Rapport 2007

OEP (Offentleg elektronisk postjournal)

Offentleg elektronisk postjournal (OEP) vil vere heimla i offentleglovforskrifta, og vil derfor bli lansert etter at den nye offentleglova med forskrift trer i kraft.

Fordi arbeidet med offentleglovforskrifta har vore vesentleg forseinka, har lanseringa av OEP vorte tilsvarande forseinka.

Dokumentasjon om statleg ressursbruk og resultat (StatRes)

I 2006 gjekk departementet gjennom konsekvensanalysar innanfor ulike statlege sektorar. Gjennomgangen viste at det er store manglar når det gjeld kunnskap om samanheng mellom ressursbruk og resultat. Departementet følgjer dette opp mellom anna gjennom arbeidet med StatRes.

Gjennom å utvikle og formidle kunnskap om ressursbruk, produksjon, kvalitet og resultat skal StatRes gi alle betre informasjon om statleg ressursbruk og kva denne skaper. Via Internett skal innbyggjarar, offentleg tilsette, forskarar og andre kunne følgje med i korleis staten sine pengar vert brukte, og dei skal kunne følgje utviklinga i indikatorar knytte til statlege sektorar og verksemder.

Statistisk sentralbyrå utviklar StatRes på oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet og i nært samarbeid med involverte fagdepartement og etatar. Prosjektet held seg i stor grad til internasjonale standardar, noko som legg til rette for framtidige samanlikningar med andre land i dei tilfelle det gir meining. Det er laga ei brukarvenleg løysing med relevante, etterrettelege og oppdaterte data. Den fyrste publiseringa hausten 2007 dekkjer eit overordna nasjonalt nivå og tre pilotområde: spesialisthelsetenesta, høgare utdanning og statleg barnevern. I løpet av 2008 vert det publisert fem nye område i StatRes: Toll- og avgiftsetaten, Jernbaneverket, Politi- og påtalemakta, Domstolane og Kriminalomsorga.

Innkrevjing

I 2005 oppnemnde Regjeringa eit utval for å utgreie den samla offentlege innkrevjingsfunksjonen. Utvalet leverte si innstilling (Offentlig innkreving 2007:12). Utgreiinga vart send på høyring i februar 2008 med høyringsfrist juni 2008. Departementet handsamar for tida høyringsfråsegnene og vil komme tilbake til vidare oppfølging av saka.

Medarbeidarundersøking

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i 2007 gjennomført ei spørjeundersøking blant medarbeidarane i staten om arbeidslivsforhold, motivasjon og trivsel. Om lag 4 500 medarbeidarar tok del i undersøkinga. Formålet har vore å skaffe fram systematisk kunnskap om kva som skaper motivasjon og trivsel.

Inkluderande arbeidsliv

Fornyings- og administrasjonsdepartementet er statleg arbeidsgivarpart i IA-arbeidet. Staten har i 2007 sett fokus på alle dei tre delmåla i IA-avtalen. Avtalen frå oktober 2001 vart vidareført for perioden 2006 til 2009 med fleire nye verkemiddel for å nå måla.

Delmål 1: Sjukefråværet i staten

Sjukefråværet i staten har vore uendra på årsbasis i 2005–2007. Summen av legemeldt og eigenmeldt fråvær ligg på om lag 5,6 pst.

Delmål 2: Personar med nedsett funksjonsevne

Staten har for sin eigen del lagt vekt på tiltaksplanen om å rekruttere fleire personar med nedsett funksjonsevne til staten. I planen er det sett eit mål om at minst 5 pst. av nytilsetjingane i staten i perioden 2004–2006 skal vere frå målgruppa. Dette målet vert ført vidare inntil trainee-programmet i sentralforvaltninga for personar med høgare utdanning og med nedsett funksjonsevne er gjennomført og evaluert. Det er òg skipa eit panel som følgjer arbeidet med planen. Alle dei tre elementa i tiltaksplanen vart evaluerte hausten 2008.

Delmål 3: Pensjoneringsalderen

Forventa pensjoneringsalder for personar over 50 år aukar i Noreg. Den gjennomsnittlege avgangsalderen auka sterkt frå 2005 til 2006, men fall litt attende i 2007. Det er likevel grunn til å rekne med at målet om å heve forventa pensjoneringsalder med 6 månader frå 2001 vil verte nådd i 2009.

Hovudtariffoppgjeret 2008 har forsterka dei kollektive tiltaka for å få seniorarbeidstakarar til å stå lenger i jobb med fridagar og fleksibilitet med omsyn til korleis uttaket av fritida skal vere.

Inkludering av personar med innvandrarbakgrunn

Fornyings- og administrasjonsdepartementet kartlegg om arbeidsgivarane følgjer pålegget om å kalle inn minst ein kvalifisert søkjar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn til jobbintervju, om kor mange av desse søkjarane som får jobben, og om verksemdene oppmodar søkjarar med innvandrarbakgrunn om å søkje på ledige stillingar.

Kartlegginga (2006–2007) syner at 94 pst. av dei statlege verksemdene følgjer pålegget. Vidare viste det seg at 32 pst. av personane med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn som vart kalla inn til intervju fekk jobben. Denne prosentdelen var i 2004/2005 på 28 pst. og i 2005/2006 på 22 pst.

Årlege undersøkingar gjennomført av Statistisk Sentralbyrå viser at det er ein auke i prosentdelen tilsette med innvandrarbakgrunn i statsadministrasjonen. I oktober 2007 hadde 3,2 pst. av dei tilsette i statsadministrasjonen ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. I 2007 var det 3,5 pst. kvinner og 3,0 pst. menn med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn i den statlege sentralforvaltninga. På same tid i 2004 hadde 2,3 pst. av dei tilsette slik bakgrunn.

Arbeidstid 2009

Regjeringa har vedteke å medverke til forsøk med 6-timers dag/arbeidstidsreformer. Det er sett av midlar til å gjennomføre prosjektet «Arbeidstid 2009». Prosjektet omfattar både ei brei forsking på arbeidstid og eit forsøk i Skatteetaten, Statens Vegvesen, fylkesmannsembeta og to bispedømme. Totalt 277 tilsette over 62 år har delteke i forsøket og har 80 pst. stilling og 100 pst. løn. Statistisk Sentralbyrå fekk eitt av forskingsoppdraga som omfattar makroøkonomiske analysar av redusert arbeidstid. Denne vart levert til Fornyings - og administrasjonsdepartementet i juni 2008 og viste fire former for arbeidstidsreduksjon. I alle tilfella gir redusert arbeidstid noko mindre produksjon, men veksten i verdiskapinga aukar, om enn noko saktare enn vanleg. Analysen viser at dersom vi jobbar like mykje som i dag i 2050, vil veksten i verdiskapinga vere på 124 pst., mens den vil vere på 118 pst. dersom vi reduserer arbeidstida med 10 pst. frå 2010.

Klimakvotar – endring av statlege løns- og reiseadministrasjonssystem

Regjeringa vedtok i 2007 at staten skal kjøpe klimagasskvotar for å dekkje CO2 -utslepp ved statstilsettes tenestereiser med fly internasjonalt. For å samle inn data for å berekne statstilsette sine tenestereiser med fly internasjonalt som grunnlag for kvotekjøp, har det vore trong for å leggje om statlege løns- og reiseadministrasjonssystem. For dette føremålet vart det gitt ei tilleggsløyving på 3 mill. kroner i samband med handsaming av revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg har Fornyings- og administrasjonsdepartementet støtta arbeidet med midlar. Naudsynte endringar i systema vart sette i verk i løpet av 1. halvår 2008. I ein del verksemder kom endringane seint i gang slik at dei ikkje har greidd å rapportere om reiseaktiviteten sin for 1. halvår 2008. Rapporten for 2. halvår 2008 vil vere klar i januar 2009, og er venta å vere meir omfattande og basere seg på faktisk reiseaktivitet. Basert på innrapporterte data for om lag 79 pst. av statstilsette har Fornyings- og administrasjonsdepartementet rekna ut reiseaktiviteten for alle tilsette i staten til 86 000 reiser og 161 000 000 km reist distanse i 1. halvår 2008. Finansdepartementet vil bruke denne informasjonen som grunnlag for utrekning av kjøp av klimagasskvotar for 2008, jf. omtale under kap. 1638 Kjøp av klimakvotar.

Nytt Statens Sentrale Tenestemannsregister

I 2007 og 2008 er det brukt til saman vel 5,2 mill. kroner for innkjøp og utvikling av eit nytt tenestemannsregister og ei ny lønsforhandlingsløysing. Det nye registeret skal erstatte dagens register over statstilsette i det statlege tariffområdet. Registeret omfattar ei rekkje data om alle statstilsette. Informasjon frå registeret vert primært nytta i samband med dei sentrale lønsforhandlingane og som grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet. I tillegg er tenestemennenes hovudsamanslutningar, andre statlege instansar og forskingsmiljø brukarar av data.

IKT-tryggleik og sårbarheit

Forskingsrådets innsats finansiert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i 2007 vore innanfor fagområdet IKT-tryggleik og sårbarheit. Det overordna målet med departementet si løyving til forskingsprogrammet har vore å styrkje den norske kompetanse innanfor IKT-tryggleiksforskning.

Forskingsprogrammet «IKT Sikkerhet og Sårbarhet» (www.forskningsradet.no/iktsos) hadde opphavleg ei planlagd lengd på fem år (2003–2007). Basert på utlysingane i 2003 og 2004 vart det bygd opp ein prosjektportefølje for programmet ut programperioden. Fem mindre prosjekt vart sette i gang etter programstyrets ønske om å fokusere på informasjonstiltak og nettverksbygging. I tillegg medverka desse prosjekta til auka internasjonalt samarbeid.

Programmet skulle etter planen vore avslutta i 2007, men grunna sein oppstart vart programmet forseinka i høve til den opphavlege tidsramma. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har derfor vedteke å utvide levetida for programmet med eitt år. I 2008 har Fornyings-og administrasjonsdepartementet gitt tilskot til avslutningsaktivitetar og sluttrapportering for programmet. Ein avslutningskonferanse vil bli halden i november 2008.

Prosjektet Statens kulturhistoriske eigedomar

I september 2002 vart det vedtatt å gjennomføre eit prosjekt, Statens kulturhistoriske eigedomar, med formål å skaffe ei samla oversikt over statlege bygningar med kulturhistorisk verdi, jf. omtale i statsbudsjettet for åra 2002 til og med 2008, årlege rapportar frå prosjektet og forprosjektrapport frå mars 2002 (www.statenskulturhistoriskeeiendommer.no).

Med bakgrunn i Fornyings- og administrasjonsdepartementets rolle som eigedomsdepartementet i statleg sivil sektor, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet leidd prosjektet. Det har vore ei referansegruppe med deltaking frå Miljøverndepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet, Forsvarsdepartementet, Riksantikvaren, Statsbygg og Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Prosjektet har eige sekretariat som yter støtte til departement og statlege verksemder som deltek i prosjektet. Sekretariatet har òg bygd opp og ajourført eit eige eigedomsregister til bruk for formålet. Dette registeret inneheld fleire tusen statlege bygningar med bilete og beskrivingar. Registeret er konstruert slik at det kan nyttast direkte i produksjonen av landsverneplanane. Dette effektiviserer arbeidet vesentleg. Etter at Riksantikvaren har handsama landsverneplanane, vert relevante eigedomar overførde til kulturminneregisteret Askeladden, som Riksantikvaren har ansvaret for.

Prosjektet skulle vore avslutta i 2008. Det viser seg likevel at det òg vil verte arbeidd med nokre landsverneplanar i 2009. I og med at landsverneplanane no etter kvart vert sende over til Riksantikvaren til handsaming, og at eigedomsregisteret etter kvart skal samkøyrast og integrerast i kulturminneregisteret Askeladden, er Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet samde om at Miljøverndepartementet får ansvaret for å sluttføre prosjektet Statens kulturhistoriske eigedomar i 2009.

Mål og prioriteringar for 2009

OEP (Offentleg elektronisk postjournal)

I 2009 skal ei ny publiseringsteneste på Internett setjast i drift og gi allmenn tilgang til offentleg elektronisk postjournal. Den elektroniske postjournalen skal medverke til å effektivisere gjennomføringa av offentlegprinsippet i forvaltninga og gjere forvaltninga meir demokratisk tilgjengeleg. Ein ny felles nettportal skal gjere det lettare for allmenta å få tilgang til journalane til alle verksemdene som tenesta omfattar, og slik sikre openheit og innsyn i statsforvaltninga.

Alle departementa, Statsministerens kontor og fylkesmennene vil vere med i den nye tenesta frå starten. Det er òg eit mål at denne tenesta med elektroniske postjournalar seinare skal kunne omfatte store delar av offentleg sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT vil få administrasjons- og forvaltningsansvaret for tenesta etter lansering.

Dokumentasjon om statleg ressursbruk og resultat (StatRes)

I 2009 skal ytterlegare fleire delar av statsforvaltninga inkluderast i StatRes. Samstundes skal dei eksisterande pilotane få betre indikatorar og tal, og den tekniske løysinga skal òg utviklast vidare.

Brukarretting og deltaking

Det er eit mål for Regjeringa å auke den demokratiske deltakinga blant innbyggjarane, ikkje minst når det gjeld å kunne påverke innhaldet i og utforminga av dei offentlige tenestene. Eit anna viktig mål for Regjeringa er at alle publikumsretta statlege etatar skal gjennomføre brukarundersøkingar og at resultata som hovudregel skal offentleggjerast.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil arbeide for å auke den demokratiske deltakinga i utviklinga av offentlig sektor. I tillegg vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med fleire departement og etatar setje i verk ei ny, større undersøking av kor nøgde folk er med offentlege tenester. Denne skal gi tenesteytarar og styresmakter betre føresetnader for å vidareutvikle kvaliteten på tenestene. Undersøkinga vil medverke til at viktig kunnskap om tenestekvalitet og brukartilfredsheit vert betre kjend og sikre at offentlege tenester vert utvikla i tråd med dei forventningane innbyggjarane har.

Departementet vil, mellom anna gjennom informasjon og rådgiving, arbeide for at forvaltninga utviklar nye møteplassar, mellom anna elektroniske, for auka demokratisk deltaking i utviklinga av offentlige tenester. Fornyings- og administrasjonsdepartementet kjem i 2009 med ein rettleiar som skal styrkje etatane sitt arbeid med brukarmedverknad og brukarretting av tenestene.

Undersøkinga vert sett i gang hausten 2008 i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT og dei første resultata vil bli presenterte våren 2009. I løpet av 2009 vil dei fleste samfunnsområde og offentlege tenester bli dekte.

Kommunikasjonspolitikk

Ny kommunikasjonspolitikk vert klar våren 2009. Den statlege kommunikasjonspolitikken må leggje vekt på openheit og på medverknad. Likeeins må statlege verksemder freiste å nå alle med sin informasjon og kommunikasjon. Statlege verksemder skal vere aktive med å informere og kommunisere, og dei skal samordne seg med andre verksemder. Offentlege styresmakter må i større og større grad sjå på innbyggjarane som likeverdige partar i si kommunikasjonsverksemd. Dette vil seie at styresmaktene må gi større innsyn i verksemda, ta betre omsyn til ei meir samansett befolkning og bruke eit enkelt og forståeleg språk.

Evaluering av statlege utflyttingar

Ei interdepartemental arbeidsgruppe under leiing av Fornyings- og administrasjonsdepartementet har arbeidd fram felles retningslinjer for evaluering av kva slags verknader flytting av statlege verksemder ut frå Oslo har hatt for dei stadene verksemdene er flytta til, for organisasjonen og dei tilsette og for etaten si evne til å løyse oppgåvene sine. Desse retningslinjene er lagde til grunn for ei evaluering av dei tilsyna som vart flytta frå Oslo i førre periode og av Kystverket. Arbeidet er starta i 2008 og sluttrapport skal vere klar våren 2009.

Retningslinjene skal gjere det mogleg å samanlikne erfaringar frå flytting av ulike statlege verksemder. Dette skal gje betre kunnskap om kva slags effektar flytting frå Oslo og lokalisering av statlege arbeidsplassar har. Den evalueringa som no er sett i gang, skal gi innsikt i kva slags verknader slike verkemiddel har for organisasjonen og oppgåveløysinga og for dei stadene verksemdene flytter til. I tillegg vil ei felles evaluering kunne seie noko meir allment om kva for effektar flytting har som verkemiddel.

Klart språk i staten

Eit av innspela på innbyggjarkonferansen som Fornyings- og administrasjonsdepartementet arrangerte våren 2007, var at språket i offentleg sektor bør bli enklare og tydelegare. Byråkratisk og vanskeleg språk skaper mistydingar og avstand mellom det offentlege og innbyggjarane. Regjeringa ønskjer derfor å starte eit omfattande arbeid for at statlege verksemder skal bli betre til å skrive eit klart og lett forståeleg språk. Ingen skal lure på om ein har fått ja eller nei på ein søknad på grunn av uklart språk. Krevjande fagstoff skal skrivast enkelt og greitt i brev og skjema. Med klart språk skal staten gjere sitt til at innbyggjarane får enkel informasjon om sine rettar og plikter, og dessutan gi folk eit betre grunnlag for å delta i samfunnet.

Tiltaka er primært retta mot statlege verksemder og tilsette, og er sette saman slik at dei skal understøtte kvarandre:

• språkverktøykasse på nett for statstilsette (verktøy for å skrive enklare)

• prosjekt i statlege verksemder med stort samfunnsansvar (standardbrev, skjema osv.)

• spreie erfaringane til alle statlege verksemder frå språkforbetringsprosjekt i NAV, Fylkesmennene og Statens Pensjonskasse

• kurs i klarspråk for tilsette (Språkrådet arrangør)

• «Klart språk»- pris i statsforvaltninga

• eige forum for leiarar der klarspråk er tema

Regjeringa ønskjer òg at innbyggjarane tek del i arbeidet. Prosjektet vil starte nettdebattar, mellom anna ei eiga spalte der ein kan melde inn dårlege erfaringar med brev frå staten o.a. Prosjektet vil òg finne meir ut om innbyggjaranes syn på dette temaet ved å spørje eit representativt utval om erfaringar med språket i staten.

Å arbeide med betre språk vil krevje tiltak over tid. Prosjektet går difor vidare i 2010.

Rekruttering

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har mellom anna sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe på sentralt nivå som skal sjå nærare på korleis statlege verksemder møter utfordringane med å rekruttere og halde på kvalifisert arbeidskraft. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil arbeide vidare med analyse av datamaterialet, og trekkje kunnskapen inn i arbeidet med å forbetre staten som arbeidsplass.

Inkluderande arbeidsliv

Dei statlege verksemdene skal framleis setje mål, følgje opp og styrkje det kontinuerlege arbeidet med å redusere sjukefråværet. Aktiv tilrettelegging av arbeidet, oppfølgingssamtalar og oppfølgingsplanar skal gjennomførast. Informasjon om dei konkrete, gode røynslene og samarbeid i nettverk vil auke sjansen for resultatoppnåing. Ordninga med kjøp av helse- og rehabiliteringstenester («Raskare attende») er ei ny ordning som statlege verksemder no har fått høve til å nytte seg av. Arbeidet med ny tenestepensjonsordning skal styrkje arbeidslinja ved at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Staten har òg utfordringar når det gjeld oppfølginga av tiltaksplanen for å rekruttere fleire personar med nedsett funksjonsevne. Departementet vil hente inn synspunkt frå kompetansemiljøa på resultata frå evalueringsrapportane, slik at arbeidet med å utforme nye tiltak får eit godt kunnskapsgrunnlag.

Inkludering av personar med innvandrarbakgrunn

For Regjeringa er det viktig at alle arbeidstakarar, uavhengig av bakgrunn, har dei same sjansane på arbeidsmarknaden. Arbeid har stor innverknad på den einskilde sine levekår og økonomiske situasjon. For å lukkast med integrering, er tiltak med omsyn til arbeid noko av det viktigaste. Staten har som arbeidsgivar eit særleg ansvar for å gå føre og rekruttere fleire personar med innvandrarbakgrunn. Større mangfald er naudsynt for å løyse oppgåvene i eit meir samansett samfunn med større kompleksitet. Det er òg viktig for staten sin legitimitet at forvaltninga så langt som mogleg speglar mangfaldet i befolkninga. Elles viser ein til resultatområde 6, delmål 2.2 i St. prp. nr 1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I 2008 starta eit toårig forsøk med moderat kvotering for personar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn i 12 statlege verksemder. Direktoratet for forvaltning og IKT er prosjektleiar og følgjer opp dei verksemdene som tek del i forsøket. Det skal mellom anna leggjast til rette for opplæring i mangfald i leiargruppene, i tillegg til at det skal etablerast eit kunnskapsnettverk. I tilknyting til forsøket gjennomfører Institutt for samfunnsforsking ei evaluering, både undervegs og når forsøket er sluttført.

Forsøksordninga skal òg fange opp arbeidsgivarane sin bruk av § 9 i forskrifta til tenestemannslova, som opnar for at arbeidsgivarane kan velje å sjå bort frå kvalifikasjonsprinsippet - om at den best kvalifiserte søkaren skal tilsetjast - om det er ein søkjar med nedsett funksjonsevne som er kvalifisert for stillinga.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil følgje opp dette på tre måtar:

• gjennomføre ei ny kartlegging av korleis arbeidsgivarane følgjer opp plikta til å kalle inn kvalifiserte innvandrarar til intervju ved tilsetjingar

• ved å følgje med på kor stor del av dei tilsette i staten som har innvandrarbakgrunn slik det kjem fram i Statistisk sentralbyrå sin årlege statistikk

• ved å følgje med i utviklinga av forsøket med kvotering i statlege verksemder

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Staten og organisasjonane har i Hovudtariffavtala 2008 – 2010 avtale om at staten skal løyve tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen vart oppretta etter mønster av tilsvarande avtale mellom LO og NHO, og vidareført i seinare oppgjer. Ordninga er òg etablerte i andre tariffområde i privat og i kommunesektoren.

Rapport 2007

Midlane er nytta i samsvar med målsetjinga.

Mål og prioriteringar 2009

Etter gjeldande tariffavtale 2008–2010 skal midlane nyttast på same måte som i førre tariffperiode. Stønad til organisasjonane si opplæring av tillitsvalde i staten, mellom anna i organisasjons- og tillitsvaldarbeid, miljø- og vernearbeid, sjukefråvær, medråderett, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.

Budsjett 2009

Etter gjeldande tariffavtale er prosentsatsen for tilskotet fastsett til totalt 0,24 pst. av årleg utbetalt løn etter hovudregulativet (A-tabell). Summen vert rekna ut når løns- og sysselsetjingsstatistikken per 01.10.2008 ligg føre våren 2009. Justering av løyvinga fremjast i eigen proposisjon.

Arbeidstakarane medverkar til finansieringa med 200 kroner per år av bruttoløn etter A-tabellen. Arbeidstakarane sine tilskot kjem fram under post 71, og vert budsjetterte i ein eigen proposisjon. Staten er pliktig til å følgje opp avtalen med tilsvarande opplærings- og informasjonstiltak på arbeidsgivarsida. Desse utgiftene må dekkjast av budsjettet til kvar einskild verksemd.

Allmenn omtale

Frå 01.01.2008 er verksemda Noreg.no ein del av Direktoratet for Forvaltning og IKT, sjå kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT. Under kap. 1506 vert det rapportert om verksemda i 2007.

Rapport 2007

Noreg.no har som oppgåve mellom anna å leggje til rette for at brukarane lett kan finne fram til offentlege tenester og offentleg informasjon, og medverke til auka kvalitet og betre samordning av offentlege tenester på Internett. Ei sentral oppgåve er forvaltningsansvaret og ansvaret for vidareutvikling av Miside.

Bruken av informasjonsportalen Noreg.no varierer mykje gjennom året. Noreg.no målar bruken av nettportalane noreg.no, norge.no og norway.no mellom anna gjennom talet på sidevisingar. I 2007 hadde Noreg.no 4,3 millionar besøk i løpet av året, og i gjennomsnitt 51 319 sidevisingar dagleg.

Noreg.no har eit pådrivaransvar for å oppnå auka kvalitet på offentlege nettstader. Noreg.no vurderer årleg om lag 700 nettstader etter kriterium for tilgjengelegheit, brukartilpassing og nyttig innhald. Vurderinga skal medverke til utvikling og forbetring av kvaliteten på offentlege nettstader. I 2007 vart kriteriesettet revidert, og krava til offentlege nettstader vart skjerpa.

Miside vart lansert 18.12.2006 som ein del av nettstaden Noreg.no. Forvaltning, drift og utvikling av Miside og innloggingsløysinga Minid har vore sentrale arbeidsoppgåver i 2007. I september vann Miside den europeiske prisen for framståande e-forvaltningsløysingar, European eGovernment Awards. Kåringa av Miside i klassen for Participation and transparency (deltaking og openheit) viser at Noreg er i front i utviklinga av innbyggjarretta tenester. Vel 1½ år etter lanseringa har Miside-tenesta over 450 000 registrerte brukarar, og Minid som vart lansert samstundes, har passert 670 000 registrerte brukarar. Meir enn 65 offentlege verksemder tilbyr no til saman over 400 elektroniske tenester til innbyggjarane.

Rapport 2007

Interimsorganisasjonen for nytt forvaltningsorgan vart oppretta 01.07.2007 og var i arbeid fram til 31.12.2007 som ordinært forvaltningsorgan underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Samstundes med at interimsorganisasjonen vart oppretta, vart aksjeselskapet Statskonsult avvikla. Arbeidet i aksjeselskapet vart heilt innlemma i forvaltningsorganet med dei arbeidstakarrettane som følgde av dette. Samtidig vart inngåtte avtalar og skyldnader overførde til staten. Interimsorganisasjonen la grunnlaget for det nye forvaltningsorganet som vart oppretta 01.01.2008, Direktoratet for forvaltning og IKT.

Hovudoppgåva i interimsorganisasjonen var i tillegg til å førebu etableringa av Direktoratet for forvaltning og IKT å arbeide med dokumentasjon og analyse, rettleiing og rådgiving. Den utførte òg administrative og operative oppgåver innanfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt ansvarsområde i forvaltningspolitikken, irekna organisering og fornying av offentleg sektor, personalpolitikk og leiing, kompetanseutvikling, IKT og innkjøpspolitikk.

Interimsorganisasjonen brukte i hovudsak sine ressursar i andre halvår 2007 til oppdrag som Statskonsult AS hadde vunne i konkurranse før 01.07.2007 og til å gjennomføre ei rekkje nye oppdrag frå departement og underliggjande verksemder i interimsperioden. I tillegg førebudde interimsorganisasjonen etableringa av Direktoratet for forvaltning og IKT, der òg Noreg.no, Ehandelssekretariatet og tilsette frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet skulle inngå.

Interimsorganisasjonen var med på arbeid for å forbetre planlegging og oppstart av store og viktige IKT-prosjekt. Interimsorganisasjonen var sekretariat for arbeidsgruppa som utgreidde felles IKT-arkitektur og felleskomponentar for offentleg sektor.

Interimsorganisasjonen la vekt på å gjennomføre oppgåver som medverkar til ein god offentleg sektor. Særleg var det viktig å støtte arbeidet i departementa på ulike område. Interimsorganisasjonen støtta mellom anna Arbeids- og inkluderingsdepartementet i arbeidet med å gjennomgå utlendingsforvaltninga, Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt arbeid med å ferdigstille utvalsarbeidet om innkrevjing og Utanriksdepartementet sitt arbeid med bruk av nasjonale ekspertar. I samarbeid med mellom anna Fornyings- og administrasjonsdepartementet har det vore arbeidd med ei nasjonal innbyggjarundersøking om offentlege tenester. Interimsorganisasjonen har dessutan assistert Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken, Statens forureiningstilsyn, Politiets utlendingsmyndigheit, Kripos, Arbeidstilsynet, Noregs Forskingsråd og Helse Øst RHF.

Interimsorganisasjonen gjennomførte 41 opne kurs og program og ni nettbaserte kurs. I tillegg kom verksemdsinterne opplæringstiltak. På rådgivingssida har det særleg vore etterspurnad etter leiarutviklingstiltak.

Resultatvurdering

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer resultata for interimsorganisasjonen som tilfredsstillande. Bidraga til departementa sitt utviklingsarbeid har gitt ein god start for eit nyoppretta direktorat, særleg når ein tek i vurdering at interimsorganisasjonen har vore i ei krevjande omstilling. Administrativt vart det etablert eit tilfredsstillande grunnlag for det nye direktoratet.

Allmenn omtale

Det overordna målet for Direktoratet for forvaltning og IKT er å sikre ei systematisk og kontinuerleg utvikling av statleg sektor. Direktoratets verksemd skal føre til at statsforvaltninga er kjenneteikna av kvalitet, effektivitet, brukarretting, openheit og medverknad, og til at den er organisert og leidd på ein god og målretta måte.

Direktoratet skal utføre oppgåver for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for andre departement og underliggjande verksemder. Ei viktig oppgåve for direktoratet er på eige initiativ å ta opp problemstillingar som gjeld forvaltninga.

Direktoratet for forvaltning og IKT tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, rettleiing, rådgiving, analysar og informasjonsformidling innanfor sitt ansvarsområde. Dette omfattar mellom anna:

• organisering og omstilling i staten

• utvikling av leiarar og medarbeidarar i staten

• styring og samordning av IKT i offentleg sektor, inklusive utvikling og forvaltning av felles IKT-løysingar

• offentlege innkjøp

• statleg kommunikasjon overfor innbyggjarar og andre

Direktoratet må ha nært samarbeid med mellom anna Senter for statleg økonomistyring og miljø innanfor IKT-utvikling for å sørgje for at ulike sektorovergripande initiativ utfyller kvarandre og er godt koordinerte.

Direktoratet for forvaltning og IKT vart oppretta 01.01.2008. Direktoratet er ei samanslåing av tidlegare Statskonsult AS, Noreg.no og Ehandelssekretariatet. Somme oppgåver og medarbeidarar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet har òg gått inn i den nye verksemda. Direktoratet er lokalisert i Oslo og Leikanger og har no om lag 120 tilsette.

Mål og prioriteringar 2009

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har fastsett at hovudmåla for Direktoratet for forvaltning og IKT er å:

• ha ei sentral rolle i arbeidet med å utvikle ein betre og meir effektiv offentleg sektor

• vere ein pådrivar i utvikling av leiarar og medarbeidarar i staten

• leggje til rette for koordinert, brukarretta og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentleg sektor

• etablere og drive ein felles infrastruktur for eID i offentleg sektor

• leggje til rette for samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp

Det nye direktoratet er under oppbygging. Måla for Direktoratet for forvaltning og IKT kan bli justerte i tilknyting til ein pågåande strategiprosess, kor det òg er lagt opp til å overføre nokre oppgåver og medarbeidarar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet, jf forslag til vedtak IV.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal ha ei sentral rolle i arbeidet med å utvikle ein betre og meir effektiv offentleg sektor

Som ledd i arbeidet med å fornye og effektivisere statsforvaltninga, er det viktig å utvikle, systematisere og formidle kunnskap om organisering, leiing og andre verkemiddel. Direktoratet skal utvikle og formidle kunnskap om kva effektar ulike endringar har på sektorpolitikken og korleis alternativ organisering og andre verkemiddel fungerer for å nå tverrgåande og overordna politiske mål. Direktoratet skal medverke til gode omstillingsprosessar i staten. Direktoratet skal stå for den praktiske oppfølginga av staten sin kommunikasjonspolitikk og må sikre at brukarorientering får ein sentral plass i utviklingsarbeidet.

Direktoratet skal i 2009:

• hjelpe departement og direktorat i utviklingsarbeidet deira, særleg med problemstillingar som er viktige for erfaringsoverføring til andre delar av forvaltninga

• gjennomføre områdegjennomgangar i offentleg sektor ved å analysere sider av utviklinga av statleg sektor

• utvikle metodar for å gjere statsforvaltninga meir brukarvennleg

• utvikle innbyggjarundersøkingar som reiskap for mellom anna å sikre betre kvalitet og rettstryggleik i statlege verksemder

• gjennomføre og følgje opp staten sin kommunikasjonspolitikk

• gi innbyggjarane rettleiing og råd i kontakten med offentleg sektor gjennom brukarkontakten og tenestene knytte til Noreg.no og Miside

• medverke til at offentleg informasjon vert tilgjengeleg og universelt utforma

Direktoratet for forvaltning og IKT skal vere ein pådrivar i utvikling av leiarar og medarbeidarar i staten

Utvikling av leiarar og medarbeidarar er avgjerande for å sikre ei god utvikling av forvaltninga. Ansvaret for forvaltning og utvikling av dei tilsette ligg i den einskilde verksemda. Direktoratet skal vere pådrivar og støtte for departement, direktorat og andre statlege verksemder i arbeidet deira med å utvikle dei tilsette ved å gi kunnskap og formidle røynsler. Direktoratet skal òg utfordre etablert praksis gjennom analysar og ved å trekkje fram døme på interessante arbeidsformer og metodar for kompetanseutvikling.

Direktoratet skal i 2009:

• forvalte og gjennomføre tiltak på grunnlag av ny plattform for leiing i staten

• gjennomføre einskilde større prosjekt knytte til mål om mangfald og inkluderande arbeidsliv i staten

• gjennomføre tiltak som sikrar solid felles kompetanse og forankring av felles verdiar i staten gjennom kurs og andre aktivitetar

• gjennomføre tiltak overfor statlege leiarar på ulike nivå for å vidareutvikle leiarkompetansen

• hjelpe til med informasjonsgrunnlag for rapporteringar på område som inkluderande arbeidsliv i staten og i arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet

Direktoratet for forvaltning og IKT skal leggje til rette for koordinert, brukarretta og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentleg sektor

IKT er eit viktig verkemiddel for å nå målet om ei samordna forvaltning som er kjenneteikna av kvalitet, effektivitet, brukarretting, openheit, medverknad og rettstryggleik. I St.meld. nr. 17 (2006–2007) «Eit informasjonssamfunn for alle» er det varsla ei sterkare samordning og styring av IKT i offentleg sektor.

Direktoratet skal ha ei sentral rolle i å medverke til god utnytting av IKT i forvaltninga og til effektiv elektronisk samhandling med innbyggjarar, næringsliv og internt i forvaltninga. Direktoratet skal vere ansvarleg for å utvikle og gjennomføre viktige IKT-prosjekt, og for å gi departementet faglege innspel til strategiutvikling og politikkutforming.

Direktoratet skal i 2009:

• forvalte og vidareutvikle portalane Noreg.no. og Miside

• vidareføre arbeidet med å etablere nye og vidareutvikle noverande fellesløysingar og felleskomponentar, og stimulere til at verksemdene utviklar ein IKT-arkitektur som gir grunnlag for elektronisk samhandling på tvers av sektorar

• vidareføre arbeidet med informasjonstryggleik for å støtte opp om sikker eForvaltning

• vere sekretariat for Standardiseringsrådet og hjelpe til med mellom anna å utarbeide rettleiingsmateriale til referansekatalogen over forvaltningsstandardar

• ha ei sentral rolle i Noregs deltaking i internasjonalt samarbeid overfor EU på IKT-området

• forvalte Offentleg elektronisk postjournal og den historiske basen Elektronisk postjournal

• arbeide med utvikling av IKT-standard for universell utforming

• gjennomføre analysar og utgreiingar innanfor IKT-området

Direktoratet for forvaltning og IKT skal etablere og drive ein felles infrastruktur for eID i offentleg sektor

Etablering av ein robust og framtidsretta infrastruktur på eID-området fell saman med arbeidet med å realisere ei elektronisk forvaltning i samsvar med St.meld. nr. 17 (2006–2007). eID er naudsynt for at offentleg sektor i stor skala skal kunne leggje om tenesteytinga frå papirbaserte til elektroniske kanalar og utvikle meir avanserte tenester. Innbyggjarane skal kunne logge seg på offentlege tenester med same elektroniske identifikasjon uavhengig av kor tenestene kjem frå. Vidare kan eID og e-signatur opne opp for papirlaus kommunikasjon internt i staten. Desse tiltaka vil byggje opp under utviklinga av elektronisk forvaltning, som er eit av regjeringas viktigaste tiltak for fornying av offentleg sektor.

Direktoratet skal i 2009:

• utvikle eit opplegg for distribusjon av ein felles offentleg eID på mellomhøgt tryggleiksnivå til innbyggjarane. Eit tilbod om slik eID skal vere på plass i løpet av 2009. Det vert tatt sikte på å samarbeide med Skattedirektoratet om denne oppgåva

• vidareutvikle og drifte eit samtrafikknav for eID som kan stadfeste felles offentleg eID og aktuelle eID frå marknaden som oppfyller offentlege krav til tryggleik. Samtrafikknavet skal òg tilby felles pålogging til fleire tenester. Navet vil bli utvida med ein stadfestingsfunksjon for eID frå nasjonalt ID-kort når dette er på plass. Ein første versjon av den felles infrastrukturen for eID skal vere tilgjengeleg i løpet av 2009. Direktoratet vil òg førebu ei samordna innføring av eID på høgt tryggleiksnivå

• vidareutvikle og oppdatere Kravspesifikasjon for PKI i offentleg sektor med tanke på å styrkje tryggleiken til eID til bruk i det offentlege. Likeeins skal Direktoratet vidareutvikle og halde vedlike kravspesifikasjonar for eID på andre tryggleiksnivå

• drive rådgiving og kompetansetiltak om innføring og bruk av eID for offentlege etatar som tilbyr tenester på nett til innbyggjarane eller næringslivet

Direktoratet for forvaltning og IKT skal leggje til rette for samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp

Direktoratet skal medverke til auka verdiskaping gjennom mest mogeleg effektiv ressursbruk ved offentlege innkjøp. Direktoratet skal òg medverke til at offentlege innkjøp skjer på ein ryddig og samfunnstenleg måte, og arbeide for at miljøbelastninga knytt til offentlege innkjøp vert minimert. Gjennom arbeidet med innføring av heilskaplege elektroniske innkjøpsprosessar i offentleg sektor vil direktoratet medverke til betre, enklare og sikrare offentlege innkjøp.

Direktoratet skal i 2009:

• leggje til rette for at offentlege innkjøparar har føremålstenlege innkjøpsprosessar

• utvikle og vedlikehalde rettleiingstilbod og verktøy som kan gjere innkjøpsprosessen betre, enklare og sikrare

• forvalte og vidareutvikle gjeldande tenestetilbod på Ehandel.no og Doffin

• leggje til rette for auka bruk av elektroniske verktøy ved offentlege innkjøp

• hjelpe departementet i politikkutforming om offentlege innkjøp

• leie PEPPOL-prosjektet om tilrettelegging for offentlege innkjøp på tvers av landegrenser i tråd med avtale med EU

• følgje opp Regjeringa sin handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlege innkjøp

• styrkje det nettbaserte rettleiingstilbodet om offentlege innkjøp

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Det overordna målet til Servicesenteret for departementa er å levere føremålstenlege og kostnadseffektive fellestenester til Statsministerens kontor og departementa. Verksemda utfører eit mangfald av oppgåver, mellom anna:

• teknisk og fysisk trygging av typen tilgangskontroll og vakt- og resepsjonsteneste

• sentralbord og basis infrastruktur for datanettverk og telefoni

• utvikling og drift av regjeringa.no, dessutan interne web-tenester

• IKT (inkludert tryggleik)

• økonomitenester

• reinhald, intern postfordeling og kopiteneste

• produksjon og utsending av publikasjonar i tråd med designprogrammet for departementa

• bedriftshelseteneste

• fellesbibliotek

Servicesenteret for departementa legg stor vekt på brukarorientering og kvalitetsutvikling på alle tenesteområda, og det vert regelmessig gjennomført brukarundersøkingar og referansemålingar. Vidare legg verksemda stor vekt på å ha eit kompetent fagmiljø på sine tenesteområde.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet legg til rette for at departementa gjennom brukarrådet kan drøfte generelle og konkrete saker som er viktige for tenesteytinga. Brukarrådet skal vidare hjelpe til med strategiar for standardisering og samordning av administrative fellestenester i departementsfellesskapet og medverke til at tenestene er kostnadseffektive og har tilfredsstillande kvalitet.

Finansieringsmodellen til Servicesenteret for departementa er ei blanding av brukar- og løyvingsfinansiering. Hovuddelen er finansiert gjennom løyvinga. Det har vore gjennomført eit arbeid for å få på plass ein ny finansieringsmodell som skal sørgje for ei effektiv styring og bruk av ressursane. Den nye modellen skal nyttast frå 2009 og inneber at ein endå større del av tenestene vert finansiert gjennom løyvinga. Verksemda sine tenester har vorte delt inn i standardytingar og tilleggsytingar der berre tilleggsytingane skal vere brukarbetalte.

Rapport 2007

I 2007 var det ei prioritert oppgåve å arbeide vidare med å styrkje brukarorienteringa og kvalitetsutviklinga på dei ulike tenesteområda. I tillegg har det vore ei viktig oppgåve å fase inn systema til departementa i eit nytt driftsmiljø.

• Servicesenteret for departementa har i samarbeid med departementa etablert ein ny struktur for kunde- og brukarfora

• Servicesenteret for departementa gjennomførte ei referansemåling innan økonomitenester. Referansemålinga gav innspel til forbetringar på lønns- og rekneskapsområdet. Mellom anna kom det fram at handtering av reiserekningar hadde eit effektivitetspotensial

• hausten 2007 vart det gjennomført ei stor brukarundersøking. Føremålet var mellom anna å avdekkje oppfatningane til dei tilsette i departementa på ulike tenesteområde, slik at verksemda kan få innspel til forbetringar. I tillegg nyttar verksemda resultata frå undersøkingane til å vidareutvikle fellestenestene. Målinga i 2007 viste at brukarane stort sett var nøgde

• etableringa av ei felles departementsplattform har kravd noko meir ressursar enn det ein tidlegare gjekk ut frå. Det har vore nokre forseinkingar, men departementa vert no fasa inn på den nye IKT tenesta i tråd med fastlagde planar. Prosjektet vert endeleg avslutta i første kvartal 2009

I perioden har følgjande fellestenester stått i fokus:

• nivået på vakthald og tryggleik har vore i samsvar med dei gjeldande trusselvurderingane, irekna IKT-tryggleik der ei ny elektronisk teneste for handsaming av gradert informasjon vart ferdigutvikla

• innan IKT vert det i større grad enn tidlegare satsa på systemutvikling og standardisering. Det gjeld både IKT-infrastruktur og sluttbrukartenester. I samband med IKT-prosjektet er det oppretta ei standardplattform for departementa

• verksemda har i samarbeid med brukarane vurdert framtidig trong for system på lønns- og personalområdet. I den samanheng vart det rådd til å gå vidare med ei ny løysing for elektronisk sakshandsaming av reiserekningar

• Servicesenteret for departementa har arbeidd vidare med å gjere regjeringa.no endå meir tilgjengeleg for brukarane. Mellom anna vert det satsa på lyd og visuell design. Det er utvikla ny felles plattform for interne webløysingar

Mål og prioriteringar 2009

Servicesenteret for departementa er organisert slik at tenesteleveransane er delte inn i fem hovudområde: IKT, sikring og trygging, kontortenester, informasjonsforvaltning og fellestenester.

Ei oppgåve for Servicesenteret for departementa er å styrkje støttefunksjonane til Statsministerens kontor og departementa. I 2009 skal verksemda prioritere:

• utforme ein strategi for basistenester innan IKT

• setje i drift ein ny telefonsentral

• tilby ei ny løysing for elektronisk arkiv- og sakshandsamingssystem

• tilby ei ny løysing for elektronisk sakshandsaming av reiserekningar

• vidareutvikle regjeringa.no, med særskild vekt på video og interaktive tenester

• vidareutvikle felles interne webløysingar for departementa

• skaffe eit nytt sikringsanlegg og tilgangskontrollsystem. Etter planane skal det innan 2010 gjerast ei komplett utskifting av dagens system for kontroll av tilgangen i regjeringskvartalet, Miljøverndepartementet, Utanriksdepartementet og Statsministerbustaden

• vidareutvikle opplegg for referansemålingar på aktuelle tenesteområde og gjere styringsinformasjon enklare og meir tilgjengeleg for brukarane

Vidareutvikling av regjeringa.no

Regjeringa.no skal styrkjast som den offisielle hovudkanalen på Internett for kommunikasjon mellom befolkninga og Regjeringa. Det er viktig å utvikle vidare dialogen med innbyggjarane ved å ta i bruk dei løysingane som dagens teknologi tilbyr. Det er særleg trong for vidareutvikling av nettstaden med betre løysingar for video, bilete og lyd.

DepSak II - Ny løysing for elektronisk sakshandsaming

Departementa har i dag valt ulike løysingar for elektronisk sakshandsaming. Siktemålet er å få eit felles system som alle departementa kan bruke og som kan leggje til rette for ytterlegare grad av elektronisk sakshandsaming mellom departementa. I spesifikasjonen for ei ny løysing er krav om opne standardar innarbeidd der det er mogleg.

Det statlege servicesenteret i Engerdal

Servicesenteret for departementa skal leggje til rette for pålitelege og kostnadseffektive tenester ved Det statlege servicesenteret i Engerdal. Ti statlege verksemder nyttar no servicesenteret.

Miljø

Før sommaren 2008 ferdigstilte Servicesenteret for departementa eit prosjekt som legg til rette for at arbeidet med miljøleiing vert integrert i HMS-arbeidet.

Servicesenteret for departementa arbeider for minst mogeleg klimabelastning. Dette skjer mellom anna gjennom

• å utøve pådrivarrolle for meir miljøvennleg drift i departementa

• aukande satsing på elektronisk publisering

• utvikle systema for web-kommunikasjon og elektronisk sakshandsaming

• auke bruken av videokonferansar

• betre kjeldesortering

• styrkje verksemda sitt system for miljøleiing

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Staten og hovudsamanslutningane sette i lønnsoppgjeret 2008 av til saman 28 mill. kroner til kompetanseutvikling for tariffperioden, jf. Hovudtariffavtalen i staten og St.prp. nr. 68 (2007–2008).

Avsetninga er følgd opp med ei løyving på 14 mill. kroner i 2008 og framlegg om 14 mill. kroner i 2009.

Rapport 2007

Dei avsette midlane frå førre tariffperiode er fordelte etter utlysing til ei rekkje prosjekt i ulike statlege verksemder, og til felles opplærings- og utviklingstiltak.

Mål og prioriteringar 2009

Av midlane er det sett av 25 mill. kroner til å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekt med ulike kompetansetiltak retta mot større mangfald og oppfølging av intensjonsavtalen om eit inkluderande arbeidsliv og betre nyttiggjering av kompetansen til personar med etnisk minoritetsbakgrunn. I tillegg kjem organisasjons- og leiarutvikling, metodar og verktøy for kompetanse- og karriereutvikling og kompetanseutvikling for å hindre utstøyting mellom anna ved omstillingar.

Det er sett av 3 mill. kroner til vidareføring av felles opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medverknad for leiing og tillitsvalde, med særleg utgangspunkt i Hovudavtalen og Hovudtariffavtalen i staten.

Departementet og hovudsamanslutningane fastset retningsliner for avsetninga.

Allmenn omtale

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) og tilhøyrande føresegner

Partilova (lov 17.6.2005 nr. 102) trådde i kraft 01.01.2006. Dei administrative oppgåvene i tilknyting til lova ligg til Fornyings- og administrasjonsdepartementet og fylkesmennene. Statistisk sentralbyrå skal hente inn, stille saman og offentleggjere informasjon om partia sine inntekter.

Departementet har med grunnlag i partilova § 9, § 22 tredje ledd og § 27 fastsett «Forskrift om visse forhold vedrørende de politiske partiene (Partilovforskriften – FOR-2006-03-16-321)». Føresegnene har reglar om registrering av politiske parti, innrapportering av partiinntekter, tilbakehalding av partistøtte og dessutan reglar om Partilovnemnda.

Departementet har skipa eit eige domene (partifinansiering.no) for offentleggjering av inntektsrekneskap. Websida vert drifta av Statistisk Sentralbyrå.

Elektronisk system for handtering av søknader

Departementet har i samband med Statistisk sentralbyrå og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skipa eit prosjekt for å utvikle ei elektronisk søknads- og rapporteringsordning for alle registrerte politiske parti og partilag. Systemet vart teke i bruk 01.01.2008 og gjer det enklare for partia å søkje om stønad. Systemet har òg gjort administreringa av partilova meir effektiv for fylkesmannsembeta, Statistisk Sentralbyrå og departementet. Systemet vert ført vidare i 2009 og vil bli utvida til òg å omfatte stortingspartia og dei sentrale ungdomsorganisasjonane.

Partilovnemndas handheving av partilova

Partilovnemnda har for 2007 lagt til grunn ei streng handheving av partia si plikt til å innrapportere inntektsrekneskap etter kap. 4 i partilova. Nemnda har i om lag 120 tilfelle halde tilbake stønad for eit år der rapporteringa ikkje har vore i samsvar med lova.

Europarådet si evaluering av den norske partifinansieringa

GRECO (Group of States against Corruption) vart etablert i 1999 som ein internasjonal samarbeidsavtale og eit verktøy for oppfølging under Europarådet. GRECO skal styrkje medlemslanda si evne til å kjempe mot korrupsjon gjennom oppsyn med og oppfølging av at medlemslanda set i verk dei rettslege instrumenta. Dei aller fleste landa i Europa tek del i GRECO-samarbeidet. USA er òg med i dette samarbeidet. Noreg har vore medlem av GRECO sidan 2001. Medlemskapen inneber ei plikt til å delta i evalueringa av medlemslanda og å la seg evaluere på det strafferettslege så vel som det sivilrettslege området.

Frå 01.01.2007 sette GRECO i gang ein tredje evalueringsrunde som dekkjer regulering av openheit rundt finansiering av politiske parti, med referanse til Ministerkomiteens rekommandasjon 2003/4.«Felles reglar mot korrupsjon i finansieringa av dei politiske partia og valkampanjar». Noreg skal evaluerast hausten 2008. Evalueringane munnar ut i ein rapport som skal handsamast og vedtakast i plenumsmøte i GRECO. Her kan det verte gitt tilrådingar om nye tiltak til medlemslandet. Tilrådingar må følgjast opp, og medlemslandet må rapportere tilbake til GRECO innan ein gitt dato om kva som er gjort for å følgje opp tilrådingane.

Informasjon om GRECO finn ein på: http://www.coe.int/t/dg1/Greco/Default_en.asp

Budsjett 2009

All statleg partistøtte vert løyvd over kap. 1530. Stønaden til folkevalde organ på lokalt og regionalt plan har sidan 01.01.2006 gått inn i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane.

Allmenn omtale

Pensjonar av statskassen er heimla i Grunnlova § 75 bokstav i. Ordninga omfattar visse grupper som ikkje har opptente pensjonsrettar i Statens Pensjonskasse, men likevel får utbetalt pensjonar. Det er særleg to hovudgrupper som er omfatta av ordninga:

1. arbeidstakarar som har hatt statlege tenesteforhold utan høve til å verte medlemer av Statens Pensjonskasse, kan ytast tilleggspensjon når dei seinare har vorte medlemer og har rett til pensjon derifrå. Det finst særlege retningslinjer om pensjon for krigsteneste

2. stadleg tilsette arbeidstakarar ved norske utanriksstasjonar kan givast vederlagspensjon av statskassen ut frå tilhøva på staden. Denne ordninga vert administrert i samarbeid med Utanriksdepartementet, og pensjonen vert utbetalt gjennom utanrikstenesta

Rapport 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet gir tilsegn om Pensjonar av statskassen etter søknad. Det har over tid stadig vorte gitt tilsegn om færre nye pensjoner. Det vart gitt tilsegn om 10 nye Pensjonar av statskassen i 2007.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Kapitlet er nettobudsjettert. Dei årlege pensjonsutbetalingane vert delvis dekte av Statens Pensjonskasse sine jamlege inntekter. Dette er regulert i lov om Statens Pensjonskasse § 41, der det òg går fram at den delen av netto pensjonsutgifter som ikkje vert dekt av pensjonsinnskot og fondsavkastning, skal dekkjast av staten ved årlege tilskot. Inntektssida er mellom anna regulert i § 16, som seier at alle medlemer skal betale innskot med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. Vidare er ei rekkje verksemder pålagde å yte ein del frå arbeidsgivar. Det vert betalt arbeidsgivardel for om lag 72 pst. av alle medlemer, mellom anna for nesten alle som ikkje er statstilsette.

Inntektssida utgjer i første rekkje medlemsinnskot og arbeidsgivarpremie frå dei av medlemsverksemdene som er premiebetalande. Dette er innskot for pensjonsrettar som skal utbetalast langt fram i tid, mens utbetalingane er til dei som tidlegare har vore yrkesaktive. Det er derfor ikkje nokon direkte samanheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det einskilde budsjettåret.

Arbeidsgivardelen vert i dei fleste tilfelle berekna som ein fellessats for grupper av verksemder. Ein del verksemder får likevel premien berekna individuelt, mellom anna dei fleste aksjeselskapa. Arbeidsgivardelen vil derfor variere frå verksemd til verksemd, eller for ulike grupper av verksemder, avhengig av til dømes lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder. I tillegg vert inntekter førte frå kapitalavkastning, frå gebyr i låneordninga for statstilsette, og frå refusjon for mellom anna yrkesskadeutbetalingar og førtidspensjonar.

Utgiftssida utgjer i første rekkje utbetalingar til alderspensjon, uførepensjon, enkje- og enkjemannspensjon, barnepensjon og avtalefesta førtidspensjon (AFP). I tillegg vert det budsjettert avskrivingar, administrasjonsutgifter, renter av lån av statskassen, pensjonsutbetalingar og refusjonspensjonar. Det vert òg budsjettert utbetalingar til yrkesskadeforsikring som ikkje vert dekte av det nye premiesystemet frå 1996.

Rapport 2007

Netto auke i talet på pensjonar var på 6 305 i 2007, frå 222 570 per 31.12.2006 til 228 875 per 31.12.2007.

Budsjett 2009

Det er berekna at netto utbetalingar i 2009 vil bli på 8 357 mill. kroner, fordelt med 8 265 mill. kroner på post 01 og 92 mill. kroner på post 70. Dette er 519 mill. kroner høgare enn rekneskap 2007, men 1 086 mill. kroner lågare enn saldert budsjett 2008. Reduksjonen i 2009 i forhold til saldert budsjett 2008 skuldast i første rekkje auka premieinntekter og at det i 2008-budsjettet vert budsjettert med utbetalingar på 545 mill. kroner i samband med sluttoppgjer for Mesta AS.

Utbetalingane for årene 2010–2012 er anslått til 9 131, 9 778 og 10 461 mill. kroner. Det er i desse tala lagt til grunn ein årleg vekst på 3,1 pst. når det gjeld pensjonar eksklusive AFP og førtidspensjon.

Pensjonsutbetalingar

Kategorien «pensjonsutbetalingar» i tabellen nedanfor inkluderer alderspensjon, enkje- og enkjemannspensjon, barnepensjon, uførepensjon og vartpengar. Utbetalingane er berekna å utgjere 15 378 mill. kroner i 2009. Dette er ein auke på 1 979 mill. kroner samanlikna med rekneskap 2007 og 1 083 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2008. Av denne differansen er trygdeoppgjeret i 2008 berekna å medføre auka utbetalingar i 2009 med 754 mill. kroner. Veksten i utbetalingane er berekna å bli på om lag 3,1 pst. årleg i perioden 2010–2012, slik at desse vil utgjere om lag 16,7 mrd. kroner i 2012 i 2009-kroner.

Når det gjeld handsaminga av statsarbeidarsakene, jf. St.prp. nr. 39 (2007–2008), er det gått ut frå at Statens Pensjonskasse sluttfører handsaminga av desse sakene i 2009. Det er teke omsyn til utbetalingar til statsarbeidarar med 52 mill. kroner i 2009-budsjettet. Når det gjeld manglande utbetalingar til personar med oppsette pensjonsrettar, er det førebels lagt til grunn at utbetalingar til desse vil sluttførast i 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008).

AFP-pensjonar

Utbetalingane er berekna til 2 822 mill. kroner i 2009. Dette er ein auke på 594 mill. kroner samanlikna med rekneskap 2007, og 34 mill. kroner samanlikna med det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2008. Trygdeoppgjeret i 2008 er berekna å medføre ein auke i utbetalingane i 2009 på 138 mill. kroner.

Førtidspensjonar

Utbetalingane til førtidspensjonar er berekna til 273 mill. kroner i 2009. Dette er ein nedgang med 91 mill. kroner samanlikna med rekneskap 2007 og ein nedgang med 19 mill. kroner samanlikna med det som vart lagt til grunn i saldert budsjett 2008.

Fordi utgiftene til førtidspensjoner vert refunderte frå verksemdene, er nettoeffekten på kap. 1542 tilnærma budsjettnøytral. Samla sett er det budsjettert med ei netto innbetaling på 2 mill. kroner i 2009 på kap. 1542.

Premieinntekter - medlemsinnskot

Overslaget for medlemsinnskot er på 1 504 mill. kroner. Dette er 135 mill. kroner høgare enn rekneskap 2007 og 166 mill. kroner høgare enn saldert budsjett 2008. Av dette medfører lønnsoppgjeret i 2008 ein auke i utbetalingane med 112 mill. kroner.

Premieinntekter - arbeidsgivardel

Overslaget for innbetaling av arbeidsgivardel er 8 566. Dette er 1 616 mill. kroner høgare enn rekneskap 2007 og 1 508 mill. kroner høgare enn i saldert budsjett 2008. Auken samanlikna med saldert budsjett skuldast fleire forhold. For det første vert det for 2009 nytta ein ny premietariff ved utrekning av premiesatsane. Tariffen som har vorte nytta fram til no er frå 1963. Den nye tariffen er frå 2005 og inneber justeringar av ei rekkje føresetnader, mellom anna estimat for levealder. Dette elementet inneber ei meirinntekt på om lag 300 mill. kroner. Den nye tariffen har vorte teken i bruk av marknaden.

For det andre vert det i 2009 lagt opp til at om lag 60 ikkje-statlege medlemsverksemder skal innbetale ein pensjonspremie som er hendingsbasert. Fram til no har alle premiesatsar berre vore fastsette på førehand (akonto), og dei har ikkje vore endra gjennom året. Hendingsbaserte premiar gjer at hendingar som finn stad, og som verkar inn på framtidige pensjonsutbetalingar, vert fanga opp og fører med seg endringar i premiesatsen jamleg gjennom året. Innføring av denne typen premie føreset ei forskyving i premieinnbetalinga som gir ein samla eingongseffekt på om lag 300 mill. kroner i auka premieinntekter i 2009.

For det tredje er effekten av lønnsoppgjeret i 2008 venta å gi ein auke i premieinntekter i 2009 på 597 mill. kroner. Av andre endringar kan det nemnast at administrasjonspremien er auka frå 0,27 pst. til 0,31 pst. av premiegrunnlaget.

Allmenn omtale

Postane omfattar arbeidsgivaravgift til folketrygda av berekna arbeidsgivardel og medlemsinnskot for verksemder som ikkje er pålagde å betale arbeidsgivardel og medlemsinnskot til Statens Pensjonskasse. Dette omfattar arbeidsgivaravgift for statsforvaltninga og for andre medlemer i Statens Pensjonskasse som ikkje betaler premie til Pensjonskassen.

Endringa i berekna tilskot i forhold til føregåande år kjem av oppdatert berekna premiegrunnlag for dei ikkje-premiebetalande medlemsverksemdene i Statens Pensjonskasse. Kapitlet utgjer ei teknisk utrekning av arbeidsgivaravgifta.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

I hovudtariffavtalen i staten går det fram at bustadlån med trygd kan ytast med inntil 1,5 mill. kroner, og etter reglar fastsette av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Lån kan givast til pensjonistar og yrkesaktive medlemer av Statens Pensjonskasse etter Lov om Statens Pensjonskasse med tilleggslover. Dersom det ligg føre særskilde grunnar, kan Statens Pensjonskasse òg gi lån til barn som grunna begge foreldra sin død må flytte frå tenestebustad. Statsrådar og stortingsrepresentantar kan òg få lån.

Ordninga vert finansiert ved hjelp av fondet til Statens Pensjonskasse og ved løyvingar over statsbudsjettet når midlane i fondet ikkje strekk til. Lån vert gitt for å skaffe bustad eller for å refinansiere bustadlån. Lån vert gitt mot trygd innanfor 80 pst. av marknadsverdien til bustaden. Lånet har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan vere avdragsfrie.

Renta på bustadlån i Statens Pensjonskasse følgjer normalrenta for rimelege lån i arbeidsforhold (normrenta). Rentesatsen kan endrast inntil 6 gonger per år.

Rapport 2007

I 2007 utbetalte Statens Pensjonskasse 6 564 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2007 på 16,1 mrd. kroner, noko som utgjer ein auke på 22,9 pst. frå 2006. Talet på lån er auka med 2,8 pst., frå 29 368 til 30 206. Resultatkravet for 2007 var ei sakshandsamingstid på ein månad for søknader om nye lån og refinansiering. Ved utgangen av 2007 var Statens Pensjonskasses sakshandsamingstid under ein månad både for søknader om nye lån og refinansiering.

Mål og prioriteringar 2009

Statens Pensjonskasse skal handsame søknader om nye lån og refinansiering innan éin månad.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Alle som gjer arbeid i teneste for arbeidsgivar er omfatta av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av Hovudtariffavtalen i staten er i tillegg dekte av reglane i avtalen om ytingar ved yrkesskadar. Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som kjem av arbeidsulykker og sjukdomar som kjem av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skuld i skaden. Vilkåret er at skaden/sjukdomen skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida.

Frå 01.01.1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det vert kravd ein premie av arbeidsgivarar kvart år som skal dekkje kostnadene for dei skadane som vert konstaterte dette året, òg om skaden vert meld og gjord opp fleire år seinare. Når Statens Pensjonskasse handsamar saker der skaden vart konstatert før 01.01.1996, utbetaler Statens Pensjonskasse erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgivaren, med tillegg av eit administrasjonsgebyr. Skadar konstaterte etter 01.01.1996 vert dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekkje andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanom tenestemannslova og hovudtariffavtalen.

For nokre grupper av arbeidstakarar, eller personar i arbeidsliknande tilhøve, har krav om yrkesskadeerstatning vorte handsama av dei ulike fagdepartementa. Frå 01.01.2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringslova handsamast av Statens Pensjonskasse.

Skadeomfanget for gruppene er enno ikkje heilt kjent. Overføringa vil for 2009 få administrative og økonomiske verknader både for Statens Pensjonskasse og for dei departementa saker vert overførte frå.

Rapport 2007

I 2007 hadde Statens Pensjonskasse 198 utbetalingar i yrkesskadesaker. I omlag 85 pst. av sakene vart erstatningane utbetalte innan fire veker etter at naudsynt dokumentasjon låg føre. Resultatkravet for 2007 var at minst 80 pst. av erstatningane skulle utbetalast innan fire veker.

Mål og prioriteringar 2009

Statens Pensjonskasse skal utbetale minst 80 pst. av forsikringsbeløpa under yrkesskadeforsikringa innan fire veker etter at naudsynt dokumentasjon er motteken.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Løyvinga gjeld § 23 i hovudtariffavtalen.

Rapport 2007

I 2007 vart det utbetalt forsikring etter 213 personar med til saman 84,3 mill. kroner. Resultatkravet for 2007 var at eingongsbeløpa etter gruppelivsordninga skulle utbetalast innan 7 dagar etter at alle opplysningane vert mottekne. 14 saker av 213 vart utbetalt meir enn 7 dagar etter at alle opplysningar var mottekne. I snitt vart eingongsbeløpa utbetalte etter fire dagar.

Mål og prioriteringar 2009

Statens Pensjonskasse skal utbetale forsikringsbeløpa under gruppelivsforsikring innan éi veke etter at naudsynt dokumentasjon er motteken.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Statens Pensjonskasse er ei forvaltningsbedrift. Det går eit klart skilje mellom pensjons- og forsikringsordningane og det administrative apparatet i verksemda som forvaltar og administrerer ordningane. Rekneskapsmessig er det skipa ei eining for pensjons- og forsikringsordningane (Statens Pensjonskasse Forsikring) og ei anna eining for administrasjonsapparatet (Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift). Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift har ein aktivitetsbasert økonomimodell der verksemda får betalt for dei einskilde tenestene som vert utførte for pensjonsordningane. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastset prisane for tenestene.

Rapport 2007

Statens Pensjonskasse skal utbetale korrekt berekna pensjon til rett tid. I 2007 vart alle nye pensjonar som er omfatta av utbetalingsgarantien til pensjonskassen, utbetalte til rett tid. Utbetalingsgarantien seier at dersom ein søkjer om pensjon i tide, skal pensjonen utbetalast første månad etter lønsopphøyr. Dette gjeld alderspensjonar, uførepensjonar og etterlattepensjonar.

Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å auke kvaliteten i pensjonsutrekninga, dvs. sørgje for korrekt utrekning og utbetaling av pensjon. Resultatmålet for 2007 var at minst 96 pst. av nye pensjonar skal utbetalast riktig ved første gongs utbetaling. Resultatet vart 95,3 pst. Generelt skuldast slike feilutbetalingar i hovudsak feilkjelder innan grunnlagsdata og samordning av pensjonar. For 2007 kan ein òg vise til høg turnover og dermed utfordringar knytte til å oppretthalde kompetanse. Statens Pensjonskasse har stort fokus på kvaliteten i pensjonsutbetalingane, og det vert arbeidd jamleg med å analysere avvik og setje i verk tiltak for å stabilisere kvaliteten.

I 2007 vart det utbetalt renter for til saman 6,3 mill. kroner. Av dei totale pensjonsutbetalingane på 15,6 mrd. kroner tilsvarer dette 0,4 promille, noko som er 1,2 promillepoeng betre enn resultatkravet.

For dei andre ordningane som Statens Pensjonskasse administrerer, vert det vist til rapportdelen under dei respektive kapitla.

Statens Pensjonskasse har gjennomført forsikringstekniske oppgjer innan fastsett frist for verksemder med fiktive fond i pensjonskassen.

Informasjon og service

Kundesenteret i Statens Pensjonskasse svarte på om lag 86 500 telefonar og 2 150 brev i 2007. I tillegg kom det 6 600 e-postmeldingar mot 7 700 i 2006. Gjennom utvikling av internettløysingar arbeider Statens Pensjonskasse med å betre tilgang til og flyt av informasjon. Somme arbeidsgivarar har direkte tilgang til å kontrollere og rette opp eigne data i systemet til Statens Pensjonskasse. Medlemene har høve til å kontrollere si eiga pensjonsopptening, og alle lånesøknader kan sendast elektronisk til Statens Pensjonskasse.

Om lag 93,7 pst. av alle telefonar vart svarte på ved førstegongs oppringing, mot 96,8 pst. i 2006. Dette kjem i hovudsak av høg turnover og høgt sjukefråvær og ein auke i talet på førespurnader. Brev vart i hovudsak svarte på innan fire veker, eller med førebels svar innan fire veker.

Statens Pensjonskasse har prioritert ulike informasjonstiltak knytte til utvikling i pensjonsordninga til dei ulike medlemsverksemdene. Verksemder med tildelte fond får no betre oppfølging og informasjon enn tidlegare.

Kvalitetssikring av medlemsdata

Ei viktig oppgåve for Statens Pensjonskasse er å ta i mot medlemsdata for alle medlemene. Kvar einskild arbeidsgivar har plikt til å sende inn naudsynte medlemsdata til Statens Pensjonskasse. Totalt omfattar dette i overkant av 1 600 arbeidsgivarar.

Medlemsdata vert nytta til fleire formål. Dei vert brukte til å rekne ut korrekt pensjonspremie for arbeidsgivarane, rekne ut korrekt pensjon for pensjonistane og gi informasjon om framtidig pensjon til medlemene. Vidare er medlemsdata kritisk for utrekning av forpliktingane og andre analyseformål. Kvaliteten på medlemsdata er heilt sentral for at Statens Pensjonskasse skal kunne vere ein profesjonell, brukarretta aktør.

Kvaliteten på medlemsdata er framleis ikkje god nok. Statens Pensjonskasse har i fleire år arbeidd med å betre kvaliteten på historiske data. I tillegg til det interne arbeidet med å rette opp data, arbeider Statens Pensjonskasse saman med kundane for å betre rutinane for innrapportering.

Prosjektet i Statens Pensjonskasse for kvalitetssikring av historiske medlemsdata har vorte gradvis utvida dei seinare åra, og planen for dette arbeidet omfattar no alle medlemer (aktive og oppsette) i pensjonskassen. Aktive medlemer er no i hovudsak ferdig kvalitetssikra. Det gjenståande kvalitetssikringsarbeidet er då i hovudsak retta mot oppsette medlemer, der Statens Pensjonskasse prioriterer etter alder og har teke dei eldste medlemene først. Så langt er det om lag 500 000 medlemer som har vore gjennom kvalitetssikringsprosessen. Det står att om lag 230 000 oppsette medlemer som ikkje har vorte kvalitetssikra. Kvalitetssikringa av medlemsdata er venta sluttført seinast i 2011.

Driftsstabilitet

Statens Pensjonskasse sitt pensjonssystem har i 2007 hatt ei driftstilgjengelegheit på 99,34 pst. I 2006 var tilsvarande driftstilgjengelegheit på 98,81 pst. Målsetjinga er å ha ei tilgjengelegheit på minst 99,5 pst. Statens Pensjonskasse har i 2007 hatt fokus på å leggje eit driftsmessig fundament som i framtida vil gi betre stabilitet og tilgjengelegheit til Statens Pensjonskasse sitt pensjonssystem. Dette fokuset har inkludert opprydding i basis infrastruktur og etablering av eit verktøy for overvaking av drifta. I tillegg har Statens Pensjonskasse lagt eit grunnlag for ei betre strukturering av forvaltninga av infrastrukturen i åra framover gjennom ei kategorisering av systema i forhold til driftskritikalitet og gjennom å etablere driftsmessige rammer for å gjere naudsynte reinvesteringar på infrastrukturen. Statens Pensjonskasse har i 2007 òg gjennomført eit forprosjekt for å førebu oppgraderinga av Windows-platforma som skal gjerast i 2008.

Implementering av ny systemteknisk løysing for premieberekning

Statens Pensjonskasse har sluttført det såkalla SFINX-prosjektet, som inneber implementering av ei ny forsikringsteknisk systemløysing (premieutrekningssystem). I samband med dette kan det nemnast at Statens Pensjonskasse har gjennomført det forsikringstekniske oppgjeret for 2007 for dei om lag 100 medlemsverksemdene som har fiktive fond, og berekna premiereservar for dei om lag 900 000 medlemene med det nye systemet. Med den nye løysinga kan Statens Pensjonskasse i større grad enn i dag automatisere premiebereknings- og reserveberekningssystemet. Dette vil medverke til å rasjonalisere premieberekningsarbeidet, og til at systemet vert meir robust og nøyaktig.

Mål og prioriteringar 2009

Statens Pensjonskasse skal:

• utbetale korrekt pensjon til rett tid. Av nye pensjonar skal minst 96 pst. vere korrekte ved første gongs utbetaling. Vidare skal Statens Pensjonskasse ha eit auka fokus på kvalitetskontroll av løpande pensjonar og endringar i pensjonsutbetalingane, i tillegg til å betre dokumentasjonen av rettidige pensjonsutbetalingar

• drive målretta informasjon med særleg vekt på dei rettar og oppgåver/plikter som medlemene og arbeidsgivarane har

• vidareføre arbeidet med å sikre driftsstabilitet ved kjerneverksemdas datasystem og med det redusere risikoen for problem i samband med tenesteproduksjonen

• vidareføre arbeidet med å betre kvaliteten i medlemsdatabasen. Statens Pensjonskasse skal sørgje for at medlemsopplysningane som vert henta inn og lagde i medlemsdatabasen, er av tilfredsstillande kvalitet. Statens Pensjonskasse skal òg arbeide vidare med å rydde opp i gamle medlemsdata

• prioritere arbeidet med informasjon retta mot den premiebetalande delen av kundemassen, spesielt knytt til utviklinga i pensjonsordninga for kvar einskild medlemsverksemd

• prioritere arbeidet med forsikringstekniske utrekningar. Det skal gjennomførast årlege forsikringstekniske oppgjer innan 1. juni for verksemder med fiktive fond

• vidareføre arbeidet med service mot medlemene og generelt yte god service overfor kundane målt i forhold til å vere tilgjengeleg, ha låge restansar og høg brukartrivsel

• vidareutvikle informasjonsteknisk verktøy for å effektivisere drifta og yte tenester av høg kvalitet til medlemene

• implementere pensjonsreforma og synleggjere utfordringar og vilkår knytte til denne. Statens Pensjonskasse skal i særleg grad syte for effektiv og god styring og kostnadskontroll av PERFORM-prosjektet.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

På kapitlet er budsjettering av renteinntekter knytte til bustadlåneordninga i Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1544. Renta på bustadlån i Statens Pensjonskasse følgjer normalrenta for skattlegging av fordel av rimelege lån i arbeidsforhold, òg kalla normrenta. Det er Finansdepartementet som fastset normrenta. Renta kan justerast inntil seks gonger i året.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholda i norsk økonomi. Det rettslege grunnlaget for tilsynet si verksemd er konkurranselova og EØS-konkurranselova. Tilsynet skal blant anna føre kontroll med føretakssamanslutningar og handheve forboda mot misbruk av dominerande stilling og mot konkurransehemmande samarbeid. Konkurransetilsynet skal òg påpeike konkurransehemmande verknader av offentlege tiltak.

Konkurranselova vert handheva av Konkurransetilsynet, men det er dei næringsdrivande sjølve som har ansvar for å sjå til at føresegnene i lova vert følgde. Lova har strenge sanksjonsføresegner mot ulovlege kartellavtalar og misbruk av dominerande stilling, og dette gjer at verksemdene konkurrerer til fordel for forbrukarar og til fremje av eit effektivt næringsliv.

Rapport 2007

Handheving av forboda i konkurranselova

Konkurranselova forbyr i § 10 samarbeid som avgrensar konkurransen og i § 11 misbruk av dominerande stilling. Avdekking av ulovleg prissamarbeid, anbodssamarbeid og marknadsdeling er ei høgt prioritert oppgåve for Konkurransetilsynet. Internasjonale studiar tyder på at ulovleg kartellverksemd kan føre til prisar som ligg 15–40 pst. over det nivået ein ville hatt med sunn konkurranse. Kartell fører til auka kostnader, dårlegare produkt og svakare vekst og innovasjonsevne i økonomien på lang sikt.

Forboda i konkurranselova §§ 10 og 11 vert sanksjonerte av Konkurransetilsynet gjennom ilegging av overtredingsgebyr eller ved at forholdet vert meldt til politiet. Eit effektivt og handlekraftig tilsyn gjer det meir sannsynleg at bedriftene etterlever konkurranselovgivinga. Tilsynet arbeider med å auke den førebyggjande og preventive verknaden av arbeidet sitt mellom anna gjennom:

• målretta informasjons- og rettleiingsverksemd om konkurranselovgivinga

• kontinuerleg arbeid for å avdekkje konkurransekriminalitet gjennom ulike metodar for etterforsking og overvaking

• gode samarbeidsrelasjonar med mellom anna offentlege innkjøparar og påtalemyndigheiter

• effektive insentivordningar der mellom anna lempingsordningar står sentralt

Risikoen for å bli avslørt og straffa påverkar marknadsåtferda til bedriftene og fører til at færre tek sjansen på å bryte konkurranselova. Slike allmennpreventive effektar av tilsynets handheving og sanksjonering kan ikkje målast gjennom dei sakene som tilsynet faktisk handsamar. Avdekking av eit kartell i éin marknad verkar avskrekkande på eksisterande kartell i andre marknader, og medverkar til færre kartell i framtida. På bakgrunn av dei store skadeverknadene av brot på forbodsføresegnene er etterforsking av konkurransekriminalitet blitt prioritert ved oppbygginga av tilsynet i Bergen. Avdekking av lovbrota stiller krav til både taktiske og tekniske sider ved etterforskingsfunksjonen i tilsynet. I 2007 starta tilsynet eit arbeid med å styrkje etterforskingsfunksjonen både når det gjeld ressursar og kompetanse. Tilsynet har mellom anna sett i verk følgjande tiltak:

• oppretting av ein eigen etterforskingsseksjon i tilsynet med medarbeidarar med særleg kompetanse innan teknisk og taktisk etterforsking og bruk av tvangsmiddel, som gjennomføring av bevissikring og forklaringsopptak

• skaffa spesialutvikla elektronisk programvare og etablert eit moderne datalaboratorium. Tilsynet er i front blant konkurransemyndigheiter internasjonalt på å sikre elektroniske bevis

• igangsetjing, utvikling og bruk av metodar for å identifisere marknader som er eller kan vere særleg utsette for kartellverksemd

• ei meir systematisk og målretta innsamling og bearbeiding av tips og opplysningar vil kunne medverke til å avsløre fleire kartell. I 2007 mottok Konkurransetilsynet 58 klager og tips om moglege brot på lova. Tilsynet har avslutta eit tips- og kjeldehandteringsprosjekt der det vert sett opp retningslinjer for å handtere og systematisere denne typen informasjon

Konkurransetilsynet handsama ei rekkje saker etter forbodsføresegnene:

• etter gjennomført bevissikring og forklaringsopptak har Konkurransetilsynet gitt Borregaard AS og Brenntag AS to overtredingsgebyr for brot på konkurranselovas § 10 knytte til samarbeid innanfor eddiksyremarknaden. Føretaka godtok gebyra

• Konkurransetilsynet påla i februar 2007 TINE eit overtredingsgebyr på 45 mill. kroner for utilbørleg utnytting av dominerande stilling og konkurranseavgrensande samarbeid. TINE har anka spørsmålet om overtredingsgebyret inn for domstolen

• i 2005 påla Konkurransetilsynet SAS eit overtredingsgebyr på 20 mill. kroner for brot på konkurranselova § 11. SAS tok saka inn for Oslo tingrett som oppheva tilsynet sitt vedtak, men Konkurransetilsynet anka dommen til Borgarting lagmannsrett. I 2007 inngjekk likevel SAS og tilsynet eit forlik. Tilsynet heldt fast ved at SAS har brote konkurranselova, men endra konklusjonen om å gi overtredingsgebyr ettersom overtredinga skjedde kort tid etter at den nye konkurranselova tredde i kraft

• Tilsynets etterforsking av SAS i 2005 avdekte dokumentbevis som stod sentralt i Økokrims etterforsking av SAS-Braathens om misbruk av forretningsløyndomar (Amadeussaka). Rettskraftig dom frå høgsterett vart kunngjord i desember 2007

• Konkurransetilsynet handsama klage frå LinPro AS på Microsofts misbruk av dominerande stilling i samband med Fylkesavtalen. Etter ei omfattande sakshandsaming frå tilsynets side endra Microsoft Fylkesavtalen på vesentlege punkt for å imøtekomme tilsynets innvendingar mot for sterke lisensieringskrav knytte til rabattordningar og bruk av konkurrerande programvare. Med endringane fall tilsynets konkurransemessige innvendingar mot Microsofts Fylkesavtale bort og saka vart avslutta

• Konkurransetilsynets undersøkingar i samband med rapporten «Betaling for hylleplass - virkninger for konkurransen i dagligvaremarkedet i Norge» i 2005 viste at daglegvarekjedene sat på detaljert informasjon om prisar og omsetning hos kvarandre, og at utveksling av informasjon i regi av ACNielsen var ei vesentleg kjelde til dette. Tilsynet meinte informasjonsutvekslinga skadde konkurransen og vurderte på denne bakgrunnen å gripe inn mot den vekentlege prisinformasjonsutvekslinga gjennom analysebyrået AC Nielsen. Etter å ha blitt orientert om tilsynets vurderingar, valde partane i 2007 sjølve å endre praksis

• Konkurransetilsynet vedtok i mai 2007 at Tide Reiser AS og Veolia Transport ikkje lenger får samarbeide om drifta av ekspressbussruta Kystbussen som trafikkerer strekninga Bergen-Stavanger. Tilsynet påla partane å avslutte samarbeidet innan 01.01.2008. Samarbeidet føregår framleis mens ein ventar på utfallet av ei høyring send ut første del av 2008, der Fornyings- og administrasjonsdepartementet føreslo å unnta drift av ekspressbussruter frå konkurranselova § 10 gjennom ei eiga forskrift. Unntaket skal berre gjelde samarbeid etablert før det vart opna for konkurranse i denne marknaden

I 2007 har tilsynet gjennomført ti omfattande bevissikringar knytte til fem ulike saker. To av desse sakene gjaldt assistanse til EFTAs overvakingsorgan.

Kontroll med føretakssamanslutningar

I Noreg gjeld alminneleg meldeplikt ved føretakssamanslutningar. Det er dei føretak eller næringsdrivande som samla eller kvar for seg varig overtek kontroll over eitt eller fleire føretak, det vere seg ved fusjonar, oppkjøp og avtalar som har plikt til å melde frå til tilsynet dersom dei ved samanslutninga får ein samla omsetnad som overstig visse terskelverdiar.

Frå 0l.01.2007 er reglane endra slik at den alminnelege meldeplikta berre gjeld når dei involverte føretaka har ein samla årleg omsetnad i Noreg på minst 50 mill. kroner og begge føretaka omset for meir enn 20 mill. kroner årleg. Hevinga av terskelverdiane for meldeplikta har medført at talet på meldingar for fusjonar og oppkjøp til Konkurransetilsynet vart redusert med 25 pst. i fyrste kvartal 2007 samanlikna med tilsvarande periode i 2006. I 2007 mottok Konkurransetilsynet 561 meldingar om fusjonar og oppkjøp.

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som vil føre til eller forsterke ei vesentleg avgrensing av konkurransen i strid med konkurranselovas mål om effektiv bruk av samfunnets ressursar. Dei aller fleste føretakssamanslutningar som vert melde til Konkurransetilsynet er uproblematiske. Heile 97 pst. av dei 561 mottekne meldingane om fusjonar og oppkjøp i 2007 vart gjennomførte utan innvendingar frå tilsynet. Dette er oppkjøp eller fusjonar som medverkar til omstrukturering i norsk næringsliv utan å ha konsekvensar som strir mot konkurranselova sitt formål. Tilsynets handsaming av fusjonssaker er effektiv ved at saker som ikkje gir grunn for uro i høve til konkurransen vert lagde til side raskt, og ved at ressursane vert prioriterte til å handsame konkurransemessig viktige saker. Eksempel på saker:

• Konkurransetilsynet vedtok i februar 2007 å forby den planlagde fusjonen mellom Trøndertaxi AS og Sør-Trøndelag Taxi AS. Tilsynet meinte at ein allereie vesentleg avgrensa konkurranse i marknaden for drosjetransport i Sør-Trøndelag ville bli ytterlegare svekt ved ein fusjon

• Konkurransetilsynet godkjende i juni 2007 Media Norge-fusjonen på vilkår som skal sikre at kundar og konkurrentar får naudsynt tilgang til trykkeritenester i åra framover

• Konkurransetilsynet avgjorde i mai 2007 at Findus Norge AS fekk kjøpe Gro Industrier AS på vilkår om at Findus leverer råvarer til konkurrentar i marknaden for blanding og pakking av fryste grønsaker til daglegvare- og storhushaldsmarknaden. Findus kan ikkje levere til dårlegare vilkår enn det Gro hadde gjort tidlegare. Vilkåra sikrar marknadstilgang

• Konkurransetilsynet greip i juni 2007 inn mot fusjonen mellom Bankenes Betalingssentral (BBS) og Teller. Fusjonen vart godkjend på vilkår som skal sikre tilgang til naudsynt infrastruktur frå BBS i marknadene for innløysing og betalingsterminalar. Tilsynet følgjer opp vedtaket gjennom ein forvaltar som fører jamleg kontroll med at vilkåra vert etterlevde

• Konkurransetilsynet vedtok i november 2007 at Nortura fekk kjøpe Hå Rugeri på vilkår av at alle eksisterande og eventuelle nye slaktekyllingprodusentar får tilgang til slaktekyllingar på like vilkår

På grunn av konkurranselovgivinga, eksistensen av eit Konkurransetilsyn, og den presedens som vert skapt gjennom dei konkurransesakene som vert behandla, vil føretakssamanslutningar som openbert er konkurranseskadelege ikkje bli gjennomførte. Dei føretakssamanslutningane som vert melde til tilsynet vil vere saker som anten er uproblematiske eller saker der det må gjennomførast ei inngåande vurdering for å få klarlagt dei konkurransemessige effektane. For å vurdere dei preventive verknader av Konkurransetilsynets fusjonskontroll, vil Konkurransetilsynet gjennomføre ei spørjeundersøking.

Andre sentrale oppgåver

Etter konkurranselova § 9 c, skal Konkurransetilsynet føre tilsyn med konkurransen i dei forskjellige marknadene, «herunder iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet». I tildelingsbrevet for 2007 presiserte departementet at tilsynet må påleggje prisinformasjon dersom det er naudsynt for å fremje konkurransen i ein marknad. Dette arbeidet er koordinert med Forbrukarombodet som er ansvarleg for tilsynet med prismerkingsføresegnene. Forbrukarrådet, Forbrukarombodet og Konkurransetilsynet har bl.a. etablert eit fast samarbeidsforum.

Konkurransetilsynet har i 2007:

• vidareutvikla si nettbaserte kraftprisoversikt som gjer det enklare for forbrukarane å vurdere byte av kraftleveringsavtale eller kraftleverandør

• medverka til etablering av Finansportalen i januar 2008 som gjer informasjon og samanlikning enklare for forbrukarane i marknadene for bank og forsikring

• medverka til rapport om bankbyte som konkluderer med at bransjen skal gjere det enklare for forbrukarane å byte bank

• tilsynet har i samsvar med samarbeidsavtalar gjennomført faste møte og samarbeid med Post- og teletilsynet, NVE og Kredittilsynet

Vidare skal Konkurransetilsynet etter konkurranselova § 9 e påpeike konkurranseregulerande verknader av offentlege tiltak, eventuelt ved å leggje fram forslag med sikte på å styrkje konkurransen og gjere det lettare for nye konkurrentar å kome inn på marknaden. Konkurransetilsynet skal medverke til at offentlege reguleringar eller tiltak vert utforma på ein slik måte at måla ved reguleringane vert ivaretekne samtidig som uheldige verknader ved konkurransen vert minst mogleg. I 2007 har Konkurransetilsynet gitt 58 høyringsfråsegner og påpeikingar med merknader av interesse vedrørande reguleringar som tilsynet meiner kan ha skadelege verknader for konkurransen.

Konkurranselova pålegg Konkurransetilsynet å rettleie føretak vedrørande lovforståing, rekkjevidd og bruk av lova i enkeltsaker. I 2007 har tilsynet følgt opp dette ved at ein har:

• utvida eigne internettsider ytterlegare for å sikre lett tilgang til alle vedtak, fråsegner og rettleiingar for publikum

• gjennomført konferansar og seminar arrangert av Konkurransetilsynet med sikte på å spreie kompetanse på områda kartellbekjemping, innovasjon og konkurranse og vertikale restriksjonar

• gjennomført opne møte i Konkurranseøkonomisk og Konkurransejuridisk forum og halde ei rekkje foredrag om konkurransepolitikk

• hatt kontakt og informasjonsmøte med bl.a. NHO, HSH og FNH og Sparebankforeningen

• publisert ei eiga brosjyre om lempingsføresegnene

• i januar starta tilsynet eit samarbeid med NHO knytt til informasjon til næringsdrivande om konkurranselova

Særskilde bransjar

Departementet bad Konkurransetilsynet om å følgje opp særskilde bransjar i 2007:

Luftfart: Konkurransetilsynet har levert ei utgreiing til departementet om verknadene av å innføre eit generelt forbod mot bonusopptening i innanriks luftfart. Med bakgrunn i bl.a. utgreiinga vedtok departementet i juni 2007 ei forskrift om forbod mot bonusprogram i innanriks luftfart.

Bokbransjen: Ved ny bransjeavtale i 2005 vart prissamarbeidet i bokbransjen delvis avvikla. Konkurransetilsynet starta i 2007 arbeidet med ei oppdatert evaluering knytt til verknadene av denne delvise avviklinga. Innsamling og analyse av prisar og omsetningsdata vart avslutta sommaren 2008. Ei tilsvarande undersøking frå 2006 kunne måle den kortsiktige verknaden av den nye bokavtalen. Konklusjonen den gong var at regelverksendringane ser ut til å stimulere boksalet. 2008 vil gi ein indikasjon på korleis høgare rabattar gir seg utslag på prisene innanfor dei fleste bokgrupper.

Meierisektoren: I april 2007 oversende Konkurransetilsynet til departementet ei evaluering av verknadene av dei endringane i forsyningsplikta for mjølk som vart gjennomførte i 2004. Rapporten viser at Tine i dei fleste produktmarknader har ei dominerande marknadsstilling, mens konkurrentane berre driv verksemd innan ein eller nokre få produktmarknader. Tilsynet såg trongen for å innføre ei overvakingsordning for dei viktigaste og mest konkurranseutsette meieriprodukta som kan avdekkje om Tine føretek marginskvis eller predasjonsprising. Ordninga er no etablert.

Programvaremarknaden: Konkurransetilsynet har i 2007 prioritert oppfølging og gjennomgang av konkurranseforholda i marknadene for programvarer og har utarbeidd rapporten «Konkurranse og innovasjon i programvaremarkedene». Rapporten ser på sentrale forhold ved programvaremarknadene som er viktige for konkurransen og konkurransemyndigheitene si rolle i desse marknadene.

Konkurransetilsynet gjennomførte hausten 2007 ein analyse av konkurranseverknader av eksklusivavtalar i TV-marknaden. Kartlegginga av ulike konkurransemessige problemstillingar i marknaden vert følgd opp i 2008 med sikte på å gi Konkurransetilsynet auka kunnskap i ein marknad med stor teknologisk utvikling og etableringa av bakkenettet som fører til endringar i marknadsstrukturen på TV-marknaden.

Klagenemnda for offentlege innkjøp

Klagenemnda for offentlege innkjøp handsamar klager om brot på lov om offentlege innkjøp med tilhøyrande forskrifter. Leverandørar som har delteke eller ønskt å delta i ein anbodskonkurranse, kan klage inn mellom anna statlege, fylkeskommunale og kommunale organ til Klagenemnda for offentlege innkjøp. 01.01.2007 fekk nemnda myndigheit til å tildømme overtredingsgebyr for ulovlege direkteinnkjøp, dvs innkjøp som ikkje er kunngjorde etter regelverket. Slike brot ser ein på som dei alvorlegaste, ettersom manglande kunngjering held innkjøp unna konkurranse. Klagenemnda for offentlege innkjøp tildømde det første gebyret i 2007 mot Statens vegvesen på 1 mill. kroner.

Klagenemnda for offentlege innkjøp avgjorde 217 saker i 2007. Av desse sakene vart det konstatert brot i 115 saker. Dette er ein markant auke frå tidlegare år. Forklaringa kan vere at leverandørane i større grad enn før har kunnskap om regelverket og klagegrunnlag. Løyvinga til Klagenemnda for offentlege innkjøp vart styrkt med ei ekstraløyving på 1,2 mill. kroner i 2007. Sakshandsamingstida vart monaleg redusert og i oktober 2007 nådde nemnda målet om ei gjennomsnittleg sakshandsamingstid på under 3 månader.

Mål og strategiar 2009

Hovudmåla for Konkurransetilsynets arbeid i 2009 vil vere:

• effektiv handheving av konkurranselova med tilhøyrande forskrifter og oppfølging av EØS-konkurranselova

• tilstrekkeleg vektlegging av konkurranseomsyn innanfor andre politikkområde der Regjeringa ønskjer konkurranse

• synleggjere resultata av Konkurransetilsynet sitt arbeid

• sikre effektiv sakshandsaming i sekretariatet for Klagenemnda for offentlege innkjøp

Tilsynet fekk i samband med revidert budsjett for 2008 løyvd 4,4 mill. kroner for å styrkje handheving av konkurranselova. Konkurransetilsynets tiltak er konsentrerte om ei styrking av arbeidet med motarbeiding av kartell. Satsinga på motarbeiding av kartell er ei langsiktig strategisk prioritering. Tilsynet vil vidareføre arbeidet med prosjektet om avdekking av kartellverksemd i bestemde bransjar i 2009.

Konkurransetilsynet vil i 2009 halde fram med arbeidet med å få naudsynte endringar i konkrete saker utan formelle vedtak og halde fram praksisen med å avgrense ressursbruken knytt til behandling av klager over moglege brot på konkurranselova som tilsynet ikkje finn grunnlag for å prioritere.

I 2009 vil Konkurransetilsynet prioritere oppfølginga av konkurransen i utvalde næringar med konkurranseutfordringar.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

IKT-politikken er i høg grad internasjonalt orientert og utgjer eit av dei viktigaste områda for internasjonalt samarbeid og koordinering. Noregs innsats er særleg retta mot arbeidet som skjer i EU og OECD. Utfordringane ligg mellom anna i å tilpasse regelverk til allmenne utviklingar som konvergens, framveksten av nye tenester, og det at tenester, næringar og innbyggjarar vert stadig meir grensekryssande. Vidare er arbeidsplassane i stigande grad kunnskapsintensive og baserte på IKT. Informasjonsteknologien har òg ei rolle i å møte miljøutfordringa.

EU legg sterk vekt på verdien av IKT i fornying av offentleg sektor og som drivar for økonomisk vekst. EU sin overordna plan for IKT-politikk er i2010, A European Information Society for Growth and Employment. Planen er ein sentral del av den «nye Lisboa-strategien». Noreg deltek aktivt i vidareutvikling og implementering gjennom ulike fora knytte til i2010-initiativet.

Forslaget til løyving gjeld program i regi av EU som Noreg tek del i etter EØS-avtalen, og som er knytte til utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Løyvingsforslaget dekkjer programkontingentar og andre utgifter til følgjande EU-program:

• CIP (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)

• IDABC (elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar)

• ENISA (europeisk nettverks- og informasjonstryggleiksbyrå)

Noregs deltaking i det omfattande europeiske samarbeidet på IKT-området, irekna statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i hovudsak knytt til desse programma og forankra i i2010-strategien. Løyvinga dekkjer òg tilskot til andre IKT-relaterte aktivitetar og samarbeidsområde og dekning av utgifter til nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen og nasjonale oppfølgingsaktivitetar.

For å medverke til at aktuelle norske miljø kan dra nytte av EU-programma IDABC og CIP og medverke til norsk utteljing i prosjektløyvingar, vil Direktoratet for forvaltning og IKT vere nasjonalt kontaktpunkt for CIP- og IDABC-programmet i 2009.

OECD er ein arena for globalt samarbeid om viktige prinsipp i IKT-politikken. I 2008 heldt OECD ein ministerkonferanse om framtida for internettøkonomien. Konferansen vedtok ein deklarasjon for utvikling av policy for bruk og utvikling av Internett til å møte framtidas sosiale behov, berekraftig økonomisk vekst og tryggleik og personvern ved kommunikasjon over nettet. Noreg deltek aktivt i OECDs arbeid med å utforme politikk.

Rapport 2007

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013)

CIP er eit omfattande program som legg til rette for nye IKT-satsingar og stimulerer til brei bruk av IKT blant innbyggjarar, næringsliv og styresmakter. Fokus for programmet er i første rekkje pilotprosjekt med sikte på å utvikle pan-europeiske elektroniske løysingar. I 2007 var pilotane særleg retta mot offentlege elektroniske tenester, digital inkludering og elektroniske helsetenester. I samband med referansetesting i tilknyting til i2010, vart det gjennomført nasjonale undersøkingar om IKT-utviklinga i Noreg samanlikna med landa i EU.

Resultatet frå 2007-utlysingane var positive for Noreg. Noreg fekk mellom anna i oppdrag å leie eit prosjekt som skal gjere det enklare for offentleg sektor i alle europeiske land å gjere innkjøp på tvers av landegrensene. Prosjektet - Pan European Public Procurement OnLine (PEPPOL) er eit nøkkelprosjekt for å byggje den indre marknaden i EU. Vidare kom Noreg med i fleire tematiske nettverk og prosjekt. Samla fekk Noreg ein vesentleg høgare retur i form av midlar enn kva Noreg betalte i kontingent for IKT-delen av CIP.

Elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar (IDABC-programmet – 2005–2009)

Noreg har teke del i tidlegare IDA-program sidan 1997. Det var i 2007 stor aktivitet både innan dei horisontale aktivitetane og innan dei særskilte sektorprosjekta.

Særleg viktig for Noreg var førebuingane til overgangen til ei ny sikker plattform for elektronisk kommunikasjon, det såkalla sTESTA-nettverket. sTESTA er ein horisontal aktivitet innan IDABC som har som målsetjing å etablere eit sikkert nettverk mellom administrasjonar i deltakarlanda. I 2008 vart det etablert eit felles aksesspunkt til kvart land, og dette er avgjerande for den kommunikasjonen ei rekkje statlege verksemder har med EU-land. Ei rekkje offentlege verksemder, mellom anna Politiet, NAV, Utlendingsdirektoratet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, kommuniserer med EU gjennom dette nettverket.

ENISA

I 2007 var ENISA engasjert i eit mangfald av aktivitetar. Det er utforma rettleiing om korleis skape medvit om informasjonstryggleik, i tillegg til rapportar mellom anna om korleis sertifiseringsopplegg kan hjelpe til å informere, utvikle kunnskap og skape tillit hos brukarane. ENISA har arrangert konferansar og workshops blant anna om økonomiske aspekt ved informasjonstryggleik og om etablering av CERT-organ i landa. ENISA har produsert tre rapportar om nye tryggleikstruslar.

NorSIS og NorCERT er kopla opp mot det europeiske tryggingssamarbeidet, og fleire norske ekspertar har delteke i det faglege arbeidet i ENISA.

Mål og prioriteringar 2009

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013)

CIP-programmet omfattar fleire politikkområde og omfattar tre sjølvstendige delprogram med eigne budsjettlinjer og styringsgrupper:

• entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (hovudansvar Nærings- og handelsdepartementet)

• energiprogrammet (hovudansvar Olje- og energidepartementet)

• IKT-programmet (hovudansvar Fornyings- og administrasjonsdepartementet).

Regjeringa er oppteken av å sikre at det vert etablert ordningar for samarbeid og integrering slik at dei nasjonale initiativa er best mogleg samordna, ikkje minst fordi bruk av IKT står sentralt i alle delprogramma.

IKT-programmet har eit særleg fokus på finansiering av større pilotprosjekt med sikte på å utvikle paneuropeiske elektroniske løysingar. I tillegg til dei større transnasjonale pilotane, vil ei rekkje tematiske nettverk verte etablert innan ulike IKT-politiske fagområde. Programmet vil òg finansiere samarbeid om statistikk og analysar av IKT-utviklinga.

Frå 2009 vil den tematiske vidareføringa av EU-programmet eContent (Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjettkapittel, jf. St.prp. nr. 61 (2004–2005)) bli innlemma i IKT-programmet. Ansvaret for nasjonal oppfølging vert overført til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Politikk for elektronisk innhald vil få større merksemd i 2009.

Gjennom deltaking i programmet ønskjer Regjeringa mellom anna å få til ei meir strategisk tilnærming til IKT- og forvaltningsutvikling. For næringslivet gir deltaking høve til å vise produkta sine i ein europeisk samanheng og etablere nye marknader.

Programdeltakinga fører òg med seg dekning av tre nasjonale ekspertar i Europakommisjonens generaldirektorat for informasjonssamfunnet (DG INFSO) og dekning av oppfølgingsaktivitetar nasjonalt.

Elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar – IDABC-programmet (2005–2009)

EU-programmet IDABC (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Businesses and Citizens) skal fremje elektroniske tenester mellom forvaltningane, næringsliv og innbyggjarar. Programmet er det tredje i rekkja og skal vare ut 2009. Noreg har teke del i programmet frå og med 2006, jf. St.prp. nr. 54 (2005–2006). Det er under førebuing eit oppfølgingsprogram frå 2010.

IDABC tek hand om infrastruktur og standardar for utveksling av informasjon innan offentleg forvaltning og med næringsliv og innbyggjarar. Programmet set normer for samhandlinga innan EU/EØS og medverkar til fellesløysingar på fleire sektorar.

IDABC-programmet støttar utviklinga av e-forvaltingstenester og underliggjande infrastruktur på to måtar:

• programmet utviklar og implementerer prosjekt innan elektroniske tenester som er vedtekne av dei ulike fagsektorane og som skal gjennomførast av EU og medlemslanda i samarbeid. I arbeidsprogrammet for 2007 var det 41 konkrete prosjekt

• programmet utviklar òg ei rekkje tverrgåande prosjekt til felles nytte for medlemslanda. I 2007 var det 25 slike horisontale prosjekt, til dømes informasjonsportalen Your Europe, etablering av eit sikkert elektronisk nettverk (TESTA) mellom administrasjonane i medlemslanda, etablering av standardar for felles dokumentformat i Europa o.a.

Finansiering av den norske deltakinga går fram av omtalen i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

ENISA

Det europeiske nettverks- og informasjonstryggleiksbyrået (ENISA) vart formelt oppretta i mars 2004. ENISA har som føremål å betre EU si evne til å adressere og respondere på nettverks- og informasjonstryggleiksproblem. Noreg deltek i ENISA sitt Management Board med representantar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Dei årlege kostnadene for deltaking i ENISA vert delte likt mellom dei to departementa.

I 2009 og i åra framover vil ENISA prioritere arbeid med å gjere europeiske elektroniske kommunikasjonsnettverk meir robuste, utvikle og forbetre modellar for samarbeid mellom landa, identifisere risikomoment og styrkje informasjonsaktiviteten mot små og mellomstore bedrifter.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

NorStella

NorStella arbeider som pådrivar for standardisert elektronisk samhandling i og med offentleg sektor, og for forenkling av forretningsprosessar i næringslivet nasjonalt og på tvers av grensene.

NorStella har ei tredelt oppgåve:

• å mobilisere norsk næringsliv og offentleg sektor til å påverke utviklinga av relevante standardar internasjonalt

• å ta vare på norske interesser og formidle norske synspunkt i ulike typar standardiseringsarbeid internasjonalt

• å oppmode til at nye felles standardar vert tekne i bruk i næringslivet og offentlig sektor

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

Regjeringa ønskjer at offentlege verksemder i større grad tek i bruk løysingar baserte på fri programvare. Grunnen til dette er mellom anna at bruk av fri programvare kan gjere det mogleg med gjenbruk av løysingar på tvers av offentlege verksemder. Den største barrieren for auka bruk av fri programvare i offentlege verksemder knyter seg til kompetanse. Det er derfor trong for å styrkje kunnskapen om fri programvare hos avgjerdstakarar og IKT-fagfolk i offentlege verksemder, (jf. St.meld. nr. 17 (2006–2007), tiltak 7.10, 7.12).

Rapport 2007

NorStella

NorStella har i 2007 vidareført sekretariatsoppgåva for e2b Forumet og for Samtrafikkgruppa for utveksling av standardiserte e-handelsmeldingar. NorStella deltok vidare i internasjonale fora som driv med standardisering av e-handelsmeldingar, og i nasjonale grupper for standardisering av elektronisk samhandling og tilknytt programvare.

NorStella har frå og med 2008 endra strategi ved at verksemda fokuserer meir på etablering og gjennomføring av konkrete, eksternt finansierte prosjekt. Formålet med det er å vise korleis opne internasjonale standardar for elektronisk samhandling kan brukast i praksis og med høg verdi for deltakarane.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare vart etablert sommaren 2007. Initiativtakarane bak senteret er Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskulen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Noreg. Målgruppa for kompetansesenteret er hovudsakleg offentleg sektor, men senteret skal òg vere ei drivande kraft for heile nasjonen. Fornyings- og administrasjonsdepartementet gav ei løyving i 2007 på 2 mill. kroner til senteret. Senteret har sidan oppstarten arbeidd aktivt med å betre kompetanse knytt til fri programvare i offentleg sektor.

Mål og prioriteringar 2009

NorStella

Målet for arbeidet i 2009 er å vidareføre arbeidet med å representere norske interesser i internasjonal standardisering og å demonstrere nytten av opne standardar for elektronisk samhandling i praktiske prosjekt med eksterne deltakarar.

For 2009 skal tilskotet mellom anna nyttast til:

• deltaking i eit stort EU-prosjekt for standardiserte meldingar gjennom heile transportkjeda

• deltaking i det internasjonale organet UN/CEFACT for å sikre at standardar for e-handelsmeldingar utvikla mellom anna i Noreg blir globale

• kunnskapsspreiing om verdien av standardar for elektronisk samhandling og elektroniske forretningsprosessar

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare har som mål å betre kompetanse og informasjon om fri programvare, for slik å fremje bruken av fri programvare. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare skal mellom anna ha ei rolle som tilretteleggjar og pådrivar for

• å kvalitetssikre fri programvare og gjere den tilgjengeleg for alle

• rettleiing og informasjonstenester om fri programvare

• internasjonale, nasjonale og regionale konferansar og seminar

• bygging og drifting av kompetansenettverk

• å etablere kurs og studietilbod innanfor fri programvare

• å utvikle, finansiere og realisere innovasjonsprosjekt

• å initiere nyskaping og bedriftsetablering

• at senteret skal arbeide i lag med tilsvarande senter i andre land, relevante utdannings- og forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt, verksemder som har spisskompetanse innan fri programvare, og dessutan med lokale næringshagar, kunnskaps- og forskingsparkar

Allmenn omtale

Norsk senter for informasjonssikring

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) på Gjøvik har som overordna mål å betre tryggleiken og gjere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet mindre sårbar. NorSIS skal gjere brukarane medvitne om truslar og sårbare punkt. NorSIS skal òg opplyse om sikringstiltak og påverke til gode haldningar gjennom kompetanseutvikling, informasjonsutveksling og rådgiving av førebyggjande art. NorSIS si målgruppe er norske verksemder i privat sektor og offentleg sektor inkludert kommunane. Dei små og mellomstore verksemdene skal prioriterast. NorSIS skal så langt som mogleg møte innbyggjarane med hjelp når det trengst. Informasjon frå NorSIS skal vere «open», og alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av NorSIS sine tenester (web, rettleiingar, rapportar, kurs, konferansar o.a.). NorSIS samarbeider med og nyttar media i stor grad for å nå målgruppa. NorSIS arbeider òg for å auke tryggleikskompetansen hos innbyggjarane generelt.

Rapport 2007

Senteret har i perioden vore ein aktiv deltakar i mediebiletet og på denne måten målretta auka kompetansen i målgruppene. Det er gjennomført ei rekkje tiltak for å betre tryggleiken og gjere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet mindre sårbar. Verksemda har utvikla fleire haldningsskapande produkt som filmar, foredrag og kurs. Saman med private og offentlege verksemder er det gjennomført aktivitetar for å auke kompetansen på informasjonstryggleik. «Sikkerhetsdagen» og informasjonstryggleiksseminar for departement, direktorat og tilsyn er eit døme på dette.

Senteret har i perioden hatt omfattande møteverksemd med verksemder og samarbeidspartnarar i målgruppa. Tema for møta har vore mellom anna finansiering og moglege nye prosjekt for målgruppene. Det har vore stor aktivitet både på www.norsis.no og den nye sida norsis.kfg.no. Sidene korresponderer med TV-programmet Klar-Ferdig-Gå som våren 2008 vart sendt laurdagsmorgon på NRK. Målet har vore å lære framtidas tilsette gode haldningar om informasjonstryggleik.

Mål og prioriteringar 2009

NorSIS har ei plattform som vert utvikla vidare for å bli betre kjend i målgruppa, og for å auke talet på brukarar. NorSIS arbeider målretta for å oppretthalde posisjonen som ein fagleg uhilda aktør. Det er viktig at verksemder, media og det offentlege har ein nøytral offentleg aktør innan informasjonstryggleik. Stadig fleire verksemder kontaktar NorSIS om råd og rettleiing. NorSIS må derfor ha tilstrekkeleg spelerom til å møte etterspurnaden og løyse oppgåvene.

NorSIS skal saman med NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team) i Nasjonalt tryggingsorgan (NSM - Nasjonal sikkerhetsmyndighet) spele ei viktig rolle i samband med nasjonal koordinering av varsling og rådgiving for informasjonstryggleik. NorSIS skal gjennom arbeidet sitt mellom anna:

• fremje ein tryggleikskultur hos brukarar av informasjonssystem og nettverk gjennom å auke merksemda deira kring risikoar og trongen for rutinar, tiltak og prosedyrar

• spreie kunnskap om sårbare IKT-system og risikoar, for å auke medvitet om trongen for god informasjonstryggleik

• etablere og vidareutvikle arenaer for informasjonsutveksling om informasjonstryggleik på tvers av sektorar

• utarbeide råd og rettleiingar og dessutan gi informasjon om konkrete tiltak med tanke på å førebu eller oppdatere system og nett mot ulike truslar

• knyte kontakt med tilsvarande kompetansemiljø nasjonalt og internasjonalt

Allmenn omtale

Gjennom tilsyn og sakshandsaming skal Datatilsynet kontrollere at lover og forskrifter for handsaming av personopplysningar vert følgde, og at feil og manglar vert retta opp. Tilsynet skal halde seg orientert og informere om den nasjonale og internasjonale utviklinga når det gjeld handtering av personopplysningar. Vidare skal Datatilsynet identifisere farar for personvernet og gi råd om korleis ein kan unngå eller motverke desse. Deltaking i nasjonale og internasjonale råd og utval er såleis ein viktig del av arbeidet til Datatilsynet. Datatilsynet er òg høyringsinstans i saker som kan ha konsekvensar for personvernet.

Satsinga på å styrkje informasjonsverksemda i Datatilsynet er særleg retta mot barn og unge og verksemder. Kampanjen «DuBestemmer» er eit døme på korleis etaten når fram til viktige brukargrupper. Kampanjen er omtalt i rapportdelen. Datatilsynet hjelper òg bransjeorganisasjonar med å utarbeide bransjevise normer for framferd, og gir bransjar og verksemder råd om sikring av personopplysningar. Datatilsynet motiverer og hjelper verksemder til dømes til å utnemne eigne personvernombod.

Datatilsynet har òg ei viktig ombodsrolle. Personar som tek kontakt med tilsynet, får råd og informasjon. Publikum vert i første rekkje nådd gjennom aktiv mediekontakt og publisering på eigen nettstad.

Rapport 2007

St.meld. nr. 5 (2007–2008) «Datatilsynet og Personvernnemndas årsmeldinger for 2006» gir utfyllande informasjon. Årsmeldingar for 2007 vert lagde fram i ei stortingsmelding hausten 2008.

Tilsynsaktiviteten

Tilsyn er eit verkemiddel for å fremje eit godt personvern i samfunnet. I tillegg til å kontrollere om verksemdene etterlever regelverket, er tilsyn òg ein viktig kanal for dialog og kunnskapsoverføring. Datatilsynet gjennomførte i 2007 kontrollar av eit breitt spekter av verksemder i ulike sektorar. Tilsyn fører normalt til at 50–60 pst. av verksemdene får pålegg eller varsel om pålegg. Nivået har vore nokså stabilt dei seinare åra. Totalt vart det gjennomført 134 tilsyn i 2007. Datatilsynet registrerer at tilsynsaktiviteten fremjar fokus på regelverket i verksemdene, og gjerne innanfor heile bransjar. Rapportar frå einskilte tilsyn vert lesne av andre verksemder og fører såleis til at tilsynet sitt arbeid får verdi utover den einskilde verksemda.

Tilsynet har i 2007 hatt eit spesielt fokus på elektroniske spor, korleis desse oppstår og vert handterte i verksemdene. Tilsynet har samstundes sett på korleis pliktene i forhold til sletting vert innfridde. Vidare har kontrollen med elektronisk forvaltning auka. Både statlege og kommunale verksemder har fått besøk. Mykje av kontrollarbeidet i rapporteringsåret har elles vore retta mot internettbruken blant barn og unge. Datatilsynet har òg auka kontrollen innan rusomsorga. Dei registrerte er ei gruppe som i mindre grad kan vere medvitne om eigne rettar.

Deltaking i råd og utval m.m.

Datatilsynet ser i aukande grad eit internasjonalt engasjement i personvernspørsmål. EU, Europarådet, OECD o.a. set i dag standarden for mykje av den personverntenkinga som vert gjeldande her til lands. Det er derfor viktig for Datatilsynet å kunne delta i internasjonale fora. Fleire av problemstillingane tilsynet arbeider med har generell betyding for sektorar og bransjar. Slike problemstillingar krev felles tilnærming både på internasjonalt og nasjonalt plan. Internasjonalt har Datatilsynet vore særleg involvert i spørsmål om sosiale nettsamfunn, multinasjonale konsern sine forhold til nasjonalt og regionalt regelverk, søkjemotorar og felles tilnærming i forhold til tilsyn. Nasjonalt deltek Datatilsynet i ei rekkje råd og utval. Mellom anna deltek tilsynet i koordineringsarbeid innan helsesektoren og kommunal sektor, regelverksarbeid og arbeid med bransjenormer.

Datatilsynet ga 134 høyringsfråsegner med merknader i 2007. I fleire tilfelle var konsekvensar for personvernet mangelfullt utgreidd. I andre tilfelle kjem personvernet i konflikt med andre tungtvegande samfunnsomsyn og må etter ei samla vurdering vike. Datatilsynet meiner det likevel er viktig at personverninteressa blir formidla på ein strukturert måte, slik at det er tydeleg kva for kompromiss som må takast.

Satsing på kommunikasjonstiltak

Kommunikasjon vert vektlagd som verkemiddel, mellom anna via Datatilsynet si heimeside, ei juridisk svarteneste på telefon og e-post og gjennom mediekontakt. Datatilsynet har utvikla ein organisasjon der mange medarbeidarar har god medietrening og deltek i debattar på radio og tv. På denne måten er Datatilsynet aktiv i den offentlege debatten og har stor kapasitet til å kunne tale personvernet si sak når høvet byr seg.

I 2006 utvikla Datatilsynet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet eit undervisningsopplegg om personvern kalla «DuBestemmer». Det vart sendt ut materiell til alle ungdomsskular og vidaregåande skular. Opplegget vart godt motteke, og Datatilsynet fekk ein europeisk personvernpris for denne kampanjen. Hausten 2007 vart det lyst ut ein manuskonkurranse med personvern og digitale media som tema. Seks vinnarteam fordelte på vidaregåande skular frå heile landet produserte film. I mars 2008 var filmane ferdige og fekk storstilt premierevising på Filmens hus. Filmane skal nyttast vidare som ein del av undervisningsopplegget «DuBestemmer». Filmane har òg fått engelsk tekst, og kan lastast ned frå nettstaden www.dubestemmer.no. I 2008 er Datatilsynet tildelt ekstra midlar for å gjennomføre fleire informasjonsprosjekt. Prosjekta handlar om å auke merksemda om personvern gjennom kunstnariske uttrykksformer og å utvide kampanjen «DuBestemmer».

Sakshandsaming

Datatilsynet har hatt 1 928 saker til handsaming i 2007. For ein mindre del av sakene, under 3 pst., var sakshandsamingstida lenger enn målsetjinga for 2007 på maksimalt ti veker. Datatilsynet har teke avvika på alvor og har sett i verk tiltak for å betre situasjonen. For lang sakshandsamingstid kjem av ein kombinasjon av personellmangel og auka kompleksitet i sakene.

Mål og resultatkrav 2009

Datatilsynet skal i 2009:

• styrkje tilsynsverksemda ytterlegare og gjennomføre risikobaserte tilsyn innan prioriterte område. Blant områda som kan bli prioriterte er kontrollar innan ulike delar av justis-, sosial- og helsesektoren, statleg forvaltning, elektronisk kommunikasjon og tenester på internett

• medverke til at personvernet vert tilstrekkeleg vektlagt, mellom anna ved å delta i råd, utval og samarbeidsfora nasjonalt og internasjonalt og gjennom høyringsfråsegner

• vidareføre satsinga på ekstra kommunikasjonstiltak for å skape merksemd om personvernet og auke kunnskapen om plikter og rettar etter lovgivinga og god skikk. Kampanjen «DuBestemmer» skal vidareførast. Det vil òg bli retta eit auka fokus mot verksemder både i privat og offentleg sektor

• syte for korrekt og effektiv sakshandsaming i samsvar med føremål og krav i forvaltningslova. Som hovudregel skal innkomne saker svarast på innan ti veker

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Personvernnemnda vart oppretta i 2001 med heimel i personopplysningslova, lov av 14. april 2000 nr. 31. Nemnda har sju medlemmer med personlege varamedlemer. Stortinget utnemner leiar og nestleiar, medan resten av medlemmene vert utnemnde av Kongen i statsråd. Pr. 01.01.2009 vert det eit skifte av leiar og nestleiar, pluss to av dei andre medlemmene i nemnda. Funksjonstida i nemnda er på fire år.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fatta av Datatilsynet og nemnda behandlar klagene fortløpande. Personvernnemnda mottok sju nye saker i 2007. Av desse vart fem behandla. I tillegg behandla nemnda seks saker frå 2006. Alle vedtak som personvernnemnda fattar, vert publiserte på nemnda si heimeside og i ein eigen database i lovdata.

Allmenn omtale

Løyvingsforslaga gjeld investeringar i bygg utanfor husleigeordninga der Statsbygg er byggherre, medan oppdragsgivaren sjølv skal forvalte eigedomen etter at prosjektet er ferdig.

Budsjett 2009

Allmenn omtale

Statsbygg tek hand om Stiftsgarden i Trondheim, Gamlehaugen i Bergen, Det Kgl. Slott, Bygdøy Kongsgard og Oscarshall slott i Oslo. For eigedomane i Trondheim og Bergen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utomhusareal. For eigedomane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid. Det er inngått skriftlege avtalar mellom Det kongelege hoff og Statsbygg. Avtalane skal sikre klare ansvarstilhøve innanfor eigedomsforvaltninga.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet omfattar løyvingar til Statsbygg si administrering av prosjektet, investeringar i infrastruktur og opprydding i forureina grunn i samband med utviklinga av dei statlege eigedomane på Fornebu i Bærum kommune.

Rapport 2007

Utviklingsprosjektet på Fornebu vart i hovudsak avslutta i 2007. Opprydding i forureiningar og salet av staten sine tomter er avslutta.

Det meste av utbygginga av vegar, teknisk infrastruktur og grøntområde vart ferdig i 2008, men noko vil stå att til seinare år i påvente av at andre utbyggjarar får avslutta prosjekta sine. Alle offentlege vegar vert overleverte til Statens vegvesen eller Bærum kommune innan utgangen av 2008. I tillegg har det i 2008 vore aktivitet i samband med frådeling av tomter etter regulering.

Budsjett

Allmenn omtale

Kap. 2445 gjeld Statsbygg sitt driftsbudsjett som mellom anna omfattar administrasjon, drift og vedlikehald av eigedomane. I tillegg inneheld kapitlet investeringsbudsjett med løyvingar til byggjeprosjekt som skal inngå i den statlege husleigeordninga. Nytt i 2009 er at fengselseigedomane vert innlemma i denne husleigeordninga.

Statsbygg er i stor grad ein innkjøpsorganisasjon. Dette gjeld særleg i byggjeprosjekta, der så godt som alle innsatsfaktorane vert kjøpte etter konkurranse i marknaden. Statsbygg organiserer, planlegg og gjennomfører for tida om lag 200 større og mindre prosjekt i ulike fasar. Innan eigedomsforvaltninga vert om lag 70 pst. av dei utførde tenestene kjøpte. Eigenproduksjonen innanfor eigedomsforvaltninga utgjer med andre ord om lag 30 pst. og omfattar i hovudsak driftspersonell med ansvar for den daglege drifta på eigedomane.

Innlemming av fengselseigedomane i husleigeordninga

Regjeringa foreslår ei omfattande endring og fornying av staten si eigedomsforvaltning ved at ansvaret for å forvalte fengselseigedomane vert lagt til Statsbygg frå og med 2009. I dag ligg ansvaret for eigedomsforvaltninga hos Justisdepartementet og Kriminalomsorga. Statsbygg si primæroppgåve er å forvalte staten sine eigedomar. Gjennom å leggje ansvaret for forvaltninga av fengselseigedomane til Statsbygg, ønskjer Regjeringa å betre eigedomsforvaltninga innanfor kriminalomsorga. Eit anna føremål med omlegginga er å frigjere Kriminalomsorga for desse oppgåvene, slik at fokuset og ressursane deira i endå større grad vert retta inn mot å auke kapasiteten og kvaliteten i straffegjennomføringa. Reforma skal gi ei betre og meir effektiv forvaltning av fengselseigedomane, noko som vil resultere i betre forhold for både tilsette og innsette. Reforma skal òg gi betre oversikt over dei ulike kostnadene knytte til forvaltning og drift av eigedomane. Dette vil gi betre grunnlag for å gjere riktige prioriteringar ved nyinvesteringar i fengsla.

Samla bruttoareal er 312 883 kvadratmeter, fordelt på 35 fengsel med til saman 478 bygningar. Fengselseigedomane slit med eit omfattande vedlikehaldsetterslep, berekna til 3,2 mrd. kroner i mai 2008. Mange av bygga er svært gamle. Gjennomsnittleg alder på bygningane er 61 år. Ei innlemming av fengselseigedomane i staten si husleigeordning skal gi klarare økonomiske rammer for drift og vedlikehald av denne bygningsmassen. Regjeringa foreslår å auke Justisdepartementet sine rammer, slik at dei får kompensert den styrkinga av vedlikehaldet som det er lagt opp til i husleigekontraktane med Statsbygg. Styrkinga av driftsramma for Justisdepartementet er ein kombinasjon av tilførsel av nye midlar og omdisponering frå kap. 430 Kriminalomsorgas sentrale forvaltning, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald. Det er lagt til grunn eit fagleg tilrådd vedlikehaldsnivå som ligg 105 mill. kroner høgare (per år) enn det som i gjennomsnitt er nytta til føremålet dei seinare åra.

Det vert foreslått å overføre 59 mill. kroner frå kap. 430 Kriminalomsorgas sentrale forvaltning, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald til kap. 2445 Statsbygg. Desse midla vil gå til mindre byggjeprosjekt som allereie er starta opp. Dette dreier seg om nytt røyranlegg ved Oslo fengsel, diverse strakstiltak ved Ullersmo fengsel, nytt servicebygg ved Vik fengsel og forvaringsbygg ved Trondheim fengsel.

I tillegg til satsinga som er omtalt over, vil Statsbygg kunne gjennomføre rehabiliteringsprosjekt med midlar frå kap. 2445, postane 32 og 34 Igangsetjing/Vidareføring av kurantprosjekt og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald. Dette er prosjekt som vert leigeberekna på vanleg måte, basert på framforhandla leigeavtalar med Justisdepartementet/Kriminalomsorga.

Alle eigedomane er verdivurderte av ekstern konsulent og vert førte inn i Statsbygg sin balanse med ein verdi på 5,1 mrd. kroner. Avskrivingsprinsippa er omtalte under. Den delen av husleiga som reflekterer balanseførd verdi for eigedomen (kapitalelementet i husleiga) vert kompensert på Justisdepartementet sitt budsjett. Over tid er dette å sjå på som ein budsjettnøytral disposisjon, då avskrivingar og renter av staten sin kapital pluss driftsresultat kjem til inntekt i statsrekneskapen. Kapitalelementet i husleiga utgjer 308,9 mill. kroner. Det vert laga leigeavtalar for kvar einskild fengselseigedom der ansvarsforholda mellom Statsbygg som utleigar og Justisdepartementet/Kriminalomsorga som leigetakar, er avklarte. Avtalane skal tilpassast Kriminalomsorga sin trong for å nytte innsette i vedlikehaldsarbeidet som ein del av innhaldet i soninga. Tilsette i Kriminalomsorga som i hovudsak utfører arbeidsoppgåver som Statsbygg skal overta ansvaret for, vil få tilbod om jobb der til same vilkår og med dei same opparbeidde rettane som dei har ved overføringstidspunktet. Dei vil framleis vere tilsette i staten, fordi begge verksemdene er statsetatar.