2 Hovedforutsetningene i 1999 budsjettet

Stønadssatser, takster m.v.

I budsjettet var det lagt inn et grunnbeløp på kr 45 370. Det var også lagt til grunn særtilleggssatser på 79,33 pst av grunnbeløpet etter ordinær sats, og 74 pst. i minstesats for pensjonist som har ektefelle som selv har tilleggspensjon som er høyere enn særtillegget etter ordinær sats.

Minstepensjonister som forsørger ektefelle over 60 år, får dobbelt særtillegg (158,66 pst av G). Denne gruppen får en pensjon på samme nivå som ektepar hvor begge har minstepensjon.

Pensjon og overgangsstønad i folketrygden er knyttet til grunnbeløpet. Heving av grunnbeløpet medfører at disse ytelsene øker tilsvarende. Dette gjelder grunnpensjon, tilleggspensjon, særtillegg og ventetillegg.

Fra 1. mai 1999 ble grunnbeløpet hevet med 1 580 kroner til kr. 46 950.

Stønadsmottakere m.v.

I budsjettet for 1999 regnet man med følgende hovedtrekk:

• Det var forutsatt en økning i antall uførepensjonister med grunnpensjon fra om lag 248 700 ved utgangen av 1998 til om lag 271 630 ved utgangen av 1999. Antall uføre med tilleggspensjon var forventet å bli om lag 257 400.

• Antall alderspensjonister var antatt å stige til ca. 630 800 i 1999. Antall pensjonister med tilleggspensjon var antatt å bli ca. 541 600 i 1999.

Under programkategorien forsørgertap m.v. var det regnet med en nedgang i antall etterlatte stønadsmottakere, ugifte, skilte og separerte forsørgere i forhold til 1998.

Økt egenbetaling for helsetjenester

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi ble økt med 7 pst, mens egenandelen for syketransport ble økt med 5 kroner til 55 kroner hver vei. Utgiftstaket for egenandeler ble økt fra 1 290 kroner til 1 320 kroner. Andelen som pensjonister og barn over 7 år må betale for legemidler og sykepleieartikler ble økt fra 12 pst. til 36 pst. som for den øvrige befolkning.