen, etablert samarbeid med russiske institusjoner og institusjoner i USA. Det ble i løpet av året arrangert seminarer med god deltagelse fra begge land og samarbeidsprosjekter er igangsatt.

Kvantifiserbare resultater:

• Tre doktorgrader avlagt

• Antall prosjekter: 210, hvorav 130 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 77, hvorav 21 kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 25, hvorav 2 kvinner

• Antall deltakende bedrifter: 100

PROOF

I 2005 støttet PROOF-programmet til sammen 27 prosjekter. Prosjektene finansierer til sammen åtte doktor­gradstipendiater og en postdoktorstipendiat. PROOF-programmets hovedmål er å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.

Kvantifiserbare resultater:

• Antall prosjekter: 27, hvorav 11 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 8, hvorav 4 kvinner

• Antall postdoktorstipendiat: 1 kvinne

• Avlagte doktorgrader: 1

• Vitenskapelig publikasjoner: 6

• Andre publikasjoner: 18

• Annen formidling: 22, inkludert 2 oppslag i ma­ssemedia

Demo 2000

I 2005 omfattet Demo 2000-programmet til sammen 50 aktive prosjekter. 23 av disse ble startet opp etter vedtak gjort i styringskomiteen i 2005. De øvrige ble videreført fra tidligere år. 14 prosjekter ble avsluttet i 2005.

Demo 2000-programmet ble startet i 1999, og har siden oppstart støttet 125 prosjekter. Totalt har 59 bedrifter mottatt støtte siden programmet startet opp, og åtte nye bedrifter mottok støtte for første gang i 2005. Underleverandører er da ikke medregnet.

Syvende søknadsrunde av Demo 2000 ble utlyst i januar 2005. For første gang var det mulig å søke på prosjekter innen områdene arktisk teknologi og integrerte operasjoner (e-felt). For øvrig ble det lagt særlig vekt på området «prosessering på havbunnen». Totalt ble 45 søknader evaluert. Teknologi og produkter som fremmer miljøvennlig og sikker petroleumsvirksomhet ble vektlagt i vurderingen.

OED gjennomførte en ekstern evaluering av Demo 2000-programmet i 2005. Konsulentselskapet NIFU STEP foretok evalueringen. Rapporten konkluderte med at Demo 2000 har nådd de målsetninger som var satt opp for programmet. Evalueringen viste videre til at de samlede offentlige bidragene på om lag 330 mill. kroner har ført til en økt omsetning for leverandørindustrien i størrelsesorden 1,25 til 2,3 mrd. kroner. Nærmere informasjon om evalueringen av Demo 2000 finnes på www.nifustep.no.

Petropol

Virksomheten til Petropol har i 2005 vært konsentrert om driften av prosjektporteføljen og formidling av resultater. Fem prosjekter ble avsluttet, mens fem prosjekter ble forsinket. Konferansen Corporate Social Responsibilitiy in the Petroleum Industry: Beyond Talk ble avholdt i april 2005.

Hoveddelen av programstyrets arbeid har vært knyttet til planlegging av en konferanse om forskning på naturgass som ble holdt i februar 2006, samt forslag til videreføring av den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen.

Kvantifiserbare resultater:

• Antall prosjekter: 5 avsluttet i 2005

• Antall doktorgradsstipendiater: 2, hvorav 1 kvinne

• Antall postdoktorstipendiat: 1

• Avlagte doktorgrader: Ingen

• Vitenskapelige publikasjoner: 7

• Annen publisering/formidling: 5

• Bøker: 5

• Publiserte foredrag fra internasjonale konferanser og lignende: 8

• Andre rapporter og foredrag: 11

Strategiske instituttprogrammer og strategiske universitetsprogrammer

Det ble i 2005 bevilget 39 mill. kroner til strategisk forskning innenfor petroleumssektoren.

Det ble bevilget elleve doktorgradsstipendier og fire postdoktorstipendier, og det ble bevilget to nye SIP og ingen nye SUP. To SIP og en SUP ble avsluttet i 2005. En doktorgrad ble avlagt.

EUROMARGINS

Europas nasjoner deler en av de lengste passive kontinentalsokkelmarginer i verden. EUROMARGINS er utarbeidet for å få en bedre forståelse av dannelsesmåten for passive marginer, noe som er viktig for kartleggingen av petroleumsressurser. Videre tar programmet for seg stabilitetsforhold på sokkelskråningen. Dette er viktig for å få bedre forståelse av mulighetene for undersjøiske ras og for mulighetene for plassering av undersjøiske petroleumsinnretninger i skråningen. Programmet skal vare i fem år og foruten Norge deltar Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia. Over femårsperioden er det bevilget 23 mill. kroner til norsk deltagelse. Norge deltar i seks prosjekter og har prosjektledelsen i to av disse. Hovedtyngden av prosjektene avsluttes i 2006.

Energi- og vannressurssektoren

RENERGI – fremtidens rene energisystem

Et miljøvennlig energisystem krever helhetstenking, fra produksjon av elektrisitet og varme til sluttbruk. Prosjekter finansiert gjennom RENERGI i 2005 har omfattet hele verdikjeden, fra en overordnet klima- og energiplanlegging til mulig realisering av lavenergibygg. Innenfor de rent teknologiske satsingsområdene har RENERGI bidratt til utvikling av nye løsninger for vindturbiner, særlig offshore turbiner, solcellebaserte løsninger, styrings­systemer og utvikling av hydrogensystemer. Det arbeides blant annet med å utvikle et fleksibelt småskalaanlegg for energiutnyttelse av avfall og biomasse beregnet på distribuert energiproduksjon. Videre har flere prosjekter bidratt til utvikling av viktig kunnskap om samspillet mellom ulike komponenter i et energisystem; et eksempel er rammebetingelser og investeringsgrunnlag for småskala kraftproduksjon. Dette er resultater med høy nytteverdi for utviklingen av det norske energisystemet.

I løpet av 2005 ble det gjennomført grundige analyser (SWOT) av alle RENERGI-programmets fagområder. For hvert fagområde er det sett på aktuelle delmål, utviklings­trender og antatt behov, hvem FoU-miljøene/næringslivet er, styrker og svakheter, muligheter og trusler, kritiske suksessfaktorer og prioritering av områder der Norge har spesielle fortrinn. Dette arbeidet ble lagt til grunn for programmets utlysninger på de enkelte fagområdene.

I 2005 ble søknader med tung næringsinvolvering prioritert. Det internasjonale aspektet i evalueringene ble tillagt stor vekt. Samfunnsvitenskaplige søknader ble innvilget primært der hvor føringene om kobling med teknologi eller på tvers av fagfeltene var tilfredsstilt. Andelen brukerstyrte innovasjons­prosjekter (BIP) i den totale porteføljen økte fra 20 til 34 pst.

Satsingen på hydrogen som energibærer ble styrket. I OED og Samferdselsdepartementets strategi for hydrogensatsingen i Norge, lansert i august 2005, har Forskningsrådet fått en viktig rolle. I løpet av høsten 2005 ble organisasjonsstrukturen for Hydrogenplattformen etablert i tråd med strategien.

Foresightprosessen Energi 2020+ ble avsluttet i 2005 og sluttrapport utgitt. I rapporten beskrives alternative fremtidsperspektiver for energisektorens utvikling i Norge basert på ulike norske og internasjonale utviklingstrekk.

RENERGIs samarbeid med Enova ble videreført og styrket i 2005, blant annet gjennom en felles programsatsing på teknologiintroduksjon. Fem prosjekter ble støttet under denne ordningen. Samarbeidet med Innovasjon Norge ble også styrket.

Med støtte fra RENERGI er samarbeidet med utenlandske miljøer og deltakelse i internasjonale prosjekter styrket. Norske aktører kom blant annet med i 20 av de innvilgede prosjektene i den store søknadsrunden i 2005 under energiprogrammet i EUs 6. rammeprogram for forskning. Til sammen ble det sendt inn 50 søknader med norske deltakere til denne utlysningen. Dette gir en svært høy uttellingsrate for Norges del. Norske miljøer deltar også i 21 internasjonale forskningsnettverk (Implementing Agreements) under det internasjonale energibyrået (IEA).

RENERGI hadde i 2005 en portefølje på til sammen 132 prosjekter, hvorav 41 prosjekter var nye, fordelt på to utlysninger. De konkrete resultatene som ble oppnådd gjennom prosjektene var:

• 59 doktorgradsstipendiater og 13 postdoktorstipendiater,

• 15 avlagte doktorgrader,

• 3 nyetableringer basert på FoU-resultater i programmet og

• 18 nye eller forbedrede produkter/prosesser/tjenester er blitt utviklet.

RENERGI-programmets hjemmeside er ­www.program.forskningsradet.no/renergi.

Strategisk forskning

Innenfor energi- og vannressurssektoren ble det innvilget ett nytt strategisk instituttprogram i 2005. Ingen strategiske institutt- eller universitetsprogrammer (SIP/SUP) ble avsluttet. Forskerutdanning har vært sentralt innenfor de strategiske programmene i energisektoren også i 2005. Ni doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat var tilknyttet SIP/SUP innenfor sektoren og tre doktorgrader ble avlagt i 2005.

Programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) har finansiert totalt 31 prosjekter, hvorav tolv var nye i 2005. 18 doktorgradsstipendiater og ti postdoktorstipendiater har fått støtte. Fire doktorgrader er avlagt. Det er hittil i programmet bevilget midler til betydelig flere stipendiater enn det som var programmets opprinnelige målsetting. I flere av prosjektene inngår det internasjonalt samarbeid. Midlene fra OED gikk i sin helhet til katalyseprosjekter. Disse er konsentrert på områdene fremstilling og bruk av syntesegass, fremstilling og videreforedling av olefiner og direkte konvertering av metan/lette alkaner.

Programmets hjemmeside er www.program. forskningsradet.no/kosk.

Miljøvennlig gasskraftteknologi

Climit dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende forskning til å støtte prosjekter som demonstrerer CO₂-håndterings­teknologier. Forskningsrådet har ansvaret for FoU-delen, mens Gassnova har ansvaret for å støtte demonstrasjonsprosjekter.

FoU-delen av Climit utlyste søknader innenfor kategoriene Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og Annen prosjektstøtte i 2005. Den siste kategorien gjaldt samarbeid med USA gjennom finansiering av doktorgradskandidater og postdoktorstipendiater som i hovedsak tilbringer tiden ved amerikanske institusjoner. Dette er en del av den bilaterale forskningsavtalen mellom Norge og USA innenfor energi. I forbindelse med denne avtalen ble det arrangert en sommerskole i Trondheim med deltakere fra USA og Norge. Climit støtter også arrangementet Greenhouse Gas Technology 8 - verdens største CO₂-teknologikonferanse, som i 2006 ble arrangert i Trondheim. Med tilknytning til avtalen med USA arrangerte Innovasjon Norge en studietur til USA og Canada i september 2005. Flere personer fra Climit deltok sammen med representanter fra norsk industri og forskning.

I 2005 var det 26 prosjekter innenfor FoU-delen av Climit, hvorav åtte var nye. Det var 21 doktorgradsstipendiater og ni postdoktorstipendiater. Fire bedrifter deltok i prosjekter.

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og forskningsinstitusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i forhold til prosjekter i Nordisk Ministerråd. Nordisk energiforskning samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig etter en fastsatt fordelingsnøkkel. For 2007 foreslås det satt av 7,5 mill. kroner til å dekke den norske ­kontingenten i Nordisk Energiforskning. ­

Nordisk Energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.net.

Mål og strategier

Det er utarbeidet en strategi og en handlingsplan for virksomhetsperioden 2007-2010. Hovedaktivitetene skal være å:

• bidra til kompetanse- og kunnskapsbygging,

• øke innovasjon og næringsutvikling i Norden,

• understøtte nordiske energimyndigheter i ­politikkutformingen og

• bidra til internasjonal nettverksbygging.

Nordisk Energiforskning skal ha fokus på nye energiløsninger og et velfungerende marked. De fem tematiske satsingsområder fra forrige virksomhetsperiode er videreført, det vil si forskning og utvikling innenfor:

• integrasjon av energimarkedet,

• fornybar energi,

• energieffektivitet,

• hydrogensamfunnet og

• konsekvenser av klimaendringer på energi­området.

Målene skal nås gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forsk­ningsinstitusjoner, og gjennom å skape velfungerende forsker­nettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Det er et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere står sentralt.

Resultatrapport 2005

I 2005 ble midtveisevalueringen av prosjektene avsluttet. Evalueringen fremhevet oppbyggingen av omfattende og faglig sterke nettverk som inkluderer forskningsinstitusjoner og industrielle aktører, og som gir nordiske klynger med en sterk internasjonal posisjon. I mer enn 70 pst. av prosjektene er det baltiske og/eller russiske forskningsinstitusjoner involvert. De fleste prosjektene har imidlertid forbedringspotensial på formidlings­siden, særlig når det gjelder den mer brukerorienterte formidlingen.

Til sammen er det i 2005 gitt støtte til 55 doktorgradstipend og 50 øvrige forskere innenfor de ulike fagområdene. 13 av stipendiatene og forskerne var norske. Nordisk Energiforskning har posisjonert seg som en naturlig nordisk plattform og koordinator for prosjekter i regi av EU. Institusjonen er blant annet sentral prosjektaktør i to European Research Area nettverksprosjekter (ERA-Net), et innen hydrogen og brenselceller og et innen innovative energisystemer, og er også involvert i den europeiske teknologiplattformen for hydrogen og brenselceller.

IEA-prosjekter

Energiinformasjonsutveksling (ETDE)

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging og drift av en felles, internasjonal energidatabase for oppsamling og utveksling av energirelatert informasjon.

Enova SF er norsk kontraktspart i avtalen og er ansvarlig for å følge opp og finansiere arbeidet knyttet til vedlikehold og drift av ETDE-databasen fra norsk side. Det praktiske arbeidet ivaretas av Institutt for energiteknikk (IFE) som innhenter relevant informasjon på energiområdet og bearbeider og formidler denne videre til energidatabasen. Databasen er tilgjengelig via Internett. IFE er norsk administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover.

For 2007 er det satt av 1,7 mill. kroner til ETDE, en videreføring av saldert budsjett 2006.

Forskning og utvikling innen olje- og gassområdet

IEA er en viktig koordinator og tilrettelegger av internasjonale samarbeids­prosjekter innenfor forskning og utvikling på energisektoren. IEA er også en viktig internasjonal kanal for å synliggjøre betydningen av økt forskning og utvikling på petroleumssektoren. IEA ivaretar i denne sammenheng en viktig pådriverrolle som andre internasjonale organisasjoner i liten grad har. Bevilgningen brukes til å støtte utviklingsprosjekter i IEA innenfor petroleumssektoren og innenfor fangst og lagring av CO₂. I 2007 skal det gjennomføres et større seminar i Oslo om fangst og lagring av CO₂. Seminaret er ledd i en seminarrekke på tre seminarer der formålet er å fremme anbefalinger til G8 møtet i Japan i 2008 om tiltak for å påskynde gjennomføring av CO₂-fangst og -lagring. Anbefalingene utarbeides av IEA etter henstilling av G8 på deres møte i Gleneagles i 2005. I tillegg planlegges det igangsatt en oppfølgingsstudie til IEAs bok om olje- og gassteknologier fra 2005.

Resultatrapport 2005

Det har kontinuerlig blitt registrert relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i ETDE-databasen. Til sammen ble det registrert 642 norske dokumenter i 2005. Dette er over måltallet som ble satt for året. Det er også arbeidet for å øke kjennskapen til og bruken av databasen nasjonalt. Dette har ført til 64 nye brukere, hvilket er flere enn det som var målet.

Som et ledd i å øke oppmerksomheten på olje- og gassteknologi støttet OED IEAs arbeid med og utgivelse av sin første bok om dette temaet i 2005. I tilknytning til utarbeidelsen av boken, ble det arrangert et perspektivseminar med den internasjonale oljeindustrien i regi av IEAs rådgivende komité for olje- og gassteknologi, som er ledet av Norge. Arbeidet med å se på muligheten for en bredere anvendelse av CO₂-fangst og -lagring ble videreført i IEA-initiativet Zero Emission Technology.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) er en plattform for dialog mellom petroleumsprodusenter og -konsumenter. Formålet er utveksling av informasjon og synspunkter i en tillitskapende prosess. Hvert annet år arrangeres det ministermøter hvor man diskuterer spørsmål og utfordringer av felles interesse.

Produsent-konsument dialogen er unik i den forstand at det er eneste globale forum for energiministere. Dialogen ble opprinnelig båret frem av forskjellige vertsland uten noen form for institusjonell forankring.

Alle de store energinasjonene deltar nå på IEF-samlingene, og i 2003 ble det opprettet et permanent sekretariat for IEF i Riyadh. Sekretariatets virksomhet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut fra landenes andel av total produksjon og forbruk av olje og gass. Norges bidrag til IEF-sekretariatet i 2007 er beregnet til 0,9 mill. kroner, hvorav to tredjedeler er satt av på OEDs budsjett, mens en tredjedel dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Resultatrapport 2005

I 2005 ble det utarbeidet en teknologistrategi for Climit. Denne tar utgangspunkt i de føringer som er gitt for virksomheten, og legger opp en plan på kort og lang sikt innen satsingsområdet. Strategiprosessen ble gjennomført internt med basis i den kompetanse Gassnova og Forskningsrådet besitter. Som ledd i prosessen har det vært gjennomført møter med en rekke kompetente personer og ­miljøer.

For lettere å kunne ha en regelmessig og nær dialog med viktige aktører, ble det opprettet et råd for Gassnova og Climit. Rådet skal gi innspill, råd og bidra i diskusjoner i forhold til strategi og satsingsområder. Rådet skal ikke delta i overveielser eller beslutninger knyttet til konkrete tilskuddsaker. Rådets medlemmer kommer fra de mest fremtredende industri- og kompetansemiljøene på området.

Gassnovas støttevirksomhet er organisert gjennom Climit-programmet. Fokus i 2005 har vært på å utarbeide:

• prosedyrer og verktøy for søknadsmottak og behandling, samt dokumentasjon av behandlingsprosessen,

• retningslinjer og evalueringsmetodikk for tildeling av støtte,

• standardkontrakt og tilskuddsbrev og

• programplan.

Gassnova og Forskningsrådet har videre samarbeidet rundt utlysning og søknadsbehandling tilknyttet Forskningsrådets tilskudd under Climit. I 2005 ble det mottatt ti søknader om prosjektstøtte og en søknad om investeringstøtte. I tillegg er det mottatt og behandlet fire søknader om støtte til møter/seminarer/studieturer. Av ti søknader, ble tre avslått, mens to ble innvilget. Videre var fem søknader til behandling. I alt ble det søkt om støtte på til sammen 44 mill. kroner fra Gassnova til utviklingsprosjekter. Totale prosjektkostnader var på 112 mill. kroner.

Gassnovas administrasjonsutgifter beløp seg til 8,2 mill. kroner i 2005.

INTSOK

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Siden 1997 har antall medlemsbedrifter i INTSOK vokst til 150, og inkludert datterselskap er tallet omtrent 170.

INTSOKs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse som norsk petroleums­industri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

INTSOK markedsfører norsk olje- og gassindustri i utvalgte markeder. Dette gjøres gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Slike fellestiltak kan være nettverksmøter, seminarer og presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

INTSOK skal til å øke den norske olje- og gassrelaterte omsetningen utenlands. Fra et estimert beløp på om lag 35 mrd. kroner i 2003 har målet vært å øke omsetningen til 50 mrd. kroner i 2005. En rapport utført av SNF (Stiftelsen for Næringslivsforskning) i 2006 viser et anslag på internasjonal omsetning på 47–50 mrd. kroner. Innen 2010 har næringen ambisjoner om en fortsatt vekst med et mål på 80 mrd. kroner. Olje- og energidepartementet har i 2006 gjennomført en evaluering av INTSOK. En oppsummering er gitt nedenfor.

Resultatmål 2007

INTSOK vil i 2007 arbeide med følgende strategiske områder:

SMB mobilisering mot Russland og spesielt Barentsregionen

Dette vil ta utgangspunkt i resultatet fra INTSOK-prosjektet «Partnerskap mellom norsk og russisk industri» og har som målsetting å bidra til markedsføring og etablering av SMBer i det russiske markedet.

Internasjonalisering av SMBer gjennom regionale samarbeidsprosjekter

INTSOK vil videreutvikle samarbeidet med Innovasjon Norges regionale kontorer og vurdere hvordan det kan etableres samarbeid med nasjonale sentra for ekspertise som er under etablering på Kongsberg (system engineering), Bergen (undervannsteknologi) og Møre (maritim virksomhet). Formålet er å bidra til at INTSOKs markedsinformasjon og aktiviteter kan gjøres tilgjengelige for de regionale nettverkene.

Internasjonalisering av SMB med miljøteknologi

INTSOK vil også søke å videreutvikle klyngen av miljøteknologibedrifter med sikte på markedsføring mot internasjonale kunder. Samarbeidet med NOSCA-gruppen som samler bedrifter og institusjoner som arbeider med beredskap og utstyr innenfor oljevern vil være aktuelt. Utvikling av seminarer for internasjonale kunder med hensyn til teknologi for reduksjon av utslipp til luft og vann vil også bli vurdert.

Markedsinformasjon

INTSOK vil regelmessig informere medlemmene om markedsutviklingen i hovedmarkedene og markeder under utvikling blant annet gjennom «INTSOK Annual Offshore Market Report». I tillegg vil INTSOK utgi en ny rapport som heter «INTSOK Annual Onshore Report». Den siste rapporten henvender seg blant annet til den ekspertise som er utviklet i forbindelse med landanleggene på Aukra, Kårstø og Melkøya slik at økende norsk erfaring fra landbasert petroleumsvirksomhet kan markedsføres internasjonalt.

Kundemøter og arbeidsverksteder

INTSOK vil fortsette å gjennomføre arbeidsverksteder og seminarer mot de viktigste nøkkelkunder for medlemmene, herunder internasjonale oljeselskaper og hovedkontraktører.

Olje- og gassrådgivere i utlandet

INTSOK har etablert «Oil and Gas Advisors»i Houston, Moskva og Beijing i 100 pst. stillinger og en 50 pst. stilling i Rio de Janeiro. I tillegg har INTSOK lokale rådgivere i Angola, Nigeria, Iran, Mexico og Australia som representerer INTSOK i markedet. INTSOK har også egne avtaler med konsulenter i Perth, Australia og St. Johns, Canada som tar oppdrag mot betaling.

Læring i nettverk

INTSOK vil videreutvikle seg som en nettverksorganisasjon ved å organisere møter hvor medlemmene kan lære av hverandres erfaringer. Disse nettverks­møtene konsentrerer seg om enkeltmarkeder som er spesielt krevende som for eksempel Angola, Nigeria, Iran, Mexico og Venezuela.

Partnerstøtte i Norge

INTSOK driver individuell rådgivning overfor sine medlemsbedrifter i Norge. Samarbeidsavtalen mellom INTSOK og Innovasjon Norge skal legge forholdene til rette for et best mulig samspill slik at det totale virkemiddel­apparatet blir best mulig for SMB i petroleumssektoren.

Opplæring og kompetansebygging

INTSOK vil fortsette å gjennomføre opplæringsprogrammer for industriorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland, særlig Angola, Nigeria og Kasakhstan. I denne sammenheng vil INTSOK arbeide innen «Olje for Utvikling» slik at INTSOKs kompetanse og erfaring kan bli tilført denne satsingen.

Evaluering av INTSOK

PricewaterhouseCoopers (PwC) har i 2006 på oppdrag fra OED gjennomført en evaluering av ­INTSOKs effektivitet, måloppnåelse og resultater. En hovedkonklusjon fra evalueringen er at INTSOK i det vesentligste har etterlevd intensjonene gitt ved stiftelsen. INTSOK fremstår som et næringspolitisk godt virkemiddel og har i stor grad tilpasset seg endringene i den globale oljeindustrien. Evalueringen slår fast at INTSOK har konsentrert seg om de riktige markedene og adressert de riktige temaene på overordnet nivå. Det er oppfatningen at INTSOK trengs like mye i dag som for ti år siden.

Det er bred enighet om at INTSOK er nyttig og gjør et verdifullt arbeid. SMB-segmentet drar særlig nytte av INTSOKs evne til å skape møteplasser med kunder. For de større selskapene er INTSOK en effektiv måte å mobilisere en samlet norsk petroleumsnæring for å få gjennomslag i markeder hvor politiske relasjoner er av særlig betydning. Dette avspeiles også i at tilfredsheten blant medlemmene er høy.

INTSOKs inntekter er mer enn fordoblet siden 1999, og var i 2005 på 23,7 mill. kroner. Den statlige delen av finansieringen ligger på om lag 60 pst., som er noe høyere enn intensjonen ved oppstart (50 pst.). Det statlige bidraget, både finansielt og via øvrig involvering, ansees som kritisk for INTSOKs suksess. I lys av dette vurderer PwC det statlige bidraget til å ligge på et fornuftig nivå.

INTSOKs samarbeid med det øvrige offentlige virkemiddelapparat fungerer bra. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og INTSOK har utviklet seg positivt.

Resultatrapport 2005

INTSOK har også i 2005 organisert delegasjonsreiser og seminarer til prioriterte markeder, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse.

Blant annet har INTSOK arbeidet for å tilrettelegge forholdene for samarbeid innen teknologiutvikling for arktiske strøk. INTSOK har videreført sin satsing på Russland, herunder lagt til rette for partnerskap mellom norsk og russisk leverandørindustri, særlig i Barents-regionen. INTSOK er således en viktig bidragsyter når det gjelder nordområdene.

INTSOK har videreført sin satsing på Kina, Mexico og Kasakhstan, samt foretatt kartlegging av markedsmulighetene i India, Malaysia og Libya.

INTSOK har arbeidet for å øke sine medlemsbedrifters bevissthet og kunnskap om korrupsjon blant annet gjennom formidling av informasjon om nasjonalt og internasjonalt regelverk på området. INTSOK har for egne ansatte og lokale markedsrådgivere utviklet etiske retningslinjer for korrupsjonsbekjempelse.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ for kompetanseoppbygging når det gjelder petroleumsforvaltning og –administrasjon med fokus på myndigheter og nasjonale oljeselskaper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Petrad inngår som en viktig del av norsk bistandsarbeid og arbeidet med å tilrettelegge for internasjonaliseringen av norsk petroleumsindustri.

I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleums­industri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse. Petrad har oppnådd et betydelig omdømme nasjonalt og internasjonalt for sine kurs- og seminaraktiviteter.

I lys av felles satsing mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet på bistand innenfor petroleumsforvaltning er Petrad tiltenkt en sentral rolle når det gjelder opplæringstiltak. Slike tiltak vil for eksempel omfatte besøksutveksling, seminarer og tilpassede kurs. For å stå bedre rustet til å håndtere disse oppgavene, vil Petrad styrkes i løpet av 2007.

Resultatmål 2007

Petrad vil videreføre sine åtte ukers kurs i Norge og sin seminarvirksomhet i utvalgte land, blant annet i samarbeid med INTSOK der dette er relevant.

Som følge av Olje for Utvikling vil Petrad styrke innsatsen med å utvikle kurs av tre til fire ukers varighet innen spesialiserte temaer som finner sted i mottakerlandene. Dette innebærer videreutvikling av aktiviteter som er blitt startet opp i 2005 og 2006. Problemstillinger knyttet til etikk og korrupsjon (godt styresett) så vel som inntektsforvaltning vil få økt oppmerksomhet.

Petrad vil også gjennom prosjektet Training Needs Assessment fortsette å kartlegge kunnskapsnivået hos myndigheter og nasjonale oljeselskaper og anbefale tiltak for å dekke behovet for kompetanseutvikling.

Samarbeidet med universitetene vil styrkes, blant annet vil Universitetet i Stavanger tilby et nyutviklet spesialstudium i «Petroleum Engineering Management»med siktemål å videreutvikle dette til et to-årig master program fra og med høsten 2007 med synergi og kopling til Petrads åtte- ukers kurs. Petrad arbeider også med å utvikle en modul i et Master­program for prosjektledelse som Høgskolen i Bodø utvikler på oppdrag fra det russiske oljeselskapet Rosneft.

Resultatrapport 2005

I 2005 ble det blant annet arrangert to åtte-ukers kurs i Stavanger med 45 deltakere fra 33 land, et nyutviklet «Nedstrømskurs» med 29 deltakere fra 23 land samt 16 skreddersydde seminarer fordelt på ni vertsland med 774 deltakere. I tillegg har Petrad drevet rådgivning overfor myndigheter og bedrifter.

Samtidig har en del nye aktiviteter blitt startet i 2005 og omfatter blant annet:

• Verktøy for å kartlegge kompetansegap og opplæringsbehov er blitt testet ut i et konkret prosjektoppdrag i Kambodsja og på Filippinene.

• Ny standard opplæringsmodul om «How to prevent corruption» er utviklet. Dette skal inngå i alle kursprogrammer.

• Petrad har gjennomført ti-ukers opplæringsprogram innen helse, miljø og sikkerhet som kan videreutvikles og tilpasses etter behov.

• Petrad har utviklet et tre-ukers «Nedstrømskurs» som ble gjennomført for første gang i 2005.

• Utvikling av standard opplæringsmoduler om godt styresett som kan bygges inn i ulike programmer eller leveres som eget program.

• Petrad har utviklet ny brosjyre og web løsning. Som ledd i Petrads samarbeid med norske universiteter inneholder hjemmesiden blant annet linker til universitetenes hjemmesider og undervisningstilbud.

Prosjektmidler

Norge har en betydelig og velfungerende petroleumssektor. Det er derfor stor interesse for hvordan vi har organisert og utviklet denne virksomheten. Vi har i dag nære relasjoner både på politisk, forvaltningsmessig og industrielt plan med en rekke land. Med flere land, blant annet Aserbajdsjan, Angola, Nigeria, Russland, Mexico og Venezuela, er det inngått samarbeids­avtaler på ulike nivåer. Det er økende etterspørsel og interesse for norsk kompetanse, teknologi og erfaringene med forvaltning av vår petroleums­sektor, noe som blant annet gjenspeiler seg i en stor pågang av delegasjons­besøk fra ulike petroleumsnasjoner.

Norsk petroleumsindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjeneste­leveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk olje- og gass­industri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt industri- og myndighets­samarbeid.

Formålet er å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleums­sektoren i land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. Overordnede problemstillinger, så vel som tiltak som adresserer særlige behov, er aktuelle å støtte. Eksempler på relevante problemstillinger er oljevernberedskap, lokalt innhold i vare- og tjenesteleveranser og opplæring innen spesifikke fagområder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Resultatmål 2007

OED vil fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på oppfølging av de prosjekter som er påbegynt i 2006, herunder videreføring av opplæringstiltak i prioriterte markeder. Eksempelvis vil INTSOK samarbeide med norske leverandørbedrifter for å tilby opplæring til utvalgte nigerianske selskaper innenfor kvalitetsledelse og produksjonsteknikk.

Kartlegging av markedspotensial og samarbeidsmuligheter i markeder som på sikt kan bli sentrale for norske interesser vil også bli gjort. Det gjelder først og fremst land i Midt-Østen, herunder Irak, samt India, Malaysia og Libya. Det vil arbeides med å bringe inn nødvendig ekstern finansiering. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler, andre vil følges opp av industrien alene eller i samarbeid med norske myndigheter.

Det foreslåa bevilget 1,5 mill. kroner til prosjektmidler i 2007, en videreføring av nivået i 2006.

Resultatrapport 2005

INTSOK, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, var tillagt ansvaret for forvaltningen av hoveddelen av prosjektmidlene.

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2005 er:

Kasakhstan – forstudie om kompetansebygging

Målet har vært å utrede mulighetene for utdanning og opplæring av Kasakhstansk personell til olje- og gassvirksomheten i Kasakhstan.

Arbeidet har blitt utført av Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK), Universitet i Stavanger (UiS) og Petrad. INTSOK har bidratt som tilrettelegger.

En samarbeidsavtale med utdannelsesministeret i Kasakhstan er undertegnet hvor formålet er at RKK skal være rådgiver med hensyn til videreutvikling av yrkes­faglig utdanning. En Memorandum of Understanding (MoU) er etablert mellom Kazakh-British-Technical-University og Universitetet i Stavanger for samarbeid om en mastergradsutdanning innen petroleumsteknologi. Utveksling av lærekrefter er startet. Prosjektet ble avsluttet i 2005, men RKK og UiS vil fortsette arbeidet i egen regi.

Russland – «Partnership Russian-Norwegian Oil and Gas Industry»

Prosjektet ble startet i 2005. Målet er å kartlegge mulige russiske samarbeids­partnere og etablere kontakt mellom disse og norske bedrifter. Det har blitt arrangert seminarer i Murmansk og Arkhangelsk samt møter mellom de norske og russiske bedriftene som deltok. Næringssamarbeid i Barentsregionen er et viktig bidrag i utviklingen av nordområdene. Prosjektet har bred støtte fra både industri og myndigheter.

Angola – Kvalitetsopplæring i leverandørindustrien

Målet er å øke kompetansen innen kvalitetsledelse for et utvalg angolanske selskaper slik at de blir kvalifiserte til å arbeide for oljeindustrien.

Det Norske Veritas (DNV) har hatt det operative ansvaret for forprosjektet som har kartlagt industri­strukturen i Angola. Forprosjektet viste at Angolas industribase er begrenset til å videreføre prosjektet.

I tillegg har det blitt foretatt kartlegging og relasjonsbygging overfor utvalgte land i Asia og Nord-Afrika for vurdering av fremtidig nærings­samarbeid. Blant annet har India, Malaysia og Libya blitt identifisert som særlige interessante.

Resultatrapport 2005

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 174 mill. kroner i 2005 mot 431 mill. kroner i 2004. Resultatnedgangen fra 2004 skyldes blant annet redusert inntektsramme og økte driftskostnader som følge av økt kraft­overføring i nettet. Av årsresultatet er 87 mill. kroner utbetalt i utbytte. Driftsinntektene i 2005 var på 5 244 mill. kroner mot 5 214 mill. kroner i 2004. Driftsresultatet var 466 mill. kroner i 2005 mot 800 mill. kroner i 2004.

Statnett SF oppnådde for 2005 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 3 pst. etter skatt og den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2005 på 35,8 pst. De tilsvarende tallene for konsernet var 3,7 og 37,1 pst.

Kvartalsrapport per 30. juni 2006

Konsernet fikk i 2. kvartal et overskudd etter skatt på 62 mill. kroner og et driftsresultat på 134 mill. kroner. For 2. kvartal 2005 var resultatet etter skatt og driftsresultatet på henholdsvis 85 og 177 mill. kroner. Hittil i år er resultatet 55 mill. kroner sammenlignet med 148 mill. kroner året før. Driftsresultatet hittil i år er 169 mill. kroner mot 320 mill. kroner i første halvår 2005. Konsernet hadde driftsinntekter på 1 586 mill. kroner i 2. kvartal 2006 mot 1 282 mill. kroner samme kvartal året før. Hittil i år er totale driftsinntekter på 3 261 mill. kroner, en økning på 710 mill. kroner mot samme periode året før.

Resultatet i 2006 forventes å bli noe svakere enn i 2005. Årsaken er hovedsakelig økte driftskostnader som følge av økt kraftoverføring i nettet.

Resultatrapport 2005

I 2005 regnskapsførte Petoro AS et tilskudd fra staten på 174,3 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift. I tillegg til driftstilskuddet hadde selskapet andre driftsinntekter på om lag 3,6 mill. kroner og netto finansinntekter på om lag 1 mill. kroner.

Selskapets regnskapsførte kostnader beløp seg i samme periode til 178 mill. kroner. Dette gav et årsresultat på om lag 0,9 mill. kroner. Overskuddet ble overført til annen egenkapital.

I 2005 prioriterte Petoro følgende saker:

Ivaretakelse av statens direkte andeler

• Petoro har aktivt fulgt opp utvalgte felt med stor verdimessig betydning for SDØE. Selskapet har videreført arbeidet med å oppnå reduserte enhetskostnader gjennom operativ forbedring.

• Petoro har i 2005 gjennomført to strategiske prosjekter knyttet til «Smartdrift» og «Lett brønnintervensjon» med mål om å redusere fremtidige enhetskostnader. Petoro har videre bidratt innen undervannsteknologi vedrørende smarte brønner og utvikling av ny boreteknologi som blant annet har resultert i økte reserver på Heidrun og Norne.

• Implementering av god virksomhetsstyring i lisensene har vært et prioritert arbeid for Petoro i 2005. Petoro har arbeidet aktivt for å forankre langtidsplanene som et viktig virkemiddel i god virksomhetsstyring. Flere interessentskap er i ferd med å utvikle en best praksis innen virksomhetsstyring som omfatter et program for virksomhetsstyring som er beskrevet i egne dokument og en felles strategiprosess i interessentskapene. Det er oppnådd forbedring i flere prosesser, deriblant innen beslutninger og risikostyring i utvinningstillatelsene.

• Petoro arbeider for å sikre god kapasitetsutnyttelse, tidsriktig innfasing av ny infrastruktur og kostnadseffektiv drift av Gassled. I 2005 gjennomførte Petoro et strategisk prosjekt knyttet til «Infrastruktur – fremtidige muligheter og utfordringer». «Gasskjedeutvikling i Norskehavet» har vært et annet strategisk prosjekt i 2005.

• I henhold til selskapets styringssystem arbeider Petoro systematisk i porteføljens utvinningstillatelser for å forbedre HMS resultatene. Petoro har deltatt på flere HMS ledelsesinspeksjoner på utvalgte felt og installasjoner som har hatt negativ utvikling i resultatene. Petoro har arbeidet for at nullutslippsplanene blir fulgt opp i interessentskapene i forhold til kvalitet på tiltak, status på implementering og eventuelle avvik. Selskapet vil fortsette arbeidet med å oppnå miljøkravene om reduksjon i utslipp av olje fra produsert vann.

• I 2005 har Petoro vært særlig opptatt av at industrien i større grad skal utnytte moderne informasjonsteknologi ved overføring av ­sanntidsdata som kan realisere et stort potensial for kostnadseffektivisering og verdiskaping. Petoro har også videreført arbeidet for å utrede potensialet for CO₂-injeksjon som metode for å øke utvinningen av olje.

• Petoro arbeider for at reduksjon av kostnader skal være en sentral og kontinuerlig aktivitet i virksomheten, uavhengig av oljeprisutviklingen. Selskapet har i 2005 foretatt analyser og studier for sammenligning av felt på norsk sokkel med tilsvarende felt i Mexico-gulfen. For utvalgte felt med særlige kostnadsutfordringer arbeider Petoro for at interessentskapet skal fastsette ambisjoner og etablere kostnadsreduserende tiltak.

Økonomistyring

• Som et ledd i kontinuerlig forbedring av selskapets virksomhetskontroll og styring har Petoro i 2005 gjennomført et eget prosjekt knyttet til implementering av helhetlig, systematisk risikostyring. Formålet har vært å sikre at selskapets risikohåndtering ivaretas i helhetlige og systematiske prosesser tilpasset virksomhetens omfang, selskapets størrelse og det risikounivers virksomheten er underlagt.

• Petoro har vært pådriver og nedlagt vesentlig arbeid som ledet frem til OLF-Bransjestyrets vedtak 26. mai 2005, om industriens kompromissforslag til reviderte regnskaps- og samarbeidsavtaler på norsk sokkel.

Overvåking av Statoils avsetning av statens petroleum

• I tråd med avsetningsordningen for statens olje og gass har Petoro overvåket Statoils avsetning av statens petroleum. I dette arbeidet har Petoro blant annet vektlagt Statoils avsetningsstrategi og risikoområder.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985, ved at de fleste av Statoils utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel ble delt i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en økonomisk del til Statoil.

SDØE-ordningen er et feltspesifikt virkemiddel ved at andelen blir tilpasset lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse. Ordningen innebærer at en fastsatt andel av inntekter, kostnader og investeringer, knyttet til de enkelte utvinningstillatelser og felt på kontinentalsokkelen samt tilknyttede anlegg, kanaliseres over statsbudsjettet.

Staten har direkte deltakerandeler i 104 utvinningstillatelser og tolv interessentskap for rørledninger og landanlegg.

Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.

Verdivurdering 2005

Som en del av eieroppfølgingen av SDØE og Petoro har Olje- og energi­departementet benyttet konsulentselskapet Wood Mackenzie for å verdivurdere SDØE-porteføljen. Konsulentselskapet har hatt som oppdrag å beregne porteføljens verdi per 1. januar 2006.

Ved inngangen av 2006 anslår Wood Mackenzie porteføljens verdi til om lag 875 mrd. kroner, en økning på om lag 277 mrd. kroner i forhold til inngangen av 2005 (diskonteringssats på 7 pst.). Beregningene er basert på tall for ressurs­­­-klasse 1–4 (i henhold til Oljedirektoratets ressurs­klassifiseringssystem) innrapportert av Petoro til revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. St.prp. nr. 66 (2005–2006) og prisforutsetningen lagt til grunn for Nasjonalbudsjettet 2006, jf. St.meld. nr. 1 (2005–2006).

Av verdiøkningen skyldes økte prisforventninger 259 mrd. kroner. I tillegg til effekten av økte priser, har verdien av SDØE økt med 18 mrd. kroner. Denne verdiøkningen skyldes i følge konsulentselskapet hovedsakelig forbedrede produksjonsprofiler, økte reserveanslag og reduksjon i kostnadene for enkeltfelt.

Troll, Draugen, Åsgard og Gullfaks var de feltene som bidro til den største verdiøkningen i SDØE-porteføljen i 2005. Heidrun, Snøhvit og Snorre hadde størst negativ endring i 2005. I følge Wood Mackenzie skyldes endringen i Heidrun økte investerings- og driftskostnader samtidig som gassreservene har blitt redusert. Endringen på Snøhvit skyldes økte kostnader og utsatt produksjonsoppstart. Konsulentselskapet skriver at endringen på Snorre skyldes høyere investeringer blant annet på grunn av ekstra brønner.

SDØEs produksjon og reserver

Gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon var 1,2 mill. fat o.e. per dag i 2005.

SDØEs olje- og gassreserver estimeres i henhold til Oljedirektoratets definisjon av forventningsverdier. SDØEs forventede oljereserver var ved utgangen av 2005 på 2 310 mill. fat, en reduksjon på 189 mill. fat i forhold til begynnelsen av året.

Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2006 la en til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 350 per fat. I revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det lagt til grunn en pris på kr 420 per fat, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. nr. 205 (2005-2006). I budsjettet for 2007 er det foreløpig lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 390 per fat. Det understrekes at den fremtidige utviklingen i oljeprisen er usikker.

Langsiktige mål og strategier

Det langsiktige målet for forvaltingen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulige inntekter til staten. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre ­staten en høy andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel. Gjennom SDØE kan en tilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkelte felt/utvinningstillatelse. I konsesjonstildelinger vurderes direkte statlig deltagelse gjennom SDØE i forhold til lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinnings­tillatelse.

Ved at SDØE har et engasjement i et betydelig utvalg felt og utvinnings­tillatelser på kontinentalsokkelen, vil lønnsomheten i stor grad samsvare med lønnsomheten på norsk kontinentalsokkel generelt.

Fullmakter

Fullmakten til at Olje- og energidepartementet, i tråd med forutsetningene fremlagt i St.prp. nr. 1 (2005–2006), kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og Statoils avsetning av statens petroleum foreslås videreført i budsjettet for 2007, jf. Forslag til vedtak VII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØE sin forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, foreslås videreført i budsjettet for 2007, jf. Forslag til ­vedtak VIII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingssaker på norsk kontinentalsokkel, foreslås videreført i budsjettet for 2007 jf. Forslag til vedtak IX. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992–1993) og St.prp. nr. 1 (2000–2001) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakten til å godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, foreslås videreført i budsjettet for 2007, jf. Forslag til vedtak X. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992–1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, foreslås videreført i budsjettet for 2007, jf. Forslag til vedtak XI. Det vises til St.prp. nr. 1 (1994–1995) og St.prp. nr. 50 (1995–1996) for nærmere omtale og retningslinjer for overdragelse av SDØE-andeler.

Fullmakten til at Olje- og energidepartementet, i tråd med forutsetningene fremlagt i St.prp. nr. 41 (2003–2004), kan godkjenne deltagelse for Petoro i forbindelse med overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser foreslås videreført i budsjettet for 2007, jf. Forslag til vedtak XII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 41 (2003–2004) for en nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt IX–XII.