2 Bakgrunn for proposisjonen

Forsikringspoliser innen luftfart inneholder som hovedregel en klausul om force majeure i tilfelle av krig, terror og lignende. Det er imidlertid praksis at flyselskap og lufthavner i sine ansvarsforsikringer har en ekstra dekning. Denne ekstra forsikring skal dekke skade på tredjepart, dvs. personer og bygninger m.v. ved flyuhell i forbindelse med krig, terror og lignende. For dette er det avtalt individuelle begrensninger. I praksis ligger disse for store flyselskap og lufthavner på mellom 1 000 og 1 750 mill. USD per luftfartøy og skadetilfelle, som tidligere dannet taket i markedet. Etter det som er opplyst hadde SAS en slik forsikring på opptil 1 750 mill. USD per luftfartøy.

Som følge av terroraksjonene den 11. september 2001, har flyforsikringsselskapene satt en begrensning på 50 mill. USD per skade for den ovennevnte ansvarsdekningen, for enkelte flyselskap dog kun 10 mill. USD per skade. Begrensingen trådte ikraft for de fleste forsikringer mandag den 24. september, klokken 2400. Begrensningene gjelder ikke dekningen for passasjerer og flyselskapets ansatte, men begrenser dekningen for skade på tredjepart.

Begrensningen må ses i lyset av at vi etter hendelsene den 11. september har en ny situasjon, der det hersker stor usikkerhet i bransjen med hensyn til å vurdere risikoens størrelse.

Forsikringsselskapene har satt en pris på 1,25 USD per passasjer per flyvning for den begrensede dekningen på 50 mill. USD. Selskapene må forventes å søke en økt inntjening for å dekke inn de store erstatningskrav etter terroraksjonene den 11. september 2001.

Begrensningen er blitt varslet og gjennomført av de enkelte forsikringsselskap eller -pooler, og det er ikke realistisk å tro at det fins andre forsikringsselskap som vil kunne gå inn på kort sikt å tilby tilsvarende produkter.