2 Bakgrunn
En sjøgrense mot Russland inne i Varangerfjorden ble fastsatt ved overenskomst av 15. februar 1957 mellom Norge og Sovjetunionen med beskrivelsesprotokoll av 29. november 1957, heretter betegnet som 1957-avtalen. Da avtalen ble inngått var bredden på norsk sjøterritorium 4 nautiske mil fra grunnlinjene, mens bredden på sovjetisk sjøterritorium var 12 nautiske mil. Avtalen tok imidlertid høyde for muligheten for en fremtidig utvidelse av sjøterritoriet ved å sette geografiske begrensninger for hvor langt partene kan utvide sitt territorialfarvann. Norsk sjøterritorium ble med virkning fra 1. januar 2004 utvidet fra 4 til 12 nautiske mil og det ble etablert en tilstøtende sone for visse kontrollformål ut til 24 nautiske mil, jf. lov av 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone.
Drøftelsene mellom Norge og Russland om avgrensningen av kontinentalsokkelen i Barentshavet har pågått siden 1970 og for 200-milssonenes del siden 1984. Frem til nå har drøftelsene i det vesentlige fokusert på området der det er overlapping av det norske midtlinjekravet og det russiske sektorkravet i Barentshavet. Dette området ligger nordøst for Varangerfjordområdet, og det sørlige krysningspunktet mellom midtlinjen og det russiske sektorkravet ligger nesten 30 km nordøst av fjordens munning. Helt siden avgrensningsdrøftelsene startet, har det imidlertid vært på det rene at også dette havområdet lenger sør i Barentshavet må avgrenses. Dessuten har det vært behov for en teknisk oppdatering og utfylling av 1957-avtalen for området inne i Varangerfjorden. Etter utvidelsen av norsk sjøterritorium og etableringen av en tilstøtende sone på 24 nautiske mil har det blitt et større praktisk behov for å fastsette en grenselinje i Varangerfjordområdet.
Det ble avholdt fire forberedende møter i 2005 – 2006 i Oslo og Moskva mellom tekniske eksperter. Deretter ble det avholdt to forhandlingsrunder henholdsvis i Moskva 14.-16. mars 2007 og utenfor Oslo 24.-26. april 2007, samt ytterligere kontakter på embetsnivå mellom partene. På norsk side har forhandlingene vært ført av Utenriksdepartementet med deltakelse fra Statens kartverk og Olje- og energidepartementet. Statens kartverk har utført de nødvendige tekniske beregninger.