2 Skatte- og avgiftsopplegget for 1998

2.1 Innledning og bakgrunn

Regjeringen legger stor vekt på at skattesystemet skal virke omfordelende og at skattleggingen skal ta utgangspunkt i skattyterens økonomiske evne. Skatte- og avgiftssystemet må videre bidra til at arbeid, kapital og naturressurser brukes effektivt. Ulike skattytere og ulike former for inntekter og formue bør skattlegges mest mulig likt. Skatte- og avgiftsreglene bør ikke oppmuntre til tilpasninger som har som sitt fremste formål å spare skatt. Regjeringen vil legge stor vekt på miljøhensyn i skatte- og avgiftspolitikken.

Regjeringen foreslår flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Samlet sett vil forslagene til endringer i satser og skatteregler mv. øke skattene og avgiftene med om lag 1,9 mrd. kroner på årsbasis og om lag 2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Sammenlignet med et referansesystem for 1998 der 1997-reglene er holdt reelt uendret, vil samlede skatter og avgifter etter Regjeringens forslag øke med 5,5 mrd. kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen for 1998 er om lag 4,5 mrd. kroner. I disse anslagene er endringen i barnetrygden regnet som en del av skatteopplegget, mens innføringen av kontantstøtte er holdt utenom.

Regjeringen Jagland foreslo skatte- og avgiftsendringer som ville gitt om lag 3,6 mrd. kroner i økte inntekter på årsbasis. Budsjettvirkningen for 1998 var om lag 2,5 mrd. kroner.

Hovedelementene i regjeringen Jaglands skatteopplegg var

• å regulere grensen for første trinn i toppskatten og minstefradraget med mer enn anslått lønnsvekst

• å redusere skattesatsene og oppjustere bunnfradragene og beløpsgrensene i formuesskatten, samtidig som grunnlaget utvides ved å oppheve aksjerabattene, fjerne 65-prosentregelen og endre de særskilte verdsettingsreglene for skip

• å redusere formuestillegget i skattereduksjonsregelen for pensjonister, samtidig som særfradraget for alder blir redusert

• å oppjustere ligningsverdien for all fast eiendom (ekskl. skog) med 10 pst.

• å oppheve AMS-ordningen

• å endre skattereglene for rederier, slik at de blir som for annen næringsvirksomhet

• å foreta innstramminger i delingsmodellen

• å holde barnetrygden og forsørgerfradraget nominelt uendret, fjerne fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn og gi adgang til fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn også for éninntektsfamilier

• å oppjustere generelle fradrag og grenser i takt med den anslåtte lønnsveksten, mens særskilte grenser og fradrag holdes nominelt uendret

• å gi lempninger i regelverket for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner

Regjeringen Jagland foreslo følgende endringer i avgiftsreglene:

• økning i bindingstiden for å få momsfritak ved videresalg av biler som har vært utleiet/leaset

• fritak for investeringsavgift for private og kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr

• 10 pst. reell økning i avgiften på røyketobakk og 4 pst. reell økning i avgiften på øvrige tobakkprodukter

• 10 pst. reell økning i avgiftene på brennevin, vin og øl

• 9 pst. reell økning i årsavgiften på motorvogner, likebehandling av bensindrevne og ikke-bensindrevne kjøretøy mellom 3,5 og 12 tonn, samt lik årsavgift for alle minibusser

• fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse, samt enkelte strukturendringer i kjøretøydefinisjonene

• tollen på industrivarer reduseres, først og fremst som følge av WTO-forpliktelsene

• prisjustering av kvantumssatsene og videreføring av prosentsatsene for øvrige særavgifter

Regjeringen foreslår følgende endringer i forhold til regjeringen Jaglands skatteopplegg:

• økning i trygdeavgiften for lønns- og næringsinntekter

• oppjustering av minstebeløpet for fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted

• lavere oppjustering av grensen for 1. trinn i toppskatten

• lavere bunnfradrag i formuesskatten

• at det fortsatt gis rabatt i formuesskatten for ikke-børsnoterte aksjer

• videreføring og utvidelse av de skattestimulerte spareordningene

• videreføring av de nåværende skattereglene for rederiene

• opprettholde Stortingets vedtak om endringer i delingsmodellen

Samlet innebærer Regjeringens forslag til skatteopplegg for 1998 at skattene økes med om lag 800 mill. kroner på årsbasis, mens budsjettvirkningen for 1998 er drøyt 1,1 mrd. kroner, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Sammenlignet med et referansesystem for 1998 der 1997-reglene er holdt reelt uendret, vil samlede skatter øke med om lag 2,7 mrd. kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen i 1998 er knapt 2,3 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår også endringer i satser og regler mv. som øker avgiftsinntektene med om lag 1,1 mrd. kroner på årsbasis og om lag 900 mill. kroner i budsjettvirkning for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Avgiftsinntektene vil øke med om lag 2,8 mrd. kroner på årsbasis, regnet i forhold til å videreføre satsene og reglene for 1997. Budsjettvirkningen i 1998 er om lag 2,2 mrd. kroner regnet i forhold til uendrede satser og regler.

Regjeringen foreslår følgende endringer i regjeringen Jaglands avgiftsopplegg:

• omlegging av passasjeravgiften til en seteavgift

• økning i særavgiftene på tobakksvarer

• økning i særavgiften på alkoholfrie drikkevarer

• økning i sukkeravgiften

• avgift på bruk av frekvenser til teleformål

• avgift på fem-sifrede telefonnummer

Norsk økonomi har siden 1993 vært inne i en klar oppgangskonjunktur. I den nåværende konjunktursituasjonen må finanspolitikken bidra til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel. De foreslåtte utgiftsøkningene, særlig forslagene om økt minstepensjon og kontantstøtte til småbarnsfamilier, bidrar til å øke husholdningenes disponible inntekt. Dette bidrar isolert sett til økt privat forbruk. For å opprettholde en nødvendig grad av stramhet i finanspolitikken, foreslår Regjeringen skatte- og avgiftsendringer som gir en netto økning av det samlede skatte- og avgiftsnivået på til sammen 2 mrd. kroner i budsjettvirkning i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Skatte- og avgiftsøkningene vil bidra til å trekke inn kjøpekraft og dermed til å redusere forbruket. Jf. kapittel 1 for nærmere omtale.

2.2 Endringer i skatteopplegget

Toppskatten

Regjeringen Jagland foreslo å oppregulere grensene for 1. trinn i toppskatten med 3 prosentpoeng mer enn anslått lønnsvekst for neste år.

Regjeringen foreslår en noe mindre overregulering ved å sette grensene for 1. trinn i toppskatten slik at de blir i samsvar med lønnsveksten fra 1992 til 1998. Dette betyr en grense for 1. trinn på 244 000 kroner i klasse 1 og 295 000 i klasse 2. I regjeringen Jaglands forslag var disse grensene hhv. 248 000 kroner og 300 000 kroner.

En oppjustering av 1. trinn i toppskatten i tråd med lønnsveksten fra 1992 til 1998 kan isolert sett medføre at om lag 25 000 færre skattytere vil betale toppskatt i 1998 enn i 1997.

Regjeringen foreslår ingen endringer i grensene for 2. trinn i toppskatten eller i øvre grense i minstefradraget i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

Forslaget innebærer økte inntekter for det offentlige på om lag 320 mill. kroner på årsbasis og 260 mill. kroner på budsjettet for 1998 regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Regnet i forhold til referansesystemet for 1998 innebærer forslaget reduserte inntekter på om lag 180 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiften for lønns- og næringsinntekter med 0,4 prosentpoeng. Den vil dermed øke fra 7,8 pst. til 8,2 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter i primærnæringene. Den vil øke fra 10,7 til 11,1 pst. for næringsinntekter utenom primærnæringene. Regjeringen foreslår ingen endringer i trygdeavgiften for pensjonistene, slik at denne holdes uendret på 3 pst. Uendret trygdeavgift for pensjonistene må ses i lys av forslaget om å redusere særfradraget for alder fra 17 640 kroner i 1997 til 12 000 kroner i 1998. Økt trygdeavgift ville ha betydd økt skatt for de samme pensjonistene som får økt skatt pga. redusert særfradrag for alder. For at skatten ikke skal øke ytterligere for disse pensjonistene foreslås ingen endringer i trygdeavgiften for pensjonister.

Forslaget om økt trygdeavgift innebærer økte inntekter for det offentlige på drøyt 2 mrd. kroner på årsbasis og 1,6 mrd. kroner på budsjettet for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

Fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted

Etter gjeldende regler gis fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted som overstiger 6 000 kroner i løpet av et år. Dette minstebeløpet har vært nominelt uendret siden 1990. Justert i tråd med anslått lønnsvekst fra 1990 tom. 1998, ville minstebeløpet i 1998 utgjøre 7 990 kroner. Dersom minstebeløpet justeres i tråd med anslått konsumprisvekst fra 1990 tom. 1998, ville minstebeløpet i 1998 vært 7 160 kroner. Regjeringen mener på denne bakgrunn det er rimelig å øke minstebeløpet til 7 000 kroner. Dette innebærer økte inntekter for det offentlige på om lag 175 mill. kroner på årsbasis og 140 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Regjeringen viser for øvrig til omtalen av fradraget for reiseutgifter i Nasjonalbudsjettet 1998. Her framgår det at det bør arbeides videre med å vurdere forenklinger av regelverket, f.eks. ved å fastsette en fast kilometersats uavhengig av transportmiddel. Regjeringen vil følge opp arbeidet med å vurdere forenklinger i dette regelverket.

Formuesskatten

Regjeringen Jagland foreslo å redusere skattesatsene og å heve bunnfradragene og beløpsgrensene i formuesskatten for 1998, kombinert med større grad av likebehandling av ulike formuesobjekter. Forslaget innebærer bl.a. at høyeste sats i formuesskatten blir redusert fra 1,5 pst. til 1,1 pst., mens bunnfradraget heves fra 120 000 kroner til 140 000 kroner i klasse 1 og fra 120 000 kroner til 200 000 kroner i klasse 2. Formuesgrunnlaget utvides ved å oppheve de særskilte aksjerabattene for formuesskatteformål og 65-prosentregelen, samtidig som verdsettingsreglene for skip endres. Grunnlaget for arveavgiften endres ikke.

Forslaget til formuesskatteendringer fra regjeringen Jagland ville økt det offentliges inntekter fra formuesskatten med om lag 255 mill. kroner på årsbasis og drøyt 200 mill. kroner i 1998. Denne innstramningen inkluderer også 10 pst. økte ligningstakster på fast eiendom ekskl. skog. Eksklusive takstøkningen på fast eiendom, er forslaget til omlegging om lag provenynøytralt.

Regjeringen foreslår å holde fast ved hovedelementene i regjeringen Jaglands forslag til omlegging av formuesskatten for 1998. Regjeringen vil imidlertid foreslå at det fortsatt skal være en viss rabatt i verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og at bunnfradragene i formuesskatten ikke endres i forhold til gjeldende regler.

Dagens aksjerabatter innebærer at ikke-børsnoterte aksjer for formuesskatteformål blir verdsatt til 30 pst. av forholdsmessig skattemessig verdi av foretaket, mens børsnoterte aksjer blir verdsatt til 75 pst. av sin faktiske verdi. Skattytere som har en stor del av formuen plassert i aksjer, kan derfor få en betydelig skatteøkning hvis aksjerabattene oppheves. Dette vil særlig berøre eiere av ikke-børsnoterte aksjer, herunder eiere av små og mellomstore bedrifter.

Etter Regjeringens vurdering vil en opphevelse av aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer gi en for stor skatteøkning for eiere av små og mellomstore bedrifter. På den annen side bør en unngå for store forskjeller i verdsettelsen mellom på den ene siden ikke-børsnoterte aksjer og på den andre siden børsnoterte aksjer og andre formuesgjenstander som verdsettes nær markedsverdien. Slike forskjeller medfører bl.a. at de som eier børsnoterte aksjer og annen finansformue kan redusere formuesskatten kraftig ved å opprette et ikke-børsnoterte selskap og overføre formuen dit. Store aksjerabatter for ikke-børsnoterte aksjer bidrar videre til en vesentlig høyere beskatning av næringsdrivende enn av aksjonærer, siden næringsformuen hos næringsdrivende verdsettes uten rabatter. Det er videre viktig å bedre likebehandlingen i formuesskatten mellom banksparing og aksjer. Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen på denne bakgrunn at ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 70 pst. av formuesverdien.

Regjeringen foreslår å holde fast ved gjeldende bunnfradrag i formuesskatten. Det er naturlig å vurdere å øke bunnfradragene i forbindelse med oppfølgingen av Innst S nr 143 (1996-97) fra finanskomiteen om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning.

Samlet sett vil Regjeringens forslag til formuesskatteopplegg svekke budsjettet for 1998 med om lag 340 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. I forhold til gjeldende formuesskatteregler innebærer Regjeringens forslag en formuesskattelette på om lag 140 mill. kroner.

Pensjonistbeskatning

Regjeringen foreslår ingen endringer i regjeringen Jaglands forslag til utforming av de særskilte skattereglene for pensjonister. Dette innebærer bl.a. at grensen for formuestillegget i skattebegrensningsreglen heves fra 120 000 kroner i 1997 til 200 000 kroner i 1998 og at satsen for formuestillegget reduseres fra 5 pst. til 3 pst.

Skattestimulerte spareordninger

I en situasjon med sterke presstendenser i norsk økonomi, jf. omtalen i kapittel 1, er det ønskelig at husholdningene øker sin sparing slik at forbruksveksten dempes. Regjeringen vil opprettholde ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS) og øke de maksimale sparebeløpene i ordningene med individuelle pensjonsavtaler (IPA) og boligsparing for ungdom (BSU). I den grad disse ordningene fører til økt sparing i husholdningssektoren, vil dette bidra til lavere vekst i det private konsumet.

Aksjesparing med skattefradrag (AMS)

Regjeringen Jagland foreslo å oppheve AMS-ordningen. Etter Regjeringens syn bør imidlertid AMS-ordningen videreføres for bl.a. å stimulere husholdningene til økt sparing. Ordningen bidrar til at husholdningene sparer i aksjer og styrker dermed mulighetene for et bredt nasjonalt eierskap. Ordningen ble vedtatt i Stortinget i juni 1982, men ble senere vedtatt opphevet i 1991 som et ledd i skattereformen. I 1992 ble det innført en ny ordning med aksjesparing med skattefri gevinst (ASG). Denne ble erstattet med en ny AMS-ordning fom. 1993. Etter gjeldende regler gis det fradrag i skatten for 15 pst. av innbetalt beløp. Det gis skattefradrag for innbetalinger inntil 5 000 kroner i skatteklasse 1 og inntil 10 000 kroner i skatteklasse 2. Skatteletten blir dermed inntil 750 kroner i skatteklasse 1 og inntil 1 500 kroner i skatteklasse 2. Vilkåret for å oppnå endelig skattefradrag er at det enkelte års innskudd i AMS ikke innløses før fire år etter innskuddsdato (bindingstiden).

Skattestatistikk for 1995 viser at det var i alt 234 861 skattytere som benyttet seg av AMS-ordningen. Dette var 7,4 pst. av skattyterne. Det samlede skattefradraget var 218 mill. kroner i 1995, og 336 mill. kroner i 1996.

Regjeringen vil foreslå at denne ordningen videreføres. I forhold til regjeringen Jaglands forslag vil dette redusere skatteinntektene med om lag 350 mill. kroner på årsbasis og med om lag 280 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Individuelle pensjonsavtaler (IPA)

Med virkning fra 1997 ble ordningen med «Egen pensjonsforsikring etter skatteloven» (EPES) erstattet med IPA-ordningen, som kan inngås enten som pensjonsforsikringsavtale eller som pensjonsspareavtale, jf. Ot prp nr 64 (1996-97) og Innst O nr 106 (1996-97). IPA kan være uten forsikringselement og kan også inngås med bank og verdipapirfond mv. At ordningen er uten forsikringselement betyr bl.a. at hvis rettighetshaveren dør før utbetalingsperioden er sluttført, vil pensjonsformuen kunne tilfalle de etterlatte og ikke forsikringskollektivet. Disse forholdene tilsier at IPA kan være mer attraktiv enn EPES.

Rammen for inntektsfradrag i IPA er etter gjeldende regler lik fradragsrammen for EPES-premie, dvs. maksimalt 30 000 kroner pr. år. I IPA er det fritak for løpende beskatning av avkastning på innbetalte midler, slik det også var innenfor EPES. Det skal heller ikke betales formuesskatt av pensjonsformuen. På den annen side beskattes utbetalingen som pensjoner, slik at den ilegges trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt og ev. toppskatt. Alternativt kan pensjonen bli skattlagt etter den særskilte skattebegrensningsregelen for pensjonister med lav og midlere inntekt.

De samlede EPES-innbetalingene var om lag 1,25 mrd. kroner i 1995. Inntektsfradraget for EPES-innbetalingene innebar isolert sett en budsjettsvekkelse på om lag 350 mill. kroner i 1995. I dette anslaget er det imidlertid ikke tatt hensyn til reduserte skatteinntekter som følge av at den løpende avkastningen ikke skattlegges, samt at det ikke svares formuesskatt av de innbetalte midlene.

EPES-ordningen ble i 1995 benyttet av i overkant av 10 pst. av alle personer i alderen 45-60 år. Ligningsstatistikk fra 1995 viser at det gjennomsnittlige premiefradraget var om lag 7 400 kroner, og at det var om lag 6 700 personer som hadde mer enn 25 000 kroner i fradrag for EPES. Disse tallene fanger imidlertid ikke opp effekten av at ordningen ble utvidet ved innføringen av IPA i 1997. Den utvidede spareadgangen ved innføringen av IPA-ordningen fom. 1997, vil trolig føre til at flere vil benytte seg av ordningen. IPA i bank og verdipapirfond kan for mange bli et alternativ til annen banksparing.

Grensen på 30 000 kroner har vært nominelt uendret siden 1991. Regjeringen foreslår bl.a. på denne bakgrunn å øke grensen for den årlige innbetalingen fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Regjeringen foreslår videre at normalaldersgrensen settes til 64 år med en ytelsesperiode på minst 10 år. Begge disse endringene vil gjøre ordningen mer attraktiv og kan bidra til økt pensjonssparing. På usikkert grunnlag er denne utvidelsen anslått til å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis og 40 mill. kroner i budsjettet for 1998.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Boligsparing for ungdom (BSU) under 34 år ble innført fom.1992. Det gis etter gjeldende regler 20 pst. fradrag i skatt av årlig sparebeløp på inntil 10 000 kroner. Samlet sparebeløp kan maksimalt utgjøre 60 000 kroner. Skattyteren behøver ikke binde seg til å spare et fast beløp pr. år eller i et bestemt antall år. Kontrakt om boligsparing kan bare inngås én gang. Sparing kan skje fram til det året sparekontoen brukes til kjøp av egen bolig, eller til å betale ned gjeld på bolig anskaffet etter at spareavtalen ble inngått. Satsen på 20 pst. og beløpsgrensene har vært uendret siden 1992.

I 1995 var det 113 975 skattytere i alderen 20-33 år som benyttet seg av BSU-ordningen. Dette utgjorde 12,9 pst. av samlet antall skattytere i aldersgruppen. De som benytter seg av ordningen fordeler seg i hovedsak jevnt over aldersgruppen 20-33 år, men med et flertall i alderen 25-28 år.

Skattyterne som benyttet seg av BSU-ordningen i 1995 fikk i gjennomsnitt om lag 1 690 kroner i skattefradrag. Dette tilsvarte en reduksjon i skatteinntektene på 198 mill. kroner.

Regjeringen Jagland foreslo ingen endringer i ordningen. Regjeringen foreslår at det årlige maksimale beløpet økes til 15 000 kroner og at det maksimale samlede sparebeløpet utvides til 100 000 kroner. En utvidet ordning kan på usikkert grunnlag anslås å svekke budsjettet i 1998 med om lag 40 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. På årsbasis er svekkelsen anslått til om lag 50 mill. kroner. I dette anslaget er det lagt til grunn at halvparten av de som utnytter gjeldende grense fullt ut vil benytte hele den utvidede kvoten.

Delingsmodellen

Stortinget vedtok våren 1997 flere endringer i delingsmodellen med virkning fom. inntektsåret 1997, jf. Innst O nr 107 (1996-97). Endringene var

• at aktive eieres egen lønn skulle inngå i grunnlaget for lønnsfradraget

• å senke det laveste taket på beregnet personinntekt fra 23 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) til 16 G

• at identifikasjonsreglene ble innsnevret til å gjelde kun aktive eieres ektefelle, samboere og barn under 18 år

Regjeringen Jagland foreslo i Nasjonalbudsjettet 1998 at disse endringene ble reversert med virkning fom. inntektsåret 1998. I tillegg ble det foreslått å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten fra 6 pst. til 5 pst.

Ved stortingsbehandlingen av delingsmodellen våren 1997 la sentrumspartiene vekt på at skattesystemet skal stimulere til aktivt eierskap i næringslivet og til å bedre de generelle vilkårene for små og mellomstore bedrifter, herunder familiebedrifter. Målsettingene bak de endringene som ble foretatt av Stortingsflertallet i vår ligger fast. Regjeringen vil derfor trekke regjeringen Jaglands forslag om å heve personinntektstaket, innsnevre grunnlaget for lønnsfradraget og utvide reglene om identifikasjon.

Reduksjonen av personinntektstaket fra 23 G til 16 G innebærer at det blir nærmere samsvar mellom maksimal beregnet personinntekt og det generelle lønnsnivået for ledere i mindre og mellomstore selskaper.

I delingsmodellen gis det et fradrag på 20 pst. av lønnskostnadene ved beregning av personinntekten. Før vårens endringer av delingsreglene var lønn til aktive eiere ikke inkludert i grunnlaget for dette lønnsfradraget. Under stortingsbehandlingen av delingsmodellen våren 1997, jf. Innst O nr 107 (1996-97), viste sentrumspartiene, Høyre og representanten Stephen Bråthen til at:

«Begrunnelsen for lønnsfradraget er at den «organisatoriske» kapitalen (dvs. samvirke mellom de som arbeider i bedriften) ikke kun oppstår mellom de ansatte, men også mellom ledere/eiere og de ansatte. På denne bakgrunn er det riktig å inkludere lønn til eier og aksjonær i lønnsfradraget.»

Endringen i identifikasjonsreglene innebar at kretsen av personer den aktive identifiseres med er innsnevret til å gjelde skattyters ektefelle, samboer, registrert partner og mindreårige barn. Før lovendringen var i tillegg skattyters foreldre, ektefelles foreldre, samboers foreldre og skattyters barn (uavhengig av alder) omfattet av identifikasjonsregelen. Regjeringen viser til merknadene som ble gitt av sentrumspartiene, Høyre og representanten Stephen Bråthen i Innst O nr 107 (1996-97):

«Kun personer som må anses å tilhøre samme husstand bør identifiseres med hverandre i skattemessig forstand. Dette var for øvrig Regjeringens opprinnelige forslag i forbindelse med skattereformen 1992. Endringen er viktig og positiv for familiebedrifter.»

Regjeringen slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 pst. i 1997 til 5 pst. i 1998.

Regjeringens forslag knyttet til delingsmodellen innebærer reduserte skatteinntekter for det offentlige med om lag 200 mill. kroner på 1998-budsjettet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. I dette anslaget er det også lagt inn et visst provenytap som følge av endringen i identifikasjonsreglene. I regjeringen Jaglands forslag var provenyendringene av å reversere endringene i identifikasjonsreglene ikke tallfestet.

På årsbasis innebærer Regjeringens forslag at inntektene svekkes med om lag 250 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

Regnet i forhold til et referansesystem for 1998 der endringen som ble vedtatt våren 1997 er lagt inn, betyr Regjeringens forslag økte skatteinntekter på om lag 100 mill. kroner på årsbasis.

Rederibeskatningen

Regjeringen Jagland foreslo med virkning fra og med inntektsåret 1998 å oppheve de særskilte reglene for skatt på rederier som ble innført ved endringslover av 28. juni og 20. desember 1996. Forslaget har ikke budsjettvirkning for 1998 fordi dette er etterskuddspliktig virksomhet.

Det vises til Innst O nr 81 (1995-96) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skipsfartsbeskatningen, der komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen begrunnet forslaget til endrede skatteregler for rederiene blant annet på følgende måte:

«... konkurransevilkårene i internasjonal skipsfart er betydelig skjerpet de seinere årene ved at stadig flere sjøfartsnasjoner nå fører en offensiv politikk gjennom gunstige skatteregler og ulike tiltakspakker for å tiltrekke seg ny maritim næringsvirksomhet. Norges sterke maritime posisjon i verdensmarkedet henger nøye sammen med et bredt spekter av utviklet kompetanse og praktisk erfaring i ulike virksomheter, institusjoner og tjenestetilbud som tilsammen representerer et unikt næringsmiljø. Mulighetene til å videreutvikle den maritime kompetansen og sikre et fortsatt sterkt norsk eierskap i maritim virksomhet, er avhengig av at rammebetingelsene for næringen ikke er vesentlig dårligere enn i konkurrentlandene. Disse medlemmene finner at Regjeringens forslag ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta viktige behov i norsk maritim næringsvirksomhet og gi norsk skipsfart konkurransedyktige rammevilkår. Disse medlemmene fremmer derfor et eget forslag til skipsfartsbeskatning som er egnet til å gi nødvendig konkurranseevne.»

Det vises videre til Innst O nr 37 (1996-97) Innstilling fra finanskomiteen om oppfølging av nytt skattesystem for rederiselskaper, der komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttaler:

«Disse medlemmene er klar over at en slik ny modell for skattlegging sannsynligvis kan være beheftet med utilsiktede skjevvirkninger og at det derfor i tiden framover kan være behov for å følge opp med utfyllende bestemmelser og korrigeringer i tråd med intensjonene i Stortingets vedtak. Disse medlemmene vil understreke at det også påhviler næringen selv et stort ansvar for å påse at det nye regelverket virker etter hensikten. Dersom rederivirksomheten vil sikre at det nye skatteregime for næringen blir stabilt og robust, er det helt avgjørende at bransjen aksepterer og lojalt følger de retningslinjer og forutsetninger som er knyttet til bruk av det vedtatte regelverket.»

Etter Regjeringens vurdering er forutsetningene for stortingsflertallets vedtak ikke endret. Regjeringen foreslår derfor at de særskilte skattereglene for rederiselskapet videreføres. Dersom det på et senere tidspunkt viser seg at ordningen ikke har hatt den forutsatte virkningen på maritim virksomhet i Norge, vil imidlertid Regjeringen være åpen for å revurdere ordningen.

Petroleumsbeskatningen

Et høringsnotat om endringer i petroleumsbeskatningen vedrørende eie/leie av flyttbare produksjonsinnretninger, og om uttaks- og realisasjonsbeskatningen ble sendt på høring 13. mai 1997 med frist 12. august 1997. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en proposisjon om disse spørsmålene.

Oversikt over skatteopplegget

Tabell 2.1 viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser mv. for 1998. For sammenligning viser tabellen også reglene for 1997 og endring i prosent fra 1997 til 1998. Den prosentvise oppjusteringen av generelle fradrag og beløpsgrenser fra 1997 til 1998 kan, som følge av avrundinger, avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 3 1/2 pst.

2.3 Fordelingsvirkninger

I tabellene 2.2 til 2.7 presenteres empiriske beregninger av fordelingsvirkningene for pensjonister og lønnstakere av Regjeringens samlede forslag til skatteregler mv. for 1998 sammenlignet med referansesystemet for 1998 (lønnsjusterte 1997-regler) og regjeringen Jaglands forslag til 1998-regler.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE og tar hensyn til endringer i inntekts- og formuesskatteregler, endringer i barnetrygden og forslaget om å innføre kontantstøtte for 1-åringer fra 1. august 1998. I tillegg er det sjablonmessig tatt hensyn til at minstepensjonen skal økes med 1 000 kroner i måneden i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 1998, jf. avsnitt 3.4.6. Tabellene viser således fordelingsvirkningene både av endrede skatteregler og av viktige endringer i overføringene til husholdningene. Det er imidlertid ikke mulig å få tatt hensyn til forslagene om å gi adgang til foreldrefradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn også for éninntektsfamilier, bortfall av 65-prosentregelen og endringene i formuesverdsettingen av skip. Beregningene er usikre, bl.a. fordi de bygger på et utvalg av alle lønnstakerne og pensjonistene.

Beregningene viser hvordan forslaget til skatteregler mv. vil slå ut når det tas hensyn til faktiske rentefradrag, faktisk formue, faktisk antall barn mv. på de ulike inntektsnivåene. I tabellene er økte overføringer i form av økt minstepensjon eller kontantstøtte behandlet som en negativ skatt. Negative tall for skatteendringer kan således uttrykke både en skattelette, økt minstepensjon og mottatt kontantstøtte.

I forslaget om å innføre kontantstøtte for 1-åringene fra 1. august 1998 er beløpet satt tilsvarende statstilskuddet til heldagsbarnehageplass, med en avkorting av støtten for dem som har deltidsbarnehageplass, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.4.7. I 1998 er det foreslått et driftsstilskudd på 36 140 kroner for en fullltids barnehageplass og avkortet tilskudd for en deltids barnehageplass.

Tabellene 2.2 og 2.3 illustrerer at forslaget til inntekts- og formuesskatteregler for 1998, samt forslaget om økt minstepensjon, gir økt disponibel inntekt særlig til pensjonister med lave og midlere inntekter og gjennomgående en viss skatteskjerpelse for dem med høye inntekter, regnet i forhold til referansesystemet for 1998. Tabell 2.2 viser at pensjonistektepar i gjennomsnitt vil få økt sin disponible inntekt med 1 750 kroner pr. ektefelle som følge av de endringene tabellene omfatter. Tabellen viser også at det bare er pensjonistektepar med mer enn 400 000 kroner i personinntekt som i gjennomsnitt får økt skatt. For disse vil de reduserte aksjerabattene og redusert særfradrag for alder være hovedårsakene til skatteøkningen.

Tabell 2.3 illustrerer at ugifte pensjonister i gjennomsnitt får økt sin disponible inntekt med knapt 3 500 kroner i forhold til referansesystemet som følge av de omtalte endringene. Ugifte pensjonister med under 80 000 kroner i personinntekt får gjennomsnittlig økt sin disponible inntekt med 6 000 kroner. Den økte minstepensjonen vil være særlig viktig for disse pensjonistene. Ugifte pensjonister med personinntekt mellom 160 000 og 240 000 kroner får i gjennomsnitt noe økt skatt, bl.a. som følge av det reduserte særfradraget for alder. Ugifte pensjonister med mer enn 240 000 kroner i inntekt får samlet sett en viss skattelette, bl.a. som følge av de reduserte satsene i formuesskatten. Redusert særfradrag for alder vil isolert dra i motsatt retning.

Regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag vil den disponible inntekten i gjennomsnitt øke i alle inntektsintervallene som følge av de omtalte endringene i skatter og trygder. På grunn av de økte minstepensjonene er det særlig pensjonister med de laveste inntektene som øker sin disponible inntekt. Flere av pensjonistene med de høyeste inntektene vil få skattelette i forhold til regjeringen Jaglands forslag, bl.a. som følge av at ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 70 pst. av formuesverdien. Likeledes vil noen av uførepensjonistene med barn få økt disponibel inntekt som følge av innføring av kontantstøtte.

Tabellene 2.4 og 2.5 viser at lønnstakere som gruppe kan få en viss reduksjon i disponibel inntekt, både regnet i forhold til referansesystemet og i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Innføring av kontantstøtte for 1-åringer vil bidra til å øke den disponible inntekten til barnefamiliene som ikke bruker offentlig støttet barnehage fullt ut. På den annen side vil særlig den økte trygdeavgiften øke skatten for alle lønnstakerne. For inntektsnivåene fra 300 000 kroner til 600 000 kroner, som omfatter om lag 70 pst. av lønnstakerekteparene, vil skatteøkningen i gjennomsnitt være i størrelsesorden 700-1000 kroner pr. ektefelle. For ugifte lønnstakere på inntektsnivåene fra 100 000 kroner til 300 000 kroner vil skatteøkningen i gjennomsnitt være i størrelsesorden 600-900 kroner. Dette omfatter tre firedeler av de ugifte lønnstakerne. Tabell 2.4 illustrerer at lønnstakerektepar med samlet personinntekt mindre enn 200 000 kroner i gjennomsnitt vil få økt sin disponible inntekt som følge av de omtalte endringene. Kontantstøtten vil særlig bidra til dette.

Økningen i skatt for lønnstakerektepar så vel som for ugifte lønnstakere, øker med inntekten, regnet i forhold til referansystemet. Lønnstakerektepar med samlet personinntekt over 1 mill. kroner vil få lavere skatt enn i regjeringen Jaglands forslag. Dette skyldes i all hovedsak at verdsettingen av de ikke-børsnoterte aksjene settes til 70 pst. og ikke til 100 pst. som i regjeringen Jaglands forslag.

I tabellene 2.6 og 2.7 presenteres endringene i skatt for lønnstakerektepar og ugifte lønnstakere med barn.

Tabell 2.6 illustrerer at lønnstakerektepar med barn samlet sett får en gjennomsnittlig skatteøkning på om lag 1 000 kroner pr. ektefelle, regnet i forhold til referansesystemet for 1998. Skatteøkningen for lønnstakere med barn utgjør om lag 240 kroner mer pr. ektefelle enn i regjeringen Jaglands forslag til 1998-regler.

Økt trygdeavgift, lavere grense i toppskatten og redusert bunnfradrag i formuesskatten bidrar til økt skatt i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Kontantstøtte bidrar derimot til økt disponibel inntekt. Tabell 2.7 viser at ugifte lønnstakere med barn samlet sett får en gjennomsnittlig reduksjon i disponibel inntekt på om lag 770 kroner i forhold til referansesystemet. Dette er i gjennomsnitt om lag 500 kroner lavere enn i regjeringen Jaglands forslag. Hovedårsaken er innføringen av kontantstøtte. For ugifte lønnstakere med barn og med lav inntekt vil dette være det viktigste enkeltelementet i skatteopplegget for 1998.

Fordelingsprofilen for barnefamiliene er ellers i all hovedsak den samme som for lønnstakerne samlet sett. Tabellene 2.6. og 2.7 viser imidlertid at gjennomsnittlig skatt for lønnstakere med barn likefullt er lavere enn gjennomsnittlig skatt for lønnstakere samlet sett. Dette skyldes bl.a. barnetrygden, forsørgerfradraget og kontantstøtten.

I tabellene 2.8 og 2.9 presenteres det tilsvarende empiriske beregninger av Regjeringens forslag til formuesskatt for 1998, regnet i forhold til gjeldende regler og i forhold til regjeringen Jaglands forslag til 1998-regler. Beregningene tar ikke hensyn til forslaget om å oppheve 65-prosentregelen og å endre verdsettingen av skip.

Tabell 2.8 viser endret formuesskatt for ugifte og ektepar i 1998-forslaget gruppert etter nettoformue. Kolonnen til høyre i tabellen viser endringene i gjennomsnittlig formuesskatt etter Regjeringens forslag, sammenlignet med regjeringen Jaglands forslag til 1998-regler.

Drøyt 85 pst. av ugifte og ektepar har en nettoformue under 500 000 kroner. For disse blir det relativt små endringer i formuesskatten. Skattytere med over 5 mill. kroner i nettoformue får den største endringen i formuesskatten. Økningen for disse skyldes at ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 70 pst. etter Regjeringens forslag og at børsnoterte aksjer skal verdsettes til markedsverdi. Enkelte skattytere som tidligere ikke var i formuesskatteposisjon vil måtte betale formuesskatt som følge av grunnlagsutvidelsen.

Tabellen viser videre at mens regjeringen Jaglands forslag til formuesskatt, ekskl. opphevingen av 65-prosentregelen, ikke endret det samlede nivået på formuesskatten, blir det i gjennomsnitt gitt en skattelette på om lag 150 kroner for ugifte og ektepar med Regjeringens forslag til formuesskatteregler for 1998. Dette skyldes i hovedsak at mens regjeringen Jagland foreslo å oppheve aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer, blir det av Regjeringen foreslått at ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til 70 pst. av den skattemessige verdien. Eksempelvis får skattytere med en nettoformue over 5 mill. kroner i gjennomsnitt knapt 28 000 kroner i økt formuesskatt etter Regjeringens forslag, noe som er om lag 50 000 kroner lavere enn etter regjeringen Jaglands forslag.

Tabell 2.9 viser gjennomsnittlig formuesskatt fordelt etter størrelsen på alminnelig inntekt. Tabellen illustrerer at ugifte og ektepar med alminnelig inntekt under 900 000 kroner i gjennomsnitt får en viss skattelette som følge av Regjeringens forslag, mens skattytere med høyere alminnelig inntekt i gjennomsnitt får økt skatt. Dette innebærer at omleggingen har en gunstig fordelingsprofil.

Det framgår av tabellen at ugifte og ektepar med alminnelig inntekt under 300 000 kroner får en liten skatteøkning etter Regjeringens forslag sammenlignet med regjeringen Jaglands forslag. Dette skyldes i hovedsak at bunnfradragene i formuesskatten videreføres på dagens nivå. Skattytere med relativt høy alminnelig inntekt får lavere formuesskatt enn i regjeringen Jaglands forslag. Dette skyldes den lavere verdsettingen av ikke børsnoterte aksjer i Regjeringens forslag.

2.4 Endringer i avgiftsopplegget

Regjeringen Jaglands forslag innebar en samlet innstramming i avgiftsopplegget for 1998 på 1,7 mrd. kroner på årsbasis og 1,3 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998. Regjeringen foreslår av budsjettmessige grunner å foreta en ytterligere innstramming i avgiftsopplegget med om lag 1,1 mrd. kroner på årsbasis og om lag 900 millioner kroner i budsjettvirkning for 1998. Samlet legges det dermed opp til en innstramming i avgiftsopplegget fra 1997 til 1998 på 2,8 mrd. kroner på årsbasis og om lag 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

Tabell 2.10 viser Regjeringens endringer i forhold til regjeringen Jaglands avgiftsopplegg.

Tabell 2.11 viser det samlede forslaget til satser for særavgiftene for 1998. Endringer i satsene i forhold til regjeringen Jaglands forslag er merket *.

Avgiften på flyging av passasjerer foreslås omgjort til en seteavgift. Dette innebærer at avgiften endrer karakter fra å være en ren omsetningsavgift på antall passasjerer som flyr til å bli en avgift direkte på flyselskapene som avhenger av antall seter i flyene. Avgiften vil i større grad motivere flyselskapene til å redusere antall avganger med lavt belegg.

Avgift på charterreiser med fly ble innført i 1978. Formålet med avgiften var å pålegge ferie- og fritidsreiser til utlandet en særskilt beskatning. I 1994 ble charteravgiften erstattet av en generell avgift på alle flyreiser til utlandet. Fra 1. april 1995 ble avgiftsplikten utvidet til også å gjelde flyging innenlands mellom Oslo og byene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. For 1998 foreslo regjeringen Jagland at passasjeravgiften ble videreført på dagens realnivå. Det vil si at satsene ble foreslått justert til 144 kroner pr. passasjer for flyginger utenlands og 72 kroner pr. passasjer for flyginger innenlands. Seteavgiften foreslås pålagt de samme flyreisene og med samme satser som passasjeravgiften. Som følge av at det er flere seter enn passasjerer, vil endringen gi staten økte inntekter.

I St meld nr 38 (1996-97) Norsk luftfartsplan 1998-2007 er det vist til at innføringen av passasjeravgiften på innenlandsflyginger førte til en prisøkning på rutene i Sør-Norge med mellom 6 pst. og 33 pst. Luftfartsverket har anslått at innføringen av avgiften på flyginger til utlandet reduserte utenlandstrafikken med om lag 2 pst. i forhold til en situasjon uten avgiften.

I perioden 1991-1996 vokste antall personkilometer tilbakelagt med fly med 7,8 pst. som årlig gjennomsnitt. Til sammenligning var det i samme tidsrom en gjennomsnittlig årlig vekst i den samlede persontransportsektoren på 1,7 pst. I St meld nr 38 (1996-97) Norsk luftfartsplan 1998-2007, er det antydet en gjennomsnittlig årlig vekst i flytrafikken på vel 4 pst. fram til 2007. Luftfarten er mao. en sektor som har vært i sterk vekst, og veksten ventes å være høy også i årene framover. Trafikkbortfallet som følger av en seteavgift vil bidra til å dempe en vekst som i utgangspunktet er høy.

Både den nåværende passasjeravgiften og den foreslåtte seteavgiften må holdes atskilt fra de øremerkede luftfartsavgiftene (gebyrer) som oppkreves i henhold til § 7-26 i lov av 11. juni 1993 nr 101 om luftfart, jf. forskrift av 13. desember 1996 (takstregulativet). Disse avgiftene er betaling for tjenester Luftfartsverket yter flyselskapene og er øremerket luftfartsformål. Seteavgiften vil, på samme måte som dagens passasjeravgift, være en avgift der inntektene går inn i statskassen.

Luftfartsverket finansierer sin virksomhet gjennom de nevnte luftfartsavgiftene og er forutsatt å være selvfinansierende. Redusert flytransport vil gi reduserte inntekter til Luftfartsverket. Redusert flytransport vil videre på lang sikt redusere behovet for investeringer i infrastruktur i sektoren. Som alle andre virksomheter må det forutsettes at Luftfartsverket i sine tilpasninger tar hensyn til eventuelle endringer i rammebetingelsene, bl.a. i avgiftsleggingen av lufttransporten.

De fleste transportformene belastes CO₂-avgift. Dette gjelder ikke luftfarten, til tross for at den har betydelige utslipp pr. passasjerkilometer.

Seteavgiften vil gi flyselskapene motiver til en mer effektiv utnyttelse av kapasiteten. Det vil bli relativt sett mer kostbart å opprettholde ruter med lavt belegg av passasjerer, og det vil bli mer lønnsomt å ta i bruk mindre fly på slike ruter. I den grad det skjer tilpasninger i flyselskapenes rutetilbud ved at størrelsen på fly og antall ruteavganger reduseres, vil avgiften også kunne ha positive miljøeffekter. Dette er i tråd med Stortingsflertallets uttalelse i Innst S nr 228 (1996-97) om Norsk luftfartsplan 1998-2007, hvor komiteen uttaler at den vil at luftfartspolitikken innrettes mot en grønnere samferdselspolitikk. Departementet viser til at avgiftspolitikken er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Regjeringen vil følge opp dette i det videre arbeidet med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

For innenlandske flyginger vil seteavgiften gi inntekter på årsbasis på om lag 410 mill. kroner. En seteavgift på utenlandsflyginger er beregnet å gi om lag 720 mill. kroner i inntekter på årsbasis. Dette innebærer årlige merinntekter på om lag 430 mill. kroner i forhold til dagens passasjeravgift. For 1998 ventes merinntektene å bli om lag 290 mill. kroner, idet avgiften foreslås å tre i kraft 1. april.

Den foreslåtte seteavgiften forholder seg ikke annerledes til Norges internasjonale forpliktelser enn dagens passasjeravgift, jf. Budsjett Innst S nr 13 (1993-94) side 57 flg.

Avgiften vil som tidligere bli innbetalt til statskassen av det luftfartsforetak (flyselskap) som utfører flygingen. Nærmere regler om oppkreving av avgiften fastsettes i forskrift.

Avgiftsplikten foreslås gjort gjeldende for alle seter i tilknytning til de samme ruter som er omfattet av passasjeravgiften, dvs. all ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og for flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

I henhold til dagens forskrift er militærflyging, samt flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste fritatt for avgift. Videre faller flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre utenfor avgiftsplikten. Departementet vil i forbindelse med omleggingen av avgiften ikke foreslå endringer i disse bestemmelsene.

De eksisterende fritak for passasjeravgift gjelder bestemte kategorier passasjerer. Fordi seteavgiften er knyttet til seter i flyet og ikke passasjer, har departementet vurdert om dagens fritak kan/bør videreføres.

Det er etter gjeldende regler avgiftsfritak ved flyging av mannskap til og fra Nordsjøen. Begrunnelsen for fritaket er bl.a. at dette stort sett dreier seg om arbeidsreiser. Samme hensyn ligger bak fritaket for flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise. Fritakene foreslås videreført. Når det gjelder fritak for besetningens seter må forutsetningen etter departementets mening være at det dreier seg om besetningens faste plasser og at setene ikke blir benyttet av passasjerer.

Etter gjeldende regler betales ikke passasjeravgift for barn under 2 år. Av St prp nr 1 (1993-94) side 39 framgår det at grensen ble satt ved 2 år, fordi dette bl.a. var i samsvar med de gjeldende luftfartsavgiftene og den danske passasjeravgiften. Takstregulativet inneholder imidlertid i dag ikke fritak for barn. Generelt antas det ikke å være hensiktsmessig å avgiftsbelegge seter ut fra hvilke typer personer som benytter disse. Dette fritaket foreslås derfor ikke videreført.

Transitt- og transferpassasjerer er etter gjeldende regler fritatt for avgift såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen avgiftspliktig flyreise. Med transitt- og transferflyging menes flyreise med påfølgende reise med samme fly (transittpassasjer) eller med annet fly (transferpassasjer). På bakgrunn av at avgiften er knyttet til setet og ikke den enkelte passasjer, foreslås også dette fritaket opphevet.

Ved en flyging Trondheim-Oslo-Kristiansand betales i dag ingen avgift dersom den reisende i Oslo er i transitt/transfer. For reisen Trondheim-Oslo-utlandet betales kun en avgift hvis den reisende i Oslo er i transitt/transfer, og for reisen Oslo-Trondheim-Tromsø betales ingen avgift.

Omleggingen til seteavgift, hvor dagens fritak for transitt/transferpassasjerer oppheves, vil innebære at flyselskapene skal betale avgift for hver enkelt avgiftspliktig strekning uavhengig av passasjerens reiserute. Forutsetningen er naturligvis at flygingen er avgiftspliktig, dvs. skjer til utlandet eller mellom Oslo og de nevnte byene. En reiserute Bergen-Oslo-utlandet vil således skje med fly som skal avgiftslegges på begge strekningene. En reiserute Bergen-Trondheim-Tromsø vil imidlertid som nå være helt avgiftsfri. Reiseruten Oslo-Trondheim-Tromsø vil skje med et avgiftsbelagt fly. Det samme gjelder reiseruten Tromsø-Bergen-utlandet.

Selv om innenlandsavgiften belastes flyruter mellom Oslo og de største byene i Sør-Norge, er det vanskelig å si hvilke endringer forslaget vil gi i billettprisene. Som følge av liberaliseringen av flyrutene i Norge, står flyselskapene fritt mht. gjennomføringen av takst- og rutetilpasninger som er nødvendige for å dekke merkostnadene avgiftsomleggingen utgjør.

Endringer i passasjeravgiften har av hensyn til bransjen (bl.a. pga. utarbeidelse av prislister og kataloger) skjedd med virkning fra 1. april i vedkommende budsjettår. Departementet finner det mest hensiktsmessig at den nye avgiften også først trer i kraft fra samme tidspunkt, dvs. fra 1. april 1998. Dette nødvendiggjør at Stortinget fatter to avgiftsvedtak, ett for passasjeravgiften, som gjøres gjeldende fra 1. januar 1998 fram til 1. april 1998, og ett for den nye avgiften, som gjelder resten av året.

For flyging fra norsk lufthavn til utlandet foreslås avgiftssatsen satt til 144 kroner pr. sete. For flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim, foreslås avgiften satt til 72 kroner pr. sete.

Gjennomførings- og oppkrevingsbestemmelsene for gjeldende avgift på ervervsmessig flyging av passasjerer er hjemlet i lov av 19. mai 1933 nr 11 om omsetningsavgift. Loven omfatter avgift på omsetning av visse varer og tjenester som vedtas av Stortinget. En avgift på et tomt sete vil imidlertid vanskelig kunne betraktes som avgift på omsetning av en tjeneste. Omsetningsavgiftsloven må således endres. Departementet vil legge frem en proposisjon med forslag til endringer i løpet av høsten.

I regjeringen Jaglands forslag til budsjett ble avgiften på røyketobakk foreslått økt med 10 pst. reelt og avgiften på øvrige tobakkprodukter med 4 pst. reelt. For å øke statens inntekter foreslås det en ytterligere økning i avgiftene på tobakkvarer. Røyketobakk, snus, skrå og sigarer ilegges etter gjeldende satser lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne forskjellsbehandlingen har ingen faglige eller helsemessige begrunnelser. Det anses derfor som ønskelig med en viss utjevning av avgiftsnivået, slik at de ulike tobakkproduktene i større grad får en avgiftsmessig likebehandling. Det foreslås derfor å øke avgiften på sigaretter med 10 pst. reelt fra 1997 til 1998, og avgiften på røyketobakk og øvrige tobakkprodukter med 20 pst. reelt. For 1998 vil dette gi et merproveny på om lag 385 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjett, mens årsvirkningen er om lag 420 mill. kroner.

I regjeringen Jaglands forslag til budsjett ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer inkl. øl i avgiftsklasse A foreslått prisjustert. For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 pst. reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr liter. For 1998 vil dette gi et merproveny på 156 mill. kroner. Årsvirkningen er 170 mill. kroner. Av dette er 162 mill. kroner økte inntekter fra kullsyreholdige drikkevarer.

Regjeringen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for redusert rusmiddelbruk vurdere spesielle tiltak med sikte på å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiftene.

Reisegodstariffen angir summariske toll- og avgiftssatser for alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer og sjokolade som reisende mot fortolling kan innføre ut over den toll- og avgiftsfrie kvoten. Reisegodstariffens satser er justert en rekke ganger, men har stått uendret siden 15. august 1990, jf. St prp nr 1 (1990-91) Om tollavgifter. Det har siden ordningen ble innført i 1951 vært en forutsetning at de summariske satsene skal være tilnærmelsesvis i samsvar med det til enhver tid gjeldende avgiftsnivået innenlands. De siste årenes avgiftsøkninger har imidlertid ikke blitt avspeilet, og det foreligger nå et betydelig avvik. Finansdepartementet har myndighet til å foreta endringer i satsene administrativt.

Departementet arbeider nå med sikte på å øke satsene i 1998. De nye satsene vil ta utgangspunkt i satsnivået på de aktuelle avgiftene for 1998. En slik tilnærming vil medføre til dels betydelige økninger i de nåværende satsene. Finansdepartementet vil for framtiden legge opp til justeringer i satsene hvert annet år. Stortinget vil bli orientert om de foretatte endringene i den årlige budsjettproposisjonen.

Regjeringen foreslår at sukkeravgiftenøkes med 25 pst. utover prisjustering. Dette tilsvarer en økning fra 4,08 kroner pr. kilo i 1997 til 5,21 kroner pr. kilo i 1998. En slik økning gir et merproveny på om lag 50 mill. kroner i årsvirkning og om lag 45 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Som vist til i St prp nr 1 (1997-98) Samferdselsdepartementet, tas det i samsvar med opplegget i St prp nr 70 (1995-96) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, sikte på fra 1998 å innføre frekvensavgifter og prising av fem-sifrede telefonnummer.

For å fremme effektiv utnyttelse av radiofrekvensressursene og motivere brukerne til bl.a. å ta i bruk ny teknologi, vil det bli krevd vederlag for bruk av frekvenser til teleformål. For 1998 vil det i samsvar med utlysningen av DCS 1800 mobilkonsesjoner bli innkrevd avgifter knyttet til disponeringen av frekvenser til drift av systemet. Mobilsystemet DCS 1800 er en tilpasning av GSM-standarden til 1800 MHz-båndet, og er et system i GSM-familien for å avhjelpe den kapasitetsmangelen som er i GSM 900-nettet. Post- og teletilsynet vil administrere avgiftene. Post- og teletilsynet vil bli kompensert for ekstra kostnader ved dette uten at den ordinære selvfinansiering av tilsynets virksomhet berøres. Bruk av avgifter knyttet til annen frekvensbruk vil bli nærmere utredet, herunder det hjemmelsmessige grunnlaget for slike avgifter. Inntektene i 1998 fra frekvensavgifter knyttet til DCS 1800 er beregnet til 32 mill. kroner.

Det tas videre sikte på at Post- og teletilsynet i 1998 vil kunne begynne å selge fem-sifrede telefonnummer til brukere som ønsker slikt nummer. Prising og andre kriterier for tildeling av slike nummer er under avklaring. Deler av nummerserien vil bli disponert vederlagsfritt til spesielt samfunnsviktige tjenester. Inntektene fra salg av fem-sifrede nummer er for 1998 anslått til 10 mill. kroner.

På budsjettet for 1998 foreslås ført opp et inntektsanslag på 42 mill. kroner på nytt kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i telesektoren, fordelt med 32 mill. kroner på ny post 70 Inntekter fra frekvenser, og 10 mill. kroner på ny post 71 Inntekter fra særskilte nummer.

Post- og teletilsynets utgifter knyttet til innkrevingen av inntektene vil bli dekket over kap. 1380 Post- og teletilsynet. For 1998 antas det foreløpig at tilsynets utgifter vil kunne dekkes innenfor foreliggende budsjettforslag under kap. 1380. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til spørsmålet om framtidig budsjettering av Post- og teletilsynets utgifter knyttet til innkrevingen av inntektene, og finansieringen av disse utgiftene, jf. selvfinansieringsordningen for Post- og teletilsynet.