4 Takstoppgjørene for leger, fysioterapeuter og psykologer
Det ordinære avtaletidspunktet for de enkelte avtalene om driftstilskudd og takster for privatpraktiserende helsepersonell (leger, fysioterapeuter og psykologer) er 1. juli. Forhandlingene mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og de enkelte yrkesorganisasjonene om avtaler for perioden 1. juli 2000 - 30. juni 2001 ble ikke avsluttet tidlig nok til at de økonomiske konsekvensene for folketrygden i 2000 på vanlig måte kunne legges fram for Stortinget i vårsesjonen. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 81 for 1999-2000, jf. Innst. S. nr. 249 for 1999-2000, fikk derfor Sosial- og helsedepartementet fullmakt til å foreta endringer i trygderefusjoner, fastlønnstilskudd og tilskudd til driftsavtaler fra 1. juli 2000 på grunnlag av eventuelle avtaler med de respektive yrkesorganisasjonene om regulering av honorartakster og driftstilskudd fra samme dato. Det ble i proposisjonen varslet at departementet seinere ville legge fram forslag til endringer under de aktuelle budsjettpostene.
Avtaler er inngått med Den norske lægeforening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening. Avtalene har noe ulik utforming. For legene innebærer avtalen en samlet økning i takster, fondsavsetninger og driftstilskudd med 4,2 pst., for fysioterapeutene en økning med 4,0 pst. og for psykologene en økning med 4,1 pst. Rammejusteringene er regnet per 1. juli 2000. Forskjellen i rammeøkning for de enkelte gruppene har sammenheng med ulike overheng i takster og driftstilskudd inn i 2000, ulik utvikling i kostnader og ulike inntektsnivåer. Pasientenes egenandeler hos legespesialister og psykologer ble i gjennomsnitt økt med 10 pst. i forbindelse med oppgjøret, jf. St.prp. nr. 61 for 1999-2000. Egenandelene hos allmennleger og fysioterapeuter ble ikke endret. Den budsjettmessige innsparingen av egenandelsøkningen for 2000 er innarbeidet i de aktuelle bevilgningene ved Stortingets behandling av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 220 for 1999-2000. Økningen i takstene som følge av de nye avtalene kommer derfor fullt ut på refusjonsdelen.
Tilskudd til kommuner med fastlønnsstillinger kommer i stedet for de trygderefusjonene som blir gitt til privatpraktiserende allmennleger og fysioterapeuter for kurativt arbeid. I 1999 var tilskuddet for legestillinger 206 000 kroner knyttet til minst 20 timer kurativt arbeid per uke/1600 konsultasjoner per år og 160 500 kroner knyttet til minst 14 timer/1000 konsultasjoner. Fullt tilskudd til stillinger for fysioterapeuter var 112 500 kroner. Departementet har regulert tilskuddene til fastlønnsstillinger for allmennleger til henholdsvis 215 000 og 167 500 kroner og tilskuddet til fastlønnsstillinger for fysioterapeuter til 117 500 kroner for 2000.
Det er tatt hensyn til økningen i egenandelene fra 1. februar 2000 ved reguleringen av fastlønnstilskuddene.
De budsjettmessige konsekvensene for folketrygden i 2000 av takstoppgjørene per 1. juli 2000 er anslått til:
Kap/post | Benevning | Beløp (mill. kroner) |
2711.70 | Refusjon spesialisthjelp | 27,0 |
2711.71 | Refusjon psykologhjelp | 4,0 |
2755.61 | Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger | 7,0 |
2755.62 | Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter | 4,0 |
2755.70 | Refusjon allmennlegehjelp | 56,0 |
2755.71 | Refusjon fysioterapi | 21,0 |
I alt | 119,0 |
I tillegg øker utgiftene under kap. 739 post 61 Tilskudd til driftsavtaler med 4,0 mill. kroner som følge av takstoppgjørene. Disse merutgiftene motsvares av en tilsvarende innsparing under samme post. Denne bevilgningen foreslås derfor ikke endret. Når det gjelder forslag til justering av bevilgninger under folketrygden vises det til omtale under den enkelte budsjettpost nedenfor.