Resultatrapport 2007 for Olje- og energidepartementet

Petroleum

OED har i 2007 opprettholdt fokuset på tildeling av leteareal. TFO 2007 (tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen) ble utlyst høsten 2007, og tildeling ble gjennomført 8. februar 2008. Det var betydelig interesse for konsesjonsrunden, og et stort antall tillatelser (52) ble tildelt. Det er et stort potensial for å påvise nye mindre, infrastrukturnære ressurser i de modne delene av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Dette forklarer den betydelige interessen for å lete i disse områdene. Departementet forbeholdt SDØE-andeler i elleve utvinningstillatelser på vegne av staten.

I 2007 startet produksjonen på feltene Blane, Enoch, Ormen Lange og Snøhvit. Det ble foretatt myndighetsgodkjennelse for utbygging og drift av feltene Alve, Gjøa, Rev, Skarv, Volund, Vega og Vega Sør.

OED og OD gjennomførte i 2007 den årlige prestasjonsindikatoranalysen som en del av oppfølgingen av felt i modne områder. OED har også arbeidet med en oppdatering av veilederen for plan av utbygging og drift. Hensikten med oppdateringen er å kodifisere eksisterende praksis i utvikling av plan for utbygging og drift samt å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til operatør og lokale myndigheter i utviklingen og godkjennelsen av denne.

OED har fulgt opp Gasscos utredninger av mulighetene for et gassrør fra Kårstø til Østlandet, Sverige og Danmark, kalt Skanled. Ulike industri- og energiselskaper signerte i 2007 intensjonsavtaler om fullfinansiering av rørledningen samt reservasjon av rørets transportkapasitet.

OED solgte i 2006 sine beredskapsbeholdninger av petroleumsprodukter. Da beholdningene ikke ble fysisk lastet ut før i 2007, ble inntektene fra salget regnskapsført i 2007. Ansvaret for å holde beredskapslager av petroleumsprodukter er nå overført til den enkelte produsent eller importør.

Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte 18. desember 2006 at de anbefalte sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Stortinget sluttet seg til sammenslåingsplanen 8. juni 2007. Selskapenes generalforsamlinger godkjente sammenslåingsplanen 5. juli 2007. Sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ble gjennomført med virkning fra 1. oktober 2007.

Energi og vannressurser

Også i 2007 var det stor politisk oppmerksomhet om sentrale sider ved energipolitikken. Særlig var dette knyttet til hjemfallssaken, energiomleggingspolitikken og industrikraftspørsmål. Departementet brukte mye ressurser i arbeidet med disse problemstillingene.

Det var i 2007 også stor oppmerksomhet om enkeltprosjekter og økt kraftetterspørsel fra petroleumssektoren. Det ble bestemt at videreutvikling av Valhall skulle skje med kraft fra land. I desember 2007 ga NVE konsesjon til legging av kabel mellom Gjøa og Mongstad, jf. omtale under punkt 7 i del III.

Forslag om endringer i energiloven for gjennomføring av direktiv om bygningers energibruk (bygningsenergidirektivet) ble sendt på høring i juni 2007. I lovforslaget ble det lagt opp til å innføre en energimerkeordning for bygg.

Som en oppfølging av endringene i energiloven og EUs direktiv om fornybar energi ble forslag til ny forskrift om opprinnelsesgarantier sendt på høring våren 2007. Forskriften ble vedtatt i desember 2007 og trådte i kraft 1. januar 2008. I henhold til forskriften kan kraftprodusentene få såkalte opprinnelsesgarantier for sin produksjon. Forbrukerne får mulighet til å sikre seg at de handler kraft med leverandører som prioriterer fornybar kraftproduksjon.

Departementet forberedte en strategi for økt bruk av bioenergi som ble lagt fram våren 2008.

Departementet forberedte også en ny støtteordning til fornybar elektrisitet, men ordningen ble lagt til side etter at det i forbindelse med avtalen om klimameldingen ble enighet om å gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater, jf behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006-2007) om norsk klimapolitikk. Departementet startet etter dette arbeidet med å styrke investeringsstøtteordningen for vindkraft, og tok kontakt med svenske myndigheter om et felles elsertifikatmarked.

ESAs godkjenning av notifiseringen av Enova SF ble fulgt opp med en gjennomgang av prosjekter som har blitt støttet tidligere, for å undersøke om bevilget støtte var i tråd med vedtaket. Departementet ferdigstilte i 2007 en evaluering av Enova og Energifondet. Denne ble presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Avtalen mellom departementet og Enova ble prolongert for ett år, blant annet fordi det oppsto usikkerhet om framtidig støtteordning for fornybar elektrisitet.

Arbeidet med evaluering av energiloven startet opp høsten 2006, jf. Soria Moria-erklæringen. Gjennomgangen av regelverket har blant annet tatt for seg samfunnets behov for en optimal og sikker distribusjon av elektrisk kraft i hele landet. Vilkår for ny kraftproduksjon, disponering av vannmagasinene, vilkårene for utvikling av varmesektoren og energieffektivitet på forbrukssiden ble utredet i 2007. Interesserte aktører og fagmiljø ble invitert til å komme med innspill. Det ble gjennomført eksterne utredninger, seminar og brede høringsmøter.

Departementet fulgte opp gjennomføringen av NVEs nye inntektsrammeregulering.

EU-Kommisjonen arbeider med en ny ordning (ITC (Inter TSO compensation mechanism)) for å kompensere de systemansvarlige for transittkostnader ved kraftoverføring mellom land. Dagens ordning er basert på historiske beløp, ikke på en anerkjent standard beregningsmetode. Departementet overleverte sitt syn til kommisjonen med visse kritiske kommentarer. Blant annet som en konsekvens av dette har Kommisjonen varslet at alle alternativer skal vurderes på nytt.

Departementet arbeidet med å finne ordninger for norsk kraftintensiv industri innenfor rammen av EØS-avtalen. Det vises i denne sammenheng til omtale i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007.

EFTA-domstolen avsa 26. juni 2007 dom i hjemfallssaken. For å sikre etterlevelse av dommen i påvente av endelige lovendringer, ble det sommeren 2007 arbeidet med løsninger for å bringe norsk rett i samsvar med dommen. 10. august 2007 vedtok regjeringen med umiddelbar virkning en provisorisk anordning etter Grunnloven § 17 som etter regjeringens syn brakte hjemfallsordningen i samsvar med dommen i EFTA-domstolen og EØS-avtalen. Samtidig ble det startet opp arbeid med utkast til Odelstingsproposisjon til erstatning for den provisoriske anordningen.

Borgarting lagmannsrett avsa 26. november 2007 dom i rettsaken mellom Hafslund Nett AS og staten vedrørende de økonomiske følgene av stormen på Østlandet 16. august 2001. Hafslund Nett AS anket dommen til Høyesteretts kjæremålsutvalg 20. desember 2007. I kjennelse av 5. februar 2008 nektet Kjæremålsutvalget anken fremmet. Departementets vedtak i saken er med dette stadfestet.

16. april 2007 falt Høyesteretts dom i rettssaken mellom Norsk Hydro og staten vedrørende gyldigheten av departementets oppfølging av Stortingets vedtak om å ta skatter ut av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Departementets vedtak i saken ble kjent gyldig.

Det har vært en sterkt økende pågang av meldinger og søknader om konsesjon til nye vind- og vannkraftverk samt utvidelser av sentral- og regionalnettet de siste årene. Arbeidet med konsesjons- og klagebehandling har vært prioritert også i 2007. Samlet ble det ved kongelig resolusjon gitt konsesjon til fire nye vannkraftprosjekter tilsvarende en produksjonsøkning på anslagsvis 140 GWh/år, mens to fikk avslag ved kongelig resolusjon. Det ble gitt endelig konsesjon til installasjon av nytt aggregat 2 på 250 MW i Svartisen kraftverk. I tillegg avgjorde departementet 17 klagesaker om små vannkraftverk, hvorav tolv konsesjoner ble stadfestet (om lag 150 GWh/år) og fem fikk avslag. Dette kommer i tillegg til endelige konsesjoner og fritak fra konsesjonsplikt meddelt av NVE på anslagsvis 620 GWh/år. Fem større opprustings- og utvidelsesprosjekter fikk konsesjon til utbygging med en samlet produksjon på om lag 360 GWh/år. Til sammen ga dermed departementet og NVE klarsignal til vannkraftprosjekter med en samlet årlig produksjon på om lag 1,2 TWh.

Oppfølging av prosessene rundt styrking av konsesjonssystemet var et viktig arbeidsområde i 2007. Departementet fastsatte sommeren 2007 retningslinjer for små vannkraftverk som NVE skal bruke i konsesjonsbehandlingen og som også gir råd til fylkeskommuner som ønsker å utarbeide regionale planer for små vannkraftverk. Sammen fastsatte OED og Miljøverndepartementet retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. En faglig veileder for regionale planer for vindkraft ble sendt på høring i 2007.

Departementet har fulgt opp NVEs arbeid med sikkerhet i vassdrag gjennom å delta i arbeidet med ny damsikkerhetsforskrift, gjennom beredskapsarbeid i forbindelse med flommen på Østlandet sommeren 2007 samt gjennom rutinemessig oppfølging av NVEs sikringstiltak i vassdrag. Departementet ledet høsten 2007 en utredning av statlig skredorganisering. Prosessene rundt utarbeidelsen av ny planlov, ny naturmangfoldslov, gjennomføring av EUs vanndirektiv og vurdering av EUs flomdirektiv har vært viktige arbeidsoppgaver i 2007.

Departementet behandlet i 2007 om lag 22 saker etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven knyttet til omorganiseringer i kraftforsyningen, erverv av vannfallsrettigheter og aksjer i selskaper med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter, og endringer i konsesjonsvilkår. I tillegg sluttbehandlet departementet 25 saker etter energiloven, oreigningsloven og naturgassforskriften.

Forslag til endringer i naturgassforskriften som følge av gassmarkedsdirektiv II ble sendt på høring i august. Endringene ble vedtatt 2. februar 2008 og trådte i kraft samme dato.

Som en følge av at Norge hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006, ledet OED arbeidet basert på handlingsplanen for det nordiske energisamarbeidet for perioden 2006-2009.

Klima, internasjonalisering og teknologi

Departementet har bidratt til Nordområdestrategien, herunder samarbeidet med INTSOK for å legge forholdene til rette for næringsutvikling i nord med vekt på markedsmulighetene for SMB i Russland og spesielt Barentsregionen.

Departementet har deltatt i styringsgruppen for Olje for Utvikling og samarbeidet med INTSOK og Petrad for sikre at begge organisasjonene bidrar med sin fagkompetanse i Olje for Utvikling.

Departementet har foretatt en kartlegging av aktørene og hovedutfordringene innenfor fornybar energi. Det ble sammen med næringen opprettet et arbeidsutvalg som la grunnlaget for opprettelsen av Energirådet. I de regelmessige møtene i Energirådet møter statsråden og øvrig ledelse i departementet et representativt utvalg av toppledere i energinæringen for å drøfte hvordan man i felleskap kan møte utfordringer knyttet til blant annet internasjonalisering, forskning og rekruttering til næringen.

Arbeidet med å følge opp den nasjonale FoU-strategien for petroleumsnæringen (OG21) fortsatte i 2007. Det ble opprettet et nytt styre til OG21, i tillegg til at revisjon av strategien ble startet opp.

Departementet startet i 2006 opp arbeidet med å etablere en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren, senere kalt Energi21. I februar 2007 ble det opprettet en strategigruppe ledet av næringen, som besto av representanter fra energiselskaper, leverandørindustrien, forskningsmiljøene og myndighetene. Strategigruppen hadde som oppgave å komme opp med en bred og samlende FoU-strategi med tilhørende innsatsområde innen utgangen av januar 2008.

I 2005 ble det inngått en samarbeidserklæring mellom Norge og Storbritannia. Erklæringen beskriver de to landenes ønske om å etablere felles prinsipper som grunnlag for hvordan prosjekter for fangst og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget kan reguleres. Erklæringen opprettet North Sea Basin Task Force som en operativ gruppe mellom myndigheter og industri som fikk i oppgave å komme med forslag til slike felles prinsipper. North Sea Basin Task Force hadde flere møter i 2006 og 2007 og utarbeidet en rapport som ble overlevert i juni 2007.

Resultatrapport 2007

Resultatmål 1: Leting

OD har bidratt til planlegging av 20. konsesjonsrunde og gjennomført TFO 2007, med et samlet areal på 51 935 km². I alt 46 selskaper søkte om tildeling, og det ble sendt ut tilbud om 52 nye utvinningstillatelser. OD har også utarbeidet anbefaling av areal som bør inkluderes i TFO 2008.

OD har videre oppdatert 2006-analysen om effekten av nye ordninger som er innført i tildelingspolitikken de senere år. En evaluering av utvinningstillatelser, der rettighetshaverne har foretatt borebeslutninger og tillatelser som er «droppet», er oppdatert, samt andre analyser som: andel av de samlede letekostnadene fordelt på ulike selskapstyper, andel av kjøp og bytte av eierandeler med mer.

I forbindelse med arbeidet med TFO2007 har OD gjennomført en analyse av utvinningstillatelser hvor det har vært lav leteaktivitet, såkalte brakke tillatelser. Denne analysen omfatter tillatelser der operatøren har søkt om nye tildelinger i TFO2007. Hensikten var å ha fokus på utforskning av allerede tildelt areal og benytte resultatet i forbindelse med forhandlingsmøtene med selskaper som søker om nytt areal.

I alt ble 13 nye selskaper prekvalifisert som rettighetshaver eller operatør på norsk sokkel i 2007.

Det er opprettet en arbeidsgruppe med Fiskeridirektoratet for å gjennomgå problemstillinger knyttet til innsamling av seismikk i forhold til regelverk og sameksistens mellom fiskeri- og oljenæringen, samt utarbeide forslag til tiltak.

OD har gjennomført planleggingen og administrert innsamlingen av totalt 2 615 km² 2D seismikk i Nordland VII og Troms II. På grunn av et stramt marked for leie av seismikkfartøy, forsinkelse ved oppstart samt en begrenset periode for innsamling, ble kun en del av det opprinnelige seismikkprogrammet på 7 200 km² samlet inn. OD har i 2007 også arbeidet med neste års innsamling av seismikk. Seismisk tolkning av eksisterende og nye data er startet opp. Arbeidet så langt er konsentrert om Troms II. Tolkningen og evalueringen av ressurspotensialet i Nordland VII og Troms II vil bli basert på all seismikk fra området, både tidligere innsamlet og ny, og vil ikke bli sluttført før 2010.

Resultatmål 2: Utvinning

OD har vurdert flere funn som er i planleggingsfasen med tanke på utbyggingsplaner og konseptvalg, med særlig vekt på oppfølging av funn og prospekter som ligger på grensen mellom Norge og Storbritannia. OD behandlet i 2007 PUD/PAD for to store utbyggingsprosjekter: Gjøa, Vega og Vega Sør samt Skarv og Idun. I tillegg er PUD for Alve og Yme gjenåpning behandlet. Ved slutten av 2007 behandler OD PUD for 6507/11-8 Yttergryta.

I en områdestudie i Sleipner-området har OD fokusert på viktigheten av å ha god oversikt over alle mulighetene i området for videre bruk av Sleipneranleggene og gitt innspill i forbindelse med myndighetsbehandling av søknad om lisensforlengelse for Sleipner-lisensene. OD har gjennomgått utfordringene på Åsgard-feltet og vil i det videre arbeid følge opp problemstillinger knyttet til feltets kompleksitet, herunder CO₂-problematikken og strømningsproblematikken Midgard-Åsgard B.

OD har i 2007 i samarbeid med OED gjennomført andre runde med PIAF. Det er lagt ned et omfattende arbeid knyttet til å videreutvikle metodikk og presentasjonsformat. Hvert enkelt felts prestasjon måles relativt i forhold til hele feltporteføljens samlede prestasjoner, slik at gode resultater synliggjøres i større grad enn før. En målsetning er at resultatene benyttes til forbedringsarbeid i utvinningstillatelsene.

OD har i 2007 gjort en innsamling og kartlegging av data knyttet til gjenværende olje, som det ikke er vedtatte planer for. For hvert av de 41 oljefeltene har en nå kunnet gjøre et estimat for hvordan denne oljen grovt kan inndeles i mobil olje og immobil olje. Dette har meget stor betydning for hvilke metoder det må fokuseres på i et langsiktig perspektiv for å utvinne mest mulig. For å utvinne deler av den oljen som er estimert som immobil, må det anvendes nye metoder i forhold til dagens. OD vil følge dette videre opp i sine møter med rettighetshaverne og i andre egnede fora.

I forbindelse med evaluering og modning av reservoarer for lagring av CO₂ har det vært fokus på optimal lokalisering i forhold til felt og områder med mulighet for bruk av CO₂ til økt oljeutvinning.

OD har sammen med Gassnova, Gassco og NVE arbeidet med en mulighetsstudie for transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad. OD har ansvar for injeksjon og lagring. En stor del av arbeidet har vært kartlegging og tolkning av Johansen- og Utsira-formasjonen som mulige lagringsalternativer.

OD har foretatt en egen vurdering av potensialet for økt oljeutvinning på Troll-feltet. Som en konsekvens av denne informerte OED høsten 2007 rettighetshaverne om at de ikke kunne regne med å få produksjonstillatelse for økte gassvolumer på Troll. Rettighetshaverne vedtok så å stanse utredningene om akselerert gassuttak fra feltet.

OD har arrangert et E-driftforum der temaene blant annet var integrert planlegging, nye forretningsmodeller og driftsformer, verdi og måling av E-drift og integrerte operasjoner brukt i HMS og fiskal måling.

OD har etablert en egen gruppe til å følge utviklingen av StatoilHydro. Dette for å bidra til å sikre at ressurskravene i regelverket blir implementert i det nye selskapets styringssystemer og følge opp at de etterleves.

Resultatmål 3: Fakta- og kunnskapsgrunnlaget

Oppdaterte letemodeller ble publisert i Ressursrapporten 2007, og oppdatert prognose for produksjon av olje og gass de neste tre år ble innrapportert til Nasjonalbudsjettet 2008.

OD, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrags- og energidirektorat og Petroleumstilsynet har utarbeidet en felles rapport om kraft fra land. OD ledet arbeidet med å oppdatere NVE/OD rapporten om elektrifisering av innretninger på sokkelen fra 2002.

Ressursrapporten 2007 ble publisert. Rapporten inneholder de faste oppdateringene for ressurser, prognoser og utviklingen av letevirksomheten. Utover disse inneholdt rapporten en oppdatering av anslaget over uoppdagede ressurser, samt to spesialtema, henholdsvis en grundig beskrivelse av alle letemodellene og en beskrivelse av fire alternative scenarioer for utviklingen på norsk sokkel.

OD har utarbeidet en sokkelanalyse for å bidra til en tidsriktig og langsiktig god utvikling av felt og infrastruktur i Norskehavet, Tampen- og Troll-området. Utviklingen innenfor disse områdene ses i sammenheng for å sikre gode helhetlige løsninger, der utviklingen av infrastrukturen gjensidig påvirker hverandre. Videre har OD i samarbeid med OED utarbeidet en ny PUD/PAD-veileder.

OD har bidratt aktivt i ulike FoU-fora for å sikre nødvendig forskning, slik at nye og lønnsomme metoder kan tas i bruk. OD har bidratt og gitt innspill i FORCE, OG21, Petromaks og DEMO2000.

Resultatmål 4: Ytre miljø

I 2007 har OD arbeidet med å sikre effektive forvaltningssystemer for måling og kontroll av CO₂-utslipp for det kommende kvotesystemet. Videre har det vært arbeidet med hensiktsmessige reguleringsregimer og krav i forbindelse med utslippstillatelser til luft og sammenhengen mellom utslipps- og produksjonstillatelser. Det er også gjennomført større utredninger om kraft fra land og av transportløsninger for deponering av CO₂ fra gasskraftverk.

OD innkrever areal- og CO₂-avgift fra kontinentalsokkelen. Nytt regelverk for arealavgift trådte i kraft fra og med 1. januar 2007, og OD har behandlet 54 søknader fra elleve operatører om fritak for arealavgift for områder som avgrenser forekomstene som er inkludert i PUD.

OD har gjennomført tilsyn og oppfølging av fiskal måling knyttet til anlegg i drift. I samarbeid med Justervesenet er det utført måleteknisk tilsyn på Statoil Mongstad og Statoil Kårstø.

Resultatmål 5: Beredskap og sikkerhet

Varslingsrutinene som er etablert mellom OED og OD fungerer etter de prosedyrer og retningslinjer som er etablert og innøvd. Antall varslinger vedrørende hendelser ligger på om lag samme nivå som året før.

Resultatmål 6: Internasjonal virksomhet

ODs arbeid med institusjonsutvikling i utviklingsland som har påvist eller har muligheter for petroleumsbaserte aktiviteter videreføres nå under programmet «Olje for Utvikling».

OD har i tillegg hatt betydelig aktivitet mot Russland. Dette arbeidet er finansiert av UD. Det har vært begrenset aktivitet knyttet til oppfølging av MoU-avtaler.

Resultatrapport 2007

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

NVE driver en omfattende overvåking av landets vannressurser gjennom det nasjonale hydrologiske stasjonsnettet. I 2007 ble om lag 40 mill. enkeltmålinger mottatt, kvalitetskontrollert og benyttet internt i NVE, og formidlet til eksterne brukere, blant annet gjennom flomvarslingen. NVE har gjennom interne prosjekter og samarbeid med nasjonale og internasjonale institusjoner gjennomført studier av effekten av klimaendringer på norske vassdrag og vannressurser.

Også i 2007 har avveining av ulike miljø- og brukerinteresser vært sentralt i NVEs behandling av saker om nye og reviderte konsesjoner, samt gjennomføring av sikringstiltak. NVE har arbeidet med forslag til prinsipper for behandling av saker om revisjon av konsesjonsvilkår, og bistått departementet i utarbeidelsen av retningslinjer for små vannkraftverk. I forbindelse med utbedring av eldre sikringsanlegg ble anleggene samtidig miljømessig oppgradert. Det ble også gjennomført enkelte tiltak primært av hensyn til miljø og friluftsliv.

NVEs miljøtilsyn har i 2007 gjennomført 17 tilsyn av internkontrollsystemer hos konsesjonærer. I forbindelse med godkjenning av detaljplaner og tilsyn under bygging er det utført 217 tilsyn med vannkraftanlegg, 48 tilsyn med ombygninger/rehabiliteringer av kraftanlegg og med tre settefiskanlegg. NVE har i 2007 også foretatt tilsyn med bygging av elleve kraftledninger og ett vindkraftanlegg.

I forbindelse med konsesjonsbehandling og arealbehandling er det et økende behov for gode oversikter over de vernede vassdragene og deres verdier. NVE har derfor fortsatt utviklingen av nettsidene med dokumentasjon knyttet til de 387 objektene som inngår i Verneplanen.

NVE har lagt ned betydelig arbeid og ressurser i innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Særlig var NVE involvert i utviklingen av IKT-verktøy (Vann-Nett) og i tilrettelegging for gjennomføring av vannforskriften. Arbeidet i vannregionene startet i 2007 og NVE deltar blant annet i vannregionutvalgene.

NVEs museumsordning har i 2007 bidratt til en rekke formidlingsprosjekter rundt om i landet knyttet til historien til et bredt spekter av direktoratets arbeidsoppgaver. Søknad til UNESCO om verdensarvstatus for det fredete kraftanlegget Tysso I er under behandling i Miljøverndepartementet, og NVE har bidratt med innspill ved behov.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen

I 2007 har NVE fullført de siste sikringstiltakene finansiert ved tilleggsbevilgninger etter flommene på Vestlandet høsten 2005 og i Trøndelag januar 2006. I tillegg har NVE iverksatt nye krise- og hastetiltak etter flommen på Østlandet i 2007, inkludert akutt innsats i kvikkleireområder i Lier kommune, vesentlig finansiert gjennom en ekstraordinær bevilgning høsten 2007 på 15 mill. kroner.

Planlagte sikringstiltak ferdigstilt i 2007 er flomsikring av Innbygda i Trysil, og sikringstiltak i elvene Vigda og Børsa i Skaun kommune. Over 60 andre miljø- og sikringstiltak er ferdigstilt eller under utførelse i 2007. Kvikkleireprogrammet har fått en noe redusert fremdrift i 2007 ved at enkelte supplerende undersøkelser samt ett stort sikringstiltak i Skienselva ble utsatt i 2007 grunnet omprioritering til hastetiltak.

I Flomsonekartprosjektet ble det ferdigstilt 17 nye delprosjekter i 2007. Med dette er totalt 115 av 123 delprosjekter ferdigstilt og fremdriften har gått som forutsatt. Arbeid med å utvikle en metode for kartlegging av områder med fare for flomskred ble igangsatt. NVE har i 2007 satt i gang arbeidet med full oppgradering og modernisering av den hydrologiske beregningsmodellen som brukes i flomvarslingen.

NVEs prognose- og flomvarslingstjeneste har vært operativ hele året. 47 hydrologiske målestasjoner ble oppgradert i 2007, og disse leverer nå data flere ganger i døgnet. Klimaendringer vil medføre mer ekstreme nedbørsmengder over kort tid. Nytt og mer effektivt feltutstyr har bedret NVEs kapasitet til å foreta målinger også i ekstremsituasjoner i alle store vassdrag.

NVE har i 2007 behandlet over 2000 kommuneplaner, kommunedelplaner og regulerings- og bebyggelsesplaner som berører vassdrag. Det er mer enn en fordobling i forhold til 2006. I tillegg har NVE gitt kommunene råd og veiledning om hvordan hensynet til sikkerhet og miljø langs vassdragene skal ivaretas. Det er fremmet innsigelse til 37 planer der hensynet til enten sikkerhet, vassdragsmiljøet eller kraftanlegg ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt. For å bidra til økt kunnskap og erfaringsutveksling arrangerte NVE i 2007 «Fareforum» i Region Sør som et nytt møtested for kommuner og myndigheter med tilgrensende fagområder.

NVE har i 2007 ferdigstilt og oversendt forslag til ny damsikkerhetsforskrift til OED. Det er gjennomført 13 tilsyn av internkontrollsystemer hos dameierne. I forbindelse med godkjenning av planer, revurderinger, tilsyn under bygging og drift, er det utført 125 inspeksjoner av dammer og andre vassdragsanlegg. Det er behandlet over 330 saker som gjelder godkjenning i forhold til kravene i gjeldende damsikkerhetsforskrifter.

NVE prioriterte arbeidet med å videreutvikle kraftforsyningens evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. I 2007 ble det lagt særlig vekt på å videreutvikle kraftforsyningens arbeid med å gjennomføre og følge opp risiko- og sårbarhetsanalyser, informasjons- og IKT-sikkerhet, beredskapsplaner, gjenoppretting av kraftlevering og kriseledelse. Tilsynet med beredskapsarbeidet innen kraftforsyningen er intensivert. NVE styrket i 2007 arbeidet med beredskapsrådgivning og krisehåndteringsøvelser. NVE la økt vekt på å følge opp kraftselskapenes sikring av kritiske driftskontrollsystemer og tiltak for å gjennomgå og videreutvikle fysiske sikringstiltak. Virksomhetene har igangsatt ulike pilotprosjekter som følges opp fra NVE gjennom systemrevisjoner og stedlige inspeksjoner.

Det har vært arbeidet med et eget prosjekt for å utrede nærmere roller, ansvar og organisering av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Som ledd i blant annet erfaringene etter strømbruddet i Steigen kommune i 2007 har NVE også utredet – sammen med DSB og Statnett - tiltak for å redusere sannsynligheten for nye langvarige strømbrudd.

NVE deltar i Nordisk beredskapsforum (NordBER) sammen med de andre nordiske beredskapsmyndighetene og systemoperatørene. NVE ledet i 2007 en nordisk arbeidsgruppe om IKT-sikkerhet, initierte og ledet en nordisk arbeidsgruppe om el- og IT-sammarbeid og bisto systemoperatørene med planlegging og gjennomføring av en rundebordsøvelse om reparasjonsberedskap. NVE deltar i styringsgruppen til et felles nordisk prosjekt for å kartlegge risiko og sårbarhet mot det nordiske kraftsystemet.

Alle KBO-enheter er pålagt å ha planer for rasjonering, og NVE følger opp disse gjennom blant annet tilsyn. NVE har kartlagt alle sluttbrukere tilknyttet sentral- og regionalnettet og fulgt opp rasjoneringsplanene gjennom Kraftforsyningens Distrikts Sjefer (KDS).

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

Den sterke økningen i 2006 i antall meldinger og søknader om nye vind- og vannkraftverk har forsterket seg i 2007. Ved årets slutt hadde NVE 368 søknader om små vannkraftverk, om lag 20 meldinger om større vannkraftverk, og 115 meldinger og 14 søknader om vindkraftverk til behandling. I løpet av 2007 ble NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet økt fra 28 til 32 årsverk. For å effektivisere saksbehandlingen ble samtidig interne rutiner og krav til søknader gjennomgått, bruk av internettløsninger økt og et seminar for konsulenter og utbyggere avholdt. Prosjekter som ble ansett å kunne gi ny kraft på kort tid ble prioritert. Konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter i utvalgte regioner ble samordnet i tid og sett i sammenheng med eventuelle søknader om utbygging av økt overføringskapasitet. Vindkraftprosjekter i Midt-Norge ble gitt høy prioritet.

I 2007 ga NVE 54 konsesjoner til små vannkraftverk hvorav seks ble påklaget til OED. De 48 endelige konsesjonene gitt av NVE i 2007 har anslått middelproduksjon på rundt 540 GWh/år. De påklagde konsesjonene kan gi anslagsvis 100 GWh/år hvis de realiseres. 12 konsesjonssøknader om små vannkraftverk, med en samlet produksjon på om lag 114 GWh/år, fikk avslag av NVE. Åtte av avslagene ble påklaget (om lag 79 GWh/år) og sendt OED for endelig avgjørelse. Videre oversendte NVE tre innstillinger om vannkraftverk over 10 MW til OED og ga 58 mini- og mikrokraftverk (anslagsvis 85 GWh/år) fritak for konsesjonsplikt. Nesten alle prosjektene som fikk konsesjon, ble pålagt miljøtiltak som minstevannsføring og/eller andre avbøtende tiltak som flytting av inntak og/eller utløp av hensyn til landskapstilpasning og biomangfold.

NVE meddelte i 2007 fem nye konsesjoner for vindkraft med samlet anslått produksjon rundt 550 GWh/år. Alle vedtakene ble påklaget til OED. NVE avslo en søknad om vindkraftanlegg på om lag 110 GWh/år.

Innen utredningsarbeid har NVE bistått OED blant annet i arbeidet med utformingen av støtteordning for fornybar elektrisitet, forvaltningsplan for Norskehavet og retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk. Det ble også utført forbedringer og utvidelser i ressurskartlegging for vannkraft og vindkraft.

På grunn av to prinsipielt viktige og krevende enkeltsaker om vilkår for konsesjonsavgifter og -kraft, ble det generelle arbeidet med nye regler og rutiner for beregning utsatt.

I 2006 utførte NVE et forberedende arbeid knyttet til etableringen av et fangstanlegg for CO₂ fra Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø. Erfaringer og kunnskap fra dette prosjektet ble i 2007 overført til prosjektorganisasjonen for etablering av fangstanlegget, som 1. januar 2008 ble en del av Gassnova SF. Videre deltok NVE i utredninger vedrørende testanlegg på Mongstad og samordning av transport og lagring av CO₂ fra Mongstad og Kårstø.

NVE har fått gjennomført en evaluering av ordningen med lokale energiutredninger. Resultatene fra evalueringen er en del av grunnlaget for endringene i forskriftene for energiutredninger som trer i kraft i løpet av 2008.

Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og NVE samarbeidet i 2007 om et prosjekt der muligheter og kostnader knyttet til elektrifisering av installasjonene på kontinentalsokkelen ble analysert. Prosjektrapporten ble overlevert departementet 4. januar 2008.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

Konsesjonsbehandlingen av store kraftlinjer ble prioritert høyt i 2007. Disse sakene er ofte omstridt og krever en stadig større ressursinnsats. Totalt hadde NVE ca 2000 km regional- og sentralnettsanlegg til behandling i 2007. NVE har i 2007 arbeidet med en rapport om kamuflering av kraftledninger som er et viktig tiltak for å redusere visuelle virkninger av slike anlegg.

NVE har aktiviteter innen løpende overvåkning, prognose- og analyseberedskap knyttet til kraftsituasjonen. NVE har ført tilsyn med Nord Pool Spot, omsetningskonsesjonærene og Statnett som systemansvarlig i samarbeid med Konkurransetilsynet, Kredittilsynet og andre lands myndigheter.

NVE har fulgt arbeidet med å utvikle en handelsløsning for NorNed kabelen mellom Norge og Nederland. Det er etablert en midlertidig løsning med eksplisitte auksjoner ut 2008. Arbeidet med å etablere en langsiktig løsning med implisitte auksjoner fortsetter.

En stor del av det nordiske samarbeidet er basert på beslutninger tatt av Nordisk Ministerråd. Gjennom NordREG-samarbeidet ble det i 2007 utarbeidet flere rapporter om utviklingen av ett nordisk sluttbrukermarked, et velfungerende engrosmarked, sikker strømforsyning og regulering av systemoperatørene (TSO)

Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester ble endret i 2007, samtidig med at det ble innført en justert modell med kortere gjennomføringstid for leverandørskifter. NVE gjennomførte tilsyn med 16 nettselskap om disse bestemmelsene. NVE anbefalte i 2007 at avanserte målesystemer (toveiskommunikasjon) skulle innføres hos alle forbrukere i Norge. OED gav sin tilslutning til dette.

NVEs regulering av nettselskapenes inntektsrammer ble justert fra 2007. Av 153 vedtak om nye inntekstrammer er 39 påklaget det første året. Det har vært gjennomført tilsyn hos en rekke nettselskaper for å sikre kvaliteten på datagrunnlaget for inntektsrammereguleringen. Det er behov for å analysere konklusjonene og beregningene på nytt når data for 2007 foreligger.

Det er arbeidet videre med regelverket for nettleie. NVE har i 2007 gjennom vedtak i enkeltsaker og informasjon lagt ut på NVEs internettside klargjort tolkningen av regelverket for vilkår vedrørende tilknytning av ny produksjon og beregning av anleggsbidrag.

Videre har NVE i 2007 arbeidet med aktuelle problemstillinger relatert til koordinering av nye nett- og produksjonsanlegg og utarbeidet forslag til justert lovgivning på området. Flere selskaper har fått pålegg om utbedringer og oppdateringer av utredningsdokumentene. Det er etablert bedre rutiner for håndtering av nettilknytning av nye produksjonsanlegg i distribusjonsnettet.

NVE har i 2007 godkjent søknad fra Statnett SF om forlengelse av ordningen med energiopsjoner i forbruk og to reservekraftverk som et SAKS-tiltak (tiltak til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner).

NVE og Statnett, som systemansvarlig, samarbeider om utarbeidelse av statistikk for avvik og feil i nettet. Til tross for det langvarige strømutfallet i Steigen i januar 2007, er mengden ikke levert energi i forhold til levert energi sunket fra 2006 til 2007.

Gjennom arbeidet med å øke aktualiteten og kvaliteten på energibruksdata og -statistikk, samt gjennom analyser av forbruksutviklingen, har NVE et stadig bedre grunnlag for å anslå potensialet for energiomlegging. NVE har videre ført tilsyn med energimerking av hvitevarer i 2007, og bistått med etablering av ordningen med energimerking av bygg (bygningsenergidirektivet), jf. omtale under kap. 1825.

Andre innsatsområder

Internasjonalt bistandsarbeid

NVEs internasjonale bistandsarbeid bidrar til gjennomføringen av regjeringens utviklingspolitikk innen sektorene vann og energi. Hoveddelen av NVEs internasjonale bistandsarbeid reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og NORAD/UD. NVEs bistandsarbeid er i hovedsak rettet mot utvikling av et apparat for bærekraftig og selvstendig forvaltning av samarbeidslandenes energi- og vannressurser. I 2007 ble det gjennomført 11 samarbeidsprosjekter innen institusjonsutvikling i åtte land og to samarbeidsprosjekter med henholdvis Regional Electricity Regulators Association og Southern African Power Pool. Til sammen ble det utført elleve rådgivningsoppdrag for NORAD/UD. Den økte aktiviteten gjenspeiler politisk prioritering innenfor energisektoren.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

I 2007 ble det utbetalt 30 mill. kroner under ordningen, som omfattet sytten distribusjonsnett med til sammen 66 351 sluttbrukere. Selskapene som ble omfattet av ordningen hadde kunder i fylkene Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Telemark og Oppland.

I 2007 blir det tildelt støtte til distribusjonsnett som har gjennomsnittlig nettkostnad høyere enn 31,2 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,1 og 7,6 øre/kWh. For en gjennomsnittlig husholdningskunde med forbruk på 20 000 kWh i disse distribusjonsnettene, tilsvarte dette en årlig reduksjon i nettleien på mellom om lag kr 200 og 1 500 eksklusiv offentlige utgifter (mva, forbruksavgift og påslaget på nettariffen). Støtteordningen medfører at ingen distribusjonsnett i 2007 har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 33,3 øre/ kWh.

Resultatrapport 2007

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2007 ble midlene i hovedsak benyttet til kontingent for Norges deltakelse i Intelligent Energy - Europe programmet, samt til medfinansiering av norske deltakere i programmet.

Enova står for den operative oppfølgingen av den norske deltakelsen i programmet. Dette innebærer både veiledning og informasjon til potensielle søkere, og tilbud om forprosjektstøtte og nasjonal medfinansiering til prosjektgjennomføring.

I 2007 har NVE arbeidet med underlaget for forslagene til endringer i energiloven som skal bidra til den nasjonale gjennomføringen av bygningsenergidirektivet. Forslaget ble sendt på høring i juni 2007.

Energifondet

I 2007 ble energiomleggingen finansiert av et påslag på nettariffen på 1 øre/kWh. Virksomheten har derfor ikke hatt en egen post på statsbudsjettet. For å gi et bilde av Enovas virksomhet gjengir departementet i St.prp. nr. 1 de mest sentrale resultatene for virksomheten.

I løpet av 2007 ble det inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på om lag 2,4 TWh/år, jf. tabell 3.5. Resultatet har kommet fram ved å legge sammen de forventede energiresultatene i kontraktene som Enova tegner med de aktørene som er tildelt midler til sine prosjekter (kontraktfestet resultat). Prosjektene som inngår i resultatrapporteringen er derfor ikke nødvendigvis ferdigstilte i løpet av 2007. En betydelig del av prosjektene gjennomføres over flere år. Utbetaling av støttemidler vil derfor også skje over flere år. I gjennomsnitt ble det gitt om lag 40 øre i tilskudd per kilowattime spart eller produsert. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig støtte på 2,7 øre/kWh over prosjektenes antatte levetid.

Enovas disponible ramme for 2007 omfattet først og fremst inntektene fra påslaget på nettariffen, men det var også renteinntekter fra Energifondet knyttet til prosjekter som ikke er ferdigstilt og midler som ble frigjort i forbindelse med prosjekter som ble kansellert. Samlet hadde Enova en disponibel ramme på om lag 1 227 mill kroner i 2007 inkludert en tilsagnsfullmakt på 400 mill koner. Om lag 1 122 mill. kroner er disponert i form av vedtak om tilsagn, kjøp av varer og tjenester og øvrige prosjekter. I 2007 er det kansellert prosjekter for om lag 15 mill. kroner. Tabell 3.5 er korrigert for kansellerte prosjekter og viser netto disponering av Energifondet i 2007 på om lag 1 106 mill. kroner. Per 31. desember 2007 var det om lag 2,2 mrd. kroner innestående på Energifondets konto i Norges Bank. Av dette var 93 pst. bundet opp i en portefølje av 1 023 aktive prosjekter som følges opp av Enova.

Det er gitt tilsagn om støtte for 374 mill. kroner i 2007 til prosjekter innen programområdet Energibruk. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 1 189 GWh/år. Programmet retter seg mot energibruk i bygg, anlegg, næringsvirksomhet og industri.

Enovas varmeprogram retter seg mot aktører både innen varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er gitt tilsagn om støtte for om lag 322 mill. kroner til totalt 69 prosjekter i 2007. Dette gir et kontraktsfestet energiresultat på 751 GWh/år.

Det er gitt 218 mill. kroner i tilsagn om støtte til et vindkraftprosjekt. Dette har en estimert produksjon på 260 GWh/år.

Det er gitt 5 mill. kroner i tilsagn om støtte til fire biobrenselforedlingsprosjekter. Disse har en estimert produksjon på 163 GWh/år.

Enova støttet i 2007 ti prosjekter innen utvikling av ny teknologi. Prosjektene mottok tilsagn på til sammen 75 mill. kroner og de har et estimert energiresultat på 7 GWh/år. Enova har en fellessatsing med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge på området.

I tillegg til å oppnå konkrete resultater i form av energibesparelser eller ny fornybar energiproduksjon er Enova pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester. Hensikten med arbeidet har vært å øke oppmerksomheten om energibruk og energiløsninger og å øke kjennskapen til Enova som aktør i energiomleggingen.

Som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny og mer kostnadseffektiv struktur for landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste har Enova etablert en nasjonal svartjeneste. Denne svartjenesten består av et grønt nummer for å betjene husholdninger, samt en svartjeneste for profesjonelle aktører for å gi råd om Enovas programmer. Svartjenesten har besvart om lag 26 500 henvendelser i 2007. Svartjenesten besvarer også spørsmål i forbindelse med støtteordningen til elektrisitetssparing i husholdningene som forvaltes av Enova og bevilges over kap. 1825, post 70.

Enova SF har i løpet av 2007 utført en rekke analyser og utredninger for å sikre beslutningsgrunnlaget ved utformingen av sine virkemidler.

I 2007 mottok Enova SF 61 mill. kroner fra Energifondet i administrasjonshonorar, inkludert merverdiavgift. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av Energifondet. Foretaket hadde et årsoverskudd for 2007 på om lag kr 643 100.

Petroleumssektoren

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Forsknings- og teknologiutvikling er en forutsetning for å realisere dette. OD anslår at to tredjedeler av de utvinnbare ressursene på den norske kontinentalsokkelen ennå ikke er utnyttet. De største utfordringene for petroleumssektoren er knyttet til utvikling av nye, effektive leteteknologier for å finne nye drivverdige felt, samt økt utvinning av eksisterende felt.

Som stor ressurseier har staten et spesielt ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetansebygging, forskning og utvikling innenfor petroleumssektoren.

Regjeringen vil fortsatt satse bevisst på forskning og teknologiutvikling innenfor olje- og gassnæringen. I tråd med klimaforliket vil petroleumsforskningen styrke fokus på klima.

Det er viktig med et best mulig samspill mellom de ulike kompetansemiljøene i olje- og gassnæringen. Samarbeidet rundt den nasjonale strategien for petroleumsforskning, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre), er med på å sikre en mest mulig effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning.

Myndighetenes satsing på petroleumsforskning forvaltes i hovedsak gjennom programmene PETROMAKS, Demo 2000 og PETROSAM. Disse programmene er de viktigste virkemidlene for å følge opp den nasjonale teknologistrategien som er etablert under OG21.

PETROMAKS – Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS (2004-2014) omfatter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, samt anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS arbeider med utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Programmets mål er optimal utnyttelse av petroleumsressursene og økt verdiskaping for samfunnet gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft.

PETROMAKS henvender seg til norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Petroleumsektoren vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden. PETROMAKS finansierer, gjennom deltakelse i konkrete forskningsprosjekter, forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå. Også utenlandske stipendiater kan delta i noen av prosjektene.

PETROMAKS kan finansiere forskning på arktiske problemstillinger som er relevante for petroleumsvirksomheten. De fleste problemstillingene som er relevante for nordområdene er også relevante for andre områder på norsk kontinentalsokkel. Unntaket er problemstillinger knyttet til ekstremt klima, håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander.

Demo 2000 – Prosjektrettet teknologiutvikling

Demo 2000 er et program som skal bidra til å kommersialisere ny petroleumsteknologi gjennom støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi slik at man får testet ut nye løsninger. Erfaringsmessig har dette vist seg å være en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Industrien kvier seg for å investere i kapitalkrevende prosjekter der teknologien ikke er tilstrekkelig utprøvd. Offentlig støtte gjennom Demo 2000 vil kunne være med å utløse slike prosjekter.

Demo 2000 skal også støtte prosjekter for et globalt marked. Demo 2000 har internasjonalt samarbeid med Deepstar i USA og PROCAP 3000 (Petrobras) i Brasil. Sammen med INTSOK, leverandørbedrifter og oljeselskaper, arbeider Demo 2000 for å identifisere muligheter for feltutprøving og pilotering internasjonalt.

Demo 2000-programmet har også som målsetting å bidra til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold.

PETROSAM – Program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

PETROSAM (2007-2011) skal gjennom innsikt og kompetanse om samfunnsmessige forhold gi grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv innenfor petroleumssektoren. Gjennom programmet skal det bygges opp stabile og kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt.

Tilgang på ny kunnskap om forhold som påvirker utviklingen av petroleumsvirksomheten er viktig. Konkrete tema for programmet er således forvaltning av norske olje- og gassressurser, internasjonale utviklingstrekk, verdien av de norske petroleumsressursene og utviklingen i sentrale petroleumsprovinser.

Havet og kysten (PROOFNY)

Det tidligere programmet PROOF ble fra 2006 organisert under Fiskeri- og kystdepartementets program Havet og kysten (2006-2015) som et eget delprogram – «Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY). Programmet har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Programmet skal bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av virksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Et viktig delmål er å sikre rekruttering og kompetanseutvikling på feltet i relevante norske forskningsmiljøer.

Strategisk petroleumsforskning

De strategiske forskningsmidlene på petroleumsområdet går i all hovedsak til strategiske institutt- og universitetsprogrammer (SIP/SUP). Det er et mål at midlene skal bidra til kompetanseoppbygging på områder som er knyttet til reservoarkarakterisering og reservoarstyring, samt til utvikling av teknologi for optimal leting/prospektidentifisering. Dette inkluderer utdanning av forskere i norske universiteter og institutter.

Videre gis det støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP i regi av Norsk Polarinstitutt og Norsk Institutt for naturforskning.

Energi- og vannressurssektoren

Bevilgningen til energiforskning skal bidra til å utløse potensialet som Norges energiressurser og kompetanse gir for fortsatt verdiskaping. Satsingen skal rettes mot omleggingen som finner sted i det norske energisystemet gjennom effektivisering av energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

Gjennom satsingen på energiforskning skal det:

• utvikles teknologi og kompetanse som bidrar til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge,

• utvikles nye, konkurransedyktige produkter og tjenester som kan gi grobunn for næringsutvikling og økt verdiskaping i Norge og

• frembringes kunnskap og analyser som grunnlag for utvikling av myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet.

Energiforskningen skal organiseres på en måte som sikrer godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter, og skal bidra til at nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi tas i bruk så raskt som mulig.

Som en oppfølging av klimaforliket, er satsingen på forskning og utvikling av fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring økt betydelig. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal være en integrert del av denne forskningen.

Energi21: FoU-strategi for energisektoren

Olje- og energidepartementet satt i 2006 i gang et arbeid med å utarbeide en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren - Energi21. Strategien har som overordnet mål å øke verdiskapingen gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Den skal bidra til en samordnet, effektiv og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi til transport er ikke omfattet av strategien. Strategien er resultat av et nært samarbeid mellom myndighetene, forskningsinstitusjoner og industrien.

Energi21-strategien dekker temaer som er relevant for stasjonær produksjon av energi, transport av energi og bruk av energi. Den dekker hele innovasjonskjeden fra strategisk grunnleggende energiforskning til introduksjon av ny teknologi i markedet. I tillegg inngår relevant samfunnsfaglig forskning. Forskningsrådets RENERGI-program står sentralt i oppfølgingen av strategien, i tillegg til relevante virkemidler under Enova. Den nye sentersatsingen er en direkte oppfølging av Energi21. Energi21 anbefaler en FoU-satsing på følgende områder:

• Effektivt energibruk i bygninger, husholdninger og industri.

• Klimavennlig kraft fra vann, vind, sol og biomasse.

• CO₂-nøytral oppvarming fra biomasse og varmepumper.

• Energisystemer (infrastruktur, overføringsnett).

• Rammebetingelser for forskning og innovasjon.

Departementet opprettet i juli 2008 et styre for Energi21 som skal videreutvikle og følge opp strategien. Blant annet skal det etableres innsatsgrupper innenfor de prioriterte temaområdene i strategien. Styret består av representanter for energiselskaper, leverandør- og tjenesteindustri, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og myndigheter.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Tematisk dekker RENERGI-programmet (2004-2013) det meste av den energirelaterte forskningen i Forskningsrådet, med unntak av forskning relatert til CO₂-håndtering. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og samfunnsfaglig forskning som underlag for politikkutforming. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en god måte og legge grunnlaget for næringsutvikling og innovasjon.

RENERGI skal følge opp prioriteringene i Energi21-strategien. Programmet vil være rettet inn mot prioriterte temaområder som Energi21 trekker frem i sin strategi, men samtidig ivareta den breddesatsingen som Energi21 legger opp til.

Det er viktig at RENERGI samarbeider tett og koordinerer aktiviteten med sentersatsingen som Forskningsrådet har initiert gjennom FME-ordningen – Forskningssentre for miljøvennlig energi.

Demonstrasjon av teknologier for ny fornybar energi offshore

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en langsiktig og målrettet satsing for fornybare energi offshore.

I avtale om klimameldingen, punkt 4.5 heter det:

«Partene er enig i at det opprettes et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore med en ramme på 150 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.»

Departementet har vært i dialog med Enova og Forskningsrådet om hvordan dette punktet i klimaforliket best kan følges opp.

Regjeringen foreslår å følge opp satsing på demonstrasjon av nye teknologier gjennom relevante støtteordinger i Enova og Forskningsrådet. Ved å basere seg på etablerte virkemidler, vil ny notifisering til ESA ikke være nødvendig. Dette sikrer at det blir aktivitet på området i 2009.

Regjeringen er imidlertid opptatt av at det etableres en ordning også ut over 2009. Både Forskningsrådet og Enova vil være sentrale i den videre satsingen. I den nylig fremforhandlede avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova heter det:

«Fondsmidlene skal også benyttes til å aktivt fremme innovasjonskjeden, gjennom demonstrasjon og introduksjon av ny teknologi for effektive energiløsninger og miljøvennlig energiproduksjon, som bygger opp under målene for energiomleggingen på lang sikt. Det skal for denne virksomheten etableres aktivitetsmål i Enovas årlige plan. Fornybar energiteknologi offshore skal være et prioritert område.»

Langsiktige ordninger er avgjørende for å sikre mer stabile og forutsigbare rammebetingelser for forskning og teknologiutvikling innenfor teknologier for ny fornybar energi offshore. Enkelte år kan det være mange gode prosjekter på dette området, og de kan til dels være svært store. Det kan også være enkelte år uten støtteverdige prosjekter. Støtteordningen må derfor være fleksible og ta høyde for at prosjekttilgangen og utbetalingene kan variere fra år til år. Når man nå baserer oppfølgingen av dette punktet i klimaforliket på etablerte ordninger, ivaretas behovet for fleksibilitet over tid.

OED vil rapportere tilbake til Stortinget om gjennomføringen av demonstrasjonssatsingen.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Støtteordningen knyttet til etablering av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er ny fra og med 2009. Formålet med FME-ordningen er å etablere forskningssentre med konsentrert og langsiktig forskning på høyt internasjonalt nivå. Et FME skal heve kvaliteten på norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen bestemte temaområder.

Målet er å etablere forskningssentre på prioriterte områder innen energieffektivisering, fornybar energi og CO₂-håndtering. Etableringen av forskningssentre er en oppfølging av Energi21. De beste forskningsmiljøene vil gå sammen, geografisk eller virtuelt, om en satsing på teknologi innenfor et bestemt tema. Næringslivet vil være med i sentrene. Slik vil man skape et aktivt samarbeid mellom et innovativt næringsliv og fremstående forskningsmiljøer. Norges forskningsråd håndterer sentersatsingen.

Et forskningssenter for miljøvennlig energi skal:

• stimulere partnerne til innovasjon innen det aktuelle temaområdet gjennom satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt, å forske i Norge.

• fremme forpliktende samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer.

• fremme brukerorienterte forskningsmiljøer som ligger i front internasjonalt og som knytter til seg sterke internasjonale nettverk.

• stimulere til forskerutdanning på de ulike temaområdene.

De prioriterte satsingsområdene i Energi21 blir lagt til grunn for valg av forskningssentre. Videre vil utvelgelsen skje på bakgrunn av vitenskaplig kvalitet, relevans og potensial for innovasjon og verdiskaping.

Det er satt av 110 mill. kroner til sentersatsingen i 2009. Mer om forskningssentre for miljøvennlig energi kan finnes på www.forskningsradet.no/energisenter.

Strategisk energiforskning

Under betegnelsen strategisk energiforskning dekkes i første rekke grunnleggende energiforskning i strategiske programmer som gjennomføres utenfor RENERGI-programmet.

Det går midler til strategiske institutt- og universitetsprogrammer (SIP/SUP) innenfor energisektoren. Målet med SIP/SUP er å etablere grunnleggende FoU-kompetanse på energiområdet av høy internasjonal kvalitet i instituttene og universitetene. Relevansvurderingen ved behandling av SIP/SUP-søknader legger til grunn de samme prioriteringer som gjelder for RENERGI.

Programmet KOSK II - Katalyse og organisk syntetisk kjemi II - er etablert for perioden 2007-2012. KOSK II støtter grunnleggende forskning innenfor temaene katalyse og organisk syntetisk kjemi. OED støtter katalysedelen, mens Kunnskapsdepartementet dekker organisk syntetisk kjemi. Programmet har på katalysesiden en særlig innretning mot prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier.

Det gis støtte til forskning og undervisning ved Norsk Institutt for Sjørett ved UiO. Målet er å styrke norsk kompetanse innenfor energirett.

Fra og med 2009 vil OED dekke midler til skredforskning i regi av Norges forskningsråd. Midlene er rammeoverført fra Nærings- og handelsdepartementet og innebærer en videreføring i forhold til 2008.

Det gis prosjektetableringsstøtte rettet mot EUs 7. rammeprogram for forskning, for å stimulere og mobilisere flere norske bedrifter til å engasjere seg som aktive partnere i EU-søknader.

CO₂-håndtering – CLIMIT

CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Programmet var tidligere rettet kun mot gasskraft, men vil fra og med 2009 bli utvidet til å gjelde for fossilt basert kraftproduksjon generelt. CLIMIT gjennomføres i samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova. Programmet finansieres også med midler fra avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi, jf. kap. 1833, post 50.

Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende forskning til prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

Prosjektporteføljen vil i særlig grad være innrettet mot teknologiløsninger for fangst av CO₂på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Videre prioriteres utvikling av kunnskap og løsninger for sikker og pålitelig lagring av CO₂ i geologiske formasjoner. Se kap. 1833, post 50, for nærmere omtale.

Resultatrapport 2007

Petroleumssektoren

PETROMAKS

PETROMAKS-porteføljen omfattet forskerprosjekter, kompetanseprosjekter, innovasjonsprosjekter og forprosjekter. Programmet har fulgt OG21s prioriteringer og dekker samtlige teknologiske temaområder strategien har pekt ut. Om lag halvparten av prosjektene i 2007 fokuserte på problemstillinger relatert til letemetoder og reservoartiltak for økt utvinning.

2007 var fjerde virkeår for PETROMAKS. Mange av prosjektene i porteføljen har gitt synlige og viktige resultater både med hensyn til grunnleggende innsikt og praktiske løsninger. Programmet finansierte ti prosjekter med direkte fokus på nordområdene. Miljøteknologi har fått økt oppmerksomhet i programmet, og utlysningene i 2007 resulterte i flere miljøprosjekter med oppstart tidlig i 2008.

Programmet hadde i 2007 en bred internasjonal deltakelse i prosjektporteføljen. Russland og USA er de viktigste internasjonale samarbeidslandene. Rundt 60 prosjekter i porteføljen har amerikansk partner og ni prosjekter har russisk partner.

Kvantifiserbare resultater for 2007:

• Antall prosjekter: 158, hvorav 29 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 194, hvorav 33 pst. kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 72, hvorav 28 pst. kvinner

• Avlagte doktorgrader: 13

• Antall deltakende bedrifter: 160

• Antall patenter: 9

• Antall metoder/modeller/prototyper: 86

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petromaks.

Demo 2000

Demo 2000-programmet har siden oppstart i 1999 støttet 166 prosjekter. Programmet følger OG21s prioriteringer, og i 2007 ble det lyst ut midler innenfor alle OG21s teknologiområder, dvs. innenfor undergrunnsteknologi, boring og brønn, prosessering på havbunnen eller i brønn, dypt vann, gassutnyttelse, arktisk teknologi og integrerte operasjoner. Samtlige prosjekter avsluttet i 2007 har ført frem til vellykket pilot og noen av dem til demonstrasjon i full skala.

Kvantifiserbare resultater for 2007:

• Antall prosjekter: 61, hvorav 18 nye

• Antall deltakende bedrifter: 59

• Antall patenter: 2

• Antall metoder/modeller: 16

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/demo2000.

PETROSAM

Programmet var i 2007 i en oppstartsfase. Programstyret har arbeidet med programplan og første utlysning. Programmets midler ble besluttet konsentrert til noen få prosjekter. PETROSAM fattet to bevilgningsvedtak i 2007 med prosjektstart i 2008. Det ene prosjektet skal fokusere på utviklingen i energisektoren i Russland og rundt det Kaspiske hav med blikk på implikasjoner for Norge og norske aktører, mens det andre prosjektet skal se på petroleumsøkonomi, herunder bedrifters adferd og avgjørelser innen petroleumsindustrien.

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petrosam.

Havet og Kysten (PROOFNY)

I 2007 støttet programmet Havet og Kysten til sammen 111 prosjekter. Av disse var 21 PROOFNY-prosjekter. PROOFNY-programmets hovedmål er å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. De 21 prosjektene fordeler seg på alle av programmets undertemaer: Effekter i vannsøylen, spesielle forskningsoppgaver i Arktis, kobling mellom forskning og overvåkning, langtidseffekter av akutte utslipp og pågående utslipp av borekaks. Blant annet har degradering/forvitring av olje i is og sjøvann og langtidseffekter av utslipp i kaldt vann vært særlig i fokus.

Kvantifiserbare resultater for 2007:

• Antall prosjekter: 26, hvorav 5 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 10, hvorav 5 kvinner

• Antall postdoktorstipendiat: 3, hvorav 1 kvinne

• Avlagte doktorgrader: 0

Programmets hjemmeside www.forskningsradet.no/havkyst.

Strategisk petroleumsforskning

I 2007 bevilget OED 35 mill. kroner til strategiske institutt- og universitetsprogram (SIP/SUP), 2,6 mill. kroner til det internasjonale forskningsprogrammet EUROMARGINS og 1,4 mill. kroner til IODP-kontingent (Integrated Ocean Drilling Program). Det ble innvilget to nye SIPer og ingen ny SUP i 2007. To SIPer ble avsluttet og har avgitt sluttrapport. Ingen av SUPene ble avsluttet.

EUROMARGINS ble etablert for å få en bedre forståelse av dannelsesmåten for passive kontinentalsokkelmarginer i Europa. Dette er blant annet viktig for kartleggingen av petroleumsressursene. Programmet ble avsluttet i 2007 og en rapport vil publiseres i løpet av 2008.

Energi- og vannressurssektoren

Energi21: FoU-strategi for energisektoren

Departementet startet i 2006 opp arbeidet med å etablere en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren, senere kalt Energi21. I februar 2007 ble det opprettet en strategigruppe ledet av næringen, som besto av representanter fra energiselskaper, leverandørindustrien, forskningsmiljøene og myndighetene. Strategigruppen hadde som oppgave å komme opp med en bred og samlende FoU-strategi med tilhørende innsatsområde innen utgangen av januar 2008.

Det har vært viktig for Energi21 å sikre at alle aktørene i bransjen har hatt mulighet til å bli inkludert. Prosessen ble derfor organisert med dette som mål. Det ble arrangert en rekke dialogmøter, samtidig som det ble åpnet for innspill via Energi21s hjemmeside. Innspillene resulterte i etablering av seks innsatsgrupper som utarbeidet en strategi for hvert sitt område. Innsatsgruppene var fornybar kraft, fornybar varme, varmekraft, energibruk, fremtidens energisystem og innovasjon i energisektoren.

Basert på innsatsgruppenes strategier ble et første utkast av rapporten lagt ut på åpen høring. Omkring 60 høringsuttalelser kom inn. Basert på disse og andre innspill utarbeidet strategigruppen et endelig forslag til strategi. Forslaget ble overrakt olje- og energiministeren 5. februar 2008.

Energi21 sin hjemmeside er www.energi21.no.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Prosjekter finansiert gjennom RENERGI i 2007 har omfattet hele verdikjeden fra produksjon av elektrisitet og varme til sluttbruk. Særlig stor oppmerksomhet har det i 2007 vært på fornybare energikilder, inkludert vannkraft.

Programadministrasjonen og programstyret har bidratt til etablering og gjennomføring av Energi21-prosessen. RENERGIs portefølje omfatter allerede mange prosjekter som er relevante for prioriteringene i Energi21, både innenfor offshore vindkraft, bioenergi, solceller, kabelteknologi og utvikling av politikk, virkemidler og marked.

RENERGI sluttførte i 2007 foresight-analyser på solceller, offshore vindenergi, bioenergi og biodrivstoff. Disse har vært viktige for porteføljestyringen i programmet.

Med støtte fra RENERGI, er norske forskningsmiljøers samarbeid med utenlandske miljøer og deltakelse i internasjonale prosjekter styrket.

Kvantifiserbare resultater i 2007:

• Antall prosjekter: 184, hvorav 52 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 72, hvorav 25 kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 19, hvorav 5 kvinner

• Antall avlagte doktorgrader, 11, hvorav 2 kvinner

• Antall norske deltakende bedrifter: 135, herav 78 SMB

• Antall nye patenter: 6

• Antall nye bedrifter: 2

• Antall nye produkter/prosesser: 23

• Antall nye metoder/modeller/prototyper: 49

RENERGI-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/renergi.

Strategisk energiforskning

Det ble i 2007 bevilget 20,7 mill. kroner til strategisk energiforskning utenom RENERGI-programmet, hvorav 10 mill. kroner gikk til SIP/SUP, 5,5 mill. kroner til KOSK, 1,5 mill. kroner til Nordisk institutt for sjørett og 3,7 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte til EU- og EUREKA-prosjekter.

Det ble ikke innvilget nye SIP/SUP i 2007. Ingen SIP eller SUP ble avsluttet.

KOSK II – Katalyse og organisk syntetisk kjemi – samfinansieres av KD og OED. OEDs midler går til katalysedelen av programmet. Programmet har totalt 25 prosjekter igangsatt, hvorav 14 nye i 2007. Det ble i 2007 bevilget midler til fem doktorgradsstipendiater, hvorav to kvinner, og sju postdoktorsstipendiater, hvorav en kvinne. Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/kosk.

CO₂-håndtering (CLIMIT)

CLIMIT-programmets prosjektportefølje dekker de fleste viktige temaer innenfor CO₂-håndtering. Porteføljen er preget av relativt få og store aktører. Det har vært en økning i aktiviteten fra flere forskningsinstitusjoner, mens det fortsatt er få bedrifter som engasjerer seg.

Kvantifiserbare resultater i 2007:

• Antall prosjekter: 46, hvorav 15 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 16,3 årsverk, hvorav 4,5 kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 4,3 årsverk, hvorav 0 kvinner

• Avlagte doktorgrader: 1, hvorav 0 kvinner

• Antall patenter: 3

• Antall nye produkter/prosesser: 5

• Antall nye metoder/ modeller/ prototyper: 7

CLIMIT-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/climit.

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Det er utarbeidet en strategi og en handlingsplan for virksomhetsperioden 2007-2010. Hovedaktivitetene skal være å:

• bidra til kompetanse- og kunnskapsbygging,

• øke innovasjon og næringsutvikling i Norden,

• understøtte nordiske energimyndigheter i politikkutformingen og

• bidra til internasjonal nettverksbygging.

Nordisk Energiforskning støtter grunnleggende forskning innefor fem tematiske satsingsområder: integrasjon av energimarkedet, fornybar energi, energieffektivitet, hydrogensamfunnet og konsekvenser av klimaendringer på energiområdet. Gjennom nordiske forskernettverk og stipender og lønnsbidrag til forskere og forskerstudenter skal grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner i Norden styrkes.

Nordisk Energiforskning samfinansieres av de nordiske landene med om lag 30 mill. kroner i 2009 etter en fastsatt fordelingsnøkkel kalkulert ut fra landenes BNP. Det foreslås avsatt 8 mill. kroner over budsjettet for 2009 til å dekke den norske kontingenten.

Nordisk Energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.net.

IEA-prosjekter

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging og drift av en felles, internasjonal energidatabase (ETDEWEB) for innsamling og utveksling av energirelatert informasjon. Enova SF er norsk kontraktspart i avtalen og er ansvarlig for å følge opp og finansiere arbeidet knyttet til vedlikehold og drift av ETDE-databasen fra norsk side. Databasen er tilgjengelig via Internett. Markedsføring av databasen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover. Det foreslås avsatt 1,7 mill. kroner til ETDE-arbeidet i 2009.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) er en plattform for dialog mellom petroleumsprodusenter og -konsumenter. Formålet er utveksling av informasjon og synspunkter i en åpen prosess. Hvert annet år arrangeres det ministermøte hvor man diskuterer spørsmål og utfordringer av felles interesse. Produsent-konsument-dialogen er unik i den forstand at det er eneste globale forum for energiministere.

Alle de store energinasjonene deltar nå på IEF-samlingene. Sekretariatets virksomhet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut fra landenes andel av total produksjon og forbruk av olje og gass. Norges bidrag til IEF-sekretariatet i 2009 er beregnet til 0,9 mill. kroner, hvorav to tredjedeler dekkes over OEDs budsjett, mens en tredjedel dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Resultatrapport 2007

2007 var første året av Nordisk Energiforskning sin strategi og handlingsplanen for 2007-2010. 16 store forsknings- og innovasjonsprosjekter startet opp. Prosjektene fordeler seg på de tematiske satsingsområdene som er fremhevet i strategien. Over 100 industrielle partnere og 23 internasjonale nettverk (fem nordiske, ni EU, og ni globale) samarbeider om prosjektene. I 2007 var det fire doktorgradskandidater som fullførte graden sin. Av de til sammen om lag 600 prosjektdeltakerne innenfor de ulike fagområdene, var om lag 150 fra Norge. 50 pst. av prosjektlederne og 30 pst. av prosjektenes styringsgruppemedlemmer er norske.

Innenfor IEAs informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE) har det i 2007 kontinuerlig blitt registrert relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i ETDE-databasen. Det er i 2007 registrert 507 nye dokumenter og 100 nye brukere i Norge.

Aktivitene i Det internasjonale energiforum (IEF) i 2007 var i stor grad innrettet mot forberedelsene av det 11. ministermøtet som ble avholdt i Roma i april 2008. På Roma-møtet var det over 70 land og den norske delegasjonen ble ledet av olje- og energiministeren.

INTSOK

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Antall medlemsbedrifter har vokst til 175. Inkludert datterselskap er medlemstallet i dag om lag 200.

INTSOKs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse som norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt

INTSOK skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder. INTSOK arrangerer møteplasser for industrien som; nettverksmøter, konferanser, seminarer, presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

Resultatmål 2009

Følgende tiltak planlegges videreført i 2009 hvorav markedsføring og tilrettelegging for SMB (små og mellomstore bedrifter) som vil satse i Russland vil ha prioritet:

Mobilisering for Shtokman

Aktiviteten tar utgangspunkt i resultatet fra INTSOK prosjektet «Partnerskap mellom norsk og russisk industri, Fase 2». Målet er å styrke markedsføring og etablering av norske SMBer i det russiske markedet. Gjennom INTSOK er det mobilisert 40-50 bedrifter som er aktive i det russiske markedet.

INTSOK har i samarbeid med norske og russiske institusjoner og bedrifter etablert en webside som gir informasjon om INTSOK-partnere samt 250 russiske bedrifter.

Fase 3 av prosjektet vil inkludere:

• rådgivning til bedrifter som ønsker å posisjonere seg mot Shtokmanprosjektet og bistå bedriftene med å utarbeide egen strategi samt følge opp strategiarbeidet i bedriftene,

• arbeidsverksteder for inngåelse av partnerskap mellom norske og russiske bedrifter og

• vedlikehold av bedriftsinformasjon.

Inngangsstrategier for SMB i prioriterte markeder

Økningen i små- og mellomstore bedrifter som partnere i INTSOK har styrket behovet for faglig støtte og oppfølging til utvikling av robuste forretningsplaner og inngangsstrategier i prioriterte markeder. De regionalansvarlige i INTSOK vil lede prosjektene. Det forutsettes at bedriftene selv betaler en egenandel for å delta i prosjektet.

Houston og den amerikanske Mexico-gulfen er fortsatt den viktigste regionen for internasjonal oljevirksomhet. Mer enn 100 norske bedrifter er etablert i Houston og om lag 5 000 nordmenn er bosatt der.

For å forberede og bistå bedrifter i å etablere seg i området tilbyr INTSOK introduksjonsprogram for små og mellomstore bedrifter. Formålet med programmet er å sikre at bedriftene blir godt forberedt, slik at de får en effektiv inntreden i markedet. Fase 3 av prosjektet er igangsatt og vil bli avsluttet i 2009.

INTSOK vil også kartlegge interessen for å etablere et tilsvarende program mot Malaysia.

Markedsinformasjon

INTSOK vil regelmessige informere partnerne om markedsutviklingen i våre hovedmarkeder og markeder under utvikling blant annet gjennom «INTSOK Annual Market Report».

Kundemøter og arbeidsverksteder

INTSOK vil fortsette å gjennomføre arbeidsverksteder og seminarer mot de viktigste nøkkelkunder for INTSOKs partnere, herunder nasjonale og internasjonale oljeselskaper og hovedkontraktører.

Olje- og gassrådgivere i utlandet

INTSOK har etablert «Oil and Gas Advisors» i Moskva og Beijing i 100 pst. stillinger i henhold til avtale med Innovasjon Norge. I tillegg har INTSOK lokale rådgivere på deltid i Angola, Australia, Brasil, Canada (New Foundland), Houston, Mexico og Nigeria som representerer INTSOK i markedet.

Læring i nettverk

INTSOK er en nettverksorganisasjon som gjennomfører geografiske nettverksmøter hvor partnerne kan lære av hverandres erfaringer i ofte meget krevende markeder som for eksempel Angola, Brasil Nigeria, Malaysia, Mexico og Russland.

Partnerstøtte i Norge

INTSOK driver et betydelig individuelt tilpasset rådgivningsarbeid overfor partnerne i Norge. I tillegg legger samarbeidsavtalen mellom INTSOK og Innovasjon Norge opp til å få til et best mulig samspill mellom organisasjonene slik at virkemidlene til Innovasjon Norge i økende grad kan tilrettelegges for SMB innenfor olje- og gassklyngen. Det legges opp til et nærmere samarbeid med de etablerte sentra for ekspertise i regi av Innovasjon Norge.

Opplæring og kompetansebygging

INTSOK er en kompetanseorganisasjon som utvikler og gjennomfører opplæringsprogrammer mot industriorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland i første omgang med fokus på Angola, Nigeria og Kasakhstan. INTSOK vil ta initiativ overfor Olje for Utvikling (OfU) slik at INTSOKs kompetanse og erfaring kan bli tilført dette programmet.

Resultatrapport 2007

INTSOK har også i 2007 organisert delegasjonsreiser og seminarer til prioriterte markeder, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse.

INTSOK gjennomførte i 2007 sine årlige International Oil and Gas Business Days i Oslo med fokus på globale markedsutsikter fremover.

INTSOK videreførte sin satsing på Russland, herunder tilrettelegging for partnerskap mellom norsk og russisk leverandørindustri, særlig i Barentsregionen. INTSOKs partnerskapsprogram i Russland har blitt et viktig verktøy for bedrifter som ønsker å etablere seg i Russland. INTSOK er således en viktig bidragsyter når det gjelder nordområdene.

Et inkubatorkontor ble etablert i Rio de Janeiro i samarbeid med Innovasjon Norge. INTSOK har videreført arbeidet for å øke sine medlemsbedrifters bevissthet og kunnskap om korrupsjon. INTSOK inngikk i 2007 et samarbeid med et advokatfirma som blant annet spesialiserer seg på forretningsintegritet og etisk rådgivning. Advokatfirmaet vil kunne gi råd til medlemsbedriftene.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ for kompetanseoppbygging når det gjelder petroleumsforvaltning og -administrasjon med fokus på myndigheter og nasjonale oljeselskaper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Petrad inngår således som en viktig del av norsk bistandsarbeid.

I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Petrad har en sentral rolle når det gjelder opplæringstiltak innenfor Olje for Utvikling (OfU) og har derfor økt sitt aktivitetsnivå. Aktivitetene omfatter kartlegging av opplæringsbehov, besøksutveksling, seminarer, tilpassede kurs og institusjonsbygging.

Resultatmål 2009

Petrad har styrket sin faglige stab for å ivareta det økte omfanget av oppgaver i forbindelse med OfU. Petrad vil fortsette å utvikle kortere seminarer og kurs av en til fire ukers varighet innen spesialiserte temaer som finner sted i samarbeidslandene til OfU. Problemstillinger knyttet til godt styresett, miljøforvaltning, etikk og korrupsjon samt inntektsforvaltning vil få økt oppmerksomhet. Petrad vil også videreføre sine åtte ukers kurs i Norge og sin seminarvirksomhet i utvalgte land, blant annet i samarbeid med INTSOK der dette er relevant. I tillegg forventes blant annet videreføring av samarbeidet med Irak med spesialiserte kurs.

Petrad vil også gjennom sin aktivitet «Functional Capacity and Training Needs Assessment» fortsette å kartlegge institusjoners funksjonalitet, de ansattes kunnskapsnivå og opplæringsbehov hos myndigheter og nasjonale oljeselskaper og anbefale tiltak for å dekke behovet for kompetanseutvikling.

Det arbeides med styrking av samarbeidet med norske og utenlandske undervisningsinstitusjoner innen petroleumsfag.

Resultatrapport 2007

I 2007 ble det blant annet arrangert to åtte-ukers kurs i Stavanger med 45 deltakere fra 33 land, et elleve-ukers kurs for det irakiske oljedepartementet med 18 deltakere, samt 26 seminarer i utlandet med 1 093 deltakere fra 20 land. I tillegg har Petrad drevet tolv rådgivende aktiviteter/prosjekter i ni land. Petrad har et godt samarbeid med INTSOK når det gjelder kurs- og seminarvirksomhet i land av interesse for norsk petroleumsvirksomhet.

En del nye aktiviteter ble startet i 2007 og omfatter blant annet:

• Start på gjennomføringen av program for å styrke Ministry of Oil i Irak innen kontraktsforhandlinger for å sikre en god nasjonal ressursforvaltning. 18 deltakere gjennomførte 11-ukersprogrammet, og 14 av dem jobber nå i kontraktsforhandlingsteamet til det irakiske oljedepartementet. Start på utviklingen av fireukers program innen fiskale målinger for det irakiske oljedepartementet.

• Revidering og modernisering av åtteukers programmene.

• Det ble utarbeidet planer for kurs på «Data Management».

Prosjektmidler

Det er økt etterspørsel etter norsk industri- og forvaltningskompetanse både innenfor petroleumssektoren og fornybar energi/kraftsektoren. Utnyttelse av fornybare energikilder, energieffektivisering og god forvaltning av vannressurser er viktige arbeidsområder sett i lys av klimautfordringene. Det er derfor hensiktsmessig å se petroleum og fornybar energi/kraftsektoren i sammenheng. I 2009 videreføres derfor opplegget med at prosjektmidlene anvendes innenfor begge områder.

I petroleumssektoren er INTSOK den sentrale aktør for å fremme internasjonalisering av norsk olje- og gassindustri. INTSOK vil fortsatt ha en viktig rolle i forvaltningen prosjektmidlene med hensyn til olje- og gassrelaterte prosjekter.

Norge har i dag nære relasjoner både på politisk, forvaltningsmessig og industrielt plan med en rekke land. Norge har inngått samarbeidsavtaler på ulike nivåer med flere land, blant annet Angola, Aserbajdsjan, India, Indonesia, Kina, Mexico, Nigeria og Russland. Det er også en økende etterspørsel og interesse for norsk kompetanse, teknologi og erfaring med forvaltning av vår energisektor. Dette viser seg ved at det er stor pågang av delegasjonsbesøk fra ulike land og stor interesse i forbindelse med politisk ledelses utenlandsbesøk.

Norsk energiindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk industri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt samarbeid. Departementet har i samarbeid med Energirådet arbeidet aktivt med å opprette et organ som vil styrke samordningen av norsk energinæring og bidra til å promotere denne i utlandet.

Formålet er å bidra til næringsutvikling og styrking av forvaltningen i energisektoren i land hvor norsk industri har interesser. Eksempler på relevante problemstillinger er tilgang på fornybar energi og rent vann, drift av et effektivt kraftsystem både på nasjonalt og regionalt nivå, oljevernberedskap, lokalt innhold i vare- og tjenesteleveranser samt opplæring innen spesifikke fagområder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Resultatmål 2009

OED vil fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på oppfølging av de prosjekter som er påbegynt i 2007 og 2008, herunder videreføring av opplæringstiltak i prioriterte markeder i Afrika. Eksempelvis vil INTSOK samarbeide med norske leverandørbedrifter for å tilby opplæring til utvalgte nigerianske selskaper innenfor kvalitetsledelse og produksjonsteknikk.

I 2007 ble Energirådet etablert etter initiativ fra OED. Hensikten med Energirådet er å skape en arena for å fokusere på felles utfordringer og muligheter for energinæringen, der bransjen sammen med myndighetene kan skape ytterligere verdier og bidra til å styrke Norges stilling som en ledende energinasjon.

Energirådet skal fortsatt fokusere blant annet på følgende områder:

• samhandling/klyngetenkning innenfor energisektoren,

• internasjonalisering av energinæringen,

• kompetansebevaring og -utvikling og

• teknologiutvikling.

Innenfor vannkraftsektoren vises det til at International Centre for Hydropower (ICH) driver aktiv kurs- og konferansevirksomhet både i Norge og utlandet basert på norsk spisskompetanse og i samarbeid med universiteter, myndigheter og bransjen.

Kartlegging av markedspotensial og samarbeidsmuligheter i markeder som på sikt kan bli sentrale for norske interesser vil bli gjort. Foruten petroleum og vannkraft, er solenergi og vindkraft aktuelle områder i tillegg til etablering av kraftmarked og drift av nettsystemer for overføring av kraft. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler, andre vil følges opp av industrien alene eller i samarbeid med norske myndigheter.

Resultatrapport 2007

INTSOK, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, var tillagt ansvaret for forvaltningen av hoveddelen av prosjektmidlene.

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2007 er:

Russland – «Partnership Russian-Norwegian Oil and Gas Industry» Fase 2

Næringssamarbeid i Barentsregionen er et viktig bidrag i utviklingen av nordområdene. Prosjektet ble startet i 2005 i samarbeid med russisk og norsk industri samt industriorganisasjoner. 240 russiske bedrifter ble kartlagt i den første delen av Fase 2 i prosjektet. Prosjektet har gjort det mulig for INTSOK å tilby strategisk rådgivning til medlemmer som ønsker å etablere seg i Russland gjennom arbeidsverksteder der norske og russiske bedrifter etablerer kontakt. Det har blitt arrangert møter i St. Petersburg, Volgograd og Sevastopel samt nettverksmøter i Moskva mellom norske og russiske bedrifter. Dette har bidratt til et forbedret forhold mellom norske og russiske aktører i det russiske olje- og gassmarkedet.

Angola – Train the Trainers – Phase 4

INTSOK har fortsatt prosjektet «Train the Trainers» hvor målet er å etablere og gi et offentlig opplæringstilbud og overføre kompetanse til den angolanske petroleumsklyngen på yrkesfaglig nivå i Angola. De norskbaserte selskapene FMC Kongsberg Subsea, VetcoGray og Aker Solutions tok sammen med INTSOK i 2002 initiativet til å utvikle et opplæringstilbud ved INP (National Petroleum Institute), Sumbe i Angola. Angolanske myndigheter og INP har godkjent prosjektet og deltatt aktivt i gjennomføringen. 30 studenter avsluttet det tredje kurset i desember 2007. Totalt er 100 elever uteksaminert. Samtlige har fått arbeid etter avsuttet kurs hos de bedrifter som støtter prosjektet. INTSOK har gjennomført en evaluering av prosjektet for å vurdere tilpasninger i utdanningstilbudet fra og med 2009.

Nigeria - Opplæring i kvalitetsstyring - hovedprosjekt

Målet er å øke kompetansen innen kvalitetsledelse og produksjonsteknikk for utvalgte nigerianske bedrifter slik at de blir kvalifisert for fabrikasjonsoppdrag i petroleumssektoren, samt å etablere denne type kompetanse hos nigerianske konsulenter og hos en relevant institusjon.

Aker Solutions, FMC Technologies, VetcoGray, StatoilHydro, DNV og Teknologisk Institutt deltar. Prosjektet ble inngangsatt 2005 og forventes å løpe over tre år. På nigeriansk side har Petroleum Technology Development Fund (PTDF) forpliktet seg sammen med det nigerianske nasjonale oljeselskapet (NNPC). IFC/PEP Africa, en del av Verdensbanken, vil styre prosjektet på vegne av donorene.

Resultatrapport 2007

CO₂-fangst på Kårstø

En egen prosjektorganisasjon ble etablert for å planlegge og forberede investeringsgrunnlaget for fullskala CO₂-fangst på Kårstø. Etter at Gassnova SF ble etablert i juli 2007, ble prosjektorganisasjonen overført til statsforetaket.

Regjeringen fastsatte høsten 2007 kvalifikasjonskriterier for konkurransen om EPCI-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction and Installation) for bygging av et fangstanlegg for CO₂ ved gasskraftverket på Kårstø. Disse kriteriene ligger til grunn for Gassnovas pågående arbeid, og ble i desember 2007 kunngjort nasjonalt og internasjonalt. Det ble åpnet for at leverandører med teknologi av ulik modenhetsgrad skulle få mulighet til å prekvalifisere seg for konkurransen om EPCI-kontrakten for bygging av CO₂-fangstanlegget. Dette innebar at både norske og utenlandske aktører kunne melde sin interesse for å levere teknologi til CO₂-fangstanlegget på Kårstø.

Testanlegg for CO₂-fangst på Mongstad

Staten og Statoil inngikk høsten 2006 en gjennomføringsavtale om håndtering av CO₂ på Mongstad, jf. St.prp. nr. 49 og Innst. S. nr. 205 (2006-2007). Avtalen er et viktig skritt videre i regjeringens innsats for å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO₂. Olje- og energidepartementet inngikk i juni 2007 en avtale med DONG Energy, Hydro, Shell, Statoil og Vattenfall om å samarbeide om planlegging og forberedelser av testsenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Fra november 2007 forvalter Gassnova SF statens interesser i testsenteret på Mongstad. Samarbeidsavtalen vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret som etter planen skal tas i fjerde kvartal 2008.

Transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad

Gassnova, Gassco, NVE og OD hadde første avrapportering om mulige transport- og lagringsløsninger for CO₂ fra fullskala fangstanlegg på Mongstad og Kårstø sommeren 2007. Transport av CO₂ i rør, med skip eller en kombinasjon av disse ble vurdert. Rørtransport ble vurdert som den mest kostnadseffektive løsningen. Valg av lagringssted ble vurdert ut fra nærhet til fangstanlegg, nærhet til felt som vil kunne nyttiggjøre seg av CO₂ til økt oljeutvinning og områder der det er tilstrekkelig data for å kunne gjennomføre en forsvarlig kartlegging og vurdering av reservoar.

Resultatrapport 2007

Det ble i 2007 utarbeidet en revidert programplan for CLIMIT i perioden 2006-2009. Det ble også etablert et nyhetsbrev for hele CLIMIT som kom ut med fire nummer i 2007. CLIMIT og Gassnova etablerte et samarbeid med Innovasjon Norge (IN), der IN representerer Gassnova internasjonalt, samt lager en oppdatert oversikt over internasjonale CCS-prosjekter.

Det har vært aktivitet i 16 prosjekter støttet av Gassnova i 2007, hvorav fem ble innvilget i 2007. Samlet omfatter prosjektene et kostnadsomfang på om lag 100 mill. kroner, hvorav Gassnova/CLIMIT bidrar med 54 mill. kroner. De nye prosjektene gikk dels på lagring av CO₂ i geologiske formasjoner, dels på fangst av CO₂ og dels på forbrenning av hydrogen fra naturgass.

Det har vært tett kontakt mot industri og forskningsmiljøer for å etablere en konstruktiv dialog rundt fremtidige prosjekter. Samarbeidet med andre statlige etater som SFT, OD, NVE og Gassco har fortsatt.

Resultatrapport 2007

Gassnova SF

Statsforetaket Gassnova SF ble stiftet 3. juli 2007 og startet opp virksomheten 1. oktober 2007. Gassnova SF har tre hovedoppgaver:

• stimulere teknologiutvikling,

• ivareta statens interesser i CO₂-håndteringsprosjekter og

• støtte forvaltningen med faglig rådgivning innen CO₂ området.

Høsten 2007 var preget av etablering av nødvendige formaliteter internt, mot forretningsparter, myndigheter samt i forhold til Olje- og energidepartementet som oppdragsgiver. Videre er det brukt tid på planlegging av overtakelse av de tre viktigste statlige prosjekter og engasjementer innen CO₂ håndtering; CO₂-fangstanlegget på Kårstø, det Europeiske CO₂-testsenter på Mongstad, samt et system for transport og geologisk lagring av CO₂ både fra Kårstø og fra Mongstad.

Omdanningen av forvaltningsorganet til et statsforetak har nødvendiggjort gjennomgang av alle systemer og arbeidsrutiner og tilpasning til den nye formelle organisasjonsformen. Det er viet mye oppmerksomhet til å strukturere statsforetaket og rekruttere personell. Den planlagte organisasjon på vel 30 personer vil bli vesentlig større enn forvaltningsorganet var med sine sju ansatte. Organisasjonen i Gassnova SF vil få en funksjonell strukturering som reflekterer de viktigste oppgavene selskapet skal løse.

Ved hjelp av utleid personell fra forvaltningsorganet Gassnova ble det gjennomført en virksomhetsoverdragelse, der statsforetaket Gassnova SF fra 1. januar 2008 overtok alle rettigheter og forpliktelser fra forvaltingsorganet Gassnova. De ansatte gikk fra samme dato over i foretaket.

Forvaltningsorganet Gassnova

Basert på avtalen om Samarbeid om håndtering av CO₂ på Mongstad mellom Statoil og staten, fikk Gassnova på slutten av 2006 ansvaret for å lede planleggingsarbeidet med testsenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Arbeidet skulle lede fram til det tekniske grunnlaget for prosjektet, samt et konsortium av aktuelle industriaktører til å gjennomføre planlegging og bygging av testsenteret.

I juni 2007 undertegnet seks parter avtalen «Co-operation Agreement Relating to European CO₂ Test Centre Mongstad». Partene er i dag: StatoilHydro ASA (tidligere Statoil og Norsk Hydro Produksjon AS) Dong Energy Generation A/S, Gassnova SF (på vegne av staten), Vattenfall AB og A/S Norske Shell. 1. oktober 2007 overtok Gassnova SF statens ansvar for dette prosjektet.

Rapporten «Beslutningsgrunnlag knyttet til transport og deponering av CO₂ fra Kårstø og Mongstad» ble sommeren 2007 avgitt til OED. Denne rapporten er første avrapportering i forhold til oppdrag gitt til Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å utrede beslutningsgrunnlag knyttet til transport- og deponeringsløsning for CO₂ fra Mongstad og Kårstø. Fra 1. januar 2008 overtok Gassnova SF alle rettigheter og forpliktelser fra forvaltningsorganet.

Resultatrapport 2007

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 651 mill. kroner i 2007 mot 163 mill. kroner i 2006.4 Årsresultatet etter skatt, justert for mer/mindreinntekt etter skatt var på 636 mill. kroner i 2007, mot 350 mill. kroner i 2006. Av årsresultatet er 318 mill. kroner utbetalt i utbytte. Driftsinntektene i 2007 var på 3 415 mill. kroner mot 3 205 mill. kroner i 2006. Driftsresultatet var 1 025 mill. kroner i 2007 mot 308 mill. kroner i 2006.

Statnett SF oppnådde for 2007 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 12,6 pst. etter skatt og den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2007 på 31,5 pst. De tilsvarende tallene for konsernet var 12,4 og 33,8 pst.

Halvårsrapport per 30. juni 2008

Konsernets resultat første halvår i år er på 614 mill. kroner sammenlignet med 334 mill. kroner året før. Driftsresultatet første halvår 2008 er 720 mill. kroner mot 522 mill. kroner første halvår i 2007, mens driftsinntektene er på henholdsvis 2 011 mill. kroner første halvår 2008 og 1 606 mill. kroner i 2007. Alle tall er i henhold til IFRS.

Resultatet i 2008 forventes å bli høyere enn i 2007. Årsaken er hovedsakelig salg av virksomhet i Nord Pool ASA. Driftskostnadene vil imidlertid øke som følge av idriftsettelse av store investeringsprosjekt og kostnader ved reparasjon av Oslofjordkablene. Resultatet blir også temporært økt gjennom merinntekter. Merinntekten utlignes mot framtidige tariffinntekter, og resultatet i senere år vil derfor reduseres tilsvarende.

Resultatrapport 2007

I 2007 regnskapsførte Petoro AS et tilskudd fra staten på 177,6 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift. På bakgrunn av investeringer har Petoro bokført en netto utsatt inntekt på kr 181 000.

Selskapets regnskapsførte kostnader beløp seg i samme periode til 185,5 mill. kroner. Netto finansinntekter beløp seg til 6,5 mill. kroner. Dette ga et negativt årsresultat på kr 237 000. Underskuddet ble dekket gjennom overførsel fra annen egenkapital.

I 2007 arbeidet Petoro med:

Ivaretakelse av statens direkte andeler

Petoros hovedmål ble konkretisert i følgende resultatmål og saker som Petoro skulle arbeide med i 2007 i sin ivaretakelse av SDØE.

Helhetlig løsninger og effektiv ressursutnyttelse

Helhetstenkning og erfaringsoverføring har stått sentralt i Petoros oppfølging av aktivitetene på norsk sokkel. Dette er blitt oppnådd gjennom helhetlig vurdering av områdene og aktiv oppfølging av utvalgte felt med stor verdimessig betydning for SDØE.

I 2007 arbeidet Petoro blant annet med følgende saker:

• Petoro har vurdert utviklingen i riggmarkedet og var pådriver for å inngå langsiktige riggkontrakter for Troll og Gullfaks. Petoro har også bidratt til å etablere samarbeid på tvers av flere utvinningstillatelser for å bygge opp et samlet arbeidsprogram som har gjort det mulig å forplikte rigg på tvers av interessentskap i Norskehavet.

• Petoro har arbeidet for at operatøren skulle realisere planer innenfor godkjente budsjetter i samarbeid med de øvrige rettighetshaverne. De viktigste aktivitetene har vært å sikre gjennomføring av planlagte boreoperasjoner, holde fremdriftsplanen i planlagte prosjekter, samt å oppnå en sikker og effektiv drift.

• Petoro har vurdert alternative strategier for utvikling av gassressurser i Norskehavet. Et viktig element i prosjektet har vært evaluering av det totale potensialet i området inkludert vurderinger av alle vedtatte lete- og avgrensningsbrønner i Norskehavet. Identifisering av potensielle gassentre, samt vurdering og analysering av disse har også vært viktige aktiviteter i prosjektet.

• Petoro fortsatte tidligere års initiativ med å videreutvikle god virksomhetsstyring som grunnlag for målrettet videreutvikling, gode beslutningsprosesser og risikostyring i tillatelsene. Selskapet har i 2007 utnyttet det nye avtaleverket for virksomhetsstyring blant annet ved å ta initiativ til at flere utvinningstillatelser lager langtidsplaner basert på konkrete mål og virkemidler for utvikling av reservene. Petoro har også hatt særlig oppmerksomhet rettet mot etablering av partnerforum som er et nytt organ mellom hver operatør og partnerne for behandling av blant annet kostnader og effektiviseringstiltak som operatøren planlegger.

• Petoro har vurdert grunnlaget for belastning av restruktureringskostnader knyttet til sammenslåingen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Petoro og de andre partnerne mener at operatøren på foreliggende grunnlag ikke har sannsynliggjort at kostnadene operatøren vil belaste interessentskapene vil gi slik besparelse som hevdet av operatøren. Partnerne forventer et bedre grunnlag presentert før kostnadene eventuelt kan godkjennes. Saken behandles nå i voldgift initiert av StatoilHydro.

Områdeutvikling, reservemodning og effektiv teknologianvendelse

Petoro har områdeutvikling som selskapets hovedstrategi. Områdeutvikling tar utgangspunkt i det enkelte felt, men Petoro søker også å finne synergieffekter mellom flere felt og infrastruktur. Forretningsmulighetene fremkommer gjennom god kunnskap om det enkelte felt, infrastrukturen i områdene og markedsforholdene. Som en del av hovedstrategien som områdeutvikler, har Petoro iverksatt to delstrategier, henholdsvis reservemodning og effektiv teknologianvendelse.

Reservemodning

Petoro har to hovedarenaer for reservemodning: Modne områder og områder i tidlig fase. For verdiskapingen er det viktig å ha oppmerksomhet rettet både mot økt utvinning fra eksisterende felt, samt leting etter nye ressurser.

I 2007 arbeidet Petoro blant annet med følgende saker:

• Langsiktig plan for å forlenge oljeproduksjonen på Troll Olje. Flere tiltak er vurdert blant annet gassinjeksjon. Det tas sikte på en mulig investeringsbeslutning i 2008.

• Videreutvikling av modne oljefelt blant annet Gullfaks og Draugen. Boring av flere brønner, tiltak for å få mer ut av hver brønn, forbedringer og modifikasjoner i prosessanlegg samt forlenget levetid er tiltak som Petoro har arbeidet med å få på plass.

• Videreutvikling av Snøhvit LNG prosjekt. Petoro har vært pådriver for å etablere et robust grunnlag for en fremtidig beslutning om bygging av ytterligere et LNG-anlegg på Melkøya. Petoro har også engasjert seg i viktige aktiviteter som krever tidlig avklaring knyttet til å definere optimal kapasitet for et nytt LNG-anlegg, med tilhørende energiløsninger og gjennomføringsplaner.

• Bidratt til modning av beslutningsgrunnlaget for betydelig leteaktivitet i dypvannsområdene i Norskehavet og Barentshavet. Aktiviteten har vært konsentrert rundt ressursmodning og påvisning av nye felt.

• Vurdert potensial for økt oljeutvinning av olje og gass ved å tilrettelegge for lavtrykksproduksjon for flere felt, blant annet Åsgard, Oseberg og Kvitebjørn.

• Modnet funn frem til mulig utbygging: Gamma Main, Yttergryta og Valemon.

I løpet av 2007 var porteføljens brutto økning av nye forventede reserver 138 mill. fat o.e. De viktigste bidragene til økning i utvinnbare reserver er forbedret utvinning på Troll, Oseberg og Heidrun.

Teknologianvendelse

Effektiv teknologianvendelse kan bidra til merverdi i områder der produksjon fra eksisterende felt er dominerende (såkalte modne områder) og i områder der det forventes store investeringer gjennom ny feltutvikling. I 2007 arbeidet Petoro blant annet med følgende saker:

• Petoro gjennomførte en sammenligning på strategisk nivå av operatørene med henhold til hvor langt implementeringen av integrerte operasjoner er kommet. Beste praksis elementer ble identifisert og kommunisert deltakende selskaper som bidrag til læring på tvers. Petoro foretok også en grundig sammenligning av noen utvalgte felt med henhold til implementeringsgrad av integrerte operasjoner innen produksjonsoptimalisering.

• Petoro tok initiativ til etablering av retningslinjer for hvordan anvendelsen av integrerte operasjoner bør adresseres i nye feltutbygginger og leder nå en arbeidsgruppe i regi av OLF.

• Selskapet etablerte en metodikk for risikovurdering av gjennomføringen av flerbrønns boreprogram (for eksempel årsprogram) der målet var å få operatøren til å forbedre sin metodikk. Metodikken implementeres nå på flere store felt.

• Selskapet gjennomførte et internt forprosjekt (for et mulig større initiativ fra Petoro i 2008) for vurdering av potensialet for økt utvinning i porteføljen der teknologi ville være et viktig virkemiddel.

• Petoro arbeidet for å sikre maksimal samhandling og synergier mellom kvalifiseringen av havbunnskompresjon på Ormen Lange og Åsgard.

• Petoro forsatte tidligere års initiativ for å konkretisere teknologiinnsats i interessentskapenenes langtidsprogram (2007) og arbeidsprogram (2008).

Reduserte enhetskostnader og økt produksjon

Petoro har også i 2007 søkt å påvirke operatørene til å fortsette eksisterende tiltak, samt iverksette nye tiltak som kan motvirke høyere enhetskostnader for porteføljen. I dette arbeidet er selskapet bevisst på å skille mellom kostnader knyttet til ordinær drift og kostnader knyttet til tiltak for å gi økte olje- og gassvolumer. Petoro har derfor konsentrert seg om enhetskostnader som reflekterer effektiviteten i driften av feltene og dermed får konsekvenser for verdiskapingen av porteføljen. Kostnadseffektiv drift er også avgjørende for å oppnå forlenget levetid for feltene og danne grunnlag for en langsiktig utvikling av norsk sokkel.

Av nye tiltak som Petoro har forsøkt å påvirke operatøren til å iverksette for å motvirke trenden mot høyere enhetskostnader for porteføljen, kan nevnes integrerte operasjoner inkludert produksjonsoptimalisering, langsiktig reserveutvikling og leting i nærheten av eksisterende infrastruktur. Tiltakene vil gi gevinster i form av økt produksjon og høyere reserver og dermed reduserte enhetskostnader.

I Trollområdet har driftskostnadene i flere år ligget på et stabilt nivå, men i 2006 og 2007 har det vært en økning. Det skyldes først og fremst økte vedlikeholdskostnader og brønnvedlikehold. Enhetskostnadene for området er imidlertid relativt lave grunnet den høye produksjonen særlig fra Trollfeltet. I Tampen/Oseberg-området har driftskostnadene i flere år vært økende og driftseffektivisering har derfor høy prioritet. Mange eldre installasjoner, i kombinasjon med stor aktivitet og prispress i leverandørmarkedet, gjør det krevende å realisere kostnadsreduksjoner. Kostnadsøkningen for basis drift og vedlikehold er mest bekymringsfull. I Norskehavet har driftskostnadene økt i forhold til i 2006 som følge av oppstart av nye prosjekter, reparasjonsarbeid på Åsgard og brønnvedlikehold på Norne. Kostnadene for drift av felt, rørledninger og landanlegg var i 2007 32 pst. høyere enn i 2006.

Petoro retter også oppmerksomhet mot økt produksjon. Totalproduksjonen i Trollområdet er fortsatt høy, men viste en nedgang i 2007 sammenlignet med 2006. I Tampen-/Osebergområdet var produksjonen i 2007 på nivå med fjoråret og oljeproduksjonen utgjorde 80 pst. I Norskehavet og Barentshavet var totalproduksjonen lavere enn forventet.

Petoros arbeid med HMS

Petoro har arbeidet aktivt for å påvirke operatørene og industrien for øvrig til å arbeide langsiktig for å oppnå en reduksjon i antall personskader og alvorlige hendelser på norsk sokkel. Petoro arbeider systematisk med HMS-spørsmål gjennom aktiv deltakelse i SDØE-porteføljens interessentskaper. Som et ledd i denne oppfølgingen gjennomføres bilaterale ledelsesmøter med de største operatørene. Petoro har i 2007 deltatt på flere HMS-ledelsesinspeksjoner på utvalgte felt og installasjoner basert på observert negativ utvikling i HMS-resultatene.

Overvåking av StatoilHydros avsetning av statens petroleum

I tråd med avsetningsordningen for statens olje og gass overvåker Petoro StatoilHydros avsetning av statens petroleum. I dette arbeidet har Petoro i 2007 blant annet konsentrert innsatsen om StatoilHydros avsetningsstrategi og risikoområder, saker av prinsipiell og insentivmessig karakter, samt kontroll av at SDØE mottar korrekt andel av kostnader og inntekter.

I 2007 har Petoro vært opptatt av å opprettholde verdien av de langsiktige gasskontraktene samt at tilgjengelig gass avsettes i det markedet som gir høyest verdi gitt fleksibiliteten i produksjons- og transportsystemet. Petoro har videre arbeidet med å identifisere beste avkastningsmulighet for nye volumer knyttet til videreutviklingen av Trollfeltet, økning i eksportkapasitet forankret i Troll samt mulige nye volumer fra Norskehavet. I tillegg har selskapet vært opptatt av at salg av petroleum til StatoilHydros egne anlegg skjer til markedsbasert verdi. Det er også utført kontroll for å sikre at SDØE belastes sin rettmessige andel av kostnader og mottar rettmessige inntekter både før og etter sammenslåingen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.

Økonomistyring

Petoro legger stor vekt på god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at statens portefølje forvaltes på en best mulig måte og bidrar til langsiktig verdiskaping. Gjennom nytt avtaleverk for norsk sokkel, som trådde i kraft 1. januar 2007, har Petoro sammen med de øvrige rettighetshaverne fått et nytt verktøy som kan bidra til en bedre eierstyring i interessentskapene. Petoro har vært en sentral pådriver for implementering av det nye avtaleverket og for etablering av nye samarbeidsorganer mellom operatørene og de andre rettighetshaverne. Temaet er adressert både på selskapsnivå, i interessentskapene og gjennom ulike foredrag. Noe av det mest sentrale har vært å sikre at alle interessentskapene har etablert en langtidsplan som blant annet inkluderer satsningsområder innenfor ressursmodning og kostnadsutvikling. Arbeidet med å sikre og videreutvikle god virksomhetsstyring i interessentskapene har vært prioritert også i 2007. God praksis er etablert og danner et godt grunnlag for målrettet videreutvikling, gode beslutningsprosesser og risikostyring i utvinningstillatelsene.

Risikostyring i Petoro skal støtte opp under selskapets strategiske utvikling og måloppnåelse. Selskapet har i 2007 oppdatert prinsipper for risikostyring og etablert en overordnet risikostrategi. Operasjonalisering av risikostrategien innebærer at risikovurdering blir en integrert del av selskapets strategi- og forretningsprosesser.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985 ved at de fleste av Statoils utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel ble delt i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en økonomisk del til Statoil. SDØE-ordningen er et feltspesifikt virkemiddel ved at SDØE-andelen blir tilpasset lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse. Ordningen innebærer at en fastsatt andel av inntekter, kostnader og investeringer, knyttet til de enkelte utvinningstillatelser og felt på kontinentalsokkelen samt tilknyttede anlegg, kanaliseres over statsbudsjettet.

Staten har direkte deltakerandeler i 121 utvinningstillatelser og 12 interessentskap for rørledninger og landanlegg.

Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.

Verdivurdering 2007

Som en del av eieroppfølgingen av SDØE og Petoro har Olje- og energidepartementet benyttet konsulentselskapet Wood Mackenzie for å verdivurdere SDØE-porteføljen. Konsulentselskapet har hatt som oppdrag å beregne porteføljens verdi per 1. januar 2008, samt sammenligne denne verdien med verdien av forrige verdivurdering per 1. januar 2006.

Ved inngangen av 2008 anslår Wood Mackenzie porteføljens verdi til om lag 834,8 mrd. kroner og viser en økning på 42,4 mrd. kroner (diskonteringssats på 7 pst.) siden inngangen til 2006 for statens direkte eierandeler på sokkelen. Denne verdiøkningen er korrigert for den realiserte kontantstrømmen fra SDØE-porteføljen i henholdsvis 2006 og 2007. Beregningene er basert på tall for ressursklasse 1-4 (i henhold til Oljedirektoratets ressursklassifiseringssystem) og prisforutsetningen som er lagt til grunn til revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008).

Den generelle pris- og kostnadsøkningen på norsk sokkel har hatt svært stor betydning for utviklingen av porteføljens verdi. Wood Mackenzie har illustrert dette ved å gjøre beregninger basert på faste 2006-priser. Da viser porteføljen en redusert verdi på 177,1 mrd. kroner i forhold til verdien av porteføljen ved inngangen til 2006. Det skyldes blant annet kombinasjonen av nye kostnader, ved at enkelte investeringsbeslutninger i porteføljen ikke ville ha blitt truffet dersom prisene hadde forblitt på 2006-nivå, et generelt høyere kostnadsnivå i bransjen og utsatt produksjon.

SDØEs produksjon og reserver

Gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon var om lag 1,2 mill. fat o.e. per dag i 2007.

SDØEs olje- og gassreserver estimeres ved å ta utgangspunkt i forventede gjenværende reserver i henhold til Oljedirektoratets ressurskategori 1-3. SDØEs forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver var ved utgangen av 2007 på 7,7 mrd. fat o.e., en reduksjon på 339 mill. fat o.e. i forhold til utgangen av 2006.

Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008 la en til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 360 per fat. I revidert budsjett 2008 ble det lagt til grunn en pris på kr 500 per fat, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007-2008). I budsjettforslaget for 2009 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 500 per fat. Det understrekes at den fremtidige utviklingen i oljeprisen er usikker.

Langsiktige mål og strategier

Det langsiktige målet for forvaltingen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulige inntekter til staten. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel. Gjennom SDØE kan en tilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkelte felt/utvinningstillatelse. I konsesjonstildelinger vurderes direkte statlig deltagelse gjennom SDØE i forhold til lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse.

Ved at SDØE har et engasjement i et betydelig utvalg felt og utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen, vil lønnsomheten i stor grad samsvare med lønnsomheten på norsk kontinentalsokkel generelt.

Fullmakter

Følgende fullmakter foreslås videreført i budsjettet for 2009:

Fullmakten til at OED kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og StatoilHydros avsetning av statens petroleum, jf. Forslag til vedtak IX. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØEs forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak X. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 69 (2006-2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne at staten pådras forpliktelser i de tilfeller hvor det inngås kontraktsmessige forpliktelser før PUD er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. Forslag til vedtak XI. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 69 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Fullmakten knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingssaker på norsk kontinentalsokkel, jf. Forslag til vedtak XII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakten til å godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, jf. Forslag til vedtak XIII. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992-1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XIV. Det vises til St.prp. nr. 1 (1994-1995) og St.prp. nr. 50 (1995-1996) for nærmere omtale og retningslinjer for overdragelse av SDØE-andeler.

Fullmakten til at OED kan godkjenne deltagelse for Petoro i forbindelse med overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XV. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 41 (2003-2004) for en nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakten til at OED kan godkjenne og gjennomføre nødvendige transaksjoner for å innlemme aktuelle rørledninger og transportrelaterte anlegg i Gassled, jf. Forslag til vedtak XVI. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XII-XVI.