1 Sammendrag

Rådsdirektiv 89/107/EØF av 21. desember 1988 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler (rammedirektivet om tilsetningsstoffer), er innlemmet i EØS-avtalen (jf. avtalens vedlegg II, kapittel XII, nr. 46 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, side 551) . I følge EØS-avtalen skulle derfor europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF av 20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer (diversedirektivet 95/2/EF), europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler (fargestoffdirektivet 94/36/EF) og europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 1994 om søtstoffer til bruk i næringsmidler (søtstoffdirektivet 94/35/EF) i utgangspunktet ha vært innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i EFTA/EØS-statene samtidig med EU-statene, det vil si allerede for flere år siden.

Helsemessig sett er det store flertall av de tillatte stoffene og de mengdebegrensningene som er satt i EUs tre tilsetningsstoffdirektiver uproblematiske å gjennomføre i norsk regelverk. En delvis tilnærming til direktivene er foretatt ved siste revisjon av de norske bestemmelsene. Det er imidlertid visse helsemessige betenkeligheter forbundet med å gjennomføre direktivenes regler om bruk av konserveringsmidlene nitritt og nitrat, de såkalte azofargene og søtstoffet cyklamat, som åpner for økt bruk av disse stoffene i næringsmidler.

Kommisjonen avslo i november 1999 Norges krav av 8. desember 1998 om å opprettholde nasjonale bestemmelser for disse stoffene, og henviste hovedsakelig til at Sverige og Danmark hadde fått avslag på tilsvarende anmodninger.

Norske myndigheter har i etterkant av avslaget tatt opp mulighetene for alternative løsninger med Kommisjonen. Kommisjonen har imidlertid tilkjennegitt at det forventes at direktivene tas inn i EØS-avtalen snarest, og at regelverket gjennomføres i EFTA-statene. For cyklamat synes det likevel å være en viss mulighet for å komme til enighet om en eventuell tidsbegrenset overgangsordning. EUs vitenskapskomité for næringsmidler (Scientific Committee on Food, SCF) har nylig senket verdien for akseptabelt daglig inntak (ADI-verdien) vesentlig. Kommisjonen har signalisert at søtstoffdirektivets grenseverdier for bruk av cyklamat sannsynligvis vil bli endret på grunnlag av den nye ADI-verdien. Det vil derfor være naturlig å be om en overgangsordning, slik at norske regler opprettholdes til eventuelt nytt direktiv blir vedtatt.

Når det gjelder diversedirektivet, er situasjonen at næringsmiddelindustrien og detaljhandelen i Danmark på frivillig basis har meddelt at de vil holde fast ved de tidligere kravene til varene som produseres og selges i Danmark. Norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen har likeledes uttalt at de ikke ønsker å endre dagens praksis med hensyn til bruk av nitritt/nitrat. I forhold til nitritt/nitrat vil dette være et meget effektivt tiltak. Hovedtyngden av produktene som er tilsatt nitritt/nitrat er kjøtt, hvor cirka 95 % av det som omsettes er norskprodusert. Dette innebærer at virkningen for forbrukerne, dersom direktivets grenseverdier innføres, er liten.

Når det gjelder fargestoffdirektivet, har norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen uttalt at de ikke vil endre dagens praksis med hensyn til bruk av azofargestoffer i næringsmidler på det norske markedet.

På bakgrunn av ovennevnte anbefaler Regjeringen følgende:

• Norge deltar i en EØS-komitébeslutning om å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF av 20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer i EØS-avtalen. Det er her lagt vekt på næringsmiddelprodusentenes og dagligvarebransjens uttalelse om at de vil holde tilsetningen av nitritt/nitrat på dagens nivå. Samtidig arbeides det for at EU på sikt endrer sitt regelverk.

• Norge deltar i en EØS-komitébeslutning om å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler i EØS-avtalen. Det er lagt vekt på næringsmiddelprodusentenes og dagligvarebransjens uttalelse om at de ikke vil endre dagens praksis. Norge arbeider for at overfølsomhetsreaksjoner blir tatt inn som en del av grunnlaget ved de helsemessige vurderingene av tilsetningsstoffer i EUs vitenskapskomité for næringsmidler (SCF).

• Det fremmes krav om en overgangsordning mht. bestemmelsene om cyklamat i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 1994 om søtstoffer til bruk i næringsmidler. Dette innebærer at norske særregler opprettholdes inntil Kommisjonen har revurdert grenseverdiene i direktivet på grunnlag av den nye ADI-verdien. Dersom dette ikke aksepteres av EU, deltar Norge i en EØS-komitébeslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Samtidig innføres krav om brukerveiledning på emballasjen til bordsøtningsmidler.