5 Nærmere om Genèveavtalen

5.1 Krav til søkeren

Etter artikkel 3 kan en person fra en part søke om internasjonal registrering av designen hos Det internasjonale byrået ved WIPO. Både fysiske og juridiske personer kan søke.

Den internasjonale søknaden kan enten innleveres direkte til WIPO eller indirekte via søkerens nasjonale registreringsmyndighet. Det kan imidlertid avgis erklæring til WIPO om at indirekte søknader ikke godtas, jf. artikkel 4 bokstav b.

5.2 Søknads- og registreringsdagen

Registreringen skal som hovedregel anses å ha skjedd på søknadsdagen (se artikkel 10 nr. 2). Dessuten skal enkelte frister etter traktaten regnes fra søknadsdagen. Det har derfor interesse å fastslå hvilken dag som regnes som søknadsdag etter traktaten.

Genèveavtalen skiller mellom søknader som er innlevert direkte til WIPO, og søknader som er innlevert via den nasjonale registreringsmyndigheten (indirekte søknader). I førstnevnte tilfeller er utgangspunktet at søknadsdagen er den dagen da søknaden ble mottatt av WIPO, se artikkel 9 nr. 1.

For indirekte søknader er søknadsdagen som utgangspunkt den dagen da den nasjonale registreringsmyndigheten mottok søknaden. Forutsetningen for dette er at den nasjonale registreringsmyndigheten oversender søknaden til WIPO innen én måned. Hvis fristen ikke overholdes, blir søknadsdagen forskjøvet til den dagen WIPO mottar søknaden (se artikkel 9 nr. 2 og regel 13 nr. 3).

For at søknaden skal anses som innlevert, må den oppfylle enkelte grunnleggende krav. Den må bl.a. inneholde visse opplysninger om søkeren, bilder av designen og utpeke minst én part som skal være omfattet av søknaden (se artikkel 9 nr. 3 og regel 14 nr. 2). Hvis søknaden ikke oppfyller disse formkravene, forskyves søknadsdagen til den dagen WIPO mottar de nødvendige opplysningene. Har søknaden andre mangler, beholdes søknadsdagen hvis manglene blir rettet.

WIPO skal gi søkeren en frist på tre måneder til å rette eventuelle mangler (se artikkel 8 og regel 14 nr. 1). Hvis søknaden ikke rettes innen fristen, blir den henlagt.

5.3 Søknadens innhold

De obligatoriske kravene til søknadens innhold fremgår av artikkel 5, og de supplerende regler særlig i kapittel 2. Søknaden skal være på engelsk eller fransk. Den skal bl.a. inneholde opplysninger om søkeren, en gjengivelse av designen og en angivelse av produktet eller produktene designen gjelder for. Det skal gå frem hvilke parter søknaden gjelder for.

Den internasjonale søknaden kan inneholde mer enn én design, men designene må da tilhøre samme klasse etter konvensjon 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering av design (Locarnoavtalen), se artikkel 5 nr. 4 og regel 7 nr. 6. Norge sluttet seg til Locarnoavtalen i 1971.

Etter artikkel 6 (jf. regel 7 nr. 4 bokstav e) kan søkeren kreve prioritet i samsvar med reglene i artikkel 4 i Pariskonvensjonen av 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett. Slik prioritet innebærer at nyhetsvurderingen mv. foretas ut fra forholdene på tidspunktet da den tidligere søknaden det kreves prioritet ifra, ble innlevert.

5.4 Avgifter

Søkeren må betale flere avgifter til Det internasjonale byrået ved WIPO, herunder en grunnavgift, en avgift for hver utpekt medlemsstat og en kunngjøringsavgift (se artikkel 5 nr. 1 vi), artikkel 7 og regel 12). Ved indirekte søknader kan den nasjonale registreringsmyndigheten som mottar søknaden, kreve en oversendingsavgift (artikkel 4 nr. 2 og regel 13 nr. 2). Utpekingsavgiften skal overføres til de parter det er betalt avgift for (artikkel 7 nr. 3).

En part hvori den nasjonale registreringsmyndigheten er «nyhetsgranskende myndighet», dvs. at den som et minimum undersøker om nyhetskravet er oppfylt, og en mellomstatlig organisasjon kan avgi en erklæring om at den vil fastsette utpekingsavgiften individuelt (artikkel 7 nr. 2).

De ulike avgiftene i forbindelse med en internasjonal søknad er foreløpig ikke fastsatt jf. artikkel 23 nr. 4. Det er lite sannsynlig at avgiftene vil avvike vesentlig fra avgiftene ved internasjonal varemerkeregistrering etter Madridprotokollen. Formålet med begge systemene er å tilby brukerne et rimeligere alternativ til å levere inn separate nasjonale søknader. Brukere som ser seg best tjent med å levere inn nasjonale søknader, vil fortsatt ha muligheten til det.

5.5 Internasjonal registrering og kunngjøring

WIPO skal registrere søknaden i sitt internasjonale register umiddelbart etter at den er mottatt, forutsatt at søknaden oppfyller formkravene (se artikkel 10 nr. 1).

Den internasjonale registreringen skal som hovedregel kunngjøres av WIPO seks måneder etter registreringen (se artikkel 10 nr. 3 og regel 17). Ved kunngjøringen blir designen offentlig tilgjengelig. Hvis søkeren krever det, skal registreringen kunngjøres umiddelbart.

Søkeren kan også be om at kunngjøringen utsettes i inntil 30 måneder fra søknadsdagen eller prioritetsdagen (se artikkel 11 nr. 2 og regel 16). Søkeren kan dermed få tid til å etablere et produksjonsapparat og gjøre produktet klart til markedsføring, før konkurrentene får kjennskap til designen. Søkeren har ikke krav på at anmodningen blir tatt til følge. Myndighetene kan erklære overfor WIPO at deres lovgivning ikke tillater hemmelighold, eller at den ikke tillater hemmelighold i en så lang periode. Hvis myndighetene i en av de utpekte statene har gitt en erklæring om dette, vil registreringen bli kunngjort på tidspunktet som følger av den nasjonale rett i denne staten.

En kopi av kunngjøringen skal sendes til statene som er omfattet av søknaden (artikkel 10 nr. 3 bokstav b). Statene kan gi WIPO beskjed om at de ønsker å få tilsendt konfidensielle kopier av søknadene før kunngjøringen, f.eks. for å komme i gang med søknadsbehandlingen tidligere (se artikkel 10 nr. 5).

Hvis vilkårene for vern i en av de utpekte statene ikke er oppfylt, kan vedkommende stats registreringsmyndighet helt eller delvis avslå å gi den internasjonale registreringen nasjonal virkning, se artikkel 12 nr. 1. Et hinder for å gi registreringen virkning i Norge, kan for eksempel være at registreringen ikke inneholder en design i lovens forstand. WIPO skal varsles om avslaget og begrunnelsen for dette. Fristen for varsling er som hovedregel seks måneder fra kopien av kunngjøringen ble sendt fra WIPO (se artikkel 12 nr. 2 og regel 18). Hvis et slikt varsel ikke har kommet inn til WIPO innen utløpet av denne fristen, skal designen ha beskyttelse etter nasjonal rett fra fristens utløp.

Designen skal ha den samme beskyttelsen som nasjonale registreringer, se artikkel 14 nr. 2. Designrettens omfang og innhold reguleres av nasjonal rett.

5.6 Avslag

Etter avtalen skal søkeren kunne få overprøvd et avslag administrativt eller for domstolene. Søkeren skal ha den samme retten til overprøving som når nasjonale søknader avslås (artikkel 12 nr. 3 bokstav b).

Det kan ikke gis avslag under henvisning til at søknaden ikke er utformet i samsvar med traktaten eller nasjonale formkrav. Det er altså bare materielle, og ikke formelle, mangler som kan gi grunnlag for avslag (artikkel 12 nr. 1). Spørsmålet om formkravene er oppfylt, vurderes og avgjøres av WIPO.

Dersom den utpekte partens registreringsmyndighet ikke har gitt avslag innen fristen på seks måneder, skal den internasjonale registreringen ha nasjonal virkning senest fra utløpet av fristen, se artikkel 14 nr. 2. Det er imidlertid ikke noe i veien for at registreringen godkjennes før utløpet av fristen, slik at designen får beskyttelse fra et tidligere tidspunkt. Dette fremgår også av en omforent erklæring fra diplomatkonferansen om Genèveavtalen.

5.7 Ugyldighet

Artikkel 15 nr. 1 åpner for at statene kan oppheve den nasjonale virkningen av registreringen i ettertid, hvis det viser seg at designen ikke oppfyller vilkårene for designrett etter nasjonal rett (ugyldighet). Dette innebærer at nasjonale regler om administrativ oppheving og domstolskontroll av designretten kan gis anvendelse også på internasjonale registreringer. Som et minstekrav må imidlertid designhaveren få mulighet til å uttale seg i god tid på forhånd.

5.8 Beskyttelsestid

Den internasjonale registreringen gir beskyttelse i fem år regnet fra den internasjonale registreringsdagen. Designhaveren kan forlenge beskyttelsestiden med to femårsperioder, slik at designretten samlet sett gjelder i 15 år (se artikkel 17 og kapittel 5 i de supplerende reglene).

Designhaveren kan kreve ytterligere forlengelse i stater som åpner for en lengre beskyttelsesperiode. Maksimal beskyttelsestid skal være den samme som for nasjonale registreringer i de utpekte statene, men må minst være 15 år.

5.9 Offentlighet

Artikkel 18 inneholder regler om innsyn. Bestemmelsen fastsetter at enhver som ber om det, har rett til å få en utskrift av det internasjonale designregistret eller opplysninger om registreringer som er kunngjort. Det skal betales fastsatt avgift.

5.10 Administrasjon av avtalen

Artikkel 19 til 23 inneholder administrative og organisatoriske regler om forvaltningen av systemet.

Avtalen administreres i likhet med de fleste andre avtaler på immaterialrettens område av en union hvor også stater som er part i avtalen fra 1934 og 1960 deltar (Haagunionen).

5.11 Supplerende regler

De supplerende reglene til avtalen regulerer de nærmere detaljene om gjennomføringen av avtalen, se artikkel 24. De inneholder bestemmelser om forhold som avtalen uttrykkelig krever regulert, om administrative forhold samt presiseringer av avtalens bestemmelser.

5.12 Endringer av avtalen og de supplerende reglene

Artikkel 25 og 26 fastsetter bestemmelser om fremgangsmåten ved endring av artiklene om administrasjon av avtalen.

Utgangspunktet er at endringer må vedtas enstemmig av statspartene. Enkelte bestemmelser kan også endres ved kvalifisert flertall, ved tre fjerdedels eller fire femtedels stemmeovervekt, se artikkel 26.

Endringer av stemmerettsreglene i artikkel 21 nr. 3 og 4 trer ikke i kraft hvis en av partene protesterer innen seks måneder etter at endringen ble vedtatt. Endringer av de øvrige reglene i artikkel 21 samt endringer av artikkel 22, 23 og 26, trer i kraft én måned etter at endringene ble akseptert i henhold til konstitusjonelle krav av tre fjerdedeler av partene. Når endringene trer i kraft, blir de bindende også for stater som stemte imot, eller som ikke deltok i avstemningen.

Vedtak om å endre de supplerende reglene til traktaten krever to tredjedels flertall hvis ikke annet er bestemt, se artikkel 21 nr. 5 og 24 nr. 2.

5.13 Erklæringer under Genèveavtalen

Genèveavtalen gjør det mulig for partene å gjøre unntak fra visse bestemmelser dersom det avgis erklæring til WIPO. Dette gjelder bl.a. reglene om fastsatt utpekningsavgift og en del av bestemmelsene i de supplerende reglene.

Erklæringene kan gis i forbindelse med tiltredelsen (se artikkel 30 nr. 1). Det er også mulig å gi erklæringer i ettertid, f.eks. hvis nasjonal rett endres.

Det vil bli tatt nærmere stilling til hvilke erklæringer som vil avgis fra Norge forut for tiltredelse.

5.14 Ikrafttredelse

Kapittel 4 inneholder sluttbestemmelser om bl.a. tilslutning og ikrafttredelse. Genèveavtalen trer i kraft tre måneder etter at seks stater har ratifisert eller tiltrådt den, jf. artikkel 28. Tre av statene må oppfylle bestemte vilkår med hensyn til antallet årlige nasjonale designsøknader.

For Madridprotokollen om internasjonal registrering av varemerker tok det over seks år fra vedtakelsen til ikrafttredelsen. Blant annet på denne bakgrunn er det ikke ventet at Genèveavtalen trer i kraft før tidligst i 2004.

Parter blir ikke bundet av avtalens bestemmelser før tre måneder etter at de sluttet seg til avtalen.