Opplysningsarbeid for fred

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers opplysningsarbeid for fred overfor norske målgrupper. Norges innsats som fredsnasjon må ses i sammenheng med viktigheten av frivillige organisasjoner mv. som arbeider med nedrustning, konflikthåndtering og fredsbygging. Det foreslås avsatt 1 954 000 kroner til Opplysningsarbeid for fred i 2007.

Nordisk samarbeid

Tilskuddet er i 2007 øremerket Nordisk administrativt forbund. Det foreslås avsatt kr 120 000.

Informasjon om europeisk samarbeid

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper vedrørende europeisk samarbeid. Bevilgningen kan også benyttes til nettverksbygging i Europa og reisevirksomhet mv. for deltakelse i arbeid med saksfelt der Norge samarbeider med EU. Ved tildeling vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper.

Regjeringen ønsker en aktiv og bred debatt om Europa. En viktig forutsetning for en slik debatt er å styrke norske organisasjoner og aktører som bidrar til dette. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Informasjon om europeisk samarbeid i 2007.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking i forbindelsene mellom USA og Norge. Det foreslås avsatt kr 475 000 i 2007.

Tilskudd til nedrustningsformål

De sikkerhetspolitiske utfordringene er i dag mer komplekse enn tidligere og er særlig knyttet til spredning av masseødeleggelsesvåpen, internasjonal terrorisme, stater i oppløsning og organisert kriminalitet. Frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre nettverk spiller en viktig rolle på områdene nedrustning, konfliktløsning og annet fredsarbeid.

Det foreslås avsatt kr 340 000 til å støtte norske frivillige organisasjoner og andre institusjoners arbeid innenfor feltet ikke-spredning og nedrustning.

NORSAR

Situasjonsbeskrivelse

Norwegian Seismic Array (NORSAR) har ansvar for å operere de seks norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT) utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet (International Monitoring System – IMS). NORSARs aktivitet knyttet til norsk gjennomføring av Prøvestansavtalen er et viktig bidrag for å hindre ytterligere spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Mål

NORSAR skal gjennomføre Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning til Prøvestansavtalen i samsvar med internasjonale forpliktelser og de pålegg som ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (1998-1999) Om ratifikasjon av traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvespreningar (CTBT).

Rapport

Under iverksettelseskonferansen for Prøvestansavtalen (Artikkel XIV-konferanse) i september 2005 ble betydningen av fortsatt utbygging av det internasjonale overvåkingssystemet og en snarlig ikrafttreden av Prøvestansavtalen understreket fra norsk side. Dette vil være et viktig bidrag til opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet.

Satsing 2007

For 2007 er det vedtatt en videre utbygging av det internasjonale overvåkingssystemet som etter planen også skal omfatte de norske overvåkningsstasjonene på Jan Mayen og Spitsbergen. Det vil i 2007 bli arrangert en gjennomføringskonferanse under CTBT-avtalen hvor status for avtalens ikrafttreden skal oppsummeres.

Det foreslås et årlig tilskudd på 10,3 mill. kroner til NORSAR til verifikasjonsoppgaver under Prøvestansavtalen. Det forutsettes at refusjonsordningen fra 2001, der Det tekniske sekretariatet i den forberedende kommisjon for prøvestansavtalens organisasjon (PTS) tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge, videreføres.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen vil sikre arbeidslivsorganisasjonenes mulighet til europapolitisk dialog. Det ble i 2006 opprettet en tilskuddsordning som dekker reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet går til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS).

Det foreslås avsatt kr 450 000 til europapolitisk dialog i 2007.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU)

Midlene benyttes til forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Midlene skal bidra til kunnskapsutvikling som grunnlag for samfunnsdebatt og utforming av utenrikspolitikken og utenriksøkonomien. Bevilgningen i 2006 gikk i hovedsak til europaforskning, herunder til strategisk instituttprogram i regi av Norges Forskningsråd og som grunnbevilgning til forskningsprogrammet ARENA ved Universitetet i Oslo samt Avdeling for russlandstudier ved NUPI. Det vil også i 2007 bli lagt opp til å prioritere forskning om europeiske samarbeidsspørsmål. Det foreslås avsatt 4,7 mill. kroner til formålet i 2007.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

SMR er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter, internasjonalt orientert prosjektarbeid og undervisning innen menneskerettigheter. Senteret har tidligere fått sin driftsbevilgning gjennom Universitetet i Oslo (UiO). SMR ble ved Kgl. Resolusjon av 12.10.2001 gitt status som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. For at senteret skal bli en del av det internasjonale nettverket for Nasjonale institusjoner, må senteret godkjennes av en internasjonal koordineringskomité underlagt FNs høykommissær for menneskerettigheter. Komiteen har nylig tilkjent SMR fullverdig status som nasjonal institusjon under forutsetning av at senteret får større finansiell autonomi. Det anses ikke som tilfredsstillende at senteret får sitt driftstilskudd gjennom UiO og ikke direkte fra overordnet departement. På denne bakgrunn er det foretatt en rammeoverføring av 6,087 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet til Utenriksdepartementets budsjett som skal øremerkes driftsbudsjettet til SMR.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett, de fastsatte bidragene til særorganisasjonene og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig, og Regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle målsetningene i Tusenårserklæringen og følge opp toppmøtet i september 2005 .

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 305 180 000 fordelt med 75,18 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 230 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1. FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2006-2007 er fastsatt til om lag USD 3,8 mrd. Det regulære budsjettet omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker.

Rapport 2005

Generalforsamlingen i 2005 ble innledet med en høynivådebatt om omfattende reformer av FN. Resultatet svarte ikke til de høye forventningene i forkant av møtet, og som generalsekretæren hadde lagt opp til i sin rapport «In larger Freedom». Høynivåmøtet gjorde likevel viktige vedtak, blant annet om opprettelsen av en ny Fredsbyggingskommisjon og et nytt Menneskerettighetsråd. Toppmøtet bidro til en allmenn stadfestelse av Tusenårsmålene og åpnet for videre administrative reformer av FN-systemet. Generalsekretæren ble oppfordret til å arbeide videre med reformer. Statsminister Jens Stoltenberg ble spurt og aksepterte en invitasjon om å være med å lede et høynivå panel som skal se på FNs organisering av utviklings-, miljø- og humanitær bistand.

Budsjett 2007

Norges andel av bidragsskalaen for 2007 vil være på 0,679 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære bidraget beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2007 foreslås avsatt 75,18 mill. kroner under programområde 02. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak for regulært bidrag til FN, jf. forslag til romertallsvedtak.

2. FNs fredsbevarende operasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FN er vårt klart viktigste instrument for fredelig bileggelse av konflikter og bygging av varig fred og stabilitet. FNs fredsbevarende operasjoner står i denne sammenheng helt sentralt. Ved utgangen av 2005 deltok mer enn 70 000 personer i til sammen 16 FN-ledede fredsbevarende operasjoner.

Styrket norsk sivil og militær deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner, utgjør et sentralt element i regjeringens FN-satsing. I tillegg støtter Norge arbeidet for å reformere og styrke FNs evne til å lede fredsoperativ innsats. Gjennomføringen av Sikkerhetsresolusjonen 1325 vedrørende kvinner, fred og sikkerhet tillegges stor vekt.

Mål

Norges støtte til FNs fredsbevarende operasjoner bidrar til å understøtte internasjonal fred, stabilitet og utvikling, og dermed også vår egen sikkerhet. Særlig viktig er det å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre operasjoner der både sivile og militære elementer inngår. Fredsoperasjoner i Afrika tillegges særlig vekt, da utfordringene her er større enn på noe annet kontinent.

Rapport 2005

Totalbudsjettet for FNs fredsbevarende operasjoner utgjorde omlag 5 mrd. USD i 2005. Ved utgangen av 2005 deltok Norge med 64 personer i FN-ledede fredsbevarende operasjoner, 37 militære og 27 sivilt politi.

Budsjett 2007

Norges andel forventes å være ca 0,75 pst. av totalbudsjettet etter justering av bidragsskalaen høsten 2006, som vil tilsvare 230 mill. kroner for år 2007.

FNs særorganisasjoner

1. Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Det er de siste årene oppstått en bekymringsfull ubalanse mellom den pliktige grunnfinansieringen, eller «medlemskontingenten» (som fra norsk side kommer fra denne posten), og frivillige tilleggsbidrag, som nå utgjør 70 pst. av WHOs totale ressurser. Dette gjør WHOs finansiering mer usikker og uforutsigbar. Norge vil sammen med andre likesinnede givere arbeide for å effektivisere den frivillige finansieringen av WHO ved å harmonisere bidragene til WHO og arbeide for økt avøremerking. Dette for at midlene i økt grad skal finansiere prioriteringene som er gjort av WHOs styrende organer og ikke som i dag hvor enkelte givere finansierer egne nasjonale prioriteringer.

Mål

WHO har som mandat å bidra til bedre helse for alle. I likhet med de øvrige særorganisasjoner har WHO et globalt mandat knyttet til utvikling av standarder, retningslinjer og normer på helseområdet. Hoveddelen av WHOs totale ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

Rapport 2005

Fra arbeidet i 2005 kan nevnes forsterket innsats i forhold til fugleinfluensa, bl.a. ved at WHO har tatt et aktivt globalt lederskap, utviklet retningslinjer, bygget opp et globalt lager av influensamedisiner, og bistått medlemsland med å styrke smittevernberedskapen for å minske konsekvenser av en evt. influensapandemi. WHO har videre fokusert på behovet for internasjonal enighet om ordninger som sikrer utviklingslandene tilgang til livreddende medisiner av god kvalitet til priser de kan betale.

Budsjett 2007

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2006-2007 er fastsatt til 0,679 pst. av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 70 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres over kap. 170 post 78 under programområde 03.

For 2007 foreslås avsatt kr 6 177 000 under programområde 02. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WHO, jf. forslag til romertallsvedtak.

2. Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet etablert for å bedre levekår, arbeidsforhold og -muligheter for arbeidstakere verden over. ILO gjennomfører sitt mandat gjennom vedtak av internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner om organisasjonsfrihet, arbeidsforhold, diskriminering i arbeidslivet og sosial sikkerhet. I tillegg til den utbredte normative virksomheten driver ILO et omfattende globalt bistandssamarbeid for å fremme demokrati og menneskerettigheter, bekjempe arbeidsledighet og fattigdom og styrke arbeidsvernet.

ILO er en trepartsorganisasjon, der styrende organer er sammensatt av arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer. Norge hadde i perioden 2002-2005 den nordiske styreplassen. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har det faglige hovedansvaret for ILO. Utenriksdepartementet ivaretar det utviklingspolitiske samarbeidet og har det siste året dessuten engasjert seg sterkere i ILOs arbeid for bærekraftig globalisering. Regjeringen legger stor vekt på ILOs innsats, ikke minst innenfor arbeidstakerrettigheter.

Mål

ILOs overordnede målsetting er å fremme anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsettinger: (1) fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, (2) øke mulighetene for kvinner og menn til å få anstendig arbeid, (3) utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse, (4) styrke trepartssamarbeidet og dialogen mellom partene i arbeidslivet.

Rapport 2005

Verdenskommisjon for den sosiale dimensjon ved globalisering, opprettet av ILO, la fram sin rapport i februar. Rapporten legger føringer på ILOs arbeid framover. Kommisjonens mandat gikk ut på å beskrive hva slags politikk som kreves for å sikre rettferdig globalisering, som bidrar til å redusere fattigdom og arbeidsledighet, samt skape vekst og utvikling for alle. Norge har støttet Verdenskommisjonens arbeid politisk og økonomisk.

Budsjett 2007

Norges faste andel av ILOs budsjett er fastsatt til 0,680 pst. Av det regulære bidraget klassifiseres 15 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2007 foreslås avsatt kr 11 380 000 under programområde 02. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i ILO, jf. forslag til romertallsvedtak.

3. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) arbeider for å bedre ernæring og levestandard, bedre jordbruksproduksjonen, bærekraftige fiskerier og for å bidra til bedrede levekår for folk på landsbygda og ved kysten. FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene.

Mål

FAO har 190 medlemsland. Kjernen i FAOs mandat er å oppnå matsikkerhet for alle. Organisasjonen jobber for å øke ernæringsnivået, bedre produktiviteten i primærnæringene, forbedre livsvilkårene til befolkningen på landsbygda og bidra til vekst i verdensøkonomien.

Rapport 2005

FAO har programmer i nærmere hundre av de fattigere medlemslandene, og bidrar med informasjon, kapasitetsbygging og faglig veiledning til landsbruksdepartementer og andre sentrale institusjoner. Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økende andel av verdensøkonomien. FAO i samarbeid med WHO arbeidet for å bedre mattrygghet bl.a. gjennom spredning av informasjon internasjonalt og konkrete tiltak på landnivå, og i tilsvarende kampanjer knyttet til forflytning av dyr eller mat. Arbeidet i styrende organer var sterkt preget av generalsekretærens reforminitiativ. Deler av disse forslagene ble vedtatt av Generalkonferansen. Norge og de øvrige nordiske land har spilt en aktiv rolle i denne prosessen. Samtidig ble det besluttet å gjennomføre en omfattende uavhengig evaluering av organisasjonen. Resultatene vil bli lagt frem for Generalkonferansen i 2007. Norge bidrar finansielt til evalueringsprosessen.

Budsjett 2007

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,64915 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170 post 78 under programområde 03. For 2007 foreslås bevilget kr 8 077 000 under programområde 02 for dekning av pliktig bidrag. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i FAO, jf. forslag til romertallsvedtak.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

NATO har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming og tilpasning til stadig nye oppgaver. Alliansen er i dag involvert i stabiliseringsoperasjoner på Balkan, i Afghanistan og Sudan, og samarbeider nært med Russland, Ukraina og et trettitalls andre land i Europa, Asia og Afrika om fremme av sikkerhet, stabilitet og sivil kontroll over de militære styrker. Toppmøtet i Riga i slutten av november skal peke ut veien for NATOs utvikling fremover mot utenriksministermøtet i Oslo våren 2007, og toppmøtet i 2008 der utvidelse av Alliansen ventes å stå sentralt.

Mål

NATO-medlemskapet vil fortsatt være en bærebjelke i Norges internasjonale engasjement. Alliansens hovedmål er å trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet ved politiske og militære midler, i henhold til Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Målet for Norges deltakelse i NATO er å trygge norsk sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i Alliansens operasjoner. Det er derfor i norsk interesse å videreutvikle NATOs rolle som det sentrale transatlantiske forum for sikkerhetsspørsmål , styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i Alliansen som med Russland og andre partnerland, og organisasjoner som FN, EU, OSSE og Den afrikanske union (AU), samt sikre NATOs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner på anmodning fra og til støtte for FN.

Rapport 2005

Det transatlantiske samarbeidet i NATO viste en klar bedring i løpet av 2005. En rekke nye og til dels vidtrekkende initiativ ble lagt frem, så vel fra amerikansk som fra europeisk side. Store deler av arbeidet var rettet inn mot det uformelle toppmøtet i Riga i november 2006 og det formelle toppmøtet våren 2008. Vedtakene på disse møtene sikter mot å bevare NATO som en troverdig og effektiv transatlantisk sikkerhetsorganisasjon.

Alliansen videreførte utbyggingen av stabiliseringsoperasjonen i Afghanistan (ISAF), operasjonen i Kosovo (KFOR), treningsmisjonen i Irak (NTM-I), samt den maritime overvåkningsoperasjonen i Middelhavet (OAE). Parallelt med dette bidro NATO på nye områder, herunder til det humanitære bistandsarbeidet etter jordskjelvkatastrofen som rammet Pakistan i oktober 2005, og til USA i forbindelse med orkanen Katrina tidligere samme år. Etter anmodning fra FN og AU innledet NATO i samarbeid med EU transport – og treningsstøtte til AMIS-operasjonen i Darfur. Disse ulike operasjonene illustrerer klart NATOs etter hvert svært brede ansvarsområde.

Samarbeidet mellom NATO og EU forble begrenset. Man maktet ikke å utvikle det strategiske partnerskap mellom de to organisasjonene, som Norge og et flertall andre allierte mener er viktig. Den praktiske støtten til AU og en begynnende praksis med uformelle konsultasjoner om spørsmål av felles interesse bar dog bud om en viss oppmykning i den fastlåste situasjonen. Samarbeidet med andre organisasjoner utviklet seg positivt, bl.a. gjennom NATOs støtte til AU. NATOs innsats i Darfur og i Pakistan bidro også til et nærmere samarbeid på bakken med FN og flere av FNs særorganer.

Samarbeidet mellom NATO og Russland utviklet seg langsomt. Det er ennå mangler ved den politiske dimensjon i samarbeidet, mens den praktiske kontakten, særlig på militær side, har vist en positiv utvikling. Samarbeidet mellom NATO og partnerlandene utviklet seg betydelig i løpet av året. Dette gjaldt også kontakten med land i Middelhavsregionen og i Midtøsten. I 2005 omfattet partnersamarbeidet praktisk samvirke og politisk dialog med mer enn 30 ikke-allierte stater.

Arbeidet med å styrke NATOs militære evne til å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer ble videreført. Som følge av de økende problemer med å skaffe til veie viktige militære styrkekomponenter, ble spørsmålet om endrede finansieringsformer stadig mer diskutert. Det er nå en trend i retning av større rom for felles finansiering av konkrete operative behov.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 16 367 000 til NATOs sivile budsjett og NATOs parlamentarikerforsamling og 5,8 mill. kroner til det nye hovedkvarteret

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Det multilaterale arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og kjernefysisk nedrustning er under press. Dette skyldes usikkerhet knyttet til Nord-Korea og Irans kjernefysiske program. Videre kritiseres kjernevåpenmaktene for manglende vilje til å overholde sine nedrustningsforpliktelser. Avtalen mot kjernefysiske prøvesprengninger er heller ikke trådt i kraft. Det gjenstår også en rekke utfordringer når det gjelder gjennomføringen av destruksjonsforpliktelsene i henhold til kjemivåpenkonvensjonen. Når det gjelder konvensjonell rustningskontroll har det vært beskjeden fremgang innenfor konvensjonen om inhumane våpen (CCW). Dette gjelder særlig i arbeidet for å komme frem til effektive begrensinger i bruken av klaseammunisjon. Den tilpassede CFE-avtalen er heller ikke kommet nærmere en ikrafttreden i løpet av 2005.

Mål

Norge vil styrke det norske nedrustnings- og ikke-spredningsinitiativet fra september 2005. Innenfor rammen av 7-landskretsen vil Norge arbeide for å utvikle balanserte og gjennomførbare tiltak for å styrke ikke-spredningsregimet, sikre fredelig bruk av sivil kjernekraft og fortsatt kjernefysisk nedrustning. Norge arrangerte i samarbeid med IAEA en konferanse i Oslo i juni 2006 om å begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor. En slik begrensning vil være et viktig ikke-spredningstiltak og da for å hindre at terroristgrupper får tilgang på slikt materiale. Norge vil også spille en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å styrke Biologi- og Kjemivåpenkonvensjonene. Dette gjelder både tiltak for å forebygge misbruk av biologisk materiale, mekanismer for å sikre etterlevelse av konvensjonen og bistå utviklingsland i å etterleve sine forpliktelser.

Innenfor konvensjonen om inhumane våpen (CCW) vil Norge fortsette sin pådriverrolle i forhold til arbeidet for å regulere bruk av klaseammunisjon. Fra norsk side vil det også utenfor rammen av CCW bli igangsatt tiltak og initiativ som kan bidra til fremgang i arbeidet for et internasjonalt forbud mot de typer klaseammunisjon som har uakseptable humanitære kostnader. Innenfor CCW vil Norge også arbeide videre for en protokoll om anti-kjøretøyminer.

CFE-avtalen har en sentral plass i den europeiske sikkerhetsarkitektur. Norge vil fortsette å understreke betydningen av at den tilpassede avtalen trer i kraft så raskt som mulig.

Rapport 2005

Norge spilte en aktiv rolle i forberedelsene til Tilsynskonferansen til Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT) i mai 2005. I et forsøk på å bygge bro over de politiske motsetningene mellom de mest toneangivende landene i NPT-sammenheng ble det arrangert et seminar i Oslo i mars. Utfordringen var å finne en balansert tilnærming i arbeidet for ikke-spredning, nedrustning og retten til fredelig utnyttelse av kjernekraft. Selv om det ikke lyktes å komme frem til noe samlende resultat under Tilsynskonferansen, ble det norske engasjementet for å styrke det multilaterale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet høyt verdsatt.

Forut for FN-toppmøtet i september 2005 tok Norge etter anmodning fra FNs generalsekretær et initiativ til et samarbeid sammen med seks land fra forskjellige regioner (Australia, Chile, Indonesia, Romania, Storbritannia og Sør-Afrika) for å få bred internasjonal oppslutning om tiltak for å styrke det kjernefysiske nedrustnings- og ikke-spredningsregimet. Initiativet fikk bred internasjonal tilslutning, men det lyktes imidlertid ikke å komme fram til enighet om initiativet pga. motstand fra et fåtall land.

Innenfor Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) ble det i 2005 arbeidet videre med nasjonal gjennomføring av destruksjonsforpliktelser under Kjemivåpenkonvensjonen. Norge videreførte sin økonomiske støtte til bygging av et destruksjonsanlegg i Russland, og var pådriver blant vestlige land for å støtte et forslag om å etablere et ressurssenter i Afrika for bistand til afrikanske land med gjennomføring av sine forpliktelser under Kjemivåpenkonvensjonen. Videre har Norge støttet tiltak i regi av organisasjonen for universialisering og implementering av avtaleverket i Afrika. Innenfor Biologivåpenkonvensjonen fortsatte Norge samarbeidet med likesinnede land for å komme frem til realistiske tiltak for å styrke konvensjonen.

Innenfor FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW) har Norge i 2005 videreført arbeidet for mer omfattende forpliktelser for partene i en konflikt, til å yte bistand for å redusere skadevirkningene fra blindgjengere fra klaseammunisjon overfor sivilbefolkningen. Norge har også vært en pådriver med sikte på å få på plass ytterligere restriksjoner på bruk av klaseammunisjon for å begrense de humanitære skadevirkningene i størst mulig grad. Det har imidlertid vist seg vanskelig å komme til enighet om et tilfredsstillende forhandlingsmandat innenfor denne rammen. I tillegg har man innenfor konvensjonen arbeidet for restriksjoner på bruk av anti-kjøretøyminer, etter at Statspartsmøtet i november 2003 vedtok en egen protokoll om krigens eksplosive etterlatenskaper som bl.a. vil kunne medvirke til å redusere de humanitære lidelsene knyttet til bruken av klaseammunisjon i væpnede konflikter. Stortinget godkjente protokollen i juni 2005.

Hva angår konvensjonell rustningskontroll i Europa (CFE) har de allierte stilt som betingelse for å ratifisere den tilpassede CFE-avtalen at alt russisk militært materiell trekkes ut av Georgia og Moldova, i henhold til de såkalte Istanbul-forpliktelsene. I 2005 ble det fremforhandlet en avtale mellom Russland og Georgia om russisk uttrekning fra landet i løpet av 2008. Avtalen er ennå ikke undertegnet, men russerne har gjennomført den delen som var avtalt for 2005. Dette anses som en positiv utvikling. Hva angår Moldova er det derimot ingen utvikling å spore.

Budsjett 2007

Underposten dekker pliktig bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), Konvensjonen om inhumane våpen (CCW), Avtalen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE), og forhandlinger om sikkerhets- og tillitskapende tiltak. For 2007 foreslås avsatt kr 11 321 000.

Europarådet

Mål

• Norge skal utnytte sitt medlemskap i Europarådet til å fremme Regjeringens målsetninger på sentrale områder som menneskerettigheter, rettsstat, demokrati og godt styresett i Europa.

• Norge skal bidra til å sette dagsorden og være en pådriver for å sikre reformen av det europeiske menneskerettighetssystemet og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

• Norge skal bidra til demokratisk stabilitet i Europa ved å støtte opp under politiske, juridiske og konstitusjonelle reformer, spesielt overfor landene i Øst-Europa, inkludert Russland.

• Norge vil bidra til å videreutvikle samarbeidet med andre multilaterale organisasjoner som EU, OSSE og FN.

• Norge skal også være en pådriver for reformer i driften av organisasjonen for å skape mer åpenhet og bedre kostnadseffektivitet.

Rapport 2005

Europarådets tredje toppmøte ble avholdt i Warszawa 16.-17. mai 2005. Statsministeren deltok. Toppmøtet vedtok en politisk erklæring og en omfattende handlingsplan med operative retningslinjer for samarbeidet fremover. Den viktigste saken var å sikre det europeiske menneskerettighetssystem og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det ble vedtatt tre nye konvensjoner for å styrke kampen mot terrorisme, menneskehandel og annen organisert kriminalitet. Det ble lagt klare føringer for bedre koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU. Det ble enighet om mandat for en prosess om forsterket og utdypet samarbeid med EU (MoU). Norske prioriteringer og forslag fikk solid gjennomslag på toppmøtet: styrket MR-system, samarbeidet med OSSE og EU, interreligiøs/-kulturell dialog, godt styresett på lokalplan, tiltak for sårbare grupper og en mer effektiv og åpen organisasjon. Utenriksministermøtet i november vedtok å styrke oppfølgingen av handlingsplanen fra toppmøtet.

Som respons på påstander om at CIA har brukt europeiske land for transport og internering av fanger, ba Europarådets generalsekretær medlemslandene om å redegjøre for nasjonal gjennomføring av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Norge la vekt på å besvare spørsmålene utførlig og samvittighetsfullt. I løpet av 2006 vil generalsekretæren komme med tilrådninger om hvordan man kan utbedre svakheter og hull i det internasjonale legale rammeverket som ble avdekket i svarene fra medlemslandene. Mot bakteppe av «karikatursaken» er det enighet om at man vil intensivere arbeidet med interkulturell og interreligiøs dialog.

Både Torturkomiteen (CPT) og Menneskerettighetskommissærens representanter avla Norge besøk i 2005 med sikte på å rapportere om sine funn i 2006. Svenske Thomas Hammerberg ble i oktober valgt til ny menneskerettighetskommissær.

Budsjett 2007

Underposten dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret. Norge vil fra 2007 også være part i delavtalen om et grenseregionalt senter i St. Petersburg.

For 2007 foreslås avsatt 31,5 mill. kroner.

Internasjonale råvareavtaler

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen. Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand.

Budsjett

For 2007 foreslås avsatt kr 175 000.

Ymse organisasjoner

1. Østersjørådet

Mål

Norsk deltakelse i Østersjørådet utgjør en del av Norges nærområdepolitikk. Medlemskapet i organisasjonen gir mulighet for å bidra til en styrking av europeisk sikkerhet, samt politisk stabilitet og økonomisk og sosial utvikling i østersjøregionen. Rådet er et samarbeidsforum der Russland er integrert og utgjør en møteplass for dialog. Etter EU-utvidelsen i 2004 er Østersjøen blitt et EU-innhav, med unntak for Russland. For Norge (og Island) blir Østersjørådet dermed et viktig forum for nærområdedialog både i forhold til nærstående EU-land og Russland.

Rapport 2005

Østersjørådet er det sentrale koordinerende organ for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Midlene til posten ble benyttet til å dekke Norges pliktige bidrag til driften av rådets sekretariat i Stockholm.

Under polsk og islandsk formannskap har Østersjørådet i 2005 fortsatt sitt arbeid med å legge forholdene til rette for samarbeid i østersjøregionen på en rekke områder og spilt sin rolle som aktivt dialogforum for de 11 medlemslandene og EU-kommisjonen. Norske hovedprioriteringer har vært fremme av helse og livskvalitet, bekjempelse av organisert kriminalitet med særlig vekt på handel med mennesker, økonomisk og sosial utvikling, utdanning, atomsikkerhetstiltak og energispørsmål samt regionalt og lokalt samarbeid.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 1 168 000. Beløpet vil i likhet med tidligere år i sin helhet gå til drift av Østersjørådets sekretariat i Stockholm og utgjør Norges andel på 12 pst.

2. Det europeiske institutt

Gjennom et omfattende samarbeid med den amerikanske administrasjonen, Kongressen, EU-kommisjonen, EUs medlemsland og andre europeiske land gjør Det europeiske institutt en betydelig innsats for fremme av transatlantisk dialog i Washington på en rekke områder. Instituttets målsetning er å spre informasjon om betydningen av transatlantisk samarbeid. Instituttet har vist stor evne til å kunne treffe et bredt publikum med høyt profilerte innledere og dagsaktuelle tema. Også representanter fra norske myndigheter har gjennom Det europeiske institutts arrangementer mulighet til å presentere norske synspunkter på ulike spørsmål. Samarbeidet med instituttet er også verdifullt sett fra et norsk synspunkt, fordi det gir en mulighet til å få inntak i europeiske prosesser og europeiske samtalepartnere.

For 2007 foreslås avsatt kr 100 000.

3. Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982, som Norge ratifiserte 24. juni 1996. Partene i konvensjonen kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. I tråd med prinsippet om avtalefrihet er hovedregelen imidlertid at partene selv løser sine tvister. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. Domstolen holdt sitt første møte i 1996 og har siden avsagt dom i en rekke saker.

Rapport 2005

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2005. Domstolens saker den senere tid har i hovedsak dreid seg om omgående frigivelse av tilbakeholdte skip. Havrettsdomstolen har for øyeblikket kun én sak til behandling. Dette er den såkalte «Sverdfisk-saken» mellom Chile og EU. Saken gjelder spørsmål om bevaring og bærekraftig utnyttelse av sverdfiskbestanden i det sørøstlige Stillehavet.

Budsjett 2007

Havrettsdomstolens budsjett for 2006/07 er på 17,2 mill. euro og ble vedtatt i juni 2006 under Statspartsmøtet til FNs havrettskonvensjon. For 2007 foreslås avsatt kr 612 000 til dekning av Norges pliktige bidrag.

4. FNs internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland, og dens hovedanklager er Carla del Ponte fra Sveits. Amerikaneren Theodor Meron er domstolens president.

Rapport 2005

ICTY opererer nå med full kapasitet; seks rettssaker fordelt på to skift i tre rettssaler. Domstolens sluttføringsstrategi, som bl.a. innebærer overføring av saker som involverer mellomledere og tjenestemenn til nasjonale domstoler, skal bidra til at ICTY kan konsentrere seg om de hovedansvarlige. Slik overføring forutsetter oppbygging av nasjonale rettssystemer bygd på demokratiske prinsipper. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i Jugoslaviadomstolen, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge er en av ti stater som har inngått soningsavtale med domstolen, og man har gjennomført lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har også inngått avtale med domstolen om gjenbosetting av vitner. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide aktivt for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold slik at den kan få fullført sitt mandat innen rimelig tid.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs Sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i Rwanda, samt rwandiske borgere ansvarlige for slike brudd i nabolandene, i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Hassan Bubacar Jallow fra Gambia er domstolens hovedanklager. Domstolen har sitt sete i Arusha, Tanzania. Den norske lagdommer Erik Møse har vært dommer ved domstolen siden 1999 og domstolens president siden mai 2003.

Rapport 2005

Rettssaker gjennomføres parallelt i de fire domskamrene, mye takket være tilførsel av tilleggsdommere (dommere som tilkalles ved behov). Som følge av en vedtektsendring i 2003 kan totalt ni tilleggsdommere sitte i domskamrene til enhver tid og kan også sitte i forundersøkelseskammeret i sin utnevnelsesperiode.

Domstolen arbeider med å gjennomføre sin sluttføringsstrategi, som bl.a. innebærer at domstolen skal konsentrere seg om de hovedansvarlige og overføre saker som involverer mellomledere til nasjonale domstoler. Det tas sikte på å avvikle all aktivitet i første instans innen 2008 og alt arbeid innen 2010. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i Rwandadomstolen, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Norge har tilbudt seg å ta imot domfelte til soning her i landet, og har gjennomført lovgivning som fullt ut gjør oss i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Videre har regjeringen besluttet å imøtekomme en forespørsel om å påta seg å iretteføre en person tiltalt for deltagelse i folkemordet i Rwanda. Norge har sammen med Storbritannia finansiert domstolens fjerde rettskammer, som utgjør et viktig element for gjennomføringen av domstolens avslutningsstrategi (USD 300 000). Norge har også støttet domstolens outreach-program (500 000 kroner for 2006), som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle.

Budsjett 2007

Det foreslås avsatt kr 12 572 000 til å dekke Norges pliktige bidrag til de to domstolene i 2007.

5. Havbunnsmyndigheten

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982 som Norge ratifiserte i 1996. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Rapport 2005

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte «Mining Code», med regler for utvinning av mangannoduler. Dette åpnet muligheten for lete- og utvinningstillatelser. Myndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. Selskapene avgir årsrapporter til Havbunnsmyndigheten. Forberedelsene til kommersiell mineralutvinning fortsetter. I 2005 fortsatte drøftelsene om et forslag fra Den juridiske og tekniske komité til regler for utvinning av koboltrike skorper og flermetalliske noduler.

Budsjett 2007

Havbunnsmyndighetens budsjett vedtas for toårs perioder og er basert på et nullvekstprinsipp. Budsjettet for 2007/08 ble vedtatt under Havbunnsmyndighetens 12. sesjon i august 2006 og er på USD 12,2 mill. For 2007 foreslås avsatt kr 350 000 til dekning av Norges andel.

6. Den internasjonale straffedomstol

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland. Philippe Kirsch (Canada) er Domstolens president og hovedanklager er Luis Moreno-Ocampo (Argentina).

Rapport 2005

Domstolen er nå fullt operativ. Seks av domstolens 18 dommere ble valgt i januar 2006. Hovedanklager ble enstemmig valgt i april 2003. Det fjerde statspartsmøtet ble avholdt i Haag i november og desember 2005 og New York i januar 2006. Domstolen har p.t. fått henvist tre situasjoner fra statsparter, hhv. situasjonen i Uganda vedrørende The Lord’s Resistance Army, situasjonen i Ituri i DR Kongo og alle handlinger innenfor domstolens kompetanse begått i Den sentralafrikanske republikk siden 1. juli 2002. I tillegg har Sikkerhetsrådet henvist situasjonen i Darfur til domstolen. Hovedanklageren har iverksatt etterforskning knyttet til DR Kongo, Uganda og Darfur. Dette er ICCs første etterforskninger.

Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen for Domstolens etablering og arbeid, og ser den som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter. Fra norsk side vil man fortsatt bidra aktivt til å verne om ICCs integritet. Samtidig vil man arbeide for å integrere Domstolen i systemet for beskyttelse av internasjonal fred og sikkerhet. Norge vil fortsette dialogen med de statene som har uttrykt betenkeligheter med Domstolen, med sikte på å fremme bredest mulig oppslutning om ICC og dens målsettinger.

Budsjett 2007

Domstolens budsjett for 2007 vil bli vedtatt på Domstolens fjerde statspartsmøte i november og desember 2006. Basert på tallene for 2006 foreslås det avsatt kr 9 700 000 for å dekke Norges pliktige bidrag for 2007.

7. Urfolksdeltakelse Arktisk råd, Barentsrådet m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Samarbeidet i Arktisk råd omfatter alle de åtte arktiske statene; Canada, Danmark (Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områdene. Samarbeidet innen Arktisk Råd er nå i betydelig vekst. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes aktive deltakelse i Rådet der seks urfolksorganisasjoner, deriblant Samerådet, har status som permanente deltakere.

Barentsrådet omfatter Norge, Sverige, Finland, Russland, Island, Danmark og EU-kommisjonen. Formålet er, gjennom samarbeid over grensene, å bedre økonomi og levevilkår i Barentsregionen. Det eksisterer innenfor Barentssamarbeidet en arbeidsgruppe for de tre urfolkene samer, nenetsere og vepsere, samt et eget urfolkskontor, i tillegg til at urfolkenes representanter alltid inviteres til Barentsrådets møter.

Mål

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesse er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen vil i første rekke nyttes til tilskudd til samer og russiske urfolk.

Rapport 2005

Midlene gikk i 2005 i all hovedsak til dekning av Samerådets og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på Arktisk råds møter.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 600 000.

8. Sekretariatet for Antarktis-samarbeidet

Norge har lenge arbeidet for å gi det internasjonale samarbeidet mellom partene i Antarktistraktaten et fast sekretariat. Dette ble opprettet på midlertidig grunnlag i Buenos Aires i 2004. Stortinget fattet 13. juni 2006 vedtak om å godkjenne opprettelsen av sekretariatet.

Det norske tilskuddet til sekretariatets virksomhet har til nå blitt dekket under kap. 197, post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak. Bevilgningen foreslås overfør til kap. 116, post 70 fra og med 2007. For 2007 foreslås avsatt kr 350 000.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Mål

• Norge skal ha en klar og egen dagsorden i OSSE som skal være utarbeidet i forståelse med norsk politikk i andre organisasjoner/bilaterale satsinger;

• Norge skal ha et nært samarbeid med deltakerlandene i OSSE, og særlig EU-landene, og gjennom fokus på områder der vi har ressurser og kompetanse gjøre Norge til en interessant partner

• Norge skal bidra til en reformprosess som vil effektivisere organisasjonen uten at OSSEs arbeid med menneskerettigheter og demokrati svekkes

• Norge skal støtte sendelagene og OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) med prosjektmidler der dette er hensiktsmessig

• Norge skal prioritere områder der OSSE har komparative fortrinn og der Norge har kompetanse/interesse: Bygging av rettsstaten og innsats på politisektoren, kampen mot menneskehandel, likestilling, herunder implementering av SR 1325, menneskerettighetsspørsmål, herunder MR-forsvarere, håndvåpen- og konvensjonell ammunisjon, regional gjennomføring av SR 1540 om ikke-spredning.

Rapport 2005

2005 ble preget av grunnleggende diskusjoner om OSSEs plass i europeisk sikkerhetsarkitektur, dens mandat og dens virkemåte. Den sikkerhetspolitiske situasjon som OSSE vokste frem fra er grunnleggende endret. I tillegg har Russland og en rekke land i Samveldet av uavhengige stater (SUS) satt spørsmålstegn ved om organisasjonen lenger ivaretar deres interesser. Uenighet knyttet til budsjett og bidragsskalaer truet i tillegg med å lamme organisasjonens virksomhet. Ved årsskiftet 2005/2006 står imidlertid OSSE sterkere rustet enn ett år tidligere: Budsjettspørsmålene er løst og samarbeidsklimaet i organisasjonen er bedret. Reformprosessen er ikke avsluttet, men man fikk vedtatt et «veikart» for arbeidet frem mot neste ministermøte. Tyngdepunktet i organisasjonens operasjonelle arbeid lå i 2005 fortsatt i Sørøst-Europa, men oppmerksomheten om landene i Kaukasus og Sentral-Asia er økende.

OSSEs 13. ministermøte fant sted i Ljubljana i desember 2005 og gjennom en rekke vedtak ble kursen for OSSEs arbeid i 2006 lagt. Norge var aktivt engasjert i utarbeidelsene av mange av dem; veikartet for reform, bekjempelse av menneskehandel, kvinners rolle i konfliktforebygging og gjenoppbygging, samt en rekke vedtak med sikte på å sette organisasjonen bedre i stand til å ta tak i og møte nye trusler og utfordringer som organisert kriminalitet, grensesamarbeid og migrasjon. Russland motsatte seg også denne gang omtale av CFE-spørsmålet i den politiske erklæringen, som dermed ikke oppnådde konsensus.

Budsjett 2007

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst. For 2007 foreslås avsatt totalt 30 mill. kroner.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

Situasjonsbeskrivelse

EFTA ble opprettet i 1960 for å bygge ned handelshindringene medlemslandene imellom. De nåværende medlemsland er Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTAs virksomhet er delt mellom EØS, der Norge, Island og Liechtenstein er medlemmer, og utviklingen av frihandelsavtaler med tredjeland. EFTA-konvensjonen ble revidert i 2001.

Mål

EFTA-familien består av tre separate organisasjoner: Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Alle bidrar på hver sin måte til en riktig og effektiv gjennomføring av EØS-avtalen. EFTA skal også fremme det økonomiske samarbeidet mellom medlemslandene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, på grunnlag av EFTA-konvensjonen, samt ivareta EFTA-landenes behov for frihandelsavtaler med land utenom EU og EFTA.

1. EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS.

Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk.

I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2005

EFTA/EØS-samarbeidet ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte i 2005. Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. Det ble innlemmet 314 rettsakter i EØS-avtalen.

Frihandelsavtalen med Sør – Korea ble undertegnet 12. desember 2005 i forbindelse med WTO-møtet i Hong Kong. Forhandlingene med Canada, Egypt og Den sørafrikanske tollunionen (SACU) ble videreført og det ble satt i gang forhandlinger med Thailand. Det ble arbeidet med å utvide kretsen av frihandelspartnere.

2. Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA/EØS-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å påse at regelverket følges innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2005

Hovedoppgaven i 2005 var knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2005 var antall bindende EØS-rettsakter i overkant av 5100. Norge hadde pr. januar 2005 gjennomført 99,2 pst. av direktivene for det indre marked, ifølge ESAs halvårlige resultattavle.

EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som Overvåkingsorganet reiser mot et EFTA/EØS-land, eventuelt av et annet EFTA/EØS-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2005

Domstolen ferdigbehandlet 8 saker i 2005, hvorav 6 dommer og 2 rådgivende uttalelser.

Budsjett 2007 for EFTA og EFTA-organene

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. I tillegg kommer ­Norges tilskudd til den gamle finansieringsordningen under EØS-avtalen og den nye finansieringsordningen, jf. nedenfor. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtte­prosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Bevilgningsforslaget for 2007 tar hensyn til forventet lønns- og prisstigning. I 2006 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 51,49 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89,0 pst.

For 2007 foreslås avsatt totalt 191,5 mill. kroner til EFTA og EFTA-organer.

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Mål

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet blir forvaltet av Nordisk Ministerråd. Statsministrene har det overordnete ansvar for samarbeidet, og samarbeidsministrene har det løpende og overordnede koordineringsansvaret. Det nordiske samarbeidet og Ministerrådets budsjett prioriterer kultursamarbeidet, den nordiske konkurranseevnen, miljøsamarbeidet og nabosamarbeidet med bl.a. Nordvest-Russland og Arktis. Målet er å bidra til samarbeid på områder der de nordiske land har felles interesser og som gir en nordisk nytte og merverdi.

Rapport 2005

I 2005 hadde Danmark formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet. Danmark vektla kunnskap og innovasjon, fjerning av grensehindringer, samarbeid med naboområdene og effektivisering av det nordiske samarbeidet.

Danmark la særlig vekt på en gjennomgang av ministerrådsstrukturen med tanke på omlegginger for å styrke det nordiske samarbeidets fleksibilitet, relevans og effektivitet. Det ble gjennomført en strukturreform av Nordisk Ministerråd hvor man ved å nedlegge og slå sammen fagministerråd reduserte antall ministerråd fra 18 til 11.

Arbeidet med å omorganisere den omfattende og mangfoldige kultursektoren innebærer en betydelig omlegging av dette samarbeidet. Det norske formannskapet i 2006 skal sette reformen ut i livet og drive en prosess for modernisering av Ministerrådets budsjett .

Det nordiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet ble videreutviklet for å styrke nasjonale forskningsinstitusjoner og nettverk som internasjonale kompetansesentra. I den sammenheng er det viktig med et samlet syn på forskning og innovasjon.

Nordisk Ministerråd vedtok i 2005 etablering av et Russlandsprogram fra 1. januar 2006. Programmet er basert på retningslinjene for samarbeidet med Nordvest-Russland som legger vekt på at samarbeidet med området skal styrkes med overordnete målsettinger om å bidra til en demokratisk samfunnsutvikling, åpne pluralistiske relasjoner over grensene og en regulert markedsøkonomisk utvikling. Russlandsprogrammet skal konkretiseres og operasjonaliseres i spesifikke aktiviteter for å fremme dette. Dette skal også ses i sammenheng med EUs nordlige dimensjon, hvor Nordisk Ministerråd er en aktiv medspiller.

Dialogen og samarbeidet med Barentsrådet, Arktisk Råd og Østersjørådet skal styrkes ytterligere. Det iverksettes et nytt arktisk samarbeidsprogram fra 1. januar 2006, og Barentsrådet skal bli en sentral partner i Ministerrådets aktiviteter i Barentsregionen.

De nye retningslinjene for samarbeidet med de baltiske land, tilsier at det i økende grad skal omlegges til et regulært og nært politisk samarbeid hvor konkrete tiltak utvikles der det foreligger felles interesser og ønske om felles innsats.

Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006, og vil legge særlig vekt på Europas nordområder, den nordiske velferdsmodellen og kunnskap, fornyelse og verdiskaping. Formannskapet skal også videreføre satsingene for å fjerne grensehindringer og for å effektivisere det nordiske samarbeidet.

Nordisk Ministerråd legger stor vekt på å videreføre et meget konstruktivt forhold til Nordisk Råd.

Budsjett 2007

Budsjettet for 2007 videreføres på samme nivå som i 2006. Norges andel av budsjettet i 2006 var 26 pst, og blir 25,2 pst. i 2007. Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel. Det foreslås avsatt kr 225 950 000 i 2007.

Ministerrådets budsjett for 2007 viderefører ordningen med en omprioriteringsramme, men ned fra 2 pst. av budsjettet i 2006 til 1 pst. i 2007, som skal tilgodese særlig prioriterte aktiviteter.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Mål

OECD består av 30 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien inklusive alle G-7 landene. OECD har unike forutsetninger for å håndtere felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet. Organisasjonen har de senere år styrket sitt arbeid med en bred gruppe ikke-medlemsland. Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre.

Rapport 2005

I 2005 styrket OECD samarbeidet med ikke-medlemsland, særlig India, Kina og Russland. Videre fortsatte man arbeidet med å reformere og effektivisere organisasjonens virkemåte med sikte på å legge fram et forslag til godkjennelse på Ministerrådsmøtet 2006. Forhandlingene om en ny avtale for å avskaffe støtten til verftsindustrien førte ikke fram og ble avsluttet uten resultat sommeren 2005. Angel Gurria fra Mexico ble valgt til ny generalsekretær i OECD. Han tiltrer stillingen etter Ministerrådsmøtet 2006.

Budsjett 2007

Norges andel av OECDs budsjett økte fra 0,959 pst. i 2005 til 1,049 pst i 2006. For 2007 foreslås avsatt kr 24 958 000. I tillegg foreslås avsatt kr 3 352 000 til byggeprosjektet SITE. Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO administrerer et omfattende regelverk for internasjonal handel, og gir medlemmene tilgang til en juridisk bindende tvisteløsningsmekanisme. WTO er også forum for forhandlinger om økt markedsadgang og nye regler for handelen. I den pågående forhandlingsrunden («Doha Development Agenda», DDA) forhandles det blant annet om markedsadgang for industrivarer (inkludert fisk og fiskeprodukter), om tjenester og landbruk, og om endringer i regelverket blant annet for antidumpingtiltak.

WTOs ministerkonferanse i Hong Kong i desember 2005 la en tidsplan med sikte på avslutning av den pågående forhandlingsrunden i løpet av 2006. Det har i ettertid vist seg ikke å være mulig å holde denne tidsplanen, og forhandlingene ble suspendert i juli 2006 etter at hovedaktørene i forhandlingene ikke fant grunnlag for enighet om de mest sentrale forhandlingsspørsmålene.

Mål

WTOs målsetting er å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene.

Som et lite land med en svært åpen økonomi, har Norge sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen vil derfor videreføre Norges aktive deltakelse i WTO, og vil søke å bidra konstruktivt til å føre DDA frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen vil i den forbindelse legge stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes interesser ivaretas i forhandlingene.

Rapport 2005

I tråd med mandatet for den pågående forhandlingsrunden har Norge videreført sin aktive deltakelse i den pågående forhandlingsrunden i 2005, blant annet under ministerkonferansen i Hong Kong i desember og forberedelsene til denne. Utover dette ivaretas det regulære arbeidet i WTO i de mange ulike organer som er etablert under WTOs hovedråd. Særlig vekt har blitt lagt på å følge arbeidet i WTOs tvisteløsningssystem. Videre har Norge videreført sin aktive deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land som hittil ikke har vært medlemmer, med særlig vekt på Russland.

Budsjett 2007

Norges andel av WTOs budsjett for 2006 var 0,841 prosent. For 2007 foreslås avsatt kr 7 721 000. Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1. OECDs atomenergibyrå (NEA)

Mål

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar blant annet for å styrke byråets innsats innen forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2005

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet).

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 1 159 000.

2. Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller på annen måte ender opp slik at det kan bidra til å skade miljøet. IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. Det siste året har oppmerksomheten særlig vært rettet mot kjernefysiske aktiviteter i Iran og Nord-Korea. Videre arbeider IAEA aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. IAEA bistår også utviklingsland i å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning.

Mål

Norge vil bidra til et styrket IAEA for dermed å øke organisasjonens muligheter til å gjennomføre sitt mandat. Dette er viktig for å få til en løsning på Iran og Nord-Korea. Regjeringen vil også arbeide for at IAEA styrker sin rolle i ikke-spredningsarbeidet, både når det gjelder begrensning i bruken av høyanriket uran i sivil sektor og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon. Norge vil videre arbeide for at utviklingsland skal nyte godt av bistand på bruken av kjernefysisk teknologi til fredelige formål.

Rapport 2005

Norge trådte høsten 2005 inn i IAEAs styre for en toårsperiode. Det er i første rekke håndteringen av Irans kjernefysiske program som har opptatt styrets arbeid. Styret har i flere rapporter slått fast at Irans samarbeid med organisasjonen ikke har vært tilfredsstillende. Norge har støttet de tre EU-landene, Frankrike, Storbritannia og Tysklands forhandlinger med Iran for en politisk løsning innenfor rammen av IAEA. Styret vedtok i september en resolusjon som krevde stans i all anrikningsaktivitet og at Iran samarbeidet fullt ut med IAEA.

Norge har arbeidet for en styrking av IAEAs politiske og økonomiske evne til å gjennomføre sitt inspeksjons- og bistandsregime for å sikre at kjernefysisk aktivitet og anlegg er i tråd med inngåtte sikkerhetsavtaler (safeguards agreements). IAEA har intensivert arbeidet for å sikre at statspartene til Ikke-spredningsavtalen (NPT) etterlever sine folkerettslige forpliktelser, ved at nye og forsterkede verifikasjonsmekanismer (tilleggsprotokollen) er innført. Norge har støttet opp om arbeidet for å utvikle multilaterale ordninger for produksjon av kjernefysisk brensel og håndtering av dets avfall. Dette er viktig for å hindre at nye land utvikler slik produksjonskapasitet. Norge har også arbeidet for at IAEA skal få økt utviklingspolitisk uttelling for sin omfattende tekniske bistand innen helse, matproduksjon, kartlegging av rent drikkevann og miljøovervåking.

IAEA og byråets generaldirektør ElBaradei fikk Nobels fredspris i 2005. Norge støttet aktivt IAEAs Generaldirektør ElBaradeis forslag om at organisasjonens økonomiske andel av fredsprisen skulle gå til opprettelse av et nytt fond for helse og ernæring, som skal brukes til kompetanseutvikling for land i Sør. I tillegg bidro Norge på frivillig basis med fire millioner kroner til dette fondet. Norge spilte en aktiv rolle for å få med en klausul om miljøkriminalitet under konferansen i juli 2005 om revisjon og styrking av IAEA-konvensjonen om fysisk sikring av nukleært materiale. Norge støttet også aktivt opp om IAEAs beredskapsarbeid mot radiologiske ulykker, og styrking av instrumenter for å sikre forsvarlig håndtering av kjernefysisk materiale.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt 17 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i IAEA, jf. forslag til romertallsvedtak.

3. Det internasjonale energibyrå (IEA)

Mål

IEA er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon på energisektoren. Hovedmålsettingen er å sikre medlemslandene energiforsyninger gjennom en beredskapsplan for olje og et langsiktig energiprogram. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeide. Norge deltar i samarbeidet ved en særavtale som ivaretar vår stilling som betydelig eksportør av olje og gass. IEAs definisjon av energiforsyningssikkerhet omfatter miljøspørsmål og samarbeid med ikke-medlemsland.

Rapport 2005

Energiforsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt ivaretar globale miljøhensyn, har vært hovedsatsområdene i IEA-samarbeidet også i 2005. Høye energipriser har skapt et behov for å forstå hvilke konsekvenser dette kan få for verdensøkonomien. Et viktig mål for IEAs arbeid med å etablere gode energi-indikatorer er å øke synligheten og kvaliteten av energidata, som igjen vil gi et mer meningsfylt sammenligningsgrunnlag for energiforbruk, produksjon og utslipp. IEA jobber kontinuerlig for å sikre gode data samt å bedre lands energistatistikker.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 1 597 000. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i IEA, jf. forslag til romertallsvedtak.

4. Det europeiske energicharter (ECT)

Mål

ECT gjenspeiler ønsket om større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i produksjon, bearbeidelse, distribusjon og bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i energiaktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som blant annet henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått en juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer. Norge har undertegnet men ikke ratifisert traktaten, da tvisteløsningsmekanismen i investor-stat-forhold kan reise rettslige problemer. Russland, i tillegg til Australia, Hviterussland og Island, har heller ikke ratifisert.

Rapport 2005

ECT utgjør et forum for oljepolitiske spørsmål der produsent- og konsumentland møtes – også de uten annen organisatorisk tilhørighet. I 2005 har det fra sekretariatets side vært prioritert å implementere de endringer av organisasjonen som ble foreslått i 2004. En har videre vektlagt at alle aktiviteter skal ha en sterk kobling til implementering av charteret, sammen med innsats for å promotere ratifisering av charteret hos alle som har signert men ikke ratifisert denne.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås det avsatt kr 490 000.

Multilaterale eksportkontrollfora

Mål

De multilaterale eksportkontroll og ikke-spredningsregimene har som formål å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, samt levering av slike våpen. Gjennom det multilaterale samarbeidet søkes det å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder. Australia-gruppen retter seg mot spredning av kjemiske og biologiske våpen, Nuclear Suppliers Group og Zangger-komiteen mot kjernefysiske våpen og Regimet mot spredning av missilteknologi søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Dette gjøres ved regelmessige rapporteringer om faktisk eksport og lisensnektelser til særskilte land eller regioner, samt gjennom større harmonisering av den nasjonale eksportkontrollpraksisen om konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi

Rapport 2005

Etter terroranslagene i USA i september 2001 har de multilaterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktiviteter betydelig. Norge har innehatt formannskapet i Nuclear Suppliers Group (NSG) i perioden juni 2005 – juni 2006. I formannskapsperioden har Norge gjennomført en omfattende dialog med en rekke ikke-medlemmer for å oppnå større forståelse for gjennomføring av effektiv eksportkontroll.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 93 000 til Wassenaar-samarbeidet, som er eneste eksportkontrollregime med pliktige bidrag.

Marine ressurser

Den internasjonale hvalfangstkommisjon og Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis.

Mål

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) har som formål å sikre bærekraftig forvaltning globalt av de store hvalartene. Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) er opprettet for å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis. Arbeidet legger til grunn prinsippet om økosystembasert forvaltning. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål.

Rapport 2005

IWCs årsmøte i 2005 gjorde ingen fremskritt i arbeidet med å ferdigstille et nytt forvaltningsregime. Organisasjonen fungerer derfor ennå ikke i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag, nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst. Norge vil likevel fortsette sine anstrengelser for å få organisasjonen inn på et mer produktivt spor.

CCAMLR ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig (IUU-) fiske gjennom blant annet svartelisting av IUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåkning og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag tyder på at dette arbeidet nå begynner å bære frukt. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Det legges opp til et kommersielt norsk fiske etter krill i 2006.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås avsatt kr 1 241 000.

Prosjektsamarbeidet med Russland

Mål

Russland er en viktig partner i nordområdene og er et av våre viktigste nye markeder. Vårt bilaterale samarbeid har aldri vært så omfattende som nå. Det er i vår interesse å forsterke denne utviklingen og å delta aktivt når Russland integreres stadig mer i internasjonale strukturer og den globale økonomi.

Nordområdene er rike på ressurser. Et viktig mål for prosjektsamarbeidet med Russland er å fremme samarbeidet om utnyttelsene av disse ressursene, samtidig som sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer sikres og områdets rene og unike miljø beskyttes. Det er en viktig målsetting at ressursutnyttelsen skaper positive økonomiske ringvirkninger lokalt. Dette vil også være et bidrag til å redusere velstandskløften mellom våre to land i nord.

Et styrket samarbeid mellom Norge og Russland i nord fordrer bred tilnærming. Regjeringen har derfor som målsetting å styrke samarbeidet med Russland i nord også innenfor områder som utdanning og forskning, demokratiutvikling og styrking av det sivile samfunn, urfolk, kultur, og ungdom. Et levende og bredt samarbeid mellom lokale myndigheter, institusjoner og privatpersoner (folk-til-folk-samarbeidet) er en sentral målsetting i alt samarbeid med Russland i nord.

Russland står overfor store utfordringer innenfor sin helse- og sosialsektor. Det er i norsk interesse å bidra til at Russland kan løse disse utfordringene. Tiltak i arbeidet mot spredning av smittsomme sykdommer, livsstilsrelaterte sykdommer etc. vil derfor bli høyt prioritert.

Rapport 2005

Samlet ble det i 2005 utbetalt 102,2 mill. kroner til prosjekter fra bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland, i hovedsak til langsiktige satsinger.

Satsingsområder for prosjektsamarbeidet på miljøområdet, som forvaltes av Miljøverndepartementet, har vært beskyttelse av de nordlige havområder, det grensenære miljøvernsamarbeid, renere industriproduksjon og energisparing i Barentsregionen. Andre viktige områder er kulturminnevern, landskapsvern og vern av biologisk mangfold. Miljøinvesteringer er blitt delfinansiert gjennom tilskudd til NEFCO. Det er også gitt støtte til frivillige organisasjoners arbeid i Nordvest-Russland.

Støtten til regionale prosjekter gjennom Barentssekretariatet i Kirkenes ble videreført i 2005 med støtte til mer enn 200 prosjekter. Viktige satsingsområder er næringsutvikling, utdanning, kultur, miljø, ungdom, helse og urfolk. Barentssekretariatet har oppnådd stor grad av samfinansiering med andre finansinstitusjoner. Sekretariatet har fulgt opp gjennomføringen av Barents Urfolksår.

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer den norske innsatsen under Barents helse- og sosialprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet under EUs nordlige dimensjon. Det er oppnådd gode resultater innenfor bekjempelse av tuberkulose, HIV/AIDS og innen utvikling av primærhelsetjenesten, men betydelige utfordringer fordrer videre innsats.

På utdanningssiden foregår et omfattende samarbeid mellom norske og russiske institusjoner med økonomi som faglig tyngdepunkt. I tillegg drives prosjekter i sosialfag og språk. Etter at Russland har sluttet seg til Bologna-prosessen utgjør målene her et sentralt rammeverk for samarbeidet.

Kommunenes Sentralforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon gjennomførte for 6. år på rad «Presidentprogrammet», som omfatter utplassering av unge russiske ledere fra offentlig forvaltning og næringsliv i Nordvest-Russland i norske kommuner og bedrifter.

Justisdepartementet leder fengselssamarbeidet mellom norske fengsler og russiske fengsler på Kola og i Moskva-regionen. Det er gjennomført tiltak for å bedre soningsforholdene, utvikle tilpassede opplæringstilbud for de innsatte samt bidra til kompetanseutvikling for personell i russisk fengselsadministrasjon. Norsk Folkehjelp fortsatte arbeidet med oppbygging av kommunale sosialsentra og frivillighetssentraler på Kola. Kolahalvøyas sameradio i Lovozero ble offisielt åpnet i 2005 med norsk støtte.

Satsing 2007

Prosjektsamarbeidet med Russland foreslås styrket med 5 mill. kroner. Økningen vil i hovedsak bli benyttet til å styrke samarbeidet på områder som energi, bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser i Barentshavet og urfolkssamarbeidet i nord.

Regjeringen ønsker å stimulere til grenseoverskridende næringsutvikling på land. Samfunnene på norsk og russisk side må utvikles slik at petroleumsnæringen får vekstvilkår lokalt. Det vil derfor være viktig å bidra til utvikling av petroleumsrelatert industri og annen industri og stimulere til samarbeid mellom leverandør- og servicebedrifter på norsk og russisk side. I tillegg vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer fleksibel bevegelse og handel over den norsk-russiske grense.

Miljøvernsamarbeidet med Russland skal videreutvikles med særlig vekt på å sikre miljøet i grenseområdene og i havområdene i nord. Dialogen som ble etablert i 2006 om økosystembasert forvaltning i hele Barentshavet vil bli intensivert. Samarbeidet med Russland om oljevernberedskap og sjøsikkerhet bør også styrkes, herunder samarbeidet om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Programmet for renere produksjon, samarbeidet om kulturminnevern, landskapsvern, habitatvern og reduksjon av forurensning videreføres.

Regjeringen ønsker også å videreføre støtten til utviklingen av et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Slik støtte vil hovedsakelig ha karakter av samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske aktører innenfor media og det sivile samfunn.

Målsettingen for Norges samarbeid med Russland på helse- og sosialfeltet er å bidra til å styrke folkehelsen med et spesielt fokus på forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, livsstilssykdommer og integrering av primærhelsetjenester og sosiale tjenester. Under Partnerskapet for helse og livskvalitet under EUs nordlige dimensjon har Norge påtatt seg et særlig ansvar for styrket smittevern i fengslene. Fengselssamarbeidet for øvrig vil konsentrere seg om yrkesfaglig kompetanseutvikling og utveksling.

Barentssekretariatet vil ha en viktig rolle som koordinator av folk-til-folk-samarbeidet med Russland, deriblant på områdene næring, kultur, ungdom og urfolk. Sekretariatets rolle som norsk-russisk informasjons- og ressurssenter vil bli videreutviklet. Regjeringen ønsker dessuten en styrket koordinering av det internasjonale arbeidet i Barentsregionen, og arbeider for opprettelsen av et internasjonalt sekretariat for Barentssamarbeidet.

Kultursamarbeidet er helt sentralt i folk-til-folk-forbindelsene i nord og regjeringen vil styrke innsatsen på dette området, som en del av en helhetlig nordområdesatsing. Kultursamar­beidet med Russland strekker seg likevel lengre enn nordområdene, og samarbeid med sentrale kulturinstitusjoner vil fortsatt være viktig. Prosjekter rettet mot ungdom vil bli særlig vektlagt.

Atomsikkerhetstiltak

Mål

Konsentrasjonen av atominstallasjoner og opphopning av radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland representerer en potensiell fare for radioaktiv forurensning som kan berøre også norske interesser. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland skal bidra til å redusere risikoen for ulykker og forurensing fra disse installasjonene og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier. Gjennom konkret prosjektsamarbeid skal en redusere forurensningsfaren, trygge liv- og helsevilkår og styrke forutsetningene for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av ressursene i regionen. Samarbeidet skal også bidra til å styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter slik at behovet for bidrag fra donorland på sikt faller bort.

Rapport 2005

Det ble i 2005 utbetalt 113 mill. kroner over Handlingsplanen for atomsaker. De norske hovedsatsingsområdene i 2005 har vært opphugging av ut­rangerte ikke-strategiske atomubåter, fjerning av høyradioaktive strontiumbatterier fra fyrlykter langs den russiske kysten i Nordvest-Russland, og videreføring av arbeidet med å utbedre fysisk sikring og infrastruktur ved Nordflåtens lageranlegg i Andrejevbukta. Disse oppgavene sammenfaller med prioriteringene i G8-landenes Globale partnerskap mot spredning av masseødeleggels­esvåpen og -materiale, hvor Norge har deltatt siden 2003. I tillegg har samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder blitt videreført i et noe redusert omfang.

Satsing 2007

Atomsikkerhetssamarbeidet vil fortsatt være en viktig del av vårt bilaterale forhold til Russland. Konkret og målrettet innsats vil bidra til å gi Norge en fortsatt høy profil i det internasjonale samarbeidet for å bistå Russland på dette området. Regjeringen vil derfor videreføre dette samarbeidet i 2007 innenfor etablerte prioriteringsområder.

Norsk bistand til opphuggingen av ikke-strategiske atomubåter vil i løpet av 2007 bli vurdert i lys av de totale finansierings- og opphuggingsplaner som foreligger for de gjenværende utrangerte ubåtene i Nordvest-Russland. Russiske myndigheter antar at arbeidet med å hugge opp alle gjenværende utrangerte atomubåter vil kunne være fullført innen 2010.

Arbeidet med fjerning av strontiumbatterier i fyrlykter i den russiske del av Barentsregionen fortsetter i raskt tempo. Målet er at alle russiske fyrlykter i våre nærområder får erstattet sine radioaktive strontiumbatterier med miljøvennlig teknologi innen 2009.

Prosjekter for fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegget for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Andrejevbukta vil bli videreført. Her er de tekniske utfordringene store, og tidsperspektivet strekker seg helt mot 2025. Norge deltar i den internasjonale koordineringsgruppen som i første omgang skal utvikle planer for dette arbeidet og deretter koordinere gjennomføringen av praktiske tiltak. I 2007 videreføres arbeidet med rehabilitering av kaianlegget, som planlegges brukt for uttransportering av brukt kjernefysisk brensel og fast og flytende avfall.

Støtten til prosjekter ved russiske kjernekraftverk videreføres på et moderat nivå, ettersom den tyngste innsatsen på dette området er tilbakelagt. Det er fortsatt viktig å opprettholde samarbeidet for å kunne yte bidrag til sikkerhetskulturen ved Kola og Leningrad kjernekraftverk, samtidig som dette er viktig for beredskapsarbeidet på norsk side. Regjeringen vil videreføre dialogen med russiske myndigheter om dekommisjonering av de eldste reaktorene ved Kola og Leningrad kjerne­kraftverk.

Atomsikkerhetssamarbeidets innretning og omfang i påfølgende år vil bli vurdert i lys av at viktige oppgaver på området er i ferd med å løses gjennom den internasjonale dugnaden som nå er etablert.

Arktisk samarbeid

Mål

Den overordnede målsetningen for det arktiske samarbeidet er å sikre en bærekraftig utvikling i nord og å ivareta områdets store miljøverdier. Bevilgningen skal bidra til en styrket profilering av Norge som polarnasjon og en bedre markering av norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet.

Rapport 2005

Støtte til prosjekter i det arktiske samarbeidet har hittil vært gitt over kap. 197 post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.

Satsing 2007

Norge har store miljø- og ressursinteresser i nord. Arktisk råd er det viktigste multilaterale samarbeidsforum i nord og det eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte arktiske land – Danmark (Grønland, Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Canada, Russland og USA.

Norge har formannskapet i Arktisk råd for to år fra oktober 2006. Etter Norge følger Sverige og Danmark. Sentrale prioriteringer vil være bærekraftig ressursutnytting, klimaendring og effektivisering av samarbeidet. Det er enighet om et norsk-dansk-svensk samarbeid om formannskapsprogrammen for perioden 2006-2012 for å oppnå bedre langsiktighet enn det som ellers kan inngå i et toårig formannskap. Den norske formannskapsperioden faller sammen med Det internasjonale polaråret (IPY) 2007-2008. I forbindelse med IPY ønsker regjeringen å styrke profileringen av Norge og norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet. Dette gjelder bl.a. arbeidet med å dokumentere og redusere alvorlig miljøforurensning i Arktis, følge opp og utdype dokumentasjonen av den sterke klimaendringen som finner sted i Arktis (klimastudien Arctic Climate Impact Assessment), profilere norske forskningsinteresser, støtte utvalgte samarbeidsprosjekter for bærekraftig utvikling, samt bidra til kapasitetsbygging hos urfolk i nord. Regjeringen vil også satse på utvalgte prosjekter i Antarktis for å støtte opp under norske interesser som en bipolar nasjon.

Barents 2020

Mål

Barents 2020 ble høsten 2005 lansert som regjeringens satsing på forskning og utvikling i nordområdene. Satsingen skal befeste Norges posisjon som en ledende kunnskapsnasjon i nordområdene. Formålet er å skape en arena for samarbeid mellom viktige norske og uten­landske kompetansemiljøer gjennom en egen tilskuddsordning. Barents 2020 vil således være et virkemiddel i samarbeidet med Russland og andre land i nord.

Rapport 2005

Barents 2020 ble lansert i november 2005.

Satsing 2007

Barents 2020 vil fokusere på forskning og utvikling, særlig innenfor områder knyttet til ressursutnyttelse, miljøforvaltning og næringsutvikling. Gjennom tilskudd til prosjekter på disse områdene skal satsingen bidra til å gjøre Norge til en sentral forvalter av kunnskap og kompetanse i nord. Barents 2020 skal fungere som et bindeledd mellom kompetansemiljøer, akademiske institusjoner, næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene. Rammer og kriterier for Barents 2020 ferdigstilles i løpet av 2006 og vil danne utgangspunkt for gjennomføring av konkrete tiltak i 2007.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget kr 251 327 000 over kap. 118, post 70, som tentativt fordeles på de fire innsatsområdene som følger:

• prosjektsamarbeidet med Russland 111,327 mill. kroner

• atomsikkerhetssamarbeidet 110 mill. kroner

• arktisk samarbeid 10 mill. kroner

• Barents 2020 20 mill. kroner

Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 188 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak

Malawi

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Malawi i perioden 2000-2004 har vært svært lav, med et årlig gjennomsnitt på 1,8 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har også der bare hatt en svak fremgang, på 3,3 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Malawi har imidlertid hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 241 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 175 i 2003.

En husholdsundersøkelse fra 2005 viser at befolkningen er like fattige i dag som de var i 1998 og halvdelen av Malawis vel 12 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen. En av fem malawiere er ute av stand til å dekke grunnleggende matvarebehov. Malawi er sterkt rammet av hiv/aids, malaria og andre sykdommer. Forventet levealder er 37 år. Sannsynligheten er stor for at mange av tusenårsmålene ikke blir nådd. Partilandskapet har siden valget våren 2004 vært preget av uro og forholdet mellom regjeringen og opposisjonspartiene har vært svært anstrengt. Økonomien er bedret de siste årene, men fremdeles sårbar, blant annet som følge av regnavhengig jordbruksproduksjon og at tobakk utgjør 60 pst. av landets eksportinntekter. Det er fremdeles store utfordringer knyttet til revisjon og korrupsjonsbekjempelse. En rekke nye og gamle korrupsjonssaker etterforskes av anti-korrupsjonsbyrået (ACB).

Mål

Målet for samarbeidet med Malawi er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom støtte til Malawis fattigdomsstrategi. Samarbeidet vil konsentreres rundt styresett, helse inkludert hiv/aids, landbruk og budsjettstøtte. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Styresett:

• gjennomføring av desentraliseringsprosessen,

• støtte til sentrale konstitusjonelle organer som menneskerettighetskommisjonen, ombudsmannen og anti-korrupsjonsbyrået,

• arbeidet med gjennomgang av grunnloven,

• bedring av kvinners stilling.

Helse, hiv og aids:

• gjennomføringen av Malawis sektorprogram for helse,

• utdanning av helsepersonell,

• gjennomføringen av Det nasjonale aidsprogrammet og frivillige organisasjoners forebyggende og behandlende arbeid, inkludert Kirkens Nødhjelp.

Landbruk:

• myndighetene arbeid med å utvikle planer for langsiktig matsikkerhet og bærekraftig og miljøbevisst landbruksutvikling,

• styrket nasjonal landbruksfaglig forsknings- og utdanningskompetanse,

• markedsorientert produksjon og organisering blant småbønder som sikrer kvinners medvirkning og innflytelse.

Budsjettstøtte/Økonomiske reformer:

• makroøkonomisk stabilitet,

• gjennomføringen av Malawis nye fattigdomsstrategi,

• bedre økonomistyring, herunder korrupsjonsbekjempelse og budsjettstyring,

• økonomiske reformer gjennom institusjonssamarbeidet på statistikk og revisjonsområdet.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var 316,2 mill. kroner, hvorav 119,8 mill. kroner fra landrammen, 116,4 mill kroner fra regionbevilgningen og 33,4 mill. kroner fra kap.163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Styresett

Desentraliseringsprosessen har gått langsommere enn planlagt og lokalvalg ble ikke gjennomført i 2005, blant annet med bakgrunn i matvarekrisen i landet. Økt desentralisering og delegering av midler til distriktsråd og lokalforvaltning fra en rekke sektordepartement ble imidlertid foretatt som planlagt. Den norske støtten til menneskerettighetskommisjonen og anti-korrupsjonsbyrået, samt andre konstitusjonelle organer, har bidratt til å styrke disse organisasjonenes arbeid. Det har vært høy aktivitet i antikorrupsjonsbyrået, men grunnet manglende kapasitet er få saker ført for domstolene. Norsk støtte har videre bidratt til utarbeidelsen av en handlingsplan for integrering av likestillingshensyn i offentlige etater og arbeidet med revidering av lovverket for styrking av kvinner og barns rettigheter.

Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 28 mill. kroner, hvorav 2,4 mill. kroner over landrammen og 19,6 mill. kroner over regionbevilgningen.

Helse og hiv og aids

Den norske støtten har bidratt til gjennomføringen av Malawis helsesektorprogram, blant annet til bedring av kvalitet og kvantitet når det gjelder helsetjenester på lokalnivå. Spedbarnsdødeligheten er redusert fra 104 per 1000 i 2000 til 76 per 1000 i 2004. Tuberkulose programmet oppnår gode resultater og 78pst. av pasientene blir friske. Til tross for enkelte gode resultater er færre enn 15 pst. av Malawis helseinstitusjoner i stand til å tilby basishelsetjenester. Legeutdanningen har hatt en betydelig økning i inntaket av legestudenter fra 2002 til 2005. Gjennom støtten til den nasjonal aids kommisjonen (NAC) har Norge bidratt til myndighetenes arbeid i kampen mot hiv/aids. NAC distribuerer gratis medisin til hiv-smittede og i desember 2005 mottok nesten 38000 hiv-smittede medisin. Et flertall av disse var kvinner. Hiv forekomsten har stabilisert seg på 14 pst. og det er også tegn som tyder på at forekomsten blant ungdom i de større byene er ytterligere redusert. Total norsk støtte til helse og hiv/aids var på 81,9 mill. kroner, hvorav 60,8 mill. kroner over landrammen og 10,8 mill. kroner over regionbevilgningen.

Landbruk

Norge bidro til myndighetenes håndtering av matvarekrisen og at landet unngikk en humanitær katastrofe. Støtten til landbruksuniversitetet har bidratt til å styrke landbruksfaglig forsknings- og utdanningskompetanse med økt fokus på anvendt forskning i samarbeid med lokalsamfunn. Andelen av kvinnelige studenter har økt fra cirka 10 prosent til cirka 40 prosent i løpet av de siste fem årene. Støtten til den nasjonale organisasjonen for småbønder har bidratt til økt fokus på kvinner og likestilling. Kvinner er nå godt representert i hele organisasjonsapparatet også når det gjelder viktige lederstillinger. Et rammeverk for økt norsk satsing på landbrukssektoren er utarbeidet. Bærekraftig forvaltning av naturressurser vil være integrert i satsingen. Total norsk støtte til landbrukssektoren var på 19 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner over landrammen og 10,6 mill. kroner over regionbevilgningen. For å avhjelpe matvarekrisen ble det gitt 74 mill. kroner, hvorav 37,6 mill. kroner over regionbevilgningen.

Budsjettstøtte

Malawis makroøkonomiske stabilitet og finansdisiplin har blitt bedret, og budsjettstøtten antas å ha bidratt til dette. Det er imidlertid for tidlig å måle budsjettstøttens fattigdomsreduserende virkning. Den norske støtten til malawiske institusjoner som er sentrale for statlig økonomistyring fortsatte, og støtten til det statistiske sentralbyrået har blant annet bidratt til gjennomføringen av den nye husholdsundersøkelsen, som ble avsluttet i 2005. Budsjettstøtten utgjorde 57,7 mill. kroner, hvorav 42,7 mill. kroner over landrammen og 15 mill. kroner over regionbevilgning for Afrika.

Mosambik

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Mosambik i perioden 2000-2004 har vært høy, med et årlig gjennomsnitt på 8,5 pst pr år. I henhold til UNDPs HDI indeks er fremgangen på 6,8 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Mosambik har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 235 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 152 i 2003.

Selv om Mosambik fortsatt er et av verdens fattigste land, er det en trend med pågående offentlige reformer, institusjonsbygging og infrastrukturutvikling. Ny regjering ble innsatt i februar 2005 og dens hovedfokus er fattigdomsreduksjon, næringsutvikling med fokus på landsbygda og kamp mot korrupsjon. Korrupsjon er et omfattende problem i Mosambik. Regjeringen godkjente i april sin anti-korrupsjonsstrategi. Mange grunnleggende menneskerettigheter er nedfelt i konstitusjonen, men den utbredte fattigdommen og korrupsjonen hindrer ofte at menneskerettighetene blir oppfylt.

Mål

Målet for samarbeidet med Mosambik er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom støtte til myndighetenes fattigdomsstrategi og til sivilt samfunn. Samarbeidet vil konsentreres rundt sektorene energi, fiskeri og helse, samt budsjettstøtte. I tillegg vil det bli gitt støtte til næringsutvikling. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Energi:

• økt strømtilgang på landsbygda,

• bærekraftig forvaltning og godt styresett, innbefattet regelverk, miljøkonsekvenser og forvaltning av inntekter fra sektoren.

Fiskeri:

• forbedret kapasitet til å utforme og implementere en nasjonal fiskeripolitikk, herunder styrking av fiskeriforskningsinstituttet,

• utviklingen av akvakultur,

• utviklingen av rammebetingelser for privat næringsliv.

Helse:

• gjennomføring av regjeringens helse- og hiv/aidsstrategi samt et program for reproduktiv helse og forebygging av hiv/aids blant ungdommer,

• å styrke innsatsen i forhold til jenter og kvinner.

Budsjettstøtte:

• effektiv gjennomføring av Mosambiks fattigdomsstrategi som har som mål økt levestandard og livskvalitet for innbyggerne,

• effektivisering og rasjonalisering av statlig byråkrati og til styrking av statens økonomiske forvaltning og politikk.

Økningen i støtten vil primært gå til økt innsats innen energi.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var 437,7 mill. kroner, hvorav 210 mill. kroner over landrammen og 138,3 mill kroner over regionbevilgningen.

Styresett

Norge støttet reform i offentlig sektor med særlig vekt på desentralisering av offentlige tjenester. Det ble holdt flere samlinger og seminarer i provinser og distrikter for å fremme desentralisert deltakelse i politiske beslutningsprosesser. Det ble etablert konsultative komiteer i 6 distrikter med aktiv deltakelse av kvinner. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 43,5 mill. kroner, hvorav 23,9 mill. kroner over landrammen og 14,2 mill. kroner over regionbevilgningen.

Energi

Norsk støtte gikk til utvidelse av linjenettet og institusjonssamarbeid med Oljedirektoratet og NVE. Bistanden bidro til økt elektrifisering på landsbygda gjennom utvidelse av linjenettet til bl.a. Gurue, Lichinga og Namacurra. Nytt regelverk for elektrisitetssektoren ble utarbeidet og godkjent. Konsesjoner ble utarbeidet for privat sektors deltakelse i gass/oljefelt og for bygging av et av Afrikas største planlagte vannkraftverk. Resultatene påvirkes imidlertid av fortsatt svak mottakerkapasitet i institusjonene. En evaluering av den norske støtten til sektoren ble gjennomført i 2005 og konkluderte med at norsk støtte i hovedsak har vært både relevant og effektiv. Total norsk støtte til energi var på 89,5 mill. kroner, hvorav 35,7 mill. kroner over landrammen.

Fiskeri

Norsk støtte bidro til institusjonsutvikling og økt kompetanse innen politikkutvikling, forvaltning og forskning. Det institusjonelle samarbeidet mellom Fiskeridepartementet i Mosambik og Havforskningsinstituttet / Fiskeridirektoratet i Norge har ført til positive resultater for forskningsbasert fiskeriforvaltning. Andre resultater omfatter utarbeidelse av en statistisk plan, en rullerende hovedplan for forvaltningen, bioøkonomisk modellering, kriterier for områdeseleksjon innen akvakultur og plan for faglig rådgivning. Total norsk støtte til fiskeri var på 14 mill. kroner. Beløpet gikk over landrammen.

Helse

Gjennom støtten til de etablerte helsefondene bidro Norge til gjennomføringen av myndighetenes årlige plan. Denne har ført til forbedring i tilgangen på helsetjenester, bl.a. med bygging av 13 nye helsesentre og 18 nye helseklinikker for ungdom. Videre er det registrert noe økning i fødsler som finner sted på en helseinstitusjon og en svak nedgang i dødeligheten blant mødre. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet nådde ikke helt målet om en dekningsgrad på 95 pst. Nye beregninger for hiv-smitte viser en økning i forhold til tidligere estimat. I løpet av 2005 ble det opprettet 76 nye klinikker for hiv/aidstesting med norsk støtte. Total norsk støtte til helse var på 120 mill. kroner, hvorav 44,3 mill. kroner over landrammen og 71,5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Budsjettstøtte

Den norske støtten bidro til gjennomføringen av Mosambiks planer for fattigdomsbekjempelse og ca. 67 pst av totale budsjettmidler ble brukt på de prioriterte områdene (primærhelse, grunnutdanning, vannforsyning og landbruksveiledning). Videre ble det gitt støtte til den offentlige finansforvaltningsreformen som vil gi økt transparens og bedre kontrollmekanismer for bruk av offentlige midler. Budsjettstøtten utgjorde 101 mill. kroner, hvorav 81 mill. kroner over landrammen og 20 mill. kroner over regionbevilgningen.

Tanzania

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Tanzania i perioden 2000-2004 har vært god, med et årlig gjennomsnitt på 6,8 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de imidlertid hatt en svak nedgang, på 1,7 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Tanzania har imidlertid hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 161 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 126 i 2003.

Ny regjering tiltrådte i januar 2006. Den nye regjeringen intensiverer tiltak mot korrupsjon og søker å styrke unionen med Zanzibar. Tanzanias nye fattigdomsstrategi definerer tre hovedmål, økonomisk vekst, godt styresett og bedre levekår – sosialt velvære. Alle innsatser vil bli målt etter hvorvidt de styrker disse tre målene. Ny felles landstrategi for utviklingspartnerne vil gi økt harmonisering og innordning av bistanden under fattigdomsstrategien. Budsjettprosessen og reform i offentlig finansforvaltning utvikler seg i positiv retning.

Mål

Samarbeidet med myndighetene er konsentrert om styresett, infrastruktur, miljø, budsjettstøtte. Støtten til utdanningssektoren er fra 2006 blitt lagt inn i budsjettstøtten. I tillegg vektlegges høyere utdanning og hiv/aids samt samarbeid med sivilt samfunn om demokrati, menneskerettigheter, antikorrupsjon og hiv/aids. En utvidelse av innsatsen innen energisektoren vurderes.

Styresett:

• Bidra til demokratisering, samt reform i offentlig forvaltning, sentralt og lokalt.

Infrastruktur:

• Bidra til bedre utbygging av infrastruktur (primært energi) på Zanzibar.

Miljø:

• Bistå i utvikling av forvaltningssystemer for bærekraftig naturressursforvaltning.

Budsjettstøtte:

• Bidra til gjennomføringen av den nasjonale fattigdomsstrategien og reform i offentlig sektor i samarbeid med andre utviklingspartnere.

• Støtte tiltak for å bedre integrering av hensynet til kvinner og likestilling i budsjett- og planleggingsarbeid.

I tillegg styrkes forebygging av hiv/aids med fokus på gravide og nyfødte, og omsorgsapparatet for hiv/aids smittede og etterlatte barn. Innen høyere utdanning vil det gis støtte tilbedre forskningsformidling, kapasitetsbygging og infrastruktur. Økningen i støtten vil primært gå til økt innsats i energisektoren.

Rapport 2005

Tanzania mottok i 2005 i alt 388,4 mill. kroner, hvorav 280 mill. kroner over landrammen og 63,4 mill. over regionbevilgningen.

Styresett

Norsk støtte har bidratt til at et integrert finansforvaltningssystem, også på lokalt nivå, samt implementeringen av et strategisk budsjettsystem som kopler budsjett opp mot den nasjonale fattigdomsstrategien ble igangsatt. En ny treårsreform for lokalforvaltning ble også startet opp. Et samarbeidsprogram mellom finansdepartementene i Norge og Tanzania om skatt, skattelovgiving, og skattepolitikk ble gjennomført etter planen. Norsk støtte til Tanzanias antikorrupsjonsplan ble gitt via UNDP. Støtte til fri rettshjelp, informasjon og studier om korrupsjon i samarbeid med sivilt samfunn har i tillegg bidratt til å synliggjøre utfordringene på disse områdene. Støtten til valgene på fastlandet og på Zanzibar bidro bl.a. til etablering av permanent velgerregister, utstrakt velgeropplæring, samt opplæring av politiske partier og media. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 90,1 mill. kroner, hvorav 55,9 mill. kroner over landrammen og 28,4 mill. kroner over regionbevilgningen.

Vei/Infrastruktur

Norsk støtte gikk bl.a. til arbeidet med et rammeverk for nasjonale bygdeveier. Nasjonal handlingsplan for utvikling og vedlikehold av bygdeveier er godkjent og lokalmyndighetenes reformprosess er i gang. Bevilgninger til vedlikehold har økt med 54 pst. fra 2001. 78 pst. av hovedveinettet er klassifisert som god stand sammenlignet med 51 pst. i 2004. Veidirektoratet i Norge har etablert et insti­tusjonssamarbeid med samferdselsdepartementet, veg­direktoratet og kommunaldepartementet. Norge støttet elektrifiseringsprogrammet på Zanzibar, som består i å knytte 61 landsbyer til strømnettet, og det utviklet seg i henhold til planene. I forbindelse med nye tiltak er EIA-studier (Environmental Impact Assessment) lagt inn i planleggingsfasen for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt. Total støtte til vei/ infrastruktur inkl. energi var på 55,7 mill. kroner, hvorav 52,9 mill. kroner over landrammen og 1,6 mill. kroner over regionbevilgningen.

Utdanning

Grunnutdanningsprogrammet som Norge støttet bidro til at Tanzania ser ut til å nå tusenårsmålet om lik tilgang til grunnskole for jenter og gutter. Det var ingen utbetaling til grunnutdanningsprogrammet i 2005 pga manglende revisjonsrapporter. Norsk støtte til høyere utdanning har gradvis blitt dreiet mot kvalitative sider bl.a. ved støtte til forskning og kunnskapsformidling. Det er de siste årene registrert en markert økning i studenttallet også på høyere nivå. Antall kvinnelige studenter er nå på ca 40 pst. En rekke studier om kvinner og utvikling er gjennomført i universitetssamarbeidet. Total støtte til utdanning var på 30,5 mil. kroner, hvorav 20 mill. kroner over landrammen og 4,2 mill. kroner over regionbevilgningen.

Hiv og Aids

Norsk støtte har gått til det nasjonale pleie og behandlingsprogrammet som er kommet i gang og gradvis bygges ut. Finansiell støtte gikk også til å opprettholde tilbud fra misjonen og sivilt samfunn til preventivt arbeid så vel som til utvikling av omsorgstilbud. Total støtte til hiv/aids var på 28,7 mill. kroner, hvorav 22,9 mill. kroner over landrammen og 4,8 mill. kroner over regionbevilgningen.

Miljø

Støtte til fiskeri-, skog- og viltforvaltning har bl.a. bidratt til økt lokal deltagelse i forvaltningen av naturressurser med økte inntekter og flere arbeidsplasser for lokalbefolkningen som konsekvens, ikke minst til kvinner. Total norsk støtte til miljø inkl. skog var på 28,1 mill. kroner, hvorav 19 mill. over landrammen og 5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Budsjettstøtte

Den årlige gjennomgangen av budsjettstøtten viser at støtten fungerer tilfredsstillende. Den makroøkonomiske utviklingen er positiv og støtter opp under målet om fattigdomsreduksjon og økt innenlands ressursmobilisering. Det er positiv utvikling av nasjonal budsjettstyring, men det er utfordringer på lokalt nivå. Det er fremgang på en rekke forhold innen offentlig finansforvaltning som f. eks. regnskapsførsel, budsjettering, offentlige anskaffelser, og beregning av fremtidige skatteinntekter. Forsinkelser av revisjonsrapporter ble diskutert inngående med myndighetene. Budsjettstøtten utgjorde 100 mill. kroner. Beløpet gikk over landrammen.

Uganda

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Uganda i perioden 2000-2004 har vært høy, med et årlig gjennomsnitt på 5,8 pst pr år, og ventes å øke til 6,2 pst. i finansåret 2006/07. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de der også hatt god fremgang, på 9,9 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Uganda har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 160 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 138 i 2003. Første flerpartivalg i Uganda på over 25 år ble avholdt i februar 2006. Demokratiseringsprosessen i Uganda er i gang, men det er fortsatt mye makt på få hender, utbredt korrupsjon og lite politisk rom for opposisjonen. Konflikten i Nord fortsetter og situasjonen for sivilbefolkningen er svært vanskelig. Reduksjonen av fattigdom har bremset opp. Urolige forhold i nabostatene, først og fremst D.R. Kongo og Sudan, påvirker situasjonen i Uganda.

Mål

Uganda Joint Assistance Strategy (UJAS), legger rammen for ni utviklingspartneres bistand til Uganda, inklusive Norges, og er en felles giverrespons på Ugandas fattigdomsplan. Det norske samarbeidet vil i 2007 konsentreres om:

Budsjettstøtte

• støtte fattigdomsfondet PAF («Poverty Action Fund») for å bidra til sosial og økonomisk utvikling,

• bedret finansforvaltning, økt åpenhet og ansvarlighet i offentlig forvaltning.

Økonomisk vekst og næringsutvikling

• bidra til økt tilgang på elektrisitet og godt styresett i elektrisitets- og petroleumssektorene, fortsette innsats for styrket giverharmonisering og etablering av sektorprogram for energi,

• bidra til godt styresett på skogsektoren, vurdere et bredere engasjement innen miljø og naturressursforvaltning ved å kanalisere støtten gjennom et sektorprogram,

• med hovedfokus på energi og naturressursforvaltning bidra til forbedring av rammebetingelsene for næringsutvikling og til regional handel og integrasjon.

Styresett

• støtte opp om bedret samordning av humanitær og langsiktig innsats i Nord-Uganda, bl.a. gjennom FN-systemet og frivillige organisasjoner,

• bedret sikkerhet og levekår for internt fordrevne,

• bidra til at demokratiske prosesser styrkes frem mot valgene i 2011,

• arbeide for kvinners rettigheter og likestilling.

Økningen i støtten vil primært gå til økt innsats i energisektoren.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 293,3 mill. kroner, hvorav 110 mill. kroner over landrammen, 48,2 mill fra regionbevilgningen og 50,3 mill. kroner over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Styresett og menneskerettigheter

Norsk støtte bidro til at den nasjonale menneskerettskommisjonen fikk styrket sin overvåkingsfunksjon. Støtten til gjennomføring av valgene bidro til styrket kapasitet i sentrale institusjoner og rekordstor velgerregistrering. Etablering av samarbeidskomiteer mellom Valgkommisjonen, partier og politimyndighetene i alle distrikter bidro til å forebygge konflikter i valgkampen. Opplæring av media bidro til mer forsvarlig dekning og overvåking av politiske saker. Norge bidro til forbedringer innen straffe- og sivilrettspleie, inklusive redusert etterslep i straffesaker og i lengden på varetektsfengsling. Det er også blitt raskere behandling av saker som er relatert til næringslivet. Norsk støtte til sivilt samfunn har bidratt til noe bedre relasjoner mellom sivilbefolkningen og det militære i Nord-Uganda og økt presset på myndighetene for å øke sivile myndigheters tilstedeværelse. Flyktninghjelpen utdanningsprogram har resultert i bygging av skoler og opplæring av lærere. Norge har også bidratt til styrking av barns rettigheter gjennom Unicefs arbeid med grupper av foreldreløse og sårbare barn. Total støtte til styresett og menneskerettigheter var på 33,8 mill. kroner, hvorav 6 mill. kroner over landrammen og 14,1 mill. kroner over regionbevilgningen.

Økonomisk vekst og næringsutvikling

Norge har bidratt i utviklingen av en helhetlig plan for å løse kraftkrisen på kort og lang sikt. Utvikling av finansieringsmodeller som kan legge til rette for private investeringer og samtidig sikre myndighetene større kontroll over utviklingen av kraftanlegg er viktig. Støtte til småkraftverk i regi av Statkrafts Nordfund Power Invest er under planlegging, og dialog er igangsatt med tanke på støtte til utbygging av vannkraftverket Karuma. Det er tilrettelagt for økt samarbeid mellom ugandisk og norsk næringsliv i samarbeid med NHO. Norge har bidratt til kapasitetsbygging i National Forestry Authority. Med norsk støtte har UNIDO bidratt til at enkelte produkter (fisk og honning) er blitt godkjent for eksport til Europa. Småskalaentreprenører og håndverkere, hvorav en stor andel kvinner, er satt bedre i stand til å få solgt sine produkter gjennom kompetanse- og kvalitetsutvikling. En rekke bedrifter har under UNIDO programmet innført mer miljøvennlig produksjon. Støtten til Makerere Universitet har bl.a. bidratt til økt forsknings- og utviklingskompetanse relevant for næringsutvikling. Total norsk støtte til økonomisk utvikling og handel (inkl. energi, men ekskl. budsjettstøtte) var på 49,2 mill. kroner, hvorav 20,3 mill. kroner over landrammen og 6 mill. kroner over regionbevilgningen.

Sosial utvikling

Støtten til den nasjonale aidskommisjonen har bidratt til å styrke koordineringen av tiltak rettet mot hiv og aids. Det er registrert nedgang i hiv-prevalens fra 18 pst. i 1992 til 6,4 pst. i 2005, men med store regionale forskjeller. Makerere Universitet har fått bedre institusjonell kapasitet og det er skapt økt oppmerksomhet om universitetets rolle og relevans i statsbygging og demokratiutvikling og som kompetansetilfang for næringsutvikling. Total norsk støtte til sosial utvikling (dvs. helse, utdanning og annen sosial sektor) inkludert hiv/aids var på 92,6 mill. kroner, hvorav 31,5 mill. kroner over landrammen og 13 mill. kroner over regionbevilgningen.

Budsjettstøtte

Støtten kanaliseres til fattigdomsfondet som omfatter primærhelse, grunnutdanning, vann- og sanitær, bygdeveier, justissektoren og fattigdomsovervåking og har bidratt til myndighetenes implementering av den nasjonale fattigdomsplanen. På grunn av Ugandas håndtering av overgang til flerpartisystem, menneskerettighetsspørsmål og korrupsjonsbekjempelse kuttet Norge den planlagte budsjettstøtten med 25 mill. i 2005. Budsjettstøtten utgjorde 52,3 mill. kroner. Beløpet gikk over land­rammen.

Zambia

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Zambia i perioden 2000-2004 har vært middels, med et årlig gjennomsnitt på 4,4 pst pr år. Veksten har imidlertid vært konsentrert i kapitalintensive sektorer og den assosierte fattigdomsreduksjonen (fra 73 pst. i 1998 til 68 pst. i 2004) har vært lav. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de imidlertid hatt nedgang, på 6,8 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Zambia har også hatt en svak økning i barnedødelighet, fra 180 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 182 i 2003. Det er likevel viktig å merke seg at perioden fra 2000 fram til i dag markerer et markant brudd med 1990-tallet da Zambia opplevde fallende vekstrater og økt fattigdom og sosial nød. Myndighetene har i økende grad lagt vekt på fattigdomsreduksjon og dette er fullt integrert i den nye femårige nasjonale utviklingsplanen (2006-2010). Det ble holdt president-, parlaments- og lokalvalg i september 2006. Det har vært en generelt positiv utvikling i arbeidet med menneskerettigheter, demokrati og antikorrupsjon.

Mål

Målet for samarbeidet med Zambia er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom støtte til myndighetenes fattigdomsstrategi og støtte til sivilt samfunn. Samarbeidet vil konsentreres om sektorene utdanning, styresett, naturressursforvaltning og matvaresikkerhet samt budsjettstøtte. Strategisk støtte til petroleumssektoren og til det regionale handelsnettverket vil bli vurdert.

Bevilgningen i 2007 skal bidra til:

Utdanning

• økt effektivitet og kvalitet i det nasjonale sektorprogrammet bl.a. gjennom desentralisering og forbedret finansforvaltning,

• videreutvikling av tilleggsinnsats gjennom private organisasjoner, spesielt rettet mot sårbare grupper.

Naturressursforvaltning og matvaresikkerhet

• styrket vern av miljø og mangfold i og rundt nasjonalparkene, balansert mot en utnyttelse av inntektsskaping gjennom turisme,

• økt matvaresikkerhet og inntektsskaping hos småbønder og utsatte grupper gjennom samspill mellom landbruksproduksjon og god naturressursforvaltning.

Styresett

• styrket offentlig finansforvaltning med støtte til Zambias nasjonale finansforvaltningsreform og styrking av riksrevisjonen,

• korrupsjonsbekjempelse gjennom støtte til nasjonale anti-korrupsjonsprogram og styrket finansforvaltning innen sektorer der Norge er tungt engasjert,

• styrket kvinnebevegelse med særlig vekt på lokale kvinnegrupper og nettverk,

• styrket institusjonell kapasitet for gjennomføring av valg, konstitusjonsarbeid og deltakelse i demokratiske prosesser.

Budsjettstøtte

• effektiv gjennomføring av landets fattigdomsstrategi.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 315,4 mill. kroner hvorav 180 mill. kroner over landrammen og 84,5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Styresett

Norge støtter et flergiverprogram for reform av offentlig finansforvaltning i Zambia som startet med en evaluering i 2005. Norge bidrar til en omstrukturering og styrking av riksrevisjonen, særlig på lokalt nivå. Innen anti-korrupsjon støtter Norge et omfattende arbeid knyttet til etterforskning og korrupsjon og i 2005 er det reist ti straffesaker i Zambia og en i Storbritannia mot tidligere president Chiluba og ansatte i hans regjering. Når det gjelder rettssikkerhet for alle har Norge bidratt til at et nytt rettskompleks med tolv rettssaler har blitt ferdigstilt, og fattiges tilgang til rettshjelp og rådgivning har økt. I 2005 fikk 25.000 personer tilgang til advokattjenester som ellers ikke ville vært innen rekkevidde for dem. Total norsk støtte til styresett var på 46,5 mill. kroner, hvorav 21,9 mill. kroner over landrammen og 17,8 mill. kroner over regionbevilgningen.

Utdanning

Den norske støtten bidro til ansettelse av nye lærere, bygging av nye klasserom og innkjøp av lærermanualer og tekstbøker. Andelen barn som starter skolegang er stor, men mange slutter før fullført utdanning. Institusjonssamarbeidet mellom fagdepartementene i Norge og Zambia bidro til opplæring av skolerådene i sørprovinsen, styrking av læremetoder for grunnskolen og introduksjon av interaktive læremetoder for bekjemping av hiv/aids. Total norsk støtte til utdanning var på 130,7 mill. kroner, hvorav 110 mill. kroner over landrammen og 15,7 mill. kroner over regionbevilgningen.

Naturressurs- og viltforvaltning

Støtten til South Luangwa Nasjonalpark ble videreført med styrking av parkforvaltningen. Støtten til Kafue Nasjonalpark bidro til mindre krypskyting og til at infrastrukturen for turisme ble forbedret. Viltforvaltningen ble styrket lokalt og regionalt. Gjennom støtte til landets viltforvaltningsorgan har Norge bidratt til kapasitetsbygging, institusjonell styrking og bidratt i arbeidet med et nasjonalt sektorprogram. Total norsk støtte er 10,1 mill. kroner, hvorav 7,8 mill. kroner over landrammen og 1,3 mill. kroner over regionbevilgningen.

Veisektoren

Aksellastprogrammet har høy prioritet fra zambiske myndigheter i lys av sitt forventede bidrag til befaring av veinettet og anti-korrupsjonsaspektet ved dette. Studier foretatt i 2005, før de faste veivektene ble installert, viste at programmet har bidratt til reduksjon i overlast på veiene. Et program for støtte til opplæring av lokale veientreprenører ble avsluttet i 2006. Et betydelig antall entreprenører er utdannet. Total norsk støtte til veisektoren var på 14,3 mill. kroner. Beløpet gikk over landrammen.

Landbruk

Sammen med Nederland har Norge støttet forskning, organisering og teknologi innen landbruket blant annet for å minske sårbarheten i tørkeperioder. Mange bønder har gått over til naturlige og miljøbevarende dyrkingsmetoder. Resultatet av dette i 2005 var liten eller ingen hungersnød i disse bøndenes områder i tørkesesongen. Tørken skapte hungersnød i mange andre områder. Total norsk støtte til landbruk var på 18,4 mill. kroner hvorav 1,6 mill. kroner over landrammen og 16,5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Budsjettstøtte

Norge undertegnet i 2005 en avtale med Zambia om budsjettstøtte, som del av et bredt giversamarbeid. Dette bidrar til å styrke eierskapet og koordineringen av bistand til Zambia ved at nasjonale prosesser for planlegging, budsjettering og iverksetting benyttes. Man oppnår også økt grad av giverkoordinering og mulighet for overordnet nasjonal dialog om fattigdomsbekjempelse knyttet til denne støtten, samt årlige framdrifts- og resultatgjennomganger. Budsjettstøtten utgjorde 39,9 mill. kroner hvorav 24,4 mill. kroner over landrammen og 15,5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 1 281,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling: Malawi 160 mill. kroner, Mosambik 330 mill. kroner, Tanzania 381,5 mill. kroner, Uganda 155 mill. kroner, Zambia 255 mill. kroner.

Tusenårsmål 4 programmet (bedret barnehelse)

Posten vil også bli brukt til bilateralt samarbeid om redusert barnedødelighet, tusenårsmål 4. Bilateralt samarbeid med ett til to land i Afrika med høy barnedødelighet vil bli igangsatt i 2007. Målet for samarbeidet vil være å bidra til internasjonal, nasjonal og lokal fokus på målet om å redusere barnedødeligheten i landet og til oppnåelse av det globale tusenårsmål 4.

Hovedsamarbeidsland

Mål

I hovedsamarbeidslandene vil bevilgningen bli anvendt til tiltak som kan styrke gjennomføringen av intensjonsavtalene med myndighetene og til komplementære tiltak gjennom andre kanaler, som nasjonale og norske frivillige organisasjoner.

Rapport 2005

Bevilgningen ble primært brukt til tiltak for å styrke gjennomføringen av intensjonsavtalene med myndighetene som rapportert under det enkelte hovedsamarbeidsland.

Regionalt samarbeid

Bevilgningen skal brukes til å støtte regionalt samarbeid og regionale initiativ gjennom regionale organisasjoner og institusjoner, andre internasjonale partnere og samarbeid mellom to eller flere land i regionen. Regjeringen vil også kunne støtte regionale initiativ gjennom norske frivillige organisasjoner.

Mål

Bevilgningen vil brukes til å støtte:

• styrking av regionale og subregionale organisasjoners kapasitet og kompetanse

• regionale organisasjoners arbeid med konfliktforebygging og konflikthåndtering

• regionalt samarbeid om miljøtiltak og forvaltning av naturressurser

• regionalt energisamarbeid

• kampen mot handel med kvinner og barn

• regionale styresett-tiltak

• tiltak for begrensning og mestring av hiv og aidsepidemien

Rapport 2005

I 2005 utgjorde den samlede støtten til regionale tiltak 230,8 mill. kroner

Tiltak for godt styresett, konfliktforebygging og konflikthåndtering

Norge har sammen med andre nærstående land videreført støtten til kapasitetsbygging til den Afrikanske Union (AU) for å styrke organisasjonens evne til å forebygge og løse konflikter i Afrika. Det er også gitt støtte bl.a. til å utbedre AUs interne organisasjon, varslingssystemer, og kommunikasjon med organisasjonens medlemsland. Arbeidet med å videreutvikle og regulere forholdet mellom AU og de sub-regionale organisasjonene, som ECOWAS og IGAD, har også blitt delfinansiert av Norge. Videre har det blitt gitt støtte til AUs valgobservatører og stabiliseringsstyrke på Komorene. Fra norsk side har vi lagt vekt på å bedre samarbeidet og koordineringen mellom de partnerlandene som yter finansiell støtte til AU. Norge samarbeider med og gir støtte til flere ikke-statlige statlige organisasjoner som arbeider med konfliktspørsmål og fredsbygging i Afrika, bl.a. Institute of Security Studies (ISS) i Sør-Afrika. Programmet for kompetansebygging og opplæring for deltakelse av sivilt personell fra Afrika i fredsoperasjoner er blitt utvidet til også å omfatte Kofi Annan Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Ghana. Det er innledet et samarbeid med AU om å bidra til oppbygging av sivil kapasitet (politi, menneskerettigheter og humanitære spørsmål) for den afrikanske beredskapsstyrken som er underetablering. Det er også gitt støtte til flere regionale tiltak (bl.a. gjennom SADC og andre fora) til kontroll med håndvåpen, og til styrking av frie medier, menneskerettigheter og bedre styresett. Norsk støtte til regionale tiltak for konfliktforebygging og konflikthåndtering, inkludert menneskerettigheter og styresett var på 42,5 mill. kroner.

Regionalt samarbeid om miljøtiltak og forvaltning av naturressurser

Norge har gitt støtte til implementeringen av NEPADs handlingsplaner på miljøområdet. Siktemålet er å bistå de afrikanske land med kapasitetsbygging for å kunne gjennomføre internasjonale miljøkonvensjoner, og uviklingen av nasjonale handlingsplaner for å skape forutsetninger for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Norge har også sammen med andre givere støttet flere program i regi av FNs miljøprogram (UNEP) for bl.a. kapasitetsbygging når det gjelder utvikling av miljølovgivning og miljøforvaltning i afrikanske land. Det er også gitt støtte til det regionale ørkenforskningsinstituttet i Namibia for å bidra til gjennomføringen av konvensjonen for å bekjempe forørkning. Støtten til Nansenprogrammet for kartlegging av fiskeriforekomstene langs Afrikas vestkyst har fortsatt også i 2005 med et beløp på 50 mill. kr. Dette programmet, hvor det deltar både lokale forskere og norsk forsknings- og forvaltningskompetanse, er med å bidra til en bedre overvåkning og forvaltning av de marine ressurser i regionen. Norge har gjennom flere år deltatt aktivt i arbeidet for å fremme økt tillit og forvaltningskompetanse og et nærmere samarbeid mellom landene langs Nilen, det såkalte Nile Basin Initiative (NBI). Arbeidet i NBI har vist god progresjon. Norge spiller også en sentral rolle i det regionale samarbeidet for krafthandel. Norsk støtte til regionale miljøtiltak inkl. Nansenprogrammet var på 65 mill. kroner.

Kampen mot handel med kvinner og barn

Norge støttet International Organisation for Migrations program mot menneskehandel (2004-2005). En gjennomgang viste at programmet har svært gode resultater på alle innsatsområder. Det har vært effektivt og hatt betydelig gjennomslag. Programmet har dekket både kartlegging av rekrutteringsmetoder, handelsveier og bakmenn, produsert opplæringsmateriale og kurset grensevakter og politi, påvirket myndigheter til å implementere lovverk mot menneskehandel, gitt assistanse til ofre og drevet informasjonskampanjer for bevisstgjøring av offentligheten. Norsk støtte til dette programmet var på 4 mill. kroner.

Regionalt energisamarbeid

Norge har støttet samarbeid for etablering av en regional elektrisitetsregulator i SADC. 2005 var det første året den regionale energiregulatoren (RERA) fungerte med bemannet sekretariat. Norge støttet også et opplæringsprogram ved Universitetet i Cape Town som bidrar med kompetansebygging til RERA, de nasjonale regulatorene og energidepartementer og –selskaper i regionen. Samarbeidet med Southern African Power Pool (SAPP) bidro til utviklingen av et energimarked i sørlige Afrika. Norsk støtte til energi regionalt var på 24,9 mill. kroner.

Tiltak for begrensing og mestring av hiv og aidsepidemien

Norge støttet paraplyorganisasjonen «Project Support Group» i gjennomføring av mer enn 300 ulike hiv/aids prosjekter i regionen. Programmet har et helhetlig perspektiv, og bidrar til bevisstgjøring, omsorg og behandling. Det er innledet samarbeid med Nelson Mandela Foundation og Rhodes Mandela Foundation for etablering av et stipendprogram for hiv/aidsforskning i det sørlige Afrika. Norsk støtte til regionale hiv/aidstiltak var på 30 mill. kroner.

Angola

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Angola i perioden 2000-2004 har vært høy, med et årlig gjennomsnitt på 8,1 pst pr år. Veksten i 2004 var på 12,2 pst, og skyldes den høye oljeprisen. Til tross for dette er levekårene for folk flest blant de dårligste i Afrika sør for Sahara. Barnedødeligheten ligger høyt, på 260 pr tusen barn under 5 år. En politisk og økonomisk liberalisering er i gang, men utfordringene er store, ikke minst i forhold til kapasitet og mangel på solide institusjoner. Selv om det er gjennomført enkelte reformer innenfor finanssektoren, ikke minst forbundet med offentlig finansiell styring, gjenstår det fortsatt store utfordringer knyttet til åpenhet, institusjonsbygging, etablering av systemer for forvaltning og kontroll, og justissektoren. Angola ratifiserte våren 2006 FN-konvensjonen mot korrupsjon. Angolanske kvinners rettigheter er formelt ivaretatt, men praksis viser at kvinner ofte faller utenfor utdanningssystemet og yrkeslivet. Vold mot kvinner er utbredt, men det er økende fokus på dette både fra myndigheter og det sivile samfunn.

Mål

Målet for samarbeidet med Angola er å bidra til å godt styresett, respekt for menneskerettigheter og en ressursforvaltning som fremmer fattigdomsbekjempelse. Samarbeidet vil konsentreres rundt innsatsområdene energi, styresett og menneskerettigheter og utdanning. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å:

Energi, med vekt på petroleum

• bidra til bærekraftig forvaltning av energiressursene, blant annet ved bygging av nasjonal kompetanse og institusjonell kapasitet særlig innenfor petroleumsområdet og kraftsektoren,

• bidra til økt lokal næringslivskapasitet, med mulighet for partnerskap med norsk næringsliv.

Styresett og menneskerettigheter

• bidra til styrket demokrati, inkludert gjennomføring av nasjonale valg, med spesielt fokus på deltakelse av kvinner,

• bidra til respekt for menneskerettigheter og styrking av menneskerettighetsorganisasjoner og rettsinstitusjoner. Kvinners stilling og rettigheter skal stå sentralt,

• bidra til å styrke det sivile samfunns mulighet til demokratisk kontroll av ressursforvaltningen.

Utdanning

• bidra til økt kvalitet i undervisningen og økt tilgang til utdanning, med spesiell fokus på jenter og kvinner,

• bidra til styrking av høyere utdanning og forskning, inkludert institusjonssamarbeid.

Det vil i tillegg bli gitt støtte til hiv/aids tiltak og begrenset miljøstøtte vil bli vurdert. Deler av samarbeidet vil bli finansiert over kap./post 165.71 Faglig samarbeid.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var på 134,7 mill. kroner, hvorav 82,7 mill kroner over regionbevilgningen.

Styresett

Den norske støtten gikk til å styrke sivilt samfunns kunnskap om menneskerettigheter gjennom samarbeid med både norske og nasjonale frivillige organisasjoner, og FNs kontor for Menneskerettigheter. Den norske støtten ble bl.a. brukt til å arrangere kurs i menneskerettigheter og hvordan følge opp og overvåke dette område. Det ble gitt støtte til utarbeidelse og lansering av en rapport om overgrep og mangler i fengsler. Videre bidro norsk støtte til at myndighetenes arbeid med menneskerettigheter ble styrket, blant annet gjennom egne kurs for politiet. En gjennomgang viste gode resultat av det norske bidraget gjennom UNDP til opplæring, informasjonsarbeid og bevisstgjøring for å styrke kapasiteten hos lokale domstoler. Det er bl.a. utarbeidet håndbøker for dommere. Det er også utarbeidet en gjennomføringsplan for rettsformen som er publisert og distribuert til relevante instanser. 30 personer i statsadministrasjonen har startet på ett 1 årig kurs i planlegging og administrasjon for lokal utvikling. Norge støttet også gjennomføring av desentraliseringsreformen. En gjennomgang av samarbeidet mellom Statistisk Sentralbyrå og Angolas nasjonale statistikkinstitutt (INE) viste at samarbeidet fungerer godt på det statistikkfaglige området, men at det er behov for økt innsats for å forbedre INEs administrative kapasitet. Total norsk støtte til styresett var på 21,8 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner over denne posten.

Fredsbygging og forsoning

Den norske støtten ble brukt til minerydding og gjennomføring av den nasjonale kartleggingen av minesituasjonen med særlig fokus på sårbare grupper. Totalt ble det ryddet 3.472.958 m2, hvorav 250 kilometer vei. Arbeidet ble utført i tre svært avsidesliggende deler av landet. Støtten ble også brukt til arbeid med borgerretts- og velgerrettsopplæring, til befolkningen generelt, media og nasjonale valgkommisjonen, gjennom kurs holdt både av nasjonale og norske frivillige organisasjoner. Total norsk støtte til fredsbygging og forsoning var på 19,7 mill. kroner, hvorav 19,5 mill. kroner over denne posten.

Utdanning

Norge støttet gjennom UNICEF videreopplæring av 20.000 lærere, innsamling av data for å legge grunnlag for en helhetlig utdanningsstatistikk, bygging og rehabilitering av 190 skoler i 10 provinser, og gjennomføring av en nasjonal hiv og aidskampanje på ungdomsskolenivå. Gjennom Flyktningehjelpen bidro den norske støtten til bygging av 4 nye skoler. Støtten muliggjorde også at over 30.000 barn og ungdom som hadde falt utenfor skolesystemet pga borgerkrigen fikk gå 1.klasse, og med det anledning til å fortsette videre i det formelle utdanningssystemet. Total norsk støtte til utdanning var på 29,5 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner over denne posten.

Naturressursforvaltning

Det institusjonelle samarbeidet mellom NVE og angolanske vann- og elektrisitetsmyndigheter bidro til styrket institusjonell kapasitet med opplæring av nøkkelpersonell og innsamling og systematisering av hydrologisk data. Den norske støtten har videre bidratt til å gjøre informasjon om Angolas vannressurser tilgjengelig gjennom publisering av studien om vannressurser i Angola. Gjennom UNDP bidro norsk støtte til utviklingen av en nasjonal handlingsplan for biodiversitet. Støtte til naturressursforvaltning over denne posten var på 3,5 mill. kroner.

Norge støttet også UNICEFs forberedelse av en stor nasjonal vaksinasjonskampanje og gjennomføring av en nasjonal hiv og aids kampanje i skolen som til sammen nådde ut til 600 000 elever på ungdomsskolenivå. Støtten var på 7 mill. kroner over denne posten.

Riksarkivet har mottatt støtte til bevaring av historisk materiale. Støtten var på 0,3 mill. kroner.

Eritrea

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Eritrea i perioden 2000-2004 har vært svak, med et årlig gjennomsnitt på 3,3 pst. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de hatt svak fremgang, på 3,5 prosentpoeng i perioden 1995-2003. Eritrea har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 147 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 82 i 2003, som er svært bra i afrikansk sammenheng. Vidtfavnende statlige inngrep og kontroll, begrunnet med hensynet til nasjonal sikkerhet, virker imidlertid begrensende på den nasjonale økonomien og utviklingssamarbeidet. Høye budsjettunderskudd resulterer i reduserte investeringer i sosial sektor og det rapporteres om en negativ trend i befolkningens leveforhold og fattigdomsutvikling.

Grensekonflikten med Etiopia har negativ innflytelse på utviklingen. Det føres en sentralistisk politikk med begrenset handlingsrom for opposisjon og øvrig sivilt samfunn. Internasjonale organisasjoner arbeider under vanskelige forhold. Korrupsjon synes imidlertid lite utbredt og slås hardt ned på. Internasjonal samhandling med Eritrea anses som viktig for å kunne bidra positivt til stabilitet i regionen og til et åpnere samfunn.

Mål

Norge har et vesentlig engasjement for å bidra til fred og forsoning på Afrikas Horn som også omfatter konflikten mellom Etiopia og Eritrea. Engasjementet omfatter politisk dialog og støtte til aktører som forsøker å bygge faglige og kulturelle nettverk over landegrensene i tillegg til støtte til demokrati, menneskerettigheter og fred/forsoningstiltak inne i Eritrea. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å støtte:

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

• statistikkutvikling som grunnlag for samfunnsplanlegging,

• økt kvalitet i lærerutdanningen,

• forebygging av hiv og aids, styrking av kvinners rettigheter og bekjempelse av kjønnslemlestelse,

• demokratiutvikling gjennom støtte til det sivile samfunnet.

Fred, forsoning og stabilitet

• gjenbosetting av internt fordrevne, inklusiv aktiviteter relatert til landminer,

• bedret matvaresikkerhet i områder som er hardest rammet av krig og tørke,

• tiltak som kan fremme normalisering med Etiopia.

Rapport 2005

Total norsk støtte var i 2005 på 121,3 mill. kroner, hvorav 46,2 mill. kroner over regionbevilgningen og 36,5 mill. kroner over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Demokrati, styresett og MR.

Institusjonssamarbeid mellom Statistisk Sentralbyrå (SSB) og National Statistic Office (NSO) gjennomføres som planlagt og publisering av ny konsumentindeks for seks store byer vil starte opp tidlig 2006. Skolesenteret ved Mai Nefhi er i full drift med om lag 5500 studenter og de første ble uteksaminert i mars 2005, og er blitt utplassert i skolesystemet. En midtveisgjennomgang i 2005 konkluderte positivt om innretningen på det samarbeidet som er etablert med Høgskolen i Hedmark for videre utvikling av pensum og lærerkrefter. Norge har også bidratt til utvikling av landbruksutdanning i Eritrea, gjennom styrking av landbruksdepartementets gjennomføringskapasitet og ved finansiering av stipender for utdanning i utlandet. Støtte til opplæring i regi av den nasjonale ungdomsunionen har gitt bedre kunnskap om grunnlov, demokrati og menneskerettigheter. Det brukes studiegrupper, litteratur, undervisning, massemedia, musikk, og teater. Total norsk støtte til demokrati, styresett og MR inkl. landbruk, utdanning og institusjonssamarbeid mellom SSB og NSO var på 24,8 mill. kroner, hvorav 19,5 mill. kroner over denne posten.

Fred, forsoning og stabilitet

19 000 mottok bistand til gjenbosetting i krigsrammede bygdestrøk. Arbeidet med gjennomføring av mineprogrammet ble vanskeliggjort ved at eritreiske myndigheter la beslag på alt kjøretøy og det ble fra norsk side funnet umulig å fortsette arbeidet. Avtalen med UNDP ble derfor kansellert. Det ble inngått en avtale med Kirkens Nødhjelp om støtte til forebygging av hiv/aids styrking av kvinners rettigheter og bekjempelse av kjønnslemlestelse.

Total norsk støtte til fred og stabilitet inkl. hiv/aids og styrking av kvinners rettigheter var på 19,4 mill. kroner, hvorav 17,3 mill. kroner over denne posten.

Etiopia

Situasjonsbeskrivelse

Etiopia har hatt en gjennomsnittlig vekst i BNP på 5,8% i perioden 2001-05. Landet har videre hatt en fremgang på UNDPs Human Development Index på 5,6 prosentpoeng i perioden 1990-2003, samt en nedgang i dødeligheten for barn under 5 år fra 204 pr tusen i 1990 til 166 i 2003. Nesten 50% av BNP kommer fra landbrukssektoren og det er store svingninger i BNP fra år til år avhengig av nedbør. Med en årlig befolkningsvekst på 2,2% ble Etiopia i 2005 Afrikas nest folkerike land. Til tross for vekst i BNP trengte ca 4 mill akutt matvarebistand i 2005. Den ustabile innenrikspolitiske situasjonen har negative konsekvenser for utviklingen i landet. Handlingsrommet for opposisjonen, det sivile samfunn og den uavhengige pressen er ytterligere begrenset etter valget i 2005. De pågående reformene innen offentlig forvaltning går langsomt, og har liten forankring i befolkningen. Giverne er enige om at bistandsdialogen må knyttes til en dialog om styresett. Myndighetene har betydelige finansieringsproblemer som følge av stopp i budsjettstøtte og arbeidet med implementering av Etiopias nye fattigdomsstrategi er forsinket. Både den fortsatt uavklarte innenrikspolitiske situasjonen og manglende bevegelse i grensekonflikten med Eritrea innebærer betydelige begrensninger i forhold til målene for utviklingssamarbeidet med Etiopia.

Mål

Regional integrasjon og stabilitet

• forsoningstiltak mellom Etiopia og Eritrea dersom situasjonen tillater de,

• bidra til nasjonal implementering av Nile Basin Initiative, herunder videre undersøkelser av det etiopiske vannkraftpotensialet,

• styrking av nasjonal mineryddingskapasitet,

• styrking av AUs evne til å bidra til regional stabilitet, samt politisk og økonomisk integrasjon i regionen.

Menneskerettigheter, demokrati og godt styresett

• opplæring innenfor justissektoren og for folkevalgte på nasjonalt og regionalt nivå,

• intensivere arbeidet for å styrke kvinner og barns rettigheter, spesielt arbeidet mot kjønnslemlestelse,

• bidra til økt kvalitet i alle ledd i valgprosessen,

• støtte sivilt samfunn, inklusive media, gjennom bl.a. journalistutdanning, støtte til fri rettshjelp, og dialog om ny lovregulering for media og frivillige organisasjoner.

Naturressursforvaltning / matvaresikkerhet

• mobilisere støtte til myndighetenes implementering av FNs forørkningskonvensjon,

• styrke nasjonal og lokal forvaltning av naturressursene og bedre matvaresikkerheten i sårbare områder,

• kompetanse- og kapasitetsbygging innen natur­ressursforvaltning og miljøovervåkning.

Tverrsektorielle tema

Bekjempelse av hiv/aids og arbeid for å sikre likestillingsperspektivet vil bli inkludert i alle relevante norskstøttede prosjekter.

Rapport 2005

Total norsk støtte var i 2005 på 245,2 mill. kroner, hvorav 102 mill. kroner fra regionbevilgningen og 60,9 mill. kroner over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Fred, forsoning og stabilitet

Forundersøkelsene knyttet til nasjonal gjennomføring av Nile Basin Initiativ er videreført. Den nasjonale mineryddingsorganisasjonen EMAO har i samarbeid med Norsk Folkehjelp og UNDP ryddet over 6 millioner kvadratmeter land som nå kan benyttes til transport og jordbruksformål. En nasjonal minehundenhet hvor hver hund klarerer 800-1000 kvm jordbruksland pr dag er blitt etablert.

Total norsk støtte til fred, forsoning og stabilitet inkl. Nile Basin var på 34 mill. kroner, hvorav 30,1 mill. kroner over denne posten.

Menneskerettigheter, demokrati og styresett

Totalt 81 studenter er tatt opp på mastergradsstudiet i journalistikk på Universitetet i Addis Abeba. Fra første trinn har 14 studenter forsvart sin masteroppgave. Nærmere 80 journalister og redaktører har mottak etterutdanningskurs. Fakultetsbiblioteket regnes nå som et av Afrikas beste fakultetsbilioteker for media- og kommunikasjonsstudier. Valgkommisjonen, rettsapparatet, politiske partier og media fikk teknisk og administrativ støtte til gjennomføring og overvåkning av parlamentsvalgene. Det ble ytt støtte til landsdekkende velgeropplæring gjennom 27 lokale organisasjoner. Norsk/svensk støtte til TV-overførte folkemøter under valgkampen er trukket frem som en viktig faktor for stor folkelig mobilisering. Det ble etablert radiolyttegrupper, holdt folkemøter og dannet komiteer i skolene for å arbeide mot kjønnslemlestelse. I arbeidet mot kjønnslemlestelse er det etablert radiolyttegrupper, ressurspersoner for opplæring i lokalsamfunnet er identifisert og tidligere omskjærere har blitt hjulpet til alternativer inntektskilder og fungerer nå som endringsagenter i lokalsamfunnene. Total norsk støtte til menneskerettigheter, demokrati og styresett var på 25,7 mill. kroner, hvorav 23,5 mill. kroner over denne posten.

Matvaresikkerhet/landbruk

Kapasiteten innen matvaresikkerhetsspørsmål er blitt styrket hos myndighetsinstitusjoner på de laveste forvaltningsnivåene. Norske og etiopiske universiteter har sammen bidratt til å styrke nasjonale kunnskapssystemer innen landbruk. En modell for lokalt eide såfrøbanker er utviklet og 3 såfrøbanker har blitt bygget opp i Østre Harerge. Et småskala irrigasjons- og dyrehelseprosjekt i Afar har bl.a. ført til opprettelse og rehabilitering av tre veterinærklinikker, opprettelse av fire apotek for veterinærmedisiner samt utdanning av 92 lokale dyrehelsearbeidere. Gjennom et samarbeid med Utviklingsfondet har Norge bidratt til landsbyutviklingsprosjekter og økt matvaresikkerhet i utvalgte områder i nord og øst. Total norsk støtte til landbruk og utdanning var på 29,4 mill. kroner, hvorav 11,2 mill. kroner over denne posten.

Hiv/aids

Norsk støtte har gått til kapasitetsbygging av lokale frivillige organisasjoner med fokus på forebygging av hiv/aids blant kvinner og ungdom. Gjennom UNICEF har Norge bidratt til at det er opprettet sju sentra for frivillig testing og behandling, samt gjennomført distribusjon av kondomer. 12 anti-aids ungdomslubber er dannet og fungerer godt. Total norsk støtte til hiv/aids var på 4,8 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner over denne posten. Det ble i tillegg ytt 12,5 mill. kroner til andre helserelaterte tiltak.

Kenya

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Kenya i perioden 2000-2004 var svært lav, med et gjennomsnitt på 1,5 pst. pr år, men har vist en positiv trend de senere år og var i 2005 på 5,8 pst. På UNDPs Human Development Indeks har landet hatt en nedgang på 7,2 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Kenya har også hatt en økning i barnedødelighet, fra 97 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 120 i 2003.

Regjeringens tiltak mot fattigdom har foreløpig bare i liten grad ført til at de fattige får en større andel av den økonomiske veksten. Kampen mot korrupsjon synes å være svekket. Det demokratiske rom er økt under den nåværende regjeringen, men strammes nå tilsynelatende inn igjen. Flere iverksatte politiske og økonomiske reformer bremses opp pga. manglende gjennomføringskapasitet og manglende politisk samarbeid. Det er store utfordringer knyttet til styresett og korrupsjon.

Mål

I henhold til intensjonsavtalen fra 2004 er hovedfokus for samarbeidet fremme av godt styresett i justissektoren og styrket offentlig finansforvaltning. Bevilgningen skal i 2007 brukes til

Justissektoren og menneskerettigheter

• reformer med fokus på lov og orden, styrking av rettsapparatet, kamp mot korrupsjon.

• mobilisering av aktører i det sivile samfunn, inklusive mobilisering for likestilling og kvinner til politiske deltakelse.

Offentlig finansforvaltning

• styrking av offentlig finansforvaltning innen budsjettplanlegging, skatteinngang og budsjettgjennomføring.

Støtte til forberedelse av president- og parlamentsvalget i 2007 vil bli vurdert.

Rapport

Total norsk støtte var i 2005 på 63,5 mill kroner, hvorav 28,8 mill. på regionbevilgningen.

Justissektoren og menneskerettigheter

Norge har bidratt til institusjonsbygging, korrupsjonsbekjempelse, reform i politi, rettsapparat, fengselsetat og hos påtalemyndigheter gjennom strategiutvikling, opplæring, teknisk utstyr og transport.

Støtten til sivilt samfunn har bidratt til å styrke respekten for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper, bl.a. gjennom støtte til folkeavstemningen om ny grunnlov og styrking av politiske partier. Norge har også støttet folkeopplysning om kvinners rettigheter og deltakelse i politiske prosesser og tiltak som bekjemper handel med kvinner og barn og kjønnslemlestelse. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 30,4 mill. kroner, hvorav 27,8 mill. kroner over denne posten.

Offentlig finansforvaltning

Programmet kom ikke i gang i 2005, men omfattende planlegging fant sted på kenyansk side i nært samarbeid med potensielle samarbeidspartnere, inkl. Norge.

Madagaskar

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Madagaskar i perioden 2000-2004 varierte, og landet hadde et årlig gjennomsnitt på 0,9 pst. I 2005 var veksten på 4,4 pst. UNDPs HDI indeks så har de hatt fremgang, på 5,3 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Madagaskar har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 168 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 1123 i 2003.

Det er besluttet at presidentvalg skal avholdes i begynnelsen av desember 2006, etter hva som anses en relativt vellykket presidentperiode for president Ravalomanana . Regjeringen har fokusert på relevante utviklingsutfordringer, og kampen mot korrupsjon er kommet godt i gang. Opposisjonen fremstår som fragmentert og lite forutsigbar. Tross økonomisk oppsving de siste årene lever omkring 67 prosent av landets innbyggere under fattigdomsgrensen. Madagaskar har kvalifisert seg for omfattende gjeldslette.

Mål

Målet for samarbeidet med Madagaskar er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom støtte til Madagaskars fattigdomsstrategi. Samarbeidet vil konsentreres rundt styresett, og utdanning. I tillegg vil det gis støtte til landbruk. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Styresett

• kampen mot korrupsjon gjennom justisreform, strategiutvikling, økt etterforskningskapasitet og holdningsendringer,

• økt åpenhet, effektivitet og desentralisering av offentlig sektor,

• bedre forvaltning av oljeinntekter.

Utdanning

• Kvalitativ utbedring av grunnskolen gjennom støtte til utforming av språkpolitikk, faglig styrking av lærere og etablering av «grønne» skoler.

Norge vil også bidra til landbruksutdanning, forskning og veiledning innen jord- og husdyrbruk. En eventuell styrking av støtte til landbruk innenfor rammen av stat-til-stat samarbeidet, vil fortsatt vurderes i henhold til kapasitet og myndighetenes ønsker. Madagaskar som eventuell pilot for handlingsplanen for landbruk vil måtte sees i lys av denne vurderingen.

Rapport 2005

Total norsk støtte var i 2005 på 75,6 mill. kroner, hvorav 61,3 mill. på regionbevilgningen.

Styresett

Norges støtte til kampen mot korrupsjon bidro til etablering av anti-korrupsjonsbyrået BIANCO, inkludert støtte til organisasjonsutvikling, tilgang til teknisk utstyr (IT) og opplæring. Norge bidro også til etableringen av BIANCO på regionalt nivå. Norge bidro i 2005 også til utvikling av forvaltningskapasitet og økt sysselsetting i seks kommuner og styrking av 22 lokale utviklingskomiteer gjennom et program i regi av ILO. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 12,1 mill. kroner, hvorav 10,8 mill. kroner over denne posten.

Utdanning

Norge støtter programmet «utdanning for alle» (EFA) gjennom utdanningsdepartementet, samt UNICEF, ILO og Det Norske Misjonsselskap. I 2005 bidro norsk innsats blant annet til kvalitetsheving innen grunnskolen, samt bygging av skoler og pedagogiske sentra. Mer enn 80 skoler vil bli bygget i det løpende programmet frem til 2008.

I tillegg ga Norge i 2005 støtte til landbruksutdanning samt forskning og veiledning innen jord- og husdyrbruk gjennom Det Norske Misjonsselskap og Kgl. Selskap for Norges Vel. Norsk støtte har bidratt til utvikling av nye sorter ris, rotvekster og korn som gir bedre avlinger og økt melkeproduksjon. Norge har også bidratt til styrking av Madagaskars bondeorganisasjoner. Total norsk støtte til utdanning inkl. landbruk var på 49,3 mill. kroner, hvorav 47,6 mill. kroner gikk over denne posten.

Mali

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Mali i perioden 2000-2004 har vært svært svak, med et årlig gjennomsnitt på 1,8 pst. Krisen i Elfenbenskysten har vært en medvirkende årsak til den svake veksten. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de imidlertid hatt fremgang, på 5,0 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Mali har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 250 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 219 i 2003. Den politiske situasjonen er stabil. Gryende uroligheter blant enkelte tuaregledere i nordområdene våren 2006 ble løst ved fredelige midler. Menneskerettighetssituasjonen utvikler seg i riktig retning, men kulturelle faktorer gjør ivaretakelse av kvinners rettigheter vanskelig. Anti-korrupsjonskampanjen som ble startet av tidligere president Konaré følges opp av president Touré og hans regjering. Store utfordringer gjenstår, men regjeringen anses likevel å ha kommet et skritt videre gjennom omfattende nasjonale prosesser knyttet til godt styresett og etablering av nye kontrollorganer.

Mål

Gjennom det delegerte samarbeidet med Sverige støtter Norge opp om Malis innsats for å bekjempe fattigdom og konsolidere demokratiet. Prioriterte innsatsområder er utdanning, styresett og menneskerettigheter, samt bærekraftig forvaltning av naturressurser. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Utdanning

• myndighetenes program for å utvikle og bedre utdanningssystemet, slik at flere får skolegang og kvaliteten på utdanningen blir bedre.

Styresett og menneskerettigheter

• demokratisering, politisk deltakelse og respekt for menneskerettighetene, med særskilt vekt på barns og kvinner/jenters rettigheter,

• korrupsjonsbekjempelse, herunder bidra til økt åpenhet og gjennomsiktighet i offentlig administrasjon og styrke sivilt samfunn.

Bærekraftig forvaltning av naturressurser

• bærekraftig utnyttelse av skog- og vannressurser, inklusive aspekter knyttet til desentralisering, kvinners stilling, eiendomsrettigheter.

Støtte til hiv og aidstiltak vil bli vurdert.

Rapport

Total norsk støtte var i 2005 på 89 mill. kroner, hvorav 45 mill. kroner på regionbevilgningen.

Utdanning

Den norsk/svenske innsatsen på sektoren går til å støtte Malis nasjonale utdanningsprogram. Utviklingen går i positiv retning, eksempelvis er innrulleringsnivået i grunnskolen økt til 70 %, og andelen av jenter har økt til 60 %. Videre har desentraliseringsprosessen bidratt til økt lokal deltakelse, der lokale myndigheter, foreldre, lokale organisasjoner er sterkere involvert i skolesektoren. Utfordringene er imidlertid fortsatt store. Kun 42 % fullfører grunnskolen, og bare 17% av kvinnene kan lese og skrive. Å bedre kvaliteten på undervisningen er en særlig utfordring, både i forhold til rekruttering av lærere og lærebokproduksjon. Støtten til utdanning var på 34,2 mill. kroner over denne posten.

Styresett og menneskerettigheter

Rettighetsperspektivet er et sentralt element i det svensk-norske fellesprogrammet. Avtale om støtte til styrking av sivilt samfunnsdemokrati gjennom et samarbeid mellom fire ulike frivillige organisasjoner, blant dem Kirkens Nødhjelp, ble inngått i 2005. Avtalen er for ny til at det kan vises til konkrete resultater. Støtte gis også til UNICEFs program for beskyttelse av barn og promotering av menneskerettigheter.

Støtten til styresett og menneskerettigheter var på 7,7 mill. kroner over denne posten.

Bærekraftig forvaltning av naturressurser

Innsatsen konsentreres om vann og skog. Det er inngått en avtale innenfor denne sektoren med World Conservation Union (IUCN) om lokal og bærekraftig forvaltning av naturressurser i det sårbare indre Niger-deltaet.

Støtten til forvaltning av naturressurser var på 0,6 mill. kroner over denne posten.

Nigeria

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Nigeria i perioden 2000-2004 har vært på 4,9 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de hatt fremgang på 4,7 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Nigeria har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 230 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 197 i 2003. Nigeria er med sine omlag 130 millioner innbyggere, Afrikas mest folkerike land. Landet er dessuten den største oljeprodusenten i Afrika. Imidlertid gir stor fattigdom, store sosiale ulikheter og stort etnisk og religiøst mangfold grobunn for betydelige økonomiske og politiske spenninger. Korrupsjon er omfattende og menneskerettighetssituasjonen og rettsikkerheten generelt er fortsatt utilfredsstillende. Nigeria har spilt en sentral utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk rolle i Afrika og særlig i Vest-Afrika.

Mål

Samarbeidet med Nigeria skal konsentreres rundt petroleumsforvaltning, menneskerettigheter og styresett. Bevilgningen skal i 2007 bidra til:

Petroleumsforvaltning

• styrket forvaltningskapasitet og økonomisk styring i petroleumssektoren,

• bedre utnyttelse av petroleumsressursene, ivaretakelse av miljøhensyn og økt bruk av nigerianske varer og tjenester.

Styresett

• styrking av menneskerettigheter, organisasjonsfrihet, demokrati og folkelig deltakelse, samt kampen mot korrupsjon,

• forebyggende tiltak mot internasjonal menneskehandel og returprogram for nigerianske prostituerte fra Norge.

Et samarbeid innen utvikling av fornybare ressurser (vannkraft) vil bli vurdert. Deler av samarbeidet vil bli finansiert over kap./post 165.71 Faglig samarbeid.

Rapport 2005

Total norsk støtte var i 2005 på 18,9 mill. kroner, hvorav 12,9 mill. kroner over regionbevilgningen.

Petroleumsforvaltning

Norsk støtte har bidratt til at oljemyndighetene er tilført økt forvaltningsmessig kunnskap, og at offentlig ansatte og ansatte i private selskaper innen olje- og gassektoren har fått tilført ny petroleumsteknologisk kompetanse. Det ble gitt støtte til Oljedirektoratets samarbeid med Department of Petroleum Resources, til INTSOKs kompetanseoverføringsprosjekt og til PETRADs kursvirksomhet. Norge ga også støtte til myndighetenes initiativ for å avvikle gassfakling innen 2008. Total norsk støtte til petroleumsforvaltning var på 3,6 mill. kroner, over denne posten.

Styresett

Den norske støtten har bidratt til at utvalgte unge ledere av begge kjønn er gitt opplæring i demokratisk styresett og forvaltning gjennom støtten til Africa Leadership Forum. Gjennom støtten til Gender and Development Action er kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv gitt en mer sentral plass i den offentlige debatten. Norge har bidratt til bedre beskyttelse, rettshjelp og oppfølging av kvinner som rammes av shariadomstolene gjennom støtten til menneskerettighetsorganisasjonen BAOBAB. Total norsk støtte til styresett var på 6,2 mill. kroner, over denne posten.

Sudan

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Sudan i perioden 2000-2004 har vært på 4,1 pst pr år, men veksten har ikke kommet alle deler av landet til gode. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de der hatt fremgang, på 8,4 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Sudan har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 120 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 91 i 2003, men også her er det store regionale forskjeller. I 2005 ble det inngått en fredsavtale mellom frigjøringsbevegelsen SPLM og regjeringen i Khartoum. Denne innebar slutten på en langvarig borgerkrig mellom nord og sør. I tråd med avtalen er det innsatt ny regjering i Khartoum og regional regjering i Sør-Sudan. Gjennomføringen av flere andre punkter i fredsavtalen er imidlertid forsinket. Den regionale regjeringen i Sør-Sudan har svært liten kapasitet, ikke minst innen offentlig finansforvaltning, noe som begrenser mulighetene for rask gjenoppbygging og utvikling i sør. Sudan har en betydelig oljeproduksjon. God utnyttelse av oljeinntektene vil være avgjørende for utvikling og fattigdomsbekjempelse i alle deler av landet. Den nasjonale regjeringen har vist vilje til større åpenhet om disponereringen av oljeinntektene og en økende andel av statsbudsjettet fordeles nå til delstatsnivå. I mai 2006 ble det undertegnet en fredsavtale også for Darfur. Sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i Darfur er imidlertid fortsatt svært vanskelig og det store antallet internt fordrevne har ikke kunnet vende hjem.

Mål

Målet for samarbeidet med Sudan er å støtte gjennomføringen av fredsavtalen fra 2005 og bidra til å bekjempe fattigdom. Sudans rammeverk for fred, utvikling og fattigdomsbekjempelse fra 2005 legges til grunn for bruk av overgangsbistand og regionbevilgingen. Den norske støtten gis hovedsakelig til Sør-Sudan og andre krigsrammede områder, i tillegg støttes enkelte tiltak på nasjonalt nivå for bedret petroleumsforvaltning og godt styresett. Hovedkanal for norsk utviklingsbistand er to flergiverfond som begge administreres av Verdensbanken, ett fond for Sør-Sudan og ett nasjonalt fond for andre krigsrammede områder. I tillegg gis støtte gjennom norske institusjoner og frivillige organisasjoner og FN. Norsk utviklingssamarbeid med Sør-Sudan ivaretas av et felles giverkontor for Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia i Juba. Norge gir også betydelig humanitær bistand til Sudan.

For samarbeidet med Sør-Sudan er målene:

• bedret fysisk infrastruktur,

• bedret tilgang til grunnleggende sosiale tjenester,

• retur og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne,

• styrkede offentlige institusjoner med vekt på god forvaltning av oljeinntekter og skogressurser samt bedret statistikkgrunnlag,

• bedret sikkerhet gjennom kompetansebygging i politivesenet,

• utvikling av jordbruk og annen privat næringsvirksomhet.

For samarbeidet med den nasjonale regjeringen er målene:

• gjennomføring av fredsavtalen og konsolidering av freden,

• etablering av offentlig administrasjon i krigsrammede områder,

• bedret styresett med vekt på forvaltning av oljeressursene,

• utvidet tilgang til grunnleggende sosiale tjenester i krigsrammede områder,

• retur og reintegrasjon av flyktninger og internt fordrevne.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var på 635,7 mill kroner, hvorav 300,5 mill. kroner over kap. 162, Overgangsbistand (gap), 194,1 mill. kroner over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter og 42,8 mill. over kap. 160, Sivilt samfunn og demokratiutvikling og rapporteres på under disse postene.

Sør-Afrika

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Sør-Afrika i perioden 2000-2004 har vært på 3,2 pst pr. år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har landet hatt en fremgang på 7,7 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Sør-Afrika har hatt en svak økning i barnedødelighet, fra 60 pr 1000 barn under 5 år i 1990 til 67 i 2003, men landet ligger fremdeles bedre enn de andre samarbeidslandene. Til tross for omfattende boligbygging, økt tilgang til elektrisitet og vann og bedre sosiale støtteordninger, er fattigdom og ulikhet fortsatt enorme utfordringer. Videre er Sør-Afrika et av de land med høyest forekomst av hiv/aids. På tross av god økonomisk vekst er den offisielle arbeidsledigheten rundt 27 prosent.

ANC er fortsatt den helt dominerende politiske kraft med 2/3-flertall i parlamentet, men er preget av intern uenighet. Institusjonene som skal beskytte demokratiet og menneskerettighetene er stort sett uavhengige og sterke. Sør-Afrika er blant de land i Afrika som har ratifisert flest internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Landet fortsetter en aktiv utenrikspolitikk med særlig vekt på Afrika og sør-sør-samarbeid og opprettholder et betydelig engasjement i ulike fredsprosesser

Mål

Målet for samarbeidet med Sør-Afrika er å bidra til å konsolidere demokratiet i landet, etablere langvarige partnerskap mellom institusjoner i Sør-Afrika og Norge og å styrke regional integrasjon og samarbeid i det sørlige Afrika gjennom bruk av sørafrikansk ekspertise. Det bilaterale samarbeidet er konsentrert om demokrati og menneskerettigheter, høyere utdanning og forskning, miljø- og naturressursforvaltning og energi. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Styresett og menneskerettigheter: 

• å styrke sosioøkonomiske rettigheter, tilgang til rettsvesenet og informasjon,

• å styrke frivillige organisasjoners samhandling med staten med sikte på at staten respekterer, beskytter og oppfyller menneskerettighetene.

Miljø- og naturressursforvaltning: 

• reduksjon av forurensing og avfall,

• biologisk mangfold og forsvarlig miljøforvaltning,

• gjennomføring av globale miljøkonvensjoner og regionalt miljøsamarbeid,

• å styrke kapasiteten i fiskeridirektoratet.

Forskning og høyere utdanning

• å styrke sørafrikansk forskning innen utvalgte områder,

• å øke rekruttering av studenter og forskere fra tradisjonelt underprivilegerte grupper.

Energi

• å etablere lovgivning og reguleringsrammeverk,

• å styrke institusjoner i energidepartementet og underliggende etater.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var 92,7 mill. kroner, hvorav 42,5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Styresett og menneskerettigheter

Den norske støtten har bidratt til at det er etablert universitetssamarbeid om landrettigheter som har bidratt til politikkinnspill til myndighetene. Universitetskurs om sosiale og økonomiske rettigheter og godt styresett er avholdt med deltakere fra hele Afrika. Den nasjonale menneskerettighetskommisjonens forskning på økonomiske og sosiale rettigheter ble støttet. Tilgangen til rettssystemet for sårbare grupper som hiv-smittede og seksuelt misbrukte kvinner og barn er blitt styrket. Flere sørafrikanske institusjoner har fått støtte for å arbeide regionalt. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 20,1 mill. kroner, hvorav 9,4 mill. kroner over denne posten.

Miljø- og naturressursforvaltning

Miljøprogrammet har bidratt til kapasitetsbygging i sørafrikansk miljøforvaltning og støttet landets arbeid med forurensing og biologisk mangfold, deriblant gjennom samarbeid mellom sørafrikanske og norske miljøinstitusjoner. Programmet har blant annet resultert i etablering av luftovervåkningssystem i Durban, revidert lovverk på forurensingsområdet og lovverk som stiller krav til miljøkonsekvensutredninger ved større inngrep. Det ble undertegnet en ny miljøavtale mellom Norge og Sør-Afrika for perioden 2005-2010. Norge har støttet utlysningen av langsiktige fiskekvoter. Ansatte i det sørafrikanske fiskeridirektoratet har fått utdanning i Norge. Med norsk støtte har Sør-Afrika, Namibia og Angola etablert et regionalt samarbeid innen fiskeriforskning og –forvaltning. Total norsk støtte til miljø- og naturressursforvaltning var på 6,5 mill. kroner, hvorav 5,4 mill. kroner over denne posten.

Forskning og høyere utdanning

Forskningsprogrammet mellom Norge og Sør-Afrika (2001-2005) ble gjennomgått og ble vurdert som svært positivt. Hele 39 prosjekter ble gjennomført i perioden og en ny fase (2006-2010) har vært under forberedelse. En gjennomgang av programmet for høyere utdanning vurderte programmet som relevant, effektivt, målrettet, bærekraftig og etterspørselsdrevet. Det er oppnådd økt inntak av tidligere underprivilegerte grupper. Utfordringen er å sikre raskere gjennomstrømning og fullførte studier blant de som tas opp ved universitetene. Norsk støtte har bidratt til partnerskap mellom universiteter i Sør-Afrika, Mosambik og Namibia.

Total norsk støtte til utdanning var på 19,6 mill. kroner, hvorav 13,2 mill. kroner over denne posten.

Energi

Programmet har støttet det sørafrikanske energidepartementets arbeid med å utvikle politikk, lover og regelverk innen elektrisitets- og petroleumsforvaltning. Med norsk bistand ble en uavhengig elektrisitetsregulator etablert i 2005. Støtten har bidratt til opplæring av personell.

Total norsk støtte til energi var på 7,5 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner over denne posten.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 1 432 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative tall for fordelingen av bevilgningen: hovedsamarbeidsland 343 mill. kroner, Angola 85 mill. kroner, Eritrea 42 mill. kroner, Etiopia 95 mill. kroner, Kenya 40 mill. kroner, Madagaskar 88 mill. kroner, Mali 65 mill. kroner, Nigeria 8 mill. kroner, Sudan 50 mill. kroner, Sør-Afrika 50 mill. kroner og regionale tiltak, tiltak i andre land i regionen og oppfølging av Tusenårsmål 4-initiativet 566 mill. kroner.

Bangladesh

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Bangladesh i perioden 2000-2004 har hatt et årlig gjennomsnitt på 5,1 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de der også hatt en god fremgang, på 10,1 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Bangladesh har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 149 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 77 i 2003. )

Bangladesh har hatt demokratiske valg siden 1991, men den politiske kulturen er preget av konfrontasjoner mellom de to største partiene. Nytt valg skal etter planen gjennomføres tidlig i 2007.Bangladesh er overveiende muslimsk og har sterke sekulære tradisjoner. Det er imidlertid tegn på at muslimsk fundamentalisme er på fremmarsj, og at religiøse minoriteter undertrykkes. Lov og orden situasjonen er dårlig. Politiske motivert vold er økende. Vold mot kvinner er utbredt. Korrupsjonsproblemet i Bangladesh er betydelig, og regjeringen synes å mangle vilje til å ta et grunnleggende oppgjør med korrupsjonskulturen. Det har vært gjennomført økonomiske reformer de siste ti årene, og det er større interesse for utenlandske investeringer i landet. I takt med den økonomiske veksten, har internasjonal bistand til landet sunket.

Mål

Norges engasjement har som formål å redusere fattigdommen gjennom støtte til styresett og menneskerettigheter, utdanning og næringsutvikling/energi. Kvinners deltakelse tillegges særskilt vekt. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Styresett og menneskerettigheter

• fremme menneskerettigheter, spesielt gjennom støtte til organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og likestilling,

• fremme åpenhet og redusere korrupsjon,

• fremme utvikling og tillitsbygging i Chittagong Hill Tracts,

• forebygge menneskehandel og hjelpe ofre for menneskehandel gjennom støtte til myndighetenes arbeid mot handel med kvinner og barn.

Utdanning

• styrke offentlig grunnutdanning gjennom støtte til delsektorprogrammet for grunnutdanning,

• gi skoletilbud til barn som faller utenfor det offentlige skolevesenet, med vekt på barn av etniske minoriteter og arbeidende barn , gjennom frivillige organisasjoner,

• styrke kvaliteten på grunnutdanning gjennom støtte til universitetsfakultet for utdanning og utvikling.

Næringsutvikling og energi

• fremme handel og næringsutvikling gjennom oppbygging av tjenesteytende institusjoner i privat sektor og støtte til et kreditt- og rådgivningsprogram,

• sikre åpenhet og hindre korrupsjon i energisektoren,

• styrke myndighetenes kompetanse til å regulere utnyttelsen av landets naturgassressurser.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 212 mill. kroner, hvorav 60,3 mill. kroner over landrammen, 37,5 mill kroner over regionbevilgningen og 91,1 mill. kroner over kap. 161, Næringsutvikling.

Styresett og menneskerettigheter

Svak kapasitet hos myndighetene svekker effektivt samarbeid. Derfor ble mesteparten av de norske midlene brukt til samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, med vekt på organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og likestilling. Flere av rettshjelpstiltakene Norge støtter, brakte saker av prinsipiell karakter inn for rettsvesenet, bl.a. spørsmålet om fabrikkeiers ansvar for erstatningsutbetaling til etterlatte etter store arbeidsulykker. Det ble også gitt bistand til alternativ tvisteløsning og rettshjelp i mer enn 14 500 saker. Norskstøttede organisasjoner gjennomførte opplæring for kvinnelige folkevalgte i lokale styringsorganer. Norge har også støttet en organisasjon som har opprettet lokallag som tar opp korrupsjon lokalt. Med norsk støtte ble det også publisert en undersøkelse om hverdagskorrupsjon i Bangladesh. Denne fikk bred mediaomtale.

Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 7,4 mill. kroner, hvorav 6,7 mill. kroner over regionbevilgningen.

Utdanning

Delsektorprogrammet for grunnutdanning kom i gang i 2005. Det første året ble det lagt stor vekt på at myndighetene måtte fylle et stort antall ledige stillinger på mange nivåer i utdanningssystemet. Det er imidlertid fremdeles mange ubesatte stillinger, også lærerstillinger. Utbedring og utvidelse av skoler er også forsinket. Stipendprogrammet for jenter i videregående skole ble gjennomført som planlagt, og 61 500 jenter fikk stipend. Støtten til private organisasjoner som tilbyr grunnskole til de fattigste barna ble videreført. Programmene legger vekt på skoletilbud til jenter, arbeidende barn, funksjonshemmede og etniske minoriteter. Omkring 235 000 barn, derav 156 000 jenter, fikk grunnutdanning eller yrkesutdanning takket være norsk støtte. Styresettspørsmål inngikk også i dialogen med myndighetene med vekt på reformer. Total norsk støtte til utdanning var på 70,3 mill. kroner, hvorav 42 mill. kroner gikk over landrammen og 21,7 mill. kroner gikk over regionbevilgningen.

Næringsutvikling og energi

Støtten til små og mellomstore bedrifter og organisasjoner innen privat sektor fortsatte gjennom et flergiverprogram. Det ble oppnådd gode resultater med økt kreditt til småbedrifter, tilrettelegging av deltakelsen i internasjonal handelsmesser med betydelige direkte ordre. Rådgivning har gitt produktivitetsøkning og høyere inntjening i eksportbedrifter og økt inntjening i kvinneeide bedrifter. Støtte til kreditt og rådgivning for småbedrifter i det vestlige Bangladesh førte til at 2 250 nye småbedrifter mottok lån, derav 650 kvinnestyrte bedrifter. Inneværende fase av landsbygdelektrifiserings­programmene som Norge støtter ble sluttført i 2005. I løpet av omlag fem år ble 3000 km strømledninger satt opp og over 30 000 husstander fikk strøm. Norsk faglig støtte til styrking av naturgassforvaltningen ble ført videre i begrenset omfang. Total norsk støtte til økonomisk utvikling og handel inkl. energi var på 116,5 mill. kroner, hvorav 18,1 mill. kroner over landrammen.

Nepal

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Nepal i perioden 2000-2004 har vært svak, med et årlig gjennomsnitt på 2,6 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de imidlertid hatt en god fremgang, på 10,3 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Nepal har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 145 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 76 i 2003.

Nepal har redusert fattigdommen fra 42 pst. i 1990 til 31 pst. i 2005. Mye av denne reduksjonen kom tidlig på 90-tallet. Overførsler fra utenlandsarbeidere regnes som en av de viktigste faktorene sammen med en svak, men likevel jevn økonomisk vekst på 90-tallet.

I april 2006 reiste folket i Nepal seg mot Kongens enevelde, maktmisbruk og tiltakende korrupsjon. Den 24. april lyktes aksjonene. Nasjonalforsamlingen ble gjeninnsatt og en interimregjering etablert. Denne er utgått fra en allianse av sju demokratiske, politiske partier. Forhandlinger med opprørsbevegelsen Kommunistpartiet (maoistene) om en politisk løsning på den væpnede konflikten i landet er den nye regjeringens fremste prioritet. Denne prosessen er innledet. Men den positive, politiske utviklingen er fortsatt skjør, og stiller partiene og befolkningen overfor store utfordringer. Etter ti år med en vanskelig voldelig konflikt står Nepal overfor store politiske, økonomiske og sosiale oppgaver, og 2005 ble et år med svak økonomisk vekst, underforbruk i statsbudsjettet, særlig på utviklingsområdet.

Mål

Det legges stor vekt på å bidra til å fremme fred og styrke og sikre den videre demokratiske utviklingen. Beslutningen fra 2005 om å redusere bistanden pga. den politiske situasjonen i landet er derfor reversert. Styresett, utdanning og energi er hovedområdene for det norske utviklingssamarbeidet. Bistanden kanaliseres gjennom myndighetene, FN-systemet og frivillige organisasjoner.

Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Styresett og menneskerettigheter

• støtte fredsprosessen og de politiske forhandlingene om en ny grunnlovgivende forsamling og nyvalg, inkludert støtte gjennom FN,

• fremme fredsbygging, inkludert demokrati, menneskerettigheter, tiltak mot diskriminering og for å innlemme sosialt, økonomisk og etnisk marginaliserte grupper i samfunnslivet.

Utdanning

• videreføre det nasjonale sektorprogrammet for grunnskolen og støtte myndighetenes arbeid med å heve kvaliteten på grunnutdanning. Jenters og marginaliserte gruppers skoledeltakelse skal bedres,

• styrke de frivillige organisasjonenes og FNs arbeid for marginaliserte barn og barn i konfliktområder.

Energi

• øke strømtilgangen på landsbygda, inkludert ved fornybar energi,

• heve kompetansen på bærekraftig vannkraftutbygging og økte investeringer i kraftsektoren.

Økningen som vil bli finansiert over kap./post 151.78 vil primært bli brukt til styresett og energitiltak.

Rapport 2005

Nepal mottok i 2005 i alt 161,8 mill. kroner, hvorav 65 mill. kroner fra landrammen og 32,5 mill. kroner fra regionbevilgningen.

Styresett og menneskerettigheter

Støtten til den nasjonale menneskerettighetskommisjonen ble ikke videreført pga. kongens maktovertakelse 1.februar 2005. Norge bidro i stedet til etableringen av FNs høykommissær for menneskerettigheters kontor i Nepal. Støtte til menneskerettighetsorganisasjoners arbeid for å overvåke menneskerettighetssituasjonen, samt kontakt og oppfølging av organisasjoner og aktivister som spiller en konstruktiv rolle i konfliktsituasjonen, ble styrket. Antikorrupsjonsarbeidet ble ikke fulgt opp som planlagt på grunn av de politiske endringene. Ambassaden vurderer imidlertid fortløpende korrupsjonskulturen og -risikoen i de ulike sektorene og programmene som støttes. Sosial mobilisering, og styrking av lokal forvaltning er støttet gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP) og Unicef. Programmene har bidratt til sosial inkludering og styrking av rettighetene til utsatte grupper som kvinner, kasteløse og urfolk. Programmet oppnådde gode resultater i forhold til å nå ut til konfliktutsatte områder og dempe de negative konsekvensene av konflikt. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter inkl. støtte til Unicef var på 44,5 mill. kroner, hvorav 20,3 mill. kroner over landrammen og 10,5 mill. kroner over regionbevilgningen,

Utdanning

Årlige statusrapporter fra myndighetenes side viser at sektorprogrammet har bidratt positivt når det gjelder å tilby alle barn gratis grunnutdanning. Et høyt antall elever innskrives hvert år i grunnskolen, og fokus dreies nå fra målet om å få flere barn på skole til et mål om å tilby relevant kvalitetsutdanning til alle barn. Norsk støtte til sektorprogrammet på utdanning har bidratt til at andelen barn i 1.klasse økte fra 84 pst. i 2004 til 87 pst. i 2005. Andelen jenter økte fra 46 til 47 pst. Den langvarige konflikten har rammet utdanningssystemet hardt. Myndighetene har akseptert at deres tilstedeværelse er begrenset i distriktene og er derfor avhengig av informasjon og bistand fra frivillige organisasjoner og FN-systemet for å nå målsettinger innen utdanningssektoren. Total norsk støtte til utdanning var på 42,8 mill. kroner, hvorav 35 mill. kroner over landrammen.

Energi

Samarbeidet med myndighetene om alternativ energi ble avsluttet i 2005, da ingen ny bilateral avtale kunne inngås pga. den politiske situasjonen i landet. Samarbeidet om forstudier for små kraftverk med NVE som institusjonspartner, er det eneste bilaterale prosjektet igjen innen energisektoren. I 2005 satte ambassaden i gang forberedelsene for å utvide samarbeidet med privat sektor for å fremme landsbygdelektrifisering og langsiktig kapasitetsbyggingen innen sektoren. Total norsk støtte til energi var på 16,7 mill. kroner, hvorav 8,7 mill. kroner over landrammen.

Norge trakk seg ut av vannforsyningsprosjektet Melamchi i 2005 som en del av den norske politiske markeringen etter kongens maktovertagelse.

Den norske støtten til Verdens matvareprogram (WFP) fortsatte i 2005. Støtten gikk til mat for arbeid i form av utbygging av infrastruktur på landsbygda og mat for utdanning. Programmene viser gode resultater i marginaliserte og konfliktutsatte områder. 20 mill. kroner ble utbetalt over regionbevilgningen til disse formål i 2005.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 120 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling: Bangladesh 60 mill. kroner og Nepal 60 mill. kroner.

Tusenårsmål 4 programmet (bedret barnehelse)

Posten vil også bli brukt til bilateralt samarbeid om redusert barnedødelighet, Tusenårsmål 4. En intensjonsavtale om et samarbeid med India er inngått. Målet for samarbeidet er å bidra til internasjonalt, nasjonalt og lokalt fokus på myndighetenes mål om å redusere barnedødeligheten i landet med en halv million barn hvert år. Dette vil være et vesentlig bidrag til oppnåelse av det globale Tusenårsmål 4. Det vurderes å starte et bilateralt samarbeid med ytterligere ett land i Asia i løpet av 2007.

Hovedsamarbeidsland

Mål

I hovedsamarbeidslandene vil bevilgningen bli anvendt til tiltak som kan styrke gjennomføringen av intensjonsavtalene med myndighetene og til komplementære tiltak gjennom andre kanaler, som nasjonale og norske frivillige organisasjoner. Dette sikrer fleksibilitet i til å møte de utfordringene den politiske situasjonen i de to landene medfører i forhold til kanalisering av utviklingsmidler til ulike samarbeidspartnere.

Rapport 2005

Bevilgningen ble primært brukt til tiltak for å styrke gjennomføringen av intensjonsavtalene med myndighetene som rapportert under det enkelte hovedsamarbeidsland.

Regionalt samarbeid

Den norske støtten til regionalt samarbeid har som mål å støtte områder som er spesielt egnet for samarbeid mellom land og sub-regioner. Asia har land med høy økonomisk, industriell og urban vekst og høy befolkningstetthet. Den høye industrielle veksten og urbaniseringen resulterer i tiltagende forurensningsproblemer til luft, vann og jord. Det høye produksjonsnivået resulterer også i overbeskatning av marine ressurser og skog, og i et meget intenst jordbruk. Det er også bekymring for at regionen for sent innretter tiltak mot fremtidig energi og vannmangel. Støtte til miljøsamarbeid og bærekraftig forvaltning av naturressurser prioriteres derfor innen det regionale samarbeidet. Det utarbeides en strategi for støtte til regionale miljøtiltak i Asia.

I regionen er det også alvorlige problemer relatert til demokrati, styresett og beskyttelse av menneskerettigheter. Menneskehandel utgjør et betydelig problem. Det utarbeides en egen strategi for støtte til regionale tiltak for menneskerettigheter i Asia.

I tillegg til å støtte arbeid gjennom regionale organisasjoner og institusjoner kan samarbeid mellom minst to land støttes.

Mål

Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Miljø og naturressursforvaltning

• styrke regional og nasjonal kapasitet innen miljøforvaltning,

• styrke den nasjonale gjennomføringen av internasjonale miljøkonvensjoner.

Demokrati og menneskerettigheter

• bidra til å fremme menneskerettigheter, inkl. å bekjempe handel med kvinner og barn,

• bidra til fremme av kvinner og likestilling gjennom programmer fokusert på kvinner og utvikling,

• bidra til kapasitetsbygging innefor menneskerettighetsfeltet i regionen.

Tiltak innen regional petroleumsforvaltning og katastrofeberedskap

• bidra til å fremme kompetanse for petroleumsforvaltning i regionen i samarbeid med regionale og norske institusjoner,

• bidra til å etablere bedre regional og nasjonal katastrofeberedskap gjennom tsunami risikovurdering for land i regionen.

Resultater

Samlet norsk bistand i 2005 til regionale tiltak over denne posten var 42,6 mill. kroner.

Miljø og naturressursforvaltning

Norge har bidratt til å redusere bruken av sprøytemidler i grønnsakproduksjonen i Vietnam, Kambodsja, Thailand, Laos og provinsen Yunnan i Kina. Programmet baserer seg på bøndenes egen deltakelse og informasjonssamling i enkle feltskoler. Gjennom UNEP er det gitt støtte til kapasitetsutvikling for offentlig miljøforvaltning i regionen. Det er også gitt støtte til å styrke miljøforvaltningen i de nordlige deler av Sør-Asia gjennom ICIMOD. Norge har bidratt til finansieringen av treningsprogram for landene i regionen for planlegging for bedre luftkvalitet i samarbeid med ADBs Clean Air Initiative for Asian Cities og NILU. Det er også gitt støtte til kompetansebygging på høyere nivå bl.a. innen miljø, distriktsutvikling og kvinners deltakelse i utviklingsprosesser gjennom Asian Institute of Tehcnology (AIT). En gjennomgang i 2005 viste god måloppnåelse i samarbeidet med AIT. Denne støtten var på 5 mill. kroner. Støtte til regionale tiltak innen miljø og naturressursforvaltning inkludert landbruk var på 22,1 mill. kroner.

Demokrati og menneskerettigheter

Gjennom det regionale nettverket South Asia Free Media Association (SAFMA) er det arbeidet målrettet for reduksjon av det politiske konfliktnivået i regionen. Det er også gitt støtte til FNs «Human Development Report» for Sør-Asia. Rapporten tar opp forskjellige utviklingsaspekter i regionen og har utviklet seg til å bli en av de viktigste referansedokumenter mht. utfordringer knyttet til utviklingen i regionen. I arbeidet mot handel av kvinner og barn ble det gjennomført forberedelser for finansiering til et større regionalt program for tiltak mot menneskehandel i Mekong regionen (COMMIT). Det ble også gitt støtte til reintegrering av ofre for menneskehandel gjennom IOM i Kambodsja. Støtte til regionale tiltak innen demokrati og menneskerettigheter var på 5,9 mill. kroner.

Petroleumssamarbeid, industri og katastrofeberedskap

Det regionale programmet for kapasitetsbygging på oppstrøms lokalisering og forvaltning av petroleum og gass ressurser er videreført av den regionale geologi og petroleumsorganisasjonen for Sørøst og Øst Asia, CCOP. Det er videre gitt støtte til styrking av privat sektor i de tre Mekong-landene Kambodsja, Laos og Vietnam. Gjennom programmet er det gitt faglig bistand til myndighetene så vel som til banksektoren og enkelte andre bransjer. Det er gitt støtte til tsunami risikovurdering for land i regionen. Undersøkelsene er gjort for Thailand og det forberedes tsunami risikovurderinger for Vietnam, Sri Lanka og muligens Indonesia. Støtte til disse regionale tiltakene var på 9.5 mill. kroner.

Afghanistan

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan har hatt vesentlig økonomisk vekst siden 2002, og mange har fått bedre kår. Landet har imidlertid fortsatt alvorlige problemer i forhold til fattigdom, sikkerhet og stabilitet og styresett. Mer enn halvparten av Afghanistans befolkning er fattige, og mer enn en femtedel av befolkningen har svak matvaresikkerhet. Afghanistan gjennomførte parlamentsvalg i oktober 2005, og sluttførte dermed prosessen med å etablere demokratiske strukturer. Landet står overfor kritiske utfordringer i å etablere et stabilt og fungerende demokrati. Svakt styresett, manglende utdanningstilbud, spesielt for jenter, og mangel på sosial og økonomisk utvikling på landsbygda er hovedutfordringer. Den svært mangelfullt utviklede justissektoren er et grunnleggende problem av betydning for utfordringer knyttet til narkotika og korrupsjon, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, investeringsklima m.m.

Mål

Målet for Norges engasjement i Afghanistan er å bidra til å fremme varig og stabil fred gjennom de tre pilarene sikkerhet, godt styresett/respekt for menneskerettighetene, og sosial/økonomisk utvikling. Det langsiktige utviklingssamarbeidet er konsentrert om styresett, utdanning og landsbygdutvikling. Det skal legges spesiell vekt på tiltak for å styrke kvinners rettigheter og deltagelse i samfunnet. Norge bidrar også til det internasjonale sikkerhets­nærværet i Faryab-provinsen i Nordvest-Afghanistan. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Styresett

• gjennom flergiverfondet Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF) og spesifikke programmer etablere en ansvarlig og effektiv statsadministrasjon med kapasitet til å gjennomføre myndighetenes politikk. Tiltak for styresett på provinsnivå vil tillegges økt vekt,

• støtte opp om myndighetenes arbeid med korrupsjonsbekjempelse og narkotikabekjempelse,

• sikre menneskerettighetene og styrke kvinners deltakelse i utviklingsprosessen basert på den nasjonale handlingsplanen for kvinner.

Norge vil øke innsatsen i Faryab-provinsen. Økningen i støtten til Afghanistan vil primært gå til styresettiltak.

Utdanning

• nå nasjonale mål om økt innrullering og bedret kvalitet i skolen, med særlig vekt på å sikre at flere jenter får skolegang.

Landsbygdutvikling

• støtte programmer som legger til rette for utvikling og lokal deltagelse i utarbeidelse av utviklingsplaner.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 386,2 mill. kroner, hvorav 110 mill. kroner over regionbevilgningen, 80 mill. kroner over kap. 162, Overgangsbistand (gap), 59,3 mill. kroner over kap.163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, 43 mill kroner til flyktninger i Norge og 35,6 mill. kroner over kap. 164, Fred, forsoning og demokrati. Av samlet norsk støtte gikk 144 mill. kroner til Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), hvorav 99 mill. kroner over regionbevilgningen og 45 mill. kroner fra kap. 162, Overgangsbistand.

Utdanning

Budsjettstøtte gjennom ARTF bidro til å betale lønninger for offentlig ansatte lærere. Gjennom arbeidet med den afghanske planen for fattigdomsbekjempelse har utdanningsdepartementet fått et bedre eierskap til utviklingen i utdanningssektoren, og utvikler nå en femårig strategiplan. Innhentingen av statistikk er også styrket. 4,9 millioner elever går nå på skole. Av disse er 35 pst. jenter. 4,2 millioner skolebøker for grunnskolen ble trykket og distribuert i 2005. Bygging av skoler fortsatte i økende tempo, med 1138 skoler ferdigstilt i 2005.

Styresett

Budsjettstøtte gjennom ARTF bidro bl.a. til å betale lønninger til omlag 266 000 offentlige ansatte. Offentlig forvaltning ble styrket gjennom støtte til rekruttering av 33 eksilafghanere til ni departementer. Myndighetenes arbeid med korrupsjonsbekjempelse har vært mangelfull. Norge har bidratt til opprettelsen av et anti-korrupsjonsforum som vil danne grunnlaget for etableringen av en formell rådgivergruppe for den nye Afghanistan National Development Forum. Norge har også bidratt til å sette økt fokus på kvinneperspektivet i myndighetenes nasjonale programmer og utviklingsplaner. I tillegg til støtten via ARTF gikk 10,2 mill. kroner til styresett over denne posten.

Landsbygdutvikling

Norge har støttet et landsbygdutviklingsprogram som har bidratt til at omlag 11 000 landsbyer har etablert landsbyråd og laget lokale utviklingsplaner. Når det gjelder fattigdomsreduksjon har National Solidarity Programme bidratt ved at programmet har lagt til rette for økt satsning på jordbruk, spesielt på inntektsgenererende avlinger som sukker og bomull. Flere landsbyer har justert hva de dyrker for å få flere avlinger i året. Inntekten fra disse blir investert i landsbyen. Bedre veier og transport bidrar til lettere og billigere tilgang til markeder. Forbedret infrastruktur har bidratt til opprustning mot naturkatastrofer. Lokalsamfunn har høynet utdannelsesnivå og kommunikasjonsferdighetene til befolkningen.

Indonesia

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Indonesia i perioden 2000-2004 har gjennomsnittlig vært på 4,6 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de der også hatt fremgang, på 7,2 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Indonesia har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 91 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 38 i 2003.

Indonesia er et relativt nytt demokrati med en politiske stabil situasjon. Menneskerettighets­situasjonen har forbedret seg betydelig siden demokratiseringsprosessene startet etter Suhartos fall. Omfattende menneskerettighetsbrudd i det indonesiske samfunnet kan imidlertid fortsatt påvises, særlig politiet og militæret kritiseres for overgrep. Myndighetenes reformprogram omfatter korrupsjonsbekjempelse og bedre styresett.

Mål

Den norske støtten har som formål å støtte opp under den pågående demokratiserings­prosessen, samt støtte tiltak innen miljø/naturressursforvaltning. Kvinners rettigheter og likestilling vil få økt fokus som del av et styrket fokus på menneskerettighetene.

Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Styresett og menneskerettigheter

• fremme av menneskerettigheter,

• reform av rettssektoren,

• styrking av det sivile samfunnet.

Miljø / naturessursforvaltning

• bidra til bærekraftig forvaltning som sikrer biologisk mangfold,

• bidra til kobling av miljøpolitisk og normativt samarbeid på overordnet politisk nivå med konkrete, miljøfaglige prosjekter i felt,

• bidra til bærekraftig forvaltning av marine ressurser.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var 290,4 mill. kroner, hvorav 15,9 mill. kroner fra regionbevilgningen, 205,4 mill. kroner fra Overgangsbistand (gap) og 47,2 mill. kroner fra kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Beløpet på 205,4 mill. fra gap bevilgningen var til tiltak etter tsunamien i desember 2004.

Styresett og menneskerettigheter

Samarbeidet gjennom Partnership for Governance Reform har bidratt til at kampen mot korrupsjon nå er en av regjeringens viktigste saker. Samarbeidet har også bidratt til viktige reformer innen justissektoren og innen offentlig sektor. Samarbeidet mellom Institute for Democracy and Human Rights Studies (DEMOS) og Universitetet i Oslo har resultert i en landsdekkende undersøkelse om utviklingen av demokratiet i Indonesia. Studien danner nå grunnlaget for oppfølging med sikte på å styrke den demokratiske utviklingen i Indonesia.

Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 12,5 mill. kroner, hvorav 4,8 mill. kroner over regionbevilgningen.

Miljø / naturressursforvaltning

Samarbeidsprogrammet med det indonesiske Miljøverndepartementet ble forlenget ut 2006 for å sikre at to regionale handlingsplaner for bærekraftig naturressurs- og kystsoneforvaltning skulle bli ferdig utarbeidet og at de samtidig skulle forankres hos de lokale myndigheter og interessegrupper. En vesentlig del av miljøstøtten har gått til prosjekter relatert til virkningene av tsunamien: bl.a. kapasitetsbygging i det indonesiske miljødepartementet, kartlegging av effektene av havbunnen etter tsunamien samt diverse miljøprogrammer under det store Multigiverfondet. Total norsk støtte til miljø og naturressursforvaltning var på 37,8 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner over regionbevilgningen.

I tillegg ble det gitt avsluttende støtte på 9 mill kroner til det norske selskapet Braillo og deres prosjekt for svaksynte barn. Prosjektet har bidratt til en mer inkluderende skole og undervisning, spesielt for blinde og svaksynte barn, inkludert utarbeidelse av materiale. Det ble avholdt en stor, internasjonal konferanse i Indonesia der programmets metoder ble fremhevet.

Kina

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Kina i perioden 2000-2004 har vært høy, med et årlig gjennomsnitt på 8,7 pst. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de også hatt en god fremgang, på 12,8 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Kina har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 49 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 31 i 2003.

Kina har en markedsbasert økonomi som styres av Kommunistpartiet. Den politiske situasjonen er stabil, men de økonomiske reformene de siste 25 årene er ikke i særlig grad blitt fulgt opp med tilsvarende politiske reformer. Landet står fortsatt foran store økonomiske og politiske utfordringer, kombinert med sosiale og miljømessige oppgaver. På landsbygden er det fremdeles svake administrative strukturer, og det er utbredt offentlig og privat fattigdom. Halvparten av befolkningen, dvs. over 600 millioner, lever på under 2 dollar pr. dag. Inntil nå er 250 mill mennesker løftet ut av fattigdom de siste 25 år, men inntektsfordelingen er blitt skjevere. Myndighetene har definert korrupsjonen som et betydelig problem.

Mål

Bevilgningen for 2007 skal brukes til å:

• gjennom faglig samarbeid bidra til å styrke kinesiske miljøvernmyndigheters evne til å redusere og forebygge miljøproblemer knyttet til klimautslipp og luftforurensning, miljøgifter, vannforvaltning og biodiversitet,

• gjennom et begrenset faglig samarbeid bidra til å støtte Kinas bestrebelser på utvikling og utjevningspolitikk samt støtte opp om politisk dialog om dette.

Samarbeidet innen miljøsektoren vil hovedsakelig bli finansiert over kap./post 165.71 Faglig samarbeid.

Støtte til menneskerettighetstiltak videreføres, finansiert over andre kapittel og poster.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand i 2005 var på 89 mill. kroner, hvorav 18,5 mill. kroner fra regionbevilgningen.

Miljø/ressursforvaltning

Samarbeidet er konsentrert om miljø (klima, luftforurensning, miljøgifter, vannforvaltning og biodiversitet). Kapasitetsbygging er et tverrgående tema for det bilaterale miljøarbeidet. I 2005 ble det igangsatt 2 nye prosjekter, hvorav ett som fokuserer på erfaringsoverføring og utvikling av myndighetenes forurensningskontroll/inspeksjoner av sterkt forurensende industribedrifter. Det andre prosjektet jobber mot erfaringsoverføring og utvikling av en mer helhetlig beskyttelse av biodiversiteten i innsjøen Dong Ting Lake i Hunan-provinsen.

Det ble gjennomført en evaluering av fire avsluttede prosjekter innen vann- og luftovervåkning/anvendelse av rapporteringsdata. Evalueringen konkluderte med at prosjektene hadde resultert i kapasitetsoppbygging på kinesiske side. En planlagt gjennomgang av ti års miljøbistand ventes å være klar i løpet av 2006. Total norsk støtte til miljøtiltak var på 16,8 mill. kroner, hvorav 14,6 mill. kroner over denne posten.

Hiv og aids

Norge kanaliserer 2 mill. kroner årlig gjennom Dfid til kapasitetsbygging innen hiv/aids bekjempelse gjennom kurs og seminarer. Generell kunnskap om sykdommen i Kina har økt betraktelig siden SARS-epidemien 2003, som førte til at kinesiske helsemyndigheter ble mer åpne om smittsomme sykdommer. Støtten til hiv/aids over denne posten var på 3,5 mill. kroner.

Pakistan

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Pakistan i perioden 2000-2004 har gjennomsnittlig vært på 4,1 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks har de hatt en fremgang, på 6,5 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Pakistan har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 130 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 101 i 2003. Den økonomiske veksten har hittil ikke innfridd forventningene til redusert arbeidsledighet og fattigdom. Økningen i nasjonalbudsjettet til sosiale formål som utdanning og helse har vært liten. Gjenoppbyggings- og rehabiliteringsfasen etter jordskjelvet 8. oktober 2005 fortsetter, men også her er det tegn til at målene ikke vil bli nådd.

Det skal holdes valg av ny nasjonalforsamling og provinsforsamling mot slutten av 2006/begynnelsen av 2007. Sannsynligheten er stor for at president Musharraf blir gjenvalgt. Det er lite trolig at landets militære krefter uten videre vil gi slipp på dagens betydelige innflytelse. Menneskrettighetssituasjonen er fortsatt bekymringsfull på en rekke områder. Et positivt tegn angående kvinners situasjon er arbeidet med å oppheve/endre deler av kvinnediskriminerende lover som Hudood Ordinance.

Mål

Hovedområdene for det langsiktige utviklingssamarbeidet er grunnutdanning og godt styresett med vekt på menneskerettigheter og demokratiutvikling. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Utdanning:

• bidra til å nå nasjonale mål om tilgang på grunnutdanning for alle, samt økt kvalitet i skolen.

Styresett og menneskerettigheter:

• bidra til myndighetenes arbeid med å styrke kvinners stilling og integrering av kjønnsperspektiv i planlegging, forvaltning og politiske prosesser,

• bidra til kapasitets- og kompetansebygging av lokale organer og øke lokalsamfunnets engasjement i utviklingsprosessen,

• bidra til å styrke respekten for menneskerettigheter i samarbeid med offentlige institusjoner og aktører i det sivile samfunnet.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 532,5 mill. kroner, hvorav 54 mill. kroner over regionbevilgningen og 466,5 mill. kroner over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Utdanning

Gjennom utdanningsprogrammet i den nordvestlige grenseprovinsen ble bygging og oppstart av 300 ressurssentre for etterutdanning og kursing av lærere støttet. Disse sentrene styrker også lokalt styresett. I stammeområdene bidro Norge til etablering av 350 lokalsamfunnsskoler. Elevtilstrømmingen fortsetter å øke. Andelen jenter har økt til 44 pst. Også rekrutteringen av kvinnelige lærere har en meget positiv utvikling; nå med et flertall av de nyansatte lærere som kvinner, rekruttert fra de samme lokalsamfunnene. I Punjab ble ytterligere 552 850 skolebarn innskrevet i grunnskolen, og innskrivingsprosenten er gått opp fra 53 pst i 2003 til over 80 pst. i november 2005. Myndighetene har kopiert suksessen i det norskfinansierte prosjektet i de øvrige distriktene i Punjab-provinsen. Total norsk støtte til utdanning var på 30,6 mill. kroner, hvorav 29,5 mill. kroner over denne posten.

Styresett og menneskerettigheter

Programmet for politisk opplæring av kvinner etablerte egne kontorer i hver av de 4 provinsene. Kjønnssensitiv budsjettering ble testet i to pilotdistrikter for å identifisere aktuelle behov før implementeringen starter i full skala. Likestilling gjennom bruk av voldgiftsdomstol og rådgiving styrket utviklingen av likestillingsperspektivet innen lokalt styresett ved at det styrket tilgangen til rettsapparatet. Det er registrert over 20.000 lokalsamfunnskomiteer i programmet for styrking av lokaldemokrati. Frivillige organisasjoner har fortsatt sitt arbeid for å styrke lokale organisasjoner og mobilisere lokalsamfunnets deltagelse i politiske prosesser samt fremme deres rettigheter, særlig kvinner og barns rettigheter. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 15,4, over denne posten.

Sri Lanka

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Sri Lanka i perioden 2000-2004 har hatt et årlig gjennomsnitt på 3,8 pst pr år, mens veksten for 2005 var på 5,3 pst. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de hatt fremgang, på 4,6 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Sri Lanka har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 32 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 14 i 2003, som er den laveste blant alle samarbeidslandene.

Norge har i flere år vært tilrettelegger for fredsprosessen mellom regjeringen i Sri Lanka og De tamilske tigrene (LTTE). Våpenhvileavtalen mellom partene har vart siden februar 2002, etter en periode på nesten tjue års krigføring. Tidligere statsminister Mahinda Rajapakse fra Sri Lanka Freedom Party (SLFP) ble 17. november 2005 valgt til ny President. For første gang på tre år møttes partene på høyt nivå i februar 2006 for å diskutere en bedret implementering av våpenhvileavtalen. Senere forsøk på å få partene til forhandlingsbordet har ikke ført fram, og landet preges igjen av svært alvorlige voldsepisoder.

Tsunamikatastrofen i desember 2004 resulterte i en lavere økonomisk vekst enn hva som ellers kunne forventes.

Mål

Utviklingssamarbeidet med Sri Lanka skal bidra til å fremme varig og stabil fred, og skal støtte opp om Norges rolle som tilrettelegger i fredsprosessen. Det langsiktige utviklingssamarbeidet er konsentrert om fredsbygging og økonomisk utvikling, og støtten kanaliseres både direkte til myndighetene og gjennom samarbeid med sivilt samfunn og multilaterale organisasjoner. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Fredsbygging:

• fremme fredsprosessen,

• fremme fredsbygging, inkludert demokrati og menneskerettigheter, herunder kvinners rettigheter, interesser og deltakelse,

• bidra til å redusere konfliktrelatert fattigdom og en balansert utvikling mellom nordøst og sør.

Økonomisk utvikling

• støtte opp under nasjonale mål om økonomisk utvikling gjennom støtte til tiltak for næringsutvikling innen maritim sektor og energi,

• fremme næringsutvikling i fattige regioner for å skape sysselsetting, sikre økonomisk vekst og økt stabilitet.

Rapport

Samlet norsk støtte var på 425 mill. kroner, hvorav 55 mill. kroner over regionbevilgningen, 167,5 mill. kroner over kap. 162, Overgangsbistand (gap) og 86 mill. over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Beløpet på 167,5 mill. kroner fra gap bevilgningen var til tiltak etter tsunamien i desember 2004.

Fredsbygging

Norge har bidratt til å fremme økt forståelse blant etniske grupper for fredelig sameksistens og forsoning gjennom støtte til bevisstgjøring, mobilisering av befolkningsgrupper og journalistutdanning. Som følge av den vedvarende våpenhvilen var det mulig å igangsette rehabiliteringstiltak og gjenoppbygging i de konfliktrammede områdene i nord og øst i samarbeid med andre bistandsgivere. Det er gitt støtte til å rydde et område på ca. 554 300 m2 for miner. Dette har muliggjort tilbakeflytting av internflyktninger og sees på som viktig for å styrke i fredsprosessen. Som ledd i å øke forståelsen mellom de ulike, etniske gruppene, finansierte Norge flerkulturelle konserter i Colombo og Kandy. Både musikken og musikerne representerte de ulike, etniske gruppene i landet. I det konfliktrammede området i Batticaloa, øst i Sri Lanka, ble det bygget 55 km vei. Dette gjorde bedre transport bl.a. av landbruksprodukter mulig. Et norskstøttet prosjekt bidro til at 18 innsjøer og syv kanaler ble rehabilitert i Jaffna i nord. Dette har bl.a. bidratt til å sikre drikkevannet i området. Total norsk støtte til fredsbygging inkl. styresett og menneskerettigheter og vei var på 68 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner over denne posten.

Økonomisk utvikling

Det ble fokusert på etablering av arbeidsplasser, fremme av miljøvennlig produksjon, standardisering i industrien og utvikling av handelskamre og interesseorganisasjoner. Nettverksprogrammet for fremme av samarbeid mellom norske og srilankiske bedrifter har ført til identifisering av nye investeringsområder og økt kontaktvirksomhet. Blant annet ble det inngått seks avtaler mellom norske og srilankiske bedrifter, noe som ansees som et godt resultat. Det ble gitt støtte til å styrke yrkesopplæringen i landet, med vekt på distriktene Moneragala, Hambantota og Badulla. I 2005 ble det holdt 91 kurs med til sammen 2018 deltakere, hvorav 33 pst. var kvinner. Norge ga også støtte til bla. National Cleaner Production Centre som ga gitt opplæring til 859 deltakere fra fabrikker, lokale myndigheter, universiteter, skoler og regionale handelskamre i å fremme miljøvennlige produksjonsteknikker i industrien. Norge støttet et prosjekt som har bidratt til at kvinner fra både tamilske, singalesiske og muslimske samfunn ble organisert i grupper og 2300 kvinner ble gitt små lån til å starte eget inntektsgivende arbeid. I tillegg har 500 kvinner blitt tospråklige gjennom språkopplæring.

Norsk støtte til økonomisk utviking og handel var på 130,3 mill. kroner, hvorav 12,1 mill. kroner over denne posten. I tillegg gikk 1,4 mill. kroner til miljøsektoren over denne posten.

Vietnam

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Vietnam i perioden 2000-2004 har vært høy, med et årlig gjennomsnitt på 7,2 pst. pr år og var i 2005 på 8,4 pst. Ser vi på UNDPs HDI indeks, har de der også hatt fremgang, på 8,7 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Vietnam har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 53 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 23 i 2003.

Vietnams regjering viderefører reformpolitikken, med fokus på økonomisk liberalisering og sosial stabilitet gjennom konsensusbygging og gradvise reformer. Menneskerettighetssituasjonen er under forbedring selv om situasjonen fortsatt er vanskelig. Landet har alvorlige problemer med korrupsjon, men myndighetene viser et økende engasjement med hensyn til å bekjempe dette. Vietnam kan vise til en imponerende nedgang i antallet fattige det siste tiåret, men fortsatt lever over 20 millioner mennesker under fattigdomsgrensen. Fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst utgjør kjernen i Vietnams reformpolitikk.

Mål

Norges engasjement har som formål å bistå Vietnam i landets arbeid for fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst. Dette vil bli gjort gjennom støtte til utdanning, næringsutvikling, samt godt styresett. Miljø er et gjennomgående hensyn spesielt innen energi, mens kvinner/likestilling er et gjennomgående hensyn innen godt styresett og utdanning. Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Styresett og menneskerettigheter

• bedre befolkningens tilgang til offentlige tjenester og styrke deres kunnskap om egne rettigheter,

• støtte myndighetenes planer for reformer i offentlig administrasjon og finansforvaltning, med fokus på økt åpenhet og lettere tilgang til offentlige tjenester.

Utdanning

• lik tilgang til og bedre kvalitet på utdanningen, med spesiell vekt på rettighetene til vanskeligstilte barn, herunder etniske minoriteter,

• styrke offentlig grunnutdanning gjennom støtte til sektorprogrammet for grunnutdanning.

Næringsutvikling

• en bred og bærekraftig økonomisk vekst gjennom støtte til næringsutvikling med særlig vekt på fiskeri og energi.

I tillegg vil Norge støtte et program for å hindre utbredelse av hiv/aids i Vietnam.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 99,5 mill. kroner hvorav 45 mill. kroner over regionbevilgningen.

Styresett og menneskerettigheter

Norge har sammen med flere andre givere støttet reformene i offentlig finansforvaltning gjennom et fond for faglig bistand til Finansdepartementet, som har støttet reform av skatteadministrasjonen, herunder en prøveordning med innføring av selvangivelse. Norge støtter sammen med andre givere også forvaltningsreformene i Vietnam gjennom UNDP. Fokus var på fortsatt desentralisering og informasjonsarbeid. Innovative reformprosjekter på provinsnivå ble støttet, og det er lagt til rette for replikering via en sentral informasjonsbørs. Norge støttet også utvikling av en lovreformstrategi for Vietnam og kapasitetsutvikling i justissektoren både på sentralt og lokalt plan. Total norsk bistand til styresett og menneskerettigheter var på 9,9 mill. kroner, hvorav 5,5 mill. kroner over denne posten.

Utdanning

Utdanningsprosjektet «Primary Education for Disadvantaged Children» har etter en forsinket oppstart hatt god fremgang. En FSQL-undersøkelse (Fundamental School Quality Level – en nasjonal skolestandard) ble gjennomført i 2005, og brukes blant annet til planlegging av tiltak for kvalitetsheving på den enkelte skole. Provinsene har startet arbeidet med lokalsamfunnenes deltakelse i skolehverdagen. Prosjektet står fortsatt overfor store utfordringer, blant annet med informasjonsdeling og kommunikasjon på provins-, distrikts- og skolenivå. I prosjektet for etniske minoriteter i Dien Bien provinsen ble fire boardingskoler og fire satellittskoler ferdigstilt med norske midler. Prosjektet har også gjennom kjøkkenhager bidratt til en bedre ernæring for elevene. Det har vært satset på kompetanseheving av lærere gjennom opplæring i moderne undervisningsmetoder. Her har 155 lærere fått opplæring, og observasjoner viser at lærerne har tatt metodene i bruk. I Quang Nam provinsen er 12 skoler blitt bygget og innredet med norsk støtte. Total norsk støtte til utdanning var på 13,5 mill. kroner, hvorav 11,7 mill. kroner over denne posten.

Næringsutvikling og energi

Den nye fiskeriloven som Vietnam har utarbeidet med assistanse fra bla. Fiskeridepartementet i Oslo, trådte i kraft i 2004. I 2005 startet fase 2 med vekt på utarbeidelse av forskrifter og implementering av loven. Kapasitetsbyggingsprosjektet ved Forskningsinstituttet for akvakultur, som gjennomføres i samarbeid med SINTEF, ble evaluert med alt overveiende positive vurderinger. Fiskeriuniversitetet i Nha Trang har hatt en meget positiv utvikling med et faglig nært og godt samarbeid med norske fiskerifaglige miljøer. Electricity Vietnam (EVN) har med faglig bistand fra NVE og Sweco Grøner gjennomført en landsomfattende studie av miljømessige og sosiale virkninger av alternativ bruk av vannressurser, som gir et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag for Vietnams vannkraftplanlegging. I arbeidet er folkelig deltakelse tidlig i planprosessen innført som metode. Petrovietnam har i et institusjonssamarbeid med norske kompetansemiljøer etablert og gjort operativ en database for kartlegging og vurdering av olje- og gassressurser og et ledelsessystem for helse, miljø og sikkerhet. Total norsk støtte til fisk, energi og miljø var på 33 mill. kroner, hvorav 20,5 mill. kroner over denne posten.

Øst-Timor

Situasjonsbeskrivelse

BNP pr. innbygger er i flg. HD indeks USD 370 pr. innbygger og landet har det siste året hatt en økonomisk vekst på 2,5 pst. i følge IMF, men den økonomiske veksten har ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Forventet levealder er 56 år, og analfabetisme blant voksne er på 60%. Statsfinansene er betydelig forbedret som følge av økende oljeinntekter, Øst-Timor regnes er Asias fattigste land med 40 pst. av befolkningen under fattigdomsgrensen. Øst-Timor har hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 172 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 80 i 2003.

Øst-Timor har tatt store skritt i retning av å bygge opp demokratiske institusjoner, vedta lovverk og bygge opp statsadministrasjonen siden uavhengigheten i 2002. Den politiske situasjonen i Øst Timor er imidlertid svært skjør, og i april 2006 brøt det ut uroligheter med bakgrunn i streik og påstander om diskriminering innen hæren. Urolighetene forårsaket gatekamper i Dili, omfattende menneskeflukt fra byen, unntakstilstand og militær assistanse fra Australia, Malaysia og New Zealand. Statsminister Alkatiri måtte gå av og Nobelprisvinner og utenriksminister Ramos Horta ble ny statsminister. Situasjonen er i dag rolig, men usikker. Øst-Timor har fortsatt begrenset kapasitet innen styresett og administrasjon. Faglig bistand i årene framover er derfor nødvendig for å videreutvikle et godt styresett og en velfungerende administrasjon. Parlamentsvalget som skal finne sted tidlig 2007 vil bli en prøve for det ferske øst-timoresiske demokratiet.

Mål

Formålet med samarbeidet er å bistå myndighetene i deres arbeid for fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. Kompetansebygging forblir en av Øst-Timors største utfordringer de nærmeste årene og den norske støtten vil fokusere på sektorer hvor Øst-Timor har behov for assistanse, og hvor Norge samtidig har særlig erfaring og kompetanse. Dette omfatter godt styresett, inkludert kvinners rettigheter og likestilling, energi og naturressursforvaltning i tillegg til budsjettstøtte.

Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til å:

Styresett

• å fremme demokratisk utvikling og godt styresett,

• å bedre makroøkonomisk stabilitet, finansplanlegging og bedret budsjettstyring.

Budsjettstøtte

• fattigdomsbekjempelse gjennom bedret offentlig forvaltning og økt tjenesteyting.

Energi og naturressursforvaltning

• kapasitets- og kompetansebygging innen forvaltning av vannkraft- og olje/gassressurser,

• bærekraftig forvaltning av petroleumsinntektene,

• beredskap for ivaretakelse av miljø og sikkerhet innen energiforvaltning.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte til Øst-Timor var på 58,5 mill. kroner hvorav 48,4 mill. kroner over regionbevilgningen.

Styresett

Norges støtte til justissektoren ble avsluttet i 2005. En evaluering av første fase viser at målsetting og forventninger var for ambisiøse. Likevel er det oppnådd en styrking av justissektoren ved at den politiske ledelsen i justisdepartementet, presidenten i ankedomstolen og riksadvokaten har tatt fullt eierskap over reformer gjennom det nyopprettede koordineringsorganet «Council of Coordination.» Den norske støtten til parlamentet ble videreført og en foreløpig vurdering av parlamentet viser at det spiller en beskjeden rolle, men likevel med en stadig større selvsikkerhet når det gjelder å utforme lover og ikke minst debattere statsbudsjettet og overvåke regjeringens arbeid. Total norsk støtte til styresett var på 3 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner over denne posten.

Budsjettstøtte

Flergiverfondet «Transitional Support Program» ble avsluttet og en gjennomgang av støtten konkluderte med at programmet har bidratt til stabilisering og fredsbygging i landet i tiden etter selvstendigheten. Programmet har også styrket myndighetenes kapasitet til å forvalte statsinntekter og har medført et stadig sterkere eierskap og involvering i programmet. Budsjettstøtten utgjorde 14,7 mill. kroner. Beløpet gikk over denne posten.

Energi og naturressursforvaltning

Norsk støtte til bærekraftig forvaltning av naturressurser ble videreført gjennom samarbeidsavtaler mellom Øst-Timor og norske institusjoner innen olje/gass og vannkraft. Innen vannkraft fortsatte arbeidet med å vurdere kartlegging av alternative energikilder konsentrert om tre vannkraftprosjekter. Ett av prosjektene, småkraftverket Gariuai ble påbegynt. Arbeidet med forundersøkelsen for det mellomstore kraftverket Iralalaru nærmet seg slutten ved årets utgang. Støtten til installering av strømmålere i hovedstaden fortsatte og ga økte inntekter i statskassen. Støtten gjennom institusjonssamarbeidet ble benyttet til seismiske undersøkelser på Øst-Timors egen kontinentalsokkel, samt promovering av sokkelen overfor internasjonale oljeselskaper. Arbeidet med å utvikle og gjennomføre en opplæringsplan for medarbeidere i det timorske oljedirektoratet foregikk gjennom hele året. I juli ble loven om oljefondet etter norsk modell godkjent av parlamentet. Norge mottok forespørsler fra Øst-Timor om rådgivere innen letevirksomhet, lisensforhandlinger, petroleumsskattlegging, inntektsinvesteringer og overvåking av petroleumsfondets bruk.

Total norsk støtte til energi var på 30,6 mill. kroner. Hele beløpet gikk over denne posten.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 677,6 mill kroner. Det legges opp til følgende indikative tall for fordelingen av bevilgningen: hovedsamarbeidsland 107,5 mill kroner, Afghanistan 170 mill kroner, Indonesia 16 mill kroner, Kina 5 mill kroner, Pakistan 55 mill kroner, Sri Lanka 55 mill kroner, Vietnam 55 mill kroner, Øst-Timor 55 mill kroner og regionale tiltak, andre land i regionen, og oppfølging av Tusenårsmål 4-initiativet 159,1 mill kroner.

Det palestinske området

Utviklingen i den humanitære situasjonen i Det palestinske området, særlig Gaza, er svært bekymringsfull. Israelske militæraksjoner i Gaza i løpet av sommeren 2006 har i tillegg til tap av et stort antall sivile liv ført til store materielle ødeleggelser på infrastruktur, forsyninger og bygningsmasse, herunder virksomheter knyttet til institusjonsbygging som giversamfunnet har bidratt til å bygge opp. Norge har i løpet av sommeren 2006 gitt tilsagn om 150 mill. kroner i ekstraordinær humanitær bistand som direkte svar på den tiltagende krise i Det palestinske området.

Den palestinske regjeringens finansielle situasjon er kritisk bl.a. som følge av et betydelig gjeldsetterslep, israelsk tilbakeholdelse av palestinske inntekter fra innkrevde skatter og avgifter, og manglende muligheter til å oppta nye lån. Det israelske stengningsregimet har svært negative konsekvenser for palestinsk økonomisk aktivitet. Det er Norges målsetting å videreføre vårt bilaterale bistandsprogram i Det palestinske området mest mulig uendret. Den palestinske selvstyreregjeringen har hittil ikke oppfylt kravene fra Kvartetten, noe som vanskeliggjør et direkte utviklingssamarbeid. Norge har i noen tilfeller kanalisert bistand direkte til lokale leverandører eller gjennom den palestinske presidentens kontor.

Mål

I lys av den nye politiske situasjonen som er oppstått vil norsk målsetting for bistandsinnsatsen på kort og mellomlang sikt være å:

• forhindre et sammenbrudd i palestinske statsinstitusjoner som kan undergrave mulighetene for utviklingen av en bærekraftig palestinsk statsdannelse som ledd i en varig tostatsløsning,

• bidra til å dekke den palestinske befolkningens basisbehov gjennom innsats innen bl.a. utdannings-, energi-, og helsesektoren.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte var på 476,7 mill. kroner, hvorav 136,2, mill. kroner over Regionbevilgningen, 70 mill. kroner over kap. 162, Overgangsbistand (gap) ,139,6 mill. kroner over kap.163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter og 79,9 mill. kroner over kap. 164, Fred, forsoning og demokrati.

I tillegg ble det gitt 100 mill. kroner over kap. 170.75, FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Utdanning

Med en befolkningsvekst på 3.2 pst. i 2005 er en av hovedutfordringene å skaffe nok plass til nye elever. Utdanningsdepartementet har sammen med andre aktører i stor grad klart å opprettholde tilbudet om utdanning for alle. Den norske innsatsen i 2005 bidro til ferdigstilling av 4 nye skoler, inkludert 79 klasserom, og rehabilitering av 4 skoler. I tillegg ble nytt utdanningsdepartement i Gaza ferdigstilt. Arbeidet med bygging av norskfinansiert yrkesskole ble utvidet til å inkludere to yrkesfaglige retninger for jenter. I forbindelse med den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza utvidet Norge høsten 2005 avtalen med utdanningsdepartementet for rehabilitering og vedlikehold av ytterligere 18 skoler. Total norsk støtte til utdanning i 2005 var på 43,4 mill. kroner, hvorav 33,5 mill. kroner over denne posten.

Energi

Energisektoren kan generelt vise til relativt god måloppnåelse i forhold til å sikre en stabil energiforsyning til akseptabel pris. I forbindelse med tilbaketrekking fra Gaza fikk palestinske energimyndigheter overført ansvaret for strømdistribusjonsutstyret fra Israel. Ødeleggelser på elektrisitetsnettet pga. israelske militære aksjoner og israelsk stengningsregime gjør at framdriften i arbeidet har blitt noe forsinket. Norsk finansiering bidro til at reparasjoner på el-forsyningsnettet i 16 kommuner ble ferdigstilt. Videre gjennomgikk 25 landsbyer rehabilitering på linjenettet for å redusere strømtapet. Det norskstøttede arbeidet med å øke innbetalingsraten for strøm kom i gang gjennom systemstudier og anbudsutlysninger. Norge var ledende giver på sektoren i forhold til strømdistribusjon. Total norsk støtte til energisektoren var på 17,5 mill. kroner. Hele beløpet gikk over denne posten.

Styresett

I 2004 vedtok PA en ambisiøs reformplan som besto av sju hovedområder: finansforvaltning, markedsøkonomi, rettsvesen, offentlig forvaltning, lokalt styre, sikkerhetsreform og valg. Norsk støtte har bidratt til at reformsekretariatet (RCSU) ved statsministerens kontor har vært en pådriver i reformarbeidet. Den uavhengige nasjonale valgkommisjonen er etablert som en sterk og troverdig institusjon. Den nye valgloven har sikret større deltakelse av kvinner, både lokalt og nasjonalt. Norge støttet gjennomføring av presidentvalg og tre runder med lokalvalg i 2005. Viktige reformer innen finansforvaltning er gjennomført, men PA har slitt med manglende budsjettstyring. Reformarbeidet innenfor justissektoren har gått tregt. Sivilt samfunnsorgansisasjoner har derfor vært en viktig pådriver for opplysning og åpenhet rundt korrupsjon. Totalt norsk støtte til styresett var på 151,7 mill. kroner, hvorav 28,1 mill. kroner over denne posten.

Budsjettstøtte

Formålet med støtten har vært å opprettholde viktige offentlige tjenester og hindre økonomisk sammenbrudd for PA. Støtten har vært kanalisert gjennom Verdensbankens budsjettstøttefond som også inneholder krav til budsjettdisiplin og reformer i den offentlig finansadministrasjonen. Ved årsslutt hadde PA et budsjettunderskudd på USD 800 mill. Det norske bidraget til fondet i 2005 var på 100 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner over denne posten.

Helse, kultur og sysselsetting

Samarbeidet på helsesektoren ble avsluttet i 2005. Støtten til kultursamarbeidet fortsatte i begrenset omfang over Regionbevilgningen. Det legges opp til at kulturstøtten på sikt dekkes av kulturmidler med fokus på institusjonsbygging. Støtten til sysselsettingstiltak har dekket ca 30 000 arbeidsdager i Nord-Gaza. I forbindelse med Gaza-tilbaketrekkingen og viktigheten av å skape sosial og økonomisk framgang i området inngikk Norge mot slutten av året en avtale med UNRWA om sysselsettingstiltak for 7,9 mill. kroner.

Total norsk støtte til helse, kultur og sysselsetting var på 74,8 mill. kroner, hvorav 10,1 mill. kroner over denne posten.

Arbeid med kvinner/likestilling

For å bidra til integrering av kvinnehensyn i politiske prosesser og samfunnsliv har Norge støttet informasjons- og lobbyarbeid til en paraplyorganisasjon for palestinske kvinneorganisasjoner. Støtten bidro også til kompetansebygging gjennom opplæringen av kvinnelige organisasjonsmedlemmer. Satsingen på å styrke det videregående skoletilbudet i lokalmiljøet har bidratt til at flere jenter tar videregående utdanning. Total norsk støtte til tiltak hvor kvinner og likestilling var et hovedmål var på 0,8 mill. kroner.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 170,5 mill kroner.

Regionalt samarbeid og samarbeid med land i Sør-Amerika

Latin-Amerika har miljøutfordringer med store økonomiske og sosiale konsekvenser. Regionen har et usedvanlig rikt biologisk mangfold, og tap av dette mangfoldet er ett av hovedproblemene innen miljøsektoren. Store områder ødelegges av uforsvarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift. Avskoging og erosjon gir alvorlige problemer. Forurensning av jord, luft og vann rammer de fattigste hardt. Naturkatastrofer er et årvisst fenomen. Den norske innsatsen innen bærekraftig bruk av naturressurser er organisert som et helhetlig program med strategiske partnere i Mellom-Amerika, og med tiltak som støtter opp om nasjonale, regionale og internasjonale målsettinger og forpliktelser for bærekraftig naturressursforvaltning.

En annen sentral problemstilling er knyttet til generelt svake demokratiske tradisjoner og utfordringer innen styresett og beskyttelse av menneskerettigheter. Utvinning av store naturressurser har bare i liten grad ført til økt levestandard for storparten av befolkningen. Det forstås som viktig å bidra til bekjempelse av korrupsjon og en forvaltning av resursene som kommer hele befolkningen til gode. Vi vil således støtte tiltak for å styrke demokratisk praksis, styresett og menneskerettigheter i regionen. I Sør-Amerika vil denne støtten rettes spesielt mot oppbygging og styrking av nasjonale institusjoner i forvaltning av naturressurser, basert på norske erfaringer der de er relevante og med fokus på god ressursforvaltning, åpenhet, anti-korrupsjon og miljø. Det vil bli gitt støtte til oppbygging av miljøbevegelse og organisasjoner for urfolks rettigheter. Norge vil også støtte opp om demokratiske institusjoner blant partene i arbeidslivet og i det sivile samfunn for øvrig.

Mål

Bevilgningen skal i 2007 brukes til å bidra til:

Naturressursforvaltning

• miljømessig og sosial bærekraftig bruk og forvaltning av naturressursene, herunder forebygging av naturkatastrofer.

Styresett og menneskerettigheter

• å fremme demokratiske verdier og praksis i regionen, herunder menneskerettighetene, samt å styrke institusjons- og kompetansebygging på statlig og sivilt plan.

Norge vil også støtte regionale tiltak for forebygging av hiv/aids. En vurdering av kanal vil bli foretatt i løpet av 2006, i sluttfasen av pågående programstøtte til Den panamerikanske helseorganisasjonen (PAHO).

Rapport 2005

Samlet norsk støtte til det regionalt samarbeidet i 2005 var på 50,3 mill. kroner.

Naturressursforvaltning

Gjennom støtte til forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE og stipender til studenter på jordbruksuniversitetet EARTH, har Norge bidratt til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser. Norge har bidratt til en styrking av institusjoner i regionen i klassifisering, katalogisering og vern av biologisk mangfold gjennom samarbeidet med Det nasjonale biodiversitetsinstituttet i Costa Rica. Forvaltningen av tre særlig sårbare og viktige økosystemer i grenseområder i regionen er styrket gjennom programstøtte til det mellomamerikanske regionkontoret til The World Conservation Union. Samarbeidet med regionens senter for forebygging av naturkatastrofer har bl.a. bidratt til å øke kunnskapen om og forebyggingen av jordras i regionen. Total støtte til naturressursforvaltning dvs. landbruk og miljø regionalt over denne posten var på 30,2 mill. kroner.

Styresett og menneskerettigheter

Norsk støtte gjennom Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) bidro til utviklingen av sterkere og mer permanente partiorganisasjoner, og til en åpnere og mer konstruktiv dialog mellom politiske partier i Mellom-Amerika. Samarbeidet med Det interamerikanske instituttett for menneskerettigheter IIDH bidro bl.a. til en styrking av det regionale ombudsmannsnettverket, samt kapasitetsbygging av statsfunksjonærer innen det interamerikanske menneskerettighetssystemet. Midler gikk også til et samarbeid med menneskerettighetsombudet i Honduras. Total støtte til styresett og menneskerettigheter regionalt over denne posten var på 4,3 mill. kroner,

Hiv/aids

Gjennom støtte til PAHO har Norge bidratt til å styrke nasjonal helsepolitikk og -forvaltning i regionen. Forebygging av HIV/AIDS er også økt, særlig blant unge mennesker i Mellom-Amerika og Karibia. Total støtte til helse regionalt over denne posten var på 8,8 mill. kroner.

Guatemala

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Guatemala i perioden 2000-2004 har vært svak, med et årlig gjennomsnitt på 2,3 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de hatt fremgang, på 7,7 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Kun Haiti rangerer imidlertid lavere blant landene i Latin-Amerika på HDI indeksen. Guatemala har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 82 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 45 i 2003.

Av befolkningen lever 21,9% for under USD 1 pr dag, og for urbefolkningen på landsbygda er dette tallet 38%. Med en befolkningsvekst på 3,1%, er utsiktene for fattigdomsbekjempelse dårlige, og Guatemala vil ha store problemer med å nå tusenårsmålet om å halvere fattigdommen innen 2015.

Den politiske situasjonen i landet er preget av en svak stat og en regjering med liten støtte i Kongressen og et ustabilt politisk miljø. Guatemala har en av de skjeveste inntekstfordelingene i verden, og en stor andel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Organisert kriminalitet og vold med tilhørende nasjonale sikkerhetsproblemer preger i stor grad befolkningens hverdag, og påvirker sterkt den politiske dagsordenen og den økonomiske utviklingen. Korrupsjon er et utbredt problem i både offentlig og privat sfære.

Mål

Det norske samarbeidet har som mål å bidra til gjennomføringen av fredsavtaleverket fra 1996 med vekt på fremme av godt styresett og sikring av menneskerettigheter Den norske støtten kanaliseres hovedsakelig gjennom FN-systemet, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og lokale frivillige organisasjoner.

Bevilgningen skal i 2007 brukes til:

Styresett og menneskerettigheter

Bidra til gjennomføring av fredsavtalenes mål, med vekt på styresett og menneskerettigheter.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte i 2005 til Guatemala var på 135 mill. kroner, hvorav 62,3 mill. kroner over regionbevilgningen og 37 mill. kroner over kap. 163, Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Styresett og menneskerettigheter

Norge bidro til institusjonalisering og nasjonal forankring av fredsavtaleverket bl.a. gjennom støtte til opprettelse av et nasjonalt jordregister og gjennom støtte til tiltak for nasjonale forsoningsprosesser. Støtte gjennom UNDP og OAS bidro til en styrking av demokratiske partier og mer permanente partiorganisasjoner, samt desentralisering av demokratiske systemer og mekanismer i fire av landets fylker. Økt tilgang for urfolk til rettsvesenet ble oppnådd gjennom støtten til Instituttet for fri rettshjelp, og samarbeidet med det nasjonale, sivile politiet har ført til viktige endringer i politiets arbeid i forhold til urfolk, barn og ungdom. Gjennomgang av støtten til menneskerettighetsombudet viste at den norske støtten til de lokale kontorene er verdifull. Funn fra evalueringen av modellen for tospråklig undervisning som benyttes i det norskstøttede UNICEF-programmet ble brukt til opplæring av rådgivere og lærere i nye metoder for klasseromsundervisning for nærmere 55000 barn i 625 skoler i 6 fylker. Programmet finansierte også utarbeidelsen av en læreplan. Med norsk støtte til frivillige organisasjoner har det lykkes å danne nettverk og debattfora for kontroll av bruken av offentlige midler og overvåking av den lovgivende prosess innen en rekke områder: sikkerhet og justis, skattespørsmål, forskning om aktuelle sosiale problemer, profesjonalisering og kvalitetsheving av landets skriftlige medier. Totalt norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 68,8 mill. kroner, hvorav 54,2 mill. kroner over denne posten.

Nicaragua

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske veksten i BNP i Nicaragua i perioden 2000-2004 har vært svak, med et årlig gjennomsnitt på 2,3 pst pr år. Ser vi på UNDPs HDI indeks så har de hatt fremgang, på 8,0 prosentpoeng i perioden 1990-2003. Nicaragua har også hatt en nedgang i barnedødelighet, fra 68 pr tusen barn under 5 år i 1990 til 38 i 2003.

Den politiske situasjonen i landet er preget av en regjering med liten støtte i Kongressen og en sterk politisering av statsmaktene. Til tross for dette har regjeringen gjennomført et vesentlig arbeid i kampen mot korrupsjon. Den har gradvis klart å snu den makroøkonomiske utviklingen, fått relativ kontroll over inflasjonen og fortsatt å øke andelen av offentlige midler til fattigdomsreduksjon. Noen umiddelbar effekt av dette når det gjelder fattigdomsutviklingen totalt sett, er det så langt vanskelig å dokumentere. Utfallet av presidentvalget i november 2006 anses å kunne ha stor betydning for landets videre utvikling.

Mål

Det norske utviklingssamarbeidet har som mål å bidra til å støtte godt styresett, fremme menneskerettighetene og bidra til bærekraftig bruk av naturressurser innenfor rammen av den nasjonale utviklingsplanen. Norge vil også videreføre budsjettstøtte med utgangspunkt i en løpende vurdering av den politiske og økonomiske utviklingen i landet samt styresettsituasjonen. Den norske støtten skal i 2007 kanaliseres i stor grad til statlig sektor (2/3).

Bevilgningen skal i 2007 bidra til:

Styresett og menneskerettigheter

• korrupsjonsbekjempelse og en effektiv og åpen forvaltning,

• demokratiutvikling og fremme av menneskerettigheter.

Naturressursforvaltning

• bærekraftig utvikling i rurale områder,

• styrking av den offentlige naturressursforvaltningen, inkl. forebygging av naturkatastrofer.

Budsjettstøtte

• støtte myndighetenes arbeid for en bærekraftig økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon slik disse er definert i den nasjonale utviklingsplanen (PRSP).

I tillegg vil Norge fortsette støtten til tiltak for fremme av seksuelle og reproduktive rettigheter med vekt på forebygging av HIV/AIDS.

Rapport 2005

Samlet norsk støtte til Nicaragua i 2005 var på 90,1 mill. kroner, hvorav 40,9 mill. kroner over regionbevilgningen.

Styresett og menneskerettigheter

Norsk støtte har bidratt til å styrke regjeringsadvokatens etterforskningskapasitet på korrupsjonsanklager, som er sentralt i regjeringens anti-korrupsjonsarbeid. Regjeringens sekretariat for utviklingssamarbeid er ledende i koordinerings- og harmoniseringsarbeidet mellom myndighetene og giverne, og har blitt betydelig styrket gjennom norsk støtte til sekretariatet. I samarbeid med en rekke givere, har Norge forlenget støtten til kapasitetsbygging i offentlige institusjoner innenfor temaet offentlige innkjøp. I henhold til sluttgjennomgangen av første fase, har støtten til utvikling av undersøkende journalistikk bidratt til å styrke journalistenes kapasitet til å sette et kritisk lys på korrupsjonen i landet og sette vanskelige saker på den offentlige dagsordenen. Norge har videreført støtten til innsats for kvinner og barn utsatt for vold, samt støttet utviklingen av Regjeringens nasjonale plan mot vold. Støtte til Menneskerettighetsombudet ble avsluttet i 2005 ut fra en samlet vurdering av institusjonens troverdighet. Total norsk støtte til styresett og menneskerettigheter var på 17,9 mill. kroner, hvorav 5,1 mill. kroner over denne posten.

Naturressursforvaltning

Norsk støtte gjennom lokale frivillige organisasjoner til bærekraftig jordbruk, inntektsgenerering og matvaresikkerhet på Atlanterhavskysten og nord i landet, gikk inn i en ny fase. Programmet kan dokumentere svært gode resultater. Faglig bistand til petroleums- og fiskerimyndighetene bidro til å styrke lokale myndigheter i deres arbeid for å ivareta nasjonale naturressurser. Total norsk støtte til denne sektoren var på 10,1 mill. kroner, hvorav 5,3 mill. kroner over denne posten.

Budsjettstøtte

Den makroøkonomiske utviklingen i landet ble betydelig forbedret i løpet av 2005, med en økning i produktiv sektor og en forbedring i finansforvaltningen. Videre fortsatte offentlige investeringer i fattigdomsreduserende tiltak å øke. Budsjettstøtteprosessen har dessuten vist seg å være svært viktig i harmoniserings- og tilpasningsarbeidet i landet. Total norsk budsjettstøtte var på 20 mill. kroner. Beløpet gikk over denne posten.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 261,5 mill kroner. Det legges opp til følgende indikative tall for fordelingen av bevilgningen: Guatemala 55 mill kroner, Nicaragua 55 mill kroner, regionale tiltak i Mellom-Amerika og samarbeid med andre land i regionen, spesielt Sør-Amerika 151,5 mill. kroner.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og arbeider på områdene mikrofinans og lokale utviklingsprogram. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår. Som følge av at flere av de største giverne, inkludert Norge, har redusert sine bidrag, vedtok styret å integrere fondet finansielt i UNDP, men det skal fortsatt være en selvstendig enhet.

Mål

UNCDF har som mål å utvikle pilotprosjekter innen mikrofinans og lokal kapasitetsbygging innen godt styresett.

Rapport 2005

En uavhengig evaluering konkluderte med at UNCDF er en effektiv organisasjon som har bidratt til betydelige resultater på områder som mikrofinans og lokalt styresett. UNCDFs ekspertise er meget etterspurt i de minst utviklede landene, ikke minst i Afrika. Mer enn 600 000 mennesker har fått tilgang til mikrofinansordninger gjennom UNCDF, hvorav 90 pst. er kvinner. UNCDF har også i rekke land arbeidet med lokalmyndigheter for å få til en bedre lokalforvaltning. På flere områder har en oppnådd mer enn 80 pst. av de planlagte resultatene Norge var i 2005 den nest største giver til kjernebudsjettet. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2005.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM)

Situasjonsbeskrivelse

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er et underliggende fond av UNDP. UNIFEM gir faglig og finansiell støtte til nyskapende program som fremmer kvinners menneskerettigheter, politisk deltakelse og økonomisk sikkerhet. Økonomisk utvikling, menneskerettigheter, vold og konflikt og hiv og aids er prioriterte områder og er vektlagt i den strategiske planen for perioden 2004-2007. UNIFEM har en spesielt viktig rolle som pådriver og katalysator for å fremme likestilling innen FN-systemet og i forhold til mottakerland. I forbindelse med reformprosessen i FN, er Norges holdning av strukturene for kvinner og likestilling i FN bør styrkes, både på landnivå og sentralt. Norge ønsker en økning av ressurser til dette arbeidet, økt status og samtidig en bedre samordning av innsatsen på landnivå. I den sammenheng er det ønskelig å øke støtten til UNIFEM.

42 pst. av UNIFEMs kjerneressurser går til lavinntektsland og 39 pst. går til de minst utviklede landene. Tilleggsmidlene til UNIFEM steg i 2005 med 52 pst. fra året før.

Mål

UNIFEMs mål er å fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner.

Rapport 2005

UNIFEM har utarbeidet en strategisk plan for perioden 2004-2007. Den strategiske planen er knyttet opp til tusenårsmålene og omfatter målområder som styrking av fattige kvinners økonomiske og politiske rettigheter, fremming av kvinne- og likestillingsperspektivet innenfor hiv og aids programmer, og bekjempelse av vold mot kvinner. UNIFEM bidro i 2005 med prosjektstøtte i 103 land, faglig/katalystisk støtte i 106 land og støtte til postkonfliktsituasjoner i 27 land.

Det ble lagt spesiell vekt på sikkerhet og kvinners engasjement i konflikt, fredsforhandlinger og gjenoppbygningsfaser, i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. UNIFEM samarbeidet med andre FN organisasjoner i prosjekter knyttet til dette i 13 land, for eksempel Afghanistan, Elfenbenskysten og Somalia. Nasjonale rammeverk for likestillingsarbeid var et prioritert område for UNIFEM i 2005. Fondet bidro til utvikling av nasjonale handlingsplaner for likestilling i syv land, og de drev aktivt påvirkningsarbeid for utarbeidelse av nasjonale lover mot vold i hjemmet i minst seks land. Kjønnssensitivt budsjettarbeid er et viktig satsningsområde, og UNIFEM over de siste i fire årene bidratt med støtte til dette i over 30 land. Politisk deltakelse var også et viktig område, og fondet støttet ulike tiltak rettet mot kvinners politiske deltakelse i 23 land i 2005. Gjennom UNIFEMs Gender Justice Program i Liberia, bidro for eksempel UNIFEM sammen med landets kvinneministerium til å øke andelen registrerte kvinnelige velgere fra 21 pst. til 51 pst.

Norges bidrag til UNIFEMs kjernebudsjett i 2005 var 18 mill. kroner. Norge var i 2005 UNIFEMs tredje største giver og det norske bidraget omfattet 13 pst. av organisasjonens kjernebudsjett. Totalt norsk bidrag til UNIFEM i 2005 var på 30 mill. kroner. UNIFEM er underfinansiert i forhold til oppgavene. Regjeringen foreslår derfor å øke det norske bidraget betydelig.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 835 mill. kroner. I tråd med flerårig tilsagnsbrev vil støtten til UNDP økes til 770 mill. kroner. Støtten til UNCDF videreføres med 15 mill. kroner, og støtten til UNIFEM økes til 50 mill. kroner.

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Mål

Midlene kan brukes til å:

• støtte fredsbyggingstiltak gjennom FN-systemet, blant annet tiltak som kan bidra til å gjøre FNs nye fredsbyggingskommisjon til et effektivt organ,

• beskyttelse av barn, særlig mot vold og diskriminering, gjennom UNICEF.

Rapport 2005

I alt ble 18,5 mill. kroner benyttet til fredsbygging og menneskerettigheter i 2005. Det ble gitt støtte til UNICEFs program for beskyttelse av barn. UNICEF legger i sitt arbeid vekt på å stimulere til holdningsendringer og nasjonale reformer, samt kapasitetsbygging. Organisasjonen dokumenterer ulike former for misbruk av barn og gjør en særlig innsats for å styrke nasjonale lovverk for beskyttelse av barn mot vold, seksuelt misbruk, kjøp og salg av barn, de verste former for barnearbeid og misbruk i væpnet konflikt. Det ble også gitt støtte til integrering av menneskerettigheter i FNs utviklingsarbeid på landnivå. Dette tiltaket ble gjennomført i samarbeid mellom UNDP og FNs høykommisær for menneskerettigheter.

Godt styresett og institusjonsbygging

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for:

• styrking av forvaltningskapasitet, demokratisering, valg og justissektoren, gjennom UNDPs flergiverfond for godt styresett,

• å bistå utviklingslandene i arbeidet med bekjempelse av narkotika, korrupsjon, terrorisme og menneskehandel gjennom FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC),

• støtte ILOs arbeid for faglige rettigheter, sysselsetting og likestilling.

Rapport 2005

I alt ble 107,5 mill. kroner av posten benyttet til godt styresett i 2005. Hoveddelen på 61 mill. kroner gikk til UNDPs tematiske flergiverfond for godt styresett. Andre bidrag var 24 mill. kroner til anti-korrupsjonsarbeidet til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og 14 mill. kroner til ILOs arbeid for sosial dialog og trepartssamarbeid.

UNDPs flergiverfondet ble brukt til innovative tiltak i 90 land, hvorav 55 pst. av ressursene tilfalt minst utviklede land og Afrika. Utviklingen av rettsstaten og menneskerettigheter utgjør nå fondets viktigste innsatsområder, hvilket indikerer at UNDP i stadig større grad er etterspurt på sensitive områder der organisasjonen blir oppfattet som en nøytral partner. Fondet er også blitt brukt til en rekke innovative tiltak på områder som desentralisering og lokal forvaltning. Fondet har også støttet kapasitetsbygging i forhold til nasjonalforsamlinger, valgprosesser og valgsystemer. Oslo Governance Centre mottar også støtte fra dette fondet, og er nå blitt etablert som en global tenketank på styresettområdet. Det ble også for første gang utarbeidet en omfattende rapport om styresett i de minst utviklede landene. Gjennom fondet har en bl.a støttet tiltak for øke kvinners valgdetakelse i DR Kongo, reformer i justissektoren i en rekke post-konfliktland og bygget opp landenes kapasitet på å bekjempe korrupsjon.

Norge støttet anti-korrupsjonsarbeidet til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), bl.a. ved å styrke nasjonalt lovverk og bygge opp systemer for iverksettelse av den internasjonale konvensjonen mot korrupsjon. Videre støttet Norge UNODCs globale program mot produksjon, handel og misbruk av narkotika.

UNODC har i lengre tid hatt problemer med finansiering av kjerneoppgaver på grunn av at mange giverland øremerker sine midler så mye at det blir lite igjen til lønninger og drift av organisasjonen. UNODC har etter påtrykk fra givere satt i gang et arbeid med å formulere en overordnet strategi med prioriteringer for arbeidet, hvor budsjettet følger prioriteringene. Norge støtter dette arbeidet som er i tråd med vår politikk i andre multilaterale organisasjoner og ønsker at det skal bidra til at giverne går bort fra å øremerke sine bidrag til UNODC.

ILOs arbeid for sosial dialog og trepartssamarbeid omfatter både ILOs kontor og direkte deltakelse fra så vel arbeidsgiverne og arbeidstakerne i ILO. Virksomheten på landnivå har bare i varierende grad vært preget av genuint samarbeid. Etter at dette har vært påpekt fra norsk side, har nå ILO, med generaldirektør Juan Somavia i spissen, justert virksomheten på dette området, slik at aktivitetene samsvarer med intensjonen bak støtten; reelt samarbeid for å fremme sosial dialog og trepartssamarbeid.

Kvinner og likestilling

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• støtte UNICEFs arbeid med å sikre jenters utdanning,

• bidra til likestilling gjennom ILO.

Rapport 2005

I alt 435 mill. kroner ble kanalisert gjennom UNICEF for å fremme grunnutdanning med spesiell vekt på jenters utdanning.

I 2005 har UNICEF arbeidet med utdanning i 157 land. Av de samlede midlene gikk 40 pst. til de 25 landene som har spesielt store problemer i forhold til å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. UNICEF arbeider for å få flere barn, spesielt jenter, til å gå på skole og fullføre skolegangen og samtidig med å øke kvaliteten på utdanningen.

UNICEF distribuerte i 2005 komplett oppstartutstyr («skole i en boks«), foruten skolebøker og læremateriell for flere millioner skolebarn. UNICEF sto dessuten bak kurs og utdanning av flere hundre tusen lærere. Videre bidro fondet til installering av vann og toaletter ved skoler i vel 70 land. UNICEF har også i 2005 spilt en nøkkelrolle i humanitære katastrofer verden over med sine «tilbake til skolen»-kampanjer. Ved etablering av midlertidige læresteder og rehabilitering av ødelagte skoler i tsunami-rammede land bidro UNICEF til at 90 pst. av barna returnerte til skolen i løpet av en tre måneders periode.

UNICEFs innsats er også i stadig større grad knyttet til talsmannsarbeid og faglig bistand til myndigheter i forhold til mottakerlandenes nasjonale utdanningsplaner og sektorprogrammer. Dette arbeidet har i 2005 blitt trappet ytterligere opp. Som følge av dette vedtar stadig flere land nasjonale utdanningsplaner med klare mål om å øke antall jenter som går på skole. UNICEF har utviklet egne modeller for god utdanningspraksis, som for eksempel «barnevennlig skole»-modellen. Modellene brukes ikke bare av UNICEF, men overføres i stadig flere land til bruk i hele skolesystemet. UNICEF er talsmann for at utdanning må til dersom myndigheter skal nå andre sentrale målsettinger som bekjempelse av hiv og aids, barnearbeid og helsemål. Antallet barn uten skoletilbud var globalt beregnet til 115 millioner i 2001. I løpet av 2005 ser antallet ut til å ha falt til under 100 millioner. Det er rimelig å anta at UNICEF sammen med andre givere og egeninnsats fra utviklingslandene selv har bidratt til dette. UNICEF opptrer i stadig større grad i partnerskap med andre organisasjoner og viser nå større vilje til reform enn tidligere. Rapporteringene for 2005 har også vært bedre enn tidligere år, noe Norge har vært en pådriver for.

Miljø og bærekraftig utvikling

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak brukes til å:

• styrke miljøforvaltningen i fattige land gjennom rammeavtalen med UNEP,

• bedre levekårene for fattige i storbyer og slumstrøk, gjennom FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT) og Cities Alliance,

• støtte gjennomføringen av FNs konvensjon om biologisk mangfold og FNs konvensjon om bekjempelse av forørkning, bl.a. gjennom UNDP,

• støtte vann og sanitærtiltak bl.a. gjennom flergiverfond i UNICEF, UN-HABITAT og UNDP,

• støtte tiltak for en bærekraftig forvaltning av landbruk, skog- og fiskerisektoren, gjennom FAO,

• støtte den globale kjemikaliestrategien (SAICM) gjennom UNEP.

Rapport 2005

I 2005 ble det gitt støtte til miljø og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 142 mill. kroner. De største mottakerne var UN-HABITAT med 60 mill. kroner og UNEP med 38 mill. kroner. Arbeidet for å styrke den faglige og institusjonelle kapasiteten i miljøforvaltningen i utviklingslandene ble videreført. En evaluering av rammeavtalen med UNEP, gjennomført i 2005, viste at flere høyt prioriterte prosjekter har fungert godt og vært viktige for samarbeidslandene. Dette gjelder særlig normativt orienterte tiltak som å styrke den nasjonale kapasiteten innen kartlegging og analyser av miljøsituasjonen og arbeidet med å hjelpe utviklingslandene innen miljølovgivning og etterlevelse av internasjonale miljøforpliktelser. I 2005 ble det gitt støtte til flere prosjekter innenfor disse temaene. Prioritet ble også gitt til det regionale samarbeidet i Afrika, bla. gjennom støtte til NEPADs miljøhandlingsplan, til gjennomføringen av UNEPs plan for kapasitetsbygging og teknologisamarbeid og til kapasitetsbygging i det sivile samfunn. Til sammen er ca 38 mill. kroner blitt brukt til å støtte UNEPs arbeid på dette området. Dette inkluderer også støtte til UNEPs GRID-senter i Arendal for arbeid med Global Virtual University.

UNEP-evalueringen påpekte imidlertid at satsningen har manglet strategisk fokus, og at man støttet for mange prosjekter. Det ble også stilt spørsmål ved UNEPs evne til å rapportere om resultater av de tiltak som ble gjennomført. Det ble forhandlet fram en ny rammeavtale med UNEP, gjeldende fra 1.1.2006, der det ble tatt hensyn til evalueringens viktigste anbefalinger. Man har i den nye avtalen gått fra en prosjektavtale, til en overordnet programsamarbeidsavtale, etter mønster av tilsvarende rammeavtaler mellom Norge og andre FN-organisasjoner. Støtten er innrettet mot områder hvor UNEP har spesiell kompetanse i forhold til andre aktører. Oppfølging av resultatrapportering har også fått sterkere fokus i den nye rammeavtalen. Arbeidet med avtalen følger UNEPs egen budsjett- og arbeidsprogramsyklus, og støtte gis derfor for to år av gangen, med forbehold om Stortingets samtykke.

Befolkningsveksten i byer verden over er et markant demografisk utviklingstrekk. Bybefolkningen blir også gradvis yngre. Prosessene skjer som følge både av migrasjon fra landsbygda, men også som resultat av egen vekst. I de fattige landene i verden er denne befolkningsveksten særlig sterk med forslumming som resultat. FNs bosettingsprogram, UN-HABITAT og Cities Alliance, søker å oppgradere sitt arbeid med å bedre miljø- og leveforholdene for slumbeboere, særlig i Afrika sør for Sahara. Fattigdommen angripes på bred basis gjennom tiltak som spenner fra styrking av lokaldemokrati, etablering av arbeidsplasser, planlegging og utvikling av sosial, økonomisk og fysisk infrastruktur. Norge har bidratt vesentlig til å styrke de to organisasjonenes arbeid gjennom økt økonomisk støtte og aktiv politisk dialog. Bistanden til UN-HABITATs vann og sanitærfond ble mer enn firedoblet i 2005. Støtten til kjernebudsjettet var 15 mill. kroner. I 2006 vil det bli inngått en ny og utvidet rammeavtale med FN-programmet. Støtten til Cities Alliance – hvor Norge i 2005 ble valgt inn i styret – ble økt fra 3 til 5 mill. kroner i 2005.

Oppfølging av Konvensjonen om bekjempelse av forørkning ble støttet over UNEPs program for å fremme bærekraftig arealforvaltning, agroskogbruk og en økosystembasert tilnærming til forvaltning av naturressursene i Vest-Afrika. Det ble for 2005 ikke utbetalt midler til Den globale finansieringsmekanismen for konvensjonen.

Olje og energi

Mål

Bevilgningen kan blant annet brukes til å:

• støtte fornybar energi, bl.a. gjennom UNDPs flergiverfond for energi og miljø.

Rapport 2005

I 2005 økte Norge sitt bidrag til fornybar energi gjennom UNDPs fond for energi og miljø. Fondet støttet tiltak i en rekke lavinntektsland, hovedsakelig i Afrika. Fondet har bidratt til å få økt forståelse for sammenhengen mellom energi og fattigdomsbekjempelse. UNDP har på denne måten bidratt til å få energi integrert i landenes utviklingsplaner. Mesteparten av midlene har gått til energiplanlegging og energitilførsel på landsbygda i Afrika, samt noe til arbeidet med å få godkjent prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyoto-protokollen. Videre ble det gjennom fondet støttet tiltak innen vannressursforvaltning, kapasitetsbygging på håndtering av klimaendringer og kjemikalier.

Næringsutvikling og handel

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid med å:

• bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og handelsforhandlinger,

• bistå utviklingslandene i gjennomføringen av resultater fra de pågående WTO-forhandlingene,

• bidra til økt eksport og økt verdiskapning gjennom internasjonal og regional handel,

• støtte bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeriforvaltning og skogbruk (gjennom bl.a. ITTO og FAO).

Rapport 2005

Til handelsrelaterte tiltak gjennom UNCTAD, ITC, IF, WTO, FAOog CFC ble det utbetalt om lag 105 mill. kroner.

Den pågående forhandlingsrunden i WTO («Doha Development Agenda«) har medført økt fokus på de fattigste utviklingslandenes begrensede muligheter til å delta i internasjonal handel. Ministererklæringen fra Hong Kong påpeker landenes behov for infrastrukturtiltak og produksjonskapasitet. Det pågår viktige prosesser internasjonalt for å styrke den handelsrelaterte bistanden («aid for trade«).

Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand («Doha Development Agenda Global Trust Fund«) ble videreført i 2005. WTO har fremlagt rapport for virksomheten og utarbeidet aktivitetsplan for 2006. Bistandsarbeidet følges og diskuteres av medlemslandene i WTOs komité for handel og utvikling (CTD). En lang rekke opplæringsaktiviteter ble gjennomført i 2005, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land.

Norge støttet FAOs arbeid innen landbruk, skog- og fiskerisektoren. Regjeringen har gjennom FAO bidratt til gjennomføringen av traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Videre har regjeringen bidratt til å styrke FAOs arbeid for bæreraftig fiskeriforvaltning. Norge støttet også FAOs arbeid med å bedre kvinners situasjon i landbruksproduksjonen i Afrika, herunder også arbeidet med hiv og aids.

Norge har støttet UNCTADs faglige bistand og kompetansebygging på områdene investeringer, konkurranse og handelsforhandlinger, samt ulike tiltak innenfor UNCTADs særskilte fond for de minst utviklede land. UNCTADs første resultatbaserte rapport som forelå i 2005 var finansiert av Norge. Rapporten bidrar til å styrke den interne kommunikasjonen i organisasjonen og gi bedre innsyn i organisasjonens virksomhet.

Tildelingen til Det Internasjonale handelssenteret (ITC), som er et samarbeid mellom WTO og UNCTAD, ble benyttet til tiltak for å fremme sør-sør-handel med spesielt fokus på Afrika, elektronisk handel for små og mellomstore bedrifter, samt handels- og eksportrelaterte tiltak knyttet til fattigdomsstrategier. En evaluering av ITC som Norge har delfinansiert forelå høsten 2005 og bekreftet i hovedsak det positive inntrykk som har dannet seg. ITC. har et komparativt fortrinn mht faglig bistand, og det er en klar arbeidsdeling mellom ITC, UNCTAD og WTO. Evalueringen vil danne bakgrunn for videre samarbeid med ITC.

Videre ble det, gjennom ITC, bevilget støtte til JITAP, som er ITC, UNCTAD og WTOs felles bistandsprogram for å fremme handel og WTO-relatert handelskompetanse i Afrika.

Tildelingen ble også brukt til IF, det integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand for de minst utviklede land, som er et samarbeid mellom WTO, UNCTAD, ITC, UNDP, Verdensbanken og IMF. IFs formål er å integrere handel i de nasjonale utviklingsplaner og fattigdomsbekjempingsstrategier samt samordne faglig bistand på området. Omlag 25 land er nå omfattet av IF-prosessen. IF fikk i løpet av 2005 betydelig oppmerksomhet som et satsingsområde, bl.a. under WTOs ministerkonferanse i Hong Kong. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe hvor Norge har deltatt og som i 2006 har fremlagt sine anbefalinger om hvordan IF kan styrkes.

Felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingsland.

Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO) mottok midler for å fremme bruk av sertifiseringssystemer og bærekraftig skogbruk.

Offentlige velferdstjenester

Mål

Bevilgningen kan brukes til å:

• støtte multilaterale innsatser med å bygge opp helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå, bl.a. med fokus på helsepersonellkrisen og styrking av helseinformasjonssystemer,

• bedre barnehelse gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser,

• bedre seksuell og reproduktiv helse med vekt på tiltak som svarer på utfordringer knyttet til kjønn, alder og tradisjoner, gjennom WHO, UNICEF, UNAIDS og UNFPA, og relevante partnerskap og allianser,

• spesifikke tiltak for forebygging av aids gjennom multilaterale organisasjoner,

• forebyggende helsearbeid og rehabilitering av funksjonshemmede,

• sikre god koordinering og implementering av «Utdanning for Alle», samt sikre god statistikk og overvåking gjennom UNESCO,

• støtte utdanningstiltak for å bekjempe barnearbeid i ILO.

Rapport 2005

I 2005 ble det brukt totalt 296 mill. kroner til offentlige velferdstjenester over denne posten. Hoveddelen av midlene, 215,5 mill. kroner, ble kanalisert til helsetiltak gjennom WHO. Utdanningstiltak gjennom UNESCO ble tilgodesett med 33,4 mill. kroner, og 20 mill. kroner gikk til et initiativ for medisiner til aidspasienter gjennom WHO og UNAIDS.

Rapporter viser at de fattigste landene ikke vil nå de globalt fastsatte helserelaterte tusenårsmålene uten en intensivering av innsatsen. Et alvorlig hinder i dette arbeidet er mangelen på kvalifisert helsepersonell i mange fattige land. Ingen regioner i den fattige verden er i rute til å oppnå målet om barnedødelighet. Mødredødelighet går kun ned i land med allerede lav mødredødelighet. Land med høy mødredødelighet opplever stagnasjon eller forverring. På den positive siden har andelen kvinner som har medisinsk personell tilgjengelig under fødsel økt i noen regioner – spesielt i Asia. Bruk av impregnerte myggnettinger mot malaria har også økt, og dekning av effektiv tuberkulosebehandling har ekspandert.

I 2005 gikk 149,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett. Videre gikk 25 mill. kroner til et forskningsprogram for ti neglisjerte tropiske sykdommer som rammer de fattigste mennesker (inkl. malaria og tuberkulose). Norge har i mange år vært den største giveren til dette unike forskningsprogrammet som drives av WHO, UNICEF, UNDP og Verdensbanken i fellesskap. Forskningen bidrar kontinuerlig til å forbedre både medisinene, strategiene og systemene for bruk av medisinene på landnivå. Dette er fattigdomssykdommer som den farmasøytiske industrien ikke prioriterer.

Framgangen i vaksinedekning ble videreført i 2005. WHO spiller en sentral faglig og implementerende rolle i dette arbeidet som utføres innenfor rammene av GAVI-alliansen, jf. kap. 170, post 80. WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ som mottok 50 mill. kroner i norsk støtte. I 1988 ble det rapportert om flere enn 350 000 poliorammede i 125 land. Mot slutten av 2005 var dette redusert til 1951 tilfeller i fire land. Antallet poliorammede barn i India og Pakistan gikk ned med over 50 pst. i siste kvartal sammenlignet med 2004. Kampen for å utrydde polio har hatt et tilbakeslag de siste tre årene på grunn av at mange i nordlige Nigeria boikottet vaksinene på grunn av feilaktige rykter. I 2005 brukte polioutryddelsesinitiativet 2,2 milliarder doser poliovaksine på 400 millioner barn i 49 land.

WHO har spilt en ledende rolle i det globale arbeidet med å få på plass systemer for kontroll og forebygging av fugle- og humaninfluensa. Mange medlemsland har fått faglig bistand fra WHO, og WHO har i løpet av 2005 etablert et globalt lager av 3 millioner behandlingsdoser.

WHO har også fått anerkjennelse for sitt krisearbeid i forbindelse med tsunamien i Det indiske hav og i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Pakistan.

WHO er en nøkkelpartner for det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), og gir avgjørende faglig og administrativ støtte, jf. kap. 170, post 80. WHO og UNAIDS lanserte i 2003 en ambisiøs strategi for å behandle 3 millioner aidspasienter med medisiner innen 2005, det såkalte «3 by 5»-initiativet. Ved utgangen av 2005 viste det seg at man som ventet ikke nådde målet. Antallet personer under aidsbehandling økte fra 400 000 i 2003 til 1,3 millioner ved utgangen av 2005. Mangel på helsepersonell og svake nasjonale helsesystemer i de verst rammede landene er hovedgrunnen til at man ikke nådde målet. Dette arbeidet vil bli intensivert med sikte på universell tilgang til aidsbehandling innen 2010, som er det nye målet fastsatt av det internasjonale samfunnet.

I 2005 ble et særlig fokus satt på barne- og mødrehelse. Verdens helserapport for 2005 omhandlet dette temaet, og et nytt partnerskap for mødre-, nyfødt og barnehelse ble etablert i september. Et annet område som i økende grad får fokus er ikke-smittsomme kroniske sykdommer. En viktig milepæl var ikrafttredelsen av rammekonvensjonen for tobakkskontroll i februar 2005.

WHO, UNFPA, UNDP og Verdensbanken er medeiere i et forskningsprogram for reproduktiv helse som er ledende i å utvikle familieplanleggings- og prevensjonsmetoder. Norge har støttet dette forskningsprogrammet i mange år, og bidro med 11 mill. kroner i 2005. Norge er den største bilaterale giveren til dette forskningsprogrammet som er det viktigste globale forskningsprogrammet på feltet.

UNESCO har et globalt ansvar for å koordinere arbeidet med Utdanning for Alle for å nå utdanningsmålene vedtatt i Dakar i 2000. For å oppnå dette trengs det et sterkere samarbeid mellom UNESCO og andre globale aktører som UNICEF, UNDP, UNFPA og Verdensbanken. Norge har i 2005 fortsatt støtten til UNESCOs nordiske program for Utdanning for Alle. Programmet fikk positiv omtale av eksternrevisor som en modell til etterfølgelse for samordning av frivillige bidrag til et av organisasjonens prioriterte områder. Norge har også gjennom arbeid i UNESCOs styrende organer, gjennom direkte kontakter med UNESCO og på høynivåmøtet om «Utdanning for Alle» arbeidet for å effektivisere utdanningssektoren i UNESCO og for å få utarbeidet en global handlingsplan for utdanning for alle.

Norge gir også midler over denne posten til to UNESCO-institutter på utdanningsfeltet og til UNESCOs statistikkinstitutt. Statistikkinstituttet bidrar vesentlig til overvåkingen av Utdanning for alle-prosessen.

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner nedlegger forbud mot barnearbeid. IPEC, International Programme for the Elimination of Child labour, er ILOs største bistandsprogram. I tillegg er bekjempelse av barnearbeid der utdanningstiltak er et viktig virkemiddel, en sentral del av bistandsvirksomheten til både arbeidsgiverne og arbeidstakernes medlemmer av ILO. Denne innsatsen fikk et viktig løft fra og med 1997, da Norge sto som vertsland for den såkalte Oslo-konferansen mot barnearbeid. Norge har også bidratt aktivt til ILOs arbeid med å skaffe troverdig statistikk for omfanget av barnearbeid, og rapporten til Arbeidskonferansen 2006 kan for første gang påvise målbare, positive resultater. Antall barn i arbeid ble redusert med 11 pst. i perioden 2001 – 2005, og reduksjonen er størst i de verste former for barnearbeid; 26 pst. ned i farlig arbeid og 33 pst. ned i laveste aldersgruppe, 5-14 år.

Annet, herunder institusjonsreform

Mål

Bevilgningen skal brukes til å :

• styrke FNs arbeid gjennom reform, effektivisering og harmonisering i regi av FN-sekretariatet, FNs utviklingsgruppe (UNDG) eller enkeltorganisasjoner.

Rapport 2005

Det ble utbetalt 17 mill. kroner i 2005 til institusjons- og systemreform. Norge har vært en pådriver for å få opprettet FNs utviklingsgruppe (UNDG) som skal bidra til å styrke samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter. Denne omfatter alle utviklingsorienterte FN-organisasjoner. Verdensbanken og IMF deltar som observatører. Arbeidet til UNDG ble evaluert i 2005 og konklusjonen var i all hovedsak positiv. Det ble understreket at forvaltningen av midlene var tilfredsstillende, samt at UNDG fungerte godt i forhold til å være en pådriver i reformer av FNs operasjonelle aktiviteter. På landnivå har UNDG spesielt arbeidet for å utvikle og forenkle rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) – FNs arbeidsplan for virksomheten i enkeltland. Dette innebærer tiltak for å sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP) og tusenårsmålene, samt for å kunne delta i sektorprogrammer. I 2005 ble det enighet om at UNDAF skal bli FN-systemets eneste program på landnivå. Videre har UNDG utviklet en rekke instrumenter og retningslinjer for å sikre bedre harmonisering mellom de enkelte FN-organisasjoner inkludert felles programvirksomhet. UNDG har også vært sentral i å effektivisere FN-systemet på landnivå gjennom økt bruk av felles tjenester, og det ble for første gang etablert et felles landkontor for FNs organisasjoner i Kapp Verde. Dette er første gang at FNs organisasjoner har gått sammen om å etablere et felles landkontor, med et felles program. I land rammet av konflikt har UNDG bidratt til å etablere felles behovsvurdering for å sikre koordineringen av internasjonal innsats i fredsbyggingsaktiviteter. Det er også igangsatt et regionalt prosjekt i det sørlige Afrika for å styrke FNs arbeid i denne regionen og sikre samordningen i arbeidet med hiv og aids og matvaresikkerhet.

Regjeringen har videre bidratt til å overvåke fremgangen mot tusenårsmålene gjennom å støtte det arbeid som gjøres i regi av UNDP, gjennom Tusenårsfondet. UNDP er av FN gitt et særskilt mandat til å overvåke og rapportere på oppfølgingen av tusenårsmålene. Rapporten fra tusenårsprosjektet, den såkalte Sachs-rapporten, ble overbrakt FNs Generalsekretær i januar 2005 og var et viktig innspill til FN- toppmøtet i 2005. Det er også gitt støtte til en Tusenårskampanje for å gjøre målene kjent i alle land og for å mane til økt innsats siden dette krever at politiske vilje er til stede i både industriland og utviklingsland. Kampanjen har aktivt brukt koalisjoner av frivillige organisasjoner til å arbeide for fokus på fattigdomsbekjempelse. Til sammen har nå 133 land utarbeidet fremdriftsrapporter på hvor langt en har kommet i forhold til å nå de ulike tusenårsmålene.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 1 496,2 mill. kroner. Som indikative plantall legge det opp til å øke støtten til fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand fra om lag 19 mill. kroner i 2006 til om lag 42 mill. kroner i 2007. For godt styresett og institusjonsbygging legges det opp til en økning fra 104,5 mill. kroner i 2006 til om lag 129,5 mill kroner i 2007. For kvinner og likestilling reduseres nivået fra 2006 på 465 mill. kroner til om lag 455 mill. kroner. For miljø og bærekraftig utvikling legges det opp til en økning fra om lag 191 mill. kroner i 2006 til om lag 251 mill. kroner i 2007. For olje og energi legges det opp til samme nivå som i 2006, om lag 67,6 mill. kroner. For næringsutvikling og handel legges det opp til å opprettholde nivået på om lag 100,1 mill. kroner. For offentlige velferdstjenester legges det opp til å opprettholde nivået fra 2006 på om lag 386,5 mill. kroner. For andre tiltak, herunder institusjonsreform, legges det opp til en økning fra 56,5 mill. kroner i 2006 til om lag 64,5 mill. kroner i 2007.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten GEF (Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. Verdensbanken, UNDP og UNEP er gjennomføringsorganer for GEF. For perioden 2002-2006 utgjør kapitalen ca. USD 3 mrd. Forhandlinger om påfylling for neste periode (2006-2009) skal fullføres i 2006.

Norges bidrag til GEF var i 2005 om lag 57 mill. kroner, hvorav 77 pst. ble dekket over bistandsbudsjettet og 23 pst. over kap. 197, post 76 (fra 2007 over kap. 118, post 76). Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å bidra til dekning av tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene:

• biologisk mangfold,

• klima,

• internasjonale vannspørsmål,

• landforringelse (forørkning og avskoging),

• beskyttelse av ozonlaget,

• organiske miljøgifter.

Rapport 2005

Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige midler. Utviklingslandene har gjentatte ganger uttrykt forventninger om økte bidrag for perioden 2006-2009, bl.a. for at det skal bli en rimelig tildeling av midler til GEFs to nye hovedområder, landforringelse og miljøgifter.

Arbeidet fortsatte med oppfølging av anbefalingene fra den store evalueringen og påfyllingsforhandlingene i 2002. Arbeidet med et nytt system for ressursallokering med større vekt på resultatoppnåelse ble ferdigstilt i 2005 for de to viktigste områdene, biologisk mangfold og klima og skal tas i bruk fra begynnelsen av neste GEF-periode. Systemet er kontroversielt og har avstedkommet politiske vanskeligheter i forhold til utviklingslandene under påfyllingsforhandlingene og i bl.a. Klimakonvensjonens arbeid. Dette arbeidet har ført til at en rekke andre saker er blitt utsatt, bl.a. arbeidet med å få på plass en ny strategi for samarbeid med privat sektor, som vektlegges fra norsk side. Etter planen skal strategien nå ferdigstilles høsten 2006.

Frivillige klimafond

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen er det opprettet to nye fond som skal administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Det som er kommet lengst i sin virksomhet er fondet som skal finansiere klimatiltak i de minst utviklete land; første del av arbeidsprogrammet ble tidlig fullfinansiert, og arbeid med konkrete tilpasningstiltak startet i 2006. Norge har bidratt til begge fond.

For disse klimafondene vil arbeidet med videre retningslinjer til GEF for fondene stå sentralt, med sikte på mest mulig effektiv ressursanvendelse. Framdrift her vil være viktig for både nye bidrag og forhandlingsklimaet under Klimakonvensjonen.

Med Kyoto-protokollens ikrafttredelse i 2005 ble også et tredje klimafond, Tilpasningsfondet, aktivert under protokollens første partsmøte i desember 2005. Dette fondet skal i hovedsak finansieres av en avgift på prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM), men er også åpent for frivillige bidrag. Fondet forventes først å bli operativt i 2007.

Norge har sammen med en gruppe andre giverland (Canada, EU, Island, New Zealand og Sveits) avgitt en politisk erklæring med forpliktelse til å bidra med USD 410 mill. pr. år i perioden 2005-2008 til klimaarbeid i utviklingsland. EU vil bidra med USD 369 mill. av disse, og på norsk side har vi satt vår andel til 1 pst. av totalbeløpet (basert på industrilandenes relative utslipp av klimagasser i 1990), dvs. om lag USD 4.1 mill. pr. år (om lag 30 mill. kroner pr. år). I lys av viktigheten av å bistå utviklingslandene med tilpasning til klimaendringer ble dette beløpet økt til kr. 39 mill. kroner i 2006.

For å følge opp denne forpliktelsen foreslås avsatt kroner 39 mill. til klimaformål (utenom det faste bidraget til GEF) også i 2007.

Mål

MUL-fondet

• støtte klimaarbeidsprogram for de minst ­utviklete landene.

Spesialfondet

• finansiering av klimaaktiviteter som er komplementære til GEFs vanlige klimaområde.

Rapport 2005

MUL-fondet

De første nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning ble ferdige i 2004 og en rekke andre i 2005. Øvrige programmer antas ferdigstilt i 2006, hvoretter det blir aktuelt med støtte til konkrete prosjekter.

Spesialfondet

Et innledende arbeidsprogram for områdene tilpasning og teknologioverføring ble vedtatt høsten 2004, og en påfølgende bidragskonferanse resulterte i tilsagn på ca. USD 35 mill. til fondet. I 2005 ble de første prosjekter klargjort for gjennomføring under disse områdene, mens arbeidet med å operasjonalisere fondets to andre områder fortsatte uten å bli ferdigstilt.

Ozonfondet – Montrealprotokollen

Situasjonsbeskrivelse

Reduksjon av ozonlaget er et globalt problem. Det internasjonale samarbeidet for beskyttelse av ozonlaget startet med Wienkonvensjonen i 1985. To år senere ble Montrealprotokollen undertegnet. For første gang hadde man en internasjonal avtale som forplikter alle deltagende land til å redusere og etter hvert stanse bruk av ozonreduserende stoffer. Utviklingslandene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner i forhold til kravene for industriland.

Montrealprotokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget forbedres.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til støtte finansiering av utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert bistand til frivillig raskere utfasing av skadelige stoffer enn det utviklingslandene har forpliktet seg til.

Rapport 2005

Påfyllingsforhandlinger for perioden 2006-2008 ble ført høsten 2005 og resulterte i tilsagn om ny kapital på om lag samme nivå som tidligere. For 2007 er Norges pliktige bidrag til Ozonfondet ca. 8 mill. kroner.

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer fortsatte etter forutsetningene.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 150,22 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling:

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 10,2 mill. kroner,

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 2 mill. kroner,

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 5,5 mill. kroner,

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 8,4 mill. kroner,

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 14,4 mill. kroner,

• refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag til internasjonale organisasjoner som forvaltes av andre departementer: 6,9 mill. kroner,

• Den globale miljøfasiliteten GEF 44 mill. kroner,

• GEF – Nye klimafond 49,6 mill. kroner,

• Ozonfondet – Montrealprotokollen 9 mill. kroner,

• Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO) 0,22 mill. kroner.

GAVI-alliansen og vaksinerelatert arbeid

Situasjonsbeskrivelse

GAVI-alliansen ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører og med UNICEF og WHO som sentrale partnere. Hensikten med GAVI er å bidra til at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud. Alliansen har satt nytt fokus på vaksine etter et tiår med fallende vaksinedekning i utviklingsland. Alliansen legger stor vekt på koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og på utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering.

GAVI skal bidra med mer midler, mer effektivt samarbeid, bredere partnerskap og raskere tilgang til nye vaksiner. Norge gikk inn i GAVIs styre 1. januar 2005 og representerer også OECD-styremedlemmene i GAVIs eksekutiv komité. Norge har vært særlig aktiv med å bidra faglig til alliansens arbeid med å styrke helsetjenestens kapasitet, ved å identifisere flaskehalser og fokusere på løsninger som gir bedre og mer varig dekning av tjenestetilbudet. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen bruke 50 mill. kroner årlig fra kap. 165, post 70 Forskning og høyere utdanning til å styrke vaksinasjonsforskning gjennom et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekning og styrker helsesystemet som helhet.

GAVI er i dag ledende blant de nye globale helseinitiativene når det gjelder å arbeide godt integrert i forhold til annen bistand. GAVI har også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om langsiktig bærekraft av slike initiativ. GAVI har også kunnet levere godt begrunnede forslag til piloter for nye innovative finansieringsmekanismer, slik som IFFIm (se også rapport 2005) som forventes å bli operativ siste kvartal i 2006. I tillegg er GAVI påtenkt som sekretariat for oppstart av «Advanced Market Commitments» (AMC).

GAVI-alliansen og Verdensbanken har sentrale roller i International Finance Facility for Immunization (IFFIm), en ny internasjonal finansieringsmekanisme. Målsettingen er å mobilisere USD 4 mrd ekstra til GAVI fram mot 2015. Hovedhensikten med IFFIm er å framskynde bruken av framtidige bistandsmidler til vaksineformål. Dette gjøres ved å låne inn penger ved utstedelse av obligasjoner i finansmarkedene, hvorpå de innlånte midlene brukes til internasjonale vaksinetiltak gjennom eksisterende kanaler. Betjeningen av obligasjonsgjelden skal forutsetningsvis skje ved å bruke en del av bistandsbudsjettene etter 2015, som er å betrakte som IFFIms garantikapital. Regjeringen vil bruke deler av den årlige GAVI-bevilgningen til innskudd i IFFIm frem til og med 2010. Samlet norsk innbetaling til IFFIm vil beløpe seg til USD 27 mill. fordelt på likelydende innbetalinger én gang i året frem til 2010, jf. romertallsvedtak.

I 2000 forpliktet Norge seg til å bidra med 1 mrd. kroner til GAVI over fem år. Tildelingene lå fra 2001-2003 på om lag 200 mill. kroner årlig. I 2004 forpliktet Norge seg til å bidra med 300 mill. kroner årlig frem til 2010. I slutten av 2005 forpliktet Norge seg til å øke denne forpliktelsen til 500 mill. kroner årlig og utvidet den frem til 2015. Samlet bidrag til globalt vaksinearbeid vil da beløpe seg til opp mot 6,2 mrd. kroner.

Mål

GAVI vil bl.a. bidra til at:

• alle land oppnår 90 pst. dekning av befolkningen med rutinevaksiner nasjonalt, med minst 80 pst. dekning i alle distrikter innen 2010,

• verden blir fri for polio,

• vaksine mot hepatitt er introdusert i alle land innen 2007.

Videre vil GAVI sikre at det foreligger oppdatert kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til nye vaksiner under utvikling (Pneumokokker, Haemofilus influensa og Rotavirus) og redusere den tiden det tar før slike nye vaksiner introduseres i fattige land og blir allment tilgjengelige i disse landene.

Rapport 2005

Samlet norsk bistand til GAVI i 2005 var 300 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner til WHO og 10 mill. kroner til UNICEF. Norge er den nest største bilaterale giver til GAVI etter USA. GAVI har siden starten reddet over 1,7 millioner liv gjennom vaksinering. Ved slutten av 2005 hadde 73 av de 75 land som kvalifiserer for støtte fra vaksinefondet fått godkjent sine søknader til GAVI, og USD 672 mill. var til sammen utbetalt for finansiering av nye vaksiner, for mer generell vaksineprogramstøtte og for støtte til engangsutstyr som beskytter mot smitteoverføring. Av de 75 landene er 40 minst utviklede land. Litt over 50 pst. av det som var utbetalt fra GAVI frem til slutten av 2005, gikk til disse landene.

Vedrørende det første målet er det kun 50 land som har 90 pst. dekning nasjonalt, og kun ni land som har 80 pst. dekning i alle distrikter pr. juni 2004. Når det gjelder polioutryddelse trengs det rask og målrettet innsats i noen få land i vest- og sentral Afrika. Det globale målet om å utrydde polio innen utgangen av 2005 ble ikke oppnådd, og er derfor skjøvet noe på.

GAVI har bidratt til at hepatittvaksine, ved utgangen av 2005, er introdusert i 56 land og målet er innen rekkevidde. Støtte fra GAVI har resultert i at 13 millioner flere barn enn det som ellers ville vært dekket gjennom nasjonale program nå er vaksinert med tradisjonelle vaksiner. Dessuten er 90 millioner barn vaksinert med hepatitt B vaksine, 14 millioner barn med Hib og 14 millioner barn mot gul feber. 37 land bruker nå bare selvdestruerende engangssprøyter for alle sine vaksinasjoner. GAVI har levert mer enn én milliard slike engangssprøyter.

Utkast til rammeverk for den såkalte International Finance Facility for Immunization (IFFIm), en ny internasjonal finansieringsmekanisme, ble lansert i London 9. september 2005 etter initiativ fra Storbritannia, og med Frankrike, Italia, Spania, og Sverige som deltakere. Norge, Brasil og Sør-Afrika deltok senere.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)

Situasjonsbeskrivelse.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) ble vedtatt opprettet av spesialsesjonen om hiv og aids i FNs generalforsamling i juni 2001. GFATM ble formelt etablert i 2002. GFATM skal mobilisere tilleggsfinansiering til bekjempelse av disse tre mest ødeleggende fattigdomsrelaterte sykdommene i verden, og dermed bidra til å nå tusenårsmålet om å stanse og reversere spredningen av hiv og aids og andre dødelige smittsomme sykdommer.

GFATM er en finansieringsmekanisme, og ikke en organisasjon som selv iverksetter tiltak. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og også nettverk av personer som lever med de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. GFATM er i dag hovedredskapet for multilateral finansiering av helserelaterte tiltak for de tre sykdommene, og står i en særstilling som instrument som reelt finansierer aids innsats gjennom det sivile samfunn og inkluderer deres representanter i beslutningsprosesser.

Norge deltar i styregruppe sammen med Danmark, Sverige, Holland og Irland. Fra gruppens side har en særlig arbeidet for stramme fattigdomskriterier og for bedre integrering med andre tiltak på landnivå. Fondet arbeider fortsatt ut fra prinsipper og retningslinjer som ble fastlagt ved oppstart, samtidig som en stadig videreutvikler redskapene for resultatbasert finansiering. Langt de fleste program som finansieres kan vise til så gode resultater etter to år at de finansieres for hele femårsperioden. Utfordringen er nå å finne gode mekanismer for videreføring etter første femårsperiode.

Resultatene av fondets programmer som hittil er godkjent skal gi ARV til 1,8 millioner aidssyke mennesker. Videre skal 62 millioner mennesker nås med frivillig hivtesting og rådgivning, og mer enn 1 million foreldreløse barn skal få støtte til utdanning, medisinsk hjelp og omsorg. Det skal behandles 5 millioner tuberkulosetilfeller, og det skal distribueres 109 millioner moskitonett for å hindre malariasmitte og 264 millioner behandlingsdoser for malaria.

Norge bidro med 271 mill. kroner til det globale fondet i 2005.

Mål

GFATM har som mål å mobilisere og fordele midler til forebygging og behandling av hiv og aids, tuberkulose og malaria.

Rapport 2005

Fondet gjennomførte i 2005/2006 en påfyllingskonferanse. En rekke givere lovte å øke sine bidrag. Norge har gitt tilsagn om å opprettholde et nivå på i alle fall 1,5 pst. av fondets innsamlede midler i denne påfyllingsperioden, og har påtatt seg å være vertskap for åpningsrunden for neste påfyllingsperiode.

Ved utgangen av 2005 hadde GFATM vedtatt å støtte over 350 programmer i 131 land med til sammen USD 4,9 mrd. Norge støttet GFATM med 126,5 mill. kroner i 2005. Geografisk fordelte tildelingene 2002-2005 seg med 56 pst. til Afrika, 20 pst. til Asia, 10 pst. til Latin-Amerika, 9 pst. til Øst-Europa og Sentral-Asia og 4 pst. til Nord Afrika og Midt Østen.

Av midlene gikk 58 pst. til bekjempelse av aids, 24 pst. til bekjempelse av malaria, 17 pst. til bekjempelse av tuberkulose og 1 pst. til styrking av helsevesen. Nesten halvparten av midlene brukes til medisiner og andre forsyninger. 64 pst. av landene som fikk støtte er i kategorien lavinntektsland.

Midlene fra GFATM har bidratt til at en rekke utviklingsland har fått styrket sin lokale offentlige helseinfrastruktur, slik bidratt til å øke landenes muligheter til å forebygge og behandle hiv og aids, malaria og tuberkulose.

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for å utvikle en hivforebyggende vaksine. Utviklingen av en slik vaksine vil være det mest effektive middel i arbeidet med å kontrollere hivepidemien. I tillegg til forskning og utvikling, vil IAVI etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet, forsvarlig kvalitetskontroll og bred tilgjengelighet.

IAVI støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet IAVI siden 2001. Norge sitter ikke i IAVIs styre, men har årlige møter med IAVIs ledelse. Fra norsk side har man i dialogen vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir tilgjengelig i utviklingsland. Dette er noe IAVI selv også setter søkelyset på.

Totalbidraget til IAVI i 2005 var 25 mill. kroner.

Mål

IAVI arbeider for å:

• mobilisere økonomisk støtte til det globale arbeidet for å utvikle en hiv-vaksine,

• øke tempoet i forskningen omkring en hiv-vaksine,

• støtte vaksineforskning i utviklingsland,

• oppmuntre til at farmasøytisk industri i større grad deltar i forskning og utvikling av en hivvaksine,

• sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle.

Rapport 2005

IAVI fortsetter prosessen med å prioritere sin innsats når det gjelder påvirkningsarbeid overfor nasjonale myndigheter og industrien. Dette er viktig for å sikre finansiering av vaksineforskningen samt påse at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle.

I 2005 fortsatte IAVI sitt arbeid med utprøving av forebyggende aidsvaksiner. Forsøkene foregår i et titalls land verden over. Tusentalls frivillige personer deltar i forsøkene. Arbeidet skjer bl.a. i samarbeid med universitetene i Nairobi og Oxford. Som forberedelse til klinisk utprøving av vaksinen bygget IAVI opp en avdeling for vaksineutprøving ved et forskningsinstitutt i Uganda. For å øke tempoet og effektiviteten i vaksineforskningen er det viktig å forske på flere mulige vaksinetyper samtidig. IAVI står bak fem kandidater av i alt om lag 30 vaksinekandidater under utprøving verden over. Ytterligere forsøk er under utrulling.

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

Det er nå flere kvinner enn menn som smittes med hiv. For å styrke kvinners mulighet til å beskytte seg mot hivsmitte ble det i 2002 etablert et nytt initiativ, Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM). En mikrobiside er et produkt som forhindrer overføring av hiv-viruset. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere muligheten for å pådra seg hiv-infeksjon. Det er bred enighet om at slike produkter vil kunne ha stor betydning for å forhindre smitte til jenter, kvinner og ufødte barn. Det er et paradoks at gifte, monogame kvinner på grunn av sine ektemenns atferd representerer en stor risikogruppe.

IPM er en uavhengig organisasjon opprettet som følge av en konsultasjonsprosess initiert av Rockefeller Foundation. IPM skal stimulere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobisider. Det er foreløpig ingen mikrobisider tilgjengelig på markedet, og det gjenstår fremdeles mye forskning og utprøvning. Selve godkjenningsprosessen som legemiddel er forventet å bli svært komplisert. Nyere utvikling på feltet indikerer at en rimelig og brukervennlig mikrobiside kan være tilgjengelig rundt 2010. Selv et delvis effektivt produkt som når ut til et begrenset antall kvinner verden over, har potensial til å forhindre tre millioner infeksjoner i løpet av tre år.

IPM samarbeider med Det internasjonale aidsvaksineinitiativet IAVI, bl.a. i utvelgelsen av steder for klinisk uttesting. Det legges samtidig opp til å vinne erfaring med hvordan disse midlene best kan gjøres tilgjengelig, når en har kommet fram til de beste produkter å føre til markedet. IPM driver også påvirkningsarbeid overfor myndigheter og den farmasøytiske industrien.

Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider bety et langt skritt framover i kampen mot aids. IPM ble i 2004 støttet med 10 mill. kroner, et beløp som ble doblet i 2005. Bevilgningen ble i 2006 ytterligere økt med 5 mill. kroner og vurderes i dag å ligge på et rimelig nivå i forhold til andre tiltak på aidsområdet.

Norge bidro i 2005 med 20 mill. kroner.

Mål

IPMs mål er å:

• øke finansiering og utvikling av mikrobisider globalt,

• skape en oversikt over forskningen på feltet og koordinere innsatsen til forskjellige aktører,

• sikre tilgjengelighet i utviklingsland av fremtidige mikrobisider.

Rapport 2005

IPM har siden oppstarten arbeidet med bl.a. kartlegging av produkter for videre uttesting. Globalt er det nå fem mikrobisidkandidater under utprøving. IPM bygde i 2005 opp steder for klinisk uttesting. I tillegg ble det inngått kontrakter med tre farmasøytiske selskaper som sikrer IPM lisens til å utvikle, produsere og distribuere deres preventive midler til bruk i ressursfattige utviklingsland.

Det legges videre stor vekt på å komme frem til tilfredsstillende distribusjon av produktene så snart disse er ferdigstilt. Å sikre allmenn, global tilgjengelighet vil være maktpåliggende for at mikrobisidene skal kunne fylle en viktig funksjon i kampen mot hiv og aids. Arbeidet i 2005 viser at IPM er en meget sentral aktør i dette arbeidet.

Norge støttet IPM med 20 mill. kroner i 2005, noe som utgjorde i overkant av 5 pst. av de totale bidrag. Dette er en vekst fra tidligere. Norge var den femte største giveren. Stiftelsen til Bill og Melinda Gates er største giver, og bidrar med nesten 45 pst. av programmets midler. IPM har i 2005 jobbet aktivt for å tiltrekke seg nye givere, og har sikret seg støtte fra flere nye land. Norge har bidratt til dette.

Solidaritetsbidrag til legemiddelordningen UNITAID

Situasjonsbeskrivelse

Legemiddelordningen International Drug Purchase Facility (IDPF-UNITAID) ble lansert i september 2006 av kjernegruppen blant land som har meldt interesse for å gå videre med å utvikle solidaritetsskatt som ny finansieringsmekanisme for utviklingsformål. Frankrike, Brasil, Chile, England og Norge står samlet bak lanseringen.

UNITAID skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria. Denne legemiddelfasiliteten bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører. Den vil som flere andre globale helseinitiativ ha WHO som vertskap, men eget sekretariat, egen økonomi og eget styre.

Ordningen bygger på at den skal utfylle etablerte mekanismer og institusjoner for støtte til aids, tuberkulose og malaria program, inkludert GFATM, Global Drug Facility, WHO og UNICEF, Gates-stiftelsen og Clinton-stiftelsen.

Hovedprinsippet er at langsiktige og forutsigbare midler, hovedsakelig solidaritetsavgifter eller flerårige bidrag til for eksempel enkelte FN-organisasjoner og -programmer, vil skape tilstrekkelig kjøpekraft i markedet til å gi betydelig forutsigbarhet når det gjelder volum, med forhandlingsstyrke på pris og sikkerhet for fattige land når de begynner opptrapningen av tilbud om behandling. Særlig for aids innebærer dette en langsiktig forpliktelse som ellers er vanskelig å ta, fordi det dreier seg om livslang behandling. Men også for malaria forutsetter overgang til nye og mer effektive medisiner en forutsigbarhet som ingen av de eksisterende institusjonene kan sikre.

Ordningen har dessuten som prinsipp å stimulere landene til å utnytte fleksibiliteten innenfor Doha/TRIPS-erklæringen optimalt, bringe økt konkurranse i markedet, inkludert kopimedisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontroll apparatet, for eksempel ved å styrke kapasiteten i prekvalifiseringssystemet i WHO.

Det er lagt opp til deltakelse av det sivile samfunn i styringsstrukturen, sammen med partnerland. UNITAID har både industriland og utviklingsland som partnere når det gjelder bidrag gjennom solidaritetsavgifter. Mens alle utviklingsland vil kunne dra nytte av prisreduksjoner, vil de fattigste landene og land med svært stor belastning være hovedmottakere av gavemidler fra UNITAID for å finansiere kjøp av legemidler til reduserte priser.

UNITAID vil i første omgang konsentrere seg om produktnisjer der denne mekanismen kan gi betydelig tilleggsverdi. Dette vil omfatte aidsmedisiner for barn og 2.linje aids medisiner som fortsatt er svært dyre. En vil også bidra til effektiv malariabehandling ved nyere produkter og legemidler tilpasset barn med aktiv tuberkulose. På lengre sikt vil også andre nisjeprodukter vurderes. Foreløpig konsentrerer UNITAID seg om støtte til legemidler, mens en senere også vil kunne vurdere diagnostiske hjelpemidler knyttet til effektiv behandling.

Det legges opp til en første fase med et overgangsstyre og en vertskapsordning med WHO, samtidig med tilstrekkelig fleksibilitet til videreutvikling av konsept og arbeidsform.

Mål

Legemiddelordningen UNITAIDs mål er å:

• øke tilbudet av medisiner for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria på en måte som er forutsigbar og langsiktig ved å bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner.

Rapport 2005

Ordningen var ikke etablert i 2005.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 991,041 mill. kroner. Som indikative plantall legges det opp til å støtte GAVI med 500 mill. kroner, IAVI med 25 mill kroner, IPM med 25 mill kroner, GFATM med 301,041 mill. kroner og legemiddelordningen UNITAID med 140 mill. kroner.

Afrikabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den afrikanske utviklingsbank og fond (AfDB og AfDF), ofte omtalt som Afrikabankgruppen, har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. Banken er inne med støtte i nesten alle regionale medlemsland, hvorav 38 regnes blant de minst utviklede som kvalifiserer til støtte fra AfDF.

Norge innehar i øyeblikket stillingen som eksekutivdirektør i bankens styre og representerer i tillegg til Norge; Danmark, Finland, India, Sveits og Sverige.

2005 innebar et slags veiskille for banken. Donald Kaberuka, tidligere finansminister i Rwanda, ble valgt til ny president etter marokkanske Omar Kabbaj, og det forventes at banken nå vil søke å bli en mer aktiv og synlig aktør i regionale medlemsland og styrke sin profil som talerør for kontinentet. Afrika og kontinentets vedvarende utviklingsproblemer fikk mye oppmerksomhet i 2005, særlig gjennom G8s fokus på Afrika under Storbritannias formannskap. Banken fikk et større ansvar knyttet til regional integrasjon og kanskje særlig i forhold til initiativer for utbygging av infrastruktur. Store givere uttrykte økt støtte til banken, og flere vil vurdere å kanalisere en større del av sin multilaterale bistand gjennom AfDB. Det er for tidlig å flytte det midlertidige hovedkvarteret tilbake til Abidjan fra Tunis, men andre alternativer er fremdeles ikke realistiske.

Påfyllingsforhandlingene om Afrikafondet for perioden 2005-2007 (AfDF X) ble avsluttet i 2005. Med bred enighet om at Tusenårsmålene er grunnleggende for innsatsen i fondet, ble det ikke vedtatt radikale endringer fra AfDF-IX i forhold til operasjonelle føringer.

Mål

På grunnlag av Afrikabankens mandat om «å bidra til økonomisk og sosial utvikling i medlemslandene – individuelt og samlet» gjelder følgende mål og prioriteringer:

• konsentrere støtten til tre satsingsområder: jordbruks- og landsbygdutvikling, utvikling av menneskelige ressurser og utvikling av privat sektor,

• fremme økonomisk integrasjon og samarbeid på regionalt nivå gjennom nært samarbeid med relevante regionale og subregionale organisasjoner, arbeide for harmonisering av monetær- og handelspolitikk og fjerne handelshindringer,

• styrke innsatsen på tre tverrsektorielle tema: godt styresett, miljø og likestilling, og integrere disse best mulig i arbeidet, blant annet gjennom landstrategier, sektorstudier, fattigdomsanalyser og prosjektplanlegging.

Rapport 2005

Norges andel av aksjekapitalen i Afrikabanken er 1,16 pst. Norges andel av de siste påfyllinger av Afrikafondet har vært 3,54 pst. Den siste påfyllingen av AfDF (AfDF-X) innebærer årlige bidrag over en treårsperiode fra Norge på 443 mill. kr., hvorav det første ble utbetalt i 2005. I tillegg støtter vi enkelte tiltak, og innvilget i 2005 støtte til bankens arbeid innen vann & sanitær gjennom African Water Facility med 10 mill. kroner årlig i 3 år.

Den omfattende evalueringen av AfDF som ble lagt frem i 2004 konkluderte med at det er lagt et meget godt grunnlag for videre vekst dersom visse utfordringer løses. En rekke endringer blir nå gjennomført for å bedre utviklingseffekten i enkeltprosjekter – ett av forbedringsområdene identifisert i evalueringen. Bl.a. er nye resultatbaserte landstrategier innført, kvalitetsgjennomganger på ulike stadier i prosjektsyklus utføres, nye operasjonelle prosedyrer er utarbeidet osv. Sene utbetalinger, problemer med innkjøp til prosjekter og avvik fra prosjektgjennomføringsplaner hemmer fremdeles effektiviteten, men opprydding i porteføljen har resultert i en stabilisering av antallet såkalte «problemprosjekter» til rundt 10 pst. Samtidig har AfDB en forholdsvis høy andel «projects at risk» – omtrent det dobbelte av Verdensbanken. Forklaringen ligger delvis i at mens de to institusjoner ikke er helt ulike i utlånsvolum i Afrika, så er Verdensbankens ressurser AfDBs overlegne; representasjon i felt, antallet ansatte per prosjekt, analysekapasitet osv. AfDB er i ferd med å desentralisere både personell og operativt beslutningsansvar, med sikte på at 25 landkontor skal være operative i løpet av 2007.

I sin oppfølging av Paris-erklæringen har banken innført resultatbasert styring, som innebærer at programmering, oppfølging og evaluering er samkjørt med resultatmål avtalt med mottaker og der resultatene påvirker beslutninger. I 2005 er det innført en såkalt resultatbasert LogFrame som verktøy i forberedelse, vurdering, overvåkning og evaluering av prosjekter. Alle nye landstrategier inneholder en kontrollerbar, resultatmatrise.

Totalt ble det i Afrikabankgruppen i 2005 innvilget nye lån og gaver for om lag 23 mrd. kr, mot ca. 28 mrd. i 2004. Nedgangen skyldes utelukkende reduserte utbetalinger gjennom HIPC-initiativet. I 2005 var fordelingen av bevilgede midler på de viktigste sektorer som følger: energiforsyning 15,8 pst., multisektor (hovedsakelig reformprogrammer og støtte til privat sektor) 15,2 pst., sosial sektor 13,4 pst. og landbruk og landsbygdutvikling 13,1 pst.

Asiabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) består av banken og Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), samlet ofte omtalt som Asiabankgruppen. Flertallet av medlemslandene i regionen mottar støtte fra Asiabanken, og 35 av låntakerlandene kvalifiserer for lån fra fondet. AsDB har 64 medlemsland, herunder 18 ikke-regionale.

Finland innehar i henhold til valggruppens rotasjonsordning den stedfortredende styremedlemstillingen fram til 1. september 2007 på vegne av de nordiske landene.

2005 innebar et slags veiskille også for Asiabanken. Banken fikk ny president, Haruhiko Kuroda, tidligere rådgiver til den japanske statsministeren. Kuroda igangsatte nytt strategiarbeid i banken i 2005, og det forventes at banken vil legge mer vekt på regionalt samarbeid.

Påfyllingsforhandlingene om Asiafondet for perioden 2005-08 (AsDF IX) ble avsluttet i 2004. Bidragene er omtalt i St. prp nr. 68 (2004-05). Opptil 21 pst. av påfyllingen skal anvendes som gavemidler til de fattigste og mest gjeldstyngede landene, land som har vært i konflikt og i noen grad til hiv og aids og faglig bistand. Resultatstyringen av Asiafondet skal styrkes og en skal sette fortgang i gjennomføringen av eksisterende politikk. Bankens fattigdomsstrategi, som ble revidert parallelt med forhandlingene, skal være hovedfokus for denne påfyllingsperioden. Godt styresett skal også tillegges større vekt i fordelingen av midler fra fondet.

Mål

Asiabankgruppens overordnede mål er å bidra til fattigdomsbekjempelse i Asia. Tusenårsmålene inngår i bankens fattigdomsstrategi og langtidsstrategi (2000-2015). Bankens mål og prioriteringer er å:

• styrke innsatsen og fattigdomsrettingen innen de tre kjerneområdene bærekraftig økonomisk vekst, sosial utvikling og godt styresett,

• integrere godt styresett og likestillings- og miljøhensyn i bankens virksomhet,

• fremme regional økonomisk integrasjon og regionalt og subregionalt samarbeid og en mer fattigdomsrettet privat sektorutvikling,

• fortsette arbeidet med å legge om til en mer resultatstyrt personalforvaltning, desentralisere ressurser og myndighet til landkontorene og være mer åpen og aktiv på landnivå.

Rapport 2005

Norges andel av aksjekapitalen i Asiabanken er 0,34 pst., og vårt bidrag til Asiafondet har vært 0,95 pst. av det samlede giverbidraget. Norge ga totalt 69 mill. kroner til banken i 2005, hvorav 55 mill. kroner utgjorde Norges andel av den siste påfyllingen av Asiafondet (AsDF IX) og totalt 14 mill. kroner til samfinansieringstiltak.

En gjennomgang av Asiabankens strategi for fattigdomsreduksjon i 2005, viste at framdriften går sakte og at strategien i for liten grad styrer landprogrammeringen i enkelt land. I den reviderte strategien er nasjonalt eierskap til bankens landprogrammer, harmonisering og giverkoordinering på landnivå, resultatstyring, godt styresett og nasjonal kapasitetsbygging betydelig styrket. Oppfølgningen av Asiabankens omfattende reformagenda fra 2004 har gått sakte. Visepresidentenes rolle er noe styrket. Det reviderte systemet for ressursallokering i Asiafondet er forenklet og harmonisert med Verdensbankens utviklingsfond, og godt styresett er tillagt økt vekt.

Asiabanken innfører for tiden resultatstyrte landstrategier. Asiabankens deltakelse i samarbeid og harmonisering på landnivå har økt betydelig, bl.a. i Bangladesh hvor Asiabanken leder giverkoordineringen for et større utdanningsprogram, hvor også Norge deltar. Asiabanken er også svært aktiv i det pågående arbeidet mellom utviklingsbankene for å harmonisere prosedyrer og praksis med andre giverorgan i regi av OECDs utviklingskomité DAC. Samarbeidet mellom de multilaterale finansinstitusjonene har økt.

Det ble bevilget USD 5,8 mrd. i lån i 2005 , hvorav USD 4,4 mrd. utgjorde ordinære utlån og USD 1,4 mrd. var på konsesjonelle vilkår.

Den interamerikanske utviklingsbank

Situasjonsbeskrivelse

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) er den største multilaterale långiveren i Latin-Amerika. Banken har også en utlånsordning for de fattigste medlemslandene, IDBs konsesjonelle fond. Fem land i regionen har tilgang til fondet (Bolivia, Haiti, Honduras og Nicaragua). IDB er sentral i regional og nasjonal utviklingspolitikk og har et ansvar for bistandskoordineringen i regionen gjennom ledelse av såkalte konsultative gruppemøter (CG-møter). I henhold til IDBs mandat, går 35 pst. av alle utlån til de minst utviklede landene. IDB bevilget USD 7,1, mrd. i nye lån for 2005 og 50 pst. av det totale lånevolumet ble klassifisert som direkte fattigdomsrettet.

I henhold til valggruppens rotasjonsordning er Norge fra 1. juli 2006 representert med en rådgiver i valggruppen.

Den interamerikanske utviklingsbanken er inne i en moderniseringsprosess, igangsatt av medlemslandene og med full støtte fra den nyvalgte president, colombianske, Alberto Moreno. Det fokuseres på en modernisering av banken i form av økt fleksibilitet og styrking av banken på landnivå. Tilpasning til internasjonale prosesser og harmonisering på landnivå står også sentralt. Den største utfordringen for IDB i året som kommer er å motvirke økende fattigdom og sosial ulikhet.

Mål

Den interamerikanske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom og sosial ulikhet i Latin-Amerika og Karibia. Tusenårsmålene inngår som en del av disse målsettingene.

Bankens hovedinnsatsområder for å nå disse målene omfatter:

• sosial utvikling gjennom integrerte tjenester for de fattigste, bekjempelse av sosial ulikhet og forebyggende tiltak mot barnearbeid, vold og hiv/aids,

• økt konkurransedyktighet gjennom styrking av økonomiske og institusjonelle rammeverk, mobilisering av kapital og utvikling av menneskelige ressurser,

• modernisering og effektivisering av staten, og fremme demokrati og godt styresett,

• regional integrasjon og regionalt samarbeid som bidrar til fattigdomsreduksjon og bærekraftig økonomisk vekst.

I tillegg skal det gis prioritet til programmer rettet mot kvinner, ungdom, urfolks- og minoritetsgrupper, samt støtte til små og mellomstore bedrifter.

Rapport 2005

Norges andel av aksjekapitalen i IDB utgjør 0,17 pst. og andelen av bidraget til det konsesjonelle fondet er på 0,5 pst. Norge bidro med 16 mill. kroner til samfinansieringstiltak i 2005, i tillegg til det årlige bidraget til Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC) på 3,5 mill. kroner. Norge gir særskilt støtte til kvinner, afrolatinere og urfolk gjennom en økning av samfinansiering til sosial inkludering og likestilling. Norge er nummer 35 av IDBs aksjonærer og nummer 35 som bidragsyter til det konsesjonelle fondet (FSO).

Den økonomiske veksten i regionen var i 2005 positiv, med en vekst på 4,4 pst. Fattigdommen ble kun redusert med noen få prosent og ulikheten økte. Dette bidrog til at IDB økte oppmerksomheten på fattigdomsreduserende tiltak og sosial utjevning blant annet i landprogrammene for Argentina, Brasil, Colombia og Ecuador. Landene i regionen fører i større grad en ansvarlig økonomisk politikk og satsing på mikrokreditter og små og mellomstore bedrifter har bidratt til den økonomiske veksten i flere land. Argentina og Uruguay har hatt god økonomisk vekst og reduksjon av fattigdommen. Enkelte land har positive tall å vise til både når det gjelder økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse, mens andre land har en mer negativ utvikling. Land i konflikt eller som har store befolkningsgrupper under fattigdomsgrensen har spesielt negative utslag på fattigdomsindikatorer, som eksempelvis Haiti, Bolivia, Nicaragua og Honduras. I noen land er hovedproblemet manglende skatteinngang og fordelingspolitikk, som i Guatemala.

Et nytt lånerammeverk ble vedtatt på årsmøtet i 2005. Revideringen ble foretatt for å betjene låntakerlandenes endrede behov og tilpasning til andre multilaterale finansinstitusjoner. Dagens tre hovedkategorier for lån, som omfatter kriselån, investeringslån og reformbaserte lån opprettholdes, men det gis større fleksibilitet og mulighet for lån i lokal valuta.

IDBs deltakelse i harmoniseringsagendaen ble styrket gjennom beslutningen om å gå inn i sektorovergripende programmer. Dette bidrar også til en bedret giverkoordinering på landnivå.

Støtte til reformer, modernisering av staten og korrupsjonsbekjempelse gis både gjennom lån og samfinansiering. Dette satsingsområdet omfatter reformer i rettssystemet, skattesystemet, modernisering av institusjoner i offentlig sektor og desentralisering.

IDB har i 2005 innvilget lån fra det ordinære lånevinduet på til sammen USD 6,7 mrd. og fra det konsesjonelle lånevinduet til sammen USD 410 mill.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD) er den eneste multilaterale finansinstitusjonen som har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda som sin målgruppe. Den har derfor en særlig oppgave – ikke minst i land med svake institusjoner og svakt styresett, og i lys av at 75 pst. av verdens fattige befinner seg på landsbygda.

IFAD lånefinansierer prosjekter på konsesjonelle vilkår med sikte på å redusere fattigdommen og øke matvareproduksjonen i utviklingsland. En tredjedel av IFADs regulære midler har gått til Afrika sør for Sahara. Det har siden starten vært forutsatt at IFAD i hovedsak skal basere sin virksomhet på nært faglig samarbeid med andre institusjoner. De fleste prosjekter er derfor ikke fullfinansiert av IFAD, men samfinansieres med ulike bilaterale og multilaterale givere i dialog med myndighetene i mottakerlandene. IFAD har ikke utsendt personell i felt, men ofte nasjonalt ansatte som ivaretar organisasjonens arbeid.

Forhandlingene om den 7. kapitalpåfyllingen (IFAD VII) ble sluttført i 2005 og gjelder for perioden 2007-2009. Norge opprettholder sin andel på 4,5 pst. av det totale påfyllingsnivået. Norge deltok kritisk og konstruktivt under disse forhandlingene med det utgangspunkt at IFAD i større grad må harmonisere sin aktivitet med andre organisasjoner, givere og mottakerland uten å miste sin egenart. Det er særdeles viktig at organisasjonen opprettholder sitt fokus på fattige og andre sårbare grupper på landsbygda. Norge gav sitt bidrag til IFAD under forutsetning av at IFAD i løpet av perioden for den 7. kapitalpåfyllingen viser at de er i stand til å gjennomføre de nødvendige endringer forhandlingene la vekt på. Det ble gitt klart uttrykk for at Norge vil følge utviklingen tett og hvis vi ikke ser forbedringer vil dette måtte få konsekvenser ved neste påfyllingsforhandling i form av lavere påfylling.

Mål

IFADs mandat er å arbeide for at de fattige på landsbygda får ta del i den utviklingen som er nødvendig for å nå FNs tusenårsmål. IFADs aktiviteter blir regulert av det strategiske rammeverket hvor følgende tre strategiske mål skisseres:

• styrke de fattige og deres organisasjoners kapasitet og kompetanse,

• bidra til at fattige får tilgang til naturressurser og teknologi,

• bedre tilgangen til finansielle tjenester og markeder.

Rapport 2005

Norges andel av de siste påfyllingene til IFAD har vært på 4,5 pst. Det samlede norske bidraget til den sjette kapitalpåfyllingen, som gjelder for treårsperioden 2004-2006, er på 194,69 mill. kroner. Dette innebar et årlig bidrag i 2005 på 64,9 mill. kroner.

Evalueringskontoret i IFAD presenterte i 2005 en rapport om resultater av IFADs operasjoner basert på aktiviteter og funn fra 2004. Til tross for en del positive konklusjoner, som for eksempel at 2/3 av prosjektene hadde en relativt stor innflytelse på matsikkerheten, ble det påpekt en rekke svakheter. Disse svakhetene ble bekreftet i en større uavhengig rapport som også ble publisert i 2005 (IEE). Den skisserte til dels store utfordringer for organisasjonen fremover. IFAD har ikke vært flinke nok til å skape resultater utover de gjennomførte prosjektene. De har spredt sin virksomhet for tynt og har ikke trukket lærdom av prosjektene inn i organisasjonen. Mest alvorlig er det at IFAD har lyktes dårlig på de områdene de anses å ha komparativt fortrinn, nemlig i å nå ut til de fattigste. I den handlingsplanen som ble utarbeidet til påfyllingsforhandlingene og i selve konsultasjonsrapporten forplikter IFAD seg til å følge opp kritikken fra evalueringene ved bl.a. å opprette begrenset og tilpasset tilstedeværelse i landene de arbeider i, enten gjennom egne kontorer eller gjennom partnerorganisasjoner. Det skal også sørges for at kunnskapen fra arbeidet på mikronivå i større grad kommer organisasjonen som helhet til gode.

31 nye prosjekter og programmer tilsvarende lån på USD 478,4 mill. ble godkjent for finansiering i 2005. IFAD hadde i 2004 totalt 185 aktive prosjekter i 84 land. 37,7 pst. av porteføljen gikk i 2005 til MUL. 33,7 pst. av lånene gikk til Afrika sør for Sahara.

Nordisk utviklingsfond

Situasjonsbeskrivelse

I 2005 ble forhandlinger om en eventuell femte kapitalpåfylling under Nordisk utviklingsfond (NDF) innledet. Fra norsk side gikk vi inn i forhandlingene med sikte på å delta i påfyllingen. Etter fire forhandlingsmøter hvor det var oppnådd prinsipiell enighet om flere viktige spørsmål (bl.a. fokusering på infrastruktur og større deltakelse i forberedelsesfasen), ble det imidlertid klart at Danmark ikke ønsket å gå videre med sitt engasjement i fondet. Under et nordisk utviklingsministermøte i København 25. august informerte Danmark offisielt om sin beslutning om ikke å delta i den planlagte nye kapitalutvidelse (NDF V). På bakgrunn av at NDF da ikke lenger vil være en nordisk institusjon, og at ingen av de nordiske land gav uttrykk for vilje til å kompensere for bortfallet av den danske støtten, konkluderte ministrene i september med at det eksisterte enighet om å avvikle NDFs aktiviteter. Det ble videre fattet beslutning om at dette måtte skje på en ryddig og transparent måte, ikke minst av hensyn til de ansatte i fondets administrasjon. Det var også enighet om at NDF må overholde alle allerede inngåtte økonomiske og andre forpliktelser. Det er satt i gang en ekstern gjennomgang av hvordan man på best mulig måte kan ivareta implementeringen av pågående prosjekter og de ansattes interesser i en avviklingsperiode som er stipulert til 3-4 år.

Mål

NDFs overordnede mål er å fremme økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland.

NDF skal avslutte sin virksomhet på en ryddig og transparent måte.

Rapport 2005

I 2005 innbetalte Norge 57,5 mill. kroner under tredje og fjerde kapitalpåfylling til NDF. Fondet undertegnet i 2005 9 nye låneavtaler til en samlet verdi av 63,8 mill. euro. Av NDFs samlede prosjektportefølje går ca. 48 pst. til Afrika, 35 pst. til Asia og 16 pst. til Latin-Amerika. Det vil ikke bli igangsatt nye prosjekter under fondet etter 2005.

Budsjett 2007

På bakgrunn av ovenstående foreslås det bevilget 627,3 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling:

• 443,5 mill. kroner til Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF X),

• 55,3 mill. kroner til Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF IX),

• 3,6 mill. kroner til Den interamerikanske utviklingsbankens søsterorganisasjon for privat sektor (IIC),

• 55 mill. kroner til Nordisk Utviklingsfond (NDF),

• 69,9 mill. kroner til Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD).

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbanken har fått en mer profilert rolle innen fredsbygging de senere år. Økt fokus på politiske faktorer, institusjonsbygging og godt styresett har vært viktige elementer i bankens arbeid i land rammet av voldelig konflikt. Verdensbanken supplerer dermed sin fredsbyggingsagenda med stadig nye aktiviteter rettet mot sosial og politisk utvikling. Både givere og mottakerland har hatt et klart ønske om at Verdensbanken skal involvere seg mer i fredsbygging bygd på den erkjennelse at banken må inn tidlig etter en fredsslutning for å kunne bidra til å sikre en langsiktig fred.

I Latin-Amerika er sosial ulikhet den største hindringen for utvikling. Den Interamerikanske Utviklingsbanken prioriterer derfor arbeidet for sosial utjevning og Bankens flergiverfond for sosial inkludering har bidratt til å øke kunnskapen om sosialt ekskluderte grupper i regionen og i banken, noe som reflekteres i en mer systematisk tilnærming i IDBs egen landprogrammering. I Colombia ble for eksempel fondets midler anvendt til å sikre at hensynet til urfolk og grupper med afrolatinsk bakgrunn ble inkludert i utviklingen av den nasjonale fattigdomsstrategien. Norge bidro med 5 mill. kroner til fondet i 2004. Fase I ble avsluttet pr. 31.12.05 og konsultasjoner om videreføring ble påbegynt for Fase II fra 2006 til 2008 med 30 mill. kroner.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke Verdensbankens arbeid med fredsbygging,

• styrke Verdensbankens arbeid med menneskerettigheter,

• støtte IDBs arbeid for sosial inkludering,

• gjennom landdialog bidra til at marginaliserte grupper i større grad blir omfattet av nasjonale utviklingsplaner,

• drive forskning og formidlingom diskriminering av marginaliserte grupper.

Rapport 2005

Den Nordisk-Baltiske valggruppen i Verdensbanken har tatt et initiativ til at menneskerettigheter skal høyere opp på bankens agenda og i den forbindelse ble det igangsatt en dialog om opprettelsen av et nordisk fond for menneskerettigheter og rettsreformer i Verdensbanken. Mandat og aktiviteter under fondet er nå gjenstand for forhandlinger mellom de nordiske land og verdensbanken. Fondet vil bli etablert i løpet av høsten 2006.

Støtten til Fondet for sosial inkludering i IDB har bidratt til et større fokus på ekskluderte grupper i planlegging og gjennomføring av bankfinansierte prosjekter og programmer. Dette temaet er derved en del av dialogen med låntakerlandene. Det er økende etterspørsel etter finansiering av prosjekter og programmer som bidrar til sosial inkludering. Eksempler er urfolksrettigheter og bevaring av miljø og investeringer i privat sektor. I 2005 har flere prosjekter vært rettet mot grupper med HIV og AIDS. Perspektivet er integrert i bankens analyse og vurderingsverktøy. Det har vært lagt vekt på å støtte innovative prosjekter som retter seg mot fattigdom og ulikhet i hele regionen.

Godt styresett og institusjonsbygging, inkl. kamp mot korrupsjon

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbanken har identifisert korrupsjon som en av de største bremseklossene for å nå økonomisk og sosial utvikling. Korrupsjon rammer særlig de fattigste befolkningsgruppene. Korrupsjon kan også være en drivkraft bak økonomiske og politiske konflikter. I bankenes arbeid med antikorrupsjon har en særlig vektlagt arbeidet med å styrke politisk ansvarliggjøring, styrking av offentlig sektor, styrke deltakelsen til det sivile samfunn i utviklingsprosessen og utvikle en konkurransedyktig privat sektor.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• bidra til godt styresett og antikorrupsjon ved å styrke utviklingsbankenes arbeid med disse spørsmålene,

• gi låntakerlandene veiledning og faglig assistanse på dette området,

• styrke arbeidet mot økonomiske drivkrefter til konflikt, herunder tiltak for en åpen økonomisk forvaltning og mot hvitvasking.

Rapport 2005

Fra norsk side har en støttet utviklingen av flere programmer som fokuserer på disse tema. Siden 1998 har Norge bidratt med støtte til World Bank Institute (WBI) sitt program for antikorrupsjon og godt styresett, som har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden. Norge har i dialog med banken videreført støtten i et overordnet tematisk fond for godt styresett og finansforvaltning. En vil her særlig belyse de store utfordringer mange konfliktrammede land står overfor med tanke på godt styresett og utfordringer knyttet til reform av offentlig sektor generelt. Fondet er knyttet opp mot bankens arbeid for å bistå partnerlandene med reform av offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse . Fondet vil bli operativt i 2006.

Norge bidro med 4 mill. kroner til IDBs etikk og utviklingsinitiativ for 2005. Formålet med Fase II av initiativet, som kom i gang i 2004, er å sette korrupsjonsbekjempelse, globalisering og menneskerettigheter på den regionale dagsorden og bidra til at perspektivet integreres i IDBs operasjonelle virksomhet.

Afrikabankens arbeid med godt styresett støttes gjennom et nordisk fond, og ser så langt ut til å ha gitt noe mer oppmerksomhet om styresett i bankens arbeid. Fondet har bl.a. bidratt til studier og konsultasjoner med sikte på å utvikle og forbedre nasjonale planer for antikorrupsjon, og vil fremover bli brukt bl.a. til oppfølging av NEPADs African Peer Review Mechanism.

En rekke prosjekter er gjennomført under Asiabankens flergiverfond innen godt styresett om blant annet det sivile samfunns deltakelse i den offentlige debatt om korrupsjonsbekjempelse og tiltak for å øke transparens i tjenestetilbudet til de fattige. Selv om fondet har bidratt til mer oppmerksomhet rundt styresett og anti-korrupsjon i Asiabanken, har en intern gjennomgang konkludert at det vært meget vanskelig å få integrert prosjektene under fondet i bankens regulære arbeid. En handlingsplan for videre arbeid med styresett og anti-korrupsjon er under utarbeidelse.

Kvinner og likestilling

Situasjonsbeskrivelse

Alle utviklingsbankene har akseptert at likestilling er viktig i utviklingsprosessen, men det er fortsatt langt frem før likestillingsperspektivet blir tatt tilstrekkelig hensyn til i prosjektforberedelse og gjennomføring. Fra norsk side vil en i tråd med Soria Moria erklæringen legge økt vekt på utviklingsbankenes arbeid med kvinner og likestilling. Dette er ikke minst viktig for å sikre at likestillingsperspektivet blir fulgt opp i låntakerlandenes fattigdomsstrategier og at landenes finansmyndigheter også blir ansvarliggjort for dette arbeidet.

Mål

Bevilgningene skal brukes til å:

• bidra til at likestilling blir ivaretatt på en mer systematisk måte i et rettighetsperspektiv i utviklingsbankenes politikkutvikling og operasjonelle virksomhet,

• styrke utviklingsbankenes vektlegging av dette temaet i dialogen med låntakerlandene,

• styrke kvinnelig lederskap og innflytelse i offentlig politikk med vekt på statlige reformprosesser.

Rapport 2005

Norge samlet i 2000 støtten til likestilling i Verdensbanken i ett tematisk fond – GENFUND. Nederland har senere sluttet seg til dette fondet. Forvaltning av midlene er i stor grad lagt til bankens Gender Sector Board som har opprettet en komité som fordeler midler fra fondet. GENFUND har siden starten finansiert 67 ulike tiltak, de fleste knyttet til arbeidet med å bedre kvinners situasjon i låntakerlandene. En del av støtten har gått til å sikre at spørsmål knyttet til likestilling blir integrert i arbeidet med nasjonale fattigdomsstrategier. Som eksempel på pilottiltak kan nevnes at i Indonesia har GENFUND støttet en kampanje for å redusere vold mot kvinner. Gjennom å bygge allianser mellom lokale myndigheter, politi, sykehus, og frivillige organisasjoner, var en med å få økt bevissthet om problemet og samtidig sette dette spørsmål på dagsorden. Banken er i ferd med å utvikle en ny handlingsplan for likestilling som vil særlig se på fremme av kvinners økonomiske situasjon og rettigheter. Fra norsk side vil en støtte opp om gjennomføringen av denne planen. Norge bidro med 5 mill. kroner til fondet i 2005.

Norge har støttet fond til integrering av likestillingsperspektivet og direkte støtte til bedring av kvinners stilling i Asiabanken og Den Interamerikanske Utviklingsbanken. Gjennom Afrikabanken støtter Norge et prosjekt for kvinnelige småentreprenører.

Støtte til likestillingsarbeidet i IDB har ført til at institusjonen har fått sin første aksjonsplan for likestilling «Gender Mainstreaming Action Plan». Det er etablert en stilling på Gender i Bankens regionavdelingen for Mellom-Amerika. Arbeidet med integrering av likestillingsperspektivet i landprogrammeringer og kompetansebygging er igangsatt. Det rapporteres om økende antall kvinner i det politiske liv i regionen og etterspørsel etter opplæring og finansiering av videreføring gjennom lokale organisasjoner. Norge har støttet dette arbeidet. Programmet PROLEAD fremmer kvinnelig lederskap og deltakelse. Det er gjennomført fire studier om kvinnelig lederskap og styresett. Norge bidro med 10 mill. kroner til IDBs likestillings­arbeid i 2005.

Flergiverfondet for likestilling i Asiabanken bidro til en betydelig økning i integreringen av likestillingsperspektivet i bankens landprogrammer og låneportefølje i 2005. Særlig har utplasseringen av fagekspertise på landkontorene vist seg å være et effektivt virkemiddel for å fremme dette perspektivet. Norge bidro med 3 mill. kroner til fondet i 2005.

Miljø og bærekraftig utvikling

Situasjonsbeskrivelse

Det har vært en klar fremgang med hensyn til utviklingsbankens arbeid med å ta hensyn til miljø og sosial utvikling i institusjonens programmer og prosjekter. En utfordring i tiden fremover er hvordan dette arbeidet videreføres når lånene i økende grad gis i form av budsjettstøtte og en baserer seg på nasjonale systemer for rapportering og resultatmåling.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke utviklingsbankenes og låntakerlandenes kapasitet og innsats innenfor miljø, sosial utvikling og fattigdom,

• styrke samarbeidet på tvers mellom ulike avdelinger i utviklingsbankene og med FN-systemet og andre institusjoner og fagmiljøer.

Rapport 2005

I følge årsrapporten for fondet for miljø og sosial utvikling (TFESSD) i Verdensbanken har fondet bidratt til økt fokus på en helhetlig bærekraftig utviklingspolitikk både i banken og i mottakerlandene. Dette gjennom at det har funnet sted integrasjon av sosial utvikling og beskyttelse, fattigdomsanalyser og miljø. TFESSD har fungert som en katalysator for denne prosessen. I tillegg har fondet, der også Finland deltar, gjennom å oppfordre til samarbeid på tvers av temagrupper i banken og med eksterne institusjoner, bidratt til utstrakt samarbeid på tvers av ulike avdelinger og eksterne fagmiljøer.

Fondet dekker et vidt spekter av aktiviteter fra utvikling av verktøy for å foreta nasjonale miljøanalyser til tiltak som sikrer de fattiges bruks- og eiendomsrett til land, og utvikling av analyseverktøyet Poverty and Social Impact Analysis (PSIA). Et annet tema som fondet har vært med å sette på dagsorden i institusjonen er «social accountability», der en spesielt ser på de relasjoner av ansvar mellom de ulike aktører, i første rekke mellom fattige befolkningsgrupper og myndigheter.

Norge bidro i 2005 med ca. 58,4 mill. kroner til TFESSD. Fondet vil bli gjenstand for en større evaluering i 2006.

Flergiverfondet innen miljø og fattigdom i AsDB har følgende hovedfokus: strategier for bekjempelse av luft- og vannforurensning i fattige områder, bærekraftig bruk av naturressurser på lokalplanet og reduksjon av miljømessig sårbarhet. En regional studie ble satt i gang sammen med Den internasjonale miljøvernunionen (IUCN) som ser på sammenhengen mellom helse, miljø og fattigdom ut fra et rettighetsperspektiv. AsDB har opprettet en felles nettside om miljø og fattigdom i Asia og Stillehavsområdet. Norge bidro med 5 mill. kroner til fondet i 2005.

Asiabankens flergiverfond innen vannsektoren har bidratt til å styrke kunnskapsformidling og bevisstgjøring om integrert vannforvaltning i regionen i form av publikasjoner, nyhetsbrev, dokumentarfilmer og seminarer. Fondet fungerer som en katalysator for implementeringen av bankens vannpolitikk i regionen og har bidratt til å øke kunnskapen om integrert vannforvaltning innad i banken. Norge bidro med 6 mill. kroner til fondet i 2005.

Norge støtter Afrikabankens arbeid innen vann og sanitær, både gjennom Rural Water Supply and Sanitation Initiative (RWSSI) og Africa Water Facility (AWF). RWSSI er et stort initiativ for utbygging av infrastruktur på landsbygda i Afrika – også i de land som normalt mottar lite bistand. Målsettingen er å øke andelen av befolkningen med tilgang til rent vann og sanitærtjenester til 80 pst. innen 2015 – fra under halvparten i dag. AWF, som vil arbeide mer overordnet med vannressursforvaltning, planlegging, informasjon og ressursmobilisering, støttes direkte og gjennom sekondering av en norsk vannekspert. Begge initiativer startet opp i 2005.

Olje og energi

Situasjonsbeskrivelse

Utviklingsbankene er sentrale institusjoner i forhold til utbygging av infrastruktur og energi i låntakerlandene. Særlig Verdensbanken er en betydelig aktør på olje og energiområdet, både fordi den er i stand til å finansiere større investeringer og fordi den har nødvendig tyngde til å påvirke viktig aktører blant annet innenfor oljebransjen. I tråd med satsingen på olje for utvikling vil det bli etablert et eget vindu i fondet for næringsutvikling og infrastruktur i Verdensbanken med tanke på hvordan en mest effektivt kan bruke Verdensbanken som en kanal for denne satsingen.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke bankens arbeid innenfor energisektoren, med en vektlegging på olje og fornybar energi,

• bidra til at de ulike avdelinger i Verdensbanken arbeider mer sammen om disse spørsmål,

• bidra til godt styresett og kunnskap om dets betydning for en bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Næringsutvikling og handel

Situasjonsbeskrivelse

Utviklingsbankene er sentrale institusjoner i forhold til næringsutvikling i låntakerlandene. Særlig Verdensbanken er blitt en premissleverandør for tenkningen rundt næringsutvikling. Banken er en viktig rådgiver for både myndigheter og representanter fra næringslivet i låntakerlandene. Verdensbankens strategi for næringsutvikling, rapporten «Doing Business in 2006» og World Development Report 2005 som omhandler investeringsklima, danner et viktig fundament for det fremtidige arbeid på dette området. Fra norsk side har en vært særlig opptatt av at offentlig sektor blir styrket i arbeidet med å etablere et velfungerende rammeverk for næringsutvikling og investeringer.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke bankenes arbeid med næringsutvikling,

• styrke bankens arbeid rettet mot rettet mot uformell sektor,

• bidra til at de ulike avdelinger i Verdensbanken arbeider mer sammen om disse spørsmål,

• bidra til godt styresett og kunnskap om dets betydning for bedre investeringsklima.

Rapport 2005

Det norske fondet for næringsutvikling og infrastruktur i Verdensbanken, som ble etablert i 2002, har bidratt til økt samarbeid mellom International Finance Corporation (IFC) og andre deler av Verdensbankgruppen gjennom felles deltakelse i ulike utredninger og programmer. I følge banken har fondet vært et viktig virkemiddel for å støtte opp om bankens strategi for næringsutvikling og har bidratt til økt samarbeid mellom ulike avdelinger i institusjonen.

Offentlige velferdstjenester

Utdanning

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbanken er den største finansieringskilde for utdanning i utviklingsland, og banken bidrar aktivt til å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. Verdensbanken er blitt en viktig samarbeidspartner og kanal for norsk støtte. Banken har en sentral rolle i initiativet Fast Track Initiative (FTI), som er et partnerskap mellom givere og partnerland med formål å styrke finansiering av grunnutdanning i fattige land. Innen rammen av initiativet skal alle land som har på plass en fattigdomsstrategi og et troverdig sektorprogram være sikret nødvendig finansiering fra giverne til å gjennomføre programmet.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke Verdensbankens arbeid med utdanning for å nå tusenårsmålene om utdanning for alle innen år 2015,

• kanalisere penger gjennom banken til fattige utviklingsland slik at disse blir gjort i stand til å planlegge og gjennomføre bærekraftige sektorprogrammer.

Rapport 2005

Innen rammen av Fast Track Initiative legges det vekt på at sektorplanen skal vurderes på landnivå av den lokale givergruppen. Dersom det er finansieringsgap i sektorprogrammet, vil landet kunne kvalifisere for støtte gjennom det katalytiske fondet (CTF) som er opprettet. Dette gjelder i land der det er færre en fire bilaterale givere involvert i utdanningssektoren. Støtten fra det katalytiske fondet blir kanalisert direkte inn i sektorprogrammene i mottakerlandene. Så langt har 12 land fått tilført ca. USD 80 mill.

Av konkrete resultater kan vises til at støtten til Madagaskar har gjort det mulig å tilby skolegang for 1,8 millioner barn som ellers ikke ville fått dette. Tilsvarende tall for Kenya er 1 millioner elever. I Nicaragua har støtten vært brukt på læremateriell og bidratt til at antall barn som har fått et skolemåltid økte fra 200 000 i 2004 til 400 000 i 2005. I Yemen, der kun 30 pst. av jenter fikk utdanning har satset spesielt på å få jenter inn i skolen og opplæring av kvinnelige lærere. I Mauritania, Burkina Faso og Ghana har til sammen en million flere barn hvert år fått tilbud om utdanning etter at landene fikk støtte gjennom FTI.

For de land som ikke har en sektorplan av god kvalitet, er det blitt etablert et «Education Program Development Fund» (EPDF) som gir støtte til denne prosessen. Giverne er blitt enige om å bygge dette fondet på modellen for det norske fondet for utdanning i Afrika (NETF). Verdensbanken er ansvarlig for driften av fondet, men målsettingen er at nasjonale myndigheter i samarbeid med giverne på landnivå får støtte til analytisk arbeid og kapasitetsbygging, som vil gjøre det mulig for landet å motta betydelig økt støtte til utdanningssektoren ved at landet kan kvalifisere for støtte gjennom det katalytiske fondet. 54 land får nå støtte gjennom EPDF.

Ettersom flere afrikanske land nå opplever en sterk vekst i elever som fullfører grunnutdanning, står de overfor en stor utfordring med tanke på mulighetene for videre utdanning og ikke minst utdanning som kan bidra til at elevene sikres en overgang til arbeidslivet. Det er en økende erkjennelse for at dette kanskje representerer den største utfordring mange afrikanske myndigheter står overfor. Ikke minst spørsmålet om hvordan en kan gjøre undervisningen mer relevant og tilpasset lokale og nasjonale forhold, slik at denne kan bidra til verdiskapning og økonomisk vekst. Siden Fast Track Initiative fokuserer på grunnutdanning er man blitt enig om å opprette et nytt fond for videregående og høyere utdanning (NPEF) i Afrika som spesielt ser på disse spørsmål. Samlet støtte til utdanning gjennom Verdensbanken var i 2005 300 mill. kroner. I lys av at flere store givere, bl.a. UK og EU-kommisjonen har annonsert en betydelig økning i sine bidrag til det katalytiske fondet, vil en ikke prioritere støtte til dette i 2007. Med tanke på å bruke midler mest mulig katalytisk for å støtte reformprosesser og få nye tema satt på dagsorden, vil en i 2007 prioritere støtte til kapasitetsbygging (EPDF) og det nye fondet for videregående og høyere utdanning (NPEP).

Hiv og aids

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbanken er blitt en svært viktig aktør og finansieringskilde i kampen mot hiv og aids. I løpet av de siste fem år har institusjonen øremerket ca. 13 mrd. kroner i form av gaver og lån til dette formålet. Hovedinnsatsen har vært rettet mot Afrika, der programmet MAP (Multi-Country hiv og aids Program for Africa) har bidratt med totalt 8 mrd. kroner til 29 land.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke Verdensbankens arbeid med hiv og aids,

• bidra til at kampen mot hiv og aids blir integrert i bankens låneprogrammer og inngår i dialogen med myndighetene.

Rapport 2005

Det norske fondet for hiv og aids i Afrika har bidratt katalytisk til at banken siden midten av 90-tallet har økt sin årlige støtte til hiv og aids. Mens norsk støtte så langt i stor grad har bidratt til kunnskap og spredning av informasjon og bevisstgjøring både i Verdensbanken og i partnerlandene, blir fokus nå i større grad satt på kapasitets- og institusjonsbygging i utviklingslandene. Formålet er å gjøre landene bedre i stand til å forvalte midler som blir stilt til rådighet. Det var i 2005 ikke behov for ytterligere støtte til dette fondet, men fondet ble videreført i 2006. Fra norsk side er det viktig å støtte opp strategisk om spørsmål som internt i banken og i dialogen med mottakerlandene kan oppfattes som kontroversielle. Dette kan være ulike spørsmål som reproduktiv helse og homoseksuelle relasjoner. Gjennom det norske fondet har det vært mulig å sette disse tema på dags­orden.

Annet, herunder institusjonsreform

Norge har i en årrekke sekondert spesialister til å arbeide i Verdensbanken for en periode på opp til tre år. Formålet med ordningen er å styrke bankens innsats på områder som er prioritert fra norsk side, og der Norge har spesiell ekspertise på området. Tema som har vært prioritert har bl.a. vært sosial utvikling, fiskeriforvaltning og vannkraft. Disse sekonderingene er nå blitt samlet i et overordet program – «The Norwegian staff program». Ordningen åpner også for at spesialister fra IDA-land kan finansieres til spesielt prioriterte oppgaver. I 2005 var bidraget til fondet 9 mill. kroner.

Budsjett 2007

For 2007 foreslås bevilget 394,5 mill. kroner.

Som indikative plantall legges det opp til 35 mill. kroner til fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, 20 mill. kroner til godt styresett og institusjonsbygging, inkl. kamp mot korrupsjon, 25,5 mill. kroner til kvinner og likestilling, 141 mill. kroner miljø og bærekraftig utvikling, 35 mill. kroner til olje og energi, 20 mill. kroner til næringsutvikling og handel, 104 mill. kroner til offentlige velferdstjenester og 14 mill. kroner til annet, herunder institusjonsreform.