Post 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning

Mindreutgiftene under denne posten anslås til 13 mill. kroner grunnet lavere fødselstall. Anslaget er basert på regnskapstall ved utgangen av september.

Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner.

Post 72 Feriepenger av fødselspenger, overslagsbevilgning

Utgiftene påløper i hovedsak 1. halvår. Den anslåtte mindreutgiften utgjør 13 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner.

Post 73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning

Det anslås en merutgift på denne posten på 11 mill kroner, en økning på 13,7 pst. fra 1998 til 1999, bl. a. som følge av høyere beregningsgrunnlag enn forutsatt.

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 1999 er på 5 600 mill. kroner, jf. endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

I Nasjonalbudsjettet for 1999 legger Regjeringen til grunn en noe lavere ledighet for 1999 enn i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer isolert sett en reduksjon i bevilgningen til dagpenger for 1999 på 300 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at kap. 2541 Dagpenger for 1999 reduseres med 300 mill. kroner til 5 300 mill. kroner.

Post 70 Attføringspenger

Bevilgningen til attføringspenger er for 1999 på 3 500 mill. kroner. jf. endring i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Gjennomsnittlig antall personer med attføringspenger har økt noe mer enn forutsatt. Dette tilsier en økning i de totale utgiftene til attføringspenger.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 2543, post 70 Attføringspenger for 1999 satt opp med 110 mill. kroner til 3 610 mill. kroner.

Post 71 Attføringsstønad

Bevilgning til attføringsstønad er for 1999 på 903 mill. kroner, jf. endring i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Attføringsstønad ytes kun til yrkeshemmede under gjennomføring av attføringstiltak, og ytelsen skal dekke bestemte merutgifter som tiltaksgjennomføringen medfører. Oppdatert informasjon om utgifter til attføringsstønader viser at utbetalingene har vært høyere enn regnet med.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 2543, post 71 Attføringsstønader for 1999 økt med 106 mill. kroner til 1 009 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Prosjektet Driftsutgifter ved hjelpemiddelsentralene

Ved økt etterspørsel etter hjelpemidler vil utgifter til frakt, reparasjoner, tilpasning m.v. øke.

På denne bakgrunn er det behov for en tilleggsbevilgning på 3,5 mill. kroner. Merbehovet foreslås dekket inn med 2,5 mill. kroner fra kap. 2600 Trygdeetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter og 1 mill. kroner fra kap. 2603 Trygderetten post 01 Driftsutgifter.

Prosjektet «Kjøp av helsetjenester»

Til kjøp av helsetjenester i trygdeetaten er det bevilget 25 mill. kroner. I tillegg er det bevilget 10 mill. kroner til administrativ styrking i forbindelse med denne ordningen. Hovedmålsettingene med prosjektet er å redusere sykefraværet og dermed sykepengeutbetalingene uten å fortrenge pasienter på de ordinære ventelistene.

Aktivitetsnivået i 1999 i de ulike fylkesprosjektene er høyere enn antatt. Både rekrutteringen av pasienter og gjennomstrømningen er høyere enn hva en antok på forhånd. Dette henger bl.a. sammen med gode organisatoriske løsninger i fylkene. Det er også etablert hensiktsmessige avtaler med behandlere. I alt 17 av 19 fylker er kommet i gang med ordningen og de to siste fylkene skal etter planen komme i gang tidlig denne høsten. Det er i første halvår brukt 16-17 mill. kroner til kjøp av helsetjenester. Dette tilsier et årsforbruk på om lag 34 mill. kroner. Dette medfører et behov for ytterligere 9 mill. kroner for 1999.

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner. Merutgiftene foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon under kap. 2650 Sykepenger, post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

Redusert innsparing ved bruk av konto- til konto overføringer

I 1999 er det vedtatt endring i folketrygdlovens § 22-18 som gir Rikstrygdeverket lovhjemmel til å innhente kontoopplysninger for stønadsmottakere som mottar utbetalingskort. Formålet er å erstatte alle utbetalinger over utbetalingskort med utbetaling direkte til mottakers konto, og på den måten spare staten for overføringsutgifter i forbindelse med utbetalingskortene. Loven trådte i kraft 1. juli 1999, og antatt innsparing i 1999 er lagt inn som en reduksjon i bevilgningen.

Rikstrygdeverket har klargjort et opplegg for innhenting av kontoopplysninger via Skattedirektoratet. Denne ordningen krever imidlertid konsesjon fra Datatilsynet for begge etater. Denne rammekonsesjonen foreligger fortsatt ikke.

Konsekvensene for Rikstrygdeverket av manglende rammekonsesjon er at etaten ikke kan oppfylle de forutsetninger som ligger til grunn for reduksjonen på 26 mill. kroner som er lagt inn i budsjettet for 1999.

Som følge av redusert innsparing ved bruk av konto-konto overføring foreslås bevilgningen økt med 26 mill. kroner.

Samlet forslag til bevilgning

I alt foreslås bevilgningen under kap. 2600, post 01 økt med 38,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Enkelte prosjekter vil i 1999 ikke ha behov for alle de avsatte midlene. Bevilgningen under kap. 2600, post 21 foreslås satt ned med 2,5 mill. kroner til delvis inndekning av merbehov under kap. 2600, post 01.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 15 565 mill. kroner. Anslaget for bevilgningene bygde på en vekst i sykepengegrunnlaget på ca. 6 prosent, en sysselsettingsvekst på ca. 0,75 prosent, og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på ca. 7,5 prosent. Det var regnet med et overheng av utvidelsen av arbeidsgiverperioden ville føre til innsparinger, og at økt minsteinntekt som grunnlag for sykepengerett ville gi mindreutgifter på ca. 265 mill. kroner i 1999.

Statistikk for de 9 første månedene viser en sterkere vekst i sykepengegrunnlaget enn antatt. For året anslås denne til 8 prosent (7,5 prosent korrigert for økningen i minsteinntekten for rett til sykepenger fra 0,5 til 1,25 G). Den sterkere økningen antas å henge sammen med fjorårets gunstige lønnsoppgjør bl.a. for grupper med høyt sykefravær. Til grunn for det nye anslaget ligger videre forutsetninger om en vekst i sysselsettingen på 0,3 prosent og en økning i sykefraværstilbøyeligheten på om lag 6,5 prosent, dvs. ca 1,0 prosentenheter lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett. Innsparingen ved å øke minsteinntekten for rett til sykepenger anslås nå til 75 mill. kroner for 1999. Dette er lavere enn hva som lå til grunn for budsjettet, fordi anslagene i 1999-budsjettet bygde på et feilaktig datagrunnlag der antallet sykmeldte i det aktuelle inntektsintervallet var betydelig overvurdert.

Både den sterkere veksten i sykepengegrunnlaget og den lavere innsparingen ved økt minsteinntektsgrense for rett til sykepenger bidrar til at utgiftene blir høyere enn anslått i budsjettet.

Videre foreslås bevilgningen under kap. 2650, post 70 satt ned med 9 mill. kroner i sammenheng med ytterligere økning til prosjektet «Kjøp av helsetjenester» under kap. 2600, post 01.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 326 mill. kroner til 15 891 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 1 290 mill. kroner. Anslaget bygger på en økning i antall selvstendige på 1,3 prosent en inntektsvekst på 5 prosent og en økning i sykefraværstilbøyeligheten på 3,5 prosent.

Inntektsveksten antas å bli sterkere enn beregnet, ca. 8 prosent. Sykefraværstilbøyligheten blir også høyere enn anslått, 5 prosent mot anslått 3,5 prosent Tallet på selvstendige anslås imidlertid ut til å gå ned med ca 1,5 prosent.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 15 mill. kroner til 1 275 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 910 mill. kroner. Regnskapstall til og med august tyder på at utgiftene neppe vil overstige 870 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 40 mill. kroner til 870 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon og post 71 Tilleggspensjon

Det er bevilget 11 460 mill. kroner under post 70 Grunnpensjon og 15 830 mill. kroner under på post 71 Tilleggspensjon. På bakgrunn av regnskapsutvikling hittil i år anslås utgiftene på postene 70-72 til 28 230 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 315 mill kroner i forhold til bevilgningen for 1999.

Pr. 31. desember 1998 var antall uførepensjonister på 258 103. Antallet har økt noe mindre enn ventet i 1999 og ligger an til å bli 269 360 ved utgangen av året. I vedtatt budsjett for 1999 var antallet anslått til 271 630. En forklaring på at økningen i antall er blitt litt mindre enn ventet er at trygdeetatens nedbygging av restanser ikke har hatt stor betydning for tilgangen i 1999 som forventet.

Det har fra 1998 til 1999 vært en noe svakere vekst i gjennomsnittlig tilleggspensjon enn forutsatt som grunnlag for vedtatt budsjett. Gjennomsnittlig grunnpensjon var forutsatt konstant, men har gått ned med 0,5 %. Avvikene kan ha sammenheng med at følgende forhold ikke var tilstrekkelig tatt hensyn til ved utarbeidelsen av anslagene bak vedtatt budsjett:

• Kvinner utgjør en stadig større andel av uførepensjonistene, dette trekker i retning av lavere gjennomsnittsbeløp pr. uførepensjonist.

• Regelendring som ga lavere grunnpensjon til pensjonist med selvforsørget ektefelle eller samboer, og som trådte i kraft 1. januar 1998 førte til at en stadig større andel av gifte og samboende har fått sin grunnpensjon redusert til 75 % av grunnbeløpet.

Departementet foreslår at bevilgningen for 1999, samlet for postene 70-71 reduseres med 315 mill kroner, med følgende fordeling på postene:

Post 75 Hjelpestønad

For 1999 er det bevilget 1 316 mill. kroner til hjelpestønad, 6,5 % mer enn utgiftene i 1998. På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år kan utgiftene til hjelpestønad i 1999 nå anslås til 1 282 mill kroner, som er 34 mill lavere enn vedtatt budsjett.

Etter at hjelpestønad til hjelp i huset falt bort for nye tilfeller fra 1.1.1992 har antall hjelpestønadsmottakere samlet gått ned, men den årlige nedgangen blir mindre for hvert år. Endring i sammensetningen av mottakergruppen har ført til økt gjennomsnittlig ytelse pr. stønadsmottaker. Målt i faste kroner har utgiftene på post 75 vært relativt stabile de senere år.

Samtidig som stadig færre mottar sats 0, har det vært en økning i antall stønadsmottakere med ordinær hjelpestønad, og en økning i antall barn og unge med forhøyet sats. Det er derfor ventet at antallet mottakere av hjelpestønad vil begynne å stige igjen de nærmeste årene. De beregninger som lå til grunn for vedtatt budsjett tok høyde for at antallet mottakere kunne begynne å øke allerede i 1999. Det hadde imidlertid ikke skjedd noen økning innen utgangen av august, da tallet på mottakere av hjelpestønad var 89 069, om lag like mange som ved årets begynnelse. Det ventes nå at antallet hjelpestønadsmottakere ved utgangen av 1999 ikke vil overstige 89 300, og at en økning tidligst kan komme fra neste år.

Bevilgningen foreslås redusert med 34 mill. kroner til 1 282 mill. kroner.

Post 76 Menerstatning ved yrkesskade

Bevilgningen for 1999 er på 95 mill. kroner. Ut fra regnskapet hittil i år anslås utgiftene for 1999 å bli ca. 108 mill. kroner. Det er en økning fra 1998 på ca. 12 %. Hovedårsaken til økt stønadsforbruk synes å være et stigende antall krav om og tilståelser av menerstatning. (Fra 1. mai 1997 omfatter posten kun engangsutløste menerstatninger.)

Bevilgningen for 1999 foreslås økt med 13 mill. kroner til 108 mill. kroner.

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 1999 er på 3 425 mill. kroner. Regnskapstall for perioden januar-august 1999 viser utgifter på om lag 2 143 mill. kroner. Dette er en oppgang på ca. 11,6 pst. nominelt sammenliknet med tilsvarende periode i 1998.

Utgiftstallene viser en økende trend i 1. halvår 1999. Antall stønadsmottakere økte fra 27 769 pr. 31. desember 1998 til 28 782 pr. 30. juni 1999 (inkl. personer med rehabiliteringspenger i påvente attføring). Dette er en økning på omlag 3,6 pst. Det forventes fortsatt en økning i utgifter og antall stønadsmottakere bl.a. som følge av en forventet økning i antall langtidssykmeldte som går ut sykepengeperioden, med overgang til rehabiliteringspenger. Men økningen samlet sett i 1999 antas likevel ikke å bli så stor som forutsatt, bl.a. som følge av at relativt færre enn ventet går fra sykepenger til rehabiliteringspenger.

Som følge av utviklingen i utgifter og antall stønadsmottakere hittil i år anslås utgiftene til 3 300 mill. kroner for 1999.

Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 125 mill. kroner til 3 300 mill. kroner.

Post 72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 407 mill. kroner. Regnskapstall for perioden januar-august 1999 viser utgifter på 200,8 mill. kroner. Regnskapstallene viser en nedgang på 24,6 pst. nominelt i forhold til tilsvarende periode i 1998.

Pr. 31. januar 1998 var antall stønadsmottakere 3 552, mens tilsvarende tall pr. 31. august 1999 var 2 470, dvs. en nedgang på ca. 30,5 prosent. Nedgangen skyldes dels at saksbehandlingstiden i forbindelse med vurdering av søknader om (permanent) uførepensjon er blitt kortere, og dels at det har vært en nedgang i nytilgangen til foreløpig uførestønad i 1. halvår 1999.

Som en følge av utviklingen i utgifter og antall stønadsmottakere hittil i år anslås utgiftene til 295 mill. kroner for 1999.

Bevilgningen foreslås satt ned med 112 mill. kroner.

Post 73 Attføringshjelp

For 1999 er det bevilget 37 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen til og med august anslås utgiftene å bli 42 mill. kroner. Merutgiftene skyldes i hovedsak en økning i utgiftene til hjelpemidler i arbeidslivet. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Utgiftene de 8 første månedene utgjør 496,4 mill. kroner Det er 37,7 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. Bevilgningen for 1999 er på 615 mill. kroner mens utgiftene nå anslås til 740 mill. kroner. Merutgiftene i forhold til bevilgningen skyldes først og fremst at antall stønadsmottakere som har fått stønad til bil har økt langt mer enn anslaget som ble lagt til grunn i budsjettet. I tillegg kommer at gjennomsnittsprisen pr. bil har vist seg å bli høyere enn forutsatt.

Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner.

Post 79 Høreapparater

For 1999 er det bevilget 252 mill. kroner. Dette er 20,6 pst. mer enn utgiftene i 1998. Hovedårsaken til veksten er en overgang til digitale apparater som har en langt bedre effekt for mange brukere, men hvor prisgrensen er 1700 kroner høyere enn for de tradisjonelle apparatene.

Pr. 31. august 1999 er utgiftene på 150,9 mill. kroner. Dette er 14,6 pst. over utgiftene på samme tid i 1998 men er lavere enn ventet. Årsaken kan være at den største delen av markedsomleggingen til digitale apparater skjedde allerede i 1998. Utgiftene for 1999 antas å bli på 242 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det er bevilget 25 880 mill. kroner. Antall alderspensjonister forventes å bli 630 400 ved utgangen av 1999. Dette er 445 personer mindre enn forutsatt. Samtidig regner en med at gjennomsnittlig årlig grunnpensjon blir 170 kroner lavere enn forutsatt. På denne bakgrunn anslås utgiftene til 25 765 mill. kroner.

Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 115 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det er bevilget 30 600 mill. kroner. Antall alderspensjonister med tilleggspensjon forventes å bli 548 700 ved utgangen av 1999. Dette er 1 851 færre enn forutsatt. Samtidig regner en med at gjennomsnittlig årlig tilleggspensjon blir 99 kroner høyere enn forutsatt. På denne bakgrunn anslås utgiftene til 30 570 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen for 1999 reduseres med 30 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, overslagsbevilgning

Det er bevilget 5 680 mill. kroner. Antall alderspensjonister med særtillegg forventes å bli 247 800 ved utgangen av 1999. Det er 2 137 flere enn forutsatt. En regner med at gjennomsnittlig særtillegg blir 53 kroner høyere enn forutsatt. På denne bakgrunn anslås utgiftene til 5 730 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen for 1999 økes med 50 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

For 1999 ble det bevilget 1 165 mill. kroner under denne posten. Gjennomsnittlig beløp til grunnpensjon for gjenlevende ektefeller ser ut til å bli ca. 65,2 pst. av grunnbeløpet, mot tidligere antatt 66,3 pst. Antall gjenlevende ektefeller med grunnpensjon ved utgangen av 1999 anslås nå til å bli 28 200, dvs. ca. 800 færre enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette anslås utgiftene til 1 125 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

For 1999 ble det bevilget 985 mill. kroner. Utgiftene pr. 30. september 1999 var 717 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilleggspensjon til gjenlevende ektefeller ser ut til å bli noe lavere enn tidligere antatt. Antall gjenlevende ektefeller med tilleggspensjon ser ut til å bli 27.350, dvs. ca. 800 færre enn tidligere antatt. For hele 1999 anslås utgiftene til 965 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

For 1999 ble det bevilget 84 mill. kroner på denne posten. Utgiftene pr. 31. august 1999 var 47 mill. kroner. For hele 1999 anslås utgiftene til 71 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 13 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

I 1998 var utgiftene til overgangsstønad på 2 941 mill. kroner. For 1999 er det bevilget 2 925 mill. kroner, noe som tilsvarer en nominell reduksjon i utgiftene på 0,5 pst. fra 1998. Etter åtte måneder ligger årets utgifter 4,8 pst. under fjorårets nivå i samme periode. Utviklingen hittil i år tyder på at utgiftene er noe overvurderte. I anslaget som ligger til grunn for bevilgningen er det forutsatt at den nye regelen om bortfall av overgangsstønad for samboere som trådte i kraft 1. juli 1999, vil redusere antall forsørgere med overgangsstønad med om lag 2000. Statistikk indikerer imidlertid at regelendringen berører om lag 3 200 forsørgere. Dette betyr trolig at anslaget på både gjennomsnittlig antall stønadsmottakere og gjennomsnittlig stønadsbeløp er for høyt. Ut fra dette er anslaget på innsparingen justert opp med 30 mill. kroner til vel 100 mill. kroner. Videre kan det synes som om utgiftene til overgangsstønad i utgangspunktet var noe overvurderte, hovedsakelig som følge av at stønadsbeløpet pr. mottaker er blitt lavere enn ventet. Før siste kvartal kan det anslås at stønadsbeløpet fra 1998 til 1999 reduseres med om lag 2 500 kroner målt i fast G. Dette betyr at stønadsmottakerne i større grad er selvforsørget. Utviklingen tilsier at anslaget for 1999 bør justeres ned, og det foreslås derfor at bevilgningen for 1999 reduseres med 145 mill. kroner til 2 780 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Regnskapet for 1998 viser at utgiftene til barnetilsyn i fjor var på 625 mill. kroner, mens det for 1999 er bevilget 701 mill. kroner. Dette tilsvarer en nominell økning på 12,2 pst. Etter åtte måneder ligger utgiftsnivået 6,2 pst. over fjorårets nivå ved samme tidspunkt. I anslaget som ligger til grunn for bevilgningen er det antatt at den nye samboerregelen vil redusere antall stønadsmottakere med om lag 2 000. Statistikk indikerer imidlertid at dette anslaget er noe lavt, da om lag 2 400 synes å være berørt. Videre kan det synes som om både anslaget på gjennomsnittlig antall stønadsmottakere og gjennomsnittlig stønadsbeløp var noe høyt i utgangspunktet. Det foreslås derfor at bevilgningen for 1999 reduseres med 41 mill. kroner til 660 mill. kroner.

Post 73 Utdanningsstønad

Utgiftene til utdanningsstønad var i 1998 på 135 mill. kroner, mens det for 1999 er det bevilget 130 mill. kroner. Anslaget som lå til grunn for bevilgningen er for lavt, hovedsakelig som en følge av at utgiftene knyttet til oppfølgingsvirksomheten er større enn først antatt. Det er hittil utbetalt nærmere 92 mill. kroner i utdanningsstønad, og årets utgifter ligger 26,7 pst. over fjorårets nivå. Selv om anslaget for 1999 er for lavt, synes det likevel ikke å være grunnlag for å foreta justeringer i denne størrelsesordenen. I løpet av 1998 var det store variasjoner i de månedlige utbetalingene. Utgiftsnivået var spesielt høyt i siste kvartal, og det er grunn til å tro at denne utviklingen skyldes at kravet om yrkesrettet aktivitet ble gjort gjeldende for løpende tilfeller i oktober måned. Det forventes derfor ikke tilsvarende utvikling i årets utgifter. Samtidig som et lavere antall forsørgere som følge av regelendringen 1. juli 1999 isolert sett vil gi en reduksjon i utgiftene, kan utgiftene i fjerde kvartal anslås til å bli på om lag samme nivå som i samme periode i fjor. Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til 155 mill. kroner.

Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Bevilgningen for 1999 er på 1 540 mill. kroner. Utgiftene for 1999 antas nå å bli 1510 mill. kroner dvs. en vekst fra 1998 på 1,9 pst.

Forskutteringsutgiftene kan variere fra måned til måned. Dette har sammenheng med tidspunkt for innbetaling fra bidragspliktige og registrering av innbetalingen. Regnskapsutviklingen hittil i år tilsier isolert sett at utgiftene blir om lag 45 mill. kroner lavere enn budsjettert. I motsatt retning trekker at Rikstrygdeverket 13. oktober 1999 gikk over til en ny innkrevingsrutine, som er anslått å gi merutgifter på 14 mill. kroner for 1999. Til sammen tilsier disse to endringene at utgiftene på posten blir 30 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette motsvares av en like stor nedjustering av inntektene under kap. 5701, post 73.

Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner til 1 510 mill. kroner

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 1999 er på 220 mill. kroner. Dersom regnskapsutviklingen for de siste månedene i 1999 følger utviklingen i 1998, vil utgiftene til gravferdsstønad blir noe høyere enn beregnet. Nytt anslag på bakgrunn av årets regnskapsutvikling viser at utgiftene til båretransport vil øke til 23 mill. kroner. Dette er 6 mill. kroner mer enn forutsatt. Utgiftene til behovsprøvet gravferdsstønad blir beregnet til 22 mill. kroner, noe som er 3 mill. kroner lavere en opprinnelig forutsatt. Utgiftene til ordinær gravferdsstønad er relativt stabile.

Bevilgningen for 1999 foreslås økt med 5 mill. kroner til 225 mill. kroner.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Pr. 30. september 1999 var refusjonsutgiftene til legespesialister 4,6 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1998. Utgiftene fordelte seg slik:

Den betydelige økningen i refusjonsutgiftene til spesialister med fylkeskommunal driftsavtale og nedgangen for spesialister uten avtale henger sammen med «ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell». Fra 1. juli 1998 er det en forutsetning for trygderefusjon at legen har driftsavtale. Ved hjelp av øremerkede tilskudd fra staten (jf. St. prp. nr 1, kap. 739 post 61), har fylkeskommunene inngått nye driftsavtaler med ca. 620 legespesialister som fram til 1. juli 1998 hadde praksis uten avtale. Avtalene har et omfang på ca. 360 årsverk. Om lag 1/3 av avtalene er med spesialister i psykiatri. Leger som var fylt 62 år før 1. juli 1998 og spesialister i psykiatri er som en overgangsordning unntatt fra bestemmelsen og får fortsatt trygderefusjon også uten driftsavtale. Utgiftene i forbindelse med unntaksordningene vil bli ca 65 mill. kroner i 1999.

Reformen pr. 1. juli 1998 hadde et betydelig omfang, som gjorde budsjetteringen vanskelig. Før omleggingen var refusjonsutgiftene til spesialister uten driftsavtale større enn utgiftene til spesialister med avtale. Det var usikkert hvor mange av legene uten avtale som ville få driftsavtale, hvor stort avtaleomfanget i årsverk og legenes faktiske arbeidsinnsats ville bli, hvilke refusjonsutgifter dette ville utløse, og hvor mange som ville omfattes av overgangsordningene. Den store andelen deltidsavtaler blant de nye driftsavtalene og de betydelige variasjonene i refusjonsinntekter mellom ulike spesialiteter økte usikkerheten.

Allerede før reformen, i første halvår 1998, viste refusjonsutgiftene en sterk underliggende vekst på 9 pst. fra året før. Etter reformtidspunktet er det vanskelig å skille ut de ulike elementene som påvirker utgiftsutviklingen. Men om det antas at den underliggende veksttakten minst var den samme i andre halvår 1998 som i første halvår, viser beregninger at bortfallet av refusjoner, knyttet til de legene som ikke fikk driftsavtale, ville vært om lag 150 mill. kroner på årsbasis uten overgangsordningene. Det tilsvarer det beløpet som ble omdisponert til tilskuddsordningen under kap. 739 post 61, men er noe mindre enn antatt på forhånd, fordi det ble inngått flere nye driftsavtaler enn forutsett. Det ser også ut til at 40 pst. av legene som ikke fikk driftsavtale, omfattes av overgangsordningene, slik at netto innsparing på denne posten som følge av reformen kan anslås til 90 mill. kroner på årsbasis.

På grunnlag av regnskapsutviklingen pr. 30. september anslås utgiftene i 1999 under posten til 750 mill. kroner, dvs. merutgifter på 144 mill. kroner. Merutgiften skyldes en kombinasjon av større underliggende vekst, flere nye driftsavtaler og større utgifter til overgangsordningene enn regnet med i budsjettet.

Bevilgningen foreslås økt med 144 mill. kroner

Post 71 Refusjon psykologhjelp

Pr. 30. september 1999 var refusjonsutgiftene 17,1 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1998. Utgiftene for 1999 anslås til 128 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Pr. 30. september 1999 var refusjonsutgiftene 7,7 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1998. Utgiftene for 1999 anslås til 240 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 73 Sykestønadsutgifter i utlandet

Bevilgningen for 1999 er på 72 mill. kroner. Regnskapstall pr. september 1999 viser utgifter på litt i underkant av 57 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 30 pst. fra samme periode i fjor. Det er særlig utgifter til behandling ved utenlandske sykehus som har økt mye, og det er særlig i månedene mai og juni at utgiftene har vært høye. Også utgiftene til reise og oppholdsutgifter og oppgjør med EØS-land har økt noe. Utgiftene til oppgjør med EØS-land var uvanlig lave på samme tidspunkt i fjor.

Utgiftene i 1998 var på nesten 122 mill. kroner. Over halvparten av utgiftene i 1998 kom i desember som følge av at utestående fordringer fra Spania ble gjort opp.

Basert på de gjennomsnittlige utgiftene pr. måned hittil i år anslås utgiftene i 1999 til å bli 78 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Bevilgningen er på 325 mill. kroner. Regnskapstall pr. september 1999 viser utgifter på litt i overkant av 265 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 19 pst. fra samme periode i fjor. Utgiftene til røntgeninstituttene har økt mest med 23 mill. kroner eller 28 pst., mens laboratoriene har økt med om lag 19 mill. kroner eller ca 14 pst.

Det er grunnlag for å forvente betydelig høyere utgifter i 1999 enn i 1998. Utgiftene for 1999 anslås derfor til 380 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 55 mill. kroner.

Post 71 Skyssvederlag for leger

Bevilgningen er på 321 mill. kroner. Regnskapsutviklingen pr. september 1999 viser en vekst på i underkant av 2 prosent sammenlignet med samme periode i 1998. Nye anslag viser at det kan bli mindreutgifter på 5 mill. kroner. Det har vært en relativt sterkt prosentvis nedgang i utgifter til drosjetransport, mens utgifter til eget transportmiddel har økt noe.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner til 316 mill. kroner.

Post 72 Luftambulansetransport

Bevilgningen er på 223 mill. kroner. Utgiftene for årets ni første måneder er på 183 mill. kroner, som er ca. 11 prosent mer enn i samme periode året før.

Økningen i utgiftene skyldes en rekke forhold: En betydelig produksjonsvekst (flere oppdrag) innen flytjenesten, ekstra valutakompensasjon til enkelte operatører pga. den lave kronekursen i begynnelsen av 1999, merkostnader i forbindelse med back-up, uforutsette kostnader til forbedring av den medisinske tjenesten i flykabinene, økte leie- og landingskostnader samt økte kostnader i samband med kostnadsreduserende tiltak.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til 233 mill. kroner for 1999.

Post 77 Syketransport

Bevilgningen er på 1 180 mill. kroner. Regnskapstall pr. august viser utgifter på 705 mill. kroner. Dette er en økning på 1,7 pst. sammenliknet med samme periode i fjor.

Samlet sett ligger forklaringen på overgangen fra sterk vekst de siste årene til en moderat vekst i år i at den sterke veksten i utgiftene til drosje er blitt betydelig dempet. For de andre transportmidlene er det ingen endringer i trendene, bortsett fra ambulansebåt som har gått noe ned. Deler av reduksjonen i utgiftsveksten kan skyldes egenandelsøkningen fra 1. januar 1999, men reduksjonen er sterkere enn den antatte effekten av dette tiltaket. Dette kan skyldes at egenandelsøkningen har gitt større effekt enn antatt, eller at det har skjedd en nedgang i den underliggende veksten. Utgiftene for 1999 anslås nå til 1 120 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 60 mill. kroner.

Post 70 Legemidler

På grunn av økningen i egenandelen for pensjonister og barn fra 12 til 36 pst. av reseptbeløpet fra 1. januar 1999, er det i vedtatt budsjett forutsatt en relativt beskjeden økning fra 1998 til 1999. Pr. 30. september 1999 var refusjonsutgiftene til legemidler på blå resept 0,6 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1998. Utgiftene for 1999 anslås til 5 075 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 72 Sykepleieartikler

Bevilgningen for 1999 er 758 mill. kroner. Dette er 3,6 prosent mindre enn utgiftene i 1998, som var 786 mill. kroner. Bakgrunnen for den lave bevilgningen er innsparingstiltakene som ble satt i verk i 1999, først og fremst egenandelsøkningen for barn og pensjonister.

Regnskapsutviklingen så langt i 1999 viser at innsparingstiltakene har hatt effekt, men at effekten er mindre enn hva som lå til grunn for opprinnelig budsjett. Samtidig har volumveksten vært noe sterkere enn ventet. Utgiftene for 1999 ser nå ut til å bli 790 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 32 mill. kroner til 790 mill. kroner.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61

Pr. 30. september 1999 var refusjonsutgiftene til allmennlegehjelp 3,4 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1998. Utgiftene til leger med driftsavtale er økt med 11,2 pst., mens utgiftene til leger uten avtale er gått ned med 4,5 pst. og til legevakt med 8 pst. Allmennleger er unntatt fra reformen pr. 1. juli 1998, jf. omtale under kap. 2711 post 70, fram til fastlegeordningen innføres på landsbasis.

Utgiftene for 1999 anslås til 1 515 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 18 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Pr. 30. september 1999 var refusjonsutgiftene til fysioterapi 7,6 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1998. Utgiftene til fysioterapeuter med driftsavtale er økt med 13,6 pst., mens utgiftene til fysioterapeuter uten avtale er gått ned med 71,1 pst. Utviklingen har sammenheng med «ny avtalepolitikk», jf. omtalen under kap. 2711 post 70. Det antas at utgiftene til fysioterapeuter uten avtale, som skyldes overgangsordningen for eldre yrkesutøvere, vil bli ca. 12 mill. kroner i 1999.

Utgiftene for 1999 anslås til 702 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 16 mill. kroner.

Post 72 Utgifter til sykebehandling i utlandet

Bevilgningen for 1999 er på 24 mill. kroner. Regnskapet for årets første 8 måneder viser utgifter på ca. 8 mill. kroner. Dette er 44 prosent mindre enn i tilsvarende periode 1998. På bakgrunn av dette antas det at utgiftene vil bli ca 15 mill. kroner i 1999.

Bevilgningen foreslås satt ned med 9 mill. kroner.