5 Mer- og mindreutgifter under de enkelte kapitler og poster
Kap 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Fødselspenger til yrkesaktive | 6 695 342 | 6 941 380 | 7 053 380 | 112 000 |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel | 476 438 | 475 000 | 470 000 | -5 000 |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere | 184 163 | 191 000 | 205 000 | 14 000 |
| 73 | Adopsjonspenger m.v | 94 082 | 103 000 | 90 000 | -13 000 |
| Kap 2530 | 108 000 |
Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning
Antall fødsler med fødselspenger i 2000 anslås til 44 600. Det er 500 flere enn lagt til grunn for årets bevilgning. Gjennomsnittlig fødselspengegrunnlag for kvinner og menn vokste 1.-3. kvartal med henholdsvis 4,5 pst. og 3 pst. i forhold til tilsvarende periode i 1999, mens årets bevilgning som ble vedtatt økt med 356 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett er basert på en lønnsvekst på 3,75 pst. Årslønnsveksten fra 1999 til 2000 anslås i nasjonalbudsjettet for 2001 til 4 $042 pst. Det forutsettes samme vekst i fødselspengegrunnlaget som anslått årslønnsvekst.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke årets bevilgning med 112 mill. kroner, som følge av
500 flere fødselspengetilfeller i 2000 enn lagt til grunn i revidert budsjett, 78 mill. kroner
vekst i fødselspengegrunnlaget i samsvar med forventet lønnsvekst i 2000, 34 mill. kroner
Post 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning
Antall fødsler med engangsstønad i 2000 anslås til 14 600. Beløpet for engangsstønad er 32 138 kroner pr. barn. Bevilgningsbehovet anslås på bakgrunn av dette til 470 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.
Post 72 Feriepenger av fødselspenger, overslagsbevilgning
Utgiftene påløper i hovedsak første halvår. Ved utgangen av august var det utbetalt om lag 205 mill. kroner, dvs. 14 mill. kroner mer enn bevilget.
Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner.
Post 73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning
Ved utgangen av september var utgiftene til adopsjonspenger på 65,8 mill. kroner, dvs. 64 pst. av årets bevilgning på 103 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov for 2000 anslås til 90 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner.
Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Tilskudd | 40 300 | 48 000 | 41 000 | -7 000 |
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Kap. 2540 post 70 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn blir administrert for Fiskeridepartementet av Garantikassen for fiskere. Rett til a-trygd gjelder i en rekke tilfeller når fartøy settes ut av drift bl.a. som følge av havari og ishindringer, og ved stopp i fisket på grunn av reguleringer, sesongavslutning eller leveringsvansker. Ordningen finansieres innenfor det beløpet fiskerne betaler i produktavgift ved førstehåndsomsetning av fisk og fiskevarer.
Bevilgningen under post 70 er en overslagsbevilgning. På grunnlag av prognoser for 2000, fremmer Fiskeridepartementet forslag om å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner fra 48 mill. kroner til 41 mill. kroner.
Kap. 2541 Dagpenger
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Dagpenger | 5 414 869 | 6 600 000 | 6 300 000 | -300 000 |
Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning
Dagpengebevilgningen for 2000 er på 6 600 mill. kroner.
I Nasjonalbudsjettet for 2001 legger Regjeringen til grunn en lavere ledighet for 2000 enn hva som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Dette medfører en reduksjon i behovet for bevilgning til dagpenger.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 300 mill. kroner til 6 300 mill. kroner.
Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv | 267 021 | 280 000 | 310 000 | 30 000 |
Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv, overslagsbevilgning
I trygdebudsjettet for 2000 er det under kap. 2542, post 70 bevilget 280 mill. kroner som en overslagsbevilgning. Pr. 31. oktober var det regnskapsført ca. 250 mill. kroner, mens det pr. 31. oktober 1999 var regnskapsført 218 mill. kroner. Dette er en økning på 14,7 pst. i forhold til samme tid i fjor. Hvis økningen fortsetter, vil budsjettbehovet bli nærmere 310 mill. kroner for inneværende år. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 30 mill. kroner.
Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Attføringspenger | 3 627 203 | 4 178 000 | 4 100 000 | -78 000 |
| 71 | Attføringsstønad | 1 039 191 | 1 209 000 | 1 250 000 | 41 000 |
| Sum kap. 2543 | 37 000 |
Post 70 Attføringspenger
Bevilgningen under post 70 er på 4 178 mill. kroner etter endringer vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr 61 (1999-2000) jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000) og St.prp. nr. 77 (1999-2000) jf. Innst. S. nr. 218 (1999-2000).
Gjennomsnittlig utbetaling av attføringspenger har vært noe lavere enn det som tidligere har vært lagt til grunn.
På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 78 mill. kroner til 4 100 mill. kroner.
Post 71 Attføringsstønad
Bevilgningen under post 71 er på 1 209 mill. kroner etter endringer vedtatt i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr 61 (1999-2000) jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000) og St.prp. nr. 77 (1999-2000) jf. Innst. S. nr. 218 (1999-2000).
Oppdatert informasjon om utgiftene til attføringsstønader viser at utbetalingene har vært høyere enn tidligere lagt til grunn.
På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen økt med 41 mill. kroner til 1 250 mill. kroner.
Kap. 2600 Trygdeetaten
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 01 | Driftsutgifter | 3 532 929 | 3 486 300 | 3 495 200 | 8 900 |
Post 01 Driftsutgifter
Betalingsformidling (32 mill. kr)
I forbindelse med at Rikstrygdeverket (RTV) i juli 1999 fikk lovhjemmel til å overføre trygdeutbetalinger direkte til konto for de trygdemottakere som har bankkonto ble det lagt inn en innsparing på 26 mill. kroner i 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999), og ytterligere 30 mill. kroner i 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), slik at innsparingen i budsjettforslaget for 2000 utgjør i alt 56 mill. kroner.
Dette vedtaket hadde som forutsetning at konsesjon fra Datatilsynet ble gitt på slike vilkår at Rikstrygdeverket kunne innhente kontoopplysninger fra Skattedirektoratet og overføre beløp direkte til konto for de aktuelle trygdemottakere. Da konsesjon ikke forelå som forutsatt høsten 1999 vedtok Stortinget å øke bevilgningen med 26 mill. kroner for 1999, jf. St.prp 17 (1999-2000) og Innst. S. nr. 69 (1999-2000).
Rikstrygdeverket fikk konsesjon 8. september 2000, men på vilkår som gjør at innsparingen på 56 mill. kroner for 2000 ikke kan nås som forutsatt. Datatilsynet anser det som betenkelig å overføre trygdemidler til konti hvor kontoinnehaver ikke har reagert positivt på Rikstrygdeverkets tilbud om slik overføring. Det er bare i en mindre andel av tilfellene at det foreligger slik positiv aksept fra kontoinnehaver.
Ved tiltak som oppmuntrer trygdemottakere til å akseptere trygdeetatens tilbud om overføring til konto, er det beregnet at en vil kunne oppnå en innsparing på 24 mill. kroner. Det er derfor behov for en tilleggsbevilgning på 32 mill. kroner.
Rikstrygdeverket arbeider videre i forhold til Datatilsynet for å finne en løsning på denne saken.
Bevilgningen foreslås forhøyet med 32 mill. kroner.
Fastlegeordningen (-46,9 mill. kr)
Som en følge av at innføring av fastlegeordningen er utsatt til 1. juni 2001 blir utgiftene lavere i 2000 og høyere i 2001 enn det er budsjettert med. Det er bevilget 70 mill. kroner under kap. 2600 post 01 for 2000.
Bevilgningen foreslås satt ned med 46,9 mill. kroner.
Teknisk justering mellom kap. 2691 Diverse overføringer og kap. 2600 Trygdeetaten (23,8 mill. kr)
Bevilgningen under kap.2691, post 72 omfatter vesentlig gebyrer til post og bank. I tillegg omfatter den utbetalinger til Statens Pensjonskasse i forbindelse med feilutbetalinger, mellomregning mellom trygdekontorene og hjelpemiddelsentralene og saksomkostninger som Trygderetten innvilger den ankende part. Begrunnelsen for forslaget er at en ønsker å bringe budsjettpraksis i samsvar med regnskapspraksis. Trygdeetatens utgifter til bank- og postgebyrer er i praksis vanskelige å skille fra etatens øvrige driftsutgifter, og disse gebyrutgiftene blir derfor regnskapsført under kap. 2600, post 01.
Det foreslås at 23,8 mill. kroner flyttes fra kap 2691, post 72 Andre utgifter til kap. 2600, post 01 Driftsutgifter.
Samlet forslag
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2600, post 01 økt med kr 8 900 000.
Kap. 2650 Sykepenger
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere m.v. | 16 686 6261) | 18 826 000 | 19 700 000 | 874 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 270 593 | 1 368 000 | 1 433 000 | 65 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger | 837 702 | 980 000 | 968 000 | -12 000 |
| 18 794 921 | 21 174 000 | 22 101 000 | 927 000 |
1) Sum post 70 og tidligere post 72 som for 2000 er slått sammen med post 70.
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning
Saldert budsjett for 2000 var på 17 629 mill. kroner. Forutsetningene for vekst i sysselsetting, lønn og sykefraværstilbøyelighet var anslått til h.h.v. -0,3 pst., 3,25 pst. og 6 pst.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble bevilgningen på posten økt til 18 826 mill. kroner. Følgende forutsetninger ble lagt til grunn: En vekst i sykepengegrunnlag/lønn på 3,75 pst., sysselsettingsvekst på 0,3 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 8,5 pst.
Forventet innsparing av tiltak for 2000 er anslått til 23 mill. kroner.
Utviklingen i sykepengeutbetalingene hittil i år sammen med nye anslag for sysselsetting og sykepengegrunnlag (oppjustering av sysselsettingsveksten til 0,9 pst. og nedjustering av veksten i sykepengegrunnlaget til 3,5 pst.), tilsier at bevilgningen må økes. Statistikk for de tre første kvartalene indikerer at veksten i sykefraværstilbøyelighet kan komme til å øke til 13 pst. Psykiske lidelser er den diagnosegruppen som bidrar mest til veksten i fraværet i 2000. Samlet gir disse endrede forutsetningene et anslag på utgifter for 2000 på 19 700 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen for 2000 med 874 mill. kroner til 19 700 mill. kroner.
Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning
Bevilgningen er på 1 368 mill. kroner. Anslaget bygger på forutsetninger om en nedgang i antall selvstendige på 0,3 pst., en inntektsvekst på 3,25 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 5,0 pst.
På bakgrunn av statistikk og regnskapstall hittil i år sammenliknet med samme periode i 1999 anslås utgiftene under posten til 1 433 mill. kroner. Veksten i sykefraværstilbøyeligheten anslås til å øke til 8,0 pst. Sysselsettingsveksten for selvstendige er nå endret fra en nedgang på 0,3 pst. til en økning på 0,2 pst.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 65 mill. kroner til 1 433 mill. kroner.
Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning
Det er bevilget 980 mill. kroner til feriepenger av sykepenger.
Det foreslås å redusere bevilgningen for 2000 med 12 mill. kroner til 968 mill. kroner.
Kap. 2660 Uførhet
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Grunnpensjon | 11 245 364 | 12 155 000 | 11 883 000 | -272 000 |
| 71 | Tilleggspensjon | 15 614 820 | 17 201 000 | 17 259 000 | 58 000 |
| 72 | Særtillegg | 1 234 254 | 1 330 000 | 1 277 000 | -53 000 |
| 74 | Grunnstønad | 1 149 642 | 1 193 000 | 1 265 000 | 72 000 |
| 75 | Hjelpestønad | 1 283 858 | 1 342 000 | 1 350 000 | 8 000 |
| 76 | Menerstatning ved yrkesskade | 108 507 | 123 000 | 110 000 | -13 000 |
| 30 636 445 | 33 344 000 | 33 144 000 | -200 000 |
Post 70-72 Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg
For de tre postene under ett er det bevilget 30 686 mill. kroner for år 2000. På post 70 Grunnpensjon er det bevilget 12 155 mill. kroner, på post 71 Tilleggspensjon er bevilgningen på 17 201 mill. kroner og på post 72 Særtillegg er bevilgningen på 1 330 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapsutvikling hittil i år anslås utgiftene under postene 70-72 til 30 420 mill. kroner. Dette er 266 mill. kroner lavere enn bevilgningen for 2000. Mindreutgiftene fordeler seg med 272 mill. kroner på grunnpensjon, 58 mill. kroner på tilleggspensjon og 53 mill. kroner på særtillegget.
Antall uførepensjonister har økt mindre enn ventet i 2000 og anslås til å bli 279 300 ved utgangen av året. I St. prp. nr. 61 (1999-2000) var anslaget 283 000 uførepensjonister. Dette skyldes bl.a. at trygdeetatens avslagsprosent har økt fra 18 pst. i 1999 til 21 pst. i første halvår 2000. Attføring synes å bli forsøkt i større grad enn tidligere, og flere går lenger på rehabiliteringspenger.
Fordelingen av utgifter mellom postene synes også å bli noe annerledes enn ventet. Gjennomsnittlig grunnpensjon var forutsatt å ligge på samme nivå som i 1999, men har gått ned med 0,7 pst. Nedgangen skyldes at gjennomsnittlig trygdetid er gått ned, og regelendringen som medfører at en stadig større andel av gifte og samboende får sin pensjon redusert til 75 pst. av grunnbeløpet. Det har vært en noe sterkere vekst i gjennomsnittlig tilleggspensjon enn forutsatt og litt lavere vekst i gjennomsnittlig særtillegg.
Departementet foreslår at bevilgningen for 2000, samlet for postene 70-72 reduseres med 267 mill. kroner, med følgende fordeling på postene:
Post 70 Grunnpensjon -272 mill. kroner
Post 71 Tilleggspensjon 58 mill. kroner
Post 72 Særtillegg -53 mill. kroner
Post 74 Grunnstønad
For 2000 er det bevilget 1 193 mill. kroner til grunnstønad. Utgiftene kan nå anslås til 1 263 mill. kroner som er 70 mill. mer enn vedtatt bevilgning.
Økningen i utgiftene skyldes endringer i reglene for grunnstønad til ekstrautgifter til kosthold for personer med bestemte sykdommer som krever særskilt kosthold. Sykdommene det gjelder er cystisk fibrose, fenylketonury, cølliaki og dermatitis herpetiformis. Disse er blitt berettiget til høyere sats enn tidligere.Endringen er beregnet å gi en merutgift på 76 mill. kroner i år 2000, iberegnet etterbetaling fra 1998 og 1999, og en årlig merutgift på ca 48 mill. kroner hvert år fra og med 2001.
Bevilgningen foreslås økt med 72 mill. kroner til 1 265 mill. kroner.
Post 75 Hjelpestønad
På bakgrunn av utviklingen i utgiftene hittil i år anslås utgiftene til 1 350 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner.
Post 76 Menerstatning ved yrkesskade
Bevilgningen er på 123 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapstall hittil i år anslås utgiftene å bli på 110 mill. kroner. Dette er omtrent på samme nivå som utgiftene i 1999, og er en utflating i forhold til veksten de siste årene. Mindreutgiftene i forhold til vedtatt budsjett har delvis sammenheng med nedgang i saksinngang når det gjelder yrkessykdom. Det viser seg bl.a. å være en nedgang i antall nye løsemiddeltilfeller.
Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner til 110 mill. kroner.
Kap. 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Pensjoner | 82 809 | 86 000 | 82 000 | -4 000 |
Post 70 Pensjoner
På bakgrunn av utviklingen i regnskapstallene i de hittil i år anslås utgiftene til 82 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 3 326 987 | 3 802 000 | 3 990 000 | 188 000 |
| 72 | Foreløpig uførestønad | 288 393 | 213 000 | 224 000 | 11 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 767 302 | 632 500 | 750 000 | 117 500 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 204 933 | 2 534 000 | 2 530 000 | -4 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, andre formål | 32 131 | 36 000 | 32 000 | -4 000 |
| 79 | Høreapparater | 245 017 | 276 500 | 287 000 | 10 500 |
| 319 000 |
Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning
Bevilgningen for 2000 er på 3 802 mill. kroner. Regnskapstall hittil i år tyder på at utgiftene vil bli noe høyere enn i vedtatt budsjett.
Bevilgningen forutsetter en økning i antall stønadsmottakere på 10 pst. fra 1999 til 2000, mens antall stønadsmottakere ut fra utviklingen til nå ser ut til å bli 15 pst. høyere enn i 1999.
Det ventes fortsatt en økning i utgifter og i antall stønadsmottakere som følge av en økning i antall langtidssykmeldte som går ut sykepengeperioden. En høy andel av disse vil fylle vilkårene for rehabiliteringspenger. Skjerping av attføringskravet ved behandling av søknad om uførepensjon fører også til en viss økning i gjennomsnittlig varighet på rehabiliteringspenger.
Som følge av utviklingen i utgifter og i antall stønadsmottakere hittil i år foreslås bevilgningen økt med 188 mill. kroner til 3 990 mill. kroner.
Post 72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning
Bevilgningen for 2000 er på 213 mill. kroner. Det er forutsatt en nedgang i antall stønadsmottakere på om lag 29 pst. fra 1999 til 2000.
Nedgangen i utgiftene har dels sammenheng med kortere saksbehandlingstid i forbindelse med vurdering av søknader om uførestønad, dels at flere går direkte fra sykepenger og rehabiliteringspenger over på uførepensjon.
Nedgangen i antall stønadsmottaker har hittil i år vært litt svakere enn forutsatt. Som følge dette foreslås bevilgningen økt med 11 mill. kroner til 224 mill. kroner for 2000.
Post 74 Tilskudd til biler
Bevilgningen for år 2000 er 632,5 mill. kroner. På grunnlag av utviklingen hittil i år anslås utgiftene til 750 mill. kroner. Merutgiftene i forhold til bevilgningen skyldes at kostnadene pr. bil er høyere enn anslått og at kostnadene til spesialutstyr øker sterkere enn regnet med i vedtatt budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 117,5 mill. kroner til 750 mill. kroner.
Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler
Utfra utviklingen i regnskapstallene hittil i år anslås utgiftene til 2 530 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål
Bevilgningen for år 2000 er på 36 mill. kroner. Utviklingen hittil i år tyder på et litt lavere beløp. Årsaken er at utgiftene til tolkehjelp for hørselshemmede har gått ned de siste månedene. Bevilgningen foreslås satt ned med 4 mill. kroner til 32 mill. kroner.
Post 79 Høreapparater
For 2000 er det bevilget 276,5 mill. kroner. Det innebærer en nominell utgiftsøkning på 12,9 pst. fra 1999. Økningen kommer som følge av at de høreapparatene det gis stønad til nå, stort sett er digitale høreapparater. Merutgifter pr. apparat i forhold til tradisjonelle apparater er på 1700 kr. I en tid fremover vil utgiftsøkningen være relativt sterk som følge av dette.
Økningen har likevel vært noe høyere enn ventet i 2000. På bakgrunn av utviklingen hittil i år foreslås bevilgningen økt med 10,5 mill. kr til 287 mill. kroner.
Kap. 2670 Alderdom
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Grunnpensjon | 25 760 616 | 26 682 000 | 26 705 000 | 23 000 |
| 71 | Tilleggspensjon | 30 582 715 | 32 798 000 | 32 883 000 | 85 000 |
| 72 | Ventetillegg | 233 375 | 211 000 | 209 000 | -2 000 |
| 73 | Særtillegg | 5 730 785 | 5 636 000 | 5 603 000 | -33 000 |
| 62 307 491 | 65 327 000 | 65 400 000 | 73 000 |
For kapitlet under ett er det bevilget 65 327 mill. kroner for 2000. På bakgrunn av utviklingen hittil i år anslås utgiftene til 65 400 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 73 mill. kroner i forhold til bevilget beløp.
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning.
Det er bevilget 26 682 mill. kroner.
Antallet alderspensjonister ventes å bli nærmere 627 300 personer ved utgangen av 2000. Dette er om lag 800 flere enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Samtidig anslås gjennomsnittlig grunnpensjon til å bli litt lavere enn anslaget som bevilgningen bygde på.
Det foreslås at bevilgningen for 2000 økes med 23 mill. kroner til 26 705 mill. kroner
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning.
Det er bevilget 32 798 mill. kroner.
Antall alderspensjonister med tilleggspensjon ventes å bli 551 750 personer ved utgangen av 2000, som er 950 flere enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Samtidig anslås gjennomsnittlig tilleggspensjon til å bli litt høyere enn anslaget som bevilgningen bygde på.
Det foreslås at bevilgningen for 2000 økes med 85 mill. kroner til 32 883 mill. kroner.
Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning
Det er bevilget 211 mill. kroner.
Antall alderspensjonister med ventetillegg ved utgangen av 2000 anslås til 21 590, som er ubetydelig høyere enn tidligere anslag. Gjennomsnittlig ventetillegg anslås nå til å bli noe lavere enn tidligere anslått.
Det foreslås at bevilgningen for 2000 settes ned med 2 mill. kroner til 209 mill. kroner.
Post 73 Særtillegg, overslagsbevilgning.
Det er bevilget 5 636 mill. kroner.
Antall alderspensjonister med særtillegg ved utgangen av 2000 anslås nå til 236 420 personer, om lag 1 300 flere enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Anslaget for gjennomsnittlig særtillegg er en del nedjustert i forhold til anslaget som bevilgningen bygde på.
Det foreslås at bevilgningen for 2000 settes ned med 33 mill. kroner til 5 603 mill. kroner.
Kap. 2680 Etterlatte
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Grunnpensjon | 1 116 998 | 1 175 000 | 1 130 000 | -45 000 |
| 71 | Tilleggspensjon | 959 498 | 1 005 000 | 975 000 | -30 000 |
| -75 000 |
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning
For 2000 er det bevilget 1 175 mill. kroner.
På bakgrunn av utviklingen hittil i år anslås antallet gjenlevende ektefeller med grunnpensjon ved utgangen av 2000 til 27 100 personer, som er nærmere 1 000 færre enn anslaget som lå til grunn for vedtatt budsjett. Gjennomsnittlig grunnpensjon for gjenlevende ektefeller ser ut til å bli noe lavere enn hva som lå til grunn for saldert budsjett.
På bakgrunn av utviklingen hittil i 2000 foreslås bevilgningen satt ned med 45 mill. kroner til 1 130 mill. kroner.
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
For 2000 er det bevilget 1 005 mill. kroner.
Antall gjenlevende ektefeller med tilleggspensjon ved utgangen av 2000 anslås til 26 500, som er nesten 900 færre enn anslaget som vedtatt budsjett bygde på. Gjennomsnittlig tilleggspensjon til gjenlevende ektefeller ser ut til å bli litt lavere enn enn hva som lå til grunn for vedtatt budsjett.
På bakgrunn av utviklingen hittil i 2000 foreslås bevilgningen satt ned med 30 mill. kroner til 975 mill. kroner.
Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 72 | Stønad til barnetilsyn | 657 570 | 740 000 | 680 000 | -60 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 1 515 011 | 1540 000 | 1 670 000 | 130 000 |
| 70 000 |
Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning
Bevilgningen for 2000 er på 740 mill. kroner. Anslaget som ligger til grunn for bevilgningen er basert på et gjennomsnittlig antall stønadsmottakere på 38 500 og et gjennomsnittlig stønadsbeløp på 19 350 kroner. Utviklingen hittil i år tyder på at anslagene på både antall stønadsmottakere og gjennomsnittlig stønadsbeløp i vedtatt budsjett er for høye. Nytt anslag på antall stønadsmottakere og gjennomsnittlig stønadsbeløp for 2000 er henholdsvis 36 800 personer og 18 500 kroner. På bakgrunn av disse anslagene kan utgiftene til stønad til barnetilsyn i 2000 anslås til om lag 680 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner til 680 mill. kroner.
Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag
Bevilgningen er på 1 540 mill. kroner. Utgiftene for 2000 antas nå å bli ca. 1 670 mill. kroner. Dette er 130 mill. kroner mer enn budsjettert. Økningen har først og fremst sammenheng med overgang til nytt innkrevingssystem for bidragsområdet som ble tatt i bruk i oktober 1999. Økningen i utgiftene som følge av det nye systemet er stipulert til 85 mill. kroner på årsbasis. Effekten av dette var ikke lagt inn i saldert budsjett for 2000. I tillegg til dette var det spesielt høye forskotteringsutgifter i januar 2000, noe som hadde sammenheng med tidlig stengning av BOST-systemet i desember 1999 for å unngå systemfeil i forbindelse med overgangen til år 2000. Økningen i utgiftene under post 76 motsvares av en tilsvarende oppjustering av inntekter på kap. 5701, post 73 Refusjon bidragspliktige.
Bevilgningen for år 2000 foreslås økt med 130 mill. kroner til 1 670 mill. kroner.
Kap. 2691 Diverse overføringer m.v.
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 72 | Andre utgifter | 35 889 | 38 000 | 14 200 | -23 800 |
| -23 800 |
Post 72 Andre utgifter
For 2000 er det bevilget 38 mill. kroner.
Trygdeetatens gebyrer til post og banker i forbindelse med utbetaling av stønader blir budsjettert under denne posten, men regnskapsført under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter fordi det er vanskelig å skille disse gebyrene fra øvrige administrasjonsutgifter. For å bringe budsjettpraksis i samsvar med regnskapspraksis foreslås disse gebyrene overført til kap. 2600, post 01, jf. omtale under kap 2600. For 2000 anslås trygdeetatens gebyrer til post og banker til 23,8 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2001 er nåværende bevilgninger under kap. 2691 overført til kap. 2600, post 01 Driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås redusert med 24 mill. kroner til 14 mill. kroner.
Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 782 358 | 745 000 | 880 000 | 135 000 |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 127 052 | 132 000 | 140 000 | 8 000 |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 240 597 | 247 000 | 255 000 | 8 000 |
| 73 | Sykestønadsutgifter i utlandet | 73 513 | 80 000 | 110 000 | 30 000 |
| 75 | Opptreningsinstitusjoner | 393 444 | 440 700 | 417 700 | -23 000 |
| 76 | Private laboratorier og røntgeninstitutt | 376 821 | 377 500 | 390 000 | 12 500 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland m.v. | 25 598 | 31 000 | 40 000 | 9 000 |
| 179 500 |
Post 70 Refusjon spesialisthjelp
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene til legespesialister 17,0 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Utgiftene for 2000 anslås til 880 mill. kroner, eller 135 mill. kroner mer enn bevilget. Av merutgiftene anslås 27 mill. kroner å ha sammenheng med takstoppgjøret per 1. juli 2000, jf. omtale foran.
Ved takstoppgjøret per 1. juli 1999 ble takstene for enkelte kirurgiske inngrep økt betydelig, jf. St.prp. nr. 86 for 1998-99. Utgiftene til de nye takstene ble på forhånd anslått til ca. 20 mill. kroner på årsbasis, det vil si merutgifter på 15 mill. kroner. Omfanget av noen av de inngrepene som omfattes av takstøkningen, særlig grå stæroperasjoner, er blitt vesentlig større enn anslått på forhånd, og utgiftene til de særskilte kirurgitakstene anslås nå til ca. 70 mill. kroner i 2000. Dette forklarer ca. 50 mill. kroner av de samlede merutgiftene på posten. I anslaget er det tatt hensyn til at takstene ble noe nedjustert ved årets oppgjør.
Bevilgningen foreslås økt med 135 mill. kroner.
Post 71 Refusjon psykologhjelp
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene 10,1 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Utgiftene for 2000 anslås til 140 mill. kroner, eller 8 mill. kroner mer enn bevilget. Av merutgiftene anslås 4 mill. kroner å ha sammenheng med takstoppgjøret per 1. juli 2000, jf. omtale foran.
Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner.
Post 72 Refusjon tannlegehjelp
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene 4,0 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Utgiftene for 2000 anslås til 255 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner.
Post 73 Sykestønadsutgifter i utlandet
Bevilgningen for 2000 er på 80 mill. kroner.
Regnskapsutviklingen hittil i 2000 viser utgifter på litt i underkant av 95 mill. kroner. Dette er en nominell økning i refusjonsutgiftene på 65,3 pst. i forhold til tilsvarende tidspunkt i 1999.
Det er særlig utgiftene til behandling ved utenlandske sykehus som har økt mer enn ventet. De månedlige utgiftene var særlig høye i september som følge av at utestående fordringer fra Spania ble gjort opp. Veksten ventes å bli litt lavere i resten av året.
Som følge av at utviklingen hittil i år viser høyere utgifter enn ventet, foreslås bevilgningen for 2000 økt med 30 mill. kroner til 110 mill. kroner.
Post 75 Opptreningsinstitusjoner
Bevilgningen er på 440,7 mill. kroner. Det er forventet et mindreforbruk på omlag 23 mill. kroner ut fra utviklingen i regnskapstallene hittil i år.
Departementet vil i inneværende år utbetale 3,1 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd til CatoSenteret i Son, som ikke er godkjent som opptreningsinstitusjon eller spesiell helseinstitusjon. CatoSenteret er etablert som et senter for rehabilitering og egen mestring. Departementet vurderer kjøp av tjenester ved CatoSenteret i 2001 tilsvarende 30 plasser. For 2001 vurderes det bruk av midler som bevilges under kap. 2600 Trygdeeaten til kjøp av helsetjenester for sykmeldte. I løpet av 2001 kan det i tillegg vurderes om det er rom for å dekke deler av utgiftene under kap. 2711, post 75 Opptreningsinstitusjoner.
Bevilgningen foreslås redusert med 23 mill. kroner.
Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt
Bevilgningen for 2000 er på 377,5 mill. kroner.
Regnskapsutviklingen hittil i år tyder på en noe større utgiftsvekst enn budsjettert. Takstreduksjonen på 5 pst. fra 1. juli 2000 forventes imidlertid å gi en noe redusert vekst i siste kvartal.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 12,5 mill. kroner til 390 mill. kroner.
Post 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v.
Bevilget beløp er 31 mill. kroner.
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene 65,2 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Dette har sammenheng med at de norske sykehusene i år har sendt inn langt flere krav enn det som har vært tilfellet tidligere år som resultat av en kampanje ledet av Rikstrygdetverket og Folketrygdkontoret for utenlandssaker.
Som følge av at utviklingen hittil i år viser høyere utgifter en ventet, foreslås bevilgningen for 2000 økt med 9 mill. kroner til 40 mill. kroner.
Kap. 2750 Syketransport mv.
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 71 | Skyssvederlag for leger | 316 832 | 320 000 | 330 000 | 10 000 |
| 72 | Luftambulansetransport | 243 868 | 224 000 | 254 000 | 30 000 |
| 75 | Logopedisk behandling | 18 210 | 18 000 | 22 500 | 4 500 |
| 77 | Syketransport | 1 131 968 | 1 063 000 | 1 160 000 | 97 000 |
| 141 500 |
Post 71 Skyssvederlag for leger
Bevilgningen for 2000 er på 320 mill. kroner.
Regnskapsutviklingen hittil i år tyder på en litt større utgiftsvekst en budsjettert. Det er særlig utgiftene til skyss med eget transportmiddel og ambulansebåt som har økt mer enn antatt.
På grunnlag av utgiftsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner til 330 mill. kroner.
Post 72 Luftambulansetransport
På grunnlag av regnskapsoversikter anslås merbehovet for år 2000 til 30 mill. kroner.
Dette merbehovet inkluderer merutgifter som følge av høyere aktivitetsnivå enn antatt. Merbehovet inkluderer også bortfall av honorarer fra fylkeskommunene for tilbakeføringsoppdrag. I forbindelse med Stortingets behandling av 2000-budsjettet ble det besluttet å innskjerpe bestemmelsen om at fylkeskommunene skal betale for slike oppdrag. Bl.a. på grunn av sterke reaksjoner fra fylkeskommunalt hold i Nord-Norge er dette vedtaket hittil ikke blitt satt ut i livet.
Det vises også til at saken er tatt opp i Dok. 8:63 (Om luftambulansetransport og tilbakeføringer av syketransport.)
Luftambulansetjenesten har opplevd nesten en dobling av aktiviteten i inneværende kontraktsperiode (fra 1994). I tillegg er valutakurser, drivstoffpriser og luftfartsavgifter endret vesentlig.
Tilbakeføringer (5 mill. kr) - Bakgrunn
Etter sykehusloven har staten ansvaret for planlegging- utbygging- og drift av luftambulansetjenesten. Planleggingsansvaret skal skje i samarbeid med fylkene.
Folketrygdloven har bestemmelser om at folketrygden skal gi stønad ved bruk av luftambulanse dersom fly- eller helikopterselskapet har avtale med trygden. Etter forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport skal folketrygden ikke dekke utgifter ved overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner med mindre overføringen skjer av akutt medisinske grunner.
Etter dagens regelverk skal staten ikke betale for tilbakeføringsoppdrag. Bl.a. som følge av sterke reaksjoner i Nord-Norge, hvor tilbakeføringsoppdragene har størst omfang, er denne bestemmelsen ikke blitt satt ut i livet. Fylkeskommunene har dermed siden 1988 kostnadsfritt kunne bruke en ambulansetjeneste de var forutsatt å skulle betale for.
I NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge, ble det foreslått at tilbakeføringsoppdrag skal betales av fylkeskommunen der pasienten er hjemmehørende. Utvalget mente at det ville føre til en grundigere vurdering av hvilken ambulanseform som bør benyttes ved tilbakeføringsoppdrag.
I budsjettframlegget for 2000 ble det lagt til grunn en innskjerping av bestemmelsen om at tilbakeføringsoppdrag skal betales av fylkeskommunene. Det ble lagt inn en innsparing på 5 mill. kroner. Stortinget hadde ingen merknader.
Vurderinger
Selv om luftambulansetjenestens primære funksjon skal være akuttmedisin, har tilbakeføringsoppdragene fått større plass innenfor flytjenestens totale aktivitet. Dette er oppdrag som ikke er akuttmedisinsk begrunnet, og omtrent alle tilbakeføringer er bestilte oppdrag. For 1998 utgjorde tilbakeføringene ca 30 pst. av alle pasienttransportene med luftambulansens fly. Ved tilbakeføringsoppdrag transporteres pasienten fra et sykehus til et lavere behandlingsnivå. Transporten skjer med ordinært ambulansefly og defineres som en ambulansefly transport. Utgiftene har blitt dekket over kap 2750 post 72, luftambulansetransport. Skillet mellom bruk av ambulansefly og rutefly med båre har vanligvis medisinsk begrunnelse. Det kreves større alvorlighetsgrad for bruk av ambulansefly.
Hvis pasientene overføres fra ambulansefly til ambulansebil- eller båt er det fylkeskommunene som dekker utgiftene. På grunn av lange avstander, særlig i Nord-Norge, vil dette ofte bli et dårligere transporttilbud enn ambulansefly. Dersom tilbakeføringen skjer uavhengig av medisinsk tilstand med ordinært rutefly i stedet for ambulansefly vil det være folketrygden som dekker utgiftene (kap 2750, post 77 Syketransport).
Fra neste år vil det imidlertid ikke bli mulig for bårepasienter å bli fraktet med ordinært rutefly. Bakgrunnen er at det er utarbeidet et felles europisk regelverk knyttet til godkjenning av bårer på fly. Regelverket er fastsatt, men foreløpig ikke satt i kraft i Norge. Regelverket innebærer at flyoperatører som SAS og Braathen må installere festeanordninger i flyene for å få godkjenning for å transportere bårepasienter. Dette vil innebære betydeligere merkostnader (ca. 1,3 mill per fly). Flyselskapene vil kreve dette refundert fra staten.
Luftfartstilsynet har foreløpig gitt dispensasjon fra innføring av nytt regelverk. Regelverket skal imidlertid settes i verk i løpet av 2001.
Rikstrygdeverket har meddelt departementet at saken best kan løses ved å overføre bårepasientene fra rutefly til ambulanseflyene. Det er snakk om ca. 800 pasienter i året. Årsaken er økonomiske vurderinger. Det å frakte en pasient på båre med rutefly innebærer at trygden må betale 6-8 fullpris billetter (ca. kr 16 000 i snitt). I ambulanseflyene betaler man bare for teknisk timepris (ca. kr 4 500). For trygden vil det derfor bli vesentlig billigere å overføre pasientene til ambulanseflyene enn å la de fly med ordinære rutefly og særlig unngå ombygging av flyene.
Luftambulanseflyene vil etter dette få følgende oppdrag finansiert av folketrygden:
Primæroppdrag - akuttoppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehus.
Sekundæroppdrag - akuttoppdrag der pasienten befinner seg på sykehus og der transport skjer fra et lavere til et høyere behandlingsnivå.
Båretransporter ved innleggelse i eller utskriving fra sykehus (syketransporter).
Ambulansefly transporterer i tillegg tilbakeføringspasienter som etter Stortingets vedtak skal finansieres av fylkene. Det vil imidlertid være vanskelig å skille mellom båretransporter/syketransporter og tilbakeføringstransporter. Pasientene skal fraktes på båre og i de fleste tilfellene vil en tilbakeføringspasient være sykere enn en bårepasient. De fylkeskommuner som må betale for transporten kan heller ikke styre tilbakeføringene. Som regel er pasienten innlagt i et annet fylke. Transportene styres fra sykehuset og dets AMK - sentral/flykoordinerings-sentralen. Det vil således bare være en liten gruppe pasienter som trygden ikke vil dekke utgiftene for.
I og med innføring av nytt internasjonalt regelverk på området som innebærer at folketrygden fra 2001 skal overføre båretransporter (syketransporter) med ordinære rutefly til ambulanseflyene, vil det ikke lenger være hensiktsmessig at fylkeskommunene skal finansiere tilbakeføringstransportene. Bakgrunnen for at fylkeskommunene skulle betale for disse transportene var at en ønsket en grundigere vurdering av hvilken ambulanseform som bør benyttes ved tilbakeføringsoppdrag. Når staten overfører bårepasienter fra ordinære rutefly til ambulanseflyene vil det ikke lenger være hensiktsmessig at fylkeskommunene skal finansiere for en liten gruppe pasienter (tilbakeføringspasientene) som transporteres med ambulanseflyene. Det naturlige vil være at staten har det økonomiske totalansvaret for alle pasienter som transporteres i ambulansefly.
I Dok. 8:63 har stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og John Alvheim bedt Regjeringen gjennomgå forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport ut fra forutsetningen om at utgiftene til luftambulansetransport skal dekkes av folketrygden ikke bare når slik transport er akuttmedisinsk begrunnet. Folketrygden skal også dekke utgiftene når annen transport mellom helseinstitusjoner framstår som uhensiktsmessig eller medisinsk uforsvarlig.
På bakgrunn av ovenstående foreslås at staten får ansvaret for finansieringen av tilbakeføringstransportene. Merutgiftene anslås til 5 mill kroner. Forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport må endres. Det foreslås at bevilgningen under kap 2750, post 72 Luftambulansetransport økes med 5 mill. kroner som følge av at fylkeskommunene ikke lenger skal faktureres for tilbakeføringsoppdrag.
Forslag om tilleggsbevilgning
Bevilgningen for 2000 under kap. 2750, post 72 foreslås forhøyet med 30 mill. kroner til 254 mill. kroner.
Nye kontrakter for statens luftambulanse
a. Bakgrunn
Rikstrygdeverket utøver den operative del av transportansvaret gjennom kontrakter med fly- og helikopterselskap og gjennom oppfølgning av kontraktene.
Det ble i 1994 inngått kontrakter med 3 operatører for drift av 11 helikopterambulansebaser og 1 operatør for drift av 6 ambulanseflybaser.
Kontraktene med de disse operatørene går ut 1. april 2001 for helikopter og 1. juli 2001 for fly. Sosial- og helsedepartementet ba 6. mars 2000 Rikstrygdeverket om å sette i verk ny anbudsrunde for fly og helikopter og delegerte samme dag avgjørelsesmyndigheten til Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket innhentet våren 2000 nye anbud på fly og helikoptre for en avtaleperiode på henholdsvis 6 og 4 år.
b. Ansvarsforhold
Driftsansvaret for statens luftambulanse er delt mellom Rikstrygdeverket som har ansvaret for transporttjenesten og fylkeskommunene som har ansvaret for den medisinske delen av tjenesten. Luftambulansetjenesten finansieres av staten gjennom folketrygden (transportdelen) og via tilskudd til fylkeskommuner som har luftambulansebaser (den medisinske delen). De fylker som har baser får et tilskudd fra staten til legebemanning av luftambulansetjenesten.
Rikstrygdeverket utøver den operative del av transportansvaret gjennom kontrakter med fly- og helikopterselskap og gjennom oppfølgning av kontraktene.
Noen fylkeskommuner ivaretar det medisinske ansvaret gjennom eget ansatt helsepersonell, mens andre har valgt å kontrahere den medisinske delen til selskapet Norsk luftambulanse. Det er i dag to ulike kontrakter, inngått av to uavhengige forvaltningsenheter som i dag regulerer tjenesten ved enkelte luftambulansebaser.
Når det gjelder transporttjenesten er Rikstrygdeverket underlagt de vanlige statlige regler med hensyn til tilbud, kontraktsinngåelse etc i henhold til «Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet (REFSA) og bestemmelsene om forhandlet kjøp som innkjøpsprosedyre.
Tildelingskriteriene fremgår av Rikstrygdeverkets tilbudsforespørsel. I henhold til tildelingskriteriene skal Rikstrygdeverket ved tildelingen legge vekt på kvalitets- og sikkerhetsopplegg, operatørens kompetanse, luftfartøyets egnethet for tjenesten, priser og tilbyders referanser for gjennomføring av tilsvarende leveranser.
c. Anbudsinvitasjonen
Som grunnlag for tilbudsrunden har Rikstrygdeverket utarbeidet kravspesifikasjoner for transportdelen av luftambulansetjenesten. Kravspesifikasjonen ble sendt samtlige aktuelle fylkeskommuner på høring. Høringskommentarer som gikk på kravspesifikasjonene ble så langt det var mulig ivaretatt av Rikstrygdeverket.
Ut fra innkomne tilbud ble det gjennomført avklaringer og forhandlinger med aktuelle operatører.
Rikstrygdeverket har benyttet ekstern kompetanse i prosessen som bl a Luftfartstilsynet, Flymedisinsk institutt, Statskjøp samt private rådgivningsfirma.
d. Nye kontrakter
Det er 29. september 2000 inngått nye kontrakter for luftambulansetjenestens helikopter- og flyoperasjoner:
AIRLIFT AS for helikoptertjenester ved basene Førde, Ål og Dombås samt for et reservehelikopter.
Lufttransport ASfor helikoptertjenester ved basene Tromsø, Brønnøysund, Ålesund og Arendal.
Norsk Luftambulanse ASfor helikoptertjenester ved basene Lørenskog, Stavanger, Bergen og Trondheim samt et reserve helikopter.
Lufttransport AS for flytjenester med 8 ambulansefly ved 7 flybaser (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) samt et teknisk bakvaktsfly og for fly-koordineringssentralen i Tromsø.
Kontraktene viderefører dagens tjeneste- og beredskapsnivå. Resultatet av tilbuds prosessen medfører videre følgende endringer i forhold til dagens kontrakter:
Syketransportflyet på Gardermoen oppgraderes til et fullverdig ambulansefly.
I Arendal er det innført et nytt og støysvakt basehelikopter av type Augusta A 109P. Basen skifter operatør fra Norsk Luftambulanse til Lufttransport ut fra kostnadsmessige hensyn og plassforhold i de tilbudte helikoptre.
Basen i Bergen overføres fra Airlift til Norsk Luftambulanse. Dette ut fra det medisinske miljøets ønske om et mindre og mer fleksibelt helikopter.
Basen på Ål overføres fra Norsk Luftambulanse til Airlift AS. Dette ut fra kostnadsmessige hensyn og plassforhold i helikopteret.
I Ålesund er det skiftet fra dagens helikoptertype SA 365 N til SA 365 N1. Dette ut fra sikkerhets hensyn og helikopterets bruksområde.
Alle tre operatører er svært erfarne luftfartsselskap med lang erfaring fra luftambulanse.
Post 75 Logopedisk behandling
Bevilget beløp er 18 mill.kroner.
Regnskapsutviklingen hittil i år tyder på en høyere utgiftsvekst en forutsatt i saldert budsjett. Dette antas å ha sammenheng med at RTV har gått ut med en presisering av at folketrygden har ansvaret for utgiftene til logopedisk behandling. Omleggingen innebærer nå at flere får støtte til logopedisk behandling.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 4,5 mill. kroner til 22,5 mill. kroner.
Post 77 Syketransport
Bevilgningen for 2000 er på 1 063 mill. kroner.
Regnskapstall hittil i år tyder på at utgiftene på posten blir noe høyere en forutsatt i vedtatt budsjett. Dette har sammenheng med økte drosjetaktster og mer bruk av drosje enn anslått. Det må også antas et viss regnskapsmessig etterslep for innsparinger knyttet til økt egenbetaling som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Bevilgningen foreslås økt med 97 mill. kroner til 1160 mill. kroner.
Kap. 2751 Medisiner mv.
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Legemidler | 5 146 075 | 5 527 500 | 5 700 000 | 172 500 |
| 73 | Ortopediske hjelpemidler | 390 942 | 423 000 | 438 000 | 15 000 |
| 187 500 |
Post 70 Legemidler
Bevilgningen for 2000 er på 5 527,5 mill. kroner. Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene til legemidler på blå resept 12,2 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Utgiftene for 2000 anslås til 5 700 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 172,5 mill. kroner.
Av merutgiftene skyldes 20 mill. kroner at iverksetting av restriksjoner for individuell refusjon for legemidler som omsettes på godkjenningsfritak, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000), ikke vil gi innsparingseffekt før i 2001.
Post 73 Ortopediske hjelpemidler
Bevilgningen er 423 mill. kroner.
Økningen i utgiftene hittil i år har vært noe høyere enn ventet. Økningen gjelder spesielt for ortopediske proteser. De samlete utgiftene for 2000 anslås til 438 mill. kroner, dvs 15 mill. kroner. høyere enn budsjettert.
Ut fra dette foreslås bevilgningen for 2000 økt med 15 mill. kroner til 438 mill. kroner.
Kap 2752 Refusjon av egenbetaling
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Refusjon av egenbetaling | 1 253 214 | 1 450 000 | 1 520 000 | 70 000 |
Post 70 Refusjon av egenbetaling
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene i forbindelse med frikortordningen 22,5 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Om utgiftene i januar og februar, som i hovedsak gjelder egenandeler påløpt i 1999, holdes utenom, har økningen fra 1999 til 2000 vært på 14,4 pst.
Utgiftene for 2000 anslås til 1 520 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 70 mill. kroner.
Kap 2755 Helsetjeneste i kommunene
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 61 | Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70 | 188 306 | 193 000 | 200 000 | 7 000 |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 142 204 | 149 000 | 153 000 | 4 000 |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 | 1 548 142 | 1 542 000 | 1 685 000 | 143 000 |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | 712 258 | 733 000 | 800 000 | 67 000 |
| 2 590 910 | 2 617 000 | 2 838 000 | 221 000 |
Post 61 Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70
Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner, som tilsvarer anslåtte merutgifter som følge av økningen av fastlønnstilskuddet i sammenheng med takstoppgjøret for leger per 1. juli 2000, jf. omtale foran.
Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71
Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner, som tilsvarer anslåtte merutgifter som følge av økningen av fastlønnstilskuddet i sammenheng med takstoppgjøret for fysioterapeuter per 1. juli 2000, jf. omtale foran.
Post 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene til allmennlegehjelp 8,5 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Utgiftene for 2000 anslås til 1 685 mill. kroner, eller 143 mill. kroner mer enn bevilget. Av merutgiftene anslås 56 mill. kroner å ha sammenheng med takstoppgjøret per 1. juli 2000, jf. omtale foran.
Bevilgningen foreslås økt med 143 mill. kroner.
Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62
Per 30. september 2000 var refusjonsutgiftene til fysioterapi 12,8 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Utgiftene for 2000 anslås til 800 mill. kroner, eller 67 mill. kroner mer enn bevilget. Av merutgiftene anslås 21 mill. kroner å ha sammenheng med takstoppgjøret per 1. juli 2000, jf. omtale foran.
Bevilgningen foreslås økt med 67 mill. kroner.
Kap. 2790 Andre helsetiltak
(i 1000 kr)
| Post | Betegnelse | Regnskap 1999 | Bevilgning 2000 | Anslag 2000 | Merutgift (+) Mindreutgift (-) |
| 70 | Bidrag, lokalt | 318 574 | 358 000 | 370 000 | 12 000 |
| 72 | Utgifter til sykebehandling i utlandet | 12 480 | 27 000 | 11 000 | -16 000 |
| -4 000 |
Post 70 Bidrag, lokalt
Bevilgningen for 2000 er på 358 mill. kroner.
Utgiftene hittil i år viser en økning på vel 17 pst. Det er særlig bidrag til legemidler som øker mye. Dette har sammenheng med at man fra 1. januar 2000 gir bidrag til legemidler mot alzheimers demens.
Minstebeløpet ble fra 1. januar først hevet til 1000 kroner og fra 1. juli hevet til 1200 kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 12 mill. kroner til 370 mill. kroner.
Post 72 Utgifter til sykebehandling i utlandet
Bevilgningen for 2000 er på 27 mill. kroner.
Regnskapstall hittil i år tyder på at utgiftene vil bli vesentlig lavere. I bevilgningen er det heller ikke tatt hensyn til at fysioterapi i utlandet er blitt flyttet over til post 70. Dette utgjorde 5 mill. kroner i 1998. Utgiftene under posten varierer mye fra måned til måned, men utgiftene ser ut til å blir lavere enn bevilgningen.
Bevilgningen foreslås satt ned med 16 mill. kroner til 11 mill. kroner.