4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen er bygget over samme lest som EFTA-Singapore-avtalen og med sterke elementer fra EU-Chile-avtalen. Avtalen inkluderer forpliktelser innen tjenester og investeringer, offentlige anskaffelser og samarbeid på konkurranseområdet. I tillegg er en rekke av de tradisjonelle artiklene i avtalen på samme måte som i Singapore-avtalen oppgradert i henhold til utviklingen i det internasjonale handelsregimet.

Avtalen omfatter, med få unntak, handel med industrivarer (inklusive fisk og fiskeprodukter), tjenester, etableringer, immaterielle rettigheter og offentlige anskaffelser. Avtalen samsvarer med WTO-betingelsene for preferensielle avtaler i artikkel XXIV i GATT og artikkel V i GATS. Disse fastslår at vare- og tjenesteomfanget i regionale frihandelsavtaler skal dekke den vesentlige del av samhandelen og at avvikling av toll, handelshindringer og restriktive reguleringer må gjennomføres etter en tidsplan. Avtalen er asymmetrisk slik at Norge gir full tollfrihet for industrivarer fra ikrafttreden, mens Chile har fått lengre tid for nedtrapping av sine tollsatser på varer fra EFTA-statene.

Frihandelsavtalen med Chile består av 108 artikler og 17 vedlegg. I tilknytning til avtalen er det forhandlet frem bilaterale landbruksavtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Chile.

4.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale redegjør for hvem som er part i avtalen samt partenes utgangspunkt og hensikt med avtalen. Det vises først til de viktige bånd mellom EFTA-statene og Chile og ønsket om å styrke disse gjennom dannelsen av et frihandelsområde. Det legges videre vekt på å utvikle verdenshandelen og ytterligere å styrke internasjonalt samarbeid. Partene stadfester ønsket om å etablere et forutsigbart og stabilt rammeverk for handel med varer, tjenester, investeringer og immaterielle rettigheter, samt intensjonen om å styrke sin konkurranseevne på verdensmarkedet. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under denne og andre internasjonale avtaler. Partene erklærer at de forplikter seg til å beskytte miljøet og å fremme bærekraftig utvikling. Til slutt bekreftes partenes tilslutning til prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

4.3 Innledende bestemmelser

4.3.1 Opprettelse av et frihandelsområde (artikkel 1)

Artikkelen fastslår at det opprettes et frihandelsområde både gjennom frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Chile og gjennom de bilaterale landbruksavtalene.

4.3.2 Formål (artikkel 2)

Avtalens målsettinger er å liberalisere handelen med varer og tjenester innen det etablerte frihandelsområdet i tråd med prinsippene i WTO, herunder WTOs tjenesteavtale (GATS), å skape rettferdige konkurransevilkår for handel mellom partene, å liberalisere partenes markeder for offentlige anskaffelser, å øke mulighetene for investeringer, å sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter, samt generelt å bidra til at handelshindringer fjernes og at verdenshandelen utvikles.

4.3.3 Territorial anvendelse (artikkel 3)

Artikkelen definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes territorium og de områder utenfor territoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller jurisdiksjon i overensstemmelse med folkeretten.

Avtalens vedlegg II gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens forpliktelser, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Bakgrunnen for dette unntaket er Svalbardtraktatens bestevilkårsprinsipp som kunne medført utilsiktede følger i form av rettigheter Norge må tilstå de øvrige partene i Svalbardtraktaten.

Frihandelsavtalen anses ikke å gi partene mer omfattende rettigheter med hensyn til eksport og import av varer enn de rettigheter Svalbardtraktaten allerede gir. Det anses derfor ikke som nødvendig å anmode om unntak for frihandelsavtalens anvendelse på Svalbard når det gjelder handel med varer. Unntaket får dermed bare virkning for rettigheter som gis under andre deler av frihandelsavtalen, i første rekke regelverket for offentlige anskaffelser, investeringer og handel med tjenester.

De samme vurderinger i forhold til Svalbardtraktaten ligger også til grunn for EØS-avtalen, som blant annet fastsetter at bestemmelser om offentlige anskaffelser og handel med tjenester ikke får anvendelse på Svalbard.

4.3.4 Forholdet til andre internasjonale avtaler (artikkel 4)

I artikkelen bekrefter partene sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen og andre internasjonale avtaler.

4.3.5 Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser regulert av denne avtale (artikkel 5)

Artikkelen fastslår at avtalen regulerer handelsforbindelsene mellom Chile på den ene siden og den enkelte EFTA-stat på den andre, dvs. at den ikke regulerer handelsforbindelsene mellom EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein på områder som dekkes av tollunionen mellom de to stater.

4.3.6 Regionale og lokale administrative enheter (artikkel 6)

Hver part i avtalen er ansvarlig for å overholde den og skal sikre at dette gjøres gjennom sentrale, regionale og lokale myndigheter samt ikke-statlige organer som utfører oppgaver på vegne av disse.

4.4 Handel med varer

4.4.1 Virkeområde (artikkel 7)

Artikkelen definerer hvilke produkter som dekkes av kapitlet om handel med varer. Dette gjelder industrivarer med opprinnelse i en EFTA-stat eller Chile, bearbeidede landbruksvarer i henhold til avtalens vedlegg IV, samt fisk og andre marine produkter som forutsatt i avtalens vedlegg V. Enkelte unntak for industrivarer er listet i vedlegg III.

4.4.2 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid (artikkel 8)

Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr avtalepartenes økonomiske aktører. Opprinnelsesreglene bestemmer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare. Avtalens artikkel 8 nr. 1 viser til vedlegg I som inneholder generelle opprinnelsesregler, regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis, samt regler for tolladministrativt samarbeid. Vedlegg I er med enkelte unntak utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som benyttes i Europa.

I tillegg 1 til vedlegg I er det inntatt et sett av «Innledende anmerkninger» til den etterfølgende vareliste, med regler for det enkelte produkt. Tillegg 2 til vedlegg I inneholder detaljerte bestemmelser for alle varer om hvordan den enkelte vare kan oppnå frihandelsstatus. Disse reglene, som betegnes som produktspesifikke regler, angir for hvert produkt hvor store mengder innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet (dvs. «tredjeland») en vare kan inneholde for å oppnå «opprinnelsesstatus» for preferansehandel innenfor frihandelsområdet. Varelisten inneholder også bestemmelser om hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland, må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus». En av de grunnleggende regler er kravet til posisjonsskifte. Dette innebærer at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som fører til at ferdigvaren (eksportvaren) klassifiseres i en annen tollposisjon (i henhold til Det harmoniserte system - HS) enn de posisjoner som de anvendte tredjelandsmaterialene hører inn under. Istedenfor krav om posisjonsskifte, eller eventuelt i kombinasjon med dette, kan det være krav om at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjonsprosesser eller oppfylle visse minimumskrav til verdiøkning fastsatt for produktet. For enkelte varer som avtalepartene har blitt enige om, er det utarbeidet regler som er noe mer liberale enn de produktspesifikke regler som finnes i de europeiske frihandelsavtalene. Dette skyldes blant annet at man i en slik «frittstående» oversjøisk avtale ikke har de muligheter til kumulasjon som man har i det integrerte europeiske nettverket av frihandelsavtaler.

I tillegg 3 og 4 til vedlegg I er det inntatt maler for opprinnelsesbevis i form av hhv. varesertifikat EUR.1 og fakturaerklæringer.

Vedlegg I inneholder videre detaljerte bestemmelser om opprettelse av et administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter samt med den kompetente offentlige myndighet i Chile («Dirección General de Relaciones Económicas Internacionales» i Chiles utenriksdepartement). Dette samarbeidet kommer særlig til anvendelse når det gjelder utferdigelse av opprinnelsesbevis under avtalen og etterkontroller av disse. Etterkontroller av riktigheten av opprinnelsesbevis utstedt av en eksportør i en avtalepart skal foretas av de kompetente myndigheter i den eksporterende avtalepart. Tollmyndighetene i den importerende avtalepart kan til enhver tid anmode eksportlandet om slike etterkontroller.

En egen underkomité for toll- og opprinnelsessaker under Den blandede komité skal drøfte og avklare aktuelle spørsmål og problemstillinger på tollområdet.

4.4.3 Fjerning av toll (artikkel 9)

Partene er fra avtalens iverksetting forpliktet til å fjerne toll på all import og eksport av produkter som har opprinnelse i Chile eller en EFTA-stat, med de unntak, i form av overgangsbestemmelser, som er gitt for produktene i vedlegg VI. Det er ikke tillatt å innføre ny toll etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.4 Toll (artikkel 10)

Artikkelen definerer hvordan begrepet «toll» skal forstås. Begrepet toll innbefatter ikke en avgift som tilsvarer en intern skatt ilagt i tråd med artikkel 15, en antidumpingavgift eller beskyttelsestoll i tråd med bestemmelsene i artikkel 18, eller en avgift som ilegges i tråd med artikkel 11.

4.4.5 Gebyrer og andre avgifter (artikkel 11)

Gebyrer og andre avgifter referert til i artikkel 10 som kan pålegges ved import eller eksport, skal begrenses i omfang til å gjelde den omtrentlige kostnaden ved den tjenesten som er utført. De skal ikke innebære en indirekte beskyttelse av innenlandsk virksomhet eller en skatt på import eller eksport for fiskale formål.

4.4.6 Basistollsatser (artikkel 12)

Basistollsatsen for hvert produkt, som de gradvise reduksjoner angitt i vedlegg VI er basert på, skal være gjeldende bestevilkårstollsats anvendt pr. 1. januar 2003. Avtalepartene forplikter seg til å justere basistollsatsen dersom bestevilkårstollsatsen blir redusert, for eksempel i henhold til resultater av multilaterale forhandlinger innenfor WTO.

4.4.7 Import- og eksportrestriksjoner (artikkel 13)

Alle restriksjoner på import og eksport i form av kvoter, lisenser eller lignende i handelen mellom partene skal avskaffes ved avtalens ikrafttredelse, med unntak for produkter i vedlegg VII. Ingen nye restriksjoner skal innføres. Artikkel 21 om generelle unntak gjelder imidlertid også her.

4.4.8 Klassifisering av varer og tollverdi (artikkel 14)

Klassifiseringen av varer i handelen mellom partene skal bestemmes i tråd med nasjonale tolltariffer basert på den internasjonale HS-nomenklaturen. WTO-avtalen vedrørende gjennomføring av artikkel VII i GATT-avtalen er bestemmende for reglene om angivelse av varers tollverdi i handelen mellom partene.

4.4.9 Nasjonal behandling (artikkel 15)

Artikkelen forplikter partene til ikke å gi avtalepartnernes varer dårligere behandling enn innenlandske hva angår intern beskatning og andre reguleringer, i samsvar med artikkel III i GATT.

4.4.10 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 16)

Partenes sanitære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTOs avtale om sanitære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal styrke samarbeidet på dette området, blant annet med sikte på å lette adgangen til de respektive markedene. Artikkelen fastslår regler for konsultasjoner mellom partene dersom sanitære eller plantesanitære tiltak anses å påvirke handelen mellom partene. Artikkelen inneholder også en utviklingsklausul som tillater partenes ansvarlige myndigheter å inngå egne avtaler på området.

4.4.11 Tekniske forskrifter (artikkel 17)

Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende tekniske reguleringer, standarder og konformitetsvurderinger skal reguleres av WTOs avtale på området (TBT-avtalen), og partene skal styrke sitt samarbeid på området. Konsultasjoner i Den blandede komité skal holdes på initiativ fra en av partene.

4.4.12 Antidumping- og utjevningstiltak (artikkel 18)

Partene har fraskrevet seg retten til å iverksette antidumpingtiltak mot produkter som har opprinnelse hos en annen part. De ville ellers hatt denne retten under WTO-regelverket. Balanserende tiltak i subsidiesaker reguleres av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak.

4.4.13 Krisetiltak ved import av visse varer (artikkel 19)

Dersom en av partene opplever at det som følge av avtalen oppstår en økning i importen av et produkt som truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter, kan parten iverksette beskyttelsestiltak. Slike tiltak skal bestå i enten å utsette videre tollreduksjon omfattet av avtalen for det aktuelle produktet, eller å øke tollsatsen for produktet til det laveste av enten a) gjeldende bestevilkårstollsats på det tidspunkt tiltaket iverksettes eller b) bestevilkårstollsatsen som gjaldt dagen før avtalens ikrafttredelse.

Beskyttelsestiltakene skal normalt ikke vare lenger enn ett år, men i helt eksepsjonelle tilfeller kan de, etter vurdering i Den blandede komité, opprettholdes i tre år. Beskyttelsestiltak skal bare innføres der det klart kan bevises at økt import forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade og etter undersøkelse i tråd med prosedyrene i WTOs avtale om beskyttelsestiltak.

Artikkelen inneholder også krav om å melde fra om planlagte beskyttelsestiltak og å gi tilbud om kompensasjon. Den blandede komité skal behandle saken innen 30 dager fra meddelelsen er gitt med sikte på å finne en løsning som er akseptabel for begge parter. Det er egne regler for iverksettelse av beskyttelsestiltak i alvorlige tilfeller, hvor partene kan treffe midlertidige tiltak.

4.4.14 Globale beskyttelsestiltak (artikkel 20)

Iverksettelsen av globale beskyttelsestiltak mellom partene reguleres av artikkel XIX i GATT-avtalen og av WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

4.4.15 Generelle unntak (artikkel 21)

Artikkelen beskriver i hvilke situasjoner det kan gjøres unntak fra avtalens bestemmelser. Ingen bestemmelse i avtalen skal forstås slik at den hindrer partene i å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å beskytte for eksempel offentlig moral eller menneskers, dyrs og planters liv og helse. Det forutsettes imidlertid at slike forholdsregler ikke blir anvendt på en måte som medfører vilkårlig eller uberettiget diskriminering mellom land eller inneholder skjulte restriksjoner på den internasjonale handel. Mulighetene for å gjøre unntak fra denne avtalen finnes også innen WTO-systemet.

4.5 Handel med tjenester

Avsnittet er i stor grad basert på tjenesteavtalen i WTO (GATS), både hva gjelder innhold og systematikk. Liberaliseringen av tjenestehandelen går på visse områder lengre enn partenes forpliktelser i GATS, særlig når det gjelder Chiles markedsadgangstilbud til EFTA-statene.

4.5.1 Virkeområde (artikkel 22)

Avsnittet gjelder tiltak som påvirker handelen med tjenester iverksatt på alle myndighetsnivåer og av organer som har fått delegert myndighet.

Det gjelder handel i alle tjenestesektorer, med unntak av finansielle tjenester og nærmere bestemte luftfartstjenester. Forpliktelsene i dette avsnittet gjelder ikke for offentlige anskaffelser.

4.5.2 Definisjoner (artikkel 23)

Definisjonene legger til grunn hva som skal forstås med de forskjellige begrepene som brukes i teksten. Det fastslås blant annet at forpliktelsene i tjenestesektoren gjelder de såkalte fire leveringsmåtene. Det betyr at avsnittet dekker grenseoverskridende tjenester, forbruk av tjenester i utlandet, etablering i territoriet til en annen part i avtalen og tjenesteyting gjennom nærvær av fysiske personer.

4.5.3 Bestevilkårsbehandling (artikkel 24)

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til bestevilkårsbehandling reguleres av GATS. Dersom en av partene inngår en preferensiell avtale med en ikke-part, må den gi de andre avtalepartene mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling.

4.5.4 Markedsadgang (artikkel 25)

Artikkelen fastslår at partene skal gi hverandres tjenester og tjenesteytere den markedsadgang som er beskrevet i bindingslistene i vedlegg VIII. Videre gir artikkelen oversikt over markedsrestriksjoner det ikke er tillatt å beholde eller innføre. Slike restriksjoner omfatter for eksempel begrensninger i antall tjenesteutøvere innenfor et gitt område og begrensninger i verdi på tjenestene som utføres. Det er de samme typer markedsadgangsbegrensninger som forbys i GATS-avtalen.

4.5.5 Nasjonal behandling (artikkel 26)

Partene skal gi hverandres tjenester og tjenesteytere nasjonal behandling innen de sektorer som er beskrevet i deres bindingslister i vedlegg VIII. Det vil si at en annen parts tjenesteytere ikke skal ha dårligere behandling enn tilsvarende nasjonale tjenesteytere.

4.5.6 Handelsliberalisering (artikkel 27)

Artikkelen beskriver vilkårene og prosedyrene for liberalisering av tjenestehandelen. Hver av partene skal i en egen bindingsliste føre opp de forpliktelser de binder seg til i henhold til artiklene for markedsadgang, nasjonal behandling og tilleggsforpliktelser.

For de sektorer hvor partene har påtatt seg forpliktelser skal partene spesifisere tidsperioder, begrensninger og betingelser for markedsadgang, betingelser for nasjonal behandling, samt eventuelle tilleggsforpliktelser og timeplan for gjennomføringen av disse.

Partenes lister over forpliktelser innen tjenestehandel, de såkalte bindingslistene, står i vedlegg VIII, som er en integrert del av dette kapitlet.

Partene påtar seg å vurdere bindingslistene hvert tredje år, eller hyppigere dersom de enes om dette, for å redusere eller fjerne gjenstående diskriminering i partenes tjenestehandel.

4.5.7 Innenlandsk regulering (artikkel 28)

Hver part skal sørge for at tiltak som berører handel med tjenester blir administrert på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Partene skal så snart som mulig opprette rettslige eller administrative prosedyrer for å sikre dette.

I tilfeller hvor det kreves autorisasjon for å tilby tjenester innen sektorer der en part har påtatt seg forpliktelser, skal myndighetene informere søkeren om svaret på vedkommendes autorisasjonssøknad. Ved henvendelse skal søkeren uten unødig forsinkelse få informasjon om saken.

Partene skal sammen vurdere resultatet av forhandlingene under artikkel VI.4 i GATS om reguleringer av kvalifikasjoner og prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav, med tanke på å integrere dette resultatet i avtalen. I tilfeller hvor en part har påtatt seg forpliktelser, skal den ikke benytte seg av lisens- eller kvalifikasjonskrav som ikke er i tråd med kriteriene som ligger til grunn for forhandlingene under artikkel VI.4 i GATS, og som ikke med rimelighet kunne forventes når forhandlingene om avtalen ble sluttført.

Når en part gjennomfører en regulering i overensstemmelse med internasjonale standarder, skal det kunne legges til grunn at reguleringen er i tråd med denne artikkelen. I sektorer der partene har påtatt seg forpliktelser angående yrkesmessige tjenester, skal de utarbeide prosedyrer for å bekrefte kompetansen til en annen parts yrkesutøvere.

4.5.8 Godkjenning (artikkel 29)

Artikkelen fastslår at partene skal oppfordre sine relevante organer til å anbefale gjensidig godkjenning av utdannelse, krav og kvalifikasjoner som er relatert til tjenesteyteres virksomhet. Dette skal særlig gjelde yrkesmessige tjenester.

4.5.9 Bevegelighet for fysiske personer (artikkel 30)

Artikkelen fastslår at avsnittet gjelder tiltak vedrørende personer som er en av partenes tjenesteytere og personer som er ansatt hos en tjenesteyter for å kunne tilby en tjeneste. Avsnittet gjelder ikke tiltak vedrørende fysiske personer som søker tilgang til en av partenes arbeidsmarked, statsborgerskap eller oppholdstillatelse på permanent basis.

Avsnittet skal ikke forhindre en part i å regulere adgangen for personer fra en annen part til sitt territorium, gitt at reguleringene ikke opphever rettighetene og forpliktelsene i henhold til denne avtalen.

4.5.10 Telekommunikasjonstjenester (artikkel 31)

Artikkelen viser til vedlegg IX som angir spesifikke regler for telekommunikasjonstjenester. Sentrale begreper som «teletjenester», «reguleringsmyndighet» og «grunnleggende fasiliteter» defineres. Videre gir vedlegget regler vedrørende reguleringsmyndighetens organisering og saksbehandling, lisensiering, betydelige tjenesteytere, samtrafikk, universelle tjenester og prosedyrer for tildeling og bruk av begrensede ressurser, herunder frekvenser, numre og andre bruksrettigheter.

Vedlegg IX inneholder virkemidler mot konkurransehemmende opptreden og for likebehandling av tilbyderne i telemarkedet. Nye og eksisterende tilbydere sikres forutsigbare, transparente og ikke-diskriminerende rammevilkår.

4.6 Etablering

Avsnittet etablerer retten til etablering og er i all hovedsak identisk med tilsvarende del i EU-Chile-avtalen.

4.6.1 Virkeområde (artikkel 32)

Artikkelen slår fast at avsnittet skal gjelde etablering i alle sektorer, med unntak av etablering i tjenestesektoren.

4.6.2 Definisjoner (artikkel 33)

Artikkelen definerer hva som dekkes av begrepene «juridisk person», «en parts juridiske person», «fysisk person» og «etablering».

4.6.3 Nasjonal behandling (artikkel 34)

Partene er forpliktet til å gi hverandres juridiske og fysiske personer behandling som ikke er dårligere enn den de gir sine nasjonale juridiske og fysiske personer, med unntak for reservasjonene som er nedfelt i vedlegg X.

4.6.4 Forbehold (artikkel 35)

Artikkelen regulerer unntak fra nasjonal behandling.

4.6.5 Rett til regulering (artikkel 36)

Artikkelen fastslår at partene fritt kan regulere etableringer av juridiske og fysiske personer så lenge dette er i tråd med artikkel 34.

4.6.6 Sluttbestemmelser (artikkel 37)

Artikkelen forplikter partene til senest tre år etter avtalens ikrafttredelse å vurdere hvordan de ytterligere kan liberalisere forholdene for investorer og investeringer mellom partene.

4.7 Betalinger og kapitalbevegelser

Avsnittet omhandler bestemmelser om betalinger og kapitalbevegelser.

4.7.1 Formål og virkeområde (artikkel 38)

Artikkelen fastslår at partene har som målsetting å sikre frie løpende betalinger og kapitalbevegelser seg imellom, i tråd med internasjonale forpliktelser og hensynet til valutastabilitet. Artiklene 39-42 gjelder alle løpende betalinger og kapitalbevegelser. Spesifikke unntak som gjelder for Chile er fastlagt i vedlegg XI.

4.7.2 Løpende betalinger (artikkel 39)

Partene skal i en fritt konvertibel valuta tillate enhver betaling og overføring seg imellom, i tråd med avtalen om Det Internasjonale Pengefondet (IMF).

4.7.3 Kapitalposter (artikkel 40)

Artikkelen stadfester fri bevegelse på visse vilkår av kapital knyttet til investeringer, avkastning av disse og eventuelt avvikling.

4.7.4 Unntak og beskyttelsestiltak (artikkel 41)

Partene kan innføre beskyttelsestiltak i forhold til kapitalbevegelser seg imellom dersom løpende betalinger og kapitalbevegelser mellom partene setter en parts penge- eller valutakurspolitikk i fare.

4.7.5 Sluttbestemmelser (artikkel 42)

Partene skal konsultere hverandre med sikte på å lette bevegeligheten for kapital seg imellom.

4.8 Felles bestemmelser

Avsnittet angir felles bestemmelser for handel med tjenester, etablering, betalinger og kapitalbevegelser.

4.8.1 Forhold til andre internasjonale avtaler (artikkel 43)

Artikkelen bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser etter enhver bilateral eller multilateral avtale de er part i, med hensyn til saker knyttet til dette kapitlet.

4.8.2 Generelle unntak (artikkel 44)

Artikkelen inkorporerer unntaksbestemmelsene i GATS artikkel XIV og XXVIII slik at de gjelder for dette kapitlet.

4.8.3 Finansielle tjenester (artikkel 45)

Artikkelen slår fast at kapitlet ikke inneholder forpliktelser innen finansielle tjenester og at partene to år etter at avtalen er trådt i kraft vil vurdere å inkludere slike forpliktelser.

4.9 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

4.9.1 Immaterielle rettigheter (artikkel 46)

Beskyttelse av immaterielle rettigheter reguleres i denne artikkelen og vedlegg XII. Partene forplikter seg til å gi hverandres borgere minst like god behandling som sine egne borgere og borgere fra en hvilken som helst annen stat. Unntak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i TRIPS-avtalen, som er den delen av WTO-avtalen som omhandler handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter.

Bestemmelsene om immaterielle rettigheter stadfester partenes forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er part i, herunder TRIPS-avtalen, og forplikter partene til å søke å tiltre enkelte spesifiserte konvensjoner blant annet om søknadssamarbeid og vern av opphavsrettigheter. Konvensjonene om opphavsrett vil gi grunnlag for enkelte lovendringer, men forpliktelsene går ikke utover det Norge har forpliktet seg til i andre frihandelsavtaler.

Beskyttelsesnivået etter avtalen er på enkelte områder høyere enn det som er minstekravene etter TRIPS-avtalen.

Avtalen inneholder konkrete bestemmelser om beskyttelsesnivået på blant annet patent- og designområdet. Den inneholder også bestemmelser om beskyttelse av geografiske indikasjoner. Dette går ikke utover det Norge har forpliktet seg til i andre avtaler.

Avtalen inneholder videre spesifikke bestemmelser om beskyttelse av testdata o.l. som leveres inn i søknader om godkjennelse av landbrukskjemikaler og legemidler.

4.10 Offentlige anskaffelser

Norge er gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser forpliktet til å åpne det offentlige anskaffelsesmarkedet for leverandører fra øvrige medlemsland. I dette ligger en forpliktelse til å sikre fri konkurranse på like vilkår for leverandører til dette markedet og et forbud mot diskriminering på nasjonalt grunnlag. Reguleringen av markedet med hensyn til prosedyrebestemmelser er harmonisert slik at regelverket i seg selv ikke innebærer handelshindringer i strid med avtalebestemmelsene.

Offentlige organer i partene til frihandelsavtalen forpliktes til å åpne for konkurranse fra den annen parts leverandører i overensstemmelse med avtalens bestemmelser om blant annet nasjonal behandling og likebehandling.

Nasjonal gjennomføring av kapitlet medfører ingen behov for å endre gjeldende regelverk på området offentlige anskaffelser.

4.10.1 Formål (artikkel 47)

Bestemmelsen slår fast at partene skal sikre en reell og gjensidig åpning av sine markeder innen offentlige anskaffelser.

4.10.2 Virkeområde og omfang (artikkel 48)

Artikkelen angir, sammen med vedleggene XIII og XIV, hva avtalens kapittel om offentlige anskaffelser omfatter. Forpliktelsene innebærer at alle lover, reguleringer og prosedyrer som gjelder offentlige anskaffelser må være i overensstemmelse med kapitlet. Kontrakter som tildeles i henhold til andre internasjonale avtaler eller organisasjoners anskaffelsesregler, samt enkelte andre offentlige kontrakter, er unntatt.

Med det unntak at kapitlet ikke skal gjelde for innkjøp av finansielle tjenester, tilsvarer dekningsområdet i hovedsak WTO/GPA-avtalen.

4.10.3 Definisjoner (artikkel 49)

Bestemmelsen definerer en del sentrale begreper for kapitlet.

4.10.4 Nasjonal behandling og ikke-diskriminering (artikkel 50)

Det slås fast at partene skal unngå å diskriminere mellom egne og den annen parts leverandører for de offentlige anskaffelser som er dekket av kapitlet.

Fra avtalens ikrafttredelse skal en part gi den annen parts leverandører en behandling som ikke er mindre gunstig enn behandlingen av nasjonale aktører, på de områdene som omfattes av avtalens regler for offentlige anskaffelser. Partene skal i tillegg påse at deres etater ikke behandler en lokal leverandør mindre gunstig på grunnlag av dennes grad av tilknytning til den annen part eller på grunnlag av at dennes produkter har opprinnelse i den annen part.

Videre understrekes det i bestemmelsen at ovennevnte forbud kun retter seg mot området offentlige anskaffelser og ikke har til formål å gripe inn i andre deler av avtalen som for eksempel området toll og avgifter.

4.10.5 Forbud mot gjenkjøpsavtaler (artikkel 51)

Partene forplikter seg til ikke å søke eller påtvinge gjenkjøpsavtaler. Dette innebærer at partene skal sørge for at de offentlige enheter som foretar innkjøp i henhold til avtalen, ikke stiller betingelser til leverandør eller produkt som medfører diskriminering av enkelte leverandører på grunn av utenforliggende hensyn som lokal produksjon eller utvikling.

4.10.6 Beregningsregler (artikkel 52)

Bestemmelsen slår fast at offentlige oppdragsgivere ikke må dele opp innkjøp eller beregne verdien ut fra bestemte metoder for å unngå at avtalen kommer til anvendelse. Bakgrunnen for dette er å forhindre at partene unngår avtalens forpliktelser om konkurranseutsetting ved beløp over visse grenser. I bestemmelsen vises det til vedlegg XIII og XIV hvor det gis nærmere regler for hvordan en innkjøpsverdi skal fastsettes.

4.10.7 Åpenhet (artikkel 53)

Bestemmelsen forplikter partene til å publisere, via de media som er listet i tillegg 2 til vedlegg XIV, alle generelle regler og bestemmelser vedrørende offentlige anskaffelser. Bestemmelsen tilsvarer WTO/GPA-avtalens bestemmelser på området.

4.10.8 Anbudsprosedyrer (artikkel 54)

Det angis bestemte prosedyrer for innhenting av tilbud for offentlige enheter. Hovedprosedyrene skal være åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Ved bruk av begrenset anbudskonkurranse, skal utvelgelse av kvalifiserte leverandører skje etter objektive kriterier som settes av oppdragsgiver. Det åpnes også for å fravike forhandlingsforbudet som gjelder for anbudsprosedyrene når dette er gjort kjent på forhånd eller når bestemte vilkår for direkte innkjøp er oppfylt (jf. artikkel 56 og 62). Forhandlingene skal i så fall gjennomføres på en måte som sikrer ikke-diskriminering.

4.10.9 Selektiv anbudsprosedyre (artikkel 55)

Bestemmelsen gir regler for hvordan antallet leverandører kan begrenses når leverandører må kvalifisere seg for å gi anbud. Informasjon om utvelgelseskriteria skal følge av kunngjøringen eller av anbudsdokumentene.

4.10.10 Andre prosedyrer (artikkel 56)

Bestemmelsen inneholder kriterier for de tilfeller der det er tillatt å bruke andre prosedyrer enn åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Det åpnes for forhandlinger eller direktekjøp når særlige vilkår er oppfylt.

4.10.11 Kvalifisering av leverandører (artikkel 57)

Bestemmelsen angir hvilke krav offentlige oppdragsgivere kan stille til leverandører for at disse skal kvalifisere til budrunder. Kravene skal ikke være strengere enn det som trengs for å oppfylle kontrakten. Videre skal kravene være objektive, tilkjennegitt og ikke brukes som et skjult tiltak for å diskriminere mot andre parters leverandører.

4.10.12 Kunngjøringer (artikkel 58)

Partene plikter å gjøre et minimum av relevant informasjon offentlig tilgjengelig i notiser for offentlige anskaffelser, gjennom informasjonspunkter listet i tillegg 2 til vedlegg XIV. Plikten til å kunngjøre gjelder ikke i de tilfeller der offentlige anskaffelser er tillatt etter andre prosedyrer enn åpen eller begrenset innhenting av bud.

4.10.13 Anbudsdokumenter (artikkel 59)

Konkurransegrunnlaget skal inneholde all informasjon som er nødvendig for å utarbeide tilbud. Bestemmelsen pålegger også partene en plikt til å oversende konkurransegrunnlaget på etterspørsel, når dette ikke er fritt tilgjengelig elektronisk.

4.10.14 Tekniske spesifikasjoner (artikkel 60)

Det gis regler for bruk av tekniske spesifikasjoner, herunder at disse skal gjøres kjent for interesserte leverandører. Hovedregelen er at tekniske spesifikasjoner skal baseres på standarder der dette er mulig. Plikten til å utforme spesifikasjoner som funksjonelle krav og basere dem på internasjonale standarder er noe innskjerpet i forhold til WTO/GPA-avtalen.

4.10.15 Tidsfrister (artikkel 61)

Bestemmelsen fastsetter minimumsfrister som må overholdes ved kunngjøring av konkurranser. Fristene tilsvarer i hovedsak WTO/GPA-reglene og oppgis i vedlegg XIV.

4.10.16 Forhandlinger (artikkel 62)

Det åpnes for at offentlige oppdragsgivere innleder forhandlinger med leverandører når dette er forespeilet i kunngjøringen, eller når innhentede bud ikke gjør det mulig å utpeke en kontraktsvinner. Slike forhandlinger skal utføres på en rettferdig og åpen måte.

4.10.17 Oversending, mottak og åpning av anbud (artikkel 63)

Bestemmelsen slår fast at anbud og anmodninger om deltakelse skal oversendes skriftlig. Bud skal håndteres av offentlige enheter på en slik måte at hensyn til innsyn og ikke-diskriminering ivaretas.

4.10.18 Tildeling av kontrakter (artikkel 64)

For at et tilbud skal komme i betraktning, må det oppfylle hovedkravene som er satt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Tildeling av kontrakt skal skje til leverandør som enten tilbyr den laveste prisen eller har gitt det mest fordelaktige tilbudet ut fra vurderingskriteriene fastsatt i konkurransegrunnlaget eller kunngjøringen.

4.10.19 Informasjon om kontraktstildeling (artikkel 65)

Bestemmelsen pålegger oppdragsgivere snarest å informere leverandører som ikke når opp i en budrunde om hvilken leverandør som er valgt og om begrunnelsen for dette. Oppdragsgiver kan i visse tilfeller tilbakeholde informasjon.

4.10.20 Klager (artikkel 66)

Artikkelen omhandler regler for klagebehandling.

4.10.21 Informasjonsteknologi og samarbeid (artikkel 67)

Bestemmelsen oppfordrer partene til å anvende elektroniske kommunikasjonsmidler for å formidle informasjon om offentlige anskaffelser. Videre skal partene utveksle informasjon og samarbeide med det formål å øke forståelsen av hverandres markeder for offentlige anskaffelser. Samarbeidet skal spesielt omhandle hvordan forholdene kan legges til rette for små og mellomstore virksomheter.

4.10.22 Endringer av virkeområdet (artikkel 68)

Partene har plikt til å informere hverandre dersom offentlige enheter strykes fra vedleggenes dekningslister. Partenes forpliktelser skal ikke reduseres uten kompensasjon innen andre deler av området offentlige anskaffelser, med mindre endringen er et resultat av privatisering av offentlige bedrifter. Dersom en annen part er uenig i at en enhet strykes fra listene, kan den be om konsultasjoner. Hvis konsultasjonene ikke fører frem, kan avtalens tvisteløsningsmekanisme tas i bruk.

4.10.23 Videre forhandlinger (artikkel 69)

Dersom en av partene tilbyr en tredjepart betingelser som går lengre enn forpliktelsene i denne avtalen, skal den andre parten ha anledning til å innlede forhandlinger for å oppnå tilsvarende vilkår.

4.10.24 Unntak (artikkel 70)

Artikkelen er en unntaksbestemmelse som klargjør i hvilke tilfeller partene har anledning til å innføre restriksjoner i forhold til offentlige anskaffelser. Så fremt restriksjonene er ikke-diskriminerende og ikke utgjør en skjult handelshindring, kan partene innføre eller opprettholde tiltak som er nødvendige for å beskytte offentlig moral, sikkerhet, menneskeliv og miljøet. Unntak med hensyn til nasjonal sikkerhet, herunder våpenkjøp, reguleres av artikkel 99.

4.10.25 Gjennomgang og anvendelse (artikkel 71)

Bestemmelsen forplikter partene til å vurdere kapitlets gjennomføring normalt hvert annet år i Den blandede komité. På en parts initiativ skal også en bilateral arbeidsgruppe kunne sammenkalles for å vurdere kapitlets gjennomføring, samarbeid om bruk av elektronisk kommunikasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser og utveksling av statistikk.

4.11 Konkurransepolitikk

4.11.1 Formål (artikkel 72)

Avtalepartene forplikter seg til å anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å bekjempe konkurransebegrensende atferd. Bestemmelsen gir en ikke-uttømmende opplisting av atferd som skal anses som konkurransebegrensende. Det presiseres at forpliktelsen til å bekjempe konkurransebegrensende atferd omfatter atferd både fra private og offentlige foretak.

4.11.2 Underretninger (artikkel 73)

Bestemmelsen regulerer partenes plikt til å underrette hverandre om håndhevingstiltak.

4.11.3 Samordning av håndhevingstiltak (artikkel 74)

Avtalepartene kan underrette hverandre om at de er villige til å koordinere håndhevingsaktiviteter i en bestemt sak.

4.11.4 Konsultasjoner (artikkel 75)

Dersom en part anser at håndhevingstiltak fra den annen part påvirker partens viktige interesser negativt, kan parten kommentere saken overfor den annen part. Videre regulerer bestemmelsen en avtaleparts adgang til å anmode den annen avtalepart om å iverksette håndhevingstiltak overfor konkurransehindrende atferd som finner sted innenfor territoriet til den annen avtalepart, men som negativt påvirker interessene til den første avtalepart. Bestemmelsen gir adgang til å kreve konsultasjoner i Den blandede komité om de forhold som er omtalt foran, samt andre forhold som er omfattet av kapitlet.

4.11.5 Utveksling av informasjon og fortrolig behandling (artikkel 76)

Bestemmelsen oppfordrer avtalepartene til å utveksle informasjon for å bidra til effektiv anvendelse av deres respektive konkurranselovgivninger, men innebærer ingen forpliktelse til slik informasjonsutveksling. I den grad informasjon blir utvekslet, skal mottakeren bevare den grad av konfidensialitet som avsenderen krever.

4.11.6 Offentlige foretak og foretak tillagt sær- eller eneretter, herunder utpekte monopoler (artikkel 77)

Artikkelen gjelder offentlige foretak og foretak som er gitt sær- eller eneretter. Bestemmelsen pålegger avtalepartene å sikre at det ikke treffes eller opprettholdes handelsvridende tiltak i forhold til slike foretak. Videre presiseres det at konkurransereglene kommer til anvendelse overfor slike foretak, med mindre anvendelsen av disse reglene rettslig eller faktisk hindrer dem i å utføre de særlige oppgavene som er tillagt dem.

4.11.7 Tvisteløsning (artikkel 78)

Bestemmelsen angir at avtalens tvisteløsningsmekanismer ikke kommer til anvendelse i forhold til dette kapitlet.

4.11.8 Utpekte myndigheter (artikkel 79)

Bestemmelsen pålegger avtalepartene å utpeke hvilket organ som skal anses som konkurransetilsyn. Dette er nødvendig for anvendelsen av artiklene 73, 74 og 75, siden disse bestemmelsene fastsetter at kommunikasjon mellom partene skal skje via partenes respektive konkurransetilsyn.

4.11.9 Definisjoner (artikkel 80)

Bestemmelsen inneholder definisjoner knyttet til anvendelsen av kapitlet, herunder definisjoner av hva som skal anses som avtalepartenes respektive konkurranselovgivning.

4.12 Subsidier

Kapitlet fastsetter bestemmelser for subsidier/statsstøtte.

4.12.1 Subsidier/statsstøtte (artikkel 81)

Artikkelen fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende statsstøtte skal reguleres av artikkel XVI i GATT samt WTO-avtalen om subsidier og beskyttelsestiltak når det gjelder varehandel, og av GATS når det gjelder tjenestehandel. Partene kan også anmode hverandre om informasjon relatert til statsstøtte i individuelle saker.

4.13 Åpenhet

Kapitlet fastsetter bestemmelser vedrørende åpenhet og informasjonsutveksling.

4.13.1 Kunngjøring (artikkel 82)

Avtalepartene skal offentliggjøre relevante lover, forskrifter, administrative vedtak, rettsavgjørelser og internasjonale avtaler som kan få innvirkning på avtalen. Partene forplikter seg også til å besvare spørsmål fra de øvrige partene vedrørende sine lover og forskrifter med videre som kan ha relevans på områdene dekket av avtalen.

4.13.2 Kontaktpunkter og utveksling av informasjon (artikkel 83)

Artikkelen fastsetter regler for etablering av kontaktpunkter, henvisning til relevante myndigheter og tilrettelegging av kontakt mellom disse, samt generell informasjonsutveksling.

4.13.3 Samarbeid om økt åpenhet (artikkel 84)

Artikkelen forplikter partene til å arbeide for økt åpenhet i bilaterale og multilaterale fora.

4.14 Forvaltning av avtalen

Kapitlet inneholder bestemmelser vedrørende forvaltning av avtalen.

4.14.1 Den blandede komité (artikkel 85)

Avtalen etablerer Den blandede komité bestående av representanter fra alle avtalepartene. Beslutninger fattes ved konsensus. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå seg med å gjennomføre de pålagte oppgaver.

Komiteen skal møtes ved behov og normalt hvert annet år for å følge opp avtalen. Den kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtale. Komiteen kan vedta å endre vedleggene og tilleggene til denne avtale, i tråd med vedlegg XV. Beslutninger som fattes av komiteen skal tre i kraft når partenes interne godkjenningsprosedyrer er gjennomført.

4.14.2 Sekretariatet (artikkel 86)

Artikkelen etablerer et sekretariat for avtalen, bestående av de organer som er listet i vedlegg XVI. All kommunikasjon fra eller til en av partene skal skje gjennom de respektive organene, med mindre annet er angitt i avtalen.

4.15 Tvisteløsning

Kapitlet inneholder bestemmelser om konsultasjoner og tvisteløsing mellom partene. Eventuelle tvister under frihandelsavtalen skal søkes løst gjennom konsultasjoner. Dersom konsultasjonene ikke fører frem, kan avtalens voldgiftsmekanisme anvendes. Voldgiftsavgjørelsen vil være endelig og bindende for sakens parter. Dersom tvisten også gjelder WTO-regelverket, kan partene i stedet velge å benytte tvisteløsningsmekanismen i WTO. Denne er nærmere beskrevet i st.prp nr 65 (1993-94).

4.15.1 Virkeområde (artikkel 87)

Artikkelen fastslår hvilke områder tvisteløsningen skal gjelde for.

4.15.2 Valg av forum (artikkel 88)

Artikkelen fastslår at i konflikter som angår både denne avtalen og WTO-avtalen må partene velge tvisteløsning i ett av disse foraene.

4.15.3 Velvillig mellomkomst, forlik eller megling (artikkel 89)

Frivillige tvisteløsningsprosedyrer, som kan benyttes dersom de involverte parter er enige om dette, beskrives. Disse skal være konfidensielle.

4.15.4 Konsultasjoner (artikkel 90)

En part kan skriftlig be om konsultasjoner om tiltak iverksatt av en annen part som den anser påvirker avtalens virkemåte. Eventuelle konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt, og i særlig viktige saker innen 15 dager. Partene skal fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saksforholdet fullt belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle.

4.15.5 Opprettelse av voldgiftspanel (artikkel 91)

Dersom en sak ikke er løst innen 60 dager, eller 30 dager i presserende saker, kan én eller flere av partene henvise saken til voldgift. Hvis flere parter ber om at samme sak sendes til voldgift, bør det etableres kun ett voldgiftspanel. Også parter til avtalen som ikke er direkte involvert i tvisten, har adgang til å gi innlegg og delta i prosedyrene for voldgiftspanelet.

4.15.6 Voldgiftspanel (artikkel 92)

Et voldgiftspanel skal bestå av tre medlemmer. Partene i tvisten skal innen 15 dager oppnevne hver sin dommer. I tillegg skal partene innen 15 dager etter oppnevnelsen av den andre dommeren bli enige om en tredje dommer som skal være leder for panelet. Det stilles spesifiserte krav til leder for panelet når det gjelder nasjonalitet, bosted og arbeid. Dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt innen 30 dager etter at saken ble henvist til voldgift, skal WTOs generaldirektør foreta de nødvendige utvelgelser innen ytterligere 30 dager.

4.15.7 Voldgiftpanelets prosedyrer (artikkel 93)

Voldgiftspanelet skal fungere i overensstemmelse med prosedyreregler angitt i vedlegg XVII. Artikkelen inneholder utfyllende regler, blant annet om panelets mandat. Partene kan bli enige om andre prosedyrer.

4.15.8 Avgjørelse (artikkel 94)

Voldgiftspanelet skal, innen 90 dager etter at det har blitt etablert, oversende avgjørelsen til partene med presentasjon av sine vurderinger og konklusjoner. Avgjørelsen skal være basert på partenes innlegg og argumentasjon samt eventuelle vitenskaplige opplysninger og ekspertuttalelser. Dersom partene ikke bestemmer noe annet, skal avgjørelsen offentliggjøres 15 dager etter at den har blitt presentert for dem.

4.15.9 Avslutning av voldgiftspanelets behandling (artikkel 95)

En part kan trekke tilbake sin klage når som helst før avgjørelsen blir fremlagt. En slik tilbaketrekking berører ikke partens rett til å fremsette en ny klage om det samme spørsmålet på et senere tidspunkt.

4.15.10 Gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelser (artikkel 96)

Voldgiftspanelets avgjørelser er endelige og bindende for partene i tvisten. Partene i tvisten må treffe nødvendige tiltak for å oppfylle avgjørelsen. Tiltakene, sammen med en rimelig tidsangivelse for gjennomføring og tilbud om midlertidig kompensasjon, skal notifiseres innen 30 dager. Dersom det er uenighet om hvorvidt tiltakene er tilstrekkelige for å oppfylle avgjørelsen, kan det opprinnelige voldgiftspanelet bes om å vurdere dette.

Dersom voldgiftspanelets avgjørelse ikke følges opp, kan den andre parten i tvisten på visse vilkår treffe mottiltak for å fremtvinge oppfyllelse.

4.15.11 Øvrige bestemmelser (artikkel 97)

Partene kan forlenge tidsfristene som er satt i de ovenstående prosedyrereglene dersom det er enighet om dette. Voldgiftspanelets høringer skal være lukkede, med mindre partene bestemmer noe annet.

4.16 Generelle unntak

4.16.1 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 98)

Artikkelen tillater partene å innføre restriksjoner på handelen dersom det skulle oppstå alvorlige problemer med betalingsbalansen. Slike restriksjoner skal være ikke-diskriminerende og av kort varighet, samt i overensstemmelse med relevante bestemmelser i WTO-avtalen og avtalen om Det Internasjonale Pengefondet (IMF).

4.16.2 Klausul om nasjonal sikkerhet (artikkel 99)

Artikkelen lister opp sikkerhetshensyn som tillater fravikelser fra avtalen. En part kan beskytte nasjonale sikkerhetshensyn knyttet til blant annet krigsmateriale og krigs- og krisesituasjoner.

4.16.3 Beskatning (artikkel 100)

Artikkelen bekrefter at avtalen i utgangspunktet ikke skal gjelde for skattlegging. Skattekonvensjoner skal gå foran avtalen ved eventuell motstrid.

4.17 Sluttbestemmelser

4.17.1 Definisjoner (artikkel 101)

Artikkelen definerer visse generelle begreper som er brukt i avtalen.

4.17.2 Vedlegg og tillegg (artikkel 102)

Artikkelen fastslår at vedleggene med tillegg er en integrert del av avtalen.

4.17.3 Endringer (artikkel 103)

Partene kan enes om å foreta endringer i avtalen. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringene tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at alle ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter er deponert.

4.17.4 Nye parter (artikkel 104)

Artikkelen fastslår at enhver stat kan tiltre avtalen etter invitasjon fra Den blandede komité og etter forhandlinger mellom de eksisterende parter og den inviterte stat.

4.17.5 Oppsigelse og opphør (artikkel 105)

Hver av partene kan si opp avtalen med seks måneders skriftlig varsel til depositaren. Oppsigelsen skal tre i kraft den første dag i den sjette måneden etter at underretningen ble mottatt av depositaren. Hvis en av EFTA-statene sier opp avtalen, skal de resterende parter møtes for å diskutere avtalens fortsatte eksistens.

4.17.6 Ikrafttredelse (artikkel 106)

Artikkelen fastslår at avtalen skal ratifiseres eller godkjennes. Den trer i kraft 1. februar 2004 for de parter som innen den tid har sluttet seg til avtalen, forutsatt at de har deponert sine ratifikasjons- eller godkjennelsesinstrumenter senest 30 dager før ikrafttredelse, og forutsatt at Chile har gjort det samme. For parter som deponerer ovennevnte instrument etter at avtalen har trådt i kraft, skal avtalen tre i kraft på den første dagen i den tredje måned etter at instrumentet er deponert.

4.17.7 Forholdet til supplerende avtaler (artikkel 107)

De bilaterale landbruksavtalene skal tre i kraft samtidig med frihandelsavtalen, og en oppsigelse av landbruksavtalen medfører også en oppsigelse av frihandelsavtalen.

4.17.8 Depositar (artikkel 108)

Den norske regjering er avtalens depositar. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ethvert ratifikasjonsinstrument, om ikrafttredelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 103. Dette gjelder også opphør og eventuelle oppsigelser av avtalen.

4.18 Den bilaterale landbruksavtalen

I de bilaterale landbruksforhandlingene har det vært en forutsetning at hver EFTA-stat fører sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Chile inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og chilensk side og opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Fra norsk side er Chile gitt tollfri adgang for en rekke planter og plantedeler, frukt og grønnsaker, blomster, bearbeidede landbruksvarer av frukt og grønnsaker, tobakk, samt vin og andre drikkevarer. Chile skal tilstå tollfri adgang for blant annet 200 tonn ost og enkelte grønnsaker med opprinnelse i Norge. Avtalen inneholder videre en klausul som forplikter partene til innen to år etter at avtalen er iverksatt å foreta en vurdering av mulighetene for å øke liberaliseringen av handelen med landbruksvarer.

Den bilaterale landbruksavtalen er formelt sett ikke en del av frihandelsavtalen, men utgjør en integrert del av de juridiske instrumentene som danner grunnlaget for et frihandelsområde. På denne måten tilfredsstilles kravet i artikkel XXIV i GATT om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen.