St.prp nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-98)

FOR BUDSJETTERMINEN 1998 Om endring av St prp nr 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998

Til innholdsfortegnelse

3 Endringer i statsbudsjettet for 1998

3.1 Statsbudsjettets hovedtall og balanse

Regjeringen vil i denne tilleggsproposisjonen følge opp forslagene om endringer i statsbudsjettet for 1998 som ble varslet i tiltredelseserklæringen. Regjeringens mål er å foreta omprioriteringer allerede i 1998-budsjettet på grunnlag av de opptrukne retningslinjene.

Regjeringens forslag til finanspolitisk opplegg for 1998 innebærer at den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet blir om lag 2 1/4 pst sammenlignet med anslag på regnskap for 1997. I forhold til vedtatt budsjett for 1997, gir dette opplegget en reell, underliggende utgiftsvekst på 3 1/4 pst. Budsjettets innstrammingseffekt, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren, er beregnet til 1/2 pst av BNP.

I forhold til Jagland-regjeringens budsjettforslag foreslås det i denne proposisjonen endringer som bidrar til å redusere overskuddet på statsbudsjettet medregnet petroleumsfondet med om lag 1 mrd kroner. Regjeringens forslag til inntekts- og utgiftsendringer utenom petroleum bidrar netto til å svekke budsjettbalansen med om lag 2 mrd kroner. Økt kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som følge av lavere petroleumsinvesteringer bidrar til å styrke budsjettbalansen med om lag 1 mrd kroner. Regjeringen foreslår:

  • En økning i statsbudsjettets utgifter utenom petroleum med netto 4,3 mrd kroner.

  • Endrede skatte- og avgiftssatser og skatteregler som gir en netto økning av det samlede skatte- og avgiftsnivået med 2,1 mrd kroner.

  • En økning i utbytteandelen i Telenor til 50 pst. Dette gir 175 mill kroner i økt utbytte.

Regjeringen foreslår i tillegg å trekke Jagland-regjeringens framlegg om å avvikle Statens varekrigsforsikring. Det innebærer 2,3 mrd kroner i reduserte inntekter. Dette har imidlertid ikke betydning for den innenlandske etterspørselen etter varer og tjenester.

Endrede anslag gir samlet sett en netto svekkelse av budsjettet på 0,7 mrd kroner. Skatte- og avgiftsanslagene er samlet nedjustert i 1998 med om lag 1,4 mrd kroner som følge av anslagsendringer. Anslaget for statsbudsjettes øvrige inntekter er økt med 0,5 mrd kroner i forhold til Gul bok, mens statsbudsjettets utgifter reduseres med 0,2 mrd kroner som følge av lavere anslåtte utgifter til dagpenger til arbeidsledige.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til statsbudsjett for 1998 at det oljekorrigerte underskuddet anslås til 17,2 mrd kroner. Økningen i det oljekorrigerte underskuddet er på 5,0 mrd kroner sammenlignet med Gul bok.

Med grunnlag i ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 1997 er de samlede skatte- og avgiftsinntektene for 1997 nedjustert netto med om lag 1,4 mrd kroner i forhold til anslagene i Gul bok. Denne nedjusteringen for 1997 er videreført til 1998. Nedjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene i 1997 er særlig knyttet til lavere vekst i utliknede skatter for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1996, som betales i 1997, enn tidligere lagt til grunn. Disse endringene er innarbeidet på de enkelte kapitlene og postene. I nettotallet på 1,4 mrd kroner inngår også økte anslag på enkelte poster. Blant annet er anslaget for el-avgiften oppjustert med 130 mill kroner i 1998 som følge av en videreføring av økt avgiftsinngang i 1997.

Økningen i anslaget for statsbudsjettets øvrige inntekter har sammenheng med økte renteinntekter på 0,3 mrd kroner som følge av noe høyere rentesats på statens foliokonto i Norges Bank. I tillegg anslås tilbakeføringer fra Statens Banksikringsfond å bli 0,3 mrd kroner høyere.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (mill kroner)1)

Anslag på regnskap 1997Gul bok 1998Tilleggs-prp nr 3
1. Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt473 255501 610501 022
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet106 350111 550111 750
A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter366 905390 060389 272
B Statsbudsjettets utgifter i alt410 748428 251431 681
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet22 17026 00425 254
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet388 578402 247406 427
Statsbudsjettets oljekorrigert overskudd (A.2-B.2)-21 673-12 187-17 155
+ Overført fra Statens petroleumsfond2)21 67312 18717 155
= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner000
2. Statens petroleumsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) overføres til Statens petroleumsfond84 18085 54686 496
- Tilbakeført til statsbudsjettet21 67312 18717 155
+Renteinntekter og utbytte i fondet3 3005 1005 000
= Overskudd i Statens petroleumsfond65 80778 45974 341
3. Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet
Overskudd65 80778 45974 341

1) Føringen av statlig petroleumsvirksomhet foreslås endret fra og med 1998. Den nye føringen er innarbeidet i tabell 3.1. Oppstillingen for 1997 er endret slik at tallene er sammenlignbare med 1998-tallene.

2) Regjeringen Jaglands forslag om å avvikle Statens varekrigsforsikring trekkes. Dette medfører at statsbudsjettets balanse i 1998 svekkes med 2,3 mrd kroner fra Gul bok 1998.

Kilde: Finansdepartementet

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 1998 anslås til 86,5 mrd kroner. Dette er en økning på 950 mill kroner i forhold til Gul bok. Økningen kan tilskrives en reduksjon i investeringene under SDØE (statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten) på 750 mill kroner og en økning i anslaget for betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på 200 mill kroner. Oppjusteringen av anslaget for betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten skyldes at oljeselskapenes investeringer og dermed avskrivninger er nedjustert. Det vises til nærmere omtale av endrede investeringer under omtalen av budsjettendringer under Olje- og energidepartementet.

Det samlede overskuddet i Statens petroleumsfond, inkludert fondets renteinntekter og utbytte, men utenom eventuelle verdipapirgevinster, anslås å bli 74,3 mrd kroner i 1998 mot 65,8 mrd kroner i 1997.

Tabell 3.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov (mill kroner)

Anslag på regnskap 1997Gul bok 1998Tilleggsprp nr 3
Statsbudsjettets finansieringsbehov
Utlån, aksjetegning mv42 51153 17151 337
- Tilbakebetalinger33 25744 62744 727
= Netto finansieringsbehov9 2548 5446 610
+ Gjeldsavdrag27 17219 55719 557
= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov36 42628 10126 167

Kilde: Finansdepartementet

Statens finansieringsbehov bestemmes av netto utlån såfremt statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Regjeringens forslag i denne proposisjonen innebærer at utlånene netto reduseres med 1,9 mrd kroner. Det medfører at statsbudsjettets brutto finansieringsbehov forventes å utgjøre 26,2 mrd kroner i 1998.

I kapittel 3.2 oppsummeres de viktigste utgiftsforslagene på statsbudsjettet for 1998. I kapittel 3.3 redegjøres det for endringene som er foretatt i tilleggsproposisjoner fremmet av fagdepartementene. I kapittel 3.4 omtales de enkelte forslagene i denne proposisjonen departementsvis. I kapittel 3.5 presenteres regjeringens endringer av departementsstrukturen pr 1.1.1998 og de budsjettmessige konsekvenser av disse endringene.

3.2 Regjeringens forslag til prioriteringer på statsbudsjettet: Sammendrag av utgifts- og inntektsendringene

For å finne rom til økt satsing på prioriterte områder, er det foreslått utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger på andre områder. Denne proposisjonen inneholder forslag om betydelige omprioriteringer på statsbudsjettet. De viktigste endringene som foreslås i departementenes utgifter, er basert på forslag fra regjeringserklæringen (utgiftsøkning sammenlignet med Gul bok):

  • Økt minstepensjon ( 2 100 mill kroner) som må ses i sammenheng med forslaget om økt trygdeavgift

  • Kontantstøtte til småbarnsforeldre (760 mill kroner)

  • Helsesatsing (sykehus, psykiatri og kreftbehandling) (505 mill kroner)

  • Økt stipendandel for studenter (80 mill kroner) og andre tiltak på Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets område (113 mill kroner)

  • Vegformål (90 mill kroner)

  • Jernbane (95 mill kroner)

  • Ordningen med kontraheringstilskudd til fiskebåter opprettholdes (75 mill kroner)

  • Oppfølging av miljøavtaler og bevilgningsøkninger som sikrer at deler av tiltakene for flyktninger i Norge dekkes utenfor bistandsrammen (73 mill kroner).

I tillegg kommer utgiftsøkninger pga mottak av kvoteflyktninger, støtte til næringsutvikling i utkantkommunene, satsing på politiet og tolletaten, satsing på ENØK og andre miljøtiltak og økt støtte til lokale og regionale kulturformål.

Gul bok inneholdt forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret for sykepenger fra 2 til 3 uker. Regjeringen foreslår at arbeidsgiveransvaret fra og med 1. april 1998 settes til 2 uker og 3 dager. Dette forslaget vil innebære reduserte utgifter for arbeidsgiverne sammenlignet med Gul bok.

Regjeringens forslag innebærer at kommunenes økonomi styrkes med om lag 750 mill kroner sammenlignet med forslagene i Gul bok. Dette skyldes blant annet økte øremerkede overføringer, økte gebyrinntekter på grunn av økt minstepensjon og reduserte utgifter til sykepenger. En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i forbindelse med det makroøkonomiske opplegget som er beskrevet i kapittel 1.

Denne proposisjonen inneholder også forslag om reduserte utgifter. Dette gjelder blant annet forslag om forskyvning av statlige byggeprosjekter med 300 mill kroner og at det ikke opprettes et statlig teknologifond slik som foreslått i Gul bok. Jagland-regjeringens framlegg om å opprette et nytt privat og statlig investeringsselskap foreslås også trukket.

I tillegg til økte inntekter gjennom skatte- og avgiftsendringer, foreslår regjeringen også å øke statens utbytte fra Telenor med 175 mill kroner.

Regjeringen legger vekt på å stimulere til økt sparing i husholdningene. Forslagene til sparestimulerende tiltak og de øvrige forslagene til endringer i skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i kapittel 2. Statsbudsjettets inntekter øker med om lag 2,1 mrd kroner i 1998 som følge av forslagene til skatte- og avgiftsendringer.

Regjeringen er opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet. Det vil bli vurdert hvordan en best skal gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond som nevnt i regjeringserklæringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst. Regjeringen foreslår forøvrig allerede i denne proposisjon økte bevilgninger til innkjøp av utstyr til helsevesenet.

3.3 Andre tilleggsproposisjoner

3.3.1 Fiskeriavtalen

Det er inngått avtale mellom staten og Norges Fiskarlag om en fiskeriavtale for 1998 på 115 mill kroner, hvorav 25 mill kroner skal nyttes til kondemneringstilskudd.

I St prp nr 1 Tillegg nr 2 (1997-98) er det foreslått en bevilgning på 115 mill kroner under kap 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen, post 70 Tilskudd til støtte av fiskerier mm. Bevilgningen til fiskeriavtalen foreslås dekket gjennom nedsettelse av reserven for tilleggsbevilgninger under kap 2309 Tilfeldige utgifter.

3.3.2 Kjøp av spesielle samfunnspålagte tjenester fra Telenor

Telenors resterende eneretter vil bli avviklet 1. januar 1998. Som en følge av dette skal staten fra og med 1998 betale Telenor for spesielle samfunnspålagte tjenester som Telenor i dag utfører som motytelse for sine eneretter.

I St prp nr 1 Tillegg nr 1 (1997-98) er det foreslått en bevilgning på 107,4 mill kroner fordelt på kapitler under Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet til kjøp av samfunnspålagte tjenester fra Telenor. Bevilgningen dekkes gjennom nedsettelse av reserven for tilleggsbevilgninger under kap 2309 Tilfeldige utgifter.

3.4 Nærmere omtale av denne proposisjonens forslag

3.4.1 Utenriksdepartementet

På bakgrunn av endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker foreslås nedenfor endringer i inndeling av kapitler og poster på Utenriksdepartementets budsjett.

Spørsmål knyttet til menneskerettigheter, demokratiutvikling, hjelp til flyktninger og arbeid for fred og forsoning spiller en viktig rolle ved utformingen av norsk utenrikspolitikk. For ytterligere å styrke innsatsen på dette feltet vil regjeringen legge vekt på å se ulike tiltak og virkemidler i sammenheng. Det foreslås derfor en endret kapittel- og postinndeling for programkategori 03.40 Nødhjelp, menneskerettigheter, fred og demokratibygging, samt kap 153 Bistand til andre prioriterte områder, under programkategori 03.10 Prioriterte land og regioner.

Under programkategori 03.40 Nødhjelp, menneskerettigheter, fred og demokratibygging vil utenriksministeren ha ansvaret for tiltak i alle regioner med sikte på fred, forsoning og demokratiutvikling, f eks fredsprosessen i Midtøsten. Videre vil utenriksministeren ha ansvaret for både kortsiktige og langsiktige tiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land.

Statsråden for utviklingssaker vil på disse programkategorier ha ansvaret for humanitær bistand og hjelp til flyktninger. Det innebærer at kortsiktige tiltak innenfor denne programkategori bedre kan ses i sammenheng med langsiktig bistand under programkategori 03.10 Prioriterte land og regioner og programkategori 03.20 Utvidet samarbeid.

Ansvarsfordelingen mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker innebærer følgende budsjettmessige endringer i forhold til St prp nr 1 (1997-98):

Bistand til Midtøsten og tidligere Jugoslavia

For å se kortsiktig bistand bedre i sammenheng med det langsiktige arbeidet i de palestinske områder, foreslås kap 153 Bistand til andre prioriterte områder, post 70 Tilskudd til palestinske områder bevilget under nytt kap 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger. Bevilgningen vil sortere under statsråden for utviklingssaker. Bevilgningsforslaget under kap 153, post 71 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, foreslås bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati under utenriksministerens ansvarsområde.

Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger

Det foreslås at benevningen på det nåværende kap 191 endres til Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger. I samsvar med statsråden for utviklingssakers særskilte ansvar for disse fagområdene, vil kapitlet sortere under statsråden for utviklingssaker.

Det foreslås ingen endringer i postene 70 Tilskudd til FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), post 71 Tilskudd til FNs organisasjon for Palestina-flyktninger (UNRWA), post 73 Tilskudd til humanitær bistand til Asia og Midtøsten, post 74 Tilskudd til humanitær bistand til Latin-Amerika og post 76 Tilskudd til humanitær bistand til Afrika under kap 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger.

Når det gjelder bevilgningen under kap 191, post 75 Tilskudd til annen flyktningehjelp og menneskerettighetstiltak, benyttes denne både til innsats ved større akutte og uventede konflikter, til humanitær bistand, menneskerettighetstiltak og til freds- og demokratiprosesser. Bevilgningen foreslås derfor delt mellom de to statsråder. Andelen som relaterer seg til tiltak i ODA-godkjente OSSE-land og Tsjetsjenia, foreslås bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati, ny post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land (utenriksministerens ansvarsområde). Fra tidligere kap 192 Tilskudd til støtte for fred og demokrati, post 70 Tilskudd - globale, foreslås midler knyttet til bl a Rwanda-domstolen og NORDEM på anslagsvis 25 mill kroner, overført til kap 191, post 75 (statsråden for utviklingssakers ansvarsområde).

For å se bevilgningsforslagene i sammenheng, foreslås kap 191, post 77 Tilskudd til humanitær bistand til det tidligere Jugoslavia, bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati, ny post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land (utenriksministerens ansvarsområde).

Fred, forsoning og demokrati

Benevningen på det nåværende kap 192 foreslås endret til Fred, forsoning og demokrati. Kapitlet forblir utenriksministerens ansvarsområde.

Samtidig foreslås post 70 under kap 192 gitt ny benevning Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati.

Videre foreslås opprettet ny post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land under kap 192, jf omtale ovenfor under kap 191, postene 75 og 77.

Bevilgningsforslaget i St prp nr 1 (1997-98) under kap 153 Bistand til andre prioriterte områder, post 71 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia foreslås overført til kap 192 Fred, forsoning og demokrati under ny post 72 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, jf omtale ovenfor.

Det foreslås ingen endringer i ansvarsfordelingen mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker for kap 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer, kap 194 Utvikling og nedrustning og kap 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA). Når det gjelder kap 195 og prinsippet om dekning av flyktningers opphold i Norge, vises til omtale under endringer av bevilgningsforslagene i St prp nr 1 (1997-98) nedenfor.

Konstitusjonelt ansvar

Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker vil etter dette ha det konstitusjonelle ansvar for følgende kapitler på Utenriksdepartementets budsjett:

Utenriksministeren:

Programområde 02:

Kap 100/3100 Utenriksdepartementet

Kap 101/3101 Utenriksstasjonene

Kap 102 Særavtale i utenrikstjenesten

Kap 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Kap 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Kap 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Programområde 03:

Kap 140/3140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Kap 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

Kap 192 Fred, forsoning og demokrati

Kap 194 Utvikling og nedrustning

Kap 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak

Statsråden for utviklingssaker:

Programområde 03:

Kap 141/3141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD)

Kap 142/3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

Kap 150 Bistand til Afrika

Kap 151 Bistand til Asia

Kap 152 Bistand til Mellom-Amerika

Kap 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

Kap 155 Miljø og naturressursforvaltning

Kap 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

Kap 157/3157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Kap 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring

Kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

Kap 160 Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)

Kap 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner

Kap 163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner

Kap 164 Generelle bidrag - andre organisasjoner

Kap 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

Kap 166 Gjeldslettetiltak

Kap 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer

Kap 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger

Kap 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

I forbindelse med 1999-budsjettet vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av å videreføre forslaget i St prp nr 1 (1997-98) om å se ODA-godkjent bistand i sammenheng med annen internasjonal bistand under et utvidet programområde 03 Internasjonal bistand.

Endringer av bevilgningsforslagene i St prp nr 1 (1997-98)

De bevilgningsmessige konsekvenser av endringsforslagene er:

Kap 101/102 Utenriksstasjonene/Særavtale i utenrikstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

I St prp nr 1 (1997-98) er det fremmet forslag om å omgjøre generalkonsulatene i Hamburg og Houston til honorære konsulater.

Hamburg er en meget sentral innfallsport til Nord-Tyskland, som er et viktig marked for norsk næringsliv. En rekke norske bedrifter er etablert i området og Hamburg havn er et viktig knutepunkt for trafikken i Nordsjø- og Østersjøområdet. Det er i tillegg sterke bånd mellom Nord-Tyskland og Norge, og stor interesse for norsk kultur, Norgesinformasjon og Norge som turistmål i området.

Houston er senteret for verdens oljeindustri, og USAs nest største havneby. En rekke norske selskaper er etablert i området.

Pga de sterke næringslivsinteresser i de to stasjonenes tjenestedistrikt, foreslår Regjeringen at stasjonene opprettholdes som fagstasjoner.

I tråd med dette fremmes forslag om å øke bevilgningen under kap 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter med 6,1 mill kroner og under kap 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter med 1,4 mill kroner til videreføring av de to stasjonene som fagstasjoner.

Kap 153 Bistand til andre prioriterte områder

Post 70 Tilskudd til palestinske områder

For å se kortsiktig bistand i sammenheng med det langsiktige arbeidet i de palestinske områder, foreslås bevilgningen under post 70 Tilskudd til palestinske områder, bevilget under nytt kap 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger, ny post 78 Tilskudd til palestinske områder.

Post 71 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia

Bevilgningsforslaget under post 71 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, kan overføres, benyttes til å styrke freds- og demokratiseringsprosessen i området som er en sentral forutsetning for gjennomføringen av Dayton-avtalen. Innsatsen må ses i sammenheng med Norges deltakelse i SFOR, OSSEs rolle og bidrag fra EU. Midlene til dette foreslås bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati, ny post 72 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia.

Kap 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

Post 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet. De er sentrale i arbeidet for å styrke organisasjonsmangfoldet i det sivile samfunn og i arbeidet med å nå fram til fattige og diskriminerte grupper. Organisasjonene kan komme til å spille en stadig viktigere rolle i arbeidet for demokratisering, menneskerettigheter og miljø, i tillegg til deres langsiktige arbeid for sosial og økonomisk utvikling. Flere norske frivillige organisasjoner har kapasitet til å øke sitt engasjement i Afrika, spesielt når det gjelder innsatsen innen sosial sektor. For å styrke denne delen av de frivillige organisasjonenes virksomhet foreslås bevilgningen økt med 25 mill kroner.

For 1998 foreslås bevilget 705 mill kroner.

Kap 155 Miljø og naturressursforvaltning

Post 71 Tilskudd til utvidet samarbeid

Norge har internasjonalt forpliktet seg til at bidrag til globale miljøtiltak skal finansieres addisjonelt og ikke over bistandsbudsjettet. Dette ble bl a påpekt av et flertall i innstillingen til St meld nr 19 (1995-96) En verden i endring, jf Innst S nr 229 (1995-96). Til tross for dette har bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) og Montreal-protokollen de senere år vært dekket over bistandsbudsjettet. Regjeringen vil legge opp til en budsjetteringspraksis som er i samsvar med det et flertall i Stortinget har utrykt ønske om og foreslår at de avsatte midlene til GEF og Montreal-protokollen i 1998 dekkes utenfor bistandsrammen. Posten foreslås redusert med 52,7 mill kroner som foreslås omdisponert til andre bistandsformål. Det norske bidraget til GEF og Montreal-protokollen foreslås bevilget på kap 197, post 76.

For 1998 foreslås bevilget 154,8 mill kroner.

Kap 157/3157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Regjeringen er skeptisk til at bistandsmidler bindes opp slik tilfellet er ved bruken av tilskudd til parallellfinansiering. Bruken av parallellfinansiering vil bli vurdert i forbindelse med den varslete gjennomgang av de ulike sidene ved norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland. Med hjemmel i romertallsfullmakt XI i St prp nr 1 (1996-97), jf Budsjett-innst S nr 3 (1996-97) er det allerede gitt tilsagn som vanskeliggjør en reduksjon i bevilgningen i 1998. Det foreslås derfor ikke endringer i bevilgningene under post 74 Tilskudd til parallellfinansiering.

Post 75 Tilskudd til blandede kreditter

Bruk av blandede kreditter i bistandssamarbeidet har vært av begrenset betydning for de fattigste land. Regjeringen ser positivt på at samarbeidet i OECD har medført en klar reduksjon og innstramming av industrilandenes bruk av blandede kreditter. Regjeringen vil kritisk vurdere den videre bruken av bistandsmidler til denne typen rene eksportstøtteordninger. En stor del av kredittene har vært gitt til noen få land i Asia som allerede har vært inne i en sterk økonomisk vekst. Regjeringen ønsker derfor å vurdere bruken av blandede kreditter i sammenheng med den gjennomgang som skal gjøres av innsatsen for næringsutvikling, jf omtalen foran. Av hensyn til gitte tilsagn og søknader som allerede er kommet langt i behandlingen, vil regjeringen i denne omgang kun foreslå en beskjeden reduksjon i bevilgningen for 1998. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill kroner.

For 1998 foreslås bevilget 100 mill kroner.

Kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en reduksjon på 7,3 mill kroner.

Kap 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner

Post 70 Tilskudd til FNs utviklingsprogram (UNDP) og underliggende fond

FN er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk, og det er et selvstendig mål at FN beholder og utvikler sin sentrale stilling som aktør på den internasjonale bistandsarena. En sentral organisasjon i denne forbindelse er FNs utviklingsprogram (UNDP) hvis mandat faller godt sammen med norske bistandsmålsettinger. FNs utviklingsprogram skal styrke utviklingslandenes egen evne til utvikling ved å bygge opp kapasitet på prioriterte områder. Programmets hovedfokus er kamp mot fattigdom, økt sysselsetting, styrking av kvinners stilling og ivaretakelse av miljøet. UNDP har også en viktig rolle i samordningen av FN-systemets utviklingshjelp på landnivå. UNDP har underfinansierte landprogrammer med god kvalitet i mange av de fattigste landene. Regjeringen ønsker en ytterligere styrking av FNs stilling på det økonomiske og sosiale området og finner at UNDP er en god kanal i denne forbindelse. I tillegg til den økning den forrige regjering la opp til, foreslås en ytterligere økning på denne posten med 20 mill kroner.

For 1998 foreslås bevilget 590 mill kroner.

Kap 166 Gjeldslettetiltak

Post 70 Tilskudd til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner

For de fattigste og mest gjeldstyngede land er gjeldskrisen også en utviklingskrise der gjeldsbetjeningen legger beslag på finansielle ressurser som ellers kunne gått til investeringer i sosial sektor eller produktiv virksomhet. Gjeldslette til land som fører en utviklingsfremmende økonomisk og sosial politikk er en effektiv form for bistand. Med etableringen av det internasjonale gjeldsinitiativet HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries), for de fattigste land, har det internasjonale samfunnet forpliktet seg til en målsetting om at disse landenes gjeldsbyrde skal reduseres til et håndterbart nivå. Regjeringen ønsker å være en pådriver for internasjonal gjeldslette til de fattigste landene. I tillegg til den økning som den forrige regjeringen la fram, foreslås en ytterligere økning på denne posten med 50 mill kroner.

For 1998 foreslås bevilget 295 mill kroner.

Kap 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget under post 01 Driftsutgifter foreslås redusert til 1,1 mill kroner. Resterende beløp på 1,4 mill kroner foreslås bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati.

Post 75 Tilskudd til annen flyktningehjelp og menneskerettigheter

Bevilgningsforslaget under post 75 Tilskudd til annen flyktningehjelp og menneskerettigheter, kan overføres, foreslås redusert med 100 mill kroner. Beløpet er relatert til humanitær bistand og demokratitiltak i ODA-godkjente OSSE-land og Tsjetsjenia, som foreslås bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati, ny post 71 Humanitær bistand og demokratibygging i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land.

Fra tidligere kap 192 Tilskudd til støtte for fred og demokrati, post 70 Tilskudd - globale, foreslås midler knyttet til Statsråden for utviklingssakers ansvarsområde, bl a Rwanda-domstolen og NORDEM på anslagsvis 25 mill kroner, overført til denne posten.

Posten foreslås bevilget med tilsammen 163 mill kroner.

Post 77 Tilskudd til humanitær bistand til det tidligere Jugoslavia

Bevilgningsforslaget under post 77 Tilskudd til humanitær bistand til det tidligere Jugoslavia, kan overføres, foreslås bevilget under nytt kap 192 Fred, forsoning og demokrati, ny post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land.

Post 78 Tilskudd til palestinske områder

For å se langsiktig og kortsiktig bistand til Midtøsten i sammenheng, foreslås bevilgningsforslaget under kap 153 Bistand til andre prioriterte områder, post 70 Tilskudd til palestinske områder, overført til kap 191, ny post 76 Tilskudd til palestinske områder.

Bevilgningsforslaget foreslås opprettholdt med 135 mill kroner.

Kap 192 Fred, forsoning og demokrati

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 1,4 mill kroner under ny post 01 Driftsutgifter, jf omtale ovenfor under kap 191 Menneskerettigheter, nødhjelp og flyktninger, post 01 Driftsutgifter.

Post 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati

Bevilgningsforslaget under post 70 Tilskudd - globale, foreslås redusert med 25 mill kroner, jf omtale ovenfor under kap 191, post 75. Videre foreslås posten gitt ny benevning Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres.

Posten foreslås bevilget med 70 mill kroner.

Post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land

Det foreslås opprettet ny post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land, jf omtale under kap 191 postene 75 og 77. Det foreslås at det fortsatt kan gis støtte til Tsjetsjenia fra denne bevilgningen.

Posten foreslås bevilget med 230 mill kroner.

Post 72 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia

For å se den humanitære bistanden i sammenheng med freds- og demokratiseringsprosessen i det tidligere Jugoslavia, foreslås bevilgningen under kap 153 Bistand til andre prioriterte områder, post 71 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, bevilget under ny post 72 Tiltak til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia.

Bevilgningsforslaget foreslås opprettholdt med 120 mill kroner.

Kap 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som omtalt i St prp nr 1 (1997-98) kan deler av oppholdsutgifter vedrørende flyktninger fra utviklingsland som påløper innen etter ett år etter flyktningenes ankomst til Norge, godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Regjeringen er i prinsippet uenig i at utgifter til flyktningers opphold i Norge skal kunne finansieres av norsk utviklingshjelp. Regjeringen vil derfor foreslå at disse utgiftene fases ut av bistandsbudsjettet og overføres til Kommunal- og arbeidsdepartementets og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. For 1998 foreslås beløpet redusert med 20 mill kroner. Dette gjøres rent teknisk ved at inntektene under kap 3520 Utlendingsdirektoratet, post 04 Diverse inntekter, reduseres med 20 mill kroner. Den videre utfasing vil skje i senere budsjett.

Kap 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 52,7 mill kroner til dekning av Norges bidrag til GEF/Montrealprotokollen, jf omtale under kap 155 Miljø og ressursforvaltning, post 71 Tilskudd til utvidet samarbeid.

For 1998 foreslås bevilget 85,4 mill kroner.

3.4.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Nytt kap 210 Tilskudd til trossamfunn mv og privateide skole- og kirkebygg

Regjeringen foreslår at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til trossamfunn mv skal overføres fra Justis- og politidepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med virkning fra 1. januar 1998. På bakgrunn av dette foreslås det opprettet et nytt kapittel 210 Tilskudd til trossamfunn mv og privateide skole- og kirkebygg. Ny post 70 Tilskudd til registrerte trossamfunn foreslås bevilget med 42,8 mill kroner, ny post 71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn foreslås bevilget med 4,4 mill kroner, ny post 72 Tilskudd til livssynssamfunn foreslås bevilget med 12,8 mill kroner og ny post 73 Tilskudd til Norges frikirkeråd foreslås bevilget med 643 000 kroner. Dette er de samme beløpene som er foreslått bevilget i St prp nr 1 (1997-98) på tilsvarende poster under kap 472. Dette kapitlet foreslås nå avviklet.

I forbindelse med opprettelsen av nytt kap 210 foreslås tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg under kap 249 post 73, med bevilgningsforslag på 10,3 mill kroner, overført til kap 210 ny post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.

Som følge av overføringen av forvaltningsansvar foreslås det videre å øke driftsbevilgningen under kap 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med 100 000 kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Kap 400 Justisdepartementet foreslås redusert tilsvarende.

Kap 221 Tilskudd til grunnskolen

Post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning

Stortinget bevilget 6,4 mill kroner for 1997 til utviklingsprosjekter i regi av eller i samarbeid med Norsk Musikk- og Kulturskoleråd. I St prp nr 1 (1997-98) er det foreslått avsatt 4 mill kroner til dette formålet. Bevilgningen foreslås økt med 2,4 mill kroner slik at det kan avsettes like mye til forsøks- og utviklingsprosjekter i 1998 som i 1997.

Stortingets vedtak om lovfesting av musikk- og kulturskoletilbudet vil også medføre en økning i tilskuddet på denne posten. Økningen i bevilgning vil imidlertid ikke komme i 1998, da tilskuddet utbetales etterskuddsvis. Det vises for øvrig til omtale under kap 571 Rammetilskudd til kommuner hvor det foreslås en økning på 10 mill kroner som følge av at tilbudet om kommunale musikk- og kulturskoler lovfestes.

Post 69 Pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse

I St prp nr 61 (1996-97) Om kommuneøkonomien 1998 mv ble det varslet at tilskuddene til Statens Pensjonskasse for lærere i grunnskolen ville bli foreslått innlemmet i inntektssystemet fra og med 1998. I samsvar med dette legges det nå fram forslag om å overføre bevilgningen på kap 221 post 69 til rammetilskuddet til kommunene, kap 571 post 60. Også kap 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten, post 60, og kap 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden, post 60, foreslås innlemmet i inntektssystemet.

Det vil om kort tid bli lagt fram en odelstingsproposisjon om endring i grunnskoleloven i denne forbindelse. Det vises ellers til omtale under Kommunal- og arbeidsdepartementets område.

Kap 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I St prp nr 1 (1997-98) er det foreslått 50 mill kroner til kompetanseutvikling i forbindelse med Reform 97. Regjeringen vil prioritere arbeidet med kompetanseutvikling og på denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 15 mill kroner i 1998. En eventuell ytterligere styrking av bevilgningen til kompetanseutvikling vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av senere års budsjetter.

Kap 229 Andre formål i grunnskolen

Post 01 Driftsutgifter

Det er gjennomført forhandlinger om sensorhonorarer i grunnskolen. Drøftinger skal avholdes i løpet av høsten. Den nye avtalen vil medføre økte kostnader til sensorarbeid både for kommunene og staten. Noe av bevilgningen på kap 229 post 01 vil gå med til dekning av økte sensorhonorarer. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 komme tilbake med forslag om bevilgning på kap 229 post 01 tilsvarende de økte statlige kostnadene, og forslag om kompensasjon over rammetilskuddet for kommunenes økte kostnader.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 250 000 kroner utover forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Det samlede budsjettforslaget vil dekke tilskudd til Norsk Musikk- og kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Noregs Mållag, Landslaget for Udelte og Fådelte Skoler, læremidler for fremmedspråklige elever, tilskudd til konferanser og andre engangstiltak.

Kap 240 Private skoler mv

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Omlegging av tilskuddssystemet for private grunnskoler og videregående skoler er omtalt under punkt 3.6.2. Som følge av de omtalte endringene foreslås det å øke bevilgningen på kap 240 Private skoler mv med i alt 28,3 mill kroner i forhold til det som er innarbeidet i St prp nr 1 (1997-98). Av dette skyldes 19 mill kroner økninger i tilskuddssatsene som følge av at lønnsoppgjørene i 1996 og 1997 foreslås innarbeidet, 5,6 mill kroner skyldes den foreslåtte overgangsordning, mens økte satser til privatskoler i utlandet og naturbruk samt enkelte andre forhold krever en økning på 3,7 mill kroner. Tilskuddssatsene og fordelingen av tilskudd på den enkelte skole, som følge av omleggingen, blir presentert under punkt 3.6.2.

Forandringer i tilskuddssystemet vil i enkelte tilfeller kreve endringer i privatskoleloven. Forslag til lovendringer vil bli fremmet i egen odelstingsproposisjon.

Kap 249 Andre tiltak i utdanningen

Post 73 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

I forbindelse med at tilskuddene til trossamfunn mv på kap 472 under Justis- og politidepartementet foreslås overført til nytt kapittel 210 under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, foreslås også tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg overført til ny post 75 under kap 210, med 10,3 mill kroner.

Kap 253 Folkehøgskoler

Post 75 Tilskudd

Tilskuddet til Folkehøgskolerådet foreslås økt med 500 000 kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Folkehøgskolerådet har fått delegert både praktiske og administrative oppgaver fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. En av oppgavene er å formidle deler av departementets kontakt med skoleslaget og gi råd til departementet.

Kap/postØkningKap/postØkning
3262/0150 000262/2150 000
3263/0110 000263/2110 000
3268/011 000268/211 000
3279/015 000279/215 000
3280/012 500280/212 500
3283/018 000283/218 000
Sum76 500Sum76 500
Kap/postØkningKap/postØkning
3260/0230 000260/0130 000
3261/0210 000261/0110 000
3262/0224 000262/0124 000
3263/028 000263/018 000
3264/021 500264/011 500
3268/022 000268/012 000
3273/021 000273/011 000
3274/0220 000274/0120 000
3279/025 000279/015 000
3283/026 000283/016 000
Sum107 500Sum107 500

Kap 260 Universitetet i Oslo, post 21 Spesielle driftsutgifter

Kap 3260 Universitetet i Oslo, post 51 Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet

Det foreslås også en parallell oppjustering med 9 mill kroner av inntektspost 51 og utgiftspost 21 for Universitetet i Oslo.

Kap 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen ser det som viktig å øke opptakskapasiteten på prioriterte utdanninger, og foreslår en økning på 10 mill kroner til nye studieplasser i 1998 utover forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Ved fordeling av midlene vil det bl a bli lagt vekt på å øke opptaket på psykologi i samsvar med en revidert Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell og på nye studieplasser til IT-utdanning. Ved fordelingen av midlene til prioriterte utdanninger foreslått på dette kapitlet, vil det også bli vurdert å tildele nye studieplasser til private høgskoler.

Kap 282 Privat høgskoleutdanning

Post 70 Tilskudd

Regjeringen legger vekt på at de private høgskolene sikres stabile arbeidsvilkår. For i hovedsak å videreføre aktivitetsnivået fra 1997, foreslås det å øke bevilgningen med 37,5 mill kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Videre foreslås det bevilget ytterligere 2,2 mill kroner til videreføring av opptaket til allmennlærerutdanningen ved Norsk lærerakademi. Samlet foreslås kap 282 post 70 økt med 39,7 mill kroner utover forslaget i St prp nr 1 (1997-98).

Tabell 3.3 Privat høgskoleutdanning - studenttall og forslag om tilskudd 1998

Privat høgskoleutdanningRegistr. studenttall 1995Registr. studenttall 1996Studenttall for tilskudd h 1997Studenttall for tilskudd h 1998Statstilskudd 1 1997 (i 1000 kr)Forslag i St prp nr 1 (1997-98) (i 1000 kr)Forslag om statstilskudd 1998
Diakonhjemmets høgskolesenter
- sykepleierhøgskolen19620321021011 3059 94711 571
- sosialhøgskolen4554752203104)9 69512 61413 223
- teologisk høgskole1421461151154 8424 6644 956
Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole17619320020010 2049 51610 444
Betanien sykepleierhøgskole1912041851905)9 6088 98510 049
Diakonissehjemmets høgskole1881991982035)10 7349 64511 202
Høgskolen for Diakoni og Sykepleie6365605005205)24 76624 55226 209
Norsk Diakonihøgskole232830301 2881 2251 318
Rogaland Vernepleierhøgskole1)1751771771778 0528 0178 242
Sum helse- og sosialutdanning2 1822 1851 8351 95590 49489 16597 214
Det teologiske Menighetsfakultet600
- praktikum7040404 4504 8864 961
- øvrige studier56351251217 81019 53419 534
Misjonshøgskolen1461531551555 9805 9146 580
Norsk lærerakademi
- kr.dom/ped59355151051017 73319 45819 458
- allmennlærer-1011003005)5 8689 80712 641
Dronning Mauds Minne6337727047345)33 58736 04636 046
Barratt Dues Musikkinst.687272726 6916 8576 857
Rudolf Steinerhøgskolen70991051053 4164 3004 300
Bergen Arkitekt Skole971011101056 0005 5916 141
Den norske Eurytmihøgskole222525251 0911 1451 145
Den norske Balletthøgskole272627271 5221 5891 589
Sum teologisk/pedagogisk utdanning2 2562 5332 3602 585104 148115 127119 252
BI-stiftelsen
- Master of Science1361101421425 0725 1915 191
- siviløkonom1 5151 3001 2551 25530 81131 53631 537
- sivilmarkedsfører1102943633638 9129 1219 122
- revisor2632352532256 2115 6546 357
- bedriftsøkonomutd.2)4 3844 4733 3453 3456 38306 533
- ordinære studium NMH9511 2097127127 7053 5057 886
- internasjonale studium NMH3)4273892252257 0392 8827 205
- særskilt tilskudd2 50002 559
Varehandelens Høgskole3394052382385 8431 9935 981
Den Polytekniske Høgskolen
- forkurs3061822002004 0374 1364 136
- ingeniørutdanning2828560601 8861 7691 930
- datautdanning4295324406205)8 58012 37512 375
Sum økonomi-/data-/ingeniørutdanning9 1429 2147 2337 38594 97978 162100 812
Sum13 58013 93211 42811 925289 621282 454317 278
Avsatt til refusjon av arbeidsgivers pensjonsinnskudd4 15004 876
Sum totalt tilskudd293 771282 454322 154

1) Omfatter ikke desentralisert vernepleierutdanning i Telemark og Nord-Rogaland med midler over kap 274.

2) Tallene for bedriftsøkonomutdanning inkluderer følgende studier: Bedriftsøkonomi heltid, deltid og fjernundervisning, høgskolekandidat tilsvarende, diplomøkonomstudiet, heltid, div grunnfag og mellomfag, markedsføringstudiets tredje år, eiendomsmeglerstudiet og reiselivsstudiet.

3) Tilskuddet til NMHs internasjonale studium foreslås videreført som en særordning bl a med grunnlag i mellomstatlige avtaler.

4) Økningen i studenttall for tilskudd sammenliknet med 1997 skyldes teknisk overføring av studieplasser fra kap 274.

5) Økningen i studenttall for tilskudd sammenliknet med 1997 skyldes teknisk overføring av studieplasser fra kap 281. På allmennlærerutdanningen ved Norsk lærerakademi er det i tillegg opprettet 100 nye studieplasser for å kunne videreføre opptaket fra 1997.

Kap 287 Forskningsinstitutter

Post 70 Tilskudd til forskningsstiftelser

Europaprogrammet utløper i 1997. I St prp nr 1 (1997-98) foreslås det å avvikle bevilgningen til programmet. Norges forskningsråd har anbefalt at en eventuell videreføring av Europaprogrammets nettverks- og formidlingsoppgaver bør vurderes nærmere. For bl a å gi mulighet for en slik vurdering, foreslås en bevilgning på 2,5 mill kroner til begrenset videreføring av Europaprogrammet i 1998.

Kap 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Post 73 Tilskudd til studentbarnehageplasser

Bevilgningsrammen i St prp nr 1 (1997-98) gir rom for tilskudd til ca 2 150 studentbarnehageplasser. Det foreslås at bevilgningen økes med 1 mill kroner for å gi rom for tilskudd til flere studentbarnehageplasser.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

For å bringe utbetalingstakten for tilskuddet mer i samsvar med framdriften for studentboligprosjektene, foreslår regjeringen at bevilgningen på kap 291 post 75 reduseres med 30 mill kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Dette gir behov for en tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten på posten, fra 29 til 59 mill kroner, jf utkast til vedtak. Dette medfører kun en teknisk tidsforskyvning av bevilgningen, og påvirker ikke en endring av rammen for nye tilsagn.

Rammen for nye tilsagn i 1998 gir rom for 450 nye studentboligenheter, jf St prp nr 1 (1997-98). Det foreslås at rammen økes med 8 mill kroner for å gi rom for tilsagn til ytterligere 50 studentboligenheter, til 500 enheter. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen på kap 291 post 75 redusert med 22 mill kroner.

Tabell 3.4 Bevilgning, ramme og tilsagnsfullmakt for studentboliger i 1998 (i 1 000 kr)

St prp nr 1 (1997-98)Nytt forslag for 1998
Tilsagnsfullmakt pr 31. desember 199748 00048 000
Ramme for nye tilsagn i 199872 32280 322
Bevilgning92 32270 322
Tilsagnsfullmakt pr 31. desember 199829 00059 000

Det vil bli satt igang et arbeid i samarbeid mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet for vurdering av studentboliger og utleieboliger. Det vises til omtale under kap 581, post 74.

Kap 294 Kirkelig administrasjon

Post 01 Driftsutgifter

Ny kirkelov og ny gravferdslov ble iverksatt fra 1. januar 1997. Gjennom lovgivningen og tilhørende forskrifter er bispedømmerådene og Kirkerådet tillagt nye og krevende forvaltningsoppgaver. Driftsposten under kapitlet foreslås etter dette økt med 1,8 mill kroner, som gjør det mulig å opprette en ny stilling ved hvert av de elleve bispedømmerådene og ved Kirkerådet, med virkning fra 1. august 1998. Det vises ellers til Innst O nr 46 (1995-96) der en enstemmig komite under behandlingen av kirkelovene understreket behovet for disse stillingene som følge av ny kirkelovgivning.

Forvaltningsansvaret for Oslo bispegard foreslås overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Statsbygg fra 1. januar 1998. Dette vil innebære en husleie på 1,1 mill kroner. 0,8 mill kroner foreslås bevilget på kap 294 post 01. Resterende leie vil bli dekket av Opplysningsvesenets fond. Samlet foreslås bevilgningene på kap 294 post 01 økt med 2,6 mill kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98).

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Ved behandlingen av Innst S nr 295 (1996-97) gjorde Stortinget vedtak om å øke tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon med 3 mill kroner i 1997. Samlet bevilgning til Sjømannsmisjonen i 1997 er etter dette 25,3 mill kroner. I St prp nr 1 (1997-98) er det foreslått et tilskudd på i alt 22,5 mill kroner. Det foreslås at tilskuddet til Sjømannsmisjonen i 1998 settes til 25,5 mill kroner, dvs en økning på 3 mill kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98).

I St prp nr 1 (1997-98) er det foreslått en økning av driftstilskuddet til døvemenighetene med 400 000 kroner. Det foreslås at statstilskuddet til døvemenighetene i 1998 økes med ytterligere 100 000 kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på post 71 økt med 3,1 mill kroner.

Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

For 1997 ble det bevilget 100 mill kroner som tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, med bakgrunn i ny kirkelovgivning. I St prp nr 1 (1997-98) ble bevilgningen foreslått videreført med 80 mill kroner. Det foreslås nå at bevilgningen i 1998 videreføres med samme beløp som i 1997, i alt 100 mill kroner, som innebærer en økning på 20 mill kroner i forhold til forslaget i St prp nr 1 (1997-98).

Kap 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Stortinget fattet ved behandlingen av Innst S nr 101 (1993-94) følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for de årlige budsjetter en opptrapping av stipendandelen av utdanningsstøtten over aldersskillet slik at utdanningsstipendet utgjør 30 pst av kostnadsnormen.»

Regjeringen foreslår i lys av dette en økning av stipendandelen på 2 prosentpoeng til 30 pst fra undervisningsåret 1998/99. Kap 2410 post 70 foreslås i den forbindelse økt med 84 mill kroner på statsbudsjettet for 1998.

Post 72 Rentestønad

Som følge av forslaget om økt stipendandel, foreslås kap 2410 post 72 redusert med 4 mill kroner.

3.4.3 Kulturdepartementet

Kap 320 Allmenne kulturformål

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått et tilskudd til lokale og regionale kulturbygg i 1998 på 25,1 mill kroner. Dette er en videreføring med samme beløp som i 1997.

Fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Statlige midler til lokale og regionale kulturbygg utløser langt større midler lokalt enn tilskuddsordningen alene gir. Behovet for nybygging og ombygging av eksisterende kulturbygg er stort. Regjeringen mener det derfor er nødvendig å øke beløpet under denne posten for å sikre at flere kulturbyggprosjekter skal kunne gjennomføres i kommunene.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 320 Allmenne kulturformål, post 60 Lokale og regionale kulturbygg økes med 10 mill kroner til 35,1 mill kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Stortinget vedtok i 1994 et tilskudd til bygging av Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll for å reise et nasjonalt kulturanlegg i tilknytning til Eidsvollsbygningen. Kostnadsrammen ble i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1995 fastsatt til 45 mill kroner. Staten skulle bidra med totalt 29 mill kroner, hvorav 17 mill kroner i statstilskudd og 12 mill kroner i minnemyntmidler. Kommunen og fylkeskommunen skulle til sammen bidra med 16 mill kroner.

Statens tilsagn til det enkelte byggeprosjekt under kap 320, post 73 gis i nominelle kroner. Det er gått lang tid fra tilsagn om statstilskudd ble gitt til realisering av byggeprosjektet. Hvis ikke statstilskuddet økes, vil senterets romprogram måtte reduseres for at det skal kunne gjennomføres innenfor den tidligere godkjente kostnadsrammen.

Regjeringen mener at prosjektets kostnadsramme må økes med 4 mill kroner til 49 mill kroner og at det statlige tilskuddet økes med 2,4 mill kroner til 19,4 mill kroner. Det forutsettes at kommunen og fylkeskommunen øker sitt tilsagn med 1,6 mill kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg økes med 2,4 mill kroner til 53,7 mill kroner.

Post 76 (Ny) Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

I St prp nr 1 (1997-98) er det gitt en omtale av forslaget til markering av tusenårsskiftet. Omtalen er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av den forrige regjeringen. Regjeringen viser til denne omtalen og slutter seg til forslaget om å markere tusenårsskiftet.

Det er nødvendig at planleggingen kommer i gang så raskt som mulig for å sikre en verdig markering. I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å bevilge 2 mill kroner til etablering av et arrangørselskap. Regjeringen mener bevilgningen må økes vesentlig for å sikre oppstart av planleggingsarbeidet. I dette arbeidet vil det bl a inngå følgende elementer:

  • Prosjektet «Vi utfordrer», omtalt i arbeidsgruppens rapport. Hovedformålet med prosjektet er å bidra til kunnskapsformidling og nyorientering. Utfordringen går til utdannings- og forskningssektoren, kulturarbeidere og kunstnere, IT-miljøer og miljøbevegelsen, arbeids- og næringsliv, idrettsbevegelsen, frivillige organisasjoner o a.

  • Prosjektet «Tusenårsprosjektene», også omtalt i arbeidsgruppens rapport. Tusenårsprosjektene omfatter en rekke prosjekter med temaer innenfor kunst og kultur, historie og miljøvern

  • Drift av selskapet som skal stå for planlegging og gjennomføring

  • Kirkens markering av jubileet.

Regjeringen er enig i forslaget i St prp nr 1 (1997-98) om organiseringen av markeringen.

Regjeringen har ikke tatt stilling til totalbudsjettet for markeringen. Regjeringen vil imidlertid understreke det tidskritiske aspektet i saken. En slik markering krever omfattende planlegging og forberedelse, og det er behov for et vesentlig større beløp til oppstart av tusenårsmarkeringen i 1998 enn det som var klart på det tidspunktet St prp nr 1 (1997-98) ble utarbeidet.

Regjeringen foreslår at det under kap 320 Allmenne kulturformål, ny post 76 Markering av tusenårsskiftet bevilges 22 mill kroner i 1998 til planlegging av markeringen, fordelt med 7 mill kroner til drift av selskapet, 5 mill kroner til prosjektet «Vi utfordrer», 8 mill kroner til «Tusenårsprosjekter» og 2 mill kroner til Kirkens markering av jubileet.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått bevilget 2 mill kroner til planlegging av tusenårsmarkeringen. Regjeringen foreslår at midler til dette formålet bevilges under kap 320, ny post 76, jf omtalen ovenfor. Post 78 reduseres dermed med 2 mill kroner.

Kulturdepartementet har i 1997, i samarbeid med Norsk kulturråd, satt i gang en kartlegging av kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner. Kulturdepartementet er meget opptatt av å følge utviklingen i kultursektoren regionalt og lokalt. Det er derfor nødvendig å styrke dokumentasjonen av virksomheten på kultursektoren rundt om i landet. For at dette dokumentasjonsarbeidet skal kunne gjennomføres innenfor rimelige tidsrammer foreslår regjeringen at det bevilges 0,8 mill kroner i 1998 til dette formålet.

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å ikke videreføre tilskuddet til Norske Kirkeakademiers Fellesråd. Regjeringen mener at tilskuddet til Norske Kirkeakademiers Fellesråd, som i 1997 var 1,3 mill kroner, må videreføres på samme nivå i 1998.

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å ikke videreføre tilskuddet til Landsforbundet Teatrets Venner. Regjeringen mener at tilskuddet til Landsforbundet Teatrets Venner, som i 1997 var 250 000 kroner, må videreføres på samme nivå i 1998.

Regjeringen foreslår etter dette at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak totalt økes med 0,3 mill kroner til 38,1 mill kroner.

Kap 321 Stipend og garantiinntekter

Post 73 Kunstnerstipend, kan overføres

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 47 (1996-97) Kunstnarane ble det i St prp nr 1 (1997-98) foreslått å opprette en stipendordning for yngre kunstnere i etableringsfasen. Det ble foreslått opprettet 125 slike arbeidsstipend i 1998, hvert på kr 136 000.

På bakgrunn av den dokumentasjonen som finnes i Kunstnermeldingen om den vanskelige arbeidssituasjonen for de yngre kunstnerne, foreslår regjeringen at antallet stipend økes med 40 til 165.

I St prp nr 1 (1997-98) ble det videre foreslått å etablere en aspirantordning for yngre kunstnere ved tilskuddsinstitusjoner og andre profesjonelle kulturinstitusjoner.

Fordi målgruppen for ordningen er nyutdannede/yngre kunstnere, dvs at de ikke er under utdanning, finner regjeringen det riktig at denne ordningen blir en hospitantordning. Siktemålet er som tidligere at yngre kunstnere i en begrenset tid kan hospitere ved en institusjon for å få erfaring fra ordinær virksomhet sammen med andre kunstnere og for å kunne videreutvikle den kunstneriske kompetansen. I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å opprette 18 aspirantstillinger i lønnstrinn 17. Regjeringen ønsker at flere nyutdannede/yngre kunstnere skal få denne muligheten, og at ordningen skal komme flere institusjoner ut over landet til gode. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill kroner til 7 mill kroner. Hospitantene skal ha lønns- og arbeidsvilkår i overensstemmelse med gjeldende avtaler. Ved fordelingen av hospitantstillingene skal det legges vekt på at region-/landsdelsinstitusjonene på scenekunstområdet tilgodeses.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 321 Stipend og garantiinntekter, post 73 Kunstnerstipend mm, økes med 9 mill kroner til 77,8.

Kap 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Post 61 Fylkeskommunale kulturoppgaver

I St prp nr 1 (1997-98) blir det foreslått å ikke videreføre tilskuddet til Seljord-utstillingen. Regjeringen mener at tilskuddet til Seljord-utstillingen, som i 1997 var kr 150 000, bør videreføres på samme nivå i 1998. Videre mener regjeringen at midlene bør bevilges under post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver og kanaliseres via Telemark fylkeskommune.

Kap 323 Musikkformål

Post 01 Driftsutgifter

I statsbudsjettet for 1997 ble bevilgningen til Rikskonsertene økt for å gi også 6-åringene i de kommunene som omfattes av skolekonsertordningen tilbud om skolekonserter. Skolekonsertordningen innebærer at elever i grunnskolen skal ha tilbud om to konsertbesøk i året. I 1997 er det kun midler til å finansiere ett skolekonsertbesøk for 6-åringene. For at 6-åringene skal få tilbud om to skolekonsertbesøk i 1998 på linje med de øvrige elevene i grunnskolen, mener regjeringen at det bør settes av ytterligere 1,5 mill kroner til utvidelse av skolekonsertordningen for 6-åringene.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Som ledd i en generell styrking av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge, mener regjeringen at tilskuddet til Bergen Filharmoniske Orkester bør økes.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 323 Musikkformål, post 70 Nasjonale institusjoner økes med 650 000 kroner til 115,1 mill kroner.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Som ledd i en generell styrking av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge, mener regjeringen at tilskuddene til Trondheim symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester og Tromsø symfoniorkester hver bør økes med 450 000 kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner økes med 1,4 mill kroner til 69,3 mill kroner.

Økningen forutsettes fulgt opp av de regionale tilskuddspartene, jf St prp nr 1 (1997-98), forslag til vedtak V nr 1.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått at tilskudd til musikkfestivaler videreføres på samme nivå som i 1997. Som ledd i en sterkere distriktssatsing, er det etter regjeringens oppfatning, behov for å øke tilskuddet til musikkfestivaler med 3 mill kroner i 1998.

Kap 324 Teater- og operaformål

Ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å ikke videreføre tilskuddet til Kulturbåten Innvik. Regjeringen mener at tilskuddet til Kulturbåten Innvik, som i 1997 var 2,4 mill kroner, må videreføres på samme nivå i 1998. Videre mener regjeringen at tilskuddet til Kulturbåten Innvik bør bevilges under ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene og kanaliseres til Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

I St prp nr 1 ble tilskuddene til region-/landsdelsinstitusjonene på teaterfeltet foreslått videreført på samme nivå som i 1997.

Trøndelag Teater har i 1997 flyttet inn i nytt bygg og får som følge av dette økte driftsutgifter. For at teatret skal kunne utnytte bygget på en tilfredsstillende måte, mener regjeringen at tilskuddet til Trøndelag Teater må økes med 2 mill kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 324 Teater- og operaformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner økes med 2 mill kroner til 183,9 mill kroner.

Ny post 73 Operaen i Kristiansund

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å videreføre tilskuddet til Operaen i Kristiansund i 1997 med 5,5 mill kroner under kap 324, post 78 Ymse faste tiltak.

I 1997 ble tilskuddet til Operaen i Kristiansund bevilget under en egen post 73. Regjeringen mener tilskuddet bør videreføres på egen post 73 Operaen i Kristiansund også i 1998.

Regjeringen foreslår at tilskuddet for 1998 til Operaen i Kristiansund, 5,5 mill kroner, blir bevilget under kap 324 Teater- og operaformål, ny post 73 Operaen i Kristiansund. Dette innebærer at bevilgningsforslaget under post 78 reduseres med tilsvarende beløp, jf kap 324, post 78 nedenfor.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St prp nr 1 (1997-98) ble det under denne posten ikke foreslått å videreføre tilskuddene til Nord-Trøndelag Teater, Buskerud Teaterverksted, Vestlandske Teatersentrum og Østfold Teaterverksted. Disse tilskuddene utgjorde i 1997 til sammen 3,8 mill kroner. Tilskuddet til Norsk Amatørteaterråd ble istedenfor foreslått styrket med 3,8 mill kroner til driftsstøtte til regionale teaterverksteder.

Regjeringen foreslår at tilskuddene til Nord-Trøndelag Teater, Buskerud Teaterverksted, Vestlandske Teatersentrum, Østfold Teaterverksted likevel videreføres på samme nivå som i 1997. Dette innebærer at det foreslåtte tilskuddet til Norsk amatørteaterråd i 1998 under kap 324, post 78 samtidig reduseres med 3,8 mill kroner.

Tilskuddet for 1998 til Operaen i Kristiansund foreslås bevilget under egen post i 1998, jf kap 324, post 73 ovenfor. Dette innebærer at bevilgningsforslaget under post 78 reduseres med 5,5 mill kroner.

Kap 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Ny post 73 Noregs Mållag

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å videreføre tilskuddet til Noregs Mållag på samme nivå som i 1997 med 1,2 mill kroner under post 78 Ymse faste tiltak.

I 1997 ble tilskuddet til Noregs Mållag bevilget under egen post. Regjeringen mener tilskuddet bør videreføres på egen post også i 1998. Regjeringen foreslår at tilskuddet for 1998 til Noregs Mållag blir bevilget under ny post 73 Noregs Mållag med 1,2 mill kroner. Dette innebærer at bevilgningsforslaget under post 78 reduseres med tilsvarende beløp, jf kap 326, post 78 nedenfor.

Ny post 74 Det Norske Samlaget

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å videreføre tilskuddet til Det Norske Samlaget på samme nivå som i 1997 med 5 mill kroner under post 78 Ymse faste tiltak. Samtidig ble den statlige kredittgarantien ikke foreslått videreført.

I 1997 ble tilskuddet til Det Norske Samlaget bevilget under egen post. Regjeringen mener tilskuddet bør videreføres på egen post også i 1998. Regjeringen foreslår videre at tilskuddet til Det Norske Samlaget økes med 300 000 kroner, bl a som følge av at den tidligere statsgarantien faller bort.

Regjeringen foreslår at tilskuddet for 1998 til Det Norske Samlaget blir bevilget under ny post 73 Det Norske Samlaget med 5,3 mill kroner. Forslagene under denne posten innebærer at bevilgningsforslaget under post 78 reduseres med 5 mill kroner, jf kap 326, post 78 nedenfor.

Post 78 Ymse faste tiltak

Regjeringen foreslår at tilskuddene til Noregs Mållag og Det Norske Samlaget, til sammen 6,2 mill kroner, videreføres på egne poster, jf kap 326, ny post 73 og ny post 74 ovenfor.

Kap 328 Museums- og andre kulturvernformål

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått 5,4 mill kroner til kjøp og istandsetting mm av Sigrid Undsets hjem, Bjerkebæk, med innbo og løsøre. Av dette beløpet er det regnet med 1 mill kroner til drift, samt registrering og konservering av gjenstander.

Maihaugen, som får driftstilskudd under kap 328, post 70, har sagt seg villig til å påta seg ansvaret for forvaltning og drift av eiendommen. Utgiftene knyttet til forvaltning og drift av Bjerkebæk bør derfor bevilges under post 70.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold reduseres med 1 mill kroner til 6,9 mill kroner. Dette innebærer at bevilgningsforslaget under post 70 Nasjonale institusjoner økes med tilsvarende beløp, jf kap 328, post 70 nedenfor.

Post 60 Tilskuddsordning for museer

Arran lulesamisk senter får tilskudd gjennom museumstilskuddsordningen. I tillegg ble det i St prp nr 1 (1997-98) lagt inn 1 mill kroner under kap 328, post 78 til Arran lulesamisk senter. Regjeringen foreslår at det samlede tilskuddet til Arran lulesamisk senter legges inn i museumstilskuddsordningen under post 60.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Maihaugen, som får driftstilskudd under denne posten, har sagt seg villig til å påta seg ansvaret for forvaltning og drift av Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Utgiftene knyttet til forvaltning og drift av Bjerkebæk foreslås derfor bevilget under post 70, jf kap 328, post 45 ovenfor.

Norsk Industriarbeidermuseum får driftstilskudd under post 70 Nasjonale institusjoner. Utstillingen om tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig har vært den mest attraktive utstillingen ved museet. Utstillingen har imidlertid ikke blitt renovert siden den åpnet for ni år siden, og den er derfor nedslitt. For å kunne gi et bedre publikumstilbud foreslår regjeringen et engangstilskudd på 1,6 mill kroner til Norsk Industriarbeidermuseum til formidlingen av industrivirksomheten på Rjukan fra 1940-45. Tinn kommune og Telemark fylkeskommune vil også stille midler til disposisjon til dette formålet.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Nasjonale institusjoner økes med 2,6 mill kroner til 109,1 mill kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget fast fordelingsnøkkel for ordinære offentlige driftstilskudd til kulturinstitusjoner. Det ordinære driftstilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter fordeles med 60 pst på staten og 40 pst på regionen.

For 1997 bevilget Stortinget et ekstra statlig tilskudd på 2,5 mill kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter under post 72. I Budsjett-innst S II (1996-97) uttalte finanskomitéens flertall:

«Flertallet følger opp intensjonen fra budsjettbehandlinga for 1996 og vil at ekstrasatsinga for 1997 fra statens side ikke berøres av avtalen mellom partene og dermed ikke er gjenstand for den fordeling som de øvrige midlene som bevilges til SNK.»

Regjeringen legger vekt på at formidlingen av minnet etter Olav den Hellige sikres et godt faglig fundament og foreslår at statens andel av det ordinære offentlige driftstilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter økes med 2 mill kroner. Forslaget forutsetter at de regionale tilskuddspartenes andel av det samlede offentlige tilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter skal utgjøre 40 pst, jf St prp nr 1 (1997-98), forslag til vedtak V nr 3.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St prp nr 1 (1997-98) er det ført opp 1 mill kroner i tilskudd til Arran lulesamiske senter under denne posten. Beløpet foreslås istedet bevilget under post 60, jf kap 328, post 60 ovenfor.

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å ikke videreføre tilskuddet til Arkiv for kirkehistoriske tradisjoner. Dette er et tilskudd som har vært finansiert dels ved tilskudd over kulturbudsjettet og dels over budsjettet til Universitetet i Oslo. Universitetet administrerer tiltaket og stiller kontorplass til rådighet for virksomheten som består i å samle inn og bearbeide materiale som belyser religiøst liv i Norge i fortid og nåtid. Regjeringen mener at tilskuddet, som i 1997 var på 278 000 kroner, må videreføres på samme nivå i 1998.

Kap 335 Pressestøtte

Post 72 Tilskudd til pressekontorer

I St prp nr 1 (1997-98) ble tilskuddet til Nynorsk pressekontor foreslått redusert i forhold til S III 1997.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 335 Pressestøtte, post 72 Tilskudd til pressekontor økes med 400 000 kroner til 2,9 mill kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Regjeringen mener at tilskuddet til samiske aviser bør økes. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 335 Pressestøtte, post 75 Tilskudd til samiske aviser økes med 300 000 kroner til 8 mill kroner.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Tilskuddet under denne posten omfatter støtte til innvandrerpublikasjoner, spesialpublikasjoner for de partiene som er representert på Stortinget, samt ulike andre publikasjoner.

Regjeringen ser avisen Ruijan Kaiku som et viktig virkemiddel for å utvikle kvensk kultur og finsk språk i Norge. For å styrke dette arbeidet foreslår regjeringen at avisen Ruijan Kaiku får tilskudd fra staten i 1998 på 250 000 kroner.

Kap 341 Idrettsformål

Post 71 Idrettsstipend

Et idrettsstipend er en viktig del av den samlede inntekten til de idrettsutøverne som får slike stipend. Regjeringen mener derfor at bevilgningen bør styrkes noe.

Regjeringen foreslår at bevilgningsforslaget for 1998 under kap 341 Idrettsformål, post 71 Idrettsstipend økes med 100 000 kroner til 4,3 mill kroner.

3.4.4 Justis- og politidepartementet

Kap 400 Justisdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

0,1 mill kroner foreslås overført til kap 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med overføringer av tilskuddsbevilgningen til tros- og livssynssamfunn til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Kap 430 Kriminalomsorg i anstalt

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke forslaget til fengselsvesenets driftsbudsjett med 7,0 mill kroner for å styrke oppgaveløsningen til fengselsvesenet, med vekt på styrking av bemanningen i sikkerhetstjenesten og det løpende vedlikeholdet av bygningsmassen.

Hjelpefengslene Vik og Kongsberg

I St prp nr 1 (1997-98) er det foreslått å legge ned hjelpefengslene Vik og Kongsberg i løpet av 1998, og omdisponere de frigjorte ressursene til å styrke fengselsvesenets oppgaveløsning. Regjeringen foreslår at spørsmålet om eventuell nedleggelse av disse hjelpefengslene utsettes. Regjeringen mener at spørsmålet bør ses i sammenheng med den drøftingen av anstaltstrukturen som vil inngå i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.

Stavanger kretsfengsel - rehabilitering og utvidelse

Stavanger kretsfengsel er sterkt nedslitt og har behov for en gjennomgående rehabilitering. Brannvesenet har gitt pålegg om omfattende branntekniske utbedringer. Justisdepartementet vil av hensynet til de innsattes sikkerhet vurdere å stenge anstalten hvis ikke en gjennomgående rehabilitering av anstalten kan påbegynnes i løpet 1998. En stengning av anstalten antas å resultere i oppbygging av en soningskø og en vanskelig varetektssituasjon i distriktet. Knapphet i disponibelt areal medfører problemer ifht arbeidsmiljøloven og begrenser muligheten for å gjennomføre fangebehandling etter dagens standard. Byggeprogrammet omfatter derfor både gjennomgående rehabilitering og utvidelse av anstalten med 9 plasser til 71 plasser.

Godkjent kostnadsramme pr 1.7.98 er på 91,5 mill kroner. For 1998 foreslås en startbevilgning på 10 mill kroner under kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

Kap 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 01 Driftsutgifter

Det har hittil i år sluttet noen flere tjenestemenn i sikkerhetstjenesten enn det som ble lagt til grunn for forslaget om å opprette 3 klasser i 1998 i St prp nr 1 (1997-98). Regjeringen antar at dette er en utvikling som vil kunne fortsette også i de nærmeste årene. Det foreslås derfor å øke klasseopptaket i 1998 til 100 nye aspiranter (4 klasser). En ekstra klasse vil beløpe seg til 5,0 mill kroner, og bevilgningsforslaget foreslås derfor økt med 5,0 mill kroner.

Kap 435 Kriminalomsorg i frihet

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke budsjettforslaget til friomsorgen med 3,0 mill kroner. Arbeidsmengden til friomsorgen har økt vesentlig de to siste årene. En styrking av driftsbudsjettet vil gjøre det mulig å styrke alle ansvarsområder med hovedprioritet på oppfølging av frisikringsdømte.

Kap 440 Politi- og lensmannsetaten

Post 01 Driftsutgifter

For å styrke politi- og lensmannsetatens kontrollvirksomhet blant annet rettet mot narkotikasmugling og annen narkotikakriminalitet, foreslår regjeringen å øke bevilgningsforslaget under kap 440, post 01 med 10 mill kroner.

Kap 462 Registerenheten i Brønnøysund

Post 01 Driftsutgifter

Volumveksten for Brønnøysundregistrene har i perioden 1992 til 1997 vært på 64 pst og det er derfor behov for en viss styrking av driftsbudsjettet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningsforslaget med 2,0 mill kroner.

Kap 463 Datatilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Datatilsynets bevilgning foreslås styrket med 1,4 mill kroner utover forslaget i St prp nr 1 (1997-98). Den styrkede bevilgningen vil bidra til at Datatilsynet kan være i forkant av utviklingen på personvernsiden. De økte rammene vil også bidra til at Datatilsynet kan følge opp forslag til lov om behandling av personopplysninger på en tilfredsstillende måte.

Kap 472 Trossamfunn mm

Hele kapitlet foreslås overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf nærmere omtale undet dette departement, kap 210.

Kap 481 Direktoratet for sivilt beredskap

Generelt om 05-området

I St prp nr 1 (1997-98) er det foreslått en generell reduksjon innenfor programområde 05 Sivilt beredskap. Regjeringen foreslår nå å tilbakeføre noe av denne reduksjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Det blir foreslått å øke bevilgningsforslaget under post 01 med 1,0 mill kroner for å bedre kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner.

Det vises forøvrig til St prp nr 1 Tillegg nr 1 Om endring av proposisjonen om statsbudsjett for 1998 som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren, hvor regjeringen foreslår å styrke kap 481 Direktoratet for sivilt beredskap, post 01 med 5,2 mill kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke forslaget under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 3,0 mill kroner for å foreta nødvendige materiellinvesteringer i Sivilforsvaret, herunder kjøp av verne-/sikkerhetsutstyr.

Regjeringen foreslår i tillegg å styrke øvrige deler av det sivile beredskap med totalt 2,6 mill kroner, jf nærmere omtale under kap 797, kap 990, kap 1360 og kap 1891.

3.4.5 Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kap 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Som følge av endringer i departementsstrukturen blir programområde 19 Arbeidsmarked overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet med virkning fra 1. januar 1998. Dette innebærer en overføring på 16,4 mill kroner fra post 01 Driftsutgifter og 4,7 mill kroner under post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.

Det vises til nærmere omtale under kap 1500.

Den distriktspolitiske effekten av innsatsen på politikkområder som f eks landbruk, fiske, kommuneøkonomi, samferdsel, energi og den generelle økonomiske politikken er meget omfattende. Det er behov for å samordne den «brede» distriktspolitikken slik at beslutninger som har betydning for utviklingen i distriktene kan ses i sammenheng med de distriktspolitiske målsettingene. Regjeringen vil derfor styrke Kommunal- og arbeidsdepartementet som et samordnende departement. Departementet skal påse at det foretas konsekvensutredninger av forslag som har betydning for utviklingen i distriktene. Departementet skal overvåke virkningene av ulike beslutninger på bosettings- og flyttemønsteret. Regjeringen foreslår en økning på 2,3 mill kroner under kap 500, post 01 Driftsutgifter. Dette innebærer en økning på 5 årsverk i departementet.

Samlet innebærer forslagene en reduksjon under kap 500 post 01 Driftsutgifter på 14,1 mill kroner og en reduksjon under post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag på 4,7 mill kroner. Samlet bevilgningsbehov på kap 500, post 01 Driftsutgifter er 137 mill kroner og på post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag 19,8 mill kroner.

Som en følge av den endrede oppgavefordeling mellom departementene, endres Kommunal- og arbeidsdepartementets navn til Kommunal- og regionaldepartementet.

Kap 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Regjeringen foreslår at Norge øker mottaket av overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) med inntil 500 pr år utover det Regjeringen Jagland foreslo i St prp nr 1 (1997-98). Norge vil da i samråd med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kunne disponere 4 500 kvoteplasser i treårsperioden 1998-2000. Dersom UNHCR på bakgrunn av en ekstraordinær flyktningsituasjon ber Norge om å ta imot flere flyktninger, vil regjeringen foreslå å øke denne kvoten.

En økning av kvoten med 500 personer vil innebære merutgifter knyttet til utbetaling av integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger på ca 35 mill kroner i 1998. Beregningen av merutgifter bygger på at en viss andel av overføringsflyktningene vil være over 60 år og/eller ha funksjonshemninger som gjør at de utløser ekstra engangstilskudd til kommunene ved bosetting.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap 521, post 60 Integreringstilskudd fra 1 297 mill kroner til 1 332 mill kroner i 1998.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med å stille midler fra kap 521, post 60 tilsvarende inntil 100 kvoteplasser pr år til disposisjon for UNHCRs fond for fremme av gjenbosetting.

Kap 3520 Utlendingsdirektoratet

Post 04 Diverse inntekter

Visse innenlandske utgifter på flyktningfeltet kan i samsvar med statistikkdirektivet til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringen foreslår at 105 mill kroner av utgiftene i 1998 på kap 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak blir rapportert som utviklingshjelp. Dette er 20 mill kroner mindre enn det Regjeringen Jagland foreslo i St prp nr 1 (1997-98). I tråd med dette foreslås 105 mill kroner inntektsført på kap 3520, post 04 Diverse inntekter. Det vises til omtale under kap 195 på Utenriksdepartementets budsjett.

«Stortinget ber regjeringen utrede en varig og forutsigbar finansieringsordning for å dekke merutgifter i forbindelse med tospråklighet i henhold til sameloven, kap 3 Samisk språk. Herunder bør det vurderes om dekning av disse merutgifter bør legges inn i rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner i lovens virkeområde.»

Kap 540 Sametinget

Post 51 Samisk næringsråd

Regjeringen foreslår å styrke Samisk utviklingsfond med 2 mill kroner. Den økte bevilgningen skal benyttes til å planlegge og iverksette tiltak skissert i Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder. Handlingsplanen er utarbeidet med det mål å styrke samisk identitet, språk, kultur, næring og samfunnsliv i kyst- og fjordområdene.

Kap 550 Lokal næringsutvikling

Post 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres (ny)

Det foreslås innført en ny øremerket ordning for å sette fylkeskommuner og kommuner bedre i stand til å svare på de utfordringer og problemer som sterk nedgang i folketallet medfører. Strategiene og tiltakene i et slikt arbeid må tilpasses situasjonen i den enkelte kommune, lokalsamfunn og fylke. Midlene vil kunne brukes både til konkrete utviklingsprosjekter i enkeltkommuner og regioner, og til sektorovergripende fellestiltak. Eksempel på sistnevnte kan være spesialtilpassede opplegg for fjernundervisning, tiltak for spesialsatsinger og tilpasninger innenfor samferdselssektoren, tiltak for yrkeskombinasjoner og lignende. Midlene på kap 550 post 60 kommer i tillegg til øvrige virkemidler som kan nyttes overfor kommuner med nedgang i folketallet, f eks kommunale næringsfond og statlige sektormidler.

I og med at innsatsen vil måtte variere alt etter hvilke utfordringer man står overfor i den enkelte kommune, lokalsamfunn og fylke, er det nødvendig å koble bruken av disse midlene til de regionale utviklingsprogrammene i de aktuelle fylkeskommunene. Gjennom arbeidet med de regionale utviklingsprogrammene vil fylkeskommunene bli pålagt å utarbeide utkantstrategier i eget fylke. Den endelige fordelingen av midlene over kap 550, post 60 vil skje på bakgrunn av dette arbeidet.

Regjeringen foreslår at det for 1998 bevilges 28 mill kroner til kap 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner.

Kap 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

Post 55 Etablererstipend, fond

Etablererstipendet er et viktig virkemiddel rettet mot småbedriftsetablerere i hele landet. Interessen for stipendet er stor. Fra 1998 har departementet åpnet for at midler fra etablererstipendordningen kan finansiere nettverkskreditt-prosjekter. Målgruppen for nettverkskreditt er småetablerere, særlig kvinner, som ønsker å starte egen bedrift uten krav til store investeringer i startfasen. Nettverkskreditt består av fem medlemmer som disponerer en felles kapital på 200 000 kroner til sammen. Hvert medlem kan låne inntil 50 000 kroner hver av denne felleskapitalen og lånet tilbakebetales i løpet av en treårs periode. Det er stor interesse for nettverkskreditt-ordningen blant potensielle kvinnelige etablerere.

Regjeringen foreslår at det for 1998 bevilges 130 mill kroner til etablererstipend, dvs en økning på 5 mill kroner i forhold til Gul bok.

Kap 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Stortinget har ved lov 19. juni 1997 vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk- eller kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Regjeringen tar sikte på at loven blir iverksatt fra 1. juli 1998.

Musikk- og kulturskoletilbudet er godt etablert i et stort flertall av kommunene. Skoleåret 1996-97 var det 347 kommuner som ga et musikk- og kulturskoletilbud og som fikk utbetalt statstilskudd. For de kommunene som ikke allerede har etablert et musikk- eller kulturskoletilbud, vil lovfestingen medføre merutgifter anslått til 24 mill kroner pr år til den kommunale medfinansieringen. Beløpet er beregnet ut fra gjennomsnittlig undervisningstimetall pr elev i kommunale musikk- og kulturskoler skoleåret 1995-96.

Regjeringen foreslår at de kommunene som ikke hadde et musikk- eller kulturskoletilbud høsten 1997, gis kompensasjon for kommunal medfinansiering gjennom en økning i rammetilskuddet til kommunene. På denne bakgrunn fremmer regjeringen forslag om at denne posten økes med til sammen 10 mill kroner i 1998. Økningen utgjør 5/12 av den anslåtte helårsvirkning på 24 mill kroner. Den resterende del av kompensasjonen vil bli lagt inn i rammetilskuddet i budsjettet for 1999. Midlene foreslås fordelt etter kommunenes andel av innbyggere i aldersgruppen 4 - 19 år. Beløpet vil bli omfordelt etter overgangsordningen i inntektssystemet.

Dagens kriterier for utbetaling av tilskudd vil bli videreført, jf omtalen under kap 221 i St prp nr 1 (1997-98) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Kap 580 Bolig og bomiljø

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St prp nr 80 (1996-97) om en overgangsordning, reduseres kompensasjonen fra 100 pst til 90 pst i 1998.

Kap 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 74 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Prisstigningen både på brukte boliger og på utleieboliger bidrar til at flere får problemer med å etablere seg på boligmarkedet. For å redusere presset på boligmarkedet, særlig i de store byene, ønsker regjeringen et større tilbud av utleieboliger og studentboliger. Det er i denne forbindelse viktig å se finansieringen av disse boligene i sammenheng. Regjeringen vil på denne bakgrunn styrke finansieringen av utleie- og studentboliger. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil arbeide videre med et program for hvordan de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet skal hjelpes. Et slikt program vil presenteres nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Det foreslås å øke posten med 30 mill kroner for 1998 slik at bevilgningen utgjør 439 mill kroner. Det vises også til forslaget om å øke rammene for tilsagn til nye studentboliger fra 450 til 500 boligenheter jf kap 291 post 75.

Post 81 Tilskudd til gjeldssanering, kan overføres

Det står igjen 13,9 mill kroner på post 81 som er overførbar til 1998. Regjeringen foreslår å innføre en tilleggs gjelds- og tilskuddsordning for de egentlige byfornyelsesofre, jf forslag til romertallsvedtak.

Kap 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, kan overføres

Det ble vedtatt økte satser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997. Det presiseres at for tilskudd til ombygging og utbedring kan satsen variere fra 60 000 kroner og opp til satsene for nybygging, avhengig av kostnadene og graden av utbedring.

Innlemming av tilskudd til Statens Pensjonskasse i inntektssystemet

Det vises til omtale under budsjettkapitlene til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet.

Ved behandlingen av St prp nr 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 mv sluttet Stortinget seg til forslaget om innlemming av følgende øremerkede ordninger, jf Innst S nr 286 (1995-96):

  • kap 221, post 69 Pensjonstilskudd i Statens Pensjonskasse på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett

  • kap 1542, post 60 Tilskudd til Statens Pensjonskasse for kommunale tjenestemenn på Planleggings- og samordningsdepartementets budsjett

  • kap 1543, post 60 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for kommunale tjenestemenn på Planleggings- og samordningsdepartementets budsjett.

De øremerkede ordningene gjelder pensjonspremie og arbeidsgiveravgift for lærere i grunnskolen.

Stortinget ble videre i St prp nr 61 (1996-97) Om kommuneøkonomien for 1998 mv, orientert om hvordan daværende regjering vurderte å følge opp saken. Stortinget støttet dette, jf Innst S nr 284 (1996-97). Tilskuddene vil fra og med 1998 bli lagt inn i inntektssystemet, men gitt en egen fordeling utenfor overgangsordningen. Den kommunevise fordelingen av tilskuddene som blir lagt inn i inntektssystemet vil bli vurdert justert våren 1999. Fra og med år 2000 vil tilskuddene bli omfordelt gjennom utgiftsutjevningen og inngå i en overgangsordning på 5 år.

Det er overført til sammen 1 104 mill kroner fra de nevnte kapitlene på Planleggings- og samordningsdepartementets og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til kap 571 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Dette beløpet dekker det kommunene skal betale i arbeidsgiveravgift og premie til Statens Pensjonskasse i 1998 som følge av omleggingen

Samlet premie består av medlemsinnskudd på 2 pst og arbeidsgiverandel på 6,1 pst inkludert utvidet AFP-ordning. Totalt gir dette en sats for pensjonspremien på 8,1 pst. Den premien som kommunene skal innbetale er beregnet ut fra et grunnlag («lønnsmasse») som kommunene selv har rapportert inn til flere ulike dataregistre. Grunnlaget er korrigert for økt bemanning som følge av Reform 1997, endringer i klassetall fra høsten 1996 til høsten 1997, og lønnsøkning fram til 1998.

Kommunene vil innbetale premien etterskuddsvis i seks terminer. Siden premien skal innbetales etterskuddsvis, vil kommunene i 1998 bare innbetale fem terminer.

Statens Pensjonskasse har i brev av 29.10.1997 til alle kommuner gitt informasjon om direkte innbetaling av pensjonsinnskuddet for lærere i grunnskolen. Når Stortinget har ferdigbehandlet statsbudsjettet for 1998, vil Kommunal- og arbeidsdepartementet i sitt informasjonsrundskriv gi nærmere informasjon om beregningsgrunnlaget og den kommunevise fordelingen av de innlemmede øremerkede tilskuddene.

Kap 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Budsjettforslaget for 1998 innebærer en reduksjon i bevilgningen. Reduksjonen i tiltaksplasser for yrkeshemmede er i hovedsak foretatt i skjermede tiltak, nærmere bestemt Arbeidsmarkedsbedriftene. Med bakgrunn i at deltakerne på dette arbeidsmarkedstiltaket er en svak gruppe yrkeshemmede arbeidssøkere, kan det være ønskelig å begrense nedgangen i tiltaksplasser i Arbeidsmarkedsbedriftene.

Det foreslås at 30 mill kroner omdisponeres fra kap 592, post 71 Integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, til kap 592, post 72 Skjermede tiltak, drift. Samlet bevilgning under kap 592, post 71 Integrering i ordinært arbeidsliv blir da på 599,7 mill kroner og kap 592, post 72 Skjermede tiltak blir på 1 364 mill kroner.

Stortinget ba i forbindelse med behandling av Velferdsmeldingen (Innst S nr 80 (1995-96)) om at det ble utarbeidet en handlingsplan for å øke yrkesaktiviteten blant funksjonshemmede. Dette ble gitt en kort omtale i den fremlagte budsjettproposisjonen for 1997-98. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil foreta en ny vurdering av behovet for en handlingsplan for å øke yrkesaktiviteten blant funksjonshemmede.

Kap 2541 Dagpenger

Dagpengebevilgningen for 1998 er i Gul bok foreslått til 7 200 mill kroner. Utviklingen på arbeidsmarkedet hittil i år tyder på en noe større sysselsettingsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Samtidig synes det som om den registrerte ledigheten blir noe lavere enn tidligere lagt til grunn. En ny gjennomgang av beregningene viser at det vil være grunnlag for å redusere bevilgningen i forhold til tidligere anslag. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere dagpengebevilgningen med 200 mill kroner til 7 000 mill kroner for 1998.

Kap 5316 Kommunalbanken - Garantiprovisjon

Staten garanterer for de lån som Kommunalbanken tar opp. Fra og med 1996 ble det innført en garantiprovisjon på 0,15 pst av Kommunalbankens innlån. Garantiprovisjonen betales etterskuddsvis basert på balansetall for siste hele kalenderår, slik at Kommunalbanken betalte garantiprovisjon første gang i 1997.

Regjeringen har vurdert størrelsen på garantiprovisjonen og kommet til at den er noe for høy i forhold til verdien av statsgarantien. Regjeringen foreslår derfor at garantiprovisjonen som Kommunalbanken betaler til staten blir redusert fra 0,15 pst til 0,1 pst fra 1998. Forslaget vil ikke ha provenyeffekt i 1998 siden provisjonen betales etterskuddsvis. Provenyeffekten for 1999 vil være om lag 13 mill kroner.

3.4.6 Sosial- og helsedepartementet

Innledning

Regjeringen foreslår å styrke det forebyggende arbeidet, bedre kreftomsorgen, øke behandlingsnivået på sykehus og styrke psykiatritilbudet. Minstepensjonene økes, tiltak for funksjonshemmede bedres og frivillige tiltak styrkes.

Nærmere om tiltak for eldre, funksjonshemmede mv:

Minstepensjon:

I tråd med Regjeringserklæringen går regjeringen inn for at folketrygdens minstepensjon øker med 1 000 kroner i måneden, dvs med 12 000 kroner på årsbasis i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 1998. Merutgiftene ved en økning som foreslått vil bl a avhenge av størrelsen på G-reguleringen neste år. Budsjettforslaget er basert på en anslått merutgift på om lag 3 100 mill kroner på årsbasis. Ved innføring fra 1. mai 1998 blir den anslåtte merutgiften om lag 2 100 mill kroner i 1998. Det er satt av midler til dette på ymse-posten.

Eldresatsing:

St prp nr 1 for 1997-98 legger et grunnlag for oppfølgingen av Stortingets behandling av eldrepolitikken våren 1997, jf Innst S nr 284 og 294 for 1996-97, og det foreslås ikke endringer av bevilgningsforslagene fra den forrige regjeringen. Handlingsplanen vil innebære at det brukes om lag 30 mrd kroner mer på den kommunale eldreomsorgen i de 4 neste årene.

Regjeringen vil, basert på regjeringserklæringen, videreføre arbeidet med å styrke eldreomsorgen. Eldre som har behov for bistand skal ha trygghet for at de får den hjelp de trenger når de har behov for det. Det er nødvendig med et variert tilbud. Det må satses på både innskuddsbaserte eldreboliger, omsorgsboliger, hjemmetjenester, sykehjemsplasser, tilrettelegging av omsorgslønn og avlastning for dem som selv pleier sine nærmeste.

Spørsmålet om betalingsordninger innenfor og utenfor institusjon er drøftet i NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester. Høringsfristen for utredningen går ut 15. desember 1997. Regjeringen vil avvente høringsrunden og på en egnet måte legge fram sak for Stortinget angående spørsmålet om større likhet mellom betalingsordninger innenfor og utenfor institusjon.

Funksjonshemmede:

Regjeringen vil arbeide for å styrke de funksjonshemmedes kår og rettigheter. Funksjonshemmede må få mulighet til deltakelse i samfunnet på linje med andre, basert på den enkeltes forutsetninger. Bevilgningen til assistenter for funksjonshemmede foreslås økt med 4 mill kroner.

Frivillig innsats

Regjeringen ønsker å styrke mulighetene for frivillig innsats. Frivillighetssentralene er i denne sammenheng viktige aktører. Bevilgningene til slike sentraler økes med 6 mill kroner.

Rustiltak

Regjeringen legger vekt på å styrke innsatsen for å redusere alkoholbruken med 25 pst i tråd med WHOs målsetting. I henhold til Regjeringserklæringen vil det bli utarbeidet en handlingplan med tiltak for å få redusert alkoholbruken. Det vil bli vurdert virkemidler for å begrense salget av «rusbrus» herunder en sterkere avgiftsbelegging. Det vil bli satset på rusfrie ungdomstiltak, holdningsskapende arbeid, «punktavholdskampanje» og en styrking av de rusmiddelpolitiske organisasjonene. Det foreslås noen bevilgningsmessige endringer, bl a foreslås det en ny tilskuddsordning overfor alkoholfrie overnattings- og serveringssteder.

Arbeidsgiverperioden for sykepenger

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til arbeidstaker) fra to til tre uker fra 1. april 1998. På grunn av den merbelastningen en slik utvidelse av arbeidsgiveransvaret vil bety for næringslivet og kommunesektoren, foreslås det at arbeidsgiverperioden utvides med kun tre dager.

Nærmere om økt helsesatsing:

Sykehusene foreslås styrket med om lag 300 millioner kroner til økt pasientbehandling.

  • Det er St prp nr 1 for budsjetterminen 1998 lagt opp til en aktivitetsvekst på 5 pst sammenlignet med basisåret 1995. Regjeringen ser et ytterligere behov for å øke aktiviteten ved de somatiske sykehusene. Det foreslås å styrke den aktivitetsavhengige andelen knyttet til innsatsstyrt finansiering med 100 mill kroner. Det budsjetteres da med en vekst på om lag 6 1/2 pst. Veksten vil også avhenge av fylkeskommunenes prioriteringer. Bl a på bakgrunn av utviklingen i ventelistetallene forventer regjeringen fylkeskommunenes medvirkning til å realisere en slik aktivitetsvekst.

  • En god utnyttelse av ressursene i helsesektoren krever fortsatt overgang til nye behandlingsformer, deriblant bruk av dagkirurgi og dagbehandling. For å sikre en videre utvikling i tråd med dette, vil regjeringen foreslå en styrking av poliklinisk behandling med om lag 100 mill kroner. Denne budsjettsatsingen skal også bidra til at vurderingsgarantien som gjelder pr 1. januar 1998 blir innfridd.

  • I St prp nr 83 (1996-97) foreslås det at tilskuddene til regionsykehusene økes med 100 mill kroner for 1997. Det er i St prp nr 1 for 1997-1998 ikke foreslått en videreføring av denne styrkingen. Regjeringen foreslår nå at denne økningen videreføres for 1998.

  • Det fremmes også forslag om økning av bevilgningene til spesielle helseinstitusjoner og opptreningsinstitusjoner.

Utstyr

Det foreslås opprettet en ny post til kjøp av medisinsk teknisk utstyr ved sykehus på 125 mill kroner. Av disse midlene foreslås 100 mill kroner øremerket til kreftbehandling ved regionsykehusene til fornyelse av gammelt ineffektivt utstyr til strålebehandling, eller annet utstyr som kan bedre kreftbehandlingen. 25 mill kroner foreslås å gå til andre somatiske sykehus.

Kreftbehandling og forebygging

Nasjonal kreftplan (NOU 1997:20) dokumenterer et behov for å styrke forebygging, behandling og lindring av kreft. I tråd med Regjeringserklæringen vil det bli fremmet en nasjonal handlingsplan for kreftomsorgen. Det foreslås nå en ytterligere styrking på 150 mill kroner i forhold til St prp nr 1 (1997-98), herunder 100 mill kroner til utstyr og 20 mill kroner til forebyggende tiltak.

Som et ledd i den forebyggende innsatsen mot kreft, økes også avgiften på røyketobakk, snus, skrå, sigarer og sigaretter utover den tidligere regjeringens forslag.

Psykiatri

I tråd med Regjeringserklæringen vil det bli lagt fram en handlingsplan for psykiatrien med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Planen vil bli lagt frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen vil imidlertid allerede nå foreslå 30 mill kroner til ytterligere styrking av kompetanseutvikling, det kommunale planarbeid og kommunale tiltak ut over midler foreslått i St prp nr 1 for 1997-98.

Iverksetting av fastlegereform

Ved behandlingen av St meld nr 23 (1996-97) («Fastlegemeldingen») uttrykte flertallet (jf Innst S nr 215 for 1996-97) at det er innforstått med at departementet i samråd med Kommunenes Sentralforbund og berørte organisasjoner får fullmakt til å fastsette oppstartingstidspunkt og gjennomføringstakt i de ulike kommuner og områder. I St prp nr 1 for 1996-97 varslet departementet at iverksetting starter fra årsskiftet 1998-1999. I samråd med Kommunenes Sentralforbund og berørte organisasjoner legger Sosial- og helsedepartementet opp til full drift av fastlegeordningen fra 1. januar 2000. En vil komme tilbake med en bredere gjennomgang av den praktiske gjennomføringen i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Kap 610 Rusmiddeldirektoratet

Under dette kapitlet foreslås omdisponert 4,0 mill kroner fordi regjeringen ønsker en noe annen innretning enn forslaget i St prp nr 1 (1997-98).

Post 01 Driftsutgifter

Satsingen på holdningskampanjer i St prp nr 1 (1997-98) foreslås redusert med 2 mill kroner til inndekning av andre prioriterte tiltak.

Post 60 Tilskudd til forebyggende tiltak

Satsingen på forebyggende tiltak i kommuner i St prp nr 1 (1997-98) foreslås redusert med 2 mill kroner til inndekning av andre prioriterte tiltak.

Post 74 (ny) Tilskudd til alkoholfrie overnattingssteder mm

Til ny tilskuddsordning til alkoholfrie overnattings- og serveringssteder, foreslås det bevilget 4 mill kroner for 1998.

Det er ikke bevilget midler over statsbudsjettet til Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder siden 1984. Fra 1985 er det i stedet bevilget midler til Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattingssteder (nå Norsk senter for rusfri miljøutvikling med kr 3 940 000 for 1998 under kap 610, post 72).

Statens fond for alkoholfrie hoteller og overnattingssteder har de siste årene mottatt få søknader om lån. I St prp nr 1 er det foreslått innført midlertidig utlånsstopp fra 1998 og fondets kapital er foreslått redusert med 15 mill kroner.

Etter regjeringens syn er det viktig med stimuleringstiltak slik at en kan ha konkurransedyktige alkoholfrie hoteller og andre overnattingssteder.

Til erstatning for Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder foreslås derfor opprettet en ny tilskuddsordning som skal stimulere til at det opprettes flere alkoholfrie hoteller og overnattingssteder.

Kap 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Under dette kapitlet foreslås det omdisponert 2,0 mill kroner samtidig som kapitlet også er styrket med 1,0 mill kroner.

Post 21 Driftsutgifter

Tilskuddet til forebyggingsforum foreslås redusert med 2 mill kroner til inndekning av andre prioriterte tiltak.

Post 70 Tilskudd

Organisasjonene KRAFT og Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter mottar statlige tilskudd for sitt arbeid med rusmiddelmisbrukere. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter har et betydelig utdanningsbehov. Tilskuddet til Pinsevennenes Evangeliesenter foreslås økt med 2 mill kroner, herav 1 mill kroner til et utdanningsopplegg til organisasjonens eget personell og 1 mill kroner i økt driftstilskudd. Tilskuddet til Stiftelsen Kraft foreslås økt med 1 mill kroner.

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 3 mill kroner.

Kap 3661 Sykepenger

Post 55 Refusjon fra folketrygden

Det vises til omtale under kap 2650 Sykepenger.

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 20 mill kroner.

Kap 670 Tiltak for eldre

Post 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

Bevilgningen benyttes til tilskudd til Norsk pensjonistforbund og til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner. Bevilgningen har i praksis ikke vært økt på flere år. Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill kroner.

Kap 673 Tiltak for funksjonshemmede

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

Vertskommunetilskuddet går til 33 tidligere institusjonskommuner som har overtatt ansvaret for forholdsvis mange tidligere institusjonsboere som opprinnelig var hjemmehørende i andre kommuner. Det vesentlige av midlene går til avlønning av personell. Den forrige regjerings budsjettforslag inneholder ikke forslag om prisjustering av tilskuddet. På denne bakgrunn foreslås det lagt inn en priskompensasjon med 25 mill kroner i vertskommunetilskuddet for 1998.

Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Antall organisasjoner som omfattes av denne tilskuddordningen har økt, mens bevilgningen kun har vært prisjustert i de senere år. Dette har ført til en faktisk nedgang i tilskuddene til den enkelte organisasjon. I tillegg kommer at organisasjonene får flere oppgaver bl a tilknyttet brukermedvirkning. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill kroner.

Kap 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Det foreslås en økning på 4 mill kroner til 15 mill kroner som vil gi muligheter for 40 nye brukerstyrte personlige assistenter. Kommunen får et stimuleringstilskudd som er 100 000 kroner første året, og som videreføres senere år med 50 000 kroner pr år. Inklusive den forrige regjeringens forslag om en økning på 1,4 mill kroner vil budsjettforslaget nå gi rom for vel 50 nye brukere i 1998.

Kap 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

Post 70 Tilskudd til spesielle formål

Bevilgningen dekker tilskudd til visse organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid. Bevilgningsforslaget foreslås økt med 0,5 mill kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 6 mill kroner til 46,3 mill kroner. Ved denne økningen av bevilgningen vil antall nye frivillighetsentraler som får tilskudd kunne øke fra 15 til 45. Tilsammen vil det kunne ytes tilskudd til 220 frivillighetssentraler.

Kap 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 3,2 mill kroner til inndekning av andre forslag.

Kap 713 Statens ernæringsråd

I regjeringens forslag er forebyggende tiltak foreslått styrket med i alt 20 mill kroner, fordelt med 10 mill kroner til henholdsvis Statens ernæringsråd og Statens tobakkskaderåd.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med oppfølging av Norsk kreftplan foreslås driftsutgiftene økt med 10 mill kroner til styrking av informasjons- og overvåkingsarbeidet om kosthold og helse. Arbeid for å øke forbruket av frukt og grønnsaker er særlig viktig gjennom bl a arbeid med å få til ordninger med servering av frukt og grønnsaker i skolen, på linje med melkeservering.

Kap 714 Statens tobakkskaderåd

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med oppfølging av Norsk kreftplan foreslås driftsutgiftene økt med 10 mill kroner til skolebaserte intervensjonstiltak på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, og et styrket røyke-slutt tilbud gjennom utvidelse og sterkere markedsføring av røyketelefonen.

Bevilgningen skal også dekke informasjons- og opplæringsvirksomhet rettet mot gravide og småbarnsmiljøer.

Kap 717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd

Post 70 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill kroner til tilskudd til organisasjoner og andre som setter i gang og gjennomfører ulike typer arbeid for abortforebyggende tiltak. Det kan være rådgivningstilbud og lignende forebyggingstiltak. Tilskudd skal ikke gå til drift av organisasjoner eller kommunale ordninger.

Kap 720 Rehabilitering

Post 62 Rehabilitering

Et prøveprosjektet med behandlingsreiser til Igalo-instituttet i Montenegro er finansiert under denne posten i 1997. For 1998 er det i St prp nr 1 for 1997-98 foreslått bevilget 8 mill kroner til fortsatt prøvedrift under kap 739, post 70 Behandlingsreiser til utlandet. Ved en feil ble kap 720, post 62 redusert og kap 739, post 70 økt med 5,7 mill kroner i stedet for 8 mill kroner.

Bevilgningsforslaget foreslås derfor redusert med 2,3 mill kroner.

Kap 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste

Post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Den forrige regjeringen la for budsjetterminen 1998 opp til en aktivitetsvekst på 5 pst sammenlignet med basisåret 1995, jf St prp nr 1 (1997-98). Rapportering av ventelistetall for annet tertial 1997 viser at antall garantibrudd er økende. Ved denne rapporteringen overgår antall garantibrudd for første gang 20 000. Regjeringen ser derfor ytterligere behov for å øke aktiviteten ved de somatiske sykehusene. Det foreslås derfor å styrke den aktivitetsavhengige andelen knyttet til innsatsstyrt finansiering med 100 mill kroner.

I inneværende års budsjett var det budsjettert med en økning av aktiviteten i annet halvår med ca. 8 pst sammenlignet med tilsvarende periode i 1995. Høsten 1996 ble det gitt store lønnstillegg til legene, noe som kan ha medført at aktiviteten for inneværende år blir noe lavere enn tidligere antatt. Plantall innhentet fra fylkeskommunene tyder på en gjennomsnittlig vekst i behandlingsaktiviteten på ca 5 pst i annet halvår 1997 sammenlignet med tilsvarende periode i 1995.

Med regjeringens forslag til styrking, budsjetteres det nå for 1998 med en aktivitetsvekst på om lag 6,5 pst i forhold til aktiviteten i 1995. Aktivitetsvekstens størrelse er også avhengig av fylkeskommunenes prioritering av sykehusene.

Tekniske endringer

Økningen av DRG-refusjonen fra 30 til 40 pst og prisøkning på 8,5 pst vil for statssykehusene ha virkning for 10 måneder i 1998. Det er til nå lagt inn 12 måneders virkning. Som en konsekvens foreslås at kap 730 post 60 nedsettes med beløp tilsvarende reduksjonen i DRG-refusjon til statssykehusene.

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 29,31 mill kroner. Det vises til nærmere omtale under kap 3731 og kap 3734.

Bevilgningsforslaget under post 60, Innsatsstyrt finansiering blir etter dette 7 407,69 mill kroner.

Post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv

Til styrking av den polikliniske virksomheten ved sykehusene, foreslås bevilgningen økt med 105 mill kroner.

En god utnyttelse av ressursene i helsesektoren krever fortsatt overgang til nye behandlingsformer, deriblant bruk av dagkirurgi og dagbehandling. For å sikre en videre utvikling i tråd med dette vil regjeringen foreslå en styrking av budsjettposten på 105 mill kroner. I denne satsingen ligger også økte polikliniske takster for medisinsk genetikk som tiltak overfor familier med arvelige kreftformer, samt en oppjustering av polikliniske takster for kreftbehandling generelt. Denne budsjettsatsingen skal bidra til at vurderingsgarantien gjeldende pr 1. januar 1998 blir innfridd.

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Regionsykehustilskuddet har som formål å gi et økonomisk grunnlag for de fire fylkeskommunale regionsykehusene slik at de kan ivareta kostbare og høyt spesialiserte helsetjenester. Videre skal tilskuddet stimulere til oppbygging av nye avanserte spesialisthelsetjenester som er av en slik karakter at de bør forankres på region- eller landsfunksjonsnivå. Endelig skal regionsykehustilskuddet bidra til at universitetsfunksjonene, forskning, undervisning og formidling ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Ved Stortingets behandling av St prp nr 83 (1996-97) ble det bevilget 100 mill kroner ekstra til regionsykehusene for 1997. Disse midlene foreslås nå videreført for 1998. Tilskuddet fordeles til de fylker som har regionsykehus etter innarbeidede kriterier for fordeling av basistilskudd. Dette gir følgende fordeling:

  • Oslo 31,0 mill kroner

  • Hordaland 29,6 mill kroner

  • Sør-Trøndelag 23,3 mill kroner

  • Troms 16,1 mill kroner

  • Sum 100,0 mill kroner

Bevilgningsforslaget under post 62, Tilskudd til regionsykehus blir etter dette 1 387,7 mill kroner.

Post 64 (ny) Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres

Det foreslås opprettet en ny post til kjøp av medisinsk teknisk utstyr ved sykehus på 125 mill kroner.

Fylkeskommunene har ansvaret for utstyrsinvesteringer ved egne sykehus. På grunn av den vanskelige situasjon som er avdekket, særlig innen kreftbehandling, foreslås det nå bevilget 125 mill kroner som et ekstratilskudd til fylkeskommunene. Også de statlige sykehusene vil kunne søke om tilskudd. Videre har Stortinget bedt departementet om å komme tilbake med en samlet oversikt over utstyrsbehov i sykehus i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Departementet har igangsatt en systematisk kartlegging av helseregionenes planer på utstyrssiden og vil komme tilbake til Stortinget som forutsatt på grunnlag av denne.

Av midlene foreslås 100 mill kroner øremerket til kreftbehandling ved regionsykehusene til fornyelse av gammelt ineffektivt utstyr til strålebehandling, eller annet utstyr som kan bedre kreftbehandlingen. 25 mill kroner foreslås å gå til andre somatiske sykehus. Sosial- og helsedepartementet vil i tillegg til dette i proposisjon om endringer i statsbudsjettet for 1997, foreslå en bevilgning til utstyr på ca. 50 mill kroner. Eventuelle ubrukte midler fra denne bevilgningen vil også kunne brukes i 1998.

Post 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 4 mill kroner til inndekning av forslag under andre kapitler.

Rikshospitalet og Radiumhospitalet - Justering av DRG-refusjonen

I St prp nr 1 (1997- 98) er det under kap 3731 og 3734 lagt til grunn en økning av DRG-refusjonen fra 30 til 40 pst og en prisøkning på 8,5 pst i 1998.

Det vil hvert år være et etterslep på 2 måneder ved utbetaling av DRG-refusjonen på Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Dette gjør at DRG-refusjon (30 pst) for november og desember 1997 vil bli utbetalt i 1998 mens refusjon for november og desember 1998 blir utbetalt i 1999. Gjestepasientprisene for fylkeskommunene justeres i forhold til DRG-refusjonen. Også for disse inntektene er det et etterslep på 2 måneder.

På statssykehusene vil økningen av DRG-refusjonen og prisøkningen på 8,5 pst ha virkning for 10 måneder i 1998 på grunn av etterslepet. Det er til nå lagt inn 12 måneders virkning, og inntektene for statssykehusene og utgiftene under kap 730.60 (utbetaling av DRG-refusjon) er derfor satt for høyt.

I 1997 har det vært en endring i DRG-versjon, noe som gir noe mindre uttelling for statssykehusene. Videre er selvbetalende pasienter på Rikshospitalet tatt med i det opprinnelig DRG-grunnlaget for 1997. Dette må tas ut da sykehusene ikke får DRG-refusjon for disse pasientene.

Kap 3731 og 3734 post 04 foreslås nedsatt i samsvar med ovennevnte forhold, dvs med tilsammen 29,3 mill kroner. Kap 730.60 nedsettes med samme beløp. Kap 3731 og 3734 post 60 Refusjon fra fylkeskommuner økes tilsvarende 2 måneders virkning av økning av DRG-refusjonen fra 30 til 40 pst, dvs med tilsammen 21,1 mill kroner.

Følgende bevilgningsendringer foreslås:

Kap 3731 Rikshospitalet (jf kap 731)

Post 04 DRG-refusjon

Bevilgningen under kap 3731 post 04 foreslås redusert med 22,93 mill kroner.

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Bevilgningen foreslås økt med 16,35 mill kroner.

Kap 3734 Det norske Radiumhospital (jf kap 734)

Post 04 DRG-refusjon

Bevilgningen foreslås redusert med 6,38 mill kroner.

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Bevilgningen under post 60 foreslås økt med 4,76 mill kroner.

Kap 739 Andre utgifter

Kreftbehandling

Det foreslås en ytterligere styrking i de statlige bevilgningene til kreftbehandling og forebygging med 150 mill kroner i forhold til St prp nr 1 (1997-98). Styrkingen fordeler seg på følgende kapitler og poster:

  • Kap 730 post 61, Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv 5 mill kroner

  • Kap 730 post 64, Tilskudd til utstyr på sykehus 100 mill kroner

  • Kap 739 post 65, Kreftbehandling mm 14 mill kroner

  • Kap 739 post 21, Forsøk og utvikling i sykehussektoren 11 mill kroner.

  • Kap 713 Statens ernæringsråd 10 mill kroner

  • Kap 714 Statens tobakkskaderåd 10 mill kroner.

Nasjonal kreftplan (NOU 1997:20) dokumenterer et behov for å styrke forebygging, behandling og lindring av kreft. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av utredningen. I denne sammenhengen vil regjeringen også vurdere tiltak mot radon i inneluft.

I alt foreslås bevilgningen under kap 739 økt med 25 mill kroner.

Som et ledd i den forebyggende innsatsen mot kreft, er avgiften på røyketobakk foreslått økt med reelt 10 pst i tillegg til forslaget om 10 pst økning i St prp nr 1 for 1997-98. Avgiften på snus, skrå og sigarer er foreslått økt med 16 pst ut over forslaget på 4 pst i St prp nr 1 (1997-98). Sigarettavgiften foreslås øket med ytterligere 6 pst (til 10 pst).

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Som strakstiltak for å utnytte eksisterende strålebehandlingskapasitet utover ordinær arbeidstid, samt får å øke utdanningstilbudet foreslås 10 mill kroner.

Det foreslås bevilget 1 mill kroner til Senter for medisinsk teknologivurdering som skal gi råd til helsemyndighetene om innføring av ny teknologi innen kreftbehandling.

Post 65 Kreftbehandling mm

Det foreslås bevilget 14 mill kroner til styrking av bevilgning til utprøvende behandlingsforsøk og høydosebehandling fordelt på statlige sykehus og fylkeskommunale regionsykehus.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Det vises til omtale under kap 720, post 62 Rehabilitering.

Ved en feil i St prp nr 1 for 1997-98 ble kap 720, post 62 redusert og denne post økt med 5,7 mill kroner i stedet for 8 mill kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningsforslaget økt med 2,3 mill kroner.

Kap 740/3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

Det beregnes at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri har merinntekter utover 2 pst og at det vil være hensiktsmessig at merinntektsfullmakt gis som romertallsvedtak. Dette er også foreslått for 1997. Det vises også til romertallsvedtak VI i St prp nr 1 (1997-98) der det er gitt merinntektsfullmakt til andre etater.

Kap 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

I tråd med Regjeringserklæringen vil det bli lagt fram en handlingsplan for psykiatrien med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Regjeringen vil imidlertid allerede nå foreslå midler til ytterligere styrking av det kommunale planarbeid og kommunale tiltak utover midler foreslått i St prp nr 1 for 1997-98. Blant flaskehalsene for en opptrapping av innsatsen innen psykiatrien er utdanningskapasitet for nøkkelpersonell og utviklingen av kommunale planer. Det foreslås derfor nye tiltak bl a på disse områdene for å legge grunnlaget for en god gjennomføring av den varslede opptrappingsplanen. Det vises også til forslag under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om økte bevilgninger til oppretting av flere studieplasser innen psykologiutdanningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Engasjementer for «kommuneveiledere»

Det har vist seg at en del kommuner har hatt problemer med å starte opp og gjennomføre arbeidet med å planlegge og organisere tiltak til mennesker med psykiske lidelser. Dette henger bl a sammen med at administrativ og faglig kapasitet er høyst begrenset i mange kommuner. Det er allerede startet opp et prosjekt, «Helhetlig psykiatriplanlegging» for å bistå i kommunenes planlegging, men det er behov for å intensivere bistanden til kommunene mht organisering, erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og oppfølging. Dette gjelder også etablering og styrking av samarbeidet med andre sektorer og med andre forvaltningsnivåer.

Forslaget innebærer at det opprettes fire-års engasjement ved hvert fylkeslegekontor, samt dekning av nødvendige driftsutgifter. Fylkeslegene gjør i dag allerede et viktig arbeid på dette feltet, men har ikke tilstrekkelig kapasitet til å følge opp det store antall kommuner, bydeler, distrikter osv som forestår 1. linjetjenesten i den utstrekning det er ønskelig å styrke dette feltet.

Det foreslås å bevilge 10 mill kroner til dette formålet i 1998.

Post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner (tidl. kap 761 post 62)

Kommunene er i gang med en styrking av sitt tilbud til denne pasientgruppen bl a i form av nye stillinger, kompetanseheving, dagtilbud, samarbeid med arbeidsmarkedsetaten m.v. Det er et klart behov for videre styrking av dette tilbudet, både generelt og i forhold til behovet for å bedre mulighetene til å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Spesielt vil midler til opplæring av kommunalt ansatt helse- og sosialpersonale bli prioritert, bl a til kompetansehevende tiltak i forebygging av spiseforstyrrelser og støttetiltak for schizofrene.

Det foreslås å bevilge ytterligere 20 mill kroner på posten i 1998.

Kap 2600 Trygdeetaten

Post 01 Driftsutgifter

I løpet av 1997 er vedtaksmyndighet for tekniske hjelpemidler blitt overført fra trygdekontorene til hjelpemiddelsentralene. I den forbindelse foreslås 15,2 mill kroner overført fra Trygdeetaten til hjelpemiddelsentralene (tilsvarer 76 årsverk).

I tillegg foreslås posten redusert med 5 mill kroner til inndekning av forslag under andre kapitler.

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 20,2 mill kroner.

Kap 2601 Hjelpemiddelsentraler mm

Post 01 Driftsutgifter

I løpet av 1997 er vedtaksmyndighet for tekniske hjelpemidler blitt overført fra trygdekontorene til hjelpemiddelsentralene, jf kap 2600 post 01.

Bevilgningsforslaget under kap 2601 post 01 foreslås økt med 15,2 mill kroner mot tilsvarende reduksjon under kap 2600 post 01.

Kap 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv og

Post 72 Sykepenger for statsansatte

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til arbeidstaker) fra to til tre uker fra 1. april 1998.

Sammen med økte innbetalinger av arbeidsgiveravgift, var forslaget beregnet å gi netto innsparinger for staten på om lag 1 070 mill kroner i 1998. Helårsvirkningen av forslaget var anslått å gi en innsparing på om lag 1 500 mill kroner. For folketrygden innebar forslaget mindreutgifter på 995 mill kroner.

Regjeringen mener at en for kraftig utvidelse av arbeidsgiveransvaret vil bety en vesentlig merbelastning for næringslivet.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen at arbeidsgiverperioden kun utvides med 3 dager fra 1. april. Dette innebærer at kap 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv må styrkes med 345 mill kroner og kap 2650 post 72 Sykepenger til statsansatte med 20 mill kroner, til sammen 365 mill kroner. Videre må inntektene under kap 3661 post 55 Refusjon fra folketrygden økes med 20 mill kroner, og inntektene vedrørende arbeidsgiveravgiften må settes ned med 45 mill kroner.

Summen av reduserte utgifter og økte innbetalinger av arbeidsgiveravgift blir 680 mill kroner i 1998 når arbeidsgiverperioden utvides med 3 dager fra 1. april. Helårsvirkningen blir ca 1 050 mill kroner inkl feriepenger.

Bevilgningsforslaget under post 70 foreslås økt med 345 mill kroner og bevilgningsforslaget under post 72 foreslås økt med 20 mill kroner.

Økning av minstepensjonen fra 1. mai 1998

Regjeringen går inn for at folketrygdens minstepensjon øker med 1 000 kroner i måneden, dvs med 12 000 kroner på årsbasis i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 1998.

Forslaget vil bli sett i sammenheng med grunnbeløpsreguleringen fra 1. mai 1998.

Folketrygdens minstepensjon består av grunnpensjon og særtillegg. Minstepensjonen utgjør fra 1. mai 1997:

  • Kr 69 360 pr år (kr 5 780 pr måned) for enslig pensjonist fordelt på 42 500 kroner i grunnpensjon og 26 860 kroner i særtillegg og

  • Kr 117 456 pr år (kr 9 788 pr måned) for ektepar som begge har minstepensjon fordelt med 63 750 kroner i samlet grunnpensjon og 53 706 kroner i samlet særtillegg.

Enslige minstepensjonister, minstepensjonistektepar og minstepensjonist gift med yrkesaktiv mottar særtillegg etter ordinær sats, dvs 63,2 pst av grunnbeløpet pr 1. mai 1997. For minstepensjonist gift med tilleggspensjonist reduseres særtilleggssatsen ned til minstesatsen som er 57,5 pst av G. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene skal likevel utgjøre minst to ganger ordinært særtillegg. Satsen for denne gruppen minstepensjonister varierer derfor mellom 57,5 og 63,2 pst av G avhengig av ektefellens pensjon. Fram til 1994 ble særtillegget gitt med laveste sats til alle pensjonistektepar. Innføringen av to ganger ordinær sats som en minstegaranti for pensjonistektepar innebar en bedring av økonomien til pensjonistektepar med minstepensjon eller svært lav tilleggspensjon. Samtidig ble samboerpar som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn likestilt med ektepar.

Pensjonister som har en opptjent tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, vil få pensjonen supplert med særtillegg, slik at han/hun ikke får en lavere pensjon enn minstepensjonen samlet sett. Blant dagens minstepensjonister er det mange - særlig kvinner med forholdsvis liten yrkesaktivitet - som har både tilleggspensjon og særtillegg.

Regjeringens forslag til økning vil gjelde alle minstepensjonistene, dvs også minstepensjonister som er gift med tilleggspensjonist. Dette vil særlig gjelde mange kvinner som ikke har vært yrkesaktive eller bare har vært det i liten grad.

Merutgiftene ved en økning som foreslått vil bl a avhenge av størrelsen på G-reguleringen neste år. Budsjettforslaget er basert på en anslått merutgift på om lag 3 100 mill kroner på årsbasis. Ved innføring fra 1. mai 1998 blir den anslåtte merutgiften om lag 2 100 mill kroner i 1998. Det er satt av midler til dette på ymse-posten.

En heving av folketrygdens minstepensjonsnivå vil føre til at mange med lave tilleggspensjoner også vil få supplerende særtillegg av ulik størrelse.

En slik heving av minstepensjonsnivået vil medføre at flere med lave tilleggspensjoner også blir minstepensjonister. Det antas at antall minstepensjonister vil øke fra dagens 300 000 til nærmere 375 000.

En økning av folketrygdens særtillegg vil få konsekvenser også på andre områder, særlig på kommunesektoren. Det gjelder bl a kommunale inntekter fra egenbetaling på alders- og sykehjem som anslås å øke med 130 mill kroner. Skatteinntektene antas også å øke, da de fleste minstepensjonister har tilleggsinntekter. Statens Pensjonskasse, kommunale pensjonskasser og andre samordningspliktige pensjonsordninger vil få mindreutgifter når særtillegget øker.

Kap 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv

Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner

Posten omfatter mindre ikke-regionaliserte institusjoner som er godkjent etter bestemmelsene i sykehuslovens § 1, annet ledd. I St prp nr 1 (1997-98) er det gitt rom for 2,5 pst lønns- og prisøkning for institusjonene under kapitlet, unntatt for Glittreklinikken. Videre er det også behov for økt bevilgning til Modum bads nervesanatorium til standardøkning.

Samlet foreslås bevilgningsforslaget økt med 2,2 mill kroner.

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

Posten omfatter oppholdsutgifter i opptreningsinstitusjoner. Slike utgifter er ingen pliktmessig ytelse etter folketrygdloven, men dekkes i henhold til forskrifter med hjemmel i folketrygdlovens § 5-22.

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 3 mill kroner for 1997.

3.4.7 Barne- og familiedepartementet

Kap 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Post 70 Samlivstiltak

Regjeringen vil videreføre ordningen med tilskudd til samlivstiltak. Det foreslås å styrke post 70 Samlivstiltak med en bevilgning på 6 mill kroner.

Målsettingen med tilskuddsordningen er å støtte opp om familielivet ved å styrke ekteskap og parforhold, primært familier med barn. Tilskuddsordningen ses i sammenheng med den foreslåtte bevilgningen til foreldreveiledning. Gjennom bevilgninger til disse formålene ønsker regjeringen en fornyet satsing på forebyggende familiearbeid.

Samlivsbrudd og kriser i parforhold skaper problemer for mange familier i dagens samfunn. Ifølge statistikken oppløses over 10 000 ekteskap med 16 000 - 17 000 barn hver år. Dette skaper store problemer for enkeltmennesker og betydelige kostnader for samfunnet. Nyere forskning har dokumentert alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser av skilsmisser. Formålet med samlivstiltakene er å forebygge familieoppløsning og motvirke denne uheldige utviklingen.

Samlivstiltakene omfatter lokale familiekurs/samlinger og faglig utviklingsarbeid. Kursene drives i hovedsak av frivillige organisasjoner som også bidrar med egne ressurser. Det vil bli satt krav til den faglige kvaliteten på kurs og tiltak, bl a gjennom bruk av forskningsbaserte opplegg og faglig skolerte kursledere. Evaluering som er gjort av flere forskningsinstitusjoner, viser at deltakerne gjennomgående har positive erfaringer med samlivskursene.

Kap 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid mv

I forhold til St prp nr 1 foreslås posten øket med 1,5 mill kroner til 3,9 mill kroner. Det er behov for å opprettholde posten på dagens nivå. Ny forvaltningsordning for familievernet skal iverksettes fra 1.1.1998 og det vil kreve økt innsats både i forhold til informasjonstiltak, statistikk og utviklingstiltak.

Kap 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Regjeringen ønsker at adopsjon i størst mulig grad skal kunne gjennomføres uavhengig av den enkeltes inntektsforhold. Det foreslås derfor å heve adopsjonsstøtten fra kr 15 000 pr barn til kr 25 000 pr barn som adopteres fra utlandet.

Adopsjon fra utlandet medfører store kostnader. Det har gjennom flere år eksistert en ordning hvor staten er med på å dekke en del av utgiftene. Tilskuddet er i de senere årene redusert fra kr 30 000 til kr 15 000 pr barn. Dette har skapt usikkerhet omkring de økonomiske betingelsene for foreldre som ønsker å adoptere. Etter regjeringens syn er det viktig at familiens økonomiske situasjon ikke skal være avgjørende for hvorvidt de kan adoptere eller ikke. Regjeringen ønsker med engangsstøtten å bidra til å motvirke en sosial skjev fordeling av adopsjoner knyttet til foreldrenes økonomi.

Posten foreslås på denne bakgrunn økt med 7 mill kroner.

Kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

De statlige bevilgningene til barneverntjenesten i kommuner og fylkeskommuner over kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet har i perioden 1995-97 blitt sterkt redusert. Det gjelder post 63 Særskilte tiltak og post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid mv. For å opprettholde aktiviteten og gjennomføre nødvendige styrkingstiltak, foreslår regjeringen at post 63 økes med 5 mill kroner og at post 71 økes med 2 mill kroner utover det som ble foreslått i St prp nr 1 (1997-98).

Post 63 Særskilte tiltak

I tillegg til kompetansestyrkingstiltak i 1998 må det på post 63 påregnes økte utgifter til oppfølging av tre sentrale handlingsplaner for styrking av barneverntjenesten; «Handlingsplan for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer», «Handlingsplan for styrking av fosterhjemstjenesten» og handlingsplanen «Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn». Handlingsplanene er allerede igangsatt og hovedtyngden av tiltak skal følges opp i 1998 og de påfølgende år.

Post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid mv

Posten vil i 1998 i første rekke bli benyttet til videreføring av allerede igangsatte tiltak, forskning og utviklingsarbeid; tre utviklingssentre i barnevernet, utviklingstiltak ved NOVA og utviklingssentrene, to delforskningsprogrammer ved Norges forskningsråd; delforskningsprogram om evaluering av barnevernloven og «Delprogram barnevernforskning 1997-2001», til organisasjoner og foreninger på barnevern- og adopsjonsområde mv. Posten må også dekke midler til oppfølging av «Strategisk informasjonsplan for barneverntjenesten» og annen opplysningsvirksomhet, FoU-formidling og viktig utviklingsarbeid på områder med særskilte behov. I 1998 er det i tillegg et behov å sikre tiltakene for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger bedre og styrke forskningen og kunnskapsformidlingen om utsatte barn, unge og familier generelt og på enkeltområder, blant annet om adopsjonsspørsmål.

Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim

Rostad ungdomsheim mottar gutter med atferdsproblemer i alderen 14-21 år. Institusjonen har, som eneste institusjon i landet, vært direkte finansiert gjennom egen post på statsbudsjettet siden 1970, først over Sosialdepartementets, og fra 1990 over Barne- og familiedepartementets budsjett. I St prp nr 1 (1997-98) er tilskuddet foreslått fjernet med virkning fra og med 1998 og det er foreslått at fylkeskommunen tar ansvar for driften av institusjonen. Regjeringen vil vurdere ordningen med statstilskudd til institusjonen, men eventuelle endringer vil først være aktuelle fra og med 1999. Bevilgningen foreslås dermed opprettholdt på samme nivå som inneværende år. Post 70 foreslås på dette grunnlag økt med 8 mill kroner for 1998.

Kap 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 79 Internasjonalt ungdomsarbeid

Europarådets toppmøte 10. og 11. oktober 1997 vedtok en handlingsplan for å styrke den demokratiske stabiliteten i medlemslandene. Handlingsplanen omfatter bl a forslag om å etablere et program for å fremme barns interesser i samfunnet. Programmet er tenkt gjennomført i samarbeid med internasjonale organisasjoner som arbeider med disse spørsmålene. For å gjennomføre programmet vil Europarådet være avhengig av at medlemslandene gir frivillige tilskudd for å finansiere arbeidet. Flere land har slike tilskudd til vurdering. Den foreslåtte økningen av posten vil gjøre det mulig for Norge å gi et frivillig bidrag på opp til 1 mill kroner til programmet.

Kontantstøtte/omsorgstilskudd

For å sikre en reell valgfrihet for barnefamiliene når det gjelder omsorgsform for barna, foreslår regjeringen å innføre en kontantstøtteordning. Reell valgfrihet innebærer både at det finnes barnehagetilbud til de som ønsker det og at familier som ønsker andre omsorgsformer gis økonomisk mulighet for dette valget. Ordningen vil også bidra til en mer rettferdig fordeling av offentlige midler mellom de familiene som henholdsvis har og ikke har barnehageplass.

Kontantstøtten foreslås gitt til familier som ikke benytter seg av omsorgsløsninger som drives med statlig driftstilskudd. De som benytter en korttids barnehageplass med statsstøtte får kontantstøtten avkortet i forhold til dette. Full kontantstøtte svarer til det statlige driftstilskuddet for en heldags barnehageplass. For 1998 er det foreslått at full kontantstøtte utgjør kroner 36 140 pr barn pr år.

Ordningen foreslås innført for 1-åringer fra 1. august 1998, med en utvidelse av ordningen slik at 2-åringene inkluderes fra 1. januar 1999. De barna som har utløst kontantstøtte som 1-åring i 1998, men som fyller 2 år i løpet av høsten, vil omfattes av en overgangsordning. På denne måten sikres kontinuiteten i støtten for de familier som omfattes av ordningen fra august 1998. De budsjettmessige konsekvensene for 1998 er beregnet til 760 mill kroner. Bevilgningen er basert på et gjennomsnittlig antall barn pr årskull på 61 000 barn og en utbygging av barnehageplasser for 1-åringer i tråd med budsjettforslagene for 1997 og 1998.

Kontantstøtteordningen og den administrative innretningen må utredes videre og legges fram for Stortinget som egen sak i løpet av våren 1998. Det er tatt høyde for de budsjettmessige konsekvenser i 1998 ved å øke ymse-posten med 760 mill kroner.

Kap 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning

Rett til fødselspenger for personer som er i arbeidsliknende forhold og som mottar lønnskompensasjon

Dagens regelverk setter som vilkår for rett til fødselspenger at stønadsmottakeren både må ha hatt inntektsgivende arbeid og at vedkommende rent faktisk har vært i arbeid i opptjeningsperioden (6 av de siste 10 mnd før fødselen). Dette medfører at det ikke er tilstrekkelig å motta lønn fra arbeidsgiver i opptjeningstiden. Dersom man mottar lønn fra arbeidsgiver under f eks en studiepermisjon, mottar ventelønn/etterlønn eller avtjener militær førstegangstjeneste, regnes man ikke som yrkesaktiv i relasjon til folketrygdlovens regler. Som følge av dette fyller man ikke vilkårene for rett til fødsels- eller adopsjonspenger. Regjeringen finner det vanskelig å gi gode argumenter for hvorfor disse gruppene ikke skal kunne få rett til fødselspenger og foreslår å endre folketrygdens bestemmelser slik at disse gruppene får rett til fødselspenger.

Kostnadene ved å endre regelverket på dette området er beregnet til 3,5 mill kroner for 1998 basert på ikrafttredelse 1.7.1998. Helårsvirkningen for 1999 er dermed anslått til 7 mill kroner. Det er da tatt hensyn til at det vil være en mindre innsparing på post 71 Engangsstønad.

Fjerning av regelen om at faren må ha vært i arbeid i de to siste ukene før permisjonen tar til, for at rett til fødselspenger skal foreligge

Etter dagens regelverk (§ 14-4 tredje ledd) stilles det et særlig vilkår til farens yrkesaktivitet for at han skal ha rett til fødselspenger. I tillegg til å fylle vilkåret om yrkesaktivitet i 6 av de siste 10 månedene før fødselen, er det et vilkår at faren må ha vært i arbeid i de to siste ukene før permisjonen hans tar til (han må være sykepengedekket). Etter dagens praksis vil fravær som regnes som en del av en normal avvikling av et arbeidsforhold likestilles med arbeid (f eks ferie og sykdom med rett til sykepenger). En far som i de siste to ukene før han skal ta ut fødselspermisjon f eks er blitt arbeidsledig eller er på militær repetisjonsøvelse, har etter dagens regler dermed ikke rett til fødselspenger.

Det antas at denne bestemmelsen rammer relativt få, men den virker lite begrunnet og foreslås derfor fjernet. Merkostnaden ved å fjerne bestemmelsen er beregnet til 0,5 mill kroner på årsbasis.

Post 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning

For at adoptivforeldre skal få rett til adopsjonspenger er det et vilkår at begge må ha vært yrkesaktive i 6 av de siste 10 månedene før omsorgsovertakelsen. Dersom bare den ene av adoptivforeldrene har vært yrkesaktiv, har ingen av dem rett til adopsjonspenger. Dette er forskjellig fra regelverket for fødselspenger der det er tilstrekkelig at moren har vært yrkesaktiv for at hun får rett til fødselspenger. Regjeringen mener at det er viktig å ha mest mulig like vilkår for rett til fødselspenger og adopsjonspenger. Det bør derfor være tilstrekkelig at den ene av foreldrene har vært yrkesaktiv for å få rett til adopsjonspenger. En regelharmonisering på dette området vil medføre at flere par vil kunne motta adopsjonspenger istedenfor engangsstønad.

Regelendringen vil medføre merkostnader som er beregnet til å utgjøre 0,5 mill kroner årlig.

3.4.8 Nærings- og handelsdepartementet

Kap 900 Nærings- og handelsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter og

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Regjeringen vil samle det politiske ansvaret for å styrke den strategiske satsingen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ansvaret for samordningen av regjeringens IT-politikk er lagt til Nærings- og handelsdepartementet. Med dette vil regjeringen forsterke samordnings- og pådriverfunksjonen i IT-politikken. Samordningsansvaret innebærer at Nærings- og handelsdepartementet bl a skal være pådriver overfor andre fagdepartementer, initiere og koordinere tiltak av tverrsektoriell karakter, utarbeide oversikter og strategier for utvikling av den samlede IT-politikken og koordinere arbeidet med IT-sikkerhet. Nærings- og handelsdepartementets driftsbudsjett foreslås på dette grunnlag økt med 2,4 mill kroner, fra 94,9 til 97,3 mill kroner som skal dekke fem årsverk. To av disse årsverkene med lønnsmidler på 900 000 kroner foreslås overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, kap 1500, post 01. Videre foreslås bevilgningen på kap 900, post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 3,4 mill kroner, fra 14,9 til 18,3 mill kroner. Bevilgningen på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett under kap 1500, post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås redusert tilsvarende.

Kap 903 Standardisering

Post 70 Tilskudd

Norges Standardiseringsforbund har lagt planer for investeringer i ny informasjonsteknologiinfrastruktur for å effektivisere arbeidet med nye standarder. Investeringene skal både bidra til å lette deltakelsen i arbeidet med å frambringe nye standarder og til å spre informasjon om standardene. Egnede IT-verktøy og infrastruktur vil lette bedriftenes - særlig små og mellomstore bedrifters - muligheter til å engasjere seg i og holde seg orientert om standardiseringsarbeid og standarder som er viktige for dem. Standardiseringsarbeidet er internasjonalt, noe som innebærer at man på nasjonalt plan må ha IT-løsninger som er fullt på høyde med dem man har i andre land. Arbeidet med å få fram slike løsninger prioriteres høyt, og det foreslås å øke tilskuddet til Norges Standardiseringsforbund med 2 mill kroner til dette formålet. Bevilgningen til standardisering foreslås på dette grunnlag økt med 2 mill kroner, fra 35 til 37 mill kroner.

Kap 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd, kan overføres

Av hensyn til behovet for et samlet forsvarlig økonomisk opplegg foreslås bevilgningen til Norges forskningsråd redusert med 22 mill kroner, fra 840 til 818 mill kroner. Forslaget innebærer at det fortsatt vil være en vekst i Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger til Norges forskningsråd i forhold til gjeldende bevilgning for inneværende år.

Kap 925 Teknologifond

Post 50 Grunnkapital, og

Post 90 Lån

Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å legge fram en tilleggsmelding til St meld nr 61 (1996-97) Om eierskap i næringslivet. I lys av dette foreslås spørsmålet om statlig eierskap revurdert. På dette grunnlag foreslås framlegget om å opprette et nytt statlig teknologifond trukket, og bevilgningene til fondet reduseres til 0.

Kap 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, og

Post 71 Tilskudd til NIS, overslagsbevilgning

Refusjonsordningen består av to parallelle regelverk, ett for de skip som omfattes av rammene for den opprinnelige ordningen (post 70) og ett for de NIS-skip som kom inn under en egen ordning (post 71). Refusjonen beregnes på grunnlag av bruttolønn som framgår av innberetningen til Pensjonstrygden for sjømenn. For 1997 utgjør refusjonen 20 pst av bruttolønnen. Refusjonene utbetales i 6 terminer, der siste termin (for november og desember) har søknadsfrist 20. januar påfølgende år fordi refusjonssøknadene følger innberetningen til Pensjonstrygden for sjømenn.

Ettersom siste refusjonstermin i 1997 først vil komme til utbetaling i 1998, vil det være nødvendig å bevilge midler til å innfri disse innvilgede refusjonskrav fra 1997 på statsbudsjettet for 1998. På grunn av ovennevnte, og at et økende antall sjøfolk kommer inn under ordningen, foreslås en bevilgning på 51 mill kroner under post 70 Tilskudd, som skal dekke utbetalingen for siste termin i 1997. Det foreslås samtidig at bevilgningene under post 70 og 71 slås sammen og legges inn under post 70 i 1998.

Kap 961 Reiselivstiltak

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

Reiseliv er en av verdens hurtigst voksende næringer og et satsingsområde internasjonalt. Norsk reiseliv møter økende konkurranse særlig fra oversjøiske reisemål og fra de øvrige nordiske land. Reiselivsnæringen har et stort potensiale for fortsatt vekst som vil bidra til å fremme sysselsetting og økonomisk utvikling i distriktene. Regjeringen ser også støtte til reiselivsnæringen som et sentralt virkemiddel i satsingen på små og mellomstore bedrifter. Regjeringen ønsker derfor å sikre reiselivsnæringen konkurransedyktige rammebetingelser. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennom bevilgningen til NORTRA å bidra til at markedsføringen av norsk reiseliv får den nødvendige slagkraft til å slå gjennom internasjonalt. Det foreslås på dette grunnlag å øke bevilgningen til NORTRA til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål med 5 mill kroner, fra 83 til 88 mill kroner.

Kap 967 Privat og statlig investeringsselskap

Post 90 Aksjekapital

Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å legge fram en tilleggsmelding til St meld nr 61 (1996-97) Om eierskap i næringslivet. I lys av dette foreslås spørsmålet om statlig eierskap revurdert. På dette grunnlag foreslås framlegget om å opprette et nytt privat og statlig investeringsselskap trukket, og bevilgningen til statlig aksjekapital til fondet reduseres til 0.

Kap 990 Industri- og forsyningsberedskap

Post 01 Driftsutgifter

Det blir foreslått å øke bevilgningsforslaget til beredskapslagring av matvarer og nødproviant for bruk i fredskriser, nasjonale og internasjonale kriser med 0,5 mill kroner.

Kap 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 50 Utviklingstilskudd, fond

Av hensyn til behovet for et samlet forsvarlig økonomisk opplegg foreslås bevilgningen redusert med 21,5 mill kroner, fra 272,6 til 251,1 mill kroner

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke innvilgningsrammen for Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) grunnfinansieringsordning til fiskeriformål fra 400 til 500 mill kroner. Dette antas å øke SNDs innlånsbehov under ordningen i 1998 med i overkant av 100 mill kroner. Bevilgningen foreslås økt med 100 mill kroner, fra 26,2 til 26,3 mrd kroner.

Kap 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansieringsordningen

Det foreslås å øke innvilgningsrammen for SNDs grunnfinansieringsordning til fiskeriformål fra 400 til 500 mill kroner. Dette vil medføre økte innlån til og avdrag fra SND for å finansiere ordningen. Det antas at avdrag under ordningen vil øke med i underkant av 100 mill kroner i 1998 som følge av økt utlånsramme. Bevilgningen foreslås økt med 100 mill kroner, fra 26,6 til 26,7 mrd kroner.

Kap 5343 Statens varekrigsforsikring

Post 50 Avvikling

I Regjeringen Jaglands budsjettframlegg ble det foreslått å avvikle Statens varekrigsforsikring og tilbakeføre det akkumulerte overskuddet under ordningen på 2,3 mrd kroner til statskassa, jf også Ot prp nr 3 for (1997-98) Om lov om opphevelse av lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring. I egen Odelstingsmelding av 6. november 1997 foreslås Ot prp nr 3 for (1997-98) trukket tilbake. Det er regjeringens syn at beredskaps- og forsikringsmessige sider ved en avvikling må gis en grundigere utredning før en eventuell beslutning om avvikling kan fattes. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen på 2,3 mrd kroner under kap 5342, post 50 redusert til 0.

3.4.9 Fiskeridepartementet

Kap 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - Tilskudd til kontraheringstilskudd

I St prp nr 1 (1997-98) for Fiskeridepartementet er det foreslått at det ikke bevilges midler til ordningen med kontraheringstilskudd i 1998. Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en fornyelse av fiskeflåten for å være konkurransedyktig. Særlig er fornyelsesbehovet stort for den mellomstore kyst- og bankfiskeflåten, det vil si fartøy i størrelsen 15-34 meter, der gjennomsnittsalderen i flåten er meget høy. 55-60 pst av fartøyene i denne størrelsen er bygget før 1970.

For 1997 er det bevilget 92 mill kroner til kontraheringstilskudd. Regjeringen ønsker å videreføre en fornyelse av fiskeflåten på et høyt nivå også i 1998 og foreslår at det bevilges 75 mill kroner i kontraheringstilskudd over kap 2415 SND post 70 Tilskudd til kontraheringstilskudd. Tilskuddssatsen foreslås redusert til det nivået som er foreslått for den ordinære skipsfinansieringsordningen på Nærings- og handelsdepartementets budsjett, det vil si 7,5 pst for nybygg og 3,75 pst for ombygginger. Dette vil gi rom for investeringer i nybygg på om lag 1 mrd kroner, det vil si om lag samme nivå som i 1997.

Ordningen for 1998 vil bli utformet om lag som for 1997. Prioritering av midlene vil framgå av de overordnede fiskeripolitiske retningslinjer som vil bli fastsatt av Fiskeridepartementet. Helårsdrevne kyst- og bankfiskefartøy i størrelsen 15-34 meter vil bli prioritert slik at fornyingstakten kan økes for denne fartøygruppen.

Regjeringen fremmer på denne bakgrunn forslag om å bevilge 75 mill kroner under kap 2415 SND, post 70 Tilskudd til kontraheringstilskudd.

Kap 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - Tilskudd til kondemneringstilskudd

I St prp nr 1 (1997-98) for Fiskeridepartementet er det foreslått å bevilge 25 mill kroner til kondemneringstilskudd. I St prp nr 1 Tillegg nr 2 (1997-98) Om støttetiltak for fiskerinæringen for 1998 foreslås det bevilget 115 mill kroner under kap 1040, post 70. Herav foreslås 25 mill kroner til tilskudd til kondemnering. Bevilgningsforslaget under kap 2415 SND, post 75 Tilskudd til kondemneringstilskudd foreslås på den bakgrunn redusert med 25 mill kroner, fra 25 mill kroner til 0. Forslaget må ses i sammenheng med økningen i bevilgningen til kontraheringstilskudd.

Kap 1060 Kystadministrasjon - Økt bevilgning til Redningsselskapet

Avtalen mellom staten v/Fiskeridepartementet og Redningsselskapet som ble inngått 10. september 1996, er en rammeavtale om ordning med driftstilskudd. I forhold til den tidligere avtalen er ikke staten lenger forpliktet til å dekke en gitt andel av selskapets driftsutgifter, men det legges i større grad vekt på mål- og resultatstyring. I følge avtalen er formålet med tilskuddet å støtte opp om Redningsselskapets formål som er å bidra til økt sikkerhet gjennom både redningsarbeid og ulykkesforebyggende arbeid.

Redningsselskapet gjør en stor innsats i forhold til redningsarbeid i Norge. Det foreslås derfor at bevilgningen til Redningsselskapet videreføres på samme nivå som i 1997, det vil si 50 mill kroner.

Ot prp nr 2 (1997-98) Om lov om oppheving av lov av 11. juni 1982 nr 42 om Rettledningstjenesten i fiskerinæringen og endringer i visse andre lover mm

Fiskeridepartementet ønsker å foreta noen presiseringer i forhold til Ot prp nr 2 (1997-98) Om lov om oppheving av lov av 11. juni 1982 om Rettledningstjenesten i fiskerinæringen og endringer i visse andre lover mm.

Fiskeridepartementet understreker at det legges til grunn at de lokale personalressursene i ytre fiskeriforvaltning ikke skal bli svekket som følge av en ny organisasjonsmodell. Det skal også legges vekt på at tjenestetilbudet lokalt opprettholdes, og på å videreføre en ytre fiskerietat som er serviceorientert overfor næringen.

Departementet vil også understreke at kommunene må ta et større ansvar for fiskeri- og havbruksnæringen som en naturlig del av sitt samlede lokale næringspolitiske ansvar. Dette gjelder også rådgiving overfor næringsutøverne i finansieringssaker. Kommunene har et ansvar for å utnytte den kompetanse som de lokale fiskerikontorene representerer i fiskeri- og havbruksspørsmål. Fiskeridepartementet ser det også som viktig at SND trekker på kommunenes kompetanse i spørsmålet som gjelder lokalpolitiske vurderinger i fiskerisaker.

Kap 1066 Lostjenesten - Driftsutgifter

Særavtalene for henholdsvis losbåtførere og statsloser er sagt opp av arbeidstakerorganisasjonene. Kystdirektoratet har ført forhandlinger med arbeidstakerorganisjonene om nye avtaler. Partene har forhandlet fram virkningstidspunkt for begge de nye avtalene fra 1. juli 1997 til 31. mai 1998. Partene ønsker å følge hovedtariffavtalen.

Någjeldende særavtale for losene ble fastsatt ved voldgiftskjennelse i 1987. Det har senere vært foretatt mindre endringer, men ingen endringer av B-tillegget etter fellesbestemmelsene. Det anses derfor nødvendig med en oppjustering for å følge de endringer som er gjort i A-tabellen og fellesbestemmelsene de siste årene. De bevilgningsmessige konsekvenser av dette er ikke endelig avklart. Helårsvirkningen av disse endringene er beregnet til om lag 8 mill kroner.

Fiskeridepartementet har gitt Kystdirektoratet fullmakt til å sluttforhandle særavtalene for losbåtførere og statsloser med forbehold om Stortingets godkjenning av avtalen. Det er derfor ikke foretatt utbetalinger i henhold til den reforhandlede særavtalen i 1997.

Det forutsettes at økte kostnader over kap 1066 Lostjenesten post 01 Driftsutgifter, som følge av at de reforhandlede avtalene skal gjøres gjeldende fra 1. juli 1997, blir dekket inn ved en tilsvarende økning av losgebyret, jf kap 4066 post 01 Losgebyrer, i 1998. Gebyrsatsene fastsettes hvert år ved kongelig resolusjon i henhold til § 17 i lov om lostjenesten, og økningen som følger av særavtalen vil bli tatt med her. Ettersom særavtalen medfører økte utgifter over kap 1066 og forutsetter tilsvarende merinntekter under kap 4066 post 01, legges saken fram for Stortinget. Fiskeridepartementet vil i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene.

3.4.10 Landbruksdepartementet

Kap 1107 Statens dyrehelsetilsyn

Regjeringen foreslår å øke omfanget av de nasjonale kontrolltiltakene som er etablert i forbindelse med revidert EØS-avtale på veterinær sektor.

Sikker innførsel av levende dyr krever, i tillegg til implementering av forskrifter for innenlands handel, omfattende informasjons- og kommunikasjonstiltak i regi av distriktsveterinærene. For å styrke distriktsleddet i Dyrehelsetilsynet og legge bedre til rette for gjennomføring av endrede rutiner for innførsel av levende dyr, foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap 1107 post 01 med 2 mill kroner i forhold til tidligere forslag.

Kap 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling mm

Post 50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet ved Veterinærinstituttets regionale laboratorier som ledd i gjennomføringen av de nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammene som er etablert i forbindelse med revidert EØS-avtale på veterinær sektor.

Veterinærinstituttet skal både legge det faglige grunnlaget for utformingen av programmene og gjennomføre de analysene som inngår i de enkelte program. Det er derfor nødvendig med en faglig kompetanseoppbygging i de regionale laboratoriene som grunnlag for fleksibel arbeidsdeling mellom sentralenheten og de regionale enhetene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på kap 1112 post 50 med 3 mill kroner i forhold til St prp nr 1 (1997-98).

Kap 1114 Statens næringsmiddeltilsyn

For å sikre forbrukerne ernæringsmessig sunn og helsemessig trygg mat, må myndighetene til en hver tid ha god oversikt over smittestoffer og fremmedstoffer i maten, samt ha oversikt over matens ernæringsmessige sammensetning. Det er derfor behov for at SNT i samarbeid med andre statlige virksomheter styrker arbeidet med kartlegging og overvåking på området. Regjeringen foreslår dessuten å styrke arbeidet med kartlegging av kostholdet til barn, kunnskap om antibiotikaresistens og hvordan resistens overføres samt sikker behandling av animalsk avfall for å hindre spredning av smittestoff til mat.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap 1114 post 01 med 7 mill kroner mot tilsvarende økning i næringsmiddelavgiften på kap 4114 post 01 i forhold til tidligere forslag.

Kap 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Post 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket

Skogkulturaktiviteten har gått betydelig ned de senere årene. Dagens relativt lave investeringsnivå medfører at markas produksjonsevne utnyttes dårlig og at fremtidsskogen blir av dårlig kvalitet. Økt satsing på skogkultur er derfor viktig for skogen som ressursgrunnlag for fremtidige generasjoner. Regjeringen vil også fremheve skogens positive klimaeffekt. Skog som vokser tar opp CO2, og karbonet forblir i trevirke til det nedbrytes eller brennes. Investeringer i skogkultur er viktig for å sikre skog i god vekst, og dermed fortsatt binding av karbon i skogen. Samtidig er det sammenheng mellom økt oppbygging av skogressursene og de valgmuligheter dette gir for økt bruk av trevirke i fremtiden. Investeringer i skogkultur i dag vil bidra til å opprettholde skogen som ressursgrunnlag for kommende generasjoner, slik at en større del av fremtidig forbruk kan baseres på fornybare ressurser. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til skogkultur på kap 1142 post 71 med 10 mill kroner i forhold til tidligere forslag.

Skogressursene spiller en viktig rolle for nasjonaløkonomien og er en kilde til verdiskaping i store deler av landet. Skogressursene har derfor betydning for regjeringens mål om å videreutvikle næringslivet på fastlandet. Regjeringen vil vurdere rammebetingelsene for skogsektoren og arbeide for en mer helhetlig politikk for skogbruk og skogindustri. Arbeidet med en ny stortingsmelding om skogpolitikken blir derfor videreført.

3.4.11 Samferdselsdepartementet

Oversikt

På Samferdselsdepartementets budsjettkapitler foreslår regjeringen at forslagene til utgiftsbevilgninger vedrørende:

  • Vegformål økes med 90 mill kroner

  • Jernbaneformål økes med 95 mill kroner

  • Betaling for ulønnsomme posttjenester økes med 30 mill kroner

  • Luftfartsformål reduseres med 100 mill kroner.

Innenfor bevilgningen til riksveginvesteringer foreslås omdisponert 45 mill kroner til rassikring på fylkesveger og til storbymidler.

Av reduksjonen under luftfartsformål, gjelder 50 mill kroner Luftfartsverkets inntektsfinansierte investeringer, slik at netto innsparingseffekt blir 50 mill kroner.

Regjeringen foreslår videre at det føres opp 42 mill kroner i inntekter fra frekvensavgifter og prising av 5-sifrede telefonnummer. Inntektene budsjetteres på kap 5583 under Finansdepartementet. Regjeringen foreslår dessuten at anslått utbytte for Telenor AS økes med 175 mill kroner fra 300 til 475 mill kroner.

I St prp nr 1, Tillegg nr 1 (1997-98) Om endring av proposisjonen om statsbudsjett for 1998 som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren, har regjeringen foreslått endringer av bevilgningsforslagene under flere departementer. For Samferdselsdepartementet gjelder dette kap 1360 Samferdselsberedskap og kap 1380 Post- og teletilsynet.

Kap 1301 Forskning og utvikling mv - forslag om å gjøre forskningsbevilgninger overførbare

Bevilgningene på kap 1301 Forskning og utvikling mv, postene 51 Transportforskning og 52 Telekommunikasjonsforskning, disponeres hovedsakelig til programforskning under Norges forskningsråd. For nærmere omtale av planlagt disponering i 1998, vises til budsjettproposisjonen fra Samferdselsdepartementet, s 40-41. Utbetalinger til de programmer og prosjekter som er gitt tilsagn om støtte, foretas etter dokumentert forbruk. For også å kunne foreta utbetaling når aktiviteter med støttetilsagn blir forsinket, og ikke er avsluttet ved årsskiftet, foreslås at bevilgningene gis stikkordet «kan overføres».

Kap 2450 Luftfartsverket, post 24 Driftsresultat og post 30 Flyplassanlegg

Kap 5450 Luftfartsverket, post 35 Til investeringsformål

Utgiftsbevilgningene til Luftfartsverket foreslås redusert med til sammen 100 mill kroner i forhold til Gul bok 1998. Det foreslås en reduksjon på 50 mill kroner i Luftfartsverkets investeringer (kap 2450, post 30). Bevilgningen til investeringer i 1998 vil etter dette være 798,3 mill kroner. Fordi Luftfartsverket selvfinansierer sine investeringer, innebærer forslaget at også inntektsføringen på kap 5450, post 35 Til investeringsformål, må reduseres tilsvarende. Videre foreslås utbyttet fra Luftfartsverket under kap 2450, post 24 Driftsresultat, for 1998 økt med 50 mill kroner, fra 24 til 74 mill kroner. Samlet gir forslagene en styrking av budsjettbalansen med 50 mill kroner.

Ovennevnte forslag og forslaget om å utvide avgiften på flyging av passasjerer kan lede til en annen utvikling av flytrafikken enn hittil lagt til grunn. Derfor vil det kunne bli nødvendig å komme tilbake med en revisjon av Luftfartsverkets budsjett. En slik revisjon vil omhandle virkninger for Luftfartsverkets driftsinntekter og -utgifter, herunder også for Oslo Lufthavn AS, og dermed investeringsnivået i det statlige lufthavnsystemet. På grunn av selvfinansieringskravet, vil en måtte se på i hvilken utstrekning de bedriftsøkonomisk lønnsomme delene av Luftfartsverkets virksomhet vil kunne bidra tilstrekkelig til å ivareta ambisjonsnivået for de delene som ikke er selvbærende.

Kap 1320 Statens vegvesen

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mm

Tiltak innen drift og vedlikehold gir god virkning på trafikksikkerhet og transportkostnader. I de senere årene har ikke vedlikeholdsbevilgningene vært tilstrekkelige til å opprettholde vegkapitalen. Et etterslep i vegvedlikeholdet vil gi ekstra kostnader. Det fremmes forslag om å øke bevilgningene til drift og vedlikehold med 80 mill kroner. De ekstra midlene vil særlig bli rettet mot vedlikehold av kystbruer, økt vintervedlikehold og dekkelegging. Trafikksikkerhetsforskning vil bli opprioritert. Forslaget innebærer at oppfyllingsgraden i forhold til drifts- og vedlikeholdsplanrammen 1998-2001 i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 øker til 24,3 pst.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det vises til omtale av Ev 134 (rv 11) Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, på side 99 i St prp nr 1 (1997-98) fra Samferdselsdepartementet, hvor det er foreslått 149 mill kroner til prosjektet i 1998. På bakgrunn av høyere anbud på fjelltunnelen enn forventet, er anbudsprosessen stanset og vegvesenet vil foreta en ny gjennomgang av prosjektet med sikte på å redusere kostnadene. Dette innebærer en forsinkelse av prosjektet og medfører at bevilgningen for 1998 kan reduseres med 45 mill kroner. Det foreslås at dette beløpet omdisponeres innenfor post 30 til henholdsvis storbymidler med 15 mill kroner og rassikring med 30 mill kroner. Særskilte rassikringstiltak er en underpost på post 30 hvor midlene kan benyttes til både riks- og fylkesveger, jf St prp nr 1 (1996-97), side 82. De omdisponerte midlene forutsettes benyttet til rassikring på fylkesveger.

Når vegvesenet har avsluttet ny gjennomgang av Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, og før det blir igangsetting, vil departementet komme tilbake til saken.

Generelt kan det se ut som om anbud ligger noe høyere nå enn tidligere grunnet et oppsving i entreprenørbransjen. Det kan derfor vise seg nødvendig å revurdere flere kostnadsoverslag senere. Departementet vil i tilfelle komme tilbake til dette.

Post 60 Tilskudd til fylkesvegformål

I forbindelse med innføring av 6-årsreformen er det spesielt viktig å igangsette trafikksikkerhetstiltak for de yngste trafikantene. Det foreslås at tilskudd til fylkesvegformål økes med 10 mill kroner som skal benyttes til trafikksikkerhetstiltak (tidligere Aksjon skoleveg). Forslaget innebærer at oppfyllingsgraden i forhold til den planrammen for 1998-2001 som i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 er lagt til grunn for tilskuddsprogrammet til trafikksikkerhetstiltak, øker til 27,5 pst.

Kap 1350 Jernbaneverket

Post 23 Drift og vedlikehold

Vedlikeholdet av infrastrukturen er av vesentlig betydning for driftsstabiliteten i togframføringen. Utsatt vedlikehold øker sannsynligheten for punktlighetsforstyrrelser og driftsstans i togtrafikken. Dette vil igjen øke driftsutgiftene som følge av at arbeidet med å holde banenettet åpent for trafikk vil kreve økt daglig driftsinnsats bl a til reparasjoner og flikking på utslitte skinner, sviller og elektrisitets- og signalanlegg. Utsatt vedlikehold vil dessuten føre til at planlagt reisetidsbesparelse som følge av nyinvesteringene reduseres.

Av sikkerhetsmessige årsaker ble det i 1997 nødvendig å gjennomføre skinne- og svillebytte på Nordlandsbanens søndre del, Sjølyst - Hell, for til sammen 35 mill kroner. Nødvendige vedlikeholdsarbeider på denne strekningen skulle etter planen gjennomføres i 1998. Fremskyndelsen av vedlikeholdet til 1997, medfører isolert sett at bevilgningsbehovet for 1998 under kap 1350, post 23 reduseres med 35 mill kroner i forhold til St prp nr 1.

På grunn av en stram budsjettsituasjon er det ikke mulig å dekke det forserte vedlikeholdet innenfor vedtatt bevilgning for 1997 på kap 1350. Samferdselsdepartementet vil derfor senere i høst komme tilbake med forslag om tilleggsbevilgning for 1997 på 35 mill kroner på kap 1350, post 23 Drift og vedlikehold til å dekke de gjennomførte vedlikeholdsarbeidene på strekningen Sjølyst - Hell.

På Drammenbanen er det for 1998 behov for 30 mill kroner til ytterligere utskifting av kontaktledningsanlegg, sporvekslere mv i forhold til det som er lagt til grunn i St prp nr 1 (1997-98). Dette skyldes bl a at deler av banen ventes å få en betydelig trafikkøkning i 1998 som følge av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen. Bl a for å legge forholdene til rette for krengetogtrafikken er det dessuten behov for å styrke vedlikeholdet av fjerntogstrekningene Dovrebanen og Bergensbanen. Det foreslås derfor at vedlikeholdsrammen for fjerntogstrekningene økes med 49 mill kroner. Dessuten foreslås at det bevilges 11 mill kroner til rassikringstiltak på Nordlandsbanen. Til sammen utgjør disse tiltakene en økning av vedlikeholdsutgiftene i 1998 på 90 mill kroner.

I samsvar med foranstående foreslås at vedlikeholdsbudsjettet for 1998 økes med 55 mill kroner til 686,7 mill kroner, og at bevilgningsforslaget på kap 1350, post 23, dermed økes fra 2 041 mill kroner til 2 096 mill kroner. Forslaget innebærer at oppfyllingsgraden i forhold til vedlikeholdsplanrammen 1998-2001 i Norsk jernbaneplan 1998-2007 øker til 20,3 pst.

Post 30 Investeringer i linjen

Som det framgår av St prp nr 1 (1997-98), har Samferdselsdepartementet åpnet for at NSB BA kan forskuttere Jernbaneverkets videre utbygging av Fagernes godsterminal i Narvik om selskapet finner dette bedriftsøkonomisk lønnsomt. NSB BA ønsket i utgangspunktet å ferdigstille første etappe av denne utbyggingen allerede før vinteren 1997/98. Det er imidlertid ikke lenger mulig å sette iverk denne utbyggingen før våren 1998, og det foreslås derfor at det for 1998 bevilges 10 mill kroner til ferdigstillelse av første etappe på Fagernes godsterminal i Narvik.

For å gi rom til et absolutt nødvendig vedlikeholdsbudsjett for 1998 ble bevilgningsforslaget i St prp nr 1 (1997-98) for allerede igangsatte investeringsprosjekter på post 30 Investeringer i linjen, redusert til et minimumsnivå, men likevel slik at Jernbaneverket unngår å bryte inngåtte kontrakter. Dette medfører at flere prosjekter blir strukket ut i tid i forhold til det en rasjonell kostnads- og anleggsmessig framdrift skulle tilsi. Ikke minst gjelder dette prosjektet Nye Nationaltheatret stasjon. For å unngå økte kostnader som følge av urasjonell framdrift, foreslås det at bevilgningen til dette prosjektet økes med 30 mill kroner i forhold til St prp nr 1 (1997-98).

Samlet foreslås en økning på kap 1350, post 30 Investeringer i linjen, på 40 mill kroner til 1 257,8 mill kroner. Forslaget innebærer at oppfyllingsgraden i forhold til investeringsplanrammen 1998-2001 i Norsk jernbaneplan 1998-2007 øker til 26,5 pst.

Kap 1360 Samferdselsberedskap

Post 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget til sårbarhetsreduserende tiltak innen samferdselssektoren med 0,5 mill kroner, herunder bygging av ro-ro-rampe til bruk for skip.

Kap 1370 Kjøp av posttjenester

Regjeringen Jagland har i budsjettforslaget for 1998 foreslått en bevilgning på 550 mill kroner til statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Det er samtidig opplyst at med utgangspunkt i den tilgjengelige modellen er det beregnet at statlig kjøp skal være på 644 mill kroner, men at bevilgningsforslaget er satt lavere på grunn av at det er lagt stor vekt på økt produktivitet, og det er vist til at beregningene er beheftet med en viss usikkerhet.

Regjeringen kan ikke akseptere en svekket postservice. Det foreslås derfor at bevilgningsforslaget for statlig kjøp av posttjenester for 1998 økes med 30 mill kroner til i alt 580 mill kroner.

Inntekter fra prising av frekvenser og 5-sifrede telefonnummer

Som vist til i St prp nr 1 (1997-98) i Samferdselsdepartementets fagproposisjon, tas det i samsvar med opplegget i St prp nr 70 (1995-96) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, sikte på fra 1998 å innføre frekvensavgifter og prising av 5-sifrede telefonnummer. Ordningen vil bli administrert av Post- og teletilsynet. Det vises til nærmere omtale under avsnitt 2.3.

Kap 5640 Aksjer i Telenor AS

Post 80 Utbytte

Samferdselsdepartementet foreslår at anslått utbytte for Telenor AS økes med 175 mill kroner fra 300 til 475 mill kroner. Resultatprognosen for 1997 er usikker, men det antas at det foreslåtte utbyttet for 1998 vil ligge på om lag 50 pst av driftsresultatet for 1997 etter skatt. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Telenor AS.

3.4.12 Miljøverndepartementet

Kap 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

Post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner

Driftstilskuddene har for de fleste miljøvernorganisasjonene vært uendret siden 1992. For å styrke det frivillige miljøvernarbeidet, regionalt og lokalt, foreslås det å øke driftstilskuddet til miljøvernorganisasjonene med 2,0 mill kroner. I forhold til St prp nr 1 (1997-98) innebærer forslaget en økning i tilskuddene på i underkant av 10 pst for hele posten.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 2,0 mill kroner.

Kap 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Kap 1406 post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål er i det fremlagte budsjettet for 1998 foreslått redusert i forhold til 1997. Regjeringen foreslår at bevilgningen til kalking og lokale fiskeformål økes med 7,3 mill kroner. Dette innebærer at større prosjekter der kalking er igangsatt kan videreføres i 1998.

Kap 1425 Vilt- og fisketiltak

Post 01 Driftsutgifter

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Kap 1425 Vilt- og fisketiltak er nytt i 1998 og inkluderer midler til vilt- og fisketiltak der de tilsvarende inntektene refunderes fra Viltfondet og Statens fiskefond på kap 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond. Utgiftene under kap 1425 ble tidligere budsjettert over ulike poster under kap 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene og kap 1427 Direktoratet for naturforvaltning. I det fremlagte statsbudsjettet for 1998 er det rammeoverført 3,6 mill kroner for lite midler fra kap 1427.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det overføres tilsammen 3,6 mill kroner fra kap 1427 post 01 til kap 1425 postene 01 og 70 med hhv 1,9 mill kroner til post 01 og 1,7 mill kroner til post 70.

Kap 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at 1,9 mill kroner overføres til kap 1425 post 01 og 1,7 mill kroner til kap 1425 post 70. Det vises til omtalen under kap 1425 post 01 og 70.

Kap 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en økning på 4,0 mill kroner til lønns- og driftsutgifter vedrørende nye stillinger for å prioritere arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier. Stillingene skal benyttes til å styrke arbeidet med utvikling og forvaltning av kjemikalieregelverk, samt til økt kontroll med etterlevelse av regelverket. Kjemikaliemarkedet er svært komplekst med 8 -10.000 stoffer i rundt 50.000 produkter og eksisterende regelverk bygger i stor grad på et egenansvar for næringslivet. For å nå nye ambisiøse mål på dette området er det behov for å utvikle mer spesifikke bruksbegrensninger og å styrke kontrollen med bruk og håndtering av kjemikalier.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,0 mill kroner.

Kap 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres

På grunn av forsinkelser i utbygging av kommunale avløpsanlegg, vil forventet utbetalingsbehov i 1998 bli mindre enn tidligere antatt. Posten foreslås derfor redusert med 10,0 mill kroner.

Kap 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

Ny post 90 Økt aksjekapital i selskapet Norsk avfallshandtering AS

I 1991 ble Norsk avfallshandtering AS (NOAH) opprettet, jf St prp nr 103 (1990-91) Om dannelsen av selskap for behandling av spesialavfall mm og Innst S nr 24 (1991-92). NOAH er organisert som et aksjeselskap, hvor staten ved Miljøverndepartementet eier 56,5 pst av aksjene. De øvrige aksjene eies av ni større norske industribedrifter, hvor Norsk Hydro og Statoil har de største eierandelene. NOAHs formål er å bygge, eie og drive anlegg for behandling av spesialavfall i Norge. Selskapet skal være et nasjonalt instrument i arbeidet med å nå målsettingen om at innen år 2000 skal praktisk talt alt miljøfarlig avfall som genereres i Norge gjenvinnes eller gå til sluttbehandling i godkjente norske anlegg. I St prp nr 103 ble NOAH tillagt følgende oppgaver:

  • plikt til å ta i mot alle typer spesialavfall

  • tilby behandling og lagring av uorganisk og organisk spesialavfall

  • forestå deponering av spesialavfall

  • kunne forestå eksport/import av spesialavfall

  • yte bistand og rådgivning til kunder og medvirke til forskning på feltet.

NOAH har nå bygd ut behandlingsløsningen for uorganisk spesialavfall ved Langøya utenfor Holmestrand. Anlegget har gjennomgått en betydelig opprusting etter at NOAH overtok og er nå et høyverdig behandlingsanlegg for uorganisk spesialavfall av høy miljømessig og teknisk standard. Driften ved dette anlegget viser en tilfredsstillende økonomisk utvikling. Samlet omsetning i 1996 var på om lag 85 mill kroner og resultat før skatt på 3,3 mill kroner.

Selskapet besluttet høsten 1995, etter omfattende utredninger, å etablere et anlegg for behandling av organisk spesialavfall i Brevik i samarbeid med Norcem. Anlegget vil ha en kapasitet på om lag 30 000 tonn pr år. Når dette anlegget kommer i drift, vil kapasiteten ved behandlingsanleggene i Norge være tilstrekkelig til at praktisk talt alt miljøfarlig avfall som genereres i Norge enten kan gjenvinnes eller gå til sluttbehandling i godkjente norske anlegg. Prosjekteringen av Brevik-anlegget er på det nærmeste ferdig og byggestart kan skje relativt raskt etter at finansieringen er på plass. Ved byggestart i slutten av 1997, kan anlegget stå ferdig i begynnelsen av 1999.

Styret i NOAH har vedtatt et investeringsbudsjett for Brevik-anlegget på 360 mill kroner. Av dette planlegges 190 mill kroner å bli finansiert ved lån, dels ved særskilt, konvertibelt statlig lån, jf St prp nr 103, og dels ved låneopptak i det private markedet. For fremmedfinansieringen kan det gis garanti over den statlige garantifullmakten for 55 pst av lånebeløpet, inntil 250 mill kroner, jf St prp nr 103. Styret finner det ikke tilrådelig å foreta ytterligere låneopptak og planlegger å dekke det resterende finansieringsbehovet ved egenkapital. Det medfører imidlertid at selskapet har et udekket egenkapitalbehov på 90 mill kroner. Styret har i brev av 17. juli 1997 invitert selskapets eiere til å dekke inn dette egenkapitalbehovet ved en rettet emisjon.

De to største private eierne, Norsk Hydro og Statoil, er villige til å gå inn i emisjonen med 9 mill kroner hver, mens fem av de mindre private eierne, Borregaard, Dyno, Hafslund, Jotun og Norcem, går inn med samlet 6 mill kroner Det er bare Elkem og Norske Skog av de nåværende eierne som ikke ønsker å gå inn i emisjonen. Samlet vil de private eierne bidra med 24 mill kroner. En forutsetning for de private eiernes deltagelse i emisjonen, er at staten dekker det resterende egenkapitalbehovet, dvs 66 mill kroner.

I St prp nr 103 er det totale investeringsbehovet for NOAHs utbygging av behandlingsløsning for spesialavfall anslått til maksimalt 580 mill 1991-kroner. Sammen med allerede foretatte investeringer ved anlegget på Langøya, påløpte kostnader knyttet til utredning av behandlingsanlegg for organisk avfall og planlagte investeringer i Brevik-anlegget, beløper NOAHs samlede investeringer seg til om lag 590 mill 1997-kroner. Prisjustert ligger derfor prosjektet innenfor den estimerte totalrammen.

Tilstrekkelig kapasitet for behandling av spesialavfall er en nødvendig del av et lands miljømessige- og industrielle infrastruktur. Flere ulike løsninger for behandling av spesialavfall har vært utredet gjennom flere år. Etableringen av NOAH i 1991 innebar at staten og industrien gikk sammen om å løse denne viktige samfunnsoppgaven. Bakgrunnen for løsningen var at det ikke ble funnet bedriftsøkonomisk grunnlag for etablering av et anlegg som kunne ta seg av praktisk talt alt spesialavfallet i ren privat regi. Det var imidlertid en forutsetning for de private eierne i 1991 at staten hadde hovedansvaret for satsingen. Etter regjeringens vurdering er det behov for et særskilt behandlingsanlegg for organisk spesialavfall og det anses nødvendig med et fortsatt sterkt statlig engasjement for å sikre dette. Regjeringen anbefaler derfor at staten skyter inn 66 mill kroner i økt aksjekapital i NOAH. Forslaget innebærer at statens eierandel i selskapet vil øke fra om lag 56,5 pst til om lag 63,3 pst. Ved konvertering av det særskilte statlige lånet vil den statlige eierandelen kunne øke ytterligere. Økt egenkapital medfører ikke endringer i vilkårene for konvertering av det statlige lånet, jf St prp nr 103. På sikt vil det være aktuelt å redusere den statlige eierandelen noe gjennom salg av statlige aksjer til private interessenter.

Dersom selskapet ikke får tilført økt egenkapital, må byggingen av det planlagte anlegget i Brevik utsettes, eller mest sannsynlig kanselleres. Det medfører at det vil være vanskelig å nå målsettingen om å etablere et behandlingstilbud i Norge for praktisk talt alt spesialavfall innen år 2000. Dette har vært en sentral målsetting i norsk avfallspolitikk, som Stortinget har sluttet seg til, bl a i Innst S nr 24 (1991-92) under behandlingen av St prp nr 103. Det er videre lagt ned betydelige investeringer til planlegging og prosjektering mv i anlegget, investeringer som vil gå tapt om prosjektet stoppes. Det vil også få følger for statens økonomiske interesser i selskapet.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av en samlet vurdering at staten skyter inn økt aksjekapital i Norsk Avfallshandtering AS med 66,0 mill kroner i 1998 under kap 1442, ny post 90.

Kap 1463 Regional og lokal planlegging

Post 74 Lokal Agenda 21, tilskudd til tiltak i organisasjoners regi

For å oppnå målet med å sette lokal Agenda 21 på dagsorden i flest mulig kommuner og fylker i samarbeid mellom innbyggere, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv, foreslås en økning på kap 1463 post 74 med 8,0 mill kroner. Tildelingen vil gå til organisasjoner og institusjoner i deres arbeid med lokal Agenda 21 og utvikling av et kompetansenettverk til forsterking av formidling, erfaringsutveksling og ideskaping i kommuner og fylker. Formålet med den tidligere tilskuddsordningen post 73 «Stiftelsen Idebanken» som i St prp nr 1 (1997-98) er foreslått nedlagt, ivaretas av denne tilskuddsordningen.

Den foreslåtte postøkningen omfatter bl a tilskudd til prosjekter i Idebanken, Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk (Grip-senter), Kommunenes Sentralforbund og andre kompetansemiljøer. Det gis tilskudd til utredninger, formidlingsprosjekter, planer og konkrete tiltak som del av et kompetansenettverk for å styrke lokalt engasjement og gjennomføring i miljøpolitikken.

Bevilgningen under kap 1463 post 74 foreslås økt med 8,0 mill kroner.

3.4.13 Planleggings- og samordningsdepartementet

Kap 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Opprettelse av et Arbeids- og administrasjonsdepartement

Regjeringen tar sikte på å opprette et Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD) med virkning fra 1. januar 1998. Dette gjøres ved å nedlegge Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) samtidig som Arbeidsavdelingen i nåværende Kommunal- og arbeidsdepartement (KAD) overføres til nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement. I denne sammenheng tilbakeføres ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet til Finansdepartementet.

Departementets tidligere ansvar for overordnet samordning faller bort, mens ansvaret for den generelle samordningen av Regjeringens IT-politikk, herunder ansvaret for å koordinere arbeidet med IT-sikkerhet, overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viderefører sitt ansvar for arbeidet med reformer i forvaltningen, herunder utviklingen av forvaltningens bruk av IT.

Gjennom denne endringen legger regjeringen vekt på å se virksomheten i offentlig og privat sektor, og i arbeidsmarkeds-, inntekts-, arbeidsgiver-, konkurranse- og forvaltningspolitikken i sammenheng samtidig som politikkutformingen på disse områdene samordnes.

Organisasjonsendringen medfører nye kapittelnumre for budsjettkapitlene som berører programkategoriene 19.00 Arbeidsmarkedsetaten og 19.10 Arbeidsmarkedstiltak:

Kap 590 Arbeidsmarkedsetaten endres til kap 1590.

Kap 3590 Arbeidsmarkedsetaten endres til kap 4590.

Kap 591 Arbeidsmarkedstiltak endres til kap 1591.

Kap 3591 Arbeidsmarkedstiltak endres til kap 4591.

Kap 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede endres til kap 1592.

Overføring av Arbeidsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet til det nye Arbeids- og administrasjonsdepartementet

I forbindelse med overføring av Arbeidsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet overføres det midler i tilknytning til lønn og drift (post 01), samt post 21.

Det overføres 16,4 mill kroner fra kap 500, post 01 til kap 1500, post 01.

Det overføres 4,7 mill kroner fra kap 500, post 21 til kap 1500, post 21.

Det foreslås i tillegg at forslag til romertallsvedtak nr IV under Kommunal- og arbeidsdepartementet i St prp nr 1 (1997-98) erstattes med forslag til romertallsvedtak i denne proposisjonen.

Overføring til Nærings- og handelsdepartementet

Deler av samordningsansvaret for regjeringens IT-politikk, herunder ansvaret for å koordinere arbeidet med IT-sikkerhet, overføres fra AAD til Nærings- og handelsdepartementet (kap 900), med følgende bevilgningsmessige konsekvenser på kap 1500:

Kap 1500, post 01 reduseres med 0,9 mill kroner.

Kap 1500, post 21 reduseres med 3,4 mill kroner.

Overføring av midler til Maktutredningen til kap 2309 Tilfeldige utgifter

I St prp nr 1 (1997-98) ble det under kap 1500, post 21 foreslått lagt inn 5 mill kroner til Maktutredningen. På bakgrunn av at regjeringen enda ikke har tatt stilling til hvilket departement som skal ha ansvaret for Maktutredningen, foreslås det at kap 1500, post 21 reduseres med 5 mill kroner og at tilsvarende beløp overføres til kap 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter. Det foreslås videre at Kongen får fullmakt til å disponere midlene, jf utkast til romertallsvedtak i denne proposisjonen.

Rammekutt

I forbindelse med overføring av ansvaret for langtidsplanleggingen til Finansdepartementet, og bortfall av overordnet samordningsansvar, reduseres bevilgningen under kap 1500, post 01 med 4,5 mill kroner.

De totale bevilgningsmessige endringer for kap 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir med dette:

Post 01 Driftsutgifter styrkes med 11,0 mill kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 3,7 mill kroner.

En utredning om makt og demokrati

I St prp nr 1 (1997-98) ble det lagt frem forslag til mandat og retningslinjer for en utredning om makt og demokrati. Fremlegget i St prp nr 1 (1997-98) foreslås nå erstattet med følgende:

1. Perspektiver og problemstillinger

I forbindelse med trontaledebatten fattet Stortinget 17.10.1996 følgende enstemmige vedtak:

«Det igangsettes en maktutredning. Stortinget vedtar mandat og fastsetter retningslinjer for utredningen.»

Den forrige maktutredningen (1972-81) fokuserte på selve maktbegrepet, kartla maktposisjonene i samfunnet, og undersøkte årsakene til og resultatene av ulike maktforhold. I første rekke gjaldt dette det administrative apparatet, organisasjonene i arbeids- og næringslivet, de økonomiske maktgrupperingene, de multinasjonale selskapene og massemediene.

Det er grunn til å anta at maktforholdene i samfunnet nå har endret seg vesentlig. Beslutninger synes i økende grad å bli tatt av markedsaktører, kapitalsterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater og andre som ikke står til ansvar for folket i valg. Dette kan i så fall føre til at folk mister tilliten til de representative styringsorganene, at de føler avmakt og reduserer sitt engasjement i samfunnsspørsmål.

Regjeringen ser det slik at et levende folkestyre med bred deltakelse er grunnleggende for å møte de store utfordringene i samfunnet. Det er derfor bl.a. viktig å bevare nærhet til beslutningene. Dessuten bør arbeidet i folkevalgte organer foregå slik at folk gis innsyn i arbeidet og mulighet til innflytelse over de beslutninger som tas.

En ny maktutredning bør ut fra dette sette søkelys på hvordan det enkelte menneske, både barn, unge og voksne, har mulighet til å påvirke sine livsvilkår. Et annet hovedanliggende er å studere hvordan handlingsrommet for demokratiske beslutningsprosesser lokalt og sentralt settes under press.

Ide og tilnærming

Hovedtemaet i den nye maktutredningen er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Det legges til grunn at dette skal utgjøre utredningens bærende ide og sentrale tilnærming. Et slikt tematisk helhetsperspektiv er viktig, slik at resultatet av arbeidet ikke blir en rekke enkeltstudier, uten noen klar fellesnevner. Ut fra dette er den nye utredningen gitt tittelen « Makt og demokrati».

For å utrede folkestyrets vilkår må det tas utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg. Enkeltmennesket er i tillegg selv aktør i den frie meningsdannelse og kan påvirke utformingen av beslutninger som berører en selv og ens eget liv. Andre nødvendige forutsetninger for det representative demokratiet er at individet bruker sin stemme, og at det eksisterer styringsorganer lokalt og sentralt som er representative, har legitimitet og styringsmuligheter.

Det vil videre være viktig å analysere de institusjonelle forutsetninger for utøving av demokrati, herunder endringer i forholdet mellom stat, marked og det sivile samfunn.

Den demokratiske styreformen har til alle tider vært utsatt for påvirkning fra ulike hold. Nye utfordringer gjør seg nå gjeldende. Dette gjelder ikke bare i forhold til enkeltmennesket og forutsetningen om en person - en stemme, men også i relasjon til deltakeraspektet og de styringsorganer som må være til stede. Konkrete eksempler på noen slike utfordringer er synkende valgdeltakelse, lavere oppslutning om politiske partier, nye arenaer for deltakelse, samt framvekst av andre styringsmekanismer som kan ha fått for stor innflytelse.

Det bør i utredningen fokuseres på hvordan det representative demokratiet blir utfordret og påvirket. Følgende tre problemstillinger vil være sentrale:

  1. På hvilken måte endres individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet?

  2. Hvordan endres det politiske systemet og styringsorganene?

  3. Hvordan endres samspillet mellom individuelle og institusjonelle faktorer?

Sentrale utfordringer for det representative demokratiet

I arbeidet med de tre problemstillingene bør påvirkningen fra følgende sentrale utfordringer og drivkrefter (pkt A-H) studeres nærmere:

A. Økt bruk av markedsmekanismer

Styring og regulering på grunnlag av demokratiske beslutningsprosesser er på flere områder avløst eller supplert av deregulering og bruk av markedsmekanismer. Offentlig tjenesteproduksjon er også i større grad enn tidligere konkurranseutsatt og i noen tilfeller satt ut til private aktører, samtidig som en del offentlige organer er omorganisert og tilpasset den deregulering som har skjedd. Dette er i tråd med tendensen til økt bruk av markedsmekanismer og nedbygging av handelshindre på globalt nivå. Det er i denne forbindelse grunn til å merke seg at eierskifter og kapitalbevegelser på tvers av landegrensene nå skjer mye raskere enn før, og at multinasjonale selskaper fortsatt øker i omfang og betydning.

B. Økt internasjonalisering

Det representative demokratiet i Norge påvirkes også av andre internasjonale krefter. Blant annet er det grunn til å tro at ideologier og virkelighetsoppfatninger internasjonalt virker inn på samfunnsstyringen nasjonalt. Videre har avstand fått redusert betydning, og omfanget og betydningen av avtaler og samarbeid over landegrensene har vokst sterkt. Nye internasjonale og overnasjonale beslutningsorganer er etablert, så som WTO og EU/EØS. Det er her særlig grunn til å studere Stortingets rolle i forbindelse med de behandlingsprosedyrer som følger av EØS-avtalen.

C. Teknologiens betydning

Det bør fokuseres på hvordan utbredelse av ny teknologi, ikke minst informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien (IT), påvirker vilkårene og handlingsrommet for de demokratiske institusjonene. IT gir andre muligheter for spesialisering, lokalisering, nye beslutnings- og styringsstrukturer mv, men kan også bidra til økte forskjeller mellom ulike gruppers mulighet til deltakelse og påvirkning.

D. Den offentlige meningsdannelse

Den offentlige meningsdannelse er av stor betydning for det representative demokratiets virkemåte. Mange aktører er med på å forme den offentlige dagsorden, mobilisere holdninger, definere problemforståelser og virkelighetsoppfatninger. I tillegg har kampanjer, protestaksjoner, lobbyvirksomhet, nye organisasjonsmønstre mv fått økt betydning. En særlig viktig aktør er massemediene. Det er også utviklet nye medier med økende utbredelse. Dessuten har eierforholdene med tilhørende økonomiske interesser endret seg, trolig også normene og motivene som styrer aktørene i mediebransjen.

E. Miljøutfordringer og hensynet til framtidige generasjoner

Økologiske begrensninger innebærer en ny type utfordring for det representative demokratiet. Bevisstheten og engasjementet omkring naturens tålegrense og hensynet til framtidige generasjoner er økende. Miljøspørsmål kan raskt mobilisere oppmerksomhet og engasjement på tvers av landegrensene, samtidig som det er behov for langsiktighet i perspektiver og problemløsning. Det kan være grunn til å se nærmere på betydningen av nye organisasjons- og arbeidsformer på dette området. Råderetten over naturressursene er dessuten et sentralt tema.

F. Et stadig mer flerkulturelt samfunn

Norge er et stadig mer flerkulturelt samfunn. Dette stiller de demokratiske institusjonene overfor nye utfordringer, bl a spørsmålet om representativitet. Det kan være grunn til å undersøke hvordan etnisk/kulturelt baserte mindretall, herunder også samene, fungerer i den kollektive offentlige meningsdannelse, og hvordan fungerer de demokratiske institusjonenes flertall i forhold til mindretallets rettigheter og muligheter for innflytelse?

G. Kompetanse og kunnskapssamfunnet

Kompetanse og kunnskap synes stadig viktigere som maktressurser. Spesialister og profesjoner har stor innflytelse. Utdanningsnivået i befolkningen er generelt hevet gjennom en betydelig utbygging av utdanningsinstitusjonene, noe som samtidig kan svekke mulighetene til å øve innflytelse for dem som har lite utdanning. Betydningen av interesseorganisasjonene som representanter for mer eller mindre eksklusiv kunnskap har økt. Videre kan det være en tendens til at avgjørelser søkes lagt til fag-/profesjonsstyrer og faglig uavhengige organer.

H. Desentralisering, brukermedvirkning og forholdet til de frivillige organisasjonene

Desentralisering har vært et viktig utviklingstrekk ved norsk forvaltning de siste tiårene. Blant annet av demokratihensyn har det vært vurdert som viktig å overføre ansvar og oppgaver fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Det er også grunn til å være oppmerksom på et økende innslag av ulike former for brukermedvirkning i offentlig virksomhet, samtidig som forholdet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene har endret seg på flere måter. Virkningen av disse utviklingstrekkene sett i forhold til enkeltmenneskets innflytelsesmuligheter og i forhold til styringsorganenes funksjonsdyktighet og legitimitet bør belyses nærmere.

Utdypende spørsmål

I utredningen bør det også tas hensyn til at sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer, alder, kjønn og grad av interesseorganisering kan ha betydning for hvordan enkeltmenneskets deltakelses- og innflytelsesmuligheter og interesse for deltakelse påvirkes av de nevnte utfordringene. Dette bør vurderes særskilt.

Analysen av hvordan utfordringene påvirker de ulike aspektene ved det representative demokratiet vil gi verdifull kunnskap om makt- og innflytelsesforholdene i Norge. Er individets innflytelsesmuligheter svekket eller styrket? Er det forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale områder når det gjelder muligheten til å delta i samfunnsutviklingen og til å påvirke beslutningsprosessene? Har det skjedd endringer i forholdet mellom kjønnene og mellom generasjonene? Hva med barn og ungdoms påvirknings- og deltakelsesmuligheter, og hvilke holdninger og oppfatninger har de unge selv om egne muligheter for deltakelse og innflytelse? Hva med ressurssvake enkeltpersoner og grupper av personer som i liten grad er organisert, og som derfor kan ha få muligheter til å øve innflytelse? Forhold som avmakt, større ulikheter eller utjevning mv er her sentrale temaer.

Videre bør det søkes belyst i hvilken grad styrings- og myndighetsorganenes makt og innflytelse er endret. Hvordan utvikler forholdet seg mellom styringsorganene innbyrdes? Hvordan utvikler forholdet seg mellom styringsorganene på den ene side og bedrifter, markedskrefter, mediene, interesseorganisasjonene og forvaltningen på den andre siden, bl a med tanke på å kunne styre mot fundamentale mål som rettferdig fordeling og trygghet for arbeid, miljø og framtidige generasjoners muligheter?

2. Mandat og organisering

Til å gjennomføre en utredning med tittelen «Makt og demokrati» oppnevner regjeringen, etter drøftinger med Norges forskningsråd, en uavhengig og tverrfaglig sammensatt forskergruppe (3-5 personer). En av forskerne tillegges det faglige og administrative lederansvaret for utredningen.

Det vises til utkast til romerallsvedtak der Stortinget inviteres til å vedta Planleggings- og samordningsdepartementets forslag til forskergruppens mandat. Utkastet til vedtak erstatter utkast til romertallsvedtak nr VIII under Planleggings- og samordningsdepartementet i St prp nr 1 (1997-98).

Til hjelp for forskergruppen oppnevner regjeringen et rådgivende utvalg, som skal gi råd og veiledning, men som ikke har ansvar for forskergruppens analyser. Utvalget sammensettes av personer med erfaringsbakgrunn fra partier, organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning, presse mv. Utvalget møtes minst to ganger i året.

Arbeidssted for forskergruppen legges til et av landets forskningsmiljøer, der det i samråd med forskergruppen tilsettes et sekretariat.

Forskergruppen kan sette ut arbeid i delprosjekter til andre universitets- og forskningsmiljøer.

Det må legges stor vekt på å formidle forskningsresultatene til allmennheten, og å bidra til en opplyst og god offentlig debatt, både underveis og etter at utredningen foreligger i form av en oppsummerende sluttrapport.

3. Økonomiske forutsetninger

De økonomiske forutsetningene for utredningen er en totalkostnadsramme på 49 mill kroner, hvorav 5 mill kroner foreslås bevilget i 1998. Det vises i denne forbindelse til omtalen under kap 1500 ovenfor, hvor 5 mill kroner foreslås overført fra kap 1500 til kap 2309.

Kap 1530 Tilskudd til de politiske partier

Postene 71-74 Tilskudd til kommune- og fylkespartiene, kommunestyregruppene og fylkestingsgruppene er tilskudd til de politiske partiers lokale organisasjoner og til gruppene i fylkestingene og kommunestyrene. Resultatet ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 1995 er lagt til grunn for beregningen av tilskuddet til den enkelte partigruppering sammen med de respektive satsene. Ved en inkurie i forbindelse med utarbeidelsen av St prp nr 1 (1997-98) ble det ikke foretatt oppdatering av satsene for postene 71-74, jf utkast til vedtak, romertallsfullmakt II. Bevilgningsforslaget bygger på at Stortinget godkjenner følgende satser:

PostBetegnelseSats (kroner)
71Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner10,69
72Grunnbeløp til kommunestyregruppene2 367,20
72Representanttillegg til kommunestyregruppene850,29
73Støtte pr stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene22,26
73Støtte pr stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene15,73
74Grunnbeløp til fylkestingsgruppene18 380,30
74Representanttillegg til fylkestingsgruppene3 999,01

Det vises til utkast til romerallsvedtak der Stortinget inviteres til å vedta Planleggings- og samordningsdepartementets forslag til satser. Utkastet til vedtak erstatter utkast til romertallsvedtak nr II under Planleggings- og samordningsdepartementet i St prp nr 1 (1997-98).

Kap 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for apoteketaten

Ved behandlingen av St prp nr 55 (1996-97) Om kommuneøkonomien for 1997 mv, sluttet Stortinget seg til forslaget om innlemming av et antall øremerkede ordninger i det generelle rammetilskuddet til kommunene, bl a kap 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for apoteketaten og kap 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden, postene 60 For kommunale tjenestemenn, samt kap 221 Tilskudd til grunnskolen, post 69 Pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse. Bevilgningene på nevnte poster er knyttet til pensjonsutgifter for lærere i grunnskolen. I St prp nr 61 (1996-97) Om kommuneøkonomien for 1998 mv, ble det gitt nærmere orientering om omleggingen og at denne skulle skje med virkning fra 1.1.98. For nærmere redegjørelse for omleggingen henvises til omtalen i denne tilleggsproposisjon under Kommunal- og arbeidsdepartementet, kap 571 Rammetilskudd til kommunene.

Statens Pensjonskasses (SPKs) utgifter til utbetaling av løpende pensjoner til kommunalt ansatte vil forbli uendret etter omleggingen. Differansen mellom innbetalinger fra kommunene og utgifter til utbetalinger til pensjoner vil måtte dekkes gjennom et særskilt tilskudd fra staten. I 1998 oppstår det en differanse mellom innbetalinger og utgifter på 439,5 mill kroner. Differansen kan hovedsakelig forklares med følgende forhold:

  • Kommunene skal etter omleggingen betale pensjonspremie til SPK etterskuddsvis i seks terminer. Dette innebærer at siste termin for 1998 forfaller først i 1999, og at 1998 bevilgningsmessig blir et overgangsår for SPK, som må kompenseres for inntektsbortfallet i siste termin.

  • Tilskuddet under kap 1542, post 60 ble tidligere beregnet ut fra en forutsetning om at det for kommunalt ansatte skulle betales en arbeidsgiverandel på 8 pst av pensjonsgrunnlaget («lønnsmassen»). Den nye arbeidsgiverandelen, som er beregnet ut fra forsikringstekniske prinsipper, utgjør 6,1 pst av pensjonsgrunnlaget. Mellomlegget må kompenseres med en bevilgning over dette kapitlet, jf at utbetalingene til løpende pensjoner totalt sett vil være de samme etter omleggingen.

For å synliggjøre at bevilgningen til forannevnte ikke er en overføring til kommunene, foreslås det under kap 1542 opprettet en ny post 72 For lærere i grunnskolen. Det foreslås en bevilgning på denne posten med 439,5 mill kroner. Bevilgningene på kap 221, post 69, kap 1542, post 60 og kap 1543, post 60 foreslås nedsatt til null.

Kap 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det vises til omtalen under kap 1542 foran. Bevilgningen på post 60 foreslås satt ned til null.

Kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Reduksjoner på investeringsbudsjettet

Regjeringen foreslår å redusere byggebevilgningene som administreres av Statsbygg med i alt 300 mill kroner, hvorav 100 mill kroner på dette kapitlet og 200 mill kroner på kap 2445 Statsbygg. Reduksjonene foreslås utlignet som faseforskyvninger.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Stavanger kretsfengsel - rehabilitering og utvidelse

Det foreslås en startbevilgning til rehabilitering og utvidelse av Stavanger kretsfengsel i 1998 på 10 mill kroner. Godkjent kostnadsramme pr 1.7.98 er på 91,5 mill kroner. For nærmere omtale av prosjektet vises det til omtale under Justisdepartementet.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Posten foreslås redusert med 100 mill kroner i form av faseforskyvninger.

Kap 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Innlemmelse av nye prosjekter i husleieordningen

Det foreslås at Oslo Bispegård under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) innlemmes i husleieordningen. Dette innebærer at inntektene under kap 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål foreslås økt med 1,1 mill kroner. Kap 2445, underpostene 24.1 og 24.5 økes med tilsvarende beløp. Kap 294 Kirkelig administrasjon under KUFs budsjett foreslås økt med 0,8 mill kroner. Den resterende husleieøkningen foreslås dekket av Opplysningsvesenets fond.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Posten foreslås redusert med 200 mill kroner i form av faseforskyvninger, jf forklaring under omtalen av kap 1580 foran om at byggebevilgningene under Statsbygg totalt sett foreslås redusert med 300 mill kroner.

Lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen

I St prp nr 1 (1997-98) er prosjektets kostnadsramme beregnet til 55,6 mill kroner pr 1.7.98. Grunnet forsinket oppstart som følge av forhold knyttet til innvilgelse av konsesjon, nytt trasévalg for fremføring av telefon og høyspent for bedre å ivareta lokalbefolkningens interesser, samt bedre sikring mot mulig nedfall av stein i anleggsperioden, foreslås kostnadsrammen utvidet med 6,0 mill kroner til 61,6 mill kroner pr 1.7.98.

Kap 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Posten foreslås økt med 1,1 mill kroner, jf sammenheng med innlemmelse av nye eiendommer i husleieordningen omtalt under kap 2445.

3.4.14 Finans- og tolldepartementet

Kap 20 Statsministerens kontor

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 5 mill kroner til dekning av utgifter til en verdikommisjon som regjeringen vil oppnevne. Verdikommisjonen skal drøfte hvordan det kan skapes en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å snu nedbrytende utviklingstrekk.

Kap 21 Statsrådet

Post 01 Driftsutgifter

Tilleggsforslaget på 3,2 mill kroner skal dekke økt lønn for statsministeren og regjeringens medlemmer, jf vedtak i Stortinget 28. oktober 1997. Beløpet skal videre dekke etterlønn, opptjente feriepenger og arbeidsgiveravgift som utbetales i 1998 for de politikere som fratrådte 17. oktober 1997. Det vedtatte regelverk om etterlønn fastsatt av Stortinget, praktiseres slik at etterlønn i inntil 3 måneder automatisk blir innvilget etter innlevering av egenerklæring om at vedkommende ikke oppebærer lønnsinntekt, næringsinntekt eller lignende i perioden.

Kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - tolletaten

Post 01 Driftsutgifter

For å styrke Toll- og avgiftsetatens kontrollvirksomhet på grensen og mot økonomisk kriminalitet, foreslår regjeringen en styrking av etatens driftsbudsjett med 10 mill kroner bevilget over kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - tolletaten, post 01 Driftsutgifter.

For 1998 foreslås således bevilget 768,7 mill kroner over kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten, hvilket utgjør en økning på 34,5 mill kroner eller 4,7 pst i forhold til S III 1997. Dersom man korrigerer for avsetninger til større IT- og organisasjonsprosjekter, utgjør veksten i etatens totale driftsbudsjett 7,3 pst fra 1997 til 1998.

Kap 1637 EU-opplysning

Post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner

Tilleggsforslaget på 2 mill kroner er et helt generelt tilskudd til informasjonsarbeid vedrørende EU-spørsmål, og skal fordeles likt mellom de to frivillige organisasjonene «Europabevegelsen» og «Nei til EU».

Kap 2309 Tilfeldige utgifter

Det er fremmet to tilleggsproposisjoner etter Gul bok 1998 som foreslås dekket gjennom nedsettelse av reserven for tilleggsbevilgninger under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. St prp nr 1 Tillegg nr 1 (1997-98) behandler godtgjørelse til Telenor for merkostnadene med å utføre samfunnspålagte tjenester. Forhandlingene med Telenor var ikke avsluttet når Gul bok 1998 ble lagt fram. Det er derfor foreslått i en egen tilleggsproposisjon å bevilge til sammen 107,4 mill kroner til dette formålet. I tillegg legges det fram en proposisjon for å dekke kostnadene ved fiskeriavtalen som samlet sett gir 115 mill kroner i økte utgifter. Disse to proposisjonene medfører dermed isolert sett at reserven for tilleggsbevilgninger reduseres med 222,4 mill kroner.

Regjeringen vil som nevnt i tilknytning til inntektsoppgjøret for pensjonister våren 1998 foreslå en vesentlig økning i minstepensjonen. I tillegg vil det bli foreslått å innføre kontantstøtte til småbarnsforeldre. Disse forslagene er nærmere omtalt i avsnittene om Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. Det settes nå av 2 860 mill kroner på kap 2309 Tilfeldige utgifter for å dekke kostnadene ved disse to forslagene. I tillegg foreslås det avsatt 5 mill kroner på kap 2309 for å dekke kostnadene i forbindelse med en ny maktutredning.

Samlet sett foreslås derfor kap 2309 Tilfeldige utgifter økt med 2 642,9 mill kroner i denne proposisjonen.

Kap 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Anslag på renteinntekter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer i 1998 foreslås oppjustert med 265 mill kroner. Økningen i anslaget skyldes i all hovedsak at en har lagt til grunn en høyere rentesats ved beregning av renteinntektene fra statens foliokonto i Norges Bank.

Kap 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Regjeringen legger til grunn at Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond selger aksjene i DnB og i Kreditkassen i 1998 slik at fondenes eierandel i de to bankene reduseres til 1/3. En vil gjennom salget søke å oppnå et spredt norsk eierskap i de to bankene. Salget av aksjer fra Statens Banksikringsfond påvirker statsregnskapet for 1998 siden salgsprovenyet vil bli overført til statskassen i løpet av året. Teknisk og beregningsmessig bygger anslagene i denne proposisjonen på børskursen pr 3. november. Kursen på DnB-aksjer var da 32 kroner pr aksje. Dette er kr 2,60 mer enn kursen som ble lagt til grunn i Gul bok 1998. Dette innebærer at sammenlignet med Gul bok 1998 øker den budsjetterte overføringen fra Statens Banksikringsfond med 271 mill kroner. Dermed blir forslaget for 1998 på kap 5350 post 50 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond endret til 3 366,972 mill kroner.

3.4.15 Forsvarsdepartementet

Regjeringen følger opp arbeidet med ny langtidsmelding som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas for Forsvarets virksomhet og utvikling i perioden 1999-2002. Meldingen vil legges fram tidlig i 1998. Regjeringen vil i påvente av denne store gjennomgangen ikke tilrå endringer av gjeldende politiske retningslinjer for forsvarspolitikken. Regjeringen foreslår derfor ingen endringer i forhold til St prp nr 1 (1997-98).

Regjeringen vil rundt årsskiftet ta stilling til om Norge fortsatt skal delta i FN-styrken i Sør-Libanon utover sommeren 1998, og vil konsultere Stortingets organer i denne forbindelse. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser vil bli behandlet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Som det framgår av St prp nr 1 (1997-98), er det avsatt midler til norsk deltakelse i NATOs stabiliseringsstyrke i Bosnia-Hercegovina (SFOR) til utløpet for nåværende mandat i juni 1998. Når det gjelder situasjonen i Bosnia-Hercegovina er den alminnelige oppfatning blant de allierte at det vil være behov for militær tilstedeværelse etter utløpet av mandatet. Regjeringen er innstilt på fortsatt norsk deltakelse sammen med de øvrige nordiske land hvis det blir aktuelt å forlenge NATOs engasjement, og vil komme tilbake til dette og bevilgningsspørsmålet når nærmere avklaring foreligger.

Stortinget fattet ved Innst S nr 71 (1996-97) vedtak om at Forsvaret skal være fritatt for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og for avgift av båtmotorer ved kjøp av marinefartøy. En eventuell avgiftsbelegging får ikke noen konsekvens for 1998. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmål i tilknytning til 1999-budsjettet.

3.4.16 Olje- og energidepartementet

Kap 1810 Oljedirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Opprydding av havbunnen i Nordsjøen

Oljedirektoratet har inngått avtale med firmaet AS Geoconsult for gjennomføring av årets oppryddingsarbeid i Nordsjøen. På grunn av problemer forbundet med leie av fartøyet som skal benyttes, vil ikke arbeidet kunne gjennomføres innenfor kontraktfestet tidsperiode. AS Geoconsult har forsøkt å få tilgang til andre tilsvarende fartøy, men har i et presset marked ikke lyktes med det. Forslag om å gjennomføre prosjektet fra midten av oktober kunne ikke aksepteres av styringskomiteen på grunn av svært usikre værforhold på denne tiden. Oppryddingsarbeidet foreslås derfor utsatt fra 1997 til 1998.

I nysalderingen av statsbudsjettet for 1997 vil det bli foreslått å redusere gjeldende bevilgning for kap 1810, post 21 med 4,6 mill kroner som følge av tidsforskyvningen. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke forslaget for 1998 med 4,6 mill kroner, fra 45 til 49,6 mill kroner.

Kap 1820 Norges vassdrags- og energiverk

Flomtiltak

I St meld nr 42 for 1996-97 Tiltak mot flom, legges det vekt på at planlegging og gjennomføring av flomtiltak må baseres på en total avveining av det enkelte tiltakets virkning. Flom- og erosjonssikringstiltak gir lokal beskyttelse, og en fornuftig disponering av slike områder vil sammen med flomvarsling og beredskapstiltak bidra til å redusere skadepotensialet når flom inntreffer.

For å kunne gjennomføre nødvendige tiltak skissert i meldingen, kreves det en styrking av NVEs ressurser til arbeidet med flomvarsling og flomsikringstiltak samt en styrking av flomsikringsarbeider i utsatte vassdrag ut over det som er foreslått i St prp nr 1 for 1997-98.

Post 01 Driftsutgifter

En mer fornuftig bruk av flomutsatte områder for å unngå flomskader krever en styrking av bemanningen i NVE knyttet til områdene arealplanlegging, prognose- og flomvarslingstjenesten samt utarbeidelse av flomsonekart.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningsforslaget for 1998 med 5 mill kroner, fra 159,7 til 164,7 mill kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I tråd med stortingsmeldingen om flom legges det opp til en satsing på utarbeidelse av et nasjonalt flomsonekart. Kartverket vil omfatte de mest flomutsatte vassdragsstrekningene som et grunnlag for en mer bevisst utnytting av flomutsatte områder. Totalt er arbeidet med flomsonekartlegging kostnadsberegnet til 45 mill kroner. Det foreslås bevilget 2,5 mill kroner til oppstart av dette arbeidet i 1998.

På denne bakgrunn foreslås forslaget til bevilgning for 1998 økt med 2,5 mill kroner, fra 17,6 til 20,1 mill kroner.

Post 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten i St prp nr 1 for 1997-98 inneholder midler til flom- og erosjonssikringstiltak, opprydding i vassdrag og tilsyn med eldre dammer. Det foreslås å øke forslaget til bevilgning for 1998 med 2,5 mill kroner, fra 35,5 til 38 mill kroner. Økningen vil rettes inn mot utsatte anlegg for dermed å redusere flomskader i fremtiden. Regjeringen opprettholder dermed fjorårets bevilgningsnivå til flom- og erosjonssikringstiltak.

Post 33 (ny) Flomskader, ekstraordinære forbygningsarbeider, kan overføres

På bakgrunn av flommen på Østlandet våren 1995 bevilget Stortinget 150 mill kroner til ekstraordinære forbygningsarbeider under kap 1820, post 33, jf St prp nr 2 og Innst S nr 48 for 1995-96. Midlene, som var overførbare, var forutsatt benyttet til dekning av utgifter som påløp i perioden 1995-97.

Skadeomfanget etter flommen var stort. Utbedringsarbeidene, i overkant av 300 reparasjonstiltak, vil i hovedsak være ferdigstilt i løpet av 1997. Det er imidlertid ikke forsvarlig å kreve en endelig ferdigstillelse av samtlige anlegg innen utgangen av 1997. Dette skyldes blant annet at det ikke har vært mulig å igangsette sikringstiltak på samtlige forbygningsanlegg samtidig. På grunn av høyt tempo i anleggsperioden gjenstår det i tillegg en rekke flomoppfølgingsarbeider som er påkrevd for å tilfredsstille gjeldene miljøregler. Ovennevnte etterarbeider medfører at regnskapet ikke kan avsluttes i 1997.

På bakgrunn av ovennevnte er det behov for å gjenbevilge 10 mill kroner i 1998 for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse av samtlige utbedringsarbeider. Olje- og energidepartementet foreslår derfor en bevilgning på 10 mill kroner under kap 1820, post 33 Flomskader, ekstraordinære forbygningsarbeider, på statsbudsjettet for 1998 mot tilsvarende innsparing i statsregnskapet for 1997.

Kap 1825 Energiøkonomisering

Post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, kan overføres

Regjeringen har i tiltredelseserklæringen varslet en sterkere satsing på effektivisering av energibruken, forskning, utvikling og utprøving av alternative energikilder. Dette krever en økning av de statlige bevilgningene til enøk og nye fornybare energikilder. Som et første trinn i regjeringens opptrapping av arbeidet med enøk og fornybare energikilder, foreslås det i budsjettet for 1998 å øke innsatsen i 1998 med 20 mill kroner i forhold til St prp nr 1 (1997-98).

Økningen vil i hovedsak rettes mot prosjekter som bidrar til økt bruk av bioenergi og varmepumper. Omleggingen til vannbåren varme i eksisterende bebyggelse vil være en viktig forutsetning for installasjon av varmepumper og omlegging fra elektrisitet eller olje til bruk av biobrensel. Prosjekter som støttes skal ha karakter av demonstrasjonsprosjekter med formål å bidra til at denne type investeringer kan gjennomføres til en så lav kostnad som mulig. Arbeidet vil bli koordinert med biosatsingen og vil være et viktig element i enøk-arbeidet rettet mot offentlig sektor.

Økningen vil også gi mulighet til å støtte sterkere opp under etablering av vindmøller og andre typer tiltak for el-produksjon fra fornybare energikilder.

Bevilgningsforslaget foreslås økt fra 137 til 157 mill kroner i 1998.

Kap 1891 Oljeforsyningsberedskap

Post 01 Driftsutgifter

Det blir foreslått å øke bevilgningsforslaget for 1998 med 1 mill kroner for å bidra til kvalitetskorrigering av gassolje.

Kap 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Kostnadsutviklingen på Kårstø

I St prp nr 1 for 1997-98 orienterte Olje- og energidepartementet om kostnadsutviklingen for utbyggingen av landanleggene på Kårstø som skal behandle Åsgardgassen. Utgangspunktet for redegjørelsen var at planene for utbyggingen på Kårstø har blitt betydelig utvidet siden innlevering av Plan for anlegg og drift (PAD) i desember 1995 som var grunnlaget for omtalen av Åsgardprosjektet i St prp nr 50 for 1995-96. Departementet lovte å komme tilbake med en orientering om saken etter at de nye kostnadsanslagene forelå.

Departementet har hatt en gjennomgang med operatøren Statoil som på bakgrunn av en detaljering av utbyggingsplanene har utarbeidet nye kostnads- og inntektsanslag for ferdigstillelsen av de nye gassbehandlingsanleggene på Kårstø. Statoil vurderer investeringene til å bli vesentlig høyere enn tidligere antatt. Kostnadsanslagene skal behandles i selskapsgruppene, hovedsakelig Åsgard Unit og Statpipe, før godkjennelse.

Departementet vil komme tilbake med en redegjørelse for Stortinget etter at de nye investeringsanslagene er godkjent av selskapsgruppene.

Post 30 Investeringer

Olje- og energidepartementet har foretatt en nærmere vurdering av anslaget på investeringene i nye prosjekter som var planlagt behandlet i 1998.

Det har vært planlagt en ny runde våren 1998 for å tilordne gassfelt for å oppfylle eksisterende gassalgskontrakter. Oppstart av investeringene som i anslaget i St prp nr 1 for 1997-98 beregningsteknisk var lagt inn i 1998 for å oppfylle gassalgsforpliktelsene, kan nå utsettes til 1999. I tillegg synes det nå klart at investeringene i enkelte prosjekter som i anslaget var faset inn i 1998, blir utsatt til 1999. Det er knyttet betydelig usikkerhet til oppstarttidspunktet for enkelte satelittutbygginger og prosjekter for å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Etter en nærmere vurdering av status i disse prosjektene, har en valgt å legge til grunn at 90 pst av investeringene i disse feltene vil bli gjennomført i 1998. I investeringsanslaget for SDØE i 1998 er det videre tatt høyde for de nye operatøranslagene fra Statoil over kostnadene i de landanlegg på Kårstø som skal behandle Åsgard-gassen.

På bakgrunn av ovennevnte er forslaget under kap 2440, post 30 Investeringer nedjustert med netto 750 mill kroner, fra 25,1 til 24,4 mrd kroner.

3.4.17 Statsbankene

Regjeringen Jagland foreslår i St prp nr 1 (1997-98) en total ramme for statsbankene på 18 489 mill kroner. Tabellen nedenfor viser statsbankenes faktiske utlån i 1996, rammer for 1997, forslag til rammer i Gul bok for 1998, endringsforslag i denne proposisjon og nytt forslag til rammer for statsbankene i 1998.

Tabell 3.5 Rammer for statsbankene

StatsbankUtlån 1996Rammer 1997Gul bok 1998Forslag til endringerNytt forslag rammer 1998
Lånekassen for utdanning6 1966 2556 272-1386 134
Husbanken7 7768 5008 0008 000
- Nye boliger5 213---
- Øvrige formål2 563---
Landbruksbanken161350250250
- Landbruksformål84---
- Boligformål77---
Fiskarbanken290000
- Nybygg og større ombygginger165000
- Øvrige formål125000
SND3 0571 5741 3901001 490
- Grunnfinansieringsordningen
Fiskerilån400400100500
Ordinære grunnfinansieringslån2 126400
- Lavrisikoordningen400400
- Risikolåneordningen
Distriktsrettet550494310310
Landsomfattende381280280280
Kommunalbanken1)3 1722 3002 5772 577
Sum20 65218 97918 489-3818 451

1) Kommunalbanken styres av en ramme for netto utlånsvekst. Rammen angir hvor mye som kan utbetales i lån utover det Kommunalbanken får inn i avdrag fra sine lånetakere. Rammen foreslås satt til 700 mill kroner i 1998, som gir anslag på utbetalinger i 1998 på 2 577 mill kroner.

I forhold til Gul bok for 1998 foreslås det at rammen for grunnfinansieringslån til fiskeflåten under SND økes med 100 mill kroner. Det er behov for økt fornyelse av fiskeflåten, særlig innenfor den mellomstore kyst- og bankfiskeflåten. Rammen for fiskerilån bør ta hensyn til dette behov. Regjeringen foreslår derfor at innvilgningsrammen for lån til fiskeflåten økes fra 400 til 500 mill kroner i 1998.

Videre foreslås det at stipendandelen i Lånekassen for utdanning økes fra 28 pst til 30 pst fra utdanningsåret 1998-1999, jf omtale under kap 2410, post 70. Den økte stipendandelen i Lånekassen for utdanning medfører at anslaget på innvilgninger av lån i 1998 reduseres med 138 mill kroner, fra 6 272 mill kroner til 6 134 mill kroner.

Det legges opp til at Husbanken samlet har en utlånsramme på 8 000 mill kroner. Ved behov, vil 60-70 pst av utlånsrammen kunne disponeres i første halvår. Den store satsingen på omsorgsboliger og sykehjem vil kunne fortrenge den ordinære boligfinansieringen i Husbanken. Kommunaldepartementet vil presisere at oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem ikke forutsetter lånefinansiering i Husbanken. Kommunaldepartementet vil særlig peke på at Kommunalbanken tilbyr gunstig lånefinansiering av kommunale investeringer som sykehjem og omsorgsboliger. Kommunalbankens rente er for tiden 4,05 pst.

Det legges med dette fram forslag om en total ramme for statsbankene på 18 451 mill kroner for 1998.

Regjeringen vil gjennomgå SND og SIVA for å sikre at de kan bli bedre egnet som virkemidler i distriktspolitikken.

Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer i statsbankenes utlånsrammer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

Postbanken

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St prp nr 2/Innst S nr 31 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel mm, bl a følgende:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger bl.a. innenfor rammene av statens egen samlede bankvirksomhet og av eventuelle følger for Postverket.»

Regjeringen Jagland har i sitt fremlegg til statsbudsjett for 1998 vurdert mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og Kommunalbanken. Det ble i denne sammenheng lagt særlig vekt på å utrede mulige samordningsgevinster ved en sammenslåing av Postbanken og Kommunalbanken. Den avgåtte regjeringen går i statsbudsjettet inn for at:

  • Postbanken og Kommunalbanken bør samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken blir et heleid datterselskap under Postbanken.

  • Postbanken bør få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlig lån.

  • Det ikke bør legges særlige restriksjoner på Postbanken i forhold til andre norske og utenlandske aktører når det gjelder oppkjøp av låneporteføljer og finansinstitusjoner.

Regjeringen er i utgangspunktet enig i at det ikke bør legges særlige restriksjoner på Postbanken, og finner det riktig at restriksjonen på bankens adgang til å oppta ansvarlig lån fjernes. Det vises til utkast til romertallsvedtak.

I samsvar med Stortingets ønske vil Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forhold til andre statsbanker, herunder spørsmålet om å vurdere etablering av Kommunalbanken som et heleid datterselskap under Postbanken. Spørsmålet om banken skal gis adgang til å kjøpe opp låneporteføljer og finansinstitusjoner vil bli vurdert i denne sammenheng og som ledd i en bredere vurdering av bankens situasjon og rammebetingelser. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

3.4.18 Statens petroleumsfond

Som følge av reduserte investeringer i statlig petroleumsvirksomhet og økte petroleumsskatter, foreslås bevilgningen på kap 2800 Overføring til Statens petroleumsfond økt med 950 mill kroner. Bevilgningen på kap 5800 Overføringer fra Statens petroleumsfond foreslås økt med 4 968 mill kroner som følge av at det oljekorrigerte underskuddet økes med samme beløp sammenlignet med anslaget i Gul bok 1998.

Samlet fører dette til at netto avsetning i Statens petroleumsfond anslås til 69 341 mill kroner i 1998. Videre anslås renteinntektene til fondet å bli 5 000 mill kroner. Samlet overskudd, før eventuelle verdipapir- og kursgevinster, anslås dermed til 74 341 mill kroner.

3.5 Ny departementsstruktur

Ved regjeringsskiftet 17. oktober 1997 ble det foretatt enkelte endringer i ansvarsdelingen mellom statsrådene. For å skape samsvar mellom departementsinndelingen og de enkelte statsråders ansvarsområde, vil Regjeringen gjennomføre visse justeringer i departementsstrukturen. Endringene vil bli gjennomført med virkning fra 1. januar 1998. Endringene innebærer at hele eller deler av bevilgninger må flyttes fra et departements budsjett til et annet, og at navn på departementer, kapitler mv endres. Endringene er:

  • Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) nedlegges, og sammen med Arbeidsavdelingen i det nåværende KAD overføres PSD til et nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD).

  • Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) nedlegges og det opprettes et Kommunal- og regionaldepartement (KRD).

  • Forvaltningen av tilskudd til trossamfunn mv overføres fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

  • Ansvarsfordelingen mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker innebærer endret kapittel- og postinndeling på Utenriksdepartementets budsjett.

  • Ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet tilbakeføres fra nåværende PSD til Finansdepartementet.

  • Deler av samordningsansvaret for regjeringens IT-politikk overføres fra nåværende PSD til Nærings- og handelsdepartementet (NHD).

Budsjettmessige konsekvenser

Nedenfor gis en summarisk redegjørelse for de bevilgningene som foreslås flyttet mellom departementene. En mer uførlig omtale er gitt i den departementsvise gjennomgangen.

Flytting av Arbeidsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet til et nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement

Det overføres 16,35 mill kroner fra kap 500 post 01 til kap 1500 post 01.

Det overføres 4,7 mill kroner fra kap 500 post 21 til kap 1500 post 21.

Kapittel 500 endrer betegnelse til «Kommunal- og regionaldepartementet», og kapittel 1500 endrer navn til «Arbeids- og administrasjonsdepartementet».

Organisasjonsendringen medfører nye kapittelnumre for budsjettkapitlene som berører programkategoriene 19.00 og 19.10:

  • Ny post 70 Tilskudd til registrerte trossamfunn foreslås bevilget med 42,8 mill kroner

  • Ny post 71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn foreslås bevilget med 4,4 mill kroner

  • Ny post 72 Tilskudd til livssynssamfunn foreslås bevilget med 12,8 mill kroner

  • Ny post 73 Tilskudd til Norges frikirkeråd foreslås bevilget med 643 000 kroner.

Dette er de samme beløpene - til sammen 60,6 mill kroner - som er foreslått bevilget i St prp nr 1 (1997-98) på tilsvarende poster under kap 472. Dette kapitlet foreslås nå avviklet.

I forbindelse med opprettelsen av nytt kapittel 210 foreslås tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg under kap 249 post 73, med bevilgningsforslag på 10,3 mill kroner, overført til kap 210 ny post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.

Overføring av IT-oppgaver fra nåværende Planleggings- og samordningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet

I forbindelse med overføring av oppgaver foreslås 4,3 mill kroner overført fra kap 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet, fordelt med 0,9 mill. kroner på post 01 og 3,4 mill kroner på post 21, til kap 900 Nærings- og handelsdepartementet, med 0,9 mill kroner på post 01 og 3,4 mill kroner på post 21.

Tilbakeføring av ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet fra nåværende Planleggings- og samordningsdepartementet til Finansdepartementet

I forbindelse med tilbakeføringen reduseres bevilgningen under kap 1500 post 01 med 4,5 mill kroner.

Ansvarsdelingen mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker

Kapittel 153, post 70 flyttes til kap 191, post 78 (ny), og kap 153, post 71 flyttes til kap 192, post 72 (ny).

3.6 Andre saker

3.6.1 Ny virkemiddelordning for skoleverket i Nord-Norge

Det har eksistert ordninger med særlige tiltak overfor skoler med lav andel lærere med godkjent utdanning i Nord-Norge i lang tid. Någjeldende ordning ble vedtatt i 1995 og gjelder fra 1. august 1996 til 31. juli 1998. I tillegg til virkemiddelordningen er det etablert generelle tiltak for å skaffe kvalifisert personale til Nord-Troms og Finnmark som også gjelder lærere.

Beskrivelse av den gjeldende virkemiddelordningen

Stortinget behandlet 16. november 1995 Innst S nr 34 (1995-96), jf St prp nr 4 (1995-96), og fattet vedtak om å gjennomføre følgende virkemiddeltiltak for å bedre lærerdekningen og styrke skoleverket i Nord-Norge i skoleårene 1996-97 og 1997-98:

  1. Lærere med godkjent utdanning som er ansatt ved skoler der mer enn 30 pst av undervisningstimetallet dekkes av lærere uten godkjent utdanning, får et tillegg i årslønnen. Lærere som arbeider i Nord-Troms eller Finnmark kan velge å ta ut ekstralønnen som studiepermisjon med lønn forutsatt at de inngår avtale med kommunene om 5 års plikttjeneste.

  2. Lærere med godkjent utdanning som ansettes ved skoler nord for Bodø og Fauske kommuner får flyttegodtgjørelse av staten.

  3. Det blir satt av midler til å videreføre faglige og pedagogiske styrkingstiltak for grunnskolene i Nordland, Troms og Finnmark.

  4. Tiltakene på det samiske området skal videreføres i de årlige budsjettene.

  5. Nedskrivingsprosenten for lån i Statens lånekasse for utdanning for de som er bosatt i, og utøver et yrke i, Nord-Troms og Finnmark skal fra 1. januar 1996 fortsatt være på 10 pst av lånegjelden, avgrenset til kr 16 500 pr år.

Tiltakene under punktene 1-3 i vedtaket fra 1995 angår virkemiddelordningen og er omtalt nedenfor. Tiltakene under punkt 4 og 5 er omtalt i St prp nr 1 for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Lærerdekningen i Nord-Norge i forhold til resten av landet

I følge data innhentet gjennom Grunnskolens informasjonssystem, GSI, hadde 97 pst av lærerne ved kommunale skoler skoleåret 1996-97 godkjent utdanning. Andelen varierte mellom 94 pst i Nordland til 99 pst i Aust-Agder. Finnmark og Troms er nest etter Nordland fremdeles de to dårligste fylkene med andeler på hhv 95 og 96 pst.

I skoleåret 1996-97 var det 75 skoler med til sammen 1587 elever i 61 kommuner der andelen lærere med godkjent utdanning var mindre enn 70 pst. Alle fylker med unntak av Østfold, Telemark og Vest-Agder hadde slike skoler. 20 av skolene lå i Nordland, 9 i Nord-Trøndelag, 8 i Sogn og Fjordane, 6 i Troms og 5 i Finnmark. Resten fordelte seg mellom de øvrige fylkene.

Antall skoler der andelen lærere med godkjent utdanning ligger under 70 pst, gikk ned fra 103 til 75 fra skoleåret 1993-94 til 1996-97. Absolutt sett har endringen vært størst for Nordland der tallet ble redusert fra 37 til 20 skoler, mens den relativt sett har vært størst for Troms der tallet ble redusert fra 12 til 6. For Finnmark har det også vært reduksjon, fra 7 til 5.

Evaluering av virkemiddelordningen

Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR, har tidligere evaluert virkemiddelordningen to ganger. Den første evalueringen gjaldt de personrettede tiltakene, og er omtalt i St prp nr 45 (1992-93) Virkemidler for skoleverket i Nord-Norge mv. Det andre evalueringsoppdraget gjaldt de faglige og pedagogiske styrkingstiltakene. Denne evalueringen er presentert i NIBR Rapport 1994:14 Ein betre Finnmarksskole ?

Stortinget bad i Innstilling S nr 34 (1995-96) om en evaluering av virkemiddelordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har derfor gjennom statens utdanningskontorer i Nordland og Finnmark gitt oppdrag om evaluering av virkemiddelordningen til hhv Nordlandsforskning og NIBR avdeling Finnmark.

Evalueringen til NIBR (Notat 1997:111 Personretta lærervirkemidler i Nord-Norge), viser at lærerdekningen er blitt vesentlig bedre i utkantkommunene i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark) sammenlignet med resten av Nord-Norge (Nordland og Sør-Troms). De generelle virkemidlene i tiltakssonen med skattelette, nedskriving av studiegjeld og økt barnetrygd har hatt vesentlig betydning for lærerdekningen. De generelle tiltakene har virket sterkere enn tiltakene i virkemiddelordningen, men virkemiddelordningen har også hatt betydning.

Lærerdekningen er fortsatt et problem ved små skoler med stor avstand til kommunesentra, til større tettsted og til lærerhøgskole. Disse skolene har ikke hatt bedring etter 1994. Det synes som om virkemidlene i seg selv ikke er sterke nok til å tiltrekke kvalifiserte lærere til små utkantskoler i utkantkommunene.

Mangelen på lærere i 90-årene i Nord-Troms og Finnmark er til en viss grad et resultat av behovet for vikarer for lærere i virkemiddelpermisjon. Samtidig har regionen trukket til seg flere lærere enn en ellers ville ha søkt etter.

NIBR har ikke greid å påvise at ordningen med flyttegodtgjørelse har hatt noen generell effekt på lærerdekningen, men vil ikke utelukke at ordningen har medført at lærerdekningen ikke er blitt forverret.

NIBR antar at innføringen av 10-årig grunnskole sannsynligvis ikke vil gi problemer med å opprettholde dagens lærerdekning. Arbeidsmarkedet for lærere har vært stramt på 90-tallet, og dette kan ha hatt en gunstig virkning i Nord-Norge.

Nordlandsforskning påpeker i sin rapport (NF-rapport nr. 16/97 Pedagogiske styrkingstiltak 1994-1997: Anvendelser, begrunnelser og vurderinger), at Nord-Norge fortsatt må kunne sies å være en landsdel med særlige utfordringer når det gjelder målet om et likeverdig skoletilbud for alle elever. Spredt bosetting, små skoler, dårlig tilgang på kvalifiserte lærere, språkblandingsområder, samt en tendens til at disse forholdene «hoper seg opp» i enkelte regioner, er forhold som gjør at en må sette inn særskilte tiltak. Nordlandsforskning viser til at utdanningskontorene vurderer de pedagogiske styrkingstiltakene som sentrale i dette arbeidet.

Når det gjelder bruken av midlene, konkluderer forskerne med at det i stor grad er satset på sentralt styrte utviklingsprosjekter hvor en har tatt utgangspunkt i landsdelens særlige utfordringer. Det er i tillegg satset på regionale nettverk som fungerer som samarbeids-, koordinerings- og rådføringsorganer for utdanningskontorene for å styrke arbeidet på lokalt nivå. En del midler har også vært benyttet til samarbeid med regionale kompetansemiljøer som høgskoler, universitet og regionale forskningsinstitusjoner, noe som forskerne mener har bidratt til å øke interessen for og kompetansen på landsdelens spesielle pedagogiske utfordringer. Lokalt initiert utviklingsarbeid (dvs der skoler søker om midler) har fått en mindre del av midlene, og her er det særlig trukket fram at små skoler ikke kommer godt ut, mens disse skolene i mye større grad er inne i de sentralt initierte utviklingsprosjektene.

En effekt av virkemidlene, som særlig kom til uttrykk i Finnmark, var deres motiverende virkning på lærermiljøet i skolen.

Rapporten konkluderer med at de særlige utfordringene Nord-Norge står overfor med hensyn til målet om likeverdige skoletilbud for alle elever, tilsier fortsatt bruk av denne typen virkemidler. Ved videreføring av pedagogiske styrkingstiltak, bør det etter forskernes mening vurderes:

  • Å stabilisere nivået på virkemiddelbevilgningen over en viss periode, noe som vil lette utdanningskontorenes planleggingsarbeid.

  • Å gi en klarere profilering av virkemiddelressursen for derigjennom å styre bruken av midlene klarere mot de særlige utfordringer som skolene i Nord-Norge står overfor.

Utdanningskontorene i Nordland, Troms og Finnmark konkluderer med at det er nødvendig å videreføre både personrettede tiltak og de pedagogiske styrkingstiltakene for å sikre at situasjonen for de områdene og skolene som er mest utsatt for å få særlig dårlig lærerdekning, ikke forverres i årene framover. I tillegg legges det stor vekt på at de pedagogiske styrkingstiltakene bidrar til at de særlige pedagogiske utfordringene for skolene i denne landsdelen kan ivaretas.

Regjeringens vurdering

Regjeringen mener at resultatet av evalueringene og utdanningskontorenes vurderinger tilsier at virkemiddelordningen bør videreføres med visse endringer. Det er reist tvil om effekten av ordningen med studiepermisjon samlet sett har vært god nok. Det synes videre å være behov for sterkere målretting av de pedagogiske styrkingstiltakene for å sikre at de i større grad kommer virkemiddelskolene og andre små utkantskoler tilgode.

Når det gjelder flyttegodtgjørelsen, gir ikke evalueringen tilstrekkelige holdepunkter til å fremme forslag om endringer i ordningen.

Forslag til ny virkemiddelordning

Regjeringen foreslår på bakgrunn av det ovenstående at virkemiddelordningen videreføres med de endringer som er omtalt nedenfor.

Målet for virkemiddelordningen skal fortsatt være å bidra til et godt opplæringstilbud for elevene i Nord-Norge ved at flest mulig skoler har lærere med godkjent utdanning, og ved at skolen styrkes i utsatte områder.

Virkemiddelperioden

For å bidra til stabilitet i skoler som tidligere har hatt dårlig lærerdekning, foreslås det at ordningen bør gjelde for fem år, fra 1. august 1998 til 31. juli 2003.

Virkeområde

Oversikten over lærerdekningen på skolenivå viser at mer enn halvparten av skolene med andel lærere med godkjent utdanning under 70 pst befinner seg i Nord-Norge. Ordningen vil derfor bli videreført for Finnmark, Troms og Nordland. En vil imidlertid fortsatt observere utviklingen i lærerdekningen ved skolene utenom Nord-Norge nøye.

Kriteriene for tiltakene

Det kan være mange grunner til at skoler har dårlig lærerdekning. En virkemiddelordning vil ikke fjerne selve årsakene. Det er derfor nødvendig å følge opp skoler med særlig dårlig lærerdekning også med tanke på å avdekke årsakene til problemene.

Regjeringen foreslår at lærerdekningen i tidligere år fortsatt skal være kriteriet for å komme inn under virkemiddelordningen. Mange av skolene med særlig dårlig lærerdekning er små. For små skoler vil en kortere periode med dårlig lærerdekning f eks på grunn av at en enkelt lærer flytter i løpet av skoleåret gi vesentlig utslag på lærerdekningen. Ved å definere en skole som virkemiddelskole basert på situasjonen i bare ett år, vil en risikere å nytte tiltak overfor skoler som også uten ordningen ville fått akseptabel lærerdekning året etter. Departementet foreslår derfor å legge lærerdekningen over flere år til grunn.

Regjeringen foreslår videre at en legger GSI-statistikken til grunn for å fastsette lærerdekningen. I og med at en legger lærerdekningen over flere år til grunn, foreslås det å senke kravene til underdekning for å komme inn under ordningen.

På denne bakgrunn foreslås at skoler som i gjennomsnitt for de siste fire skoleår har hatt en andel lærere med godkjent utdanning på mindre enn 80 pst, skal falle inn under ordningen.

Lønnstillegg og permisjon

Med den virketiden som en nå har hatt, er det meget stor forskjell på den økonomiske effekten av lønnstillegg i forhold til permisjoner. Selv om en tar hensyn til bindingstiden knyttet til permisjoner, vil det utbetalte beløp være betydelig større for dem som tar permisjon enn for dem som tar lønnstillegg. Dette betyr at virkemidlene er langt sterkere i Nord-Troms og Finnmark enn de er i Nordland. Siden behovet for tiltak synes å være større i Nordland enn i noe annet fylke, er det uheldig at virkemidlene er svakere her. Videre er det uheldig at lærere må ta utdanningspermisjon for å få den største økonomiske uttelling. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at det skal gis samme lønnstillegg for alle lærere som tar stilling ved virkemiddelskoler og at det ikke lenger skal være mulig å velge studiepermisjon med lønn som alternativ til lønnstillegg. Til gjengjeld foreslås det å heve lønnstilleggene fra trinn B26 til B38.

Flyttegodtgjørelse

Flyttegodtgjørelsen gjelder i dag bare noen av de lærerne som tar stilling ved virkemiddelskoler, nemlig de lærerne som flytter sørfra til skoler nord for Bodø og Fauske kommuner. Dette kan gjøre det mindre attraktivt for lærere fra Nord-Norge, og særlig for dem med familie, å ta arbeid ved virkemiddelskoler. Regjeringen ser det som viktig at ordningen med flyttegodtgjørelse blir et sterkere virkemiddel for å skaffe kvalifiserte lærere til virkemiddelskolene. En foreslår derfor å utvide den någjeldende ordningen til å omfatte alle lærere med godkjent utdanning som tilsettes ved virkemiddelskoler, uansett hvor de flytter fra. For øvrig foreslås å opprettholde ordningen som nå.

Pedagogiske styrkingstiltak

Regjeringen mener det er nødvendig med tiltak utover lønnstillegg og flyttegodtgjørelse for å kunne bidra til et mer likeverdig tilbud til de elevene som går på skoler som har, eller står i fare for å få, mange ukvalifiserte lærere. På bakgrunn av dette kan det være behov for å rette bruken av midlene mer mot skoler med dårlig lærerdekning og skoler som er i faresonen for få lav lærerdekning. I tillegg er det fortsatt ønskelig å kunne møte de spesielle forholdene ved grunnskolen i Nord-Norge med særlige tiltak. En foreslår derfor at midler til pedagogiske styrkingstiltak fortsetter på om lag samme nivå som nå.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte virkemiddelordningen vil ha omtrent de samme økonomiske og administrative konsekvensene som den gjeldende ordning ved samme lærerdekning. Kostnadene vil være minst i innføringsåret og øke noe utover i perioden fordi en forventer at tallet på virkemiddelskoler vil øke noe. Det vil bli noe enklere å administrere ordningen ved at en baserer seg på data fra GSI-statistikk ved fastsettelse av kriteriene for virkemiddelskoler og ikke på særskilt innhentede data.

Det vises til forslag til romertallsvedtak.

3.6.2 Endringer i tilskuddsordningen for private skoler

Et utvalg oppnevnt ved regjeringsresolusjon 19. april 1996 fikk i oppdrag å vurdere tilskuddsordningen for private skoler. Utvalget ble bl a bedt om å se på:

  • om beregningene av tilskudd på en god nok måte reflekterer de underliggende kostnadsforhold ved skoledriften

  • om tilskuddene tildeles på en måte som sikrer likebehandling mellom samme type skoler

  • om tilskuddsordningen er tilstrekkelig oversiktlig, enkel i bruk og lett å etterprøve for mottaker og for staten.

Utvalget la fram sin utredning, NOU 1997: 16 Tilskuddssystemet for private skoler, i april 1997. De aller fleste konklusjoner i utredningen er enstemmige. Høringsinstansene har gjennomgående gitt tilslutning til hovedprinsippene som utvalget bygget sine konklusjoner på og til de forslag som utvalget la fram.

I St prp nr 1 (1997-98) uttalte den daværende regjering at den ville komme tilbake til eventuelle endringer i tilskuddssystemet for private skoler når utredningen var ferdigbehandlet i departementet.

Dagens tilskuddssystem består av 11 tilskuddsregler fastsatt i privatskolelovens § 26. Utvalget foreslår at strukturen i dagens system videreføres og at alle tilskuddsreglene opprettholdes unntatt regelen om tilskudd til bedriftsskoler (tilskuddsregel 5).

På grunnlag av utvalgets forslag, samt høringsuttalelsene, vil regjeringen etter en samlet vurdering foreslå følgende endringer i tilskuddsregler og praktiseringen av dem:

  1. Privatskoleloven bestemmer at det skal være en kobling mellom kostnadsnivået i offentlig skole og tilskuddene til private grunnskoler og videregående skoler med paralleller i det offentlige skoleverket. Regjeringen vil videreføre dette prinsippet. Det vil årlig bli foretatt undersøkelser av kostnadene i offentlig skole. Resultatet av disse vil bli lagt til grunn ved beregning av tilskuddssatsene for privatskolene.

  2. Etter den praksis som hittil har vært fulgt, fanges lønnsreguleringer opp når regnskapstall for kostnadene i offentlig skole foreligger, dvs to år i etterkant. Regjeringen vil fra nå av sørge for at tilskuddene reguleres etter lønnsendringer så tett opp til budsjetteringstidspunktet som mulig, slik at det ikke skal oppstå et lønnsmessig etterslep for privatskolene. En slik ordning med økte tilskuddssatser som følge av lønnsregulering innebærer at det må foretas en avregning når regnskapstallene fra kommunesektoren for de aktuelle år foreligger. I 1998-budsjettet foreslås det lagt inn en økning på 19 mill kroner for å gi kompensasjon for de lønnsoppgjør som har funnet sted til og med 1997.

  3. Utvalget mener at nåværende utforming av tilskuddet til private grunnskoler i Norge (tilskuddsregel 7) knapt tilfredsstiller krav til rettferdighet og likebehandling. Utvalget anbefaler at en benytter en statistisk modell for å beregne tilskuddene der tilskuddsgrunnlaget fastsettes som en sats pr elev differensiert etter skolestørrelse og med satser som tilsvarer kostnadene pr elevplass i offentlige grunnskoler med samme skolestørrelse. Utvalget antar at en slik omlegging bedre ivaretar målsetningene om etterprøvbarhet, rettferdighet, forutsigbarhet og enkelhet samtidig som modellen bedre ansporer til kostnadseffektivitet og god ressursutnyttelse. Regjeringen er enig i at denne endringen foretas. Denne beregningsmåten fører til en omfordeling fra skoler med lavt elevtall til skoler med et høyere elevtall, likevel slik at det fortsatt vil være høyere tilskudd pr elev i skoler med lavt elevtall enn i skoler med høyt elevtall. Forskjellen vil bli mindre enn i dag. Skoler på barnetrinnet får støtte med maksimalsats pr elev som om de hadde 20 elever, for ungdomstrinnet er dette elevtallet 50.

  4. For de videregående private skolene med paralleller i det offentlige skoleverket, har man i dag et satssystem som ikke er knyttet til studieretningene i den offentlige skolen. Støtten til disse skolene (tilskuddsregel 4) skal i fremtiden bygge på et sett av satser som reflekterer utgiftene til tilsvarende studieretning i offentlig videregående skole. Det foreslås innført tre satser for studieforberedende fag (allmennfag/økonomiske fag, idrettsfag, musikk/dans/drama) og to satser for yrkesfag (naturbruk og én for de øvrige fagene). Det foreslås en egen sats for de videregående Steinerskolene.

  5. For å få til et mest mulig rettferdig tilskuddssystem som sikrer likebehandling mellom skoler som gir samme utdanning, konkluderte utvalget med at videregående skoler skal motta tilskudd etter fastsatt sats i samsvar med den studieretning skolen er godkjent for å gi undervisning i. Et samlet utvalg gav sin tilslutning til dette hovedprinsippet, men et mindretall på én mente likevel at enkelte skoler burde kunne få tilskudd ut fra de reelle kostnadene disse skolene har. En omlegging i tråd med hovedprinsippet får spesielt konsekvenser for toppidrettsgymnasene, jf oversikten i tabellen nedenfor over økonomiske utslag for de enkelte skoler. Noen av høringsinstansene sluttet seg til utvalgets syn, mens andre pekte på at støtten til disse skolene burde opprettholdes på samme nivå og i samme form som i dag. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er enig i det samlede utvalgs prinsipielle syn. Alle skoler vil heretter få tilskudd etter en sats som er knyttet til den studieretning de er godkjent for å gi undervisning i. Toppidrettsgymnasene skal likevel motta støtte etter idrettsfagsatsen og ikke etter satsen for allmennfag/økonomiske fag. Når den noe høyere idrettssatsen foreslås benyttet, henger det sammen med at undervisningen skolen gir, har et sterkt innslag av idrettsfag.

  6. Det kan i dag gis støtte til såkalte bedriftsskoler, det vil si skoler som er knyttet til en bedrift, og som gir et yrkesfaglig tilbud. Antall skoler som har mottatt støtte etter denne tilskuddsregelen (tilskuddsregel 5) har gått tilbake i senere år. I skoleåret 1997-98 får bare én skole støtte etter denne tilskuddsregelen. Utvalget pekte på at det ikke kunne se behov for støtte til bedriftsskoler i privatskolelovens forstand etter Reform 94. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er enig i denne vurderingen og det foreslås at tilskuddsregelen utgår.

  7. Tilskuddsregel 6 fanger opp et stort spekter private skoler uten paralleller i det offentlige skoleverk. Felles for disse skolene er at de skal gi en form for yrkesrettet utdanning. Med utgangspunkt i utvalgets forslag tar Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sikte på at satsene for disse skolene knyttes til satsene for videregående skoler med paralleller i den offentlige skole (tilskuddsregel 4), og at regulering av satsene følger reguleringen av satsene til disse skolene. Bibelskoler med mindre enn 20 elever vil i fremtiden få tilskudd som om de hadde 20 elever. Små skoler som får tilskudd etter tilskuddsregel 6, med et elevtall på 10 eller lavere i gjennomsnitt i tre påfølgende år, vil miste retten til statstilskudd. Flere av skolene under tilskuddsregel 6 har godkjente høgskolestudier som en vesentlig andel av sitt utdanningstilbud. Utvalget mener det er behov for en nærmere drøfting av hvilket lovverk, privatskoleloven eller privathøgskoleloven, som skal legges til grunn for tilskuddsbehandlingen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvilken tilskuddsordning slike skoler bør høre inn under.

  8. Norske grunnskoler i utlandet (tilskuddsregel 8) får i dag tilskudd etter fastsatte timesatser, en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. Utvalget foreslo at man for grunnskolene i utlandet i prinsippet skal følge de samme reglene for tildeling av støtte som gjelder for private grunnskoler i Norge, men at tilskuddet skal gis med en prosentdel av det tilskuddet skolene i Norge får. Denne prosentdelen fastsettes årlig. De høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, mente at disse skolene burde få støtte på linje med grunnskoler i Norge. Regjeringen er enig med høringsinstansene og vil foreslå at skolene i utlandet heretter får tilskudd på linje med private grunnskoler i Norge, se pkt 4 ovenfor.

  9. Etter tilskuddsregel 1 skal kommuner eller fylkeskommuner som elevene kommer fra, dekke husleieutgifter o l ved grunnskoler for funksjonshemmede. For skoler for funksjonshemmede på videregående trinn dekkes slike utgifter gjennom statstilskuddet. Utvalget foreslår at det blir sammenfallende regler for grunnskoler for funksjonshemmede og videregående skoler for funksjonshemmede. Regjeringen slutter seg til utvalget om at staten i fremtiden også dekker husleieutgifter o l for grunnskoler for funksjonshemmede.

Det foreslås at de endrede tilskuddsreglene trer i kraft fra 1. juli 1998. Omleggingen av tilskuddsordningen innebærer i noen utstrekning en omfordeling av tilskuddene. Alle skoler som får økt tilskudd, vil få det fra omleggingstidspunktet. For de skolene som får en reduksjon på 5 pst eller mindre, vil omleggingen skje med virkning fra 1. juli 1998. For skoler der reduksjonen er på mer enn 5 pst, vil den bli fordelt over to skoleår. Virkningen for skoler med toppidrettsutdanning er særlig stor. Omleggingsperioden for disse skolene blir derfor tre skoleår. I samsvar med pkt. 2 ovenfor er det i tilskuddssatsene for 1998 innregnet kompensasjon for lønnsendringer som har funnet sted til og med 1997. Endringer i forhold til dagens støtteordning for den enkelte skole som får tilskudd etter tilskuddsregel 4 (videregående private skoler med paralleller i det offentlige skoleverk) og etter tilskuddsregel 7 (private grunnskoler i Norge), fremgår av tabellene nedenfor.

Tilskuddssatser gjeldende for våren 1998

Tilskuddssatsene som lå til grunn i St prp nr 1 (1997-98) var fastsatt ved prisjustering av de satser som fremkom etter en undersøkelse av kostnadene i den offentlige skolen basert på 1994-regnskapene for kommunene og fylkeskommunene. De tilskuddssatser som nå foreslås for våren 1998 bygger på samme grunnlag, men satsene er justert med kompensasjon for lønnsreguleringer i 1995, 1996 og 1997.

Tilskuddssatsene som er foreslått for høsten 1998 er fastsatt på grunnlag av de endrede tilskuddsreglene som foreslås. Utvalget som vurderte tilskuddsordningen gjorde sine beregninger på grunnlag av en kostnadsundersøkelse basert på regnskapstall for 1995. Satsene er justert for prisvekst og lønnsregulering i 1996 og 1997. Det er ikke fastsatt nytt beregningsgrunnlag for satsene for tilskuddsregel 1 og 2.

Tilskuddsregel 1 og 2

Private skoler for funksjonshemmede får tilskudd med 100 pst etter følgende satser (i kr):

Tilskuddssats
St prp nr 1Forslag nå
SatsgruppeVår 98Vår 98Høst 98
Særlig ressurskrevende elever244 000250 900250 900
Noe ressurskrevende elever151 100155 400155 400
Mindre ressurskrevende elever98 700101 500101 500

Skolene kan i tillegg få husleiestøtte.

Tilskuddsregel 4

Skoler med paralleller i den offentlige videregående skolen får 85 pst statstilskudd etter følgende satser (i kr):

Tilskuddssats
St prp nr 1Forslag nå
UtdanningstilbudVår 98Vår 98Høst 98
Studiekompetansegivende kurs, vanlige41 07042 19043 550
Studiekompetansegivende kurs, spesielle48 00049 310
Steinerskolene50 250
Idrettsfag48 250
Musikk, dans, drama61 350
Yrkesfaglige studieretninger64 34066 09071 990
Landbruksskoler81 27083 480
Gartnerskoler85 00087 310
Naturbruk83 840

Tabellen under viser tilskuddene på årsbasis for den enkelte skole. Tilskuddsbeløpene er beregnet på grunnlag av elevtall pr 1.10.97. Tilskudd etter gjeldende ordning er beregnet for et skoleår på grunnlag av de satser som er foreslått for våren 1998 i St prp nr 1 (1997-98). Tilskudd etter ny ordning er beregnet for et skoleår på grunnlag av foreslåtte satser for høsten 1998. Utregningene forutsetter de elevtall som er oppgitt i tabellen. Tilskuddene vil bli endelig fastsatt på grunnlag av elevtall i skoleåret 1998/99.

ElevtallTilskudd gjeldende ordning (kr)Tilskudd ny ordning (kr)Differanse (kr)Differanse i pst
Agder Fotterapeutskole321 750 0481 958 128208 08011,89
Aglo opplæringssenter301 245 0801 352 265107 1858,61
Bybroen videregående skole1705 938 1066 296 677358 5716,04
Danielsen skole, Bergen52319 351 35720 699 0901 347 7336,96
Drottningborg videregående skole1595 550 6115 885 783335 1726,04
Framnes kristne vidaregåande skule1284 902 6985 204 924302 2266,16
Gjennestad Gartnerskole15210 533 91410 421 170-112 744-1,07
Handelsinstituttet301 047 2851 110 52563 2406,04
Heltberg gymnas772 670 5772 831 839161 2626,04
Holgersens videregående skole903 154 4223 344 901190 4796,04
Kristelig Gymnasium45916 933 31818 103 0371 169 7196,91
Kristen videregående skole Nordland1245 594 6666 137 306542 6409,70
Kristen videregående skole Trøndelag44417 113 34818 408 4061 295 0587,57
Kvitsund gymnas1886 569 9686 966 694396 7266,04
Lukasstiftelsen hjelpepleierskole542 953 2063 304 341351 13511,89
Lundeneset videregående skole1013 525 8603 738 768212 9086,04
Lyngdal Jordbruksskole15910 983 64111 330 976347 3353,16
Markedsføringsskolen i Gjøvik301 047 2851 110 52563 2406,04
Norconserv, Stavanger744 046 9864 528 171481 18511,89
Nordborg videregående skole1496 684 9787 328 658643 6809,63
Norges Toppidrettsgymnas51528 153 89721 113 235-7 040 662-25,01
Oslo Private gymnasium1625 655 3395 996 835341 4966,04
Oslo Sanitetsforenings hjelpepleierskole522 843 8283 181 958338 13011,89
Otto Treiders handelsskole Oslo43014 999 91415 905 679905 7656,04
Plus skolen Fredrikstad372 023 4932 264 086240 59311,89
Rudolf Steinerskolen i Bergen753 060 0003 203 438143 4384,69
Rudolf Steinerskolen i Bærum622 529 6002 648 175118 5754,69
Rudolf Steinerskolen i Haugesund311 264 8001 324 08859 2884,69
Rudolf Steinerskolen i Hurum351 428 0001 494 93866 9384,69
Rudolf Steinerskolen i Moss451 836 0001 922 06386 0634,69
Rudolf Steinerskolen i Oslo773 141 6003 288 863147 2634,69
Rudolf Steinerskolen i Stavanger361 468 8001 537 65068 8504,69
Rudolf Steinerskolen i Trondheim702 856 0002 989 875133 8754,69
Rudolf Steinerskolen i Vestfold632 570 4002 690 888120 4884,69
Rudolf Steinerskolen Nesodden431 754 4001 836 63882 2384,69
Rudolf Steinerskolen på Hedmarken321 285 2001 345 44460 2444,69
Skagerak gymnas, Sandefjord752 618 2132 776 313158 1006,04
Sygna videregående skole2027 652 7608 211 322558 5627,30
Tomb Jordbruksskole19713 608 66214 039 008430 3463,16
Tryggheim videregående skole41318 758 17620 594 2691 836 0939,79
Tyrifjord videregående skole2248 068 6028 594 224525 6226,51
Uldals videregående skole2388 301 4798 802 762501 2836,04
Val Landbruksskole906 217 1556 413 760196 6053,16
Wangs handelsskole og gymnas41917 692 90316 129 558-1 563 345-8,84
Vensmoens hjelpepleierskole301 640 6701 835 745195 07511,89
Vestborg videregående skole1033 595 6793 812 803217 1246,04
Vinterlandbruksskolen i Oslo18312 667 10813 067 680400 5723,16
Vinterlandbruksskolen i Ryfylke342 348 7032 422 97674 2733,16
Vinterlandbruksskolen på Jæren271 865 1471 924 12858 9813,16
Østfold Møbelsnekkerskole15820 335917 87397 53811,89
Øya Landbruksskole553 799 3733 919 520120 1473,16

Det legges til grunn at tilskuddene til toppidrettsutdanning trappes ned over 3 år. Forutsatt de elevtall som fremgår av tabellen ovenfor, vil tilskuddene til Norges Toppidrettsgymnas og Wang handelsskole og gymnas bli som følger for skoleårene 1998/99, 1999/00 og 2000/01:

1998/991999/002000/01
Norges Toppidrettsgymnas25 807 01023 460 12221 113 235
Wang handelsskole og gymnas17 171 78816 650 67316 129 558

I tillegg kommer virkningene av ordinære reguleringer av tilskuddssatsene.

Tilskuddsregel 6

Videregående skoler uten paralleller i det offentlige skoleverket får 75 pst av et beregnet tilskuddsgrunnlag etter følgende satser (i kr):

Tilskuddssats
St prp nr 1Forslag nå
UtdanningstilbudVår 98Vår 98Høst 98
Bibelstudium43 550
Under 35 eleverTilskudd som for 35 eleverTilskudd som for 35 elever
35 til 120 elever38 68039 730
Over 120 elever30 99031 830
Studietilbud utover videregående nivå43 550
Under 120 elever42 40043 560
Over 120 elever30 99031 830
Reklameutdanning
Under 15 eleverTilskudd som for 15 eleverTilskudd som for 15 eleverTilskudd som for 15 elever
15 til 75 elever49 38050 73048 250
Over 75 elever39 55040 63043 550
Kunst-, medie og musikkutdanning
Under 15 eleverTilskudd som for 15 eleverTilskudd som for 15 eleverTilskudd som for 15 elever
15 til 30 elever59 32060 93061 350
Over 30 elever47 50048 79048 250

Fra høsten 1998 settes grensen for minimumstilskudd til bibelskoler til 20 elever. Det vil si at bibelskoler med færre enn 20 elever får tilskudd som om de hadde 20 elever. Reklameskoler og skoler som gir tilbud innenfor kunst, media og musikk, og som har færre enn 15 elever, får tilskudd som om de hadde 15 elever. I visse tilfelle kan det gis to minimumstilskudd.

Skoler som får en reduksjon i tilskuddet på over 5 pst vil få en gradvis nedtrapping over to år. For skoler som får en reduksjon i tilskuddet på over 10 pst, foretas nedtrappingen over tre år.

Tilskuddsregel 7

Private grunnskoler i Norge får 85 pst statstilskudd etter følgende satser (i kr):

Tilskuddssats (vår 98)
TrinnSt prp nr 1Forslag nå
Barnetrinnet
Under 30 elever56 14057 750
30 til 90 elever23 96024 650
Over 90 elever17 45017 950
Ungdomsstrinnet
Under 100 elever47 04048 400
Over 100 elever23 33024 000

Det gis et tillegg på 85 pst av kr 175 200 pr klasse med seksåringer som har flere enn 18 elever. Tilskuddene til private grunnskoler blir fra høsten 1998 beregnet på grunnlag av en statistisk modell, jevnfør redegjørelsen foran.

Tilskuddene til den enkelte skole fremgår av tabellen nedenfor. Tilskuddsbeløpene er beregnet på grunnlag av elevtall pr 1.10.97. Tilskudd etter gjeldende ordning er beregnet etter de satser som er foreslått for våren 1998 i St prp nr 1 (1997-98), som om disse skulle gjelde for et helt skoleår. Tilskudd etter ny ordning er beregnet for et skoleår, etter den statistiske beregningsmodell som foreslås for høsten 1998. De beregnede tilskuddene forutsetter de elevtall som er oppgitt i tabellen. Tilskuddene vil bli endelig fastsatt på grunnlag av elevtall skoleåret 1998/99.

EleverTilskudd gjeldende ordning (kr)Tilskudd ny ordning (kr)Differanse (kr)Differanse i pst
Adventkirken skole i Bergen702 775 8962 663 552-112 345-4,05
Adventkirken skole i Sauherad12572 628563 958-8 670-1,51
Bjerggata skole, Sandefjord301 354 2201 354 22000,00
Bjerkely skole, Undrumsdal (Adventkirke)561 961 0861 877 820-83 266-4,25
Bærum Montessoriskole20954 380939 930-14 450-1,51
Dalane kristne skole502 054 6881 896 750-157 939-7,69
Danielsen skole, Bergen2106 179 7556 647 340467 5857,57
Det alm. samfunds skole, Egersund371 672 7831 570 486-102 298-6,12
Drøbak Montessoriskole311 451 9361 231 863-220 074-15,16
Ekrehagen skole, Tromsø712 698 1722 610 758-87 414-3,24
Elihumenigheten, Levanger592 394 9262 254 251-140 675-5,87
Elihumenigheten, Tønsberg722 430 6772 428 008-2 669-0,11
Engesvea skole251 107 8901 113 6705 7800,52
Granly skole, Lofts-Eik1825 954 7865 964 6379 8510,17
Guds Lam kirkes grunnskole1404 149 7004 442 440292 7407,05
Guds Menighet502 074 3061 912 211-162 095-7,81
Hedemarken friskole1033 454 3833 527 88373 5002,13
Jareteigen grunnskole i Vestfold852 551 7002 598 83347 1331,85
Jæren kristne senter grunnskole411 817 2491 765 841-51 408-2,83
Kristelig Gymnasium, Oslo3448 837 04210 181 3681 344 32615,21
Levende Ord Grunnskole, Bergen2767 424 4958 119 234694 7399,36
Liljedahl skole301 346 4851 348 6532 1680,16
Moe skole, Haukerød271 288 4131 126 386-162 027-12,58
Montessoriskolen i Bergen531 899 9881 801 550-98 439-5,18
Montessoriskolen på Huseby421 675 9621 519 035-156 927-9,36
Møre ungdomsskule501 999 2002 071 45072 2503,61
Nidelven skole251 092 4201 102 53510 1150,93
Nord-Lenangen Privatskole15715 785704 948-10 838-1,51
Nordreisa privatskole351 546 4051 555 7989 3930,61
Oslo Kristne Senters grunnskole1504 172 2684 586 600414 3329,93
Oslo Montessori grunnskole2526 432 5547 476 2261 043 67216,22
Pilabakken skole Sandnes (Adventkirke)431 853 2721 668 397-184 875-9,98
Rosendal skole933 479 7303 442 551-37 179-1,07
Rudolf Steinerskolen i Asker1955 763 1626 276 443513 2818,91
Rudolf Steinerskolen i Bergen2616 918 1677 802 516884 34912,78
Rudolf Steinerskolen i Bærum2426 736 9567 418 018681 06210,11
Rudolf Steinerskolen i Fredrikstad1865 277 5485 876 730599 18211,35
Rudolf Steinerskolen i Gjøvik/Toten311 451 9361 231 863-220 074-15,16
Rudolf Steinerskolen i Haugesund1173 909 6603 992 76583 1052,13
Rudolf Steinerskolen i Hurum863 082 1343 056 464-25 670-0,83
Rudolf Steinerskolen i Indre Østfold1113 826 7003 878 21951 5191,35
Rudolf Steinerskolen i Kristiansand892 633 1642 696 16663 0022,39
Rudolf Steinerskolen i Lillehammer1123 572 4143 666 15293 7382,62
Rudolf Steinerskolen i Lørenskog2156 160 4186 760 560600 1429,74
Rudolf Steinerskolen i Moss1755 448 5345 698 434249 9004,59
Rudolf Steinerskolen i Nesttun1143 730 8543 817 55486 7002,32
Rudolf Steinerskolen i Oslo53812 420 98214 606 3152 185 33317,59
Rudolf Steinerskolen i Ringerike832 883 7102 866 863-16 847-0,58
Rudolf Steinerskolen i Stavanger2136 004 9956 678 008673 01311,21
Rudolf Steinerskolen i Tromsø1103 786 7163 836 79050 0741,32
Rudolf Steinerskolen i Trondheim2476 635 0587 471 594836 53612,61
Rudolf Steinerskolen i Vestfold2707 353 4788 096 378742 90010,10
Rudolf Steinerskolen i Ålesund702 540 4802 473 670-66 810-2,63
Rudolf Steinerskolen i Ås932 698 0282 793 62795 5993,54
Rudolf Steinerskolen Oslo Øst692 369 5792 353 574-16 006-0,68
Rudolf Steinerskolen på Hedemarken2466 821 4377 515 190693 75310,17
Rudolf Steinerskolen på Nesodden2777 187 8138 059 190871 37712,12
Ryenberget skole, Oslo1364 708 5924 736 25127 6590,59
Samfundets skole Dvergsnes, Kr.sand261 240 6941 099 917-140 777-11,35
Samfundets skole Oftenes, Søgne361 553 7661 362 924-190 842-12,28
Samfundets skole Sentrum, Kristiansand1815 738 7415 891 435152 6942,66
Samfundets skole, Egersund1183 792 7003 897 607104 9072,77
Skauen kristelige skole Skien1364 728 2104 742 04813 8380,29
St. Fransiskus skole, Arendal602 042 5501 979 310-63 240-3,10
St. Paul skole, Bergen3269 057 7879 842 244784 4578,66
St. Sunniva skole, Oslo53212 356 97714 509 9512 152 97417,42
Tyrifjord skole361 578 6541 591 65913 0050,82
Varden skole, Jøkelfjord241 091 1111 088 944-2 168-0,20
Østmarka skole803 038 4102 967 945-70 465-2,32

Skoler som får en reduksjon i tilskuddet på over 5 pst vil få en gradvis nedtrapping over to år. For skoler som får en reduksjon i tilskuddet på over 10 pst, foretas nedtrappingen over tre år.

Tilskuddsregel 8

Private norske grunnskoler i utlandet får tilskudd etter godkjent timetall, med en timesats på kr 262 pr elev. Fra høsten 1998 får norske skoler i utlandet tilskudd etter samme beregning som for private grunnskoler i Norge.

Tilskuddsregel 10

Satsen for tilskudd til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler er kr 40 070 for skoleåret 1997/98, og kr 44 610 for skoleåret 1998/99.

Budsjettforslag for 1998

Kap 240 Private skoler mv

(1 000 kr)

PostBetegnelseRegnskap 1996S III 1997Forslag 1998
70Tilskudd, overslagsbevilgning743 490843 044912 553
Til forsiden