3 Konsekvensutredning

I medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 4-2, jfr. forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 20, har operatøren utarbeidet en konsekvensutredning for Tyrihans-prosjektet. Konsekvensutredningen gjelder både for PUD, jfr. petroleumsloven § 4-2 og PAD, jfr. petroleumsloven § 4-3. Utredningen gir oversikt over virkninger utbyggingen antas å ha for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, herunder naturmiljøet og fiskerivirksomheten.

Ved siden av den feltspesifikke konsekvensutredningen for Tyrihans-feltet vises det til at det i februar 2003 forelå en oppdatert regional konsekvensutredning (RKU) for petroleumsvirksomheten i Norskehavet som ble sendt på offentlig høring. Denne inkluderte Tyrihans med tilknytning til Åsgard. Departementet besluttet i brev 18. februar 2004 at RKU for Norskehavet kan benyttes som en del av senere feltspesifikke utredninger ved nye utbygginger i gjeldende område. Siktemålet med RKU er å gi et helhetlig bilde av petroleumsaktiviteten i Norskehavet. Den enkelte utbygger kan velge å benytte RKU til å dekke deler av utredningsplikten. RKU utgjør en del av dokumentasjonen for konsekvensutredningen for Tyrihans-feltet.

Nedenfor følger en omtale av hovedpunktene i konsekvensutredningen.

3.1 Miljømessige konsekvenser

3.1.1 Utslipp til luft

Produksjon av Tyrihans-ressursene vil medføre noe økte utslipp til luft fra Kristin-plattformen, og som følge av gassinjeksjon vil også utslippene fra Åsgard B øke noe.

De årlige utslipp til luft som følge av produksjonen fra Tyrihans er beregnet til 93 000 tonn C0₂ og 140 tonn NO_X per år, regnet som årlig gjennomsnitt for produksjonsperioden 2009 – 2025. Til sammenligning er de gjennomsnittlige utslippene fra produksjonen av Kristin-ressursene i den samme perioden ca. 150 500 tonn CO₂ og 180 tonn NO_X per år. 

På Kristin-plattformen vil utslippene være knyttet til økt energibehov til gasseksport, til drift av undervanns vanninjeksjonspumper, til oppvarming av brønnstrømsrør, til gassløft og til drift av prosessanlegget. Dessuten vil det bli noe økt fakling, og det vil bli en viss økning i avdamping av olje under lasting og lagring. På Kristin vil det økte kraftbehovet bli dekket ved å utnytte de eksisterende gassturbinene mer optimalt enn i dag, samt økt bruk av dieselmotorer for bruk av nødstrømsaggregat. De tre gassturbinene på Kristin er lav-NO_X -turbiner. Økte utslipp fra Åsgard B vil i hovedsak skrive seg fra økt energibehov til gassinjeksjon og gassløft. Fire av fem gassturbiner på Åsgard B er lav-NO_X -turbiner. Den femte gassturbinen, som er en kombinert gass-væske-turbin, kan bli ombygd til lav-NO_X .

3.1.2 Utslipp til sjø

Produksjon av Tyrihans-ressursene vil medføre utslipp til sjø i borefasen og i driftsfasen. I forbindelse med boring av brønner, vil det være utslipp av borekaks og boreslam på feltet. Det vil hovedsakelig benyttes vannbasert borevæske, men for de nederste seksjonene vil det bli nødvendig å benytte oljebasert borevæske. All oljebasert borevæske som blir brukt vil bli transportert til land, fortrinnsvis for gjenbruk eller alternativt for destruksjon.

Produksjonsprofiler for Tyrihans viser at ratene for produsert vann kan gå opp mot maksimalt 3 800 m per døgn. Ulike alternativer for injeksjon av produsert vann er blitt vurdert med hensyn på å redusere utslipp til sjø. Det er gjennomført miljørisikovurderinger ved hjelp av verktøyet Environmental Impact Factor (EIF). EIF gir en tallfesting av risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann fra det enkelte felt. EIF er anerkjent som verktøy av både industri og miljømyndigheter. Reinjeksjon av vannet vil kunne gi noe økt oljeutvinning men vil kreve en ekstra brønn i tillegg til injeksjonsbrønnen av sjøvann. Etter at konsekvensutredningen og plan for utbygging, anlegg og drift ble oversendt myndighetene har operatøren utarbeidet nye beregninger for kostnadseffektiviteten ved injeksjon av produsert vann. De oppdaterte tallene viser at reinjeksjon vil kreve ekstra investeringer på ca. 930 mill. kroner, og at kostnadseffektiviteten vil bli svært dårlig (2,4 mill. kroner per redusert EIF-enhet). Som et alternativt tiltak er det i samsvar med nullutslippsmålsettingen valgt å satse på den best tilgjengelige renseteknologi som finnes i dag (to-trinns rensing). Dette vil også medføre reduserte utslipp for Kristin. Slik rensing vil redusere oljeinnholdet i produsert vann fra Kristin med 75 pst., og gir også en betydelig reduksjon i miljørisiko for Kristin (35 pst. reduksjon i EIF). Selv om også dette er et kostbart tiltak, er kostnadseffektiviteten vesentlig bedre enn for injeksjon av produsert vann (200 000 kroner per redusert EIF-enhet). Fra 2006 vil det være et utslippskrav for dispergert olje i produsert vann på maksimum 30 mg/l. Med to-trinns rensing forventes utslippene av dispergert olje i produsert vann fra Tyrihans å ligge på mellom 5 og 7 mg/l.

I forbindelse med trykktesting og klargjøring av rørledningene vil det være utslipp av vann tilsatt kjemikalier. Operatøren arbeider med å minimalisere kjemikaliebruken.

I driftsfasen forventes det mindre utslipp av hydraulikkvæske ved bunnrammene når ventiler på brønnstrømmen skal opereres. Det vil også bli vurdert å benytte et lukket hydraulikksystem.

Ut fra de vurderinger som er gjort i konsekvensutredningen for Tyrihans samt RKU for Norskehavet forventer ikke operatøren at utslippene fra Tyrihans vil gi miljøskade.

3.1.3 Øvrige forhold

Generelt vil rørlegging kunne skade koraller enten direkte, eller indirekte som følge av oppvirvling av bunnsedimenter som kan bunnfelle på korallene. Dette vil bli tatt hensyn til ved at Statoil vil kartlegge havbunnen for å avdekke eventuelle korallforekomster. Kartleggingen har også som hensikt å bestemme traseer og plassering av bunnrammer slik at en i minst mulig grad vil kunne berøre eventuelle skipsvrak og kulturminner.

Under oversiktskartleggingen av havbunnen på Tyrihans-feltet ble det oppdaget et ikke avmerket skipsvrak på Haltenbanken. Funnet er rapportert til Riksantikvaren. I den videre planleggingen vil operatøren sørge for at dette skipet ikke blir berørt av noen inngrep i forbindelse med utbyggingen av Tyrihans.

3.2 Virkninger for fiskerivirksomhet

Områdene som rørledningene mellom Tyrihans og Kristin og Åsgard B vil krysse gjennom, er i RKU for Norskehavet registrert som ikke viktige fiskeområder. Fiske med bunntrål er definert som «lite viktig» og fiske med line, garn eller not er definert som «ikke viktig». Grunnlaget for denne klassifiseringen er registrerte landinger av fangst og fangsverdi. Men også i de områdene som er klassifisert som minst viktige foregår det et visst fiske, selv om verdien av fangsten ikke er stor. Basert på dette vil operatøren minimalisere ulemper for det fiske som likevel foregår i området i både installasjons- og driftsfasen. Operatøren vil sørge for at alle rørledninger og havbunnsinstallasjoner vil bli overtrålbare, og det vil ikke bli opprettet nye sikkerhets- eller begrensningssoner som følge av utbyggingen av Tyrihans. I forbindelse med rørlegging og andre installasjonsarbeider vil det i følge operatøren bli lagt vekt på god informasjon og dialog i forhold til fiskerimyndighetene for å redusere konflikter i forhold til fiskeutøvelse mest mulig.

3.3 Øvrige virkninger

Utbyggingen av Tyrihans er et viktig bidrag for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel i tiden fremover, og gir en bedre utnyttelse av Kristin-installasjonen. De totale investeringene er beregnet til 13 515 mill. kroner. I tillegg kommer fremtidige investeringer i driftsfasen som utgjør 462 mill. kroner. Hovedtyngden av investeringene vil komme i perioden 2006 til 2009. Basert på erfaring fra norsk leverandørindustris konkurransedyktighet og kompetanse, forventes betydelige oppdrag til norsk industri. Operatøren stipulerer at ca. 65 pst. av den totale investeringen vil kunne være norske leveranser. Tilsvarende er det antatt at den regionale andelen vil kunne bli ca. 6 pst. Den samlede nasjonale sysselsettingsvirkningen av utbyggingen av Tyrihans i perioden 2005 til 2011 er beregnet til ca. 10 800 årsverk (inkluderer både produksjonsvirkninger og konsumvirkninger). På det meste kan det ventes opp til 3 000 årsverk per år i 2008 og 2009. Fra 2011 har operatøren anslått at sysselsettingsvirkningen faller til 250 årsverk per år, som tilsvarer sysselsetting i en typisk driftsfase.

3.4 Høring av konsekvensutredningen

Forslag til program for konsekvensutredning for Tyrihans ble oversendt Olje- og energidepartementet i mai 2004. Departementet fastsatte dette programmet 14. mars 2005. Statoil utarbeidet deretter konsekvensutredning for Tyrihans-prosjektet som departementet sendte på offentlig høring 5. april 2005 med høringsfrist 28. juni 2005. Høringsuttalelsene ble så oversendt operatøren og Statoil ble bedt om å gjøre rede for hvordan de vil ta hensyn til de innkomne høringsuttalelsene. Deretter ble høringsuttalelsene gjenomgått på møte mellom departementet og Statoil 29. august 2005.

Nedenfor følger en oppsummering av merknadene fra høringsinstansene med utbyggers og departementets kommentarer.

3.4.1 Miljøverndepartement (MD)

MD viser til uttalelsen fra Statens forurensningstilsyn (SFT), og støtter hovedtrekkene i denne. MD har ikke ytterligere merknader.

3.4.2 SFT

Produsert vann:

SFT mener konsekvensutredningen er tilfredsstillende gjennomført, og at en rekke tiltak som vil bidra til å minimere utslippene til sjø er utredet. SFT mener likevel at det kun er injeksjon/reinjeksjon av produsert vann som vil gi tilnærmet null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø, og at den valgte løsningen ikke er den som gir de beste resultatene for miljøet.

SFT viser til at utslippene fra Kristin og Tyrihans vil øke utslippene av BTEX-komponenter i 2013 med mer enn en fjerdedel av det som i dag slippes ut i Norskehavet, og at innholdet av tungmetaller i formasjonsvannet er høyt sammenlignet med andre felt. Den renseteknologi Statoil har lagt opp til er beregnet å redusere miljørisikoen ved utslippene (EIF) med 35 pst. i forhold til rensing kun med hydrosykloner.

SFT mener at det i svært liten grad er foretatt helhetlige vurderinger, basert på miljøfarlighet, slik forutsetningen er i miljømyndighetenes nullutslippsmålsetning, og at det ikke er tilstrekkelig å argumentere med fortynning når det gjelder stoffer som er bioakkumulerbare, persistente eller som har hormonforstyrrende effekter. Statoil har etter SFTs vurdering ikke i tilstrekkelig grad lagt inn en føre-var-holdning ved vurdering av miljøkostnadene ved utslipp av miljøfarlige komponenter i produsert vann.

På denne bakgrunn stiller SFT spørsmåls­tegn ved om planlagt løsning gir tilstrekkelig grad av mini­mering med hensyn til utslipp til sjø av olje og miljøfarlige stoffer i forhold til nullutslippsmålene. SFT vil vurdere dette nærmere når det søkes om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven. SFT ser det som viktig at det foretas en helhetlig miljø- og kostnadsvurdering mellom lisensene som knyttes opp mot Kristin.

Utslipp av hydraulikkvæske:

SFT savner en utdyping og tallfesting av Statoils innvendinger mot lukket hydraulikksystem, og henviser til at for Ormen Lange-prosjektet ble ikke tekniske og kostnadsmessige sider ved en returledning funnet å være til hinder for et lukket system.

Utslipp til luft fra boring:

SFT savner en redegjørelse om valgt forbrenningsteknologi samt avbøtende tiltak for å redusere utslipp til luft i forbindelse med boring, og det fokuseres i uttalelsen i første rekke på at utslipp av NO_X gjør det vanskeligere for Norge å møte sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler.

Kommentarer

Produsert vann:

I tråd med målsettingene for nullutslippsarbeidet har utbygger utredet ulike løsninger for håndtering av produsert vann. Utbygger har dokumentert at reinjeksjon av produsert vann gir den laveste miljørisikoen, beregnet som EIF. Samtidig har utbygger dokumentert at kostnadseffektiviteten for dette tiltaket er svært lav, 2,4 mill. kroner per redusert EIF-enhet. Utbygger understreker at en har lagt til grunn at det i nullutslippsarbeidet har vært en felles forståelse mellom myndighetene og industrien om at selv om det skal legges til grunn en føre-var-holdning når det gjelder miljøkonsekvenser av utslipp, så må det av samfunnsmessige årsaker også tas hensyn til kostnadseffektivitet. For Tyrihans vil kostnadene for injeksjon av produsert vann ligge svært mye høyere enn den rettesnoren som hittil er benyttet (200.000 kroner per EIF-enhet). Det er på denne bakgrunn prosjektet har besluttet å gå for den alternative løsningen med to-trinns rensing av produsert vann. Departementet støtter denne vurderingen fra utbygger. Departementet viser også til ODs vurdering av plan for utbygging, drift og anlegg.

SFT mener det i liten grad er foretatt helhetlige vurderinger av konsekvensene av utslipp av produsert vann, basert på miljøfarlighet. Industrien og SFT har vært enige om at EIF er et anvendelig verktøy for å sammenligne miljøeffekten av ulike tiltak for å redusere utslipp til sjø. Dette verktøyet innebærer etter utbyggers vurdering en helhetlig tilnærming, all den tid det tar hensyn til hvordan de enkelte kompo­nentene som inngår i produsert vann hver på sin måte har potensial til å påvirke det marine miljøet. Riktignok er det i mange tilfeller bare toksisitets­data som ligger til grunn for fastsettelse av tåle­grense­verdiene (PNEC-verdiene), men for de komponenter en ikke har opplysninger om langtids­effekter er det lagt inn høye sikkerhets­faktorer. I tillegg foretas det til slutt en vekting, slik at komponenter som er tungt nedbrytbare, eller som er bioakkumulerbare, gir et større bidrag til det endelige EIF-tallet.

Utbygger viser også til at det i RKU for Norskehavet er foretatt helhetlige vurderinger av de samlede utslippene av produsert vann i Norskehavet.

Utslipp av hydraulikkvæske:

Utbygger opplyser at de for de fleste havbunnsutbygginger benytter et åpent hydraulikksystem. Dette innebærer at hydraulikkvæske slippes til sjø når ventiler opereres. Det har ved flere anledninger blitt gjort vurderinger av fordeler og ulemper med hhv. åpne og lukkede hydraulikksystemer, jfr. blant annet kommentarene til høringsuttalelsene til Kristin konsekvensutredning (brev til Olje- og energi­departementet 18. september 2001).

Sikker og rask operasjon av ventiler er et overordnet mål for hydraulikksystemet, enten det er åpent eller lukket. I et lukket system vil eventuelt mottrykk i returledningen, som følge av plugging eller andre forhold, kunne medføre at ventiler ikke åpner/stenger skikkelig. For å unngå dette må det bygges inn nødvendig redundans i systemet. Et lukket system vil dessuten ha dobbelt så lang rørledning, og flere ventiler og pumper. Utbygger påpeker at alt i alt gjør dette at et lukket system blir vesentlig mer komplekst, med høyere sannsynlighet for feilfunksjoner og derav følgende nødvendige inngrep og vedlikeholdsoperasjoner. Slike inngrep representerer i seg selv en fare for utslipp til sjø.

I et åpent hydraulikksystem benyttes hydraulikkvæsker som i hovedsak består av vann og glykol, samt noen komponenter som er klassifisert som «gule» i SFTs system for miljø­klassifisering av kjemikalier. For Tyrihans er det planlagt å benytte en væske som inneholder 96 pst. grønne stoffer og 4 pst. gule stoffer. I tillegg er væsken tilsatt et fargestoff for å kunne oppdage lekkasjer (Fluorescein, 0,005 pst.). Fargestoffet er ikke problematisk i forhold til giftighet og bioakkumulering, men det er tungt nedbrytbart, og derfor klassifisert som «rødt».

I et lukket system stilles andre og strengere tekniske krav til hydraulikkvæsken, bl.a. med hensyn til renhet, og som følge av dette benyttes det oljebaserte hydraulikvæsker. Eventuelle uhells­utslipp fra et slikt system vil derfor kunne ha alvorligere miljøkonsekvenser enn regulære utslipp av mer miljøvennlige hydraulikkvæsker fra et åpent system. Utbygger viser til at erfaring hittil har vist at det skjer regelmessige utslipp fra såkalt lukkede hydraulikksystemer for operering av havbunnsinstallasjoner.

Kravet til renhet medfører at det i et lukket system er nødvendig med hyppigere utskiftninger av hydraulikkvæsken. Slik utskiftning medfører et returprodukt som må samles opp for deretter å fraktes til land for gjenvinning eller deponering.

Tyrihans er planlagt med i alt 12 brønner. Forventede utslipp er presentert i konsekvens­utredningen, og vil utgjøre 0,7 – 1 m³ per brønn per år.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor mener utbygger det er tvilsomt om et lukket system vil representere en reell miljøforbedring sammenlignet med et åpent system, der det benyttes en vannbasert hydraulikkvæske, og at en eventuell positiv miljøeffekt ikke står i rimelig forhold til de ulemper som må forventes med hensyn til driftssikkerhet, regularitet og derav følgende kostnader. Kostnadselementet vil særlig kunne ha betydning der det er lange avstander ut til hav­bunns­instal­lasjonene.

Utbygger er opptatt av å finne fram til de miljømessig beste løsningene, og uttaler at det vil bli gjort en ny vurdering av miljømessige fordeler og ulemper ved de to alternative systemene. Departementet forutsetter at utbygger foretar en slik ny vurdering.

Utslipp til luft fra boring:

Utbygger viser til at som det fremgår av konsekvensutredningen er utslipp til luft fra boreoperasjoner først og fremst forårsaket av dieselmotorene på boreriggen.

Ved innleie av borerigger må utbygger forholde seg til et utleiemarked som en av mange leietakere. I forbindelse med valg av riggstrategi for Tyrihans ble 8 rigger vurdert til å ha aksep­tabel teknisk tilstand og være tilgjengelig i markedet. Av disse var det kun en som hadde lav-NO_X -maskiner. På grunn av den vanskelige markedssituasjonen ble det vedtatt å sikre Tyrihans riggen Transocean Artic gjennom utvidelse av et eksisterende riggtilbud, i stedet for å gå ut i markedet. I samme periode sluttet den ene riggen som var utstyrt med lav-NO_X -maskiner kontrakt med en annen operatør, og var dermed ikke tilgjengelig for Tyrihans.

Utbygger understreker at utslipp fra riggen vil bli søkt minimalisert gjennom nitid vedlikehold av motorene, slik at optimal forbrenning sikres med de motorene som er installert.

Utbygger har igangsatt et arbeid for å kartlegge hvilket potensial for reduksjon av NO_X -utslipp som finnes bl.a. på borerigger. Med utgangspunkt i denne kartleggingen vil det bli vurdert hvorvidt gjennomføring av utslippsreduserende tiltak på borerigger i fremtiden kan være aktuelt for å oppfylle myndighetspålegg fastsatt for å møte kravene i Gøteborgprotokollen.

3.4.3 OD

I forbindelse med vurdering av reinjeksjon av produsert vann vurderer OD det som viktig å få avklart risiko for reservoarforsuring og scaling (utfellinger), med påfølgende mulige konsekvenser for ressursene.

Kommentarer

Ifølge utbygger ble risikoen for dette vurdert i forbindelse med at produsert vann reinjeksjon ble utredet. Konklusjonen er at sannsynlig­heten for vann­gjennombrudd som følge av reinjeksjon av produsert vann vurderes som neglisjerbar, og at reservoarforsuring og scaling ikke anses å kunne bli et vesentlig problem på Tyrihans i forbindelse med injeksjon av produsert vann.

3.4.4 Fiskeri- og kystdepartement (FKD)

FKD har vist til uttalelser fra underliggende etater (Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet og Havforskningsinstituttet) og ber om at merknadene fra disse blir fulgt opp.

3.4.5 Fiskeridirektoratet (FiD)

FiD mener at beskrivelsen av fiskeriaktiviteten i området er tilfredsstillende, men presiserer at bildet ikke er statisk, og at aktiviteten kan flytte seg noe over tid.

Forslag til avbøtende tiltak synes tilfredsstillende.

FiD understreker behovet for å ha fokus på at havbunnsinstallasjoner må være reelt overtrålbare. Erfaringer fra Nordsjøen viser at slike installasjoner ikke alltid er like overtrålbare som en i utgangspunktet antok.

Kommentarer

FIDs understrekning av at havbunnsinstallasjoner må være reelt overtrålbare har i følge utbygger sin bakgrunn i at det i senere tid har forekommet tilfeller der trålredskaper har forårsaket betydelige skader på undervannsinstallasjoner (bl.a. Statfjord, Tordis).

I noen av disse tilfellene har årsaken vært uheldig utforming av beskyttelsesstrukturene som ble benyttet i tidligere utbyggingsprosjekter. Dette er det tatt hensyn til i nyere prosjekter, og det er i dag krav om gjennomføring av modellforsøk for å dokumentere at den beskyttelses­struktur­en som velges tåler de laster som er definert i Norsok-standarden.

I noen andre tilfeller har årsaken til skadene kunnet tilbakeføres til at det er benyttet trål­redskaper som gir høyere belastning enn det som er fanget opp i Norsok-standarden. For å forebygge skader på nye havbunnsinstallasjoner er det derfor nødvendig å gjøre en vurdering av hvilke fiskeredskaper som kan være aktuelle å benytte på den aktuelle lokaliteten. Dersom det ikke kan utelukkes at slike nye og tyngre trålredskaper vil bli benyttet, må beskyttelses­strukturene designes for å tåle den økte belastningen, og nødvendige modell-forsøk med aktuell type fiskeredskap må gjennomføres.

For Tyrihans viser konsekvensutredningen at det berørte området er definert som «lite viktig» for fiske med bunntrål, og utbygger har vurdert det som lite sannsynlig at havbunnsinstallasjonene vil bli utsatt for vektpåkjenninger ut over Norsok-standard. Forut for anskaffelse av beskyttelses­strukturer vil det ifølge utbygger bli gjort en ny vurdering av trålfrekvens og type trålredskaper i området, og på det grunnlag vil det også bli gjort en ny vurdering av behovet for eventuelt å designe for økt påkjenning. Departementet forutsetter at en slik ny vurdering blir gjort.

Utbygger har for øvrig igangsatt en studie i samarbeid med Hydro og Det Norske Veritas, der en nærmere vil klarlegge problemstillinger knyttet til overtrålbarhet både av rørledninger og havbunns­instal­lasjoner.

3.4.6 Kystverket – Kystdirektoratet (Kdir)

Kdir påpeker at utbyggingen av Tyrihans-feltet ikke antas å endre etablerte seilingsmønster i vesentlig grad, og vil således ikke få nevneverdige konsekvenser for de oppgavene og tjenestene Kystverket ivaretar for sikker og effektiv ferdsel langs kysten. Utover dette har ikke Kdir merknader til konsekvensutredningen.

Kommentarer

Utbygger tar uttalelsen til etterretning.

3.4.7 Havforskningsinstituttet (HI)

Etter HIs syn kunne konsekvensutredningen med fordel beskrevet hvordan fortynning/spredning/ned­brytning av oljekomponenter håndteres i det modellapparatet (DREAM, EIF) som benyttes for risikovurderinger.

HI finner det betenkelig og ikke å være i tråd med prinsippet og ønsket om nullutslipp ved nye utbygginger at det er valgt en løsning med rensing og etterfølgende utslipp av produsert vann, i stedet for reinjeksjon. HI påpeker at Haltenbanken er et svært viktig område for flere fiskebestander, og at det gjennom området til tider driver betydelige mengder fiskeegg, larver og yngel.

Kommentarer

Utbygger viser til at modellverktøyet som benyttes for sammenligning av miljørisiko er beskrevet på et generelt nivå i RKU for Norskehavet, kapittel 9.3. Der er også diskutert hvilke begrensninger som ligger i dette verktøyet, og som en må være oppmerksom på når en benytter det. En av begrensningene er at det foreligger effektdata bare for en liten del av de svært mange og evolusjonsmessig forskjellige marine organismene. Mangel på effektdata kompenseres for ved at det benyttes sikkerhetsfaktorer ved etablering av terskelverdier (tålegrenseverdier). En annen begrensning er at de ulike stoffene kan ha synergistiske eller antagonistiske virkninger, som ikke fanges opp av modellverktøyet. Potensialet for bioakkumulering av stoffer tas i modellverktøyet hensyn til ved at enkeltkomponenter tillegges en vektingsfaktor.

Til tross for de nevnte begrensningene, så vil utbygger understreke at EIF-verktøyet er det beste som i dag er tilgjengelig for å vurdere miljørisiko av utslipp, og det er under stadig videreutvikling og forbedring, bl.a. ved at det inkluderes toksisitetsdata og effektdata for flere arter og at det legges vekt på å skaffe tilveie effektdata fra langtidstester. Bruken av sikkerhetsfaktorer, der tilgangen på data er mangelfull, antas å representere en konservativ tilnærming, dvs. at miljørisikoen heller overvurderes enn undervurderes.

Når det gjelder HIs kommentar til utslipp av produsert vann vises det til kommentarer til SFTs uttalelse vedrørende produsert vann.

3.4.8 Norges Fiskarlag (NF)

NF mener konsekvensutredningen gir en rimelig bra fremstilling av alternative utbyggingsløsninger og konsekvenser for det marine miljøet.

NF mener at selv om Tyrihans ligger utenfor områdene som er definert som nullutslippsområder, bør det legges større vekt på å imøtekomme krav om null miljøskadelige utslipp, bl.a. gjennom valg av reinjisering framfor rensing.

NF er lite tilfreds med at det ikke planlegges reinjeksjon av produsert vann. NF peker på at når dette gjøres til et rent økonomisk spørsmål, og vurderes ut fra kun denne ene utbyggingen, er det klart at kostnadene ved reinjisering i forhold til miljøgevinsten blir for store. NF mener imidlertid at dersom en ser hele området under ett, er det klart at reinjeksjon ville vært å foretrekke.

NF forventer at det stilles strenge tekniske krav til boring for å sikre at det ikke forekommer utslipp av miljøskadelige eller mulige miljøskadelige stoffer til det marine miljøet.

Kommentarer

Utbygger tar uttalelsen fra NF til orientering. Når det gjelder begrunnelsen for valg av rensing av produsert vann, vises det til kommentarer til SFTs uttalelse.

3.4.9 Aetat Arbeidsdirektoratet (Aetat)

Aetat peker på at for arbeid innen prosjektledelse og forberedelse vil det være gode muligheter for å rekruttere arbeidstakere med nødvendig kompetanse i regionen. Trondheim har god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft gjennom store utdanningsinstitusjoner som NTNU og HiST. Aetat forventer videre at med ferdigstillingen av Ormen Lange vil det fristilles en god del kompetent arbeidskraft som vil passe godt til behovet for Tyrihans.

Aetat er innstilt på å bistå ved henvendelser om behov for arbeidskraft relatert til prosjektet, og publisering av offentlig utlyste stillinger regionalt og nasjonalt bla. gjennom Aetats stillingsdatabase på aetat.no.

3.4.10 Sør-Trøndelag fylkeskommune (STF)

STF stiller spørsmål ved riktigheten av de tall som er lagt til grunn for beregningen av samfunns­messige virkninger, og savner en henvisning til erfaringstall fra tidligere feltutbygginger i Norske­havet. STF ønsker en bekreftelse på at det i ettertid vil bli foretatt en analyse av ringvirkninger for næringslivet i regionen.

STF savner en vurdering av en alternativ utbyggingsløsning med ilandføring av gass til Midt-Norge, og mener at regionale myndigheter må gis anledning til aktivt å delta i prosessene rundt valg av transportløsninger fra Norskehavet til regionen.

STF mener at løsninger for reduksjon av CO₂ -utslipp burde vært en del av de totale vurderingene ved utbygging av feltet, herunder bruk av CO₂ til økt oljeutvinning og mulig elektrifisering ved kabel fra land. Videre forutsettes at best tilgjengelig teknologi benyttes for å gi lavest mulige utslipp av NO_X og best mulig energieffektivitet.

Konsekvensutredningen vurderes som tilfredsstillende når det gjelder hensynet til fiskeri og kulturminner.

Kommentarer

Utbygger viser til oppsummeringen av høringsuttalelsene til utredningsprogrammet (Vedlegg 1b til konsekvensutredningen) der flere av de samme synspunktene er kommentert, både av utbygger og av departementet.

Utbygger opplyser at utgangspunktet for vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser er en opp­splitting av prosjektets totale investeringsanslag. For hovedkomponentene er det gjort en vurdering av hvor stor andel som kan tilfalle hhv. norske og regionale leverandører. Vurder­ingene er gjort av prosjektets anskaffelsespersonell, og bygger på erfaringer fra lignende utbyggings­prosjekter. Vurderingene er synliggjort i konsekvensutredningen. På denne måten mener utbygger at det er tatt hensyn til erfaringer fra tidligere feltutbygginger i Norskehavet. Departementet støtter denne vurderingen.

Tyrihans-prosjektet har ikke lagt opp til å gjøre etterkant-analyser av ringvirkninger for næringslivet i regionen. I forbindelse med at det nå er satt i gang en oppdatering av RKU for Nordsjøen (jfr. utredningsprogram datert juni 2005), er det imidlertid planlagt å gjennomføre eksempelstudier, der de samfunnsmessige konsekvensene av gjennomførte prosjekter vil bli forsøkt kartlagt. Dette antas å gi informasjon som vil være til nytte i forbindelse med utredning av nye prosjekter, også på andre deler av sokkelen. Departementet finner ikke grunnlag for å pålegge operatøren å gjennomføre en analyse av virkningene i ettertid innenfor rammene av Tyrihans-prosjektet, men stiller seg positive til at det planlegges å gjennomføre eksempelstudier som nevnt over.

Som det framgår av konsekvensutredningen har en for Tyrihans vurdert flere mulige utbyggingsløsninger. For å møte kravene til lønnsomhet og ressursutnyttelse vil det for nye utbyggingsprosjekter som regel være mest fordelaktig å utnytte ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur for prosessering og avsetning av petroleumsproduktene. Utbygger understreker at for Tyrihans finnes det slik ledig kapasitet, og det har således ikke vært aktuelt å utrede alternativer med ilandføring av gass til Midt-Norge. Departementet tar denne vurderingen til etterretning. Myndighetenes rolle er å sikre at aktuelle løsninger blir tilstrekkelig belyst, herunder ilandføringsløsninger, der det er grunnlag for dette. Etter departementets vurdering er aktuelle løsninger tilstrekkelig belyst i dette tilfellet.

Utbygger er ansvarlig for å beslutte utbyggingsløsning. En direkte involvering av regionale myndigheter i valget av transportløsning vil medføre uklare ansvarsforhold og er ikke forenlig med den ansvars- og rollefordeling som ligger til grunn for organiseringen av norsk petroleumsvirksomhet.

Utbygger viser til at bruk av CO₂ for å øke oljeutvinningen kan være aktuelt for noen reservoarer, men en rekke forutsetninger må være oppfylt for at dette skal kunne la seg gjennomføre. Dette gjelder bl.a. tilgang på tilstrekkelige mengder CO₂ til en akseptabel pris, samt nødvendig infrastruktur for å frakte CO₂ fram til der den skal brukes. CO₂ ville måtte skaffes tilveie gjennom rensing av store utslippskilder, og rensekostnadene er en hovedutfordring. Utnyttelse av CO₂ fra eksosgassen på plattformturbiner er i dag ikke realistisk på grunn av høye kostnader og på grunn av at slike anlegg er svært plasskrevende.

På Haltenbanken viser foreløpige studier at flere av de eksisterende feltene kan ha potensial for økt oljeutvinning gjennom injeksjon av CO₂ . Ytterligere studier er igangsatt for å kartlegge dette potensialet nærmere. Per i dag er imidlertid ikke forutsetningene til stede for å ta i bruk denne metoden. I den forbindelse viser utbygger også til en studie som ble fremlagt av Olje- og energidepartementet våren 2005, og som konkluderer med at kostnadene i dag er for høye til at enkeltprosjekter på en lønnsom måte kan ta i bruk CO₂ for økt oljeutvinning.

Utbygger vil også understreke at kraftproduksjonen på Kristin-plattformen er tilstrekkelig til å dekke også behovet til Tyrihans. Ved planlegging av Kristin-utbyggingen ble imidlertid elektrifisering med kabel fra land vurdert, jfr. Kristin konsekvensutredning. En slik løsning ville krevd økte investeringer på i størrelses­orden 1 mrd. kroner, og dette var hovedårsaken til at elektrifisering ikke ble gjennomført. Besparelsen i CO₂ -utslipp ble beregnet til 20 000 tonn CO₂ per år i produksjonsperioden, en reduksjon på 12 pst. sammenlignet med turbiner på plattformen. Dette var basert på en forutsetning om at elektrisk kraft fra land var basert på import, og at denne kraften var produsert på landbaserte kraftverk. Utbygger opplyser at i dag er situasjonen fortsatt den at importert kraft i hovedsak produseres på kullkraftverk i Nord-Europa, og det er tvilsomt om elektrifisering av plattformen ville gi noen reduksjon i de globale CO₂ -utslippene.

Bruk av lav-NO_X -teknologi er tatt i bruk for å redusere utslipp fra turbinene på plattformene.

3.4.11 Møre og Romsdal fylkeskommune (MRK)

MRKs uttalelse inneholder de samme punkter som uttalelsen fra STF.

3.4.12 Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTF)

NTFs uttalelse inneholder de samme punkter som uttalelsen fra STF.

I tillegg forutsetter NTF at drift- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til Tyrihansfeltet legges til Statoils Driftssenter i Stjørdal.

Kommentarer

Statoil vil legge drifts- og vedlikeholdsansvaret for Tyrihans til eksisterende driftsorganisasjon for Halten-Nordlandområdet i Stjørdal.

3.4.13 Kristiansund kommune (KK)

KK mener det er myndighetenes rolle å legge føringer slik at oljevirksomheten på Halten­banken/Norskehavet bidrar til verdiskapning og sysselsetting i landbasert virksomhet i Midt-Norge, og at det er viktig at operatørene oppfordrer leverandører til å etablere seg i regionen.

KK mener det er viktig at det blir foretatt en grundig undersøkelse av regionale/lokale ringvirkninger av de ulike utbyggingsprosjektene, spesielt med hensyn på omfang og innhold i de kontrakter som leverandørbedrifter i regionen faktisk oppnår. En slik undersøkelse vil kunne dokumentere regionens konkurransedyktighet, og gi erfaringstall som grunnlag for framtidige utbyggingsprosjekter.

KK mener at ilandføring av nye gassressurser må utredes som et alternativ.

Kommentarer

Det vises til kommentarer til uttalelsen fra STF.