Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har lokale i Oslo, Hamar og Molde, og hadde om lag 250 tilsette i 2006. Hovudoppgåvene for direktoratet er:

• å fremme kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

• å fremme kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon av grunnopplæringa

• å utføre forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa

Direktoratet skal gjennom ulike tiltak medverke til å sikre at den nasjonale utdanningspolitikken som er fastsett i lov og forskrift blir oppfylt, slik at barn, ungdom og vaksne i heile landet kan få ei god og forsvarleg grunnopplæring tilpassa føresetnadene og behova til den enkelte. For nærmare omtale av oppgåver, sjå omtalen i innleiinga til programkategorien og kap. 226.

Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker når det gjeld opplæringslova, privatskolelova og folkehøgskolelova, samt forvaltning av regelverk, tilsyn, rettferdsvederlag og forsøk etter opplæringslova.

Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

• etatsstyringa av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på utdanningsområdet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• tilskott til eksamensforvaltning, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229 og 253

• fagleg styring av åtte nasjonale senter, jf. kap. 226

• styringa av Forskings- og kompetansenettverket for IT i utdanninga, jf. kap. 226

Direktoratet har sekretariatsfunksjonen for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, som er eit samarbeidsråd for partane i arbeidslivet og utdanningsmyndigheitene, og sekretariatsfunksjonen for dei ni yrkesfaglege råda, som har eit overordna ansvar for fag- og yrkesopplæringa. Direktoratet er sentral instans for godkjenning av yrkeskvalifikasjonar for lærarar frå utlandet.

Rapport for 2006-07

Etter departementet sitt syn har direktoratet gjennomført oppgåvene sine for 2006 på ein tilfredsstillande måte. Gjennomføringa av Kunnskapsløftet har stått sentralt både i 2006 og 2007. Arbeidet med Kunnskapsløftet skjer innanfor heile spekteret av oppgåver som direktoratet har ansvar for, både utviklingsarbeid, oppfølgingsarbeid og arbeid knytt til forvaltning av regelverk og tilsyn.

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Det vart utvikla nye læreplanar i norsk og samisk for fag i grunnskolen og innanfor fag- og yrkesopplæringa i tråd med innføringstakten i reforma, jf. kap. 226.

Oppfølging av Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008 har i 2006 femna om forvaltning av kompetanseutviklingsmidlane, evaluering av strategien, støtte og rettleiingsarbeid knytt til strategien, informasjon om strategien til grunnopplæringa og kontakt med samarbeidspartane, mellom anna universitets- og høgskoleinstitusjonar, jf. kap. 226.

Direktoratet har følgt opp dei nasjonale strategiane, mellom anna ved å gjennomføre tiltak på bakgrunn av evalueringsresultat. På regionale konferansar og samlingar er det lagt vekt på erfaringsutveksling og kompetanseheving. Å leggje til rette for bruk av Internett har vore sentralt for fleire av strategiane. Samarbeid med forskingsmiljø og dei regionale vitensentra har òg vore eit sentralt verkemiddel. For nærmare resultatrapport om både nasjonale strategiar og nasjonale senter, jf. kap. 226.

Kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon av grunnopplæringa

Direktoratet har i perioden 2006–11 ansvar for å organisere evalueringa av Kunnskapsløftet. I 2006 er fleire oppdrag utlyste og deretter tildelte til ulike forskingsmiljø. Det vil komme årlege delrapportar frå alle delevalueringane.

Direktoratet har revidert det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og det er utvikla nye nasjonale prøver for 5. og 8. trinn og kartleggingsmateriell for 2. trinn. Direktoratet har òg revidert nettstaden Skoleporten, Elevundersøkinga, Lærarundersøkinga og Foreldreundersøkinga. Revideringa av Lærling- og Instruktørundersøkinga er starta.

Direktoratet har initiert og følgt opp kartleggingar, statistikk, internasjonale studiar og evalueringar innanfor nasjonale satsingsområde. Statistikkgrunnlaget for grunnopplæringa er vidareutvikla.

Kvart år publiserer direktoratet Utdanningsspeilet, som mellom anna omtalar statistikk og forsking innanfor grunnopplæringa.

Forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa

Direktoratet har utført forvaltningsoppgåver som tilsyn og oppfølging av regelverk, gjennomføring av eksamen og prøver og forvaltning av tilskottsordningar.

Tilsyn har vore eit satsingsområde både i 2006 og 2007. Det første felles nasjonale tilsynet på opplæringsfeltet vart gjennomført av fylkesmannen våren 2006. Formålet var å undersøkje om kommunane oppfylte pliktane sine etter opplæringslova § 13-10 andre ledd, om å ha eit forsvarleg system for vurdering og oppfølging av om krav i lov og forskrift blir følgde. Tilsynet viste at om lag 70 pst. av dei 55 tilsynskommunane ikkje fullt ut oppfyller lovkravet. Direktoratet har følgt opp resultatet overfor kommunane. I tillegg har direktoratet i samarbeid med KS utarbeidd ei rettleiing som omtalar innhaldet og krava i lovreglane, og som gir skoleeigarane nødvendig rettleiing om det overordna ansvaret. Våren 2007 gjennomførte fylkesmannen det andre nasjonale tilsynet, der temaet var om skoleeigar oppfyller lovkrav om tilpassa opplæring og spesialundervisning, samt om skoleeigar har eit forsvarleg system for å sikre dette. Resultatet viser eitt eller fleire avvik i 17 av 18 fylkeskommunar og i 80 av dei 90 kommunane tilsynet omfatta.

Utdanningsdirektoratet var delegert mynde til å godkjenne friskolar etter den tidlegare friskolelova og private grunnskolar etter opplæringslova. I 2006 godkjende direktoratet fem nye frittståande skolar på grunnskolenivå og om lag 35 endringar for eksisterande skolar.

Utdanningsdirektoratet har gjennom sekretariatsansvaret for SRY og dei faglege råda lagt til rette for trepartssamarbeidet om fag- og yrkesopplæringa i utforminga og gjennomføringa av Kunnskapsløftet. Innhaldet i opplæringa har stått sentralt, mellom anna ulike sider ved tilbodsstrukturen og læreplanane. Vurdering, dokumentasjon og analyse av feltet samt EU-samarbeidet om yrkesopplæring har òg vore viktige område.

Utdanningsdirektoratet har fått delegert ansvaret for fagleg styring av dei åtte nasjonale sentra som departementet har oppretta. Senter for Kunst og kultur i opplæringa ved Høgskolen i Bodø vart oppretta 1. januar 2007.

Direktoratet er delegert mynde til å førebu handsaminga av søknader om rettferdsvederlag som gjeld grunnopplæringa. På grunn av stor pågang av søknader vart det i 2006 sett i verk tiltak for å få redusert sakshandsamingstida.

Mål for 2008

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Utdanningsdirektoratet skal mellom anna fastsetje dei siste læreplanane innanfor Kunnskapsløftet, slik at nye læreplanar blir innførte for 3. trinn i vidaregåande opplæring hausten 2008.

Direktoratet skal følgje opp arbeidet knytt til Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008,dei nasjonale strategiplanane og anna utviklingsarbeid.

Kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon

Direktoratet skal forvalte og vidareføre det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, mellom anna den reviderte nettstaden Skoleporten.

Direktoratet skal følgje opp strategidokumentet Kunnskap for utvikling i samband med oppgåver knytte til forsking, analyse og dokumentasjon.

Forvaltningsoppgåver

Oppgåva med å føre tilsyn med grunnopplæringa skal prioriterast opp i 2008, og departementet vil framleis stille aktivitetskrav for tilsynet. Direktoratet skal gjennomføre nasjonalt tilsyn med felles tema og metodikk våren 2008.

Direktoratet skal utføre ordinære forvaltningsoppgåver knytte til lov og regelverk, eksamen og prøver, tilskottsforvaltning, etatsstyring, embetsstyring og fagleg styring av nasjonale senter.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår ei samla løyving på post 01 på 145,2 mill. kroner i 2008. Dette inneber ein reell reduksjon på 5 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2007.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga på post 21 og 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette kan omfatte læremiddel for smale fag / små elevgrupper, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar.

Det er gitt tilskott til produksjon av læremiddel for Vg2 og Vg3 (basis-, parallell- og fellesspråklege utgivingar) innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Eit pilotprosjekt knytt til utvikling av eit nettbasert læremiddel innanfor utdanningsprogrammet for design og handverk er ferdig. Læremiddelet har overføringsverdi til læremiddelutvikling generelt, særleg innanfor yrkesfag. Det er gitt støtte til multifunksjonelle læremiddel for grunnskolen, læremiddel for hørselshemma og læremiddel for synshemma. Det er òg gitt tilskott til mellom anna læremiddel i grunnleggjande norsk og morsmål for elevar frå språklege minoritetar. Det er utvikla både trykte og digitale læremiddel innanfor alle områda.

Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN-N er ført vidare, med tre illustrerte, tospråklege nettordbøker i MINI-utgåver.

Det er sett i gang arbeid med å lage ein plan for læremiddelarbeid for perioden 2007–10. Direktoratet har initiert nettverksbygging på læremiddelfeltet, og det er nedsett eit rådgivande utval for læremiddelspørsmål og etablert faggrupper knytte til ulike målgrupper og fagområde.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Kapitlet omfattar mellom anna:

• drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Noreg, Hattfjelldal

• undervisnings- og internattenester ved dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv

• drift av Samisk vidaregåande skole i Karasjok og Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino

• drift og vedlikehald av Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar

• lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved nedlagde statlege skolar og ventelønn for personale frå avvikla statsinternat i Finnmark

Longyearbyen skole

Longyearbyen skole hadde i 2006 192 elevar om våren og 189 elevar om hausten i grunnskolen. Det er om lag som året før. I vidaregåande avdeling var det i 2006 42 heiltidselevar og fem delkurselevar om våren og 31 heilårselevar og sju deltidselevar om hausten (45 elevar året før). I tillegg til studieretning for allmenne fag gav skolen tilbod i Vg1 mekaniske fag og Vg1 helse- og sosialfag. Skolen hadde 19 framandspråklege elevar. Om lag 50 deltok i skolefritidsordninga, og om lag 100 fekk tilbod frå kulturskolen. I løpet av året deltok om lag 50 vaksne på kurs i norsk med samfunnsfag for framandspråklege. Ved slutten av året hadde skolen 45 tilsette i til saman 39 årsverk. Om lag 75 pst. av dei tilsette var kvinner. Skolen spelar ei aktiv rolle i lokalsamfunnet og har samarbeid med næringslivet, mellom anna om grunnkurs i mekaniske fag.

Longyearbyen skole vart frå 1. januar 2007 overførd til Longyearbyen lokalstyre, som tok over styrings- og driftsansvaret for skolen og arbeidsgivaransvaret for dei tilsette. Frå same tid fall det statlege styret for skolen, som var oppnemnt av Kunnskapsdepartementet, bort. Tilhørande løyving på kap. 222 vart rammeoverført til Svalbardbudsjettet kap. 480 post 50.

Grunnskolar for samiske elevar

Sameskolen i Midt-Noreg hadde i skoleåret 2006–07 elleve faste elevar mot tolv året før. Skolen gav fjernundervisningstilbod i sørsamisk til 15 elevar ved ni skolar (25 elevar ved 18 skolar året før). 27 elevar nytta seg av tilbod om integreringsopphald/språkleir ved skolen med internatopphald i seks uker à 30 timar. Skolen har ambulerande lærar som besøkjer skolar med elevar som skal ha opplæring i sørsamisk og andre samiske emne. Det blir òg gitt rettleiing til foreldre, lærarar og skoleleiinga.

Sameskolen i Snåsa hadde i 2006 13 elevar på våren og 18 elevar på hausten. Det vart gitt fjernundervisning i sørsamisk til 15 elevar på våren og 13 på hausten.

Sameskolen i Målselv hadde i 2006 13 elevar på våren og 18 på hausten.

Med grunnlag i erfaringane frå ulike prosjekt om fjernundervisning i samisk vil det bli utarbeidd ein samla plan for fjernundervisning i samisk, mellom anna for å leggje til rette for ordinær drift av fjernundervisning på alle dei tre samiske språka (nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk).

Spørsmål om det framleis vil vere bruk for internatskolane skal i den samanheng vurderast, jf. at målsettinga med sørsameprosjektet (sørsamisk opplæring ved heimeskolen) var å «utvikle alternativer til sørsamisk grunnskole opplæring på internatskole» (St.prp.nr. 1 (1998–99)).

Statlege samiske vidaregåande skolar

I skoleåret 2006–07 hadde Samisk vidaregåande skole i Karasjok 104 elevar fordelte på fire utdanningsprogram (110 elevar i seks studieretningar året før). I tillegg hadde skolen 17 delkurselevar og 19 elevar som fekk fjernundervisning i samisk. 58 personar frå det lokale næringslivet deltok på ulike kurs som skolen arrangerte. Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino hadde 92 elevar i fem utdanningsprogram (90 elevar i fem studieretningar året før). I tillegg hadde skolen ni delkurselevar og 20 privatistar. Begge skolane har lagt til rette ei vertsfamilieordning for elevar som må bu borte frå foreldreheimen mens dei går på skolen. Ordninga er primært for 16- og 17-åringar. Dette er eit positivt tiltak som fører til mindre fråvær og mindre fråfall. Skolane dekkjer ei godtgjering til vertsfamiliane, medan elevane sjølve betaler for hybel og kost. Alle elevane som søkte, fekk tilbod om plass ved den skolen dei ønskte.

Dei samiske vidaregåande skolane i Karasjok og Kautokeino er for samiske elevar frå heile landet. For å sikre eit godt butilbod for tilreisande elevar må ordninga med vertsfamiliar halde fram. For elevar som vel å ta vidaregåande opplæring i heimefylket, må skolane vidareutvikle tilbod til heimeskolen/heimefylket om fjernundervisning i samisk. Skolane må samarbeide om Kunnskapsløftet med nye læreplanar, og om kompetanseutvikling for lærarane. Dei kan òg nytte tilboda som Finnmark fylkeskommune legg til rette i fylket. Skolane skal framleis utvikle og tilby vaksenopplæringskurs og relevante kurs for næringslivet.

Framtidig forvaltningsansvar for dei to statlege samiske vidaregåande skolane vart i 2002 utgreidd av Kvalvikutvalet, som foreslo at ansvaret burde leggjast til Sametinget. På grunnlag av høringsfråsegner og nye kontaktar med partane nedsette departementet i 2006 ei arbeidsgruppe med representantar frå Sametinget, Utdanningsdirektoratet og departementet til å vurdere saka. Gruppa tilrår at det blir ført forhandlingar om overføring av skolane til fylkeskommunen. Rapporten frå arbeidsgruppa er send Sametinget til uttale. Vidare arbeid vil skje i samråd med Sametinget, og departementet vil komme tilbake til saka overfor Stortinget.

Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar

Skolen hadde i 2006 29 elevar frå ni fylke på heiltidstilbod for blomsterdekoratørar og 14 som tok komprimert kurs. Det var elleve deltakarar på den modulbaserte gartnarutdanninga. I tillegg kjem deltakarar på ulike korte kurs. Fleire elevar har vidaregåande opplæring før dei tek utdanning på Vea. Skolen har mange vaksne elevar. I samsvar med omstillingsprosjektet frå 2002 er den vidaregåande opplæringa redusert noko i dei siste åra.

NOKUT godkjende våren 2006 fagskoleutdanning i Botanisk design og Grøn fagskole. Våren 2007 vart fagskoleutdanninga Park- og hagedrift godkjend. I skoleåret 2006–07 hadde skolen 22 fagskolestudentar. Kompetanseutviklingsprogrammet for personalet heldt fram, og skolen hadde framleis ei aktiv rolle i internasjonalt samarbeidsprogram for blomsterdekoratørutdanning, mellom anna vart skolen vald som hovudsenter for eit internasjonalt nettverk for skolar i ei rekkje land. Frå 1. juni 2007 vart namnet på skolen endra til Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar.

Fagskoletilboda skal vidareutviklast, og det skal leggjast til rette fleksible studietilbod for å nå ulike målgrupper som ønskjer fagskoleutdanning. Elevar som er i gang med vidaregåande opplæring, skal få fullføre ho ved Vea, dersom det er elevgrunnlag. Skolen skal framleis gi vidaregåande tilbod for elevar frå ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3222 post 61.

Kompetanseutviklingsprogrammet for dei tilsette, som starta hausten 2005 med sikte på omlegginga til fagskoleutdanninga, skal halde fram. Det same gjeld det faglege samarbeidet med andre relevante fagmiljø og det internasjonale arbeidet.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår å auke løyvinga på post 01 som følgje av auka timetall i barneskolen, frukt og grønt og innføring av gratis læremiddel i Vg3. Løyvinga på kap. 222 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3222 postane 02 og 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Løyvinga på post 45 kan overførast.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld avgangsprøva i grunnskolen, sentralt gitt skriftleg eksamen i vidaregåande opplæring og den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Rapport for 2006–07

Løyvinga dekte arbeid knytt til utarbeiding og gjennomføring av alle sentralt gitte avgangsprøver i grunnskolen og eksamensoppgåver i vidaregåande opplæring. Arbeidet omfatta også utarbeiding av vurderingsrettleiingar, skolering av fagnemnder, gjennomføring av førehandssensur og sentral sensur, klagehandsaming og skolering av sensorar.

Våren 2007 var om lag 67 000 elevar oppe til avgangsprøva i grunnskolen. I vidaregåande opplæring var det om lag 175 000 avlagde eksamenar. Utdanningsdirektoratet organiserte og administrerte om lag 330 fagnemnder med til saman over 800 medlemmer. Det var utarbeidd totalt 471 oppgåvesett våren 2007, og om lag 2 700 sensorar deltok i vurderingsarbeidet.

Løyvinga har også dekt utviklingsarbeid knytt til eksamen i Kunnskapsløftet. Eksamen i engelsk for Vg1 på studieførebuande utdanningsprogram var den første eksamenen i Kunnskapsløftet, og han vart gjennomført våren 2007. I tillegg har direktoratet laga eksempeloppgåver som skolane har kunna nytte, til dømes til heildagsprøver.

Delar av løyvinga har vore nytta til anna utviklingsarbeid på vurderingsfeltet, mellom anna forsøk med digital eksamen.

Mål for 2008

Utdanningsdirektoratet skal sørgje for utarbeiding og gjennomføring av eksamen i grunnskolen våren 2008 etter læreplanane i Kunnskapsløftet, sentralt gitt skriftleg eksamen i vidaregåande opplæring både etter læreplanar i Reform 94 og Kunnskapsløftet samt den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga. Det skal også gjennomførast andre oppgåver knytte til eksamen, mellom anna sentral sensur, klagehandsaming og skolering av sensorar, i regi av fylkesmannen.

Utdanningsdirektoratet skal utarbeide eksempeloppgåver for eksamen i Kunnskapsløftet som skal gjennomførast våren 2008, slik at elevar og lærarar kan gjere seg kjende med dei eksamensformene som vil bli gjennomførte i Kunnskapsløftet. Direktoratet skal også utarbeide vurderingsrettleiingar og gjennomføre skolering av prøvenemndene.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Departementet foreslår å føre vidare prøveavgifta for privatistar som melder seg opp til eksamen, og kandidatar som melder seg opp til fag- og/eller sveineprøve etter opplæringslova §3-5 på same nivå som i 2007, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Post 60 Landslinjer

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring.

Regjeringa ønskjer å sikre landslinjene stabil og langsiktig statleg finansiering.

I skoleåret 2006–07 var kapasiteten 1 340 heilårselevplassar, og våren 2007 var det 1 175 elevar ved landslinjene. Av desse kom 636 elevar frå vertsfylkeskommunen og 539 elevar frå andre fylkeskommunar.

Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 88 pst.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 62 Tilskott til digitale læremiddel i vidaregåande opplæring, kan overførast

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2006 vart det løyvd 50 mill. kroner til utvikling og innkjøp av digitale læremiddel i vidaregåande opplæring, jf. Innst. S. nr. 205 (2005–2006) og St.prp. nr. 66 (2005–2006). Departementet har i 2007 tildelt midlar til tre prosjekt etter ei utlysing til fylkeskommunane. Midlane vart tildelte til Oslo kommune (realfag), Nord-Trøndelag fylkeskommune (sosial- og helsefag), og til ein fellessøknad frå 18 fylkeskommunar kalla Nasjonal digital læringsarena (norsk og naturfag). Dei digitale læremidla skal gjerast tilgjengelege gjennom utdanningsportalen Utdanning.no

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det to tilskottsordningar, ei for grunnskolen og ei for den vidaregåande opplæringa.

Grunnskolen

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring i samisk for samiske elevar i grunnskolen i samsvar med rettane slik dei går fram av § 6-2 i opplæringslova. Tilskottet går òg til å styrkje kompetansen til lærarane i samisk. I skoleåret 2006–07 fekk om lag 2 672 elevar i grunnskolen opplæring i samisk. Dette er ein nedgang på om lag 12 pst. frå skole­året 2005–06. Talet på studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Vidaregåande opplæring

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring i samisk for samiske elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring i samsvar med rettane slik dei går fram av § 6-3 i opplæringslova.

Våren 2007 fekk totalt 285 elevar/lærlingar opplæring i samisk i vidaregåande opplæring, mot 310 elevar våren 2006. Av desse fekk 283 elevar/lærlingar opplæring i fylkeskommunale skolar og to elevar/lærlingar opplæring i frittståande skolar.

Prognosen for 2008 viser at elevtalet, både i grunnskolen og i videregående opplæring, vil auke. Departementet foreslår derfor at løyvinga blir auka i 2008.

Post 64 Tilskott til opplæring av barn og unge i statlege asylmottak

I 2006 var det to tilskottsordningar under denne posten.

Særskild norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring

Målet med tilskottsordninga har vore å medverke med finansiering av særskild norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring i grunnskolen.

Tilskottet til særskild norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring for barn med anna morsmål enn norsk og samisk vart innlemma i rammetilskottet til kommunane med 842 mill. kroner i 2007, fordelte etter rekneskapstal for 2004. Rekneskapstall for 2006 er nå tilgjengelege og det vil derfor bli gjennomført ein omfordeling av midlane i tråd med desse.

Tilskott til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlege asylmottak

Målet for tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at barn og unge i statlege asylmottak får grunnskoleopplæring så snart som mogleg etter at dei har komme til landet.

Talet på barn og unge i statlege asylmottak varierer mykje. Løyvinga på posten er vanskeleg å rekne ut på førehand fordi ho avheng av internasjonale tilhøve som varierer frå år til år. Det er forventa at om lag 5 500 personar treng opplæring i 2008.

Departementet foreslår at løyvinga blir redusert i 2008, dette på grunn av lågare forventa belegg på asylmottaka.

Post 65 Tilskott til opplæring for språklege minoritetar i vidaregåande opplæring

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at det blir gitt ekstra språkopplæring for elevar og lærlingar med språkleg minoritetsbakgrunn i vidaregåande opplæring.

Våren 2007 vart det utbetalt tilskott for 6 171 minoritetsspråklege elevar og lærlingar, mot 6 535 våren 2006.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av skoletida.

Tal frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1. oktober 2006 viste at 64 969 elevar planla å reise på leirskole i skoleåret 2006–07. Dette utgjer om lag 10 pst. av alle elevar i grunnskolen, noko som skulle tyde på at dei aller fleste elevane i grunnskolen får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Det vart i 2006 gjennomført ei evaluering av ordninga for skoleåret 2005–06. Evalueringa viser at 9,5 pst. av elevane reiste på leirskole, og at gjennomsnittslengda på leirskoleopphalda var fire overnattingar. Om lag 70 pst. av kostnadene blir dekte av rammeoverføringa til kommunane og av kommunane sjølve, 21 pst. blir dekte av det øyremerkte tilskottet og om lag 9 pst. blir dekte av gåver, dugnad osb. Evalueringa syner vidare at i overkant av 90 pst. av gruppene reiste på såkalla bemanna leirskolar, resten på ekskursjonar og turar av anna slag.

Det vart òg undersøkt korleis elevane og lærarane opplevde leirskoleopphalda. 4 pst. meinte opphaldet var for langt, 44 pst. at det var passe langt, og 52 pst. at det var for kort. Når det gjeld innhaldet i opplæringa, meinte 18 pst. at det var for omfattande, 78 pst. at det var passe, og 4 pst. at det var for lite. Det inntrykket elevane hadde av opphaldet fordelte seg slik: 82 pst. hadde eit godt inntrykk, 16 pst. eit middels godt inntrykk og 2 pst. eit dårleg inntrykk.

Lærarane vurderte det faglege læringsutbyttet for elevane slik: større forståing for miljøansvaret og samspillet med naturen, naturopplevingar, verdsetjing av naturen, betre kunnskapar om førstehjelp, forståing for at ein må kle seg etter forholda, fysisk aktivitet, lokalhistorisk kunnskap, forståing for at ein bør ta omsyn til andre, verdien av samarbeid, ta ansvar, meistring og samspel med andre.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført videre på same nivå som i 2007.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

Under denne posten er det to tilskottsordningar, ei for grunnskolen og ei for den vidaregåande opplæringa.

Målet med tilskottet til grunnopplæringa er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring i finsk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Tilskottet skal også medverke til å styrkje kompetansen til lærarane i finsk. I skoleåret 2006–07 fekk 894 elevar i grunnskolen opplæring i finsk, ein nedgang på om lag 10 pst. i høve til skoleåret 2005–06.

Målet med tilskottet til vidaregåande opplæring er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring i finsk i vidaregåande opplæring for elevar og lærlingar med finsk bakgrunn. Våren 2007 fekk 24 elevar og lærlingar opplæring i finsk. Talet for 2006 var 26.

Prognosen for 2008 viser at elevtalet, både i grunnskolen og i videregående opplæring, vil auke. Departementet foreslår derfor at løyvinga blir auka i 2008.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller frisette som har rett til og ønskjer det.

Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som ikkje er formelt kompetansegivande.

Frå 2005 til 2006 har talet på opplæringsplassar auka frå 964 til 1 068. Dette har samanheng med at det har vorte etablert opplæring i fire fengsel, og at soningskapasiteten har vorte utvida ved fleire fengsel og dermed har gitt ein auke i talet på elevplassar. Det blir gitt opplæring i 36 av 52 anstaltar i Noreg, og det er etablert oppfølgingsklassar ti stader i landet. Om lag 4 800 personar (4 356 i fengsel og 445 i oppfølgingsklassar) tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av 2006. Hovudtyngda av elevane (68 pst.) var i alderen 23–40 år. Fleire enn før tok ei eller anna form for eksamen, 688 i 2006 mot 644 i 2005. Det var også ein auke i talet på elevar som tok ikkje-kompetansegivande kurs, frå 1 344 i 2005 til 1 548 i 2006. Det var også ein auke i talet på personar som tok fagprøve.

Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland la i 2006 fram ein plan for oppfølging av St.meld. nr. 27 (2004–2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Enda en vår.Det blir sett i gang fleire prosjekt for å utvikle og forbetre opplæringa. Etter oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland har Vox ansvaret for eit nasjonalt prosjekt om realkompetansevurdering.

Digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i dei nye læreplanane, og det er viktig å få til ei fullgod opplæring på dette området i kriminalomsorga. Fylkesmannen i Hordaland vil derfor i samarbeid med andre aktørar setje i gang eit prosjekt om fjernundervisning / nettstøtta læring. Det omfattande Grundtvig 1-prosjektet, der målsetjinga er å utprøve ulike sider av IKT i europeisk fengselsundervisning, blir avslutta i 2007.

Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring er i gang med eit prosjekt som går på tiltak for å betre norskopplæringa for språklege minoritetar i norske fengsel. Universitetet i Bergen har gjennomført fleire undersøkingar om utdanningsbakgrunn, utdanningsbehov, utdanningsønske og motiv for utdanning hos dei innsette. Undersøkingane viser mellom anna at dess yngre dei innsette er, dess dårlegare utdanningsbakgrunn har dei. Mellom anna har 84 pst. av dei innsette i alderen 18–25 år ikkje fullført vidaregåande opplæring.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 402 (2004–2005) i samband med handsaminga av St.meld. nr. 27 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 196 (2004–2005):

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig finansiering av opplæring innenfor kriminalomsorgen.»

Frå 2005 til 2007 har budsjettet for opplæring innanfor kriminalomsorga auka frå 107,3 mill. kroner til 160,9 mill kroner. Styrkinga av budsjettet har ført til at det er starta opplæringstilbod ved 15 nye fengsel i denne perioden, og fleire fengsel har utvida skoletilbodet som følgje av auka soningskapasitet i dei seinare åra.

I samband med at Regjeringa foreslår å opprette 77 nye fengselsplassar, og i samband med at det blir sett i gang opplæring ved tre anstaltar som ikkje har slik opplæring frå før, foreslår departementet at løyvinga blir auka med 7,4 mill. kroner i 2008

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Tilskottet skal kompensere for meirutgifter kommunane hadde til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringane. Den samla investeringsramma er fastsett til 5 182,9 mill. kroner.

Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på 9 månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år tillagd ein margin på 0,5 prosentpoeng.

Departementet foreslår at løyvinga blir redusert i 2008 sammenlignet med saldert budsjett 2007, dette fordi delen lån som gjeld investeringar i inventar, er nedbetalt ved utgangen av 2007.

Post 70 Tilskott til bedrifter som tek inn lærlingar med særskilde behov

Tilskottsordninga skal stimulere lærebedrifter til å ta inn lærlingar med behov for særskilt tilrettelagd opplæring. Hensikta er å medverke til å styrkje dei moglegheitene ungdom med særskilt behov for tilrettelagd opplæring har til å ta fagutdanning eller delar av ei fagutdanning som lærling i ei bedrift, og dermed auke sjansane deira til å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. I Innst. S. nr. 230 (2006–2007) er tilskottsordninga utvida til òg å gjelde lærekandidatar og kandidatar som er omfatta av forsøksordninga med praksisbrev.

I 2006 vart det gitt tilskott til 108 lærlingar fordelte på 18 fylke.

Det vart i 2007 gjennomført evaluering av ordninga. I høve til undersøkingar i åra 2002 til 2006 oppnår om lag 60–80 pst. av lærlingane fagbrev. Statistikk frå same periode viser at om lag 50 ulike fagretningar har motteke tilskottet i dei siste tre åra. Det tyder på at ordninga er spreidd på mange fagretningar og bransjar.

Bedrifter som vart kontakta, understrekar at dei merka stor framgang i korleis lærlingen meistra arbeidsoppgåvene, etter at det vart sett i verk særskild tilrettelegging. Alle bedriftene svara positivt på spørsmål om dei kunne tenkje seg å gjere seg nytte av ordninga, sjølv om ikkje alle kostnadene vert dekte.

Svar frå tidligare lærlingar tyder på at størstedelen av dei som oppnådde fagbrev, er i jobb som handverkar fleire år etterpå. Evalueringa viser at det er lite behov for ekstra oppfølging av desse lærlingane etter at dei er i ordinært arbeid.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt.

I 2006 vart det gitt tilskott til store regionale nettverksprosjekt som Kreativt oppvekstmiljø (KOM!) og Kulturskolefokus. Midlane har òg gått til andre prosjekt, mellom anna fagkoordinatorar innanfor kunstfaga, kulturskoledagane 2006, IKT-utviklings- og informasjonsarbeid, Norsk kulturskoleorkester, Ungdommens musikkmeisterskap og lokale utviklingsprosjekt.

Det vart i 2006 gjennomført evaluering av tilskottsordninga. Resultatet av evalueringa tyder på at tilskottsordninga fører til økt aktivitet rundt om i kommunane.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Midlane på denne posten har til og med 2006 dekt deltaking i utdanningsprogrammet Leonardo da Vinci, Noregs medverknad til Europass, Cedefop og Det europeiske ungdomsparlamentet, og lønn til nasjonale ekspertar.

Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda. Tilskottsposten dekkjer i 2007 midlar til Cedefop-samarbeidet, inkludert ReferNet og studiebesøksprogrammet samt Det europeiske ungdomsparlamentet.

Den norske deltakinga i Leonardo da Vinci-programmet stimulerer til internasjonal aktivitet mellom eit breitt spekter av yrkesopplæringsmiljø, og til forsterka kjennskap til framandspråk. I 2006 fekk fem større pilotprosjekt med norsk koordinator tilsegn om 14,5 mill. kroner i støtte under Leonardo da Vinci-programmet. Noreg tok òg del i prosjekta til andre land. I 2006 fekk 88 mobilitetsprosjekt tilsegn om over 13 mill. kroner frå Leonardo da Vinci-programmet. I skoleåret 2005–06 vart det meldt om 722 personar som reiste ut gjennom mobilitetsprosjekta. I skoleåret 2006–07 var talet 791 personar. Leonardo da Vinci-programmet er frå og med januar 2007 ein integrert del av det nye EU-programmet for livslang læring. Administreringa av Leonardo da Vinci vart flytta til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i januar 2007, jf. kap. 281 post 51.

Det nye Europasset vart lansert november 2005, og ansvaret vart lagt til Utdanningsdirektoratet, medan Teknologisk Institutt fekk ansvaret for ein av dei fem delane, Europass mobilitet. I 2006–07 vart det delt ut 519 nye Europass mobilitetsdokument. Av desse er 87 pst. knytte til eit Leonardo da Vinci-opphald. 1. januar 2007 tok SIU, jf. kap. 281 post 51, over ansvaret for Europass, inkludert Europass mobilitet.

Administrering av studiebesøksprogrammet til Cedefop blir overført til SIU og kap. 281 post 51. Deler av arbeidet med det nye ReferNet er overført er overført Utdanningsdirektoratet og kap. 220 post 01. Departementet foreslår følgjeleg at løyvinga blir redusert med kr 450 000 i 2008. Tilskottet skal i 2008 dekkje utgifter til Cedefop-samarbeidet og Det europeiske ungdomsparlamentet.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at norsk ungdom kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land, og auka forståing for deira eigen og andres identitet. I tillegg skal ordninga gi norske fransklærarar høve til fagleg og kulturell oppdatering.

Franske lycé

Det er høve til å ta treårig vidaregåande utdanning (lycé) og fransk baccalauréat i Rouen, Bayeux og Lyon. I tillegg er det mogleg å ta eittårig utdanning tilsvarande Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering og toårig utdanning innanfor faga kokk, servitør og akvakultur. Hausten 2006 gjekk det 41 jenter og 21 gutar på dei treårige franske lycéa. Det kom inn 50 nye søknader for hausten 2006, og 14 jenter og åtte gutar fekk plass. Noreg har kvart år moglegheit til å sende 22 elevar til dei tre skolane.

Tyske stipend

Kvart år tilbyr tyske myndigheiter ein del stipend til å delta på kurs i Tyskland. I 2006 vart det gitt tyske stipend til elleve jenter og seks gutar.

United World Colleges (UWC)

Norske ungdommar kan få plass ved ein av ti skolar der utdanninga tilsvarar dei to siste åra på vidaregåande skole. Elevane får Internasjonal Baccalaureat (IB) etter ferdig skolegang. Hausten 2006 gjekk 53 jenter og 21 gutar på UWC fordelte på to årskull. Det kom inn 70 nye søknader for hausten 2006, og 27 jenter og elleve gutar fekk plass. Noreg hadde i 2006 moglegheit til å sende 38 elevar til desse skolane.

Trollstipend

Stipenda skal brukast til studieopphald i Frankrike og skal gå til norske fransklærarar, elevar i grunnskolen og elevar i den vidaregåande skolen. I 2006 vart individuelle Trollstipend gitt til 30 lærarar, og 484 elevar frå grunnskolen og vidaregåande skolar reiste saman med 56 lærarar på studietur med støtte frå Trollmidlar.

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført videre på same nivå som i 2007.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak som på ulike måtar medverkar til kvalitetsutvikling og betre læringsmiljø i grunnopplæringa.

Hittil i 2007 er det gitt tilskott til Norsk Kulturskoleråd, Det norske Hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent pedagogisk forbund, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk Handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for Norskundervisning og Friluftsrådets Landsforbund.

Midlane til Foreningen Norden blir overførde frå kap. 288 post 21 til denne posten. Løyvinga er derfor auka i 2008.

Post 75 Stiftelsen Arkivet

Ordninga vart i 2007 overført til kap. 255 Tilskott til freds- og menneskerettssenter. For nærmare omtale, sjå kap. 255 post 72.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen

Målet med tilskottsordninga er å gi norske elevar med kompetanse i russisk høve til å ta vidaregåande trinn 3 på Moskvaskolen. Kriteriet for måloppnåing er at skolen skal halde oppe eit tilbod for inntil 15 norske elevar med kompetanse i russisk til å ta vidaregåande trinn 3. I skoleåret 2006–07 var det åtte norske elevar som fullførte skoleåret ved den norsk-russiske skolen i Moskva.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 61 Tilskott til Nordland kunst- og filmskole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at det blir gitt tilbod om kunst- og filmutdanning i Nord-Noreg ved tilskott til drifta av Nordland kunst- og filmskole. Skolen hadde 42 heilårselevar ved skolestart hausten 2006, derav 26 elevar på kunstlinjene og 16 elevar på filmlinja. Ved elevrapportering våren 2007 var det 42 elevar som fullførte i skoleåret 2006–07, totalt 27 elevar på kunstlinjene og 15 elevar på filmlinja.

Det vart i 2006 gjennomført evaluering av ordninga. Skolen er toårig, og hovudmålet er å kvalifisere elevane til opptak ved høgre utdanning innanfor kunst og film. Undervisninga er i hovudsak modulbasert, og kvart kurs er på frå ei til åtte uker. Det første semesteret er felles for alle med vekt på basiskunnskap i to- og tredimensjonale uttrykksformer. Frå det andre semesteret er undervisninga i større grad retta mot dei to fagavdelingane film og kunst.

Evalueringa gir ikkje grunnlag for å foreslå endringar i tilskottsordninga.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole. Elevtalet ved leirskolen var i 2006 på 912 elevar, og talet på elever har vore stabilt i dei siste åra.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 70 Tilskott til den franske og den tyske skolen i Oslo

Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike og Tyskland, og å styrkje stillinga til det franske og det tyske språket i Noreg. I skoleåret 2006–07 hadde den franske skolen i Oslo 250 elevar på barnesteget, 129 elevar på ungdomssteget og 61 elevar i vidaregåande opplæring. I skoleåret 2006–07 hadde den tyske skolen i Oslo 137 elevar på barnesteget og 34 elevar på ungdomssteget.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide yrkesskole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av internatet ved Krokeide yrkesskole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen. I 2006 var det totalt 284 elevar ved internatet, 139 elevar om våren og 145 elevar om hausten. Våren 2007 var det totalt 141 elevar ved internatet, ein auke på to elevar i høve til våren 2006.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av Røde Kors Nordisk United World College. I skoleåret 2006–07 var det 201 elevar frå 87 land ved skolen. 27 pst. av elevane kom frå nordiske land, 2 pst. frå Balkan, 28 pst. frå andre europeiske land og Midtausten, 15 pst. frå Amerika, 19 pst. frå Asia og 9 pst. frå Afrika. Dei andre nordiske landa finansierte i 2006 rundt 20 pst. av drifta ved skolen.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya og Etiopia

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at norske misjonærbarn i Kenya og Etiopia kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Misjonærskolane er eigde av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 70 Private skolar med rett statstilskott, overslagsløyving

Om ordninga

Private skolar som er godkjende etter privatskolelova, har rett til tilskott og til å drive verksemd etter lova. Skolane må drive i tråd med privatskolelova, jf. §§ 2-1 og 6A-1. I tillegg blir det gitt tilskott til kompletterande undervisning, jf. privatskolelova §6-4.

Våren 2007 vedtok Stortinget fleire endringar i lov om frittståande skolar (friskolelova), mellom anna er tittelen på lova endra til lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova). Lova er endra slik at det blir stilt krav om at skolane må drive verksemda si på eit særskilt grunnlag for å kunne bli godkjende etter lova. Dette inneber at skolane, i tillegg til å gi elevane jamgod opplæring, må dokumentere at dei skal ha og har eit særskilt grunnlag. Et slikt grunnlag kan mellom anna vere religiøst eller anerkjend pedagogisk retning. Etter endringane ligg det ikkje lenger føre ein rett til godkjenning etter lova, men departementet kan etter skjønn godkjenne nye skolar og driftsendringar ved allereie godkjende skolar.

Rapport for 2006–07

Tabellen under viser korleis talet på elevar og private skolar har endra seg frå skoleåret 2004–05 til skoleåret 2006–07.

Hausten 2006 gjekk om lag 2,2 pst. av grunnskoleelevane i private skolar, mot 2,1 pst. hausten 2005. Hausten 2006 gjekk om lag 6 pst. av elevane i private vidaregåande skolar med parallellar i offentlege skolar mot 5,4 pst. hausten 2005.

Tilskottssatsar

Satsane for tilskott til private skolar byggjer på dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skolen, jf. privatskolelova § 6-1. Satsane for 2008 blir rekna ut på grunnlag av kommunal ressursbruk til skole i 2006, rapportert gjennom KOSTRA. Grunnlaget er korrigert for utgifter som er rapporterte i KOSTRA, men som ikkje skal gå inn i grunnlaget for utrekninga av tilskottet fordi desse utgiftene blir påførte kommunesektoren og ikkje dei private skolane.

Satsane blir justerte for ein venta pris- og lønnsauke frå 2007 til 2008. Satsane er tilpassa St.prp. nr. 39 (2006–2007) Om endringer på statsbudsjettet for 2007 under Kunnskapsdepartementet. Dette medfører at utgifter til drift og vedlikehald av skolebygg i kommunar som har oppretta selskap som erstattar kommunal tenesteproduksjon, inngår i utrekninga av satsane for de private skolane. Nærmare informasjon om utrekningsmåten ligg på nettsida til Utdanningsdirektoratet, www.utdanningsdirektoratet.no.

Private grunnskolar

Tilskottssatsen blir utrekna særskilt for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Små skolar får eit høgre tilskott per elev enn store skolar. Tilskott blir gitt med 85 pst. av normalsatsen. Private grunnskolar skal, etter privatskolelova, ha dekt 100 pst. av dei gjennomsnittlege utgiftene til pensjonsinnskott i offentlege skolar.

Tilskottssatsen for barnetrinnet er justert for utvida timetal frå hausten 2007. Vidare er tilskottet justert som følgje av innføring av frukt og grønt for skolar med ungdomstrinn, men dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 545 i samband med handsaminga av Ot.prp. nr. 37 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007):

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for skolene er gjennomført.»

Departementet har gått gjennom tilskottsmodellen for private grunnskolar som varsla i St.prp. nr. 39 (2006–2007) og i Ot.prp. nr. 37 (2007–2008).

Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor er teknisk komplisert, og skaper usikre rammevilkår for dei private grunnskolane. Departementet foreslår derfor å fase ut ordninga over ein treårsperiode frå 1. januar 2008.

Departementet har gjort ein foreløpig gjennomgang av modellen som bereknar tilskottet til dei private grunnskolane. Foreløpige anslag tyder på at ei endring i modellen slik at den betre tek omsyn til kostnadsstrukturen i offentlege skolar vil kunne føre til ei omfordeling av midlar mellom dei private grunnskolane. Departementet vil vurdere dette nærmare i samråd med privatskoleorganisasjonane.

Private grunnskolar i utlandet

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan dei ikkje får eigen kompensasjon for meirverdiavgift.

Private skolar for funksjonshemma elevar

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1 fjerde ledd. I Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) punkt 8.2.8 blei det vist til at det er ei rekkje forhold rundt dei særskilde skolane for funksjonshemma som må vurderast nærmare. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake med ei eiga sak for Stortinget om desse skolane våren 2009.

Private vidaregåande skolar med parallellar i den offentlege skolen

Kunnskapsløftet og innføringa av ny struktur i vidaregåande opplæring fører til endra praksis i innrapporteringa på «funksjon» i KOSTRA frå skoleåret 2006–07. KOSTRA-tal for offentlege vidaregåande skolar som har innført ny struktur, ligg føre berre for hausten 2006. SSB har i KOSTRA-tala for 2006 omrekna til «heilårstal» per heilårsekvivalentar på grunnlag av rapporteringa for hausten 2006. Dette ligg til grunn for berekninga av tilskottssatsane for alle elevar, både dei som følgjer ny og dei som følgjer gamal struktur. Grunnlaget er vidare korrigert for salsinntekter, avskrivingar av bygg og for utgifter som er rapporterte i KOSTRA, men som ikkje skal gå inn i grunnlaget for utrekninga av tilskottet fordi desse utgiftene blir påførte fylkeskommunane, ikkje dei private skolane. Dei private skolane får 85 pst. av normalsatsen. Tilskottet er justert for gratis læremiddel i Vg3 i 2008, men dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Særskilte tilskott

I tillegg til det tilskottet Kongshaug Musikkgymnas får etter privatskolelova, vil skolen i 2008 få 2,8 mill. kroner i særskilt tilskott. Skolane til Wang og Noregs Toppidrettsgymnas vil, i tillegg til tilskottet etter privatskolelova, få om lag kr 17 000 i særskilt toppidrettstilskott per elev. Tilskottet blir gitt for maksimalt 810 elevar.

Private vidaregåande skolar i utlandet

Norske private vidaregåande skolar i utlandet får statstilskott med 85 pst. av same grunnlag som for elevar i private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan dei ikkje får kompensasjon for meirverdiavgift. Tilskottet er justert for gratis læremiddel i Vg3 i 2008.

Private vidaregåande skolar utan parallellar i den offentlege skolen

Satsane til vidaregåande skolar med yrkesretta opplæring, utanom det offentlege skoleverket, er knytte til tre av satsane for vidaregåande skolar med parallellar i offentlege skolar. Unntak frå dette er Norsk yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til linjene for allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar utan parallellar i det offentlege skoleverket får 75 pst. av tilskottssatsane. For å få statstilskott må skolane ha minst sju elevar i snitt per skoleår på dei to teljetidspunkta.

Andre private skolar

Norges Byggskole, Sørlandets Maritime Sjøaspirantskole og Rogaland Maritime vidaregåande skole får tilskott tilsvarande 85 pst. av eit godkjent budsjett. Departementet vil arbeide vidare med å vurdere tilskottsordninga, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006–2007).

Kompletterande undervisning

Formålet med ordninga er at norske grunnskoleelevar som anten bur i utlandet eller går på ein internasjonal skole i Noreg, skal få undervisning i norsk, samfunnsfag og kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL). Ordninga kan også omfatte barn av EØS-borgarar som har arbeid og bustad i Noreg. Statstilskottet blir gitt med 85 pst. av fastsett sats per time, men kan variere ut frå størrelsen på undervisningsgruppa. For skoleåret 2006–07 var satsen kr 456, og tilskottet utgjorde dermed kr 388 per time. Det vart behandla 707 søknader, og 621 fekk innvilga tilskott.

Fagskolar

Hald Internasjonale Senter og Menig­hets­bibel­skolen, som tidlegare fekk tilskott som frittståande vidaregåande skolar utan parallellar, vart frå hausten­ 2005 godkjende etter fagskolelova. Tilskott til desse skolane blir i 2008 utbetalt frå kap. 276 post 70.

Budsjettforslag for 2008

I høve til 2007 er det gjort følgjande tekniske endringar:

• Post 70 er redusert med 24,625 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 2410 post 71, dette fordi tilskott til delvis dekning av skolepengar er flytta til budsjettkapitlet som gjeld utdanningsstøtte.

• Post 70 er redusert med 6,678 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 276 post 70, dette fordi tilskott til to private skolar som har fått fagskolegodkjenning, er flytta til budsjettkapitlet som gjeld fagskolar.

Departementet foreslår å auke løyvinga som følgje av auka timetal i barneskolen og gratis frukt og grønt for alle elevar på skolar med ungdomstrinn. Posten blir redusert grunna lågare kostnader for gratis læremiddel i Vg3 enn for Vg2 i 2007.

Det er forventa ein auke i talet på elevar i private skolar på om lag 2 600 elevar i 2008. Auken kjem i hovudsak i vidaregåande skolar med parallellar i offentlege skolar, men det er òg forventa ein viss auke i talet på elevar i private grunnskolar og i vidaregåande skolar utan parallellar i offentlege skolar. Vidare tek berekninga av satsar til private skolar utgangspunkt i ny definisjon av korrigerte brutto driftsutgiftar som inkluderer utgifter til kommunar som har oppretta selskap som erstattar kommunal tenesteproduksjon. Dette fører til at tilskottsgrunnlaget for berekninga av satsane til private skolar aukar. Som følgje av dette aukar løyvinga på posten.

Regjeringa foreslår å fase ut ordninga med kommunekorreksjonsfaktor over ein treårsperiode frå 1. januar 2008 og foreslår å auke løyvinga med om lag 5 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til privatskoleorganisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive samordningsoppgåver for medlemsskolane sine. Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar med medlemsskolar som er godkjende etter privatskolelova. I 2006 fekk fem organisasjonar tildelt tilskott ut frå at dei til saman hadde 231 godkjende medlemsskolar. I 2007 var det 234 godkjende medlemsskolar for dei same organisasjonane.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Tilskott til elevutveksling – utland

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Departementet foreslår derfor i tråd med Innst. O. nr. 88 (2006–2007) Om lov om endringar i friskolelova å opprette ei ny tilskottsordning for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane skal kunne søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Samarbeidsprosjektet må vere godkjend av Kunnskapsdepartementet. I skoleåret 2007–08 har følgjande private vidaregåande skolar med rett til statstilskott slik godkjenning: Danielsen videregående skoler i Bergen, Heltberg Private­ Gymnas i Oslo og Drottningborg videre­gående skole i Grimstad.

Departementet foreslår å løyve 1,5 mill. kroner til formålet i 2008.

Post 70 Tilskott til tryggleiksopplæring for fiskarar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å finansiere tryggleiksopplæring for fiskarar. I 2006 gjennomførte 1 046 deltakarar denne opplæringa, ein reduksjon på 187 frå året før. Kursfartøyet hadde 955 deltakarar på sine grunn- og repetisjonskurs. På dei stasjonære tryggleikssentra var det 91 deltakarar på dei same kursa. På grunnkursa vart 55,8 pst. av kapasiteten nytta, og på repetisjonskursa 77,2 pst. Frå 1. juni 2006 er tryggleiksopplæring for fiskarar berre arrangert på kursfartøyet.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Kapitlet omfattar mellom anna:

• Statleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped) med 13 statlege kompetansesenter og avtalar om kjøp av tenester frå tre private institusjonar

• ulike utviklingsoppgåver, mellom anna utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel

• nasjonalt opplæringsprogram i teiknspråk for foreldre

• prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma

• nasjonal koordinator for European Agency for Development in Special Needs Education, internasjonalt samarbeid m.m.

• ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtallige

Kommunar og fylkeskommunar er ansvarlege for å gi alle elevar tilpassa opplæring, og spesialundervisning til dei som har behov for det, jf. § 5 i opplæringslova. Statped skal gi rettleiing og støtte til dei opplæringsansvarlege instansane lokalt. Målet er at barnehage- og skoleeigarar og tilsette i barnehagar og skolar skal få betre føresetnader til sjølve å ta hand om barn, unge og vaksne som treng spesialpedagogisk hjelp. Det er etablert samarbeidsorgan som sikrar god brukarmedverknad, både ved dei einskilde verksemdene og på nasjonalt plan. Statped skal utvikle kompetanse og dokumentere, formidle og implementere praksis- og forskingsbasert kunnskap.

Hovudmåla for Statped er:

• å yte spesialpedagogiske tenester på individ- og systemnivå som fremmer tilpassa, likeverdig og inkluderande opplæring

• å vidareutvikle spesialpedagogisk kompetanse som skal komme elevar med særskilde behov, føresette, lærarar og andre fagfolk i skoleverket til nytte

• å spreie spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse til brukarar, fagfolk og samfunnet

• ved behov sikre skole- og miljøtilbod for hørselshemma elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring, etter avtale med oppdragsgivar

Rapport for 2006

Frå 1. august 2006 vart dei tre kompetansesentra i Vest-Noreg, Eikelund, Søreide og Vestlandet, slåtte saman til kompetansesenteret Statped Vest.

Dei statlege spesialpedagogiske kompetansesentra har også i 2006 prioritert støtte til brukarar med store og samansette vanskar der det ikkje var nødvendig kompetanse lokalt, og gitt råd og rettleiing til barnehagar og skolar og barnehage- og skoleeigarar når det var behov for dette. Det var også samarbeid med helse- og sosialsektoren og på tvers av fagområde, både generelt for systemretta arbeid og i samband med utarbeiding av planar for brukarar som trong langvarige og omfattande tenester frå fleire instansar.

Det individretta arbeidet til sentra skjedde på det aktuelle senteret eller lokalt i kommunen eller fylkeskommunen. Utgreiingsarbeidet kunne gjelde både den enkelte og miljøet på heimstaden, det lokale nettverket og det lokale hjelpeapparatet. Rådgivinga var oftast tiltaksretta mot fagfolk, men kunne òg omfatte brukaren sjølv og foreldre/føresette.

Ressursinnsatsen frå Statped på dei ulike vanskeområda speglar langt på veg behovet i kommunesektoren for spesialisert hjelp og støtte, som er størst for dei lågfrekvente gruppene.

I 2005 og 2006 fordelte ressursane seg slik:

Tenesteproduksjonen i Statped hadde med små variasjonar om lag same profil og innretning i 2006 som året før. Om lag 64 pst. av dei samla ressursane gjekk til tenesteyting og 36 pst. til kompetanseutvikling og kunnskapsspreiing.

Teiknspråkopplæring for foreldre til sterkt tunghørte og døve barn heldt fram i samsvar med programmet på dette området. Det var òg kurs for brukarar ved kompetansesentra, anten individuelt tilrettelagde eller i grupper, og for foreldre og føresette til brukarar som inngår i målgruppene til sentra.­

Fleire av sentra hadde samarbeid med universitet og høgskolar og andre forskingsmiljø om ulike kompetansehevingstiltak og FoU-arbeid. Dette samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren er avtalebasert og praksisretta. Kompetansesentra var òg medverksytarar i samband med internasjonalt bistandsarbeid. Ytingane, som var i tråd med norsk bistandspolitikk, vart koordinerte av Utdanningsdirektoratet.

Samla sett arbeidde Statleg spesialpedagogisk støttesystem også i 2006 i tråd med dei sentrale føringane frå departementet og Utdanningsdirektoratet. I samsvar med måla har det skjedd utvikling på fleire område. Kompetansesentra har mellom anna delteke med kompetansehevingstiltak til Kunnskapsløftet.

Statped Vest har starta eit samarbeid med ­Bergen kommune om å flytte skoleavdelinga, Hunstad skole, til Nattland skole. Skolen ved Nedre Gausen kompetansesenter samarbeider med Gausetangen skole i Holmestrand. Nokre av elevane ved Nedre Gausen går frå skoleåret 2006–07 i klasse med dei hørande elevane.

Skolane ved dei sosiale og medisinske institusjonane vart frå 1. januar 2007 overførde til den fylkeskommunen der skolen/institusjonen ligg, på lik linje med anna sjukehusundervisning. Det gjeld Berg Gård skole, Geilomo skole, Solberg skole, Voksentoppen skole og skolen ved Sunnaas sjukehus, som endra namn til Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter.

Våren 2007 godkjende departementet at Statped Nord kunne nyttast som samla namn på tenesteopplegget i dei tre nordlegaste fylka, og at tenestene i kvart fylke skulle samordnast. Ved ei slik samordning vil ein få ei meir rasjonell og effektiv utnytting av kompetanse og ressursar. Målet er mellom anna å redusere ressursbruken til administrative oppgåver til fordel for tenesteyting overfor brukarane.

Mål for 2008

I statsråd 29. juni 2007 vart det oppnemnt eit utval som skal gjennomgå tiltakskjeda for barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov generelt, og statleg spesialpedagogisk støttesystem spesielt. Dette er oppfølging av tiltak omtalte i St.meld. nr. 16 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. også Kunnskapsdepartementets svar i St.prp. nr. 1 (2005–2006) på Stortingets oppmodingsvedtak nr. 152 og nr. 539. Utvalet skal leggje fram innstillinga si innan 1. juli 2009.

Til dess innstillinga frå utvalet er handsama av departement, regjering og storting, vil grunnlaget for arbeidet i Statped framleis vere St.meld. nr. 23 (1997–98) Om opplæring av barn, unge og vaksne med særskilde behov, jf. Innst. S. nr. 228 (1997–98), og det svaret som i St.prp. nr. 1 (2005–2006) vart gitt på Stortingets oppmodningsvedtak nr. 152 av 13. desember 2004 og nr. 539 av 16. juni 2005. I svaret vart sentrale utviklingstrekk i det statlege spesialpedagogiske støttesystemet oppsummert, og det vart gjort greie for mål, hovudtiltak, organisering og ressursbruk. I samsvar med dei føringane som der vart gitt, skal noverande mål og fagprofil for støttesystemet vidareførast, og tenestetilbodet justerast etter brukarbehov og fagutvikling.

Fagprofilen for støttesystemet skal framleis vere forankra i hovudområda tenesteyting og fagutvikling og formidling, med høg og spesialisert kompetanse i høve til ulike grupper med særskilde opplæringsbehov. Statped skal prioritere hjelp til brukarar med dei største og mest samansette vanskane, og område/brukarar der ein ikkje kan vente at kommunane har kompetanse. Det skal vere mest mogleg lik tilgang på tenester i alle landsdelar.

Statped skal prioritere ressursbruk og innsats for å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til på eit tidleg tidspunkt å gi tilpassa opplæring og spesialundervisning med god kvalitet etter behovet til elevane og ønsket til foreldra, slik at elevane kan få størst mogleg fagleg og sosialt utbytte av opplæringa.

Statped skal vidareføre kompetanseutvikling, kunnskapsformidling, læremiddelutvikling og læremiddelproduksjon, brukarmedverknad, samarbeidsrelasjonar og internasjonalt arbeid. Vidare skal Statped framleis delta i oppfølginga av nasjonale satsingar knytte til Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringa (2005–2008). I samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet skal Statped delta i oppfølging av rapport (april 2006) frå Utdanningsdirektoratet om barn og unge med ADHD og liknande åtferdsvanskar.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 230 postane 01, 21 og 45 blir ført vidare på tilsvarande nivå som i 2007.

Post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter frå oppdragsverksemd, kap. 3230 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Løyvinga på post 45 kan overførast.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak og informasjons- og erfaringsspreiing. Midlane blir mellom anna nytta til kompetanseheving i barnehagesektoren.

Om lag 50 mill. kroner vart nytta til kompetanseutvikling over post 21 i 2006. I tillegg vart det nytta midlar over post 51 og post 63. Samla vart det fordelt om lag 60 mill. kroner til kompetanseutvikling i 2006. Av desse midlane vart om lag 29 mill. kroner tildelte fylkesmennene for fordeling til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Om lag 15,5 mill. kroner vart tildelte Noregs forskingsråd til praksisretta forskings- og utviklingsarbeid i barnehagane. Midlane vart òg nytta til kompetanseheving og utviklingsarbeid for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn, jf. post 63, og til å betre tilbodet til barn med nedsett funksjonsevne eller andre særskilde behov, jf. post 51. Vidare vart det sett av 3 mill. kroner til oppfølging av Den gode barnehagen er en likestilt barnehage (2004–2007). For å støtte barnehagane i arbeidet med innføring av ny rammeplan er det brukt kompetansemidlar til temahefte om sentrale delar av rammeplanen og til nasjonale konferansar. Hefta handlar om IKT, natur og miljø, dei minste barna, barns medverknad, språkleg og kulturelt mangfald, samisk kultur og likestilling. Satsinga på kompetanseutvikling i barnehagesektoren vart ført vidare i 2007.

Fylkesmennene fekk tildelt 11 mill. kroner i 2006 for å løyse særskilde oppgåver på barnehagefeltet. Desse midlane kjem i tillegg til dei ordinære midlane til fylkesmannsembeta, løyvde over budsjettet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Midlane er mellom anna nytta til informasjon, utviklingstiltak, nettverkssamlingar, konferansar, rettleiing, iverksetjing og oppfølging av Barnehageløftet. Ein del av fylkesmennene brukar nokre av midlane til eit samarbeid med høgskolane om kompetanseheving i sektoren. Fylkesmennene har vidare ei sentral rolle i arbeidet med å auke barnehageutbygginga i kommunane.

Departementet foreslår å løyve om lag 77 mill. kroner på posten i 2008. Av den totale løyvinga på posten skal om lag 55 mill. kroner gå til vidare satsing på kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Løyvinga på posten vart i revidert nasjonalbudsjett 2007 auka med 4 mill. kroner for å styrkje arbeidet med å rekruttere kvalifisert pedagogisk personale til barnehagane. Departementet foreslår at desse midlane blir førde vidare i 2008. For å styrkje forvaltninga av barnehagepolitikken i departementet er det foreslått å redusere løyvinga på posten med 1 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 200 post 01, jf. omtale under kap. 200. Departementet foreslår totalt å auke løyvinga med 3 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2007.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Formålet med tilskottet er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. Sametinget forvaltar midlar til tilskott til samiske barnehagar, tilskott til språktiltak i norske barnehagar med samiske barn og midlar til informasjons- og utviklingsarbeid og rettleiing.

Sametinget har i 2006 fordelt særskilde tilskottsmidlar til 43 samiske barnehagar. 23 norske barnehagar med samiske barn har fått tilskott til samisk språkopplæring. Sametinget har vidare tildelt midlar til utviklingsarbeid og pedagogisk materiell til bruk i barnehagar. Saman med fylkesmennene har Sametinget arrangert ein nasjonal barnehagekonferanse for tilsette i den samiske barnehagesektoren. Det er òg sett i verk ulike nettverk for styrarar i samiske barnehagar.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking i og om barnehagar. Løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom Program for velferdsforsking 2004–2008 og Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning 2006–2010 (PRAKSISFOU). Program for velferdsforsking har som mål å frambringe eit fagleg solid kunnskapsgrunnlag som er relevant både for politiske avgjerder og for den offentlege debatten. Midlane har i hovudsak gått til prosjektet Det moderne barn og det fleksible arbeidsmarkedet: Institusjonalisering og individualisering av barn i lys av endringer i velferdsstaten, som blir leidd av Norsk senter for barneforskning (NOSEB) og til prosjektet Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder, som er et samarbeid mellom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Høgskolen i Oslo. Forskingsprogrammet PRAKSISFOU skal fremme forskings- og utviklingsarbeid i lærarutdanningane, betre samanhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og medverke til at forskingsbasert kunnskap blir teken i bruk. I 2006 vart Program for praksisretta FoU i grunnopplæringa og lærarutdanninga utvida til også å gjelde barnehagesektoren.

Posten vart oppretta i 2006, og i 2006 var løyvinga på om lag 6,3 mill. kroner. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21. Over post 21 vart det i 2006 sett av om lag 13 mill. kroner til praksisretta forsking og utviklingsarbeid i barnehagen (FoU). I tillegg vart 2,5 mill. kroner over post 51 øyremerkte forsking om barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Under denne løyvinga er det fire tilskottsordningar: eit ordinært driftstilskott, eit tilskott til drift av barnehagar på Svalbard, eit tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar og eit tilskott som gjeld lønnstillegg for førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms.

Ordinært driftstilskott til barnehagar

Det ordinære driftstilskottet skal nyttast til å nå måla om full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling og høg kvalitet i barnehagane.

Tilskottet er øyremerkt og blir gitt til alle godkjende barnehagar. Tilskottet blir utbetalt etter gjeldande satsar, avhengig av alderen til barnet og avtalt opphaldstid per uke. Satsane for driftstilskottet er differensierte mellom private og offentlege barnehagar. Det er eigne satsar for barn med tilbod i open barnehage.

Satsane for driftstilskottet vart i 2006 auka for å finansiere nedgangen i maksimalpris frå kr 2 750 til kr 2 250 per månad. Tilskottet har, saman med dei andre tilskotta til drift og etablering av barnehageplassar, òg vore viktig som eit insentiv til auka utbygging av barnehageplassar.

I 2006 vart det over kap. 231 post 60 utbetalt om lag 12,1 mrd. kroner i tilskott til barnehagar. I hovudsak gjekk desse midlane til å utbetale ordinært driftstilskott for barn i barnehage. Ved utgangen av 2006 omfatta det 242 400 barn, inkludert barn med tilbod i open barnehage.

Departementet foreslår å løyve om lag 16,2 mrd. kroner på posten i 2008. Det er foreslått å auke løyvinga med om lag 575 mill. kroner som følgje av at driftstilskottet er justert opp med ein faktor for forventa pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor. Løyvingsbehovet for driftstilskott til nye plassar i permanente lokale i 2008 er anslått til 102,5 mill. kroner. Ved utrekning av løyvingsbehovet på posten knytt til kapasitetsvekst i 2008 er det gått ut frå at 82 pst. av barna som får plass i barnehage er under tre år, og at 37 pst. av dei nye barna startar i ein kommunal barnehage. I utrekninga av løyvingsbehovet knytt til kapasitetsvekst i permanente lokale i 2008 er det lagt til grunn ein auke på om lag 5 400 heiltidsplassar, og det er anslått at dette vil gi plass til om lag 2 700 fleire barn i barnehage. Vidare er det lagt til grunn at det blir etablert om lag 2 300 faste plassar i mellombelse lokale, og at det vil gi rom for om lag 1 200 fleire barn i barnehage. Departementet foreslår å løyve 44 mill. kroner i driftstilskott til nye plassar i mellombelse lokale i 2008. Løyvinga på posten er vidare foreslått auka med 1 531 mill. kroner for å dekkje heilårseffekten på driftstilskottet av barnehageplassar som er etablerte i 2006 og 2007. Departementet foreslår vidare at løyvinga blir auka med 265 mill. kroner for å kompensere barnehagane for mindreinntektene frå foreldrebetalinga ved vidareføring av maksimalprisen på same nominelle nivå som i 2007. Totalt foreslår departementet å auke løyvinga med om lag 2 518 mill. kroner nominelt i 2008.

Tilskott til drift av barnehagar på Svalbard

Tilskottet skal medverke til at barnehageeigarar på Svalbard kan gi eit kvalitativt godt tilbod med låg foreldrebetaling til dei som ønskjer barnehageplass.

Ved utgangen av 2006 var det to godkjende barnehagar i den norske busetnaden på Svalbard, og totalt hadde 106 barn eit tilbod om plass i ordinær barnehage. Foreldrebetalinga for eit heiltidstilbod i barnehagane på Svalbard svara i 2006 til maksimalgrensa fastsett av Stortinget. Det vart i 2006 utbetalt om lag 6,8 mill. kroner i driftstilskott til barnehagane på Svalbard.

Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same måte som i 2007.

Tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar

Målet med tilskottet er å gjere kommunar og private barnehageeigarar i stand til å gi barn av nykomne flyktningar eit barnehagetilbod når familien skal etablere seg i busetjingskommunen etter opphald i mottak. Ordninga gjeld også for barn av personar som har fått opphald på humanitært grunnlag. Barn av asylsøkjarar er ikkje omfatta av ordninga. Tilskottet omfattar eit barnehagetilbod på 15 timar per uke i åtte månader.

Det vart i 2006 gitt tilskott til 374 barn. Dette er ein reduksjon med om lag 75 barn frå 2005.

Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same måte som i 2007.

Lønnstillegg til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms

Formålet med tilskottet er å betre tilgangen på førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms. Løyvinga dekkjer lønnstillegg til førskolelærarar tilsette som styrarar og pedagogiske leiarar i barnehagar og barnehageadministrasjonar i alle kommunane i Finnmark og sju i Nord-Troms. Det blir gitt tilskott dersom meir enn 30 pst. av dei aktuelle stillingane er opptekne av personar utan godkjend førskolelærarutdanning.

Om lag 16 pst. av styrarar og pedagogiske leiarar i Finnmark var utan førskolelærarutdanning ved utgangen av 2006. Det er ein svak auke i høve til 2005. I Troms auka delen styrarar og pedagogiske leiarar utan godkjend førskolelærarutdanning frå 12,8 pst. i 2005 til 16,6 pst. i 2006. Landsgjennomsnittet ved utgangen av 2006 var 13,1 pst. I 2006 vart det utbetalt om lag kr 220 000 i lønnstillegg til førskolelærarar i kommunane Gamvik, Lebesby og Vardø i Finnmark.

Lønnstillegget utgjer kr 20 000 per år i full stilling. Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same måte som i 2007.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Tilskottsordninga er eit viktig verkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning. Investeringstilskottet er eit eingongstilskott til etablering av nye barnehageplassar. Tilskottet skal dekkje delar av anleggskostnadene (tomte- og byggjekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging slik at investeringstilskottet reduserer finansieringsbehovet (lånebehovet eller behovet for eigenkapital) ved etablering av nye plassar.

Investeringstilskottet medverka til at det vart oppretta om lag 16 000 nye barnehageplassar i 2006. Til saman vart det utbetalt 253 mill. kroner i investeringstilskott i 2006.

Departementet foreslår at satsane for investeringstilskottet blir førde vidare på same nominelle nivå som i 2007. Departementet foreslår å løyve 63 mill. kroner til investeringstilskott til nye barnehageplassar i 2008. Ved utrekning av løyvingsbehovet knytt til nye barnehageplassar er det lagt til grunn at om lag 3 900 fleire barn får plass i barnehage. Vidare legg departementet til grunn at det i 2008 vil vere eit etterslep av uhandsama søknader om investeringstilskott knytt til etableringa av barnehageplassar i 2007. Det er på denne bakgrunnen foreslått å løyve 90 mill. kroner til investeringstilskott til plassar oppretta i 2007. Departementet anslår i tillegg at halvparten av barna som fekk fast plass i mellombelse lokale i 2007, vil bli flytta over i permanente lokale i 2008, noko som vil utløyse investeringstilskott. Løyvingsbehovet knytt til dette er anslått til 54,5 mill. kroner. Departementet foreslår samla å løyve 207,5 mill. kroner på posten i 2008.

Post 62 Tilskott til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehage

Tilskottsordninga skal medverke til at barn med nedsett funksjonsevne skal kunne dra nytte av opphald i barnehagen. I høve til barnehagelova § 13 første ledd skal barn med nedsett funksjonsevne ha prioritet ved opptak til barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage. Barn med nedsett funksjonsevne kan trenge særskild tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold. Ei slik tilrettelegging vil ofte føre med seg ekstra kostnader for barnehageeigaren. Det blir derfor gitt eit ekstra tilskott frå staten til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Kommunen må i tillegg yte det som er nødvendig av eigne midlar for å gi desse barna eit godt og forsvarleg tilbod i barnehagen. Tilskottet er fordelt til kommunane etter talet på barn i alderen eitt til fem år i kommunen. Tilskottet blir handsama av kommunane.

I 2006 vart det tildelt om lag 736 mill. kroner i tilskott til kommunane. Tilskottet har i 2006 medverka til at om lag 5 200 barn med nedsett funksjonsevne har fått ekstra ressursar i barnehagen.

Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder. Barnehagen er ein god arena for integrering og språkopplæring. Eit delmål med ordninga er å medverke til at minoritetsspråklege barn går i barnehage. Eit anna delmål er å medverke til at kommunane utarbeider heilskaplege tiltak på tvers av tenestetilboda.

Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i ordinær barnehage. Tilskottet følgjer ikkje barnet. Kommunane kan nytte tilskottet fleksibelt ut frå lokale variasjonar og behov, under føresetnad av at målsetjinga med tilskottet ligg til grunn for utforminga av tiltak.

Rapport for 2006 –07

KOSTRA-tal for 2006 viser at over 7 000 minoritetsspråklege barn i barnehage fekk tilbod om særskild språkstimulering utover det ordinære arbeidet med språkutvikling i barnehagen, jf. rammeplan for barnehagen.

Hausten 2005 vart det sett i gang eit utviklingsprosjekt i fire bydelar i Oslo kommune for å gi særskild språkstimulering til fire- og femåringar som ikkje har barnehageplass. Prosjektet er vidareført i 2006 og fram til sommaren 2007 med midlar frå departementet til to ambulerande pedagogar. Evalueringa syner at dei barna som har delteke i prosjektet, har hatt språkleg utbyte av tilbodet, og for mange familiar har dette vore eit godt tilpassa tilbod ut frå deira livssituasjon. Resultata er baserte på intervju av foreldre og tilsette. Dei fleste som deltok i prosjektet, går ikkje i barnehage på grunn av økonomiske årsaker og geografisk avstand til barnehagane, men fleire barn har byrja i barnehage som følgje av deltaking i dette språkstimuleringstiltaket.

I 2006 er det nytta 5,8 mill. kroner til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) for å initiere kompetanseutviklingsprogram og utviklingsprosjekt i eit utval fylke og barnehagar og til fylkesmennene til opplæring og lokalt utviklingsarbeid, jf. post 21. Prosjekta er førde vidare i 2007.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 64 Tilskott til mellombelse barnehagelokale, overslagsløyving

Tilskottet til faste barnehageplassar i mellombelse lokale er eit verkemiddel for å auke kapasiteten i barnehagesektoren og skal medverke til at ein når målet om full barnehagedekning. Ordninga vart etablert 1. januar 2007.

Tilskottet blir gitt ved nyetablering av plassar i både kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Tilskottsordninga er ei mellombels ordning som skal stimulere barnehageeigarar til å leggje til rette lokale som gir barn fast plass i ein barnehage før den permanente barnehagen er ferdig. Det er berre ordinære barnehagar som kan få tilskottet.

Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare i 2008 for å stimulere til auka utbygging av barnehageplassar. Departementet foreslår at satsane for tilskottet blir haldne oppe på same nominelle nivå som i 2007. Det er foreslått å løyve 10 mill. kroner på posten i 2008. Løyvinga legg til rette for at om lag 1 200 fleire barn kan få ein fast barnehageplass i mellombelse lokale. Auken i kapasiteten i sektoren som følgje av etablering av barnehageplassar i mellombelse lokale, gir i tillegg eit løyvingsbehov for driftstilskott og skjønnsmidlar, jf. post 60 og post 65.

Post 65 Skjønnsmidlar til barnehagar

Målet med skjønnsmidlane er å kompensere for dei auka netto meirutgiftene til kommunane som følgje av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig handsaming og drift av nye barnehageplassar. Skjønnsmidlane er statlege midlar som blir overførde til kommunane og er øyremerkte barnehagedrift.

Rapport for 2006–07

Departementet har i 2007 kontrollert om kommunane har oppfylt føresetnadene for tildeling av skjønnsmidlar i 2005. Det er gjennomført ein stikkprøvekontroll i 25 kommunar. Kontrollen syner at 18 av dei 25 kommunane har brote føresetnadene for tildelinga, og departementet har på denne bakgrunnen trekt tilbake 11,5 mill. kroner i skjønnsmidlar frå desse kommunane.

KOSTRA-tala for 2006 syner at netto driftsutgifter til barnehagar i kommunane nominelt vart auka med 2,2 pst. eller om lag 74 mill. kroner frå 2003 til 2006. Nokre kommunar har auka eigenfinansieringa, medan ei rekkje kommunar har redusert eigenfinansieringa. Reduksjon i eigenfinansieringa er i strid med føresetnadene i barnehageforliket og rundskrivet om tildeling av skjønnsmidlar for 2006. Departementet vil derfor fortsette å følgje opp dette overfor kommunane.

Skjønnsmidlane medverka til at det vart oppretta om lag 16 000 nye barnehageplassar i 2006. Til saman vart det utbetalt om lag 2 310 mill. kroner i skjønnsmidlar i 2006.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår å løyve om lag 4 159 mill. kroner i skjønnsmidlar til kommunane i 2008. Løyvingsbehovet knytt til etablering av nye plassar i permanente lokale er anslått til 106,5 mill. kroner i 2008. Løyvinga er vidare foreslått auka med 46 mill. kroner for å dekkje meirutgiftene til kommunane ved nye plassar oppretta i mellombelse lokale. Departementet foreslår i tillegg å auke løyvinga med 811,5 mill. kroner for å kompensere kommunane for meirutgiftene som følgje av plassar oppretta i 2006 og 2007. Den foreslåtte auken i driftstilskottet som følgje av nominell vidareføring av maksimalprisen på 2007-nivå, tek ikkje omsyn til at mange foreldre i dag har redusert foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjonar, inntektsgradering og friplassar. Dette inneber at den foreslåtte auken i satsane for driftstilskottet overkompenserer barnehagane for kostnadene knytt til redusert foreldrebetaling. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga med 16 mill. kroner. Det er vidare foreslått å auke løyvinga med om lag 130 mill. kroner som følgje av prisjustering. Totalt foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 1 078 mill. kroner nominelt i høve til 2007.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Under denne posten er det to tilskottsordningar: tilskott til folkehøgskolar og tilskott til folkehøgskolar med stor del av funksjonshemma elevar. Målet med tilskott til folkehøgskolar er å medverke til at det kan bli etablert og drive folkehøgskolar. Målet med tilskott til folkehøgskolar med stor del av funksjonshemma elevar er å medverke til å dekkje meirutgifter skolane har til desse elevane. Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak, og får tilskott etter folkehøgskolelova. Det er fastsett eit normtal for elevtalet ved den einskilde skolen. Elevtalet på langkurs har halde seg på om lag same nivå frå 2005 til 2006. Talet på deltakarar på kortkursa viser ein nedgang frå 2005 til 2006.

Departementet har vedteke ei ny forskrift til folkehøgskolelova gjeldande frå 1. januar 2007.

Kvås folkehøgskole vart lagd ned 31. desember 2006. Løyvinga er derfor redusert i 2008.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Tilskottet skal medverke til at Folkehøgskolerådet kan ivareta fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Målet med ordninga er å medverke til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd.

Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkehögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Tilskott til studieforbund skal medverke til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne.

Det blir gitt eit særskilt tilskott til opplæring for vaksne som av ulike ikkje-økonomiske årsaker møter hindringar når det gjeld å ta del i opplæringstilbod, og som dermed treng særleg tilrettelagd opplæring. Prioriterte målgrupper er funksjonshemma, vaksne innvandrarar, personar med særleg svak førstegongsutdanning og personar med særlege omsorgsplikter.

I september 2007 la Tronutvalet fram ei offentleg utgreiing, NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet. Utvalet har mellom anna vurdert den rolla studieforbunda har for den einskilde, for arbeidsliv og for samfunnsliv i eit breitt perspektiv knytt til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering, deltaking og demokrati. Innstillinga frå utvalet vil bli sendt på brei høring. Departementet vil vurdere tiltak etter høringa.

Studieforbunda gjennomførte om lag 39 100 kurs i 2006, med til saman over 500 000 deltakarar. Talet på kurs har minka i dei siste åra, og det var om lag 3 700 færre kurs i 2006 enn i 2005. Også talet på deltakarar og talet på kurstimar har minka. I 2006 var det om lag 88 500 færre deltakarar og om lag 74 000 færre kurstimar enn i 2005. Reduksjonen i kurstilbodet har vore ein trend gjennom fleire år. Regjeringa ønskjer å medverke til å stoppe utviklinga med redusert tilbod i regi av studieforbunda, og auka derfor løyvinga til studieforbund i 2007 med 58 mill. kroner nominelt samanlikna med saldert budsjett for 2006.

Departementet foreslår at løyvinga for 2008 blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 71 Tilskott til fjernundervisning

Tilskottsordninga skal medverke til at frittståande fjernundervisningsinstitusjonar kan gi eit variert og landsomfattande tilbod.

Talet på kursfullføringar auka med 2 pst., frå 20 160 i 2005 til 20 658 i 2006. Godkjende frittståande fjernundervisningsinstitusjonar produserte i alt 3 057 000 kurstimar i 2006. Dette var ein nedgang på 3 pst. frå året før.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Tilskott til Studiesenteret Finnsnes

Tilskottet har medverka til drift av Kvinneuniversitetet på Hamar (tidlegare på Løten), Kvinneuniversitetet Nord og Studiesenteret Finnsnes, slik at desse institusjonane kan tilby kurs og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar.

Kvinneuniversiteta har i 2006 gjennomført kurs og seminar på ulike nivå og utanfor det formelle opplæringssystemet. Ved Kvinneuniversitetet på Hamar har 112 personar teke del i generell studiekompetanse, forkurs realfag og høgskolekurs. I tillegg har det vore om lag 400 deltakarar på ulike seminar, kurs og foredrag.

Ved Kvinneuniversitetet Nord har opplæringa i 2006 hovudsakleg skjedd utanfor det formelle skolesystemet. Dette er kompetansebygging innanfor mellom anna etablering, nettverksbygging, rettleiing på likestilling og vaksenpedagogikk. Begge kvinneuniversiteta har delteke i prosjekt- og utviklingsarbeid som er relevante for likestilling og kvinner sin situasjon.

Studiesenteret Finnsnes har i 2006 gjennomført fleire studietilbod i samarbeid med høgskolane i Troms og Finnmark, mellom anna sjukepleiarutdanning og lærarutdanning.

Departementet foreslår at tilskottet til drifta av dei to kvinneuniversiteta blir overført til Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846 post 73. Ei slik overføring vil betre sørgje for at verksemda til kvinneuniversiteta blir innpassa i likestillingspolitikken til regjeringa.

Departementet foreslår at løyvinga til Studiesenteret Finnsnes blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Tilskottet skal vere med på å sikre drifta av fellesorgana for studieforbunda og fjernundervisningsinstitusjonane, Voksenopplæringsforbundet og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane og overfor departementet, og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda. Vidare skal tilskottet medverke til drifta av det internasjonale fellesorganet International Council for Open and Distance Education (ICDE). ICDE skal byggje ut kontakten med norske fjernundervisningsmiljø og myndigheiter for å gi desse tilgang til ICDEs ekspertise og nettverk i internasjonal fjernundervisning.

Voksenopplæringsforbundet og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning har fungert som kommunikasjonskanalar mellom medlemsorganisasjonane og Vox. Voksenopplæringsforbundet har hatt hovudansvaret for læringsdagene, og har stått for fordeling av reisestipend til lærarar på vaksenopplæringsfeltet.

ICDE har hovudsakleg eit internasjonalt fokus, og har i 2006 mellom anna delteke i utdanningsprosjekt i regi av FN. Departementet ser med bekymring på at eigenkapitalen til ICDE er negativ. Departementet legg til grunn at ICDE styrkjar eigenfinansieringa og gjennom dette legg grunnlaget for vidare drift. Departementet vil vurdere innrettinga og nivået på tilskottet til ICDE i statsbudsjettet for 2009.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 70 Holocaustsenteret

Senter for studiar av Holocaust og livssynsminoritetar (Holocaustsenteret) driv verksemd knytt til forsking, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, menneskerettar og minoritetsspørsmål. Holocaustsenteret skal også drifte utstillinga i Villa Grande på Bygdøy. I tillegg til allmenta og utdanningsinstitusjonar er barn og unge ei særskild målgruppe for formidlingsverksemda ved senteret. Den permanente utstillinga er ferdigstilt og vart saman med senteret offisielt opna den 23. august 2006. Dokumentasjonsavdelinga har primært arbeidd med å ferdigstille utstillinga. Etter opninga har avdelinga arbeidd med å skape best mogleg miljø for læring for dei tilsette og eksterne brukarar. Forskingsavdelinga har sett i gang og avslutta fleire forskingsprosjekt i 2006, og fleire doktorgradsstipendiatar som fekk skriveplass på senteret, er blitt integrerte i verksemda til forskingsavdelinga.

I samarbeid med Europarådet har Noreg teke på seg å etablere eit ressurssenter for arbeidet med demokrati-, menneskerettslege og interkulturelle spørsmål i skolen. Det er foreslått at dette senteret skal lokaliserast saman med Holocaustsenteret. Det vil bli sett av 6,5 mill. kroner på kap. 226 post 21 til etableringa av senteret, som skal vere i funksjon frå 2008, sjå omtale under kap. 226.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 71 Falstadsenteret

Stiftinga Falstadsenteret driv eit opplærings- og dokumentasjonssenter for fangehistoria frå andre verdskrigen, samt for humanitær folkerett og menneskerettar. Tilskottet til Falstadsenteret vart i 2006 gitt over kap. 275 post 50. Aktiviteten har vore konsentrert om arbeidet med å skaffe fram materiale til ny museumsutstilling. I 2006 er det lagt ned eit stort arbeid med å oppspore sovjetiske, polske og jugoslaviske fangar. Verksemdsområdet museumsdrift og formidling har vore prega av arbeidet med å få utstillinga Ansikt til Ansikt ferdig. Transkriberinga av minnemateriale til Falstadsenteret vart avslutta i 2006. Materialet er unikt og vil ha ein viktig plass i forskings- og formidlingsaktiviteten til Falstadsenteret i åra som kjem.

I 2006 har 1 557 personar delteke på 18 ulike kurs- og undervisningsopplegg. Senteret har òg inngått avtale med Trondheim kommune og Levanger kommune om eit undervisningsopplegg for 9. klasse.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet skjøttar rolla si som opplærings- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkerett og menneskerettar og rolla som senter for fredsskapande arbeid.

Tilskottet til Stiftelsen Arkivet vart i 2006 gitt over kap. 225 post 75. Over 12 000 personar har delteke på ulike aktivitetar i 2006. Nærmare 6 500 personar har fått omvisning på Arkivet, omkring 5 000 av desse var skoleelevar. Det er utarbeidd nye undervisningsopplegg, bøker, filmar, teater, rapportar og artiklar om temaet krigshistorie. Institusjonar som Røde Kors, FN-sambandet Sør, Amnesty International, Redd Barna, Fredskorpset m.m. har saman med Stiftelsen Arkivet vore ansvarlege for meir enn 500 undervisningstimar.

Det er utarbeidd fleire forskingsrapportar om tema fred, forsoning, demokrati og menneskeverd, og fleire artiklar om dei same tema er skrivne for fagblad og aviser. I 2006 starta Stiftelsen Arkivet og Robben Island Museum i Sør-Afrika ei utveksling av omvisarar. Same år vart det underskrive ein samarbeidsavtale med Tuol Sleng Genocide Museum i Kambodsja.

Departementet foreslår ei løyving på 5,1 mill. kroner for 2008, som inneber ei styrking på 1,4 mill. kroner i høve til 2007.

Post 73 Norsk Fredssenter

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Norsk Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremme arbeidet for fred og menneskerettar. Tilskottet til Norsk Fredssenter vart i 2006 gitt over kap. 254 post 72. Prioritert målgruppe for Norsk Fredssenter var i 2006 unge flyktningar. Ein av hovudaktivitetane har vore prosjektet Afghanistan – håp om ei framtid. Hovudaktivitetane i prosjektet er sommarskole for afghanske unge. Norsk Fredssenter har òg i samarbeid med vaksenopplæringa i Lillehammer utført eit pedagogisk utviklingsarbeid. I prosjektet Dialog – verktøy til inkludering vart pedagogiske metodar som blir nytta av Nansen Dialog og Norsk Fredssenter, tilpassa ei gruppe flyktningar og innvandrarar ved vaksenopplæringa i Lillehammer.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 74 Nord-Norsk Fredssenter, Narvik

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nord-Norsk Fredssenter kan utføre dokumentasjon, formidling og kontaktskapande arbeid med utgangspunkt i den historiske konteksten Narvik står i, innanfor tema fredsbygging, mellomfolkeleg forståing og internasjonalt samarbeid.

Nord-Norsk Fredssenter har i 2006 vedteke å samarbeide med krigsminnemuseet om å opprette eit nasjonalt informasjons- og dokumentasjonssenter som skal formidle og forske vidare på russarfangar frå andre verdskrigen. Vidare har senteret arbeidd med å sikre finansieringa av stiftelsens hittil største enkeltprosjekt, Minnepark Beisfjord. Nord-Norsk Fredssenter har også arbeidd med EUs ungdomsprogram, European Volunteer Service.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Rapport for 2006–07

Som eit ledd i arbeidet med å styrkje kunnskapen om vaksne sin læring gjennomfører Vox utvalsundersøkingar (Vox-barometeret) to gonger i året. Våren 2006 var det vaksne si haldning og erfaringar knytt til eigne grunnleggjande dugleikar som vart undersøkt. Undersøkinga viser at det er sterke motivasjonsfaktorar for opplæring knytt til forhold utanfor arbeidet, til dømes ønskje om å følgje opp skolegangen til barna. Dette er kunnskap som vil vere nyttig i det vidare arbeidet med å få fleire vaksne til å delta i opplæring i grunnleggjande dugleikar, mellom anna i vidareutviklinga av Program for basiskompetanse i arbeidslivet, jf. kap. 257.

Vox har kartlagt at det generelt er behov for ei betre forståing av formålet med realkompetansevurdering og tilrettelagd opplæring i utdanningssystemet, ei betre og meir synleg organisering av vurderingsarbeidet og ein meir strukturert dokumentasjon frå både arbeidslivet og tredje sektor. For å følgje opp resultata er det sett i gang eit prosjekt saman med fire fylke der målet er å prøve ut ulike metodiske og organisatoriske modellar som tek omsyn til behovet for tilpassa opplæring. Prosjektet skal vere avslutta i løpet av 2007 og rapport skriven tidleg i 2008.

Eit godt kunnskapsgrunnlag er naudsynt for å kunne følgje opp effekten av vaksne sin rett til vidaregåande opplæring. Statistikken over vaksne i vidaregåande opplæring er svak, og statistikkarbeid har derfor vore eit prioritert område. Saman med Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet vil Vox arbeide for å betre rapporteringa.

Hausten 2007 vil eit rammeverk for opplæring i grunnleggjande dugleikar for vaksne på ulike nivå bli lagt fram for Kunnskapsdepartementet. For å hente idear og drøfte korleis ein kan leggje til rette for slik opplæring har Vox etablert samarbeid med mellom anna England og Danmark, som har nasjonale program for opplæring i grunnleggjande dugleikar. Ein del av arbeidet skjer i samband med Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

Vox har også i 2007 utgitt Basis!. Rapporten gir status på arbeidsområda til Vox og peikar på viktige utfordringar som har komme opp i løpet av året. I 2007 blir det sett søkjelys på områda grunnleggjande dugleikar, Program for basiskompetanse i arbeidslivet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og vaksne sin rett til grunnopplæring og realkompetansevurdering.

Frå 1. januar 2007 tok Arbeids- og inkluderingsdepartementet over det overordna ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Vox har ansvar for den faglege og den pedagogiske utviklinga av denne opplæringa, jf. kap. 651 post 61 i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Mål for 2008

Som statleg fagorgan skal Vox ta initiativ til og koordinere tiltak som gjeld vaksne sin læring og læring i arbeidslivet. Vox skal saman med Utdanningsdirektoratet og SSB styrkje statistikk- og kunnskapsgrunnlaget om vaksne sin læring, drive kunnskapsutveksling og kunnskapsspreiing nasjonalt og internasjonalt. Vox skal gjennom kunnskapsutveksling, påverknad og samarbeid med aktørane som har myndigheit, arbeide for å utvikle opplæringstilbod som er tilpassa vaksne.

Eit viktig mål er at fleire vaksne som har behov for det, skal ta del i opplæring i grunnleggjande dugleikar. Vox skal arbeide for å få ei oversikt over tilboda, og for at det blir utvikla fleire og meir varierte opplæringstilbod for vaksne i grunnleggjande dugleikar. Mellom anna skal Vox setje i verk forsøk med utvikling av tilpassa opplæringstilbod for vaksne som ikkje kan nåast gjennom tiltak retta mot arbeidsplassane.

Opplæringa skal vere av høg kvalitet og vere tilpassa behova til dei vaksne. Vox skal arbeide for at rammeverket for grunnleggjande dugleikar for vaksne blir teke i bruk, og for at lærarar som underviser vaksne, har relevant kompetanse.

Vox skal gjennom informasjon og motivasjonstiltak arbeide for at fleire vaksne som manglar grunnleggjande dugleikar, blir motiverte til å ta del i opplæring, og styrkje samarbeidet mellom relevante aktørar slik at vaksne får oppfylt retten sin til slik opplæring.

Vox skal arbeide for at systemet for vurdering av realkompetanse blir forbetra og bygd ut. Målet er at det skal vere ein felles praksis i fylkeskommunane, at fleire arbeidssøkjarar får vurdert realkompetansen sin, og at fleire får dokumentert kompetansen sin frå arbeidslivet og tredje sektor.

Å få fleire vaksne som har behov for det til å delta i opplæring, krev at den enkelte har høve til å gjere informerte val. Vox skal arbeide for at det blir utvikla betre tenester for karriererettleiing for vaksne.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007. Løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3256 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Rapport for 2006–07

Løyvinga blir nytta til utgreiingar, analysar og FoU på ansvarsområdet til departementet. I 2007 utgjorde resultata frå dette arbeidet eit viktig kunnskapsgrunnlag for St.meld. nr. 16 (2006–2007).

For å styrkje det kunnskapsgrunnlaget som ligg til grunn for utarbeidinga av kompetansepolitikken, finansierer departementet fleire forskingsoppdrag, mellom anna Lærevilkårsmonitoren, som blir utført av Fafo. Undersøkinga la i 2006 særskild vekt på finansiering av kompetanseutvikling.

Departementet har vidare prioritert samanliknande studium med andre land. Mellom anna har Noreg teke del i dei to EU-undersøkingane Third Continuing Vocational Training Study og Adult Education Survey.

Departementet har utarbeidd ein tilstandsrapport for livslang læring som beskriv status og utfordringar på området. Rapporten peikar særskild på fem utfordringar som vil krevje auka merksemd i åra framover for å realisere målet om livslang læring:

• For mange har for svake grunnleggjande dugleikar.

• Mange manglar dokumentasjon på den kompetansen dei har, noko som hindrar deltaking i vidare læring.

• Det er vanskeleg å orientere seg i val av utdanning og yrke – og mange vel feil.

• Det er vanskeleg for mange å kombinere læring med andre plikter.

• Delar av norsk arbeidsliv er for lite læringsorientert.

Dette er område departementet og Vox har arbeidd med og vil setje søkjelyset på i 2008.

Vox har i perioden utvikla trykte og digitale læremiddel for vaksne som treng opplæring i grunnleggjande dugleikar. Med utgangspunkt i rammeverket for opplæring i grunnleggjande dugleikar for vaksne (sjå kap. 256) vil mykje av arbeidet med opplæringstilbod, testar, kartleggingsverktøy og rettleiing for kurstilbydarar bli ferdigstilt i løpet av 2007. Eit opplegg for vidareutdanning for lærarar som skal undervise i grunnleggjande dugleikar, er under arbeid.

Vox har arbeidd for å styrkje systemet for realkompetansevurdering. Mellom anna gjennomfører Vox, i samarbeid med NAV, prosjektet Økt bruk av realkompetansevurdering for arbeidssøkere. Eit av innsatsområda var å auke bruken av fylkeskommunanes realkompetansevurdering i NAV. Tre fylke er i gang med pilotprosjekt for å kartleggje, samordne og gjere framlegg om betre rutinar for realkompetansevurdering av arbeidssøkjarar. Erfaringa så langt viser at prosjektet har ført til auka samhandling mellom NAV og fylkeskommunane.

Vox leier òg eit prosjekt som ser på korleis ein kan kartleggje og vurdere realkompetansen til innsette og domfelte som grunnlag for å utarbeide samanhengande og tilrettelagd opplæring. Prosjektet blir avslutta i 2009.

Hausten 2006 tok Vox, i samarbeid med NIFU STEP, del i arbeidet med ein tematisk gjennomgang av verdsetjing av realkompetanse i regi av OECD, Recognition of non-formal and informal learning. I tillegg til å medverke til landrapporten var Vox sentral i planlegginga og gjennomføringa av besøk frå ei ekspertgruppe som såg nærmare på korleis ulike opplæringsinstitusjonar vurderer og verdset realkompetanse. Rapporten vil vere ferdigstilt hausten 2007.

Kunnskapsdepartementet har samarbeidd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å utarbeide ein samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS for ei betre samordning av utdannings- og arbeidsmarknadspolitikken og for å styrkje arbeidet med felles målgrupper. Denne avtalen vil liggje til grunn for fylkesvise samarbeidsavtalar mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunar/kommunar.

Vox har gjennomført ei undersøking i fylkeskommunane for å kartleggje omfanget av regionalt oppretta partnarskap for karriererettleiing og i kor stor grad vaksne er inkluderte i fylkeskommunens satsing på feltet. Undersøkinga viser mellom anna at det er store variasjonar med omsyn til kva fylkeskommunane oppfattar med yrkes- og utdanningsrettleiing, kva tilbodet skal innehalde, og kven som skal vere målgruppa.

Mål for 2008

Departementet vil nytte løyvingane til å få fram analysar, forsking og dokumentasjon som kan medverke til ein kunnskapsbasert politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet.

Departementet vil halde fram med å auke kunnskapen om korleis ein kan få til ein velfungerande kompetansemarknad, og korleis ein kan styrkje sjansane for den einskilde til å ta del i livslang læring. Aktuelle aktørar vil bli inkluderte i arbeidet med å få fram kunnskap om kva for kompetanse den einskilde, arbeidslivet og samfunnet vil ha behov for i framtida. Departementet vil halde fram med å styrkje samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv på alle nivå slik at ein får fram etterspurd kompetanse.

Departementet vil i 2008 leggje vekt på å styrkje samarbeidet med andre departement om kompetansepolitiske utfordringar og medverke aktivt i relevante prosessar som er sette i gang av andre departement.

Det er eit mål for 2008 å auke kunnskapen om læring i arbeidslivet som grunnlag for politikkutvikling på området. I eit internasjonalt perspektiv kjem Noreg relativt godt ut når det gjeld læring i arbeidslivet. Men som i dei andre OECD-landa er det ei utfordring at dei med låg utdanning deltek mindre enn dei med høg utdanning.

For å få fleire vaksne til å ta del i opplæring må ein ha kunnskap om kven som tek del i opplæring, behova hos den einskilde, kunnskap om kva som finst av opplæringstilbod, kva for opplæringsopplegg som fungerer godt for dei einskilde målgruppene, og kva som er hindringane. Det er eit mål å vidareutvikle kunnskap og verktøy på dette området. Vox skal i samarbeid med SSB og andre relevante aktørar vidareutvikle og oppdatere statistikken over tilbydarar og deltakarar innanfor offentleg og privat vaksenopplæring, og identifisere område der det er behov for å styrkje innsatsen.

Departementet vil halde fram med arbeidet for å identifisere svake og sterke sider ved systemet for vurdering av realkompetanse. Vox skal arbeide for at ordninga med dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse blir teken i bruk meir systematisk som grunnlag for opplæring. Dette gjeld både kunnskap og dugleikar frå deltaking på kurs, gjennom frivillig arbeid og frå arbeidslivet.

Vox skal undersøkje læringsutbyttet i ulike opplæringsopplegg i grunnleggjande dugleikar og arbeide for at det blir utvikla læringsressursar. Vox skal gi tilrådingar til tilbydarar og styresmakter om kva slags opplegg som bør nyttast for dei ulike målgruppene.

Departementet skal arbeide for å forbetre utdannings- og yrkesrettleiinga og gjere ho meir tilgjengeleg for fleire brukargrupper. Departementet skal vurdere tiltak som gjeld koordinering av tilboda i ulike sektorar, og ein samla innsats for auka profesjonalisering av heile fagfeltet. Det skal òg utviklast metodar for rapportering på bruken av tilboda.

Forskingsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring (KUL) blir avslutta i 2007, og blir følgt opp av eit nytt forskingsprogram i Noregs forskingsråd, jf. programkategori 07.50.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på om lag same nivå som i 2007.

Post 71 Tilrettelegging av studium i utlandet

Løyvinga gjeld tilskott til Fulbright-programmet. Dette er eit stipendprogram som støttar særleg kvalifiserte søkjarar i studium på master- og doktorgradsnivå i USA, og tilsvarande studentar frå USA som vil studere i Noreg. I tillegg blir det gitt stipend til forskarar frå Noreg og USA. I 2007 vart det utbetalt 5,2 mill. kroner til Fulbright-programmet. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på om lag 5,4 mill. kroner i 2008.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene, inkludert studentbarnehagar, samt tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar.

Målet med tilskottsordninga er å leggje grunnlag for studentvelferda ved utdanningsinstitusjonane, og fremme interessene til studentane. Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbodet elles i samfunnet og vere ein integrert del av det heilskaplege læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonane. Tilskottet til studentorganisasjonane skal leggje grunnlaget for arbeidet for interessene til studentar.

Tilskottet til samskipnadene blir gitt som grunntilskott, tilskott per student og tilskott per år per studentbarnehageplass. Samla vart det utbetalt om lag 67,6 mill. kroner i 2006. Av desse vart det utbetalt om lag 62,9 mill. kroner til 26 studentsamskipnader (inkludert ANSA) med om lag 200 000 medlemmer. I tillegg vart det utbetalt om lag 3,2 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Vidare vart det utbetalt om lag 1,5 mill. kroner til undersøkinga av levekåra til studentar.

Departementet la fram Ot.prp. nr. 71 (2006–2007) Om lov om studentsamskipnader i juni 2007. Forslag til ny lov inneber ei vidareføring av ordninga med studentsamskipnader. Departementet foreslår å føre vidare dei viktigaste kjenneteikna ved ordninga, som prinsippet om brukarstyring og samskipnadene som sjølvstendige rettssubjekt. Med den nye lova vil departementet mellom anna gi klarare og meir utfyllande reglar om kva slags verksemd studentsamskipnadene kan drive, og om forholdet mellom departementet og studentsamskipnadene.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på post 74 med 65,2 mill. kroner i 2008.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Tilskottsordninga skal sikre bygging av studentbustader, samt medverke til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadane skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2006–07

Ved utgangen av 2006 disponerte studentsamskipnadene totalt 29 446 hybeleiningar. Det er ein auke på 448 hybeleiningar i høve til 2005. 850 hybeleiningar er lagde til rette for funksjonshemma studentar. Dette svarar til om lag 2,9 pst. av studentbustadene, og er i høve til 2005 ein auke på 97 hybeleiningar. Departementet har som føresetnad at husleiga på bustader for funksjonshemma studentar ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa ein person.

I 2007 gav departementet tilsegn om støtte til 396 nye hybeleiningar fordelte på følgjande stader: Bergen, Stavanger, Oppland, Trondheim, Ås, Buskerud og Vestfold. I tillegg vart det løyvd midlar tilsvarande 19 hybeleiningar til rehabilitering til studentsamskipnaden i Bodø. Samla gav departementet tilsegn om støtte til 415 hybeleiningar i 2007.

Samskipnadene skal, innan fire år frå tilsegnene er gitte, ha sett i gang bygginga av studentbustadene. Urealiserte tilsegner vil etter fire år bli omfordelte til andre samskipnader som kan setje i gang bygginga av studentbustader.

Husbanken har gjennomgått tilsegner gitte i perioden 1996–2005, sjå nærmare omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Gjennomgangen syner at det var fleire urealiserte tilsegner frå perioden som det ikkje er knytte konkrete prosjekt til. Husbanken har vore i kontakt med dei samskipnadene som har urealiserte tilsegner, og nokre av dei eldre tilsegnene vil ikkje bli nytta til prosjekta dei var gitte til. Departementet har derfor omfordelt 87 urealiserte tilsegner. Dei nyare tilsegnene som ikkje er realiserte, er under prosjektering og vil bli sette i gang i 2007. Departementet har bede samskipnadene om å rapportere om alle urealiserte tilsegner som det ikkje er knytte konkrete prosjekt til.

Forvaltninga av tilskottsordninga til bygging av studentbustader vart overført til Husbanken 1. januar 2004. Ei evaluering av organiseringa av tilskottsordninga er under arbeid.

Departementet finn det lite tenleg å stå som eigar av eigedomen Schultz’ gate 7 i Oslo som vart nytta til studentbustader, jf. mellom anna St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet. I tråd med tidlegare føresetnader har departementet vurdert ulike løysingar for vidare drift av eigedomen. Departementet foreslår å overdra Schultz’ gate 7 til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) utan vederlag, jf. forslag til vedtak IV nr. 4. Det vil vere ein føresetnad at eigedomen framleis blir nytta til studentbustader. Departementet meiner det vil vere best å forvalte eigedomen innanfor dei rammene for studentvelferd som er etablerte gjennom studentsamskipnadene. Ein legg opp til at dei som i dag bur i Schultz’ gate 7 kan halde fram å bu der ut normert studietid. Departementet vil ha ein dialog med SiO for å finne tenlege løysingar slik at dei som i dag bur på eigedomen, blir tekne omsyn til når ein skal tilpasse forvaltninga av systemet til samskipnaden. Departementet vil starte arbeidet med overføring under føresetnad om godkjenning frå Stortinget, og tek sikte på å inngå i kontrakt i starten av 2008.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår å endre finansieringsmodellen for studentbustadbygging. Endringa gjeld nye tilsegn frå 2008. Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er endra frå kr 500 000 til kr 600 000 per hybeleining. Husbanken har på oppdrag frå departementet gjort overslag som viser at Tromsø er å rekne som eit pressområde. Studentsamskipnaden i Tromsø vil derfor få ei øvre kostnadsramme på kr 600 000 per hybeleining, der kr 250 000 er fast statstilskott. Dette gjeld for eventuelle nye tilsegner frå 2008. Den øvre kostnadsramma i landet elles er endra frå kr 400 000 til kr 500 000 per hybeleining. Storleiken på tilskottet frå departementet blir ikkje endra.

Departementet foreslår å auke løyvinga til bygging av studentbustader nominelt med om lag 40 mill. kroner i høve til statsbudsjettet for 2007. Dette svarar til ei løyving på om lag 153,1 mill. kroner til bygging av studentbustader i 2008. Dette gir om lag 670 nye hybeleiningar avhengig av kor i landet dei blir bygde. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til funksjonshemma studentar.

Post 50 Basisfinansiering statlege universitet

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av universiteta. Basisfinansieringa skal, saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa, setje institusjonane i stand til å utføre oppgåvene sine og sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa omfattar løyvingar til undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2008

Undervisning

Det vart i 2006 tildelt 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar innanfor allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar- og praktisk-pedagogisk utdanning. I samband med dette er det lagt inn 7 mill. kroner i heilårsverknad og vidareføring av studieplassane ved universiteta i 2008.

NTNU administrerer ordninga med kjøp av studieplassar i medisin i utlandet. I samband med avviklinga av ordninga er det auka opptaket på ordinære studieplassar i medisin på 15 studieplassar ved Universitetet i Tromsø og 20 studieplassar ved NTNU ført vidare. Budsjettramma ved den einskilde institusjonen er justert i tråd med dette.

I statsbudsjettet for 2004 vart det løyvd midlar til oppstart av ei ny odontologiutdanning ved Universitetet i Tromsø. Opptaket til utdanninga har gradvis auka til 40 studentar frå 2007. Helse- og omsorgsdepartementet gir tilskott til utvikling, etablering og drift av det odontologiske kompetansesenteret i Tromsø. Senteret er eit viktig element i oppbygginga av den nye utdanningsstaden for tannlegar. I samband med ny odontologiutdanning foreslår Regjeringa å auke løyvinga til Universitetet i Tromsø med 16,8 mill. kroner i 2008.

I samband med utvidinga av siviløkonomutdanninga til fem år, foreslår Regjeringa å auke løyvinga til Universitetet i Agder med kr 465 000 i 2008.

For å følgje opp Regjeringas rekrutteringsplan innanfor Barnehageløftet foreslår Regjeringa å auke kapasiteten innanfor førskolelærarutdanninga med 125 studieplassar. Regjeringa foreslår at universiteta i Agder og Stavanger, samt høgskolane i Oslo, Vestfold, Hedmark, Telemark, Bergen og Tromsø, omdisponerer til saman 100 studieplassar innanfor eigne budsjettrammer.

Høgskolen i Agder har vorte akkreditert som universitet, med verknad frå 1. september 2007. Regjeringa foreslår derfor å styrkje løyvinga på kap. 271 post 50 med 480,3 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 50.

Forsking

Helse- og omsorgsdepartementet la fram ny lov om medisinsk og helsefagleg forsking våren 2007, jf. Ot.prp. nr. 74 (2006–2007). Lova skal medverke til å effektivisere forvaltninga og redusere forskingsadministrasjonen ved at dei regionale forskingsetiske komitéane (REK) blir koordinerande ledd og får nye, sjølvstendige forvaltningsoppgåver. For 2008 foreslår Regjeringa å løyve 5 mill. kroner til dei regionale forskingsetiske komitéane til å førebu iverksetjing av helseforskingslova. Frå 2009 blir det lagt til grunn ei årleg utgift på 15 mill. kroner, som også skal dekkje utgifter til oppgåver som i dag blir utført av Sosial- og helsedirektoratet. Dei auka kostnadene for 2008 er likt fordelt mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga til universiteta med 5 mill. kroner i 2008.

Kunnskapsdepartementet, NTNU og Kavli Foundation vart i august 2007 samde om å opprette eit Kavli-institutt for nevrovitskap ved NTNU. Det nye instituttet vil sikre gode vilkår for vidareutvikling av eit sterkt fagmiljø ved NTNU. Kunnskapsdepartementet, NTNU og Kavli Foundation skal alle medverke til finansieringa av instituttet. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga til NTNU med 2,29 mill. kroner i 2008.

I samband med statsbudsjettet for 2007 vart det innført avgift på utslepp av NOx. Universitetet i Tromsø og NTNU får auka kostnader knytte til drift av fartøya «FF Jan Mayen» og «FF Gunnerus». Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til NTNU og Universitetet i Tromsø med til saman 1,35 mill. kroner i kompensasjon for NOx-avgift på forskingsfartøy i 2008.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 40 mill. kroner til dei universiteta som har ansvar for universitetsmuseum, til bevaring og sikring av samlingane ved universitetsmusea. Det blir foreslått å fordele løyvinga med om lag 18 mill. kroner til Universitetet i Oslo, om lag 8 mill. kroner til Universitetet i Bergen, om lag 8 mill. kroner til NTNU og om lag 6 mill. kroner til Universitetet i Tromsø.

Bygg og lokale

I samband med at universitetsfunksjonen ved Akershus Universitetssjukehus (AHUS) er gjenoppretta, foreslår Regjeringa å løyve dei resterande 33,2 mill. kroner i utstyrsmidlar i 2008.

Regjeringa foreslår å løyve 56 mill. kroner til utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim for byggjefase 2 i 2008. Departementet legg til grunn ei samla utstyrsramme for byggjefase 2 på 227 mill. kroner, og foreslår ei fordeling over tre år med 56 mill. kroner i 2008, 113 mill. kroner i 2009 og 58 mill. kroner i 2010. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga for NTNU til utstyr for den andre byggjefasen av den nye universitetsklinikken med 56 mill. kroner i 2008, jf. også omtale av utbygginga av universitetsklinikken på kap. 281 post 79.

I statsbudsjettet for 2006 vart det gitt startløyving til rehabilitering av Sørhellingabygget ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Departementet har lagt til grunn ei utstyrsramme på 30,7 mill. kroner fordelt over to år. I 2007 vart det løyvd 15,4 mill. kroner til utstyr. Regjeringa foreslår ei løyving på 15,3 mill. kroner til utstyr for Sørhellingabygget i 2008.

I samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2005 fekk bygg for informatikk (IFI 2) ved Universitetet i Oslo startløyving. Departementet har lagt til grunn ei utstyrsramme på 170,4 mill. kroner fordelt over tre år med 28,2 mill. kroner i 2007, 100 mill. kroner i 2008 og 42,2 mill. kroner i 2009. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke utstyrsløyvinga til IFI 2 med 71,8 mill. kroner i 2008 i høve til 2007.

Post 51 Resultatbasert undervisnings­finansiering statlege universitet

Posten omfattar resultatbaserte midlar til undervisning ved universiteta. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Gjennomsnittleg avlagde studiepoeng per student ved universiteta heldt seg på om lag same nivå i 2006 som i 2005.

Det var ein liten auke i talet på utvekslingsstudentar ved universiteta frå 2005 til 2006.

Høgskolen i Agder er akkreditert som universitet med verknad frå 1. september 2007. Regjeringa foreslår derfor å styrkje løyvinga på kap. 271 post 51 med 202,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 51.

Resultatbasert undervisningsfinansiering for universiteta aukar med 33,7 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege universitet

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til finansiering av stipendiatstillingar, særskilde midlar til vitskapleg utstyr og andre løyvingar.

Det er ulik grad av resultatoppnåing på dei ulike indikatorane mellom institusjonane, og blant universiteta er det særleg Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø og biovitskap som har gode resultat i omfordelinga. Endringar som følgjer av den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 52 er redusert med 3,3 mill. kroner i 2008.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 271 post 52 med 86,4 mill. kroner til 270 stipendiat­stilingar ved universiteta frå hausten 2008. To tredelar av stipendiatstillingane skal nyttast til satsingar og strategiar innanfor MNT-faga.

Høgskolen i Agder vart akkreditert som universitet, med verknad frå 1. september 2007. Regjeringa foreslår derfor å styrkje løyvinga på kap. 271 post 52 med 46,6 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 52.

Post 50 Basisfinansiering statlege vitskaplege høgskolar

Posten gjeld midlar til basisfinansiering av dei statlege vitskaplege høgskolane. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si, samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til både undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2008

I samband med Stortinget sitt vedtak om utviding av siviløkonomutdanninga til fem år er budsjettramma til Noregs handelshøgskole auka med 1,8 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 188 (2001–2002), jf. St.meld. nr. 11 (2001–2002) O m vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til utstyr med totalt 38 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008. Av desse foreslår departementet å tildele 5,1 mill. kroner til dei statlege vitskaplege høgskolane. Midlane er foreslått fordelte med 2,1 mill. kroner til Noregs musikkhøgskole og 3,0 mill. kroner til Noregs idrettshøgskole.

Post 51 Resultatbasert undervisnings­finansiering statlege vitskaplege høgskolar

Posten gjeld resultatbaserte midlar til undervisning ved statlege vitskaplege høgskolar. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod. Frå 2005 til 2006 har studiepoeng per student og totalt avlagde 60- studie­poengseiningar ved dei statlege vitskaplege høgskolane hatt ein liten nedgang, medan talet på utvekslingsstudentar har auka.

Den resultatbaserte undervisningsfinansieringa reduserer løyvinga til statlege vitskaplege høgskolar med 0,3 mill. kroner frå 2007 til 2008.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege vitskaplege høgskolar

Posten gjeld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til særskilt finansiering av doktorgradsstillingar. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere forskinga ved institusjonane.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 272 post 52 med om lag 4,5 mill. kroner til 14 stipendiatstillingar ved dei statlege vitskaplege høgskolane frå hausten 2008.

Den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar fører til auke i løyvinga til statlege vitskaplege høgskolar på 6,1 mill. kroner i 2008.

Post 70 Basisfinansiering private vitskaplege høgskolar

Posten gjeld midlar til basisfinansiering av Det teologiske Menighetsfakultetet, som er einaste private institusjon med akkreditering som vitskapleg høgskole. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonen i stand til å utføre verksemda si, samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til både undervisning, forsking og formidling.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på posten i 2008.

Post 71 Resultatbasert undervisnings­finansiering private vitskaplege høgskolar

Posten gjeld resultatbaserte midlar til undervisning ved Det teologiske Menighetsfakultetet. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonen og stimulere institusjonen til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod. Alle studium er inkluderte i undervisningskomponenten. Frå 2005 til 2006 har studiepoeng per student og totalt avlagde 60-studiepoengseiningar ved Det teologiske Menighetsfakultetet gått opp, medan talet på utvekslingsstudentar har gått ned.

Resultatbasert undervisningsfinansiering for private vitskaplege høgskolar aukar løyvinga til Det teologiske Menighetsfakultetet med om lag 2,1 mill. kroner i 2008.

Post 72 Forskingsfinansiering private vitskaplege høgskolar

Posten gjeld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til særskilt finansiering av stipendiatstillingar. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere forskinga ved institusjonane. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 272 post 72 med kr 320 000 til ein stipendiatstilling ved Det teologiske Menighetsfakultet frå hausten 2008.

Den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar reduserer løyvinga til Det teologiske Menighetsfakultetet med 0,5 mill. kroner i 2008.

Post 50 Basisfinansiering statlege høgskolar

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av kunsthøgskolane og 24 statlege høgskolar. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansiering inneheld løyvingar til både undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2008

Nordisk Ministerråd skal trappe ned finansieringa av Nordisk Samisk Institutt. Nedtrappinga skjer over ein periode på fire år, og 2008 er siste året med nedtrapping. Departementet foreslår ein auke av løyvinga på kap. 275 post 50 med 1,2 mill. kroner i 2008 i samband med dette.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), vart det gitt startløyving til nytt bygg for Høgskolen i Vestfold. Departementet foreslår å vidareføre utstyrsløyvinga med 45,6 mill. kroner i 2008. Totalt er det lagt til grunn ei utstyrsramme på 91,2 mill. kroner til prosjektet.

I samband med statsbudsjettet for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006), vart det gitt startløyving til Samisk vitskapsbygg i Kautokeino. I 2007 vart det løyvd 15,7 mill. kroner til utstyr. Departementet foreslår å vidareføre 15,7 mill. kroner til utstyr i 2008. Totalt er det lagt til grunn ei utstyrsramme på 31,4 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å tildele 38 mill. kroner i særskilde midlar til utstyr i statsbudsjettet for 2008. Av desse foreslår departementet å tildele 32,9 mill. kroner til dei statlege høgskolane. Departementet foreslår å styrkje løyvinga til utstyr ved Høgskolen i Lillehammer med om lag 10 mill. kroner i 2008 kroner til skifte av teknologisk plattform for film- og fjernsynsutdanninga. Vidare blir det foreslått å tildele 5,2 mill. kroner til Høgskolen i Vestfold, 4,7 mill. kroner til Høgskolen i Bodø, 3 mill. kroner til Høgskolen i Buskerud, 4 mill. kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag, 1 mill. kroner til Høgskolen i Tromsø og 5 mill. kroner til Høgskolen i Oslo.

I høve til budsjettet for 2007 er det gjort mellom anna følgjande tekniske endringar: Løyvinga på kap. 275 post 50 er auka med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01 i samband med husleige ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Undervisning

Det er i 2006 tildelt 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar innanfor allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar- og praktisk-pedagogisk utdanning. I samband med dette er det lagt inn om lag 7,7 mill. kroner på kap. 275 post 50 i heilårsverknad og vidareføring av studieplassar ved statlege høgskolar for 2008.

I samband med utviding av siviløkonomutdanninga til fem år er budsjettramma til Høgskolen i Bodø auka med 630 000 kroner i 2008, jf. Innst. S. nr. 188 (2001–2001), jf. St. meld. nr. 11 (2001–2002).

I statsbudsjettet for 2006 vart det foreslått å etablere ei visuell kunstutdanning ved Høgskolen i Tromsø. Departementet foreslår å leggje inn om lag 3 mill. kroner til utstyr, heilårsverknad og vidareføring av 15 studieplassar i budsjettet for 2008, jf. òg omtale av utstyrsmidlar ovanfor.

Frå 1. januar 2005 vart Statens dykkarskole innlemma i Høgskolen i Bergen. Høgskolen har ansvar for å vidareutvikle dykkarutdanninga som fagskoleutdanning, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet. Behov og organisering av mettingsdykkarutdanning (operasjonar på større djup enn 50 meter) har vore vurdert. Departementet meiner at det framleis er behov for å etablere mettingsdykkarutdanning i samarbeid mellom oljeselskapa Statoil, ExxonMobil, Norske Shell og Høgskolen i Bergen og selskapet NUI AS i Bergen. Stortinget har løyvd totalt 12,5 mill. kroner til investering i utstyr og totalt 2,75 mill. kroner til drift i 2007. Det er lagt til grunn årlege driftskostnader på 4,5 mill. kroner frå 2008. Oljeselskapa har tidlegare gitt lovnad om å støtte etableringa med inntil 27,5 mill. kroner under gitte føresetnader, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet. Utdanninga vart planlagt etablert frå hausten 2007. Prosessen i høve til kjøp av mettingsdykkarutstyr har vore meir krevjande enn føresett, og utstyret kan bli dyrare enn opphavleg rekna med. Departementet vil ta initiativ til vidare dialog med oljeselskapa om dette. Utdanninga vil kunne bli sett i verk seinast i 2009. Mellombelse løysingar blir vurderte, slik at utdanninga eventuelt kan starte opp tidlegare. Departementet foreslår at tidlegare tildelte midlar til investering i utstyr og drift, og driftsmidlar for 2008, kan bli nytta til kjøp av utstyr. Sjå forslag til vedtak IV nr. 5. I samband med dette foreslår departementet å auke løyvinga på kap. 275 post 50 med 3,5 mill. kroner.

Lærarutdanninga ved Høgskolen i Vestfold særskilt retta mot ungdomstrinnet vil omfatte inntil 40 studentar og starta opp hausten 2007. For å dekkje meirkostnadene ved dei faglege, pedagogiske, praktiske og organisatoriske delane ved denne utdanninga foreslår Regjeringa å auke løyvinga på kap. 275 post 50 med 1,2 mill. kroner mot ein reduksjon på kap. 226 post 21 og kap. 220 post 01.

For å følgje opp Regjeringas rekrutteringsplan innanfor Barnehageløftet foreslår Regjeringa å auke kapasiteten innanfor førskolelærarutdanninga med 125 studieplassar. Regjeringa foreslår at høgskolane i Oslo, Vestfold, Hedmark, Telemark, Bergen og Tromsø, samt universiteta i Agder og Stavanger omdisponerar til saman 100 studieplassar innanfor eigne budsjettrammer.

Høgskolen i Agder har blitt akkreditert som universitet, med verknad frå 1. september 2007. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 50 med 480,3 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 271 post 50.

Post 51 Resultatbasert undervisnings­finansiering statlege høgskolar

Posten omfattar resultatbaserte midlar til undervisning ved statlege høgskolar. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod. Totalt avlagde 60-studiepoengseiningar er om lag stabil frå 2005 til 2006. Talet på utvekslingsstudentar har auka i same periode. Kunsthøgskolane er ikkje inkluderte i den resultatbaserte undervisningsfinansieringa.

Høgskolen i Agder har blitt akkreditert som universitet, med verknad frå 1. september 2007. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 51 med 202,4 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 271 post 51.

Resultatbasert undervisningsfinansiering for statlege høgskolar aukar med om lag 3,2 mill. kroner frå 2007 til 2008.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege høgskolar

Posten omfattar midlar knytte til strategisk forskingsløyving og til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga omfattar midlar til særskilt finansiering av stipendiatstillingar og særskilde midlar til vitskapleg utstyr. For omtale av Strategisk høg­skoleprogram og Verkemiddel for regional innovasjon (VRI) administrert av Noregs forskingsråd, sjå omtale under kap. 281. Det er ulik grad av resultatoppnåing på dei ulike indikatorane mellom institusjonane, og mellom anna høgskolane i Bodø, Hedmark og Oslo har gode resultat i omfordelinga.

Den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar reduserer løyvinga til statlege høgskolar med 9,9 mill. kroner i 2008.

Regjeringa ønskjer at høgskolane skal vere sentrale aktørar i regional utvikling og innovasjon og ei støtte til næringsliv og offentleg verksemd. Det er særleg behov for å auke FoU i ingeniørutdanninga, lærarutdanninga, helse- og sosialfag samt andre profesjonsutdanningar. Departementet foreslår å tildele statlege høgskolar 57 stipendiatstillingar frå hausten 2008 for særleg å styrkje regional utvikling og profesjonsutdanningane. Regjeringa foreslår derfor å auke kap. 275 post 52 med 18,2 mill. kroner i 2008.

Høgskolen i Agder har blitt akkreditert som universitet, med verknad frå 1. september 2007. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 52 med 46,6 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 271 post 52.

Post 70 Basisfinansiering private høgskolar

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av dei private høgskolane. Basisfinansieringa skal, saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa, setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si og ta vare på omsynet til stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til både undervisning, forsking og formidling.

Kunnskapsdepartementet har gjennomført kontrollbesøk ved Noregs Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) og Den Norske Balletthøgskole, men har ikkje funne noko som endrar føresetnaden for tildeling av statstilskott til desse høgskolane.

Det vart i 2006 tildelt 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar innanfor allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar- og praktisk-pedagogisk utdanning. I samband med dette er det lagt inn om lag 1 mill. kroner på kap. 275 post 70 i heilårsverknad og vidareføring av studieplassar ved dei private høgskolane for 2008.

I samband med utvidinga av siviløkonomutdanninga til fem år er løyvinga til Handelshøgskolen BI foreslått auka med om lag 1,2 mill. kroner i 2008.

For å følgje opp Regjeringas rekrutteringsplan innanfor Barnehageløftet foreslår Regjeringa å auke kapasiteten innanfor førskolelærarutdanninga med 125 studieplassar. Regjeringa foreslår å auke kapasiteten ved Dronning Mauds Minne Høgskole med 25 studieplassar. Det blir foreslått å auke ramma til høgskolen med kr 663 000, mot at løyvinga ved Handelshøgskolen BI blir redusert tilsvarande.

Post 71 Resultatbasert undervisnings­finansiering private høgskolar

Posten omfattar resultatbaserte midlar til undervisning ved private høgskolar. Løyvinga skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Totalt avlagde 60-studiepoengseiningar er om lag stabil frå 2005 til 2006. Talet på utvekslingsstudentar har auka i same periode.

Resultatbasert undervisningsfinansiering for private høgskolar aukar med om lag 3,8 mill. kroner frå 2007 til 2008.

Post 72 Forskingsfinansiering private høgskolar

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til særskilt finansiering av stipendiatstillingar. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 275 post 72 med 1,6 mill. kroner til fem stipendiatstillingar ved dei private høgskolane.

Det er ulik grad av resultatoppnåing på dei ulike indikatorane mellom institusjonane. Med unntak av auken for Handelshøgskolen BI og Misjonshøgskolen i Stavanger er det blant dei private høgskolane små endringar på forskingsindikatorane.

Den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar aukar løyvingane til dei private høgskolane med om lag 7,6 mill. kroner i 2008.

Post 70 Tilskott til fagskoleutdanning

Tilskottsordninga medverkar til å utvikle korte, fleksible og arbeidsmarknadsretta utdanningar ved å yte tilskott til tilbydarar av fagskoleutdanning som er godkjend etter lov om fagskoleutdanning.

Dei vedtekne endringane i fagskolelova inneber at ein fører vidare skiljet mellom godkjenning av fagskoleutdanning og rett til tilskott. Etterspurnad og betalingsvilje i marknaden skal i hovudsak styre tilbodet av fagskoleutdanning. I revidert lov om fagskoleutdanning er løyvet til å krevje eigenbetaling av studentane presisert. Tilbydarar av fagskoleutdanning kan berre krevje eigenbetaling i den grad det ved tildeling av tilskott ikkje er bestemt at utdanninga skal vere gratis. Statstilskott og eigenbetaling skal komme studentane til gode, og lova gir ikkje opning for å ta ut økonomisk utbytte.

Teknisk fagskoleutdanning var omfatta av ei overgangsordning fastsett i forskrift 10. november 2003 nr. 1343 om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Overgangsordninga bestemte at tilbydarar som hadde søkt NOKUT om godkjenning innan 10. november 2006, og anten hadde fått godkjenning eller venta på at søknaden skulle bli ferdig handsama, oppfylte vilkåra for å få tilskott i 2007. Alle dei tekniske fagskoleutdanningane som har tilskott hausten 2007, er no godkjende av NOKUT.

Departementet foreslår å føre vidare tilskott til teknisk fagskoleutdanning på same nivå som i 2007.

Teknisk fagskoleutdanning er eit toårig tilbod om fagskoleutdanning i fylkeskommunal regi. Opplæring på fagskolenivå skal vere i samsvar med definerte behov i arbeidslivet. Opplysningar ein skal hente inn for å klargjere måloppnåinga, er studenttal og tilbydde fagområde innanfor teknisk fagskoleutdanning. Tilskottsmottakarar er fylkeskommunar som tilbyr teknisk fagskoleutdanning som er godkjend etter lov om fagskoleutdanning. Tilskottet blir utrekna på grunnlag av innrapporterte studenttal. Tilskottsmottakar må sende inn oversikt over studenttal før tilskottet blir rekna ut. Dei skal rapportere rekneskap og endeleg elevtal gjennom KOSTRA.

Det var 2 949 innrapporterte heiltidsstudentar i teknisk fagskoleutdanning hausten 2006. Dette er ein nedgang på 123 heiltidsstudentar sidan hausten 2005.

Talet på godkjende fagskoleutdanningar har auka kraftig det siste halvanna året. 1. januar 2006 var det godkjend elleve fagskoleutdanningar. Om lag 580 søknader var under behandling. 1. januar 2007 var 468 godkjende og om lag 200 søknader under behandling. 1. september 2007 var tala 818 og 360.

Med bakgrunn i Stortinget si handsaming av dei såkalla 6A-skolane, jf. Ot.prp. nr. 37, er kap. 276 post 70 auka med 6,7 mill. kroner i høve til 2007. Auken er knytt til ei rammeoverføring frå kap. 228 post 70 og tilskottet til dei to skolane Hald internasjonale senter og Menighetsbibelskolen.

Departementet foreslår å løyve 304,1 mill. kroner på kap. 276 post 70.

Post 01 Driftsutgifter

Dei ulike tiltaka under post 01 er knytte til realfag, maritim strategi, lærarutdanning, kunstutdanning, internasjonalisering, forsking og formidling, dokumentasjon, statistikk og analyse og andre tiltak. Nokre er eingongsløyvingar for å møte særskilde utfordringar i løpet av året, medan andre blir førde vidare over fleire år.

Realfag

I 2007 nyttar departementet om lag 23 mill. kroner på tiltak på realfagssida, herunder Artsdatabanken og Andøya romfartssenter (NAROM).

Artsdatabanken er ei uavhengig eining ved Vitskapsmuseet ved NTNU og skal gi elektronisk oversikt med informasjon om biologiske artar i Noreg som blir nytta i miljøforvaltning, undervisning og forsking. I desember 2006 la Artsdatabanken fram den reviderte Raudlista for trua og sårbare artar. Våren 2007 la Artsdatabanken fram ei oversikt over framande artar som kan utgjere ein økologisk risiko i Noreg. I budsjettet for 2007 vart tildelinga til Artsdatabanken over budsjettet til Kunnskapsdepartementet auka med 3 mill. kroner, til 12,8 mill. kroner totalt. Departementet foreslår å føre tilskottet vidare i 2008.

NAROM på Andøya skal medverke til å sikre rekrutteringa til norsk romverksemd og auke interessa for real- og teknologifaga. NAROM vart tildelt 5 mill. kroner i 2007, og departementet foreslår å føre tilskottet vidare i 2008.

MIT FabLab Norway er ein del av Massachusetts Institute of Technology (MIT) sitt nettverk av lokale feltlabboratorium som driv FoU- og formidlingsverksemd. MIT FabLab Norway har sidan oppstartinga i 2005 motteke driftstilskott frå departementet. Departementet foreslår å redusere tilskottet frå 2 mill. kroner i 2007 til 1,5 mill. kroner i 2008.

I Soria Moria-erklæringa har regjeringa sagt at ein ønsker å auke innsatsen med tanke på rekruttering til realfaga. For å byggje vidare på realfagssatsinga frå 2007, tek departementet sikte på å vidareføre satsinga på realfag og RENATE (Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag).

Maritim strategi

Som ledd i Regjeringas maritime strategi foreslår Regjeringa å løyve 100 mill. kroner til maritim næringsverksemd. 17 mill. kroner av desse er foreslått fordelte over budsjettet til Kunnskapsdepartementet til ulike kompetanseutviklingstiltak innan maritim sektor.

Lærarutdanning

Departementet har i 2007 mellom anna tildelt 6 mill. kroner til Utdanningsdirektoratet for å organisere eit treårig pilotprosjekt som skal utvikle nye modellar for kontakt og samhandling mellom skole- og barnehageeigarar og lærarutdanningsinstitusjonane. Vidare har departementet tildelt 5 mill. kroner til NTNU og Universitetet i Agder for å leie eit treårig pilotprosjekt som skal utvikle gode ansvars- og samarbeidsrelasjonar mellom høgskole og praksisskole og praksisbarnehage.

For å auke kunnskapsgrunnlaget om praksisundervisninga har departementet i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR), Kommunenes Sentralforbund (KS) og lærarorganisasjonane teke initiativ til ei kartlegging av korleis øvingslæraravtalen blir praktisert. Evalueringa blir sluttført hausten 2007.

Departementet har tildelt 4,7 mill. kroner i 2007 til Utdanningsdirektoratet til etterutdanning av lærarar. Direktoratet fekk vidare 8,5 mill. kroner over kap. 281 og 7 mill. kroner over kap. 226 til rettleiing av nyutdanna lærarar. Tiltaket er evaluert og har fått god tilbakemelding.

Departementet har tildelt 8 mill. kroner i 2007 til Praksisretta forskings- og utviklingsarbeid i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning, eit program i NFR-regi. For nærmare omtale, sjå kap. 275.

I tillegg har departementet i 2007 mellom anna tildelt midlar til studietilbod for minoritetsspråklege lærarar og førskolelærarar, ein FoU-konferanse for fagpersonale i lærarutdanningane og eit nettbasert vidareutdanningstilbod for personar med minst treårig pedagogisk utdanning som manglar førskolelærarkompetanse. NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag er tildelte midlar for oppstart av eit samarbeidsprosjekt om treårig yrkesfaglærarutdanning. Høgskolen i Vestfold fekk i 2007 midlar for å prøve ut ei ny fireårig ungdomsskolelærarutdanning. Høgskolen i Telemark fekk i 2007 midlar for i samarbeid med Notodden kommune å utvikle ei allmennlærarutdanning som legg ein større del av studiet til praksisskolen.

For å gje stønad til universiteta og høgskolane i samband med gjennomføring av intervju i opptaksprosessen ved lærarutdanninga, foreslår departementet å auke løyvinga på kap. 281 med 1 mill. kroner mot ein reduksjon på kap. 226 post 21 og kap. 220 post 01.

Kunstutdanning

I 2007 nyttar departementet om lag 20 mill. kroner til ulike tiltak for kunstutdanningane.

I tråd med St.meld. nr. 18 (2001–2002) Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdanning har departementet oppretta eit stipendprogram for kunstnarleg utviklingsarbeid. Programmet er ein parallell til det ordinære doktorgradsprogrammet og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Departementet finansierer 17 stillingar i 2007 og foreslår å styrkje ordninga med tre nye stillingar i 2008, til totalt 20 stillingar.

Løyvinga på post 01 er redusert med 2,9 mill. kroner i 2007 i samband med at husleige for Kunsthøgskolen i Oslo som tidlegare er dekt over kap. 281 post 01, er lagt inn i ramma til høgskolen.

Forsking og formidling

Departementet nyttar om lag 50 mill. kroner i 2007 til ulike tiltak innanfor forsking og formidling, herunder om lag 40 mill. kroner til Noregs forskingsråds fellestiltak for dei statlege høgskolane. Dei omfattar mellom anna Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) (ei vidareføring av Mobilisering av FoU-relatert innovasjon (MOBI)), Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) (sjå omtale under kap. 275) og FORNY-programmet. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga til desse fellestiltaka i 2008.

Forskingsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring (KUL) blir avslutta i 2007 og følgt opp av eit nytt program i NFR, jf. omtale i kategori 07.50. Programmet skal mellom anna leggje til rette for meir robuste fagmiljø på utdanningsfeltet.

Komiteen Kvinner i forsking vart oppretta i 2004 for ein treårsperiode og skal hjelpe universitet, høgskolar og forskingsinstitutt med å innlemme likestillingsarbeidet i den langsiktige og strategiske utviklinga. Departementet har god erfaring med komiteen og har ført vidare ordninga med nytt mandat og ei budsjettramme på 3 mill. kroner årleg for ein ny treårsperiode frå og med 1. april 2007. Departementet foreslår for 2008 å tildele 1,5 mill. kroner over kap. 281 post 01 og 1,5 mill. kroner over kap. 285 post 52 til dette tiltaket.

DigForsk AS driv digitalisering av data frå arkiv og museum, og er eigd av Universitetet i Oslo. Det er ein føresetnad at selskapet skal drive på grunnlag av oppdragsinntekter frå universitetsmusea. Universiteta og musea fekk tidlegare utført oppdraga frå DigForsk gratis, men må no tilpasse budsjetta til den nye organiseringa av verksemda. Departementet foreslår å gi 2 mill. kroner som eingongstildeling i 2008 for å kunne halde oppe digitaliseringa av data frå arkiv og musea.

Riksrevisjonen konkluderte i 2003 med at fleire av samlingane ved universitetsmusea ikkje vart oppbevarte under gode nok tilhøve. Det er eit vedvarande behov for vedlikehald ved musea, og departementet har i 2007 sett av midlar til dette formålet. Departementet tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om universitetsmusea i løpet av våren 2008, sjå omtale under kategoriinnleiinga.

Det er eit stort behov for å rekruttere spesialistar med doktorgradsutdanning til vitskapelege stillingar ved universiteta og dei regionale kompetansesentra i odontologi. Dei odontologiske fakulteta har foreslått å etablere eit dobbeltkompetanseløp der spesialistutdanninga og doktorgradsutdanninga blir kombinert. Ein viktig premiss for å få gode kandidatar til å ta den kombinerte utdanninga og bli i forskarstillingar er at kandidatane får lønn under spesialistutdanninga. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å styrkje løyvinga over kap. 281 post 01 med 1,3 mill. kroner for 2008.

NOKUT

NOKUT er eit statleg organ som er uavhengig i enkeltsaker, og som skal kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske universitet, høgskolar og fagskolar. NOKUT handsamar også enkeltsøknader om generell godkjenning av utanlandsk utdanning. I 2007 tildelte departementet 41,6 mill. kroner over post 01 til NOKUT. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga til NOKUT i 2008.

Kunnskapsdepartementet inngjekk i 2007 ein kontrakt med ei internasjonal evalueringsgruppe, med NIFU-STEP som sekretariat, om evaluering av NOKUT. Evalueringa skal gi departementet meir kunnskap om korleis NOKUT utfører dei lovpålagde oppgåvene sine, og om NOKUT tilfredsstiller kriteria for medlemskap i European Assosiation of Quality Assurance Agencies. Evalueringa er venta i løpet av februar 2008.

Departementet tek sikte på å be NOKUT om å starte evaluering av førskolelærarutdanninga i 2008.

Noregsuniversitetet

Noregsuniversitetet (NUV) er eit nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet. Organet skal stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høgre utdanning og styrking av kontakten mellom arbeidslivet og høgre utdanning. Styret til NUV er samansett av partane i arbeidslivet, private og offentlige høgre utdanningsinstitusjonar og studentorganisasjonane.

NUV mottek statleg stønad på 19,4 mill. kroner i 2007, der om lag 11 mill. kroner blir fordelte som støtte til utvikling av fleksible utdanningstilbod ved universitet og høgskolar. Departementet foreslår å vidareføre midlane til NUV i 2008.

Samordna opptak

Samordna opptak (SO) koordinerer opptak til høgre utdanning. SO er lagt til Universitetet i Oslo, men er organisert i samsvar med § 1-4 (4) i universitets- og høyskolelova. SO vart tildelt 22,8 mill. kroner i 2007. Departementet foreslår å vidareføre midlane til SO i 2008.

Internasjonalisering

I 2007 har departementet sett av om lag 3 mill. kroner til ulike internasjonaliseringstiltak, herunder oppfølging av norsk-russisk samarbeid, Nord-Amerikastrategien og Bologna-prosessen.

Vidareutvikling av samarbeid med høgre lærestader i Nord-Amerika er særskilt prioritert i dei neste åra. Det er ønskjeleg med gjensidig student- og lærarutveksling og fagleg samarbeid. Departementet foreslår for 2008 å løyve 5 mill. kroner til Nord-Amerika-samarbeid.

Nordområdestrategien legg særleg vekt på kunnskapsutvikling i nord. Dette er ein nasjonal strategi der alle lærestader skal medverke for å nå dei måla Regjeringa har sett. UiTø, NTNU, UiS og høgskolane i Finnmark, Trømsø og Narvik har teke initiativ til samarbeidsprosjektet EnergiCampus Nord (ECN) i Hammerfest. Satsing på høgre utdanning i energifag er i tråd med både Nordområdestrategien og realfagssatsinga. Regjeringa foreslår eit eingongstilskott på 3 mill. kroner i 2008 til høgre utdanningstilbod i energirelaterte fag i nord. Det er ein føresetnad at institusjonane organiserer tilbodet internt.

Departementet foreslår å nytte samla om lag 10 mill. kroner til tiltak for internasjonalisering i budsjettet for 2008.

Andre tiltak

Departementet har i 2007 sett av om lag 50 mill. kroner til andre fellestiltak i universitets- og høgskolesektoren, herunder 34,3 mill. kroner til nordisk avtale om adgang til høgre utdanning og 3 mill. kroner til BIBSYS.

Stortinget vedtok i handsaminga av budsjettet for 2005 å løyve 4,5 mill. kroner til trafikkflygarutdanninga ved Norwegian Aviation College (NAC). Stortinget vedtok vidare å løyve ytterlegare 4,5 mill. kroner i budsjettet for 2006. Løyvinga i 2005 vart klaga inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). NAC vart erklært konkurs i juni 2007. Klaga er ikkje ferdig handsame av ESA. Midlane i statsbudsjettet for 2006 vart ikkje utbetalte, og departementet foreslår å ikkje vidareføre løyvinga i 2008. Departementet vil komme tilbake med denne saka til Stortinget hausten 2007.

Utvalet for godkjenning og godskriving av høgre utdanning (Brautasetutvalet) la fram sin rapport i 2007. Departementet foreslår å løyve 3 mill. kroner til Brautasetutvalet for å følgje opp rapporten i 2008.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet nytta i 2007 om lag 18 mill. kroner til ulike tiltak for dokumentasjon, statistikk og analyse. Av dette vart det tildelt 8,1 mill. kroner til Norsk samfunnsvitskapleg datatjeneste for drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), eit datavarehus for informasjon om norske universitet og høgskolar. Det vart vidare tildelt 5,8 mill. kroner til dei tre strategiske instituttprogramma ved NIFU STEP: Kompetansebygging og kunnskapsbehov i arbeidslivet, Individuelle val og institusjonelle strategiar i høgre utdanning og Studiar av internasjonale utviklingstendensar i høgre utdanning.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Departementet fordeler løyvinga på post 45 til større investeringar ved universitet og høgskolar. I 2006 nytta departementet om lag 19 mill. kroner til slike tiltak. Ein tildelte 13 mill. kroner til ulike vedlikehaldstiltak og utstyrsinvesteringar ved Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Noregs veterinærhøgskole og Noregs idrettshøgskole. 5 mill. kroner vart nytta til sikring og bevaring av musea ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU. Universitetet i Oslo fekk 1,1 mill. kroner til interaktivt informasjonssystem ved Samordna opptak.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga i 2008 på same nivå som i budsjettet for 2007.

Post 51 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Rapport for 2006–07

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) har fem hovudområde for virket sitt: programdrift, profilering av norsk høgre utdanning og norske universitet og høgskolar i utlandet, informasjon, kompetansebygging og rådgiving. SIU er programkontor for Erasmus Mundus og frå 2007–13 for EUs program for livslang læring. Fram til 31. desember 2006 var det programkontor for Sokrates og e-læringsprogrammet, der aktivitetane no er del av Livslang læringsprogrammet. I tillegg har SIU nokre mindre oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og fleire program for Utanriksdepartementet og NORAD.

SIU har drive programma på ein god måte. Dei EU-programma som SIU administrerer, har hatt god og delvis auka deltaking i 2005. For omtale av resultata for Sokrates og Erasmus Mundus, sjå kap. 281 post 73. For omtale av e-læringsprogrammet, sjå kap. 226 post 21.

Nettstaden www.studyinnorway.no har synt seg som ein god reiskap for profileringa av norsk høgre utdanning. SIU har òg eit godt publikasjonsprogram med trykt materiale, både for profilerings- og informasjonsarbeidet sitt. Vidare har SIU på fleire felt vore ein nyttig partnar for departementet med informasjonstiltak som støtte for ulike internasjonale satsingar. SIU har oppgradert nettsidene sine og gjort dei meir brukarretta. SIU har òg utvikla seg til eit viktig kompetanseorgan for utdanningssamarbeidet med Sør, og samarbeidet med NORAD og Utanriksdepartementet har vakse og utvikla seg. Utarbeiding av styringsinformasjon har derimot ikkje kome så langt som venta, sjølv om den nye mobilitetsrapporten, som skal bli ein årleg publikasjon, er eit viktig steg på vegen.

Mål for 2008

SIU må syte for god og brei deltaking i dei programma organisasjonen har ansvar for. Utvikling av eit administrativt system som vil gjere det lettare å få ut betre styringsinformasjon på tvers av programma, er òg svært viktig.

SIU må syte for ein god presentasjon av norsk høgre utdanning på studyinnorway-nettsidene og gjennom andre relevante kanalar.

Gjennom god fagleg informasjon må SIU medverke til internasjonaliseringsarbeidet i universitets- og høgskolesektoren og i målgruppene for dei ulike programma som SIU har ansvar for. SIU skal vere eit kompetanseorgan til støtte for internasjonaliseringa ved universiteta og høgskolane, og i tillegg gi råd til offentlege styresmakter som ber om det. SIU skal vidare medverke til å utvikle betre styringsinformasjon om internasjonaliseringsarbeidet i universitets- og høgskolesektoren.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår å løyve totalt 37,3 mill. kroner til SIU i budsjettet for 2008.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Frå 2007 er målet med tilskottet å leggje til rette for norsk deltaking i EU-programmet Erasmus Mundus og nokre mindre aktivitetar på utdanningsområdet for å oppnå internasjonalisering av norsk høgre utdanning. SIU er nasjonalkontor for Erasmus Mundus, sjå omtale under post 01.

Rapport for 2006–07

Erasmus Mundus omfattar fellesgradar på masternivå og stipendprogram for studentar og forskarar frå land utanfor EU/EØS. Samarbeidet gjekk godt frå eit norsk synspunkt også i 2006. Norske institusjonar deltek i elleve av 80 mastergradskonsortium, og UiO koordinerer konsortiet Higher Education Erasmus Mundus Mastergrad. I tillegg deltek norske universitet og høgskolar i fire av dei totalt 14 nettverka som skal syne partnarar frå land utanfor Europa at europeisk høgre utdanning er attraktiv.

Sokrates omfattar samarbeid innanfor allmennfag på alle nivå i utdanningssystemet. I skolesamarbeidet Comenius fekk i alt 234 norske skolar og barnehagar støtte i 2006. 150 av dei fekk støtte til europeiske skolepartnarskap, 15 til språkprosjekt og 45 til skoleutviklingsprosjekt. Dette omfattar i alt om lag 12 000 elevar og lærarar. I tillegg fekk 107 lærarar stipend til etterutdanning i utlandet (68 i framandspråk og 39 i andre fag).

I Erasmus var det ein auke på 10 pst. i talet på utreisande studentar og ein auke på 4 pst. i talet på utreisande lærarar. Talet på innreisande studentar auka med nesten 23 pst., medan auken i lærarutvekslinga var meir moderat. Norske universitet og høgskolar er framleis med i få faglege utviklingsprosjekt i Erasmus. Høgskolen i Hedmark fekk støtte til sluttkonferanse for første periode av det tematiske nettverket Consumer Citizenship Network i Erasmusprogrammet.

Departementet ser det som eit mål å auke deltakinga i Erasmus Mundus ytterlegare og førebu neste fase av dette programmet, som tek til i 2009.

Løyvinga på post 73 er auka med 5 mill. kroner som følgje av auka kontingentutgiftar.

Departementet foreslår å løyve 16,2 mill. kroner i 2008 på post 73 for å dekkje deltakinga i EU-programmet Erasmus Mundus og dei andre mindre aktivitetane på posten.

Post 74 Tilskott til UNIS

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) vart oppretta som eit statleg aksjeselskap 29. november 2002, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene til staten. Selskapet avløyste stiftinga Universitetsstudia på Svalbard, som vart oppretta av dei fire daverande norske universiteta i 1994.

Formålet med tilskottsordninga er å medverke til at UNIS tilbyr høgre utdanning og driv forsking med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område. UNIS skal vere eit supplement til lærestadane på fastlandet. For at dette skal lykkast, er det naudsynt at UNIS vidareutviklar samarbeidet med både universitet og høgskolar.

Rapport for 2006–07

Universitetssenteret på Svalbard har gitt gode resultat med omsyn til undervisning, forsking og bidrag til lokalsamfunnet i Longyearbyen. UNIS har fire studieretningar: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Studentaktiviteten utgjorde 113 60-studiepoengseiningar i 2006. Dette er 13 færre enn året før. 55 pst. av studentane var norske. Dette er 9 pst. fleire enn i fjor. I 2006 var det 19 mastergradsstudentar og tre doktorgradsstudentar som vart uteksaminerte ved UNIS.

Svalbard Forskingspark er ei samlokalisering av alle dei akademiske miljøa i Longyearbyen og omfattar mellom anna kontor, undervisningsrom og laboratorium for UNIS, Svalbard Museum, samt felles lager og verkstader for UNIS og Norsk Polarinstitutt. I november 2005 vart lokala i Svalbard Forskingspark tekne i bruk. Lokala til Nordlysobservatoriet vart tekne i bruk hausten 2007.

Samarbeidet mellom UNIS og Kings Bay AS i Ny-Ålesund bør vidareutviklast. UNIS må vidare arbeide med å utvikle konstruktivt samarbeid med andre aktørar som Forskingsrådet, Polarinstituttet og Svalbard Science Forum i samband med koordinering og tilrettelegging for utdannings- og forskingsaktivitetane.

Departementet foreslår å løyve 78,7 mill. kroner til UNIS i 2008.

Post 75 UNINETT

UNINETT AS er eit heileigd statleg aksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene. Konsernet omfattar morselskapet UNINETT AS og dei heileigde dotterselskapa UNINETT ABC AS, UNINETT FAS AS, UNINETT Nordid AS og UNINETT Sigma AS.

UNINETT AS har til formål å utvikle eit landsomfattande elektronisk datanett for forsking og utdanning med tenester på linje med det beste som finst i det internasjonale akademiske miljøet, på­skunde bruk av opne internasjonale standardar innanfor datakommunikasjon, ta seg av samtrafikk med aktuelle nasjonale og internasjonale nettoperatørar og stimulere til nødvendig forskings- og utvikslingsaktivitet i desse områda.

UNINETT AS driv det akademiske forskingsnettet i Noreg. UNINETT ABC AS utviklar arkitektur og strategi for utbygging av infrastruktur, tenester og læringssystem til heile utdanningssektoren. UNINETT FAS AS utfører teknisk drift av dei administrative systema for universitets- og høgskolesektoren. UNINETT Nordid AS er eininga for registrering for .no-domenet. UNINETT Sigma AS har ansvaret for operativ drift og utvikling av norsk tungrekning.

Tilskottsordninga skal medverke til å vidareutvikle eit landsomfattande elektronisk datanett for forsking og utdanning der målgruppa i hovudsak er institusjonar i universitets- og høgskolesektoren som er underlagde Kunnskapsdepartementet. Vidare kan UNINETT AS tene andre institusjonar av ikkje-kommersiell art som har tilknyting til forsking og/eller utdanning.

Rapport for 2006–07

Selskapa blir drivne frå felles kontor i Trondheim. Ved utgangen av 2006 hadde UNINETT AS 48 tilsette. I konsernet var det totalt 85 tilsette. Ved utgangen av 2006 hadde UNINETT AS 191 institusjonar tilslutta forskingsnettet.

UNINETT AS har arbeid med utbygging av gigabytekapasitet i forskingsnettet og har no starta forhandlingar om og planlegging av ein ny generasjon forskingsnett (hybridnett). Dei lokale campusnetta må synkroniserast med forskingsnettet som bind campusane saman. Gjennom Gigacampus-programmet søkjer universitets- og høgskolesektoren å gjennomføre eit teknologiløft for å ruste opp kvaliteten og tilgangen i campusnettet. Prosjektet skal gi standardisert opprusting av den lokale campusinfrastrukturen og den lokale IKT-kompetansen ved institusjonane.

FEIDE er eit nasjonalt tiltak for Felles Elektronisk IDEntitetsforvaltning. I februar 2006 bestemte departementet at FEIDE skal leggjast til grunn for heile utdanningssektoren. Hausten 2006 vart dei første vidaregåande skolane tilkopla.

I 2006 og 2007 øyremerkte departementet 15 mill. kroner av løyvinga til institusjonane i universitets- og høgskolesektoren til Gigacampus-prosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet. Prosjektet blir følgt opp vidare i 2008 og 2009.

Departementet foreslår å løyve 23,9 mill. kroner til UNINETT AS i 2008.

Post 76 Tilskott til NORDUnet, kan overførast

NORDUnet AS er ein nordisk nettverksorganisasjon som skal sikre felles nettinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, samt knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester. Siktemålet er å gi nettbrukarane i dei nordiske landa høgre kvalitet og lågare pris enn det dei nasjonale nettverksorganisasjonane kan oppnå på eiga hand.

NORDUnet AS er eigd av dei nasjonale nettverksorganisasjonane, er organisert som eit dansk aksjeselskap og er underlagt dansk lovgiving. UNINETT AS forvaltar dei norske interessene i selskapet. Kostnadene knytte til samarbeidet i NORDUnet AS blir delte mellom medlemslanda etter brutto nasjonalprodukt.

Veksten i nettverkstrafikken var på om lag 34 pst. i 2006. Den store kapasiteten og dubleringane i nettet sikra pålitelege og raske tenester. I 2006 arbeidde NORDUnet AS med å førebu nettverket NORDUfibre basert på fiberoptisk kommunikasjon. NORDUnet AS og dei nordiske forskingsnetta deltek aktivt i den europeiske nettutviklinga.

Departementet foreslår ei løyving på 17,6 mill. kroner til NORDUnet AS i 2008.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er eit fellesorgan for statlege institusjonar innanfor høgre utdanning. UHR fekk i 2007 eit tilskot på om lag 12,2 mill. kroner, herunder 4,2 mill. kroner til utgiving av lærebøker. Tilskottet skal fremme samordning og arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren innanfor prioriterte arbeidsområde knytte til forsking, utdanning og internasjonalisering.

Ein viktig del av arbeidet i UHR i 2006 har vore oppfølging og arbeid med Kvalitetsreforma, NOKUT si evaluering av allmennlærarutdanninga, integreringstiltak i universitets- og høgskolesektoren, den nye bokstavkarakterskalaen og rapport med språkpolitiske tilrådingar til universitets- og høgskolesektoren. UHR leverte i 2006 rapporten frå Formidling II-utvalet til departementet.

Departementet foreslår å løyve 12,7 mill. kroner til UHR i 2008.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overførast

Stortinget vedtok våren 2002 å setje i gang utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Utbygginga er delt inn i to byggefasar og skal innehalde areal til sjukehus-, universitets- og høgskoleformål i ein integrert universitetsklinikk. Formålet med tilskottet er å finansiere universitets- og høgskoledelen av klinikken.

Rapport for 2006–07

Første byggjefase vart ferdig hausten 2006 og omfattar mellom anna Laboratoriesenteret, Kvinne–barn-senteret og Nevrosenteret. Sentra i byggjefase ein er ferdigstilte og overleverte brukarane. Som forventa er kostnadene for byggjefase ein realisert innanfor styringsramma.

Byggjefase to er sett i gang og omfattar 1902-bygget (tidlegare administrasjonsbygget), Bevegelsessenteret, Gastrosenteret, Kunnskapssenteret, Akuttsenteret/Hjerte–lungesenteret og andre fase av Laboratoriesenteret. Det er lagt til grunn at universitets- og høgskoleareala i fase to blir finansierte over Kunnskapsdepartementets budsjett i høve til delen av totalt areal i dei ulike fasane, men avgrensa til maksimalt 1 135 mill. kroner (prisnivå desember 2004), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004–2005). Arealramma for universitets- og høgskoledelen av byggjeprosjektet utgjer 49 500 kvm, der om lag 22 500 kvm skal realiserast i fase to i tillegg til felles teknisk infrastruktur.

Departementet utbetalte 279,7 mill. kroner til Helse Midt-Noreg RHF til utbygging av universitets- og høgskoledelen av St. Olavs hospital i 2006.

Sjå også omtale av byggjeprosjektet i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 732.

Budsjettforslag for 2008

Regjeringa foreslår ei løyving på 275 mill. kroner til utbygging av universitets- og høgskoledelen av universitetsklinikken i Trondheim i 2008. For omtale av utstyr til universitets- og høgskoledelen av klinikken, sjå kap. 271.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt står for den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid, og å formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver. Beredskapstenestene omfattar mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile fastlandet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Meteorologisk institutt er frå 1. januar 2005 organisert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. I samband med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) varsla Regjeringa at ho ikkje ville føre vidare arbeidet med å greie ut ei utskilling av den kommersielle verksemda ved Meteorologisk institutt i eit ege selskap, men i staden ville vurdere alternativ innanfor nasjonalt og internasjonalt regelverk. Departementet har i samarbeid med instituttet starta ein gjennomgang for å vurdere omfanget og organiseringa av den kommersielle verksemda ved Meteorologisk institutt.

Rapport for 2006–07

Ny vêrradar på Andøya kom ikkje på plass i 2006 grunna eit uhell under monteringa. Radaren på Andøya vart sett i drift sommaren 2007. Instituttets øvrige mål for 2006 vart nådde. Kvaliteten på vêrvarsla for kyst og fjordstrok og dei nære fiskebankane vart betre. I arbeidet med å spreie kunnskap om klimaet vart det publisert 13 klimarelaterte artiklar i internasjonale tidsskrift. Forskarar og meteorologar har i løpet av 2006 halde ei rekkje vitskaplege og populærvitskaplege foredrag, og svarar òg på klimaspørsmål frå media. Nær 100 pst. av pressemeldingane frå instituttet blir nytta i media, og nettstadene til instituttet blir mykje brukte av media. Meteorologisk institutt kom på topp av 82 statlege etatar i omdømmeundersøkinga til Synovate MMI i 2006. Instituttet har sett opp ti nye automatiske vêrstasjonar i 2006. Instituttets store portefølje av eksternt finansierte forskingsprosjekt indikerer at forskinga ved instituttet held internasjonalt nivå. I 2006 var tilgangen på oppdrag god, og instituttet sikra seg mellom anna prosjektmidlar til to av dei store prosjekta i det internasjonale polaråret (IPY).

Mål for 2008

Dette er måla for Meteorologisk institutt i 2008:

• Meteorologisk institutt skal auke kvaliteten på regionale og lokale vêrvarsel.

• Meteorologisk institutt skal utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta.

• Meteorologisk institutt skal betre kunnskapen om dagens klima i Noreg og om klimautviklinga i fortid og framtid.

• Meteorologisk institutt skal vere påliteleg, relevant og tilgjengeleg i all kommunikasjon.

• Instituttets kommersielle verksemd skal vere konkurransedyktig og lønnsam.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Formålet med ordninga er å medverke til at Noreg kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt og slik medverke til og dra nytte av utvikling og forbetring av meteorologiske tenester. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar.

Midla går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar og samarbeidsprosjekt:

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT)

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS og HIRLAM)

Meteorologisk institutt er aktivt med i fleire internasjonale meteorologiorganisasjonar. I 2006 vart det gjennomført ei rekkje tiltak som medverkar til å auke kvaliteten på tenestene frå Meteorologisk institutt. Til dømes vart den geografiske oppløysinga i ECMWF-modellen betra i 2006. Valideringa syner at den nye versjonen har høgre kvalitet over Europa enn tidlegare versjonar. Vidare har instituttet vore med i finansieringa av den europeiske polarbanesatellitten MetOp i regi av EUMETSAT. Data frå denne satellitten er viktig for å betre vêrvarslinga for nordområda.

Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med om lag 1,3 mill. kroner i høve til 2007. Reduksjonen er i hovudsak knytt til lågare kontingent til EUMETSAT i 2008. Dette skyldast faseforskyving av kostnadskrevjande aktivitetar til seinare år.

Post 52 Forskingsformål

Løyvinga til Forskingsrådet over post 52 blir nytta til å finansiere grunnforsking innanfor alle fagområde. Posten dekkjer òg midlar til vitskapleg utstyr, internasjonaliseringstiltak og strategi- og informasjonsarbeid i Forskingsrådet.

Løyvinga til fagområda blir fordelt på fleire verkemiddel. Dei viktigaste er fri prosjektstøtte og støtte til ulike program. Fri prosjektstøtte er eit hovudverkemiddel for å sikre kvalitet og fornying i grunnforskinga, uavhengig av fagområde og politiske føringar. Mange grensesprengjande oppdagingar blir gjorde av forskarar med ei lita forskingsgruppe som er oppteken av eit spesifikt problem. Ordninga med fri prosjektstøtte er den raskaste og beste måten å fange opp forskarinitierte prosjekt med høgt potensial på. Fagfelleevaluering sikrar at dei beste prosjekta vinn fram i konkurransen. Fri prosjektstøtte kan inkludere midlar til mange ulike formål, t.d. doktorgradsstipend og postdoktorstipend og utveksling av forskarar.

Programløyvingar har som hovudformål å byggje opp kompetanse og utvikle kunnskap på tematisk avgrensa felt der Noreg har særskilde behov eller særskilde føresetnader. Løyvinga frå departementet går til grunnforskingsprogram og til delfinansiering av såkalla handlingsretta, eller anvende, program. For å følgje opp særleg viktige fag- og politikkområde har Forskingsrådet verkemiddelet Store program. Dei store programma er tverrgåande, målretta satsingar som skal dekkje heile spekteret frå grunnforsking til næringsretta forsking. Midlar frå Kunnskapsdepartementet over denne posten går per 2007 inn i dei store programma FUGE, NANOMAT, NORKLIMA og VERDIKT.Programma er omtalte under kap. 286 post 50.

For meir omtale av forskingsverksemda og andre tiltak som blir finansierte av Noregs forskingsråd, sjå www.forskningsradet.no.

Løyvinga over post 52 er fordelt på følgjande fagområde og formål:

Rapport for 2006–07

Humanistisk forsking

Av løyvinga på posten gjekk 116 mill. kroner til humanistisk forsking i 2006. I 2007 er tildelinga likeins 116 mill. kroner. For 2006 la departementet til grunn at løyvinga til fri prosjektstøtte skulle styrkjast med minst 6 mill. kroner i høve til 2005.

I 2006 gjekk om lag 61,5 mill. kroner til fri prosjektstøtte innanfor humanistisk forsking. Dette var ein auke på vel 8 mill. kroner samanlikna med året før. I 2006 gjekk midlane til 80 prosjekt. Fri prosjektstøtte går i første rekkje til humanistiske forskingsprosjekt ved universiteta, høgskolane og andre forskingsinstitusjonar i Noreg. Ein mindre del går til doktorgrads- eller postdoktorstipend i utlandet.

Forskinga i nordisk språk og litteratur vart evaluert i 2005. Evalueringa viste at det er mykje forsking på høgt nivå, men ikkje alle delar av faget er like godt dekte. Eit utval nedsett av Forskingsrådet har i 2007 komme med ei innstilling som gir råd om vidare oppfølging. Forskingsrådet har lyst ut oppfølgingsmidlar i form av Institusjonsforankra strategiske prosjekt (ISP).

Publiseringsstøtteordninga for humanistisk og samfunnsvitskapleg forsking skal stimulere til auka vitskapleg publisering og fremme kvalitetsutvikling av relevante publiseringskanalar. Vel 5 mill. kroner vart fordelte gjennom ordninga i 2006.

Program for kulturforsking er den største programsatsinga innanfor humaniora, og programmet har som mål å utvikle den teoretiske og allmenne forståinga av samfunn og kultur. Programmet skal avsluttast i 2007.

Program for samisk forsking vart avslutta i 2006. Ei oppsummering har vist at programmet har betydd mykje både for rekruttering til og formidling av samisk forsking. Programmet har også vore viktig for utviklinga av samisk som vitskapsspråk. Dette har vore viktige målsettingar for programmet. Det er tildelt 15 studentstipend, ni doktorgradsstipend og eitt postdoktorstipend. Programmet har særleg lykkast med å rekruttere fleire kvinner til forsking. Eit nytt program har starta opp i 2007. Det skal gå over ti år, med evaluering etter fem år.

Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi(KUNSTI) vart avslutta i 2006. Programmet har gitt resultat i form av teoriutvikling, publikasjonar og nyutvikla bruksmåtar. Programmet har også medverka positivt til rekrutteringa på feltet. Forskingsrådet vil føre satsinga vidare og har førebels stilt midlar til rådvelde for 2007.

Fleire program har delt finansiering med samfunnsvitskap. Det gjeld Program for samisk forsking, Kjønnsforsking og Kommunikasjon, IKT og medier. Midlar til humanistisk forsking går også inn i programma Etikk, samfunn og bioteknologi, Velferdsprogrammet og Innvandrings- og migrasjonsforsking (IMER).

Innanfor fri prosjektstøtte vart det i humanistisk forsking løyvd midlar til 27 doktorgradsårsverk (52 pst. kvinner) og 30 postdoktorårsverk (53 pst. kvinner) i 2006.

Samfunnsvitskapleg forsking

Av løyvinga på posten gjekk om lag 95 mill. kroner til samfunnsvitskapleg forsking i 2006. I 2007 er tildelinga om lag 97 mill. kroner.

For samfunnsvitskapleg forsking la departementet til grunn at fri prosjektstøtta skulle styrkjast med minst 4 mill. kroner, og at grunnforskingsprogramma skulle førast vidare. Samstundes skulle Forskingsrådet halde fram arbeidet med tiltak som fremmer kvalitet i forsking, mellom anna gjennom fleire fagevalueringar. Desse måla har i stor grad vorte nådde.

Midlane finansierte 71 prosjekt innanfor fri prosjektstøtte i 2006, med statsvitskap som det største enkeltfaget. Innanfor fri prosjektstøtte vart det i samfunnsvitskapleg forsking løyvd midlar til 21 doktorgradsårsverk (33 pst. kvinner) og ni postdoktorårsverk (78 pst. kvinner).

Løyvinga til grunnforskingsprogram gjekk til Program for kvinne- og kjønnsforsking, Program for samisk forsking og Kommunikasjon, IKT og medier. Programma får også midlar frå løyvinga til humanistisk forsking. For å medverke til rekruttering og grunnforsking gjekk løyvinga frå Kunnskapsdepartementet òg til samfinansiering av handlingsretta program. Dei programma som har størst finansiering er Velferdsprogrammet, Arbeidslivsforskingog Internasjonal migrasjonog etniske relasjonar.

Midlane til samfunnsvitskapleg forsking finansierer dessutan basisløyvinga til Norsk samfunnsvitskapleg datateneste og institusjonsstøtte til ARENA (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State).

Forskingsrådet held fram med arbeid som fremmer kvalitet i forskinga, mellom anna fagevalueringar. Ei evaluering av økonomifagleg forsking vart starta i 2006. Forskingsrådet arbeider med å setje i gang fleire evalueringar, om mogleg med ein forenkla metodikk, slik at fleire fag kan bli evaluerte på same tid. Evalueringa av pedagogikk som vart avslutta i 2004, har vorte følgd opp med ein fagplan og utlysing og tildeling av midlar til institusjonsforankra prosjekt.

Medisinsk og helsefagleg forsking

Av løyvinga på posten gjekk 144 mill. kroner til medisinsk og helsefagleg forsking i 2006. I 2007 er løyvinga på nominelt same nivå. For 2006 la departementet til grunn at fri prosjektstøtte skulle styrkjast med minst 8 mill. kroner i høve til 2005. Forsking av høg kvalitet skulle prioriterast, mellom anna gjennom fri prosjektstøtte og internasjonal forskarutveksling. Løyvinga skulle delfinansiere fleire nye program, og NevroNor-satsinga skulle starte med midlar frå den auka avkastninga av Forskingsfondet.

Samla budsjett for fri prosjektstøtte var på 110,7 mill. kroner i 2006, ein auke på 8,5 mill. kroner i høve til 2005. Om lag 94 pst. av midlane vart fordelte til universiteta, resten til instituttsektoren og til utanlandsstipend. Dei fem nye helsefaglege programma Folkehelse, Psykisk helse, Klinisk forsking, Helse- og omsorgstenester og Miljø, genar og helse hadde sitt første funksjonsår i 2006. Desse programma er i hovudsak finansierte med midlar frå Helse- og omsorgsdepartementet. NevroNor-programmet vart starta i 2006 med eit samla budsjett på 9,7 mill. kroner, og av desse kom 3 mill. kroner frå denne posten. I første omgang er det satsa på biletdannande teknologiar og epidemiologi.

Rekrutteringa er framleis ei stor utfordring innanfor medisin og helsefag. Forskingsrådet følgjer derfor nøye med på rekrutteringa av forskarar med bakgrunn i medisin, odontologi og psykologi. Dette gjeld både forskarutdanning og studentforsking. I 2006 vart 48 doktorgradsårsverk (60 pst. kvinner) og 43 postdoktorårsverk (45 pst. kvinner) finansierte innanfor tildelinga til fri prosjektstøtte. Det vart løyvd 11,4 mill. kroner til studentforsking, og Forskingsrådet finansierte til saman 123 studentstipend i medisinske fag, fordelte med 15 i psykologi, ni i odontologi og 99 i medisin.

Miljø- og utviklingsforsking

Av løyvinga på posten gjekk 51 mill. kroner til miljø- og utviklingsforsking i 2006. I 2007 er tildelinga på om lag 50 mill. kroner. For 2006 la departementet til grunn at aktivitetane i hovudsak skulle førast vidare på same nivå som i 2005 med hovudvekt på langsiktig, grunnleggjande forsking. Frie prosjekt og opparbeiding av tverrfagleg kompetanse var prioriterte område. Vidare skulle Forskingsrådet arbeide for styrkt samarbeid mellom Noreg og Russland om polarforsking og for betre samordning av forskinga på Svalbard.

25,9 mill. kroner gjekk til fri prosjektstøtte innanfor miljø- og utviklingsforsking i 2006. Dette var ein auke på 2 mill. kroner samanlikna med året før. Fagkomiteen innanfor miljø- og utviklingsforsking finansierte 37 prosjekt i 2006. Om lag 50 pst. av midlane gjekk til instituttsektoren, og om lag 42 pst. gjekk til universitets- og høgskolesektoren, medan dei siste 8 pst. gjekk til forsking utanlands. I 2006 finansierte fagkomiteen sju doktorgradsårsverk, av desse tre til kvinner, og tre postdoktorårsverk, av desse det eine til ei kvinne.

Resten av tildelinga gjekk i hovudsak til følgjande program i Forskingsrådet: NORKLIMA – Klimaendringar og konsekvensar for Noreg, Globalisering og marginalisering. Fleir- og tverrfagleg forsking om utviklingsvegar i sør, Rammebetingelser for ein berekraftig utvikling (RAMBU), Biologisk mangfald, og til polarforsking.

Det nye programmet Miljø 2015 er i ferd med å bli etablert. Hovudtrekka i RAMBUs aktivitetar skal integrerast i programmet, og det er lagt vekt på å stimulere til fleir- og tverrfagleg forsking.

Under polarforskingsavtalen mellom National Science Foundation (USA) og Forskingsrådet er det løyvd midlar til prosjekt for å styrkje samarbeidet mellom amerikansk og norsk polarforsking. Det er òg løyvd midlar til prosjekt som skal styrkje samarbeidet mellom norske og russiske forskarar på Svalbard. Svalbard Science Forum (SSF) arbeider med koordinering av forsking på Svalbard, og har i 2006 utarbeidd ein internasjonal forskingsplan for Ny-Ålesund. Vidare har SSF arbeidd med stipendsøknader frå norske forskarar og studentar for å få dekt meirkostnader til feltforsking på Svalbard.

Naturvitskapleg og teknologisk forsking

Av løyvinga på posten gjekk om lag 374 mill. kroner til naturvitskapleg og teknologisk forsking i 2006. I 2007 er tildelinga på om lag 373 mill. kroner. For 2006 la departementet til grunn at fri prosjektstøtte skulle styrkjast med minst 30 mill. kroner i høve til 2005.

I 2006 gjekk 159,8 mill. kroner til fri prosjektstøtte innanfor naturvitskapleg og teknologisk forsking. Dette er i tråd med dei måla som vart sette. Midlane gjekk til 228 prosjekt. Innanfor fri prosjektstøtte vart det i naturvitskapleg og teknologisk forsking løyvd midlar til 80 doktogradsårsverk (25 pst. kvinner) og 75 postdoktorårsverk (26 pst. kvinner) i 2006.

I 2006 finansierte Kunnskapsdepartementet følgjande grunnforskingsprogram knytte til internasjonale forskingsorganisasjonar: Kjerne- og partikkelforsking (CERN), Romforsking (European Space Agency, European Incoherent Scatter Scientific Association, Nordic Optical Telescope) og ESRF-følgjeforsking (European Synchrotron Radiation Facility). Denne følgjeforskinga vart styrkt med om lag 6 mill. kroner. I tillegg vart mellom anna følgjande forskingsprogram finansierte: Katalyse og organisk syntetisk kjemi, Berekningsorientert matematikk i anvendelser og eVitenskap – Infrastruktur, Teori og Anvendelser. Innanfor e-infrastruktur vart superdatamaskinen Njord installert ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i 2006, noko som gir forskingsmiljøa ein monaleg auke i tungrekneressursane.

Etter oppdrag frå departementet utarbeidde Forskingsrådet eit utkast til nasjonal strategi for å styrkje grunnforsking innanfor matematikk, naturvitskap og teknologi (MNT-faga). Dette var ei oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning. Utkastet tilrår ei samordna satsing med konkrete forslag til tiltak knytte til rekruttering, fag og disiplinutvikling, utstyr og annan infrastruktur, samt internasjonalisering.

Forskingsrådet arbeidde i 2006 med oppfølging av rapporten Visjon 2015 – Rom for forsking. Rapporten kartla behov og moglegheiter innanfor forsking som utnyttar rommet. Basert på denne utgreiinga har Forskingsrådet fremma forslag om eit nytt, utvida romforskingsprogram frå 2008.

Grunnforskingsprogrammet Katalyse og organisk og syntetisk kjemi (KOSK) har hatt som hovudmål å gi auka verdiskaping innanfor norsk kjemisk industri. Fleire av prosjekta innanfor KOSK er internasjonale samarbeidsprosjekt, av desse er nokre del av EU-nettverk. Aktivitetane i programmet blir vidareførte i programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi II(KOSK II) som startar i 2007.

NANOMAT-programmetskal styrkje kompetansen innanfor nanoteknologi og nye materialar. I 2006 vart det utarbeidd ein nasjonal strategi for nanovitskap og -teknologi. Strategien tilrår fire tematiske satsingsområde der Noreg har fortrinn og kompetanse å byggje på. Energi og miljø blir prioriterte høgst.

Løyvinga til IKT-senteret Simula AS på Fornebu vart i 2006 ført vidare med ei samla ramme på 49 mill. kroner. Av desse kom 29 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementet. I tillegg vart det frå Kunnskapsdepartementet løyvd 5 mill. kroner til forskarskole. Forskarskolen vart opna i august 2007. Simula AS vart òg tildelt eit senter for framifrå forsking (SFF) i 2006, kalla Centre for Software components for biomedical flows.

Dei ingeniørvitskaplege faga vart evaluerte i 2004, og ein fagplan vart utarbeidd i etterkant. I 2006 vart det løyvd 42 mill. kroner over ein treårs periode til institusjonsforankra strategiske prosjekt (ISP) som ei oppfølging av fagplanen.

Formidlingsprogrammet, som mellom anna skal auke interessa til barn og unge for realfag og teknologi, gir støtte til nettstader, skolekonkurransar og tv-formidling av forsking til barn. I 2006 vart det òg gjennomført tre prosjekt for å auke kunnskapen om kva som påverkar barn og unges interesse for desse faga.

Rekruttering

Tildelinga til rekruttering gjeld ordninga med Yngre framifrå forskarar (YFF) og rekruttering av forskarar innanfor fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren. For 2006 la departementet til grunn at løyvinga til YFF skulle vere minst 30 mill. kroner og at om lag 15 mill. kroner skulle nyttast til rekruttering innanfor fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren.

Tildelinga til ordninga Yngre framifrå forskarar (YFF) var om lag 30 mill. kroner i 2006 og tilsvarande i 2007. I tillegg har Forskingsrådet i 2006 tildelt 11 mill. kroner til YFF frå avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping, jf. kap. 286 post 50. Ordninga gir yngre, særskilt talentfulle forskarar på alle fagområde ekstra gode rammevilkår for at dei skal kunne nå internasjonal toppklasse og utvikle seg til gode framtidige forskingsleiarar. Etter vurdering av utanlandsk fagekspertise peika Noregs forskingsråd i 2004 ut 26 forskarar frå ulike fagområde som fekk inntil 2 mill. kroner i årleg støtte. Av desse var fire kvinner. I 2006 lyste Forskingsrådet ut midlar til nye YFF. Forskingsrådet fekk 179 søknader, og våren 2007 vart det tildelt til 20 prosjekt/kandidatar, av desse er åtte kvinner.

Gjennom YFF tek Forskingsrådet dessutan del i ei europeisk ordning kalla European Young Investigators (EURYI). Det norske bidraget er på 2 mill. kroner årleg i ein femårsperiode. Ein norsk forskar nådde opp i konkurransen i 2006.

Av løyvinga på posten gjekk 16 mill. kroner til rekruttering av forskarar innanfor fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren i 2006. I 2007 var tildelinga likeins 16 mill. kroner. Midlane finansierer om lag 15 doktorgradsårsverk (60 pst. kvinner) og åtte postdoktorårsverk (45 pst. kvinner).

Vitskapleg utstyr

I 2006 var tildelinga til innkjøp av vitskapleg utstyr gjennom utstyrsutvalet 21 mill. kroner over ordinært budsjett. I tillegg vart det løyvd 4,7 mill. kroner til NTNU Nanolab i desember 2006. Ut ifrå eit ønske om å redusere dei budsjettmessige overføringane bestemte Forskingsrådet at 200 mill. kroner av likviditeten skulle nyttast til vitskapleg utstyr og e-infrastruktur. Midlane vart tildelte våren 2007.

I 2007 var løyvinga over denne posten 10 mill. kroner. I tillegg vart det løyvd 12 mill. kroner til slikt utstyr frå den auka avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping, jf. kap. 286 post 50.

Forskingsrådet skal i løpet av 2007 utarbeide ein nasjonal strategi for investering i forskingsinfrastruktur, mellom anna vitskapleg utstyr.

Internasjonalisering

Løyvinga gjeld det arbeidet Noregs forskingsråd gjer for å styrkje norsk deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid, og omfattar mellom anna EU-samarbeid, bilateralt samarbeid og nordisk samarbeid.

Løyvinga til internasjonalisering var 95 mill. kroner i 2006 og 103 mill. kroner i 2007. Tiltak for å stimulere norske miljø til deltaking i EUs sjette rammeprogram og førebu deltaking i EUs sjuande rammeprogram (2007–13) har hatt høg prioritet. Nasjonal tilleggsfinansiering blir vurdert som naudsynt for å sikre og auke deltakinga frå norske forskingsmiljø. Forskingsinstitutt som er tildelte finansiering gjennom EUs rammeprogram, har sidan 2004 motteke delfinansiering frå Forskingsrådet for å følgje opp EU-prosjekta best mogleg. Ordninga er basert på løyvingar frå ulike departement, og har vore sentral for å stimulere til deltaking frå norske forskingsinstitutt i det sjette rammeprogrammet. Totalt har 152 prosjekt vorte støtta i 2006. Ei ordning med støtte til etablering av forskingsprosjekt har medverka til fleire gode søknader både til rammeprogrammet og EUREKA. Forskingsrådet har i tillegg nytta store ressursar på å rettleie forskingsmiljøa i spørsmål om EU-prosjekt. Norske forskingsmiljø har gjort det godt innanfor viktige nasjonale områder i det sjette rammeprogrammet, jf. omtale under kap. 288 post 73.

Nasjonale ekspertar i Kommisjonen medverkar til at Noreg får auka nytte av deltakinga i rammeprogrammet. Det var i 2006 seks norske nasjonale ekspertar innanfor forsking i Europakommisjonen.

Noreg har delteke i eit EU-program innanfor tryggleiksforsking. Dette har vore ei førebuing for ei større satsing på tryggleiksforsking i det sjuande rammeprogrammet for forsking og teknologisk utvikling.

Forskingsrådet har teke på seg ansvaret for å vere eit mobilitetssenter i det europeiske nettverket av mobilitetssenter (ERAMORE). Forskingsrådet har òg fått støtte frå EU til å etablere ein norsk nettportal som er kopla opp mot EUs eigen nettportal for forskarmobilitet, www.eracareers.com. Gjennom å gi strukturert informasjon om reglar o.a. skal det norske mobilitetssenteret og portalen vere eit hjelpemiddel for både norske og utanlandske forskarar som ønskjer eit opphald utanfor sitt eige land.

Forskingsrådet har i 2006 arbeidd vidare med oppfølging av ein strategi for norsk forskings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika frå 2004, mellom anna i samarbeid med Innovasjon Noreg. Gjennom Leiv Eiriksson mobilitetsprogram vart det i 2006 gitt støtte til 30 stipend, dei fleste gjeld opphald i USA og Canada. Forskingsrådet har òg lagt til rette for auka bilateralt forskingssamarbeid med Japan, Kina, India, Russland, Sør-Afrika og Frankrike. Ei ordning for å stimulere bilateralt forskingssamarbeid har gitt støtte til i alt 136 søknader, og dekkjer dei prioriterte samarbeidslanda USA, Canada, Kina og Japan.

Internasjonalt forskingssamarbeid knytt til nordområda har vore prioritert i Forskingsrådet, særleg samarbeid med USA, Russland og sentrale EU-land. Nordisk forskingssamarbeid er styrkt gjennom etablering av mellom anna organisasjonen NordForsk, som har ansvar for nordisk samarbeid innanfor forsking og forskarutdanning. Forskingsrådet har mellom anna delteke i eit arbeid med å etablere nordiske senter for framifrå forsking.

FUGE

Funksjonell genomforsking har som mål å finne ut kva for funksjon gen og protein har og korleis dei verkar saman. FUGE er oppretta for å styrkje forsking og kompetanseutvikling innanfor funksjonell genomforsking i Noreg, og for å medverke til at Noreg blir ein likeverdig internasjonal partnar på feltet. Tildelinga over denne posten var på 51 mill. kroner i 2006. I tillegg har Forskingsrådet i 2006 tildelt 70 mill. kroner til FUGE av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping, jf. kap. 286 post 50. I 2007 er tildelinga til FUGE over denne posten 46 mill. kroner.

FUGE starta i 2002 og skal avsluttast i 2011. Programmet inkluderer fleire fagområde: biologisk grunnforsking, IKT (bioinformatikk), medisinsk og marin forsking. Ei hovudsatsing hittil har vore å etablere elleve teknologiplattformer, som er nasjonale service- og kompetansesenter innanfor ulike spesialområde. Ei midtvegsevaluering i 2006 viser at dei fleste plattformene er ein viktig ressurs for forskingsmiljø og bedrifter og fungerer på eit godt internasjonalt nivå. Nokre av dei har ikkje fått den nasjonale statusen dei skulle ha, og det blir tilrådd omstruktureringar. Konseptet med nasjonale teknologiplattformer skal vidareførast i neste fase fram mot 2011, og fleire skal etablerast. Hausten 2006 vart GenoFisk, ei nasjonal plattform for funksjonell genomforsking på torsk og laks, etablert.

Samarbeidet med FORNY og Innovasjon Noreg for å styrkje norsk næringsutvikling i bioteknologi har halde fram i 2006. Internasjonalt deltek FUGE i tre ERA-net (jf. kap. 288 post 73) og i ulike samarbeidsaktivitetar med Nord-Amerika og Norden. Rekruttering er ein viktig del av satsinga, og programmet finansierte 47 doktorgradsårsverk og 33 postdoktorårsverk i 2006, i tillegg til 15 karrierestipend.

Ordning for finansiering av små driftsmidlar

I 2006 og 2007 vart det løyvd 40 mill. kroner til ei mellombels ordning for å auke tilgangen på små driftsmidlar til vitskapleg tilsette ved universitet og høgskolar. I samsvar med forslaget i St.meld. nr. 20 (2004–2005) er ordninga meint å vare til 2010. Sjå nærmare omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet. Institusjonane i universitets- og høgskolesektoren har handsama og prioritert søknader, og sendt ei samla innstilling til Forskingsrådet, som vurderer om søknadene tilfredsstiller gjeldande krav. I 2006 vart det gitt midlar til alle dei 41 institusjonane som søkte ordninga. Totalt vart det gitt midlar til 1 378 forskarar. Institusjonane set stor pris på ordninga og understrekar at forholdsvis små driftsmidlar har stor verdi for det einskilde forskingsmiljøet.

Kommersialisering av forskingsresultat

Kommersialisering av forskingsresultat og oppfinningar frå universitet og høgskolar er eit mål for Regjeringa. Det er mellom anna lagt til rette for dette ved at institusjonane i universitets- og høgskolesektoren har fått større fridom til å opprette eigne aksjeselskap, sjå omtale under programkategori 07.60. I 2006 vart det i alt løyvd om lag 13 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementet til FORNY-programmet. 7 mill. kroner av midlane gjekk over denne posten, medan 6 mill. kroner vart løyvd over kap. 281 post 01. Løyvinga gjekk til teknologioverføringskontora ved universiteta og infrastrukturtiltak ved institusjonane i universitets- og høgskolesektoren. Nærings- og handelsdepartementet har i samråd med Kunnskapsdepartementet sett i gang eit arbeid for å greie ut og vurdere dei ulike offentlege aktørane og verkemidla innanfor kommersialisering av forsking. Målet er å sjå på behovet for auka samarbeid, arbeidsdeling og forenkling med sikte på auka verdiskaping. Arbeidet skal vere ferdig i løpet av 2007.

Strategiske fellesfunksjonar og informasjon

Dei strategiske fellesfunksjonane i Forskingsrådet omfattar mellom anna forskingspolitisk rådgiving, styrking av kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken, formidlingstiltak og arbeid med å styrkje den rolla Forskingsrådet har som møteplass for aktørane i forskingssystemet.

Av løyvinga på posten gjekk 51 mill. kroner til strategiske fellesfunksjonar og informasjon i 2006. I 2007 er tildelinga 46 mill. kroner.

Forskingsrådet har i løpet av 2006 styrkt arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken. Eit nytt prosjekt, Kunnskap om kunnskap, har som formål å systematisere kunnskapsgrunnlaget og sikre at det kan takast i bruk i Forskingsrådet og av andre aktørar. Forskingsrådet har òg arbeidd med å følgje opp faglege tilrådingar frå foresightprosjekta som vart fullførte i 2005, samt med å vurdere foresightarbeidet.

Nasjonal FoU-statistikk er ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken. Statistikken blir laga av NIFU STEP Studier av innovasjon, forsking og utdanning og Statistisk sentralbyrå (SSB) og finansiert av Forskingsrådet. I samarbeid med NIFU STEP og SSB utarbeider Forskingsrådet rapporten Det norske forskings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorar annakvart år. Den siste kom i februar 2006. Rapporten gir eit samla bilete av tilgjengeleg statistikk for FoU og innovasjon, forutan analysar og internasjonale samanlikningar.

Det daverande Utdannings- og forskingsdepartementet oppretta i 2004 Komité for integreringstiltak – Kvinner i forsking, og det vart avsett til saman tre mill. kroner til dette arbeidet i 2006. Kunnskapsdepartementet evaluerte tiltaket hausten 2006, og det vart vedteke at komiteen skulle vidareførast for ein ny treårsperiode. Den nye komiteen starta arbeidet sitt 1. april 2007. Forskingsrådet har vedteke ein policy for likestilling og kjønnsperspektiv i forsking.

Forskingsrådet har forvaltningsansvar for ­KILDEN (informasjons- og dokumentasjonssenteret for kvinne- og kjønnsforsking), Teknologirådet og dei tre nasjonale forskingsetiske komitéane for medisin, naturvitskap og teknologi og samfunnsvitskap og humaniora (NEM, NENT og NESH). I 2006 vurderte ei arbeidsgruppe eventuelle endringar i mellom anna eigartilhøve, finansiering og lokalisering av KILDEN. Arbeidsgruppa tilrår at Forskingsrådet framleis skal ha ansvar for senteret, at kjerneoppgåvene skal vere knytte til formidling av kjønnsforsking nasjonalt og internasjonalt, at Forskingsrådet skal styrkje kontakten med og bruken av KILDENs kompetanse, og at grunnløyvinga skal styrkjast.

Verksemda i regi av dei nasjonale forskingsetiske komitéane vart i 2006 evaluert av ein nordisk komité nedsett av Forskingsrådet. Evalueringsrapporten er positiv, og det norske forskingsetiske komitésystemet blir karakterisert som eit velutbygd system med ei brei og fagleg velfundert forskingsetisk vurdering. Gjennom forskingsetikklova, som tredde i kraft 1. juli 2007, vart dei nasjonale forskingsetiske komitéane lovfesta.

Forskingsrådet har halde fram med å utvikle formidlingstiltak retta mot allmenta. Formidlinga skjer mellom anna gjennom bladet Forskning og nettstaden forskning.no. Bladet Forskning merkar ein jamt stigande etterspurnad, og opplaget kom i 2006 opp i 18 500. Nettstaden forskning.no er vel etablert som kjelde til nyhende frå norsk og internasjonal forsking og blir mellom anna mykje brukt av redaksjonar, journalistar og skoleelevar. Nettstaden hadde i gjennomsnitt 410 000 unike besøk kvar månad i 2006. Forskingsrådet deler òg ut ein formidlingspris og ein pris for framifrå forsking.

Forskingsdagane 2006 hadde etikk som hovudtema og Ibsen-jubileet som deltema. Mediedekninga var større enn nokon gong med om lag 700 oppslag, og den internasjonale kontakten har auka. Nysgjerrigper har ei rekkje tiltak for og tilbod til barn. Målet er å auke interessa for forsking og på lang sikt å leggje grunnlag for framtidig rekruttering til forskaryrket. Forskingsrådet samarbeider med Stiftelsen ungdom og forskning om konkurransen Unge forskarar.

Mål for 2008

Forskingsrådet skal i 2008 nytte løyvingane på posten til :

• Å syte for at dei beste forskingsmiljøa får gode vilkår uavhengig av fagområde.

• Å følgje opp dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingsmeldinga.

• Å medverke til god og balansert rekruttering til norsk forsking, med vekt på postdoktornivå.

• Å syte for god nasjonal arbeidsdeling og prioritering i samband med investeringar i avansert vitskapleg utstyr og infrastruktur.

• Å medverke til styrkt internasjonalisering av norsk forsking.

• Å drive systematiske fag- og disiplinevalueringar og følgje opp desse.

Budsjettforslag for 2008

Løyvinga på kap. 285 post 52 blir vidareført på om lag same nominelle nivå som i 2007. Fordi størstedelen av løyvinga er finansiert av avkastninga frå Forskingsfondet, er løyvinga ikkje lønns- og prisjustert. Aktivitetane som får midlar over posten skal i all hovudsak vidareførast på om lag same nivå som i 2007. Midlane skal fordelast om lag slik som vist i tabell 4.12. Innanfor løyvinga skal Noregs forskingsråd nytte 10 mill. kroner til å setje i verk ei ny ordning med nasjonale forskarskolar frå hausten 2008. Dette skal inkludere vidareføring av løyvinga til forskarskolen ved Simula-senteret. I tillegg til løyvingane over post 52 blir tilsegnsfullmakta ført vidare på same nivå som i 2007, dvs. 37,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Post 55 Administrasjon

Administrasjonsutgiftene til Noregs forskingsråd blir finansierte av Kunnskapsdepartementet på vegner av alle departementa. Løyvinga på denne posten utgjorde om lag 6 pst. av dei samla løyvingane frå departementa til Forskingsrådet. I 2006 var 344 årsverk knytte til administrasjonen. Det er ein auke på fem årsverk i høve til 2005. 60,5 pst. av årsverka blir utførte av kvinner, om lag same nivå som i dei siste åra.

Forskingsrådet har i 2006 utarbeidd ein ny organisasjonsstrategi for perioden 2007–10. Strategien skal inngå i den overordna strategien til Forskingsrådet Forsking flytter grenser og skal sikre ein best mogleg bruk av organisasjonen i høve til Forskingsrådets mål.

I 2006 har Forskingsrådet arbeidd vidare med å forbetre og vidareutvikle den elektroniske søknadsordninga (eSak). Forskingsrådet sette også i gang eit stort forprosjekt om forbetring av heimesida deira hausten 2006, og arbeidde våren 2007 med å gjennomføre dette.

Eigedomsforvaltninga i Forskingsrådet gjeld drift av eigedommar som er eigde av Forskingsrådet, men som blir disponerte av andre institusjonar. I samsvar med vedtak i Hovudstyret er omfanget av denne verksemda redusert og arbeidet med sal og overdraging av eigedommar vart vidareført i 2006. Hausten 2006 inngjekk Forskingsrådet ein avtale med Statsbygg om eigedomsoverføringar i Gaustadbekkdalen.

Kunnskapsdepartementet meiner at dei budsjettmessige overføringane frå 2006 til 2007 var for høge. Forskingsrådet har i 2007 sett i verk ei rekkje tiltak for å redusere overføringane. Dei budsjettmessige overføringane skal reduserast i 2008.

Forskingsrådet skal ha ei god personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane i høve til måla til Forskingsrådet.

Løyvinga til administrasjon av Noregs forskingsråd blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 50 Overføring til Noregs forskingsråd

Rapport for 2006–07

Noregs forskingsråd er ansvarleg for fordelinga av den delen av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping som blir løyvd over kap. 286. Løyvinga i 2006 var på om lag 709 mill. kroner og gjekk til følgjande formål:

Kvalitet er det fremste kriteriet for tildeling av midlar frå Forskingsfondet. Forskarutdanning og internasjonalisering er sentrale element i dei ulike satsingane. Fondet medverkar til målet om å auke talet på rekrutteringsstillingar. I 2006 finansierte midlar frå fondet om lag 341 doktorgradsårsverk og 192 postdoktorårsverk Av doktorgradsårsverka var 29 pst. kvinner mens kvinnene utgjorde 31 pst. av postdoktorårsverka.

Om lag 32 pst. av fondsmidlane var i 2006 nytta til tematiske satsingar gjennom dei sju store programma i Forskingsrådet: FUGE, NANOMAT, VERDIKT, HAVBRUK, NORKLIMA, RENERGIog PETROMAKS. Dei store programma er særleg viktige for realisering av dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingspolitikken, og får finansiering frå mange departement i tillegg til finansieringa frå Forskingsfondet. I 2006 var den samla budsjettramma for alle programma 829 mill. kroner.

• FUGE (funksjonell genomforsking) dekkjer fagleg breitt innanfor biologisk grunnforsking, bioinformatikk samt marin og medisinsk forsking. FUGEs nettverk av elleve nasjonale teknologiplattformer vart evaluert i 2006.

• NANOMAT tek sikte på å skaffe ny kunnskap for industriutvikling innanfor energi- og miljøteknologi, nanostrukturerte materialar, materialar for IKT, sensorar og smarte materialar, og for å utnytte nye materialar og nanoteknologi innanfor helse og velferd. Programmet har medverka i arbeidet med Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi, som var ferdig hausten 2006.

• VERDIKT skal medverke til at Noreg blir leiande i å utvikle og bruke kunnskap for samhandling, innovasjon og verdiskaping i eit IKT-basert nettverkssamfunn. I 2006 har ein sentral aktivitet vore å utarbeide og forankre ein programplan.

• HAVBRUK skal sikre og vidareutvikle det faglege grunnlaget for marknadsretta, miljø- og ressursvennleg produksjon av akvatiske organismar. I 2006 var leverandørnæringa, vidareutvikling av laksenæringa og oppdrett av nye artar prioriterte område.

• NORKLIMA skal skaffe kunnskap om klimasystemet, klimaendringar og korleis klimaendringar verkar på natur og samfunn. NORKLIMA fekk god omtale i den evalueringa som vart gjennomført da nasjonal handlingsplan for klimaforsking vart utarbeidd.

• RENERGIskal utvikle kunnskap og løysingar som grunnlag for miljøvennleg, økonomisk og rasjonell forvaltning av energiressursane i landet, høg forsyningssikring og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknytt energisektoren. RENERGI vektlegg forskingsformidling og har i 2006 vore med på å organisere og finansiere fleire konferansar.

• PETROMAKS skal gjennom styrkt kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft medverke til at petroleumsressursane skapar auka verdi for samfunnet. Mange av prosjekta som vart avslutta i 2006, har gitt synlege og viktige resultat med omsyn til grunnleggjande kompetanse og løysingar som kan medverke til betre utnytting av petroleumsressursane på norsk sokkel.

Under kategorien Andre programsatsingar ligg mellom anna FIFOS, som er ei satsing på innovasjon og fornying av offentleg sektor, og programmet Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi (KUNSTI).

Fondsfinansieringa innanfor Frittståande prosjekt er dominert av STORFORSK, som skal styrkje den frie grunnforskinga ved å støtte større prosjekt enn det vanlegvis er rom for innanfor den frie prosjektstøtta. I 2005 vart det delt ut i overkant av 250 mill. kroner til 17 grunnforskingsprosjekt over ein fireårsperiode. I 2006 vart ordninga tildelt 61 mill. kroner. Ordninga med Ungre framifrå forskarar (YFF) skal gi yngre talentfulle forskarar innanfor alle fagområde ekstra gode rammevilkår, slik at dei kan nå internasjonal toppklasse. Ordninga vart òg finansiert over kap. 285 post 52, jf. omtale under dette kapitlet. Våren 2007 tildelte Forskingsrådet midlar til 20 yngre forskarar. Desse vil samla ta imot om lag 175 mill. kroner i dei neste fire åra. Dei frittståande prosjekta inneheld òg ei bioprospekteringssatsing som mellom anna skal utvikle forskargrupper som har føresetnader for å hevde seg internasjonalt, og som har potensial til å framstå som attraktive samarbeidspartnarar for industrien.

Om lag ein firedel av fondsmidlane vart i 2006 nytta til Infrastruktur og institusjonsstøtte. I denne kategorien ligg mellom anna Senter for framifrå forsking (SFF), som er ei av hovudprioriteringane innanfor fondsmidlane. SFF-ordninga er viktig for å auke kvaliteten i forskingsmiljøa. Fleire av miljøa er i internasjonal toppklasse. Til saman på alle sentra vart det i 2006 utført 497 årsverk av det vitskaplege personellet. I løpet av 2006 hadde sentra 669 publikasjonar i vitskaplege tidsskrift med referee-ordning, ein auke på over 30 pst. frå 2005. Ei midtvegsevaluering av dei 13 sentra som vart starta i 2002–03, vart gjennomført i 2006. Midtvegsevalueringa skulle danne grunnlag for vedtak om vidare drift i dei siste fem åra, eventuelt avvikling av sentra etter dei første fem åra. Resultatet var svært positivt og viste mellom anna at forskinga held eit jamt over høgt nivå, at sentra har vorte attraktive samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt, at forskarrekrutteringa er god på alle nivåa, og at sentra har medverka til at norsk forsking er meir synleg og har fått auka status internasjonalt. Ni av sentra fekk topp vurdering, mens fire senter måtte utarbeide ein oppfølgingsrapport i samsvar med merknader frå evalueringskomiteen. Merknadene var relaterte til organisatoriske spørsmål. Alle sentra fekk behalde statusen som SFF ut tiårsperioden. Åtte nye forskingssenter vart valde ut som SFF i 2006 og starta opp i 2007:

• Equality, Social Organization, and Performance (ESOP)

• Centre for Geo-Biology

• Centre for the Study of Mind in Nature

• Center of Theoretical and Computational Chemistry

• Centre of Excellence: Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis

• Centre for Cancer Biomedicine

• Centre for Immune Regulation

• Centre for Biomedical Computing

Ordninga Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) har til formål å byggje opp eller styrkje norske forskingsmiljø som arbeider i tett samspel med innovativt næringsliv, samt å støtte langsiktig forsking som fremmer innovasjon og konkurransekraft i næringslivet. I 2006 vart 14 senter valde ut, og det vart arbeidd med konsortieavtalar som skal liggje til grunn for samarbeidet mellom partnarane i eit SFI. Sentra starta verksemda i 2007.

Kategorien Infrastruktur og institusjonsstøtte gjeld òg satsing på grunnleggjande sjukdomsmekanismar. Denne satsinga skal mellom anna utvikle særleg sterke og tverrfaglege forskingsmiljø på høgt internasjonalt nivå. Kategorien inneheld òg løyvingar til kompetansefelt for næringsutvikling, som gjeld nasjonale kompetansemiljø som er særleg relevante for framtidig næringsutvikling, samt midlar til oppretting av ein forskarskole ved Simula-senteret.

Størstedelen av midlane innanfor kategoriane Diverse FoU og Forvaltning går til gåveforsterkingsordninga. Gåveforsterkingsordninga vart etablert i 2006 for å stimulere til privat finansiering av grunnleggjande forsking ved å gi eit offentlig tilskott på 25 pst. av gåvesummen. I 2006 tildelte Forskingsrådet om lag 135 mill. kroner i gåveforsterking. Det samla gåvebeløpet var på om lag 541 mill. kroner. Forskingsrådet bruker også nokre fondsmidlar til administrasjonsoppgåver knytte til fondsaktivitetar.

Mål for 2008

Forskingsrådet skal nytte løyvingane på posten til følgjande:

• Å syte for at dei beste forskingsmiljøa får gode vilkår uavhengig av fagområde og bransjar.

• Å følgje opp dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingsmeldinga.

• Å medverke til god og balansert rekruttering til norsk forsking, med vekt på postdoktornivå.

• Å syte for god nasjonal arbeidsdeling og prioritering i samband med investeringar i avansert vitskapleg utstyr og infrastruktur.

• Å medverke til styrkt internasjonalisering av norsk forsking.

Budsjettforslag for 2008

Løyvinga over kap. 286 post 50 blir vidareført på same nominelle nivå som for 2007. Fordi løyvinga er finansiert av avkastninga frå Forskingsfondet, er løyvinga ikkje lønns- og prisjustert. Dette inneber at aktivitetane som blir finansierte over denne posten blir ført vidare på om lag same nivå som i 2007.

Post 95 Fondskapital

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2008, slik at samla kapital blir 66 mrd. kroner. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga skal nyttast til å dekkje utgifter til utgreiingar o.a. som vil medverke til å betre kunnskapsgrunnlaget for forskingspolitikken. I 2006 er løyvinga mellom anna nytta til å finansiere utgreiingar frå NIFU STEP om rekruttering til norsk forsking og om utanlandske doktorgradsstudentar. I tillegg er det løyvd kr 865 000 til forskingsrådssatsinga Forsking, innovasjon og økonomisk vekst.

Budsjettforslag for 2008

For 2008 foreslår departementet at løyvinga blir reelt auka med 1,1 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2007. Auken er knytt til at Noreg skal arrangere eit høgnivåmøte for OECDs vitskapskomité.

Post 53 NOVA og NUPI

Forskinga og utviklingsarbeidet ved Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) skal føre til auka kunnskap om sosiale tilhøve og endringsprosessar. Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI) har som formål å medverke til auka innsikt i mellomfolkelege spørsmål ved å drive forsking og ved å spreie informasjon om internasjonale tilhøve.

Rapport for 2006–07

I sin strategiske plan for perioden 2006–09 slår NOVA fast at deira profil er sosialforsking i eit livsløpsperspektiv. NOVA har som ambisjon å vere nasjonalt leiande innanfor den samfunnsvitskaplege delen av forskingsfelta barnevern, ungdom, aldring og livsløp, trygd, innvandring og funksjonshemming. På dei andre områda skal NOVA vere nasjonalt sterkt. Dette er i tråd med det målet departementet har sett om at NOVA skal utvikle posisjonen sin som eit leiande forskingsinstitutt innanfor dei faglege kjerneområda sine. I planperioden vil NOVA styrkje dei nye tematiske felta europeisk velferdspolitikk, organisering av omsorg, sosial og kulturell kapital og forskingsbasert evaluering. Instituttet har for perioden fått godkjent eit nytt strategisk instituttprogram om europeisk velferdspolitikk som starta i 2006.

Forskarane ved NOVA utførte 74,5 årsverk i 2006. Dette er ein auke på 7,5 årsverk frå 2005. NOVA er blant dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta som har flest doktorgradar per forskarårsverk. Den vitskaplege publiseringa har auka noko frå 2005. Talet på artiklar i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering har stige frå 27 i 2005 til 31 i 2006. Samla tal på utgitte artiklar har auka frå 0,57 per forskarårsverk i 2005 til 0,62 i 2006. Gjennomsnittet for samfunnsvitskaplege institutt i Noreg ligg på 0,60 artiklar per forskarårsverk i 2006.

Basisløyvinga over kap. 287 stod for 32 pst. av dei samla inntektene til NOVA i 2006. Dette er noko lågare enn i 2005. Den internasjonale finansieringa gjekk noko ned i 2006. Målet om å auke den internasjonale finansieringa i 2006 er derfor ikkje nådd. Samtidig har NOVA i 2006 styrkt det internasjonale samarbeidet og auka den internasjonale publiseringa. Instituttet har derfor nådd målet om å auke det internasjonale samarbeidet. NOVA har òg sett i verk ei rekkje tiltak for å auke den internasjonale finansieringa. Dette resulterte mellom anna i at Nordforsk peika ut NOVA som vertskap for Nordic Centre of Excellence. I 2006 vart NOVA omorganisert for å styrkje den internasjonale satsinga og den tverrgåande faglege verksemda. Blant anna oppretta NOVA ei ny stilling som forskarsjef.

NUPI har i 2006 nådd måla om å vere eit leiande forskingsinstitutt innanfor sine faglege kjerneområde og arbeide for å styrkje finansieringa frå internasjonale finansieringskjelder. NUPI har eit stort nettverk og ein sterk internasjonal profil, og dei tilsette har utstrakt forskingssamarbeid med utlandet. I 2006 har NUPI starta to nysatsingar: eit program for energi og eit for sikkerheitssektorreform i svake statar. Kompetansen innanfor utviklingsforsking og internasjonal økonomi vart styrkt i 2006. Vitskaplege publikasjonar har halde seg på eit høgt nivå også i 2006. Det vart publisert 0,91 artiklar per forskarårsverk, noko som er langt over landsgjennomsnittet for samfunnsvitskaplege institutt i Noreg. Tilsvarande tal for 2005 var 0,86. Inntektene frå næringslivet og internasjonale kjelder har auka i 2006, likevel har NUPI som målsetjing å auke dette ytterlegare i 2007.

Staben ved NUPI utførte 63 årsverk i 2006. Dette er ein liten nedgang frå 2005. I likskap med NOVA er NUPI eit av dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta med flest doktorgradar per forskarårsverk. Talet har gått opp frå 0,40 i 2005 til 0,58 i 2006.

NUPI gir ut tre tidsskrift: «Internasjonal politikk», «Nordisk østforum» og «Forum for development studies». I tillegg gir NUPI ut artikkelserien «Hvor hender det?».

Samanlikna med andre samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt har NUPI få kvinnelege forskarar. NUPI har 24 pst., mens gjennomsnittet er 40 pst. Departementet har sett som mål at NUPI skal rekruttere fleire kvinner til forskarstillingar. NUPI har ambisjonar om ein auke til 30 pst. i 2008, og dei har sett i verk ei rekkje tiltak for å rekruttere fleire kvinner.

Basisløyvinga over kap. 287 stod for 31 pst. av dei samla inntektene til NUPI i 2006. Dette er ein liten auke frå 2005.

Mål for 2008

Dette er måla for NOVA i 2008:

• NOVA skal utvikle posisjonen som eit leiande forskingsinstitutt innanfor dei faglege kjerneområda sine.

• NOVA skal styrkje det internasjonale samarbeidet og auke den internasjonale finansieringa.

Dette er måla for NUPI i 2008:

• NUPI skal vere et leiande forskingsinstitutt innanfor dei faglege kjerneområda sine.

• NUPI skal styrkje finansieringa frå internasjonale finansieringskjelder.

• NUPI skal rekruttere fleire kvinner til forskarstillingar.

Budsjettforslag for 2008

For 2008 blir det foreslått ei løyving på om lag 25,9 mill. kroner til NOVA og om lag 18,6 mill. kroner til NUPI. Dette inneber at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 54 Forskingsstiftelsar

Forskingsrådet har eit strategisk ansvar for instituttsektoren og har derfor fått ansvaret for å tildele basisløyvingane til forskingsinstitutta over denne posten. Basisløyvingane skal nyttast til å byggje opp langsiktig kompetanse på særskilde område. Dei skal ikkje nyttast til å subsidiere oppdragsforsking. Den årlege tildelinga av basisløyvingar gjer Forskingsrådet i stand til å følgje utviklinga både i sektoren og ved kvart einskilt institutt. Forskingsrådet arbeider for å fremme kvalitet i forskinga ved institutta, betre samarbeidsrelasjonar og fremme ei formålstenleg arbeidsdeling i sektoren. Arbeidet skjer gjennom kontakt med instituttleiarane, dialogmøte med institutta, systematiske instituttevalueringar, årleg rapportering frå institutta og tildelingar av strategiske instituttprogram.

Rapport for 2006–07

Posten finansierte i 2006 basisløyvingane til følgjande fem frittståande forskingsinstitutt: Institutt for fredsforsking (PRIO), Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Institutt for samfunnsforsking (ISF), Forskingsstiftelsen Fafo og NIFU STEP Studier av innovasjon, forsking og utdanning.

PRIO og FNI er utanrikspolitiske institutt. I 2006 tildelte Forskingsrådet totalt 18 mill. kroner i basisløyving til desse institutta over denne posten. Dei to institutta hadde til saman 64 forskarårsverk i 2006 mot 56 forskarårsverk i 2005.

Fafo og ISF driv hovudsakleg forsking om arbeidsmarknaden, arbeidslivet, velferd, veljaråtferd, kjønn og samfunn samt anvende internasjonale studiar. I 2006 var den samla basisløyvinga til desse institutta 17,9 mill. kroner over denne posten, og samla tal på forskarsårsverk var 92 mot 102 i 2005. I 2006 fekk NIFU STEP 9,6 mill. kroner i basisløyving over denne posten, og det vart utført 62 forskarårsverk.

Nokre av desse institutta mottek òg midlar til strategiske instituttprogram over andre postar og kapittel på statsbudsjettet.

Delen internasjonal finansiering har under eitt gått noko ned for desse institutta frå 2005 til 2006.

På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet har Forskingsrådet gått gjennom dei institutta som arbeider innanfor det arbeids- og sosialpolitiske området og området for utanriks- og tryggleikspolitikk. Kvart område er vorte gjennomgått av utval sette saman av norske og utanlandske medlemmer. Hovudkonklusjonen til utvala er at begge instituttgruppene fungerer godt og leverer forsking av god kvalitet og med stor relevans.

Forskingsrådet meiner at det ikkje er behov for tiltak for å endre instituttsektoren korkje frå Forskingsrådet eller frå departementa si side innanfor dei forskingsområda som er gjennomgåtte. Forskingsrådet peika på at kontakten med oppdragsgivarane og brukarane kan betrast. Kunnskapsdepartementet er einig i denne vurderinga. Kunnskapsdepartementet meiner òg at institutta bør styrkje si internasjonale orientering.

Mål for 2008

Basisløyvingane til dei samfunnsvitskaplege institutta er ein viktig føresetnad for å styrkje deira rolle i det norske forskingssystemet. Løyvingane skal medverke til å halde ved like og byggje opp langsiktig fagleg kompetanse og styrkje kvaliteten på forskingsverksemda. I samsvar med forslaget i rapporten frå gjennomgangen av dei arbeids- og sosialpolitiske og dei utanrikspolitiske institutta skal Forskingsrådet medverke til å opprette brukarfora for å styrkje kommunikasjonen mellom brukarane og desse institutta.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007. Som følgje av at det nye finansieringssystemet for instituttsektoren skal setjast i verk frå 2009, blir det ikkje starta nye fleirårige strategiske instituttprogram (SIP-ar) i 2008 for dei institutta som mottek basisløyving på denne posten. Forskingsrådet får i oppgåve å tildele frigjorde SIP-midlar som grunnløyving til desse institutta. Midlane skal nyttast til å styrkje den langsiktige kompetanseutviklinga og utvikle nye eller styrkje eksisterande tematiske satsingsområde.

Post 56 Ludvig Holbergs forskingspris

Ludvig Holbergs forskingspris er ein internasjonal vitskapleg pris innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi som første gong vart delt ut i 2004. Prisen skal auke merksemda kring samfunnsvitskapleg og humanistisk forsking og medverke til kvalitetsheving og internasjonalisering av forskinga på desse områda. Holbergprisen er finansiert av avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond, jf. kap. 3287 post 86. Prisbeløpet er på 4,5 mill. kroner. Avkastninga finansierer også ulike arrangement i samband med prisutdelinga, den nordiske Nils Klim-prisen for yngre forskarar innanfor dei same fagområda og arrangement retta mot barn og unge. I 2006 fekk professor Shmuel N. Eisenstadt prisen for å ha utvikla komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om samanhengar mellom kultur, verde- og trussystem og politiske institusjonar.

Avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond i 2007 til bruk i 2008 vil vere på 9,1 mill. kroner, jf. kap. 3287 post 86.

Post 71 Tilskott til andre private institusjonar

Posten dekkjer tilskott til Senter for grunnforsking ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Norske Videnskabs-Akademi i Oslo (DNVA), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi i Trondheim (DKNVS Akademi), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Stiftelse (DKNVS Stiftelse), vitskaplege fond, Egede Instituttet og Christian Michelsens Institutt. Tilskotta skal medverke til at forskingsinstitusjonane held fram med eller styrkjer den faglege verksemda si og kompetansenivået sitt. Tilskottet til DNVA skal også medverke til økt merksemd om forsking generelt og til auka internasjonalt samarbeid mellom forskarar, gjennom finansiering av administrasjonen knytt til utdeling av Kavli-prisane.

Rapport for 2006–07

Senter for grunnforsking skal vere eit felles miljø for særs dyktige norske og utanlandske forskarar og er viktig for å heve kvaliteten i grunnforskinga. Senteret fører vidare ei rekkje seminar som utgjer ein fast del av den tverrfaglege verksemda ved senteret. Våren 2006 hadde 42 forskarar lengre opphald ved senteret, av desse 19 norske forskarar og 23 utanlandske forskarar. Hausten 2006 arbeidde 39 forskarar ved senteret. Av dei totalt 81 forskarane var 19 kvinner.

DNVA, DKNVS Akademi og DKNVS Stiftelse har til oppgåve å fremme norsk vitskap, mellom anna ved å gi ut vitskapleg litteratur, forvalte vitskaplege fond og skape kontakt med utanlandske miljø og organisasjonar. Det har i 2006 vore stor aktivitet i form av konferansar og fagseminar, og arbeidet med populærvitskaplege formidlingsaktivitetar har halde fram. DNVA vart i 2006 tildelt ei jubileumsgåve frå Kunnskapsdepartementet på kr 500 000, til bruk i samband med feiringa av 150-årsjubileet­ til akademiet i 2007. DNVA har i tillegg ansvaret for å administrere utdelinga av Abel-prisen, jf. omtale under post 73. Frå 2008 vil akademiet òg ha ansvaret for utdeling av dei nye Kavli-prisane.

Tilskottet til Vitskaplege fond gjeld administrasjon av Nansenfondet, Det vitenskapelige forskningsfond av 1919 samt Institutt for sammenlignende kulturforskning.

Tilskottet til Christian Michelsens Institutt går til menneskerettsforskinga ved instituttet. Hovudprioriteringane i 2006 har vore publikasjonar, seminar og foredrag for å skape debatt i det offentlege rom omkring spørsmål om menneskerettar. Forskingsaktivitetane har vore sentrert rundt følgjande emne: ytringsfridom, menneskerettar i nord-sør-relasjonar, plikter og praksis med omsyn til menneskerettar i næringslivet og helseetikk.

Egede Instituttet skal drive forsking og gi informasjon om misjon og tilgrensande fagområde samt tene kyrkjer, organisasjonar, teologiske fakultet og institusjonar for utdanning av misjonærar. Instituttet har vore involvert i ei rekkje ulike forskingsprogram i 2006.

Budsjettforslag for 2008

Departementet foreslår å auke løyvinga til DNVA nominelt med 6,5 mill. kroner til å planleggje og gjennomføre utdelinga av Kavli-prisane. Departementet foreslår vidare å auke grunnløyvinga til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Stiftelse med til saman om lag kr 300 000. For dei andre institusjonane foreslår departementet at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2007.

Post 73 Niels Henrik Abels matematikkpris

Niels Henrik Abels minnefond vart oppretta 1. januar 2002 med det formål å dele ut ein internasjonal vitskapleg pris for framifrå matematisk forsking. Fondet skal òg medverke til å auke interessa for matematikk og realfag i samfunnet, særleg blant barn og unge. Prisbeløpet er på 6 mill. kroner, og blir dekt av avkastninga frå fondet. Resten av avkastninga skal nyttast til ulike arrangement i samband med prisutdelinga, og til aktivitetar retta mot barn og unge. Avkastninga blir disponert av Det Norske Videnskaps-Akademi. Den femte Abel-prisen vart delt ut i Oslo 22. mai 2007. Prisen gjekk til indisk-amerikanske professor Srinivasa S.R. Varadhan for hans grunnleggjande bidrag til sannsynsteori og særleg for å ha skapt ein einskapleg teori for store avvik.

Avkastninga frå Abel-fondet i 2007 til bruk i 2008 vil vere på 12,4 mill. kroner, jf. kap. 3287 post 85.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga har vore nytta til ulike tiltak innanfor nordisk og internasjonalt utdanningssamarbeid. Løyvinga har mellom anna dekt tilskott til Foreningen Norden, kontingent til Senter for utdanningsforskning (CERI) under OECD og norsk deltaking i den årlege teikne- og stilkonkurransen Europa i skolen. Løyvinga har òg vore nytta til utgifter i samband med deltakinga i UNESCO.

Løyvinga vil bli nytta på utdanningsområdet til nordisk og internasjonalt samarbeid samt til å dekkje utgifter knytte til deltaking i styret i UNESCO og norsk vertskap for Education for All høgnivåmøte i Oslo i desember 2008. Midlane til Foreningen Norden blir frå 2008 overførte til kap. 225 post 74. Midlane til ASPnet og Europa i skolen blir foreslått overførde til kap. 220 frå 2008.

Post 72 Internasjonale grunnforskings­organisasjonar

Målet med satsinga er dels å ta del i avansert forsking som er så ressurskrevjande at det ikkje hadde vore mogleg utan internasjonalt samarbeid, og dels å kunne vere med i utviklinga av nye forskingsområde. Satsinga er eit sentralt verkemiddel for å styrkje kvaliteten på norsk forsking, og deltakinga skal medverke til verdiskaping i norsk nærings- og samfunnsliv.

Løyvinga skal dekkje den norske kontingenten for deltaking i:

• Organisation européenne pour la recherche nucléaire (CERN)

• European Molecular Biology Laboratory (EMBL)

• European Molecular Biology Conference (EMBC)

• European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)

• International Agency for Research on Cancer (IARC)

CERN er ein av dei største installasjonane i verda for eksperimentelle studiar innanfor kjerne- og elementærpartikkelfysikk. EMBL driv avansert forsking innanfor molekylærbiologi og bioteknologi. EMBC gir, i samråd med EMBL, støtte til program for utveksling av forskarar innanfor molekylærbiologi. ESRF er eit laboratorium for forsking der ein nyttar synkrotronstråling innanfor ei rekkje disiplinar, med vekt på materialforsking. IARC driv kreftforsking knytt til Verdas helseorganisasjon.

Noreg dekkjer mellom om lag ein halv pst. og fem pst. av budsjetta til dei internasjonale grunnforskingsorganisasjonane. Det er ei viktig oppgåve for Noregs forskingsråd å sørgje for best mogleg fagleg utbytte av medlemskapen i desse organisasjonane. Mellom anna er det viktig å rekruttere fleire nordmenn til dei internasjonale laboratoria. Forskingsrådet gir midlar til norsk forsking i samband med medlemskapen, såkalla følgjeforsking. Desse midlane går inn i løyvingane til Forskingsrådet på kap. 285 post 52.

Rapport for 2006–07

Arbeidet ved CERN har i dei siste åra vore prega av bygginga av den nye partikkelakseleratoren, Large Hadron Collider (LHC). Anlegget vil gjere det mogleg for vitskapen å bringe fram grunnleggjande ny kunnskap om dei grunnpartiklane og fundamentale kreftene som formar materien og universet. Akseleratoren vil bli klar for drift i 2007, to år seinare enn den opphavlege planen frå 1996.

Den vitskaplege verksemda som følgjer av norsk medlemskap i CERN, blir finansiert gjennom Forskingsrådet. Dei CERN-relaterte prosjekta blir årleg evaluerte av eit internasjonalt panel sett ned av Forskingsrådet. Ekspertpanelet som har vurdert prosjekta, konkluderte med at kvaliteten på dei norske gruppene generelt er høg.

Dei totale midlane til følgjeforsking om CERN-relatert verksemd var på 18 mill. kroner i 2006. Desse er fordelte på tre langsiktige prosjekt knytte til oppbygging av eksperimenta ATLAS og ALICE på den store akseleratoren LHC. I løpet av året var fire doktorgradsstipendiatar (menn) og fem postdoktorkandidatar (menn) knytte til programmet. Det var 16 norske tilsette ved den faste staben ved hovudkvarteret i Genève i 2006. Dette er noko lågare enn kva ein kan forvente, jamfør storleiken på medlemskontingenten. 13 teknologistudentar nytta ei ordning om opphald ved CERN i samband med diplomoppgåvene sine. Om lag 50 norske forskarar har reist til CERN for å ta del i forskingsprosjekt i løpet av året, i stor grad takk vere midlane til følgjeforsking. Ein person er tilsett som Industry Liaison Officer for Noreg med oppgåve å formidle kontakt mellom CERN og norsk industri med tanke på kontraktar og teknologioverføring.

EMBL er den viktigaste europeiske organisasjonen innanfor molekylærbiologi. Samarbeidet i EMBL og EMBC er av stor verdi for norske forskingsmiljø innanfor livsvitskapane, og EMBL er særleg viktig for rekrutteringa til biofaga i Noreg. Universiteta i Oslo og Bergen har samarbeidsavtalar med EMBL knytt til doktorgradsutdanning, og også Universitetet i Tromsø er engasjert i forsking knytt til EMBL. Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi i Bergen har eit institusjonelt partnarskap med EMBL, som det første i sitt slag i Norden. Vidare vart det oppretta eit nordisk EMBL-tilknytt senter for molekylær medisin i eit nettverk med nodar i Finland, Sverige og Noreg. Ein felles partnarskapsavtale vart signert i oktober 2007. Den norske nasjonale noden ligg ved Universitetet i Oslo, og har ein eigen styringsstruktur og rådgivande vitskapleg komité. Det vart løyvd 5 mill. kroner til opprettinga av noden i 2007, jf. kap. 285 post 52.

Gjennom ESRF, det europeiske anlegget for synkrotronstråling, har norske forskarar god tilgang til å drive materialforsking og bioforsking som krev avansert røntgenstråling. Medlemskapen er organisert gjennom eit nordisk konsortium (NORDSYNC). Norske forskarar er i tillegg med i eit sveitsisk-norsk samarbeid om ei eiga strålelinje (SNBL). Saman med dei andre nordiske partnarane i NORDSYNC har Noreg høg utnytting av ESRF-medlemskapen. Noregs forskingsråd finansierte i 2006 ein doktorgradsstilling og tre postdoktorstillingar ved norske universitet der forsking ved ESRF og SNBL utgjorde sentrale delar. Noregs forskingsråd overtok 1. januar 2007 som kontraktspartnar for SNBL. Som ei følgje av dette fekk programmet for ESRF følgjeforsking utvida mandat, og skifta namn til Program for synkrotronforsking. Programmet vil vare til 2010.

IARC, som er tilknytt Verdas helseorganisasjon (WHO), fokuserer på epidemiologisk så vel som laboratoriebasert forsking, med vekt på studiar av det globale omfanget av kreft og årsaker til og førebygging av sjukdommen. Etter at IARC i 2006 fekk to nye medlemsland, har det no 19 medlemmer. Den største nasjonale nytta av IARC ligg i det generelle bidraget organisasjonen gir til kreftforskinga. Som felles organ for alle kreftregister har IARC eit unikt oversiktsmateriale over førekomsten av kreft i verda som forskarane kan nytte. Materialet er også nyttig for styremaktene i helsepolitiske avgjerder. I den nye femårige strategiplanen for IARC er fokus på område som har større nytte av globalt tverrfagleg samarbeid enn av arbeid på nasjonalt nivå. Administrativt har IARC teke initiativ til å styrkje arbeidsforma si med betre etiske vurderingar, og ei større merksemd på habiliteten til alle deltakarane. I Noreg er det i første rekkje Forskingsrådet, Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet som tek del i samarbeidet. Norske miljø har vore aktive både i forskings- og styrearbeid i IARC.

Budsjettforslag for 2008

Kontingentkrava for 2008 er enno ikkje fastsette, og budsjettforslaget for 2008 er derfor basert på vedtekne kontingentar for 2007. Kontingentane avheng mellom anna av nettonasjonalinntekta i medlemslanda. Departementet foreslår at løyvinga blir nominelt auka med 13,5 mill. kroner. Endringa er knytt til at Norges del av kontingenten til CERN er auka som følgje av ein auke i Noregs nettonasjonalinntekt.

Post 73 EUs rammeprogram for forsking

EUs rammeprogram for forsking, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktivitetar er den største finansieringsforpliktinga Noreg har innanfor internasjonalt forskingssamarbeid. Med basis i EØS-avtalen deltek norske forskingsmiljø og verksemder på lik linje med EUs medlemsland i EUs rammeprogram. Målet med norsk deltaking i det sjuande rammeprogrammet er å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forsking samt forsterke nasjonalt prioriterte område innanfor forsking og teknologi gjennom å utvikle samspill og meirverdi mellom nasjonale satsingar og deltaking i det europeiske forskingsområdet. Vidare er det eit mål å medverke til kunnskapsbasert innovasjon og fornying i norsk nærings- og samfunnsliv. EUs sjuande rammeprogram følgjer etter EUs sjette rammeprogram, som vart avslutta i 2006. Fleire av prosjekta i det sjette programmet vil likevel fortsette ut over 2006. Kunnskapsdepartementet vil leggje til rette for ei evaluering av norsk deltaking i det sjette rammeprogrammet hausten 2007.

Rapport for 2006–07

For norske forskingsmiljø og norsk næringsliv er det av stor nytte å delta i rammeprogrammet. Deltakinga inneber at norske forskingsinstitusjonar og norsk næringsliv tek del i den internasjonale kunnskapsutviklinga gjennom prosjektsamarbeid. Deltakinga gir òg tilgang på viktige internasjonale nettverk for deltakarane, og næringslivet får nye kommersielle utsikter.

Førebelse tal frå Noregs forskingsråd tyder på at norske forskingsmiljø har fått god utteljing i det sjette rammeprogrammet. Norske aktørar deltek i om lag 830 prosjekt som totalt involverer nærmare 4 500 norske forskarar og med deltakarar frå over 100 land. Noreg deltek dermed i om lag 10 pst. av alle prosjekt i rammeprogrammet. Når det gjeld suksessrate, det vil seie forholdet mellom innsende søknader og godkjende søknader, ligg søknader med norsk deltaking 10 prosentpoeng høgre enn snittet for EU-landa (respektive 28 mot 18 pst.).

Innanfor dei tematiske programma, som utgjer hovuddelen av budsjettet for det sjette rammeprogrammet, er det særskilt god norsk deltaking innanfor miljø, transport, samfunnsfaglege område, matvarar og energi. Marin og maritim forsking finst i fleire delar av det sjette rammeprogrammet, og utgjer vel ein tredel av den samla norske deltakinga i programmet. Auka norsk deltaking innanfor områda helse, IKT og nanovitskap, nanoteknologi og materialar, og betre bruk av ordningar for forskarmobilitet og forskingsinfrastruktur, vil bli vurderte i det sjuande rammeprogrammet.

Det sjette rammeprogrammet fekk nye tiltak og verkemiddel for sterkare samarbeid mellom nasjonale forskingsprogram. Det var i 2006 norsk deltaking i 44 av 106 såkalla ERA-NET, som inneber koordinering av nasjonale forskingsaktivitetar ved at program med nasjonal finansiering blir knytte saman. Noregs forskingsråd deltek i 32 ERA-NET. Det er i første rekkje departementa og dei forskingsfinansierande organa i Europa som deltek i desse aktivitetane. Dei får støtte frå Kommisjonen til nettverksbygging, men ikkje til sjølve forskinga.

Budsjettforslag for 2008

Samla budsjett for det sjuande rammeprogrammet for perioden 2007–13 er på om lag 50,5 mrd. euro. Den samla norske kontingenten er berekna til om lag 9,3 mrd. kroner. Kontingenten er avhengig av utviklinga i bruttonasjonalproduktet i deltakarlanda og endringar i valutakurs. Kvart rammeprogram har til nå dekt om lag fire år, medan prosjekta ofte strekkjer seg over ein lengre periode. Dei norske utbetalingane i 2008 vil omfatte utbetalingar som står att for det femte og det sjette rammeprogrammet, og eit førebuande program for tryggleiksforsking, samt utbetalingar for deltaking i det sjuande rammeprogrammet. Dei norske kostnadene i 2008 vil utgjere om lag 1 mrd. kroner.

Post 75 UNESCO

UNESCO, FNs særorganisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon, har til hovudoppgåve å medverke til fred og sikkerheit ved å fremme internasjonalt samarbeid på fagområda til organisasjonen.

Løyvinga gjeld Noregs kontingent for medlemsskap i UNESCO og tilskott til World Heritage Fund. Gjennom medlemskapen kan Noreg ta i vare nasjonale synspunkt i UNESCO-arbeidet. Tilskottsmottakar er UNESCO, som har hovudkontor i Paris.

UNESCOs eksekutivråd møter to til tre gonger i året og er høgste instans mellom generalkonferansane, som blir haldne kvart anna år. Under UNESCOs generalkonferanse hausten 2005 vart Noreg vald inn i eksekutivrådet som ein av 58 statar. Noreg har plass i rådet fram til hausten 2009 og samarbeider nært med dei andre nordiske landa om å fremme ei felles nordisk linje i viktige saker.

Rapport for 2006–07

Løyvinga har vorte nytta til å sikre norsk deltaking i UNESCO gjennom å dekkje den norske medlemskontingenten. I 2006 har Noreg vore aktivt medlem i to vitskaplege UNESCO-program og komitear. Noreg har elles vore særleg aktiv for å fremme UNESCOs koordinerande arbeid med det globale utdanningsinitiativet Education for All (EFA). Dette arbeidet vil halde fram i 2008 mellom anna med vekt på temaet migrasjon og godkjenning av utdanning og med ansvar for å gjennomføre eit High Level Group-møte om EFA i Noreg. Temaet for dette høgnivåmøtet er finansiering og styring av EFA-prosessen. Noreg har òg delteke som einaste nordiske representant i ei ekspertgruppe som har vurdert UNESCOs arbeid og rolle innanfor vitskap i 2006 og 2007.

Budsjettforslag for 2008

Løyvinga dekkjer forpliktingane til kontingent i 2008.