5 Orienteringssak til Stortinget - forvaltningen av kongekrabbe

I forbindelse med behandlingen av Dok 8:29 (2002-2003) om å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art i Norge, kom flertallet i næringskomiteen med følgende forslag til nye tiltak i dagens forvaltning:

1. Økning av dagens fangstkvoter.

2. Åpning for fangst av hunnkrabber.

3. Utkastforbud for bifangst av kongekrabbe.

Ettersom kongekrabben har vært og fremdeles er en del av den norsk-russiske fellesforvaltningen, må det generelt påpekes at Norge ikke ensidig kan iverksette tiltak som endrer dagens forvaltning uten at Russland først har samtykket i dette. Havforskningsinstituttet har imidlertid foretatt en foreløpig vurdering av de foreslåtte tiltakene.

a. Økning av dagens fangstkvoter (av hannkrabbe)

Havforskningsinstituttet viser til at grunnlaget for fastsettelsen av disse kvotene er at en skal ha et mest mulig stabilt årlig uttak av hannkrabbe. Ved å øke kvotene vil uttaket kunne bli svært ujevnt fra år til år, hvilket er uheldig for næringen. Dersom en fanger all krabbe i fangstbar størrelse innenfor et år, vil uttaket kunne bli svært lite i de påfølgende årene. Dette vil både være uheldig og få dramatiske effekter for fiskeriene. For kongekrabbe-bestanden som sådan vil en slik forvaltning dessuten ha minimal betydning da minstemålet for hannkongekrabbe (137 mm) ligger langt høyere enn kjønnsmodningsstørrelsen (110 mm). Hannkongekrabber ned mot kjønnsmodningsstørrelsen har, i hvert fall pr. i dag, minimal kommersiell verdi.

b. Åpning for fangst av hunnkrabber

Fangst av hunnkrabbe vil ifølge Havforskningsinstituttet åpenbart redusere størrelsen på gytebestanden og sannsynligvis dermed også påvirke rekrutteringen til bestanden. Det er imidlertid pr. i dag ikke noe kjent kommersielt marked for hunnkongekrabbe. Produksjon og salg av hunnkrabber vil derfor, ved at dette foreløpig er et svært lite ettertraktet produkt, kunne være med på å redusere den gode prisen man i dag har på den store hannkrabben. Et slikt tiltak vil m.a.o. i første rekke utgjøre et markedsproblem.

c. Utkastforbud for bifangst av kongekrabbe

Havforskningsinstituttet viser her til at bifangst av kongekrabbe i garnfisket er desidert størst i perioden februar-juni. Dette er en tid på året da kvaliteten på krabben er dårlig og den kan derfor ikke gå direkte til produksjon. På grunn av skadene som oppstår på en stor del av krabbene mens de sitter fast i garnet, er det dessuten lite sannsynlig at krabben isteden kan benyttes til oppforing.

Undersøkelser har også vist at fiskerne som har levd lenge med bifangstproblemene med kongekrabbe, etter hvert har lært seg til å unngå områder hvor de får mye bifangst. Sammenlignet med størrelsen av kongekrabbebestanden i norsk sone er den estimerte mengden som tas som bifangst derfor liten. På denne bakgrunn er det Havforskningsinstituttets vurdering at et utkastforbud ved bifangst av kongekrabbe vil ha liten betydning for utviklingen av kongekrabbebestanden.

I forbindelse med behandlingen av Dok 8:29, ba flertallet i næringskomiteen videre om at Regjeringen også fastsetter en vestgrense for utbredelsen av kongekrabbebestanden. Her kan det vises til at Norge og Russland under 31. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i november i fjor bl.a. ga norske og russiske forskere i oppdrag å utarbeide et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig grense for krabbens utbredelse. Dette arbeidet er nå i ferd med å bli sluttført, og vil bli lagt frem for 32. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon 10.-14. november i år. Det er et siktemål fra norsk side å få vedtatt en slik grense under denne sesjonen. Når grensen er vedtatt vil alle mulige tiltak for å begrense utbredelsen vest for grensen bli tatt i betraktning, herunder fri fangst.

Flertallet i næringskomiteen ba også om at Russland må trekkes aktivt med i forskningsarbeidet på kongekrabbe. Dette er også Regjeringens ambisjon. Norge og Russland har hatt et nært samarbeid om ressursforskning på kongekrabbe siden første halvdel av 1990-tallet, og fra og med 2002 har dette samarbeidet blitt utvidet til også å omfatte forskning på krabbebestandens effekter på det eksisterende økosystemet i Barentshavet.

Som ledd i forskningen på kongekrabbe, arrangerte Havforskningsinstituttet et eget symposium på introduserte arter i Tromsø 11.-12. juni 2003, med deltagelse av forskere fra Norge, Russland og flere andre land. Selv om hovedvekten var lagt på kongekrabbe, fokuserte seminaret også på flere andre introduserte arter. Ett av hovedformålene med symposiet var å diskutere hvorvidt etablert kunnskap på andre introduserte arter kan brukes i den fremtidige forvaltningen av kongekrabbe. Rapport fra symposiet vil foreligge før nyttår.

Når det gjelder en eventuell utsettelse av blåkrabbe i Barentshavet, har man fra norsk side de siste par årene ved gjentatte anledninger tatt dette spørsmålet opp med russiske myndigheter. Hver gang har svaret vært at dette er en helt uaktuell problemstilling. Fra norsk side er det dessuten ikke grunnlag for å tro at russiske myndigheter ville iverksatt et slikt prosjekt uten først å konsultere norske myndigheter og uten å forholde seg til det internasjonale regelverket som i dag foreligger på området.

Flertallet i næringskomiteen ba også Regjeringen om å legge frem planer for forskning og forvaltning av kongekrabben de nærmeste 10 årene. Når det gjelder forskning, har Havforskningsinstitituttet fra og med inneværende år fått i oppdrag å sette i gang et større program for forskning og overvåking av konsekvensene av kongekrabbens inntreden i våre farvann. For dette formål har Regjeringen satt av nesten fem millioner kroner på statsbudsjettet for 2003. Man tar også sikte på å prioritere slik forskning i årene fremover.

Havforskningsinstituttets forskningsprogram består av syv hoveddeler: 1. Grunnleggende biologi; 2. Utbredelse og spredning; 3. Genetiske studier; 4. Samfunnsøkologiske effekter; 5. Observasjonsmetodikk og dataanalyse; 6. Sykdomsspredning; 7. Parasitter. Innenfor de fleste av disse områdene er man allerede godt i gang med forskjellige forskningsprosjekter, bl.a. undersøkelser av temperaturpreferanse hos voksen kongekrabbe og temperatureffekter hos juvenil kongekrabbe, undersøkelser av migrasjon/utbredelse gjennom merking og gjenfangst, innsamling av data fra faste stasjoner på bløtbunn langs kysten av Troms og Finnmark, undersøkelser av hardbunnsfauna assosiert med haneskjellfelter, undersøkelser på gyteområder for lodde, undersøkelser av spredningen av blod-parasitten Trypanosoma via kongekrabbe, mv. Hvilke deler av denne forskningssatsningen som vil ha et mer kortsiktig perspektiv, og hvilke deler som vil ha et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid ennå for tidlig å si noe om.

Når det gjelder forvaltning av kongekrabben, kan det vises til at Norge og Russland under den 30. sesjon av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon høsten 2001 for første gang vedtok beskatningsprinsipper for kongekrabbe. Disse prinsippene er hjemlet i pkt. 10 i vedlegg 7 til protokollen fra denne sesjonen. Inntil Norge og Russland eventuelt vedtar nye forvaltningstiltak for kongekrabben, er det disse forvaltningsprinsippene som også vil ligge til grunn for forvaltningen av kongekrabbe som ressurs i årene som kommer.

2003 er det andre året med et ordinært kommersielt fiske på kongekrabbe. Den kommersielle kvoten på 190.000 krabber er fordelt på 192 fartøy, hvorav 178 i gruppe I og 14 i gruppe II. Gjennomsnittlig kvote pr. fartøy i gruppe I er 1.040 krabber og i gruppe II 520 krabber. I tillegg er det avsatt en kvote på 10.000 krabber til forskning og reiselivsnæringen. Fangstsesongen i 2003 startet 1. oktober og varer ut året. Det forventes at årets fiske for det meste vil foregå i Varanger inkludert områdene rundt Kiberg og Vardø, men at en del av kvoten også vil bli tatt på Østhavet og i Tana.