2 Dimensjonering av slepeberedskapen - trusselbildet, slepekraftbehov og responstid

Den økende oljetransporten fra Russland er en utfordring for oljevernberedskapen. I 2002 ble det registrert om lag 200 oljetankere i fart fra Nordvest-Russland. Fra januar til og med september i år har Lansdelskommando Nord-Norge registrert 191 tankfartøyer. Antallet kan antas å stige da det forventes en økning i russisk oljeutvinning i nordområdene. Det pågår blant annet en vurdering på russisk side av å bygge en oljerørledning til Murmansk, som etter planen kan stå ferdig i 2007.

I følge Kystverket er det, uten ny rørledning til Murmansk, grunn til å anta at det i 2004 vil bli transportert mellom 10 til 12 mill. tonn olje. Dette tilsvarer om lag et fartøy på 30.000 pr. dag. Kommer en rørledning til Murmansk i 2007 forventer Kystverket at transporten øker med mellom 30 til 40 mill. tonn pr. år. Dette vil tilsvare om lag et fartøy på 100.000 tonn hver dag.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om at Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Kystdirektoratet har på oppdrag fra Fiskeridepartementet foretatt en gjennomgang av situasjonen, som også har vært sendt på høring våren 2003.

Høringsrapporten foreslår at det leies inn en havgående slepebåt for å dekke østlige deler av Finnmark, videre at det leies inn et fartøy for å dekke Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil Melkøya er ferdig etablert i 2006, at det inngås en avtale med Kystvakten om tilstedeværelse i Vesterålen og Troms samt at det kjøpes inn nødslepeutstyr. Høringsrunden viste at høringsinstansene i hovedsak sluttet seg til disse vurderingene.

Konklusjonene i Kystdirektoratets analyse av slepekraftbehovet for Nord-Norge bygger på en analyse av trusselbildet/miljørisikoen, vurdering av dimensjonerende hendelse og krav til responstid.

Trusselbildet fra skipstrafikken utgjøres først og fremst av transporten av råolje fra Russland, malmtrafikken til Narvik og skipstrafikken til Melkøya ved Hammerfest fra 2006.

Med utgangspunkt i dagens og framtidens mulige trusselbilde har Kystdirektoratet lagt følgende fartøy til grunn for beregning av slepekraftbehovet: bulkskip på 150.000 tonn dødvekt (tdw) i ballast og lastet tilstand, og tre tankfartøy på hhv. 20.000, 50.000 og 100.000 tdw i ballast og lastet tilstand. Beregningene av nødvendig slepekraft for å holde og kontrollere de nevnte fartøyene uten egen framdrift er foretatt av Det norske Veritas med følgende værforutsetninger: vind på 20 m/s, strøm på 1 m/s og 5 m signifikant bølgehøyde. Alle faktorene er forutsatt å virke i samme retning. Beregningen er utført i henhold til Veritas' krav for beregning av nødvendig slepekraft for gjennomføring av havgående slep. Bulkskipet på 150.000 tdw er i følge beregningene dimensjonerende for fastsettelse av slepekraftbehovet, og det konkluderes med at det må være tilgjengelig minimum 100 tonn slepekraft (tonn Bollard Pull) dersom en skal kunne holde og manøvrere et slikt fartøy uten egen framdrift under de gitte værforholdene. Å benytte slepefartøy med mindre slepekraft enn anbefalt vil likevel medvirke til å forsinke drivhastigheten og gi forlenget reaksjonstid, slik at flere slepefartøy kan nå fram i tide.

For å beregne responsområder og dermed nødvendig antall slepefartøyer i beredskap har Kystdirektoratet foretatt driftsberegninger for de fire utvalgte fartøyene (bulkskip på 150.000 tdw og tankskip på hhv. 20.000, 50.000 og 100.000 tdw). I beregningene er det tatt utgangspunkt i en posisjon utenfor Troms, 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Det er valgt vindstyrke, strømhastighet og bølger som for beregning av slepekraftbehovet, og det er forutsatt at forholdene virker sammen slik at det drivende fartøyet settes raskest mulig på land. Beregningene viste at det minste fartøyet, dvs. oljetanker på 20.000 tdw, driver raskest (1,4 knop ved vindstyrke på 20 m/s), og at drivtiden til land vil være 10 timer. I beregningen av det nødvendige antall slepefartøyer er det i tillegg lagt inn 2 timer »forspenningstid» som inkluderer tid til oppdagelse, vurdering og valg av reaksjonsmidler, samt klargjøring og overføring av sleper. Slepefartøyets transitthastighet til det drivende fartøyet er forutsatt å være 13 knop. Beregningene viser at dersom trafikken går 4 nautiske mil fra grunnlinjen vil det være behov for 28 slepefartøyer i området nord for 65 grader N, og med en innbyrdes avstand på maksimalt 46 km. Ved trafikk som går 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen vil det være behov for 4 slepebåter i området nord for 65 grader N, og med en innbyrdes avstand på maksimalt 332 km. Ved skipstrafikk 20 nautiske mil utenfor grunnlinjen kreves det 2 slepebåter med innbyrdes avstand på maksimalt 617 km.

Kystdirektoratet har på denne bakgrunn konkludert med at taubåtberedskapen i Nord-Norge bør dimensjoneres for å håndtere hendelser med fartøy som transitterer i området rundt 12 nautiske mil fra grunnlinjen, dvs. 4 slepebåter med trekkraft på 100 tonn i området nord for 65 grader N.

Kystdirektoratet anser, på bakgrunn av at trafikken langs Helgelandskysten i hovedsak vil passere i god avstand fra kysten og innenfor responsområdet for beredskapsfartøyene på Norne-, Åsgard- og Njordfeltet, at slepeberedskapen fra 65 grader N og opp til Røst er tilfredsstillende dekket.

Ut i fra denne vurderingen, jf. også omtalen av saken i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet og St.prp. nr. 6 (2003-2004), har Regjeringen derfor foreslått at slepebåtkapasiteten i Nord-Norge styrkes ved at:

• Et innleid slepefartøy dekker de østlige deler av Finnmark.

• Forsvaret har påtatt seg å ha et fartøy med slepekapasitet utenfor Vest-Finnmark og Nord-Troms frem til 1. mars 2004.

• Forsvaret har påtatt seg å ha et fartøy med slepekapasitet utenfor Vesterålen og Sør-Troms ut 2004.