2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/9/EF av 20. mars 2000 om taubaneanlegg til persontransport

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2 og artikkel 55 og 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3

, og

ut fra følgende betraktninger:

1. Taubaneanlegg til persontransport (heretter kalt «taubaneanlegg») konstrueres, bygges, tas i bruk og drives med det formål å transportere personer. Taubaneanlegg er hovedsakelig fjellheissystemer som brukes ved turiststeder i høyfjellet og omfatter kabelbaner, svevebaner, gondoler, stolheiser og skitrekk, men kan også omfatte taubaneanlegg som brukes i bytransportsystemer. Noen typer taubaneanlegg kan bruke andre og helt annerledes grunnprinsipper som ikke kan utelukkes på forhånd. Det bør derfor fastsettes mulighet for å innføre særlige krav beregnet på å oppnå de samme mål for sikkerhet som dem som er fastsatt i dette direktiv.

2. Taubaneanlegg drives hovedsakelig i forbindelse med turisme, særlig i fjellområder, som spiller en viktig rolle i de aktuelle regionenes økonomi og blir en stadig viktigere faktor i medlemsstatenes handelsbalanse. Fra et teknisk synspunkt er også taubanesektoren blant de industrivirksomheter som er knyttet til produksjon av teknisk utstyr og til virksomhet i bygg- og anleggssektoren.

3. Medlemsstatene har ansvaret for å ivareta sikkerheten ved taubaneanlegg under bygging, ibruktaking og drift. De har dessuten ansvaret, sammen med vedkommende myndigheter i saker som arealbruk, regionplanlegging og miljøvern. Nasjonale regelverk har store ulikheter som følge av framgangsmåter som er spesielle for den nasjonale industri, samt av lokale skikker og fagkunnskap. De bestemmer særskilte dimensjoner og innretninger og bestemte egenskaper. Denne situasjonen gjør det nødvendig for produsentene å omdefinere sitt utstyr for hvert marked, noe som gjør det vanskelig å finne standardløsninger og har en negativ virkning på konkurranseevnen.

4. De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene må overholdes for å garantere at taubaneanlegg er sikre. Disse kravene skal anvendes med skjønnsomhet for å ta hensyn til det nåværende utviklingstrinn i teknikken på byggetidspunktet og tekniske og økonomiske krav.

5. Taubaneanlegg kan dessuten krysse landegrenser, og bygging av dem kan møte motstridende nasjonale regler.

6. Det bør treffes tiltak for å bestemme grunnleggende krav som gjelder sikkerhet og menneskers helse, miljøvern og forbrukervern som får anvendelse på taubaneanlegg, delsystemer og deres sikkerhetskomponenter i hele Fellesskapet. Uten dette vil gjensidig godkjenning av nasjonale regelverk skape uløselige politiske og tekniske vansker med hensyn til fortolkning og ansvar. Likeledes er standardisering uten forhåndsdefinisjon av harmoniserte regelverkskrav ikke tilstrekkelig for å løse problemene.

7. Ansvaret for å godkjenne taubaneanlegg er generelt tillagt en etat innen vedkommende nasjonale myndigheter. I visse tilfeller kan godkjenning av komponentene ikke innhentes på forhånd, men først når kunden søker om slik godkjenning. Likeledes kan den pålagte kontrollen av taubaneanlegget før det tas i bruk føre til at visse komponenter eller visse teknologiske løsninger forkastes. Slike forhold fører til økte kostnader og lengre leveringstider og er særlig skadelige for utenlandske produsenter. Dessuten fører myndighetene også nøye tilsyn med taubaneanlegg når de er i drift. Årsakene til alvorlige ulykker kan knyttes til valg av sted, til selve transportsystemet, til konstruksjonene eller til måten systemet drives og vedlikeholdes på.

8. På denne bakgrunn avhenger sikkerheten ved taubaneanlegg like mye av de omkringliggende forholdene, av kvaliteten på de leverte industrivarene og av hvordan de monteres, oppføres på stedet og overvåkes under drift. Dette understreker viktigheten av å ha et helhetssyn på taubaneanlegg for å kunne vurdere sikkerhetsnivået og av en felles holdning til kvalitetssikring på fellesskapsplan. For at produsentene skal kunne overvinne sine nåværende vansker, og for at brukerne skal kunne dra full nytte av taubaneanlegg og nyte godt av det samme utviklingsnivå i alle medlemsstater, bør det på denne bakgrunn bestemmes et sett krav, samt framgangsmåter for kontroll og inspeksjon, som skal anvendes på ensartet måte i alle medlemsstater.

9. Personer fra alle medlemsstater og fra andre stater som bruker taubaneanlegg, må være sikret et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. For å oppfylle dette kravet er det nødvendig å bestemme framgangsmåter og undersøkelses-, kontroll- og inspeksjonsmetoder. Dette gjør det nødvendig å bruke standardiserte tekniske innretninger som må integreres i taubaneanlegg.

10. Der rådsdirektiv 85/337/EØF 4

    krever det, må miljøvirkningene av taubaneanlegg vurderes. Ut over de virkninger som er nevnt i direktivet, bør det tas hensyn til både miljøvern og krav i forbindelse med bærekraftig utvikling av turisme.

11. Taubaneanlegg kan bli omfattet av virkeområdet for rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av innkjøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon 5

    .

12. Tekniske spesifikasjoner bør tas med i den generelle dokumentasjonen eller i anbudsgrunnlaget for hver enkelt kontrakt. De tekniske spesifikasjonene må bestemmes ved henvisning til europeiske spesifikasjoner når slike spesifikasjoner finnes.

13. For å gjøre det lettere å påvise samsvar med de grunnleggende kravene, er det nyttig å ha harmoniserte europeiske standarder, da produktet antas å være i samsvar med de grunnleggende kravene når det oppfyller disse standardene. Harmoniserte europeiske standarder utarbeides av private organer og må bevare sin ikke-bindende status. For dette formål er Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) anerkjent som de organer som har kompetanse til å vedta harmoniserte standarder som følger de generelle retningslinjene for samarbeid mellom Kommisjonen og de to organene som ble undertegnet 13. november 1984.

14. I dette direktiv betyr en harmonisert standard en teknisk spesifikasjon (europeisk standard eller harmoniseringsdokument) vedtatt av ett av organene eller av begge, etter anmodning fra Kommisjonen i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/8EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnsprosedyrer 6

    og i samsvar med de generelle retningslinjene nevnt ovenfor. I standardiseringssaker bør Kommisjonen bistås av komiteen nevnt i direktivet, og denne komiteen vil om nødvendig rådspørre tekniske eksperter.

15. Bare sikkerhetskomponenter eller delsystemer i et anlegg som er i samsvar med en nasjonal standard som innarbeider en harmonisert standard som det er kunngjort henvisning til i De Europeiske Fellesskaps Tidende, anses å være i samsvar med de relevante grunnleggende kravene i dette direktiv, uten at noen spesiell begrunnelse er nødvendig.

16. Dersom det ikke finnes europeiske spesifikasjoner, bør de tekniske spesifikasjonene i størst mulig grad bestemmes ved henvisning til andre standarder som er i bruk i Fellesskapet. Byggherrer kan bestemme de tilleggsspesifikasjoner som er nødvendige for å utfylle de europeiske spesifikasjonene eller andre standarder. Disse bestemmelsene må i alle tilfeller gjøre det mulig å sikre samsvar med de harmoniserte kravene på fellesskapsplan som taubaneanlegg skal oppfylle.

17. Det er dessuten i medlemsstatenes interesse å ha et internasjonalt standardiseringssystem som kan lage standarder som faktisk brukes av internasjonale handelspartnere og oppfyller kravene i Fellesskapets politikk.

18. I visse medlemsstater kan byggherrer for tiden i den generelle dokumentasjonen eller i anbudsgrunnlaget for hver enkel kontrakt angi framgangsmåtene for kontroll og inspeksjon. Disse framgangsmåtene må i framtiden, særlig når det gjelder sikkerhetskomponenter, ligge innenfor rammen av rådsresolusjon av 21. desember 1989 om en helhetsmetode for samsvarsvurdering 7

    . Begrepet sikkerhetskomponent omfatter ikke bare fysiske gjenstander, men også immaterielle gjenstander som programvare. Framgangsmåtene for vurdering av sikkerhetskomponenters samsvar må være basert på bruk av de moduler som er fastsatt i rådsbeslutning 93/465/EØF 8

    . Når det gjelder sikkerhetskomponenter, bør prinsippene og vilkårene for anvendelse av kvalitetssikring av konstruksjonen bestemmes. En slik metode er nødvendig for å fremme generell bruk av kvalitetssikringssystemet i foretakene.

19. Når det foretas metodisk sikkerhetsanalyse av taubaneanlegg, er det nødvendig å kartlegge de komponenter som taubaneanleggets sikkerhet avhenger av.

20. I sitt anbudsgrunnlag kan byggherrene ved henvisning til europeiske spesifikasjoner fastsette de egenskaper som produsentene er avtaleforpliktet til å garantere, særlig for sikkerhetskomponenter. I denne sammenheng er komponentenes samsvar hovedsakelig knyttet til deres bruksområde og ikke bare til fri bevegelighet på fellesskapsmarkedet.

21. Sikkerhetskomponenter bør ha CE-merking som skal påføres enten av produsenten eller av dennes representant etablert i Fellesskapet. CE-merkingen betyr at sikkerhetskomponenten er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv og bestemmelsene i andre gjeldende fellesskapsdirektiver om CE-merking.

22. Det er ikke nødvendig å påføre CE-merking på delsystemer som omfattes av bestemmelsene i dette direktiv, men på grunnlag av samsvarsvurderingen foretatt etter framgangsmåten fastsatt for dette formål i dette direktiv, er samsvarserklæring tilstrekkelig. Dette berører ikke produsentenes plikt til å påføre CE-merking på visse delsystemer for å bekrefte at de er i samsvar med andre fellesskapsbestemmelser som får anvendelse på dem.

23. Medlemsstatenes ansvar for helse, sikkerhet og andre aspekter som omfattes av de grunnleggende kravene på deres territorium, må erkjennes i en beskyttelsesklausul som fastsetter hensiktsmessige fellesskapsframgangsmåter.

24. Det er nødvendig med en framgangsmåte for inspeksjon av delsystemer i taubaneanlegg før de tas i bruk. Slik inspeksjon må sette myndighetene i stand til å forvisse seg om at på hvert trinn i konstruksjonen, produksjonen og ibruktakingen er det oppnådde resultatet i samsvar med de aktuelle bestemmelser i dette direktiv. Dette må også gi produsentene sikkerhet for likebehandling, uansett medlemsstat. Det bør derfor bestemmes prinsipper og vilkår som regulerer EF-kontroll av delsystemer i anlegg.

25. Det må i sikkerhetsanalysen tas hensyn til begrensningene knyttet til driften av taubaneanlegg, men ikke på en slik måte at det er til skade for prinsippet om fritt varebytte eller sikkerheten ved taubaneanlegg. Selv om dette direktiv ikke omfatter selve driften av taubaneanlegg, bør Kommisjonen derfor foreslå for medlemsstatene en rekke rekommandasjoner for å sikre at slike anlegg som ligger på deres territorium, drives på en slik måte at de gir brukerne, driftspersonalet og tredjemann en høy grad av vern.

26. Når det gjelder taubaneanlegg, kan det foretas fullskalaprøvinger av teknologiske nyvinninger bare ved bygging av et nytt anlegg. På disse vilkår bør det fastsettes en framgangsmåte som også gjør det mulig å fastlegge spesielle vilkår, samtidig som de grunnleggende kravene overholdes.

27. Taubaneanlegg som det er gitt tillatelse for, men som det ennå ikke er begynt byggearbeider for eller som allerede er under bygging, må oppfylle kravene i dette direktiv, med mindre medlemsstatene gjør et annet velbegrunnet vedtak og det oppnås et like høyt vernenivå. Bestemmelsene i dette direktiv må overholdes når eksisterende taubaneanlegg endres dersom nasjonal lovgivning krever at det skal gis tillatelse til slike endringer.

28. Det er ikke nødvendig å kreve at alle eksisterende taubaneanlegg bringes i samsvar med bestemmelsene som får anvendelse på nye anlegg. Dette kan likevel vise seg å bli nødvendig dersom de grunnleggende sikkerhetsmålene ikke overholdes. Skulle dette være tilfellet, bør Kommisjonen foreslå for medlemsstatene en rekke rekommandasjoner for å sikre at eksisterende taubaneanlegg på deres territorium gir brukerne en høy grad av vern i lys av de bestemmelser på dette område som får anvendelse på nye anlegg.

29. Særlig i mangel av en europeisk spesifikasjon må de meldte organer med ansvar for framgangsmåtene for samsvarsvurdering av både sikkerhetskomponenter og delsystemer i taubaneanlegg, samordne sine beslutninger i så stor grad som mulig. Kommisjonen må påse at de gjør dette.

30. Gjennomføringen av de grunnleggende kravene, særlig med hensyn til sikkerheten ved anlegget, og samordning av alle framgangsmåter, gjør det nødvendig å nedsette en komité.

31. Tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 9

    -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

1. Dette direktiv får anvendelse på taubaneanlegg til persontransport.

2. I dette direktiv menes med «taubaneanlegg til persontransport», anlegg bestående av flere komponenter konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer. Når de er oppført på bruksstedet, brukes disse anleggene til å transportere personer i vogner eller med trekkinnretninger, der opphenget og/eller framdriften skjer med kabler plassert langs reisestrekningen.

3. De aktuelle anleggene er:

   1. kabelbaner og andre anlegg med vogner montert på hjul eller på andre opphengsinnretninger der framdriften skjer med en eller flere kabler,

   2. svevebaner der vognene løftes og/eller forflyttes med en eller flere bærekabler; denne gruppen omfatter også gondoler og stolheiser,

   3. skitrekk, der brukerne med egnet utstyr trekkes ved hjelp av en kabel.

4. Dette direktiv får anvendelse på:

   • anlegg som bygges og tas i bruk etter direktivets ikrafttredelse,

   • delsystemer og sikkerhetskomponenter som markedsføres etter direktivets ikrafttredelse. Det gjelder de harmoniseringsbestemmelser som er nødvendige og tilstrekkelige for å sikre og garantere overholdelse av de grunnleggende krav som er nevnt i artikkel 3 nr. 1.

     Dersom det på viktige kjennetegn, delsystemer eller sikkerhetskomponenter i eksisterende anlegg foretas endringer som medfører at den aktuelle medlemsstaten krever ny tillatelse til ibruktaking, må slike endringer og deres konsekvenser for anlegget som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1.

5. I dette direktiv menes med:

   • «anlegg», hele systemet oppført på stedet, bestående av infrastruktur og delsystemene nevnt i vedlegg I, der infrastruktur spesialkonstruert for hvert anlegg og bygd på stedet betyr linjetraseen, systemdataene, stasjonsbygg og konstruksjoner langs strekningen som er nødvendige for oppføringen og driften av anlegget, herunder fundamentene,

   • «sikkerhetskomponent», enhver grunnleggende komponent, komponentgruppe, delsammenstilling eller komplett sammenstilling av utstyr og enhver innretning som er integrert i anlegget for det formål å ivareta en sikkerhetsfunksjon og er kartlagt i sikkerhetsanalysen, som ved svikt medfører fare for menneskers sikkerhet og helse, enten disse er brukere, driftspersonale eller tredjemann,

   • «byggherre», enhver fysisk eller juridisk person som bestiller bygging av et anlegg,

   • «driftstekniske krav», alle de tekniske bestemmelser og tiltak som har en innvirkning på konstruksjonen og oppføringen og er nødvendige for at anlegget skal kunne drives sikkert,

   • «vedlikeholdstekniske krav», alle de tekniske bestemmelser og tiltak som har en innvirkning på konstruksjonen og oppføringen og er nødvendige for vedlikehold beregnet på å sikre at anlegget drives på en sikker måte.

6. Dette direktiv får ikke anvendelse på:

   • heiser i henhold til direktiv 95/16/EF 10

     ,

   • kabeldrevne sporveier med tradisjonell konstruksjon,

   • anlegg som brukes til landbruksformål,

   • spesielt utstyr, fast eller mobilt, til bruk i tivolier og/eller fornøyelsesparker og som er konstruert for fritidsformål og ikke som transportmiddel for personer,

   • gruveanlegg eller faste anlegg som brukes til industriformål,

   • kabeldrevne ferger,

   • tannhjulsdrevne tog,

   • kjededrevne anlegg.

Artikkel 2

1. Dette direktiv får anvendelse uten å berøre andre fellesskapsdirektiver, men overholdelse av de grunnleggende kravene fastsatt i dette direktiv kan likevel gjøre det nødvendig å anvende spesielle europeiske spesifikasjoner utarbeidet spesielt for dette formålet.

2. Med «europeisk spesifikasjon» menes en felles teknisk spesifikasjon, en europeisk teknisk godkjenning eller en nasjonal standard som innarbeider en europeisk standard.

3. Henvisningene for europeiske spesifikasjoner, som kan være felles tekniske spesifikasjoner, europeiske tekniske godkjenninger i henhold til direktiv 93/38/EØF eller nasjonale standarder som brukes til å innarbeide harmoniserte europeiske standarder, skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

4. Medlemsstatene skal offentliggjøre henvisningene for nasjonale standarder som brukes til å innarbeide harmoniserte europeiske standarder.

5. Dersom det ikke finnes harmoniserte europeiske standarder, skal medlemsstatene treffe de nødvendige tiltak for å underrette de berørte parter om de eksisterende nasjonale standardene og tekniske spesifikasjonene som betraktes som viktige eller nyttige til å sikre korrekt innarbeiding av de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1.

6. De tekniske spesifikasjonene som også kreves for å utfylle europeiske spesifikasjoner eller andre standarder, må ikke være til hinder for overholdelsen av de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1.

7. Dersom en medlemsstat eller Kommisjonen anser at en europeisk spesifikasjon nevnt i nr. 2 ikke fullt ut tilfredsstiller de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1, skal Kommisjonen eller den aktuelle medlemsstaten forelegge saken for komiteen nevnt i artikkel 17 og angi årsakene til dette. Komiteen skal avgi hasteuttalelse.

I lys av komiteens uttalelse og etter samråd med komiteen nedsatt i henhold til direktiv 98/34/EF når det gjelder harmoniserte europeiske standarder, skal Kommisjonen underrette medlemsstatene om hvorvidt det er nødvendig å fjerne de aktuelle europeiske spesifikasjonene fra offentliggjøringen nevnt i nr. 3.

Artikkel 3

1. Anleggene og deres infrastruktur, delsystemer og anleggets sikkerhetskomponenter må oppfylle de grunnleggende kravene som er fastsatt i vedlegg II og som får anvendelse på dem.

2. Når en nasjonal standard som innarbeider en harmonisert europeisk standard som det er kunngjort henvisning for i De Europeiske Fellesskaps Tidende, omfatter de grunnleggende sikkerhetskravene fastsatt i vedlegg II, skal anleggene og deres infrastruktur, delsystemer og et anleggs sikkerhetskomponenter som er konstruert i samsvar med standarden, antas å oppfylle de aktuelle grunnleggende kravene.

Artikkel 4

1. Etter anmodning fra byggherren eller dennes representant, skal alle planlagte anlegg gjennomgå en sikkerhetsanalyse som bestemt i vedlegg III og som omfatter alle sikkerhetsaspekter ved systemet og dets omgivelser innenfor rammen av konstruksjon, oppføring og ibruktaking og gjør det mulig å kartlegge, ut fra tidligere erfaring, de risikoer som vil kunne forekomme under drift.

2. Sikkerhetsanalysen skal danne grunnlag for en sikkerhetsrapport som anbefaler tiltak som skal håndtere enhver slik risiko og inneholder en liste over de sikkerhetskomponenter og delsystemer som må omfattes av bestemmelsene i kapittel II eller III.

Kapittel II Sikkerhetskomponenter

Artikkel 5

1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å påse at sikkerhetskomponentene:

   • markedsføres bare dersom de gjør det mulig å oppføre et anlegg som tilfredsstiller de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1,

   • tas i bruk bare dersom de gjør det mulig å oppføre anlegg som ikke medfører noen fare for menneskers sikkerhet eller helse eller eventuelt sikkerhet for eiendom, når de installeres og vedlikeholdes korrekt og brukes i samsvar med sitt formål.

2. Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes rett til å fastsette, i samsvar med traktaten, de krav de mener er nødvendige for å sikre at mennesker, og særlig arbeidstakere, vernes når de bruker de aktuelle anleggene, forutsatt at dette ikke innebærer at anleggene endres på en måte som ikke er angitt i dette direktiv.

Artikkel 6

Medlemsstatene kan ikke på sitt territorium og på grunnlag av dette direktiv forby, begrense eller hindre markedsføring av sikkerhetskomponenter som er beregnet på bruk i et anlegg når slike komponenter tilfredsstiller bestemmelsene i dette direktiv.

Artikkel 7

1. Medlemsstatene skal anse sikkerhetskomponenter nevnt i artikkel 4 nr. 2 som er påført CE-samsvarsmerkingen vist i vedlegg IX og vedlagt EF-samsvarserklæring fastsatt i vedlegg IV, for å være i samsvar med alle aktuelle bestemmelser i dette direktiv.

2. Før en sikkerhetskomponent markedsføres, må produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet:

   1. la sikkerhetskomponenten gjennomgå en framgangsmåte for samsvarsvurdering i samsvar med vedlegg V, og

   2. påføre CE-samsvarsmerkingen på sikkerhetskomponenten og, på grunnlag av modulene fastsatt i beslutning 93/465/EØF, utarbeide en EF-samsvarserklæring i samsvar med vedlegg IV.

3. Framgangsmåten for samsvarsvurdering for en sikkerhetskomponent skal iverksettes etter anmodning fra produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet av det meldte organ nevnt i artikkel 16 som vedkommende har valgt for dette formål.

4. Dersom sikkerhetskomponentene omfattes av andre direktiver som angår andre aspekter og som også fastsetter påføring av CE-samsvarsmerking, skal merkingen angi at sikkerhetskomponenten også forutsettes å være i samsvar med bestemmelsene i disse andre direktivene.

5. Dersom verken produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet har overholdt forpliktelsene i nr. 1 til 4, skal disse forpliktelsene påligge den som markedsfører sikkerhetskomponenten i Fellesskapet. De samme forpliktelsene skal gjelde for den som produserer sikkerhetskomponentene til egen bruk.

Kapittel III Delsystemer

Artikkel 8

Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å påse at delsystemer i henhold til vedlegg I markedsføres bare dersom de gjør det mulig å oppføre anlegg som tilfredsstiller de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1.

Artikkel 9

Medlemsstatene kan ikke på sitt territorium og på grunnlag av dette direktiv forby, begrense eller hindre markedsføring av delsystemer til bruk i et anlegg når disse delsystemene oppfyller bestemmelsene i dette direktiv.

Artikkel 10

1. Medlemsstatene skal anse delsystemer i henhold til vedlegg I som er vedlagt EF-samsvarserklæring basert på mønstret fastsatt i vedlegg VI og den tekniske dokumentasjonen fastsatt i nr. 3 i denne artikkel, for å være i samsvar med de aktuelle grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1.

2. EF-prosedyren for kontroll av delsystemer skal iverksettes etter anmodning fra produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet eller, dersom slik ikke finnes, av den fysiske eller juridiske person som markedsfører det aktuelle delsystemet, av det meldte organ nevnt i artikkel 16 som produsenten, dennes representant eller ovennevnte person har valgt for dette formål. EF-samsvarserklæringen skal utarbeides av produsenten eller dennes representant eller ovennevnte person på grunnlag av EF-kontrollen nevnt i vedlegg VII.

3. Det meldte organet skal utarbeide EF-kontrollsertifikatet i samsvar med vedlegg VII og den tekniske dokumentasjonen som vedlegges det. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde alle nødvendige dokumenter angående delsystemets egenskaper og eventuelt alle dokumenter som bekrefter sikkerhetskomponentenes samsvar. Den må også inneholde alle relevante detaljer om vilkårene for og begrensningene på bruken, samt instrukser for vedlikehold.

Kapittel IV Anlegg

Artikkel 11

1. Hver medlemsstat skal fastsette framgangsmåter for å gi tillatelse til bygging og ibruktaking av anlegg som ligger på deres territorium.

2. Medlemsstatene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak og fastsette framgangsmåter for å påse at sikkerhetskomponentene og delsystemene som er nevnt i vedlegg I og som er integrert i anlegg bygd på deres territorium, installeres og tas i bruk bare dersom de gjør det mulig å oppføre anlegg som ikke medfører noen fare for menneskers sikkerhet og helse eller eventuelt sikkerhet for eiendom, når de installeres og vedlikeholdes korrekt og brukes i samsvar med sitt formål.

3. Dersom en medlemsstat anser at en sikkerhetskomponent eller et delsystem nevnt i vedlegg I er konstruert eller bygd med bruk av en nyskapende metode, skal den treffe alle hensiktsmessige tiltak og kan fastsette spesielle vilkår for byggingen og/eller ibruktakingen av et anlegg der slike nyskapende komponenter eller delsystemer vil bli brukt. Den skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette og oppgi sin begrunnelse. Kommisjonen skal umiddelbart forelegge saken for komiteen nevnt i artikkel 17.

4. Medlemsstatene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å påse at anleggene bygges og tas i bruk bare dersom de er utformet og oppført på en slik måte at de garanterer at de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1 er oppfylt.

5. På grunnlag av bestemmelsene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene ikke forby, begrense eller hindre fritt varebytte for sikkerhetskomponenter og delsystemer nevnt i vedlegg I som er vedlagt en EF-samsvarserklæring i henhold til artikkel 7 eller 10.

6. Sikkerhetsanalysen, EF-samsvarserklæringer og den medfølgende tekniske dokumentasjonen som gjelder sikkerhetskomponentene og delsystemene nevnt i vedlegg I må av byggherren eller dennes representant framlegges for den myndighet som er ansvarlig for å godkjenne anlegget, og en kopi av dem skal oppbevares ved anlegget.

7. Medlemsstatene må påse at sikkerhetsanalysen, sikkerhetsrapporten og den tekniske dokumentasjonen foreligger og inneholder all dokumentasjon angående anleggets kjennetegn og eventuelt alle dokumenter som bekrefter samsvar for sikkerhetskomponenter og delsystemer nevnt i vedlegg I. I tillegg må det foreligge dokumenter som angir de nødvendige vilkårene, herunder begrensninger på driften, og fullstendige detaljer angående vedlikehold, overvåkning, justering og ettersyn.

Artikkel 12

Med forbehold for andre lovbestemmelser, kan medlemsstatene ikke forby, begrense eller hindre at anlegg som oppfyller bestemmelsene i dette direktiv, bygges og tas i bruk på deres territorium.

Artikkel 13

Medlemsstatene skal påse at et anlegg fortsetter å være i drift bare dersom det tilfredsstiller vilkårene fastsatt i sikkerhetsrapporten.

Kapittel V Beskyttelsestiltak

Artikkel 14

1. Dersom en medlemsstat fastslår at en sikkerhetskomponent som er påført CE-samsvarsmerkingen og som markedsføres og brukes i samsvar med sitt formål, eller at et delsystem med en EF-samsvarserklæring nevnt i artikkel 10 nr. 1 som brukes i samsvar med sitt formål, medfører fare for menneskers sikkerhet og helse og eventuelt sikkerhet for eiendom, skal den treffe alle hensiktsmessige tiltak for å begrense bruksvilkårene for komponenten eller delsystemet eller forby at de brukes. Den aktuelle medlemsstaten skal umiddelbart underrette Kommisjonen om de tiltak som treffes og angi grunnene for sin avgjørelse, særlig dersom det manglende samsvaret skyldes:

   1. at de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3 nr. 1 ikke er oppfylt,

   2. feilaktig anvendelse av de europeiske spesifikasjonene nevnt i artikkel 2 nr. 2, i den utstrekning anvendelse av disse spesifikasjonene påberopes,

   3. mangler ved de europeiske spesifikasjonene nevnt i artikkel 2 nr. 2.

2. Kommisjonen skal så snart som mulig rådspørre de berørte parter. Dersom Kommisjonen etter denne rådspørringen fastslår at:

   • tiltakene er berettiget, skal den umiddelbart underrette medlemsstaten som tok initiativ og de øvrige medlemsstatene, om dette; dersom avgjørelsen nevnt i nr. 1 skyldes mangler ved de europeiske spesifikasjonene, skal Kommisjonen, etter å ha rådspurt de berørte parter, iverksette framgangsmåten nevnt i artikkel 2 nr. 7 dersom medlemsstaten som har truffet avgjørelsen, har til hensikt å opprettholde den,

   • tiltakene i forbindelse med en sikkerhetskomponent er uberettigede, skal den umiddelbart underrette produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet og medlemsstaten som traff tiltakene, om dette,

   • tiltakene i forbindelse med et delsystem er uberettigede, skal den umiddelbart underrette produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet om dette, eller, dersom dette ikke er mulig, den fysiske eller juridiske personen som har markedsført det aktuelle delsystemet, samt medlemsstaten som traff tiltakene.

3. Dersom det fastslås at en sikkerhetskomponent som er påført CE-samsvarsmerking, ikke er i samsvar, skal vedkommende medlemsstat treffe hensiktsmessige tiltak overfor den som har påført merkingen og utarbeidet EF-samsvarserklæringen, og underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette.

4. Dersom det fastslås at et delsystem med EF-samsvarserklæring ikke er i samsvar, skal vedkommende medlemsstat treffe hensiktsmessige tiltak overfor den som har utarbeidet EF-samsvarserklæringen, og underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette.

5. Kommisjonen skal påse at medlemsstatene holdes underrettet om resultatet av framgangsmåten.

Artikkel 15

Dersom en medlemsstat fastslår at et godkjent anlegg som brukes i samsvar med sitt formål medfører fare for menneskers sikkerhet og helse, og eventuelt sikkerhet for eiendom, skal den treffe alle hensiktsmessige tiltak for å begrense driftsvilkårene til anlegget eller forby driften av det.

Kapittel VI Meldte organer

Artikkel 16

1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om de organer som har ansvar for å iverksette framgangsmåten for samsvarsvurdering nevnt i artikkel 7 og 10, og angi hvert organs ansvarsområde. Kommisjonen skal tildele dem identifikasjonsnumre. Kommisjonen skal i De Europeiske Fellesskaps Tidende offentliggjøre listen over meldte organer med deres identifikasjonsnummer og ansvarsområde, og skal påse at listen ajourføres.

2. Medlemsstatene skal anvende kriteriene oppført i vedlegg VIII ved vurderingen av de organer som skal meldes. Organer som oppfyller vurderingskriteriene fastsatt i de aktuelle harmoniserte europeiske standarder, skal antas å oppfylle disse kriteriene.

3. En medlemsstat som har meldt et organ, må tilbakekalle meldingen dersom den fastslår at organet ikke lenger oppfyller kriteriene oppført i vedlegg VIII. Den skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette.

4. Ved behov skal samordning av de meldte organene iverksettes i samsvar med artikkel 17.

Kapittel VII Komité

Artikkel 17

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Kapittel VIII CE-samsvarsmerking

Artikkel 18

1. CE-samsvarsmerket skal bestå av bokstavene «CE» med grafisk utforming som vist i mønstret i vedlegg IX.

2. CE-samsvarsmerket skal festes på hver sikkerhetskomponent på tydelig og synlig måte, eller dersom dette ikke er mulig, på en etikett som er permanent festet til komponenten.

3. Det er ikke tillatt å påføre sikkerhetskomponenter merker eller preging som kan virke villedende på tredjemann med hensyn til CE-samsvarsmerkets betydning og utforming. Enhver annen merking kan påføres sikkerhetskomponenten, forutsatt at slik merking ikke gjør CE-samsvarsmerkingen mindre synlig og lettlest.

4. Uten at artikkel 14 berøres:

   1. dersom en medlemsstat fastslår at CE-samsvarsmerket er påført uberettiget, er produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet forpliktet til å sørge for at sikkerhetskomponenten bringes i samsvar med bestemmelsene om CE-samsvarsmerking, og at overtredelsen opphører på de vilkår medlemsstaten fastsetter,

   2. dersom sikkerhetskomponenten fortsatt ikke er i samsvar, skal medlemsstaten treffe alle nødvendige tiltak for å begrense eller forby markedsføring av den aktuelle sikkerhetskomponenten, eller sørge for at den trekkes tilbake fra markedet etter framgangsmåtene fastsatt i artikkel 14.

Kapittel IX Sluttbestemmelser

Artikkel 19

Ethvert vedtak gjort i henhold til dette direktiv som innebærer begrensning av bruken eller markedsføring av sikkerhetskomponenter eller av et delsystem i et anlegg, skal begrunnes. Vedtaket skal så snart som mulig meddeles den berørte part, som samtidig skal underrettes om den klageadgang som foreligger etter gjeldende lovgivning i den aktuelle medlemsstaten, og om fristen for slik klage.

Artikkel 20

Anlegg som det er gitt tillatelse til før dette direktivs ikrafttredelse og som byggingen ikke er påbegynt for, må være i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, med mindre medlemsstatene bestemmer noe annet og angir begrunnelsen for dette, og et like høyt vernenivå oppnås.

Artikkel 21

1. Medlemsstatene skal innen 3. mai 2002 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

3. Medlemsstatene skal i en periode på fire år etter dette direktivs ikrafttredelse tillate:

   • bygging og ibruktaking av anlegg,

   • markedsføring av delsystemer og sikkerhetskomponenter som er i samsvar med gjeldende bestemmelser på deres territorium på ikrafttredelsesdatoen for dette direktiv.

4. Kommisjonen skal senest 3. mai 2004 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av dette direktiv, særlig artikkel 1 nr. 6 og artikkel 17, og eventuelt framlegge forslag til endringer.

Artikkel 22

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 23

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 20. mars 2000.

2A Delsystemer i et anlegg

For dette direktivs formål inndeles et anlegg i infrastruktur og delsystemene oppført nedenfor, der driftstekniske krav og vedlikeholdstekniske krav må tas i betraktning i hvert enkelt tilfelle:

2B Grunnleggende krav

2C Sikkerhetsanalyse

Sikkerhetsanalysen som kreves for hvert taubaneanlegg nevnt i artikkel 1 nr. 5 i dette direktiv, må ta hensyn til hver planlagte driftsform. Analysen må være utarbeidet etter en anerkjent eller fastsatt metode og ta hensyn til god teknisk praksis og kompleksiteten ved det aktuelle anlegget. Den har også som mål å sikre at utformingen og konfigurasjonen av anlegget tar hensyn til de stedlige omgivelsene og de verst tenkelige situasjonene for å sikre tilfredsstillende sikkerhetsforhold.

Analysen må også omfatte sikkerhetsinnretningene og deres virkning på anlegget og tilhørende delsystemer som de setter i gang, slik at:

• de er i stand til å reagere på en første driftsstans eller svikt som oppdages, slik at de enten forblir i en tilstand som garanterer sikkerhet, i en lavere driftstilstand eller i en funksjonssikker tilstand (sikkerhetsstopp), eller

• de er overflødige og er under overvåkning, eller

• de er slik at sannsynligheten for svikt kan evalueres og at de har en standard tilsvarende den som oppnås ved sikkerhetsinnretninger som oppfyller kriteriene i første og annet strekpunkt.

Sikkerhetsanalysen skal brukes til å utarbeide oversikten over risikoer og farlige situasjoner i samsvar med artikkel 4 nr. 1 i dette direktiv og til å fastsette listen med sikkerhetskomponenter nevnt i artikkel 4 nr. 2. Resultatet av sikkerhetsanalysen må oppsummeres i en sikkerhetsrapport.

2D Sikkerhetskomponenter: EF-samsvarserklæring

Dette vedlegg får anvendelse på sikkerhetskomponenter nevnt i artikkel 1 nr. 5 i dette direktiv for å sikre at de oppfyller de grunnleggende kravene som gjelder dem, nevnt i artikkel 3 nr. 1 i direktivet og bestemt i vedlegg II.

EF-samsvarserklæringen og den medfølgende dokumentasjonen må være datert og underskrevet. Den må være utarbeidet på de(t) samme språk som bruksanvisningen nevnt i vedlegg II nr. 7.1.1.

Erklæringen må inneholde følgende opplysninger:

• henvisninger til dette direktiv,

• navn, firma og fullstendig adresse til produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet. En representant må også oppgi produsentens navn, firma og fullstendige adresse,

• beskrivelse av komponenten (merke, type osv.),

• angivelse av hvilken framgangsmåte som er benyttet for samsvarserklæringen (artikkel 7 i dette direktiv),

• alle relevante bestemmelser som komponenten må oppfylle, og særlig bruksvilkårene,

• navn og adresse til eventuelt meldt organ som medvirker i framgangsmåten som er benyttet for samsvar, og dato for EF-kontrollsertifikat med eventuelle detaljer om sertifikatets gyldighetstid og -vilkår,

• eventuelt henvisning til harmoniserte standarder som har tjent som referanse,

• angivelse av personen som har fullmakt til å undertegne på vegne av produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet.

2E Sikkerhetskomponenter: samsvarsvurdering

1. Virkeområde

   Dette vedlegg får anvendelse på sikkerhetskomponenter med sikte på å kontrollere samsvar med de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3 nr. 1 i dette direktiv og bestemt i vedlegg II. Det gjelder den vurdering som ett eller flere meldte organer gjør av om en komponent i seg selv oppfyller, isolert sett, de tekniske spesifikasjoner som er fastsatt for den.

2. Prosedyrenes innhold

   Vurderingsprosedyrene som iverksettes av de meldte organene på både konstruksjons- og produksjonsstadiet, er basert på modulene bestemt i rådsbeslutning 93/465/EØF etter de metoder som er angitt i nedenstående tabell. Løsningene angitt i tabellen betraktes som likeverdige og kan brukes etter produsentens valg.

Vurdering av sikkerhetskomponenters samsvar

2F Delsystemer: EF-samsvarserklæring

Dette vedlegg får anvendelse på delsystemene nevnt i artikkel 9 i dette direktiv for å sikre at de oppfyller de grunnleggende kravene som gjelder for dem, nevnt i artikkel 3 nr. 1 i dette direktiv.

EF-samsvarserklæringen skal utarbeides av produsenten, dennes representant etablert i Fellesskapet eller, dersom slik ikke finnes, av den fysiske eller juridiske person som markedsfører delsystemet. Erklæringen og den medfølgende tekniske dokumentasjonen skal være datert og undertegnet.

EF-samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen skal være utarbeidet på de(t) samme språk som bruksanvisningen nevnt i vedlegg II nr. 7.1.1 og skal inneholde følgende opplysninger:

• henvisning til dette direktiv,

• navn og adresse til den person som anmodet om EF-kontroll,

• beskrivelse av delsystemet,

• navn og adresse til det meldte organet som foretok EF-kontrollen, nevnt i artikkel 11 i dette direktiv,

• alle relevante bestemmelser som delsystemet må overholde, særlig eventuelle driftsbegrensninger eller driftsvilkår,

• resultatet av EF-kontrollen nevnt i vedlegg VII (EF-samsvarssertifikat),

• opplysninger om den person som har myndighet til å undertegne en juridisk bindende erklæring for produsenten eller dennes representant eller, dersom slik ikke finnes, den fysiske eller juridiske person som markedsfører delsystemet.

2G Delsystemer: samsvarsvurdering

2H Minstekriterier som medlemsstatene skal ta hensyn til ved melding av organer

1. Organet, dets leder og personalet med ansvar for å foreta kontrollene, skal verken være konstruktør, produsent, leverandør eller montør av sikkerhetskomponenter eller delsystemer som de undersøker, eller en representant for noen av disse parter eller den fysiske eller juridiske personen som markedsfører disse sikkerhetskomponentene eller delsystemene. De skal ikke være involvert, verken direkte eller som representanter, i konstruksjonen, produksjonen, byggingen, markedsføringen, vedlikeholdet eller driften av disse sikkerhetskomponentene eller delsystemene. Dette utelukker ikke muligheten for utveksling av teknisk informasjon mellom produsenten og det meldte organet.

2. Organet og dets kontrollpersonale skal foreta kontrollene med den største profesjonelle integritet og tekniske kompetanse og må være fritt for alt press og alle påvirkningsmidler, særlig økonomiske, som kan virke inn på deres skjønn eller resultatet av kontrollen, særlig fra personer eller grupper av personer som har interesse av resultatet av kontrollene.

3. Organet skal ha tilgjengelig nødvendig personale og ha de nødvendige midler så organet på en hensiktsmessig måte kan utføre de tekniske og administrative oppgaver som er forbundet med kontrollene, og det skal også ha tilgang til utstyr som er nødvendig for å foreta særskilt kontroll.

4. Personalet med ansvar for kontroll skal ha:

   • god teknisk og faglig opplæring,

   • tilfredsstillende kjennskap til kravene ved den kontrollen de foretar og tilstrekkelig erfaring med slike kontroller,

   • nødvendig ferdighet i å utstede sertifikater og utarbeide registre og rapporter som er nødvendige som bekreftelse på at kontrollen er foretatt.

5. Det skal sikres at kontrollpersonalet er uavhengig. Dets lønn skal verken være avhengig av antall foretatte kontroller eller resultater fra slike kontroller.

6. Det meldte organ skal tegne ansvarsforsikring, med mindre staten overtar ansvar i henhold til nasjonal lovgivning eller kontrollene foretas av medlemsstaten selv.

7. Organets personale skal ha taushetsplikt (unntatt vis-à-vis vedkommende forvaltningsmyndighet i den stat der organet utfører sitt arbeid) om alle forhold det får kjennskap til ved utføringen av sine oppgaver etter dette direktiv eller eventuelle internrettslige bestemmelser som gjennomfører direktivet.

2I CE-samsvarsmerking

CE-samsvarsmerkingen skal bestå av bokstavene «CE» i følgende grafiske utforming:

/* 300L0 009/48/1 * */

Dersom CE-merkingen forminskes eller forstørres, skal størrelsesforholdet som framgår av modellen ovenfor, overholdes.

De ulike delene som CE-merkingen består av, skal så langt mulig ha samme høyde, som ikke kan være mindre enn 5 mm. Dette minstemålet kan fravikes for små sikkerhetskomponenter.

CE-merkingen skal etterfølges av de to siste sifrene i det årstall da merkingen ble påført og av identifikasjonsnummeret til det meldte organ som administrerer framgangsmåtene nevnt i artikkel 7 nr. 3 i dette direktiv.