3 Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter
3.1 Foreslåtte endringer gjennom året
Tallene i dette avsnittet er ajourført pr 2. desember 1998. Etter at statsbudsjettet medregnet folketrygden ble vedtatt av Stortinget høsten 1997, er det i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller, som følge av stortingsbehandling, vedtatt netto økninger av departementenes inntekter med 1 669 mill kroner (ekskl tilbakebetalinger, petroleumsinntekter og overføringer fra Statens petroleumsfond). De viktigste inntektsøkningene gjelder:
statsbankenes renteinntekter
oppdragsinntekter for universiteter og høgskoler
merinntekter til dekning av utgifter under Forsvaret.
På utgiftssiden er det i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller, som følge av stortingsbehandling, vedtatt bevilgningsøkninger på 12 525 mill kroner. Det er redegjort for de største utgiftsøkningene i 1. halvår i St prp nr 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. I 2. halvår, før denne proposisjonen, er de største utgiftsøkningene knyttet til:
støtte til skipsbygging
økt antall asylsøkere
parallelle inntekts- og utgiftsøkninger under Forsvaret
Statens Pensjonskasse
anslagsendringer under folketrygden.
Summen for bevilgningsøkninger inkluderer 1,6 mrd kroner i lavere bevilgninger til dagpenger til arbeidsledige som følge av redusert arbeidsledighet. I beløpet på 12,5 mrd kroner inngår også bevilgninger for å dekke lønnsoppgjøret for statsansatte og trygdeoppgjøret som samlet sett utgjør 8,1 mrd kroner. I denne proposisjonen foreslås reserven for tilleggsbevilgninger nedsatt med 6,5 mrd kroner. Det var forutsatt at reserven skulle dekke bevilgninger til inntektsoppgjør innenfor en ramme for inntektsvekst på 31/2 pst fra 1997 til 1998, samt generelle tilleggsbevilgninger.
Inntektsoppgjørene medførte om lag 3,0 mrd kroner i bevilgninger utover de forutsatte rammene. I tillegg er det bevilget 1,7 mrd kroner i tilleggsbevilgning til kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll. Som nærmere omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1998 foreslår regjeringen at disse merutgiftene ikke dekkes inn. I tillegg er en del utgiftsøkninger dekket ved tilsvarende inntektsøkninger. Økningen i utgiftsnivået (etter nedsettelsen av reserveposten) på til sammen netto 6,0 mrd kroner siden vedtatt budsjett må også ses på bakgrunn av at det har vært nødvendig med enkelte større tilleggsbevilgninger, jf forslag om å øke støtten til skipsbygging med 1,4 mrd kroner.
Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er redusert med 26,2 mrd kroner. Nedjusteringen har særlig sammenheng med lavere oljepris enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Det er i nysalderingen av budsjettet lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris for 1998 på 100 kroner pr fat, mot 125 kr pr fat i vedtatt budsjett.
Statsbudsjettets finansieringsbehov er økt med 2,4 mrd kroner som resultat av forslag fremmet i 1998. Utlån er foreslått eller vedtatt økt med 3,3 mrd kroner som delvis motsvares av at tilbakebetalinger av lån er økt med nær 1,0 mrd kroner.
3.2 Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter i denne proposisjonen
Det foreslås inntektsreduksjoner under departementene på 3,5 mrd kroner i denne proposisjonen (ekskl tilbakebetalinger og overføringer fra Statens petroleumsfond). Den største inntektsreduksjonen er på 3,0 mrd kroner fra Statens Banksikringsfond og skyldes at aksjene i DnB ikke foreslås solgt i 1998.
Utgiftene foreslås redusert med 5,9 mrd kroner i denne proposisjonen (ekskl lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond). Nedsettelse av bevilgningen for tilfeldige utgifter under kap 2309 på 6,5 mrd kroner er da inkludert. Denne bevilgningen står til motpost til utgifter i forbindelse med inntektsoppgjør våren 1998 og tilleggsbevilgninger fremmet i løpet av budsjettåret. Økte anslag for statsbudsjettets renteutgifter gir isolert sett 0,7 mrd kroner høyere utgifter.
Statsbudsjettets netto lånetransaksjoner og dermed statsbudsjettets finansieringsbehov øker med 19,4 mrd kroner som følge av forslag i denne proposisjonen. Dette skyldes førtidig tilbakekjøp av statsobligasjoner og førtidig innfrielse i Folketrygdfondets langsiktige kontolån.
3.2.1 Utenriksdepartementet
Kap 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
På post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner er det et mindreforbruk på 26 mill kroner i 1998. Mindreforbruket har i hovedsak sammenheng med at FN i år har mindre utgifter til fredsbevarende operasjoner enn tidligere antatt.
Utbetalingen til FNs regulære bidrag har imidlertid økt, dels som følge av at Norges andel av budsjettet for 1998 er økt fra 0,560 pst til 0,605 pst og dels som følge av utviklingen i dollarkursen. Også for en del andre organisasjoner er bidraget økt som følge av valutakursutviklingen.
Regjeringen viser for øvrig til at Stortinget 13. november 1998 ga sin tilslutning til at Norges økte pliktige bidrag på 8 mill kroner som følge av operasjonen i Kosovo dekkes innenfor gitt bevilgning.
Samlet foreslås bevilgningen under kap 116, post 70 redusert med 26 mill kroner.
Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner
Under post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner er det et merbehov på 20 mill kroner i 1998. Merbehovet har sammenheng med økt tilskudd til EFTA og EFTA-organer som følge av kursutviklingen på SFR og ECU. Bevilgningen under kap 116, post 71 foreslås økt med 20 mill kroner.
Kap 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
På grunn av uforutsatt økning i tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere til Norge, er oppholdsutgiftene for flyktninger i Norge økt betydelig, jf omtale i St prp nr 26 (1998-99) om endringer i statsbudsjettet for 1998 under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Den ODA-godkjente andelen av økningen i oppholdsutgiftene er beregnet til om lag 145 mill kroner. Av dette foreslås 39 mill kroner dekket ved omdisponeringer innenfor bevilgningen på kap 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter som følge av mindre utgifter til tilbakevending av flyktninger, mens 20 mill kroner foreslås dekket ved tilleggsbevilgning på ovennevnte kapittel og post. De resterende utgiftene på 86 mill kroner foreslås finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Etter dette utgjør oppholdsutgiftene til flyktninger i Norge som dekkes over budsjettet for utviklingshjelp i 1998 til sammen 222,2 mill kroner, tilsvarende 59 pst av de samlede ODA-godkjente utgiftene til flyktninger.
Samlet foreslås i samsvar med ovennevnte en tilleggsbevilgning på kap 195, post 21 på 20 mill kroner. Bevilgningsøkningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling, post 74 Tilskudd til parallellfinansiering, der en finner å frigjøre midler grunnet forsinkelser i prosjekter, bl a i Bosnia.
3.2.2 Sosial- og helsedepartementet
Kap 731/3731 Rikshospitalet
Avskrivning og ettergivelse av uerholdelige fordringer
Det vises til Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1996, Dok nr 1 (1997-98) under kap 730/3730 Rikshospitalet. Stortinget har samtykket i avskrivninger på samlet inntil 30,465 mill kroner for årene 1985-1995 (St prp nr 22 (1997-98) og St prp nr 65 (1997-98)). Med bakgrunn i tidligere antegnelser vedrørende Rikshospitalets regnskap for perioden 1992-1996, forelegges nå avskrivninger av uerholdelige fordringer på inntil 5,275 mill kroner for 1996 for Stortinget.
I 1997 og 1998 er arbeidet med å rydde opp i restansesituasjonen videreført. Det er også lagt ned betydelig arbeid i utforming av rutiner for å redusere restansene. Restanser for bl a gjestepasientoppgjør overfor fylkeskommunene for 1996 er redusert som følge av dette arbeidet.
Av de foreslåtte avskrivninger på inntil 5,275 mill kroner utgjør gjestepasientoppgjør om lag 2,256 mill kroner, hvorav 1,53 mill kroner gjelder krav på Oslo kommune. Sosial- og helsedepartementet har tatt opp praktiseringen av henvisningsrutinene med Oslo kommune.
Restanse vedrørende selvbetalende pasienter for 1996 på 475 546 kroner gjelder i hovedsak personer uten norsk statsborgerskap og personer uten trygderettigheter. Store deler av beløpet gjelder pasienter uten konvensjons-og/ eller EØS-avtale, og uten forsikring.
Restanse overfor trygdekontorer/institusjoner mm gjelder spesielt poliklinikk/laboratorietjenester. Restansene er mange og små. Årsakene til avskriving er i hovedsak mangelfullt datagrunnlag og at faktura er sendt for seint, dvs etter 6 måneder.
Restanse overfor Rikstrygdeverket m fl på 84 900 kroner gjelder bl a selvbetalende pasienter som bor i utlandet og pasienter fra andre land som mangler 111-skjema.
Restanse på Sophies Minde ortopediske verksteder er på 157 943 kroner for 1996 og er gjennomgått av Rikshospitalet.
Rikshospitalet har utestående om lag 1,4 mill kroner hos trygdekontoret som gjelder refusjon av fødselspenger for 1996. Størstedelen av beløpet gjelder krav som er foreldet, resten gjelder for høyt beregnede krav. Sosial- og helsedepartementet forutsetter at Rikshospitalet utarbeider nye rutiner for at tilsvarende restanser ikke oppstår i fremtiden.
Det foreslås at følgende restanser, som alle gjelder 1996, avskrives og ettergis med inntil følgende beløp:
| Gjestepasientoppgjør | kr 2 256 380 |
| Selvbetalende | kr 475 546 |
| Trygdekontorer mm | kr 864 537 |
| Rikstrygdeverket m. fl | kr 84 900 |
| Sophies Minde ortopeditekniske verksteder | kr 157 943 |
| Ref. svangerskapspermisjon | kr 1 434 777 |
| Samlet inntil | kr 5 274 083 |
Det tas forbehold om at en mindre del av beløpet kan bli innbetalt i 1998 og 1999. Restanser for 1997 og 1998 vil bli behandlet i forbindelse med statsregnskapet for 1998.
3.2.3 Nærings- og handelsdepartementet
Kap 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, gjøres overførbar slik at mindreforbruket i 1998 kan disponeres til utbetaling av refusjoner i 1999. Det vises til forslag til romertallsvedtak V. Forslaget innebærer ingen bevilgningsendringer verken i 1998 eller 1999. Tilsvarende prosedyre ble gjennomført for 1997 da bevilgningen under kap 947, post 70, ble gitt stikkordene overslagsbevilgning, kan overføres, jf St prp nr 12 for 1997-98.
Opprinnelig bevilgning på statsbudsjettet for 1998 var 251 mill kroner. Ved Stortingets vedtak 12. juni 1998 ble bevilgningen økt med 164,2 mill kroner, jf St prp nr 51 og Innst S nr 216 for 1997-98.
Mindreforbruket i 1998 skyldes lavere utbetalinger under ordningen enn forventet etter at ordningen ble omlagt for 2. halvår 1998, jf St prp nr 51 og Innst S nr 216 for 1997-98. Spesielt har utbetalinger til opplæringsstillinger blitt lavere enn forventet ettersom det tar tid før rederiene får besatt disse stillingene.
3.2.4 Landbruksdepartementet
Kap 5609 Renter av lån til selskaper under Landbruksdepartementet
Post 90 Statkorn Holding ASA
I Revidert nasjonalbudsjett 1997 vedtok Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding for 200 mill kroner, jf Innst S nr 295 (1996-97). I St prp nr 17 (1997-98) varslet regjeringen at en delprivatisering ikke kunne gjennomføres med en så knapp tidsfrist som innen utgangen av 1997-terminen. Stortinget gjentok på bakgrunn av dette et budsjettvedtak på 200 mill kroner for 1998-terminen.
I Revidert nasjonalbudsjett 1998 foreslo regjeringen en nærmere plan for gjennomføring av Stortingets vedtak om delprivatisering av Statkorn Holding. Delprivatiseringen tok utgangspunkt i den forutsetning at aksjen måtte gjøres likvid i markedet for å bli interessant for finansielle og strategiske medinvestorer. Regjeringen ba videre i revidert budsjett om fullmakt til å selge inntil 25 pst. av aksjene i selskapet med den forutsetning å gjøre aksjen likvid. Stortinget hadde ikke merknader til dette.
I juni 1998 fikk styret i Statkorn Holding i oppdrag å prosjektere samt forberede et fullstendig salgsopplegg. Det ble tegnet kontrakt med et meglerhus for teknisk bistand for utarbeidelse av salgsprospekt. På ekstraordinær generalforsamling den 15. oktober 1998 ble de nødvendige vedtektsmessige endringene gjennomført. Statkorn Holding ble omdannet til et allment aksjeselskap (Statkorn Holding ASA). Det ble vedtektsfestet registrering av aksjene i Verdipapirsentralen.
Meglerhuset avla i november et utkast til salgsprospekt overfor styret i Statkorn Holding ASA. På styremøte den 20. november foreslo styret å utsette salget av aksjer i selskapet nå, og arbeide videre med sikte på et rettet salg i 1999. Bakgrunnen for vedtaket var bl a at den vanskelige og ustabile situasjonen i finansmarkedet med lav tilgang på risikovillig kapital kombinert med en relativ lav inntjening i Statkorn-gruppen pr 3. kvartal 1998, ikke gjorde det mulig å oppnå en pris som anses forsvarlig sett i relasjon til statens bokførte egenkapital i morselskapet.
Regjeringen slutter seg til styrets forslag til utsettelse. Basert på forventninger om høyere inntjeningsevne i 1999 samt en mulig oppgang i finansmarkedene, mener regjeringen det vil være fornuftig å avvente situasjonen, og arbeide videre med delprivatiseringen av Statkorn Holding ASA i 1999-terminen innenfor rammen av Stortingets tidligere gitte fullmakter. Regjeringen vil orientere om saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Regjeringen foreslår på dette grunnlag å redusere bevilgningen på kap 5609 post 90 med 200 mill kroner.
3.2.5 Finansdepartementet
Kap 21 Statsrådet
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å øke kap 21 Statsrådet, post 01 Driftsutgifter med 890 000 kroner for tilsetting av 3 midlertidige politiske rådgivere samt å kompensere for virkningene av lønnsoppgjøret pr 1. mai 1998 for statssekretærer og politiske rådgivere.
I henhold til Stortingets vedtak av 24. november 1998 økes Statsministerens og statsrådenes lønn med til sammen 304 000 kroner. Statssekretærenes lønn økes samlet med 207 000 kroner.
I dag omfattes flere pendlere enn tidligere beregnet av den nye bolig-, diett- og hjemreiseordningen som ble innført i 1997. Merutgiftene anslås til 750 000 kroner. Videre foreslås det bevilget 200 000 kroner til to konferanser i høst.
Samlet foreslås det å øke post 01 Driftsutgifter med 2 351 000 kroner.
Kap 1602 Kredittilsynet
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med at Kredittilsynet forbereder overtakelsen av autorisasjonsordningen for regnskapsførere fra 01.01.1999, jf St prp nr 1 (1998-99), foreslås det å øke kap 1602 Kredittilsynet, post 01 Driftsutgifter med 1 900 000 kroner. Ved avvikling av det nåværende autorisasjonsstyre for regnskapsførere overtar Kredittilsynet utstyr og løsøre. Det vises for øvrig til omtale av kap 5309.
Kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - tolletaten
Differanser i regnskapet til Toll- og avgiftsdirektoratet
I forbindelse med at Toll- og avgiftsdirektoratet i 1994 etablerte avstemmingsrutiner mellom posteringer i datasystemet for motorvognavgifter (reskontro) og økonomisystemet (hovedbok) ble det avdekket differanser. Det er utført et omfattende arbeide for å avdekke feilkilder og korrigere rapporter. Det anses som praktisk umulig å få avdekket feilposteringene fullt ut. Den mest sannsynlige årsaken til differansen er feil avgiftsrapportering fra motorvognavgiftsystemet. Det er inntektsført motorvognavgift under kap 5536 Avgift på motorvogner m m på til sammen ca 28 288 000 kroner mer enn det som er innbetalt. Differansen har trolig bygd seg opp over flere år.
For å kunne etablere lik saldo mellom de to systemene er differansen ført mot interimskonti. Differansen kommer frem i direktoratets mellomregnskap med statskassen.
Fra 1995 er systemene avstemt og det er nå etablert et nytt integrert økonomisystem i Toll- og avgiftsdirektoratet.
I henhold til St prp nr 65 (1997-98), jf Innst S nr 252 (1997-98) skal uoppklarte differanser i tidligere års statsregnskap og feilføringer hos regnskapsførere rettes over konto for forskyvinger i balansen. Det foreslås derfor å rette den uoppklarte differansen i regnskapet for toll- og avgiftsetaten på kr 28 287 635,57 ved postering over konto for forskyvinger i balansen i inneværende års sentrale statsregnskap, jf forslag til romertallsvedtak III.
Kap 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten
Post 01 Driftsutgifter
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
I forbindelse med behandlingen av Innst S nr 252 (1997-98), jf St prp nr 65 (1997-98), vedtok Stortinget en generell reduksjon under kap 1618, post 01 på 15 mill kroner og under kap 1618, post 45 på 5 mill kroner, til sammen 20 mill kroner.
Reduksjonen under post 01 Driftsutgifter vil svekke kontrollaktivitetene og kvaliteten på likningsarbeidet i skatteetaten.
Det foreslås derfor at hele reduksjonen tas over post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ved å utsette kjøp/nyanskaffelser.
Det foreslås å øke kap 1618, post 01 med 15 mill kroner mot tilsvarende reduksjon under kap 1618, post 45.
Kap 1620 Statistisk sentralbyrå (jf kap 4620)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det foreslås å øke kap 1620, post 21 Spesielle driftsutgifter med kr 17 000 000 som følge av økte eksterne oppdrag mot tilsvarende merinntekt, jf kap 4620.
Post 22 Folke- og boligtelling i år 2000
Arbeidet med forberedelsene av folke- og boligtellingen i 1998 er blitt noe mindre enn tidligere forventet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap 1620 Statistisk sentralbyrå, post 22 Folke- og boligtelling i år 2000 med 1 mill kroner. Samlet kostnadsramme for tellingen er uendret.
Kap 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m v (jf kap 5606)
Post 89 Renter og provisjon m m, overslagsbevilgning
Bevilgningen foreslås økt med 736 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Denne justeringen skyldes i hovedsak en oppjustering av renteutgiftene på statens obligasjonsgjeld med 559 mill kroner, en nedjustering av renteutgiftene på statens sertifikatgjeld med 32 mill kroner og en oppjustering av renteutgiftene på kontolån til staten med 209 mill kroner.
Oppjusteringen av renteutgiftene på statens obligasjonsgjeld skyldes at staten har kjøpt tilbake obligasjoner for 9,2 mrd kroner. Oppjusteringen av renteutgiftene på kontolån til staten skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet førtidig har innfridd i et langsiktig kontolån med forfall i 1999. Førtidig tilbakekjøp av gamle statsobligasjoner og Folketrygdfondets førtidige innfrielser medfører at påløpt rente som var budsjettert i 1999 blir betalt i 1998.
Kap 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag
Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld
Bevilgningen vedrørende avdrag på statens innenlandske gjeld foreslås økt med 19 983 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett. Økningen skyldes førtidig tilbakekjøp av statsobligasjoner på til sammen pålydende 9,2 mrd kroner og førtidig innfrielse i Folketrygdfondets langsiktige kontolån med 10,8 mrd kroner.
Kap 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner, avdrag og innløsning
Post 90 Avdrag og innløsning, overslagsbevilgning
Bevilgingen foreslås redusert med 10 mill kroner som følge av nye anslag basert på ny informasjon om avdragsinngangen i år.
Kap 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m v
Post 88 Renter og provisjon m m
Bevilgningen til renter på utenlandsk statsgjeld foreslås redusert med 10 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Valutakursene har i gjennomsnitt vært lavere på betalingstidspunktet enn de kursene som lå til grunn for vedtatt budsjett.
Kap 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag
Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning
Avdrag på statens utenlandsgjeld foreslås redusert med 776 mill kroner som følge av at valutaene staten har betalt avdrag i jevnt over har vært svakere på omvekslingstidspunktene enn de anslag som lå til grunn for vedtatt budsjett.
Kap 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn
I forbindelse med Stortingets behandling av St prp nr 75 (1997-98), jf Innst S nr 240 (1997-98) ble bevilgningen under kap 2315 øket med 1 493,3 mill kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for offentlige tjenestemenn m fl. Nye og mer nøyaktige beregninger viser at de budsjettmessige virkningene av lønnsoppgjøret for 1998 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 2315 reduseres med 138,5 mill kroner.
Kap 4620 Statistisk sentralbyrå (jf kap 1620)
Post 02 Spesialoppdrag
Som følge av økte eksterne oppdrag foreslås det å øke inntektene under kap 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag med 17,0 mill kroner. Utgiftene økes tilsvarende under kap 1620.
Kap 5309 Tilfeldige inntekter
Post 29 Ymse
I Ot prp nr 1 (1998-99) foreslås det å legge autorisasjonsordningen for regnskapsførere direkte under Kredittilsynet fra og med 1. januar 1999. Nåværende autorisasjonsstyre for regnskapsførere vil ha forventet likvide midler pr 31.12.1998 på 1,9 mill kroner. Det foreslås at disse midlene tilføres statskassen, kap 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse. Utgifter til forberedelse av tilsynsordningen foreslås bevilget under kap 1602, jf foran.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som ikke det er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet pr 30.9. viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 28 mill kroner. På bakgrunn av denne merinntekten og for å dekke uforutsette inntekter i 4. kvartal foreslås bevilgningen økt med 50 mill kroner.
Kap 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
Post 50 Overføringer
Post 51 Overført utbytte og renter m v
Det forventes ikke at DnB-aksjer eid av Statens Banksikringsfond blir solgt i 1998, jf St prp nr 1 (1998-99). Det foreslås derfor å sette ned bevilgningen under kap 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond, post 50 Overføring med kr 3 366 972 000.
Det foreslås videre å inntektsføre 382 mill kroner som Statens Banksikringsfond har mottatt i utbytte på aksjene i 1997 og i 1998 på egen post under kap 5350, post 51 Overført utbytte og rente m v.
Kap 5331 Avdrag fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån
Post 90 Avdrag fra Norges Kommunalbank
Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett som følge av større førtidige avdrag i 1997 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett.
Kap 5351 Overføring fra Norges Bank
Post 70 Overføring
Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner skal eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond m v avsettes til et overføringsfond. Ved hvert årsoppgjør foretas det en overføring fra overføringsfondet til statskassen som tilsvarer gjennomsnittet av bruttoavsetninger til fondet ved de tre siste årsoppgjørene. I 1994 og 1995 ble det avsatt henholdsvis 6 714 498 000 kroner og 4 718 453 000 kroner til fondet, mens det i 1996 ikke ble avsatt midler til overføringsfondet. Beløpet som skal overføres til statskassen i 1998 blir således 3 810 984 000 kroner. Dette er 16 000 kroner lavere enn tidligere vedtatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 16 000 kroner.
Kap 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Post 81 Av verdipapirer og andre kontantinnskudd i valuta
Posten omfatter statens bankinnskudd til bruk på utestasjonene. Som følge av høyere innestående bankinnskudd, foreslås posten oppjustert med 3 mill kroner til 5 mill kroner i 1998.
Post 82 Av innenlandske verdipapirer
Statens innenlandske verdipapirer omfatter bl a verdipapirer i offentlige fond forvaltet av Norges Bank. Det er nå kjent at det i 1998 vil bli innbetalt 127 000 kroner under denne posten som er 27 000 kroner mer enn i vedtatt budsjett.
Post 83 Av alminnelige fordringer
Posten omfatter bl a renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank. Etter hvert som statens regnskapsførere blir med i statens konsernkontoordning, vil renteinntektene under posten falle bort. Post 83 foreslås på denne bakgrunn redusert med 150 mill kroner til 200 mill kroner i 1998.
Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Under post 84 inntektsføres renter av driftskreditter gitt av statskassen til statsbedrifter. Driftskreditter fra statskassen er ikke blitt benyttet i 1998, og posten foreslås derfor oppført med null i nysaldert budsjett for 1998.
Post 86 Av statskassens foliokonti i Norges Bank
Renteinntekter under post 86 foreslås nedjustert med 435,6 mill kroner for 1998 i forhold til vedtatt budsjett. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at anslått overskudd på statsbudsjettet før overføring til petroleumsfondet vil bli betydelig lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette medfører at også gjennomsnittlig innestående på statens foliokonti i Norges Bank blir lavere.
Kap 5606 Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån
Post 80 Renter
Posten foreslås redusert med 3 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette skyldes at Kommunalbanken har betalt mer i førtidig avdrag i 1997 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1998.
Kap 2309 Tilfeldige utgifter
I vedtatt budsjett for 1998 er det under kapittel 2309, post 1, bevilget 7 301,7 mill kroner. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen.
I St prp nr 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre ble reserven for tilleggsbevilgninger redusert med 760 mill kroner som motpost for bevilgningsøkningene i denne stortingsproposisjonen. Etter dette gjenstår 6 541,7 mill kroner på kap 2309.
Det er pr 30. september 1998 regnskapsført utgifter på til sammen 12,1 mill kroner på dette kapitlet. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelige resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på knapt 20 mill kroner hittil i år. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1998. Medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill kroner under kapittel 2309.
Bevilgningen foreslås derfor redusert med 6 492,1 mill kroner til 50 mill kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.
3.2.6 Kap 2800 og 5800 Statens petroleumsfond
I vedtatt budsjett for 1998 ble det under kap 2800, post 50 bevilget 87 151 mill kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen fastsettes til 45,7 mrd kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond foreslås derfor redusert med 41,4 mrd kroner tilsvarende nedgangen i den budsjetterte netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet.
Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli endelig fastsatt i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 1998 basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Regnskapet pr 30.9.1998 viser 33 mill kroner i utgifter til fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel som er 33 mill kroner høyere enn bevilget for 1998. Denne merutgiften dekkes ved overførte bevilgninger fra 1997. Denne merutgiften vil i regnskapet isolert sett gi en tilsvarende redusert overføring til Statens petroleumsfond i forhold til bevilgningsforslaget i denne proposisjonen.
Under kap 5800, post 50 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 18 260 mill kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 16 087 mill kroner som er 2 173 mill kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Regnskapet forventes imidlertid å gi en netto merutgift på 874 mill kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler fra Statens petroleumsfond for å dekke både det oljekorrigerte underskuddet og de anslåtte merutgiftene. Samlet sett foreslås derfor overføringer fra Statens petroleumsfond redusert med 1 299 mill kroner i denne proposisjonen.
Ved årsskiftet 1998-99 vil 11 av landene i EU ta i bruk den nye fellesvalutaen euro, som skal erstatte de nasjonale valutaene. Endringen gjør det nødvendig med omlegginger i bl a datasystemene til fond og andre som har større investeringer i de berørte valutaene. For den norske stats del er Statens petroleumsfond blant de mest berørte. I Nasjonalbudsjettet 1999 skrev regjeringen følgende:
«Ifølge Norges Bank vil overgangen til euro 1. januar 1999 medføre et betydelig press på systemkapasiteten i banken mot slutten av 1998. Norges Bank har derfor anmodet om at avsetningsbeløpet i petroleumsfondet ved utgangen av 1998 begrenses. Finansdepartementet tar på denne bakgrunn sikte på at avsetningen i fjerde kvartal i år gjøres i to omganger, første gang 30. november og det resterende beløpet ved utgangen av desember.»
Norges Bank har anbefalt at mest mulig av avsetningen til petroleumsfondet i 4. kvartal i år skjer den 30. november. Dette begrunnes med press på kapasiteten ved nyttår både internt i banken og hos oppgjørsinstitusjonen for fondet, og med at eventuell handel med verdipapirer i markedet kan være ugunstig på grunn av liten omsetning ved tidspunktet for innføring av euro.
På denne bakgrunn ble det overført 11,0 mrd kroner til petroleumsfondet den 30. november. Tidligere i år er fondet blitt tilført til sammen 21,8 mrd. kroner ved de to overføringene 30. juni og 30. september. Dette inkluderer 1,8 mrd kroner som var en mellomregning med statsregnskapet fra 1997 som følge av at kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten i 1997 ble større enn lagt til grunn ved avsetningen i fondet i fjor. De øvrige 20 mrd kroner av årets to første overføringer og overføringen 30. november utgjør således til sammen 31,0 mrd kroner. Dette svarte til anslaget for netto avsetning i petroleumsfondet i årets statsbudsjett på det tidspunktet størrelsen på overføringen 30. november ble fastsatt.
Anslaget for netto avsetning i petroleumsfondet i 1998 er på 28,8 mrd kroner som er 2,2 mrd kroner lavere enn samlet overføring hittil i år. Det vil imidlertid ikke bli tilbakeført midler fra fondet 31. desember 1998. I tråd med den praksis en la opp til ved innføringen av kvartalsvise overføringer til fondet, jf omtale i Nasjonalbudsjettet 1998, vil eventuelle avvik mellom statsregnskapet for 1998 og samlet avsetning i petroleumsfondet i 1998 bli korrigert for ved en tilsvarende opp- eller nedjustering av avsetningsbeløpet for 1. kvartal 1999.