Del 1
Innledning

1 Kulturløftet gjennomføres

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Bevilgningene til kunst og kulturformål gis et betydelig løft også i 2009. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet er vi i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

1.1 Kulturløftets innhold og hovedsatsinger i 2009

Hovedinnholdet i Kulturløftet som det rødgrønne regjeringsalternativet gikk til valg på i 2005 omfatter følgende satsinger fram til 2014:

1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur Vi mener det vil være umulig å innfri de mange målene på kulturområdet uten at det samtidig skjer en stor økning i bevilgningene til kulturen. Det er behov for en kraftig oppvurdering av den rollen kunsten og kulturen spiller, og vi har som mål at innen 2014 skal om lag 1 pst. av statsbudsjettet gå til kulturformål.

2. Innføring av kulturlovRegjeringen har foreslått og fått vedtatt en egen kulturlov. Hensikten er ikke å lovregulere kulturfeltet i detalj, men understreke det offentliges ansvar når det gjelder å legge til rette for et godt kulturtilbud. Loven skal bidra til å sikre et mangfold av kulturtilbud over hele landet, og gi kulturen tyngde og status.

3. Bedre levekår for kunstnere Mange kunstnere har vanskelige arbeidsvilkår. Vi mener derfor at det må gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere.

4. Kulturskole for alle barn som ønsker det Vi ønsker en sterk satsing på kulturskolene. Det er i dag ikke nok plasser til alle som ønsker å gå i kulturskole. Mange steder i landet er det lange køer. Vi mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet skal være at kulturskolene skal være for alle. Vi mener at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen med rimelig egenbetaling.

5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Norsk film har opplevd suksess de siste årene både i antall produserte filmer og når det gjelder publikumstall. Denne satsingen må fortsette. Vårt mål er at det skal produseres minst 20 langfilmer og fem kinodokumentarer hvert år, og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

6. Satsing på norsk musikkVi vil legge til rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen, digital formidling, støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen.

7. Et løft for dansekunstenDansen må få økt anerkjennelse. Vi mener det bør være et mål at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner og økt formidling. Vi vil at det skal lages en opptrappingsplan for bevilgningene til dans og fri scenekunst, og at det etableres en egen støtteordning for dans under Norsk Kulturråd.

8. Økt satsing på scenekunst – ny støtteordning for faste grupperVi mener at teatergrupper og dansevirksomheter/grupper må få mer forutsigbare rammer. Støtten til frie teatergrupper må økes kraftig. Det bør innføres en ny ordning hvor virksomheter og grupper som har fått flerårig støtte under ordningen for fri scenekunst kan løftes ut og få en fast driftsstøtte for en lengre periode.

9. Økt satsing på det frivillige arbeidet Det legges ned mye arbeid i lag og organisasjoner over hele landet. Det er derfor viktig at disse har best mulig rammevilkår. Frifond-midlene som går til barn og unge er viktige bidrag til lokal aktivitet, og det er viktig at disse fordeles på en måte som ligger nærmest opp til organisasjonenes egne ønsker.

10. Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdomDen kulturelle skolesekken gir barn og unge over hele landet muligheten til å møte profesjonell kunst og kultur. Vi ønsker at det i forbindelse med evalueringen av skolesekken skal utredes om tilbudet også skal omfatte barnehager og videregående skoler. Vi går også inn for at alle unge skal sikres muligheten til å benytte seg av ulike kulturtilbud ved at det innføres en ordning med kulturkort for ungdom og studenter.

11. Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur Vi mener det er nødvendig med en offensiv språkpolitikk for å styrke det norske språks posisjon. Norge er et lite språkområde, og er derfor under konstant press. Nynorsk er under et særlig press. Vi er opptatt av at bibliotekene skal gi et godt digitalt tilbud, og går inn for etablering av en digital nasjonal kunnskapsbase. Vi vil styrke innkjøpsordningen for norsk litteratur.

12. Økt utsmykking av offentlige rom Vi mener utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt satsing på kvalitet i arkitektur og design, blir viktig fram mot 2014. Ordningen med utsmykking av offentlige bygg er et godt virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom.

13. Gode vilkår for samisk kulturSametinget har overtatt forvaltningen av kulturpolitikken på det samiske området. Likevel må vi ta et nasjonalt ansvar for at Sametinget har mulighet til en offensiv kulturpolitikk.

14. Norge som flerkulturelt landDet er viktig at det flerkulturelle perspektivet synliggjøres på alle felter i kulturlivet. Vi vil at kulturelt mangfold skal bli et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken. Det er derfor viktig at de nasjonale kulturinstitusjonene gjenspeiler dette i sine produksjoner, og at det i tillegg gis støtte til aktører på det flerkulturelle feltet.

15. Satsing på lokale kulturbygg – og en ny kulturbåtDet er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. Vi vil utrede nærmere prosjektet om å etablere en kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Dette vil bidra til økt kulturformidling.

I tillegg til punktene i Kulturløftet arbeider departementet med store prosjekter, bl.a. å utvikle og fornye nasjonale kulturinstitusjoner, sikre kulturarven gjennom en satsing på en rekke ABM-tiltak, styrke kulturbaserte næringer, fremme likestilling på kulturområdet, styrke forskning på kulturområdet, styrke den landsomfattende kunst- og kulturformidlingen og sikre at alle barn og unge får tilgang til kunst- og kulturopplevelser og en rekke andre saker.

Regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Mangfoldsåret 2008 har markert det kulturelle mangfoldet som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. I 2008 ble det bevilget bl.a. 12 mill. kroner i prosjektmidler til flerkulturelle tiltak til fordeling innenfor eksisterende ordninger under Norsk kulturråd, og styrket en rekke institusjoner som arbeider innenfor det flerkulturelle feltet. Samlet innebar forslaget en økning på 36,2 mill. kroner som også videreføres i 2009.

Fra 2009 overføres Arkeologisk museum til Universitetet i Stavanger under Kunnskapsdepartementet. Midlene til Arkeologisk museum skal likevel fortsatt inngå i beregningen av Kulturløftet.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt med 786,5 mill. kroner, eller 10,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008. Korrigert for rammeoverføring av Arkeologisk museum til Kunnskapsdepartementet, ville dette gitt en øk­ning på 842,2 mill. kroner.

Det foreslås en samlet nominell økning på 748,3 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Dette inkluderer en økning i bevilgningen til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett på 13,2 mill. kroner. Med økningene i 2006, 2007 og 2008 betyr det at kulturbudsjettet er økt med nærmere 1,9 mrd. kroner siden regjeringsskiftet.

Budsjettopplegget for 2009 innebærer også at noen oppgaver som tidligere ble finansiert over kulturbudsjettet nå dekkes av FILM&KINO. Dette frigjør midler på Kultur- og kirkedepartementets budsjett til ytterligere satsing på film.

Hovedsatsinger i 2009 er:

• 55,1 mill. kroner i økning til frivillighetstiltak

• 98,2 mill. kroner i økning til musikk

• 88,6 mill. kroner i økning til teater og dans

• 51,2 mill. kroner i økning til opera

• 25,7 mill. kroner i økning til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m.

• 27,6 mill. kroner i økning til kunstnerformål

• 73,5 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek

• 131,5 mill. kroner i økning til museer og kulturvern

• 25,0 mill. kroner i økning til arkiv

• 72,1 mill. kroner i økning til nasjonale kulturbygg

• 8,5 mill. kroner i økning til samiske kulturformål under Sametinget

• 3,0 mill kroner til samiske aviser

• 4,3 mill. kroner i økning til kultur og nærings­prosjekter

• 47,7 mill. kroner i økning til film. Samtidig er 2,5 mill. kroner frigjort gjennom FILM&KINOs ansvarsovertakelse. Totalt styrkes filmfeltet med 50,2 mill. kroner.

• 13,2 mill. kroner i økning til kultur-, norgesfremme- og informasjonstiltak på Utenriksdepartementets budsjett (kap. 115).

1.2 Kulturløftet hittil

I løpet av årene 2006-2009 har Regjeringen økt kulturbudsjettet med nærmere 1,9 mrd. kroner. I tillegg har en sentrale kulturmidler som kanaliseres utenfor Kultur- og kirkedepartementets budsjett, bl.a. gjennom overføring fra Norsk Tipping og Fond for utøvende kunstnere, slik at den samlede økningen i den sentrale kulturinnsatsen siden regjeringsskiftet er på mellom 1,9 og 2 mrd. kroner. Økningene er representert gjennom store satsinger innenfor et bredt spekter av kulturlivet.

Musikk har fått en samlet økning på 290 mill. kroner i løpet av disse årene som bl.a. har gått til styrking av symfoniorkestrene, Rikskonsertene og styrking av eksisterende knutepunktinstitusjoner. Nye institusjoner er gitt status som knutepunktinstitusjon, bl.a. Øyafestivalen. Flere musikkordninger under Norsk kulturfond er styrket, deriblant tilskuddsordningen for musikkensembler, tilskuddsordningen for musikkfestivaler og innkjøpsordningen for musikk. I tillegg er det, i tråd med stortingsmeldingen om rytmisk musikk, opprettet tre nye sjangerovergripende ordninger for rytmisk musikk fra 2009: tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere og tilskuddsordning for utstyr. Bevilgningene til mange ulike musikktiltak under departementets budsjett er økt, og flere tiltak har fått fast plass på departementets budsjett, bl.a. kammermusikkfestivalene i Oslo, Risør, Stavanger og Trondheim. Nye ordninger er opprettet, bl.a. forsøksordning for profesjonalisering av kor og ordning for innkjøp av musikkinstrumenter for skolekorps.

Scenekunstfeltet er økt med 450 mill. kroner i perioden 2006-2009. Satsingen inkluderer Riksteatret, nasjonale og region-/landsdelsteatre, Den Norske Opera & Ballett, region- og distriktsoperaene og dansetiltak. Den Norske Opera & Ballett har alene fått en økning på 147 mill. kroner for å kunne hevde seg som førsteklasses produsent og formidler av opera og ballett. I tillegg er avsetningene til scenekunst under Norsk kulturråd styrket betraktelig. Dette gjelder tilskuddsordningen for fri scenekunst, den nye ordningen for dans, ordningen for ny norsk dramatikk og ordningen for gjestespill. Det er også opprettet en ny ordning for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper for å gi større grad av økonomisk forutsigbarhet. Dansens hus ble åpnet i 2008, og mange tiltak innen dansefeltet er styrket. Peer Gynt-stemnet fikk fra 2008 knutepunktstatus.

I løpet av regjeringsperioden har også institusjoner som jobber innenfor billedkunst og kunsthåndverk, arkitektur og design fått økte bevilgninger. Tiltak som har fått styrket bevilgningene er bl.a. Kunst i offentlige rom (KORO), Nordnorsk kunstnersenter, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Bergen kunsthall. Nasjonalmuseet for kunst har en samlet budsjettramme på 233,5 mill. kroner og dette representerer en samlet økning på 64 mill. kroner siden 2005. Design- og arkitekturfeltet er styrket bl.a. gjennom økte bevilgninger til Norsk Form og ROM for kunst og arkitektur. Bare for budsjettåret 2009 er økningene til billedkunst, arkitektur og design økt med 25 mill. kroner. Det er i tillegg bevilget midler til tiltak for å stimulere næringslivet til å kjøpe inn mer kunst og med dette bidra til utviklingen av samtidskunstfeltet.

På bibliotek- og litteraturfeltet er bevilgningene i perioden økt med 166 mill. kroner. Dette omfatter bl.a. styrking av ulike innkjøpsordninger under Norsk kulturfond. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, både for voksne og barn og unge, innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur, innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa, innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur og støtte til tidsskrift og ymse publikasjoner er alle styrket. I tillegg har Språkrådet og Nasjonalbiblioteket fått økte bevilgninger, en internasjonal Ibsen-pris er opprettet, tilskuddet til fengselsbibliotek og flerspråklig bibliotek er økt. Norsk Ordbok 2014 og Riksmålsordboken har fått økte tilskudd i perioden. Tiltak som fremmer nynorsk, deriblant Noregs Mållag og Det Norske Samlaget, er også styrket i perioden. Flere institusjoner som fremmer norsk språk og økt leselyst har fått økte bevilgninger.

I perioden 2006-2009 har tilskuddene til museumsreformen fått en økning på 260 mill. kroner. Museumsreformen innebærer en omfattende strukturendring der en rekke små og mellomstore museer er gått sammen i større enheter regionalt. Nå omfatter det nasjonale museumsnettverket 96 museer. Tidligere utgjorde disse bortimot 350 uavhengige enheter. Reformen har i all hovedsak fungert etter forutsetningene, som en viktig og nød­vendig kvalitetsreform for sektoren. Museene har fått større tyngde som samfunnsaktører.

Totalt under denne regjeringen er Arkivverkets bevilgning økt med 63,7 mill. kroner. Økningen omfatter opptrapping av arbeidet med massedigitalisering av arkivmateriale og bevaring av elektronisk arkivmateriale samt økte driftsutgifter i forbindelse med nye bygg.

Nasjonale kulturbygg har fått et løft ved at budsjettrammen for investeringstiltak er økt fra 4,3 mill. kroner i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 til 141,7 mill. kroner. Kulturbygg som har fått midler er bl.a. Bergen Kunst­museum, Østsamisk museum i Neiden, Nasjonalt senter for pop og rock, Hamsunsenteret på Hamar­øy, nytt konserthus i Stavanger og Teater- og konserthus for Sørlandet.

Regjeringen legger til rette for at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Det skal legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforstå­else, og dette kan nås gjennom bl.a. den kulturelle skolesekken som formidler profesjonelle kunst- og kulturtilbud til elever i grunnskolen. Ordningen videreutvikles i tråd med stortingsmeldingen om skolesekken, og videregående skole innlemmes nå i ordningen. I 2006 ble det satt i gang en prøve­ordning med kulturkort for ungdom. Ordningen omfatter i alt 10 fylkeskommuner, og tilskudd til alle prøvefylkene blir videreført i 2009. Formålet med ordningen er å gjøre det rimeligere for ungdom å ta del i ulike kunst og kulturtilbud.

Mangfoldsåret 2008 har markert det kulturelle mangfoldet som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. I 2008 ble det bevilget 36,2 mill. kroner til tiltak knyttet til kulturelt mangfold. Det ble bl.a. bevilget 12 mill. kroner i prosjektmidler til flerkulturelle tiltak til fordeling innenfor eksisterende ordninger under Norsk kulturråd. Alle midlene som ble lagt inn i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 videreføres også i 2009. Departementet legger til grunn at institusjoner skal gjenspeile det kulturelle mangfoldet i det norske samfunnet.

Bevilgningene til samiske kulturformål har Regjeringen økt med 29,4 mill. kroner. I tillegg har pressestøtten til samiske aviser økt, flere samiske bygg blir realisert og Riddu Riđđu Festivàla er gitt status som knutepunktinstitusjon fra 2009.

Kulturloven trådte i kraft 1. august 2007, og denne stadfester statens, fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for kulturvirksomhet og gjør det til en plikt å sikre at flest mulig har adgang til et mangfoldig kulturtilbud.

Regjeringen har lagt opp til en offensiv satsing på norsk film. Bevilgningen til filmformål er økt med 157 mill. kroner siden regjeringsskiftet. Det skal lages film over hele landet, tilskuddsordningene skal bli mer målrettet og filmarven sikres bedre. Man er nå i ferd med å nå målet om 25 norske spillefilmer i året og 25 pst. markedsandel for norske filmer.

Frivillighetsformål under Kultur- og kirkedepartementets budsjett har økt med ca. 127 mill. kroner i løpet av årene 2006-2009, herav 55,1 mill. kroner foreslått i 2009. Disse midlene innebærer bl.a. opprettelse av 55 nye frivillighetssentraler, en økning i tilskuddet til Frifond, etablering av et frivillighetsregister, forskningsprogram for frivillig sektor og tilskudd til drift av Frivillighet Norge. I tillegg økes bevilgningene til ny tilskuddsordning for musikkutstyr og avsetning til musikkfestivaler under Norsk kulturfond, tilskudd til kjøp av skoleinstrumenter og tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner. Midlene fordeler seg slik:

• frivillighetssentraler: 8,6 mill. kroner

• Frifond: 5,0 mill. kroner

• ulike frivillighetstiltak: 8,2 mill. kroner

• kultur i inkluderende arbeidsliv: 5,0 mill. kroner

• inkludering og fattigdom: 4,0 mill. kroner

• innkjøp av skolemusikkinstrumenter: 2,5 mill. kroner

• landsomfattende musikkorganisasjoner: 3,0 mill. kroner

• ulike musikk-/dansetiltak: 16,2 mill. kroner

• Norsk teaterråd og avsetning til historiske spill: 2,6 mill. kroner.

1.3 Overordnede mål, utfordringer og prioriteringer i budsjettforslaget for 2009

1.3.1 Kulturpolitikken

De overordnede målene for kulturpolitikken er:

• å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet

• å sikre den materielle og immaterielle kultur­arven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Det skal legges til rette for at kunstnernes arbeidsvilkår skal styrkes. Det er et mål at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensial som fins innenfor kunst- og kulturfeltet. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitetsbygging og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner. Derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen styrker også de frie gruppene på scenekunstfeltet. St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget ble lagt fram i desember 2007, og i juni 2008 la Regjeringen fram en scenekunstmelding, St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene.

Regjeringen legger til rette for en satsing på norsk musikk. I budsjettforslaget følges dette opp med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangre. I april 2008 fremmet Regjeringen St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk.

Oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene kunne skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Regjeringen legger til rette for at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får, og i november 2007 la Regjeringen fram St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Å forstå kunst og kultur er en læringsprosess. Det skal legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforståelse – og står rustet til å møte og mestre utfordringene i samfunnet.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv.

St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk ble lagt fram i juni 2008.

Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

I budsjettforslaget for 2009 legges det opp til en omfattende satsing på kunst og kultur. Dette omfatter bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 320-329:

Musikk: 119,6 mill. kroner

• 27,7 mill. kroner i økning til orkestrene

• 8,7 mill. kroner i økning til musikkfestivaler som har knutepunktstatus

• 17,5 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond, bl.a. tilskuddsordninger for arrangører og musikere

• 10,0 mill. kroner i økning til ny tilskudds­ordning for utstyr

• 3,0 mill. kroner i økning til kompetansesentra for rytmisk musikk

• 5,0 mill. kroner i økning til utvikling av NordNorsk Symfoniorkester

• 1,0 mill. kroner i økning til Tromsø Symfoni­orkester

• 1,5 mill. kroner i økning til Bodø Sinfonietta

• 2,0 mill. kroner i økning til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

• 25,7 mill. kroner i økning til enkelte ensembler og en rekke faste musikktiltak

• 17,5 mill. kroner i økning til Rikskonsertene, inkludert 11,1 mill. kroner til frigjøring av spillemidler til kulturell skolesekk i videregående skole

Scenekunst: 142,4 mill. kroner

• 40,2 mill. kroner i økning til Den Norske Opera & Ballett

• 11,0 mill. kroner i økning til region- og distriktsoperatiltak

• 19,1 mill. kroner i økning til de nasjonale teatrene­

• 23,0 mill. kroner i økning til de regionale teatrene­

• 6,3 mill. kroner i økning til Dansens Hus og andre dansetiltak

• 6,3 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond

• 11,3 mill. kroner i samlet økning til Riksteatret

• 5,7 mill. kroner i økning til basisfinansiering av frie scenekunstgrupper

• 4,6 mill. kroner i økning til Norsk Scenekunstbruk

• 1,0 mill. kroner i økning til historiske spill/friluftsspill­

• 13,9 mill. kroner i økning til andre teatre og scenekunsttiltak­

Billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m.: 25,7 mill. kroner

• 4,9 mill. kroner i økning til Kunst i offentlige rom

• 3,8 mill. kroner i økning til formål under Norsk kulturfond

• 1,1 mill. kroner i økning til Nordnorsk kunstnersenter

• 3,6 mill. kroner i økning til tiltak på arkitekturfeltet

• 12,3 mill. kroner i økning til andre kunst- og kunstformidlingstiltak

Kunstnerformål: 27,6 mill. kroner i samlet økning

• 8,0 mill. kroner i økning til kunstnerstipend, 15 nye arbeidsstipend

• 1,1 mill. kroner i økning til statsstipend

• 1,6 mill. kroner i økning til stipend basert på gjennomført kunstutdanning

• 8,3 mill. kroner i økning til garantiinntekter

• 8,6 mill. kroner i økt bevilgning til vederlagsordninger

Språk, litteratur og bibliotek: 73,5 mill. kroner

• 28,2 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket, herunder 10,0 mill. kroner til digitalisering

• 4,5 mill. kroner i økning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

• 4,8 mill. kroner i økning til Språkrådet, bl.a. språkmeldingsoppfølging

• 4,0 mill. kroner til tiltak for oppfølging av språkmeldingen

• 2,5 mill. kroner til norsk språkbank

• 14,0 mill. kroner i økning til litteraturtiltak under Norsk kulturfond

• 1,6 mill. kroner i økning til Det Norske Akademis store ordbok

• 1,1 mill. kroner i økning til Den internasjonale Ibsenprisen

• 0,5 mill. kroner i økning til Noregs Mållag

• 2,0 mill. kroner i økning til Det Norske Samlaget

• 10,3 mill. kroner i økning til andre tiltak innen området

Museer og kulturvern: 131,5 mill. kroner

• 104,9 mill. kroner i samlet økning til museer i det nasjonale museumsnettverket

• 11,2 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• 10,9 mill. kroner til Kulturminneåret 2009

• 4,5 mill. kroner i økning til andre tiltak på området

Arkiv: 25,0 mill. kroner

• 24,2 mill. kroner i samlet økning til Arkivverket

• 0,8 mill. kroner i økninger på området

Nasjonale kulturbygg: Økning 72,1 mill. kroner. Bevilgningsforslag i 2009: 141,7 mill. kroner som foreslås fordelt slik:

• 55,0 mill. kroner til Rockheim

• 25,0 mill. kroner til teater- og konserthus for Sørlandet

• 20,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger

• 16,0 mill. kroner til Hamsunsenteret

• 8,0 mill. kroner til Norsk Industriarbeider­museum

• 8,0 mill. kroner til Aulestad

• 5,2 mill. kroner til Aja Samisk Senter

• 2,5 mill. kroner til Østsamisk museum i Neiden

• 2,0 mill. kroner til monument over ofre for hekse­prosesser i Finnmark

Allmenne kulturformål, bl.a.:

• 8,5 mill. kroner i økning til samiske kulturformål under Sametinget

• 2,0 mill. kroner i økning under Norsk kulturfond (barne- og ungdomskultur og rom for kunst)

• 3,0 mill. kroner i økning til Nobels fredssenter

Økninger som ble lagt inn til en rekke tiltak og ordninger i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 videreføres i budsjettforslaget for 2009. Det gjelder bl.a. i alt 12 mill. kroner som ble lagt inn i ordninger under Norsk kulturfond på 55-poster sammen med øk­ninger til ulike flerkulturelle tiltak og institusjoner.

1.3.2 Film- og mediepolitikken

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettsikkerhet og et levende demokrati. Statens oppgave er å legge til rette for en velfungerende offentlig dialog. Dette ble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringen av det såkalte infrastrukturkravet i ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven, jf. § 100, 6. ledd:

”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale.”

Regjeringens overordnede målsetting på medie­området slik det er nedfelt i Soria Moria-erklærin­gen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. For å nå dette vil Regjeringen:

• stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier

• føre en politikk som sikrer en sterk allmennkringkasting

• legge til rette for mangfold i medieeierskap

• styrke norsk filmproduksjon

• sørge for likestilling på medieområdet

• bidra til modernisering av samfunnet gjennom digitalisering.

De overordnede målene for mediepolitikken er utdypet i St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid, jf. også St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. Regjeringen har gjennom Kulturløftet forpliktet seg til å følge opp den norske filmsuksessen de senere årene. Målene for filmområdet ble gjennomgått i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. Stortinget sluttet seg til disse gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 277 (2006-2007). Hovedmålet er et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet, mangfold og filmkultur for alle.

Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle grunner ikke skal gripe inn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold er viktig i denne sammenhengen. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at også minoritetene har et godt medietilbud. Funksjonshemmedes behov skal også ivaretas. Det er i tillegg fortsatt en sentral oppgave å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi dem et attraktivt norskspråklig tilbud.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap og tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, og sørge for at et velfungerende medieetisk system er på plass.

På presseområdet vil Regjeringen gjennom pressestøtten bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Den mest sentrale målsettingen er å sørge for at det blir utgitt dagsaviser, samiske aviser og publikasjoner på minoritetsspråk. Innenfor denne hovedmålsettingen er det et viktig mål å opprettholde grunnlaget for at det blir utgitt lokalaviser og regionale aviser som både kan fungere som lokale/regionale informasjonsmedier, og som samtidig er alternativer til de store riksavisene.

På kringkastingsfeltet er det regjeringens mål å ha et best mulig allmennkringkastingstilbud i fjernsyn og radio. NRK må sikres som allmennkringkaster. NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet må videreføres. NRKs distriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper i samfunnet. Det er vesentlig å sikre at hele befolkningen får tilgang til digitale fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis tilgang til nye tjenester.

Budsjettforslaget for 2009 inneholder bl.a. føl­gende hovedprioriteringer under kap. 334:

• 34,2 mill. kroner til styrking av tilskuddene til filmproduksjon

• 10,6 mill. kroner i økte tilskudd til regional filmvirksomhet.

1.3.3 Samfunns- og frivillighetspolitikken

Kultur og frivillig innsats gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers utvikling, livskvalitet og fellesskap. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kultur- og frivillighetsformål gjennomfører Regjeringen et løft for kulturen og frivillig sektor. Norge skal være en ledende kulturnasjon, og alle skal ha muligheter til kulturopp­levelser. Regjeringens visjon er ikke bare en kraftig opptrapping av ressursinnsatsen til kultur og frivillighet. Det er også viktig å styrke kulturens og frivillig sektors betydning i samfunnet.

Kultur og frivillighet har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som helse og livskvalitet, næringsutvikling, arbeidsplasser, lokal og regional utvikling og internasjonalt samarbeid. De senere årene har bevisstheten økt rundt hvilken betydning kulturaktiviteter har både for individ og samfunn. Kulturaktiviteter oppfattes som en viktig drivkraft i steds- og byutvikling og i utviklingen av kommuner og regioner. Kultur er uttrykk for verdigrunnlaget og tradisjonene som binder et samfunn sammen i et sosialt fellesskap. Kulturaktiviteter er også en viktig del av arbeidet for økt toleranse og forståelse på tvers av kulturer og befolkningsgrupper.

Det er en utfordring at det er store forskjeller i befolkningen når det gjelder deltakelse i kulturlivet. For eksempel bruker personer med lav inntekt i langt mindre grad enn andre offentlig finansierte kunst- og kulturtilbud. Barn fra husholdninger med lav inntekt deltar i mindre grad i aktiviteter både i fritiden og i skolesammenheng enn andre barn og unge. Samtidig er positiv erfaring med organisasjonsdeltagelse i oppveksten avgjørende for frivillig engasjement i voksen alder. Det er derfor spesielt viktig å rette innsatsen mot barn og unge. Organisasjonssamfunnet rekrutterer ikke fra alle grupper i befolkningen i like stor grad ettersom deltagelse er utdannings- og statusbetinget. Det er derfor et mål å øke deltakelsen i kultur- og organisasjonsliv fra grupper som i dag i liten grad deltar.

Det er en viktig målsetning for regjeringen å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det er ønskelig å redusere sykefraværet, få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å stå lenger i arbeid. Hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø som kan øke trivselen på arbeidsplassen.

Samspillet mellom kultursektoren og nærings­livet har fått økt oppmerksomhet de senere år. Kulturnæringene gir viktige bidrag til norsk økonomi, kulturen er en viktig innsatsfaktor i flere tradisjonelle næringer, og kultur er viktig både for lokal og regional utvikling og for profileringen av Norge internasjonalt. Det er en utfordring at saksområdet er bredt, med offentlige og private, små og store aktører innenfor ulike næringer og kulturfelt. Det er et kontinuerlig behov for å følge utviklingen og bidra til å utvikle og spre kunnskap om feltet og aktørene i Norge og internasjonalt.

Tros- og livssyn

Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken skal være å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg en målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og å aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet. Videre er det en målsetting at offentlige myndigheter skal bidra til å fremme dialog, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. Åpenhet og samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt for ulikheter og for felles verdier som samfunnet skal bygge på.

Det frivillige Norge

Regjeringen la i St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle fram en bred gjennomgang av forholdet mellom staten og frivillig sektor og foreslo en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Regjeringen fikk tilslutning fra Stortinget, jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008).

Det overordnede målet for Regjeringens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom å:

• sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold

• legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid

• sørge for å bedre vilkår for frivillig virke lokalt

• øke kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet

• samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med de sektorpolitiske målene de er tenkt å realisere. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret.

Frivillighetspolitikken skal bidra til å tydeliggjøre frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en betydelig grad av egenfinansiering slik at frivilligheten kan utvikle seg på egne vilkår, styrt av frivilligheten selv.

For Regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonsliv. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale fellesskap og aktiv deltakelse.

Regjeringen vil legge stor vekt på å legge forholdene til rette for frivillig virksomhet.

I St.meld. nr. 39 (2006–2007) la Regjeringen til grunn fire hovedstrategier for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse:

• bedre rammebetingelser for frivillig sektor

• økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

• økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

• styrket kunnskap og forskning.

Regjeringen har i 2008 etablert forskningsprogrammet: ”Et virtuelt forskningssenter for sivilsamfunn og frivillig sektor”. Ambisjonen er å styrke kunnskapen om sivilsamfunnet og frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, å bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap.

Regjeringen vil formelt gi frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etablering av et frivillighetsregister. Det er et mål for Regjeringen å spare både organisasjonene og det offentlige for unødig byråkrati og dobbeltarbeid og å kunne gi systematisk informasjon om frivillig sektor til bruk i politikkutforming og forskning. Frivillighetsregisteret vil være etablert 1. januar 2009.

Budsjettforslaget for 2009 inneholder bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 314 og 315:

• 8,6 mill. kroner til 25 nye frivillighetssentraler

• 5,0 mill. kroner til styrking av Frifond

• 1,1 mill. kroner til styrking av forsknings­programmet

• 1,0 mill. kroner til et satellittregnskap for frivillig sektor

• 4,0 mill. kroner til tiltak for å styrke arbeidet med inkludering og fattigdom

• 2,0 mill. kroner til lokale pilot- og dialogpro­sjekter

• 0,5 mill. kroner til igangsetting av et arbeid for å etablere frivillighetsbevis

• 0,5 mill. kroner til pilotprosjekter for å bedre tilretteleggingen for frivillig aktivitet for mennesker med utviklingshemming

• 2,5 mill. kroner i driftsstøtte til Frikanalen

• 5,0 mill. kroner til norsk-russisk kulturstrategi

• 5,0 mill. til kultur i et inkluderende arbeidsliv

• 0,5 mill. kroner til innsamlingsregister

• 4,3 mill. kroner i økning til kultur- og nærings­prosjekter.

2 Kirkepolitikken

Gjennom tusen år har kirke og kristendom bidratt til å forme det norske samfunnet. Kristne trosforestillinger og kristne tradisjoner er fortsatt viktige kilder for identitet og tilhørighet. Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, med plass for ulike religiøse behov og teologiske retninger. Kirken skal invitere til tro og fellesskap og være en verdibærer som bidrar til å styrke lokalsamfunn, menneskeverd og internasjonal solidaritet. Den norske kirke skal utvikles videre som en åpen og demokratisk folkekirke.

Hensynet til tros- og livssynsfriheten og prinsippet om likebehandling av alle borgere, uavhengig av tro eller livssyn, er bestemmende både for kirkepolitikken og for religions- og livssynspolitikken. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende verdi i et fritt samfunn. Statens fremste oppgave er å verne om denne friheten gjennom en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.

St.meld nr. 17 (2007-2008) Staten og Den nors­ke kirke bygger på det brede forliket om statskirkeordningen som de politiske partiene på Stortinget sluttet seg til gjennom den politiske avtalen av 10. april 2008. Forliket tar hensyn til det økende kulturelle, religiøse og livssynsmessige mangfoldet som preger det norske samfunnet, samtidig som det er enighet om at Den norske kirke fortsatt skal ha en særskilt forankring i lovverket. Det politiske forliket peker fram mot løsere bånd mellom stat og kirke. En viktig forutsetning er at det de nærmeste årene gjennomføres en reform som kan styrke det kirkelige demokratiet.

Målsettingen med en demokratireform er å gi kirkens organer større demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformarbeidet vil skje med bakgrunn i Bakkevigutvalgets innstilling ”Styrket demokrati i Den norske kirke”, som ble lagt fram i mai 2008. Innstillingen er på høring blant alle landets menighetsråd og fellesråd og vil bli behandlet av Kirkemøtet 2008. Departementet vil komme tilbake til saken gjennom forslag til endringer i kirkeloven. Det er tatt sikte på at reformen gjennomføres i forbindelse med de kirkelige valgene i 2009 og 2011.

Trosopplæringsreformen har de senere år vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke som en åpen og inkluderende folkekirke. Kunnskap om egen tro og religiøs identitet er en viktig forutsetning for gjensidig respekt, dialog og fredelig sameksistens. Utviklingen av et bredt og systematisk anlagt trosopplæringstilbud i menighetene skal bidra til at alle døpte får slik kunnskap, og til at barn og unge kan finne sin plass og tilhørighet i kirken. Ved utgangen av reformens femårige forsøks- og utviklingsfase er mange menigheter involvert i reformen. Målet er at reformen i løpet av de kommende år kan føres ut i alle landets menigheter.

I Den norske kirke skal det i tiden framover gjennomføres flere store reformer. Foruten demokratireformen og trosopplæringsreformen, skal det også gjennomføres en omfattende gudstjenestereform. Forsøks- og utviklingsarbeid som berører kirkens lokale organisering, forvaltning og oppgaveløsning vil fortsette innenfor de rammer som er trukket opp i stortingsmeldingen om staten og Den norske kirke og den politiske avtalen 10. april 2008. Prestetjenesten skal utvikles videre på bakgrunn av prostereformen. Departementet ser den betydelige reformperioden som kirken er inne i, som viktig for å øke engasjementet blant kirkens medlemmer og dermed for kirkens framtid som en åpen og inkluderende kirke. Organisasjonsutvikling, reformer, forsøks- og utviklingsarbeid skal underbygge Den norske kirke som lokalkirke og folkekirke.

Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008 vil finansieringsordningene for kirken fortsatt være basert på bevilgninger over offentlige budsjetter, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene. Departementet ser styrkingen av kommuneøkonomien som det viktigste bidraget for en styrket kirkeøkonomi.

Budsjettforslaget for 2009 inneholder følgende hovedprioriteringer:

• 25 mill. kroner i økning til trosopplæring

• 7,5 årsverk, dvs. ca. 5 mill. kroner, til Kirkerådet og bispedømmerådene til demokratireformen

• 2,4 mill. kroner i økning til presteskapet med bakgrunn i prostereformen

• 800 mill. kroner i økt investeringsramme under rentekompensasjonsordningen for kirker

• videreføring av tilskuddsordningen fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av middel­alderkirker og andre automatisk fredete kirker

• 5 mill. kroner for å styrke kirke og kultur under kap. 320, post 01

• 2 mill. kroner til drift av nytt medlemsregister for Den norske kirke

• 0,4 mill. kroner i økning til Sjømannskirken

• til etablering av en særskilt sørsamisk menighet foreslås bevilget 0,5 mill. kroner

• til driften av Nidaros pilegrimsgård er det foreslått et statstilskudd på 1,1 mill. kroner

• i tråd med statens kirkelige oppgaveansvar foreslås det statlige tilskuddet til de kirkelige fellesrådene avviklet

3 Idrettspolitikken

En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål for regjeringen å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet.

De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene er tilskudd til anleggsutbygging og tilskudd til aktivitet i idrettslagene. På denne måten skal departementet bidra til å legge til rette for økt aktivitet både innen bredde- og toppidrett. Primære målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

Regjeringen ønsker videre å bidra til et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø slik at toppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet.

Regjeringen er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og motvirke alle former for diskriminering innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning og økonomi. Departementet vil ivareta hensynet til likestilling gjennom både aktivitetstilbud og tilgjengelighet til anlegg.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktig forutsetning for mulighet til å drive fysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Søknadssummen fra kommunene for 2008 viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging. Lokal politisk prioritering er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene.

Regjeringen har gjennom anleggspolitiske programmer i periodene 2003-2006 og 2007-2010 vektlagt bl.a. anleggsutbygging i pressområder, ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg og støtte til utstyr.

I Soria Moria-erklæringen understrekes viktigheten av fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet. Regjeringen har derfor over spillemidlene til idrettsformål, økt tilskuddet til anlegg for friluftsliv i fjellet og tilskuddet til friluftslivstiltak for barn og ungdom.

Idrett er gitt bred omtale i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Her framkommer det bl.a. at regjeringen ved hjelp av tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål skal sikre fortsatt gode rammebetingelser for den frivillige, medlemsbaserte idretten. Regjeringen har tatt initiativ overfor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og andre frivillige organisasjoner om et folkehelseprosjekt med hensikt å få flere i aktivitet.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom NIF. Medlemstall for 2007 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter; grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn og ungdom samt tilskudd til toppidrett.

Tilskudd til lokale lag og foreninger er en annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Departementet har videreført ordningen med tilskudd til inkludering i idrettslag (tidligere Storbyprosjektet).

Kultur- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIF i det pågående arbeidet med integrering av funksjonshemmede i de enkelte særforbund.

Arbeidet mot bruk av doping er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Antidoping Norge mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) og bidrag til UNESCOs fond for bekjempelse av doping, medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Norge har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretar departementet flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet.

4 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

4.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter og utgifter til spill- og lotteriforvaltningen.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 178,6 mill. kroner i 2009. Dette er en økning på 10,2 mill. kroner eller 6,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2008.

4.2 Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn og tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 529,5 mill. kroner i 2009. Dette er en økning på 74,4 mill. kroner eller 16,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2008.

4.3 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 5 413,8 mill. kroner i 2009. Dette er en økning på 562,5 mill. kroner eller 11,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2008.

4.4 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 943,0 mill. kroner i 2009. Dette er en økning på 48,3 mill. kroner eller 5,4 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2008.

4.5 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. trosopplæring og Sjømannskirken. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 408,6 mill. kroner. Dette er en økning på 91,2 mill. kroner eller 6,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2008.

5 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Spilleoverskuddet fra 2007 ble i 2008 fordelt med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. I tillegg ble det fordelt overgangsmidler for å lette overgangen etter bortfallet av automatinntekter. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

5.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2007 er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 9. mai 2008.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2008 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge som omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse.

Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida har Stortinget sluttet seg til forslaget om å endre fordelingsmodellen for å finansiere utvidelsen av Den kulturelle skolesekken til videregående opplæring. Over en periode på to-tre år vil de sentrale spillemidlene og den delen av de lokale midlene som har gått til vitensentrene overføres til fylkeskommunene. Disse midlene samt den delen av de lokale midlene som har gått til en prøveordning i videregående opplæring skal benyttes til å finansiere utvidelsen av ordningen. Midler til sentrale tiltak og vitensentrene skal sees i sammenheng med de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet.

I 2008 vil midlene til Den kulturelle skolesekken i grunnskolen utgjøre 122 mill. kroner. Midlene blir fordelt etter en fordelingsnøkkel der variablene elevtall, avstander og kulturell infrastruktur inngår. En tredjedel av midlene forvaltes av fylkeskommunene til regionale formidlingsordninger, en tredjedel fordeler fylkeskommunene videre til kommunene etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen, og den siste tredjedelen fordeles av fylkeskommunene slik det er mest hensiktsmessig i de enkelte fylkene. I 2008 åpnes det for at alle kommuner eller flere kommuner i et interkommunalt samarbeid kan få tildelt hele sin relative andel av fylkets midler. Av midlene til lokale tiltak blir det benyttet 6 mill. kroner til videreføring av satsingen på de regionale vitensentrene.

I 2008 vil midlene til Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring utgjøre 25,5 mill. kroner. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

I 2008 vil spillemidler til sentrale tiltak og vitensentre utgjøre til sammen 19,5 mill. kroner, som er en halvering i forhold til 2007. Dette er en konsekvens av innfasingen av den nye finansieringsmodellen for Den kulturelle skolesekken, som innebærer at sentrale tiltak skal finansieres over statsbudsjettet. I 2008 vil Rikskonsertene motta 9,5 mill. kroner til skolekonsertordningen, og vitensentrene vil motta 3 mill. kroner. De resterende 7 mill. kroner går til å videreføre satsingen innenfor områdene scenekunst, visuell kunst og film som kunstform.

Kulturbyggmidlene fordeles med 40 pst. til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskudd til regionale møte­plasser og formidlingsarenaer for kultur. Tilskudds­andelen utgjør for begge ordningene maksimalt 1/3 av prosjektkostnadene. Fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til kulturhus, mens departementet fordeler midler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Departementet gir også overordnede premisser for kulturbyggmidlene som delegeres. Fylkeskommunene fastsetter egne retningslinjer, definerer hvilke prosjekter som omfattes av ordningen, og prioriterer prosjekter som får støtte.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet departementet at Regjeringen vil komme tilbake til gjennomgangen av finansieringen av kulturbygg i forbindelse med forvaltningsreformen for regionene. I behandlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn-regional framtid sluttet Stortinget seg til forslaget om at de nye regionene bør få det fulle ansvaret for forvaltningen av spillemidlene til kulturbygg, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007).

Fra 2005 er tilskuddet til Frifond samlet under Kultur- og kirkedepartementet.

Fra og med 2006 fordeles midlene mellom paraplyorganisasjonene etter forslag fra organisasjonene, i lys av erfaringstall fra foregående år. Dette ga i 2008 en fordelingsnøkkel med 67,5 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 26 pst. til Norsk musikkråd og 6,5 pst. til Norsk teaterråd.

5.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2008 fordelt totalt 1 418 mill. kroner fra Norsk Tipping AS til idrettsformål. Av dette er 1 250 mill. kroner ordinære midler fra overskuddet og 168 mill. kroner overgangsmidler. I henhold til § 10 i lov om pengespill m.v. skal halvdelen av overskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål. Ny tippenøkkel (fordeling av overskuddet) trer i kraft 1. januar 2009, jf. omtale under programkategori 08.10. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2008, fordelt ved kongelig resolusjon 25. april 2008.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og kirkedepartementet har en begrenset rolle i samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet. Departementet vurderer likevel løpende risiko og sårbarhet i sitt ansvarsområde.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil utføre tilsyn i Kultur- og kirkedepartementet høsten 2008. Departementet vil følge opp eventuelle tilrådinger i rapporten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

7 Oversikt over budsjettforslaget for 2009

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir det også foreslått en økning til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriks­departementet på 13,2 mill. kroner.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål på om lag 416,7 mill. kroner og til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner på om lag 616,5 mill. kroner i 2009 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen.