2 Bakgrunn

2.1 Radiumhospitalets behandlingsregime

Avdeling for medisinsk fysikk fikk i 1973 i oppdrag å utvikle forslag til nye behandlingsregimer. Grunnen var at man ønsket å utvikle et behandlingsopplegg med økt effekt i form av redusert tumorstørrelse og fravær av tilbakefall. Bakgrunnen var at man var misfornøyd med resultatene ved strålebehandling av bryst/thoraxvegg og regionale lymfeknuteområder, spesielt ved vanskelige tilfeller. Manglende behandlingskapasitet var dessuten et vesentlig argument for valg av nytt behandlingsregime.

På denne bakgrunn ble det fra 1. oktober 1975 vedtatt å benytte fraksjoneringsmønster I: 4.3 Gy x 10 over 5 uker - 2 fraksjoner pr. uke og fraksjoneringsmønster II: 2.5 Gy x 20 over 5 uker - 4 fraksjoner pr. uke. Gy er en forkortelse for Gray, som er måleenhet for stråledose. Ved bruk av fraksjoneringsmønster I reduserte man antall strålebehandlinger, ved å øke stråledosen pr. behandling. Fraksjonering betyr at den totale stråledose en pasient skal behandles med, blir delt opp i flere enkeltdoser.

I 1985 ble det rapportert observert flere pasienter med senskader. Som følge av dette ble behandlingsregimet avsluttet i løpet av 1986, og sykehuset gikk tilbake til det konvensjonelle fraksjoneringsmønster i sin strålebehandling, 2.0 Gy x 25.

2.2 Hendelsesforløpet fra 1988 til 1997

I henholdsvis 1988 og 1991 ble det fremmet to erstatningskrav begrunnet i feilbehandling ved Radiumhospitalet. Det ble i disse sakene konkludert med betydelige bivirkninger som følge av strålebehandling og at det var grunn til å tro at det hadde skjedd feilbehandling. I 1993 og 1994 erkjente staten ansvar og inngikk forlik i begge sakene. Erstatningene beløp seg til henholdsvis kr. 330.000 og 925.000 pluss advokatutgifter.

Som følge av disse sakene, bad Helsedirektoratet 15. februar 1990 Radiumhospitalet om å opplyse hvor mange pasienter som hadde fått normalvevskader som kunne berettige til erstatning, og videre følge opp pasientene med nødvendige undersøkelser og etterbehandling. Denne forespørselen, samt flere påfølgende, ble ikke fulgt opp. 24. oktober 1996 bad daværende helseminister Radiumhospitalet gjennomgå saken og foreta nødvendige etterundersøkelser av pasienter. Dette førte til en etterundersøkelse, som ble igangsatt i november 1996, og som munnet ut i Radiumhospitalets rapport av 12. mars 1997. I mars 1997 ble det videre opprettet en faggruppe, som avga rapport 27. august 1997. Det følger av etterundersøkelsen og faggruppens rapport at fraksjoneringsmønsteret 4.3 Gy x 10 har gitt høyere skadefrekvens enn det man regner med ved bruk av fraksjoneringsmønstre basert på lavere doser.

I Radiumhospitalets rapport fra mars 1997 framgår det at det ble påvist bivirkninger hos et stort flertall av de 289 som var i live pr. 01.01.97. Det fremgår videre at det foreligger klart mer bivirkninger enn en ville forvente med et konvensjonelt regime, men at sammenlignbare data foreløbig ikke foreligger.

Det er imidlertid i ettertid gjennomført en etterundersøkelse for de kvinner som fikk behandling med det alternative behandlingsmønster 2.5 Gy x 20. Denne undersøkelsen ble igangsatt i oktober 1997 og avsluttet i mars 1998. Til tross for at data fra denne undersøkelsen ikke foreligger i ferdig form, opplyser Radiumhospitalet at foreløbige tall viser langt lavere skadenivå og skadeomfang for disse kvinnene. Også dette behandlingsregime avviker noe fra konvensjonell strålebehandling.

Helseministeren gav en redegjørelse om saken i Stortinget 24. april 1997. Helseministeren opplyste da om at det ville bli nedsatt et utvalg av jurister og leger for å vurdere erstatningsansvaret, fordi han fant det «urimelig at den enkelte skulle måtte anlegge sak mot staten for å få den erstatning de eventuelt måtte ha krav på». Utvalget ble oppnevnt 3. juni 1997.