4 Forholdet til norsk rett

Tillatelse til å anlegge og drive taubaner er regulert i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger, mens tillatelse til drift av kabelbaner for offentlig persontransport er regulert i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner. Kabelbaner i gruver m.v. reguleres i arbeidsmiljøloven. Gruveanlegg eller faste anlegg som brukes til industriformål er unntatt fra direktivets virkeområde.

De generelle tekniske krav som er oppstilt i direktivet, vurderes i hovedsak å være i samsvar med de krav som stilles i gjeldende taubaneforskrift (med hjemmel i taubane- og jernbaneloven). Det er i direktivet også stilt særskilte krav til prosedyrer for sikkerhetskomponenter, delsystemer og anlegg, merking av produkter og bestemmelser om teknisk kontrollorgan. Videre kan det kreves utarbeidelse av sikkerhetsanalyser og sikkerhetsrapporter. Disse bestemmelser vil bli tatt inn i forskrift.

Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil imidlertid gjøre det nødvendig å endre taubaneloven og eventuelt jernbaneloven slik at det blir innført en hjemmel til å regulere markedsføring av delsystemer og sikkerhetskomponenter som skal brukes i taubaneanlegg til persontransport, en hjemmel for å kreve nødvendig merking samt gebyrhjemmel for overvåking av markedet.

Samferdselsdepartementet vil fremme en egen odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget. Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med direktivet er 3. mai 2002.