Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Regjeringens mål for petroleumsvirksomheten er å sikre langsiktig forvaltning og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer.

Det er et stort udekket behov for energi i verden i dag. De senere år har vært preget av en sterk etterspørsels- og prisvekst på petroleumsprodukter. Høye oljepriser har gitt høy aktivitet innenfor petroleumsnæringen, inklusiv norsk sokkel. Det har også vært en betydelig økning i produksjonskostnadene nasjonalt så vel som internasjonalt. Petroleumsvirksomheten påvirkes også av stadig flere tiltak mot utslipp av klimagasser knyttet til produksjon og forbruk av fossile brensler.

Petroleumsvirksomheten er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2007 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på vel 320 mrd. kroner og sektoren bidro med 24 pst. av den totale verdiskapingen i Norge.

For petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, hvor kostnadsnivået er relativt høyt, er en oljepris på et tilstrekkelig høyt nivå viktig. Oljeprisen påvirker i stor grad også prisen på norsk gass. Videre vil høye oljepriser stimulere til energieffektivisering, investering i fornybar energi og utvikling av teknologier for fangst og lagring av CO₂. De høye prisene vi har hatt i 2008, på godt over 100 USD/fat og i perioder opp mot 150 USD/fat, innebærer en stor belastning for mange befolkningsgrupper i verden og gir reaksjoner og ustabilitet i markedet. Departementet antar at et slikt prisnivå ikke vil vedvare på lengre sikt. Det er imidlertid grunn til å tro at oljeprisen vil kunne ligge på et nivå opp mot 80-100 USD/fat de neste årene. Fortsatt etterspørselsvekst, begrenset tilbudsvekst utenfor OPEC og høye produksjonskostnader understøtter fortsatt høye priser.

36 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 13 mrd. Sm³ oljeekvivalenter er produsert. Uoppdagede ressurser utgjør vel en fjerdedel av ressursbasen. Det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene.

Etter om lag ti år med stabil oljeproduksjon rundt 3 mill. fat per dag, har oljeproduksjonen de siste årene vært fallende. Norsk oljeproduksjon i 2007 var om lag 2,6 mill. fat olje per dag (inkludert NGL og kondensat). Gassalget er økende, og i 2007 var norsk gasseksport på om lag 87 mrd. Sm³. I de kommende årene forventes en ytterligere økning i gassalget.

Departementets tall og prognoser viser at det er høy aktivitet i oljenæringen. I 2007 ble det investert for om lag 100 mrd. kroner på kontinentalsokkelen. Også for de neste årene er det forventet et høyt investeringsnivå.

Deler av norsk kontinentalsokkel blir i dag definert som modne områder - det vil si områder med kjent geologi, godt utbygd infrastruktur, avtakende produksjon og økende enhetskostnader. Mer enn 40 pst. av all påvist olje er i de 20 største feltene, og det er i disse områdene fremdeles et betydelig potensial for verdiskaping ved å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og påvise og bygge ut ressurser i nærheten av den etablerte infrastrukturen.

Oljedirektoratet (OD) har vurdert potensialet for reservetilvekst i modne områder og har på denne bakgrunn etablert en målsetting om at det skal modnes fram 5 mrd. fat olje innen 2015. Dette tilsvarer oljereservene i to Gullfaksfelt. Målsettingen er et strekkmål for industrien og myndighetene. I løpet av 2005 og 2006 ble det modnet fram 0,85 mrd. fat olje etter denne definisjonen. I 2007 ble det modnet frem 0,41 mrd. fat. Generelt har likevel reservetilgangen vært betydelig lavere enn produksjonen.

Trollfeltet utgjør nær halvparten av Norges samlede gassreserver, men inneholder også noen av de største gjenværende oljereservene. Det ble i juni i år lagt fram plan for utbygging og drift for Troll prosjekter. Planen omhandler endringer i produksjonssystemer for gasstransport samt strategier for oljedrenering. Produksjonen på Troll forventes å vare ut over 2050, og det er betydelige utfordringer knyttet til å planlegge optimal utvinningsstrategi i et slikt tidsperspektiv. Tidsperspektivet gjør at Troll er et helt spesielt prosjekt som krever aktiv oppfølging fra myndighetshold for å sikre den nødvendige langsiktighet i både olje- og gassutvinningen.

En ny gasstransportrørledning - Skanled - vurderes bygget fra Kårstø til Østlandet (Grenland), Vest-Sverige og Nord-Jylland i Danmark. Prosjektet har sin bakgrunn i et industrielt ønske om å sikre stabile, langsiktige og konkurransedyktige energileveranser ved de aktuelle landingspunktene. Etan og naturgass vil bli benyttet av den lokale industrien i Grenland. Selskaper som er involvert i prosjektet har gitt uttrykk for at de vil finansiere rørledningen fullt ut. I tillegg er transportkapasiteten i rørledningen reservert. Gassco fortsetter å arbeide med det kommersielle og tekniske grunnlaget for etableringen av et slikt rør. Beslutning om gjennomføring vil tas i 2009, med eventuell ferdigstillelse av rørledningen i 2012.

En effektiv utnyttelse av olje- og gassressursene forutsetter kompetanse og finansiell styrke hos aktørene/selskapene. Det er også viktig med mangfold og konkurranse blant selskapene. Etter sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet har myndighetene hatt en særlig oppmerksomhet rettet mot dette.

StatoilHydro ASA vil være en kompetent aktør i alle faser av virksomheten og har gitt klart uttrykk for at de fortsatt vil være en sentral aktør i den videre utviklingen av norsk sokkel. Selskapet har en vesentlig del av sin reservebase i Norge og dermed egeninteresse i å utvikle sin norske virksomhet best mulig. Slike sammenslåinger er likevel heftet med usikkerhet. Om sammenslåingen blir vellykket vil avhenge av StatoilHydro ASAs evne til å utvikle selskapets vekstmuligheter, samt til å effektivisere virksomheten.

For å sikre et mangfold av aktører og høy leteaktivitet på norsk sokkel har myndighetene de senere årene ført en aktiv konsesjonspolitikk. I forbindelse med TFO 2007 (tildeling i forhåndsdefinerte områder) ble det tildelt 52 utvinningstillatelser til i alt 37 selskaper. TFO-tildelingene har, siden oppstarten i 2003, utviklet seg til å bli et sentralt element i norsk konsesjonspolitikk. OED har nå tatt initiativ til en gjennomgang av TFO-systemet. Resultatet av gjennomgangen vil bli lagt fram for Stortinget.

Vi ser nå positive resultater av de siste års aktive letepolitikk. OD antar at det vil bli boret mellom 35 og 40 brønner i løpet av 2008. Dette er det høyeste antallet brønner de siste ti år. Vi ser en positiv utvikling hvor leteaktiviteten kommer opp på et nivå som gjør det mulig å påvise uoppdagede ressurser på sokkelen og sikre kontinuitet og jevnhet i aktivitetsnivået også inn i framtiden.

Det er nå betydelig interesse og optimisme knyttet til petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør. Stadig flere selskaper ønsker å delta aktivt i dette området, som kan bli en betydelig petroleumsprovins i tiden framover. Dette kan få stor betydning for lokal og regional næringsutvikling. Petroleumsaktivitet i nordområdene er også underlagt de strengeste miljøkravene på norsk sokkel. Miljøhensyn vil derfor være viktig ved vurdering av nye utbygginger i dette området.

Utbygging av Snøhvitfeltet har vært den første milepælen for å etablere petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør. Hensynet til å skape grunnlag for ny næringsutvikling var en viktig begrunnelse ved myndighetenes behandling av utbyggingen.

Utsiktene til ny petroleumsvirksomhet i regionen er gode, og de største forventningene framover er knyttet til utbygging av Goliat. Konsekvensutredningsprosessen er igangsatt med sikte på å levere plan for utbygging og drift vinteren 2009. Leveranser og underleveranser fra lokalt og regionalt næringsliv forventes å utgjøre en betydelig andel ved utbygging og drift. Utbyggingen vil utvilsomt bidra ytterligere til å styrke det industrielle miljøet i regionen.

Gjennom systematisk letevirksomhet i nærområdet til Snøhvitfeltet er det også påvist nye gassfunn i området. Dette vil kunne legge grunnlaget for å bygge ny kapasitet for gassproduksjon (tog II) på Melkøya utenfor Hammerfest. I tillegg er det gjort funn som Nucula, som har potensial for å bidra til å utvikle petroleumsvirksomheten i området. I perioden 2008 til 2009 planlegges det boret ti brønner i Barentshavet. Fire av boringene er gjennomført så langt, og har gitt to nye funn.

En aktiv tildelingspolitikk i Barentshavet for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere letearealer, er blant tiltakene i regjeringens nordområdesatsing. I TFO 2007 ble det tildelt sju nye utvinningstillatelser i Barentshavet. I utlysningen for TFO 2008 er TFO-området i Barentshavet utvidet ytterligere. I den 20. konsesjonsrunde, utlyst 27. juni 2008, er det utlyst 28 nye blokker i umodne områder av Barentshavet sør. Dette vil være et viktig steg i utviklingen av Barentshavet som norsk petroleumsprovins. Tildeling av konsesjoner i 20. runde skal etter planen skje våren 2009. I tråd med regjeringens åpenhetslinje i petroleumspolitikken har forslag til 20. konsesjonsrunde for første gang vært på offentlig høring. Det er mottatt omfattende og positiv respons på høringsrunden, og de ulike synspunktene har vært en viktig del av vurderingsgrunnlaget for regjeringens beslutning.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), har OD sommeren 2007 og 2008 drevet seismikkinnsamling utenfor Lofoten og Vesterålen. Undersøkelsene bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010. Arbeidet med geologisk kartlegging fortsetter i 2009 med en bevilgning på 200 mill. kroner til videre kartlegging av Nordland VII og Troms II.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger.

Regjeringen har, som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for petroleumsnæringen. Formålet er å utvikle en nasjonal strategi for hvordan vi ønsker å utvikle olje- og gassressursene og næringen som er knyttet til utvinning av ressursene. I strategiprosessen involveres Topplederforum hvor oljeselskaper, leverandørselskaper, de ansattes organisasjoner, forskningssektoren og myndighetene er representert. Prosessen har en varighet på to år.

I strategiprosessen skal ulike utfordringer petroleumsnæringen står overfor, eller vil stå overfor, utredes og diskuteres av partene. Formålet med strategiarbeidet er at det skal defineres mål for hvordan vi ønsker å utvikle virksomheten, og at det skal legges fram forslag til virkemidler for å nå disse målene. Resultatet av strategiarbeidet vil dermed bidra til økt verdiskaping i petroleumssektoren og opprettholde en effektiv regulering av virksomheten.

Forskning og utvikling (FoU) er et viktig virkemiddel for å opprettholde og øke verdiskapingen på norsk sokkel. Som stor ressurseier har myndighetene et ansvar for at denne verdiskapingen realiseres. De største utfordringene for petroleumssektoren er knyttet til utvikling av nye og mer effektive leteteknologier og nye metoder og teknologier for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Samtidig må arbeidet med å redusere sektorens negative effekter på klima og miljø fortsette. Framtidig utvikling og verdiskaping på norsk sokkel vil være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tidligere.

Offentlig FoU-finansiering bidrar til å finansiere forsknings- og utviklingsbehov som ellers ikke ville vært igangsatt av bransjen selv. Dette gjelder spesielt langsiktig forskning og kompetansebygging.

Norge har en velutviklet og internasjonalt konkurransedyktig industri innen petroleum. De industrielle aktørene er de viktigste pådrivere for nyskaping og økt konkurransekraft. For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det nødvendig at vi opprettholder og videreutvikler et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen. Regjeringen vil fortsatt samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å styrke konkurransekraften til olje- og gassindustrien.

Departementet vil bidra til et godt samspill mellom norskbasert leverandørindustri og operatører på norsk sokkel. Et velfungerende marked for varer og tjenester på norsk sokkel samt insentiver for innovasjon og teknologiutvikling, er viktig for næringens konkurransekraft.

Sammenslåingen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet representerer en betydelig strukturendring som vil påvirke sokkelaktiviteten, leverandørindustrien og forskningsmiljøene. StatoilHydro har på lik linje med andre aktører en forpliktelse til å lete, bygge ut og drive olje- og gassfelt i tråd med god ressursforvaltning. Myndighetene vil følge med på hvordan sammenslåingen påvirker leverandørindustrien og forskningsmiljøene. Som et ledd i nevnte strategiarbeid er departementet i gang med å kartlegge strukturendringer i leverandørindustrien.

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gassindustri skal videreutvikle seg og skape verdier gjennom aktiviteter utenfor norsk kontinentalsokkel. Regjeringen vil fortsatt bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelsen av ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

Myndighetene legger stor vekt på den positive betydningen av petroleumsvirksomheten for norsk næringsliv og sysselsetting for øvrig og er opptatt av å styrke de regionale ringvirkninger av aktiviteten.

Det har alltid vært et mål i norsk olje- og gasspolitikk at denne virksomheten skal komme hele landet til gode. En studie utført av Menon1 for INTSOK viser at næringen produserer mer enn bare skatteinntekter for staten. Den skaper arbeidsplasser og næringsutvikling lokalt og regionalt. Det som er særlig interessant er at økt internasjonalisering slår ut i økt lokal verdiskaping og sysselsetting. Flere regioner i landet har vist at det er mulig å utvikle internasjonalt konkurransekraftige petroleumsklynger. Sørlandet, Mørekysten, Verdalsområdet og Kongsberg er gode eksempler. Den økte internasjonaliseringen styrker det langsiktige vekstgrunnlaget for disse regionene og gir nye arbeidsmuligheter. Samtidig bidrar internasjonaliseringen til et nært samspill mellom næringsliv og utdanningsorganisasjonene.

SNF2 anslo den utenlandske omsetningen for norsk petroleumsrettet leverandørindustri til om lag 50 mrd. kroner i 2005. En ny undersøkelse som utføres av Menon gir indikasjoner på at den utenlandske omsetningen for norsk petroleumsrettet leverandørindustri passerte 80 mrd. kroner i 2007. Dette er en betydelig økning i løpet av to år. Den økte internasjonale omsetningen har også skapt nye arbeidsplasser i næringen.

SNF anslår at om lag 85 000 årsverk i 1 000 bedrifter var sysselsatte i spesialiserte leveranser til olje- og gassvirksomheten i 2007. Dette er nesten 20 000 flere årsverk enn toppåret 1998.

OED vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for internasjonalisering av norskbasert olje- og gassindustri. Dette vil skje i samarbeid med INTSOK, andre aktører som arbeider for internasjonal næringsutvikling og industrien selv.

Arbeidet med Olje for Utvikling ble intensivert i 2007. Dette er en felles satsing hvor OED samarbeider med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet. Initiativet Olje for utvikling koordineres av Norad, og hensikten er å gjøre den samlede norske petroleumskompetanse tilgjengelig for land som etterspør assistanse innenfor ressursforvaltning samt forvaltning av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Norsk olje- og gassindustri besitter også relevant kompetanse og vil derfor involveres gjennom INTSOK og Petrad.

Norge besluttet i 2007 å implementere prinsippene i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) for å bidra til at initiativet får større gjennomslagskraft internasjonalt. Initiativet tar sikte på å etablere innsyn i inntektsstrømmene fra olje-, gass- og gruveselskaper til vertsland, og derigjennom å bidra til arbeidet mot korrupsjon og for bedre styresett. Vårt forvaltningssystem møter allerede EITI-prinsippene om åpenhet omkring betalingsstrømmene. Ved implementering av EITI-kriteriene vil vi foruten å være et foregangsland ha som mål å gjøre informasjon om betalingsstrømmene i petroleumssektoren lettere tilgjenglig for allmennheten. En interessegruppe med deltagere fra det sivile samfunn, myndigheter og oljeselskaper vil bli opprettet høsten 2008.

1.2 Energi

Et moderne samfunn er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi. Det gjelder for folk flest i hverdagen og for verdiskaping og arbeidsplasser.

Norge har en samlet energibruk per innbygger som ligger om lag på samme nivå som i våre naboland. Elektrisitet brukes imidlertid i større omfang enn i andre land. Det henger sammen med en stor kraftintensiv industri og en omfattende bruk av elektrisitet til oppvarming. I 2007 var netto innenlands sluttforbruk av energi 225 TWh.

Produksjonen av elektrisitet var i 2007 nær 138 TWh. Vannkraften er fortsatt helt dominerende i strømproduksjonen. Totalt elektrisitetsforbruk i Norge var om lag 127 TWh.

Gjennomsnittlig kraftpris på kraftbørsen i 2007 var drøyt 22 øre/kWh. Dette er nærmere 17 øre/kWh lavere enn i 2006.

De siste årene har interessen for å bygge ut fornybar elektrisitetsproduksjon økt. I treårsperioden 2005 til 2007 økte årlig midlere vannkraftproduksjon med 2,8 TWh, hvorav 0,9 TWh i 2007. Ved utgangen av 2007 var midlere produksjonsevne i vannkraftverkene 121,8 TWh/år. I 2007 ble det gitt tillatelser til nye vannkraftprosjekter tilsvarende en årlig produksjon på 1,2 TWh.

Kraftsystemet er sårbart for svingningene i vannkraftproduksjonen. Det har i de siste årene blitt nødvendig å ha større oppmerksomhet rettet mot kraftsituasjonen i enkelte regioner. Bakgrunnen for dette er blant annet en økende bruk av kraft i petroleumssektoren. Regjeringen arbeider for en mer robust kraftforsyning med økt produksjon, en mer effektiv energibruk, og en fortsatt utvikling av overføringsforbindelsene. Det nordiske og det nord-europeiske kraftmarkedet er viktige fordi de jevner ut svingningene i produksjonen og begrenser sårbarheten i systemet.

Regjeringens budsjettforslag for 2009 gir en bred styrking av innsatsen knyttet til innenlands energiforsyning. Styrkingen omfatter blant annet virksomhet knyttet til konsesjonsbehandling, klima, fornybar energi og energiomlegging i NVE og til energiomleggingstiltak i regi av Enova.

Enova SF er regjeringens viktigste verktøy i satsingen på energiomlegging, og skal arbeide langsiktig mot målbare resultater. Enova forvalter midlene fra Energifondet. Inntektene til Energifondet budsjetteres til 1 426 mill. kroner i 2009. Inntektene til Energifondet i 2009 kommer fra et påslag på nettleien på 1 øre/kWh som anslås til 735 mill. kroner, 391 mill. kroner fra avkastningen av Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering (Grunnfondet) og fra forslag om en bevilgning på 200 mill. kroner over statsbudsjettet. Renteinntektene fra Energifondet budsjetteres til om lag 100 mill. kroner i 2009.

Grunnfondet ble opprettet i 2007 for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Regjeringen foreslår å styrke Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 mrd. kroner innen 2012. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 900 mill. kroner fra 2010.

Olje- og energidepartementet har inngått en ny avtale med Enova om forvaltningen av midlene fra Energifondet. Avtalen gjelder ut 2011. I avtalen er det fastsatt et nytt mål på 18 TWh årlig fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing innen utgangen av 2011. Basisåret er 2001. Målene om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme inngår også i avtalen.

I 2007 har Enova inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på om lag 2,4 TWh/år. Samlet for perioden 2001 til 2007 rapporterer Enova om et kontraktsfestet resultat på 10,1 TWh/år.

Mer effektiv energibruk er en viktig del av regjeringens politikk. Det er store muligheter for en mer effektiv energibruk i husholdninger, industri og annen næringsvirksomhet. Enovas støtteordninger og aktiviteter bidrar til en mer effektiv energibruk. Mange tiltak slik som avgifter, standarder og merkeordninger, er med på å bygge opp under arbeidet med energiomlegging. Departementet arbeider med en egen ordning for energimerking av bygg.

Gjennom Enova har departementet også en utstrakt aktivitet rettet mot kommunene. Kommunene har en sentral rolle i å tilrettelegge for lokale energiløsninger og forvalter selv en stor bygningsmasse. Utvalgte «Grønne energikommuner» skal være foregangskommuner, og departementet deltar i programmet «Framtidens byer».

I 2008 la OED frem en egen bioenergistrategi. Målet er å sikre en koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh/år innen 2020. Det sentrale målet er å bygge opp verdikjeder fra råvarene til sluttbrukerne.

Den norske og den svenske regjeringen har blitt enige om en forståelse om et samarbeid for å få på plass et felles elsertifikatmarked. Et felles sertifikatmarked for fornybar elektrisitet vil gi fordeler for begge land i arbeidet med å fremme klima- og miljømål så vel som forsyningssikkerhet, og legge grunnlaget for betydelige investeringer i fornybar elektrisitet. Forutsatt at et nytt direktiv om fornybar energi blir vedtatt av EU innen 1. april 2009, er det en ambisjon at relevante spørsmål og de sentrale prinsippene for hvordan markedet skal utformes, skal være på plass senest 1. oktober 2009.

Som et bidrag til å utjevne nettleien for strøm i landet, foreslår regjeringen å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer fra 30 til 60 mill. kroner i 2009. Foreløpige beregninger basert på regnskapstall fra 2007 viser at en bevilgning på 60 mill. kroner i 2009 vil omfatte 26 distribusjonsnett og om lag 65 000 sluttbrukere. Tiltaket medfører at over 30 000 flere sluttbrukere blir omfattet av ordningen enn ved en videreføring av støttenivået fra 2008. Økningen vil også øke støtten til de distribusjonsnettene som i dag får støtte. Det er særlig forbrukerne i distriktene som vil nyte godt av ordningen.

I 2009 legges det opp til en vesentlig styrking av bevilgningen til NVE. Dette er dels knyttet til at NVE overtar ansvaret for de statlige forvaltingsoppgaver knyttet til skredforebygging fra 1. januar 2009, jf. punkt 1.3 Vannressurser og skredforebygging. Styrkingen av budsjettet har også sammenheng med en styrking av oppgaver og funksjoner knyttet til konsesjonsbehandling, tilsyn, forvaltning og analyser knyttet til energiomlegging, klimatiltak og fornybar energi.

Det er viktig å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for konsesjonsbehandlingen, og samtidig gjøre myndighetenes behandling så effektiv som mulig innenfor faglig forsvarlige rammer. Forbedringer i plan- og konsesjonsprosessene for energitiltak har vært og vil fortsatt være et viktig område i regjeringens energipolitikk. Gjennom Stortingets vedtak av plandelen til ny plan- og bygningslov, er det nå vedtatt endringer som sikrer en effektiv og hensiktsmessig myndighetsbehandling av energitiltak. Konsesjonsbehandlingskapasiteten i NVE er blitt styrket vesentlig de siste årene og foreslås ytterligere styrket i 2009. Budsjettforslaget innebærer også en styrking av datagrunnlag, analyser og forvaltningskapasitet knyttet til energiomlegging, klimatiltak og fornybar energi. Det er etablert kriterier for prioritering av konsesjonssaker, og særlig prosjekter som på kort sikt vil styrke forsyningssikkerheten i utsatte regioner vil bli prioritert. Departementet arbeider også med en strategi for miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker.

Norge er en del av det nordiske elektrisitetsmarkedet. De nordiske landene har et omfattende samarbeid og har kommet langt i å harmonisere sine regelverk, men det er fortsatt behov for tiltak. Det er viktig å legge til rette for mer effektive nordiske nettinvesteringer og harmonisere regelverkene i de nordiske landene for å få en effektiv utnyttelse av kraftressursene.

Overføringsforbindelsene til utlandet er gradvis blitt forbedret. En ny kabel mellom Nederland og Norge, NorNed, ble satt i drift i mai 2008. Statnett skal gjennomføre omfattende investeringer i sentralnettet i de nærmeste årene.

Det tas sikte på å installere nye strømmålersystemer (toveiskommunikasjon) hos alle strømforbrukere for å bidra til mer korrekt avregning av strømforbruket, økt bevisstgjøring rundt eget forbruk og muligheter for mer tilpassede kontrakter i kraftmarkedet.

Arbeidet med evaluering av energiloven startet opp høsten 2006, jf. Soria Moria-erklæringen. Departementet vil i 2009 arbeide videre med evalueringen av energiloven.

Ny regulering av nettselskapenes økonomiske vilkår trådte i kraft fra 2007. Reguleringen skal legge til rette for effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet. Samtidig skal hensynet til forsyningssikkerheten sikres. Statnett SF har investert i to mobile gasskraftanlegg som et virkemiddel i en svært anstrengt kraftsituasjon. Sikkerheten i overføring og distribusjon har fått økt oppmerksomhet de senere årene, særlig etter at ekstremvær har forårsaket skade.

Regjeringen har sikret offentlig eierskap til vannkraften gjennom den provisoriske anordningen som ble vedtatt i august 2007. Forslag til lovendringer i hjemfallssaken ble fremmet i Ot.prp. nr. 61 (2007-2008).

Det er et mål for regjeringen å sikre norsk kraftintensiv industri forutsigbare og gode rammebetingelser som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Regjeringen er opptatt av å beholde og videreutvikle kraftintensiv industri i Norge. Det vises til omtale under punkt 8 i Del III.

Myndighetenes satsing på forskning og utvikling (FoU) innenfor energisektoren skal bidra til økt verdiskaping, energiomlegging og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og næringsliv. Satsingen er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

OED har etablert Energi21 - en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Det er oppnevnt et styre for Energi21 som skal drive prosessen videre. En viktig oppgave i 2009 vil være å konkretisere arbeidet i innsatsgrupper innenfor de prioriterte temaområdene i strategien.

Havbasert produksjon av fornybar energi er interessant på lang sikt. I tråd med klimaforliket arbeides det med en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre former for marin fornybar energiproduksjon. OED har under utarbeidelse lovgrunnlag for konsesjonsprosesser for havbasert energiproduksjon. Enova og Norges forskningsråd satser sammen på demonstrasjon av teknologier for utnyttelse av nye fornybare energikilder offshore. Satsingen skal være langsiktig og målrettet og bygger på etablerte virkemidler i de to institusjonene. Ved å basere seg på etablerte virkemidler, vil ny notifisering til ESA ikke være nødvendig. Dette sikrer at det blir aktivitet på området i 2009.

Som en oppfølging av klimaforliket, har regjeringen for 2009 foreslått en samlet økning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring. Regjeringen legger opp til en todelt satsing, der 110 mill. kroner går til Forskningssentre for miljøvennlig energi over OEDs budsjett, mens resten går til en breddesatsing med styrking av relevante forskningsprogrammer under ulike departementer. Av resterende økning går 55 mill. kroner til RENERGI-programmet og 20 mill. kroner til CLIMIT-programmet over OEDs budsjett. Dette innebærer en styrking av nevnte programmer med til sammen om lag 50 pst over OEDs budsjett.

Det er viktig å bidra til styrket internasjonalisering av den norske energinæringen. Dette vil være med på å vedlikeholde kompetanse og styrke rekrutteringen til bransjen, samt bidra til å videreutvikle det industrielle miljøet. Norsk spisskompetanse bidrar positivt til å utvikle kraftsektoren i utviklingsland med vannkraftpotensial. Norge har økt sitt engasjement i utviklingssamarbeidet innenfor kraftsektoren. Departementet har en tett dialog med energinæringen om disse spørsmålene. Energirådet, som ble etablert i 2007, er blitt et viktig forum hvor olje- og energiministeren kan møte bransjen for å drøfte spørsmål blant annet knyttet til internasjonalisering. I samarbeid med energinæringen tar departementet sikte på å opprette et samarbeidsprosjekt som skal fokuserer på næringens internasjonale potensial.

1.3 Vannressurser og skredforebygging

Norge har store vannressurser. Den norske vassdragsnaturen har særlige kvaliteter, og Norge har et ansvar nasjonalt og internasjonalt for å verne om og forvalte denne naturarven. Produksjon og overføring av fornybar energi medfører miljøkonflikter, for eksempel ved inngrep i vassdrag og bruk av arealer. Regjeringen ønsker å øke den fornybare kraftproduksjonen, samtidig som naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier sikres. For å forvalte vannkraftressursene på en økonomisk og økologisk bærekraftig måte, er det sentralt at både nye og eksisterende vannkraftinstallasjoner utnyttes så effektivt som mulig innenfor miljømessig akseptable rammer. Forsyningssikkerhet, miljø og god ressursutnyttelse er viktige hensyn ved behandling av saker etter vannressurslovgivningen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er den sentrale institusjonen i vannressursforvaltningen. NVEs sikkerhets- og miljøtilsyn skal kontrollere at sikkerhets- og miljøkrav blir fulgt. Regjeringen styrker dette arbeidet ytterligere i 2009. Regjeringen arbeider med spørsmålet om vern av Vefsna.

Endrede temperatur- og nedbørsforhold kan øke faren for flom og skred og påvirker vannkraftproduksjonen. Regjeringen prioriterer arbeidet for å kartlegge fareområder og forebygge skader fra flom, erosjon og skred langs vassdrag. Fra 1. januar 2009 samles og styrkes det statlige ansvaret for å forebygge ulykker som følge av andre typer skred under NVE. NVEs helhetlige modell for forebygging mot flom og vassdragsrelaterte skred vil bli lagt til grunn. Det er behov for oppbygging og utvikling av kompetanse, rutiner og systemer. Dette vil måtte skje over tid. Ved oppbyggingen av statlig bistand mot skredulykker vil kartlegging av skredfare og bistand til arealplanlegging bli prioritert. For å sikre en effektiv oppgaveløsning, vil arbeidet med skred i NVE være tett integrert med eksisterende oppgaver. NVEs regionkontorer vil være viktige i NVEs arbeid med å forebygge skred. Ved gjennomføring av oppgavene legges en risikobasert tilnærming til grunn. Innsatsen må prioriteres innen de til enhver tid gjeldende ressursrammer, basert på vurdering av nytte og kostnader. Det vises til nærmere beskrivelse i punkt 5 i del III.

Behovet for å redusere konsekvensene av klimaendringene må legges til grunn for statlig og kommunal planlegging. NVEs hydrologiske målinger og modelleringer er viktig grunnlagsinformasjon for kartlegging og varsling av flom og for beregninger av vannkraftressursene.

1.4 Klima og energi

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljø- og klimavennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Norge skal være i forkant i bruk av ny teknologi som sikrer høy ressursutnyttelse og minst mulig klimagass- og miljøutslipp.

En utfordring er å forene vår rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med vår ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Energi og klima integreres nå i sterkere grad på den internasjonale agenda. En hovedoppgave er å utvikle ny ren energi og å produsere fossile brensler uten at dette innebærer store CO₂-utslipp og således bidrar til klimaendringer. Norge arbeider for renest mulig produksjon av energi, både når det gjelder produksjon av fornybare og fossile energikilder, samt teknologisk utvikling for å bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp.

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er viktige årsaker til regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂. Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO₂-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Målet er at Norge skal være et foregangsland på området. Prosjektene på Mongstad og Kårstø handler ikke bare om å fange CO₂ fra gasskraftproduksjon i Norge, men om at Norge skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at flere land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslipp i forbindelse med stadig økende energiproduksjon.

Arbeidet med å realisere CO₂-håndtering på Mongstad er godt i gang. Testsenteret for fangst av CO₂ er første steg. Staten og StatoilHydro har som felles mål å etableres CO₂-løsninger innen utløpet av 2014 hensyn tatt til normal industripraksis for sikker og rasjonell gjennomføring av slike prosjekter. I testsenteret vil ulike teknologier for CO₂-fangst testes. Formålet er å vinne kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere kostnadene og gi slik teknologi bred internasjonal anvendelse. Samarbeidsavtalen mellom DONG Energy, Gassnova, Shell, StatoilHydro og Vattenfall regulerer planlegging og forberedelser av testsenteret, og vil løpe fram til planlagt investeringsbeslutning som etter planen skal tas i fjerde kvartal 2008.

Gassnova arbeider med å forberede investeringsgrunnlaget for CO₂-fangstanlegget på Kårstø. Dette er et omfattende arbeid hvor forskjellige aspekter ved å bygge fangstanlegg for CO₂ på Kårstø inngår. Regjeringen vil ta stilling til investeringsbeslutningen når beslutningsgrunnlaget foreligger. Erfaringene knyttet til gasskraftverkets driftsmønster i tiden fremover vil måtte vektlegges når investeringsbeslutningen skal tas.

Det foreslås totalt bevilget 1 755 mill. kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad og drift av Gassnova SF, som ivaretar statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. I tillegg blir CLIMIT-programmet styrket med 20 mill. kroner til totalt om lag 150 mill. kroner. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt over OEDs budsjett. Samlet innebærer dette at det foreslås bevilget om lag 1 925 mill kroner til arbeid med CO₂-håndtering over OEDs budsjett for 2009, en økning på om lag 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Miljøhensyn har vært ivaretatt i norsk energi- og petroleumsproduksjon i en årrekke. De strenge kravene som har vært stilt til virksomheten innebærer at vi i dag har en miljøvennlig energi- og petroleumsvirksomhet som er godt rustet til å møte stadig strengere krav til miljøvennlig virksomhet.

Regjeringen fortsetter å legge vekt på å redusere CO₂-utslippene fra norsk sokkel. Fra 1. januar 2008 ble det norske kvotesystemet for klimagasser utvidet til å omfatte nær 40 pst. av Norges utslipp, og alle de norske petroleumsanleggene er nå inkludert i kvotesystemet. Samtidig ble det norske kvotesystemet tilsluttet EUs kvotesystem.

Det er et viktig mål å sørge for at utbyggingen av vind- og vannkraft skjer uten at naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Havbasert produksjon av fornybar energi er interessant på lang sikt, men det forutsetter en betydelig satsing på blant annet forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier.

2 Oversikt over budsjettforslaget

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2009 helt eller delvis kan foretas i 2010 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.