3 Merbehov som følge av økte asylankomster
Med det nivået vi nå har på antall nye asylsøkere, betyr økt saksbehandlingstid store merutgifter til drift av statlige mottak. I tillegg kommer merutgifter til alle ledd i saksbehandlingskjeden, også til integreringstiltak som blant annet norskundervisning. Av tidligere erfaring vet vi også at lange saksbehandlingstider i seg selv kan føre til at flere søker asyl i Norge.
Dette innebærer merbehov i 2001 på følgende budsjettkapitler som gjelder utlendingsforvaltningen. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle merutgifter over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2001.
3.1 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440), post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1
For at politiet skal kunne registrere det økte antallet asylsøkere i 2001, og effektuere et økt antall uttransporteringer, anslått økt fra 4 000 til 6 000, foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 440, post 1 med 27 mill. kr. Dette skal dekke politiets egne utgifter i forbindelse med utlendingssakene.
3.2 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440), post 21 Spesielle driftsutgifter
Med utgangspunkt i forutsetningene som er lagt til grunn under kap. 440, post 1, foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 440, post 21 med 10 mill. kr. Dette skal dekke politiets sideutgifter i forbindelse med utlendingssakene, dvs. utgifter til tolke- og legetjenester og reiseutgifter for asylsøker ved uttransportering.
3.3 Kap 470 Fri rettshjelp, post 71 Fritt rettsråd
Bevilgningen på posten går blant annet til advokatbistand med mer til asylsøkere. Det økte antallet asylankomster får derfor konsekvenser for bevilgningen også på denne posten. På bakgrunn av de nye ankomstprognosene foreslås det derfor en økning i bevilgningen for 2001 på 15 mill. kr.
3.4 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520), post 1 Driftsutgifter
For å sette i verk tiltak straks er det ekstra ressursbehovet anslått til 17 mill. kr.
8 mill. kr er til økt saksbehandlingskapasitet i UDI. Behovet for ekstra årsverk i direktoratet for å unngå å opparbeide store restanser, grunnet økt antall asylsøkere, er høyere enn dette beløpet. Beløpet er beregnet ut i fra hva som er en realistisk økning av saksbehandlingskapasiteten sett i forhold til hva organisasjonen kan klare å absorbere på kort tid.
Til sammen 9 mill. kr er knyttet til økte utgifter til bruk av tolk i 2001. Utgiftene til tolk henger sammen med antall asylankomster. Et økende antall asylsaker gir derfor et økt bevilgningsbehov til tolk. Merutgiftene i 2001 er beregnet til 8,3 mill. kr. Dette tallet inkluderer økte utgifter til oversettelse av egenerklæringer. Det er ikke tidligere lagt inn godtgjørelse for reisetid, reise og opphold for tolkene. Dette gir et merbehov på 0,7 mill. kr.
3.5 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520), post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
Gitt faktiske ankomsttall og anslag for resten av året på antall asylsøkere vil det påløpe utgifter til drift av statlige mottak knyttet til økte ankomster på 1 153 mill. kr i 2001. Det er da lagt til grunn et gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 11 200 personer. Dette gir et merbehov på posten, i forhold til St. prp. nr. 84 (2000-2001), på 211 mill. kr.
3.6 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520), post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. For beregning av den maksimale andelen av utgiftene til flyktningformål innenlands som kan innrapporteres som bistandsmidler er det tidligere lagt til grunn at 90 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-godkjente land og at 60 pst. av disse beboerne har vært mindre enn ett år i mottak.
På bakgrunn av statistikk så langt i år legges det nå til grunn at 85 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-godkjente land og 45 pst. av disse beboerne har vært mindre enn ett år i mottak.
Gitt merbehovet på kap. 520, post 21 og forutsetningene ovenfor er det beløpet som maksimalt kan innrapporteres beregnet til 436 mill. kr. Dette gir en mindreinntekt på posten i forhold til St. prp. nr. 84 (2000-2001) på 66 mill. kr.
På bakgrunn av den korte tiden som har vært til rådighet har en disponering av disse midlene til bistandsformål ikke i tilstrekkelig grad kunnet kvalitetssjekkes og ses i sammenheng med den øvrige bistandsaktiviteten. En omdisponering innenfor bistandsbudsjettet vil derfor først omtales i omfordelingsproposisjonen til høsten.