St.prp. nr. 30 (2005-2006)

Utbygging, anlegg og drift av Tyrihans

Til innholdsfortegnelse

2 Hovedtrekk i utbyggingsplanen

Departementet mottok 11. juli 2005 søknad om godkjenning av plan for utbygging, anlegg og drift av Tyrihans-feltet. Plan for utbygging og drift (PUD) gjelder utbygging og drift av Tyrihans-feltet. Plan for anlegg og drift (PAD) gjelder for produksjonsrørledningen mellom Tyrihans-feltet og Kristin-feltet samt en gassinjeksjonsrørledning mellom Tyrihans-feltet og Åsgard B-plattformen.

2.1 Funnlokalisering, rettighetshavere, reserver og produksjon

Tyrihans-feltet består av funnene Tyrihans Sør og Tyrihans Nord. Feltet inneholder gass, olje og kondensat og omfatter utvinningstillatelse 073, 073B og 091. Feltet ligger i blokkene 6406/3 og 6407/1. Feltet ligger i den sørlige delen av Haltenbanken ca. 40 km sørøst av Kristin-plattformen og ca. 170 km vest i havet fra Vikna på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Havdypet på Tyrihans-feltet varierer mellom 260 og 325 meter.

Det ble inngått en samordningsavtale for utvinningstillatelsene 23. juni 2005. Rettighetshavernes deltakerandeler i det unitiserte Tyrihans-feltet er angitt i tabell 2.1.

Tabell 2.1 Rettighetshavere i Tyrihans

SelskapDeltakerandel i pst.
Statoil ASA (operatør)46,8351
TOTAL E&P NORGE A/S26,5131
Norsk Hydro Produksjon a.s12,0000
Eni Norge AS7,9000
ExxonMobil E&P Norway AS6,7518
Sum100,0

Tyrihans Sør ble påvist ved en brønn som ble påbegynt i 1982. I 2002 ble det boret en ny brønn på Tyrihans Sør, som bekreftet en oljekolonne med gasskappe. Oljesonen har 35 meter tykkelse og gasskappen inneholder rikt gasskondensat. Tyrihans Nord ble påvist i 1983 og består av en gasskappe med en underliggende 18 meter tykk oljesone. Tyrihans Sør vil bli produsert med gassinjeksjon som drivmekanisme. Ytterligere trykkstøtte i Tyrihans Sør og Nord oppnås med vanninjeksjon i sadelpunktet mellom de to reservoarene. Feltets utvinnbare reserver er anslått til 34,8 mrd. Sm3 rikgass og 29 mill. Sm3 olje. Planlagt oppstart av produksjonen er sommeren 2009. De utvinnbare reservene er basert på at produksjonen avsluttes 1. januar 2026.

2.2 Utbyggingsløsning

Tyrihans-feltet planlegges utbygget med 12 havbunnsbrønner fordelt på 5 standardiserte bunnrammer. Det er planlagt transport av brønnstrøm til Kristin for prosessering, trykkstøtte i form av gassinjeksjon med gass fra Åsgard B og injeksjon av ubehandlet sjøvann. De fem bunnrammene planlegges fordelt med én på Tyrihans Nord, tre på Tyrihans Sør og én i sadelpunktet mellom Sør og Nord. Fem av brønnene vil bli boret før produksjonsstart. De seks neste vil være ferdig komplettert i begynnelsen av 2011 og den siste brønnen planlegges ferdigstilt 2015. Utbyggingsløsningen og feltinstallasjonene for Tyrihans er illustrert i figur 2.1.

Figur 2.1 Illustrert utbyggingsløsning for Tyrihans

Figur 2.1 Illustrert utbyggingsløsning for Tyrihans

Gassen fra Tyrihans vil bli tørket og prosessert til rikgass på Kristin før den blir sendt sammen med gass fra Kristin gjennom Åsgard Transport til Kårstø for videreprosessering til salgsgass og væskekomponenter (NGL). Væskeproduksjonen (kondensat og olje) vil sammen med produksjonen fra Kristin bli stabilisert og sendt gjennom eksisterende rørledning til Åsgard C for videre transport via skytteltanker.

2.2.1 Rørledninger

Transportsystemet består av en 43 km lang produksjonsrørledning med indre diameter 16” fra bunnramme D på Tyrihans Sør til bunnramme A på Tyrihans Nord, og deretter 18” til Kristin. I tillegg vil det bli en 43 km lang gassinjeksjonsrørledning med indre diameter 10” fra Åsgard B. Et system med direkte elektrisk oppvarming av produksjonsrørledningen vil bli installert for å unngå hydratdannelse.

2.2.2 Modifikasjoner på Kristin og Åsgard B

Kristin er forberedt for tilknytning av fremtidige felt. Tyrihans vil gjøre bruk av eksisterende anlegg for prosessering av olje og gass, mens kapasiteten for behandling av produsert vann vil bli økt. I tillegg vil vannrensningen forbedres ved at det installeres et sekundært rensetrinn. Kraftproduksjonen på Kristin-plattformen er tilstrekkelig til å dekke behovet til Tyrihans.

Det vil bli installert en egen manifoldmodul på Kristin-plattformen som vil inneholde nødvendig utstyr for å behandle brønnstrømmen fra Tyrihans. En del av modifikasjonsarbeidet på Kristin ble gjennomført mens plattformen var under bygging ved Stord.

På Åsgard B vil gassinjeksjon bli levert fra eksisterende gassinjeksjonskompressor. Denne vil bli modifisert for å møte injeksjonstrykk og rater for Tyrihans.

2.3 Drift og nedstengning

Driftsansvaret for Tyrihans vil bli lagt til Statoils eksisterende driftsorganisasjon for Halten-Nordlandområdet i Stjørdal. Tyrihans skal drives og vedlikeholdes som en integrert del av Kristin. Tyrihans vil benytte samme lager- og basefasiliteter som driftsorganisasjonen for Halten-Nordlandområdet i Stjørdal, dvs. Kristiansund, som også har helikopterbase.

I tråd med gjeldende bestemmelser vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt frem en avslutningsplan, inkludert konsekvensutredning med forslag til endelig disponering av innretningene på Tyrihans-feltet.

2.4 Økonomi for Tyrihans-prosjektet

De totale investeringskostnadene for Tyrihans-prosjektet er stipulert av operatøren til 13 515 mill. kroner. I tillegg kommer fremtidige investeringer i driftsfasen som utgjør 462 mill. kroner. Utover dette er det gjort preinvesteringer på Kristin-plattformen i 2004 og 2005 for 170 mill. kroner. Tabell 2.2 oppsumerer investeringene for utbyggingsprosjektet.

Tabell 2.2 Investeringer

Investeringer (nom. mill. kroner)Total
Modifikasjoner Kristin/Åsgard B1 487
Havbunnssystemer5 307
Boring og komplettering6 245
Prosjektkjerneteam & RESU185
Prosjektreserve1 232
Totalt, nom. kroner14 455
Totale investeringer, mill. 2005-kroner13 515

Investeringsanslaget inkluderer en prosjektreserve på 1 232 mill. kroner, om lag 9 pst. av investeringene. Prosjektreserven skal dekke identifiserte usikkerheter knyttet til valgte tekniske løsninger og ta høyde for en markedsutvikling som kan gi økninger i investeringskostnadene. Investeringenes fordeling over tid er vist i tabell 2.3.

Tabell 2.3 Årlige investeringer i Tyrihans i mill. 2005-kroner

200520062007200820092010Totalt
2122 1843 2203 4732 6351 79113 515

Statoil har beregnet sensitiviteter for investeringene på Tyrihans. Operatøren vurderer det slik at det er 10 pst. sannsynlighet for at kostnadene blir lavere enn 11 769 mill. kroner og 10 pst. sannsynlighet for at kostnadene blir høyere enn 15 730 mill. kroner. Det er m.a.o. 80 pst. sannsynlighet for at investeringskostnadene blir mellom 11 769 mill. og 15 730 mill. kroner.

Beregningene til operatøren viser at det er lønnsomt å bygge ut Tyrihans-feltet. Nåverdien før skatt av differansen mellom fremtidige inntekter og kostnader er beregnet til 5 332 mill. kroner (7 pst. diskonteringsrente) med de økonomiske forutsetninger som er lagt til grunn i plan for utbygging, anlegg og drift 1 . Nåverdien etter skatt ved 7 pst. diskonteringsrente er beregnet til 1 118 mill. kroner. Internrenten for Tyrihans er beregnet til 13,3 pst. (reelt før skatt). Balanseprisen etter skatt (7 pst. diskontering) er av Statoil oppgitt til 18,9 dollar/fat.

Fotnoter

1.

De økonomiske forutsetningene til Statoil er bl.a. en langsiktig oljepris på 22 USD2004/fat (kurs 6,75 NOK/USD) og pris for eksportert gass på 71 øre (2004-kroner)/Sm.