Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Kultur- og kirkedepartementet har siden 2006 endret rapporteringsrutinene for å få bedre oversikt over likestillingsdimensjonen når det gjelder aktiviteten i kulturinstitusjoner og fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2007 (tall i parentes gjelder 2006):

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Fordelingen av nye tildelte stipend og garantiinntekter under kap. 321 viser for 2007 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2006):

Fordelingen av midler som ble tildelt til nye stipend og garantiinntekter i 2007 viser følgende mønster (tall i parentes gjelder 2006):

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur kan gjøres rede for i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentadel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlittera­tur og sakprosa i perioden 2005-2007:

Fond for lyd og bilde

I Fondet for lyd og bilde kan likestillingsdimensjonen belyses ved å se på medlemmer og varamedlemmer i fagutvalgene. For 2007 viser fagutvalgene følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2006):

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre utsmykkingsprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer utsmykkingsprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet gjøres rede for ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2007 247 aktive prosjekter. Kjønns­fordelingen blant kunstneriske konsulenter var slik:

Blant de kunstnere som i 2005-2007 mottok utbetaling i statlige prosjekter var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

Teatrene og Den Norske Opera

Fra og med 2006 har departementet mottatt rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2007 er kjønnsfordelingen på 1 750 rapporterte årsverk slik (tall i parentes gjelder 2006):

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene viser følgende kjønnsfordeling i 2007 (tall i parentes gjelder 2006):

Orkestrene m.m.

Oversikten gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323. 2006 var det første rapporteringsåret der opplysningene ble registrert på denne måten. De rapporterte årsverkene for 2007 fordeler seg slik (tall i parentes gjelder 2006):

Styresammensetningen i 2007 for alle institusjonene som fikk støtte under kap. 323, post 70, 71 og 72, viser følgende tall i prosent (tall i parentes gjelder 2006):

Museene

Oversikten viser likestillingssituasjonen i 2007 blant de museer som får tilskudd under kap. 328 post 01 og 70, Henie Onstad Kunstsenter¹ og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (tall i parentes gjelder 2006²):

De samme museenes styrer viser for 2007 følgende kjønnsfordeling (tall i parentes gjelder 2006):

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2006, som var det første rapporteringsåret disse opplysningene ble registrert:

Filmområdet

Underliggende virksomheter på film- og medieområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2007:

Totaltallene for virksomhetene innenfor film- og medieformål viser en overvekt av kvinner. Innenfor filmområdet dominerer kvinnene også på ledernivå, men her er Medietilsynet et unntak.

Filmbransjen

De statlige institusjonene på filmområdet har hatt fokus på å kartlegge graden av likestilling innenfor norsk filmproduksjon og filmbransje de siste årene. Undersøkelser har vist at det er stor forskjell på representasjonen av menn og kvinner i norsk filmbransje. Studien ”Tallenes tale” (Kulturmeglerne 2006) viste at menn hadde 80 pst. av de såkalte nøkkelposisjonene produsent, manuskript og regi. Kvinneandelen var særlig lav blant produsentene.

Norsk filminstitutt utarbeider hvert år en oversikt over kjønnsfordelingen i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon.

Andelen kvinner i nøkkelroller i filmproduksjoner med støtte fra Norsk filmfond var i 2007:

Tabellen viser at det er en relativt god kjønns­fordeling når det gjelder kortfilm og dokumentarfilm. Menn er fremdeles dominerende i nøkkelposisjoner innen spillefilm. Regjeringen har i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren satt som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skal være minst 40 pst. innen 2010. Dette gjelder både kort-, dokumentar- og langfilmproduksjon. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget har ved behandlingen av meldingen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 277 (2006-2007).

I utkastet til nye forskrifter, som ble sendt på høring sommeren 2008, er det lagt vekt på at tildelingene over tid skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen.

Departementet anbefaler at det innføres ytterligere kvotering hvis ikke målet om minst 40 pst. av hvert kjønn i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon er nådd innen utgangen av 2010.

Idrettsområdet

Kultur- og kirkedepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i Lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.”

Idrettens likestillingsarbeid er også skissert i ”Idrettspolitisk dokument - Tingperioden 2007-2011”, kapittel II Idrettens aktivitetspolitikk, punkt 1.6 Toleranse og likeverd.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner, og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Gjennom regjeringens anleggspolitiske program 2003-2006 ble det satt inn ekstra spillemidler til utbygging av rideanlegg, samt gitt ekstra tilskudd til bl.a. idrettshaller og kunstgressbaner i pressområdene. Dette er anleggstyper som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har gjennomført et prosjekt som omhandler jenters ønsker og behov i forhold til utforming av og tilgang til idrettsanlegg.

Den norske kirke

I strategiplanen, som Kirkemøtet har vedtatt for Den norske kirke for perioden 2005-2008, er ”kjønn og likestilling” integrert som ett av flere tverr­gående perspektiver som skal innarbeides på alle nivå og arbeidsfelter i kirken. Det arbeides for et likestilt fellesskap av kvinner og menn i kirken, med mål om å fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens råds- og embetsstruktur.

Underliggende virksomheter på kirkeområdet

De underliggende virksomhetene på kirkeområdet rapporterte følgende tall for 2007:

Av 84 faste medlemmer i bispedømmerådene for perioden 2006 til 2009 er 43 kvinner og 41 menn. Dette inkluderer de elleve biskopene, hvorav fire er kvinner og syv menn. Av Kirkerådets 15 faste valgte medlemmer er seks kvinner og ni menn. Ca. 20 pst. av prestene i Den norske kirke er kvinner. Kvinneandelen i presteskapet har vært stigende de siste årene. 19 pst. av prostene er kvinner. I 2005 var denne prosentandelen 12,5. Kjønns­fordelingen i presteskapet er nærmere omtalt under kap. 341.

Når det gjelder andre kirkelig ansatte, er andelen kvinner hhv. 34 pst. for kirkemusikere, 66,5 pst. for kateketer og 71 pst. for diakoner. Andelen kvinner i stillinger som kirkeverge /daglig leder er 40,5 pst.

Trosopplæringsreformen

Målet med trosopplæringsreformen er å utvikle et systematisk og bredt anlagt opplæringstilbud for alle døpte barn i Den norske kirke. Kirkerådet er gitt i oppdrag å foreta en kjønns- og likestillingsvurdering av reformen og midlene som bevilges. Likestillingsmålet for reformen er at midlene skal komme alle til gode, uten skjevfordeling. Reformen må da sikres mot strukturell og geografisk ujevnhet, og mot indirekte favorisering av et av kjønnene.

Likestillingsperspektivet vil bli ivaretatt ved reformens videreføring i 2009 og årene framover.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser viser at i de fleste organisasjonstyper deltar menn mer enn kvinner. Det finnes imidlertid for lite systematisert kunnskap om kjønns­forskjeller innenfor de ulike deler av frivillig sektor, og denne problemstillingen vil være en del av Regjeringens forskningsprogram innenfor frivillighet.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kultur- og kirkedepartementet å oppnå en bedre kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene og dermed bidra til å utjevne lønns­forskjellene mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling

Det er 144 fast ansatte i departementet. Kjønnsbalansen totalt er skjev idet kvinneandelen er 62 pst. Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene.

Flere kvinner er rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivå er nå relativt jevn. Departementet har sju toppledere hvorav tre er kvinner - en departementsråd og to ekspedisjonssjefer. Det er fire mannlige ekspedisjonssjefer. Blant nestlederne har kvinneandelen også økt. I 2007 ble ytterligere en kvinnelig nestleder utnevnt slik at det er to kvinnelige nestledere av totalt fem. Kvinneandelen blant mellomlederne er 55 pst. og uforandret fra foregående år.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere er andelen menn økt til 63 pst. mot fjorårets 55 pst. For gruppen rådgivere er situasjonen uend­ret. Det er ansatt dobbelt så mange kvinnelige rådgivere som mannlige. Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent, konsulent og førstesekretær er kvinnedominerte med unntak av én mannlig førstekonsulent.

Lønn

I gjennomsnitt tjener mannlige ansatte mer enn kvinnelige ansatte i følgende stillingskategorier:

• seksjonsledere: kr 10 100

• seniorrådgivere: kr 8 800

• rådgivere: kr 14 500

Kvinnelige førstekonsulenter avlønnes i gjennomsnitt kr 6 200 mer per år enn den ene mannlige førstekonsulenten.

Det er tilnærmet lik avlønning mellom kvinner og menn i stillingsgruppene nestleder og under­direktør.

Deltid

Det er ansatt seks kvinner i deltidsstillinger. To har 90 pst. stilling, tre har 80 pst. og én har 60 pst. stilling. Fem kvinner arbeider i redusert stilling for en periode. Én mann har delvis ”Avtalefestet pensjon”.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet vil sette i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det er påvist lønnsforskjeller mellom mannlig og kvinnelige ansatte i tre stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet vil bli brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for å bedre kjønnsbalanse og likelønn i departementet som helhet vil være å ansette både kvinner og menn som er kvalifiserte i ulike stillingsgrupper og i alle avdelinger. I ledergruppen er kvinneandelen blant mellomlederne relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsfor­skjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige ansatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

Beskrivelse og mål

Kultur- og kirkedepartementets miljøarbeid og virke­midler omfatter følgende felter:

• Den norske kirke

• Museene

• tilskudd til idrettsanlegg og bygninger for kultur­ og idrett

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Selv om en bærekraftig utvikling i første rekke avhenger av strukturer som gjør økologisk forsvarlig atferd rasjonelt for de enkelte samfunnsaktørene, er det også nødvendig å fremme engasjement og bevissthet om miljøspørsmål i befolkningen.

Problemstillingene knyttet til miljø, rettferd og solidaritet har blitt særlig aktualisert gjennom klimadebatten og rapportene fra FNs klimapanel. Kirken har hatt et engasjement for feltet gjennom tiår, men utfordres på ny gjennom de registrerte klimaendringene og det fokus problemkomplekset har fått. Det er viktig at kirken fortsetter det arbeidet som i dag begynner å bli godt etablert på lokalplan, samtidig som det holdes et fokus på området fra sentralt kirkelig hold.

Vern av våre kirkebygg og kirkegårder må også inkluderes i miljøperspektivet. Kirkene utgjør en viktig del av vår kulturarv, samtidig som de er i bruk som menighetskirker og lokale samlingspunkt. Flertallet av landets kirker er enten fredet eller vernet og skal forvaltes med dette for øye. Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, deriblant mange fredede og verneverdige bygninger. Flere gamle prestegårdseiendommer er beholdt i fondets eie ut fra kulturhistoriske hensyn.

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til om lag 100 museer i det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til museums- og kulturverntiltak.

Kvaliteten på den fysiske formgivingen er av betydning for offentlig rom i byer og tettsteder, bygninger og produkter. God kvalitet må ivareta estetiske, funksjonelle, teknologiske, økologiske og økonomiske hensyn. Statens innsats er spredt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med andre departementer som vil bidra til å samordne statens innsats og ressursbruk.

Ved tilskudd til nasjonale kulturbygg stiller Kultur- og kirkedepartementet krav om høy arkitektonisk kvalitet. I tillegg til tilskudd over statsbudsjettet, blir det fra spillemidlene gitt tilskudd til kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet. I retningslinjene for disse tilskuddene stiller departementet krav om at prosjektene skal gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningenes funksjon og med respekt for bygde og naturgitte omgivelser. Byggeprosjektene som gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstille Statsbyggs krav til miljødokumentasjon.

Departementet vektlegger miljøforhold ved søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Søkere må redegjøre for miljøforhold ved prosjektene. Følgende temaer skal det redegjøres for: miljø­styring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Rapport 2007

Miljøspørsmål har stått på agendaen innenfor alle nivå av kirken i 2007. På Kirkemøtet og Ungdommens kirkemøte var temaet ”Miljø, forbruk og rettferd” hovedtema i 2007 under tittelen ”Truet liv – troens svar”, hvor rapporten over de siste års aktivitet i kirken viser svært positive evalueringer og kommentarer. Kirkemøtets fokus på området gjenspeiles i aktiviteten på bispedømme-, fellesråds- og menighetsplan. ”Miljø, forbruk og rettferd” er innarbeidet flere steder i de regionale og lokale strategiplanene og var hovedsatsingsområde i flere bispedømmer i 2007.

I 2006 var det kun 3 menigheter på landsplan som hadde status som såkalt ”grønn menighet”, mens 12 hadde blitt sertifisert som ”miljøfyrtårn”. I løpet av 2007 har antallet grønne menigheter økt til 31, mens antallet miljøfyrtårn har økt til 22. Dette utgjør bare om lag 4 prosent av landets menigheter, men det sterke fokuset på området gir grunn til å tro at antallet vil øke i årene som kommer. Også flere bispedømmekontor er sertifisert som miljøfyrtårn, og i løpet av 2007 er sentralkirkelige organer kommet til. De fleste bispedømmeråd rapporterer at det er opprettet egne ressursgrupper for miljø, forbruk og rettferd.

Det at miljøspørsmålet har hatt hovedfokus i kirken i 2007, har også gjenspeilet seg på andre områder regionalt og lokalt. FNs markering av Verdens miljøverndag fant sted i Tromsø i juni under overskriften ”Is som smelter – et hett tema”. Biskopen i Nord-Hålogaland var bl.a. vertskap for gudstjenesten som fant sted i Ishavskatedralen 3. juni og for ungdommens miljøsamling som ble arrangert i forkant av miljøverndagen, hvor ungdomsdelegater fra hvert bispedømme, samt ungdomsorganisasjonene, internasjonale gjester og Islamsk råd, holdt samling for å drøfte verdens miljøutfordringer. Verdens miljøverndag ble også markert i flere andre bispedømmer, og alle landets menigheter ble utfordret til å feire ”Skaperverkets dag” i gudstjeneste før eller etter denne dagen, hvor kirkens særlige ansvar for vern av skaperverket stod i fokus. Dette er andre gangen kirken arrangerer en slik dag.

Selv om klima og miljø lenge har stått på dagsorden, er det først de siste årene miljøperspektivet er på vei til å bli innarbeidet i alle kirkens satsingsområder. Også innenfor trosopplæringen står miljø, forbruk og rettferd sentralt. I Bjørgvin ble det i 2007 for eksempel gitt midler til et nytt regionalt prosjekt som tar sikte på å utarbeide materiell om temaet spesielt rettet inn mot barn og unge i menighetene.

Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår felles kulturarv, og utgjør et viktig område innen kulturminnevernet. Det er kommunene og den lokale kirke som har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirkene og kirkegårdene representerer. I de senere år har det vært økt fokus på å bedre vedlikeholdssituasjonen for kirkebyggene. Den statlige rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg ble etablert gjennom statsbudsjettet for 2005 og utvidet i budsjettet for 2006 og revidert budsjett for 2007. Gjennom denne ordningen er det til nå gitt støtte til istandsetting av 376 kirker. Fra 2007 ble det dessuten etablert en tilskuddsordning for istandsetting av de eldste kirkene, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Med finansiering over statsbudsjettet er det videre igangsatt et program for istandsetting av landets stavkirker.

Bevaring og formidling av kulturminner har vært en sentral del av museenes virksomhet i 2007. I tillegg har mange museer hatt prosjekter og utstillinger knyttet til andre deler av miljøvernet, for eksempel Norsk Folkemuseums utstillinger ”Ingen ting forsvinner – bruk, forbruk og gjenbruk” og ”Hot Spot” og Norsk Teknisk Museums utstilling ”Klima X”, om hvordan teknologiutviklingen bærer i seg årsaker til dagens klimaendringer. Museenes engasjement i naturfaglige emner har vært med på å styrke interessen for miljøspørsmål og økologi.

I behandlingen av søknader om tilskudd til kulturbygg ble kravene til god arkitektonisk og estetisk utforming fulgt opp. Flere av prosjektene som i 2007 fikk statstilskudd gjaldt ombygging av eksisterende bygninger til kulturformål. Bygningene ble på denne måte gjenbrukt til nye formål samtidig som kulturhistoriske verdier ble bevart.

Departementet har i 2007 behandlet 218 søknader om forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg.

Til bruk i planarbeidet for etablering av idrettsanlegg, er det tidligere blitt utgitt to veiledere som retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veilederen ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg” gir en grundig gjennomgang av temaet og det er satt opp sjekklister med eksempler på miljømål. Veilederen ”Miljøriktige idrettsbygg” er en enklere utgave som henviser til ulike fagmiljøer og andre steder hvor man kan finne mer informasjon og hjelpemidler.

Veilederne er et hjelpemiddel for tiltakshaver til å kunne utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt, som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan. Den skal også gjøre det lettere å følge opp at prosjekterende planlegger og entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at tiltakshavers miljømålsettinger og -krav blir overholdt i praksis.

Departementet har i 2007 utarbeidet en veileder for ”Tilrettelegging av turveier, løyper og stier”. Formålet med veilederen er primært å gi informasjon om utforming og om de mer tekniske krav og ønskemål knyttet til slike traseer.

Departementet har i 2008 funnet å kunne yte tilskudd på kr 100 000 per år i fire år – fra og med 2008 til og med 2011 – til prosjektet ”Skiidrettens engasjement i miljø- og klimaspørsmål”. Hovedbegrunnelsen for å yte tilskuddet, er prosjektets betydning for idrettens videre engasjement i miljø- og klimaspørsmålet.

Departementet har sammen med andre departementer tidligere gitt ut veilederen ”Estetikk i statlige bygg og anlegg”. Sentrale institusjoner på kulturområdet i arbeidet for å bedre den estetiske kvaliteten i omgivelsene er Norsk Form og Kunst i offentlige rom, KORO.

Norsk Form ga i 2007 ut boken ”Forbilder”, som presenterer statlige arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser i Norge. Flere av Norsk Forms prosjekter og tiltak har vært miljørelatert, for eksempel ”Uterom i tett by” og ”Økodesign som strategi i bærekraftig produktutvikling”. I samarbeid med NRK planlegger Norsk Form en framtidsserie om utslippsreduksjoner i forhold til utvikling av de bygde omgivelsene og industriprodukter.

KORO har mål, policy og tiltak for miljøledelse. KORO innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvaret for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk, og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdige kultur­minner. KORO har også lagt vekt på miljøvennlig drift av egne lokaler.

Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Kultur- og kirkedepartementet innførte miljø­ledelse som en del av det løpende lederansvaret i departementet f.o.m. 2003. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet benytter etablerte ordninger for kilde­sortering og returordning for kopi- og datautstyr i regjeringskvartalet.

I Kultur- og kirkedepartementets tildelingsbrev for 2008 til underliggende virksomheter er det forutsatt at alle virksomhetene følger opp handlingsplanen og rapporterer om oppfølgingen av miljø­arbeidet i årsrapporten for 2008.