Allmenn omtale

Med verknad frå 01.01.2004 vart Statskonsult endra til eit heileigd statleg aksjeselskap. Det tidlegare Statskonsult sine eigneluter, rettar og plikter vart overførde til Statskonsult AS som tinginnskot for staten. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2007 vart det bestemt å avvikle Statskonsult AS som aksjeselskap og føre verksemda vidare i ein interimsorganisasjon med verknad frå 01.07.2007. Frå 01.01.2008 vil interimsorganisasjonen gå inn i Direktoratet for forvaltning og IKT, jf. kap. 1521

Rapport

Selskapet verka i samsvar med føresetnadane for å fremje god forvaltningsutvikling og tilby tenester som evalueringar, utgreiingar, rådgjeving og kompetanseutvikling. Regjeringa såg likevel at eit ordinært forvaltningsorgan ville vere betre eigna til å møte utfordringane innan fornying og IKT.

Allmenn omtale

Regjeringa ynskjer å styrkje gjennomføringskrafta innan fornyingsarbeidet, IKT, leiing, organisering og omstilling, informasjonspolitikk, innkjøpspolitikk og kompetanseutvikling. Regjeringa og forvaltninga treng eit felles støtteapparat som skal hjelpe departementa og forvaltninga elles, både med operative oppgåver og med analyse og utgreiing på desse fagområda. Opprettinga av Direktoratet for forvaltning og IKT skal møte denne trongen.

Statskonsult AS vart lagt ned 01.07.2007 og Statskonsult interim vart etablert under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, med ein interimsdirektør og ein liten stab i tillegg til dei tilsette frå Statskonsult AS. Frå 01.01.2008 vil interimsorganisasjonen gå inn i Direktoratet for forvaltning og IKT, saman med Noreg.no og Ehandelssekretariatet. I tillegg er det òg sett i gang ein prosess for å klårgjere eventuelle oppgåver og ressursar som skal overførast frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet til direktoratet. Regjeringa vil av den grunn kome tilbake med moglege konsekvensar for budsjettet i revidert nasjonalbudsjett for 2008.

I tråd med framlegg frå Regjeringa ved avviklinga av Statskonsult AS og etableringa av eit nytt forvaltningsorgan under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007), legg Regjeringa nedanfor fram ei konkretisering av føremål, oppgåver og arbeidsform for det nye direktoratet.

Føremål

Føremålet med direktoratet er å medverke til at statsforvaltninga kan kjenneteiknast av kvalitet, effektivitet, brukarretting, openheit og medverknad og at ho er organisert og leidd på ein god og målretta måte, med naudsynleg samordning på tvers av sektorar.

Direktoratet skal bistå i gjennomføringa av forvaltningspolitikken og fornyingsarbeidet til Regjeringa, og styrkje Regjeringa si gjennomføringskraft knytt til IKT. Direktoratet skal òg assistere i oppfølginga av regelverk på innkjøpsområdet, samt vere pådrivar for innføring av elektroniske forretningsprosessar og ehandel i heile den offentlege sektor.

Direktoratet skal støtte det primære lineansvaret for forvaltningsutviklinga gjennom å ta hand om det felles, tverrgåande som trengst (regelverk og fellestiltak), og vere til hjelp for lineleiinga i sektorane og verksemdene, mellom anna med utgreiingar og rådgjevingar når det trengst. Direktoratet si tilnærming skal vere kunnskapsbasert og verke for kontinuerleg utvikling og forbetring av offentleg sektor ved bruk av spisskompetanse og formidling av kunnskap på tvers av sektorar og fagområde. Leveransane skal halde høg kvalitet, bygd på god kompetanse på kvart fagområde og tverrgåande kunnskap om forvaltninga nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidsområde og målsetjingar

Direktoratet vil ha fire hovudarbeidsområde med ulike roller, målgrupper og funksjonar. Arbeidsområda med oppgåver og mål for direktoratet er beskrive nedanfor.

1: Medverke til ein god offentleg sektor

For å sikre ei god og effektiv statsforvaltning er det viktig å utvikle, systematisere og formidle kunnskap om forvaltningsutviklinga, organisering, leiing og andre strukturelle verkemiddel som kan nyttast i ei kontinuerleg forbetring og fornying av offentleg sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT skal støtte arbeidet med å sikre at organisatoriske endringar er føremålstenlege, gjennomtenkte og effektive, mellom anna gjennom rådgjeving og rettleiing. Direktoratet skal òg sørgje for at det vert utvikla og formidla kunnskap om kva for effektar ulike endringar har på sektorpolitikken, og korleis alternativ organisering og andre verkemiddel fungerer i høve til dei tverrgåande og overordna politiske måla.

Direktoratet skal, i samarbeid med eksterne fag- og forskingsmiljø, sikre kunnskapsutvikling om korleis ulike verkemiddel knytte til organisasjon og leiing i staten verkar.

Andre viktige ansvarsområde er:

• medverke til gode omstillingsprosessar i staten, mellom anna ved kunnskapsformidling og rådgjeving

• saman med andre aktørar medverke til å verkeleggjere utgreiingsinstruksens målsetjingar om gode avgjerdsprosessar tufta på kunnskap og fakta

• medverke til å leggje grunnlaget for og forvalte ein god statleg informasjonspolitikk og gje innbyggjarane rettleiing og råd i kontakten med offentleg sektor.

Direktoratet skal i 2008:

• støtte og hjelpe departementa i arbeidet med å gjennomføre Regjeringa sin fornyingsstrategi

• yte hjelp i arbeidet med å gjennomgå forvaltningspolitikken på direktoratet sitt fagområde

• medverke i arbeidet med brukarretting av statsforvaltninga og utviklinga av brukarundersøkingar som reiskap for mellom anna å sikre betre kvalitet og rettstryggleik i statlege verksemder

• hjelpe til i arbeidet med å utvikle statens informasjonspolitikk

• gje innbyggjarane rettleiing og råd i kontakten med offentleg sektor gjennom brukarkontakten og tenestene knytte til Noreg.no.

2: Assistere i ei aktiv personal- og kompetanseutvikling

Direktoratet skal medverke til å styrkje kompetansen og leiarskapen og betre kunnskapsforvaltninga i staten, med fokus på gjennom­gåande regelverk og felles verdiar, og vere ein pådrivar for betre personal-, leiar- og kompetanseutvikling. Direktoratet skal leggje til rette og arrangere kurs og anna opplæring for tilsette og leiarar og tilby metodar, verkty og prosessar for læring og kompetanseutvikling.

Hovudansvarsområde for direktoratet sitt arbeid på dette området er:

• medverknad til naudsynt tverrgåande kompetanse og forankring av felles verdiar i statsforvaltninga gjennom kurs og andre arenaer for kompetanseoverføring

• Betring av kompetanse knytt til gjennomgåande regelverk på Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt område

• utvikling av god leiarskap i statlege verksemder.

Direktoratet skal i 2008:

• utvikle eit kurs- og kompetansetilbod retta inn mot statens særlege trong

• gjennomføre tiltak i høve til statlege leiarar på ulike nivå for å vidareutvikle leiarkompetansen på tvers av statsforvaltninga.

3: Leggje til rette for koordinert og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentleg sektor

IKT er eit viktig verkemiddel for å nå mål om ei samordna forvaltning som er kjenneteikna av kvalitet, effektivitet, brukarretting, openheit og medverknad.

Regjeringa varsla i St.meld. nr. 17 (2006–2007) «Eit informasjons­samfunn for alle» ei sterkare samordning og styring av IKT i offentleg sektor. Direktoratet skal medverke til god utnytting av IKT i utviklinga av forvaltninga og effektiv elektronisk samhandling med innbyggjarar, næringsliv og internt i forvaltninga.

På IKT-området vil direktoratet primært ha operative oppgåver knytte til gjennomføring av politikken, fyrst og fremst ansvar for å etablere og forvalte felles IKT-løysingar og IKT-standardar for offentleg sektor og medverke til at offentlege verksemder tek desse i bruk.

Direktoratet vil òg ha ansvar for nokre felles nettstader retta mot innbyggjarane. Portalen noreg.no er ein vegvisar for brukarar av offentlege tenester og skal gjere det oversiktleg å finne fram til offentleg informasjon og tenester. Miside er den personlege delen av noreg.no og gjev på ein lettfatteleg måte kvar innbyggjar høve til å få utført offentlege tenester og få innsyn i informasjon om seg sjølv i offentlege register.

Direktoratet skal gjennomføre analysar og utgreiingar som grunnlag for strategiutforming i departementa når det trengst.

Hovudansvarsområde for direktoratet vil vere:

• å utarbeide forslag til, forankre og sikre gjennomslag for felles forvaltningsstandardar, IKT-arkitektur og retningsliner for IKT i offentleg sektor

• å etablere og forvalte felles IKT-løysingar og medverke til at offentlege verksemder tek desse i bruk

• å tilby brukarvenlege nettstader og tenester

• å medverke til auka brukskvalitet og universell utforming av elektroniske tenester

• å medverke til overføring av erfaring og læring mellom offentlege verksemder, mellom anna gjennom dokumentasjon og fokus på gevinstrealisering

• å gjennomføre analysar og utgreiingar som grunnlag for utforming av IKT-strategiar.

Direktoratet skal i 2008:

• forvalte offentleg elektronisk postjournal

• forvalte og vidareutvikle tenestetilbodet på portalen noreg.no inklusiv Miside

• medverke til etablering av felles løysingar for elektronisk ID og signatur for offentleg sektor

• utarbeide forslag og forvalte ein referansekatalog over forvaltningsstandardar, og forvalte statens standardavtalar for IT

• medverke til etablering av ein overordna felles IKT-arkitektur

• medverke til at offentlege verksemder skal bruke felles IKT-standardar og felles IKT-løysingar.

4: Leggje til rette for samfunnstenlege, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp

Forvaltningsorganet skal medverke til auka verdiskaping gjennom mest mogleg effektiv ressursbruk ved offentlege innkjøp. Forvaltningsorganet skal òg medverke til at offentlege innkjøp skjer på ein ryddig og samfunnstenleg måte, og arbeide for at miljøbelastinga knytt til offentlege innkjøp vert minimert. Gjennom arbeidet med innføring av heilskaplege elektroniske innkjøpsprosessar i offentleg sektor vil direktoratet medverke til betre, enklare og sikrare offentlege innkjøp.

Mål for direktoratet sitt arbeid på dette området er å medverke til at offentlege innkjøparar følgjer regelverk for offentlege innkjøp og sikrar effektiv og miljøvenleg bruk av offentlege ressursar.

Hovudansvarsområda vil vere:

• kunnskapsspreiing og informasjon om offentlege innkjøp

• utvikle, drifte og vere pådrivar for bruk av elektroniske løysingar

• oppfølging av Regjeringa si handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlege innkjøp. Ein viser til nærare omtale i Miljøverndepartementet sin St.prp. nr 1 (2007–2008) kap. 1447 Miljøomsyn i offentlege innkjøp

• deltaking i internasjonalt samarbeid for å medverke til standardisering og gjennomføring av offentlege innkjøp på tvers av landegrenser.

Direktoratet skal i 2008:

• forvalte og vidareutvikle eksisterande tenestetilbod på Ehandel.no og Doffin.no for å sikre kostnadseffektiv og enkel tilgang til e-verktøy som støttar innkjøpsprosessen

• i samråd med brukarane utvikle verkty som kan gjere innkjøpsprosessen enklare og betre

• leggje til rette for auka bruk av e-verkty gjennom rettleiing og informasjonsspreiing

• leggje til rette for realisering av gevinstar frå e-verkty gjennom å synleggjere beste praksis.

Arbeidsform og styring

Regjeringa føreslår at direktoratet vert oppretta som eit ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan.

Regjeringa legg opp til at direktoratet skal ha ulike roller, målgrupper og funksjonar på kvart arbeidsområde og at direktoratet skal kunne utføre forvaltningsoppgåver for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for departementa og deira underliggjande verksemder. Ei viktig oppgåve for direktoratet vil òg vere å ta opp problemstillingar som gjeld forvaltninga på eige initiativ.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil utarbeide retningsliner for direktoratet si prioritering av oppgåver som skal utførast for andre. Det vert lagt til grunn at oppgåvene og det arbeidet direktoratet skal ha med desse er nyttig, fagleg relevant og har overføringsverdi til andre delar av forvaltninga. Departementa skal framleis kunne nytte private konsulentselskap og forskingsinstitutt som i dag. Direktoratet skal ikkje konkurrere om oppdrag i marknaden.

For det nye direktoratet vert det viktig å byggje eksterne samarbeidsrelasjonar med fagmiljø nasjonalt og internasjonalt for å sikre ei brei fagleg tilnærming. Det skal leggjast til rette for mobilitet mellom direktoratet og andre delar av staten, til dømes gjennom ei mogleg hospiteringsordning som sørgjer for at dei tilsette i departementa og statlege verksemder kan hospitere i direktoratet, og omvendt.

Tilhøvet til andre statlege verksemder på området

Regjeringa legg opp til at direktoratet og Senter for statleg økonomistyring ikkje skal byggje opp overlappande kompetanse eller ha tilbod på dei same fagområda, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007). Direktoratet og Senter for statleg økonomistyring bør samarbeide tett, for at kompetansen og tilbodet til dei to etatane skal utfylle kvarandre på ein god måte.

Det trengst òg eit tett samarbeid mellom direktoratet og andre miljø innan IT-standardisering, arkitektur og felles infrastruktur for å sikre at ulike sektorovergripande initiativ er godt koordinerte og i størst mogleg grad utfyller kvarandre.

Når det gjeld IKT- og innkjøpsområda vil direktoratet ha eit breitt nedslagsfelt i heile den offentlege forvaltninga, medan Servicesenteret for departementa framleis skal ha hovudfokus på yting av administrative driftstenester for departementa.

Strategiutvikling

Det vil ta tid før omstillinga til eit nytt direktorat vil gje full effekt. Strategiar, organisering, arbeidsformer og kompetanse må utviklast og endrast før direktoratet kan dekkje alle område like godt. Dette skal det arbeidast vidare med i den komande strategiprosessen for direktoratet.

Budsjett

Allmenn omtale

Servicesenteret for departementa skal vere eit kompetent og effektivt verkty for departementa og Statsministerens kontor. Verksemda skal sørgje for administrative fellestenester som er i samsvar med det som trengst, og innhald og kvalitet på tenestene skal vere etter avtale med departementa. Vidare skal verksemda ha eit kostnadsmedvite fagmiljø på tenesteområda.

Servicesenteret for departementa skal mellom anna levere følgjande interne tenester til departementa og Statsministerens kontor:

• teknisk og fysisk trygging av typen tilgangskontroll og vakt- og resepsjonsteneste

• sentralbord og basis infrastruktur for datanettverk og telefoni

• utvikling og drift av regjeringa.no og interne web-tenester

• IKT (inkludert tryggleik)

• økonomitenester

• reinhald, intern postutdeling og kopiteneste

• produksjon og utsending av publikasjonar i tråd med designprogrammet for departementa

• bedriftshelseteneste

• fellesbibliotek.

Servicesenteret for departementa vart skipa 01.01.2006 og har fått eit større ansvar for administrative fellestenester i departementa og Statsministerens kontor enn den tidlegare verksemda, Statens forvaltningsteneste, hadde. Det inneber mellom anna at oppgåver innanfor IKT, løn og rekneskap er samla i Servicesenteret for departementa.

Omlegginga starta i 2006 og vil halde fram til og med 2008. Samlinga av tenestene er venta å ha full effekt i 2010.

Finansieringsmodellen til verksemda er ei blanding av brukar- og løyvingsfinansiering. Det er sett i gang eit arbeid der føremålet er å få på plass ein framtidig modell som skal sørgje for ei effektiv styring og bruk av ressursane. Departementet tek sikte på at ein slik modell vil vere på plass i 2009.

Rapport 2006

Eit av hovudmåla for verksemda i 2006 var å gjennomføre omstillinga innan IKT, løn og rekneskap. I samanheng med omstillinga er om lag 50 årsverk overførte frå departementa.

• hovudprosjektet for overføringa av IKT og løns- og rekneskapsoppgåver med personalressursar frå departementa vart gjennomført etter planen

• løns- og rekneskapsoppgåver for 15 departement vart overførte samstundes som ein innførte elektronisk fakturahandsaming

• etableringa av felles IKT-tenester for 13 departement er sett i gang. I prosjektet «Felles departementsplattform» er det ei forseinking, og innfasing av departementa er utsett i om lag 6 månader.

I tillegg har verksemda arbeidd kontinuerleg med utvikling og levering av tenester. I perioden har det vore fokus på følgjande:

• nivået på vakthald og tryggleik har vore i samsvar med dei gjeldande trusselvurderingane, medrekna IKT-tryggleik

• nettstaden regjeringa.no vart lansert i februar 2007 og erstattar Odin. Bruk av syntetisk tale gjer nettsidene meir tilgjengelege for blinde, svaksynte og personar med lesevanskar

• tenestetilbodet til ei avgrensa brukargruppe på dei sikre datanettverka til departementa er under arbeid. Det er ei kontorstøtteløysing for gradert utveksling av informasjon. Prosjektet har vorte forseinka, i hovudsak som følgje av nye krav frå Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Tenesta vil vere klar til bruk for departementa i løpet av 2007

• nyetableringa av det statlege servicesenteret i Engerdal kommune vart fullført. Det har vore lagt vekt på tiltak når det gjeld kvalitetsforbetringar

• ei ny løysing for produksjon av Statens personalhandbok inneber at brukarar no har tilgang til både elektronisk og trykt utgåve.

Resultatmål

I 2008 skal Servicesenteret for departementa prioritere følgjande:

• føre vidare prosessen med å

  • styrkje brukarorienteringa og kvalitetsutviklinga på alle område, mellom anna halde fram med referansemålingar av tenestene og brukarundersøkingar

  • fase systema til departementa inn i eit nytt sentralt driftsmiljø

• yte fellestenester med vekt på å

  • levere vakthald og tryggleiktenester som er i samsvar med gjeldande trusselvurdering, medrekna IKT-tryggleik.

  • levere IKT-tenester av høg kvalitet, mellom anna basert på fleire standardiserte prosessar

  • levere økonomitenester av høg kvalitet, mellom anna basert på effektive støttesystem og auka elektronisk samhandling

  • vidareutvikle regjeringa.no.

• styrkje dei infrastrukturelle anlegga i Regjeringskvartalet gjennom å skaffe ny telefonsentral og nytt sikringsanlegg.

Det statlege servicesenteret i Engerdal:

Servicesenteret starta opp 01.03. 2006 med åtte tilsette og føremålet er å levere telefonitenester til statlege verksemder. Følgjande verksemder er brukarar av senteret: Husbanken, Integrerings- og mangfaldsdirektoratet, Statens Pensjonskasse, Statsbygg, Fylkesmannen i Hedmark, Noregs bank og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking. Det er òg vedteke at NAV skal gjere bruk av senteret.

Servicesenteret for departementa skal leggje til rette for ei stabil og kostnadseffektiv telefoniteneste for brukarane.

Miljøomtale

Frå og med 2006 vart det betre samordning av avtaler som gjeld handtering av miljøavfall. Det inneber at det har kome i stand ei avtale for handtering av miljøavfall internt i Regjeringskvartalet, og ei avtale for transport ut av kvartalet og levering av miljøavfall til korrekt mottak.

Servicesenteret for departementa har innført eit system for miljøleiing som skal utviklast vidare i samarbeid med departementa.

Budsjett

For budsjettåret 2008 vert pris- og finansieringsmodellen frå 2007 vidareført. Hovuddelen av verksemda vil framleis vere finansiert gjennom løyvinga.

Allmenn omtale

I hovudtariffavtalen for 2006–2008 mellom Staten og hovudsamanslutningane vart det i lønsoppgjeret 2006 sett av til saman 40 mill. kroner til kompetanseutvikling for tariffperioden, jf. St.prp. nr. 69 (2005–2006).

Av desse midlane er det sett av 30 mill. kroner til å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekt innanfor ulike kompetansetiltak innan organisasjons- og leiarutvikling, metodar og verkty for kompetanse- og karriereutvikling, kompetanseutvikling for å hindre utstøyting m.a. ved omstillingar, oppfølging av IA-avtalen og til å kunne dra betre nytte av kompetansen til personar med etnisk minoritetsbakgrunn. Vidare er det sett av 10 mill. kroner til felles opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medverknad for leiing og tillitsvalde, med særleg utgangspunkt i Hovudavtalen og Hovudtariffavtalen i staten.

Avsetningen er gjort med ei løyving på 20 mill. kroner i 2006 og 20 mill. kroner i 2007.

Departementet og hovudsamanslutningane fastset retningsliner for avsetningen.

Rapport

30 mill. kroner av midlane vart utlyste til søknad for statlege verksemder gjennom personalmelding nr. 2 – 2007 med søknadsfrist 30. mars 2007. Midlane er på det næraste fordelte.

Allmenn omtale

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) og tilhøyrande føresegner

Den nye partilova (lov 17.06.2005 nr. 102) tro i kraft 1. januar 2006. Målet med lova går fram av § 1 fyrste leddet:

• «å legge til rette for valg etter lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjennom en offentlig registreringsordning for de politiske partiene,

• å etablere rammer for partienes finansielle forhold som bidrar til å sikre dem et finansielt grunnlag gjennom offentlige tilskudd og ellers bidra til å øke partienes selvfinansieringsevne og uavhengighet og

• å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet.»

Dei administrative oppgåvene i tilknyting til lova ligg til Fornyings- og administrasjonsdepartementet og fylkesmennene. Statistisk sentralbyrå (SSB) skal hente inn, stille saman og offentleggjere informasjon om inntektene til partia.

Departementet har med grunnlag i partilova § 9, § 22 tredje leddet og § 27 fastsett «Forskrift om visse forhold vedrørende de politiske partiene (Partilovforskriften – FOR-2006-03-16-321)». Føresegnene har reglar om registrering av politiske parti, innrapportering av partiinntekter, tilbakehalding av partistøtte og dessutan reglar om Partilovnemnda.

Ved kgl.res. av 3. mars 2006 vart Partilovnemnda oppnemnt med fem medlemer for ein periode på seks år etter § 25 i partilova.

Plikt til å innrapportere inntekter

Kap. 4 i lova om innrapportering av dei politiske partia sine inntekter og inntektskjelder vart sett i verk den 01.07.2005 med verknad frå 01.01.2005. Etter § 18 fyrste leddet pliktar alle registrerte politiske parti, medrekna kvart partiledd som er omfatta av lova, å sende inn årlege inntektsrekneskap etter ein mal i § 19. Ei forenkla innrapportering gjeld dei minste partilaga, det vil seie parti eller partiledd som i rekneskapsåret totalt ikkje har hatt meir enn 10 000 kroner i inntekt etter frådrag av all offentleg stønad. Det krevst i slikt høve berre ei erklæring frå partiet eller partileddet om at inntektene har vore under dette nivået. Frist for innrapportering og erklæringar til SSB er i lova sett til utgangen av juni.

Eit fullt oversyn over populasjonen «politiske parti og partiledd» er ein føresetnad for ei velfungerande og rettvis innrapporteringsordning. Berre slik vil allmenta kunne sjå kven som følgjer opp innrapporteringsplikta i lova og kven som ikkje gjer det. Registrerte politiske parti i Noreg har organisert seg ulikt. Nokre partiledd er førte opp som juridiske personar i Einingsregisteret med særskilt organisasjonsnummer – andre er ikkje det. Det har ut ifrå offentleg statistikk tidlegare ikkje vore mogleg å kartleggje heile populasjonen når det gjeld grunndata. Mellom anna gjennom søknadsordninga for dei politiske partia og kontakt med partia direkte, har SSB registrert at i alt 3 198 parti og partiledd er omfatta av lova. Det faktiske talet kan variere gjennom året.

Departementet har skipa eit eige domene (partifinansiering.no) for offentleggjering av inntektsrekneskap og namn på gjevarar bak gåver over grensene i § 20 i lova. Websida vil verte drifta av SSB. Inntektsrekneskap m.m. for 2006 vart offentleggjort før kommunestyre- og fylkestingsvalet 2007.

Elektronisk system for handtering av søknader

Departementet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skipa eit prosjekt for å utvikle ei elektronisk søknads- og rapporteringsordning for alle registrerte politiske parti og partilag. Systemet vil gjere det enklare for partia å søkje om stønad. Det vil òg gjere administreringa av partilova meir effektiv for fylkesmannsembeta, SSB og departementet, og dessutan gje betre oversikt over populasjonen «politiske parti». Systemet skal etter planen kunne takast i bruk i 2008.

Partilovnemnda si tilråding om stønad til partia sine ungdomsorganisasjonar

Partilovnemnda har i sak 05-06 av 22.06.2006 uttala seg om departementet sin bruk av partilova §§ 11 og 12 tredje leddet om stønad til ungdomsorganisasjonar. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) frå dåverande Moderniseringsdepartementet går departementet si tolking av lova på dette punktet fram på side 68. Vedtaket frå nemnda finst på følgjande lenke: www.partilovnemnda.no

Partilovnemnda har einstemmig tilrådd at ein, inntil Stortinget eventuelt endrar partilova, følgjer ordlyden i § 11 tredje leddet og § 12 tredje leddet.

Dette inneber at det ved tildeling av statleg partistøtte på post 75 Tilskot til partia sine fylkesorganisasjonar og post 76 Tilskot til dei politiske partia sine sentrale ungdomsorganisasjonar, ikkje skal setjast vilkår om at morpartiet har rett til grunnstønad etter §§ 11 og 12 andre leddet i lova.

Europarådet si evaluering av den norske partifinansieringa

Noreg har signert Europarådet (1949) sin strafferettslege konvensjon mot korrupsjon i 1999 og ratifiserte konvensjonen i 2004. Den sivilrettslege konvensjonen mot korrupsjon vart underskriven av Noreg i 1999, men er enno ikkje ratifisert, jf. St.prp. nr. 86 (2006–2007).

GRECO (Group of States against Corruption) vart etablert i 1999 som ein internasjonal samarbeidsavtale og eit verkty for oppfølging under Europarådet. GRECO skal styrkje medlemslanda si evne til å kjempe mot korrupsjon gjennom oppsyn med og oppfølging av at medlemslanda set i verk dei rettslege instrumenta. Dei aller fleste landa i Europa tek del i GRECO-samarbeidet. USA er òg med i dette samarbeidet. Noreg har vore medlem av GRECO sidan 2001. Medlemskapen inneber ei plikt til å delta i evalueringa av medlemslanda og å la seg evaluere på det strafferettslege så vel som det sivilrettslege området.

GRECO har så langt gjennomført to evalueringsrundar. Evalueringane har omhandla iverksetjing av eit utval artiklar i den strafferettslege konvensjonen og i resolusjon 1997/24. Noreg vart evaluert i 2002 og 2004. Frå 01.01.2007 sette GRECO i gang ein tredje evalueringsrunde som òg inneber regulering av openheit rundt finansiering av politiske parti, med referanse til Ministerkomiteens rekommandasjon 2003/4. «Felles reglar mot korrupsjon i finansieringa av dei politiske partia og valkampanjar». Det er venta at ei evaluering av partifinansieringa i Noreg står for tur i 2008 eller 2009. Evalueringa vert gjennomført ved at styresmaktene i landet gjer skriftleg greie for lover og føresegner og korleis arbeidet mot korrupsjon vert gjennomført og prioritert innan partifinansieringa. Eit team sett saman av ekspertar frå medlemslanda og leidd av representantar frå sekretariatet i GRECO, gjennomfører deretter eit landbesøk for å granske og supplere det skriftlege materialet. Eit landbesøk vil òg omfatte møte med parlamentspolitikarar, departement, politi og rettsvesen med fleire. Evalueringa munnar ut i ein rapport som skal handsamast og vedtakast i plenumsmøte i GRECO. Her kan det verte gjeve tilrådingar om nye tiltak til medlemslandet. Tilrådingar må følgjast opp, og medlemslandet må rapportere attende til GRECO innan ein gjeven dato om kva som er gjort for å følgje opp tilrådingane.

Europarådet sine konvensjonar er folkerettsleg forpliktande for dei landa som har ratifisert desse. Rekommandasjonar frå Ministerkomiteen er rådgjevande, og er ikkje juridisk bindande plikter på same vis som føresegna i konvensjonen. Likevel vil det verte lagt stor vekt på slike tilrådingar, og medlemslanda vil streve etter å oppfylle desse av politiske og andre omsyn.

Budsjett

Den nye partilova inneber at all statleg partistøtte vert løyvd over kap. 1530. Stønaden til folkevalde organ på lokalt og regionalt plan (tidlegare post 72 og 74) har sidan 1. januar 2006 gått inn i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane.

I samband med St.prp. nr. 1 (2005–2006) vart det løyvd monaleg meir på post 70 Tilskot til dei politiske partia sine sentrale organisasjonar for å dempe dei negative verknadene som den nye partilova har ført med seg når det gjeld fordelinga av løyvinga til dei største partia, jf. òg Partifinansieringsutvalet sitt forslag i NOU 2004:25 «Penger teller, men stemmer avgjør». Regjeringa har føreslege å auke løyvinga på post 70 for å kompensere dei største partia betre for fordelingsverknadene av lova. Vidare er det naudsynt å styrkje post 01 Drift, grunna ein vesentleg auke i arbeidsoppgåvene til Partilovnemnda ut over føresetnadene i Ot.prp nr. 84 (2004–2005). I tillegg vil denne posten dekkje skiping av eit elektronisk system for handtering av søknader som nemnt ovanfor.

Allmenn omtale

Ordninga omfattar visse grupper som ikkje har opptente pensjonsrettar i Statens Pensjonskasse. Pensjonar av statskassa vert utbetalte gjennom Statens Pensjonskasse.

Det er to hovudgrupper som mottek pensjon av statskassa:

• arbeidstakarar som har hatt statleg tenestetilknyting utan høve til å verte medlemer av Statens Pensjonskasse, kan ytast tilleggspensjon når dei seinare har vorte medlemer og har rett til pensjon derifrå. Det finst særlege retningsliner om pensjon for krigsteneste

• stadleg tilsette arbeidstakarar ved norske utanriksstasjonar kan gjevast vederlagspensjon av statskassa ut ifrå tilhøva på staden. Denne ordninga vert administrert i samarbeid med Utanriksdepartementet, og pensjonen vert utbetalt gjennom utanrikstenesta.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet dekkjer utgifter til ytingar som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover, skal utbetalast av Statens Pensjonskasse. Vidare dekkjer kapitlet utgifter til avtalefesta førtidspensjon (AFP). Pensjonar frå Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefesta pensjon, enkje-/enkjemannspensjon og barnepensjon.

Rapport

Netto auke i talet på pensjonar var på 7 361 frå 01.01.2006 til 31.12.2006.

Samordning

Det meste av samordningsfrådraga er frådrag for pensjon frå folketrygda. Ytingane frå folketrygda er regulerte med verknad for samordninga. Per 01.05.2007 utgjer grunnbeløpet i folketrygda (G) 66 812 kroner og særtillegget (i pst. av G) 79,33 pst. for einslege og 74,0 pst. for ektefellar.

Overføringar frå statskassa

Differansen mellom utgifter og inntekter utgjer overføringar frå statskassa. Overføringane i 2006 utgjorde 7,6 mrd. kroner, ein auke på 2,1 mrd. kroner frå 2005. Auken kjem i hovudsak av høgare pensjonsutbetalingar i 2006 i høve til året før, og utbetaling av førebels sluttoppgjer til Posten Noreg AS.

Budsjett

Løyvinga for 2008 byggjer på følgjande føresetnader:

• vekst i talet på pensjonsutbetalingar ekskl. AFP: 3 pst.

• reduksjon i talet på spesielle førtidspensjonar på 12 pst.

• vekst i talet på AFP-pensjonar på 15 pst., og ein vekst i gjennomsnittleg utbetalt beløp på 2,5 pst.

• grunnbeløp i folketrygda: 66 812 kroner frå 01.05.2007

• utrekningane legg i hovudsak til grunn at dei verksemdene som er medlemer i Statens Pensjonskasse i dag, held fram med medlemskapen.

Finansieringssystemet i Statens Pensjonskasse byggjer på eit utlikningssystem som inneber at dei årlege pensjonsutbetalingane delvis vert dekte av Statens Pensjonskasse sine jamlege inntekter.

Etter § 41 i lov om Statens Pensjonskasse skal den delen av netto pensjonsutgifter som ikkje vert dekt av pensjonsinnskot og fondsavkastning, dekkjast av staten ved årlege tilskot.

I følgje § 16 i lova skal alle medlemene betale innskot med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. Vidare er ei rekkje verksemder pålagde å yte ein del frå arbeidsgjevar. Arbeidsgjevardelen vert rekna aktuarielt for rundt 100 verksemder, og som ein fellessats for grupper, som til dømes skuleverket. Arbeidsgjevardelen vil difor variere frå verksemd til verksemd, eller for ulike grupper av verksemder, avhengig av til dømes lønsnivå, aldersinndeling og pensjonsalder.

Budsjettering og rekneskapsføring er for ca. 40 pst. av medlemene ordna etter ein nettometode, dvs. at ein utelukkande budsjetterer med løn etter frådrag av pensjonsinnskot. Arbeidstakarane i desse institusjonane får utbetalt løn fråtrekt pensjonsinnskotet, men det vert ikkje overført pensjonsinnskot eller arbeidsgjevardel til Statens Pensjonskasse. Statstilskotet må difor i vesentleg grad oppfattast som eit «en bloc-innskot» frå dei verksemdene som ikkje er pålagde å yte innskot direkte.

Allmenn omtale

Postane omfattar arbeidsgjevaravgift til folketrygda av berekna arbeidsgjevardel og medlemsinnskot for verksemder som ikkje er pålagde å betale arbeidsgjevardel og medlemsinnskot direkte til Statens Pensjonskasse. Dette omfattar arbeidsgjevaravgift for statsforvaltninga og for andre medlemer i Statens Pensjonskasse som ikkje betaler premie til Pensjonskassa.

Budsjett

Auken i utrekna tilskot i høve til føregåande år kjem av oppdaterte utrekna premiegrunnlag for dei ikkje-premiebetalande medlemsverksemdene i Statens Pensjonskasse. Kapitlet utgjer ei teknisk utrekning av arbeidsgjevaravgifta.

Allmenn omtale

I hovudtariffavtalen er det reglar om ei låneordning som staten som arbeidsgjevar skal ha for sine tilsette. Statens Pensjonskasse administrerer ordninga.

Ordninga vert finansiert ved hjelp av fondet til Statens Pensjonskasse og ved løyvingar over statsbudsjettet når midlane i fondet ikkje strekk til. Lån vert gjeve for å skaffe bustad eller for å refinansiere bustadlån. Lån vert gjeve mot tryggleik innanfor 80 pst. av marknadsverdien til bustaden. Lånet har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der tre år kan vere avdragsfrie.

Renta på bustadlån i Statens Pensjonskasse følgjer normrenta, og satsen kan endrast inntil 6 gonger per år. Maksimalt lånebeløp er 1 250 000 kroner.

Rapport

I 2006 utbetalte Statens Pensjonskasse 4 620 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2006 på 13,3 mrd. kroner, noko som utgjer ein auke på om lag 7 pst. frå 2005. Talet på lån er redusert med 2 pst. frå 29 985 til 29 368. Resultatkravet for 2006 var ei sakshandsamingstid på ein månad for søknader om nye lån og refinansiering. For søknader om lån til kjøp av bustad har Statens Pensjonskasse vore à jour med sakshandsaminga i heile 2006. Etter auken av maksimal lånesum i samband med hovudtariffoppgjeret steig sakshandsamingstida for andre søknader over kravet frå 2. tertial og ut året. Ved utgangen av året var handsamingstida for søknader om lån til refinansiering og lån til oppussing/ombygging av bustad utrekna til ca. 4 månader.

Budsjett

Allmenn omtale

Alle som gjer arbeid i teneste for arbeidsgjevar er omfatta av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgjevar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av Hovudtariffavtalen i staten er i tillegg dekte av reglane i avtalen om ytingar ved yrkesskadar. Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som kjem av arbeidsulykker og sjukdomar som kjem av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skuld i skaden. Vilkåret er at skaden/sjukdomen skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida.

Frå 01.01.1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det vert kravd ein premie av arbeidsgjevarar kvart år som skal dekkje kostnadene for dei skadane som vert konstaterte dette året, også om skaden vert meldt og gjort opp fleire år seinare. Når Statens Pensjonskasse handsamar saker der skaden vart konstatert før 01.01.1996, utbetalar Statens Pensjonskasse erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgjevaren. Skadar konstaterte etter 01.01.1996 vert dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekkje andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanom tenestemannslova og hovudtariffavtalen.

For nokre grupper av arbeidstakarar, eller personar i arbeidsliknande tilhøve, har krav om yrkesskadeerstatning vorte handsama av dei ulike fagdepartementa. Frå 01.01.2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringslova handsamast av Statens Pensjonskasse.

Statens Pensjonskasse treng fleire års erfaring for å kunne seie noko om skadeomfanget for gruppene sidan det gjeld ei avgrensa risikogruppe og fordi det kan ta fleire år frå skaden oppstår og til han vert meldt. Overføringa vil for 2008 få administrative og økonomiske verknader både for Statens Pensjonskasse og for dei departementa saker vert overførte frå.

Rapport

I 2006 hadde Statens Pensjonskasse 191 utbetalingar i yrkesskadesaker. I omlag 81 pst. av sakene vart erstatningane utbetalte innan fire veker etter at naudsynt dokumentasjon låg føre. Resultatkravet for 2006 var at minst 80 pst. av erstatningane skulle utbetalast innan fire veker.

Budsjett

Allmenn omtale

Løyvinga gjeld § 23 i hovudtariffavtalen.

Rapport

I 2006 vart det utbetalt forsikring etter 194 personar med til saman 70,1 mill. kroner. Eingongsbeløpa vart utbetalte i snitt 4 dagar etter at Statens Pensjonskasse hadde motteke alle opplysningane om kven som hadde rett til å motta summen. Resultatkravet i 2006 var at eingongsbeløpa etter gruppelivsordninga skulle utbetalast innan 7 dagar etter at alle opplysningane var mottekne.

Budsjett

Allmenn omtale

Statens Pensjonskasse administrerer den statlege tenestepensjonsordninga og pensjonsordningane for apoteketaten, statsrådar, stortingsrepresentantar, kunstnarisk personale ved Den norske Opera og følgjeperson i utanrikstenesta. Verksemda er i hovudsak regulert i lov om Statens Pensjonskasse, lov om folketrygd, lov om samordning av pensjons- og trygdeytingar, og ulike særlover knytte til dei andre ordningane som Statens Pensjonskasse administrerer.

Det er per 31.12.2006 ca. 938 000 medlemer som er knytte til pensjonsordningane som Statens Pensjonskasse administrerer. Av desse er det om lag 223 000 pensjonistar, 275 000 yrkesaktive medlemer og 440 000 med rett til framtidig pensjon. Medlemene er statstilsette, lærarar i grunnskulen og i den vidaregåande skulen, arbeidstakarar i ein del fristilte statlege verksemder, og dessutan arbeidstakarar i ein del ikkje-statlege ideelle og humanitære verksemder.

Statens Pensjonskasse er ei forvaltningsbedrift. Det er eit klart skilje mellom pensjons- og forsikringsordningane og det administrative apparatet i verksemda som forvaltar og administrerer ordningane. Rekneskapsmessig er det skipa ei eining for pensjons- og forsikringsordningane, SPK Forsikring, og ei eining for administrasjonsapparatet, SPK Forvaltningsbedrift.

Løyvinga under dette kapitlet gjeld for SPK Forvaltningsbedrift som står for økonomien i driftsorganisasjonen. SPK Forvaltningsbedrift har ein aktivitetsbasert økonomimodell der verksemda får betalt for dei tenestene som vert utførte for pensjonsordningane. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastset prisane for tenestene.

Rapport

Statens Pensjonskasse hadde reine pensjonsutbetalingar for 14,41 mrd. kroner i 2006. Inkludert rente- og avskrivingskostnader, vart det utbetalt pensjonar for 14,47 mrd. kroner i 2006. Tilsvarande tal for 2005 var 13,44 mrd. kroner. Dette tilsvarar ein auke i pensjonsutbetalingane på 7,5 pst. frå 2005 til 2006. Dei auka utbetalingane kjem av at det har vorte fleire pensjonistar og verknaden av trygdeoppgjeret 2006. Det vart i 2006 sett i verk totalt 14 683 nye alders-, uføre- og etterlatepensjonar, mot 14 585 i 2005. Det tilsvarer ein auke på 0,7 pst.

Statens Pensjonskasse skal utbetale korrekt utrekna pensjon til rett tid. I 2006 vart alle nye pensjonar som er omfatta av utbetalingsgarantien til Statens Pensjonskasse, utbetalte til rett tid. Utbetalingsgarantien seier at dersom ein søkjer om pensjon i tide, skal pensjonen utbetalast fyrste månaden etter lønsopphøyr. Dette gjeld alderspensjonar, uførepensjonar og etterlatepensjonar.

Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å auke kvaliteten i pensjonsutrekninga, dvs. sørgje for korrekt utrekning og utbetaling av pensjon. Av nye pensjonar skal minst 95 pst. utbetalast riktig ved fyrste gongs utbetaling. For 2006 totalt vart resultatet 95 pst. I 2006 vart det utbetalt renter for til saman 16,3 mill. kroner. Av dei totale pensjonsutbetalingane på 14,47 mrd. kroner tilsvarer dette 1,13 promille, noko som er 0,47 promillepoeng betre enn resultatkravet.

For dei andre ordningane som Statens Pensjonskasse administrerer, vert det vist til rapportdelen under dei respektive kapitla.

Statens Pensjonskasse har i all hovudsak gjennomført forsikringstekniske oppgjer innan fastsett frist for verksemder med fiktive fond i pensjonskassa.

Informasjon og service

I satsinga på fornying av offentleg sektor er ein sentral del å leggje til rette for betre informasjon og service frå offentlege verksemder. Vidareutvikling av dei interaktive tenestene er i denne samanhengen eit viktig verkemiddel.

Gjennom utvikling av internettløysingar arbeider Statens Pensjonskasse med å betre tilgang til og flyt av informasjon. Somme arbeidsgjevarar har direkte tilgang til å kontrollere og rette opp eigne data i systemet til Statens Pensjonskasse. Medlemene har høve til å kontrollere si eiga pensjonsopptening, og alle lånesøknader kan sendast elektronisk til Statens Pensjonskasse.

Kundesenteret i Statens Pensjonskasse svara på ca. 78 000 telefonar og 4 500 brev i 2006. I tillegg kom det 7 700 e-postmeldingar mot 7 100 i 2005.

Om lag 96,8 pst. av alle telefonar vart svara på ved fyrstegongs oppringing, mot 97,8 pst. i 2005. Brev vert i hovudsak svara på innan fire veker, eller med førebels svar innan fire veker.

Våren 2007 vart det gjennomført ei brukarundersøking mot aktive medlemer og pensjonistar som gav god tilbakemelding på service, brev og brosjyrar.

Statens Pensjonskasse har prioritert ulike informasjonstiltak knytte til utvikling i pensjonsordninga til dei ulike premiebetalande medlemsverksemdene. Verksemder med tildelte fond får no betre oppfølging og informasjon enn tidlegare.

Kvalitetssikring av medlemsdata

Ei viktig oppgåve for Statens Pensjonskasse er å ta i mot og/eller ta vare på medlemsdata for alle medlemene. Kvar arbeidsgjevar har plikt til å sende inn påkravde medlemsdata til Statens Pensjonskasse. Totalt omfattar dette i overkant av 1 600 arbeidsgjevarar.

Medlemsdata vert nytta til fleire føremål. Dei vert brukte til å rekne ut korrekt pensjonspremie for arbeidsgjevarane, rekne ut korrekt pensjon for pensjonistane, og gje informasjon om framtidig pensjon til medlemene. Vidare er medlemsdata kritisk for utrekning av forpliktingane og andre analyseføremål. Kvaliteten på medlemsdata er heilt sentral for at Statens Pensjonskasse skal kunne vere ein profesjonell, kunderetta aktør.

Kvaliteten på medlemsdata er framleis ikkje god nok. Statens Pensjonskasse har i fleire år arbeidd med å betre kvaliteten på historiske data. I tillegg til det interne arbeidet med å rette opp data, arbeider Statens Pensjonskasse saman med kundane for å betre rutinane for innrapportering.

Statens Pensjonskasse har ein stadig meir omfattande og kompleks systemportefølje som skal støtte opp under kjerneverksemda. For å oppretthalde driftsstabiliteten på denne systemporteføljen må både underliggjande infrastruktur og applikasjonar haldast teknisk oppdaterte, og det må finnast gode driftsrutinar og -verkty. Statens Pensjonskasse har i 2006 fokusert på å sikre ein god underliggjande infrastruktur for systema. Dette arbeidet vert vidareført i 2007 og etablering av gode driftsrutinar vert sett i fokus. På applikasjonsnivå har Statens Pensjonskasse i 2006, gjennom arbeidet med nytt premieutrekningssystem, starta på ei omlegging av eit av dei mest kritiske systema til ny teknisk plattform i verksemda. Arbeidet med oppdatering av mellom anna teknisk plattform vil skje over fleire år, og gjere sitt til å sikre ein god driftsstabilitet i Statens Pensjonskasse.

Resultatmål

Statens Pensjonskasse skal i 2008:

• utbetale korrekt pensjon til rett tid

• drive målretta informasjon med særleg vekt på dei rettar og oppgåver/plikter som medlemene og arbeidsgjevarane har

• vidareføre arbeidet med å sikre driftsstabilitet ved kjerneverksemda sitt datasystem og med det redusere risikoen for problem i samband med tenesteproduksjonen

• vidareføre arbeidet med å betre kvaliteten i medlemsdatabasen. SPK Forvaltningsbedrift skal sørgje for at medlemsopplysningane som vert henta inn og lagde i medlemsdatabasen, er av tilfredsstillande kvalitet. SPK Forvaltningsbedrift skal òg arbeide vidare med å rydde opp i gamle medlemsdata

• prioritere arbeidet med informasjon retta mot den premiebetalande delen av medlemsmassen, spesielt knytt til utviklinga i pensjonsordninga for kvar medlemsverksemd

• prioritere arbeidet med forsikringstekniske utrekningar. Det skal gjennomførast årlege forsikringstekniske oppgjer innan 1. juni for verksemder med fiktive fond

• vidareføre arbeidet med service mot medlemene og generelt yte god service til enkeltmedlemer og arbeidsgjevarar målt i høve til å vere tilgjengelege ha låge restansar og høg brukartrivsel

• vidareutvikle informasjonsteknisk verkty for å effektivisere drifta og yte tenester av høg kvalitet til medlemene

• handsame søknader om nye lån og refinansiering innan ein månad

• utbetale forsikringsbeløpa under gruppelivsforsikring innan ei veke etter at påkravd dokumentasjon er motteken

• utbetale minst 80 pst. av erstatningane under yrkesskadeforsikringa innan fire veker etter at påkravd dokumentasjon er motteken.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet er budsjettering av renteinntekter knytte til bustadlåneordninga i Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1544. Frå 01.05.2007 har renta vore 4,25 pst. Renta vart sett opp til 4,75 pst. frå 1. juli 2007.

Budsjett

Generell omtale

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransetilhøva i norsk økonomi. Det rettslege grunnlaget for tilsynet si verksemd er konkurranselova og EØS-konkurranselova. Tilsynet skal mellom anna føre kontroll med føretakssamanslutningar og handheve forboda mot misbruk av dominerande stilling og mot konkurranseavgrensande samarbeid.

Rapport

Handheving av forboda i konkurranselova

Konkurransetilsynet har meldt 46 saker om brot på forbodsføresegnene til politiet sidan 1986. Samla er det ilagt bøter på 125 mill. kroner. Dei fleste sakene gjeld samarbeid mellom konkurrentar. Det er vesentleg at tilsynet sitt arbeid på dette området gjev ein avskrekkande effekt slik at aktørane i næringslivet avstår frå kartellverksemd. Tilsynet prioriterer difor dette arbeidet innanfor gjevne rammer.

I 2006 skreiv Økokrim ut førelegg på til saman 36 mill. kroner, og fekk gjennomført inndraging på 5,6 mill. kroner mot ni entreprenørar i asfaltbransjen og byggebransjen. Sakene, som vart melde til politiet av Konkurransetilsynet, gjaldt grove brot på konkurranselova for mellom anna ulovleg marknadsdeling og pris- og anbodssamarbeid. Skanska og Veidekke har vedteke dei utmålte førelegga på til saman nærare 18 mill. kroner. Konkurransetilsynet har innvilga lemping etter konkurranselova i ei sak. Saka er framleis under etterforsking.

I den seinare tida har tilsynet mellom anna pålagt opphøyr av samarbeidet om ekspressbussruta Kystbussen som trafikkerer strekninga Bergen – Stavanger. Årsaka til vedtaket er at Kystbussen er det einaste ekspressbusstilbodet på strekninga, og at samarbeidet mellom anna omfattar pris og kapasitet. Konsekvensen var at samarbeidspartane Tide og Veolia ikkje konkurrerte om ekspressbusstransport på strekninga, noko som kunne føre til høgare prisar, mindre innovasjon og mindre effektiv drift. Departementet har no bede Konkurransetilsynet greie ut om det skal gjevast ei føresegn om unnatak frå konkurranselova § 10 slik at busselskap kan samarbeide om fylkeskryssande ekspressbussruter.

Vidare har tilsynet vurdert å gripe inn mot daglegvarekjedene si utveksling av prisinformasjon kvar veke gjennom analysebyrået ACNielsen. Slik informasjonsutveksling kan redusere konkurransen mellom partane. Etter å ha vorte orientert om tilsynet sine vurderingar, har partane sjølve valt å endre praksis. Det vert ikkje lenger mogleg å sjå prisane for kvar kjede og rapportane vil no berre kome kvar fjerde veke. Dermed vert informasjonen som vert utveksla mindre detaljert og mindre fersk, og som følgje av dette mindre eigna til å avgrense konkurransen.

Med konkurranselova av 2004 har det vorte innført eit forbod mot misbruk av marknadsdominans. Tilsynet har gjort vedtak i to store saker om brot på dette forbodet: SAS-Braathen si prisåtferd på ruta Oslo-Haugesund og mogleg misbruk av marknadsmakt frå TINE si side i samband med årsavtalar med daglegvarekjedene. SAS tok saka om prisåtferd til Oslo tingrett, som konkluderte med at SAS ikkje hadde brote konkurranselova sitt forbod mot misbruk av marknadsdominans. Tilsynet har anka denne domen til lagmannsretten. TINE har òg gått rettens veg med saka om årsavtalane.

Korrupsjon og kartell vert ofte avslørt etter tips frå offentlege innkjøparar. Konkurransetilsynet legg difor vekt på å gjere offentlege innkjøparar medvitne om dei moglegheitene dei har til å avsløre ulovleg kartellverksemd. Kor viktig dette er, går fram av at offentlege innkjøp utgjer over 270 mill. kroner i året. På eit seminar som KOFA heldt for offentlege innkjøparar, la tilsynet vekt på at medvitne innkjøparar kan ha ein preventiv effekt på ulovleg kartellsamarbeid.

Kontroll med føretakssamanslutningar

Verksemder og andre næringsdrivande har plikt til å melde frå til tilsynet om føretakssamanslutningar i form av fusjonar, oppkjøp og avtalar som fører til kontroll i andre selskap. I 2005 vart i alt 623 føretakssamanslutningar melde til Konkurransetilsynet. Seks selskap fekk gebyr fordi dei ikkje melde frå slik dei har plikt til å gjere. Våren 2006 gjorde tilsynet vedtak om gebyr til 28 selskap til. Det høgste gebyret var på 90 000 kroner. Til saman har tilsynet gjeve over 2 mill. kroner i gebyr på dette området. I vurderinga av storleiken på gebyra, tek tilsynet omsyn til omsetnaden til føretaka og til kor grovt lovbrotet er, og kor lenge det har vara. Det vert òg lagt vekt på at gebyra skal ha ein preventiv effekt. I etterkant av at Konkurransetilsynet har gjeve desse gebyra, har talet på meldingar auka med om lag 45 pst.

Frå 01.01.2007 har reglane vorte endra slik at meldeplikta berre gjeld når dei involverte føretaka har ein samla årleg omsetnad i Noreg på minst 50 mill. kroner og begge føretaka omset for meir enn 20 mill. kroner årleg.

• våren 2006 varsla Konkurransetilsynet forbod mot fusjonen mellom Gilde og Prior. Tilsynet meinte at fusjonen ville føre til vesentleg mindre konkurranse i fjørfemarknaden, fordi Gilde ikkje lenger ville vere ein potensiell konkurrent til Prior i denne marknaden. Tilsynet gjorde seinare vedtak om å forby fusjonen. Vedtaket vart påklaga til departementet, som var ueinig i tilsynet si vurdering av at Gilde var ein potensiell konkurrent til Prior, og gjorde om vedtaket

• hausten 2006 forbaud Konkurransetilsynet Falck Danmark sitt oppkjøp av Viking Redningsteneste. Etter oppkjøpet ville Falck/Viking få ein svært stor marknadsdel i bedriftsmarknaden, medan NAF framleis ville vere den største aktøren i abonnementsmarknaden. Vedtaket vart påklaga til departementet, som i januar 2007 påla Falck å selje Viking Redningsteneste

• våren 2007 forbaud Konkurransetilsynet den planlagde fusjonen mellom Trøndertaxi AS og Sør-Trøndelag Taxi AS. Tilsynet meinte at ein allereie svekt konkurranse i marknaden for drosjetransport i Sør-Trøndelag vil verte enda meir svekt ved ein fusjon. Trøndertaxi AS er den største aktøren i marknaden for drosjetransport i Sør-Trøndelag. Vedtaket vart påklaga til departementet som opprettheldt tilsynet sitt vedtak

• våren 2007 sette Konkurransetilsynet strenge vilkår for å godkjenne Findus Norge AS sitt oppkjøp av Gro Industrier AS. Findus fekk plikt til å levere råvarer til eksisterande og eventuelle nye konkurrentar i marknaden for blanding og pakking av fryste grønsaker til marknaden for daglegvarehandel og storhushaldning. Findus kan ikkje levere til dårlegare vilkår enn det Gro Industrier AS gjer i dag. Grunnen til inngrepet var at konkurransen i den aktuelle marknaden allereie var vesentleg svekt og at talet på større tilbydarar gjekk frå tre til to. Findus vart den klart største aktøren med Norrek som den einaste større konkurrenten.

Offentlege reguleringar og reguleringsreform

Etter konkurranselova § 9e skal Konkurransetilsynet peike på konkurranseregulerande verknader av offentlege tiltak, eventuelt ved å leggje fram forslag med sikte på å styrke konkurransen og å gjere det lettare for nye konkurrentar å kome inn på marknaden. Tilsynet har teke opp ei rekkje saker på dette grunnlaget.

Konkurransetilsynet har stilt seg positiv til eit lovforslag om felles pensjonskasser, der fleire uavhengige føretak kan gå saman om å etablere ei felles pensjonskasse for pensjonsordningane sine. Marknaden for pensjonsordningar til private føretak har historisk sett vore prega av få tilbydarar. Det vert difor viktig å stimulere til auka konkurranse ved å leggje til rette for nye aktørar i marknaden.

Konkurransetilsynet har ved fleire høve bede om at tinglysingsgebyret vert redusert for å medverke til auka konkurranse om bustadlån. Lågare gebyr gjer at det er lettare å flytte lånet til ein annan bank, og legg til rette for auka konkurranse mellom bankane. Det gjer det òg lettare for nye bankar å etablere seg innan bustadlån.

Konkurransetilsynet publiserte i samarbeid med dei andre nordiske konkurransestyresmaktene i 2006 rapporten «Competition in Nordic Retail Banking». Undersøkingane viste at forbrukarar ofte opplever at det er krevjande å gjere ei direkte samanlikning mellom bankane sine tilbod. Rapporten tilrådde difor at det vert etablert ein internettportal som skal hjelpe forbrukarane å samanlikne bank- og forsikringsprodukt. Rapporten slår òg fast at kundemobiliteten i den nordiske bankmarknaden er etter måten låg. Dette kan verke avgrensande på konkurransen og det vert difor oppfordra til tiltak som minkar kundane sine ulemper ved byte av bank. Finansdepartementet har bede ei arbeidsgruppe vurdere tiltak og ordningar som kan medverke til å redusere ulempene ved bankbyte og auke konkurransen i sektoren.

I 2006 gjennomførte Konkurransetilsynet på oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet ei vurdering av konkurransetilhøva i marknaden for skadeforsikring. Undersøkingane viste at særnorske krav til kapitaldekning kan vere etableringshindrande. Konkurransetilsynet tilrådde ei vurdering av om desse krava kan seinkast. Med bakgrunn i endra EU-direktiv om kapitaldekningskrav gjorde Finansdepartementet i 2006 framlegg om endringar i det norske regelverket. I den samanhengen uttalte departementet at ein vil leggje stor vekt på konkurransemessige omsyn ved utarbeiding av endelege føresegner.

Klagenemnda for offentlege innkjøp – KOFA

KOFA vart etablert i 2003 fordi Stortinget og regjeringa ville auke etterlevinga av regelverket om offentlege innkjøp. Målet med ordninga var å etablere ein alternativ modell for tvisteløysing, der leverandørane fekk ei rask og rimeleg klagemoglegheit på eit lågt konfliktnivå. Offentlege innkjøp utgjer mellom 200 og 300 mrd. kroner i året. Reglane for offentlege innkjøp skal sikre reell konkurranse om leveransar til stat og kommune, slik at desse pengane vert utnytta mest mogleg effektivt. Konkurransetilsynet overtok ansvaret for sekretariatet for KOFA våren 2005.

I 2006 vart klagenemndforskrifta endra. Endringane inneber mellom anna at klagenemnda no kan gje gebyr på inntil 15 pst. av kontraktverdien i klagesaker som gjeld ulovlege direkte innkjøp. I det fjerde driftsåret 2006 mottok klagenemnda 158 saker. Dette er langt mindre enn tidlegare då det kom inn 260–280 saker i året. Sakene som no kjem inn er på den andre sida meir omfattande og dermed meir arbeidskrevjande.

Regjeringa har auka løyvingane slik at KOFA har kunne auka bemanninga. På grunn av dette er talet på handsama saker i månaden meir enn dobla i 2. halvår 2006. I januar 2007 hadde gjennomsnittleg sakshandsamingstid gått ned frå 405 dagar til 281 dagar. Departementet har bestemt at før hausten 2007 er omme, skal gjennomsnittleg sakshandsamingstid ikkje vere over tre månader. Tilsynet reknar vidare med at etterslepet i form av talet på uoppgjorte saker vil verte avvikla hausten 2007. Bemanninga i sekretariatet vil deretter reduserast til eit nivå som sikrar sakshandsamingstid i samsvar med dette.

Kvalitetssikring av verksemda

Konkurransetilsynet har i 2006 halde fram med arbeidet med å utvikle system og rutinar for å måle og synleggjere resultatet av konkurransepolitikken. Tilsynet samarbeider med departementet om gjennomføring av etatstyringsprosjektet, som har som hovudmål å utvikle styringsdialogen mellom departementet og Konkurransetilsynet, mellom anna gjennom utvikling av formålstenlege rutinar for resultatevaluering.

I mai 2006 sluttførte tilsynet arbeidet med ei omfattande eigenevaluering av alle delar av eigen organisasjon. Det vert systematisk arbeidd vidare med innføring og bruk av Balansert Målstyring som verkty for strategisk styring og med dette utvikling av tydelege resultatmål og aktivitetar for å oppnå måla. Det er knytte konkrete forbetringsaktivitetar til alle overordna mål, og aktivitetsplanen vert følgd opp i leiargruppa.

For å møte utfordringane med innføring av forbodslov, har Konkurransetilsynet satsa sterkt på å effektivisere sakshandsaminga. Det har vorte innført nye rutinar for prioritering av saker og det er lagt ned mykje ressursar i dokumentasjon av alle sakshandsamingsprosessar og utvikling av nytt kjeldearkiv.

Konkurransetilsynet har i 2006 teke i bruk dei fyrste elementa i tilsynet sin nye verksemdsportal, som har fått namnet «Telegrafen». Gjennom Telegrafen har tilsynet fått tilgang til ny infrastruktur og programvare som plattform for det vidare arbeidet med intern effektivisering i verksemda. Tilsynet sine nye internettsider vart sett i produksjon 1. februar 2007, og representerer eit stort framsteg med omsyn til moglegheiter for betre dialog med brukarane.

Flytting

Konkurransetilsynet gjennomførte i 2006 flyttinga til Bergen. Tilsynet har vore nøydd til å balansere trongen for å bygge ned verksemda i Oslo med trongen for å halde på erfarne medarbeidarar. Ein har lukkast med dette gjennom aktiv bruk av individuelle verkemiddel.

Alle tilsette i Oslo har hatt tilbod om å flytte med til Bergen, og 16 medarbeidarar hadde ved utgangen av 2006 nytta seg av tilbodet. 12 av desse var tilsette i tilsynet før Stortinget gjorde sitt flyttevedtak. I tillegg er det inngått flytteavtale for 13 medarbeidarar som har avtale om pendling frå Oslo ut 2007. Alle desse representerer kritisk kompetanse som tilsynet har hatt trong for å halde på for ein lengre periode.

For dei som har valt å ikkje flytte med til Bergen, har Konkurransetilsynet sidan sommaren 2003 gjennomført ei rekkje tiltak med sikte på å gjere omstillingsprosessen lettare for dei det gjeld, og for å styrke moglegheitene for at desse skal få anna arbeid. Ved utgangen av 2006 var det ingen tilsette som hadde gått ut i arbeidsløyse. Tilsynet hadde ved utgangen av 2006 fire personar på heiltids jobbsøking.

Resultatmål og krav

Konkurransetilsynet skal handheve konkurranselova og EØS- konkurranselova effektivt for å få til velfungerande konkurranse mellom føretak. Sentrale verkemiddel er konkurranselova sine forbod mot konkurranseavgrensande avtalar og utilbørleg utnytting av dominerande stilling, i tillegg til inngrep mot konkurranseavgrensande føretakssamanslutningar. Konkurransetilsynet skal peike på konkurranseavgrensande verknader av offentlege reguleringar og fremje forslag til tiltak for å bøte på skadelege verknader. Regelverket for offentlege innkjøp skal stimulere til konkurranse og leggje til rette for nyetableringar.

Regjeringa ynskjer ikkje ei kommersialisering av viktige velferdsområde som utdanning, helse og omsorg.

Desse fire arbeidsområda vil vere dei viktigaste for det arbeidet Konkurransetilsynet skal gjere i 2007:

• handheving av konkurranselova med tilhøyrande forskrifter og oppfølging av EØS-konkurranselova

• synliggjere resultata av Konkurransetilsynet sitt arbeid

• følgje opp intensjonane med flyttinga av Konkurransetilsynet til Bergen

• sikre nok ressursar til sekretariatsarbeidet for Klagenemnda for offentlege innkjøp.

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Allmenn omtale

Forslaget til løyving gjeld program i regi av EU som Noreg kan ta del i etter EØS-avtalen, og som er knytt til utviklinga av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Løyvingsforslaget dekkjer programkontingentar og andre utgifter til følgjande EU-program:

• CIP (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)

• IDABC (Elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar)

• ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonstryggleiksbyrå).

Noreg si deltaking i det omfattande europeiske samarbeidet på IKT-området, irekna statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i hovudsak knytt til desse programma. Løyvinga dekkjer òg tilskot til andre IKT-relaterte aktivitetar og samarbeidsområde og dekning av utgifter til nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen og nasjonale oppfølgingsaktivitetar.

For å hjelpe til at aktuelle norske miljø kan dra nytte av EU-programma IDABC og CIP og medverke til norsk utteljing i prosjektløyvingar, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet for 2007 bede Noregs forskingsråd vere nasjonalt kontaktsenter.

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013)

Mål og strategiar

Noreg slutta seg i 2007 til EU sitt nye rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP), jf. St.prp. nr. 50 (2006–2007). CIP er eit omfattande program med nye og meir samlande grep for å realisere Lisboa-prosessen, og for å sikre vekst og sysselsetjing gjennom å fremje konkurranseevne og innovasjon. Programmet omfattar fleire politikkområde og omfattar tre sjølvstendige delprogram med eigne budsjettliner og styringsgrupper:

• entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (hovudansvar Nærings- og handelsdepartementet)

• energiprogrammet (hovudansvar Olje- og energidepartementet)

• IKT-programmet (hovudansvar Fornyings- og administrasjonsdepartementet).

Sjølv om delprogramma på fleire måtar synes ulike i innretningane sine, vil Regjeringa sikre at det vert etablert ordningar for samarbeid og integrering slik at dei nasjonale initiativa er best mogleg samordna, ikkje minst fordi bruk av IKT står sentralt i alle delprogramma.

IKT-delen av CIP består mellom anna av ei vidareføring av EU-programma Modinis og eTEN som Noreg tidlegare har teke del i under EØS-avtalen. I tillegg vil den tematiske vidareføringa av EU-programmet eContent (Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjettkapittel, jf. St.prp. nr. 61 (2004–2005) bli innlema i IKT-programmet frå 2009. Det IKT-politiske støtteprogrammet har som føremål å framskunde utviklinga av eit konkurransedyktig, innovativt og inkluderande informasjonssamfunn.

EU legg sterk vekt på verdien av IKT som verkemiddel for fornying av offentleg sektor og som drivar for økonomisk vekst. IKT-programmet er kopla nært til prioriteringar innan EU sin strategiske overbygning for informasjonssamfunnet, det såkalla i2010-initiativet. Arbeidet skjer i tett samarbeid med EU/EØS-landa og blir koordinert gjennom CIP-programmet. Noreg deltek aktivt i vidareutvikling og implementering gjennom ulike fora knytte til i2010-initiativet.

IKT-programmet har eit særleg fokus på finansiering av større pilotprosjekt med sikte på utvikling av paneuropeiske elektroniske løysingar. Utlysingane i 2007 vart knytte til mellom anna offentlege elektroniske innkjøp, elektronisk identi­fikasjon, og elektroniske tenester innan helsesektoren.

I tillegg til dei større transnasjonale pilotane, vil ei rekkje tematiske nettverk etablerast innan ulike IKT-politiske fagområde. Programmet finansierer òg samarbeid om statistikk og analysar av IKT-utviklinga.

På IKT-området ligg Noreg langt framme, med ei rekkje gode offentlege og private IKT-løysingar. På fleire område av IKT-politikken ser EU til Noreg, mellom anna innan områda eHelse og eGovernment. Gjennom deltaking i programmet ynskjer Regjeringa mellom anna å få til ei meir strategisk tilnærming til IKT- og forvaltningsutvikling. For næringslivet gjev deltaking høve til å vise produkta sine i ein europeisk samanheng og etablere nye marknader.

Programdeltakinga fører òg med seg dekning av tre nasjonale ekspertar i Europakommisjonens generaldirektorat for informasjonssamfunnet (DG INFSO) og dekning av oppfølgingsaktivitetar nasjonalt.

Resultatrapport 2006

CIP-programmet starta opp i 2007 og varer ut 2013. Samstundes var det aktivitet knytt til forlauparane MODINIS og eTEN. Begge programma vart formelt avslutta i 2006, men fleire prosjekt heldt fram i 2007 og 2008. I 2006 fokuserte MODINIS på å utvikle erfaringsgrunnlag og erfaringsoverføring mellom landa. Gjennom arbeidet med referansetesting i tilknyting til i2010, vart det gjennomført nasjonale undersøkingar om IKT-utviklinga i Noreg samanlikna med landa i EU.

eTEN har til no vore EU sitt program for å fremje telekommunikasjonsbaserte nettverk basert på elektroniske tenester med ein europeisk dimensjon. Programmet finansierer utvikling og implementering av nettbaserte tenester retta mot folkesetnad og næringsliv i Europa innanfor tema som eHealth, eGovernment, eLearning, inkludering, tryggleik og små og mellomstore verksemder. Fleire norske verksemder tok del i eTEN-programmet i 2006.

ENISA

Det europeiske nettverks- og informasjonstryggleikbyrået (ENISA) vart formelt oppretta i mars 2004. ENISA har som føremål å betre EU si evne til å adressere og respondere på nettverks- og informasjonstryggleiksproblem. Noreg deltek i ENISA sitt Management Board med representantar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Dei årlege kostnadene for deltaking i ENISA vert delte likt mellom dei to departementa.

Elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar (IDABC) (2005–2009)

Mål og strategiar

EU-programmet IDABC (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Businesses and Citizens) skal fremje elektroniske tenester mellom forvaltningane, næringsliv og innbyggjarar. Programmet er det tredje i rekkja og skal vare ut 2009. Noreg tek del i programmet frå og med 2006, jf. St.prp. nr. 54 (2005–2006).

IDABC tek hand om infrastruktur og standardar for utveksling av informasjon innan offentleg forvaltning og med næringsliv og innbyggjarar. Programmet set normer for samhandlinga innan EU/EØS og medverkar til fellesløysingar på fleire sektorar.

IDABC er ei vidareføring av tidlegare IDA-program. Dei har vortne evaluerte, og framheva som nokre av EUs mest vellukka program. IDABC-programmet støttar utviklinga av e-forvaltingstenester og underliggjande infrastruktur på to måtar:

• programmet utviklar og implementerer prosjekter innan elektroniske tenester som er vedtekne av dei ulike fagsektorane og som skal gjennomførast av EU og medlemslanda i samarbeid. I arbeidsprogrammet for 2007 var det 41 konkrete prosjekt

• programmet utviklar òg ei rekkje tverrgåande prosjekt til felles nytte for medlemslanda. I 2007 var det 25 slike horisontale prosjekt, til dømes informasjonsportalen Your Europe, etablering av eit sikkert elektronisk nettverk (TESTA) mellom administrasjonane i medlemslanda, etablering av standardar for felles dokumentformat i Europa o.a.

IDABC (2005–2009) har eit EU-budsjett på 148,7 mill. euro. Noreg har teke del i programmet frå 2006. Finansiering av den norske deltakinga, går fram av omtalen i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Resultatrapport 2006

Noreg har teke del i tidlegare IDA-program sidan 1997. Det var i 2006 stor aktivitet både innan dei horisontale aktivitetane og innan dei særskilte sektorprosjekta.

Særleg viktig for Noreg var førebuingane til overgangen til ei ny sikker plattform for elektronisk kommunikasjon, det såkalla sTESTA-nettverket. sTESTA er ein horisontal aktivitet innan IDABC som har som målsetjing å etablere eit sikkert nettverk mellom administrasjonar i deltakarlanda. Det skal etablerast eit felles aksesspunkt til kvart land, og dette er avgjerande for den kommunikasjonen ei rekkje statlege verksemder har med EU-land.

Budsjett

Løyvinga skal dekkje norsk deltaking i IKT-delen av CIP-programmet pluss norsk deltaking i EU-programmet IDABC og EU-byrået ENISA. Løyvinga vil dekkje estimert årskontingent for norsk deltaking, utgifter til nasjonale ekspertar ved Europakommisjonen og nasjonal oppfølging.

Resultatrapport

NorStella har i 2006:

• vore «leiar» for eit stort EU-prosjekt for standardiserte meldingar gjennom heile transportkjeda. NorStella si rolle i dette arbeidet har vore å sikre at UN/CEFACT syter for at desse standardane blir globale, og dessutan sikre at norske verksemder får ta del i denne utviklinga

• vore med i Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt Standardiseringsråd

• teke del i ei faggruppe for fri programvare, som har laga ein Referansekatalog for fri programvare/open source.

Det vart inngått ein samarbeidsavtale mellom Standard Norge og NorStella gjeldande frå 1.3.2007. Formålet er betre koordinering av det internasjonale arbeidet og betre samordning av konkrete prosjekter.

Målsetjingar med tilskotet

Tilskotet til NorStella i 2008 skal nyttast til å:

• sikre deltaking i nasjonale og internasjonale fora relatert til stiftinga sitt ansvar som informasjonsformidlar, og som pådrivar for bruk av internasjonale (de facto eller godkjende) standardar i næringslivet og i offentleg sektor

• gjennomføre prosjekt som nyttar slike standardar – implementeringsprosjekt. Typiske eksempel er EU-prosjektet for standardiserte meldingar innan sjøtransport (ShortSeaXML) som NorStella leier, og det arbeidet verksemda gjer for bygg- og anleggsbransjen gjennom BIT-programmet

• fortsette kunnskapsspreiing om den samfunnsøkonomiske verdien av standardar for elektronisk samhandling.

Norsk senter for informasjonssikring

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har som overordna mål å betre tryggleiken og gjere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet mindre sårbar. NorSIS skal gjere brukarane medvitne om trugslar og sårbare punkt. NorSIS skal òg opplyse om sikringstiltak og påverke til gode haldningar gjennom kompetanseutvikling, informasjonsutveksling og rådgjeving av førebyggjande art. NorSIS si målgruppe er primært små og mellomstore verksemder i privat sektor, og offentleg sektor inkludert kommunane. NorSIS skal dessutan så langt som mogleg møte innbyggjarane med hjelp når det trengst. Informasjon frå NorSIS skal vere «open», og alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av NorSIS sine tenester (web, rettleiingar, rapportar, kurs, konferansar o.a.) NorSIS samarbeider med og nyttar media i stor grad for å nå målgruppa, som er omfattande. NorSIS arbeider òg for å auke tryggleikskompetansen hos innbyggjarane generelt.

Resultatrapport

Senteret har i perioden hatt vidfemnande møteverksemd med verksemder og samarbeidspartnarar i målgruppa. Senteret har òg halde ei rekkje kurs og foredrag. Verksemda har utvikla fleire haldningsskapande produkt (rettleiingar o.a.) som har vorte lagt ut på www.norsis.no. NorSIS har hyppig kontakt med media, og vert jamleg brukt som ein ressurs av journalistar frå fjernsyn, radio og aviser i samband med saker som gjeld informasjonstryggleik.

For å styrkje innsatsen på kommunal sektor, har NorSIS etablert eit formelt samarbeid med Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KInS). Dette samarbeidet gjer at NorSIS i enda større grad når ut med informasjon, råd og rettleiing til kommunar som treng hjelp til å styrkje informasjonstryggleiken.

Mål og strategiar

NorSIS skal saman med NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team) i Nasjonal sikkerhetsmyndighet spele ei viktig rolle i samband med nasjonal koordinering av varsling og rådgjeving for informasjonstryggleik. NorSIS skal gjennom sitt arbeid mellom anna:

• fremje ein tryggleikskultur hos brukarar av informasjonssystem og nettverk gjennom å auke merksemda deira omkring risikoar og trongen for rutinar, tiltak og prosedyrar

• spreie kunnskap om sårbare data og risikoar for å auke medvitet om trongen for god informasjonstryggleik

• etablere og vidareutvikle arenaer for informasjonsutveksling om informasjonstryggleik på tvers av sektorar

• utarbeide råd og rettleiingar og dessutan gje informasjon om konkrete tiltak med tanke på å førebu eller oppdatere system og nett mot ulike trugslar

• knyte kontakt med tilsvarande kompetansemiljø nasjonalt og internasjonalt.

Allmenn omtale

Gjennom tilsyn og sakshandsaming skal Datatilsynet kontrollere at lover og forskrifter for handsaming av personopplysningar vert følgde, og at feil og manglar vert retta. Tilsynet skal halde seg orientert og informere om den nasjonale og internasjonale utviklinga i handsaming av personopplysningar. Vidare skal Datatilsynet identifisere farar for personvernet og gje råd om korleis ein kan unngå eller motverke dei. Deltaking i råd og utval er difor ein viktig del av arbeidet til Datatilsynet. Som høyringsinstans i saker som kan ha konsekvensar for personvernet, har Datatilsynet òg innverknad på samfunnsutviklinga.

Departementet si satsing på å styrkje informasjonsverksemda i Datatilsynet, særleg retta mot barn og unge og verksemder, er eit godt døme på korleis etaten når fram til viktige brukargrupper, mellom anna med kampanjen «du bestemmer». Kampanjen er omtala i rapportdelen.

Datatilsynet hjelper bransjeorganisasjonar med å utarbeide bransjevise normer for framferd, og gjev bransjar og verksemder råd om sikring av personopplysningar. Datatilsynet motiverer og hjelper verksemder til å velje sine eigne personvernombod. Datatilsynet har òg ei viktig ombodsrolle. Personar som tek kontakt med tilsynet, får råd og informasjon. Publikum vert i fyrste rekkje nådd gjennom aktiv mediekontakt og publisering på eigen nettstad. For å skape merksemd og interesse omkring personvernspørsmål, deltek Datatilsynet aktivt i den offentlege debatten.

Nokre prinsipp står sentralt i oppbygginga av personvernlovgjevinga. Prinsippa byggjer på eit grunnleggjande ideal om at alle skal ha råderett over personopplysningar om seg sjølve.

Blant dei sentrale prinsippa er:

• handsaming av personopplysningar skal vere sakleg grunngjeve. Opplysningane skal samlast inn til klåre og legitime føremål, og brukast i samsvar med desse

• registrering av personopplysningar skal i størst mogleg grad vere basert på friviljug, tydeleg og informert samtykke. Opplysningar i offentlege register der registrering er pliktig, skal vere lovheimla

• ved innhenting av personopplysningar har alle rett til uoppfordra å få vite om det er friviljug eller obligatorisk å gje frå seg personopplysningane, kva føremål opplysningane skal brukast til og om dei vil verte utleverte til andre

• den som er ansvarleg for at data vert registrerte skal hjelpe den registrerte med å gje innsyn i kva for opplysningar som er lagra, kva dei skal brukast til og kvar dei er henta frå

• opplysningar som vert registrerte skal vere korrekte. Ukorrekte opplysningar skal endrast, slettast eller sperrast. Overskotsinformasjon og opplysningar som ikkje lenger trengst for føremålet med registreringa, skal slettast

• informasjonstryggleiken skal takast vare på

• innbyggjarane skal ha krav på å kunne ferdast anonymt. Når nye teknologiske løysingar vert tekne i bruk, skal retten til anonym ferdsel takast vare på.

Det skjer ei stadig meir omfattande registrering og intensiv bruk av personopplysningar. Ny teknologi gjer det mogleg å registrere og lagre store mengder personopplysningar mellom anna i samband med utvikling av nye tenester. Krav om gode offentlege tenester som er tilpassa kvar einskild, effektiv sakshandsaming, innsyn og openheit kan i nokre tilfelle kome i konflikt med personvernet. Det er ei stor utfordring å finne fram til rutinar, praktiske løysingar og til dømes bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som tek omsyn til personvernet og samstundes medverkar til betre tenester og ein meir effektiv offentleg sektor.

I 2005 vart det undersøkt korleis innbyggjarane og offentlege og private verksemder stiller seg til personvern. Personvernundersøkinga viste at folk stoler på at andre tek vare på personvernet deira, og at fleirtalet trur at dei fleste verksemdene i Noreg følgjer krava i personopplysningslova. Dei fleste verksemdene kjenner på si side ikkje til krava til informasjonstryggleik og krava dei har etter lova til å gje informasjon til dei personane opplysningane gjeld.

Justisdepartementet, i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, reviderer no personopplysningslova og -forskrifta.

Rapport

St.meld. nr. 8 (2006– 2007) Om Datatilsynet og Personvernnemnda sine årsmeldingar for 2005 gjev utfyllande informasjon.

Tilsynsaktiviteten

Tilsynsverksemda er eit verkemiddel i Datatilsynet sitt arbeid med å fremje eit godt personvern i samfunnet. I tillegg til å kontrollere om verksemdene etterlever regelverket, er tilsyn òg ein viktig kanal for dialog og kunnskapsoverføring. Datatilsynet gjennomførte 150 tilsyn i 2006.

Informasjonsverksemda

Kommunikasjon vert vektlagd som verkemiddel, mellom anna gjennom mediekontakt, Datatilsynet si heimeside og ei juridisk svarteneste på telefon og e-post. Med bakgrunn i personvernundersøkinga har Datatilsynet utarbeidd ein handlingsplan for målretta informasjon om plikter og rettar innan personvern. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet utvikla Datatilsynet i 2006 ein eigen nettstad «www.dubestemmer.no». Det vart sendt ut materiell til alle ungdomsskular og vidaregåande skular, som har meldt tilbake at det òg trengs informasjon utover den gruppa materiellet er retta inn mot. I 2007 er Datatilsynet tildelt ekstra midlar for å gjennomføre fleire informasjonsprosjekt. Prosjekta handlar om å auke merksemda om personvern gjennom kunstnariske uttrykksformer og å utvide kampanjen «du bestemmer».

Internkontroll

I undersøkingane retta mot verksemder og einskilde personar i 2005 kom det fram at det var ein stor skilnad mellom tilliten til handsaming av personopplysningar i verksemdene og den faktiske etterlevinga av regelverket. Særleg vart pliktane om internkontroll og informasjonssikring i liten grad etterlevd.

Datatilsynet starta difor hausten 2006 eit informasjonstiltak om internkontroll og informasjonssikring. Dette tiltaket inkluderte utarbeiding av temahefte, rettleiingar, malar og støtteverkty.

Som ein del av prosjektet kontakta Datatilsynet ulike verksemder gjennom e-post for direkte oppfølging. Det vart vidare arrangert tre seminar i ulike byar om temaet internkontroll og informasjonssikring. Prosjektet vart avslutta våren 2007.

Fristar for sakshandsaminga

Målet om sakshandsaming innan 5 veker for enkle saker og 10 veker for kompliserte saker vart i hovudsak nådd. Det er gjennomført stikkprøver som viser at tidsbruken ikkje overstig desse fristane.

Høyringsfråsegner

Datatilsynet gav 123 høyringsfråsegner. Fleire var svært ressurskrevjande med svarfristar så korte at det i nokre tilfelle vart vurdert om det var tilrådeleg å gje tilsvar. Datatilsynet si oppfatning er at det sjeldan vart teke omsyn til merknader som vart gjeve i høyringsfråsegner.

Internasjonalt arbeid

Datatilsynet merkar i aukande grad eit internasjonalt engasjement i personvernspørsmål. EU, Europarådet, OECD o.a. set i dag standarden for mykje av den personverntenkinga som vert gjeldande her til lands. Det er difor viktig for Datatilsynet å kunne delta i internasjonale fora.

Resultatmål

Datatilsynet skal i 2008:

• gjennomføre minst 130 tilsyn innan prioriterte område

• medverke til at personvernet vert tilstrekkeleg vektlagt, mellom anna ved å delta i råd, utval og samarbeidsfora nasjonalt og internasjonalt og gjennom høyringsfråsegner

• vidareføre satsinga på kommunikasjonstiltak for å skape merksemd og gje kunnskap om plikter og rettar etter personvernlovgjevinga

• handsame enkle saker innan 5 veker og kompliserte saker i gjennomsnitt innan 10 veker.

Budsjett

Allmenn omtale

Løyvingsforslaga gjeld investeringar i bygg utanfor husleigeordninga der Statsbygg er byggherre, medan oppdragsgjevaren sjølv skal forvalte eigedomen etter at prosjektet er ferdigstilt.

Budsjett

Allmenn omtale

Statsbygg tek hand om Stiftsgarden i Trondheim, Gamlehaugen i Bergen, Det Kgl. Slott, Bygdøy Kongsgard og Oscarshall slott i Oslo. For eigedomane i Trondheim og Bergen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utomhusareal. For eigedomane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid. Det er inngått skriftlege avtalar mellom Det Kongelege Hoff og Statsbygg. Avtalane skal sikre klare ansvarstilhøve innanfor eigedomsforvaltninga.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet omfattar løyvingar til Statsbygg si administrering av prosjektet, investeringar i infrastruktur og opprydding i forureina grunn i samband med utvikling av dei statlege eigedomane på Fornebu i Bærum kommune.

Rapport

Utviklingsprosjektet på Fornebu vert i hovudsak avslutta i 2007. Opprydding i forureiningar og salet av statens tomter er avslutta.

Utbygginga av vegar, teknisk infrastruktur og grøntområde vert vidareført etter planen. Det meste vil vere ferdigbygd i 2008, men noko vil stå att til seinare år i påvente av at andre utbyggjarar får avslutta prosjekta sine. Alle dei offentlege vegane vert overleverte til Statens vegvesen eller Bærum kommune innan utgangen av 2008, medan det vil stå att noko arbeid på grøntområda.

Prosjektet legg stor vekt på ombruk av massar frå eige attvinningsanlegg på området. Attvinningsanlegget tek imot massar frå utbygginga og produserer ferdigvarer til bruk ved bygging av vegar, anlegg for vatn og avløp og grøntområde på Fornebu. Ved avslutta produksjon er det sidan starten i 2001 produsert 259 000 tonn jord, 494 000 tonn pukk/betong/stein og 103 000 tonn ombruksasfalt på anlegget.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet vart oppretta for å gje oversikt over staten sine investeringar og driftsutgifter ved utviklinga av området til det tidlegare Rikshospitalet i Oslo, no Pilestredet Park, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000). Statsbygg sitt prosjekt vart avslutta i 2006 og gjennomført innanfor kostnadsramma.

Rapport

Utbygginga av infrastrukturen og uteområda i Pilestredet Park er gjennomførte i takt med utbygginga elles i området. Eit miljøoppfølgingsprogram som gjeld for heile området, har lege til grunn for utbygginga. Programmet utgjer eit rammeverk for miljømedviten satsing og har vore grunnlaget for planlegging og bygging. Alle planlagde sal av statlege eigedomar i Pilestredet Park er gjennomførte. Staten v/Statsbygg har motteke fleire miljø- og arkitekturprisar for prosjektet. I 2007 vart Statsbygg og Oslo kommune tildet Statens byggjeskikkpris for Pilestredet Park. Prisen vil bli gjeven til sameige Pilestredet Park og skal gå til tiltak for universell utforming av uteområda.

Budsjett

Kostnadsramma for prosjektet var på 149,8 mill. kroner per 01.07.2006, og midlane vart sluttløyvde i 2006.

Allmenn omtale

Kap. 2445 omfattar Statsbygg sitt driftsbudsjett, som mellom anna omfattar administrasjon, drift og vedlikehald av eigedomane. I tillegg inneheld kapitlet investeringsbudsjett med løyvingar til byggjeprosjekt som skal inngå i den statlege husleigeordninga.

Statsbygg organiserer, planlegg og gjennomfører for tida om lag 220 større og mindre prosjekt i ulike fasar. Inntektene til Statsbygg er i hovudsak leigeinntekter frå statlege verksemder, og utgjer om lag 2,7 mrd. kroner. Samla investeringsbudsjett for 2007 er om lag 3,1 mrd. kroner. Dette gjeld både investeringar på eigedomar Statsbygg forvaltar (innanfor husleigeordninga) og på eigedomar som vert forvalta av andre statlege verksemder (utanfor husleigeordninga), jf. kap. 1580 og 1581.

Statsbygg er i stor grad ein innkjøpsorganisasjon. Dette gjeld særleg i byggjeprosjekta, der så godt som alle innsatsfaktorane vert kjøpte etter konkurranse i marknaden. Innan eigedomsforvaltninga vert om lag 70 pst. av dei utførte tenestene kjøpte. Eigenproduksjonen innanfor eigedomsforvaltninga utgjer med andre ord om lag 30 pst., og omfattar i hovudsak eige driftspersonell med ansvar for den daglege drifta på eigedomane.

Budsjett