2 Nærmere om direktivet

Direktivet omfatter taubaneanlegg til persontransport. Med taubaner menes i direktivet anlegg som består av flere komponenter og som konstrueres, oppføres, monteres og tas i bruk med henblikk på persontransport. Taubaneanlegg er hovedsakelig fjellheissystemer som brukes ved turiststeder i høyfjellet og omfatter kabelbaner, svevebaner, gondoler, stolheiser og skitrekk, men kan også omfatte taubaneanlegg som brukes i bytransportsystemer. Direktivet har til formål å sikre at taubaneanlegg og dets infrastruktur, delsystemer samt sikkerhetskomponenter oppfyller de vesentlige krav som er oppstilt i direktivet. Det er særlig sikkerhetsmessige krav som er oppstilt.

Det er i direktivet tatt inn bestemmelser om at byggherren kan anmode om at et prosjektert anlegg underkastes en sikkerhetsanalyse. Denne analysen skal ta hensyn til samtlige forhold som berører systemets- og omgivelsenes sikkerhet under konstruksjon, oppføring og bruk. På bakgrunn av analysen skal det utarbeides en sikkerhetsrapport som skal angi de forholdsregler som anses nødvendige.

Direktivet regulerer markedsføring og omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter. EØS-statene skal treffe nødvendige forholdsregler slik at sikkerhetskomponenter og delsystemer kun markedsføres og tas i bruk dersom de oppfyller de grunnleggende krav. Et produkt anses f. eks. å ha oppfylt de grunnleggende krav når det er i overensstemmelse med harmoniserte europeiske standarder utarbeidet og vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen) og CENELEC (Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering). Sikkerhetskomponenter kan kun tas i bruk dersom de ikke utgjør en fare for personers helse og sikkerhet og monteres og vedlikeholdes korrekt. Videre finnes det bestemmelser om merking av sikkerhetskomponenter.

Tekniske kontrollorgan skal gjennomføre verifisering av sikkerhetskomponenter og delsystemer. Etter at slike prosedyrer er gjennomført, skal produkter fritt kunne omsettes i hele EØS-området.

Den enkelte medlemsstat skal fastsette prosedyrer for tillatelse til oppføring og bruk av anlegg. Det er opp til medlemsstatene å treffe passende forholdsregler og fastlegge prosedyrer for å sikre at sikkerhetssystemer og delsystemer som monteres og tas i bruk i anlegg, ikke utgjør en fare for personers sikkerhet og helse.