Rapport 2007

Statsministerens kontor har bistått statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. I 2007 ble den administrative staben styrket med to stillinger.

Budsjett 2009

Rapport 2007

Rapport 2007

Regjeringsadvokaten behandler et stort antall saker. Av flere grunner er Regjeringsadvokaten ikke tjent med å øke antall advokater. Den økte arbeidsbelastningen løses ved å sette ut saker til private advokater, først og fremst på områder der embetet har et større antall saker av relativt ensartet karakter.

Budsjett 2009

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for at stortingsrepresentantene får utført sine oppgaver.

Direktøren er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2007

Stortinget har hatt 99 møter, Odelstinget 40 og Lagtinget 15 møter i 2007. Det er behandlet til sammen 404 Stortings-, Odelstings- og budsjettinnstillinger. I tillegg er det behandlet 319 private forslag (dokument 8), Odelstings- og Stortingsmeldinger, Odelstings- og Stortingsproposisjoner, og 1 447 skriftlige spørsmål er besvart. Totalt var det 96 saker/høringer og 897 organisasjoner til høring i 2007.

I 2007 ble det inngått en avtale om kjøp av 28 nye tjenesteboliger i Maridalsveien 10. De skal stå klare høsten 2009. Det er også inngått avtale om innføring av fibernett i alle leiligheter, et prosjekt som fullføres i 2008. Videre er arbeidet med oppussing av Akersgata 21 fullført, og det er foretatt en del omdisponering av arealer. Det ble også etablert et nytt nødstrømsaggregat i stortingsbygningen. I 2007 ble det opprettet en prosjektgruppe for å gjennomføre en miljøkartlegging innenfor innkjøp, energi, transport og avfall.

MiniTinget, Stortingets lærings- og opplevelsessenter, har vært nesten fullbooket i 2007. Ordningen er beregnet på elever i videregående skole. I 2007 ble det utlyst en konkurranse om «Ungdommens demokrati», et pedagogisk opplegg beregnet på elever i ungdomsskolen.

Som følge av grunnlovsvedtak om opphevelse av Odelstinget og Lagtinget fra 1. oktober 2009 må Epos – elektronisk parlamentarisk oppfølgingssystem for Stortinget – endres. I 2007 ble det lagt noen forutsetninger for dette arbeidet og kartlagt hvilke konsekvenser omleggingen får for arbeidet i Stortinget. Det ble også gjort forarbeid for en offentlig anbudsrunde for et dokumenthåndteringssystem. Videre ble det inngått avtale for å forme et nytt stortinget.no slik at det skal bli enklere å finne informasjon.

Mål og budsjett 2009

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative driften av Stortinget.

Det er utarbeidet en ny informasjons- og teknologistrategi, og vedtatt spesifikke mål for perioden 2009-2012 innenfor hovedområdene parlamentarisk saksbehandling, utadrettet informasjonsvirksomhet og administrative prosesser.

Stortingets internasjonale aktiviteter ivaretas gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrking av parlamentenes rolle i nye demokratier.

Det er en viktig målsetting for Stortinget å dokumentere og sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for gjenfinning til samtidig og framtidig bruk. Videre er det et mål å drive, vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer og installasjoner i Stortinget.

Budsjettforslaget for 2009 er økt med 98,4 mill. kroner i forhold til regnskap 2007 og redusert med 15,6 mill. kroner i forhold til budsjett for 2008. Reduksjonen for post 32 Kjøp av leiligheter, er alene på 65 mill. kroner. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er økende, og de fleste henvendelser løses på «lavnivå». Antall henvendelser fra vernepliktige og tjenestemenn innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon», har også hatt en økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomité, forsvarsministeren og forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Innberetning til Stortinget

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda melding om sin virksomhet til Stortinget (Dok. nr. 5). Gjenpart av meldingen sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas melding for 2007 framgår at det samlede klageantall er stabilt, men noe varierende fra år til år. Stadig flere saker løses gjennom veiledning per telefon. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets rettigheter, tjenesteuttalelser mv.

Ved befaringer/inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender innberetning til Stortinget (Dok. nr. 6) hvert fjerde år.

Budsjett 2009

Budsjettøkningen skyldes økt reiseaktivitet for nemndsmedlemmene og behov for økt befaringsaktivitet og møte-/konferansedeltakelse.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Sivilombudsmannen er gitt i lov 22. juni 1962 med senere endringer, senest 16. januar 2004 nr. 3, og i Stortingets instruks for ombudsmannen 19. februar 1980, sist endret 2. desember 2003.

Ombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres, og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene/inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

Rapport 2007

Ombudsmannens årsmelding for 2007 er overlevert Stortinget i mars 2008. Meldingen er tatt inn i Dok. nr. 4 (2007-2008).

Mål og budsjett 2009

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å opprettholde et høyt nivå på egne tiltak.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis det innberetning ved behov.

Rapport 2007

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2007 gjennomført i alt 28 inspeksjoner og møter i tjenestene som er underlagt utvalgets kontroll, og i ulike etater og avdelinger. Det er gjennomført 15 inspeksjoner av ytre ledd, og det er avholdt 20 interne arbeidsmøter. Det har i 2007 blitt mottatt 22 klagesaker, og utvalget har tatt opp 18 saker av eget tiltak.

Utvalget har videre hatt studiebesøk av kontrollmyndigheter i Sverige og Nederland, og utvalget har vært representert på et seminar i Nederland om kontroll med EOS-tjenester. Det har i 2007 også vært arbeidet med forberedelse av et seminar som skal arrangeres i Oslo høsten 2008 i samarbeid med Geneva Centre for Democratic Control of Armed Forces (DCAF) og Human Rights Center ved Universitetet i Durham.

Utvalget flyttet medio desember inn i nye lokaler i Akersgata 8, inngang Tollbugata. Hovedårsaken til flyttingen var plassmangel og redusert sikkerhet i de tidligere lokalene i Nedre Vollgate 5-7.

Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding (Dok. nr. 9 for 2007-2008).

Budsjett 2009

Utvalgets faglige prioriteringer på saksnivå styres av hva som framkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten, og av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2009 ta i bruk prosjektrettede undersøkelser som arbeidsmetode, som supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Behovet skyldes hovedsakelig økt kompleksitet pga. teknologiutviklingen og økt samarbeid mellom tjenestene. I den forbindelse er det i budsjettforslaget for 2009 søkt om en ekstra stilling i utvalgets sekretariat.

Utvalget vil opprettholde samarbeidet med kontrollmyndigheter og fagmiljøer i andre land. Slikt samarbeid er faglig svært viktig og har fått større betydning ettersom det internasjonale samarbeidet mellom EOS-tjenestene er økende.

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- og bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2007

Riksrevisjonen oversendte følgende dokumenter til Stortinget i 2007:

• Dokument nr. 1 (2007-2008), resultatet av den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2006

• Dokument nr. 2 (2007-2008), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2006

• Dokument nr. 3-serien, dvs. resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner, og enkelte andre saker (15 dokumenter)

I Dokument nr. 2 (2007-2008), som ble lagt fram for Stortinget 22. april 2008, orienterte Riksrevisjonen om virksomheten i 2007.

I 2007 er det satset mye på å bygge opp kompetanse og ressurser knyttet til Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med riksrevisjoner i utviklingsland og samarbeidsland i Øst- og Sentral-Europa. Det er undertegnet en samarbeidserklæring mellom UD og Riksrevisjonen knyttet til bistandsarbeidet, og Riksrevisjonen har undertegnet intensjonsavtaler om bistand med Mongolia, Malawi og Zambia og er i forhandlinger med Serbia og Nepal. Budsjett og regnskap er tilrettelagt for DAC-rapportering. I 2007 ble 1 995 787 kroner innrapportert som DAC-midler til OECD via Norad.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsted www.riksrevisjonen.no. Det samme er Riksrevisjonens offentlige journal.

Mål og budsjett 2009

Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjøres gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Resultatet av revisjonen rapporteres til Stortinget. Riksrevisjonen skal være kompetent, uavhengig og objektiv.

Riksrevisjonen skal ha god kompetanse på alle nivåer for å møte de forventninger og krav som stilles, og må derfor legge til rette for kompetanseutvikling. Riksrevisjonen må blant annet ha god kompetanse på IKT-revisjon for å møte forvaltningens økte satsinger på teknologi i oppgaveløsningen/tjenesteproduksjonen og kompetanse på revisjon av mål- og resultatstyringen i forvaltningen. Riksrevisjonen må også streve for å beholde personell med erfaring og god kompetanse, ha effektive rekrutteringsprosesser og sikre kompetanseoverføring ved utskifting av personell.

God kvalitet i arbeidet skal sikres gjennom en riktig forståelse og bruk av standarder og retningslinjer, og ved å tilpasse metoder og revisjonsverktøy til utviklingen i relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Det er viktig å ha gode administrative støttesystemer for å sikre en effektiv og god oppgaveløsning.

Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter skal være godt forankret i organisasjonen gjennom bred involvering og god informasjonsflyt. Riksrevisjonen vil bl.a. styrke utviklingssamarbeidet med riksrevisjoner i utviklingsland og samarbeidsland i Øst- og Sentral-Europa.

Riksrevisjonen har betydelig kompetanse innen miljørevisjon og vil fortsatt ha fokus på dette området. Fra 2008 har Riksrevisjonen overtatt oppgaven med å lede og være sekretariat for arbeidsgruppen for miljørevisjon i den europeiske paraplyorganisasjonen for riksrevisjoner, EUROSAI.

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • finanspolitikk

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • koordinering av Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig gjeldsforvaltning og statens kjøp og salg av klimakvoter

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med formuesforvaltning, som omfatter:

   • investeringsstrategien til Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge

   • oppfølging av Norges Banks og Folketrygdfondets operative forvaltning

   • oppfølging og videreutvikling av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Kredittilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

Rapport

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver, jf. nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. For omtalen av forvaltningen av statens gjeld vises det til den årlige lånefullmaktsproposisjonen. Departementets vurdering av utøvelsen av pengepolitikken er nærmere omtalt i de årlige kredittmeldingene. Prosessen med innkjøp av klimakvoter har pågått kontinuerlig siden desember 2007, da det ble lagt ut et offentlig anbud på kjøp av klimakvoter. Etter denne innledende runden har en innhentet tilbud etter en forenklet prosedyre, jf. nærmere omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Departementet vil legge fram en perspektivmelding for norsk økonomi høsten 2008. Meldingen vil diskutere bærekaftig økonomisk utvikling med utgangspunkt i de utfordringene norsk økonomi og den norske velferdsmodellen stilles overfor som følge av en aldrende befolkning, globaliseringen og de globale miljøproblemene. En god og bredt formidlet forståelse av utfordringer og valgmuligheter er et viktig grunnlag for utformingen av den økonomiske politikken.

Formuesforvaltning

Arbeidet med statlig formuesforvaltning har stått sentralt også i 2007. Departementet rapporterte om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 i St.meld. nr. 16 (2007-2008), som er den andre årlige meldingen om forvaltningen av fondet.

I denne meldingen la departementet fram analyser av resultatene i forvaltningen for 2007. Det ble også lagt fram en ekstern evaluering av risikostyringen i Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland.

Flere endringer i investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland ble presentert: Eiendom etableres som en ny aktivaklasse for Statens pensjonsfond – Utland og skal over tid utgjøre opp til 5 pst. av fondets investeringer. Videre vil fondets referanseportefølje bli utvidet til å inkludere flere framvoksende aksjemarkeder. Det ble også lagt opp til å heve eierandelsgrensen i utenlandsdelen av Pensjonsfondet for investeringer i børsnoterte selskaper fra 5 til 10 pst.

Arbeidet med etiske hensyn i forvaltningen av Statens pensjonsfond ble presentert sammen med videre planer for evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland. Evalueringen skal gjennomføres i løpet av denne stortingsperioden.

Det ble også rapportert om at Folketrygdfondet fra 1. januar 2008 ble etablert som særlovselskap, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007), og om departementets arbeid med å implementere endringene i rammeverket for Folketrygdfondet slik det ble lagt til grunn i den nye loven.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, med unntak av fagområdet etatsstyring som er beholdt i departementet.

Finansdepartementet har etablert et nettverk for etatsstyring med deltakere fra de fleste departementene. Det er et siktemål å legge til rette for informasjonsutveksling og kompetansebygging på tvers av departementsfellesskapet og bidra til faglig utvikling på et krevende fagfelt.

Finansdepartementet har fulgt opp forslaget om å videreføre arbeidet med utprøving av nye regnskapsprinsipper i statlige virksomheter, jf. omtale i Gul bok 2007 og 2008 og Stortingets behandling av dette. Arbeidet ledes av SSØ i samarbeid med en del pilotvirksomheter, deres overordnede departementer og Finansdepartementet. Det er lagt til grunn at bevilgningsvedtakene fortsatt baseres på kontantprinsippet og at de økonomiske fullmaktene til virksomhetene ikke endres.

Regjeringen har fra og med budsjettforslaget for 2005 presentert helhetlige budsjettframskrivinger for tre år utover budsjettforslaget.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Regjeringens forslag til endringer i skattelovens bestemmelser om den særskilte rederiskatteordningen ble vedtatt 14. desember 2007. Finansdepartementet har etter dette sendt på høring og vedtatt utfyllende forskrifter. Departementet har også foreslått enkelte justeringer og opprettinger knyttet til endringene i rederiskatteordningen, jf. Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 59 (2007-2008).

Flere former for grenseoverskridende transaksjoner er nå blitt selskapsrettslig regulert. Dette gjelder stiftelse mv. av SE-selskaper (Europeisk selskap, jf. SE-loven av 1. april 2005 nr. 14) og SCE-foretak (Europeisk samvirkeforetak, jf. SCE-loven av 30. juni 2006 nr. 50) og fusjon og fisjon over landegrensene innenfor EØS av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven ved endringslov av 21. desember 2007 nr. 129. Departementet har arbeidet med høringsnotat om skattemessig behandling av ulike former for slike grenseoverskridende omorganiseringer. Høringsnotatet vil også legge opp til å utvide området for skattefrie omorganiseringer innenlands, bl.a. for å redusere behovet for å søke om skattefritak etter skatteloven § 11-22. Det tas sikte på å sende saken på høring høsten 2008.

Departementet har arbeidet med innstramming av fritaksmetoden fordi den oppfattes som for liberal når det gjelder retten til fradragsføring av kostnader knyttet til opptjening av inntekter som etter fritaksmetoden er skattefrie. En direkte avskjæring av fradragsretten skaper avgrensningsproblemer mot andre fradragsberettigede kostnader. Regjeringen foreslår å innføre en sjablongordning for å kompensere for at kostnadsfradraget er for gunstig. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Finansdepartementet sendte 19. desember 2007 ut høringsnotat om innføring av kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Norge til personer som er bosatt i utlandet. Departementet tar sikte på å fremme proposisjon i løpet av 2008.

En arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet har gjennomgått ulike områder i skattereglene for Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår å avvikle skattemessige særordninger for enkelte utenlandske grupperinger på Svalbard og den ulovfestede praksis for beskatning av arbeidstakere som pendler mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard. Gruppen foreslår også enkelte tekniske justeringer i skattepliktsvilkårene til Svalbard. Gruppens rapport sendes på høring høsten 2008. Eventuelle oppfølgende forslag til lovendringer vil kunne forventes fremmet i forbindelse med budsjettet for 2010.

Fra og med inntektsåret 2008 er beløpsgrensene i reglene om forenklet oppgjør av forskuddstrekk og fritak fra arbeidsgiveravgift ved private arbeidsoppdrag i hjemmet samordnet. Private arbeidsgivere som yter vederlag som ikke overstiger 60 000 kroner, kan etter endringene velge mellom å innbetale forskuddstrekk en gang i året eller samtidig med hver enkelt lønnsutbetaling. Velges sistnevnte slipper arbeidsgiver å skaffe seg organisasjonsnummer og opprette skattetrekkskonto. Lønn for arbeid i hjem og fritidsbolig er unntatt arbeidsgiveravgift dersom betalingen ikke overstiger 60 000 kroner. Gjelder arbeidet pass av barn under 12 år og barn med særlige behov, er utbetalingen – uavhengig av beløp – helt fritatt fra arbeidsgiveravgift.

I Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) ble det foreslått ny lov om toll og vareførsel (tolloven). Forslaget var en teknisk revisjon og ble vedtatt 21. desember 2007. Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet et utkast til forskrift til den nye loven. Forskriften ble sendt på høring 6. mai 2008 med høringsfrist til 7. august 2008. Det tas sikte på at det nye regelverket iverksettes 1. januar 2009.

I Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) Om lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift, ble det foreslått endringer i bestemmelsene om uttak av varer og tjenester. Det ble også foreslått bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer. Endringene i uttaksbestemmelsene trådte i kraft 1. juli 2007, mens endringene i justeringsbestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2008. Finansdepartementet har 19. desember 2007 fastsatt forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer, og 16. november 2007 og 19. desember 2007 gitt fortolkingsuttalelser til de nye justeringsbestemmelsene.

Finansdepartementet sendte 30. mars 2007 et forslag til ny merverdiavgiftslov på høring med frist til 15. august 2007. Forslaget er først og fremst en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om ny merverdiavgiftslov høsten 2008. Det tas foreløpig sikte på at det nye regelverket kan iverksettes fra siste halvår 2009.

EFTAs overvåkningsorgan ESA traff 3. mai 2007 vedtak om at en del av den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. I Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer, ble det fremmet et forslag som innebærer at kommunesektoren avskjæres fra rett til kompensasjon på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder hvor kommuner og fylkeskommuner mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private. Endringen trådte i kraft 1. januar 2008. I samarbeid med Skattedirektoratet har Finansdepartementet iverksatt en prosess for å kreve ulovlig støtte tilbakebetalt fra kommunesektoren. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Kulturmomsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. desember 2006. Utvalget skulle gjennomgå merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, herunder frivilllig sektor, med sikte på å utvide avgiftsgrunnlaget og forenkle bestemmelsene. Utvalget overleverte 26. februar 2008 sin utredning NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Utvalgets utredning har vært på alminnelig høring. Høringsfristen utløp 30. juni 2008. Om den videre oppfølging av utvalgets rapport vises det til omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Særavgiftsutvalget ble satt ned 1. desember 2006 og leverte 22. juni 2007 sin innstilling NOU 2007: 8. En vurdering av særavgiftene. Innstillingen ble sendt på høring med frist 22. oktober 2007. I St.meld. nr. 2 (2007-2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008 er det uttalt at Regjeringen på bakgrunn av høringsrunden vil komme tilbake til Stortinget i kommende budsjetter med nærmere oppfølging av forslagene fra utvalget.

1. juli 2009 innfører EU krav om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området. EU innfører også en sertifiseringsordning, Authorised Economic Operators. Innføringen av nye bestemmelser i EU kan få konsekvenser for norske foretak som er involvert i vareførsel til og fra EU-området. EU har åpnet for at Norge på nærmere vilkår kan få et unntak fra kravet om forhåndsvarsling mellom Norge og EU, og dette er tema for videre forhandlinger. Det vises for øvrig til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten under omtalen av prosjektet Nye TVINN, hvor systemkonsekvensene av forhåndsvarsling og sertifiseringer behandles.

I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) Om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv., kapittel 7, ble det foreslått endringer i ligningsloven § 6-10 om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Hovedformålet med forslaget var å gjøre rapporteringsreglene mer treffsikre og forenkle regelverket. Forslaget ble vedtatt i Stortinget i april 2008 og lovendringene trådte i kraft 1. september 2008.

Finansdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) Om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv., kapittel 8, forslag om endringer i skatte-, toll- og avgiftsmyndighetenes taushetspliktbestemmelser. Forslaget innebærer bl.a. at skatte-, toll- og avgiftsmyndighetene får en videre adgang enn tidligere til å gi opplysninger til politi og påtalemyndighet om straffbare overtredelser av regelverk utenfor eget forvaltningsområde. Lovendringene trådte i kraft 9. mai 2008.

Finansdepartementet fastsatte 17. april 2008 en forskrift som åpner for å pålegge offentlige myndigheter mv. en plikt til ukrevet å gi skattemyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader og liknende ytelser som ikke allerede er innberetningspliktige. Nærmere regler fastsettes av Skattedirektoratet.

I Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., kapittel 7, ble det foreslått endringer i ligningsloven med virkning for fiske- og fangstnæringen. Endringene innebærer at fiskesalgslagene ukrevet skal innberette verdien av all omsetning av råfisk til likningsmyndighetene, og at arbeidsgivere i fiske- og fangstnæringen kan pålegges gebyr ved for sent eller ikke innlevert lønns- og trekkoppgave. Forslaget ble vedtatt i Stortinget 20. juni 2008 og sanksjonert i statsråd 27. juni 2008.

Finansmarkedsområdet

Finansdepartementets arbeid med regelverk på finansmarkedsområdet består dels av gjennomføring av EØS-forpliktelser og andre internasjonale forpliktelser i norsk rett, dels av utvikling av nytt regelverk og dels modernisering og oppdatering av lover og forskrifter. Departementet behandler videre et stort antall enkeltsaker på finansmarkedsområdet.

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har også i stortingssesjonen 2007-2008 resultert i mange lovforslag:

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) forslag til endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. Loven ble vedtatt i Stortinget 13. mars 2008. Loven inneholder blant annet et forbud mot provisjon fra forsikringsselskap til forsikringsmegler ved meglers formidling av forsikringsavtale til selskapet. Lovvedtaket om forbud mot meglerprovisjon ble satt i kraft 1. juli 2008. De øvrige deler av lovvedtaket ble satt i kraft straks.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 36 (2007-2008) forslag til endringer i lov om verdipapirfond (regler om spesialfond). Loven ble vedtatt i Stortinget 12. juni 2008. Lovendringene åpner for at det kan etableres norske spesialfond. Det stilles bl.a. krav til at salg av spesialfond til allmennheten skal skje gjennom et forvaltningsselskap eller en investeringsrådgiver med konsesjon etter verdipapirhandelloven, og det stilles særskilte krav til informasjon til kunden. Loven vil tre i kraft når utfyllende forskrifter til loven er fastsatt.

I Ot.prp. nr. 50 (2007-2008) fremmet departementet forslag til ny lov om individuell pensjonsordning. Loven ble vedtatt i Stortinget 20. juni 2008. Loven åpner for at det fra og med inntektsåret 2008 kan gis fradrag i skattepliktig inntekt for innbetaling på inntil 15 000 kroner per år til individuell pensjonsavtale som tilfredsstiller nærmere angitte vilkår. Loven trådte i kraft straks.

Departementet gir hvert år en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i en egen stortingsmelding, Kredittmeldinga. Det gis derfor ikke en redegjørelse om fastsatte forskrifter og avgjørelser i enkeltsaker her. Den årlige kredittmeldingen inneholder også en redegjørelse for virksomheten i Kredittilsynet og Norges Bank. Kredittmeldinga 2007 ble fremmet som St.meld. nr. 19 (2007-2008).

Departementet mottok i desember 2007 Banklovkommisjonens utredning nr. 18, NOU 2007: 17 Individuell pensjonsordning.

Departementet har hittil i 2008 mottatt følgende utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg på finansmarkedsområdet:

• NOU 2008: 12 Revisjonsplikten for små foretak

• NOU 2008: 13 Eierkontroll i finansinstitusjoner – utredning nr. 19 fra Banklovkommisjonen

• NOU 2008: 16 Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon

Budsjett 2009

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2009. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2008.

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2009. Politikken, og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i St.meld. nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet 2009.

Finansdepartementet har ansvaret for å koordinere Regjeringens politikk for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2008 la Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Oppfølging av bærekraftstrategien vil være en viktig oppgave også i 2009.

For kjøp og salg av klimakvoter vises det til omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Arbeidet med oppfølging av Statens pensjonsfond vil stå sentralt i 2009. Forvaltningskapitalen har de senere årene steget sterkt, og kompleksiteten i forvaltningen har økt ved at det nå er flere typer investeringer i porteføljen som gir økte krav til oppfølging. Videre har oppmerksomheten knyttet til fondets etiske retningslinjer økt.

Det vises til nærmere omtale i pkt. 2.1 i proposisjonens del I og St.meld. nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet 2009.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2009 videreføre arbeidet med å styrke det faglige fellesskapet i staten på god virksomhets- og økonomistyring. Etatsstyringsnettverket som ledes av Finansdepartementet, videreføres med sikte på å tilrettelegge for at departementene kan videreutvikle sin styring av underliggende virksomheter.

Finansdepartementet vil i 2009 i samarbeid med SSØ evaluere utprøvingen av statlige virksomheters føring av sine virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet, og oppsummere kost-/nyttevurderinger ved bruk av periodisert regnskapsinformasjon i intern virksomhetsstyring og departementets etatsstyring. Evalueringen vil gi et grunnlag for å vurdere om alle eller utvalgte grupper av statlige virksomheter som en obligatorisk ordning bør føre sitt virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. Det vises også til omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring og til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2009.

Finansdepartementet vil løpende følge opp arbeidet med å kvalitetssikre større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2009 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet

Finansdepartementet vil i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet følge opp utredningen fra arbeidsgruppen som har kartlagt behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data. Rapporten er på høring med høringsfrist til 15. oktober 2008, og departementene vil i 2009 arbeide videre med forslagene og høringsuttalelsene.

Revisjon av saksbehandlingsreglene for kildeskatt på utbytte

Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for endringer i saksbehandlingsreglene for kildeskatt på utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer. Oppdraget har blant annet bakgrunn i at utenlandske aktører i økende grad investerer i norske selskaper. Skattedirektoratet skal komme med sine vurderinger innen 31. desember 2008. Utredningen skal følges opp av departementet i 2009.

Nye skatteforvaltningsregler

Departementet tar sikte på å iverksette et prosjekt som skal vurdere muligheten for samordning og regelverksforenkling på skatteforvaltningsområdet. Begrunnelsen for dette er at forvaltningsreglene på skatte-, avgifts- og tollområdet i dag er fragmentariske og regulert i flere forskjellige lover. Dette gjør at regelverket på flere områder er uoversiktlig for brukerne.

Ny lov om Statens innkrevingssentral

Finansdepartementet arbeider med høringsnotat om en ny lov som skal regulere virksomheten til Statens innkrevingssentral. Saken vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2008 eller våren 2009. Departementet vil deretter følge opp høringsuttalelsene med sikte på å fremme lovforslag i løpet av 2009.

Oppfølging av NOU 2007: 12 Offentlig innkreving

Innkrevingsutvalget som har sett nærmere på den samlede offentlige innkrevingsfunksjonen, leverte sin innstilling 6. november 2007. Utredningen ble sendt på høring av Fornyings- og administrasjonsdepartementet med høringsfrist 2. juni 2008.

Utvalg – skatteunndragelser

Skatteunndragelsesutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2007. Utvalget skal gjennomgå sentrale deler av det regelverk og den praksis som ligger til grunn for skatte- og avgiftsmyndighetenes muligheter til å avdekke unndragelser. Utvalget har fått utsettelse til første halvdel av februar 2009 med å avgi sin rapport. Finansdepartementet vil arbeide med oppfølging av utvalgets forslag i 2009.

Endring av merverdiavgiftsoppgjør for tidligere terminer

Finansdepartementet tar sikte på å sende et forslag om bestemmelser om registrerte avgiftspliktiges adgang til å endre merverdiavgiftsoppgjøret for tidligere terminer på alminnelig høring høsten 2008. Departementet vil fremme lovforslag for Stortinget etter dette.

Ny merverdiavgiftslov

Finansdepartementet tar sikte på å fremme en proposisjon om ny merverdiavgiftslov høsten 2008. Forslaget er først og fremst en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket. Departementet tar i denne forbindelse sikte på å sende et forslag til samleforskrift til den nye loven på bred høring høsten 2008. Ny forskrift vil bli utarbeidet og fastsatt i 2009, og det tas foreløpig sikte på at det nye regelverket iverksettes fra siste halvdel av 2009.

Kulturmomsutvalget

Høringsfristen for kulturmomsutvalgets utredning NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet, utløp 30. juni 2008. Om den videre oppfølging av utvalgets rapport vises det til omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Forslag om nye bestemmelser om fradrag for inngående avgift

Finansdepartementet tar sikte på å sende et utkast til nye bestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift på høring i løpet av 2009. Forslaget vil i hovedsak være en klargjøring/presisering av fradragsretten for delte virksomheter.

Finansmarkedsområdet

I 2009 vil blant annet følgende lovsaker kreve særlig innsats på finansmarkedsområdet:

Et lovutvalg som skal vurdere forebyggende tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og manipulering av finansiell informasjon, avga sin andre delutredning 19. september 2008. I utredningen vurderes tiltak mot manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.5.

Lovutvalget som vurderte om små foretak skal være unntatt fra revisjonsplikt, avga sin utredning 27. juni 2008. Et flertall i utvalget mener at revisjonsplikten bør videreføres for alle aksjeselskaper. Et mindretall går inn for at de minste selskapene unntas fra revisjonsplikt. Utredningen er sendt på høring. Departementet tar sikte på å fremme eventuelle lovforslag i løpet av 2009.

Finansdepartementet ga 13. november 2007 Norsk Regnskapsstiftelse i oppdrag å gå gjennom reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.5.

EU vedtok 5. september 2007 direktiv 2007/44/EF om prosedyreregler og kriterier ved konsesjonsbehandling av erverv og forhøyelse av eierandeler i finansinstitusjoner innenfor EØS-området (eierkontrollregler). Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Fristen for å gjennomføre EØS-regler som svarer til direktivet, er 21. mars 2009. Finansdepartementet ba 29. april 2008 Banklovkommisjonen om å utarbeide høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer. Utredningen ble overlevert 6. august og sendt på høring 7. august 2008. Departementet tar sikte på å fremme lovforslag i 2009.

I tilknytning til utredningen av nye regler for finansforetak, er Banklovkommisjonen i brev av 6. mars 2007 og 19. oktober 2007 fra Finansdepartementet bedt om å utrede nye lovregler for sparebanker på bakgrunn av innstillingen fra Sparebankforeningens rammevilkårsutvalg. Etter ønske fra Sparebankforeningen ba Finansdepartementet i brev 20. juni 2008 om at Banklovkommisjonen prioriterer arbeidet med å utrede og utarbeide utkast til regler om etablering av en nærmere angitt stiftelsesmodell som er behandlet i rammevilkårsutvalgets innstilling. Banklovkommisjonen har frist til 15. desember 2008 for å avgi sin utredning. Utredningen vil bli sendt på høring. Departementet vil vurdere eventuelle lovforslag på bakgrunn av utredningen og den påfølgende høringen.

Finansdepartementet nedsatte 9. januar 2008 en arbeidsgruppe som skal utrede og utarbeide forslag til regler som skal gjennomføre EØS-regler som svarer til EUs direktiv om betalingstjenester (direktiv 2007/64/EF). Fristen for å avgi utredning er satt til 15. desember 2008. Utredningen vil bli sendt på høring, og departementet tar sikte på å fremme lovforslag i 2009.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser.

En hovedutfordring innen finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes.

Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapsarbeidet i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette er det etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Beredskapsutvalget har som hovedoppgaver å:

• komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen

• forestå nødvendig koordinering av beredskapssaker innenfor finansiell sektor, herunder å samordne utarbeidelse og iverksettelse av varslingsplaner og beredskapstiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig

BFI ledes av Norges Bank og har deltakere fra myndighetsorganer og andre sentrale aktører i finansiell sektor. Det er lagt opp til at arbeidet med beredskapsspørsmål innen finansiell sektor samordnes innenfor rammen av BFI på grunnlag av beredskapsutvalgets mandat. Utvalget erstatter ikke den enkelte institusjons selvstendige ansvar for å utvikle stabile driftsløsninger og gode reserve- og beredskapsløsninger i egen virksomhet.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynet vedtok høsten 2006 strategiplan for perioden fram til 2010. Hovedmålet for Kredittilsynet er:

Gjennom tilsyn med institusjoner og markeder å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Dette er konkretisert i følgende delmål:

• Solide finansinstitusjoner og foretak med egnet ledelse, god internkontroll og risikostyring

• Robust infrastruktur som sørger for betryggende oppgjør og betalinger

• God overvåking av risikoen i husholdninger, foretak og eiendoms- og verdipapirmarkeder

• Tilstrekkelig informasjon til investorer og brukere i finansmarkedet, og god kvalitet på finansiell rapportering fra børsnoterte foretak

• Å bidra til at aktørene i finansmarkedet overholder atferdsreglene og søke å forhindre atferd som kan medføre redusert tillit til finansmarkedet

• At kritiske situasjoner håndteres med minst mulig skadevirkning

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2008 en bemanning tilsvarende 214 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Kredittilsynet deler sine virkemidler for å nå hovedmål og delmål inn i hhv. tilsyn og overvåking, forvaltning, regelverksutvikling, informasjon og kommunikasjon. Dette følges opp som en del av styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Kredittilsynet, bl.a. i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev for 2009.

Følgende tiltak anses som sentrale de nærmeste år:

Tilsyn og overvåking

• Videreutvikle et risikobasert tilsyn, herunder påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på risiko- og styringssystemer. Det er viktig å sikre god soliditet og bygge opp reserver i gode år.

• Fortsatt legge vekt på en risikobasert tilnærming i prioriteringen av tilsynsarbeidet rettet mot ulike tilsynsområder, foretak og temaer

• Videreføre den makroøkonomiske overvåkingen, foreta analyser og følge opp forhold som kan gi indikasjoner på endringer i finansinstitusjonenes risiko

• Følge opp operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området

• Følge opp internasjonale krav til tilsynsstandarder, jf. nye regler for kapitaldekning og solvenskrav

• Videreføre samarbeidet med utenlandske tilsynsmyndigheter

• Øke bruken av elektroniske spørreskjema og egenmeldinger i tilsynsmessige undersøkelser

• Videreutvikle tilsynssamarbeidet med Den norske Revisorforening og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Forvaltning

• Arbeide for at finansmarkedet er preget av effektiv konkurranse og prisdannelse

• Videreføre samarbeidet med forbrukermyndigheter og bransjeorganisasjoner for å bidra til at det gis objektiv og pålitelig informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse

• Vurdere omfanget av ulike godkjenningsprosedyrer for tillatelse til å drive virksomhet i finansmarkedet, herunder bruk av delegasjon fra Finansdepartementet, og legge til rette for elektroniske søknader

• Videreføre arbeidet med å sikre kvalitet både i vedtak truffet av Kredittilsynet og i forberedelse av saker for departementet

Regelverksutvikling

• Bidra til hensiktsmessig utvikling av norsk regelverk på finansmarkedsområdet

• Forenkle produktregler, herunder vurdere harmonisering av regelverk der dette er naturlig

• Forenkle rapporteringsregler, herunder vurdere frekvens for rapportering og i hvilken grad det er behov for informasjonen som innhentes i dag

• Vurdere bruk av bransjenormer, markedsdisiplin og selvregulering der dette kan utfylle lover og regler

Informasjon og kommunikasjon

• Legge til rette for innsyn og forutsigbarhet i Kredittilsynets virksomhet

• Gi god informasjon om lover og regler, og advare mot ulovlig virksomhet

• Benytte elektroniske kanaler for informasjon og kommunikasjon

• Gjennomføre brukerundersøkelser, høringer og kontaktmøter for å sikre god kommunikasjon med berørte parter

Virksomhetsutøvelse

• Legge vekt på samordning av tilsynet med de ulike deler av finans- og verdipapirmarkedet

• Utnytte mulighetene innenfor IKT for på en effektiv måte å nå Kredittilsynets mål

• Gjennomgå arbeidsprosessene med sikte på effektivisering

• Tilstrebe en høy servicegrad med mål om at de fleste forvaltningssaker skal behandles i løpet av 30 dager

Rapport 2007

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av Kredittilsynets arbeid i 2007.

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med 4,3 pst. fra 2006 til 2007 (8 årsverk). Økningen var 9 årsverk lavere enn planlagt. Avviket skyldes særlig at det er blitt vanskeligere å rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Det har også vært en del tilfeller av langtidssykefravær. Ressursinnsatsen overfor de fleste tilsynsgruppene økte fra 2006 til 2007.

Ressursinnsatsen fordelt på ulike aktivitetsområder viste størst økning for stedlig og dokumentbasert tilsyn og for utvikling og forenkling av regelverk. Antall stedlige tilsyn, særlig med revisorer, gikk likevel noe ned, mens det var planlagt økning. Dette hadde sammenheng med ubesatte stillinger og flere ressurskrevende saker. Antall stedlige tilsyn med eiendomsmeglingsforetak økte betydelig. Som ledd i den generelle overvåking av finansmarkedet ble det også for 2007 utarbeidet en «Tilstandsrapport for finansmarkedet».

Fra og med 2003 har Kredittilsynet fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstider for et utvalg av forvaltningssaker, og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssaker er målet at 90 pst. skal være behandlet innen 30 dager. Fristen for tilsynsrapporter og -merknader varierer. Det blir rapportert om måloppnåelse hvert kvartal. I 2007 var måloppnåelsen for forvaltningssaker 88 pst. for saker med frist 30 dager og 69 pst. for saker med lengre frist. Totalt var måloppnåelsen 85 pst. Tilsynsrapporter og -merknader hadde i 2007 en måloppnåelse på henholdsvis 68 pst. og 51 pst. Det er i hovedsak flere kompliserte saker, blant annet på verdipapirområdet, som er årsaken til at målene for forvaltningssaker ikke ble nådd. For tilsynsrapporter og -merknader er årsakene dels en del særlig omfattende og kompliserte tilsyn, og dels bemanningsproblemer.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2007. For en mer detaljert gjennomgang vises det til St.meld. nr. 19 (2007-2008) Kredittmeldinga.

Bank og finans

Finansinstitusjonenes lønnsomhet, soliditet og risikoeksponering blir regelmessig analysert. I tillegg blir det gjennomført ad hoc-analyser av aktuelle problemstillinger. Resultatene for norske banker var fortsatt gode i 2007. Egenkapitalavkastningen var høy, bankene hadde samlet sett ikke utlånstap, og kostnadene økte mindre enn forvaltningskapitalen. Resultatene var noe svakere enn for 2006 som følge av økte kurstap på verdipapirer, ingen tilbakeføringer av utlånstap, og lavere netto renteinntekter i forhold til forvaltningskapital. Norske banker har i følge Kredittilsynet ikke hatt eksponering mot subprime-boliglån1 eller strukturerte kredittprodukter2.

Som en følge av store tap på likviditetsporteføljen høsten 2007 og våren 2008, hentet Eksportfinans inn kapital gjennom en emisjon og fikk utstedt en porteføljegaranti fra eierne. Staten deltok proratarisk tilsvarende sin eierandel. Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 33 (2007-2008), Innst. S. nr. 151 (2007-2008), St.prp. nr. 62 (2007-2008) og Innst. S. nr. 308 (2007-2008).

Både kredittrisiko og likviditetsrisiko har økt siden sommeren 2007. Likviditetssituasjonen i norske banker er tilfredsstillende, men styring av likviditetsrisiko er blitt mer krevende som følge av den senere tids finansuro. Det er fortsatt press på rentemarginer og netto renteinntekter. Husholdningenes gjeldsbelastning fortsatte å øke fra et allerede høyt nivå. Kredittilsynets boligundersøkelse høsten 2007 viste at det fortsatt gis en betydelig andel lån utover verdigrunnlaget, til tross for kraftig oppbremsing i boligprisveksten og fall i boligprisene siste halvår 2007. Omfanget av rammekreditter vokser kraftig, på bekostning av vanlige nedbetalingslån. Rammekreditter gir økt fleksibilitet for låntakere, men stiller også større krav både til låntakere og banker.

Et hovedelement i tilsynsvirksomheten er de nye kapitaldekningsreglene (Basel II) som trådte i kraft 1. januar 2007. Bankene har hatt adgang til å utsette overgangen til nytt regelverk til 2008. Et stort antall mindre og mellomstore banker benyttet denne muligheten. De nye reglene åpner for at institusjoner kan søke Kredittilsynet om å bruke interne modeller (IRB-modeller) for å beregne minstekrav til ansvarlig kapital for kredittrisiko. I perioden 2005-2007 har det vært gjort et omfattende arbeid i Kredittilsynet med behandling av IRB-søknader. Det er ventet at banker som benytter IRB-modeller etter hvert vil få lavere kapitalkrav enn banker som benytter standardmetoden. I tillegg til å beregne minstekrav til ansvarlig kapital, krever det nye regelverket at foretakene gjennomfører en intern kapitalvurderingsprosess (ICAAP) for å ta stilling til faktisk kapitalbehov. Kredittilsynet skal evaluere foretakenes kapitalvurderingsprosess.

I september 2007 ble det gjennomført en felles nordisk kriseøvelse. Øvelsen inkluderte finansdepartementene, sentralbankene og banktilsynsmyndighetene i de nordiske landene. Øvelsen ga nyttige erfaringer med krisehåndtering.

Nye regler om kredittforetaks adgang til å finansiere utlånsvirksomheten ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett trådte i kraft 1. juni 2007.

Kredittilsynet gjennomførte høsten 2007 en undersøkelse blant 15 banker om sammensatte produkter3. Resultatet av undersøkelsen indikerer at egenkapitalfinansierte, sammensatte produkter i gjennomsnitt ikke har generert mer avkastning enn en risikofri investering. Lånefinansierte investeringer ga i mange tilfeller negativ avkastning. På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Kredittilsynet forslag til endringer i forskrift om opplysningsplikt for finansinstitusjoner ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter. Forskriften ble fastsatt av Kredittilsynet tidlig i 2008. Den største endringen er at bestemmelsen i verdipapirforskriftens kapittel 10 får anvendelse for finansinstitusjoner, slik at reguleringen blir mest mulig lik for finansinstitusjoner og verdipapirforetak.

Forsikring og pensjonskasser

I overvåkingen av forsikringsbransjen ble det også i 2007 lagt vekt på analyser av forsikringsselskapenes lønnsomhet og soliditet. Den internasjonale finansuroen påvirket forsikringsselskapenes resultater, i første rekke gjennom det generelle verdifallet på private obligasjoner som følge av smittevirkninger fra krisen i amerikanske boligmarkeder. Oppskrivinger av eiendom og oppgang i aksjemarkedene for året som helhet bidro likevel til å bedre selskapenes resultater. Både aksjeandeler og bufferkapital falt i 2007. Lavere finansinntekter bidro til å redusere skadeforsikringsselskapenes resultater i 2007. Det er generelt svært viktig å bygge opp bufferkapital i gode år.

Kredittilsynet følger utviklingen i forsikringsselskapene gjennom stedlig tilsyn, stresstester og analyser.

Som følge av den økte usikkerheten undersøkte Kredittilsynet i august 2007 livsforsikringsselskapenes bufferkapitalsituasjon og selskapenes stresstester nærmere. I september ba Kredittilsynet livsforsikringsselskapene og de største skadeforsikringsselskapene og pensjonskassene om redegjørelse for eventuelle direkte eller indirekte eksponeringer mot amerikanske subprime boliglån. Resultatene viste at det i liten grad var slike eksponeringer.

Hovedutfordringen for pensjonsordninger i Norge og resten av verden er økt levealder. For pensjonsordninger innebærer dette økte kostnader som må dekkes inn med økte premier og premiereserver. Finansnæringens Hovedorganisasjon har utarbeidet et nytt og oppdatert dødelighetsgrunnlag som forutsetter nedgang i dødeligheten fram til 2020. Kredittilsynet vil ha en tett oppfølging av selskapenes avsetninger i forhold til det nye dødelighetsgrunnlaget.

Som ledd i det nordiske tilsynssamarbeidet deltok Kredittilsynet i 2007 i arbeidet med en samlet risikovurdering for Sampogruppen og If.

Kredittilsynet forvalter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon. Plikt til å etablere tjenestepensjonsordning etter OTP-loven ble gjort gjeldende fra 1. januar 2007. Kredittilsynet avga et betydelig antall tolkningsuttalelser i 2007 i tilknytning til disse lovene. I henhold til OTP-loven kan Kredittilsynet pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven, å rette opp forholdet innen en fastsatt frist. Etterkommes ikke pålegget kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet. Kredittilsynet har foreløpig ikke ilagt noen foretak slik mulkt.

Klagenemnda for forsikringsmeglingsvirksomhet og gjenforsikringsmeglingsvirksomhet ble opprettet i desember 2007. Kredittilsynet er sekretariat for nemnda.

Verdipapirmarkedet

Kredittilsynet har ansvar for tilsynet med håndhevingen av de generelle atferdsreglene fastsatt i verdipapirhandelloven. Det ble også i 2007 gjennomført undersøkelser i en rekke saker hvor det har vært mistanke om ulovlig atferd. Mange av sakene har vært undersøkt etter anmodning fra Oslo Børs. Det har også vært samarbeid med Nord Pool om undersøkelse av mistanke om manipulasjon av priser i markedet for kraftderivater. Også i 2007 gjennomførte Kredittilsynet en del undersøkelser basert på mistenkelig kursbevegelser på aksjer. Det ble også mottatt informasjon fra verdipapirforetak om enkelte mistenkelige transaksjoner. Det tette samarbeidet med Økokrim og enkelte politidistrikter ble videreført i 2007.

På oppdrag fra Finansdepartementet ble det i 2007 utarbeidet en rapport om samarbeidet mellom Oslo Børs, Kredittilsynet og Økokrim. Oppdraget var foranlediget av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet framlagt av Bondevik II-regjeringen og videreført under nåværende regjering. Rapporten ble levert 22. juni 2007. Konklusjonen var at samarbeidet mellom de tre institusjonene fungerer godt. Også når det gjelder virkemidler og rammebetingelser for de tre institusjonene finner utvalget kun mindre endringsbehov. Utvalget understreket likevel at ressurssituasjonen, særlig for Økokrim og i noe grad for Kredittilsynet, begrenser evnen til effektivt å bekjempe verdipapirkriminalitet.

Kredittilsynets aktivitet knyttet til verdipapirinstitusjoner var i 2007 sterkt påvirket av arbeidet med forskrifter til ny verdipapirhandellov og søknader om konsesjon etter den nye loven. Tjenestene investeringsrådgivning og formidling av ordre i finansielle instrumenter ble etter den nye loven konsesjonspliktig. Dette medførte at et stort antall foretak søkte konsesjon for å kunne videreføre sin aktivitet knyttet til nevnte tjenester. Kredittilsynet satte av betydelige ressurser til konsesjonsbehandlingen slik at konsesjoner kunne gis innen lovens ikrafttredelse 1. november 2007. Mange kandidater ble underkjent i denne prosessen. Kredittilsynet kalte i 2007 tilbake to konsesjoner for verdipapirforetak.

Også i 2007 ble det rettet oppmerksomhet mot en økende svindelaktivitet, i første rekke fra utenlandske aktører.

2007 var preget av en del eiermessig omstrukturering for europeiske børser og markedsplasser. Viktig i nordisk sammenheng var det at den amerikanske børsen Nasdaq innledet samtaler om integrasjon med den baltisk nordiske børsgruppen OMX og gjennomførte en fusjon vinteren 2008. I løpet av 2007 innledet Oslo Børs og Verdipapirsentralen (VPS) samtaler om fusjon. Fusjonen ble gjennomført vinteren 2008.

Revisjon og regnskap

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenningen av revisorer. Også revisjonsselskap som velges til å revidere årsregnskap for revisjonspliktige, må være godkjent av Kredittilsynet. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Annethvert år gjennomføres det et dokumentbasert tilsyn med samtlige revisorer og revisjonsselskap. Et slikt tilsyn ble gjennomført høsten 2007 med rapportering via Altinn. Rapporten ble ferdigstilt våren 2008. I 2007 ble det tilbakekalt 7 godkjenninger som revisorer, mot 15 i 2006.

Kredittilsynets oppgaver overfor regnskapsførere er godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn. Annethvert år gjennomføres det dokumentbasert tilsyn med samtlige regnskapsførere. Dette ble gjort høsten 2006 med rapportering via Altinn. Rapporten ble ferdigstilt våren 2007. Det ble fattet 68 tilbakekallsvedtak i 2007. 53 av disse var begrunnet i manglende svar eller tilbakemelding på det dokumentbaserte tilsynet.

Kredittilsynet har ansvar for å se til at børsnoterte foretak følger de internasjonale regnskapsstandardene (International Financial Reporting Standards – IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Det gjennomføres en rotasjonsordning som sikrer at alle foretaks finansielle rapportering blir fulgt opp innenfor en gitt tidsperiode. Foretak blir også valgt ut på bakgrunn av risikovurderinger. Kredittilsynet gikk i 2007 gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 31 foretak. I tillegg ble det gjennomført en begrenset, temabasert kartlegging av tilleggsinformasjon gitt om den regnskapsmessige pensjonsforpliktelsen. På bakgrunn av gjennomgangen ble sju saker fulgt nærmere opp. Kredittilsynet gikk også gjennom alle børsnoterte foretaks revisjonsberetninger.

Eiendomsmegling og inkasso

I 2007 var det en svak nedgang i tallet på formidlede eiendommer gjennom eiendomsmegler. Samtidig var det en relativt høy nettotilvekst av nye meglerforetak. Rundt 40 pst. av foretakene fikk negativt driftsresultat i 2007, mot om lag 33 pst. i 2006. 8 pst. av foretakene rapporterte negativ egenkapital ved utgangen av 2007. Det har vært flere konkurser enn i tidligere år. En del foretak innstilte driften uten tap for kreditorene. Det er i disse sakene ikke avdekket irregulære forhold til skade for klienter.

Ny lov om eiendomsmegling trådte i kraft 1. januar 2008. For å styrke forbrukerrettighetene setter loven nye og strengere rammebetingelser for bransjen.

I 2007 var det ikke lenger merkbar nedgang i nye inkassokrav som ble sendt til inndriving. Av de totalt 2,7 millioner saker som var til inndriving ved årsskiftet 2007/2008, hadde tre inkassobyråer en andel på 42 pst. Kredittilsynet behandlet i 2007 flere alvorlige saker hvor inkassoforetak både i enkeltsaker og mer systematisk hadde begått alvorlige overtredelser av inkassolovgivningen. Kredittilsynet tilbakekalte totalt tre foretaksbevillinger i 2007.

Budsjett 2009

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en økning på 18 pst. fra saldert budsjett 2008. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak at det for 2009 er avsatt økte midler til bank- og finansområdet, forsikrings- og pensjonsområdet, verdipapirområdet, regnskapskontroll og revisortilsyn, samt økt satsing på IT-tilsyn og øvrig IKT-arbeid.

Det er fortsatt behov for å øke ressursinnsatsen som følge av de nye kapitaldekningsreglene som trådte i kraft 1. januar 2007. Dette gjelder bl.a. arbeidet knyttet til de interne kapitalvurderingsprosesser for mindre og mellomstore banker, styrking av modellteknisk kompetanse, og økning av kompetansen om kapitalmarkedet, nye produkter og teknikker. Det er også avsatt midler til det forberedende arbeidet med nytt EU-regelverk for forsikring (Solvens II).

Kredittilsynet har behov for å styrke verdipapirtilsynet, både for å følge opp økte oppgaver som følge av nytt regelverk og for å styrke atferdskontrollen. Det er også avsatt midler til å styrke revisortilsynet, blant annet som følge av at nytt revisjonsdirektiv gir økte oppgaver til Kredittilsynet.

Det var opprinnelig planlagt at Kredittilsynet skulle flytte til nye lokaler i Norges Bank-bygget høsten 2008. Dette er utsatt til årsskiftet 2009/2010. Flyttingen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008. Det er lagt til grunn at kostnadene forbundet med flyttingen, anslått til ca. 15 mill. kroner, kan fordeles over to år. Halvparten, 7,5 mill. kroner, er lagt inn i budsjettforslaget for 2009. Når det gjelder merutgifter for Kredittilsynet i 2009 som følge av utsatt flytting, skal disse dekkes av Norges Bank, jf. kap. 4602. I 2009 utgjør disse merutgiftene 1,8 mill. kroner.

Prioriterte oppgaver for budsjettåret 2009 vil være:

• Videreutvikle det risikobaserte tilsynet, særlig med sikte på å påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer i samsvar med Basel II-regelverket. Det er viktig å sikre god soliditet og likviditet for å kunne møte svakere konjunkturer og finansiell uro.

• Overvåke soliditet i enkeltinstitusjoner og finansiell stabilitet gjennom å følge utviklingen i struktur og endringer i norsk og internasjonal økonomi av betydning for finansinstitusjoner og finansmarkeder. Overvåke utviklingen i penge- og kapitalmarkeder og eiendomsmarkedet, bl.a. i lys av den internasjonale finanskrisen.

• Sørge for rask og effektiv håndtering av brudd på lover og regelverk, og dessuten sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Følge opp nytt regelverk, herunder forsikringsloven, ny lov om eiendomsmegling, endringer i revisorloven, nye regnskapsregler og nytt regelverk på verdipapirområdet. Etablere en konsistent praksis når det gjelder kravene til god forretningsskikk for verdipapirforetak og informere om denne i rundskriv. Videreutvikle tilsyn med investeringsrådgivning, særlig med sikte på god investorbeskyttelse.

• Gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang, blant annet med sikte på oppfølging av kreditt-, markeds-, likviditets-, forsikrings- og operasjonell risiko i finansinstitusjonene under tilsyn. Dette er særlig viktig som følge av den økte usikkerheten i markeder og økonomien.

• Fortsatt legge vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser for å sikre tryggheten i nettbanker og andre elektroniske løsninger for produkt- og tjenestedistribusjon.

• Effektivt håndheve atferdsreglene i verdipapirmarkedet og markedene for varederivater. Styrke arbeidet mot verdipapirkriminalitet, herunder oppfølging av forbudet mot innsidehandel og kursmanipulasjon.

• Forberede innføring av nye soliditetsregler for forsikringsselskaper (Solvens II), herunder tilsynsmetodikk, modellgodkjenning og rapportering.

• Gjennomføre tilsyn og kontroll med pensjonsordninger, herunder pensjonsavtaler inngått med forsikringsselskaper etablert utenfor Norge, for å sikre at alle lovregler i de lovene som regulerer private pensjonsordninger blir etterlevd.

• Delta og bidra i det internasjonale arbeidet innenfor tilsynsområdene for å bidra til økt harmonisering av rammebetingelser og tilsynspraksis.

• Videreutvikle og styrke kontrollen med de børsnoterte foretaks finansielle rapportering (regnskapskontrollen). Følge opp praktiseringen av IFRS, herunder utviklingen internasjonalt når det gjelder forsikringskontrakter og verdivurderinger i bankregnskap.

• Utarbeide forslag til forskrifter etter endringer i revisorloven, herunder nye krav i revisorregisteret og krav til registrering og tilsyn med andre lands revisorer som avgir revisjonsberetning for selskaper notert på Oslo Børs. Fortsatt prioritere tilsynet med de største revisjons- og regnskapsførerselskapene.

• Bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom å påse at regelverket for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme overholdes.

• Videreføre arbeidet med effektivisering og forenkling i virksomhetsutøvelsen, blant annet ved økt bruk av elektroniske løsninger i rapportering, analyse og saksbehandling.

• Bidra til at det gis god informasjon til forbrukere og investorer om risiko og andre egenskaper ved finansielle produkter gjennom fortsatt samarbeid med Forbrukerombudet og Forbrukerrådet om informasjon på www.finansportalen.no, og gjennom fortsatt samarbeid med bransjeorganisasjonene.

• Gjennomføre en brukerundersøkelse blant tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner og samarbeidende myndigheter.

• Sikre kompetanse for å følge opp endringer i regelverk, markeder og produkter, samt foreta nødvendige tilpasninger i arbeidsprosesser og organisering.

• Planlegge og gjennomføre flytting til nye kontorlokaler.

Formål, hovedmål og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. SSØ skal bidra til effektiv ressursbruk i staten ved å tilrettelegge for god økonomistyring og levere økonomitjenester til statlige virksomheter. Hovedfunksjonene er knyttet til forvaltning av økonomiregelverket i staten, til forvaltning av konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning og til å levere lønns- og regnskapstjenester til statlige forvaltningsvirksomheter.

Hovedmålene for SSØ er:

• SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter.

• SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov.

• SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling.

• SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk.

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks regionkontorer – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Det er også et kontor i Vadsø som er underlagt regionkontoret i Tromsø. SSØ hadde per 1. mars 2008 en bemanning tilsvarende 334 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2007

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs hovedmål og resultater for driften i 2007.

Hovedmål 1: SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter

SSØ tilbyr økonomitjenester til virksomheter i statsforvaltningen. SSØ skal oppnå stordriftsfordeler for staten ved å tilby standardiserte systemløsninger innenfor budsjett og regnskap samt lønn og personal, med tilhørende tjenester. Små og mellomstore virksomheter utgjør en stor del av SSØs kunder. Ved utgangen av 2007 leverte SSØ lønnstjenester til ca. 75 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene utgjør om lag 50 pst. av lønnsmassen i statlige virksomheter. En noe mindre andel av virksomhetene mottar regnskapstjenester fra SSØ.

Omfanget av tjenester har økt noe gjennom 2007. Dette skyldes bl.a. en kraftig økning i volumene innen elektronisk fakturabehandling, og at flere kunder har gått over til nytt lønns- og personalsystem med et bredere tjenestespekter.

Kundemassen er om lag uendret – tilgang av nye kunder har om lag tilsvart avgang. Flere statlige virksomheter samordner administrative funksjoner for sine enheter. Antall kundeavtaler blir dermed færre, mens volumene opprettholdes. Dette bidrar til mer effektive prosesser innenfor økonomiområdet. Samtidig øker behovet for bedre og mer styringsinformasjon, og faginnholdet i SSØs leveranser øker.

SSØs satsing på elektronisk fakturabehandling i statlige virksomheter har gitt store administrative besparelser hos kundene og bidratt til bedre kvalitet i økonomistyringen. Antall fakturaer økte fra 169 000 i 2006 til 472 000 i 2007.

I 2006 ble innføringen av nytt personal- og lønnssystem i staten, OPAL-prosjektet, replanlagt. Utrullingen av systemet, som startet i 2005, er strukket ut i tid for å legge grunnlaget for en bedre gevinstrealisering for staten. Ved utgangen av 2007 hadde tre av seks regionkontorer i SSØ satt det nye systemet i drift for alle sine kunder. Prosjektet blir ferdigstilt i 2008.

SSØ gjennomfører årlige tilfredshetsundersøkelser hos sine kunder av økonomitjenester. Undersøkelsen for 2007 viste høy tilfredshet, men noe lavere enn året før. Dette antas å ha sammenheng med bl.a. utrullingen av OPAL-prosjektet, som først ventes å gi effekter etter noe tid i drift.

Hovedmål 2: SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov

SSØ tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgiving, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. fagområdene:

• mål- og resultatstyring, resultatmålinger og resultatinformasjon

• virksomhetsstyring og risikostyring

• tilskuddsforvaltning

• evalueringer av styringsmessig karakter

• samfunnsøkonomiske analyser

• statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ har økt leveransene innenfor alle hovedkategorier av tjenester på dette området, dvs. veiledere, metodeutvikling, kurs, veiledning og rådgivning, samt bistand til å gjennomføre analyser og evalueringer. Tjenestene er tilgjengelige for alle statlige virksomheter, og skal bidra til at de kan forbedre sin virksomhets- og økonomistyring. I 2007 ble det gitt ut nye veiledere om evaluering av statlige tilskuddsordninger og innføring i risikostyring i virksomhetene, samt en sjekkliste for planlegging av evalueringer.

Kurs og andre kompetansetiltak i regi av SSØ bygger på prinsippene og standardene i regelverket for økonomistyring i staten (økonomiregelverket) og på veiledere og metoder som SSØ har utviklet og tilpasset for bruk i statlige virksomheter. I 2007 har SSØ satset sterkere på bruk av faglige nettverk mellom virksomheter og har i den forbindelse startet et nytt nettverk for virksomhetsstyring. Det ble holdt 37 kurs med om lag 700 deltakere i 2007. Nærmere 1 600 personer deltok på kurs, seminarer og nettverksmøter i regi av SSØ. I tillegg deltok om lag 450 personer på SSØ-dagen, en årlig konferanse (etablert i 2006) for statlige ledere og fagpersoner. Konferansens tema er god virksomhets- og økonomistyring i staten.

Ved inngangen til 2007 innledet SSØ et samarbeid med Handelshøyskolen BI om studier på bachelor-nivå for å heve kompetansen innenfor fagområdet virksomhets- og økonomistyring for ansatte i staten. Det er gjennomført to kurs med om lag 70 studenter. SSØ har også et samarbeid med Høgskolen i Oslo om et studieprogram i regnskap. Programmet hadde 30 studenter i 2007.

I 2007 er det brukt mer ressurser enn tidligere på virksomhetstilpassede seminarer og rådgivning, samt bidrag i analyser og prosjekter, herunder bidrag til NOU-utvalg.

Informasjonsarbeidet ble videreutviklet i 2007, bl.a. på internett ved utvidelser i SSØs nettbaserte søkefunksjon «ordsøk», der statlige virksomheter kan få informasjon og veiledning ved å søke på ord og begreper i det statlige økonomiregelverket.

SSØ gjennomfører fra og med 2007 en årlig brukerundersøkelse som dekker tjenestene kurs, veiledere og rådgivning innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser. Undersøkelsen i 2007 viste gjennomgående høy tilfredshet med og nytte av SSØs tjenester på disse områdene.

Hovedmål 3: SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ ivaretar en myndighetsrolle overfor alle statlige virksomheter ved å ha forvaltningsansvar for økonomiregelverket, med unntak av fagansvaret for etatsstyring som forvaltes av Finansdepartementet.

I 2007 kom det 15 søknader om unntak fra det statlige økonomiregelverket. 14 av disse ble innvilget. Ved utgangen av 2007 var det 57 gyldige unntak fra regelverket, hvorav hoveddelen gjelder valutakonto.

SSØ har ansvaret for forvaltning og drift av statsregnskapet. Statlige virksomheter sender månedlig regnskapsrapporter til statsregnskapet etter fastsatte standarder. Ved utgangen av 2007 rapporterte 279 statlige regnskapsførere til statsregnskapet. Statsregnskapet er løpende levert à jour, avstemt og uten kjente feil.

SSØ inngår og forvalter rammeavtaler med banker om betalingstjenester i staten. Den enkelte statlige virksomhet får tilgang til tjenestene ved å benytte rammeavtalene. Det er obligatorisk for statlige virksomheter å benytte rammeavtalene.

I løpet av 2006 og 2007 gjennomførte SSØ et prosjekt som oppdaterte og effektiviserte statsregnskapets databaseplattform. Dette har forbedret rapporteringsprosessene.

Siden 2005 har ti statlige pilotvirksomheter ført sine interne virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet etter mønster fra regnskapsprinsipper i privat sektor, jf. omtale i Gul bok 2007 og 2008. Ansvaret for videreføringen av prosjektet fram til ny evaluering i 2009 ble overført fra Finansdepartementet til SSØ i 2006. Formålet med prosjektet er å framskaffe bedre regnskapsinformasjon som kan understøtte mer effektiv ressursbruk i staten. Det skal vurderes hvordan informasjon om kostnader og bedre oversikt over statens eiendeler kan brukes i denne sammenhengen. Det er utviklet en statlig kontoplan og statlige regnskapsstandarder som tar hensyn til problemstillinger som er spesifikke for statlige virksomheter. I 2007 har oppmerksomheten særlig vært rettet mot å prøve ut og oppdatere de foreløpige statlige regnskapsstandardene. Ressursinnsatsen i prosjektet er økt for å vurdere nærmere hvordan regnskapsinformasjon kan benyttes til å bedre virksomhetsstyringen og departementenes etatsstyring.

Hovedmål 4: SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk

Med utgangspunkt i SSØs visjon om «effektiv ressursbruk i staten» arbeider SSØ med et bredt sett av tiltak for å bidra til å hente ut synergier og stordriftsfordeler for staten innenfor virksomhets- og økonomistyring. Økte krav til effektiv ressursbruk i staten innebærer økt oppmerksomhet på mulighetene for besparelser ved samarbeid, felles tiltak og felles tjenester, selv om virksomhetene har svært ulike mål. Det registreres en stadig økende etterspørsel etter metoder, veiledere, analyser og kompetansetiltak. Gjennom læring og bruk av felles tjenester får statlige virksomheter mulighet til å utnytte beste praksis. Stordriftsfordeler oppnås først og fremst gjennom store volumer til lave enhetskostnader. Innenfor økonomitjenesteområdet kommer stordriftsfordelene ved at det er SSØ som utvikler, investerer og kjøper inn systemer på vegne av mange statlige virksomheter. SSØ yter brukerstøtte og tilbyr tjenester som sikrer gjenbruk av kompetanse til mange. Rammeavtalene med bankene innebærer at statlige virksomheter sparer tid og får tilgang til effektive banktjenester. Innenfor rådgivning og kompetansetiltak sparer virksomhetene tid ved at SSØ utvikler metoder og formidler dette, både i form av veiledere, kurs og seminarer.

SSØ viderefører arbeidet med å tilrettelegge for prosesser på tvers av virksomhetene og tilby fellestjenester på områder som kan benyttes av mange virksomheter.

Utfordringer

SSØ er statens ekspertorgan for virksomhets- og økonomistyring og er delegert ansvaret for å forvalte økonomiregelverket i staten (unntatt etatsstyring). En god forvaltning på dette området innebærer at SSØ skal vurdere og eventuelt foreslå endringer overfor Finansdepartementet, slik at regelverket til en hver tid er oppdatert og relevant, og påse at statlige virksomheter har et tilstrekkelig tilbud om kompetansebygging og erfaringsoverføring på fagområdet økonomistyring. SSØ skal bidra til å utvikle det faglige fellesskapet innenfor virksomhets- og økonomistyring i staten. Dette innebærer videreutvikling av eksisterende tjenester og tiltak som gir økt bruk av SSØs metoder, kompetansetiltak og veiledningstilbud på blant annet følgende områder:

• effektiv virksomhets- og økonomistyring i statlige virksomheter, herunder at virksomhetene bruker risikovurdering aktivt og etablerer gode systemer for internkontroll

• bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer i styringen

• forbedring og utvikling av kostnadsinformasjon og resultatmålinger som styringsverktøy i staten

Når det gjelder konsernsystemene, er den viktigste utfordringen for SSØ å opprettholde god kvalitet på rapporteringen til statsregnskapet.

På økonomitjenesteområdet må SSØ finne en balanse mellom kravet om å hente ut stordriftsfordeler basert på standardisering, og hensynet til at den enkelte kunde står fritt til å benytte lønns- og regnskapstjenestene som tilbys. Det er en utfordring å tilby standardiserte tjenester og samtidig opprettholde eller øke kundemassen for å sikre stordrift. SSØ må derfor avveie hensynet til kundenes individuelle behov mot hensynet til effektiv ressursbruk i staten. I utgangspunktet bør hensynet til statens samlede behov for effektiv ressursbruk veie tyngst.

Mål og budsjett 2009

Det vises til omtale av SSØs hovedmål ovenfor.

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring i forbindelse med utforming av tildelingsbrev til SSØ for 2009. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2009 tilsvare dem som ble anvendt for 2007, og tilsiktede resultater i 2009 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2007, jf. rapportomtalen foran.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. SSØs budsjettramme for 2009 foreslås satt til 300 mill. kroner. Budsjettet reduseres i forhold til saldert budsjett for 2008 som følge av at OPAL-prosjektet (nytt lønns- og personalsystem) blir sluttført i 2008, men dette kompenseres delvis av forslag om en ny 45-post, jf. omtale nedenfor.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2007 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende prioriterte områder:

• Styrking av Senter for statlig økonomistyrings arbeid med tiltak for kompetanseutvikling, rådgivning og metodeutvikling for departementene og statlige virksomheter

• Utvikling og utprøving av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter, basert på periodiseringsprinsippet

• Tilrettelegging av verktøy for å effektivisere oppfølging av budsjett og regnskap hos kunder av SSØ

• Analyse for å foreslå en løsning for e-handel for SSØs kunder

For 2009 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2008:

• Tiltak vedrørende videreutvikling og bruk av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2008 og 2009

• Evaluering og erfaringsoppsummering av utprøvingen av periodisert regnskapsinformasjon i statlige virksomheter, jf. omtale i Gul bok 2009

• Tiltak vedrørende tilrettelegging og implementering av løsninger for e-handel til kunder hos SSØ

For 2009 anslås utgifter på til sammen 13,4 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2009, kap. 9.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har inngått rammeavtale med Finansdepartementet. Det ble 10. juni 2005 inngått ny rammeavtale, hvor ordningen ble utvidet til også å gjelde konseptvalget. Det er gjort nærmere rede for dette i Gul Bok for 2005, kap. 10.2. Kvalitetssikringen utføres etter dette i to trinn:

• Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Det er per 1. september 2008 foretatt 12 avrop (bestillinger) på den gjeldende rammeavtalen vedrørende KS 1 og 41 avrop vedrørende KS 2. Forskjellen i antall skyldes i det vesentligste at det er lagt til grunn en gradvis implementering av KS 1-ordningen.

For å følge opp kvalitetssikringsarbeidet ble det allerede i forrige rammeavtaleperiode etablert et eget tverrfaglig forskningsprogram – Concept-programmet. Dette er organisatorisk forankret ved NTNU og SINTEF og fullfinansiert over denne budsjettposten. Hovedprogramfasen startet i 2002.

Concept-programmet arbeider med følgeforskning knyttet til store offentlige investeringer, metodeutvikling over et større faglig spekter, og i tillegg forskningsaktiviteter knyttet til avgrensede, spesifikke problemstillinger. Dette arbeidet vil bli videreført i 2009.

I den forrige rammeavtaleperioden ble det foretatt 52 avrop. Etter hvert som disse prosjektene blir fullført, arbeides det med å trekke ut erfaringsdata som er sammenlignbare på tvers av prosjektene. Dataene vil bli bearbeidet og analysert med sikte på å formidle ny kunnskap til beslutningstakere og kvalitetssikrere. Forskningsresultatene og publikasjonene er åpent tilgjengelige og kan lastes ned fra programmets nettsider.

Utvidelsen av kvalitetssikringssystemet har medført nye utfordringer fra 2007 ettersom forskningsaktivitetene nå omfatter både KS 1 og KS 2, og det har blitt behov for å følge et større antall kvalitetssikringer enn tidligere.

Det anslås for 2009 utgifter til Concept-programmet på 7,3 mill. kroner.

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, og sikre riktig deklarering, fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å:

• kontrollere gods, reisende og transportmidler

• forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer statens toll- og avgiftsinntekter

• tilrettelegge for innførsel og utførsel av varer for næringslivet og for reisende

• avdekke unndragelser av toll og avgifter og annen ulovlig virksomhet

• forvalte dagens regelverk og gjøre informasjon om regelverk og bestemmelser tilgjengelig for brukerne

Etaten er organisert med et sentralt direktorat og seks underliggende tollregioner. Regionene har til sammen 21 tollsteder og 4 kontroll- og ekspedisjonsenheter. Per 1. mars 2008 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 693 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2007

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og underretning for å avdekke profittmotivert smugling. Erfaringsmessig varierer beslagene fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet.

Antall kontrollerte objekter i 2007 var 140 234 med 16 680 treff. Dette utgjør en treffprosent på 11,9. Til sammenlikning var treffprosenten 10,6 i 2006 og 10,4 i 2005. Departementet anser den samlede treffprosent som tilfredsstillende. Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende. Det er lavest treffprosent i godskontrollen, men de beslag som gjøres der er i hovedsak betydelige. Toll- og avgiftsetaten vil fortsatt prioritere godskontroll, bl.a. ved bruk av etatens skannere.

I 2007 ble det i grensekontrollen gjort 363 beslag knyttet til profittmotivert smugling. Til sammenlikning ble det gjort 326 slike beslag i 2006 og 295 i 2005.

Både antall narkotikabeslag og beslaglagt mengde økte fra 2006 til 2007. Antall narkotikabeslag økte med om lag 15 pst. Særlig økte beslagene av amfetamin og kokain. Beslaget av heroin var uvanlig lavt i 2007 (beslagene så langt i 2008 er vesentlig større). Beslagene av sprit var fortsatt på et lavt nivå sammenliknet med perioden før 2001 (metanoleffekten), og beslagene av vin gikk noe ned i antall og mengde fra foregående år. Beslagene av sigaretter viste en økning fra 2006 til 2007.

Toll- og avgiftsetaten har to mobile skannere som gjør det mulig å undersøke last på vogntog og i containere uten å måtte gå inn i lasterommene. For å bedre utnyttelsen av skannerne ble organiseringen av skannerenheten endret i 2006, noe som ser ut til å ha gitt gode resultater. Antall skannede objekter økte fra 4 000 i 2006 til nesten 4 500 i 2007. Antall større beslag som medfører politianmeldelse, har økt. Dette indikerer at de rette objektene i større grad har blitt plukket ut til skannerkontroll. Skannere framstår nå som et effektivt kontrollverktøy, og gir også gevinst for næringslivet ved at kontroller kan utføres raskere. Bruk av skannerne førte i 2007 bl.a. til beslag av 74,8 kg cannabis, 187,6 kg amfetamin, 409 730 sigaretter, 7 103 liter øl, 596 liter vin og 1 135 liter brennevin.

I mars 2007 ble 600 skytevåpen beslaglagt i en varesending. Dette beslaget utgjorde det meste av økningen i antall beslaglagte skytevåpen. Det var også en betydelig økning i beslagene av andre våpen enn skytevåpen. Dette gjaldt bl.a. gassvåpen, slagvåpen, stikkvåpen, kastevåpen og elektrosjokkvåpen som er å anse som våpen iht. våpenlovgivningen. De største av disse beslagene ble gjort i post- og kurerforsendelser, men det ble også registrert en viss økning i våpenbeslagene fra reisende.

Beslagene av valuta har økt til over 12 mill. kroner, men økningspotensialet antas å være stort, jf. omtale av tiltak nedenfor.

Hovedmål 2: Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

I 2007 var antall inn- og utførselsdeklarasjoner samlet om lag 5,9 mill., jf. tabell 4.4. Dette er en økning på over 400 000 deklarasjoner fra 2006. Alle deklarasjonene blir behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), og i underkant av 190 000 deklarasjoner ble tatt ut til dokumentkontroll og/eller fysisk kontroll, hvor toll- og avgiftsetaten sjekker informasjon i deklarasjonene mot underliggende dokumentasjon eller mot varen. Kontrollene i 2007 medførte at deklarasjonene ble rettet med 226,1 mill. kroner til fordel for statskassen og med 455,3 mill. kroner til fordel for næringslivet.

Etatens behandling og kontroll av innførsels- og utførselsdeklarasjonene (tolldeklarasjonene) er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, og er grunnlaget for innkrevingen av det meste av etatens inntekter. Deklarasjonene brukes videre i statistikken for norsk utenrikshandel, og utgjør behandlings- og beslutningsgrunnlag for andre etater som Statistisk sentralbyrå, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Statens forurensningstilsyn.

I tillegg til denne fastsettelseskontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap og lagerhold. I 2007 ble det gjennomført 1 166 virksomhetskontroller. Dette er flere enn i 2005, men færre enn i 2006. Treffprosenten var hele 80,7 pst. Kontrollene medførte at det ble etterberegnet 292 mill. kroner i toll, særavgifter og merverdiavgift. Dette er noe lavere enn i de to foregående årene. Det utføres også en rekke kontroller på forespørsel fra andre lands myndigheter. Antall avdekkede alvorlige overtredelser i 2007 var 166, en økning på 43 og 54 fra henholdsvis 2006 og 2005. 27 av sakene er anmeldt til politiet.

Det ble gjennomført 538 kontroller av særavgiftsoppgaver i 2007, mot 551 i 2006 og 687 i 2005. Ved kontrollene i 2007 ble det avdekket feil på 234 avgiftsoppgaver, noe som gir en treffprosent på 43,5 pst. mot 36,8 pst. i 2006. Feilene førte til avgiftskorreksjoner i favør av staten med 9,6 mill. kroner og i favør av de særavgiftspliktige med 2,3 mill. kroner.

Finansdepartementet mener at virksomhetskontroller og oppgavekontroller av særavgiftspliktige er viktige, både av allmennpreventive grunner og fordi disse kontrollene har høy treffprosent. Innsatsen her foreslås derfor styrket i 2009, jf. omtale nedenfor.

Valutaregisteret er med på å effektivisere toll- og avgiftsetatens og andre etaters kontrollvirksomhet ved at opplysninger om grensekryssende transaksjoner raskt er elektronisk tilgjengelig. Registeret brukes både ved utplukk av kontrollobjekter og til innhenting av informasjon under en kontroll. Over 160 virksomheter rapporterer til registeret, og det registreres daglig om lag 125 000 transaksjoner.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av toll og avgifter

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 193,1 mrd. kroner i 2007, en økning fra foregående år på nærmere 21 mrd. kroner (12,2 pst.), jf. tabell 4.5. Inntektene har økt i alle fire hovedgrupper av avgifter, det vil si toll, merverdiavgift ved innførsel, motorvognavgifter og øvrige særavgifter.

Tollinntektene økte i 2007 med 258 mill. kroner (14,7 pst.). Økningen kan i det vesentlige knyttes til økt import av landbruksvarer og tekstiler.

Inntektene fra merverdiavgift har økt med 15,9 mrd. kroner (16,8 pst.) fra 2006. Noe av dette skyldes at merverdiavgiftssatsen på mat og drikkevarer ble økt fra 13 til 14 prosent med virkning fra 1. januar 2007. Resten refererer seg i hovedsak til økt importvolum.

Inntektene fra motorvognavgifter har totalt økt med 2,8 mrd. kroner (6,5 pst.). Størst økning har engangsavgiften med 2 mrd. kroner (10,2 pst.), mineraloljeavgift med 645 mill. kroner (11,3 pst.) og årsavgiften med 388 mill. kroner (5 pst.). Antall nyregistrerte personbiler i 2007 var det høyeste på 20 år. Størst nedgang var det i inntekten fra bensinavgiften med 318 mill. kroner, noe som kan tilskrives at andelen nye kjøretøy med dieselmotor har økt kraftig.

Inntektene fra øvrige særavgifter har i 2007 totalt økt med 2 mrd. kroner (6,4 pst.). Økningen kan i hovedsak tilskrives innføring av ny avgift på NO_x med 1,2 mrd. kroner. Størst økning for øvrig hadde produktavgift på alkoholholdige drikkevarer med 599 mill. kroner (6,9 pst.), tobakksavgift med 179 mill. kroner (2,7 pst.) og avgift på sluttbehandling av avfall med 87 mill. kroner (14,7 pst.). Størst reduksjon hadde forbruksavgift på elektrisk kraft med 121 mill. kroner og mineraloljeavgift med 42 mill. kroner.

I tillegg til ovenstående krevde etaten inn i overkant av 1 mrd. kroner i avgifter, forelegg og gebyrer. Dette omfatter bl.a. eksportavgift på fisk, forskningsavgift på landbruksprodukter og miljøgebyrer ved innførsel av batterier, dekk og elektriske produkter.

Toll- og avgiftsetatens beløpsrestanser var i 2007 på omtrent samme lave nivå som de to foregående årene. Etaten fikk inn 99,78 pst. av fastsatte krav. Tilsvarende tall var til sammenlikning 99,83 pst. både i 2006 og 2005. Restanseøkningen refererer seg i hovedsak til et enkeltstående kontrollkrav på 136 mill. kroner mot et konkursbo.

Hovedmål 4: God service til brukerne

Toll- og avgiftsetaten har de siste årene arbeidet med mange tiltak for å yte bedre service til brukerne. Det er etablert regionale informasjonssentre med felles telefonnummer 03012 og nye nettsider på www.toll.no. I 2007 svarte informasjonssentrene på over 140 000 spørsmål. Etaten hadde over 1,1 mill. besøk på nettsidene. Hovedtyngden av henvendelsene gjaldt bilavgifter og innførsel. Nesten 2 000 brukere abonnerer på innhold fra www.toll.no, og det arbeides kontinuerlig med forbedringer av funksjonalitet og utvikling av nye tjenester på nettsidene. I 2007 ble det gjennomført en undersøkelse på www.toll.no som ga informasjon om forbedringsområder vedrørende privatpersoners behov. Henvendelser til sentrene og statistikk over rapporteringsfeil gir toll- og avgiftsetaten grunnlag for å forbedre informasjons- og kurstilbudet. En brukerundersøkelse som ble avholdt i løpet av året, viste at åtte av ti personer har svært stor eller ganske stor tiltro til etaten. Publikums tiltro til etaten har holdt seg stabil på dette nivået siden den første undersøkelsen i 2002.

Toll- og avgiftsetaten har som mål at saksbehandlingstiden skal være kort, samtidig som kvaliteten skal opprettholdes. I 2007 hadde etaten en gjennomsnittelig saksbehandlingstid for søknader på samme nivå som i de to foregående årene (omtrent 21 dager). Søknader om omberegning av toll og avgifter utgjør den største saksmengden.

Samlet resultatvurdering

I forhold til de fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene i 2007 som tilfredsstillende. Treffprosenten på 11,9 i grensekontrollen vurderes som god. Finansdepartementet er i hovedsak tilfreds med resultatene på fastsettelsesområdet. Det er positivt at andelen alvorlige overtredelser som avdekkes i virksomhetskontrollen har økt, fordi det indikerer bedre kvalitet i kontrollarbeidet. Finansdepartementet er godt fornøyd med at restansenivået i avgiftsinnkrevingen holder seg på et stabilt, lavt nivå. Toll- og avgiftsetatens service til brukerne vurderes som gjennomgående god.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetatens sentrale utfordringer er først og fremst knyttet til næringslivets behov for effektive rutiner, samfunnsbeskytterrollen knyttet til grensepassering og vareflyt, befolkningens reisevaner samt de trusselbilder som foreligger til enhver tid.

For å bidra til effektiv handel og konkurranse er det viktig å legge til rette for at grensepassering, deklarering, fastsettelse og fristilling av varer kan skje så enkelt og raskt som mulig. Samtidig skal de samfunnsbeskyttende oppgavene ivaretas på en måte som tar hensyn til det aktuelle trusselbildet. Toll- og avgiftsetatens utfordring er å finne en god balanse mellom næringslivets behov for effektive rutiner og service, og samfunnsbeskytterrollen knyttet til grensepassering og sikker vareførsel.

Internasjonalt samarbeid

Toll- og avgiftsetatens oppgaver sees i økende grad i sammenheng med den internasjonale utviklingen. Det legges større vekt på beskyttelse av legal og effektiv internasjonal handel. Samtidig har nye trusler som internasjonal terror og miljøkriminalitet ført til krav om bedre kontroll av vareførselen. Tollmyndighetene må prioritere sine oppgaver ut fra en global utvikling og etaten må følge med på og påvirke standarder og regelverk som utvikles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandels- og samarbeidsavtaler som Norge har inngått (herunder EØS-avtalen og bilaterale avtaler). Den vesentligste delen av norsk handel skjer med andre europeiske land. Det er derfor viktig å harmonisere regelverk, prosedyrer, metoder og verktøy med våre europeiske handelspartnere. WCO har vedtatt et rammeverk på tollområdet (Framework of Standards to Secure and Facilitate Global Trade) for å forenkle den globale handelen, samtidig som man skal ivareta samfunnsbeskytterrollen. 154 av WCOs 174 medlemsland (inkludert Norge og EU) har meddelt sin intensjon om å gjennomføre standardene. Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med å harmonisere norske tollprosedyrer i tråd med dette. I bilaterale relasjoner er det lagt vekt på å utvikle et tollsamarbeid med land hvor Norges handelsforbindelser er i utvikling og har spesiell betydning. Samtidig er det gjennomført flere tiltak for å heve kompetansen og forståelsen for internasjonalt tollsamarbeid.

Toll- og avgiftsetaten legger vekt på samarbeidet innenfor EFTA og EØS-avtalen, og prioriterer arbeidet med EUs e-Customsprosjekt, som sikter mot harmonisering og automatisering av de ulike EU-landenes tollsystemer.

1. juli 2009 innfører EU krav om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området. EU har også innført en autorisasjonsordning for økonomiske operatører (AEO4). Innføringen av nye bestemmelser i EU vil få konsekvenser for norske foretak som er involvert i vareførsel til og fra EU-området. EU har åpnet opp for at Norge på nærmere vilkår kan få et unntak fra kravet om forhåndsvarsling mellom Norge og EU. Ett vilkår er bl.a. at Norge innfører forhåndsvarsling av vareførsel til og fra land utenfor EU. Dette er tema for videre forhandlinger med EU og det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Det vises for øvrig til omtalen av prosjektet Nye TVINN nedenfor.

Norge har sete i WCOs Policy Commission i perioden 2007-2009, der en av hovedoppgavene nå er utvikling av overordnede strategier for det 21. århundre.

Norge hadde formannskapet i Nordisk Tolladministrativt Råd fram til sommeren 2008. Rådet har vedtatt å opprette en gruppe med nordiske eksperter som skal bistå WCOs utviklingsprogram for tolladministrasjonene i medlemslandene, det såkalte Kolumbusprogrammet. Norge og Norden for øvrig stiller også med eksperter i WTOs utviklingsprogrammer, samt med teknisk ekspertise under WTO-forhandlingene.

Tollsamarbeidet innen Østersjø- og Barentsregionen har fått økt oppmerksomhet fra EU. Det videre arbeidet på dette området må ses i lys av forhandlingene som pågår med sikte på å oppnå et unntak fra kravet om forhåndsvarsling av varesendinger mellom Norge og EU. Utviklingen av tollsamarbeidet mellom EU og Russland, spesielt i denne regionen vil få stor betydning for det bilaterale samarbeid mellom norske og russiske tollmyndigheter.

Det pågår et samarbeid mellom Norge og Finland om ressursbruken ved de norsk/finske grensepasseringsstedene. Finnene har langt flere tjenestemenn enn Norge på disse stedene, og ressursbruken må balanseres noe mer. Det vurderes en løsning med rekruttering og kjøp av tjenester fra Finland. Det kan også være aktuelt å redusere åpningstidene etter trafikkgrunnlaget.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet og St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, hvor det framgår at endringer i EUs tollregelverk vil medføre forandringer i prosjektplanen for Nye TVINN. Det vises også til omtalen under internasjonalt samarbeid foran. EUs innføring av regler for forhåndsvarsling av varer og autorisering av økonomiske operatører vil ha betydning for norsk næringsliv, og utviklingen av ny funksjonalitet må tilpasses de endrede forutsetningene.

Tilpasningene til EUs regelverk gjennomføres som særskilte delprosjekter i Nye TVINN, hhv. ELFOR (elektronisk forhåndsvarsling) og AUTOR (autorisasjonsordninger). Arbeidet med ELFOR og AUTOR vil etter planen foregå i to faser. Fase 1 har som hovedmål å tilfredsstille EUs hovedkrav og må være ferdigstilt innen 1. juli 2009, som er tidspunktet for EUs iverksettelse av reglene om forhåndsvarsling. Fase 2 vil bl.a. omfatte de resterende oppgavene knyttet til forhåndsvarsling, autoriseringer og risikovurderinger.

Prisjustert kostnadsramme for prosjektet er 184,8 mill. kroner. I budsjettet for 2009 er det foreslått avsatt 40 mill. kroner til prosjektet Nye TVINN. Den videre utviklingen i forhandlingene med EU vil være avgjørende for hvilke løsninger som velges, og arbeidet i prosjektene må utføres mens forhandlingene pågår. Finansdepartementet vil komme tilbake til revidert prosjektplan og kostnadsramme for prosjektet etter at forhandlingene med EU er sluttført.

Redusere økonomisk kriminalitet

Toll- og avgiftsetaten avdekker stadig flere alvorlige økonomiske overtredelser og gjør en betydelig innsats i kampen mot den økonomiske kriminaliteten. Det legges særlig vekt på avdekking av de bevisste og alvorlige overtredelsene.

Både den legale og illegale internasjonale handelen er omfattende og komplisert. Dette stiller krav til at etaten innehar den nødvendige kompetansen og disponerer ressursene på en god måte. Internasjonalt og nasjonalt samarbeid er et viktig virkemiddel i denne sammenheng, og etaten samarbeider på sentralt og regionalt nivå med bl.a. skatteetaten, politiet, Økokrim og Fiskeridirektoratet i kampen mot svart økonomi. Felles bransjesatsing og kontrollplaner er blant samarbeidsområdene. Videre utarbeides det internasjonale, nasjonale og regionale risikovurderinger som sammen med underretningsinformasjon legges til grunn for utvalg av kontrollobjekter.

For 2009 foreslås det å styrke etatens virksomhetskontroll med 5 mill. kroner.

Styrking av grensekontrollen

Internasjonale hendelser har de siste årene ført til økt oppmerksomhet om trusler som berører landets og innbyggernes trygghet og sikkerhet. Slike trusler dreier seg om ulike former for organisert kriminalitet, narkotika, terror, samt utfordringer knyttet til matvaresikkerhet og smittsomme sykdommer. Gjennom tilstedeværelsen ved grensen og kontroll med vareførselen har toll- og avgiftsetaten en sentral funksjon med å redusere den risiko som strømmen av varer, transportmidler og personer representerer. Internasjonalt rammeverk legger også betydelige føringer for blant annet kontroll ved grensene. Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepassering, kan samfunnsbeskyttelsen økes.

Etaten har utfordringer med den langstrakte landegrensen og kysten. Det vil aldri være ressurser til å kontrollere alt, og kontrollen innrettes derfor etter vesentlighet og risiko, blant annet ved bruk av internasjonale kontaktverk, risikoanalyser og underretningsinformasjon.

Det har vært en kraftig økning i gods- og passasjertrafikken til og fra Norge, og veksten i flytrafikken har vært spesielt stor. Prognoser viser at det i 2009 vil være om lag 105 000 flyankomster fra utlandet til Norge, noe som tilsvarer en økning på 66 pst. fra 2002. Antall passasjerer er mer enn fordoblet fra 2000 til 2007 (fra 6 mill. passasjerer til 12,3 mill. passasjerer). I perioden har også antallet direkte ruter fra utlandet økt markant. Det har i tillegg vært en stor vekst i ferjetrafikken og i gods- og passasjertrafikken over landverts grenser.

Trafikkveksten har store konsekvenser for toll- og avgiftsetaten. Økningen i antall direkteruter fra utlandet medfører at etaten må benytte betydelige personellressurser på tilstedeværelse ved rød sone. For å opprettholde kontrolldekningen må antall kontroller økes vesentlig. Det er videre behov for å prioritere kompetanseutvikling og kontrollmetodikk i kontrollarbeidet. For 2009 foreslås det på denne bakgrunn avsatt 16 mill. kroner for å styrke grensekontrollen ved flyplasser og ferjeterminaler.

Tiltak mot valutasmugling

Formålet med det etablerte valutaregisteret og tilhørende regelverk er å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsmyndighetene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysiske eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Valutasmugling er et betydelig internasjonalt problem. Det er grunn til å anta at beslagstallene er svært lave i forhold til hva som smugles. Etaten har gjennomført tidsavgrensede kontrollaksjoner som underbygger denne antagelsen. Toll- og avgiftsetaten vil derfor satse mer på å forhindre utførsel og innførsel av valuta som ikke er rettmessig beskattet eller deklarert. En annen hovedgrunn til bekjempelse av valutasmugling og hvitvasking er at valutaen som smugles i det vesentlige er resultat av kriminelle handlinger.

Som et ledd i dette arbeidet foreslås det for 2009 avsatt 4,9 mill. kroner til økt innsats, i første rekke rettet mot kontroller ved landets største flyplasser. For å øke treffsikkerheten i kontrollene vil etaten styrke underretningsarbeidet og samarbeidsrelasjonene med sikkerhetskontrollene på flyplassene. Det er i tillegg ønskelig å forbedre tilsyn og kvalitetssikring av de beløp som faktisk deklareres. Videre er det behov for å etablere et forpliktende, tverretatlig samarbeid med politi og skattemyndigheter på dette området.

Etaten ønsker også å anvende tjenestehunder som spesialiseres i søk etter valuta. Slike hunder er tatt i bruk i andre land, bl.a. i Storbritannia. Toll- og avgiftsetaten ser i første omgang behov for å anskaffe og utprøve tre slike hunder ved de største flyplassene.

Fortollingsautomater

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten har utviklet en løsning der reisende selv kan deklarere varer innført som reisegods, og betale med betalingskort før de passerer kontrollsonen. Fortollingsautomatene ble våren 2007 utplassert på tre steder i landet. Erfaringene med automatene har vært positive. Innen utløpet av 2009 vil det bli utplassert inntil 20 flere fortollingsautomater på steder hvor trafikken gir grunnlag for det.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Au2sys (nytt Autosys)

Au2sys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Samferdselsdepartementet. Dagens Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger om kjøretøy og eier, og at registeret bygges opp med nødvendig grad av fleksibilitet. Det må gjennomføres tilpasninger i toll- og avgiftsetatens IT-systemer som følge av Au2sys.

Au2sys-prosjektet er fortsatt under replanlegging i Statens vegvesen, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Samferdselsdepartementet. Toll- og avgiftsetatens tilpasninger av egne IT-systemer til Au2sys vil skje på bakgrunn av framdriften i relevante deler av Au2sys-prosjektet.

Elektronisk fakturering

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten opprettet i 2006 en ordning med eFaktura for årsavgiften og i 2008 en ordning med avtalegiro for årsavgiften. Per 31. mars 2008 var det inngått 163 150 eFaktura-avtaler for ca. 225 000 biler og 53 000 avtalegiroavtaler. I tillegg er det inngått 47 avtaler for store kunder som omfatter 114 432 biler, og det arbeides med å utvide denne ordningen til å omfatte flere kunder i 2009.

Nye regler for avgiftslegging av brukte kjøretøy som innføres

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Nytt regelverk for avgiftslegging av brukte kjøretøy som innføres, trådte i kraft 1. mai 2007. Det er etablert en særskilt enhet ved Drammen tollsted, som fastsetter verdi på de kjøretøy som ikke omfattes av foreliggende oversikter over bruktbilpriser. Toll- og avgiftsdirektoratet ble bedt om å evaluere den alternative metoden for beregning av bruksfradrag. Direktoratets hovedkonklusjon i evalueringen er at ordningen i det alt vesentlige fungerer tilfredsstillende. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Organisasjonsendring

Dagens organisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning ble vedtatt våren 2003, jf. omtale i St.prp. nr. 65 (2002-2003). Finansdepartementet har besluttet at det skal gjøres en organisatorisk justering i tollregion Sør-Norge. Tollstedet for Grenlandsområdet som i dag ligger i Skien, flyttes til Porsgrunn med lokalisering nær Grenland havn i Brevik. Bakgrunnen er et endret transportmønster og et ønske om en mer effektiv utnyttelse av ekspedisjons- og kontrollressursene. Etatens oppfølging av omleggingsvedtaket er i gang, med sikte på iverksetting i løpet av 2009.

Mål og budsjett 2009

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for toll- og avgiftsetaten for 2009:

• Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

• Rettidig innbetaling av toll og avgifter

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2009. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2009 tilsvare dem som ble anvendt for 2007, og tilsiktede resultater i 2009 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2007, jf. for øvrig omtalen foran hvor det bl.a. framgår enkelte områder som foreslås styrket.

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme for 2009 foreslås satt til 1 313,3 mill. kroner. Dette er en økning på 6 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver er å:

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• kontrollere og føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• forvalte folkeregisteret

• forvalte regelverk, herunder informere og veilede publikum

Skatteetaten ble omorganisert fra 1. januar 2008 og består nå av Skattedirektoratet og fem underliggende regionale skattekontorer (Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst). I tillegg kommer Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Skattekontorene har til sammen om lag 250 kontorenheter. Skatteetaten deltar dessuten ved over 100 offentlige servicekontor. Etaten hadde per 1. mars 2008 en bemanning tilsvarende 5 873 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2007

Skatteetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skatter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2007 ble det fastsatt 737,9 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde, og fastsatt beløp utgjorde til sammen 71,3 mrd. kroner mer enn forrige år, jf. tabell 4.6 og fotnote 1. Det var størst økning i petroleumsskatt (33,1 mrd. kroner), skatt på inntekt og formue (25,0 mrd. kroner) og merverdiavgift (14,8 mrd. kroner). Økning i fastsatt skatt fra petroleumsvirksomheten kan i hovedsak forklares med gjennomgående høye oljepriser i perioden. Økning i andre fastsatte skatter og avgifter kan i hovedsak forklares med en generelt positiv samfunnsøkonomisk utvikling. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2007

For inntektsåret 2007 ble det i desember 2006 skrevet ut i underkant av 3,3 mill. skattekort. I løpet av 2007 ble 31,8 pst. av skattekortene endret. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenliknet med 2006, som i hovedsak skyldes særlige utfordringer knyttet til utstedelse av skattekort i forbindelse med arbeidsinnvandring. For de nærmeste foregående årene er det imidlertid registrert en nedgang på om lag 5 prosentpoeng. Denne nedgangen skyldes blant annet økt treffsikkerhet i den sentrale forskuddsutskrivingen.

Likning for inntektsåret 2006

I 2007 behandlet skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2006 fra 3 264 000 lønnstakere og pensjonister, 333 000 personlig næringsdrivende og 204 000 selskaper, jf. tabell 4.7.

Skatteetaten mottok 49,6 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med skatteoppgjøret i 2007. Dette er på samme nivå som i 2006. Av de mottatte oppgavene var 8 mill. lønns- og trekkoppgaver og 22,2 mill. saldo- og renteoppgaver. I alt ble 98,9 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med godkjent kvalitet innen produksjonsstart for den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette er en marginal nedgang fra tidligere år.

I 2007 leverte 52 400 skattytere selvangivelsen for sent. Dette utgjør 1,4 pst. av totalt antall utsendte selvangivelser, som er omlag det samme som året før. Det ble ilagt om lag 54,2 mill. kroner i forsinkelsesavgift for personlig skattytere og 34 mill. kroner for selskaper i 2007.

Den elektroniske selvangivelsen er videreutviklet og forbedret. Tilnærmet alle lønnstakere og pensjonister kan gjøre endringer eller tilføyelser på samtlige selvangivelsesposter. Alle pliktige vedlegg til selvangivelsen er tilgjengelig elektronisk, og brukerne har enkel og rask tilgang til ulike former for elektronisk informasjon og hjelp ved utfyllingen. Vel 2,2 mill. lønnstakere og pensjonister – nær 70 prosent – valgte å levere selvangivelsen elektronisk i 2007 (dvs. via internett, SMS eller telefon). Det er en økning på over 200 000 fra 2006 og på hele 1,2 mill., sammenliknet med 2005. Om lag 1,6 mill. skattytere valgte å levere selvangivelsen over internett. Dette er 200 000 flere enn året før. Brukerundersøkelser viser at ordningen er svært godt mottatt av publikum. Over 78 pst. – 419 495 selvangivelser – fra forskuddspliktige næringsdrivende og etterskuddspliktige selskaper ble levert elektronisk. Det er en økning på over 80 000 fra 2006. Kvaliteten på innsendte oppgaver var bedre i 2007 enn tidligere år.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2006

For inntektsåret 2006 utgjorde utskrevet forskudd 99,96 pst. av utliknet skatt. Dette var klart innenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2006 ble klart i juni 2007 for 88 pst. av de forskuddspliktige skattyterne. De resterende fikk skatteoppgjør i oktober 2007 pga. sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller ytterligere kontroll. Etterskuddspliktige skattytere (selskaper mv.) får alltid skatteoppgjør om høsten.

Antallet skattytere som fikk restskatt økte med 12 pst. fra 2006 til 2007, mens antallet med tilgodebeløp er uendret fra 2006. Gjennomsnittlig restskattebeløp var 23 000 kroner, som er en reduksjon fra 2006, da restskattebeløp i gjennomsnitt var 24 600 kroner. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var 9 900 kroner. Dette er en økning fra 2006, da tilgodebeløp i gjennomsnitt var 9 150 kroner.

Ved utlegg av likningen ble det i 2007 oppdaget tekniske feil for 1 pst. av forskuddspliktige skattytere. Dette er en marginal nedgang fra 2006 og 2005. Tekniske feil omfatter blant annet registreringsfeil, maskinelle feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson. Feilraten er etter departementets vurdering på et akseptabelt nivå.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet, og beskatning av petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2007 om lag 3 400 selskaper, og det ble utliknet skatt for om lag 21 mrd. kroner, en økning på 8,5 mrd. kroner fra 2006. Det ble liknet 200 færre selskaper i 2007 enn i 2006. Økningen i utliknet skatt gjaldt i hovedsak kraftproduserende selskaper.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker registrerte 79 836 utenlandske arbeidstakere og personer på oppdrag i Norge eller på norsk sokkel i 2007. Dette er en økning på hele 32 pst. fra 2006. Noe av økningen skyldes bedre etterlevelse av regelverket som følge av bedre informasjon fra skatteetaten, samt den store medieoppmerksomheten arbeidsinnvandring har hatt i den senere tid. Det alt vesentlige av registreringen på land er knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Det ble registrert arbeidstakere fra 134 land.

Det ble totalt liknet 42 558 forskuddspliktige og sjømenn i 2007. Dette er en økning på 30 pst. fra 2006. Utliknet skatt på forskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2006 var 1,6 mrd. kroner, en økning på 0,4 mrd. kroner fra året før. Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet til sammen 516 selskaper og 1 997 forskuddspliktige næringsdrivende ved ordinær likning for inntektsåret 2007. Det er kun en mindre økning i antall selskaper, mens økningen i forskuddspliktige næringsdrivende er svært stor (174 pst.). Utliknet skatt for etterskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2006 var 491 mill. kroner. Dette er en økning på 71 mill. kroner fra året før.

Oljeskattekontoret liknet 50 selskaper i 2007, og utliknet skatt var 217,8 mrd. kroner. Dette er 33,1 mrd. kroner mer enn i 2006.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2007 var det registrert om lag 334 000 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet i alt 1,1 mill. omsetningsoppgaver i løpet av året. 96 pst. av oppgavene ble levert rettidig. Dette er en liten reduksjon fra 2006. Om lag 75 pst. av skjønnsfastsettelsene skjedde innen to måneder. Dette er en reduksjon på seks prosentpoeng fra 2006. Kravet er 90 pst. Oppgaveløsningen her har et forbedringspotensial.

Arve- og gavemeldinger

I 2007 mottok skatteetaten om lag 48 000 arve- og gavemeldinger. Dette er en nedgang på 2 000 saker fra 2006. Arve- og gavemeldinger ble i hovedsak registrert innen 3 uker etter mottak. Dette gjaldt også for skifteattester og øvrige innberetninger. I 2007 ble 79,5 pst. av arve- og gavemeldingene behandlet innen 6 måneder. Dette er en forbedring på 1,5 prosentpoeng fra 2006, mens målet er 90 pst. For klagesaker er målet at alle saker skal behandles innen 3 måneder. I 2007 var resultatet 74,3 pst. Dette er en forbedring med 4,3 prosentpoeng fra 2006. Skatteetaten har iverksatt tiltak for å redusere saksrestanser og saksbehandlingstider på dette området.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

Hensikten med kontrollarbeidet er å avdekke skatteunndragelser og øke skattyters opplevde risiko for å bli oppdaget. En vesentlig del av skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder stedlige kontroller. Det utarbeides en felles kontrollplan i hver region, som gir en samlet oversikt over planlagte og gjennomførte kontroller. Planen skal sikre at etatens og kommunenes samlede kontrollressurser styres ut fra felles prioriteringer i regionen. Samlet antall stedlige kontroller var på omtrent samme nivå som i 2006. Antallet næringsdrivende økte imidlertid betydelig i 2007, slik at andelen kontrollerte er redusert. Det ble i 2007 gjennomført 17 200 stedlige kontroller, hvorav om lag 10 400 ble gjennomført av skattekontorene, som er noe opp fra 2006. Skatteoppkreverne gjennomførte således om lag 6 800 kontroller i 2007, som er markert ned. Skatteoppkreverne er oppfordret til å etablere større kontrollmiljøer, og mange kommuner har etablert interkommunale kontrollordninger. Det er et mål å øke omfanget av stedlige kontroller, jf. også nedenfor om etatens arbeid for å bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet.

I 2007 ble om lag 0,7 pst. av omsetningsoppgavene for merverdiavgift kontrollert, noe som er en reduksjon på 0,1 prosentpoeng fra 2006. Nedgangen i andelen kontrollerte skyldes blant annet høy turnover blant kontrollørene. Det er et mål å øke omfanget av oppgavekontrollen.

Skatteetaten har lagt vekt på å øke antallet formalkontroller (kontroll av at formelle krav oppfylles). Slike kontroller gir god kontakt med skattyterne, virker preventivt og er mindre ressurskrevende enn de stedlige kontrollene. Overfor nyetablerte næringsdrivende gjennomfører skattekontorene informasjonsmøter om mva-regler, regnskapsregler og krav til bokføring. Skatteetaten har dessuten stilt krav om at skatteoppkreverne skal satse på forebyggende arbeid i form av informasjon og veiledning samt møter med revisorer og regnskapsførere. Det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom de ulike kontrolltypene.

Saker behandlet i klagenemnder

Tabell 4.9 viser at antall saker som er blitt behandlet i likningsnemnd og overlikningsnemnd, økte fra 2006 til 2007. Antallet saker behandlet i Riksskattenemnda er redusert fra 137 i 2006 til 28 i 2007. Antallet saker i 2006 var spesielt høyt på grunn av mange saker knyttet til én skatterettslig problemstilling.

Ved utløpet av 2007 var 85 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder. Dette er en forbedring fra 2006, da 82 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder. Målet er 90 pst., og etaten gjennomfører tiltak for å bedre situasjonen.

Hovedmål 2: Skatter skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne, med skatteetaten som overordnet faglig myndighet. Skatteetaten er eneansvarlig for innkreving av merverdiavgift og arveavgift.

Akkumulert restanse

Samlet aktiv restanse var 21,3 mrd. kroner per 31. desember 2007, om lag 800 mill. kroner høyere enn året før. Økningen gjelder i hovedsak forskuddspliktige der økningen var 1,3 mrd. kroner. Restansene for etterskuddspliktige og arveavgift er redusert med til sammen 1 mrd. kroner fra 2006.

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2008 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,6 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2007. Dette er en reduksjon på 0,1 prosentpoeng i forhold til året før. Det har videre vært en resultatnedgang for innbetaling av restskatt på 1,2 prosentpoeng av sum krav for inntektsåret 2006. Av arbeidsgiveravgift fastsatt i 2007, ble 99,6 pst. innbetalt. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng i forhold til året før. Departementet vurderer resultatene som samlet sett tilfredsstillende.

Merverdiavgift

Per 31. desember 2007 var 99,4 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2006 innbetalt, jf. tabell 4.12. Resultatet er omtrent det samme som i de foregående år og vurderes som klart tilfredsstillende.

Vanskeligstilte debitorer

En arbeidsgruppe har sett nærmere på skatteetatens håndtering av saker hvor skattyter av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Det er utarbeidet en rapport som angir en framgangsmåte for identifisering av vanskeligstilte skattytere. Det ble også presentert forslag til endringer og forbedringer i oppfølgingen av disse skattyterne, blant annet opprettelse av regionale enheter som skal arbeide spesielt med denne målgruppen.

Skatteoppkreverfunksjonen i kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold eller oppdrag på land eller sokkel i Norge og som ikke har tilknytning til andre kommuner, knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen, mens skatteoppkrevingen er lagt til Skatt vest.

Regnskaps- og avstemmingsarbeidet for kommune 2312 er à jour, og det foreligger tilfredsstillende rutiner for oppgaveløsningen. Den akkumulerte restansen per 31. desember 2007 var 830,5 mill. kroner. Dette er en økning på 324 mill. kroner fra året før. En vesentlig del av økningen skyldes endret rapportering i forbindelse med overgang til nytt skatteregnskapssystem (inkl. krav stilt i bero). Økt arbeidsinnvandring og det store antall skattytere hjemmehørende i land som Norge ikke har bistandsavtale med, har ført til økt saksmengde og store utfordringer i oppgaveløsningen. Departementet vil følge utviklingen nøye.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Kontroll av skatteregnskapet utføres av regionale kontrollenheter, som administrativt er underlagt skattekontorene. I 2007 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteoppkreverfunksjonen ved nesten alle skatteoppkreverkontorene.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt.

Det er en nedgang i saksbehandlingstiden for flere meldingstyper, men det er fortsatt forbedringspotensial.

Skattekontorenes behandling av klager i bostedssaker ble gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Skatteetaten har samarbeidet med bl.a. Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå for å øke andelen personer med entydig boligadresse i flerbolighus. Finansdepartementet legger vekt på at dette arbeidet fortsetter.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige. Utvikling av etatens tjenester gjør det også enklere for skattyterne å handle i tråd med de reglene etaten forvalter.

Skatteetaten gjennomfører jevnlige brukerundersøkelser, både rettet mot lønnstakere og pensjonister og mot næringslivet. En undersøkelse blant lønnstakere og pensjonister viste at elektronisk innlevering av selvangivelse ble oppfattet som relativt enkelt og at rettledningen var informativ. En undersøkelse blant mindre næringsdrivende viste høy tillit til skatteetaten, men også at informasjonsproduktene kan bli enda bedre tilpasset den enkelte skattyters behov.

Av gjennomførte tiltak for å bedre servicen nevnes:

• Skatteattestordningen, som gjør at den skatte- og avgiftspliktige nå får utstedt fullstendig skatteattest ved henvendelse til ett skatteoppkreverkontor eller skattekontor

• Bindende forhåndsuttalelser fra skattekontorene, som er et servicetilbud til skattytere med enklere skattespørsmål

• Registerinfo, som er et landsdekkende informasjons- og servicesenter for byggenæringen. Her kan aktørene i næringen få informasjon for å vurdere anbudsgiveres seriøsitet før kontrakt inngås.

• Nettbasert forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende

• Etablering av regionale service- og informasjonssentre

• Etablering av servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere (i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Arbeidstilsynet og politiet)

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2007 på fastsettingsområdet som stort sett tilfredsstillende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen, blir stadig bedre, og en betydelig andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. Nær 70 pst. av selvangivelsene for lønnstakere og pensjonister ble levert elektronisk. Det er en økning på om lag 6 prosentpoeng fra 2006. Det er også en stor økning i innlevering av elektroniske selvangivelser fra næringslivet fra 74 pst. til 78 pst.

Det ble gjennomført like mange stedlige kontroller i 2007 som i 2006, selv om antallet kontroller utført av skatteoppkreverne gikk markert ned. Det er utfordrende å finne riktig balanse mellom de forskjellige kontrolltypene. Det er et mål å øke omfanget av oppgavekontrollen og stedlige kontroller.

Resultatene på innkrevingsområdet er noe svakere i 2007 enn i 2006, men vurderes samlet sett som tilfredsstillende.

Resultatene i 2007 for folkeregisterfunksjonen viste en reduksjon i saksbehandlingstiden for registrering av flere meldingstyper. Resultatene var stort sett i samsvar med oppsatte mål.

Departementet vurderer etatens service overfor brukerne som tilfredsstillende, men med et forbedringspotensial på enkelte områder.

Sentrale utfordringer og tiltak

Skatteetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Etaten skal bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet

Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste innsatsområder. Svart økonomi undergraver blant annet skatte- og avgiftssystemet og svekker det offentliges inntektsgrunnlag.

Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og omfang som krever økt innsats og nye virkemidler i arbeidet med å avdekke og sanksjonere unndragelser. Det er for eksempel en klar tendens at kompleksiteten i sakene som avdekkes er økende, blant annet som følge av mer bruk av informasjonsteknologi og komplekse selskapsstrukturer. Dersom arbeidsledigheten fortsatt holder seg lav, kan det påregnes fortsatt høy arbeidsinnvandring og store utfordringer for likning og kontroll av utenlandske arbeidstakere og norske filialer av utenlandske selskaper. For å kunne møte disse utfordringene, er det viktig at skatteetaten har tilstrekkelige kontrollressurser og riktig kompetanse, og at ressursene utnyttes effektivt.

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland. Dessuten bidrar samarbeid med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Også revisorer, regnskapsførere og advokater er viktige samarbeidspartnere. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og påtalemyndigheten. Videre er det opprettet en egen «Kompetansegruppe for politiet/påtalemyndigheten og skatteetaten i EMK-spørsmål». Kompetansegruppen skal behandle felles problemområder knyttet til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med sikte på å komme fram til felles oppfatninger av rettslige og operative spørsmål. Gruppen har deltakere fra Skattedirektoratet, ØKOKRIM og Riksadvokatembetet. Det nordiske samarbeidet og Østersjøsamarbeidet fungerer tilfredsstillende, og etaten samarbeider også godt med for eksempel de russiske skattemyndighetene. Utover dette samarbeider etaten med andre lands skattemyndigheter, blant annet ved utveksling av kontrollopplysninger om formue og inntekt og om innkreving, felles kontrollaksjoner og bistand i enkeltsaker. Skatteetaten vil bygge opp kontrollkompetanse spesielt rettet mot grenseoverskridende handel og personers investeringer i utlandet.

Skatteetaten har de senere årene økt innsatsen mot alvorlige skatteunndragelser. For å bidra til at etterforskning av sakene som anmeldes ikke stopper opp, er det etablert en landsdekkende ordning med bistandsrevisorer. Ordningen innebærer at skatterevisorer bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. Det operative samarbeidet med politiet er bedret, og det er en positiv utvikling i behandlingen av økokrimsaker innenfor skatte- og avgiftsområdet. Tilsagnsordningen for oppfølging av konkursbo bidrar til avdekking av skatte- og avgiftskriminalitet i forbindelse med konkurser, jf. nærmere omtale nedenfor.

Skatteetaten vil øke kontrollinnsatsen overfor enkeltbransjer for å forebygge og avdekke skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. For å effektivisere og øke kvaliteten på etatens kontrollarbeid skal det utvikles et IT-basert hjelpesystem for kontroll. De regionale skattekrimenhetene vil bli ytterligere utbygd for å avdekke skatte- og avgiftskriminalitet og avansert skatteplanlegging som etatens ordinære kontrollmiljøer ikke fanger opp.

Merverdiavgiften, som er en av statens viktigste inntektskilder, baserer seg på egendeklarering fra den avgiftspliktige. Både internasjonalt og i Norge er det økende omfang av merverdiavgiftssvindel. Skatteetaten vil derfor styrke merverdiavgiftskontrollen vesentlig, herunder også kontrollen ved registrering i avgiftsmanntallet.

I budsjettforslaget for 2009 er det foreslått særskilt avsatt 99,2 mill. kroner til tiltak for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatteunndragelser og til innsats overfor utenlandske arbeidstakere, jf. omtale også i proposisjonens del I, pkt. 2.5. Helårsvirkningen av denne styrkingen vil være 185,4 mill. kroner fra 2010.

Arbeidsinnvandring

Antall utlendinger som arbeider i Norge, enten som lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter eller som selvstendig næringsdrivende, har økt kraftig de senere år. Det er noe usikkert om denne økningen vil fortsette. Ved mangel på arbeidskraft i Norge og når det er internasjonal konkurranse om etterspurt arbeidskraft, må offentlige myndigheter legge til rette for at arbeidsinnvandringen kan gjennomføres på en effektiv måte.

Det vil fortsatt være behov for særskilte tiltak overfor utenlandske skattytere. På bakgrunn av de gode erfaringene med opprettelsen av et felles servicesenter i samarbeid med politiet, utlendingsmyndighetene og Arbeidstilsynet i Oslo høsten 2007 vurderes det å etablere flere felles servicesentre rundt om i landet. I 2008 etablerte skatteetaten et treårig utviklingsprogram for å øke etterlevelsen av regelverket blant utenlandske skattytere. Det legges vekt på å gi bedre informasjon og service, mer effektiv produksjon og mer effektive kontroller. Utviklingsprogrammet innebærer at skatteetaten skal øke oppmerksomheten om utenlandske skattytere på tvers av etatens organisering, heve kunnskapsnivået i etaten og heve kvaliteten på arbeidet med regelverksendringer og samordning av praksis og rutiner. I årene som kommer vil skatteetaten utvide samarbeidet med andre offentlige myndigheter, utenriksstasjonene og skattemyndighetene i andre land. I budsjettforslaget for 2009 er det foreslått særskilt avsatt 13 mill. kroner til styrking av skatteetatens innsats overfor utenlandske borgere, jf. foran.

Skatteetatens oppfølging av skattereformen

Innføring av aksjonærmodellen mv.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) om endringer i beskatningen av personlige aksjonærer. Saken er også omtalt senest i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og fritaksmetoden for selskapsaksjonærer gjennomføres ved videreutvikling av aksjonærregisteret (AR) og etablering av et fonds- og samvirkeregister (FONSA). Aksjer og grunnfondsbevis skal behandles i AR, mens fondsandeler og samvirkeandeler behandles i FONSA. Registeret ble ferdigstilt tidlig i 2008.

Det vil være behov for å videreutvikle registeret for ytterligere å heve kvaliteten. Det vil også være behov for kontinuerlige informasjonstiltak både overfor selskaper og fondsforvaltere, samt aksjonærer, andelseiere og andre aktører om endringer i ligningsloven, fritaksmetoden og aksjonærmodellen mv. i perioden. Kostnadsrammen for omleggingene ble i 2006 fastsatt til 206,6 mill. kroner. For 2009 er det foreslått avsatt 35 mill. kroner til det videre arbeidet.

Effektiv utnyttelse av teknologi og IT-systemer

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

Det vises til omtale av SKARP-prosjektet senest i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Gjennom prosjektet er det utviklet et nytt innkrevings- og regnskapssystem for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (SOFIE). Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere.

Samtlige kommuner har nå tatt SOFIE i bruk. Innføringen av systemet har vært krevende, men vurderes så langt som vellykket. SKARP-prosjektet avsluttes høsten 2008.

For 2009 er det foreslått avsatt 20 mill. kroner til videreutvikling av SOFIE, blant annet til funksjonalitet som var med i de opprinnelige planene for systemet, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Dette arbeidet vil bli fulgt opp av linjeorganisasjonen i Skattedirektoratet.

Utvikling av nytt system for arveavgift

Skattedirektoratet har utviklet et nytt system for reskontro-, regnskapsføring og innfordring av arveavgift. Denne delen av arveavgiftssystemet ble tatt i bruk i 2007. Skatteetatens IT-system for fastsetting av arveavgift bygger på gammel teknologi og er vanskelig å vedlikeholde. Et nytt system for fastsetting av arveavgift skal etter planen settes i drift i løpet av 2009. Samlede utviklingskostnader ble i St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, anslått til 17,6 mill. kroner. For 2009 er det foreslått avsatt 12,9 mill. kroner til utviklingsarbeidet.

Utvikling av nytt system for likning (SL-prosjektet)

Det overordnede målet er å utvikle og innføre et system som skal effektivisere og forenkle hele likningsløpet og sørge for sambruk av funksjonalitet og brukergrensesnitt mellom de ulike systemene som anvendes i likningsprosessen. Systemet skal være fleksibelt med hensyn til endringer av organisasjon og regelverk. Løsningen skal blant annet bidra til mer effektiv saksbehandling ved hjelp av automatiserte prosesser og kontroller, bedre muligheter for rasjonell oppgavefordeling på tvers av kontorenheter og regioner, økt likebehandling av skattytere, enklere informasjonsutveksling med andre etater, mer elektronisk samhandling med publikum, forenkling for skattytere og bedre systemforvaltning. SL bygges som en videreutvikling av dagens system for næringslikning, SLN, og erstatter i sin helhet tilsvarende system for forskuddspliktige, DSB. Prosjektet vil pågå i perioden 2006-2010. Det vises for øvrig til tidligere omtale av prosjektet, senest i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Gjeldende kostnadsramme for prosjektet er 172,6 mill. kroner. Behov for ny funksjonalitet som følge av endrede rammebetingelser og muligheten for mer framtidsrettede teknologiske løsninger nødvendiggjør revisjon av kostnadsrammen. Sentrale funksjonstilføyelser er konvertering til ny teknologisk utviklingsplattform, utvikling av nytt system for registrering av kontrollopplysninger ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, oppgraderinger av sentralt eiendomsregister og tilrettelegging for modernisert arkitektur. Prosjektets kostnadsramme foreslås derfor økt til 322,8 mill. kroner. I tillegg til denne kostnadsrammen vil det påløpe 77,2 mill. kroner til drift av løsningen (SLN/SL) i prosjektperioden. Dette er kostnader som i hovedsak vil påløpe uavhengig av prosjektgjennomføringen. Som del av revidert kostnadsramme er ny risikoavsetning for prosjektet beregnet til 70,0 mill. kroner. For 2009 er det foreslått avsatt 107,4 mill. kroner, herunder en risikoavsetning på 8,8 mill. kroner, til prosjektet.

Forhåndsutfylt selvangivelse for personlig næringsdrivende

Fra inntektsåret 2007 fikk alle personlig næringsdrivende en ny forhåndsutfylt selvangivelse. Løsningen er framtidsrettet og fleksibel, og skattyternes behov for en brukervennlig leveringstjeneste er ivaretatt på en god måte. Det er et mål at internettjenesten skal være mer attraktiv å benytte enn papirbasert selvangivelse. Videre tilbys forhåndsutfylling av data etaten har om den personlig næringsdrivende, både på papir, internett og ut til skattyters fagsystemer (årsoppgjørsystemer).

Effekter av system for likning av næringsdrivende (SLN)

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det stilt krav til at det nye IT-systemet for likning av næringsdrivende (SLN) skulle gi effekter for næringslivet og skatteetaten. Første versjon av SLN ble satt i pilotdrift for fem likningskontorer i 2001. Fra 2004 var SLN i landsomfattende drift. Skattedirektoratet foretok i 2006 en kartlegging av effekter for SLN for å se om fastsatte krav til systemet er oppfylt. Kartleggingen viser at SLN har fått stor oppslutning fra næringslivet, og at antallet næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk, har oversteget estimatene som var lagt til grunn i lønnsomhetsanalysen. Dette har hatt positive effekter for næringslivet i form av redusert tidsbruk til innrapportering og innsparinger i porto og liknende. Innføringen av SLN og ny årssyklus for næringslivet har medført bedre kvalitet på innrapporterte oppgaver, og antallet feil og mangler i mottatte oppgaver har blitt halvert for alle skattytertyper fra likningsårene 2003 til 2005. Det er samtidig identifisert flere ikke-kvantifiserbare nytteeffekter relatert til større fleksibilitet og samarbeid i skatteetaten. Finansdepartementet er tilfreds med de effekter SLN så langt har gitt for likningen av næringsdrivende.

Effekter av Altinn I

Altinn er en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringsdrivende og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringsplikter på en enkel, sikker og effektiv måte. Skatteetaten tilbyr nå 19 tjenester via Altinn, og oppslutningen om tjenestene er stadig økende. Brukerundersøkelser og analyser viser positive effekter av Altinn for alle brukergrupper, herunder reduserte kostnader for både næringslivet og skatteetaten. Andelen elektronisk innlevering av merverdiavgiftsoppgaven, selvangivelsen for næringsdrivende og aksjonærregisteroppgaven var i 2007 hhv. 77,2 pst., 78,4 pst. og 89,5 pst. 23 etater har i dag samarbeidsavtaler om bruk av Altinn.

Altinn II – tilpasning av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester

Hovedprosjektet Altinn II er et samarbeidsprosjekt for utvikling av felles infrastruktur i forvaltningen. Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Dette området har et potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. Altinn II ledes av Brønnøysundregistrene, og skatteetaten vil delta aktivt i hovedprosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Nærings- og handelsdepartementet. Det er foreslått avsatt 9,5 mill. kroner til skatteetatens arbeid med Altinn II i 2009.

Utvikling av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur)

Det vises til omtale av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur) i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). FAD tilrettelegger for at rammeverk for eID og e-signatur i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor blir publisert og gjort kjent for offentlige virksomheter. Rammeverket skal beskrive fire risikonivåer med tilsvarende sikkerhetsnivå, og skal være rettledende for alle statlige virksomheter og kommunene. Skattedirektoratet og Direktoratet for forvaltning og IKT samarbeider om et forprosjekt for å utvikle et opplegg for felles offentlig eID på sikkerhetsnivå tre for innbyggerne. Det vises i den forbindelse til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for FAD.

Organisering

Reorganisering av skatteetaten (ROS)

Det vises til bred omtale av reorganiseringen av skatteetaten i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet, jf. også Ot.prp. nr. 1 (2006-2007). Skatteetaten er fra 1. januar 2008 organisert i to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt nivå. Det er etablert fem regionale skattekontorer: Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst. I tillegg kommer Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Reformen innebærer en betydelig modernisering av landets skatteforvaltning, og representerer et viktig fornyingstiltak på Finansdepartementets ansvarsområde. Reformen skal gjennomføres i perioden 2007-2009. De samlede kostnadene for gjennomføringen anslås nå til 240 mill. kroner, dvs. om lag 40 mill. kroner mer enn tidligere lagt til grunn. Økningen skyldes i hovedsak at utgifter til lønn, husleie og flytting har økt. I budsjettforslaget for 2009 er det foreslått avsatt 74,3 mill. kroner til arbeidet med reformen.

Ny organisering av skatteutvalgene

Det vises til omtale av ny organisering av skatteutvalgene i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapittel 29.5. Skatteutvalgene kan gi betalingsutsettelse, sette ned og frafalle skattekrav på rimelighetsgrunnlag. Fra 1. januar 2009 organiseres skatteutvalgene etter mønster av de folkevalgte skatteklagenemndene. Dette innebærer at det skal være ett skatteutvalg for hver av de fem skatteregionene. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene.

Mål og budsjett 2009

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for skatteetaten for 2009:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2009. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2009 tilsvare dem som ble anvendt for 2007, og tilsiktede resultater i 2009 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2007, jf. for øvrig omtalen foran der det bl.a. framgår enkelte områder som foreslås styrket. Et stramt arbeidsmarked og høy turnover i viktige stillingsgrupper vil i tillegg til pågående omorganisering, kunne medføre særlige utfordringer for etatens oppgaveløsning.

Skatteetatens budsjettramme for 2009 foreslås satt til 4 360,7 mill. kroner. Dette er en økning på 6,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008.

Hovedoppgaver

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge § 3-1 i statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Organisering

Ledelsen i Statistisk sentralbyrå utgjøres av administrerende direktør, assisterende direktør og avdelingslederne i organisasjonens ni avdelinger. Virksomheten hadde i alt 998 ansatte ved utgangen av 2007, fordelt med 612 i Oslo og 386 i Kongsvinger. Bemanningen er anslått til 942 årsverk per 1. mars 2008, jf. pkt. 3.4. i del I. I tillegg kommer en intervjuorganisasjon på 235 personer per 1. januar 2008.

Med hjemmel i statistikkloven oppnevner Finansdepartementet medlemmer til styret i Statistisk sentralbyrå. Det består av fem representanter med vararepresentanter, i tillegg til styreleder og nestleder. Styret fører alminnelig tilsyn med utviklingen i offisiell statistikk og med Statistisk sentralbyrås virksomhet. Styret behandler også Statistisk sentralbyrås strategi, budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter forslag fra administrerende direktør.

Statistikkrådet bidrar til å koordinere produksjon og formidling av offisiell statistikk i Norge. Rådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, og består fra 2008 av 24 statistikkprodusenter og viktige registereiere. Statistikkrådet legger fram årsrapport.

Det er etablert 18 rådgivende utvalg med representanter for brukere og oppgavegivere, og som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Rapport 2007

Mål og resultatoppnåelse

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av resultater for driften i 2007.

Frigitte statistikker

I 2007 ble det publisert 977 statistikker, 122 flere enn i 2006. Økningen skyldes i hovedsak overføring av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank, men også uten dette bidraget økte produksjonen, målt i antall statistikker, i 2007.

Statistisk sentralbyrå har som mål å øke publiseringen på sin egen hjemmeside (www.ssb.no) og dermed begrense publiseringen på papir. I 2007 ble det gitt ut 224 papirpublikasjoner, 19 færre enn året før. Antall oppslag på hjemmesiden fortsetter å øke. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå blir daglig referert i norske medier og er en viktig informasjonskilde i samfunnet.

Forskningspubliseringen i 2007 var om lag på samme nivå som tidligere år. Det ble publisert noen flere norske tidsskriftsartikler, men færre utenlandske.

Punktlighet

Både internasjonalt og i Norge er det krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk er annonsert på forhånd. I 2007 kom 90 pst. av statistikkene til varslet tidspunkt, jf. tabell 4.15. Dette er om lag på linje med tidligere år.

Aktualitet

Tabell 4.16 viser statistikkens aktualitet målt i antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir publisert. Aktualiteten er god sammenliknet med statistikken i en rekke andre land, særlig for måneds- og kvartalsstatistikken. I 2007 ble aktualiteten bedret ytterligere for årsstatistikken, og siden 2000 er den i gjennomsnitt bedret med i overkant av 6 uker. Aktualiteten ble imidlertid noe redusert for kvartalsstatistikken i 2007. Som for 2006, skyldes reduksjonen en vesentlig forsinkelse i publisering knyttet til lastebilundersøkelsen.

Svarprosenter

For å lage statistikk med tilstrekkelig god kvalitet er det viktig med høye svarprosenter. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser med oppgaveplikt er høye, jf. tabell 4.17. I de frivillige undersøkelsene er svarprosenten noe lavere, men likevel på et tilfredsstillende nivå.

Oppgavebyrde

Oppgavepliktregisterets beregninger viser at arbeid knyttet til rapportering til Statistisk sentralbyrå utgjør i underkant av 2 pst. av den totale oppgavebelastningen for næringslivet. Som det går fram av tabell 4.18, økte oppgavebelastningen med 10 årsverk til 108 årsverk fra 2006 til 2007. 6,5 årsverk skyldes en særskilt skjemaundersøkelse i 2007 knyttet til revisjon av næringsstandarden NACE. Økningen i oppgavebyrden må også ses på bakgrunn av overføring av statistikkoppgaver fra Norges Bank. For undersøkelser rettet mot personer er det en markert reduksjon, noe som henger sammen med økt bruk av administrative data.

Alle Statistisk sentralbyrås undersøkelser rettet mot næringslivet har et elektronisk innrapporteringsalternativ. Oppslutningen om slike løsninger er økende, og om lag halvparten rapporterte elektronisk i 2007, jf. tabell 4.19. Statistisk sentralbyrås egen Idun-portal blir mest brukt, men stadig flere undersøkelser blir nå tilrettelagt for rapportering via Altinn. Av Statistisk sentralbyrås undersøkelser på Altinn er lønnsstatistikken størst, og nesten 60 pst. av oppgavegiverne her leverte via Altinn i 2007. Fra og med juni 2008 er Idun en integrert del av Altinn.

Brukerfinansierte oppdrag

I tillegg til grunnbevilgninger over statsbudsjettet (statsoppdraget) finansieres Statistisk sentralbyrås virksomhet ved at offentlige og private oppdragsgivere betaler direkte for utvikling og tilrettelegging av statistikk og analyser (brukerfinansierte oppdrag). Inntektene fra brukerfinansierte oppgaver var 220,6 mill. kroner i 2007. Økningen fra 2006 på 47 mill. kroner, jf. tabell 4.20, skyldes i hovedsak overtakelsen av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank, men også utenom dette var det en økning i den brukerfinansierte aktiviteten i 2007. Det meste av finansmarkedsstatistikken inngår fra 2008 av i statsoppdraget. Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne, og bidro med om lag 64 pst. av de brukerfinansierte inntektene.

Overtakelse av Norges Banks statistikkvirksomhet

Fra 2007 ble statistikkoppgaver på finansmarkedsområdet overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå. Overføringen, som omfattet rundt 25 statistikkprodukter og 27 årsverk, var en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Valgdataprosjektet 2007

Statistisk sentralbyrå samlet inn, bearbeidet og formidlet valgresultater i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. Prosjektet ble utført i nært samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Det er bestemt at Statistisk sentralbyrå skal ha samme rolle i forbindelse med stortingsvalget og sametingsvalget i 2009.

Evaluering i regi av statistikksamarbeidet innenfor EU

I 2007 ble Statistisk sentralbyrås statistikkvirksomhet gjennomgått i en evaluering av enkeltlands statistikkbyråer i forhold til EUs retningslinjer for statistikk. Statistisk sentralbyrå kom godt ut av evalueringen. Forslag til endringer i sluttrapporten, var i hovedsak sammenfallende med tiltak som Statistisk sentralbyrå selv planlegger å gjennomføre. Dette gjelder bl.a. kvalitetsgjennomgang av alle statistikker, standardisering av prosesser og metoder og bedre dokumentasjon av unntak fra regelen om at statistikken skal frigis på samme tidspunkt for alle.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen

Systematisk kvalitetsarbeid

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk for å produsere statistikk og analyser av høy kvalitet så effektivt som mulig. Det arbeides løpende med å utvide og forbedre kvaliteten på statistikkproduktet, herunder forbedret statistikk for offentlig sektor (KOSTRA og StatRes), modernisering og utbygging av formidlingsvirksomheten (www.ssb.no og mikrodata til forskere) og forberedelser til folke- og boligtellingen i 2011.

Prosjekter for bedre måling av priser, styrking av arbeidet med forvaltning og drift av registre over statistiske populasjoner og revisjoner av nasjonalregnskapet vil bidra til økt kvalitet. Det arbeides også kontinuerlig med å bedre dokumentasjonen av sentrale deler av statistikkproduksjonen. Det systematiske kvalitetsarbeidet framover knyttes til et overordnet prosjekt for forbedring og standardisering av statistikkproduksjonen (FOSS).

Statistisk sentralbyrå legger stor vekt på informasjonssikkerhet, og virksomheten vil arbeide videre med å bygge ut infrastruktur og rutiner for å bedre informasjonssikkerheten på alle områder og gjennom hele produksjonsprosessen. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven. Arbeidet med datasikkerhet har høy prioritet.

Elektronisk samhandling

Statistisk sentralbyrå gjennomfører et omfattende forbedringsarbeid innenfor elektronisk samhandling, som innebærer nært samarbeid med andre offentlige virksomheter. Prosjektet gjennomføres i tråd med målsettingene i e-Norge-planen 2009 og Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan «Et enklere Norge». Satsingsområdene for prosjektet er:

• Videre samarbeid om utvikling av samvirkende løsninger for brukervennlig innrapportering til offentlig sektor, gjennom internett-løsninger og tilrettelegging for direkte innsending fra virksomhetenes administrative systemer

• Gjenbruk og utveksling av informasjon mellom offentlige etater

• Samordnet formidling av all offisiell statistikk i Norge

Tiltak som er omtalt i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle, har bidratt til å etablere nye fora og prosjekter for å styrke elektronisk samhandling i forvaltningen. Statistisk sentralbyrå deltar aktivt, bl.a. gjennom arbeidet med Altinn II, arbeidet i Standardiseringsrådet, i utredningsarbeider om felles IKT-arkitektur i offentlig sektor (FAOS-prosjektet) og forprosjekt for samordnet innrapportering av lønns- og personalopplysninger. KOSTRA gjennomførte i 2007 en fullstendig omlegging til rapportering ved hjelp av internett-skjema. Omleggingen har bidratt til klare effektivitetsforbedringer for rapportørene.

Løsningene for elektronisk samhandling i innrapportering, informasjonsutveksling og portalløsninger er krevende og forutsetter interne og eksterne tekniske fellesløsninger. Dette krever også standardisering og samordning av arbeidsprosesser. Prosjektene innenfor elektronisk samhandling koordineres innenfor Statistisk sentralbyrås fellesprogram for standardisering og prosessutvikling (FOSS) i 2008.

Administrasjon av statistiske populasjoner

Statistisk sentralbyrå har tre statistiske basispopulasjoner, som dekker enheter basert henholdsvis på personer, bedrifter og boliger. Det arbeides med å se disse populasjonene i større sammenheng for å sikre best mulig grunnlag for utarbeiding av offisiell statistikk. Det vil bl.a. kunne bidra til at framtidige folketellinger kan gjennomføres uten egen datainnhenting. Det vil også gjøre det mulig å implementere utenlandsdimensjonen i populasjonene for blant annet å lage bedre statistikk over arbeidsinnvandring og grenseoverskridende økonomi. Det arbeides for å knytte kartdata til populasjonene for bedre utnyttelse av Geografiske informasjonssystemer (GIS) i statistikkvirksomheten.

Folketellingsstatistikk

Neste folke- og boligtelling er planlagt i 2011 og skal være registerbasert. Grunnlaget for dette er bl.a. etableringen av bolignummer (unik adresse i flerbolighus) i Det sentrale folkeregisteret. Skatteetaten, i samarbeid med Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå, har en viktig oppgave med å øke andelen fullstendige adresseregistreringer før tellingen. I forkant av tellingen vil det også være behov for å oppdatere utdanningsregisteret med informasjon om utdanningsnivå for innvandrere og gjennomføre en del andre kvalitetsforbedrende tiltak.

Ny næringsstandard og hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2011

EUs standard for næringsgruppering (NACE) er revidert. Ny norsk næringsstandard (SN2007) bygger på EUs reviderte standard og gir regler om næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. Den nye standarden gir en bedre beskrivelse av dagens næringsliv enn den forrige, bl.a. for nye næringer som har oppstått innen privat og offentlig tjenesteyting. Arbeidet med å tilpasse statistikksystemene til ny næringsstandard startet i 2007, og den nye standarden skal være tatt i bruk i alle korttidsstatistikker fra januar 2009 og i de årlige strukturstatistikkene for statistikkåret 2008.

Implementering av ny næringsstandard i nasjonalregnskapet skal være fullført i løpet av 2011. I 2008 er arbeidet med hovedrevisjonen konsentrert om planlegging og tilrettelegging av den nye standarden i nasjonalregnskapssystemet, mens arbeidet med å bearbeide tall etter ny standard vil starte i andre halvår 2009. Samtidig starter arbeidet med tilrettelegging av tilbakegående tallserier. Inntil det er på plass, vil det være nødvendig å benytte doble kodesett.

Arbeidsmarkedsstatistikk mv.

Statistikk over arbeidsmarkedet er et viktig felt og utvikling på dette området prioriteres. I 2007 ble det for første gang publisert årsverkstall for kommunalt ansatte i KOSTRA fordelt på hovedområder. Statistikk over sysselsetting blant korttidsinnvandrere ble utvidet og forbedret. Det ble utarbeidet tabeller som belyser sysselsetting blant korttidsinnvandrere som bosetter seg fast. Flere rapporter som belyser situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som innvandrere, funksjonshemmede og personer på attføringstiltak, ble produsert.

Priser og prisindekser

God prisstatistikk er av stor betydning for kvaliteten på den økonomiske statistikken, og videreutvikling av prisstatistikk for varer og tjenester prioriteres høyt. Nye prisindekser for rengjøring, juridiske tjenester, sjøtransport og datakonsulenttjenester ble etablert i 2007. I løpet av 2008 vil 12 av planlagte 20 tjenesteprisindekser være i regulær drift.

Statistikk for offentlig sektor - StatRes-prosjektet

StatRes er et system for utvikling og formidling av statistikk og indikatorer om ressursinnsats, aktivitet og resultater for statens virksomhet.

Fase 1 av prosjektet ble avsluttet våren 2006. Arbeidet bestod i å utvikle en modell og et system som sikrer at statistikk og indikatorer presenteres innenfor et konsistent rammeverk, som gir nasjonal og internasjonal sammenliknbarhet. Fase 2 ble avsluttet ved utgangen av 2007 med en velfungerende publiseringsløsning. Første versjon ble lansert i 2007 og inneholder tall for områdene statlig barnevern, universiteter og høgskoler, spesialisthelsetjenesten samt tall for statsforvaltningen totalt.

Statistisk sentralbyrå har inngått en ny rammeavtale med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som dekker perioden fra 2008 til 2012 (fase 3). I denne perioden skal resten av statsforvaltningen fases inn. I 2008 bygges datasettet ut med tall for samferdsel (Jernbaneverket), finans (toll og avgift) og justis (politi og påtalemakt, domstolene og kriminalomsorgen).

Svalbardstatistikk

Statistikklovens virkeområde ble fra 1. januar 2007 utvidet til å omfatte Svalbard. Statistisk sentralbyrå ser det som en prioritert oppgave å beskrive svalbardsamfunnet gjennom egne undersøkelser for å belyse både økonomiske og sosiale forhold, inkludert miljøsituasjonen. Styrkingen av statistikkgrunnlaget er nyttig i forbindelse med i utarbeidelsen av en stortingsmelding om Svalbard som er planlagt lagt fram i 2009.

Forskning og analyse

Forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå skal bidra med ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder politiske tiltak. Forskningen skal dessuten gi tilbakevirkninger til statistikken. Dette skjer bl.a. ved deltaking i tverrgående prosjekter knyttet til utvikling av metoder for produksjon og kvalitetsforbedring av statistikken, for eksempel i arbeid med prisindekser, nasjonalregnskap, prosjekter knyttet til utdanningsstatistikk og statistikk for fordeling og levekår.

Forskning på følgende områder prioriteres særskilt:

• Skatteanalyser og offentlig økonomi. Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for forvaltningen. Tjenester overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Analyser av fordelingsvirkninger fortsetter. I tillegg prioriteres analyser av bedrifters respons på skatteendringer, resultatmåling i offentlig sektor og utdanningsøkonomiske problemstillinger.

• Ressurs- og miljøøkonomi. Analyser av klimapolitikk og ulike virkemidler fortsetter. Det legges blant annet vekt på analyser om betydningen av teknologiske endringer for energibruk og miljø.

• Mikroøkonometriske analyser. Atferdsanalyser basert på mikrodata for personer, husholdninger og bedrifter videreføres. Analysene omfatter blant annet analyser av arbeidstilbud, overgang mellom arbeid og trygd og evalueringer av konkrete politikktiltak. Det legges også vekt på studier av substitusjon mellom ulike typer arbeidskraft og drivere for teknologisk endring, herunder bruk av IKT i næringslivet.

• Makroøkonomiske modeller. Modellene oppdateres, og samarbeidet med tradisjonelle brukere opprettholdes. Arbeidet med konjunkturrapporter og prognoser videreføres. Helhetlige makroøkonomiske analyser av hvordan realøkonomi og statsfinanser påvirkes av langsiktige endringer i demografi, pensjonssystem og skatteregler fortsetter.

• Analyser av befolkningsutviklingen. Analyser som kan gi økt innsikt i befolkningsutviklingen videreføres og styrkes. Analyser av dødelighetsutvikling og et bedre informasjons- og indikatorsystem for fruktbarhetsutviklingen prioriteres. Det legges opp til produksjon av nasjonale befolkningsframskrivinger hvert år. Analyser av faktorer bak inn- og utvandring prioriteres.

• Utvikling av levekår. Analyser av samspillet mellom befolkningsutviklingen og levekårsutviklingen, samt mekanismer og prosesser som kan forklare ulikheter i levekår, vil bli prioritert.

Budsjett 2009

Det foreslås en budsjettramme for Statistisk sentralbyrå i 2009 på 655,7 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i all hovedsak kan videreføres.

Det er et mål for Statistisk sentralbyrå å utvikle statistikk for områder som har mangelfull dekning og opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen med minst like god kvalitet og aktualitet som før. I tillegg vil det bli satset videre på å effektivisere datainnsamlingen og på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på www.ssb.no. Det vil bli lagt stor vekt på informasjonssikkerhet, og arbeidet med å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig fortsetter.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI har som primæroppgave å innkreve straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal virksomheten også drifte SIAN (et felles saksbehandlersystem for de alminnelige namsmenn og SI) og utføre økonomisystemtjenester for politi- og lensmannsetaten.

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana og hadde per 1. mars 2008 en bemanning tilsvarende 327 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I. I 2007 hadde SI 19 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2007

SIs driftsresultater vurderes i forhold til tre fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkrevingen av krav skal være effektiv

SI skal sikre at andelen innkrevde straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og andelen innkrevde avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter er høy.

Tabell 4.21 viser at både antall registrerte krav og inntektsført beløp økte betydelig fra 2006 til 2007. I 2007 ble det blant annet inntektsført 731 mill. kroner fra forelegg i trafikksaker, mot 678 mill. kroner i 2006. Det var videre en stor økning i mengden rettsgebyr, der det i 2007 ble inntektsført 457 mill. kroner, mot 317 mill. kroner i 2006. Innkreving av rettsgebyr var en ny oppgave for SI fra og med 2006.

For å kunne vurdere om hovedmålet er nådd, har SI i forståelse med Finansdepartementet satt mål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt. Mål og resultater for 2007 samt resultater for de to foregående år er vist i tabell 4.22.

Tabellen viser at resultatene i all hovedsak er i samsvar med eller bedre enn resultatmålet for de fleste kravtypene. Et unntak fra dette er misligholdt årsavgift på motorvogn. Årsaken til dette avviket er at andelen av antall krav som er avskrevet på grunn av feil, er redusert betydelig i forhold til tallene for 2006. Som tabellen også viser, er både resultatmålet og resultatet for misligholdte studielån vesentlig lavere enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at SI overtar ansvaret for innkrevingen av disse sakene først etter at det er konstatert grovt og vedvarende mislighold.

Resultatene viser en forbedring av resultatene for seks av ni kravtyper sammenliknet med 2005, og fem av ni kravtyper sammenliknet med 2006. Samlet vurderes den relative måloppnåelsen som høy, noe som indikerer en formålseffektiv drift. Resultatene må også ses i sammenheng med den generelle konjunktursituasjonen.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

SI skal utnytte sine ressurser best mulig og vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

Det ble for 2007 anvendt tre indikatorer for å belyse virksomhetens produktivitet.

Alle indikatorene viser en positiv produktivitetsutvikling. Innkrevd beløp per årsverk økte med 33,5 pst. sammenliknet med 2005, og 6,4 pst. sammenliknet med 2006. Antall ferdigbehandlede saker per årsverk økte med 28,4 pst. i forhold til 2005, og 8,8 pst. i forhold til 2006. Produktivitetsindeksen (som angir saksbehandling per årsverk når sakene er vektet for kompleksitet) økte med 8,5 pst. sammenliknet med 2005, og 3,8 pst. sammenliknet med 2006, jf. tabell 4.23. Samlet sett indikerer utviklingen etter departementets vurdering en mer kostnadseffektiv drift. Resultatene må ses i sammenheng med den generelle konjunktursituasjonen.

Kvalitet

Det er et mål at SI ikke skal tape klagesaker i retten på grunn av feil i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. I 2007 fikk SI rettens medhold i 11 av 11 klagesaker, noe departementet anser som meget tilfredsstillende.

Resultatene for saksbehandlingstid viser at SI har relativt rask betjening av telefonhenvendelser, og tilfredsstillende behandlingstid for skriftlige henvendelser, jf. tabell 4.24. Resultatene for skriftlige henvendelser er imidlertid noe svakere enn i 2006.

Hovedmål 3: Driftssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS) holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2007, ble oppnådd. SIs supporttjeneste for PLØS mottar om lag 600 telefonhenvendelser per måned. Svarprosenten på telefonhenvendelsene har i gjennomsnitt vært 98,3 pst. Av registrerte saker er 94,1 pst. løst i løpet av en uke. Departementet vurderer SIs driftssentralfunksjon for PLØS som tilfredsstillende.

Samlet resultatvurdering

I forhold til fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer departementet driftsresultatene i 2007 som klart tilfredsstillende, og stort sett bedre enn de to foregående årene. Innkrevingen av de ulike typer krav viser gode resultater og indikerer en formålseffektiv drift. Inntektsført beløp har økt betydelig, og det har vært en økning i innkrevd beløp per årsverk og andre produktivitetsindikatorer. Disse resultatene indikerer at driften er kostnadseffektiv. Effektiviteten ved SI må også ses i sammenheng med den generelle konjunktursituasjonen. SI fikk rettens medhold i alle klagesaker, som er et kvalitetstegn. SI har relativt rask betjening av telefoner og kort behandlingstid på skriftlige henvendelser. Departementet vurderer SIs service overfor brukerne (debitorene) som tilfredsstillende, men med potensial for forbedring. SIs økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten er også tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Samarbeid mellom SI og det ordinære namsmannsapparatet

Felles saksbehandlingsløsning for SI og politi- og lensmannsetaten (SIAN) ble senest omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for både Finansdepartementet og Justis- og politidepartementet. Saksbehandlingsløsningen ble tatt i bruk av alle namsmenn i 2006. Etter at systemet ble tatt i bruk, er det foretatt flere forbedringer og utvidelser av funksjonaliteten både i 2007 og 2008. Driften av systemet er nå stabil, og vil fra og med 2008 inngå i resultatrapporteringen under hovedmål 4. SI vil i 2009 rette sin innsats mot opplæring av nye brukere og videreutdanning av eksisterende brukere.

Utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk

I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) Om endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, foreslo Regjeringen regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Det vises også til omtale av samordning av utleggstrekk i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet.

Alle utleggsforretninger, herunder også der det er konstatert «intet til utlegg», skal registreres i Løsøreregisteret slik at dette blir et godt verktøy for kredittvurderinger. Registrering og oppslag for de ulike namsmyndighetene vil koordineres av SI og videreformidles fra SI til Løsøreregisteret. SI startet i slutten av 2006 arbeidet med å utvikle en database der utlegg fra både alminnelige namsmenn og særnamsmenn registreres.

Utviklingen av utleggsdatabasen pågikk i 2007, og 1. mars 2008 ble fase 1 av løsningen satt i produksjon. Fase 1 omfattet registrering av alminnelig namsmanns og SIs utleggstrekk, alminnelig namsmanns registrering av «intet til utlegg» samt videreformidling av deler av utleggsinformasjonen til Løsøreregisteret.

Fase 2 av prosjektet er påbegynt. Fase 2 innbefatter løsning for registrering av ikke-realregistrert utleggspant for alminnelig namsmann og SI. I tillegg skal løsningen omfatte elektronisk tinglysning av utlegg i løsøre i Løsøreregisteret, og av utlegg i fast eiendom hos Statens kartverk. Fase 2 skal ferdigstilles og produksjonssettes i løpet av 2009.

Elektronisk samhandling ved tvangsfullbyrdelse

Det ble høsten 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling mellom alminnelige namsmenn og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste et betydelig innsparingspotensial for staten, bl.a. gjennom redusert tidsbruk knyttet til registreringsprosessen, redusert saksbehandlingstid for innkrevingsprosessen, bedret kvalitetssikring og færre feilregistreringer, unngåelse av unødvendig porto og fjerning av fysisk arkiv mv.

SI inngikk høsten 2007 samarbeid med et inkassobyrå for å kartlegge en løsning for elektronisk samhandling og avklare hvilke krav til forskriftsendringer som vil kreves. Løsningen innebærer å overføre forliksklager og begjæringer elektronisk mellom de alminnelige namsmenn og de største inkassobyråene gjennom saksbehandlingssystemet SIAN som driftes av SI. Det forventes at første fase av løsningen for slik elektronisk samhandling kan være på plass i løpet av våren 2009.

Mål og budsjett 2009

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Statens innkrevingssentral for 2009:

• Innkrevingen skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

• Virksomheten skal være serviceorientert

• Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2009. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2009 tilsvare dem som ble anvendt for 2007, og tilsiktede resultater i 2009 skal generelt være like gode som, eller bedre enn, oppnådde resultater i 2007, jf. for øvrig omtalen foran, der det bl.a. framgår enkelte områder med forbedringsmuligheter.

Rapport

Bakgrunn

Regjeringens politikk er å redusere nasjonale klimagassutslipp samtidig som Norge bidrar internasjonalt gjennom forhandlingsprosesser og direkte tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. Hovedvirkemidlene for å regulere nasjonale klimagassutslipp er kvotesystemet for industrien (EU-ETS) og CO₂-avgiften, i tillegg til andre klimabegrunnede avgifter.

I perioden 2008-2012 har Norge gjennom Kyoto-avtalen plikt til å dekke sine utslipp av klimagasser med en tilsvarende mengde kvoter. Gjennom Kyoto-avtalen er Norge tildelt en årlig kvotemengde som er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Dette gir en kvoteformue på om lag 50,1 mill. tonn i gjennomsnitt per år. I tillegg er det vedtatt å inkludere effekten av skogforvaltning, begrenset til 1,5 mill. tonn CO₂ per år.

Norske bedrifter som er underlagt kvoteplikt, er selv ansvarlig for å skaffe riktig mengde kvoter for egne utslipp. Tildeling og kjøp av slike kvoter skal skje innenfor rammen av EUs kvotehandelssystem. Det legges opp til at staten i gjennomsnitt ikke skal utstede mer enn 15 mill. tonn CO₂-kvoter per år. Statens salgsvolum kan anslås til rundt 7 mill. tonn årlig, mens resterende kvoter tildeles vederlagsfritt til norske bedrifter. Se nærmere omtale under kap. 4638 Salg av klimakvoter.

Staten har dermed igjen kvoter tilsvarende knapt 37 mill. tonn CO₂ årlig til å dekke utslippene fra sektorer som ikke er en del av EU-ETS, men som er ilagt avgift eller som ikke er underlagt virkemidler. Utslippene i disse sektorene er beregnet til å bli om lag 37 mill. tonn CO₂ årlig, noe som innebærer at Norge er om lag i balanse for å oppfylle Kyoto-avtalen.

Overoppfylling og kvotekjøp

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter årlig. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til overoppfyllelse svarende til utslipp ved gasskraftverket Mongstad og statsansattes internasjonale flyreiser. Overoppfyllelsen på 6-7 mill. tonn årlig svarer om lag til statens kjøp av klimakvoter.

Status for kjøp av kvoter

Statens behov for klimakvoter kan dekkes med kjøp av internasjonalt tildelte utslippskvoter (Assigned Amount Unit, AAU), Felles gjennomføring mellom land med kvoteplikt etter Kyoto-avtalen (Joint Implementation, JI) og Den grønne utviklingsmekanismen, som er prosjektsamarbeid mellom land med kvoteplikt og utviklingsland som har ratifisert avtalen (Clean Development Mechanism, CDM). For 2008 har Finansdepartementet fullmakt på 3 600 mill. kroner til å inngå kontrakter for framtidig levering av klimakvoter, samtidig som det er bevilget 500 mill. kroner til kjøp av kvoter for levering og betaling i 2008.

Prosessen med innkjøp har pågått kontinuerlig siden september 2007 da det ble lagt ut et offentlig anbud på kjøp av klimakvoter. Etter denne innledende runden har en innhentet tilbud gjennom en forenklet prosedyre. Opplysninger om statens handel med klimakvoter er lagt ut på en egen nettside, www.carbonneutralnorway.no. Ved utgangen av august var det inngått én avtale om levering av om lag 960 000 kvoter fra ett prosjekt, et vannkraftverk i Kina. Avtaler blir inngått med forbehold om FN-godkjenning. Det knytter seg generell usikkerhet til FN-godkjenning av CDM-prosjekter, og det er derfor ikke klart om prosjektet fører til utbetalinger i 2008. Det forhandles om kontrakter for et antall andre prosjekter, med forventet avslutning innen årets utgang.

Norge deltar i Verdensbankens karbonfond, og fra 2007 har Finansdepartementet mottatt kvoter fra dette fondet. Kvotene stammer fra prosjekter som er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen. Samlet sett for 2007 og 2008 vil det bli levert om lag 270 000 kvoter fra dette fondet. På grunn av gjenstående arbeider med å samkjøre EUs register og det internasjonale registeret står kvotene inntil videre på en interimskonto i FN.

Status for salg av kvoter

Salg av kvoter i EUs kvotemarked må ses i sammenheng med behandlingen av den norske tildelingsplanen til kvotepliktige bedrifter. Denne prosessen er ikke avsluttet, og planen vil ikke bli godkjent før tidligst mot slutten av 2008. De norske kvotene som skal selges i EUs kvotemarked, vil ikke være tilgjengelige for salg før den nasjonale allokeringsplanen er godkjent av ESA.

Prisforutsetninger

Det har vært stor variasjon i prisene for kvoter. Særlig gjelder dette prisene i EUs kvotemarked. Prisene for kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene (CDM og JI) har vært noe mer stabile og har hele tiden ligget lavere enn prisene i EUs kvotemarked. Prisene på EU-kvoter for levering i desember 2009 ble primo august 2008 notert til om lag 190 kroner per tonn CO₂. For kjøp av garanterte kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene lå prisene primo august 2008 rundt 40 kroner under prisene i EUs kvotemarked.

I budsjettet for 2009 er det for salg av kvoter lagt til grunn en kvotepris på 190 kroner per tonn CO₂. Inntekter fra salg er basert på pris uten merverdiavgift, siden kvotene blir solgt i markedet, og dermed trolig i all hovedsak blir eksportert. Prisforutsetningen for kjøp av kvoter tar utgangspunkt i at en legger opp til å inngå kontrakter med prosjekter som kan være i en tidlig fase, uten garantier for at kvoter kan leveres. Prisene på slike kvoter er lavere enn prisen på garanterte kvoter. På usikkert grunnlag er det her antatt en pris på 150 kroner per tonn, eller 190 kroner (avrundet tall) når en regner med merverdiavgift.

Godkjenningsprosessen og tilleggskriterier i CDM

Staten kjøper bare kvoter som godkjennes i henhold til prosedyrene for de såkalte fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen, jf. omtalen i kap. 3.10.4 i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007. Utstedelsen av kvoter kontrolleres av et FN-organ. Det kan inngås avtaler med prosjekter som er i en tidlig fase og som på avtaletidspunktet ikke er sendt til godkjenning i FN-systemet. Det legges avgjørende vekt på vurderingene som gjøres av det relevante FN-organet. Avtaler om prosjekter som ikke oppnår FN-godkjennelse, kanselleres. Det har vært rettet kritikk mot FN-systemet for å ha godkjent prosjekter som ikke har ført til en reell reduksjon i klimagassutslippene. Kritikken retter seg særlig mot prosjekter som ble godkjent i en tidlig fase. Fra våren 2007 har det skjedd vesentlige endringer i godkjenningssystemet gjennom blant annet en styrking av ressursene i FN-organet og klarere retningslinjer for arbeidet til de uavhengige valideringsinstitusjonene (Designated Operational Entities). Med de tiltakene som er gjennomført, synes risikoen for feilaktig godkjennelse av prosjekter å være betydelig redusert. Det vil likevel fortsatt kunne forekomme tilfeller hvor prosjekter som ikke burde ha blitt godkjent, slipper gjennom.

Finansdepartementet vil i løpet av høsten 2008 få utført en uavhengig gjennomgang av ulike standarder og tilleggskriterier som benyttes i markedet for kvoter fra CDM- og JI-kvoter, herunder Gullstandarden, som mange internasjonale, frivillige organisasjoner står bak. Analysen vil blant annet belyse aktuelle standarders betydning for klimaeffekt og bærekraftig utvikling, aktørenes motivasjon for å benytte ulike standarder samt systemvirkningene av eventuelle regelverksendringer.