5 Helhetsvurdering

5.1 Innledning

I St. meld. nr. 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet, som ble lagt fram av regjeringen Jagland 18. april 1997, sies det følgende om tilsetningsstoffdirektivene:

«Regjeringen legger til grunn at det ikke skal tillates bruk av tilsetningsstoffer i Norge der det foreligger faglige vurderinger som tilsier at inntak av slike stoffer innebærer helsefare for forbrukere generelt, eller spesielle forbrukergrupper ut fra norsk kostholdsmønster. Regjeringen mener det foreligger faglige vurderinger som gir grunnlag for å opprettholde nasjonale bestemmelser for fem azofargestoffer, søtstoffet cyklamat og konserveringsmidlene nitritt og nitrat. For de tilsetningsstoffer hvor det foreligger slik faglig vurdering skal det søkes hensiktsmessige løsninger innenfor EØS-avtalens rammer, eventuelt med de muligheter som ligger i de generelle bestemmelser om helse og miljø. I prosessen videre vil norske myndigheter holde nær kontakt med land i EU som deler våre vurderinger.»

Som vist til i ovennevnte St. meld. og som det fremkommer av kapittel 4 over, er det visse helsemessige betenkeligheter forbundet med å øke bruken av konserveringsmidlene nitritt og nitrat, de såkalte azofargene og søtstoffet cyklamat. De omtalte tilsetningsstoffdirektivene åpner for økt bruk av disse stoffene i næringsmidler, det vil si at øvre grense for tillatt tilsatt mengde høynes. Direktivet fastsetter imidlertid ikke noe krav om øket bruk, og det er følgelig ikke noe til hinder for at dagens praksis opprettholdes.

De helsemessige vurderinger vil i seg selv ha stor vekt når det gjelder grenseverdier for tilsetningsstoffer. Samtidig innebærer EØS-avtalens system at flere momenter må med i vurderingen; Artikkel 102 åpner for at Norge kan reservere seg mot å gjennomføre EF-direktiver i norsk rett, men dette vil kunne utløse mottiltak fra EUs side som kan ha store konsekvenser for norsk eksportindustri. Som nevnt innledningsvis i proposisjonen har et slikt tilfelle imidlertid ikke forekommet tidligere, slik at det hersker stor usikkerhet med hensyn til EUs reaksjoner.

For å unngå eventuelle mottiltak fra EUs side, har Regjeringen sett det som viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden. Norske myndigheter har derfor hatt en dialog med Kommisjonen, hvor mulighetene for alternative løsninger har blitt diskutert. Fra Kommisjonens side legges det stor vekt på at eventuelle ulemper ved gjennomføringen av tilsetningsstoffdirektivene kan avhjelpes ved mindre inngripende tiltak, som ikke vil hindre den frie flyten av varer. Dette gjelder særlig merking av matvarene og forbrukerinformasjon. Kommisjonen legger også vekt på hvorvidt det foreligger nye momenter i saken, som for eksempel ny vitenskapelig dokumentasjon eller nye holdninger i EU-systemet.

Kommisjonen påpeker i tillegg at Sverige og Danmark, som har søkt om til dels tilsvarende unntak som Norge, har gjennomført de omstridte bestemmelsene etter å ha fått avslag fra Kommisjonen. På denne bakgrunn har det blitt signalisert at det forventes at direktivene tas inn i EØS-avtalen og at regelverket gjennomføres i EFTA/EØS-statene.

5.2 Nitritt/nitrat

Kommisjonen har under den siste tids diskusjoner signalisert at den ikke vil tillate norske særregler. Dette begrunnes blant annet med at Danmark har måttet gjennomføre direktivet. På bakgrunn av at mulighetene for en tilpasningstekst derfor synes liten, og at følgene av en reservasjon kan bli omfattende, går Regjeringen inn for at diversedirektivet 95/2/EF innlemmes i EØS-avtalen. Dette antas ikke å få konsekvenser av betydning for forbrukerne, da norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen, i likhet med markedsaktørene i Danmark, har uttalt at de ikke vil endre dagens praksis selv om direktivet gjennomføres i norsk rett.

Danmark opprettholder sitt søksmål mot Kommisjonen for EF-domstolen, og Norge kommer til å intervenere til støtte for Danmark. Danmark har også kontakt med Kommisjonen for å få endret direktivet i retning av lavere grenseverdier. Fra norsk side arbeides det også for at EU på sikt endrer sitt regelverk.

5.3 Azofargestoffer

Kommisjonen har i diskusjonen med norske myndigheter påpekt at det ikke foreligger nye momenter fra tiden etter at den norske posisjonen ble avvist (november 1999). Sverige, som søkte om et tilsvarende unntak, fikk også avslag og har allerede gjennomført direktivets regler. Kommisjonen kan derfor ikke se noe grunnlag for at Norge skal kunne opprettholde særregler, og framhever mindre inngripende tiltak som advarselsmerking og forbrukerinformasjon, som hensiktsmessige.

På bakgrunn av Kommisjonens avvisende holdning og at følgene av en reservasjon kan bli omfattende, går Regjeringen inn for at fargestoffdirektivet 94/36/EF innlemmes i EØS-avtalen. Det er lagt vekt på næringsmiddelprodusentenes og dagligvarebransjens uttalelse om at de ikke vil endre dagens praksis, jf. 4.3.2.6. Fra norske myndigheters side arbeides det for at overfølsomhetsreaksjoner blir tatt inn som del av grunnlaget ved de helsemessige vurderingene av tilsetningsstoffer i EUs vitenskapskomité for næringsmidler (SCF).

5.4 Cyklamat

EUs vitenskapskomité for næringsmidler (SCF) har senket ADI-verdien for cyklamat vesentlig. Kommisjonen har signalisert at søtstoffdirektivet vil bli revurdert på grunnlag av den nye ADI-verdien, og det er sannsynlig at grenseverdiene blir endret. Det er antydet at forslag til revurdert direktiv vil bli lagt fram før nyttår 2000/2001.

På dette grunnlag synes det hensiktsmessig å be om en overgangsordning, slik at norske regler opprettholdes til eventuelt nytt direktiv blir vedtatt.

Dersom en slik overgangsordning ikke aksepteres av Kommisjonen, går Regjeringen inn for at søtstoffdirektivet 94/35/EF innlemmes i EØS-avtalen. Samtidig innføres krav om brukerveiledning på emballasjen til bordsøtningsmidler, som er den viktigste inntakskilden for cyklamat.