1 Innledning
I St. prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001 var det lagt til grunn at det ville ankomme totalt 8 000 asylsøkere. Situasjonen i dag er en helt annen. Antall asylsøkere har økt drastisk de siste månedene. I 1. kvartal kom det i gjennomsnitt 500 asylsøkere pr. måned, mens det i 2. kvartal kom i gjennomsnitt 800 pr. måned. I juli kom det 1 800 asylsøkere, mens det i august kom i overkant av 2 000. Ankomstnivået har økt også etter at det ikke kommer nye asylsøkere fra Bulgaria, som var den største gruppen i juni og juli. De siste ukene har det kommet mange asylsøkere fra et stort antall land. En prognose basert på de høye ankomsttallene gir totalt 16 000 asylsøkere i 2001.
Et økt antall asylsøkere fører til økt saksmengde i Utlendingsdirektoratet (UDI), og i politiet. Når det gjelder situasjonen i UDI er den av flere grunner alvorlig. Rapporten fra konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC), fremlagt 1. august 2001, peker på en rekke forbedringspunkter når det gjelder ledelse og organisering av arbeidet i UDI. Rapporten konkluderer med at UDI i løpet av minimum 2 år bør kunne realisere en produktivitetsvekst på 20 pst, og mer på lengre sikt. Klarer UDI å realisere dette, vil etaten med opprinnelig tildelt budsjett for 2001 kunne behandle 8 000 asylsøknader og 63 000 andre søknader (visum, arbeidstillatelse, familiegjenforening, bosettingstillatelse, statsborgerskap) årlig. Dette er forutsetningene som opprinnelig ble lagt til grunn for 2001. PwC anbefaler at UDI tilføres ekstra ressurser for å nedarbeide antall ubehandlede saker til et akseptabelt nivå, og at dette arbeidet organiseres som et tidsavgrenset prosjekt.
Dersom de høye ankomstallene fortsetter og ender på 16 000 asylsøkere inneværende år, er dette det dobbelte av hva det PwC la til grunn for sine konklusjoner. Dette vil føre til at antall ubehandlede saker øker ytterligere både i UDI og i politiet. Politiet er ansvarlig for å avklare og registrere identitet og reiserute, og gjennomføre uttransporteringer i forbindelse med negative vedtak. UDI opplyser at de har i underkant av 2 000 ubehandlede asylsaker, mens det er mer enn 2 000 asylsøkere som ennå ikke er registrert av politiet.
Den kraftige økningen i antall asylsøkere skyldes sannsynligvis både generelle innstramminger i politikken i naboland som Danmark og Tyskland, redusert grensekontroll som følge av Schengen-samarbeidet, og at debatten om arbeidsinnvandring har ført til at det i utlandet er dannet et inntrykk av at Norge trenger et stort antall ufaglærte arbeidsinnvandrere.
UDI har til nå prioritert asylsøknader. Dette har imidlertid ført til at saksbehandlingstiden for andre saker har økt. Dette er særlig problematisk i forhold til visum, arbeidstillatelser og familiegjenforeningssaker.
Oppsummert betyr dette at med dagens organisering, bemanning og sakstilgang, øker antall ubehandlede saker og saksbehandlingstiden, for hver dag.