3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Chile er i hovedsak bygget over samme lest som EFTAs avtaler med Mexico og Singapore, som trådte i kraft henholdsvis 1. juli 2001 og 1. januar 2003. Avtalen bygger også i betydelig grad på EUs frihandelsavtale med Chile, særlig hva angår regelverket som berører etableringer og tjenester. Dette er den andre frihandelsavtalen som Norge har inngått med et land på det amerikanske kontinent og den tredje avtalen inngått med et land utenfor Europa og middelhavsområdet. Avtalen er en såkalt «annengenerasjonsavtale». Dette betyr at den i tillegg til å omfatte handel med industrivarer, fiskeprodukter og landbruksvarer også inneholder materielle forpliktelser innenfor handel med tjenester, etableringer og offentlige anskaffelser.

Avtalen gir med få unntak nulltoll for handel med industrivarer, fisk og fiskeprodukter, samtidig som den åpner for utvidet handel med tjenester mellom partene. Avtalen tilfredsstiller kravene som stilles til såkalte regionale handelsavtaler i artikkel XXIV i GATT og artikkel V i WTOs tjenesteavtale (GATS). Bestemmelsene foreskriver at regionale frihandelsavtaler må omfatte henholdsvis den vesentlige del av samhandelen for varer og en betydelig sektormessig dekning for tjenester for at avtalen skal kunne gi preferensiell behandling til avtalepartene.

3.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale nedfeller sentrale sider ved den politiske kontekst og er også et viktig fortolkningselement. Det fastslås hvem som er partene i avtalen og partenes hensikt med den. I fortalen bekrefter partene blant annet prinsippet om bærekraftig utvikling og prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

3.3 Industrivarer

EFTA-statene og Chile har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med unntak for Chile nedfelt i avtalens vedlegg VI. Fra frihandelsavtalens ikrafttredelse skal i tillegg alle forbud, restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning på import og eksport avvikles av både EFTA-statene og Chile, med ett unntak for Chile (importrestriksjoner for brukte kjøretøyer), jamfør vedlegg VII til avtalen. I tillegg er det generelle unntak tilsvarende de som gjelder i WTO (GATT artikkel XX).

3.4 Fisk og andre marine produkter

I avtalen har EFTA-statene og Chile forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importkontroll for enkelte produktslag med opprinnelse i Chile. Handel med fisk og andre marine produkter dekkes av avtalens vedlegg V.

3.5 Bearbeidede landbruksprodukter

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det går frem av avtalens vedlegg IV. Vedlegg IV innebærer at EFTA-statene og Chile gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til de nasjonale varelistene i vedlegget. Vedlegget åpner for å praktisere ordningen med råvarepriskompensasjon, dvs. kompensasjon for ulike priser i avtalestatene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. EFTA-statene har under visse forutsetninger forpliktet seg til ikke å gi Chile en dårligere behandling når det gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer enn den behandling som tilstås Det europeiske fellesskap. Chile har under visse forutsetninger forpliktet seg til å tilstå EFTA-statene den samme behandling som EFTA-statene tilstår Chile.

3.6 Ubearbeidede landbruksvarer

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke fullstendig regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor forhandlet frem en bilateral «supplerende» landbruksavtale mellom Chile og hver av EFTA-statene. Frihandelsavtalens artikkel 1 viser til at frihandelsavtalen sammen med de supplerende landbruksavtalene etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Chile. Den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Chile utgjør en del av instrumentene som etablerer frihandelsområdet og er derfor behandlet i og vedlagt denne proposisjonen. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen.

Landbruksavtalen mellom Norge og Chile inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og chilensk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til, innen to år etter at avtalen er iverksatt, å foreta en vurdering av mulighetene for å øke liberaliseringen av handelen med landbruksvarer.

3.7 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid er nedfelt i artikkel 8 i avtalens kapittel II (Handel med varer) og i vedlegg I til avtalen. Bestemmelsen i artikkel 8 nr. 1 er utformet slik at preferansereglene og det tolladministrative samarbeidet nedfelt i vedlegg I til avtalen gjelder for artikkel 9 nr. 1 (fjerning av toll ved innførsel) og 19 (krisetiltak ved import av visse varer).

I artikkel 8 nr. 2 slås det fast at for anvendelse av bestemmelsene i artikkel 9 nr. 2 (fjerning av toll ved utførsel), 13 nr. 1 (avvikling av import- og eksportrestriksjoner) og 18 (antidumpingtiltak og utjevningsavgifter), skal med uttrykket «en parts varer» forstås innenlandske varer i henhold til bestemmelsene i GATT 1994 eller slike varer som partene måtte bli enige om, herunder inkludert opprinnelsesprodukter fra vedkommende avtalepart.

Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor frihandelsområdet, i forhold til aktører som står utenfor dette. Et frihandelsområde utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene nedfeller de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare («opprinnelsesstatus») innenfor avtalen. Til forskjell fra en tollunion, er det innenfor en frihandelsavtale nødvendig å avgrense tollpreferansene til de produkter som er fremstilt innen frihandelsområdet, enten i sin helhet eller etter tilstrekkelig bearbeidelse innen området.

3.8 Tjenester

Dette er den tredje frihandelsavtalen EFTA-statene har inngått som inneholder forpliktelser på tjenesteområdet. Det vil si at avtalen medfører liberalisering av handel med tjenester ved å fjerne restriksjoner der partene har sett seg tjent med dette. Disse bestemmelsene er nedfelt i kapittel III, del 1, og er i stor grad basert på definisjonene og prinsippene i WTOs GATS-avtale. Avtalen går lengre i å liberalisere handel med tjenester enn det som følger av WTO-avtaleverket, spesielt hva gjelder EFTA-statenes markedsadgang til Chile. Norge har bundet seg til liberalisering på linje med sine WTO-forpliktelser. Videre inneholder avtalen særbestemmelser for telekommunikasjonstjenester i vedlegg IX.

Liberalisering skjer ved at hver av partene har egne lister over spesifikke forpliktelser som er nedfelt i vedlegg VIII. Gjennom denne avtalen har EFTAs tjenesteytere og investorer i Chile traktatfestet rett til bedre behandling enn øvrige WTO-medlemmer og er sikret samme behandling som bedrifter fra Chiles andre frihandelspartnere. Tjenestekapitlet inneholder bestemmelser i tråd med GATS om generelle unntak og sikkerhetsunntak.

3.9 Etableringer

Avtalen inneholder bestemmelser om etableringer. Utgangspunktet er at partene forplikter seg til å gi hverandres juridiske personer behandling som er like gunstig som den som gis egne juridiske personer, det vil si såkalt nasjonal behandling.

Sektorer der det gjøres visse unntak fra prinsippet om nasjonal behandling, er nedfelt i vedlegg X. Norge har blant annet unntak for eiendomsmegling, fiskeforedlingsindustrien og norske regler om styrer i henhold til allmennaksjeselskapsloven. I motsetning til avtalen med Singapore, inneholder avtalen ingen egen bestemmelse om ekspropriasjon.

Avtalen inneholder regler om betalingsoverføringer og bevegelse av kapital inn og ut av landet. Særlig Chile var opptatt av denne type bestemmelser. Bakgrunnen for dette er landets erfaringer med begrensninger av utgående kapitalbevegelser på 1990-tallet.

I avtalen er det dessuten generelle unntak knyttet til tjenester og etableringer tilsvarende de som gjelder i WTO (GATS artikkel XIV og XXVIII), samt en bestemmelse om forholdet til andre internasjonale avtaler. Avtalepartene vil også møtes igjen to år etter at avtalen er trådt i kraft for å vurdere hvorvidt avtalen skal utvides til å omfatte finansielle tjenester.

3.10 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Avtalen sikrer beskyttelse av immateriell rettigheter, herunder rettigheter til åndsverk, oppfinnelser og design. Den forplikter partene til å gi hverandres borgere like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere av enhver annen stat.

Partene stadfester sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er part i, herunder WTOs TRIPS-avtale, og at de skal søke å tiltre spesifiserte konvensjoner, blant annet om søknadssamarbeid og vern av opphavsrettigheter. Konvensjonene om opphavsrett vil gi grunnlag for enkelte lovendringer, men forpliktelsene går ikke utover det Norge har forpliktet seg til i andre frihandelsavtaler.

Beskyttelsesnivået etter avtalen er på enkelte områder høyere enn det som er minstekravene etter TRIPS-avtalen.

Avtalen inneholder konkrete bestemmelser om beskyttelsesnivået på blant annet patent- og designområdet. Den inneholder også bestemmelser om beskyttelse av geografiske indikasjoner. Dette går ikke utover det Norge har forpliktet seg til i andre avtaler.

Avtalen inneholder videre spesifikke bestemmelser om beskyttelse av testdata o.l. som leveres inn i søknader om godkjennelse av landbrukskjemikaler og legemidler.

3.11 Offentlige anskaffelser

Norge er gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser forpliktet til å åpne markedet for offentlige anskaffelser for leverandører fra andre parter. Dette innebærer en forpliktelse til å sikre fri konkurranse på like vilkår for leverandører til dette markedet og et forbud mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Frihandelsavtalen inneholder et omfattende regelsett i kapittel V som fastslår partenes rettigheter og forpliktelser angående offentlige anskaffelser og at partene skal samarbeide for å tilstrebe liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser. Kapitlet dekker innkjøp relatert både til varer og tjenester, og ytterligere detaljer om dekningsområdet for avtalepartene er nedfelt i vedleggene XIII og XIV.

3.12 Konkurranse

Konkurransekapitlet er basert på at partene skal anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å hindre atferd som begrenser konkurransen og undergraver avtalens målsetting om frihandel. Partene skal samarbeide for å unngå slik atferd. Dette er tredje gang i EFTAs frihandelsavtaler at det eksplisitt legges opp til samarbeid på konkurranseområdet. Konkurransekapitlet er unntatt fra tvisteløsning.

3.13 Subsidier

Avtalen inneholder en bestemmelse om at regelverket i WTO vedrørende subsidier også skal gjelde for forholdene mellom partene.

3.14 Åpenhet

Avtalen inneholder et eget kapittel med bestemmelser om åpenhet. Kapitlet bestemmer at avtalepartene skal publisere eller på annen måte gjøre tilgjengelig lover og regler, samt etablere såkalte kontaktpunkter relatert til avtalens innhold. Disse kontaktpunktene skal bistå med forenkling av kommunikasjon og utveksling av informasjon mellom partene. I tillegg fastslås det at partene skal samarbeide om økt åpenhet i handelsforhold.

3.15 Institusjonelle bestemmelser

Frihandelsavtalen omfatter også institusjonelle bestemmelser. Gjennomføringen av avtalen skal forvaltes av Den blandede komité. Denne kan ta beslutninger vedrørende endringer av avtalens vedlegg med tillegg. Beslutningene trer i kraft etter at partene har gjennomført sine interne prosedyrer.

3.16 Tvisteløsning

Avtalen inneholder en detaljert prosedyre for tvisteløsning dersom det skulle oppstå problemer vedrørende tolkning og gjennomføring av partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Bruk av tvisteløsningssystemet er aktuelt først når spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité.

3.17 Generelle unntak

Avtalen inneholder i kapittel XI unntak som gjelder for hele avtalen vedrørende problemer med betalingsbalansen, nasjonal sikkerhet og skattlegging.