Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, kirke-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

Det omfattende arbeidet med å reformere den statlige politikken på de ulike områdene vil fortsette også i 2009. Opptrappingen av Kulturløftet er i rute. Det vil også i 2009 bli lagt fram for Stortinget en rekke forslag til endringer på ulike felter av departementets ansvarsområde.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen skal også dekke tilsynets utgifter til oppgaver som utføres av Statens innkrevingssentral, samt utgifter knyttet til Brønnøysundregistrene. Det er videre avsatt midler til drift av Hjelpelinjen, Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet m.m.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3305, postene 02 Gebyr-lotterier og 03 Refusjon. Løsning av arbeidsoppgaver etter stiftelsesloven er forutsatt dekket fullt ut av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3305, post 04 Gebyr-stiftelser og kap. 5568, post 71 Årsavgift-stiftelser.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 3305, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som tilsynet får i merinntekter under kap. 3305, post 07 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Fra 2009 skal spilleoverskuddet fra Norsk Tipping fordeles i henhold til den nye tippenøkkelen som Stortinget vedtok i 2003. Spilleoverskuddet skal fordeles med 45,5 pst. til idrettsformål, 36,5 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som hadde inntekter fra gevinstautomater i 2001, utenom idrettsorganisasjoner. Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen.

På samme måte som for spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, må tildelingen av spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings års­møte. Den resterende delen av spille­overskuddet til kulturformål i 2009 blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleår er godkjent i årsmøtet. Utgifter til kulturformål blir på samme måte som for andre statsutgifter, bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kulturformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS.

I tillegg til det ordinære spilleoverskuddet, legger departementet opp til å tilføre midler fra Norsk Tippings investeringsfond slik at samlet overskudd til fordeling via tippenøkkelen blir 3 425 mill. kroner i 2009. Dette gir en fordeling til idrettsformål på 1 558,4 mill. kroner, til kulturformål 1 250,1 mill. kroner og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, utenom idrettsorganisasjoner, på 616,5 mill. kroner.

Det er lagt til grunn at de 10 største humanitære organisasjonene (10 H) som hadde automatinntekter i 2001, hver får tildelt en fast prosentandel av de 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner, jf. Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) tabell 4.2 og Innst. O. nr. 124 (2002-2003). Blindeforbundet og Norsk Folkehjelp har overfor departementet påpekt at automatinntektene til deres lokallag ikke var medregnet i grunnlaget for prosentberegningen. Departementet vil derfor gjennomgå grunnlaget for kompensasjonsberegningen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Departementet vil avsette inntil 0,5 pst. av spilleoverskuddet for 2008 til fordeling i 2009 til forskning, informasjon, forebygging og behandling av spilleavhengighet. Fordeling av de avsatte midlene mellom ulike tiltak vil bli fastsatt av Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.

Post 02 Gebyr - lotterier

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 305, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, jf. kap. 305, post 01.

Post 04 Gebyr - stiftelser

Posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr 1793 om stiftelsesloven. Posten omfattet inntil 2007 også årsavgiften for stiftelser, som nå blir inntektsført under kap. 5568, post 71 Årsavgift-stiftelser. Gebyrinntektene skal sammen med årsavgiften for stiftelser dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter i forbindelse med oppdragsvirksomheten ved Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 305, post 21.

Post 71 Årsavgift-stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås til 13,8 mill. kroner. Inntektene fra årsavgiften skal sammen med gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap. 3305, post 04 Gebyr-stiftelser, dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, jf. kap. 305, post 01.

Post 72 Inntektsuavhengig vederlag fra TV2

Posten gjelder det inntektsuavhengige vederlaget fra TV2, som t.o.m. 2007 ble budsjettert under kap. 3334, post 71.

Som en del av konsesjonsvilkårene til TV2 ble vederlaget fastsatt til 25 mill. kroner og skal betales 1. juli hvert år. Vederlaget skal justeres for endringer i konsumprisindeksen. Vederlaget for 2008 som skal innbetales i 2009 anslås til 28,9 mill. kroner. For 2007 er det i 2008 innbetalt 28 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Tilskuddet skal være av en slik størrelse at det om lag svarer til tilskuddet staten bevilger til Den norske kirke justert for medlemstall. Det blir gitt tilskudd per medlem. Satsene for statlig og kommunalt tilskudd beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Samfunnene skal hvert år sende års­rapport og årsregnskap til fylkesmannen, som sender rapport til departementet.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddsordningen videreføres i 2009, i samsvar med gjeldende lover. I henhold til lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn kan det kreves fødselsnummer for alle tilskuddsberettigede medlemmer av tros- og livssynssamfunn, jf. Ot.prp. nr. 9 (2003–2004) Om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn og Innst. O. nr. 24 (2003–2004). Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnum­mer gir grunnlag for korrekt beregning av det enkelte tilskuddet. Det kontrolleres for dobbeltmedlemskap i det enkelte tros- eller livssynssamfunn og for dobbeltmedlemskap i ett eller flere andre trossamfunn og i Den norske kirke. Opplysninger om medlemskap i tros- og livssynssamfunn regnes som sensitive personopplysninger. Tros- og livssynssamfunnene får derfor ikke innsyn i hvilket annet tros- eller livssynssamfunn samfunnets medlemmer eventuelt også står oppført i.

Det foreslås bevilget totalt 143,4 mill. kroner i 2009.

Post 75 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Bevilgningen foreslås videreført med samme beløp som i 2008.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Regjeringen ser det som viktig å bidra til å fremme dialog, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. Tilskuddene til Norges kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn foreslås derfor økt med kr 100 000 hver. Tilskuddet på 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak, administrert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, videreføres. Tilskuddet til Norges kristne råd blir etter dette 2 mill. kroner og tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 1,7 mill. kroner. Videre foreslås det å videreføre tilskuddet til Islamsk Råd Norge med 0,5 mill. kroner. Det er også satt av midler til drift av Brønnøysundregistrenes system for beregning av tilskuddsbeløp til tros- og livssynssamfunn, jf. omtale under post 70.

Det foreslås bevilget totalt 5 mill. kroner i 2009.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

I St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring ble det for første gang gitt en bred beskrivelse av utviklingstrekk og sammenhenger i kultur- og næringsfeltet i Norge. I meldingen redegjøres også for utfordringer på området. Regjeringens handlingsplan for kultur og næring ble lagt fram i 2007 og er en oppfølging av stortingsmeldingen, jf. Innst.S. nr. 230 (2004–2005). Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for å utnytte potensialet for verdiskaping som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. Det er satt i verk tiltak for å utvikle kulturnæringene og styrke kulturbasert nærings­utvikling, tiltak for kunnskapsformidling og utvikling av kunnskapsgrunnlaget om kultur- og næ­rings­feltet, samt tiltak rettet mot kultur som element­ i lokal og regional utvikling. Handlings­planens tiltak på Kultur- og kirkedepartementets område videreføres og styrkes i 2009.

Som oppfølging av handlingsplanen har Kultur- og kirkedepartementet arbeidet med å utvikle tiltak som kan stimulere næringslivet til å kjøpe inn mer kunst av samtidige kunstnere og med dette bidra til utviklingen av samtidskunstfeltet samt bedre kunstnernes arbeids- og levekår. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til tiltak. I budsjettet foreslås det 1 mill. kroner til gjennomføring av ulike stimuleringstiltak.

Det er et stort behov for å utvikle kunnskap om ulike relasjoner mellom kultursektoren og næringslivet. Det foreslås å styrke kunnskapsformidlingen gjennom å øke tilskuddet til Forum for Kultur & Næringsliv til 1,5 mill. kroner. Dette forumet er en møteplass og informasjonskanal for kultur og næringsliv.

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for kultur og næring ved å bidra til konkrete prosjekter på kultur- og næringsområdet. Tiltakene skal balansere kulturfaglige og økonomiske hensyn.

Det vil bli lagt vekt på å høste erfaringer fra og utvikle kunnskap innenfor ulike deler av kultur- og næringsfeltet. Innsatsen vil bli sett i sammenheng med øvrige virkemiddelaktørers tiltak og aktiviteter rettet mot kultur- og næringsfeltet. Det arbeides i Nordisk ministerråd med å utnytte potensialet i kulturnæringene. Styrkingen av innsatsen for kultur og næring vil bli sett i sammenheng med dette arbeidet.

Totalt foreslås det for 2009 en økning på 4,3 mill. kroner til tiltak for kultur og næring.

Post 72 Norsk-russisk kulturstrategi m.m.

Styrking av kultursamarbeidet med Russland er en viktig del i Regjeringens nordområdesatsing. Et økt samarbeid på kulturområdet kan bidra til å fremme forståelse og kommunikasjon, skape møteplasser og nettverk mellom landene og bygge tillit og åpne for samarbeid også på andre samfunnsområder. Kulturutveksling og andre former for kultursamarbeid er med på å skape gjensidig innsikt og respekt på tvers av geografiske skillelinjer.

Folk-til-folk-samarbeidet og kulturdimensjonene i Regjeringens nordområdestrategi har ledet til økt samarbeid i Barentsregionen, og en rekke tiltak har ført til nærmere kontakt og utveksling mellom miljøer i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Det vil bli utarbeidet en norsk-russisk kulturstrategi i samarbeid med det russiske kulturministeriet og med fylkene i Nord-Norge og Nordvest- Russland.

Kulturprogrammet Barentskult har som mål­setting å bidra til realisering av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Programmet skal stimulere gode, nyskapende kunst- og kulturfaglige prosjekter og skal involvere både norske, russiske og andre nasjoners kunstnere. Programmets primære målgruppe er norske og russiske utøvende kunstnere, samt profesjonelle kulturinstitusjoner og aktører. Ved å etablere et program innenfor områder som musikk, scene- og visuell kunst, herunder film og fjernsyn, vil en direkte og indirekte stimulere til etablering av kulturarbeidsplasser i nord. Barentskult finansieres i dag av Barentssekretariatet, de tre nord-norske fylkeskommunene og Utenriksdepartementet. Det foreslås 1 mill. kroner til Kultur- og kirkedepartementets deltakelse i programmet.

Pikene på broen er et kunst- og kulturutvik­lingsselskap i Kirkenes. Selskapet gjennomfører en rekke ulike prosjekter og aktiviteter knyttet til folk-til-folk-samarbeid og innenfor ulike deler av kunstfeltet. Pikene på broen drifter bl.a. den årlige festivalen Barents Spektakel, samtidskunstprosjektet Barentstriennalen og stipendiatprogrammet BAR International. Målet er å skape arenaer for samhandling mellom kunst, kultur og næring i Barentsområdet. For å sikre grunnlaget for virksomheten i Pikene på broen foreslås et driftstilskudd på 0,5 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket. Det vises også til at Pikene på broen har fått tilsagn om prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd for 2009 og 2010 og prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet. Driftstilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet under dette kapitlet kommer i tillegg til disse tilskuddene.

Samovarteatret arbeider med teater i hele Barentsområdet. Teatret har utviklet et samarbeidsnettverk over hele regionen, og det har også forgreninger til Baltikum og Kaukasus. Utøvere fra nettverket engasjeres i teatrets internasjonale produksjoner, som fokuserer på kunstneriske uttrykk fra grenseregioner. Det foreslås 0,75 mill. kroner til styrking av virksomheten. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket.

Styrkingen av kultursamarbeidet med Russland vil bli sett i sammenheng med arbeidet med prosjekter knyttet til nordområdene i regi av Nordisk ministerråd og Barentsrådet. Innsatsen vil omfatte tiltak for å skape arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid mellom miljøer i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Tiltak skal også fremme kulturbasert utvikling lokalt, innen arkitektur, design, reiseliv og andre kulturbaserte næringer i nordområdene for å bidra til å styrke samarbeidsnettverket mellom Russland og Norge. Det foreslås totalt 5 mill. kroner på denne posten.

Den norsk-russiske kulturstrategien omfatter også tiltak finansiert under kap. 115, post 70 under Utenriksdepartementets budsjett.

Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv

Det er en viktig målsetning for Regjeringen å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål å redusere sykefraværet, å få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å stå lenger i arbeid. Hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø som kan øke trivselen på arbeidsplassen.

Kultur- og kirkedepartementet vil samarbeide med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ha en dialog med aktører i kultur- og arbeidsliv. Det vil bli satt i gang et arbeid for å konkretisere de områdene der kulturfeltet kan inngå i samspill med helse- og omsorgssektoren på IA-området. Dette arbeidet vil bli koordinert med andre tiltak på IA-området. Det vil bli gitt støtte til enkeltprosjekter som kan gi erfaringer med økt kunnskap om bruk av kultur for å styrke innsatsen for et inkluderende arbeidsliv. Det foreslås 5 mill. kroner til dette arbeidet i 2009 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Post 76 Den kulturelle spaserstokken

Kultur er et nødvendig element i en helhetlig omsorgstjeneste, og gjennom Den kulturelle spaserstokken skal eldre få et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet.

Den kulturelle spaserstokken er en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening.Framtidas omsorgsutfordringer. Ordningen ble etablert i 2007 og skal gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud og gi eldre og pleietrengende mulighet til å oppleve kunst- og kulturinntrykk innen alle sjangre. Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter. Midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken.

Det foreslås økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgstjenesten gjennom økt finansiering av kulturaktiviteter. Opptrapping av kulturtiltak fra 2009 med sterkt fokus på frivillig sektor er et sentralt punkt i avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015 mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene i Stortingets helse- og omsorgskomité. Som en oppfølging av avtalen foreslår Regjeringen en økning på 5 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken. Helse- og omsorgsdepartementet øker sitt tilskudd til 10 mill. kroner, og Kultur- og kirkedepartementet viderefører sitt tilskudd på 10 mill. kroner, slik at det totalt foreslås 20 mill. kroner for 2009.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det foreslås en bevilgning på 196,3 mill. kroner til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester i 2009.

Ordningen ble innført for å kompensere for merutgifter som de frivillige organisasjonene fikk ved merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001. Kompensasjonsordningen er utformet slik at den enkelte organisasjon må velge å søke enten på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Sjablonordningen innebærer at frivillige organisasjoner med mer enn ett organisasjonsledd kan søke om momskompensasjon kun ved å oppgi momsrelevante driftskostnader for sentralleddet. De vil så motta et kompensasjonsbeløp som er beregnet ut fra disse driftskostnadene. Denne muligheten eksisterer fordi organisasjoner med mange lokallag ofte vil ha vanskelig for å legge fram dokumentasjon for alle organisasjonsledd.

Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortning være lik for alle som søker om kompensasjon. I 2007 ble det etter en tilleggsbevilgning på 3,7 mill. kroner ikke nødvendig å foreta avkorting av kompensasjonsbeløp. Kompensasjonen tildeles i etterkant, og budsjettforslaget for 2009 gjelder kompensasjonen for merverdiavgift på tjenester for 2008. Departementet legger til grunn at bevilgningsforslaget for 2009 i utgangspunktet skal dekke påløpte kostnader. Forvaltningen av ordningen er lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Det er opprettet en referansegruppe med representanter for de frivillige organisasjonene. Som for 2008 er det innenfor foreslått bevilgning avsatt 0,75 mill. kroner til Lotteri- og stiftelsestilsynets administrasjon av ordningen, jf. kap. 305 og 3305. I tillegg kan mindre administrasjonskostnader i departementet bli dekket under denne posten.

Som et ledd i arbeidet med spørsmålet om merverdiavgiftskompensasjon får Kultur- og kirkedepartementet gjennomført en kartlegging av inntekter og utgifter i frivillige organisasjoner. Formålet med kartleggingen er å få fram et bedre faktagrunnlag om hvordan utgifter til merverdiavgift fordeler seg på ulike typer frivillige organisasjoner og hvor stor andel dette utgjør av det totale regnskapet. Det er særlig fokus på hvilken betydning utgifter til merverdiavgift har for mindre lag og organisasjoner.

Det vises for øvrig til omtale under programkategori 08.15 og St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Bevilgningen skal dekke det statlige tilskuddet til eksisterende frivillighetssentraler og til opprettelse av nye sentraler. Frivillighetssentralene kan eies av kommuner, frivillige organisasjoner, foreninger, andelslag eller stiftelser.

Frivillighetssentralen er en lokalt forankret møteplass og samhandlingsarena for frivillig virke. Sentralen skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige på lokalt plan. Frivillighetssentralene skal ha en universell utforming og være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Frivillighetssentralen skal være en aktiv støttespiller for å skape gode levende lokalmiljø og koordinere lokalt engasjement, nærmiljøutvikling og et kulturelt mangfold.

I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle heter det at Regjeringen vil legge til rette for fortsatt utvikling av frivillighetssentraler til sektorovergripende nærmiljøsentraler og stimulere til etablering av nye sentraler. Regjeringen foreslår bevilget 90,6 mill. kroner til frivillighetssentralene i 2009. Dette vil gi rom for å justere tilskuddsnivået til de 318 eksisterende sentralene med kr 15 000, opprette 25 nye sentraler i 2009, samt noe midler til å videreutvikle sentralene som samhandlingsarena for lokalt frivillig virke.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

Bevilgningen skal gå til barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå. Frifondordningen er en tilskuddsordning rettet mot frivillige organisasjoner og privatpersoner. Midlene fordeles gjennom de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Midlene fordeles mellom de tre paraplyorganisasjonene etter forslag fra organisasjonene i lys av erfaringstall fra foregående år. I 2008 ble midlene fordelt med 67,5 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 26 pst. til Norsk musikkråd og 6,5 pst. til Norsk teaterråd. I tillegg kommer midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS som ventelig vil utgjøre om lag 125 mill. kroner til fordeling i 2009. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. 70-95 pst. av de totale midlene skal fordeles til lokallag gjennom sentralledd og anslagsvis 5–30 pst. til lokallag og grupper uten sentralledd.

Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt å rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det fastsettes fra statens side ikke detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene i tilskuddsbrevene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene. I tråd med St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle vil noe midler bli nyttet til en evaluering av Frifond-ordningen. Denne evalueringen skal i første rekke omhandle i hvilken grad målene for ordningen blir nådd og hvilke resultater ordningen gir.

I St.prp. nr. 61 (1999–2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 er det fastsatt maksimale andeler for administrasjonsutgifter for viderefordeling av Frifondmidler. De tre paraplyorganisasjonene har pekt på at administrasjonen av ordningen i dag er unødvendig arbeidskrevende, fordi arbeidsverktøyene er utformet for en mindre omfattende tilskuddsordning. Det foreslås derfor at de tre paraplyorganisasjonene i tillegg til de ordinære administrasjonsutgiftene kan benytte inntil 2 mill. kroner av ubrukte midler fra tidligere år til fornying av administrasjonssystemene.

I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle heter det at regjeringen vil styrke Frifondordningen, bl.a. med sikte på å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 35 mill. kroner. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2008.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Frivillige organisasjoners interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling er viktige bestanddeler i et demokrati. Tilskuddet går til Frivillighet Norge, og midlene skal brukes til drift av et sekretariat, som skal bistå medlemsorganisasjonene når det gjelder bl.a. myndighetskontakt og organisasjonsdrift, samt til arbeidet med å øke bevisstheten om integrering av innvandrere.

En forutsetning for bevilgningen er at organet er bredt sammensatt og at medlemskapet i Frivillighet Norge er åpent for alle frivillige organisasjoner som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Tilskuddet inkluderer også midler til utdeling av en årlig frivillighetspris.

Tilskuddet til Frivillighet Norge foreslås økt med kr 100 000, slik at tilskuddet for 2009 utgjør 3,4 mill. kroner.

I tråd med St.meld. nr. 39 (2006–2007 ) Frivillighet for alle ble det i 2008 gitt et tilskudd til en prosjektstilling ved Frivillighet Norge, for å øke bevisstheten i de tradisjonelle norske frivillige organisasjonene om integrering av innvandrere. Dette arbeidet videreføres og styrkes i 2009, jf. omtale under post 75.

Post 74 Tilskudd til etablering av frivillighetsregister, kan overføres

Etablering av et frivillighetsregister vil gi foreninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendige rettssubjekter en rett til å registrere seg under forutsetning av at de driver frivillig virksomhet og at virksomheten ikke er fortjenestebasert. Frivillige foreninger og lag som lar seg registrere skal gi opplysninger om aktivitetsområde, vedtekter og regnskap. Ansvaret for utvikling, etablering og drift av et frivillighetsregister er lagt til Brønnøy­sundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register for frivillig virksomhet. Frivillighetsregisteret skal settes i drift fra 1.januar 2009. Det påregnes noe etableringskostnader også i 2009.

Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2009 og dekkes av tilsvarende inntekter. Det vil som forutsatt bli lagt opp til en insentivordning for å inspirere organisasjonene i startfasen av registreringsarbeidet.

Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner.

Post 75 Inkluderings- og fattigdomstiltak

Det er dokumentert store forskjeller i befolkningen når det gjelder deltakelse i kulturlivet. Personer med lav inntekt bruker i langt mindre grad enn andre offentlig finansierte kunst- og kulturtilbud. Barn fra inntektsfattige husholdninger deltar i mind­re grad i aktiviteter i fritiden enn andre barn og unge.

Organisasjonssamfunnet rekrutterer ikke fra alle grupper i befolkningen i like stor grad. En stor majoritet er engasjert i frivillig arbeid og har tilgang på uformelle nettverk, mens andre står utenfor. Samfunnsdeltakelse er utdannings- og statusbetinget. Høyinntekts- og høystatusgrupper er overrepresentert blant aktive i organisasjonslivet. En sentral utfordring er å involvere de som i dag i liten grad deltar i kultur- og organisasjonsliv. Positiv erfaring med organisasjonsdeltakelse i oppveksten er avgjørende for aktiviteten i voksen alder, og det er derfor spesielt viktig å rette innsatsen mot barn og unge.

1 mill. kroner foreslås stilt til rådighet til prosjektmidler for Frivillighet Norge for å styrke inkluderingsarbeidet i de tradisjonelle norske frivillige organisasjonene. Regjeringen foreslår totalt 4 mill. kroner til tiltak for å styrke arbeidet med inkludering og fattigdom. Inkluderingsbegrepet favner videre enn innvandrere og omfatter alle grupper og individer som faller utenfor fellesskapet. Formålet med bevilgningen er å øke lokal kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte.

Post 77 Tilskudd til forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor

Det foreslås å styrke forskningsinnsatsen på frivillighetsfeltet. Det er i 2008 etablert et forskningsprogram over tre år. For 2008 er det avsatt i underkant av 5 mill. kroner inkl. 1,4 mill. kroner under Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Målet med programmet er å øke og utvikle kunnskapen om sektorens betydning og rolle i samfunnet. Forskningsprogrammet skal særlig se på deltakelse i frivillig virksomhet, endringsprosessene som skjer i frivillig sektor og hvordan statlige finansieringsordninger og øvrige rammevilkår på­virker utviklingen i frivillig sektor. Økt forsk­ningsinnsats på feltet vil bidra til å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og være et ledd i å styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap.

Det foreslås 4,6 mill. kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2009. Det kan være aktuelt å utvide de økonomiske og tidsmessige rammene for senteret, bl.a. ved at flere departementer deltar.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Bevilgningen skal dekke utgifter til Frikanalen, satellittregnskap, frivillighetsbevis, lokale pilotprosjekter, særlige tiltak for funksjonshemmede, utgifter knyttet til etablering av et innsamlingsregister m.v., jf. St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle.

Frikanalen skal være et ikke-kommersielt fjernsynstilbud i det digitale bakkenettet ved at frivillige organisasjoner skal få sendetid på rimelige vilkår. Det foreslås et driftstilskudd på 2,5 mill. kroner i 2009 som er første ordinære driftsår for kanalen.

Det er behov for økt kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiske betydning. For å imøte­ komme dette behovet vil det i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bli utarbeidet et satellittregnskap for frivillig sektor. Et satellittregnskap er et tilleggsregnskap til det ordinære nasjonalregnskapet med formål å belyse den økonomiske betydningen av en spesifikk sektor. Et slikt regnskap kan bl.a. inneholde informasjon om frivillig sektors bidrag til BNP, den økonomiske aktiviteten innen sektoren og verdiberegninger av frivillig arbeid og dugnadsinnsats. Det foreslås 1 mill. kroner til utarbeidelse av et satellittregnskap.

Det foreslås 0,5 mill. kroner til å sette i gang et arbeid for å etablere et frivillighetsbevis. Et frivillighetsbevis skal dokumentere innsatsen og arbeidet som gjøres av deltakere i frivillig arbeid. Beviset skal synliggjøre hva den frivillige innsatsen har bestått i og hva slags kompetanse den frivillige har tilegnet seg. Et frivillighetsbevis er en anerkjennelse av det arbeidet som gjøres av frivillige i ulike sammenhenger og den kompetansen som bygges opp gjennom frivillig deltakelse.

Det foreslås 1 mill. kroner til lokale pilotprosjekter for å finne fram til ulike strategier for et mest mulig fruktbart samarbeid mellom kommune og frivillig sektor. Prosjektene skal synliggjøre gode kontaktpunkter mellom frivillige organisasjoner og kommunene, hvordan samarbeidet etableres og hvordan kontakten vedlikeholdes. For å gjennomføre tiltaket vil det bli etablert et samarbeid med KS. Det forslås 1 mill. kroner for å styrke lokale dialogprosjekter mellom ulike frivillige organisasjoner på tros- og livssynsområdet, jf. omtale under kap. 310, post 76.

Det foreslås 0,5 mill. kroner til pilotprosjekter for bedre tilrettelegging av frivillig aktivitet for mennesker med utviklingshemming, jf. St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle.

Bevilgningen på posten skal også dekke tilskudd til etablering av et innsamlingsregister, jf. Ot.prp. nr.47 (2006–2007) Om lov om registrering av innsamlinger. Formålet med registeret er å medvirke til at midler som gis til innsamlinger i størst mulig grad gir et overskudd til beste for det oppgitte formålet med innsamlingen.

I tillegg er det nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov som måtte oppstå i budsjetterminen. Enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementet vil bli dekket over denne posten.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond samt tilskudd til en rekke faste tiltak. Norsk kulturråds administrasjon er også tillagt sekretariatsfunksjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjonene samt en del kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi.

Kirke og kultur har i Norge vært sammenvevd gjennom århundrene. Også i dag ser vi at det finnes en rekke tangeringspunkter mellom kirke og kulturliv, og kunstnere er involvert i kirken gjennom utstillinger, konserter og gudstjenester. Kirken er en fremtredende konsertarrangør og forvalter noen av de beste spillesteder i landet. 900 kirkemusikere er sentrale i Norges profesjonelle musikkliv. Folkekirkens framtid er nært knyttet til at kirken kan framstå som en troverdig kulturaktør og medspiller. En av hovedkonklusjonene i Den norskes kirkes melding ”Kunsten å være kirke” fra 2005 var at det er et sterkt behov for økt kompetanse i forhold til kulturfeltet i kirken. Kultur- og kirkedepartementet vil legge til rette for at kompetansen innen Den norske kirke økes på kulturfeltet og vil gi bispedømmene og Kirkerådet bemanning til å møte disse utfordringene. Hovedhensikten skal være å inspirere til økt kulturvirksomhet i et samspill mellom ulike kulturaktører fra det brede kulturliv, koordinere aktiviteter og bygge den kirkelige kulturkompetansen. Det vil også være en sentral oppgave å koordinere og videreformidle kompetansen fra de ulike kirkelige kulturfestivaler i Norge. Alt i alt vil dette kunne gi en mer målrettet og strategisk satsing på kulturfeltet innen Den norske kirke. 5 mill. kroner foreslås bevilget til dette formål. Det presiseres at disse midlene ikke skal være en ny produksjons- eller tilskuddsordning, men tilføre kirken kompetanse og kapasitet til å gjøre bruk av eksisterende ordninger innenfor kunst- og kulturfeltet.

Det er lagt inn midler til drift av Mangfoldssekretariatet og til prosjekter i regi av sekretariatet fram mot avviklingen i 2009. Det er videre lagt inn midler til utredninger som oppfølging av Løkenut­valgets sluttrapport, St. meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill - Et løft for rytmisk musikk og St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene.

Det foreslås 1 mill. kroner til et forprosjekt for å utvikle en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som bl.a. Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Departementet vil arbeide videre med en nærmere samordning av forvaltningen av tilskuddsordningene under de tre instansene, jf. St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill - Et løft for rytmisk musikk.

Ansvaret for å stimulere til produksjon av ny scenekunst for barn og unge utenfor institusjonene, danne nettverk, tilrettelegge for kompetanseutvikling og faglig veiledning samles fra 2009 i Norsk Scenekunstbruk, jf. St. meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007-2008).

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges.

Ved innføring av EU-direktivet om opphavsrett er det etablert en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70.

Det ble i Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) Om endringer i åndsverksloven varslet at departementet vil vurdere nødvendige endringer i Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde for å inkludere rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst. Denne gruppen rettighetshavere er ikke inkludert i den individuelle ordningen. Et utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, ble sendt på høring høsten 2007 med høringsfrist i januar 2008. Som følge av departementets arbeid med St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill - Et løft for rytmisk musikk, som ble lagt fram våren 2008 og Løkenutvalgets rapport om forvaltningen av tilskudd, har departementet utsatt fastsettelse av ny forskrift om Fond for lyd og bilde for å kunne foreta en helhetlig vurdering av forskriften i lys av dette arbeidet, jf. programkategoriomtalen.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. Et nytt femårig kulturforskningsprogram ble iverksatt i 2008 for perioden 2008-2012.

Programmet skal bidra til å få fram grunnleggende forskning som kan belyse problemstillinger knyttet til kulturell verdsetting – hvordan kulturelle uttrykk og fenomener tilskrives verdi og hvordan de omformes og bestrides gjennom dynamiske prosesser. Dette har stor relevans både for kunstfeltet og for arkiv, bibliotek og museum.

Post 53 Samiske kulturformål

Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirke­departementets budsjett er samlet under denne posten, med unntak av midler til bygging av lokaler for samiske institusjoner og tiltak under kap. 320, post 73, midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01, midler til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 72, midler til Riddu Riđđu Festivála som er foreslått som knutepunkt under kap. 323, post 72 og midler til samiske aviser under kap. 335, post 75. I tillegg er det bevilget midler til drift og utstyrsinvestering i Samisk arkiv, jf. kap. 329, postene 01 og 45.

Midlene skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipend­komitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Teáhter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer.

Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget.

Kultur- og kirkedepartementet mener det er viktig å styrke samisk kultur. Det foreslås derfor en økning på 8,5 mill. kroner for 2009. Kultur- og kirkedepartementet har bl.a. merket seg at Sametinget varsler særskilte behov på museumsfeltet. Til sammen er bevilgningen på denne posten til samiske kulturformål økt med 29,4 mill. kroner under denne regjeringen.

Tilskuddet til samiske aviser foreslås økt med 3,0 mill. kroner, jf. kap. 335, post 75.

Tilskuddet til tidsskriftet Nourtanaste er økt til 0,45 mill. kroner og er fra 2009 overført fra kap. 335, post 75 til denne posten.

Riddu Riđđu Festivála er gitt knutepunktstatus fra 2009, og det er foreslått et tilskudd på 1,5 mill. kroner, jf. kap. 323, post 72. I forbindelse med at Samisk arkiv får nye lokaler er det foreslått en økning av driftsbevilgningen til Arkivverket på 2,2 mill. kroner og investeringsmidler på 1,2 mill. kroner, jf. kap. 329, post 01 og 45. Det er også foreslått tilskudd til byggeprosjektene ved Ája Samisk Senter og Østsamisk museum i Neiden, jf. kap. 320, post 73.

Post 55 Norsk kulturfond

Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

For å oppnå en gjennomgående struktur er det fra 2008 bevilget midler til Norsk kulturfond under de relevante fagkapitlene på post 55 Norsk kulturfond. Avsetningene omfatter i hovedsak midler til definerte tilskuddsordninger innenfor de respektive fagområdene.

Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Som hovedregel skal slike virksomheter derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Tabellen under viser avsetningen til tverrfaglige satsinger og ymse prosjekter under kap. 320 Allmenne kulturformål i 2008 og hva som foreslås bevilget til disse formålene i 2009:

Avsetningen til Kulturbygg, rom for kunst er økt med 1 mill. kroner. Den særskilte avsetningen til tiltak i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 foreslås videreført.

Avsetningen til barne- og ungdomskultur er økt med 1 mill. kroner. I tillegg foreslås den særskilte avsetningen til tiltak i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 videreført med 2,1 mill. kroner.

Tilskudd til prosjektet Ad Opera, som i 2008 ble gitt fra avsetningen til Andre formål, er fra 2009 bevilget under kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet.

Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten er det ført opp midler til tiltak på områdene allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2009 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg I. Forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltakene på denne posten er lagt til Norsk kulturråd.

Tilskuddsordningen for kulturhistoriske film- og videoopptak foreslås avviklet fra 2009. Det forutsettes at avsetningen til kulturverntiltak under kap. 328, post 55 også kan gå til kulturhistoriske film- og videoopptak, jf. omtale under denne posten.­

I tråd med St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 295 (2007-2008) er det fra 2009 opprettet tre nye sjangerovergripende tilskuddsordninger for det rytmiske musikkfeltet: tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere og tilskuddsordning for utstyr.

Det er under denne posten foreslått midler til tilskuddsordningen for utstyr. Formålet med ordningen er å sikre tilgang til øvingslokaler over hele landet og gode tekniske vilkår for framføring av rytmisk musikk.

Ordningen foreslås etablert fra 2009 med 36,5 mill. kroner basert på en økning på ca. 10 mill. kroner samt omdisponering av midler som for 2008 ble bevilget under denne posten til Musikkverkstedsordningen og til NorgesNettet. Statlig tilskudd til Musikkverkstedsordningen og NorgesNettet vil med dette bli avviklet.

Som omtalt i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk, vil departementet gå inn for å slå sammen tilskuddet til NorgesNettet og Musikkverkstedsordningen i en stor ordning for øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler for rytmisk musikk, forvaltet av Norsk kulturråd. Den endelige utformingen av tilskuddsordningen vil bli utformet i et samarbeid med berørte parter. Departementet legger stor vekt på at eksisterende kompetanse for innkjøp og forvaltning av utstyr til scener og øvingslokaler blir ivaretatt og videreført, og kommer feltet til gode. NorgesNettet og Norsk musikkråd, som arbeider med fordelingen av midlene i Musikkverkstedsordningen, har en slik viktig kompetanse.

Som en overgangsordning for 2009, skal fordelingen av midler skje i samråd med departementet.

For å sikre god tilgang til øvingslokaler over hele landet, vil det for 2009 bli avsatt 10 mill. kroner innenfor ordningen til et betydelig antall mindre øvingslokaler (musikkbinger). Det forutsettes en finansiering av tiltaket som også innebærer lokalt/regionalt tilskudd. For 2009 skal musikkmiljøet i Bergen ved BRAK - Bergen Rock Aktører ha 1 mill. kroner til øvingslokaler med videre etter brannen i Skuteviksbodene. Det årlige tilskuddet til drift av BRAK er økt med 0,3 mill. kroner for å utvide tilbudet til flere musikksjangrer.

Tilskudd til opplæring, som tidligere ble gitt fra Musikkverkstedsordningen, skal fra 2009 bli vurdert under tilskudd til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå under kap. 315 Frivillighetsformål, post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet – Frifond, Norsk musikkråd.

I tråd med St. meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill - Et løft for rytmisk musikk og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 295 (2007-2008) foreslås en avsetning på 3 mill. kroner til drift av etablerte regionale kompetansesentra for rytmisk musikk fra 2. halvår 2009. Det er en forutsetning for statlig tilskudd at regionale tilskuddsparter bidrar med minimum 40 pst. av samlet offentlig tilskudd. Midlene blir fordelt etter søknad til departementet.

Statlig tilskudd til regionale jazzsentra videreføres og skal nyttes til kompetanseutvikling og drift av virksomhetene. Tilskuddet til Sørnorsk jazzsenter er økt med 1 mill. kroner. Tilskuddet til Midtnorsk jazzsenter er økt for bl.a. å tilpasse et tilskudd på 0,1 mill. kroner til Jazzcamp for unge kvinnelige instrumentalister som for 2008 fikk tilskudd under kap. 323, post 78.

I tillegg til et tilskudd til Music Export Norway foreslås 1 mill. kroner i økning til satsing for norsk musikk internasjonalt slik at totalt ca. 3,1 mill. kroner er tilgjengelig for formålet.

Som omtalt i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk, vil Kultur- og kirkedepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet som sentral aktør vurdere muligheter for å samordne ulike tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, bl.a. hvordan utenlandsprofileringen av norsk musikk kan samordnes, basert på bl.a. utenlandsvirksomheten i Rikskonsertene, MIC Norsk musikkinformasjon, Music Export Norway, Utenriksdepartementet og elementer av tilskudd som i dag forvaltes av Norsk kulturråd. Når det gjelder MIC Norsk musikkinformasjon, vil gjennomgangen også omfatte de andre virksomhetsområdene som blir finansiert med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Formålet er å vurdere hvilke oppgaver MIC bør utføre med statlige midler.

Det foreslås et tilskudd til Union Scene på 1 mill. kroner til utvikling av aktivitet med spesiell vekt på mangfoldsdimensjonen.

Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner foreslås økt med 3mill. kroner. Ansvaret for fordelingen av tilskuddet, som i 2008 ble fordelt av Norsk kulturråd, foreslås overført til Norsk musikkråd. Musikkrådet må lage en god fordelingsordning for midlene, for eksempel gjennom et fordelingsutvalg. Tilskudd skal fordeles til landsomfattende musikkorganisasjoner uavhengig av medlemskap i Norsk musikkråd.

Tilskuddet til Norsk Folkemusikk- og Danselag er økt med 0,8 mill. kroner, hvorav 0,5 mill. kroner skal deles likt med Landslaget for Spelemenn i forbindelse med sammenslåingsprosessen mellom disse to organisasjonene.

Tilskuddet til Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM) foreslås økt med 1 mill. kroner. Det legges opp til en gjennomgang av NOTAM bl.a. med tanke på styrking av den faglige virksomheten, jf. St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk.

Det Åpne Teater i Oslo har med støtte av Norske Dramatikeres Forbund lagt fram et forslag om å utvikle et Dramatikkens Hus, og det er redegjort for forslaget i St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene, kapittel 9.3.2.5. Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens hus for å styrke norsk og samisk dramatikk, og det er i budsjettforslaget for 2009 lagt inn 2 mill. kroner til arbeidet med å etablere et Dramatikkens hus med sikte på igangsetting av virksomheten fra 2010. Tilskuddet på 2 mill. kroner er teknisk lagt til Det Åpne Teater.

Tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper innen dans og annen scenekunst er økt med 5,7 mill. kroner til 12 mill. kroner for å gjøre det mulig å innpasse flere grupper i ordningen. Ved etablering av ordningen i 2007 fordelte Norsk kulturråd midlene på to scenekunstgrupper og ga tilsagn om tilskudd for fire år. Departementet slutter seg til at tilsagn kan gis for inntil fire år. Norsk kulturråd skal fastsette tilskuddets størrelse etter en vurdering av tilskuddsbe­hovet.

Når det gjelder Østfold Teater, Studium Actoris og Folk-i-gata-festivalen vises det til St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene og den forestående vurderingen av hvorledes scenekunsttilbudet i Østfold kan bli styrket. Det er teknisk plassert 1 mill. kroner under Østfold Teater til utvikling av scenekunst i Østfold.

Tilskuddsordningen for historiske spill er overført fra kap. 320, post 55 og økt til 3 mill. kroner. Ansvaret for å fordele midlene er lagt til Norsk teaterråd, jf. kap. 324, post 78.

Det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner til Yehudi Menuhin Internasjonale Fiolinkonkurranse som arrangeres i Oslo i 2010.

Tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring er økt med 0,5 mill. kroner til bl.a. vurdering av framtidig organisering.

Det foreslås økt tilskudd til følgende tiltak:

• Du Store Verden: 0,2 mill. kroner

• Center for Afrikansk kulturformidling: 0,1 mill. kroner

• Tou Scene: 0,1 mill. kroner

• Trondheim elektroniske kunstsenter TEKS: 0,5 mill. kroner

• Produksjonsnettverk for elektronisk kunst PNEK, 0,46 mill. kroner

• Birka: 0,2 mill. kroner

• tilskudd til innkjøp av skolekorpsinstrumenter: 2,5 mill. kroner

• Samspill International Music Network: 0,3 mill. kroner

• Ny Musikk: 0,27 mill. kroner

• Valdres Sommersymfoni: 0,26 mill. kroner

• Ole Bull Akademiet: 0,25 mill. kroner

• Ungdomssymfonikerne er økt med 0,2 mill. kroner­

• Trondheim International Music Academy & Competition: 0,2 mill. kroner

• Norsk Komponistforening- trykking av noter: 0,1 mill. kroner

• Cosmopolite Scene: 0,1 mill. kroner

• Figurteater Nordland: 0,4 mill. kroner

• Nordic Black Theater: 0,3 mill. kroner

• Stamsund Internasjonale Teaterfestival: 0,2 mill. kroner

• Assitejs barne- og ungdomsfestival: 0,1 mill. kroner

• Norsk dramatikkfestival: 0,1 mill. kroner.

Følgende tiltak, som tidligere har fått støtte fra denne posten, foreslås overført til de kapitler og poster som framgår av oversikten under:

• CODA Oslo International Dance Festival til kap. 324, post 75

• Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival til kap. 324, post 78

• tilskudd til forsøk med klubbstøtte som i 2008 som ble bevilget under denne posten, er fra 2009 omdisponert og inngår i den nye sjanger­overgripende tilskuddsordningen for arran­gører, jf. omtale under kap. 323, post 55

• tilskudd til folkedanssatsingen i Norges Ungdomslag blir fra 2009 kanalisert gjennom Rådet for folkemusikk og folkedans, jf. kap. 323, post 78

• tilskudd til Oktoberdans blir fra 2009 kanalisert gjennom BIT Teatergarasjen, jf. kap. 324, post 78.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Norge deltar i EUs kulturprogram, Culture Programme 2007-2013, jf. St.prp. nr. 45 (2006-2007) og Innst. S. nr. 179 (2006-2007).

Programmet fremmer et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av kulturelt samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner og skal stimulere til framvekst av europeisk medborgerskap.

Programmet omfatter hele kulturfeltet. Gjennom norsk deltakelse i EUs kulturprogram får norske aktører anledning til samarbeid med aktører fra alle medlemslandene i EU- og EFTA-landene samt fra kandidatland til medlemsskap i EU.

Norsk kulturråd er kulturkontaktpunkt (Cultural Contact Point) for EUs kulturprogram med ansvar for informasjon og søknadshjelp i den daglige kontakten med kulturaktører vedrørende programmet. Norge deltar også med en representant i forvaltningskomiteen for programmet.

EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Bidraget skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kulturprogrammet i det tredje året av programperioden. De årlige utgiftene innenfor rammen av Norges samlede bidrag til programmet vil variere. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til en rekke faste tiltak. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2009 under denne posten følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

For å bidra til å gi initiativtakerne til en internasjonal biennal samtidskunstfestival, Ultima Oslo Contemporary Music Festvival og Nationaltheatret i Oslo et godt grunnlag for å starte planleggingen og forberedelse av festivalen, foreslo departementet i budsjettproposisjonen for 2008 en tilsagnsfullmakt på 8 mill. kroner med sikte på bevilgning til festivalen i 2009. Vilkårene var at festivalen skulle ha bred forankring i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo og at festivalen i størst mulig grad skulle bygge på eksisterende ressurser, samt at den etablerte fordelingsnøkkelen for tilskuddet til Ultima blir videreført ved at Oslo kommune, eventuelt i et samarbeid med Akershus fylkeskommune, påtar seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet til festivalen. Det går fram av notat av 2. september 2008 fra Ultima, Nationaltheatret og Nasjonalmuseet til departementet om etablering av en internasjonal samtidskunstfestival fra 2009 at arbeidet med den planlagte festivalen ennå ikke er tilstrekkelig bredt forankret i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo. Departementet er videre underrettet om at Oslo kommune for 2009 ikke har gitt tilsagn om å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet til festivalen. Forutsetningen for å oppfylle tilsagnsfullmakten og yte bevilgning til festivalen for 2009 er således ikke til stede. Det er på denne bakgrunn ikke lagt inn forslag om tilskudd for 2009 til en samtidskunstbiennale i Oslo. Departementet vil følge det videre arbeidet med planene om en slik festival og komme tilbake til Stortinget dersom det skulle vise seg at planen kan realiseres et senere år. Departementet har i 2009 heller valgt å styrke Samtidsfestivalen ved Nationaltheatret og Ultima, se respektive kapitler.

Det er lagt inn 0,75 mill. kroner til kulturtiltak i regi av Voksenåsen, Norges nasjonalgave til Sverige som takk for hjelpen under 2. verdenskrig, og 0,2 mill. kroner i økt tilskudd til Norsk kultur­forum.

Tilskuddet til Norske Festivaler BA er økt til 0,5 mill. kroner som bidrag til å finansiere foreningens kompetanseutviklingsprosjekt. Det er en forutsetning at Norske Festivaler gjennom økte medlemsinntekter selv bidrar til å realisere prosjektet.

I tilskuddet til Norsk teater- og orkesterforening er det lagt inn midler til å utvikle opplegg for evaluering av måloppnåelse, jf. St. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt.

Departementet tar sikte på å gjennomgå virksomheten til folkeakademiene i samarbeid med Folkeakademienes Landforbund.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Til styrking av drift og økt aktivitetsnivå for Nobels Fredssenter foreslås en økning på 3 mill. kroner.

Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter, forutsettes fremdeles dekket ved andre inntekter.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipen­diater. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Tore Berg, Helgard Mahrdt og Tor Bomann-Larsen.

Virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret for statsstipendiatene, som nå er 1. desember, samordnes med virkningstidspunktet for lønnsmottakere i staten, som er 1. mai.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multiplisert med antall år i det normerte studieløpet for den respektive utdanningen. Studenter som tar avkortet utdanningsløp kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, administrerer ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

Departementet vil gjennomgå forskriften om stipend basert på gjennomført kunstutdanning, bl.a. med sikte på å vurdere og inkludere kunstutdanninger som i dag ikke omfattes av forskriften. Det tas sikte på at en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres våren 2009. I den forbindelse foreslås posten økt med 1 mill. kroner.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til æressti­pend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetab­lerte kunstnere, diversestipend, samt fire stipend til nordiske forfattere.

221 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2008. Det foreslås i tillegg opprettet 15 nye arbeidsstipend. Utgiftene til de nye arbeidsstipendene utgjør ca. 3 mill. kroner. Av dette beløpet dekkes 0,9 mill. kroner ved omdisponering av midler fra fire ledige garantiinntekter. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 176 000 til kr 186 000.

Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere skal ved innstilling om kvotefordeling ta hensyn til forskjeller i kunstnergruppenes inntekter, jf. undersøkelsen av kunstnernes aktivitets-, inntekts- og arbeidsforhold.

Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

To æresstipend og én æreslønn à kr 200 000 utbetales i 2009.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere om fordeling av midlene.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Maksimal garantiinntekt svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ og utbetales til de som ikke har egeninntekt som overstiger fribeløpet. For kunstnere som har hatt høyere egeninntekt, reduseres utbetalingen av garantiinntekt med 65 pst. av den del av egeninntekten som overstiger fribeløpet.

Av ledige garantiinntekter foreslås fire omdisponert til nye arbeidsstipend i 2009, jf. omtale under post 73. Det vil bli videreført garantiinntekt til om lag 503 kunstnere.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk innen Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere til skapende arbeid, i første rekke forfattervirksomhet. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innenfor de områdene loven omfatter. Fondene fordeler vederlaget videre til opphavsmenn, bl.a. som stipend etter søknad. Fondene tildeler midler etter retningslinjer godkjent av departementet. Fordelingen mellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigede opphavsmannsorganisasjonene. Gjeldende avtale om bibliotekvederlag ble inngått november 2007 for perioden 2008-2011.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innen de områder loven gjelder. Det ble i 2007 inngått ny avtale om visningsvederlag for perioden 2008-2010. Avtalen fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Det inngås årlig avtale mellom Kultur- og kirkedepartementet og TONO om vederlag for framføring av musikkverk med eller uten tekst som skjer innen Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier, jf. bestemmelsene i åndsverkloven om at en rettighetshaver har krav på et vederlag av den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til - Kunst i offentlige rom (KORO). KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, og planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter i offentlige rom er kjernen i virksomheten. KORO arbeider for mangfold og nyskapning i kunstproduksjonen som når et bredt sammensatt publikum i byer og distrikter over hele landet.

Bevilgningen er foreslått økt med 1,9 mill. kroner til styrking av arbeidet med forvaltning av kunst produsert med statlige midler, herunder utvikling av kunstdatabasen.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som institusjonen får i merinntekt under kap. 322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles av Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennom Statsbygg og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer byggeprosjekter som finansieres over Kultur- og kirkedepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til generell styrking av kunstordningene.

Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 13 mill. kroner ut over bevilgningen i 2009, jf. forslag til vedtak III.

Post 55 Norsk kulturfond

Fra 2008 er tilskuddsordninger til billedkunst og kunsthåndverk under Norsk kulturfond lagt til kap. 322, jf. omtale under kap. 320, post 55. Posten omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthånd­verk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

Bevilgningen under posten er foreslått økt med til sammen 3,75 mill. kroner. Økningen omfatter bl.a. 1,5 mill. kroner til prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, 0,5 mill. kroner til utstyrsstøtte i fellesverksteder og 0,5 mill. kroner til utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen. Videre er det lagt inn 1 mill. kroner til kunstfestivaler.

Den særskilte avsetningen på 1 mill. kroner til mangfoldstiltak i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 er foreslått videreført i 2009.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Tilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonen Nordnorsk kunstnersenter, herunder også vel 1,2 mill. kroner øremerket Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). Tilskuddet foreslås økt med totalt 1,1 mill. kroner, bl.a. til dekning av flytteutgifter og økt husleie for Nordnorsk kunstnersenter. Det er en forutsetning for tilskuddet at Nordnorsk kunstnersenter og LIAF inngår et tett samarbeid, bl.a. med hensyn til tekniske og administrative løsninger.

I samsvar med planen som ble lagt fram i St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, skal spillemidler fra Den kulturelle skolesekken innfases på statsbudsjettet som en del av det ordinære tilskuddet. Dette tilsvarer en økning på kap. 322, post 72 på i alt 0,3 mill. kroner.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Nasjonalmuseet skal være landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forsking og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet med ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer. Gjennom nær samhandling med de regionale kunstinstitusjonene og en bred internasjonal kontaktflate, skal museet både ta vare på kulturarven innenfor sine fagområder og være en nyskapende møteplass for opplevelse, forståelse og ivaretakelse av de visuelle kunstartene.

Nasjonalmuseet har de siste årene gjennomgått flere interne omorganiseringer og har møtt utfordringer knyttet både til spørsmål om faglig organisering og arbeidsmiljø. Etter at museets direktør forlot stillingen i august 2008, er Nasjonalmuseet inne i en interimsperiode med en konstituert daglig leder. Vedtektene er nå endret, slik at departementet heretter skal oppnevne tre styremedlemmer, inkludert styreleder. Departementet ser dette som positivt og tror det vil bidra til klarere ansvarsforhold og klarere forankring for Nasjonalmuseet som en sentral nasjonal kulturinstitusjon. Det tas sikte på å få på plass nytt styre og ny direktør så snart som mulig. Det er også igangsatt interne prosesser for å finne løsninger på de organisatoriske og arbeidsmiljørelaterte problemene ved institusjonen.

Nasjonalmuseets viktige samfunnsoppgave kan ikke løses på en tilfredsstillende måte dersom institusjonen ikke gis bedre bygningsmessige rammevilkår. For å løse det presserende behovet for bedre og større lokaler for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, har staten kjøpt tomteareal på Vestbanen fra Oslo kommune. Det utredes nå en bygningsløsning på Vestbanen som skal romme alle funksjonene til museet med tanke på at Nasjonalmuseet skal flytte hele sin aktivitet til Vestbanen. Dette utredningsarbeidet vil bli gjenstand for en ekstern kvalitetssikring. Forutsatt at kvalitetssikringen gir grunnlag for å gå videre med et utbyggingsprosjekt på Vestbanen, vil det bli utlyst en arkitektkonkurranse om prosjektet så snart som mulig.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak dekke driften av Norsk Form og prosjekter institusjonen har ansvaret for. Bevilgningen omfatter også tilskudd til stiftelsen ROM for kunst og arkitektur samt til enkelte andre tiltak og prosjekter innenfor feltet offentlig rom, arkitektur og design.

Gjennom regjeringens handlingsplan for kultur og næring, som ble lagt fram sommeren 2007, tas det bl.a. sikte på å styrke norsk design. Norsk Form har en viktig rolle i dette arbeidet. Norsk Form og Norsk Designråd er samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA) og utgjør sammen en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Som oppfølging av ett av tiltakene i handlingsplanen for kultur og næring har Nærings- og handelsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet i 2008 fått gjennomført en utredning vedrørende samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form. I utredningen, som ble levert i juli 2008, anbefales det et formalisert og konkretisert samarbeid mellom de to stiftelsene på enkelte områder.

Departementet foreslår en samlet bevilgning på 29 mill. kroner under denne posten. Det er lagt inn en økning på 2 mill. kroner til styrking av tiltak innenfor arkitekturfeltet. Videre foreslås 2 mill. kroner fra fjorårets avsetning til regionale designtiltak omdisponert til arkitekturfeltet. Til sammen 4 mill. kroner settes dermed av til arkitekturformål og vil bli fordelt senere.

I tillegg foreslås det 0,5 mill. kroner til styrking av aktiviteten til ROM for kunst og arkitektur.

Tilskuddet til designtreffet BeyondRisør videreføres på samme nivå.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2009 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2009:

• Bomuldsfabriken Kunsthall: 0,25 mill. kroner til styrking av driften

• Landsforeningen Norske Malere: 0,5 mill. kroner til styrking av formidlingsvirksomheten

• Norsk Billedhoggerforening: 0,1 mill. kroner til styrking av driften, herunder formidlingsvirksomheten

• Norske Billedkunstnere: 0,5 mill. kroner til arbeidet med å digitalisere stipendbehandlingen

• Norske Grafikere: 0,25 mill. kroner til styrking av driften

• Norske Kunstforeninger: 0,5 mill. kroner til styrking av ordningen med frakt-, prosjekt- og utstyrsstøtte

• Norske Kunsthåndverkere: 0,8 mill. kroner til styrking av utenlandssatsingen

• Norske tekstilkunstnere: 0,3 mill. kroner til styrking av formidlingsarbeidet og utvikling av nettsidene

• Office for Contemporary Art Norway (OCA): 1,9 mill. kroner til arbeidet med å stimulere interessen for norsk kunst i utlandet

• SKINN – samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge: Som ledd i nordområdesatsingen styrkes institusjonen med 0,5 mill. kroner til formidlingsutviklende tiltak

• Stiftelsen Fotogalleriet: 0,2 mill. kroner til styrking av driften

• Tegnerforbundet: 0,1 mill. kroner til styrking av driften

• Nettsted for unge kunstnere Trafo.no: 0,1 mill. kroner, bl.a. til utvikling av nye kunstuttrykk som dataspill

• Vestfossen kunstlaboratorium: 0,5 mill. kroner til styrking av formidlingsarbeidet og til internasjonalt samarbeid.

I tillegg økes tilskuddene til Bergen Kunsthall med 1,1 mill. kroner og Unge Kunstneres Samfund (UKS) med nær 0,3 mill. kroner. Det foreslås også et tilskudd på 0,6 mill. kroner til nettstedet kunstkritikk.no som drives av Norsk kritikerlag. Departementet legger til grunn at disse institusjonene selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet, og de skal som hovedregel derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Kultur- og kirkedepartementets tilskudd til Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen økes med nær 1,7 mill. kroner som skal kompensere for at driftstilskuddet fra Nordisk Ministerråd faller bort. Institusjonen gjennomførte ved årsskiftet de nødvendige organisatoriske endringer som fulgte av at den ikke lenger skulle ligge under Nordisk Ministerråd, noe som var et resultat av endringene i det nordiske kultursamarbeidet. Tilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet skal dekke drift og aktiviteter ved senteret.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene.

Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommunene ansvaret for skolekonsertordningen. Alle kommuner får tilbud om skolekonserter for sine grunnskoleelever. I tråd med St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, Innst. S. nr. 200 (2007-2008), tar departementet sikte på at skolekonsertordningen i sin helhet skal finansieres over statsbudsjettet, og at bevilgningen til skolekonserter av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping skal utfases i løpet av 2009 og 2010. I denne forbindelse og som kompensasjon for pris- og lønnsstigning, er bevilgningen til Rikskonsertene økt med 17,5 mill. kroner.

Rikskonsertene er også produsent og leverandør av konserter innenfor alle musikksjangrer til konsertarrangører over hele landet. Rikskonsertene, som skal legge til rette for kunstnerisk og formidlingsmessig utvikling og nyskaping, bestiller årlig en rekke nye verk fra skapende kunstnere og engasjerer et stort antall musikere fra alle deler av landet og fra utlandet. INTRO-programmene lanserer unge norske utøvere innenfor klassisk musikk, jazz og folkemusikk. Som et ledd i arbeidet med å sikre et godt musikktilbud i hele landet, tar departementet sikte på å gjennomgå Rikskonsertenes virksomhet, jf. St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samstemt – Et løft for rytmisk musikk og Innst. S. nr. 295 (2007-2008) samt Løkenutvalgets sluttrapport, jf. programkategoriomtalen. Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet, i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD. Det gjennomføres bl.a. programmer i det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India. En gjennomgang av det statlig støttede arbeidet med å profilere norsk musikk i utlandet, jf. St.meld. nr. 21 (2007–2008) vil også omfatte Rikskonsertenes bidrag.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr 1.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd ført opp i tabellen nedenfor.

I tråd med St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 295 (2007-2008), er innkjøpsordningen for musikk videreført (tid­ligere innkjøpsordning for fonogram), og det er fra 2009 opprettet tre sjangerovergripende ordninger for rytmisk musikk: tilskuddsordning for arran­gører, tilskuddsordning for musikere og tilskuddsordning for utstyr. Bevilgning til tilskuddsordningen for utstyr er foreslått under kap 320, post 74.

Tilskuddsordning for arrangører

Formålet med ordningen er å sikre drift og programmering av klubber, scener og festivaler for rytmisk musikk. Målgruppen er konsertarran­gører og scener, inkludert regionale kulturhus med et rytmisk konserttilbud. Virksomheter med et helårig tilbud skal prioriteres.

Som første trinn i etablering av en helhetlig arrangørstøtte for festivaler, klubber og andre arrangører, er det i 2009 lagt inn en egen avsetning til klubber og scener. For 2009 vises festivaler for rytmisk musikk til tilskuddsordningen for musikkfestivaler. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler er økt med 2 mill. kroner.

Tilskuddsordningen etableres med 10 mill. kroner for 2009, basert på en styrking på 4,7 mill. kroner og omdisponering av midler som i 2008 ble bevilget under denne posten til Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk, tilskudd til forsøk med klubbstøtte under kap. 320, post 74, fra Norsk jazzforum til medlemsklubber og av midler fra post 78 som tidligere ble bevilget til og fordelt av Rådet for folkemusikk og folkedans til Lands­laget for Spelemenn/Den Norske Folkemusikkscena. Rådet for folkemusikk og folkedans og Norsk jazzforum skal fra 2009 ikke gi tilskudd til klubber og scener av statlige midler.

Tilskuddsordningen for arrangører skal forvaltes av Norsk kulturråd. Det skal legges til rette for fortløpende behandling av tilskudd til tiltak av ad hoc karakter. Kriterier for slike tilskudd skal utarbeides i samråd med sjangerorganisasjonene. For å sikre økonomisk forutsigbarhet, kan det gis tilsagn om tilskudd for mer enn ett år.

Tilskuddsordning for musikere

Formålet med ordningen er økt turnévirksomhet og konsertproduksjon samt å styrke rammevilkårene for musikere, særlig for utøvere innen pop og rock. Målgruppen er profesjonelle utøvere. Som supplement til eksisterende talentutviklingstiltak innen jazz og folkemusikk, skal tiltak som kan styrke talentutviklingen innen pop og rock tillegges vekt. I påvente av en samordning av ulike statlige tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, skal det også gis tilskudd til utenlandsturneer for musikere innenfor pop og rock under denne ordningen.

Det foreslås 10 mill. kroner for 2009 til etablering av ordningen basert på en styrking på 2,1 mill. kroner og omdisponering av midler som for 2008 ble fordelt under Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk under denne posten.

Tilskuddsordningen for musikere skal forvaltes av Norsk kulturråd. Det skal legges til rette for fortløpende behandling av søknader om tilskudd til tiltak av ad hoc karakter. Tilskuddsordningen for musikere og tilskuddsordningen for musikkensembler må ses i sammenheng ved tildeling av tilskudd.

Tilskuddsordningen for musikkensembler vil bli videreført. Det er foreslått en økning av ordningen med 3 mill. kroner for 2009. Det kan gis tilskudd til folkemusikk og folkedans innenfor ordningen.

Innkjøpsordningen for musikk (tidligere innkjøpsordningen for fonogram) videreføres som en selektiv innkjøpsordning for musikk. Formålet med ordningen er å øke kjennskapen til og spredningen av norsk musikk. Ordningen forvaltes av Norsk kulturråd og omfatter innkjøp og distribusjon av fonogrammer og digitalt publisert musikk. Avsetningen til formålet er foreslått økt med 3 mill. kroner for å øke antallet innkjøpte fonogram og for å utvikle et system for innkjøp og distribusjon av digitale musikkfiler tilpasset bibliotekenes formidling.

Departementet tar sikte på å gjennomgå tilskuddsordningen for kirkemusikk, jf. omtale av Løkenutvalgets sluttrapport under programkategori 08.20 Kulturformål.

Tabellen under viser avsetningen til de ulike ordningene og til andre formål.

Fordeling av bevilgningen:

Avsetningen under Andre formål omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. bestillingsverk og midler til forsøksordning for profesjonalisering av kor som er styrket med 1 mill. kroner i 2009, som er siste år for forsøket. Forsøksordningen skal gi departementet et grunnlag for å vurdere videre satsing på kor, herunder søknader om fast driftsstøtte. Den særskilte avsetningen i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 på 3,1 mill. kroner er foreslått videreført for 2009.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og til Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt med 8,7 mill. kroner. Særskilt tilskudd til husleie som tidligere ble gitt over post 78, er fra 2009 lagt inn i driftstilskuddet til Oslo-Filharmonien, jf. omtale under post 78.

Tilskuddet til Stiftelsen Harmonien i Bergen er økt med 5,3 mill. kroner. Tilskudd til utvekslingskonserter mellom symfoniorkestrene som tidligere ble bevilget under post 78, er fra 2009 fordelt mellom Harmonien i Bergen, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester, jf. omtale under post 71 og 78.

Orkesterselskapene har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter etter samme vilkår som tidligere.

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester og til Stavanger Symfoniorkester er økt med hhv. 5,3 og 7,3 mill. kroner for bl.a. å fullføre de treårige opptrappingsplanene. Satsingen forutsetter gode og praktiske løsninger for bruk av orkestrene. Tilskudd til utvekslingskonserter mellom symfoniorkestrene som tidligere ble bevilget under post 78, er fra 2009 fordelt mellom Harmonien i Bergen, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester, jf. omtale under post 70 og 78. Det vises til omtale av planer om fusjon mellom Stiftelsen Musikkteatret og Trondheim Symfoniorkester, jf. kap. 324 post 73.

Tilskuddet til Kristiansand Symfoniorkester er økt med 3,4 mill. kroner. Tilskuddet til Det Norske Blåseensemble er økt med 1,2 mill. kroner. Departementet forutsetter at de regionale tilskuddspartene iht. inngått avtale, øker sin andel av tilskuddet til ensemblet tilsvarende, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Tilskuddet til Tromsø Symfoniorkester er økt med 1 mill. kroner. Det er en forutsetning for det økte tilskuddet at orkesteret samorganiseres med de øvrige ensemblene i det planlagte NordNorsk Symfoniorkester, Arctic Symphony Orchestra, jf. omtale under post 78.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Iht. St.meld nr. 10 (2007-200) Knutepunkt – Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget og Stortingets behandling av meldingen, jf. Inst. S. nr. 168 (2007-2008), skal det innføres periodisk evaluering av oppnådde resultater i knutepunktinstitusjonene hvert fjerde år. Departementet vil i dialog med virksomhetene og regionale tilskuddsparter utarbeide tidsplan og opplegg for slik evaluering.

Tilskuddet til Festspillene i Bergen er økt med 1,5 mill. kroner, tilskuddet til Stiftelsen Horisont/Mela og til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er økt med hhv. 1 og 0,8 mill. kroner. Tilskuddene til Notodden Blues Festival, Ultima, Molde International Jazz Festival og Festspillene i Nord-Norge er økt med 0,5 mill. kroner. Riddu Riđđu Searvi er gitt status som knutepunktinstitusjon fra 2009.

Det er foreslått 7,8 mill. kroner til Stiftelsen Olavsfestdagene for 2009. På grunn av et betydelig underskudd for 2008 er det ved ferdigstillingen av arbeidet med proposisjonen ikke avklart hva som skjer med festivalen i 2009.

Fordeling av bevilgningen:

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er økt med 2 mill. kroner. Det er en forutsetning for tilskuddet at de relevante delene av Landsdelsmusikerordningen blir skilt ut og slått sammen med de øvrige enhetene i NordNorsk Symfoniorkester som er under planlegging. Det vises til omtale av NordNorsk Symfoniorkester under post 78.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

En arbeidsgruppe med deltakere fra Tromsø Symfoniorkester, Musikk i Nordland, Bodø Sinfonietta, Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, Musikernes Fellesorganisasjon og Troms fylkeskommune arbeider med planer for NordNorsk Symfoniorkester, Arctic Orchestra, basert på de profesjonelle musikermiljøene i Nord-Norge: Tromsø Symfoniorkester, Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, Bodø Sinfonietta og Forsvarets Musikkkorps Nord-Norge, supplert med frilansmusikere etter behov. Orkesteret skal framføre symfonisk musikk på ulike steder, først og fremst i Nord-Norge. For 2009 er det avsatt 6,5 mill. kroner til orkesteret. Tilskudd til Tromsø Symfoniorkester under post 71, til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge under post 74 og til Bodø Sinfonietta under post 78, som alle er viktige elementer i satsningen på NordNorsk Symfoniorkester, er økt med hhv. 1, 2 og 1,5 mill. kroner. Det er en forutsetning for de økte bevilgningene at Tromsø Symfoniorkester, Bodø Sinfonietta og de relevante delene av Landsdelmusikerordningen blir slått sammen i en organisatorisk enhet, NordNorsk Symfoniorkester, Arctic Orchestra. Enhetene som inngår i NordNorsk Symfoniorkester skal videreføre og videreutvikle dagens virksomhet i de periodene av året som NordNorsk Symfoniorkester ikke er samlet.

Statlig tilskudd til jazzklubber som tidligere ble fordelt av Norsk Jazzforum til medlemsklubber, skal fra 2009 fordeles under tilskuddsordning for arrangører, jf. omtale under post 55.

Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans er økt med tilnærmet 2,1 mill. kroner til styrking av den tekniske og arkivfaglige kompetansen i Norsk Senter for folkemusikk og folkedans og til igangsetting av prosjektet ”Bygda dansar” i ett nytt fylke. Den Norske Folkemusikkscena mottok for 2008 statstilskudd gjennom Rådet for folkemusikk og folkedans. Dette tilskuddet er omdisponert til ny tilskuddsordning for arrangører, og Den Norske Folkemusikkscena skal fra 2009 bli vurdert under denne ordningen. Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans er tilsvarende redusert. Økningen omfatter også tilskudd til folkedanssatsingen i Noregs Ungdomslag med 0,4 mill. kroner som fra 2009 blir kanalisert gjennom Rådet for folke­musikk og folkedans, jf. Kap. 320, post 74.

I tråd med St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk vil departementet bevilge driftsmidler til Rock City Namsos. Det foreslås en økning i tilskuddet med 2,5 mill. kroner til 3,5 mill. kroner. Rock City Namsos har som mål å bidra til profesjonalisering av bransjen og det planlegges også formidling av rockens historie. Det er forutsatt betydelig regional medfinansiering.

Følgende tilskudd er økt:

• Det Norske Kammerorkester: 0,5 mill. kroner

• Dissimilis: 0,25 mill. kroner

• Vestfold Festspillene: 0,25 mill. kroner

• Kammermusikkfestivalen i Stavanger (ICMF): 0,2 mill. kroner

• Nasjonal Jazzscene: 1 mill. kroner

• Norsk musikkråd: 1,1 mill. kroner

• Norsk Jazzarkiv: 0,2 mill. kroner

• Norsk visearkiv: 0,2 mill. kroner

• Oslo Kammermusikk Festival: 0,2 mill. kroner

• Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans: 2 mill. kroner­ til styrking av produksjoner og drift

• Risør Kammermusikkfest: 0,2 mill. kroner

• Trondheim Jazzorkester: 0,36 mill. kroner

• Trondheim Kammermusikkfestival: 0,2 mill. kroner

• TrondheimSolistene: 0,5 mill. kroner til styrking­ av Juniorsolistene.

Husleietilskudd til Oslo-Filharmonien er lagt inn som en del av det vanlige driftstilskuddet til institusjonen fra 2009, jf. omtale under post 70. Tilskuddet til utvekslingskonserter mellom symfoniorkestrene er fra 2009 fordelt mellom Stiftelsen Harmonien i Bergen, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester, jf. omtale under post 70 og 71.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2009 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det er under kap. 326, post 01 foreslått tilskudd til realisering av prosjektet Musikkarv - vern og publisering av den klassiske norske musikkarven.

Post 01 Inntekter ved Rikskonsertene

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., kap. 323, post 01.

Riksteatret

Riksteatret viser et bredt repertoar med 10-12 oppsetninger årlig på 70 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter teaterforestillinger, herunder figurteater og forestillinger for barn og unge samt danseforestillinger. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetninger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Bevilgningen er økt for å utvide antallet spillesteder og til økte diettkostnader.

Riksteatret er det eneste teatret som er organisert som statsinstitusjon. Det er ønskelig å sikre teatret forutsigbarhet og større økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet. Departementet foreslår derfor at utgifter og inntekter knyttet til Riksteatrets turnévirksomhet, som i dag budsjetteres under hhv. kap. 324, post 01 og kap. 3324, post 01 skilles ut og budsjetteres under hhv. kap. 324, ny post 21 Spesielle driftsutgifter og kap 3324, ny post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Riksteatrets billett- og salgsinntekter har de senere årene vært høyere enn budsjettert. Inntektene foreslås derfor økt med 4 mill. kroner, jf. kap. 3324, post 02. Budsjettrammen under kap. 324, post 21 er økt tilsvarende.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd ført opp i tabellen nedenfor.

Midler som ble lagt inn i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 er videreført for 2009. I tillegg er tilskuddsordningen for fri scenekunst økt med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for dans er økt med 2 mill. kroner, og tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og annen scenetekst er økt med 0,3 mill. kroner. Tilskuddsordningen for gjestespill er økt med 1 mill. kroner.

Tilskudd til basisfinansiering for etablerte scenekunstgrupper under kap. 320, post 74 er økt til 12 mill. kroner. Økningen på 5,7 mill. kroner vil også gi en betydelig avlastning for tilskuddsordningene for dans og for fri scenekunst.

Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill er overført til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Andre formål omfatter tilskuddsordningen for koreografi, tilskuddsordningen for refusjon av dramatikerhonorar samt midler til annen prosjektstøtte.

Fordeling av bevilgningen:

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er økt med 40,2 mill. kroner til styrking av kunstnerisk virksomhet i henhold til opptrappingsplanen og til kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. 1 mill. kroner er satt av til en stipendiatordning for sangsolister og repetitører, i samarbeid mellom Den Norske Opera & Ballett, Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo, hvorav 100 000 kroner stilles til disposisjon for Norges musikkhøgskole til hospitantordning for repetitører. I budsjettforslaget er det i tillegg videreført 11,5 mill. kroner som utgjorde netto engangsutgifter i 2008 til åpning av nytt operahus, flyttekostnader mv.

Tilskuddet til Nationaltheatret er totalt økt med 8,9 mill. kroner, bl.a. med 2 mill. kroner til teatrets alternerende festivaler, Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen. Festivalmidlene skal også dekke administrative kostnader knyttet til Ibsenprisen, jf. kap. 326, post 76. Tilskuddet til Det Norske Teatret er økt med 6,3 mill. kroner.

I driftstilskuddet for 2008 ble det lagt inn 3 mill. kroner til både Nationaltheatret og Det Norske Teatret som bidrag til å dekke kostnader ved å lånefinansiere nødvendige utbedrings- og investeringsbehov. Disse midlene er videreført for 2009, og det er lagt inn ytterligere 1 mill. kroner til dette formålet. Departementet forutsetter at Nationaltheatret og Det Norske Teatret årlig disponerer minimum 5 mill. kroner til kostnader ved å lånefinansiere utbedringer og investeringer.

Det vises til St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene, kap. 9.5 om Scenekunstens spillesteder – vedlikehold og fornyelse. Departementet vil i tråd med meldingen kreve at de tre teatrene som har status som nasjonale institusjoner inngår avtale med ekstern forvalter/rådgiver for å sikre planmessig og løpende vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr. Når det gjelder Den Norske Opera & Ballett er det Statsbygg som eier den nye operabygningen og har ansvaret for vedlikeholdet, mens kostnadene blir belastet Den Norske Opera & Ballett gjennom husleien. Den Norske Opera & Ballett har ansvaret for vedlikehold og fornyelse av bl.a. brukerutstyr og skal sikre nødvendige regnskapsmessige avsetninger til sine formål.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Tilskuddet til alle region- og landsdelsinstitusjonene er styrket for 2009. Nord-Trøndelag Teater er økt med 1,5 mill. kroner for å utvikle samarbeid og en klarere ansvarsdeling mellom Trøndelag Teater­ og Nord-Trøndelag Teater, herunder å ut­vik­le Nord-Trøndelag Teaters turnering til å omfatte hele Trøndelag, jf. St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene. Det er en forutsetning at teatret blir organisert som eget rettssubjekt fra 2009, og at Sør- og Nord-Trøndelag fylker blir enige om styringsform for de to teatrene. Tilskuddet til Rogaland Teater er styrket til oppbygging av kompetansesenter med manusbank for barne- og ungdomsteatervirksomhet. Tilskuddet til Hedmark Teater er økt med 2 mill. kroner til utvikling av scenekunst i Hedmark og Oppland. Det er en forutsetning for utbetaling av tilskuddet at etableringen av Teater Innlandet nå gjennomføres med medvirkning fra de to fylkeskommunene. Tilskuddet til Teater Ibsen er økt med 1,5 mill. kroner til utvidet virksomhet i Vestfold. Det er viktig at teatrets turné­virksomhet i Telemark videreføres og ut­vikles.

Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival har behov for bedre lokaler for teater- og konsertvirksomheten og planlegger derfor å leie nye lokaler i Molde. Den valgte løsningen omfatter samlokalisering med det kommunale biblioteket, Kunstnersenteret Møre og Romsdal og Bjørnson­festivalen. Det planlegges å ferdigstille bygget slik at det kan åpnes for publikum sommeren 2010. Departementet vil i behandlingen av de årlige tilskuddene til Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival ta hensyn til økt budsjettbehov som følge av flytting.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet. Det er lagt inn et tilskudd på 2,6 mill. kroner til Peer Gynt-stemnet for 2009.

Iht. St.meld nr. 10 (2007-200) Knutepunkt – Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget og Stortingets behandling av meldingen, jf. Inst. S. nr. 168 (2007-2008), skal det innføres periodisk evaluering av oppnådde resultater i knutepunktinstitusjonene hvert fjerde år. Departementet vil i dialog med virksomhetene og regionale tilskuddsparter utarbeide tidsplan og opplegg for slik evaluering.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Tilskuddet til alle region- og distriktsoperatiltakene er økt for 2009. Tilskuddet til Den Nye Opera er økt med 5,5 mill. kroner, herunder innlemming av 2,2 mill kroner til Ad Opera-prosjektet. Den Nye Opera er et konstruktivt samarbeid mellom de store institusjonene på musikk- og scenekunstfeltet i Bergen. Departementet har merket seg den høye kvaliteten som preger produksjonene til Den Nye Opera. Dessuten legger departementet til grunn at fordelingen mellom fylkeskommune og kommune blir avklart.

Departementet er orientert om planer om å avvikle Musikkteatret i Trondheim som stiftelse og å fusjonere med Trondheim Symfoniorkester. Departementet ser positivt på konsolideringsarbeidet mellom de statlige støttede institusjonene i Trondheim. Som nytt tiltak er Opera Østfold gitt et tilskudd på 1 mill. kroner.

Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

Fordeling av bevilgningen:

Post 75 Dans

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de tiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Det er lagt inn en økning på 2 mill. kroner til Dansens Hus.

Tilskuddet til CODA Oslo International Dance Festival er overført fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og økt med 0,7 mill. kroner.

Det er lagt inn 1,5 mill. kroner til Rom for Dans til bl.a. videreføring av utviklingsprosjekter for barn og unge under veiledning av profesjonelle dansere.

Tilskuddet til Stellaris DansTeater er økt med 1 mill. kroner til styrking av virksomheten.

Tilskudd til Danseinformasjonen og PRODA profesjonell dansetrening (tidligere Gratis Daglig Trening) er økt med 0,5 mill. kroner hver.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til ulike faste tiltak.

I tråd med St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, jf. Innst. S. nr. 200 (2007-2008), tar departementet sikte på at ansvaret for produksjon og formidling av scenekunstproduksjoner for barn og unge i sin helhet skal finansieres over statsbudsjettet, og midlene fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping skal utfases i løpet av 2009 og 2010. På scenekunstfeltet samles nå ansvaret for dette i Norsk Scenekunstbruk ved at de arbeidsoppgavene som før lå til Norsk kulturråd vedrørende produksjon også ivaretas av Scenekunstbruket. Tilskuddet til Norsk Scenekunstbruk er totalt økt med 4,6 mill. kroner for også å styrke formidlingen av fri scenekunst, herunder å innlemme Finnmark i ordningen.

Tilskudd til Akershus Teater og Brageteatret er økt med 1 mill. kroner hver til utvikling av scenekunst i hhv. Akershus og Buskerud, jf. St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene.

Tilskuddet til Nettverk for Scenekunst er avviklet og midlene er fordelt mellom de tre teatrene i nettverket Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teater Avant Garden. Tilskuddene til Black Box Teater og Teater Avant Garden er økt med 1,5 mill. kroner hver. Tilskuddet til BIT Teatergarasjen er økt med 2,1 mill. kroner, inkludert midler til de alternerende festivalene Oktoberdans og Meteor. Departementet legger til grunn at de programmerende scenene selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet, og disse teatrene skal som hovedregel derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Det særskilte tilskuddet til Vestlandske Teatersenter er lagt inn i tilskuddet til Norsk Teaterråd. Det samlede tilskuddet til Vestlandske Teatersenter skal videreføres på minst samme nivå som tidligere. Ansvaret for å fordele midler til historiske spill/friluftsspill er overført til Norsk Teaterråd. Ordningen er økt med 0,9 mill. kroner, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Tilskuddet til Teater Manu – Norsk tegnspråk­teater er økt med 1,5 mill. kroner.

Tilskuddet til Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival er overført fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og økt til 2 mill. kroner totalt.

Tilskuddet til Grenland Friteater er økt med 0,5 mill. kroner.

Tilskuddet til Norsk Skuespillersenter er økt med 0,5 mill. kroner for å utrede tiltak for arbeidsledige skuespillere og dansere.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2009 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.