Likestilling i den eksternt rettede virksomheten

Kvinner og likestilling er et av satsingsområdene for Regjeringens utviklingspolitikk. Satsingen medfører økte bevilgninger med 390 mill. kroner i 2007 og skjer langs to spor: Økte bevilgninger til målrettede tiltak for kvinner og likestilling, og målbar integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet. Det opprettes en ny post over utviklingsministerens budsjett til kvinne- og likestillingsrettede formål, se nærmere omtale under kap. 168 post 70 Kvinner og likestilling. Det avsettes til sammen 130 mill. kroner til målrettede tiltak for kvinner og likestilling i arbeidet for fred, forsoning og demokratitiltak, kap. 164 post 70 og humanitær bistand og menneskerettigheter, kap. 163 post 71. Disse midlene vil bl.a. benyttes til oppfølging av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 og den norske handlingsplanen om Kvinner, fred og sikkerhet. I tillegg økes bevilgningene til FNs kvinnefond UNIFEM med 30 mill. kroner og til Verdensbankens likestillingsfond med 15 mill. kroner. Det øremerkes midler til det sivile samfunn og norske organisasjoners arbeid med kvinne- og likestillingsrettede tiltak med 10 mill kroner over kap. 160 post 70. Tilsvarende øremerkes 5 mill. kroner til ODA-godkjente OSSE-land over kap. 164 post 73.

Samlet innebærer dette et betydelig løft i midlene som kanaliseres til målrettede tiltak for kvinner og likestilling, fra anslagsvis vel 1 mrd. kroner i forventet forbruk i 2006 til anslagsvis 1,4 mrd i 2007. Beløpet inkluderer betydelige overføringer til FNs barnefonds (UNICEF) arbeid for grunnutdanning og likestilling, kap. 170 post 76, og til det internasjonale programmet for mikrobicider (IPM) for utvikling av kvinnekontrollerte smittebeskyttelsesmidler mot hiv og aids, kap. 170 post 80. Den samlede bistanden til kvinner og likestillingsformål omfatter likevel et betydelig høyere beløp enn det som fremkommer over. I tråd med integreringsstrategien er kvinner og likestilling ofte et delmål for satsinger innenfor andre samarbeidssektorer, som helse, utdanning, godt styresett osv. Bidrag til FNs befolkningsprogram (UNFPA), kap. 170 post 71 tilgodeser også i flere henseender kvinner og likestilling. I en slik bredere målestokk kan vi spore mer enn 3 mrd. kroner som tilgodeser kvinner og likestilling som hovedmål eller delmål for tiltakene. Utvikling av infrastruktur er av betydning for både kvinner og menn, men regnes ikke med i beløpet med mindre det gjennomføres kjønnskonsekvensanalyser av tiltaket, eller det legges en bevisst strategi for å involvere begge kjønn i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltaket.

Den uavhengige evalueringen av UDs kvinnestrategi (1997-2005) som ble lagt fram i 2006, viser at det er nødvendig med nye grep og mer målrettet innsats i utviklingspolitikken, for å sikre kvinners deltagelse og at utviklingen kommer både kvinner og menn til gode. Kvinnestrategien (1997-2005) vil bli avløst av en handlingsplan for kvinner og likestilling i utviklingspolitikken. Handlingsplanen vil ta utgangspunkt i funnene fra den eksterne evalueringen og vil være gjenstand for en bred konsultasjonsprosess. Det tas sikte på å presentere handlingsplanen tidlig i 2007. Omforente mål og standarder for kvinner og likestilling er etablert i FNs Kvinnekonvensjon og Handlingsplanen fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing 1995, FNs tusenårsmål samt andre relevante erklæringer. Bærekraftig utvikling fordrer at en setter kvinners formelle rettigheter og økonomiske muligheter i sentrum. Det er opprettet en prosjektgruppe for kvinner og likestilling under ledelse av ambassadøren for kvinner og likestilling, som har bidratt til profileringen av kvinner og likestilling i 2007-budsjettet. Strategi for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid (1997-2005) har vært rettesnoren for arbeidet i 2005.

Internasjonale prosesser

FNs kvinnetiår 1975-1985 og de internasjonale kvinnekonferansene i Mexico City 1975, København 1980, Nairobi 1985 og Beijing 1995 medførte betydelige løft for det internasjonale samarbeidet for å fremme kvinner og likestilling som forutsetning for fred og utvikling. FNs kvinnekonvensjon ble arbeidet frem av FNs kvinnekommisjon og representerte et avgjørende skritt framover for anerkjennelsen av kvinners rettigheter som menneskerettigheter. Konvensjonen fastslår at stater plikter å ta alle nødvendige virkemidler i bruk for å sikre kvinners rettigheter og likestilling. Den omfatter så vel økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter som familierettslige forhold. Handlingsplanen fra Beijing definerer 12 satsingsområder for arbeidet med å fremme kvinner og likestilling. Flere av disse sammenfaller med hovedprioriteringer i norsk utviklingssamarbeid, som fattigdomsbekjempelse, miljø og menneskerettigheter, styresett, konfliktløsning og fredsbygging, økonomisk utvikling, arbeidsmiljø og helse. Beijingkonferansen ga videre et definitivt gjennombrudd for integreringsstrategien, dvs. at kvinner og likestilling må fremmes som en integrert dimensjon i alle prosesser relatert til fred og utvikling. FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra 2000 var en ny milepæl i dette arbeidet. Norsk utviklingssamarbeid har allerede en lang tradisjon for å fremme kvinner og likestilling gjennom en tosidig strategi, som kombinerer målrettede tiltak og integrering av hensynet til kvinner og likestilling i alt utviklingssamarbeid. Gjennom statsminister Stoltenbergs deltagelse i panelet for FN-reform har Norge i 2006 vært en pådriver for en styrket og uavhengig enhet for kvinner og likestilling i det multilaterale utviklingssamarbeidet.

Bilateralt samarbeid

Den bilaterale støtten (inklusive bilateral bistand gjennom multilaterale organisasjoner) til tiltak som har kvinner og likestilling som hovedmål eller delmål, utgjorde i 2005 2,3 mrd kroner (19 pst. av bilateral bistand) mot 2,1 mrd kroner (22 pst. av bilateral bistand) i 2004 og 1,6 mrd (16 pst. av bilateral bistand) i 2003. Dette tyder på en gradvis økning av integreringen av kvinne og likestillingshensyn i det bilaterale samarbeidet.

Når det gjelder den delen av den bilaterale bistanden som er øremerket til regioner og land (03.10 området) utgjorde støtten som har kvinner og likestilling som hovedmål eller delmål i 2005 om lag 1,3 mrd kroner (45 pst.), mot 1,1 mrd (42 pst.) i 2004 og 0,9 mrd (34 pst.) i 2003. Denne typen statistikk må alltid tas med et visst forbehold. Tallene skulle imidlertid tyde på en positiv utvikling når det gjelder integreringen av hensynet til kvinner og likestilling.

Det er primært innenfor bistanden til utdanning, styresett, helse, og hiv og aids at kvinner og likestilling blir registrert som hovedmål eller delmål. Satsingen på å få flere jenter på skolen har vært en internasjonal dugnad, som har oppnådd gode resultater. Kjønnsdiskrimineringen når det gjelder tilgang til skolegang, er blitt mindre i alle verdensdeler. Dette har vært en viktig prioritering i den norske støtten til utdanningssektoren i mange land, som for eksempel Zambia, Tanzania, Nepal og Afghanistan.

Når det gjelder støtten til styresett har det fra norsk side vært lagt vekt på å støtte tiltak som kan øke kvinners deltakelse og beskyttelse mot overgrep og vold, inklusive kjønnslemlestelse. I Bangladesh har arbeidet for å bedre kvinners tilgang til rettsvesenet vært støttet. I Kenya er det gitt støtte til kvinners rettigheter gjennom støtte til føderasjonen av kvinnelige jurister og i Pakistan, til opplæring av folkevalgte kvinner. I Etiopia og Eritrea er det gitt støtte til frivillige organisasjoners arbeid mot kjønnslemlestelse, med utgangspunkt i et rettighetsperspektiv.

Også innenfor helse, og hiv og aids, er kvinne og likestillingsperspektivet tillagt vekt. I Mosambik har feminiseringen av hiv og aids og likestilling fått økt oppmerksomhet i gjennomføringen av den nasjonale helseplanen. I Tanzania har støtte gått til tiltak rettet mot å forhindre mor til barn smitte av hiv og aids.

Det er viktig at arbeidet med å integrere hensynet til kvinner og likestilling også når utover de områdene som tradisjonelt har vært gjenstand for slikt fokus. Derfor vektlegges kvinne og likestillingsretting for eksempel i støtten til landbrukssektoren og annen næringsutvikling. Det samme gjelder i arbeidet for fred, sikkerhet og gjenoppbygging. I dette arbeidet er det et særlig fokus på oppfølging av Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet blant annet i Etiopia, Sudan, Uganda, Liberia, Elfenbenskysten, Nepal, Øst-Timor og Colombia. Handlingsplanen blir nå fulgt opp i samarbeidet med den Afrikanske Union, blant annet når det gjelder de sivile komponentene i den afrikanske beredskapsstyrken som er under oppbygging.

Multilateralt samarbeid

FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM)

UNDP er det mest sentrale av FNs fond og programmer med hovedoppgave å ivareta FNs utviklingsaktiviteter og er en av de viktigste kanalene for norsk multilateral bistand. Integrering av likestillingsperspektivet er et av de viktigste målene i UNDPs arbeidsprogram og blir betegnet som en –gjennomgående prioritet. Perspektivet skal gjennomsyre alle aktivitetsområder i organisasjonen. Norge har vært en pådriver for å få dette inn i arbeidsprogrammet.

Både en ekstern evaluering og UNDPs egne rapporter om gjennomføring av arbeidsprogrammet viser at mye gjenstår før integreringen av hensynet til kvinner og likestilling er gjennomført på alle områder. Evalueringen viser at likestillingshensynet ofte blir borte underveis og ikke ivaretas i prosjekter og programmer på landnivå. Arbeidet som gjøres er ofte ikke tilstrekkelig dokumentert. Norge har, sammen med andre styremedlemmer, flere ganger tatt dette opp i styret. Norge har også tatt temaet opp i bilaterale samtaler med UNDP. Ledelsen i UNDP har nå tatt dette på alvor og har satt ned en styringskomité ledet av topplederen, Kemal Dervis, som skal påse en systematisk integrering av hensynet til kvinner og likestilling i alle deler av UNDPs virksomhet. Norge vil fortsette å følge opp dette arbeidet i styret og i bilaterale kontakter.

Norge har også arbeidet for å styrke posisjonen til FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM), som er tilknyttet UNDP. Norge har ment at fondets status må heves, og at fondets leder må få større innflytelse i FN-systemet.

Norsk holdning har vært at dersom kjønnsperspektivet skal få gjennomslag i FNs utviklingsarbeid, er UNDP av avgjørende betydning som den tyngste utviklingsorganisasjonen i FN – og fordi UNDP har en koordinerende rolle på utviklingsfeltet. Samtidig er UNIFEM styrket ut fra en tanke om at fondet kan være en pådriver og en katalysator for å fremme kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet.

FNs befolkningsprogram (UNFPA)

UNFPAs mandat omfatter områder som er viktige for å styrke kvinners stilling: universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse, og likestilling med styrking av kvinners stilling. Norge legger UNFPAs strategi, som er utarbeidet i samarbeid med styret, til grunn for støtten. I tillegg har utviklingsministeren i januar 2006 oversendt et flerårig tilsagnsbrev til UNFPA, hvor det gjøres klart at Norge forventer at organisasjonen på en systematisk måte integrerer kjønns- og likestillingsperspektivet i alle programmer, at det reflekteres i overvåkingsarbeidet, samt ved rekruttering til organisasjonen.

FNs barnefond (UNICEF)

Utdanning er avgjørende for jenters og unge kvinners fremtidsmuligheter og kan bidra til å hindre barneekteskap. Norge er en betydelig bidragsyter til FNs barnefond UNICEFs programmer for jenters utdanning. Norsk støtte bidrar også til tiltak og mekanismer som skal ivareta barns rettigheter og gi barn beskyttelse i situasjoner med væpnet konflikt, naturkatastrofer ol. Dette omfatter programmer for å beskytte kvinner og jenter mot vold, menneskehandel, utnytting og misbruk i denne typen nødssituasjoner. Norge har i 2006 økt støtten til UNICEF’s arbeid med å beskytte barn fra vold, seksuell utnytting og misbruk med ca 30 mill. kroner.

Norge bidro med støtte til den første globale FN-studien om vold mot barn. Studien hadde også en kjønnsdimensjon. Denne rapporten vil bli presentert for FNs 61. generalforsamling i 2006, og Norge vil bidra til oppfølging av rapporten både på det globale, regionale og nasjonale plan.

Miljø og bærekraftig utvikling

Norge arbeider for å løfte fram likestillingsaspektene i ulike internasjonale prosesser for miljø og bærekraftig utvikling. Kommisjonen for bærekraftig utviklings spesialsesjoner i 2004 og 2005 (CSD-12 og 13) fokuserte på vann, sanitær og bosetting. Den norske delegasjonen til Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD) gav i innlegg klart uttrykk for at godt nasjonalt styresett innebærer at kvinner likestilles med menn i beslutningsprosesser, at kvinners spesielle behov innenfor vann, sanitær og bosetting må ivaretas. Videre at kvinner må likestilles når det gjelder arverettigheter og bruksrettigheter til eiendom. Under Kommisjonens 13. spesialsesjon ble det også lansert et spesielt initiativ, kvinnelige ledere for vann, sanitær og hygiene, hvor daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen var en av initiativtakerne. Initiativet fokuserer spesielt på kvinners og jenters spesielle behov og deres rolle som aktører i vannressursforvaltning lokalt. Norge støtter initiativet økonomisk. I 2006-2007 (CSD 14-15) behandler Kommisjonen temaene energi, klima/luftforurensning og næringsutvikling. Norge vil i denne sammenheng bidra til å sette fokus på kvinners energibehov i forbindelse med husholdningsrelaterte gjøremål, og helseskade, særlig for kvinner og barn, som følge av innendørs luftforurensning. Likestilling av menn og kvinner i beslutningsprosesser knyttet til energiprosjekter er et viktig aspekt i denne sammenheng. Likestillingsaspektene har også stått sentralt i utformingen av FNs utviklingsprograms (UNEP) plan for kapasitetsbygging og teknologistøtte til utviklingsland.

Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid, som ble lansert juni 2006, erkjenner at det er de fattigste som lider først og mest når det biologiske ressursgrunnlaget ødelegges og miljøet forringes. Kvinner og barn utgjør majoriteten av de fattigste. I mange utviklingsland er kvinner hovedforsørgere og står for det meste av jordbruksproduksjonen, i tillegg til at de er ansvarlige for å skaffe brensel og vann. Dette gjør kvinner ekstra sårbare for endringer i miljøet, men samtidig betyr det at kvinner innehar verdifull kunnskap om lokale ressurser og er viktige forvaltere og aktører i miljøarbeidet. Erkjennelsen av disse sammenhengene vil være viktig i støtten til tiltak for gjennomføring av miljøhandlingsplanen fra budsjettåret 2007.

Humanitært arbeid

I den humanitære innsatsen blir likestilling og kvinnespørsmål tillagt stor vekt, og det blir fokusert spesielt på FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Samtlige samarbeidspartnere har blitt pålagt å ta hensyn til likestilling der det er mulig og relevant. I løpet av året har det blitt gitt støtte på rundt 20 mill. kroner til prosjekter hvor oppfølging av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 er hovedmålsetning eller et sterkt fremtredende element. I tillegg har alle samarbeidspartnere blitt pålagt å legge vekt på kvinner og likestilling i sine humanitære prosjekter. Dette kravet blir presentert både i forhold til de enkelte prosjekter og som et hensyn som skal ivaretas på et mer generelt nivå. I opprettelsen av et internasjonalt helsefond for Myanmar, fikk Norge gjennomslag for at hensyn til kvinner og likestilling ble lagt til som generelt prinsipp, med henvisning til FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325.

Internasjonal innsats og fredsoperasjoner

Norge bidrar med både mannlige og kvinnelige politiinstruktører til politiakademiet i Kabul, ut fra antagelsen om at kvinnelige instruktører kan fungere som rollemodeller og lettere skaper et tillitsforhold til kvinnelige studenter. Et av målene er å styrke innsatsen for rekruttering av kvinnelig politi. Det gjennomføres vervekampanjer spesielt rettet mot kvinner, og forholdene legges til rette for sterkere inkludering av kvinner. Det er også tatt initiativ til å få etablert en enhet innenfor politiet til bekjempelse av familierelatert vold, og det vurderes et tilknyttet prosjekt for etablering av mobilt krisesenter for kvinner som er utsatt for vold i hjemmet.

Konfliktforebygging, fredsmekling, fredsbygging

I Rwanda støtter Norge gjennom Norsk folkehjelp et prosjekt for å styrke kvinners deltagelse i beslutningstaking i det offentlige liv.I Sudan bidrar Norge gjennom Kirkens Nødhjelp med støtte til et prosjekt for å styrke kvinners posisjon i forhold til fredsarbeid og gjenoppbygging gjennom utdanning. 60 kvinner innen fagområder med særlig relevans for dette formålet mottar årlige stipender for å kunne fullføre sin utdanning. Gjennom samarbeid med FN garanteres det for at kvinnene blir inkludert i relevante oppgaver i forhold freds- og oppbyggingsarbeid etter endt utdanning.

Norge støtter FNs arbeid med å utvikle bedre metoder for å styrke kvinners rolle i arbeidet for avvæpning-, demobilisering og reintegrering (DDR) gjennom forskning, trening og utdanning.

Beskyttelse og menneskerettigheter

Norge har som en midlertidig ordning finansiert en likestillingsrådgiver i UNHCR med fokus på beskyttelse av kvinnelige flyktninger i et globalt perspektiv.

Det gis støtte til norske og internasjonale frivillige organisasjoners (Kirkens Nødhjelp, ICRC, Christian Relief Network, Refugee Education Trust Fund) innsats for kvinner og barn på flukt og internt fordrevne bla. i grensetraktene mellom Thailand og Myanmar og inne i Myanmar, afghanske flyktningkvinner i Pakistan, I Kongo støttes internt fordrevne kvinner som har blitt utsatt for seksuell vold. Det gis også støtte til International Womens Tribune Centre’s informasjonsarbeid om FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet, spesielt rettet mot media og til UNIFEMs appell knyttet til arbeid for beskyttelse av kvinner i konflikt i det sentrale Afrika.

Håndvåpen

Det høye antallet ulovlige håndvåpen i sirkulasjon undergraver fredsbestrebelser og forlenger konflikter. Tiltak for å stoppe tilflyt av og samle inn ulovlige våpen er et avgjørende skritt i fredsprosesser. Norske tilskudd til våpeninnsamlinger, bl.a. i det sørlige Afrika, har gitt gode resultater. Det samme gjelder tiltak for å bygge lokal kapasitet, for å holde oversikt over og kontrollere våpen og ammunisjon, gjennomført bl.a. i Tadsjikistan. Det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder misbruk av håndvåpen og virkninger av misbruket. Det er i hovedsak unge menn som skyter og blir skutt, mens det er kvinner som bærer konsekvensene av våpenbruk (pleier syke, mister forsørger etc.). Det er viktig å ta hensyn til denne kunnskapen når tiltak utformes, spesielt når det gjelder innsats rettet mot å redusere etterspørselen av håndvåpen. Den samlede erfaring på dette området vektlegges i det norskstøttede arbeidet for å bedre sammenhengen mellom utviklingstiltak og håndvåpenrelaterte tiltak.

Globale sikkerhetsspørsmål

Vest-Balkan

Den norske bistanden til Vest-Balkan dreier seg i stor grad om å bidra inn mot konfliktforebygging og fredsprosesser i regionen; tiltak for å fremme inter-etnisk/religiøs dialog, forsoningsprosesser, menneskerettigheter og reform av politi og justissektoren. I svært mye av den støtten som ytes har kvinner vært og vil fortsatt være viktige aktører. FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av denne resolusjonen står sentralt i dette arbeidet. Støtten omhandler tiltak innen handlingsplanens tre innsatsområder: 1. Internasjonal innsats og fredsoperasjoner, 2. Konfliktforebygging, fredsmekling og fredsbygging og 3. Beskyttelse og menneskerettigheter. Støtten kanaliseres gjennom norske organisasjoner, bl.a. Den norske Helsingforskomité, Norsk Folkehjelp, Nansen Skolen, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Konfliktrådet, og gjennom en rekke internasjonale organisasjoner bl.a. Stabilitetspakten for Sørøst Europa, Europarådet og Røde Kors.

Som et resultat av krigene på Balkan i 1990-årene, med påfølgende uthuling av rettsikkerheten, fikk organisert kriminalitet og handel med mennesker et oppsving. Arbeidet med å utvikle og støtte prosjekter for å bekjempe menneskehandel har hatt høy prioritet over flere år, og støtten til tiltak innen dette feltet har gradvis økt. I 2005 var støtten på drøyt 45 mill. kroner og gikk til tiltak for ofre, til forebygging, kapasitetsbygging innen den private og offentlige sektor, spesielt innen justis- og politisektoren og til regionalt samarbeid.

Betydelig støtte er gitt til prosjekter med mål å styrke kvinners deltagelse i det politiske liv. I perioden 2001-2005 har det bl.a. blitt gitt mer enn 15 mill. kroner i støtte til Norsk folkehjelps «Kvinner Kan» program, som drives i nært samarbeid med Arbeiderpartiets kvinnenettverk. I 2005 var støtten på i overkant av 3 mill. kroner. Målsettingen med programmet er å bidra til kvinners motivering og deltakelse i valgprosesser både lokalt og nasjonalt, gjennom opplæring av kvinner som er aktive i lokale organisasjoner, politiske partier, fagforeninger, nasjonale institusjoner og media. Ungdomsgrupper og studenter blir også inkludert. Programmet er koordinert med Stabilitetspaktens arbeidsgruppe for likestilling (GTF). En evaluering av programmet for perioden 2001-2004 ble foretatt i 2005. Rapporten viser til positive resultater for kvinners deltakelse og trekker også frem at programmet har medvirket til å bygge ned fiendebilder mellom ulike etniske og politiske grupperinger.

Det har også blitt gitt støtte til ulike småkreditt- og sysselsettingstiltak for å styrke kvinners økonomiske deltakelse; opplærings- og utdanningsprosjekter; styrking av kvinners rettigheter gjennom fri rettshjelp, tiltak mot kjønnsbasert vold og forbedring av kvinners rettigheter, samt til helse og hiv og aids bekjempelse, i alle landene på Vest-Balkan. I Albania støttes UNDP med et program for kapasitetsbygging og integrering av likestillingsperspektivet i planlegging og gjennomføring i offentlig sektor.

Russland/SUS-landene

Norge støtter en rekke kvinne- og likestillingsrettede tiltak i Sentral-Asia, Kaukasus og Moldova. Gjennom Flyktninghjelpen har Norge gitt betydelig bistand til fordrevne flyktninger i Kaukasus, som i hovedsak er kvinner. Støtten er blitt kanalisert til utdanningsprosjekter, menneskerettighetsundervisning og mikrokredittprosjekter.

Hiv og aids er et annet prioritert område hvor kvinner settes i fokus. Dette gjelder blant annet et stort WHO prosjekt i Nord-Kaukasus, med fokus på reduksjon av smitte fra mor til barn. Kvinners legale rettigheter er et annet innsatsområde som gis prioritet, blant annet i Sentral-Asia. Norge støtter et omfattende UNIFEM prosjekt i Kirgisistan om kvinners rett til land.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2005-2008, er det gitt prioritet til aktivt å støtte tiltak for å bekjempe handel med kvinner og barn både i Sentral-Asia, Kaukasus og Moldova. Det legges opp til en opptrapping av innsatsen mot menneskehandel i 2007, blant annet gjennom et stort prosjekt i regi av Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) i Moldova, med fokus på å sikre retur, rehabilitering og vitnebeskyttelse av ofre for menneskehandel ved retur til hjemlandet.

Det arbeides videre kontinuerlig for å fremme kvinner og likestilling også i henhold til Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Norge fremmer kvinnelige kandidater til stillinger i internasjonale organisasjoner som er involvert i Sentral-Asia, Kaukasus og Moldova. De frivillige organisasjonene som mottar norsk støtte, blir bedt om å redegjøre for hvordan kjønnsperspektivet integreres i prosjektene, og oppfordres til samarbeid med lokale kvinnemiljøer, der dette er aktuelt.

I prosjektstøtten til Russland, Ukraina og Hviterussland er det på de fleste områder en høy deltakelse av kvinner, når det gjelder tiltak som omfatter kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling, noe som utgjør majoriteten av prosjektene. Som eksempel kan nevnes «President-programmet», en utvekslingsordning for unge ledere fra offentlig forvaltning og næringsliv i Nordvest-Russland, der Kommunenes sentralforbund og Næringslivets hovedorganisasjon er ansvarlige for gjennomføringen på norsk side. Her har kvinneandelen vært jevnt stigende siden oppstarten i 1999, og fra 2004 har mer enn halvparten av de russiske deltakerne vært kvinner. Et næringsutviklingsprosjekt startet opp i 2003 og retter seg inn mot kvinnelige, bønder som driver økologisk landbruk i Arkhangelsk og Nordland.

Tematiske innsatser

Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet

Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av Resolusjon 1325 skisserer relevante tiltak for en forsterket innsats for kvinner, fred og sikkerhet, som må integreres i hele departementets virksomhet, inklusive utenriksstasjonene. Handlingsplanen er delt inn i tre, og tar for seg 1) Norges internasjonale innsats og fredsoperasjoner, 2) Konfliktforebygging, fredsmekling, fredsbygging og 3) Beskyttelse og menneskerettigheter. Med handlingsplanen for gjennomføring av Resolusjon 1325 vil regjeringen blant annet intensivere innsatsen både for å øke kvinners deltakelse og innflytelse i sivile og militære fredsoperasjoner, i fredsmekling og fredsbygging, og styrke beskyttelse av kvinner og sikre deres rettigheter i konfliktrammede områder. Parallelt med denne innsatsen skal kjønnsperspektivet innarbeides på alle områder der Norge er involvert i arbeidet med fred, sikkerhet, demokrati og utvikling.

Regjeringens handlingsplan er signert av fem ministere og ble lansert 8. mars 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Handlingsplanen er utarbeidet av Utenriksdepartementet og Norad, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Det er også etablert dialog med relevante norske frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer. Utenriksdepartementet har det koordinerende ansvaret for oppfølging av handlingsplanen. Det er etablert et Samarbeidsorgan for FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325, bestående av det interdepartementale utvalget, berørte direktorater, relevante forskningsmiljøer og de frivillige organisasjonene, som møtes to ganger årlig. Formålet med dette organet er å etablere en arena for gjensidig utveksling av informasjon, kunnskap og erfaringer i arbeidet med fred og sikkerhet i et kjønnsperspektiv.

Handlingsplanen er et verktøy for en helhetlig og langsiktig innsats, der militære, humanitære og utviklingspolitiske behov sees i sammenheng for å skape fred, sikkerhet og likestilling mellom kjønnene. Alle de fire involverte departementene og Norad skal rapportere på oppfølgingen av handlingsplanen. Målet er at handlingsplanen skal være et levende dokument, og det skal åpnes for revisjoner, endringer og tilføyelser underveis. Rapportgjennomgangen skal offentliggjøres i forbindelse med markeringen av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 den 31. oktober 2006.

Menneskehandel

Hovedfokuset i det norske arbeidet mot menneskehandel er rettet inn mot kvinner og barn som er offer for internasjonal kriminalitet og fraktes over landegrensene for seksuell utnyttelse. Utenriksdepartementets bidrar til oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel gjennom øremerking av 90 mill. kroner over tre år (2006-2009). Midlene benyttes til prosjekter og tiltak i utlandet som skal hindre rekruttering, bistå og beskytte ofre for menneskehandel, samt straffeforfølge bakmenn.

Kvinnelig kjønnslemlestelse

Regjeringens handlingsplan for Norges internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter ble presentert i 2003. Planen har tre innsatsområder: 1) forebygging av og bidrag til sosial mobilisering mot kjønnslemlestelse; 2) behandling og rehabilitering av jenter og kvinner som har gjennomgått inngrepet; og 3) styrking av kompetansen på alle nivåer i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Fire land – Etiopia, Eritrea, Tanzania og Uganda – ble identifisert som særlig relevante med hensyn til oppskalering av satsingen. Etiopia ble utpekt som pilotland for operasjonaliseringen av handlingsplanen på grunn av den sterke utbredelsen av kjønnslemlestelse og Norges lange tradisjoner for samarbeid med lokale, internasjonale og norske frivillige organisasjoner i arbeidet mot kjønnslemlestelse i landet.

Hiv og aids

Over 40 millioner mennesker i verden lever i dag med hiv og aids. Av disse er en økende andel unge jenter og kvinner. I Afrika sør for Sahara utgjør kvinner nærmere 60 pst. av de som lever med hiv og aids. Kvinner, og spesielt unge jenter, er mer utsatt for smitte enn jevnaldrende gutter og menn. Feminiseringen av hiv og aids er mest tydelig i Afrika sør for Sahara, hvor jenter utgjør hele 75 pst. av ungdommer som blir smittet med hiv. Et hovedanliggende i norsk aidspolitikk er derfor tiltak som kan motvirke feminiseringen av epidemien.

Kvinner utsettes for hivsmitte på grunn av mangel på like muligheter og rettigheter mellom kjønnene. Kvinner har i mange samfunn svært begrenset mulighet til å bestemme over egen kropp og livssituasjon. Seksuell vold og overgrep, skadelige tradisjonelle ritualer og skikker, tidlig giftealder, manglende lovmessige rettigheter i forhold til eiendom og landrettigheter, lav utdanning og kjønnsdiskriminering. er strukturelle faktorer som er sentrale i spredningen av epidemien. Fattigdom tvinger mange kvinner til å selge eller bytte sex for andre tjenester, for å kunne overleve og ta vare på sine barn.

Dette er forhold Regjeringen vil ta på alvor og løfte opp i den politiske dialogen. Norge har i sin politiske tilnærming til feminisering av hiv og aids epidemien valgt å knytte tette bånd til det bredere arbeidet med seksuell og reproduktiv helse, kvinner og likestilling.

Migrasjon

I dag er nesten halvparten av de 200 millioner migranter på verdensbasis kvinner, men de er lite synlige som aktører i utviklingsarbeidet. Årsakene til den økende feminisering av det globale migrasjonsbildet er sammensatte. Dette må reflekteres i den innsats som gjøres innen politikkområdet internasjonal migrasjon. Mange kvinnelige migranter er i praksis i en avhengighetssituasjon, hvor det er vanskelig å ivareta egne rettigheter, og hvor det er få muligheter for reell integrasjon i vertslandet. Kvinnelige migranter er overrepresenterte i de uformelle, ukvalifiserte deler av arbeidsmarkedet, blant annet privathusholdninger, med begrenset regulering og innsyn. Det er også behov for å trekke på kompetansen fra innvandrerkvinner i arbeidet med migrasjon og utvikling.

Regjeringen vil støtte forskning, erfarings- og kunnskapsinnhenting på kvinnelige migranter, deres rolle og særskilte behov. Vi vil fremme spesifikke data på kjønn. Vi vil styrke kvinners faglige og menneskelige rettigheter på det formelle arbeidsmarkedet og som selvstendig næringsdrivende. Spesielt fokus vil rettes mot tiltak som styrker sysselsetting, utdanning og yrkesrettet opplæring av kvinnelige migranter, særlig i formell sektor i utviklingsland. Vi vil fortsatt arbeide for forebygging og bekjempelse av menneskehandel gjennom blant annet internasjonalt samarbeid, i tråd med Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel.

Norad

«Strategi for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid» har fortsatt vært retningsgivende for Norads virksomhet i 2005. St. prp nr. 1 (2004-2005) og tildelingsbrevet legger konkrete føringer om rettighetsbasert utvikling med vekt på kvinners, barns og funksjonshemmedes rettigheter, som et vilkår for Norads tilskuddsforvaltning.

Norads virksomhetsplan 2005 framhevet kvinne- og likestillingsperspektivet. Arbeid med menneskerettigheter med spesielt fokus på kvinner, evalueringen av kvinne- og likestillingsstrategien, samt styrking av arbeidet på tvers i organisasjonen ble spesielt prioritert.

Tilskuddsforvaltning og samarbeid med norske frivillige organisasjoner

Ved behandling av søknader fra de frivillige organisasjonene er det blitt lagt vekt på kvinner og likestilling som tversgående tema. Det har i noen tilfeller vært gitt spesifikke føringer om at organisasjonene skal prioritere tiltak som er relevante for styrking av kvinners stilling, innenfor rammen av de tiltak som Norad støtter. I 2005 ble det i tilsagnene til organisasjonene gitt føringer om prioritering av tiltak rettet mot kjønnslemlestelse. Dette kravet har vært i tråd med oppfølgingen av «Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter» (2003).

Kvinner og likestilling har vært en del av den faglige dialogen med organisasjonene i 2005. Omfanget av dialogen varierte i henhold til hvor eksplisitte de ulike organisasjonene er i sitt kvinnefokus. Ett eksempel er diskusjonen rundt Care Norges nye kvinnestrategi. Fokus på kvinner og likestilling var også sentralt i dialogen med SOS-Barnebyer Norge.

I følge statistikken for 2005 har 11 pst. av den totale bilaterale støtten til sivilt samfunn kvinner som hovedmål, mens hele 26 pst. av støtten har fokus på kvinner og likestilling som et viktig delmål.

Tverrsektoriell støtte til spesielle kvinnerettede initiativ i utviklingssamarbeidet, fikk i 2005 en samlet sum på drøyt 58 mill. kroner. Dette er tiltak som har som hovedmål å fremme likestilling.

Norads faglige samarbeid og rådgivning

Evalueringen av Strategi for kvinne og likestillingsrettet utviklingssamarbeid har vært en sentral aktivitet i 2005 der flere avdelinger i Norad har vært involvert. Rapporten pekte bl.a. på behovet for å prioritere ressurser, kompetanse og en reell implementering av de politiske prioriteringene. Den pekte også på behovet for å videreutvikle kompetansen innen nye bistandsformer, som budsjettstøtte. Disse problemstillingene vil ligge til grunn for arbeidet med ny handlingsplan for kvinner og likestilling, som Norad vil delta i.

Gjennom deltakelse i OECD/DAC Gendernet har Norad fokusert på Paris-erklæringen og hvordan den er forenlig med flertallet av giverlands målt om å fremme kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet . For å styrke samarbeidet om denne problemstillingen har Norad bidratt til å blåse liv i det nordiske nettverket av likestillingseksperter i utviklingssamarbeidet. Blant de egnede temaene for en samlet nordisk innsats er nye bistandsformer og implementering av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325om kvinner, fred og sikkerhet.

Det har i 2005 vært en jevn etterspørsel fra ambassadene om faglig veiledning hva angår kvinners rettigheter og hvordan den norske støtten bør vinkles i forhold til Norges samarbeidsland. Erfaringene viser behov for å styrke Norads kompetanse på hvordan hensynet til kvinner og likestilling kan integreres for eksempel i demokrati- og beslutningsprosser, næringsutvikling og økonomisk deltagelse, landbruk, samt fred og forsoning. Feminisering av aidsepidemien er også et fokusområde der Norad må styrke sin innsats og kompetanse i tiden framover.

Norad har i 2005 i arbeidet med handlingsplanen for landbruk lagt vekt på kvinners rolle i landbruket, og dette skal blant annet framheves i pilotlandene for landbruk Malawi og Etiopia. Det har også vært arbeidet med å styrke fokus på de ulike konsekvenser som handelspolitikk har for henholdsvis kvinner og menn. Her er det behov for mer forskning når det gjelder handel og kjønn og problemer med tilgang på kjønnsspesifikke data.

Innen «Olje for utvikling» vil det være behov for kjønnskonsekvensanalyser og en mer systematisk tilnærming til likestilling. Foreløpig er det lagt opp til å fremme kjønnsbalanse i planleggingen av tiltak som gjelder kompetanseutvikling og opplæring.

Integreringen av kvinners rettigheter og likestillingsperspektivet innen utdanning og helse er generelt godt ivaretatt. Det bør likevel understrekes at det fortsatt er et behov for rapportering, tydeliggjøring og videreformidling av gode eksempler innen disse sektorene. Norad gjør mye innenfor disse områdene, uten at det nødvendigvis er synlig i resultatrapporteringen.

Likestilling internt i utenrikstjenesten

Likestilling er integrert i alle deler av personalpolitikken. De personalpolitiske målsettinger skal bidra til at begge kjønn har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling skal vektlegges ved ansettelser, lønnsutvikling, opprykk og kompetansegivende oppgaver. Det er et lederansvar å operasjonalisere personalpolitiske målsetninger innen eget virkeområde. Likestilling skal ivaretas og redegjøres for iht. lovens krav.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i toppledelsen/avd. for kompetanse og ressurser. I overensstemmelse med bestemmelsene i tilpasningsavtalen for Utenriksdepartementet, er det opprettet et likestillingsutvalg med representanter fra departementets administrasjon og tjenestemannsorganisasjonene. Lederfunksjonen i utvalget ivaretas annet hvert år av representanter fra hhv. administrasjonen og tjenestemannsorgansisasjonene. Utvalgets rolle er bl.a å påvirke holdninger, foreslå tiltak og synliggjøre resultater.

Overordnet målsetning

• minst 40 pst. kvinneandel på alle stillingsnivåer der kvinner er underrepresentert.

Handlingsplan for likestilling 2002 –2006

Handlingsplanen ble vedtatt våren 2002 for en femårsperiode fram til 31.12.2006. En eventuell ny/revidert/videreført handlingsplan gjeldende fra 2007 vil bli vurdert ultimo 2006.

Status for tiltak i 2005 og 2006

Rekruttering/tilsetting

• Kvinner er oppmuntret spesielt til å søke lederstillinger via oppfordringer på UDs intranett, både av administrasjonen og av tillitsmannsorganisasjonene og i stillingsannonser internt og eksternt,

• Bevisstgjøring i rekrutteringsprosessene og i innstillingsrådene – med oppfølging av søkerlister og av søknadsbehandlingen,

• Intervjuer av søkere, referanseinnhenting og tilbakemelding til søkere om resultatet, ble i stor grad benyttet ved flytteplanen for 2006,

• Likestilling er i 2005 viet stor interesse også fra politiske hold i UD bla gjennom temamøter med representanter for administrasjonen,

• Sammensetning av innstillingsråd, og spesielt sammensetningen av embetsrådet, er foreslått endret. Dette krever endring av Personalreglementet som skal reforhandles før det kan behandles i statsråd. Saken følges opp i FU (Forhandlingsutvalget),

• Likestilling er vektlagt i den pågående omstillingsprosessen i UD og særskilt omtalt i mandatet for Avdeling for kompetanse og ressurser

Oppnådde resultater totalt viste kun en svak forbedring i 2005, dette til tross for at den prosentvise forbedring mht rekruttering av kvinner til de respektive stillingskategoriene er relativt mye forbedret fra 2004.

Ytterligere fokus og aktivitet i 2006 har vært nødvendig og vil være det også i 2007 for å rette opp ubalansen mht fordeling kvinner og menn, særlig på nivået topplederstillinger både «ute» og «hjemme». Det ligger an til en forbedring og til et oppnådd resultat på 20pst. mht kvinner i stasjonssjefsstillinger i 2006. Helhetlig satsing og konkrete handlinger innenfor alle de personalpolistiske arbeidsområdene (ref UDs personalpolitikk) må til for at likestilling er en realitet for alle grupper på alle nivåer.

Det er kun marginale lønnsforskjeller på kvinner og menn i respektive stillingsgrupper, men begrensede muligheter for avansement gir dårligere lønnsutvikling for kvinner.

Kvinner og utviklingstiltak i utenrikstjenesten

• Avdelingsvis og regional lederutvikling og oppfølging fortsetter (m/Agenda),

• Opplæringsprogram «nye ledere i UD» (2+3 dager), ble tilbudt alle i lederstilling,

• Lederutviklingsprogram «vil jeg bli leder?» er gjennomført (med 50 pst. kvinneandel),

• Tilbud som Statskonsults «Møteplasser for kvinnelig mellomledere i Staten» ble forsøkt opprettholdt også i 2006, men fikk dårlig respons generelt fra departementer og etater bla med begrunnelse i at kvinner vil delta på samme karrierearena som menn og ikke på en særskilt arena,

• UGL kurs – utvikling av grupper og ledere i departementene – ble gjennomført for aspirantene (som har 50pst. kvinneandel),

• Individuell karriereutvikling i Staten, et karriereprogram utviklet av Tennebø og Partners i MOD’ s regi (et e-læringsprogram med oppfølgingssamtaler) ble i 2005/2006 testet ut gjennom deltakelse både fra administrasjonen og fra ansatte i svangerskaps-permisjon. Karrierereprogrammet er et individuelt virkemiddel, «hva kan jeg – hva vil jeg – hva gjør jeg, men er også et mulig virkemiddel i et strategisk kompetansesperspektiv knyttet opp mot etablerte utviklingsverktøy som medarbeidersamtaler, karrieresamtaler med mer.

Satsing 2006 og 2007

Departementet vil arbeide videre for å nå likestillingsmål bl.a gjennom omstillingsprosessen i 2006 og videre oppfølging av virksomhetsplaner og tiltak i forbindelse:

• UDs personalpolitikiske målsetning herunder lederutvikling, lønnspolitikk og karriereutvikling, inkludert systematisering og synliggjøring av ansattes ressurser,

• Lederevalueringssystem og verktøy,

• Kompetansemodell/kompetansekartlegging/karriereutvikling,

• Rekrutterings- og tilsettingprosessene

  • søknadsbehandling,

• Stillings- og rollebeskrivelser/krav til kompetanseprofil,

• Intervjuer/profilanalyser/utvelgelse,

• Kulturundersøkelsen i 2005 og årlige arbeidsmiljøundersøkelser,

• Likestillingsutvalgets eventuelle rolle og mandat (oppdatering/revidering når ny Tilpasningsavtale er på plass,

• Eventuell ny handlingsplan for likestilling utover 2006.