4 Forholdet til norsk rett og vurderinger i forhold til EØS-avtalen

Direktivet om organisering av arbeidstiden

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel X inneholder en omfattende regulering av ulike arbeidstidsordninger. Ordningen av arbeidstiden er en viktig arbeidsmiljøfaktor. Arbeidsmiljøloven griper ut fra vernehensyn inn i partenes adgang til regulering av arbeidstiden i form av rammebestemmelser.

Reglene i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel fastsetter rammer for ordningen av den alminnelige arbeidstid og fritid. I tillegg har arbeidsgiver plikt til å ta generelt hensyn til helse, sikkerhet og velferd ved ordningen av arbeidstiden etter de generelle vernereglene i arbeidsmiljøloven. Ferieloven sikrer at arbeidstakerne årlig får feriefritid. Etter ferieloven har enhver arbeidstaker rett til feriefritid med 25 virkedager hvert år.

Norske regler er i hovedsak i overensstemmelse med direktivets bestemmelser. Grunnrammene i arbeidsmiljøloven er strengere enn direktivets, men loven gir større mulighet til unntak fra hovedreglene enn direktivet.

Direktivet går på enkelte punkter lengre enn arbeidsmiljøloven i å legge restriksjoner på arbeidstiden og gir utvidede rettigheter til arbeidstakere som arbeider i spesielle arbeidstidsordninger. For å bringe norsk rett i samsvar med EUs arbeidstidsdirektiv må arbeidsmiljøloven endres på de punkter direktivet gir et bedre vern. Dette gjelder retten til daglig hviletid, Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang og kravet om helsekontroll ved nattarbeid.

Direktivet om arbeid av barn og unge

Arbeidsmiljøloven kap. IX regulerer adgangen til arbeid for barn og unge, herunder nattarbeid, krav til fagopplæring og tilsyn samt listeføring. Flere av lovens bestemmelser åpner adgang for å gi nærmere regler gjennom forskrifter. Adgangen til å fastsette nærmere regler er dels lagt til Kommunal- og arbeidsdepartementet, dels til Direktoratet for arbeidstilsynet. Det er fastsatt følgende forskrifter, som kommer i tillegg til de alminnelige vernebestemmelsene i loven:

Forskrift av 24. august 1977 om unntak fra forbudet om nattarbeid for arbeidstakere under 18 år. Forskriften gjelder arbeid i hotell- og restaurantnæringen, avisombæring, ervervsmessige filminnspillinger, teaterforestillinger eller annen opptreden, to-skiftsarbeid i ikke-industriell virksomhet, rengjøringsarbeid, lett arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp og lett vakthold og portnerarbeid.

Forskrift av 22. september 1977 om arbeid av grunnskoleelever som har fylt 13 år hvoretter arbeids- og skoletid til sammen ikke må overstige 8 timer om dagen. Reglene gjelder ikke for arbeid i jordbruket.

Forskrift av 24. august 1977 om listeføring av arbeidstakere under 18 år.

Forskrift av 23. juni 1983 om ungdom i arbeid som krever særlig forsiktighet. Forskriften gjelder ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig etter grunnskoleloven og som settes til arbeid som krever særlig forsiktighet.

De norske reglene er i hovedsak i overensstemmelse med direktivets krav, med noen unntak hvor direktivet gir et bedre vern. Begrensningene i daglig og ukentlig arbeidstid går noe lengre etter direktivet, sammenlignet med norsk rett. Det samme gjelder bestemmelser om daglig og ukentlig fritid, samt hvilepauser i arbeidstiden. Reglene om forbud mot nattarbeid er også noe forskjellige.

Direktivet går ikke lenger enn norsk rett når det gjelder lengden av nattarbeidsforbudet for barn. Perioden for hva som er nattarbeid defineres imidlertid forskjellig. For ungdom er nattarbeidsforbudet en time lenger etter direktivet enn etter gjeldende norsk rett. Forbudet gjelder i dag fra kl. 23 til 06 og etter direktivet fra kl. 22 til 06 eller fra kl. 23 til 07. Adgang for å fastsette unntak for nattarbeid i visse virksomhetssektorer er noe snevrere etter direktivet enn etter gjeldende norsk rett. Dette gjelder barns adgang idag til å starte salg og ombæring av aviser fra kl 05 i skoleferien, hvor direktivet setter en grense hele året til kl. 06. Videre gjelder det lærlingers adgang i dag til å arbeide frem til kl. 01 innen hotell- og restaurantbransjen, hvor direktivet setter en grense til kl. 24.

Som en følge av disse forskjellene mellom direktivet og norsk rett må arbeidsmiljøloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven endres. Disse spørsmålene vil bli nærmere drøftet i egen lovproposisjon.