St.prp. nr. 1 (2008–2009)

FOR BUDSJETTÅRET 2009 — Utgiftskapitler: 20–51 og 1600–1651 Inntektskapitler: 3024–3051, 4600–4638, 5341, 5580, 5605 og 5692

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

5 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter denne proposisjonen av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer. Disponeringen av disse bevilgningene har ikke betydning for kjønns- og likestillingsforhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i noen tilfeller likestillingskonsekvenser. Likeledes har departementets og dets etaters personalpolitikk slike konsekvenser.

5.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn når det gjelder tilsetting, kompetanseutvikling og avansement til høyere stillinger.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 44 pst. per 31. desember 2007. Andelen kvinnelige ledere var 23 pst. ved utgangen av 2007. Kvinneandelen for nyansatte akademikere har vært på om lag 50 pst. i de senere årene. Det er høyest kvinneandel blant ansatte jurister og samfunnsvitere. Ved utgangen av 2007 hadde om lag 7,6 pst. av ansatte kvinner og 0,6 pst. av ansatte menn redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn.

Gjennom forskjellige tiltak, for eksempel ordninger for hjemme-PC mv., har Finansdepartementet lagt til rette for at medarbeiderne skal ha bedre muligheter for tilpasning mellom jobb- og familiesituasjonen.

5.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2007 samt en kort omtale av status.

Tabell 5.1 Kvinneandeler i Finansdepartementets underliggende etater

Etat

Kvinneandel

Kvinnelige ledere

Kredittilsynet

51 pst.

41 pst.

Toll- og avgiftsetaten

48 pst.

30 pst.

Skatteetaten

62 pst.

51 pst.

Statistisk sentralbyrå

54 pst.

33 pst.

Senter for statlig økonomistyring

61 pst.

41 pst.

Statens innkrevingssentral

73 pst.

71 pst.

Kredittilsynet

Likestillingsarbeidet i Kredittilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget. En egen tillitsvalgt for likestilling møter fast i utvalget. Utvalget følger blant annet utviklingen på likelønnsområdet. En handlingsplan for likestilling er utarbeidet. Kredittilsynet har ellers oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kvinner til lederstillinger.

Toll- og avgiftsetaten

Likestilling er tatt inn i toll- og avgiftsetatens tilpasningsavtale og er integrert i etatens personalpolitikk. I etatens overordnede lønnspolitiske retningslinjer er likestilling omtalt, og ved ledighet i lederstillinger søkes det å rekruttere kvinner. Toll- og avgiftsdirektoratet er i gang med å utarbeide en mangfoldsstrategi, og her inngår likestilling som ett av temaene.

Skatteetaten

Skatteetaten har utarbeidet en handlingsplan for likestilling. Handlingsplanen angir flere konkrete målsettinger hvor det tilstrebes at andelen kvinner i topplederstillinger skal være minst 40 pst. og at andelen kvinnelige mellomledere i hele etaten skal være minst 45 pst. per utgangen av 2008. Deltakere fra likestillingsutvalget og nettverksgruppene på likestillingsområdet samles hvert år til et felles seminar. Seminaret for 2008 hadde som tema «Likelønn og karriereutvikling». Skattedirektoratet og de fem regionene har nå satt kjønn og lønn på dagsorden. Høsten 2008 er viet seminarer og konferanser for å fremme bevisstgjøring om å legge tilrette for at kvinner skal bli mer synlige i det daglige arbeidet i etaten og også sørge for at arbeid av samme verdi lønnes likt.

Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en personalpolitikk som bygger på likeverd, og at alle medarbeidere gis like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Likestilling er integrert i Statistisk sentralbyrås personalpolitikk, og virksomheten ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere.

Senter for statlig økonomistyring

Likestillingsarbeidet i Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er forankret i virksomhetens overordnede personalpolitikk, og er etablert med klare mål for å legge til rette for like rettigheter, plikter og muligheter for begge kjønn. Dette er i første rekke definert som et lederansvar. Et partssammensatt likestillingsutvalg har som oppgave å foreslå og utvikle tiltak som fremmer likestilling i SSØ. Utvalget følger blant annet utviklingen på lønnsområdet.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har innarbeidet likestillingsarbeidet som et eget område i sin personalpolitiske plan. Målet er at kvinner og menn, uansett alder, skal gis like muligheter til utfordringer, karriere og videreutdanning. Lønnsutvikling hos kvinner og menn skal være lik. Ingen skal diskrimineres på bakgrunn av kjønn, alder eller etnisk tilhørighet.

5.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har en høy andel kvinner i lederstillinger og andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Ved Statsministerens kontor var det ved utgangen av 2007 tilsatt 37 kvinner og 33 menn. Kvinneandelen i embetsstillinger var 38 pst. av totalt 8 stillinger. For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 36 pst. (totalt 11 stillinger). I rådgiver- og saksbehandlerstillinger var kvinneandelen 56 pst. (totalt 26 stillinger).

6 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 10,1 mill. kroner for 2009, jf. tabell 6.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimagasskvoter.

Tabell 6.1 Bevilgning til miljøtiltak

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

1600

Finansdepartementet

1 800

2 100

1620

Statistisk sentralbyrå

8 000

8 000

Sum

9 800

10 100

6.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2009, anslås til 2,1 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

  • Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning

  • Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

  • Handel med klimakvoter

6.1.1 Oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling

Nedenfor redegjøres det for Finansdepartementets arbeid med bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. Det enkelte departement har et oppfølgingsansvar på sitt område.

Arbeidet med bærekraftig utvikling var et viktig tema i Nasjonalbudsjettet 2008, hvor Regjeringen presenterte en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Strategien er et resultat av en bred prosess hvor norske organisasjoner har bidratt aktivt på ulike stadier.

I Nasjonalbudsjettet 2008 ble det også lagt fram et oppdatert og mer politisk relevant sett med indikatorer for bærekraftig utvikling. Statistisk sentralbyrå har en viktig rolle i det videre arbeidet med slike indikatorer og presenterer årlig utviklingen i indikatorene med tilknyttede analyser. Arbeidet med å følge opp den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling rapporteres årlig i nasjonalbudsjettet.

Kjøp av klimagasskvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i perioden 2008-2012. Med en videreføring av allerede vedtatte nasjonale virkemidler, inkludert tilknytningen til EUs kvotehandelssystem der norske kvotepliktige virksomheter blir ansvarlig for selv å skaffe seg kvoter for utslipp, er Norge om lag i balanse for å oppfylle Kyoto-avtalen.

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter årlig. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO2 årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til overoppfyllelse svarende til utslipp ved gasskraftverket Mongstad og statsansattes internasjonale flyreiser. Overoppfyllelsen på 6-7 mill. tonn årlig svarer om lag til statens kjøp av klimakvoter.

For 2009 foreslås det en bevilgning på 715 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover foreslått bevilgning for inntil 6 300 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly foreslås det bevilget 8,4 mill. kroner og gitt en fullmakt på inntil 10,5 mill. kroner til å inngå avtaler utover foreslått bevilgning. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klimakvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres. Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som en av avgiftskomponentene. Engangsavgiften beregnes i dag som hovedregel ut fra CO2-utslipp, motorvolum og egenvekt. Omleggingen har medført at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert fra et nivå over 170 g/km til i underkant av 160 g/km. Det siste året er det imidlertid ikke observert ytterligere nedgang i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye kjøretøy. Regjeringen har en målsetting om at gjennomsnittlig CO2-utslipp i nybilparken i 2012 skal være 120 g/km. På den bakgrunn foreslås ytterligere endringer i CO2-komponenten for å forsterke motiv til å kjøpe biler med lave utslipp. Endringene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

6.2 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for utslipp til luft er et prioritert område. Prioritering av statistikk for utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen. FN-evalueringen av klimagassregnskapene, som ble foretatt våren 2007, viste at det nasjonale systemet for utslippsberegninger fungerer godt, selv om det er behov for videreutvikling og bedre dokumentasjon. I forbindelse med etableringen av sektorvise klimahandlingsplaner vil det bli satset på å forbedre statistikken på flere områder.

Innenfor klimaforskning vil det fremdeles bli lagt vekt på samspillet mellom ulike tiltak og teknologiutvikling, analyser av forhold knyttet til Kyoto-avtalen og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter.

For området langtransportert forurensning knytter behovet for statistikk seg blant annet til Gøteborg-protokollen. Dessuten vil utvikling av statistikk over lokale utslipp til luft bli prioritert, med særlig vekt på området svevestøv.

Indikatorer for bærekraftig utvikling vil bli videreutviklet, med særlig vekt på å måle ulike deler av nasjonalformuen. Det satses også på utvikling av bedre metoder for overvåking av biologisk mangfold i samarbeid med faginstitusjoner.

Statistikk for avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU, og statistikk om vannressurser og rensetiltak for avløp må tilfredsstille omfattende internasjonal og nasjonal etterspørsel.

Sentrale, etablerte statistikker over sammenhengen mellom økonomisk utvikling og miljøutvikling, miljøvernkostnader, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk vil bli videreført. Det samme gjelder nyere satsingsområder, som statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Etterspørselen etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer er økende. Aktuelle eksempler er EUs struktur- og bærekraftsindikatorer, OECDs miljøindikatorpublikasjon og Det europeiske miljøbyråets (EEAs) transport- og miljøindikatorer (TERM).