2 Nærmere om direktivet

Skipsavfallsdirektivet har som målsetting å beskytte havmiljøet ved å redusere utslipp av skipsavfall og lasterester fra skip, gjennom å bedre tilgangen til og bruken av avfallsmottak. Direktivet gjelder i utgangspunktet for alle skip uansett størrelse som benytter havner innenfor EU-området, men for enkelte av direktivets bestemmelser er det gjort unntak for fiskefartøy og fritidsbåter. Unntatt fra direktivet er også krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som er eid eller drevet av en stat i offentlig ikke-kommersiell tjeneste. Tilsvarende gjelder direktivet for alle havner som normalt tar i mot skip som omfattes av direktivet.

Direktivet har bestemmelser som pålegger alle skip, unntatt fiskefartøy eller fritidsbåter for mindre enn 12 passasjerer, å melde fra til ansvarlig havnemyndighet om mengden avfall om bord, ønsket levering, lagringskapasitet m.m. (art. 6 jf. vedlegg II). Dette har til hensikt å øke kontrollen med den plikt direktivet i art. 7 pålegger skip i havn til å levere avfall, med mindre skipet har tilstrekkelig lagringskapasitet til å vente med levering. Direktivet har også regler om at skip skal holdes tilbake til avfall er levert dersom det er en viss risiko for at avfall vil bli kastet over bord.

For å redusere faren for utslipp av avfall til sjø, skal det i henhold til art. 8 innføres et avgiftssystem basert på prinsippet om at det betales en generell avfallsavgift uavhengig av om skipet faktisk leverer avfall (prinsippet om «no-special fee»). Denne avgiften skal dekke en vesentlig del av kostnadene ved mottakene, og kan enten inngå som en del av havneavgiften eller den kan skilles ut som en egen avfallsavgift. Avgiften kan differensieres i forhold til skipenes størrelse, type eller kategori. Fiskebåter og fritidsfartøy kan unntas fra disse bestemmelsene. I henhold til en uttalelse fra EU-kommisjonen skal den generelle avgiften utgjøre minst 30 % av kostnadene for å kunne utgjøre en vesentlig del. De resterende kostnadene skal tas inn som betaling for faktisk levert avfall. De totale avgiftene skal ikke overstige kostnadene ved mottakene. Avgiftene kan reduseres dersom skip kan påvise at de produserer begrensede mengder avfall.

Fergetrafikk kan unntas fra enkelte av direktivets krav dersom det kan dokumenteres tilfredsstillende ordninger for avfallshåndtering.

Direktivet stiller videre krav om at det i alle havner skal være tilstrekkelig mottakskapasitet til at skip som vanligvis bruker havnen uten unødig forsinkelse kan få levert skipsavfall og lasterester.

Skipsavfall er nærmere definert i art 2 (c) og omfatter alle typer avfall, inkludert kloakk, som produseres ved ordinær drift av et skip, og som faller inn under Vedleggene I, IV og V til MARPOL 73/78, samt lasterelatert avfall som definert i retningslinjene for gjennomføring av Vedlegg V. Utrykket lasterester omfatter all slags rester av lastematerialer i lasterom eller tanker etter lossing og rengjøring. For å sikre mottak og videre håndtering av avfallet, skal det utarbeides avfallsplaner for alle havner i overensstemmelse med kravene i vedlegg I. Avfallsplanene kan utarbeides for hver enkelt havn eller samlet for en større region. For øvrig skal det foretas inspeksjoner og føres kontroll med at pliktene i direktivet overholdes. Direktivet skal være gjennomført i nasjonal rett innen 28. desember 2002 med unntak av bestemmelsen om kloakk i artikkel 2(c) som skal gjennomføres innen 12 måneder etter ikrafttredelse av Vedlegg IV til MARPOL 73/78.